hits

Fullstendig kaos

Love my life (P Facebook)

Facebook: 28. november 2009, p Stavanger Universitetssykehus: Ganske s fin. Jeg er verdens lykkeligste mamma.

Mamma? Jeg? Hvordan skal dette g? Hjelp!

 

 

Facebook 1. desember 2009: Tusen takk for alle hilsninger og gratulasjoner. Og for dere som lurer: Lillemann kom lrdag kveld kl. 19.07. 3580 tung og 49 lang.

Og n er vi overlatt helt til oss selv. Helt alene i huset vrt. Bare Sjur, Lillemann og jeg. Jeg tror jeg gjr alt helt feil. Jeg vet jo knapt fram og bak p en bleie. Dette kan umulig g bra.

 

Facebook 3. desember 2009: Gleder meg til julebord i kveld. Formen er heldigvis p topp.

Vel, p topp og p topp. Er vel egentlig litt sliten. Nr jeg tenker meg om er jeg egentlig ddssliten. Men gjett om jeg fikk mange kommentarer p Facebook om hvor sprek jeg var som dro p julebord uten barn fem dager etter fdselen. Jeg hadde jo bestemt meg for at jeg ikke skulle forandre meg selv om jeg fikk barn. Livet fortsetter som fr. Det blir hva man gjr det til.

 

Facebook 16. desember 2009: Julelunsj med gode kolleger. Topp stemning!

Kremt, topp stemning var det vel ikke akkurat. Lillemann skrek under hele lunsjen, jeg er utslitt og har ingen klr ha p meg siden jeg fortsatt ikke har gtt ned en eneste av de 25 kiloene jeg la p meg under graviditeten. Enda det er to og en halv uke siden fdselen. Jeg skjnner ingen ting.

 

Facebook 21. desember 2009: Julegrt hos oss med verdens hyggeligste naboer. Koselig

Lillemann grter dgnet rundt. Jeg fr ikke sove mer enn maks en halv time sammenhengende. Jeg er utslitt. Er det virkelig snn det skal vre bli mamma? Hva skjedde med babylykke og morslykke? Men hey, grtbilder ga skikkelig koselig julestemning p Facebook, da.

 

Facebook 24. desember 2009: God jul, alle sammen! Lillemann koser seg foran peisen.

Ja, han ligger og sover foran peisen akkurat n. Men han har grtt stort sett hele dagen. Og jeg har stressa rundt med den siste julehandelen, matlaging, pynting og vasking av hus og pakking av gaver. Ikke kommer jeg inn i den forbanna julekjolen min heller. Den jeg kjpte tidligere i hst, etter ha regnet ut hva kjolestrrelsen min ville vre til jul.

Kanskje litt dumt invitere hele slekta p julefeiring hjemme hos oss i r, siden vi nettopp har blitt foreldre. Blir litt ekstra jobb. Men s er det jo noe som heter at det blir hva man gjr det til. En positiv innstilling er halve jobben. God jul!

 

Facebook 27. desember 2009: Har verdens beste kjreste <3

NOT! Har kranglet i hele dag. Er s forbanna p Sjur fordi han slipper st opp hver time hele natta for amme. Og fordi han kan g p do uten en baby p puppen, spise middagen sin uten melkespreng og lese avisa uten bli avbrutt av en sulten baby. Drittmann.

 

Facebook 31. desember 2009: Godt nytt r alle sammen! Dette har jammen vrt et supert r!

Ja, helt fram til jeg ble mamma for en mned siden. Men n begynner et nytt r med nye muligheter. I 2010 skal jeg g ned 25 kilo, gifte meg, slutte stresse og bli en bedre mamma.

 

Facebook 9. januar 2010: Barseltiden er over. Endelig kan jeg trene igjen! Jippiiiii!

Yey! N er det full pinne i et halvt r fram mot bryllupet. De som pstr at graviditetskiloene bare renner av nr man ammer, kan forresten g og ta seg ei bolle. Jeg har ammet og ammet og ammet denne glupske ungen min s puppene nesten detter av. Men jeg har ikke mistet en kilo, ikke en centimeter rundt magen. Men n, n er det full pinne framover. Bye bye, graviditetskilo.

PS: Nyttrsforsettet om slutte stresse og bli en bedre mamma er allerede en saga blott.

 

Facebook 11. januar 2010: Frste dag p jobb igjen. Herlig!

Gjett om jeg gleder meg til jobbe igjen, etter seks uker mammaperm. Jeg elsker jobben min. Dessuten kan jeg ikke vre borte fra den s lenge. Er jo super-business-woman. Grnder. Sa opp min faste jobb som journalist i Rogalands Avis og startet eget firma som frilansjournalist en mned fr jeg ble gravid.

Sjur tar gradert pappaperm to dager i uka, mens jeg er p jobb. Det handler om skape sin egen framtid. Man er jo sin egen lykkes smed. Jeg blir sikkert i bedre humr og fr mer energi ogs, bare jeg kommer meg ut i jobb igjen og fr bruke hodet p noe annet enn amming og bsjebleier.

 

Facebook 12. januar 2010: Koselig spise lunsj med de ste barseljentene J

Det er viktig holde kontakten med andre nybakte mdre. Har deltatt p alt av barseltreff, terminklubber, BIM- (Barn i magen) og BUM-treff (Barn utafor magen). Fr ikke pratet s mye med de andre, da, siden Lillemann grter hele tiden. Men det er viktig ikke gro fast hjemme. Viktig komme seg ut. Det sier de p helsestasjonen. Og jeg er helt enig. Selv om jeg er helt utslitt nr jeg kommer hjem.

Egentlig er jeg utslitt hele tiden. Og jeg hater jobbe. Blir bare mer sliten av det. Null energi og lykke her i grden. Fkk!

 

Facebook 14. januar 2010: Huff da. Fikk fartsbot i dag. Travel businessmamma

Uff, det er umulig rekke over alt! Hadde en jobbavtale klokka 14. Men mtte mte Sjur og Lillemann i byen frst for amme. Og han brukte s lang tid i dag! Kom for sent til avtalen. Klokka 15 skulle jeg p spinning og klokka 16 hadde vi time hos kiropraktoren med Lillemann. Mtte rushe gjennom Stavanger for rekke det.

N m vel denne kolikken gi seg snart. N har vi prvd ALT! Men han grter dgnet rundt fortsatt. Det gjr forresten jeg og. Jeg er s sliten og stressa. Og lei meg. Jeg er lei meg hele tiden. Men n skal jeg p styrketrening. Skal jo gifte meg om knappe seks mneder. Love my life!

 

Facebook 16. januar 2010: Tar meg en fest i dag (den frste p ett r) og feirer at Sjur er 40 r. Frti, fin og fortsatt full av faen. Rock on!

Hurra for den fine samboeren min. (Som jeg krangler med hver eneste dag. Arg, han kan vre s dust!) N skal han feires. Huset er fullt. Vi har ftt barnevakt. Jeg pumper, og tar meg et glass vin. Men jeg blir bare trtt og kvalm. Vil egentlig bare legge meg, men det kan jeg da ikke gjre! Vi har jo jobbet s mye og lenge med denne festen.

Puppene er vonde og sre. Jeg hater den forbanna brystpumpen. Sendte den rett i veggen p soverommet i sted. Men hurra for Sjur! Og smil p Facebook.

 

Facebook 31. januar 2010: Vender snuten mot Spania og blir der en mned. Farvel sn og kulde.

For i Spania er jeg helt sikker p at alle problemene vre bokstavelig talt kommer til forsvinne som dugg for solen. Jeg skal trene masse (har fortsatt ikke gtt ned en eneste kilo enda jeg trener fem dager i uken), Sjur og jeg skal jobbe med forholdet vrt (drikke vin p takterrassen mens vi ser hverandre inn i ynene og snakker om flelser), vi skal stresse ned og jeg skal finne mammalykken i ro og mak under sol og palmeblader.

 

Facebook 12. februar 2010: Kaster meg over Knausgrds frste kamp!

Fr ikke med meg noe av det jeg leser. Men alle andre leser den, s jeg m jo nesten henge med. Elsker jo lese. Og jeg er jo akkurat den samme som jeg var fr jeg fikk barn. Har ikke forandret meg noe.

 

Facebook 14. februar 2010: Mmm. Hummer og sjampanje. Happy Valentine! Elsker deg, Sjur!

Fkk you, Sjur. Blir s forbanna nr du ikke skyller tallerkenen din fr du setter den i oppvaskmaskinen. Og nr du lar plegget st igjen utover hele kjkkenbenken etter at du har smurt deg en brdskive. For at du puster hyt gjennom nesa nr vi ser p tv og lager s forbanna hye lyder nr du spiser.

M du ta s store biter? Fader, jeg drmmer om stappe en hel hummer ned i halsen din og tmme sjampanjen over hodet ditt.

 

Facebook 24. februar 2010: Fra 20 plussgrader til 20 minus. Hjemme igjen etter en fantastisk mned i Spania.

Fantastisk og fantastisk. Jeg veier fortsatt like mye, er fortsatt helt utslitt, krangler like mye med Sjur (minst), stresser hele tiden, er ikke ferdig med frste Min kamp-boka engang og er fortsatt en drlig mor.

 

Facebook 25. februar 2010: Hurra for meg! N skal det feires.

Blir 34 r i dag. Sovnet under kjkkenbordet til mamma da jeg krabbet under for plukke opp noen matrester etter middagen. Avlyste feiringen. Gikk og la meg. (Og ble vekket etter tjue minutter av en gutt som grt og var sulten.)

 

Facebook 28. mai 2010: Da har jeg sendt min framtidige ektemann avgrde p utdrikningslag. Ha, ha, gjett om han ble lurt. J

Jeg har gruet meg til denne helgen. Jeg har gruet meg i flere mneder. Jeg skal vre alene med babyen mens Sjur er p utdrikningslag. Vi satt ute p en restaurant og spiste, da kompisene stormet inn og tok ham med seg. Jeg smilte og lo da jeg s det forundrede ansiktet hans. Men s kom stillheten. Og redselen. Hvordan skal jeg klare vre alene en hel helg med babyen? Jeg er livredd.

 

Facebook 3. juli 2010. Ny status: Giftet seg med Sjur Frimand-Anda

Dette skulle vre den lykkeligste dagen i mitt liv. (Nest etter bli mamma. Eller var det omvendt?) Men jeg er bare trist og lei. Jeg har jobbet s hardt med bryllupsforberedelsene i hele vr. Jeg har planlagt meny, servise, telt, bord, stoler, bordpynt, kjole, sko, hr, sminke, duker, blomster, kake, musikk, bordplassering, taler, sang, aktiviteter, underholdning, vin, sjampanje og bil. Og nr dagen endelig kommer, er jeg helt delagt. Lillemann er forkjlet og er potte tett. Tett nese, vond, hals, sr hoste og mega yekatarr.

Nr jeg i dag tenker tilbake p bryllupet mitt, husker jeg nesten ingenting. Jeg husker at jeg skulle holde tale, men at jeg bare snakket om hvor tft det hadde vrt den siste tiden. Jeg husker at jeg snakket om hvor sliten jeg var, og jeg husker at jeg nesten begynte grine. Jeg var helt utafor.

Det jeg angrer mest p, er at jeg ikke n gang i lpet av hele dagen eller kvelden s mannen min inn i ynene og sa at jeg elsket ham. Jeg hadde ikke overskudd til det. Det gjaldt bare holde seg p beina, prve s godt jeg kunne og vre noenlunde til stede, og s komme meg til hotellrommet og f sove.

Ti dager fr bryllupet hadde Sjur og jeg den store, n-avlyser-vi-hele-bryllupet-praten. Jeg angrer fortsatt p at vi ikke gjorde det. Den beste dagen i mitt liv, endte opp med bli den verste.

Men jeg fikk et fantastisk fotoalbum, som jeg la ut p Facebook, da. Gratulasjonene strmmet inn, og jeg svarte med at jeg var s lykkelig. At dagen var helt perfekt og hvor fantastisk det hadde vrt.

 

Facebook 7. juli 2010: Nygift i Gteborg. Elsker den fine, nye familien min <3

Jeg trekker dyna godt over nesa og lukker ynene. Vi er p besk hos en av Sjurs kompiser i Gteborg. Sjur har nettopp vrt inne hos meg og satt fra seg et brett med brdskiver og et glass melk. Men jeg orker ikke spise. Jeg vil bare sove. N har jeg ligget her i tre dager. I mrket, under dyna. Sjur og resten av gjengen har vrt p tur i parken, de har vrt rundt i byen og de har badet. Uten meg. Jeg fler meg mislykket. Jeg veier fortsatt 20 kilo mer enn jeg burde. Jeg er stygg og feit, sur og irritabel, og en drlig mor og en drlig kone.

Men fy sren s mange likes jeg fr p Facebook over mitt lykkelige liv.

 

Facebook 24. juli 2010 ...

h, faen. Gravid igjen!

 

Oppdateringene fra Facebook er helt reelle og hentet fra min egen Facebook-profil. 

Teksten er hentet fra boka mi Fkk lykke! 

En helt vanlig hverdag

Jeg tenkte jeg skulle dele litt fra en helt vanlig hverdag i Casa Kaos. Vi  har nemlig blitt fanget i denne grusomme kjre/hente-fella. Enda vi har gjort alt vi har kunnet for unng den. Barna fr bare g p en aktivitet hver, og vi har ikke masse program hver eneste dag. 

Likevel ...

Her er et lite utdrag fra grsdagen. Mannen var bortreist, og jeg var alene med barna. Bildene er hentet fra Snap:

 

 

PS: Flg meg gjerne p Snap for flere historier fra mitt sinnsykt idylliske mammaliv:

 

.

Mamma vet best

 

Det syns jeg selv i hvert fall.

Jeg vet hva barna br bruke bursdagspengene p. Jeg vet nemlig hvilke leker som blir lekt med og hvilke leker som kun er interessante i to dager fr de glemmes og blir liggende under kommoden p soverommet. Jeg skjnner at det ponni-settet ser skikkelig fint ut med alle de fine fargene. Men det kommer ikke til bli brukt. Bruk heller pengene p en sparkesykkel. 

Mamma vet best.playing kid
Licensed from: Ivonne Wierink / yayimages.com

 

 

Jeg vet ogs hvilke fritidsaktivitet barna kommer til trives best med. Og ikke minst, hvor de kommer til gjre det best. Jeg vet at ishockey ikke passer for den lille, selv om det ser skikkelig tft ut. Den lille er en danser, full av rytme, musikalitet og bevegelse. Det er innen dansen den lille kommer til gjre det stort. Ikke p ishockeybanen. 

Mamma vet best.

Jeg vet ogs at de liker grnnsakssuppen min. Den er kjempegod. Selv om de holder seg for nesen og sier h og Blh ved middagsbordet mens de vrir seg p stolene. Jeg vet at de liker den hvis de bare smaker. Grnnsakssuppe er s mye bedre enn pannekaker.

For mamma vet best.

Jeg vet ogs hvilken farge de br ha p soverommet. Jo da, knall gult er kult, men det er ikke s lett sovne med knallgule vegger og rosa tak.

Jeg vet hvilken pysj som kommer til bli mest brukt, hvilket ullunderty som holder dem varmest gjennom vinteren, hvilken film vi br se p kino og nr de br gjre lekser.

Jeg har tross alt gtt med dem i magen min i ni mneder. Jeg har ammet dem, sovet sammen med dem, vket over dem, trstet dem, passet p dem, lrt dem kjenne. Fra innsiden og ut. Klart mamma vet best.

Det er bare det, at ungene ikke forstr dette. De hrer ikke p meg. De gjr som de vil.

Men jeg insisterer likevel: Mamma vet best!

Vet du best?

 

Les ogs: S gjorde vi det jammen igjen ...

Les ogs: Ti foreldre-feller de fleste har gtt i

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Kan man se om barn juger?

Jah, s klart, var min frste tanke. Jeg kan alltid avslre om barna mine juger. Et lite smil i munnviken. Hendene trukket inn i genseren. Fikling med ret. Flakkende blikk.

 

Little boy telling a secret to his sister
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Og er jeg i tvil, har jeg en teknikk som alltid funker. Jeg sier: Hei du, se p meg. Og s stirrer jeg den lille rett inn i ynene mens jeg gjentar sprsmlet mitt: Har du gjort leksene?

Hvis det blunkes, eller smiles, eller gryntes, eller flakkes med blikket, s juger den lille. Selvflgelig kan jeg se om barna mine juger.

Vel, kanskje ikke. Kang Lee er forsker, og han har brukt 20 r p studere barn som juger. Han mener det er klin umulig se om barn juger eller forteller sannheten.

Og s godt som alle barn juger.

Kang Lee gjorde et eksperiment p en hel haug med barn der han la et par kort fra en kortstokk p bordet med tallet ned. S ba han barna om gjette hvilket tall det var p kortet. Barna fikk beskjed om at hvis de gjettet riktig, skulle de f en stor, fin premie.

Men s lot han som at han mtte ut en tur. Fr han gikk ut av rommet, sa han til barnet at det ikke skulle kikke p kortet. Selvflgelig hadde de kamera i rommet. Og det viste seg at mer enn 90 prosent av alle barna kikket p kortet mens Kang Lee var ute av rommet. Da han kom tilbake, spurte han barnet om det hadde kikket.

- 30 prosent av alle toringene ly og sa de ikke hadde kikket selv om de hadde gjort det.

- 50 prosent av treringene ly.

- Mer enn 80 prosent av alle fireringene ly.

- Og s godt som alle barna over fire r ly.

Dette var helt uavhengig av kjnn, hjemland og religion.

Jo eldre barna var, jo mer ly de. Det betyr at lgn er en stor og normal del av et barns utvikling.

Men hvorfor juger bare noen toringer, og ikke alle? Jo, for klare juge, trenger man to egenskaper:

1 - Man trenger evnen til forst at forskjellige folk har forskjellig kunnskap om en situasjon, samt evnen til skille mellom det jeg vet og det du vet.

2 - Man m ha god selvkontroll og evnen til kontrollere mten man snakker p, ansiktsuttrykk og kroppssprket.

To egenskaper som ogs er helt essensielt for fungere godt som voksen i samfunnet vrt.

Jo mindre barna er, jo mindre er sjansen for at de innehar disse to egenskapene. Og dersom toringen din juger s det renner av ham, trenger du ikke bli bekymret. Du br snarere tvert imot feire. For du har et smart barn som kommer til klare seg godt i livet.

Men er det virkelig s vanskelig oppdage at et barn juger?

Ja, det er visst det.

Kang Lee lot en stor gruppe voksne folk f se videoer av barn der halvparten av barna ly og halvparten fortalte sannheten. S skulle de voksne prve gjette hvem som ly.

Han spurte frst en gjeng studenter og jus-studenter om de kunne avslre de sm lgnerne. Det klarte de ikke.

S spurte han en gruppe med sosionomer og barnevernsadvokater. Folk som jobber med barn til daglig. De klarte heller ikke avslre hvilke barn som ly.

Videre spurte han dommere, tollere og politifolk, folk som jobber med avslre lgn. De hadde heller ingen sjanse.

S spurte han foreldre, om de klarte avslre andre barns lgner. Nope, det klarte de ikke.

Til slutt spurte han foreldre der deres egne barn var filmet. Klarte foreldrene avslre lgnene til sitt eget avkom? Nei da, det klarte de ikke.

Litt skummelt tenke p egentlig. At alle barn over fire r juger, og vi voksne har ikke sjans til avslre dem.

Man kan miste nattesvnen av snt.

Juger dine barn? Og tror du at du klarer avslre dem?

Her kan du se Kang Lees TedTalk der han snakker om barn som juger. 

 

Les ogs: En ting alle gode foreldre gjr

Les ogs: Jeg vil s gjerne hjelpe deg, men jeg kan ikke

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

En idyllisk natt i naturen (not)

Forrige helg var det den rlige Natt i naturen-natten. N skal ikke jeg pberope meg og vre noen villmarkens datter, men jeg er da vokst opp med en mamma som dro meg ut p tur i bde fjell og skog hele tiden. Og s har jeg to barn som elsker vre ute, som bryr seg fint lite om det er regn eller sn.

Det har da blitt noen overnattinger i gapahuk og telt de siste rene, og som den gode moren jeg faktisk er, tenkte jeg alts at det var god id  sove ute i telt denne natta. 

 

 

Vi pakket med oss telt, varme klr, grillmat, soveposer, liggeunderlag, hodeputer, lommelykt, frokostblanding, en kjlebag med melk og yoghurt og stappet hele familien inn i bilen. 

Jeg vet ikke om du husker s langt tilbake som til forrige helg, jeg har litt problemer med snt selv, men vret her p Toten var strlende. Det var solskinn, det var 20 varmegrader, det var shorts og det var t-skjorte. 

- For en nydelig hstdag, tenkte jeg da vi rullet ut innkjrselen retning Stenberg - et lokalt friluftsmuseum der alle vi villmarkens folk skulle samles denne natta. 

Det begynte riktig s bra. Mannen satte opp teltet mens barna og jeg plukket markjordbr i skogkanten. Vi grillet kyllingfilet og plser p store, varme fellesgriller. Etter middagen gikk vi en tur og fant bde sau, ei bru med troll under og ei lvebru hoppe fra. Ekte villmarksidyll. 

P veien tilbake, begynte jeg fryse. Sola var p vei ned, varmen forsvant og jeg angret p at jeg verken hadde tatt p eller med ullunderty slik mannen hadde vrt s smart gjre. Ungene ble kalde p fingrene og rene. 

Jeg vet mannen sa til meg fr vi dro at det kunne vre smart ta med ull, men jeg viftet det vekk. Det var jo s varmt og godt ute. Klok av skade minnet han meg ikke p dette, da jeg begynte  fryse. 

Jeg hater fryse, jeg rett og slett takler det ikke, s jeg mtte kjre hjem og hente mer klr. Jeg stilte varmeapparatet i bilen p 25 grader og satte cellulitt-grillen p full pinne. Etter 20 minutter var jeg hjemme, skiftet til ullunderty, tok p meg en ekstra fleecegenser og pakket sammen vanter og luer. S var det full varme p bilen og full gass tilbake.

Vel tilbake utfrte vi enda litt mer villmarksidyll og padlet rundt p tjernet i kano helt til det ble s mrkt at vi ikke s noen ting, fr vi satt oss rundt blet sammen med speiderne og sang "Jeg er en liten undulat". 

Men s skulle vi legge oss, og det var da det begynte bli skikkelig kaldt. 

Vi hadde gode soveposer, og jeg vet hvor varmt det blir nedi disse soveposene, s jeg tvang ungene til kle av seg bde ull og fleece slik at de ikke skulle svette ihjel i lpet av natta. 

- Ja, det blir litt kaldt med en gang, men bare vent til du kommer nedi soveposen din, formanet jeg, og dro glidelsen helt opp. Og s gjorde jeg det samme med meg selv. 

Klokka var 22. Jeg lukket ynene, s opp p stjernene som blinket gjennoppen av lavvo-teltet, dro soveposen ekstra godt igjen, og lukket ynene. 

Ungene sovnet fort. Jeg derimot, frs. 

Klokka 22.15 krp jeg ut av soveposen og tok p meg ullstilongsen min under treningsbuksa. 

Klokka 22.40 tok jeg p meg ulltrya, ullsokker og en fleece-genser. 

Klokka 22.55 la jeg jakka til mannen under soveposen for prve isolere kulden fra bakken. 

Klokka 23.15 vknet seksringen og frs. Mannen kledde p henne ull og fleece og stappet henne godt nedi soveposen igjen. 

Klokka 23.25 la jeg jakka mi under soveposen, i tillegg til mannens, for prve i stenge av for kunden fra bakken. 

Klokka 23.45 byttet jeg fra treningsbukse til Bergans turbuksa mi. 

Klokka 23.55 tok jeg p meg jakka inni soveposen.

Klokka 00.15 vknet seksringen igjen og frs. Mannen la to jakker over henne. 

Klokka 00.45 tok jeg p meg lue og vanter.

Klokka 01.15 vknet seksringen igjen.

Klokka 01.20 satt seksringen og jeg i bilen p vei hjem. 

Klokka 01.50 sov mor og datter stt sammen i den store, gode, myke, deilige, varme sengen min. 

Jeg flte meg ikke veldig som villmarkens datter da vi neste dag labbet opp the walk of shame mot teltene og de friske friluftsmenneskene som hadde tilbragt hele natten ute og som n satt ved tjernet og spiste frokost. 

Vi ble heldigvis mtt med: Ja ja, dere prvde i hvert fall. Det er lov snu. Og s konkluderte vi med at vi hadde blitt lurt av det varme vret som var tidligere p dagen og at sommersovepose var for kaldt for en septembernatt. Heldigvis var det flere som hadde bommet p temperaturen og frosset i sommersoveposer. Ikke fordi jeg liker at folk fryser, det gjr jeg absolutt ikke, men fordi det alltid er fint slippe vre den eneste som tar dumme avgjrelser. 

Vi kommer garantert til sove ute igjen. Men det blir nok ikke fr til vren. Og ikke fr natt-temperaturen nr minst 10 grader. Ellers drar jeg hjem. For jeg hater nemlig fryse. 

Flere her som er en ekte villmarkens datter eller snn? 

 

Les ogs: N skal vi pokker meg skape barndomsminner her!

Les ogs: Nr en smbarnsfamilie skal ut p ski ...

 

PS: For flere oppdateringer fra en ekte friluftsmamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

S gjorde vi det jammen igjen ...

Det vi ikke skulle gjre i r. Det vi gjorde i fjor, og ret fr, og ret fr der, og som vi bestemte oss for at vi aldri skulle gjre igjen.

Vi har snudd dgnet i sommerferien, og latt barna vre opp til langt p natt.

 

 

Det begynner s bra. De frste dagene i ferien er barna i seng til vanlig tid. Halv tte, tte. Dette gr jo fint, tenker mannen og jeg, og nikker til hverandre over kveldsmaten.

Men etter den frste uka, blir klokka plutselig halv ni fr de to krkene sover. Men bde mannen og jeg er enig i at det gr greit.  

Det er jo tross alt ferie.

I lpet av den andre uken, forskyves leggetiden sakte men sikkert til bde ni og halv ti.

Hele dagen forskyves. Vi spiser frokost klokka elleve. Lunsj klokka tre. Og middag klokka tte.

Og etter middagen m vi jo ha is. Og kanskje noen jordbr. Og hvis det ikke regner m vi jo ta en tur rundt i hagen og plukke noen markblomster. Eller hoppe litt i plaskebassenget. Hvis det regner, m vi kose oss litt ekstra inne med en film.

Det er jo tross alt ferie.

Den tredje uken i ferien, blir klokka bde ti og elleve fr barna kommer seg i seng. Det er jo s lyst ute. Og s fr vi s koselig besk. Vi griller og prater og barna hopper p trampolinen og isen blir tatt frem klokka halv elleve.

Jeg prvde snn halvhjertet f dem litt tidligere i seng de siste dagene av ferien, slik at de skulle ha snudd dgnet fr skolestart. Men hey, det var jo tross alt de siste dagene av ferien. De mtte vi nyte til fulle.

S kom hverdagen.

Krasj, pang. Midt i fleisen.

Plutselig begynte mannen pendle med kvart p sju-toget til Oslo igjen. Og jeg hadde ignorert bde mail og jobb i flere uker, og hadde masse gjre.

Og ungene ... de var lys vkne. Ikke snakk om at de ville legge seg klokka halv tte. 

Jeg prvde varm melk. Jeg prvde tv. Jeg prvde lese en bok. Men det er begrenset hvor mange bker man gidder lese for dem p en kveld.

Det gr seg vel til etter hvert. Men til neste r, da skal vi i hvert fall ikke g i den samme fella. For n har vi lrt.

Til neste r ...

Dryer dere leggetiden i ferien?

 

Les ogs: Ti foreldre-feller de fleste har gtt i

Les ogs: Skrelle-fella - ta deg i pre

 

PS: For flere oppdateringer fra en litt trtt mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

En ting som gjr meg gal

Det skal egentlig ganske mye til fr jeg blir gal.

Jeg tler bde rot og hybelkaniner.

Jeg tler smuler i senga og ketsjup p skjorta.

Jeg tler brk og leven og unger som krangler og maser, som hopper i sofaen, som henger opp ned i taklampa og klatrer i gardinene.

Men det er en ting som gjr meg fullstendig gal. Og det er lete etter ting som ikke ligger p plassen sin.

 


Dere m gjerne rote, unger. Men legg mine ting tilbake p plass! Som den kasserollen der, for eksempel . Den skal jeg koke egg i i morgen tidlig!

 

Nr jeg skal ut om morgenen, har drlig tid, og ikke finner Visa-kortet mitt, fordi mannen har lnt det og gr rundt med det i baklomma i stedet for legge det tilbake i hylla p gangen.  

Da blir jeg gal!

Eller nr jeg skal i et viktig mte, og noen har tatt notatboka mi, for tegne i den, og ikke lagt den p plass igjen i pc-veska mi.

Eller nr jeg skal med toget til Oslo, og m lete etter det bl yndlingsskjerfet mitt som ungene har brukt til fange hverandre med, og kastet bak sofaen da de ble lei av leken.

Jeg blir gal nr jeg ikke finner det lille, runde lokket til leveposteiboksen. Det som skal ligge i den nest verste kjkkenskuffen, men som mannen legger p forskjellige steder hver gang han rydder ut av oppvaskmaskinen.

Jeg blir ogs gal av manglende leppepomade p nattbordet, av at boka jeg leser plutselig er forsvunnet, tomt penn-glass, bilnkler p avveie og blomstervaser som ikke str p plassen sin nr jeg har kjpt blomster.

Ja, jeg blir rett og slett gal av det. Gal av bruke tid p lete etter ting som folk (Les: mann og barn) soser rundt med, uten legge det tilbake p plass.

Hff!

 

Les ogs: Sinna p forundret mann

Les ogs: Det irriterende, lille rotet

Les ogs: Nr mannen rydder

 

Hva gjr deg gal?

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en gal smbarnsmor, flg meg gjerne her:

 

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Mammablogger fr refs av mammapolitiet

Mammabloggeren fra Raufoss er kjent for ikke alltid ha alt p stell.

- Men denne gangen har det gtt for langt, sier leder av mammapolitiet avdeling st, Mari-Maggi Magnusson-Mathiesen p telefon fra Gran Canaria. Hun reagerer kraftig p opplysningene som har kommet inn.

 

 

Det viser seg alts at denne skalte mammabloggeren ligger oppsiktsvekkende langt etter skjemaet med tanke p skolestart. Og det er, iflge Magnusson-Mathiesen ikke en hvilken som helst skolestart vi snakker om heller:

- Denne mammaen har en frsteklassing i r. Det bde br og skal tas p strste alvor, sier lederen av mammapolitiet som bde har droppet smoothie-frokosten og morgentreningen for ta tak i denne saken.

- Vi sitter p informasjon fra sikre kilder om at verken bokbind eller matbokser er i boks enn, skolesekker er verken kjpt inn eller vasket rene for sur melkelukt fra i fjor, pennal er ikke ryddet, blyanter ikke kvesset, skolemelk ikke bestilt og innesko er ikke handlet inn. Jeg har ftt tilsendt bildebevis der de to, sm, stakkars barna lper rundt p SFO i bare sokkelesten. Og det er tross alt under en uke til skolestart n, sier Mari-Maggi Magnusson-Mathiesen.

Iflge lederen av mammapolitiet, er ungene ogs observert med bustete hr, leverposteiflekker p ermene, mkkete negler og to forskjellige sokker.

- Hvor vanskelig kan det egentlig vre dra en brste gjennom hret til ungene fr de gr ut dren om morgenen? Og hva med lre barna bruke serviett i stedet for ermene p genseren nr de spiser? Det sprs om ikke denne mammaen egentlig ikke burde ha hatt barn, sier hun.

Selv har Mari-Maggi full kontroll p bde barn og skolestart. Skolesekker, matboks og bokbind ble handlet inn i mai. Skolesekker blir vasket hver fredag hele ret igjennom, s der er det uansett ikke snakk om noen sur melkelukt. Laktose- og glutenfri skolemelk er bestilt for lengst, og hele familien samler seg rundt kjkkenbordet hver kveld klokken halv tte etter kveldsmaten for en grnnkl-smoothie og for for rydde i pennal og kvesse butte blyanter.

- Det er veldig viktig ha orden i skolesakene. Ja, s viktig at jeg har brukt sommeren til ta et feng shui-kurs i pennal- og skolesekk-organisering, sier Mari-Maggi og legger til at hun str opp en halv time tidligere hver morgen for ha brste-kvalitetstid med datterens hr mens de drikker eple- og agurksmoothie.

- Hvorfor fr man egentlig barn hvis man ikke vil vre sammen med dem? H? Det handler bare om stille klokka en halvtime tidligere enn man m. Barna vokser s fort og snart er de ute av redet. Da kan man angre p at man ikke tok seg til til vre sammen med dem mens de enda bodde hjemme.

- Og forresten, ikke ha mer enn et halvt eple i eple- og agurksmoothien. Barn skal ikke ha for mye karbohydrater, sier hun, og tilbyr seg sende noen grnne smoothie-oppskrifter p mail.

- Men n m jeg g, jeg har en manikyrtime med min snn. Ja, du hrte riktig, min snn. Det er viktig anerkjenne at sm gutter ogs har feminine sider, sier lederen og understreker at hun kommer til flge opp saken om mammabloggeren fra Raufoss tett.

- S fort jeg er ferdig med manikyr og crossfit, skal jeg ta en telefon til barnevernet og politiet og be ta tak i saken. Her snakker vi om grov omsorgssvikt av verste sort, avslutter hun.

 

Les ogs: Fkk mammapolitiet!

Les ogs: Riktige sko - er det egentlig s viktig?

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som ikke burde hatt barn, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Endelig hverdag

Heisann! Kaosmannen her igjen.

Hper dere har det bra og at dere har hatt en fin sommer. Selv er jeg tilbake p jobb igjen etter fire uker i familiens vold. For det kan egentlig fles snn av og til, med sommerferie, at man er i familiens vold, uten s srlig mye rom for egne sprell og uten kontroll p egen tid.

 

 

Og da er det deilig rusle rundt i gangene p jobben. Ta en kaffe, skrive noen linjer, tenke noen tanker som ikke involverer hva vi skal finne p i dag, n som det ble regn, ikke sol som yr lovet, mens ungene str og hopper i sofaen p en trang campinghytte.

Eller diskutere voksne ting, som hvordan kunstig intelligens vil pvirke verden om fem til ti r eller om problemene med Vipps i sommer er verd skrive noe mer om. For ikke snakke om lunsjen. Det g i kantina, finne seg mat, sette seg med gode kolleger og smklage litt over at fisken er litt overstekt.

Og det kunne gjr alle disse tingene uten at en av smtrollene roper "Se p meg, se p meg", mens de prver sl hjul eller trikse med en ball. kunne prate uten bli avbrutt av Jeg vil ha is, jeg vil ha is!, eller Jeg trenger plaster, NŻ, eller Far, lillesster slr med svaret Men han tok meg p kinnet.

Det endelig kunne senke skuldrene og kunne fle at det er rom for vre voksen, uten bli avbrutt av barn som stadig krever oppmerksomhet, det er det beste med at ferien er over. Man burde tro at p ferien, som er fire uker uten store planer, uten ting som m eller skal gjres til bestemte tider, at det da var rom for voksenting ogs.

Jeg er eksempelvis ganske godt over snittet glad i spille golf. Hvor mange runder golf tror dere det har blitt p fire ukers ferie? En til to ganger i uken, tenker du kanskje n? I og med at det p sommeren, med lange lyser kvelder, er mulig spille til seint p kveld. Nei, fasit er n golfrunde p fire uker. Rart det, at man fr bedre tid til golf i en hektisk hverdag med jobb, trening (Kremt. Trening? Hilsen Marte), husarbeid og oppflging av unger. Det fles som om jeg har mer kontroll over min egen tid i en travel hverdag enn i ferien. Snle greier.

Nr sant skal sies, er jeg veldig glad i hverdager. Dager med rutiner, jobb, barn, litt egentid, slve i sofaen med en god serie (vi skal begynne p ny p Game of Thrones n. Vi datt av etter andre sesongen, men n er vi klar igjen), er merkelig tilfredsstillende.

Men ville jeg ha vrt uten ferien? Tja, vel, nei, egentlig ikke. For det har jo vrt fine stunder, stunder som vi ikke hadde hatt sammen uten ordentlig fri. Det sitte ute p stranda mens barna leker til det blir seint og skyene kommer med kjl. Det se at sjuringen plutselig svmmer ti meter alene etter flere dager med ving. Og at han tr hoppe fra tremeteren, helt av seg selv. Eller at seksringen plutselig tr svmme litt under vann.

Det lre barna Kinasjakk og Monopol, slik at vi endelig kan g videre fra den hersens Ludoen. Og se spenningen og sitringen i ynene nr ungene for frste gang skal sove i telt i hagen, helt uten voksne. Og det ikke ha s mye planer, la barna g p selvstyr (Ja, det kan bli mye mas da, men det er utrolig hvor kreative barn som kjeder seg kan bli, nr de innser at mamma eller far ikke kommer til underholde dem.)

Det er disse yeblikkene som skaper limet i familien - minnene vi skaper sammen. Og vi her heldige, som fr vre med forme det som om noen tir skal bli vre barns gamle dager.

Men det er klart, jeg hadde nok uten tvil byttet ut noen av timene i familiens vold med timer alene eller med gode kamerater p golfbanen.

Er du klar for hverdagen?

 

Les ogs: I r har vi ikke rd til ferie

Les ogs:  reise p ferie alene

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

 

Kan du ikke bare spole da?

- Kan du ikke bare spole da, sier hun.

- Nei, det gr dessverre ikke, sier jeg.  Vi ser p NRK Super n.

- Jammen, det er jo bare ..., sier hun og strekker seg etter fjernkontrollen.

Hun trykker febrilsk p knappen med to piler p.

- Beklager, det gr ikke, sier jeg igjen. Dette er et tv-program. Da er det ikke mulig spole.

 

 

Det er ikke alltid s lett forst. At nr vi ser p tv-en s kan man verken spole eller sette p pause. Slik man kan p Netflix, YouTube, DVD eller opptak.

Det er heller ikke s lett forst at Ben 10, Rive-Rolf, Yohan barnevandreren og alle de andre filmene p Netflix er gratis. Men at hvis vi skal se Maur i rumpa eller Doktor Proktor, m vi leie filmene. Derfor kan vi se Rive-Rolf om og om igjen. Mens vi bare har tilgang p Maur i rumpa i 48 timer. Og siden sistnevnte koster 39 kroner leie, setter vi ikke p den uten vre helt sikker p at barna virkelig har tenkt se den, og ikke bare vil ha den som bakgrunnsunderholdning i ti minutter fr de lper ut og finner p noe helt annet.

- Kan vi ikke bare se den neste helg da, sier den lille nr vi har leid Doktor Proktor p nett og benket oss sammen i sofaen med sjokolade og smgodt en lrdag ettermiddag. Vi har sett ett kvarter av filmen nr den lille bestemmer seg for at han heller vil ut og leke med vennene sine.

- Nei, vi kan ikke bare se denne filmen neste helg, for vi har den bare i to dgn, sier jeg oppgitt.

- Kan vi ikke bare laste den ned p nytt da, neste lrdag, roper den lille fra yttergangen mens han drar p seg skoene.

- Nei, vi kan ikke bare laste den ned. Dette er streaming. Det betyr at ... Nei, glem det, sier jeg og sukker.

For ikke snakke om forvirringen som oppstr nr nettet er nede, og vi verken kan streame, laste ned eller ske. Og vi kun kan velge mellom tv og dvd.

Det er heller ikke s lett forst hvorfor vi kan sette Barbie - Life in the dreamhouse p Netflix p pause nr lillesster p tisse. Men at jeg ikke kan gjre det samme nr vi ser p Barn ingen adgang p NRK Super p tv-en.

Men nr vi senere ser Barn ingen adgang p NRK Super-appen, ja da kan vi spole. Og vi kan se den om og om igjen ogs. Og til og med flere episoder etter hverandre. Helt til de plutselig en dag er borte.

Da vi s p Snfall fr jul i fjor, kunne vi bare se n episode av gangen. Og vi mtte vente helt til neste dag fr vi fikk se en til. Nr barna hopper frustrert rundt i sofaen og sier at det er jo bare trykke p fjernkontrollen og velge neste episode, er det ikke s lett forklare forskjellen. Men da Snfall kom som p nett, ja, da kunne vi se alle episodene etter hverandre i raskt tempo.

Frost og Grusomme meg kan vi se p akkurat nr vi vil. For de har vi p dvd. Og her kan vi ogs velge mellom norsk og engelsk tale. Det kan vi ikke p tv. Ei heller p YouTube. For nr barna vil se den morsomme kollasjen med alle scenene med snmannen Olaf p YouTube, ja da snakker de engelsk. Og jeg kan dessverre ikke bare trykke p en knapp og velge norsk tale. 

P YouTube kan vi ogs ske etter hva vi vil.

- Sk p Ronaldo, sier barna, og s kan de velge mellom nesten fire millioner klipp som har med Ronaldo i en eller annen form gjre.  

- Sk p Knerten, da, sier de, men da fr vi bare opp noen f trailere.

- Sk etter Batman som spiser yoghurt, ler de og kan velge mellom nrmere to hundre tusen klipp av Batman som spiser yoghurt.

- Sk p Karsten og Petra som leker med Frken Kanin og Lveungen, sier lillesster. Vi fr kun opp 24 resultater. Der halvparten er lydbker.

Nei, det er ikke s lett forst forskjellene p tv, betal-tv, nett og dvd. Nr kan vi spole, nr kan vi ikke. Nr kan vi sette p pause og tisse uten g glipp av noe, og nr m vi holde oss? Betale penger eller gratis? Se om igjen eller ikke? Se neste episode med n gang eller vente helt til neste uke? Streame eller laste ned? Ske eller ikke ske? Norsk eller engelsk?

Og n har jeg ikke en gang tatt med alle mulighetene p pc, nettbrett og mobiltelefon...

Men det fr vi ta i et annet innlegg.

 

Les ogs: Hvor mange timer iPad-bruk er greit per dag?

Les ogs: I dag ble det seks timer skjermtid

 

PS: For flere oppdateringer fra en uvitende og nysgjerrig Casa Kaos, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hey, du har noe p hjertet!

- H? har jeg noe p hjertet? Hvor da? Er det farlig? 

Den lille ser p meg med store, oppsperrede yne. 

- Hvordan vet du det, forresten? Kan du se det? Hvor da?

Den lille kroppen bukter seg frem og tilbake mens hendene klapper over brystet. 

 

Burnt boy
Licensed from: fotostok_pdv / yayimages.com

 

Jeg har nettopp sagt noe snt som: Ja, ja, ja, vent litt n, jeg ser at du har noe p hjertet, etter at vedkommende hadde hoppet opp og ned og dratt meg i genseren utallige ganger mens jeg snakket i telefonen. 

Det er ikke s lett vre liten og forholde seg til alle disse uttrykkene vi voksne slenger rundt oss med. Ta for eksempel uttrykket " kjpe katta i sekken". Vi hadde kjpt noe brukt p Finn, som ikke var helt som vi s for oss. 

- Ja ja, n har vi kjpt katta i sekken, sa jeg til mannen over middagsbordet. Hvorp ungene med en gang lyste opp og lurte p i hvilken sekk denne nye katten vr var. 

Eller hva med uttrykket " komme ut av skapet". 

- N har han endelig kommet ut av skapet, sa jeg en gang, om en god venn. - Etter alle disse rene. Det m vre godt endelig komme ut. 

- H? Har han bodd i et skap? I mange r? Hvorfor det? 

Eller hva med dra p harrytur? 

- Hva? Skal vi p tur til Harry? Jeg trodde vi skulle til Sverige, jeg. Og hvem er Harry? 

Og jeg nevner i fleng: 

Nr noe er helt bak ml

Nr noe koster skjorta. 

Det var i grevens tid

Nr saken er biff

g rett vest

bli grnn av misunnelse

f pepper

grte krokodilletrer

ta noe med en klype salt

Sette kryss i taket

Sitte med skjegget i postkassa

Nr noe gr som hakka mkk

trkke i salaten

Ugler i mosen

Snakke rett fra levra

f salt i sret

ha svin p skogen

gjre noen en bjrnetjeneste

vre klar som et egg

f hjertet i halsen

bli tatt med buksene nede

st med lua i hnda

Agurktid

Hakk i plata

Rosinen i plsa

st p pinne

 

Har du flere? 

 

Les ogs: Drekke- og knulleviser for barn

Les ogs: Hadde du ofret en av barnas fingre?

 

PS: For flere oppdateringer fra et sprkforvirret Casa Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Min natt p sanatorium

Velkommen. Er det dere som skal legges inn?

Damen ser p oss og smiler. Hun tar hendene ut av den fotside, hvite frakken i det hun runder resepsjonsdisken og strekker frem en hnd for hilse p oss. 

Jeg trker hndflaten kjapt mot buksebaken og tar hnden hennes: Ja, hei ja. Marte Frimand-Anda. Det er vi som skal innlegges. 

 


 

Vi er p Henie Onstad sanatorium. Vi har syv rs bryllupsdag. Min gave til mannen er en natt p sanatorium. Han vet ingen ting. Ikke fr n. 

Blikket hans flakker litt. Han ser p damen i den hvite frakken, S ser han p meg. Tilbake p damen. Videre inn bak resepsjonen der et hvitt lys blinker kraftig og rytmisk. Fra bak de brunrammede glassdrene strmmer afrikansk musikk. Han smiler usikkert. 

- Okei, Marte. S dette er alts vr romantiske bryllups-overnatting. 

Frst skal vi gjennom The no desicion corridor. Det er bekmrkt. Jeg kjenner med hendene langs de kalde aluminiums-veggene. Jeg hrer trinnene til mannen drnne gjennom korridoren. Det hres ut som han gr bak meg. Men han gikk da vitterlig inn fr meg. 

 


 

- Ta frste til hyre, roper damen i frakken bak meg. 

- Okei. Er det mulig g seg vill her inne, spr jeg? 

- Nei, ikke s lenge du kun gr mot det naturlige lyset. 

Hva? Hvilket naturlig lys? Og hva sa hun egentlig? At jeg skulle g mot det naturlige lyset? Eller at jeg ikke skulle g mot det naturlige lyset? 

N hrer jeg flere fottrinn. Disse er definitivt bak meg. Jeg snur meg, men ser kun mrke. Trinnene kommer nrmere. Ble taket plutselig lavere? Jeg kjenner med hnden oppover, men kan ikke kjenne noe tak. 

Etter det som virker som en evighet, ser jeg lys. Og der ser jeg mannen ogs. Og plutselig er vi oppe p taket. 

Oh, dagslys. Du herlige dagslys. Jeg trekker pusten dypt og kjenner hvordan kroppen slapper av. 

P taket str to flyvemaskiner. Vi fr p oss to seler, eller er det tvangstryer, og blir spent fast i hver vr maskin. S flyr vi rundt og rundt der oppe p taket. Dette var deilig. Jeg vinker ned til en familie som sitter p en strand nedenfor sanatoriet. De vinker tilbake. Her kan jeg godt henge og dingle resten av natten. 

Men det er det ikke tid til. Pasientene m videre. Vi skal helbredes. 

En sklie snirkler seg rundt og ned fra taket. Mannen frst. Han setter utfor og jeg hrer et vrl. S et rop. Er litt usikker p nyaktig hva det er han roper. Det er noe ala: Uhoohoei! Og s: Ouff! Pang! Dunk! S blir det stille. 

 


 

- Gr det bra, roper jeg ned. 

Ikke noe svar. 

- Sjur! Gr det bra, roper jeg. 

Helt stille. 

Jeg roper flere ganger, og fr til slutt svar. 

- Ja da, bare kom igjen du. 

Jeg setter utfor og det gr i en forrykende fart. Det gr s fort at tid og sted helt forsvinner. Plutselig blir det svart. Tunnel, tenker jeg. Men poff, s er jeg ute. En stor svart pute flagrer bortover gulvet og jeg ser rett opp i det store gliset til Sjur. Hei du. 

Vi er inne i sanatoriet igjen. Rundt meg str noen gedigne fluesopper. Nei, se der er det jammen en fleinsopp ogs. Og diverse andre sopper jeg ikke kan navnet p. 

 


 

Fra taket detter det piller. Hvert tredje sekund detter en bl og hvit pille ned p gulvet. Tikk ... tikk ... tikk ... hver gang en pille treffer pilleberget. 

Damen med frakken kommer hvinenede ned sklia. 

- Vr s god. Ta en pille, sier hun og peker mot pilleberget.

 


 

- N? Skal vi ta en pille n, spr jeg og kikker meg rundt. 

- Ja, sier damen. 

Jeg plukker opp en pille. Okei, jeg kan sikkert ta den fr jeg legger meg. 

- Det er en drikkefontene der borte, sier damen og peker mot hjrnet. 

Sjur og jeg veksler blikk. 

- Tar du den, s tar jeg den og, sier han. 

Jeg legger pillen p tunga, trykker ned knappen s vannstrlen str rett opp, fyller munnen med vann og svelger. Jeg kjenner hvordan pillen glir nedover bak halsen. 

 


 

- Kdda, sier Sjur og legger pillen sin i lomma. 

Jeg vet ikke om det var blikket mitt, eller noe jeg sa. Men han tok den til slutt.

Bak soppene str en gigantisk lysvegg. To runde lys forflytter seg over veggen. Synkront. Jeg prver finne et mnster, tror jeg har det, men tar feil. Hvis vi ser lenge nok p lysene, vil underbevisstheten vr visstnok etterhvert vite hvor lysene skal lyse neste gang.  

 


 

Vi gr videre innover i sanatoriet. Nok en lysvegg. Denne med grnne og oransje vertikale lysrr med forskjellige mellomrom mellom seg. S gr vi inn i en lysheis. Jeg kjenner jeg begynner bli litt rar. 

Opp en trapp. Og der oppe str to senger. To robotsenger. Der er der vi skal sove i natt.

 


 

Sengene kjrer rundt i rommet. De skal kjre rundt i hele natt. De kjrer i et synkronisert og speilvendt mnster, den ene sengen flger den andre. Men man vet aldri hvilken. Under sengene er det festet to tusjer. En bl og en rd. Tusjene tegner p gulvet. I morgen kan vi se hvor vi har kjrt i nattens mulm og mrke.   

Men det er ikke leggetid enn. Vi skal videre. Det blinker kraftig under en tung dr. Jeg mistenker at det er akkurat dit vi skal. Og jeg hadde rett. 

Jeg m lukke ynene. Lyset er s kraftig. S overveldende. S hypnotisk. S altoppslukende. Metalldren smeller igjen bak meg. Foran meg lyser to firkanter. Den ene str det A p. Den andre B. Jeg fler meg plutselig som om jeg har havnet midt i Matrix. Dette blir for absurd. Jeg holder hnda opp foran ynene for skjerme mot lyset og gr mot B.

 



 

Hnden foran ynene hjelper ingen ting. Lyset blinker mot meg som tusen sm nler. Jeg er svimmel. Hjernen min roper: KOM DEG UT. Men jeg m g videre. Jeg m finne ut hva dette er.  

Sjur gr mot den blinkende lysveggen. Han er helt i ekstase. Har str rett foran veggen og strekker armene ut til hver side. Er han i transe? 

Jeg setter meg p en av de mange stolene, men klarer ikke pne ynene. Under stolene henger det nett med poteter. 

 


 

Jeg gr ut i gangen og velger A i stedet. Men hey, n str det B der stod A i sted. Og A der det stod B. Okei, da blir det B igjen. Er det et godt eller drlig tegn mon tro?

I enden av et langt korridorliknende rom str en tv. Den spiller en svart hvit film der en hvit bil kjrer rundt og rundt i et veikryss.

 



 

- Okei, da drar jeg, og s fr dere kose dere her i natt, sier frakkedamen. Jeg hper virkelig dere blir helbredet. Her er nummeret til vakten dersom det skulle vre noe. Og forresten, det sies at Sonja Henie gr igjen her. Jeg vet ikke om det er sant, men flere av nattevaktene melder om at lysene plutselig slr seg p midt p natten, og snn. 

Og s gr hun. 

Vi er helt alene, med soppene, pillene og lysveggene.

Vi spiser litt mat. Og jeg drikker en kopp te. Spiser litt sjokolade. Ringer hjem og sjekker at barna har det fint. De ser p film og spiser godis. Jeg setter meg foran de runde lysene og prver f underbevisstheten min til oppfatte hvor neste lys kommer. Jeg vet ikke helt hvor lenge jeg sitter snn. Kanskje ett kvarter. Men underbevisstheten min spiller ikke p lag. Jeg skjnner ingen ting. 

Jeg gr mot B igjen og havner foran de blinkende lysene. Jeg tvinger meg til bli sittende p potetstolen foran blinkeveggen. Jeg m ha ynene lukket. Plutselig skjer det. Jeg flyr. Jeg svever over vann, over tretoppene i en tett skog. Ikke snn sakte og behagelig, men fort. I et forrykende tempo. Jeg blir svimmel, men klarer ikke g. S suges jeg innover i en korridor. S er jeg ute og flyr igjen. Over hustak, over vann, over en skog. Jeg suges inn i en tunnel som spinner rund. 

 







 

Til slutt kommer Sjur og henter meg. Han syns jeg har sittet lenge nok. Jeg blir sint. Jeg vil vil sitte lenger. Sjur lover meg at jeg skal f komme tilbake senere. N vil han bade i The giant psyko tank. 

Vi gr for finne dusjen. Runder en stor vegg (alle veggene er store her inne) med et svart og hvitt mnster som hopper frem og tilbake. Mnsteret alts, ikke veggen. 

 



 

Det str dusj p et skilt. Ut en dr. Ut i resepsjonen. Nytt dusj-skilt p en dr. Musikk strmmer fra dren. Er det fest der inne? Vi gr inn. Musikken blir redvende. En film med en kongolesisk dansegruppe hopper frem og tilbake p veggen. 

 



 

Vi blir med p festen en liten stund fr vi flger dusj-skiltene videre. Bak en forheng, inn nok en dr, ned en virveltrapp. Dusj. Vi har ftt utdelt hvite morgenkper og hvite slippers. 

Etter en deilig varm dusj, det fles fortsatt som at jeg flyr og blir sugd inn i en roterende tunnel, gr vi inn i The giant psyco tank.

 


 

Jeg legger meg p ryggen i det varme vannet. Jeg er naken. Jeg flyter. S lukker jeg ynene og lar vannet fre meg rundt i tanken. Vannet inneholder s store mengder salt at jeg blir vektls. Tyngdekraften oppheves. Jeg kjenner at hret mitt blger i vannet. Jeg tenker at jeg aldri har vrt s avslappet fr, og s slutter jeg tenke. Hodet blir helt tomt. Akkurat snn som yogalreren min har prvd f meg til gjre i flere r, men som jeg aldri klarer. For det dukker alltid opp en eller annen tanke om hva vi skal ha til middag i morgen, og og om jeg husket vrenge regntyet til minsten. Jeg var p nippet til gi opp. P nippet til avfinne meg med at det ikke gr an tmme hodet helt og fullstendig for tanker. Jeg trodde de som pstod det var mulig, bare jugde. Men det gr an. I The giant psyco tank.

 


 

Vi flyter rundt i en times tid. Etterp gr jeg og tar en pille til og setter meg foran blinkelys-veggen i morgenkpen. Ser ikke potetsekkene ut som avkappede hoder, forresten?

Tiden flyr. Det er mrkt ute. Det er leggetid. Men jeg finner ikke Sjur. Jeg leter over alt, og finner han til slutt, naken i lys-heisen. Jeg mistenker at han har vrt og slikket p fluesoppene. 

 



 

Jeg tar han i hnda og leier han bort til den ruslende sengen, og kryper nedi min egen. Forbi meg triller Sjur. Vi vinker til hverandre og slukker nattlyset p sengene.


 

Motoren p sengen durer svakt under meg. Jeg putter sov i ro i rene og rekker akkurat tenke: lurer p om jeg fr sove, og s sovner jeg. Jeg smvkner et par ganger i lpet av natta av at sengen rykker til og knirker litt. Men alt i alt sover jeg en dyp drmmels svn. 

Jeg vkner ti p tte neste morgen. Da sitter det ei skjre i vinduskarmen og hakker p glasset. Jeg fler meg ... annerledes. Jeg fler meg ... uthvilt, vken, rar og rett og slett ... annerledes. 

 


 

Vi spiser frokost og nr vi en halv time senere str i solskinnet utenfor sanatoriet, fles hele natten helt fjern. S setter vi oss i bilen og kjrer den to timer lange veien hjem. Hjemme ligger barna opp ned i sofaen og spiser godteri fra i gr. 

hei verden. Velkommen tilbake. 

Her kan du se video fra natten vr: 

tXqzB_gNUFg


 

Til info: Sanatoriet er en utstilling av Carsten Hller p Henie Onstad Kunstsenter p Hvik utenfor Oslo. Det er mulig legge seg inn og bli der over natten. Carsten Hller sier formlet med utstillingen er leke med folks bevissthet. Han sier han liker kile psyken vr. vippe oss av pinnen og inn i en annen sinnstilstand. Han vil skape tvil og se oss miste kontrollen. 

Det klarte han helt fint. 

 

Les ogs: En natt i fengsel

Les ogs: 25 ting du ikke visste om Marte

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Denne er til deg

Denne er til deg som plukker opp mkkete sokker fra sofaen, fra gulvet og fra bak dra.


 

Denne er til deg som baker kaker til skoleavslutninger, dugnader og oppvisninger.

Denne er til deg som vrenger vtt regnty fr du legger deg.

Denne er til deg som sorterer skittentyet slik at ikke alle de hvite klrne blir rosa.

Denne er til deg som trker stv bak tv-en, p ledningene og under bildene i bokhylla.

Denne er til deg som drar stvsugeren over gulvlistene nr du stvsuger gulvet.

Denne er til deg som srger for at dere alltid har et solid lager med plaster i alle farger i medisinskapet.

Denne er til deg som tar med deg tomflaskene nr du gr i butikken.

Denne er til deg som kokvasker kjkkenklutene med jevne mellomrom.

Denne er til deg som lager matpakker til barna hver kveld. Med litt frukt og en liten gulrot i.

Denne er til deg som lar blomstervasene st i klorvann.

Denne er til deg som vanner blomstene. Ogs de som sm som str i hylla.

Denne er til deg som passer p at det alltid er ketsjup i kjleskapet.

Denne er til deg som tmmer beholderen til kaffemaskinen.

Denne er til deg som trker vekk smulene p kjkkenbenken, de som har lurt seg inn bak vannkokeren og under brdboksen.

Denne er til deg som drar oppvaskkosten over kummene p kjkkenet etter du har trket av benken.

Denne er til deg som trker over flisene over komfyren. Der stekespruten alltid setter seg.

Denne er til deg som passer p handle inn middag slik at dere har p sndager og helligdager.

Denne er til deg som vet nyaktig nr det er fotballtrening, turnoppvisning, ridestevne, svmming og  foreldremte.

Denne er til deg som vasker sisternen nr du vasker doen.

Denne er til deg som skyller spe- og tymyknerskuffen i vaskemaskinen.

Denne er til deg som husker sende med plser nr det er turdag p skolen.

Denne er til deg som vasker bunnen av sppelspannene.

Denne er til deg som passer p at det alltid er rene lakener i skapet.

Denne er til deg som vasker frukten fr du legger den i fruktskla.

Denne er til deg som tar slene ut av vte sko slik at de trker til dagen etter.

Denne er til deg som husker p handle inn bursdagsgaver til klassekompisenes og barnehagevennenes bursdager.

Denne er til deg som tar opp frossen kjttdeig fra fryseren fr du gr p jobb. Og som tiner brd fr du legger deg, slik at dere har til frokost og matpakker dagen etter. 

Denne er til deg som tmmer matboksene etter endte skole- og barnehagedag. Og som husker p tmme ut skolemelken som ligger i ranselen.

Denne er til deg som trker over speilet p badet mens du pusser tenner.

Denne er til deg som grer hret til barna en ekstra gang nr det skal tas skole- og barnehagefoto.

Denne er til deg som vet at du ikke skal ha i skyllemiddel nr du vasker treningsty.

Denne er til deg som plukker opp sko og sokker fra hagen etter barna har lagt seg om kvelden.

Denne er til deg som tar med deg vanter og drikkeflasker og tegninger med skoavtrykk inn fra bilen.

Denne er til deg som gjr alle disse tingene uten at noen andre i huset legger merke til det en gang. Jeg hper du er klar over at du er en helt.

For det er du!

 

Les ogs: Nr mannen rydder

Les ogs: Nr smbarnsforeldre har sex

 

PS: For flere oppdateringer fra en hverdagshelt, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Fem forskjellige middager p fredag

Det begynte s bra. Fredag var pannekakedagen. Ukens hydepunkt. 

P fredagene slutter jeg tidlig p jobb, mannen har hjemmekontor (han pendler til Oslo tre dager i uka) og ungene blir hentet p skole og i barnehage klokka halv to. Vi har god tid, det er ingen fotballtrening og ingen lekser. Vi senker skuldrene og gjr oss klare til helg. 

 



 

Meeen, s var det denne middagen da.

Det begynte med at ungene skulle f velge middag p fredag. Siden de m slite seg gjennom opptil flere fiskemiddager med grnnsaker og greier (h, stakkar) resten av uka, tenkte jeg det var litt hyggelig at barna fikk en dag i uka der de fikk bestemme middag. De valgte s klart pannekaker. Pannekaker med Nugatti til sjuringen, pannekaker med sukker til seksringen, pannekaker med brunost og Nugatti til meg og pannekaker med blbrsyltety til mannen. 

S fant plutselig seksringen ut at hun ikke likte pannekaker lenger. (Det m vre noe feil med henne. Alle barn liker vel pannekaker?) Men nei, pannekaker var plutselig sj. 

Ja vel, hva ville seksringen ha til middag p fredag da, hvis hun fikk bestemme selv? For det var jo litt av poenget med disse fredagsmiddagene. Jo, hun vil ha grt. Risengrynsgrt med sukker, kanel og smrye. 

Okei, s ble det risengrynsgrtgrt p lillesnuppa med sukker, kanel og smrye og pannekaker med Nugatti, brunost og blbrsyltety p resten av oss. 

Men sjuringen er ogs veldig glad i grt. Han syns det var fryktelig urettferdig at lillesster fikk grt og ikke han (Alt er jo urettferdig i den alderen der.) S da mtte han ogs f grt. I tillegg til pannekaker. For de var han ikke villig til ofre. Ja ja, det m vel la seg ordne. Jeg kunne godt tenke meg litt grt i tillegg til pannekaker selv. Grt er jo godt. Og s kjper vi bare snn mikrogrt fra Fjordland. Det tar ikke all verden tilberede.  

Men seksringen tler ikke laktose, s hun m f laktosefri grt. Storebroren syns laktosefri grt smaker sj, og det er jeg helt enig i.

S ble det laktosefri risengrynsgrtgrt p lillesnuppa og vanlig risengrynsgrt p oss andre med sukker, kanel og smrye og pannekaker med Nugatti, brunost og blbrsyltety. 

Men plutselig begynte jeg f veldig vondt i magen p fredagskveldene. Vi spiser ofte hjemmelaget pizza og vafler til kvelds mens vi ser p Norske Talenter, og kanskje det ble litt mye lys mat, i form av snne lettbeinte karbohydrater. Jeg mener, pannekaker med Nugatti og risengrynsgrt med sukker til middag og s pizza og vafler til kvelds? 

Jeg skal ikke g i detalj, men timene etter barnas leggtid ble tilbragt helt andre steder enn der mannen s for seg at de skulle tilbringes. S jeg begynte koke meg litt suppe til fredagsmiddagen i tillegg til pannekaker og grt. Gjerne en snn grnn, god grnnsakssuppe med egg i. Masse nring. Det funka fint. 

 



 

S ble det laktosefri risengrynsgrtgrt p lillesnuppa og vanlig risengrynsgrt p oss andre med sukker, kanel og smrye og pannekaker med Nugatti, brunost og blbrsyltety og grnnsakssuppe med egg til meg. 

Men s begynte mannen klage over at han ikke ble skikkelig mett av grt og pannekaker. Og grnn suppe skulle han i hvert fall ikke ha. S han begynte kjpe seg en Fjordland-middag i tillegg. Og da gjerne snn mat som ingen andre i familien liker, som komle for eksempel. (Han er fra Stavanger). 

Og s ble det laktosefri risengrynsgrtgrt p lillesnuppa og vanlig risengrynsgrt p oss andre med sukker, kanel og smrye og pannekaker med Nugatti, brunost og blbrsyltety, grnnsakssuppe med egg til meg og komle til mannen. 

Under middagen i dag begynte barna plutselig snakke om makaroni. Det hadde vrt godt med litt makaroni, hadde det ikke? Makaroni med ketsjup, mmm, det er godt det. Jeg lot som jeg ikke hrte det. Syns egentlig fem middagsretter er mer enn nok. 

 

Hva vil dine barn ha til middag hvis de fr velge selv?

 

Les ogs: Kos uten mat er ikke kos 

Les ogs: Hvordan er det mulig glemme spise?

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Det er jo bare ta seg sammen og f det gjort

Ikke sant? Det er jo bare, det er jo bare, det er jo bare.

Jeg fr stadig mer eller mindre velmenende rd fra folk som leser det jeg skriver. Som for eksempel da jeg postet dette innlegget med bilder av alt jeg m gjre med huset og i hagen n som vren har kommet.

Snn hadde jeg aldri orket ha det. Det er da bare skrive seg en liste over det som m gjres og f det gjort, var det ei som skrev til meg.

 

 

Men nei, det er ikke bare skrive seg ei liste og f det gjort. For det er ikke bare hagen som m ryddes, verandagulvet som m beises, garasjen som m ryddes, innkjrselen som m planes og fylles p med grus, takrenna som m fikses og markisen som m byttes ut.

Jeg har ogs en annen-etasje som jeg bruker som lager til nettbutikken min, samt lager for barne- og babyklr og utstyr som jeg har tatt vare p helt siden barna ble fdt snn tilfelle vi skal ha en til. (Det skal vi alts ikke!) Der oppe ligger det ogs eske p eske med klr, servise, krystall og fotoalbum jeg har arvet. Der ligger alt vi ikke har hatt bruk for umiddelbart men som vi ikke helt vet hvor vi skal gjre av. Jeg har planer om lage kontor, gjesterom og lekerom der oppe. Men forelpig har jeg ikke kommet i gang med den enorme ryddejobben som m gjres frst.

I tillegg skulle jeg ha byttet ut sofaputene. De er slitte og delagte og ser absolutt ikke fine ut. Jeg skulle ha pottet om flere av stueplantene mine, ryddet i bokhyllen og jeg burde ha kjpt ny skohylle, da den vi har er altfor liten hvilket frer til at alle bare slenger skoene sine rundt om i gangen i stedet for sette de pent i hylla.

 



 

Jeg skulle ha vasket vinduene, strket gardinene, hengt opp en lampe over kjkkenbordet og malt en stol.

Jeg skulle ogs ha vrt hos dyrlegen og kjpt ormekur til katten. Og jeg burde ftt ferdig regnskapet mitt snart. Jeg burde ha ryddet i barnas klesskap og luket ut klrne som har blitt for sm i lpet av vinteren. Og jeg burde ha satt meg ned og sjekket Finn.no for klespakker med nye sommerklr i rett strrelse.

Bilen trenger en vask, bde innvendig og utvendig, jeg m f reparert speilet som jeg tok da jeg skulle rygge ut av garasjen her om dagen, jeg m f kjpt nye knotter til kjkkenskapene, kjleskapet og steikeovnen skulle ogs ha vrt vasket, jeg burde ftt plantet noen blomster ute, jeg m f sendt vaskemaskinen p reparasjon siden den lekker, og s trenger vi nye hndklr.

 


 

Jeg burde sjekke bunadene i god tid fr 17. mai, jeg m f opp stigen til taket siden feieren kommer, jeg m kjpe bursdagsgave til barnebursdagen til helgen, og s m jeg huske tannlegetimen neste uke.

I gr mtte jeg flge andreklassingen som skulle ta vaksine, og s er det foreldremte, og s trenger barna en klipp. Det gjr for vrig jeg og.

Jeg m vaske klr, trke stv, stvsuge matrester fra under spisebordet, bytte p sengene og s har jeg glemt handle inn middag til i dag.

I tillegg skal jeg hjelpe andreklassingen med matteleksa, jeg m smre matpakker, bestille nytt bankkort siden kortet mitt er knekt i to og s trenger jeg nye sokker.

 


 

S nei, det er ikke bare ta seg sammen og f det gjort. For midt oppe i denne evige runddansen av plikter og gjreml, velger jeg ogs g p kino med mannen min. Jeg velger hoppe p trampolina med barna mine. Jeg unner meg en yogatime hver tirsdag, jeg ver med bandet mitt hver onsdag og nr barna har lagt seg, kribler hele kroppen etter se en ny episode av Walking dead.

Jeg aner ikke nr jeg fr ryddet i hagen og beiset verandagulvet. Kanskje denne uka. Kanskje neste. Kanskje ikke fr i sommerferien. Men da skal jeg ogs grille, bade, ligge i gresset og spise is, lese, bygge sandslott, sykle og spille Kast grisene.

 


 

Det blir nok gjort en gang, skal du se. Men ikke med det frste.

Flere her som ikke rekker over at de m gjre?

 

Les ogs: tte ting du ikke trenger stresse med til 17. mai

Les ogs: Drlig mamma-samvittighet

 

PS: For flere oppdateringer fra vroppryddingen, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Kjendisenes pske vs. min

Se kjendisenes pskebilder, skriver VG og viser oss kjendisenes insta-bilder fra pskeuka. 

Her er Astrid Smeplass rett fra Los Angeles p plass i lypa p Oppdal:

 

 

Caroline Berg Eriksen har hatt en perfekt pske sammen med mannen sin:

 

Tone Damli har kost seg maks p skitur med familien:

 

Kygo har kost seg med kjreste og venner p geilo:

 

Linna Myhre har kost seg i New York sammen med kjreste Sondre Lerche:

 

Lan Marie Nguyen Berg ble fridd til i Italia:

 

Jonas Oftebro er lykkelig med kjresten i Trysil:

 

Og John Arne Riise har vrt p Strandafjellet og gtt p ski med datteren:



 

Og dette er selvflgelig helt supert. Jeg unner virkelig kjendisene, og alle ikke-kjendiser, ha en fin, snrik, solfylt og solo-lykkelig pske p fjellet. Virkelig! Men hvis du, som meg, sitter og blar gjennom disse bildene og tenker, njah, det var liksom ikke helt snn min pske var, da. Og lurer p om du er den eneste som ikke har vrt p fjellet, som ikke har vrt lykkelig 24/7 i psken. Som verken har gtt p ski, blitt fridd til eller spist frokost i New York. 

Da kan jeg forsikre deg om at du absolutt ikke er den eneste. 

Her er et lite utdrag fra psken vr:

 


Men frst kaffe. Masse kaffe!

 

Tirsdag fr pske: Rakk ikke toget til Stavanger. Mtte betale flere hundre kroner i gebyr for endre billettene til neste avgang. Mann og barn ble togsyke. Mann lukket ynene store deler av turen og konsentrerte seg om ikke spy. Barn grt og var kvalm. Jeg holdt spyposer, hentet vann i kafvognen, leste, trstet, sang, koste, lullet og lallet. Slo kneet i bordet og fikk megastort blmerke. Kom frem til Stavanger kvart over midnatt. Da var ungene lys vkne og sovnet ikke p mange timer. 

 

Love you ... 

 

Onsdag fr pske: Kranglet med mannen om hvem som hadde sovet minst og hvem som skulle st opp med barna. Handlet inn mat til psken og stod i timeslange ker p kjpesenter. Barn kranglet om hvem som eide den siste tyggisen og om hvem som hadde lengst lugg. Ute regnet det. Spiste opp mannens pskeegg som han hadde ftt p jobben. Mann ble sur. Jeg skylte p barna. Store storebror p 15 rakk ikke flyet videre til Stavanger da han byttet fly p Gardermoen (Fordi SAS brukte en time p levere ut bagasjen). Mtte kjpe ny flybillett til 2.000 kroner og vente to timer p nytt fly. 

 


Trtt
 

Skjrtorsdag: Gikk tur. Hadde ikke kledd meg for vestlandsvinden og holdt p fryse i hjel. Spiste 4 vaffelplater + restene etter barna. Mistet en boks blbr i gulvet. Blbr ble trampet ned i teppet. Ungene kranglet om hva som egentlig var til salgs da de lekte butikk. Store storebror satt p mobilen hele dagen. 

Langfredag: S Baby Boss p kino. Unge syns filmen var kjedelig og l og let seg rundt i kinosetet og spurte annenhvert minutt den siste halvdelen om filmen var ferdig snart. Spiste pizza p kaf. Barn likte ikke pizza og kranglet om hvem som skulle sitte hvor. Kjeftet p mann for at han satt for mye p mobilen sin. Store storebror satt p mobilen hele dagen. Ute regnet det. 

Pskeaften: Handlet mer pskegodt og egg til rebuslp. Kun ett pskeegg igjen i butikken. Krise! S p ring som mannen har sagt han skal kjpe til meg. Mannen ler og avfeier det hele med: Ja ja, det gr vel minst to r fr jeg fr ut fingeren og fr kjpt en snn ring til deg. Og jeg lurer p hvorfor i alle dager han sier han vil kjpe en ring til meg hvis han ikke vil det likevel! Bestemmer meg for kjpe ring til meg selv. 

Rebuslp i hagen i sprutregn. Ble kald og vt. Kranglet med mannen om hvem som skulle lage lunsj. Kjeftet p store storebror for at han er for mye p mobilen. Prvde  overbevise barna om at pskeharen virkelig finnes. Glemte at jeg snappet handlevognen full av godis og egg i butikken. Barn lekte med mobilen min og fant bildet. Barn ble sint for at jeg juger og pstr pskeharen virkelig finnes nr det tydeligvis var jeg som hadde handlet inn egg og godis. 

 

 

1. pskedag: Hele dagen p toget hjem. Mann sovner. Barn maser om vi er fremme snart. Barn sint fordi vedkommende ikke ville ha plse i potetmos vedkommende bestilte. Ville heller ha pizza som store storebror. Store storebror sitter p mobilen hele togturen. 

2. pskedag: Hjemme igjen. Mker sn. Maler en stol. Bestiller mat p kolonoal.no. Jobber litt. Pakker skolesekk og barnehagebag. Prver overbevise barna om at fiskegrateng er godt. Barn skal lne sminken min og mister hele sminkeboksen i gulvet. Prver f barna i seng fr klokka 21. Spiser opp restene fra barnas pskeegg nr barn endelig sover. Har gtt opp tre kilo i psken. 

 



 

So there you have it.

Ingen fjell, ingen hytte, ingen ski, ingen brettspill, ingen grilling. Og absolutt ingen ring. Du er ikke alene!

Hvordan har din pske vrt?

 

Les ogs: Hva gjorde vi egentlig fr vi fikk barn?

Les ogs: Nr en smbarnsfamilie skal ut p ski

 

PS: For flere oppdateringer fra et helt vanlig hverdagsliv uten rosa filter, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hvordan skulle jeg liksom kunne vite at bilen skulle ha bensin, ikke diesel?

Jeg sitter i den nye bilen vr p vei til Oslo. Eller, den relativt nye bilen vr. Vi fikk den rett fr jul. Og spr du hva slags bil det er, m jeg nesten sjekke vognkortet. Jeg er fristet til svare at det er en bl stasjonsvogn, men klok av skade skal jeg ikke gjre det.

 


 

Men jeg sitter alts i bilen p vei til Oslo. Jeg skal i et viktig mte. (Er ikke alle mter egentlig viktige?) Det er en nydelig vrdag. Solen skinner. Alannah Myles kommer p radioen med Black Velvet og jeg synger med av full hals mens jeg minnes mine sweet sixteen og alle guttene jeg var forelsket i p den tiden. (Og det var ikke akkurat f, for si den snn.)

Pumpen p dashbordet gir fra seg et lite pling og tenner sitt oransje lys. Jeg ser litt irritert ned p mleren som avbryter meg midt i Black Velvet, men jeg fortsetter synge mens jeg regner ut om jeg klarer komme meg helt til Oslo uten fylle. Det klarer jeg ikke.

Jeg ser p klokka p dashbordet og registrerer at jeg ikke har veldig god tid, i hvert fall ikke n som jeg m stoppe og fylle.

Jeg kjrer noen mil til og svinger inn p Circle K p Lunner. Finner diesel-pumpa og parkerer bilen. Drar i bensinlokk-spaken, pner dra, runder bilen, skrur opp lokket til tanken, lfter av pumpa og peker den mot pningen.

Men hva pokker. Hva er dette for noe? Dieselpistolen er for stor! Jeg snur meg mot pumpa for se om jeg har parkert ved en snn lastebil-pumpe. De har kanskje strre dieselpistol enn de vanlige pumpene. Men p den annen side, de plasserer da ikke lastebil-pumpene midt imellom de vanlige pumpene? Lastebil-pumpene bruker da st litt p siden?

Jeg prver igjen. Jeg dytter, lirker, skrur og presser. Men uansett hvordan jeg vrir og vender p den, pistolen vil ikke inn. Jeg kjenner hvordan blodren i tinningen begynner pulsere. Et sikkert tegn p at en blge med irritasjon er p vei opp fra magen.

Jeg sparker i grusen med tspissen, banner stille, henger pistolen fra meg, lukker diesellokket p bilen og setter meg inn igjen.

For en dustete bensinstasjon, tenker jeg og gir Circle K en imaginr langefinger. Skikkelig dust. Tenk ha pumper som ikke passer til helt vanlige biler. Idioti!

N er det kanskje p sin plass fortelle at jeg ikke hadde fylt diesel p denne relativt nye bilen enn. Den er nemlig en hybrid, og hjemme p Raufoss kjrer jeg bare korte turer mellom hjemme, barnehagen, skolen og matbutikken, og da kjrer jeg bare p strm. Og nr jeg er i Oslo, tar jeg som regel toget. Men akkurat i dag passet ikke togtidene med mine tider (det gr ikke akkurat mange tog mellom Raufoss og Oslo), s jeg mtte ta bilen.

Men alts, jeg kjrer videre, litt mer stresset n. Jeg skrur av radioen og holder utkikk etter neste bensinstasjon. For n begynner dieselnlen nrme seg faretruende slutten p den rde streken.

Jeg trenger heldigvis ikke kjre langt fr det dukker opp en Shell-stasjon p Roa. Jeg parkerer foran en av diesel-pumpene, pner diesellokket, gr ut av bilen, setter inn kortet mitt, taster koden, lfter av pistolen og sikter mot tanken.

Det er ikke mulig! Hva i alle dager er dette for noe tull? Den passer ikke denne heller! Men n begynner jeg f drlig tid. Og bilen trenger diesel. Jeg har ikke tenkt kjre herifra fr jeg har ftt fylt opp tanken.

Jeg drar skjrtet opp over lrene, setter det hyre beinet bredbeint bak det andre, svikter i knrne, blser vekk panneluggen, tar tak i slangen og pistolen med begge hendene i et bredt grep og dytter pistolspissen ned i tanken. Jeg sparker ifra mot asfaltkanten med det bakerste beinet og trykker inn pumpehndtaket.

Den kommer en liten skvett, s stopper det. Men ikke sren om jeg gir meg s lett. Jeg vrir litt frem og tilbake p pistolen nedi tanken, spenner fra igjen med beina, litt mer bredbeint denne gangen, og endelig ... endelig flyter dieselen ned i tanken. Vel, i hvert fall mesteparten av den. Jeg fr aldri pistolen skikkelig ned i hullet, s det blir litt sl, men pokker heller. Det fr bare vre.

Jeg fyller full tank og noterer meg at jeg m huske p si til mannen nr han kommer hjem fra Spania at det er noe galt med tanken p bilen. Det er ingen pumper som passer. Dustebil.

Jeg lukker tanken p bilen og lper inn p bensinstasjonen for vaske hendene. Det sprutet diesel over hele meg og jeg kan ikke akkurat komme p mte stinkende som en lekk dieselpumpe.

Glad og fornyd setter jeg meg inn i bilen igjen, skrur p tenningen, gir gass og svinger ut p Riksvei 4 i retning Oslo. Jeg skrur p radioen igjen, og fortsetter der jeg slapp. Denne gangen synger jeg med Beth Hart, en av mine store favoritter. Snakk om flaks.

Jeg kommer ikke s veldig langt fr bilen begynner hakke. Jeg gjr som jeg alltid gjr nr det kommer til bilproblemer, jeg overser det, kjrer gassen i bnn og satser p at det gr over av seg selv.

Det gjr det ikke.

Jeg banner et par ganger, skrur av radioen, slr hndflatene noen ganger i rattet og roper til bilen: Hva er det N da? Hakkingen blir verre og verre. Jeg slr av cruisekontrollen. Er det den som er delagt? Nei, det var det ikke. Er det noe rusk i dieselfilteret, kanskje? Og n tror du sikkert jeg har skikkelig peiling p biler som tenkte en snn tanke. Men det er bare fordi det skjedde gang p gang med den gamle bilen vr, og det eneste som hjalp da, var gire ned, gi ekstra gass og brne p for blse rusket ut. 

Denne bilen har automatgir, men jeg brner i hvert fall p, med det resultat at bilen hakker enda mer. Til slutt, etter ha tynet bilen i nesten to mil, ser jeg ingen annen lsning enn kjre av veien og stoppe bilen. Heldigvis er det en rundkjring der fremme.

Jeg kjrer av riksvegen og inn p gamlevegen, finner en avkjring og stopper bilen. Kanskje den bare trenger hvile litt. Jeg tenker at vi har kjpt katta i sekken og at bl stasjonsvogn kanskje ikke var s smart kjp likevel. Mens jeg venter, tar jeg opp mobilen og ringer mannen. N begynner jeg virkelig f drlig tid. Mtet begynner om en halvtime, og jeg har absolutt ikke tid til st her og glo.

Mannen svarer lystig fra en av Spanias solfylte golfbaner der han er p golftur med noen kompiser.

- Det er noe galt med den nye bilen vr, sier jeg irritert. Den bare hakker og vil ikke kjre skikkelig.

- Jss, s rart, svarer mannen. Den har da gtt som ei klokke hele tiden, den. Hva er det som skjer da?

- Nei, alts, den bare hakker og rykker nr jeg kjrer. Og det har jeg ikke tid til n, for jeg skal i et viktig mte i Oslo om en halvtime, s n m vi bare f denne forbanna bilen til virke. Hva skal jeg gjre?

Vi snakker litt frem og tilbake, men mannen er like rdls som meg.

- Men skjedde det noe rett fr den begynte hakke, da, spr han.

- Nei, absolutt ingen ting. Det er det som er s rart nemlig. Jeg hadde akkurat fylt diesel og var p vei videre da?

- Du hadde hva for noe, avbryter mannen.

- Jeg hadde akkurat fylt diesel, og apropos det, det er noe galt med tanken p bilen ogs ?

- Nei, nei, nei, nei! Mannen har plutselig ftt en merkelig falsett i stemmen som jeg aldri har hrt fr. Ikke diesel! Det er en bensinbil!

- Bensin? h, er det det, sier jeg. Og plutselig begynner bitene falle p plass. Sier du det, ja. Akkurat.

Og s gr alvoret opp for meg. Og jeg skjnner at jeg ikke kommer til kjre her fra denne gudsforlatte avkjrselen i denne bilen.

- Men hvorfor pokker har du ikke sagt noe om det da! Jeg fr plutselig et veldig behov for plassere skyld, og syns akkurat n det bare er rett og rimelig at mannen fr skylden. For alt, egentlig!

- Men det har jeg da sagt! Jeg var sikker p at du visste det!

- Nei, vet du hva, det har du faktisk aldri sagt! For det er jeg nemlig helt sikker p at jeg hadde husket!

Og s bruker vi noen minutter p diskutere om mannen hadde gitt meg den biten med veldig viktig informasjon eller ikke.

- Men si meg en ting, spr mannen til slutt . Hvordan i alle dager klarte du fylle diesel p bilen?? det skal da ikke vre mulig f de pistolene ned i en bensintank. 

- Ehm, ikke spr, er du snill ...

 Uansett, bilen ble hentet av et bilbergefirma og kjrt til nrmeste verksted. Jeg stod igjen i grftekanten og ventet p taxi. Og det mtet mitt i Oslo, vel, du har sikkert allerede gjettet riktig, det rakk jeg ikke.

Og bilen, tenker du n kanskje? Hvordan gikk det med den? Jeg aner ikke. Den str fortsatt p verkstedet. Det var visst litt av en jobb dette her, rense hele motoren for diesel. Men jeg krysser fingrene for at det gr bra. Og at jeg fr den tilbake snart.

Men n, n er jeg i hvert fall temmelig sikker p at neste gang jeg skal fylle drivstoff, s husker jeg at det er bensin denne bilen skal ha. Ikke diesel. Og skulle jeg komme til ta feil igjen, hper jeg det gr opp et lys nr diesel-pumpa ikke passer. Kanskje ?

 

Les ogs: Helt normalt glemme igjen barna p rasteplassen

Les ogs: Skal du vre sur lenge, eller?

 

PS: For flere oppdateringer fra denne kaos-dama, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Omgangssjuke-helvete

Du er helt sikker p at du skal d. Du er virkelig det. Nr du ligger der p badegulvet klokka tre om natta og ikke en gang orker lfte opp armen for kl deg p nesa.

 


 

Det begynner plutselig. Du fr ingen hint, ingen varsler. Du aner fred og absolutt ingen fare. Livet gr sin vante gang. Du har spist kveldsmat i sofaen med barna, sett litt p tv, snakket om snen som smelter i barnehagen, at det snart er vr.

Og s plutselig.

Den ene har vondt i magen. S den andre. S du. Og fr du rekker si kveldsmat, henger dere over doen alle sammen og spyr.

Omgangssjuke-helvete er i gang.

I lpet av den frste natta har du byttet p fire senger, enda dere bare er tre, skiftet hndklr tre ganger og dusjet tilsvarende mange sm kropper.

 


Sengety. Haugen bare vokser og vokser. 

 

Du har lpt frem og tilbake med btter med grnnspevann i, du har bret sm kropper rundt i en evig runddans mellom senga, doen, dusjen, sofaen og tilbake i senga.

Du har vasket do, gulv, nattbord og katten. Og det er ingen ting som tyder p at det vil slutte. Det kommer bare mer, mer, MER!

Det eneste du vil er sove. Du er s trtt, s uendelig trtt.

Og etter ha vrt p do nok en gang, orker du ikke g tilbake til senga di, for du vet at du bare s vidt rekker lukke ynene fr det skjer noe igjen, s du legger deg p badegulvet, drar badematta over deg, den dekker deg akkurat fra skulderen og ned til midt p magen, og lukker ynene og tenker at her kommer jeg til d.

Men du gjr ikke det. Kroppen din er i aller hyeste grad i live. Og den er overhodet ikke ferdig med den tsunamien den har satt i gang.

Du str atter p kne med hodet ned i doskla og angrer p at du tok s lett p bekkenbunn-treningen etter forrige fdsel. Det buldrer inne fra barnas soverom og du forbanner mannen som har dratt p golftur til Spania med kompisene sine akkurat denne uka. Akkurat denne uka! Av alle uker i ret! Og du fr lyst til sl ham midt i trynet. Hardt!

Morgenen kommer omsider, og du vkner, skjelvende og iskald p badegulvet. Du klarer ikke reise deg, for du er s svimmel, s du kryper ut p kjkkenet og ler deg opp langs kjkkenbenken, grabber til deg det frste glasset du fr tak i, og fyller det med vann.

Du tvinger deg selv til kun drikke en bitteliten slurk selv om du er trstere enn du noen gang kan huske ha vrt. Ikke en gang da du var 20 r og gikk p rdvinsfylla sammenhengende fra fredag til sndag.

Du tar sjansen og drikker halve glasset. Og aldri har vel lunkent vann i et dags-mkkete melkeglass smakt s godt.

Resten av dagen gr med til slumre under teppet i sofaen og se p Netflix med barna. Du fler deg som verdens drligste mor som ikke har energi til lulle og lalle og dille og dalle med de syke barna dine. Men samtidig orker du ikke bruke s mye energi til gruble p det, for tankene er s flyktige, og du tenker at de nok overlever dette ogs.

Kjkkenet flyter over, for du rakk aldri rydde opp etter den kveldsmaten du s lystig lagde til deg selv og barna dine fr helvete brt ls. Men du driter fullstendig i det, for det siste du orker gjre n, er rydde kjkkenet. Eller badet. Eller klesvasken som ligger i en kjempestor haug i gangen.  

 


En annen gang. En annen gang. 
 

Du tror du aldri kommer til f lyst p noe spise igjen. Aldri, som i ALDRI! Og du m ha stlkontroll p tankene dine s du ikke tenker p feil matvare, for da er det bare lpe rett ut p do igjen. Avocado, for eksempel. Eller peanttsmr. Eller karamellpudding. Eller hva som helst, egentlig. Bare mat, generelt.

Du tror du aldri kommer til lpe igjen. Eller g. Snn vanlig, oppreist, uten mtte holde deg til mblene. Og du tror du aldri kommer til le igjen.

Dagen forsvinner helt av seg selv. Nr du tenker tilbake p den, husker du egentlig ingen ting. Annet enn at du l p sofaen og slumret til Netflix. Men du aner ikke hva du s p.

Og s, neste dag, plutselig. Plutselig kjenner du at det kanskje hadde vrt litt godt med ... hermetiserte prer. Hermetiserte prer? Humrer du for deg selv. Det har du da ikke spist siden du var liten jenteunge og var p besk hos bestemor. Men ja, det hadde kanskje vrt litt godt med hermetiserte prer.

S du grer litt p luggen, kommer deg inn i bilen og kjrer ned i til butikken. Og der gr du fullstendig bananas. Du raver rundt mellom hyllene, stttende til handlevognen, og rasker med deg alt som inneholder karbohydrater. M - HA - KARBO - HYDRATER!

Du kommer hjem med ikke bare hermetiserte prer, men med hermetiserte fersken og fruktcocktail og jordbr og bananer og vannmelon og lefser og loff og nudler og fruktdrikker og smoothier og iskrem.

 

 

Og s fort du fr gaflet i deg alt dette, kjenner du at, hey, jeg lever! Livet er fantastisk! Og du elsker barna dine, og du bestiller kinobilletter til helga for n skal vi jammen kose oss litt ekstra og du unner mannen din spille golf i Spania. Virkelig.

I absolutely fucking love my life!

Og det skal jeg jammen fortsette gjre, helt til neste gang.

Flere som kjenner seg igjen?

 

PS: For flere oppdateringer fra kaosfamilien, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hadde du ofret en av barnas fingre?

Hadde du gjort det, alts? Ofret en av barnas fingre for at du selv skulle vre frisk?

Neeei, nr du sier det snn, s kanskje ikke. Men ei t hadde jeg ofret. De klarer seg fint med ni tr. Gjr de ikke?

 

Boy Points up his Finger, Has an Idea
Licensed from: courtyardpix / yayimages.com

 

Mannen og jeg spiser lunsj sammen p den lokale kafeen. Vi diskuterer livet. Som vi s ofte gjr. Denne gangen havnet diskusjonen inn p hva som er viktigst i livet. Hva som er viktigst for ha det bra, for vre lykkelig.

- Okei, p frsteplass kommer helse, sier jeg. Har du ikke god helse, har du ingen ting.

Jeg har selv opplevd alvorlig sykdom, og vet hvor frustrerende det er. Er man ikke frisk, er man heller ingen god mamma, eller god kone. Og det pvirker hele familien.

- Ja, det er jeg enig i, sier mannen og spidder en kyllingbit med gaffelen. P andreplass da? konomi?

- Ja, det m bli konomi p andre plass. Ikke p den mten at jeg vil ha shitload mye penger. Jeg trenger ikke villa, hytte p fjellet, fin bil og dyre ferier. Men ha drlig rd, og konstant mtte g rundt og bekymre seg for regninger og uforutsette utgifter, det er pokker meg slitsomt.

- I know, sier mannen. Jeg husker den perioden da vi hadde drlig rd. Fy pokker, det var grusomt. Det holdt nesten p koste oss ekteskapet.

- Oooh ja, da kranglet vi mye, sier jeg og er glad jeg kan smile av det i dag. 

- Du kranglet mye, sier mannen. 

- Skal vi virkelig ta den diskusjonen n, spr jeg og legger fra meg gaffelen p bordet. 

- Nei nei, glem det. Ikke n. Han vifter med hendene foran seg. Jeg fortsetter spise. 

- Men ja, konomi er viktig, sier mannen. Kanskje til og med viktigere enn helse.

- Nji, tror ikke det. For er man langvarig eller alvorlig syk, pvirker jo det konomien. Er man frisk har man flere muligheter til f konomien p rett kjl igjen. 

- Jo, men man blir ikke akkurat frisk av ha drlig konomi heller. Og det koster vre syk.

- Men familie da, sier jeg og knuser en spr brdkrutong mellom tennene. Familien min er jo faktisk det viktigste jeg har. Du og barna.

- Ja, familien ja. Den er kanskje viktigst av alt. Okei, hvis du fikk velge mellom og vre alvorlig syk selv, la oss si og ha ME resten av livet, eller miste et barn, hva ville du valgt da, spr mannen.

- Jeg hadde selvflgelig valgt ME. Ingen ting er verre enn miste et barn, svarer jeg og ser dumt p han.

- Hvis du mtte velge mellom ME eller at et av barna ble alvorlig syk da?

- S hadde jeg fortsatt valgt ME.

- Okei, ME eller at en av barna mistet en finger?

Jeg gomler p en baconbit. Putter en bit til i munnen og setter meg tilbake i stolen. N er jeg usikker. En finger. ME for resten av livet. Hva ville barna valgt? Kanskje ikke akkurat n, men nr de ble voksne og s tilbake p barndommen sin. Hadde de da valgt en fravrende mamma som ikke kunne delta i livet deres, eller hadde valgt en finger mindre. Jeg vet hva jeg hadde valgt hvis det hadde vrt min egen mamma og barndom det hadde vrt snakk om. Jeg hadde ofret en finger. En lillefinger, vel og merke. 

- Serist, m du tenke over det, alts, sier mannen og ser p meg rynket panne og hevede yebryn. Hadde du gjort det? Ofret en av barnas fingre for at du selv skulle vre frisk?

- Neeei, nr du sier det snn, s kanskje ikke. Men ei t hadde jeg ofret. De klarer seg fint med ni tr. Gjr de ikke?

Lista vr over hva som er viktigst i livet, ble for vrig seende slik ut til slutt:

1 Familie

2 Helse

3 konomi

4 Jobb

5 Venner/nettverk

 

Hvordan ser din liste ut? Og hadde du ofret barnas fingre for egen helse?

 

PS: For flere oppdateringer fra en skalt pedagogisk ukorrekt mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

 

Hva gjorde vi egentlig fr vi fikk barn?

En typisk dag i vinterferien med barn:

 



 

05.30 Boink, boink, boink i senga. Mamma, mamma, mamma, du m st opp!

05.31 Jeg soser rundt i huset etter iPader og retelefoner. Glemte legge de fram i gr kveld. Finner iPader men oppdager at de er tomme for batteri. Leter etter ladere. Finner de ikke. Setter p tv-en og setter frem rester etter grsdagens godteri. Klokka halv seks om morgenen er sjokolade og ostepop til frokost helt innafor.

05.40 Legger meg igjen.

05.45 Boink, boink, boink. Mamma, mamma, mamma! Hva skjer hvis man str p hodet og fr hjertet i halsen? Blir man kvalt da? Sengen er full av barn som synger, kryper inn i dynetrekket mitt, ver p salto og lander med kneet rett i nesa mi. Jeg jager dem ut.

06.00 Fr ikke sove. Str opp. Legger meg i sofaen og slumrer til noen episoder av Daniel Tiger p tv-en.

06.30 Dusjer, setter p en vaskemaskin, rydder kjkkenet etter grsdagens middag og lager frokost.

07.30 Spiser frokost.

08.15 Ligger under bordet og trker opp melk.

 


 

.

08.30 Kaffe. M - ha - kaffe! Setter meg i kaffestolen i hjrnet og roper hyt at n skal mamma drikke kaffe s jeg trenger fred. Fr sitte i fred i to og et halvt minutt fr barn kommer og lurer p noe. 

08.40 Setter p en vaskemaskin til. Prver f ungene til sl av PlayStation, men det blir bare halvhjertet siden jeg egentlig syns det er litt deilig med fred og ro i huset.

08.50 Konsollene er tomme for strm. Fred og ro avlyst.

09.00 Setter meg i go-stolen for lese aviser. Barn str rett foran meg og spiller konsert p rosa plast-keyboard. 

09.30 Finner frem ull til ungene. N skal vi ut p skitur. Brster tenner, brster og fletter hr, minner alle - gjentatte ganger - om at de m tisse fr de tar p seg ytterty, finner frem overtrekkbukser, vinterdresser, halser, luer, hansker, skisko, ski, staver og leppepomade til hele gjengen. Lager kakao, pakker ned kjeks, kvikklunsj, appelsiner, sitteunderlag og skismring.

 

Les ogs: Nr en smbarnsfamilie skal ut p ski

 

10.30 Endelig sitter vi i bilen, klare for skitur.

10.45 Mtte inn med barn som mtte tisse, selv om jeg sa sikkert tretten ganger fr de kledde p seg alle vinterklrne at de mtte passe p tisse fr vi dro. Men n sitter vi i bilen klare for skitur.

11.00 Ut p tur. Passer p legge ut bilde p Instagram og Facebook. Skitur med barn gir masse mammapoeng i sosiale medier.

 

 

11.05 Drar barn som er sliten etter stavene.

11.10 Pause. Spiser kvikklunsj.

11.30 Overtaler barn om at det ikke er langt igjen. Om og om og om igjen. Skulle nske jeg ogs bare kunne legge meg ned i snen og nekte g videre.

14.00 Hjemme igjen. Barn har sovnet i bilen og m vekkes. Barn nekter vkne. Prver lokke med mer sjokolade. Virker ikke. Gr over til kile og lpe rundt i huset med trtt barn p armen p monsterjakt. Det funker.

15.00 Middag. Hjemmelaget pizza. Vel i hvert fall nesten. Bunnen er fra kjledisken p Rema1000.

16.00 Ligger under bordet og trker opp tomatsaus.

17.00 Krangler med barna og syns de er for slappe til rydde opp etter seg.

17.30 Setter p nok en vaskemaskin. Krangler med mannen. Syns han gjr for lite husarbeid.

17.45 Fjerner flis fra barns fot, leter etter forvunnede fotballkort, sier h, s fin til diverse tegninger, trker oppkast etter katten, rydder leker, ser p barn som roper Mamma, mamma, se her da! Se p meg da, mamma. Se, mamma! Se p meg!, skifter sengety p barnas senger, dusjer barn og brster hr - igjen til store protester.

 

Les ogs: Se p meg da, mamma!

 

19.00 Kveldsmat foran tv-en. Ser teit barnefilm.

20.00 Str p kne i sofaen og trker leverpostei.

20.15 Film er ferdig. Barn er mer sulten, enda jeg spurte om barn var mer sulten for en halv time siden og fikk nei til svar. Jeg begynner bli litt sur, for jeg vil gjerne ha barna i seng snart, men kan liksom ikke nekte dem mat heller.

20.45 Pusser tenner - til store protester, leser bok, synger og laller.

21.00 Barn fr ikke sove. Jeg er veldig gira p at barn skal sovne snart!

21.30 Barn fortsatt vken.

21.45 Sov n, for pokker!

22.00 Barn sovner endelig. Jeg sovner i sofaen med fjernkontrollen i hnda.

 

Les ogs: Sov n, for helvete!

 

En typisk dag i vinterferien uten barn:

9.30 Vkner.

10.00 Tar en lang dusj og spiser frokost mens jeg leser aviser.

11.30 Drikker kaffe og leser bok.

13.00 Gr p ski.

15.00 Lager middag. Hjemmelaget pizza.

17.00 Leser bok, sitter litt p Facebook, prater med mannen, klapper katten og snakker med venninner p telefonen. Avtaler tur ut til helgen. 

 

19.00 Kveldsmat, film, rdvin og kjrestekos.

00.00 Leser bok p senga og har dyp samtale om flelser med mannen.

01.00 Natta.

 

Flere som kjenner seg igjen?

 

Les ogs: Hvordan fr de det til, disse perfekte mdrene?

 

 

PS: For flere oppdateringer fra denne kaosmammaen, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Nr en smbarnsfamilie skal ut p ski ...

- Okei, er alle klare, roper jeg i hyt toneleie og klapper i hendene.

- Er alle klare for skitur?

 


 

 

Det er sndag formiddag. Vi har nettopp spist en sen frokost. Jeg setter melkekartongen inn i kjleskapet mens jeg kikker ut av kjkkenvinduet.

Ute skinner sola. En skeiv trampoline titter forskrekket opp av den tykke, myke snen. Jeg rakk ikke pakke den ned fr snen kom. Akkurat som forrige vinter. Og vinteren fr der. Den blir skeivere og skeivere for hvert r.

Gradestokken viser ti minus. Perfekt skivr. Og akkurat s kaldt at rim og sn dekker hver eneste tynne, lille kvist p de nakne, hutrende trrne. Winter wonderland.

Jeg rydder bort det siste etter frokosten og ber barna g og finne ull og fleece. Mannen er ute i garasjen for sjekke status p skismringen. Jeg finner frem en sekk, setter vannkokeren p og tmmer kakaopulver i en termos.

Jeg nynner p Slalm av Marcus og Martinus mens jeg henter fire appelsiner fra fruktskla og roter rundt i kjkkenskapene etter noen pne kjekspakker.

- Hvordan gr det med ull og fleece, roper jeg ut i stua. Ingen svar. Er dere i gang? Det er de ikke. Ingen ull eller fleece er se verken p barn eller noe annet sted.

Jeg gr ut p barnerommet og finner frem ullgensere, strmpebukser og sokker. Legger det p sofaen og ber de kle p seg mens jeg finner frem fleecedressene.

Finner ikke fleecedresser. Leter over hele huset, og finner de til slutt i skifteposene fra fredag. Vte og illeluktende.

Jeg finner noen fleecebukser og gensere som jeg har lagt vekk for gi til Fretex, de er litt for sm, men tenker at det fr g for n.

Mannen kommer stampende inn i gangen med barnas ski i favnen. Gammelt klister m fjernes, og han syns gangen vr er et helt supert sted gjre det p. Etter kort tid fylles hele huset med sprit-lukt, og jeg kjenner en svak hodepine bak hyre ye.

- Men alts ... skal dere vre med p skitur eller? For da m dere kle p dere N, sier jeg til barna i det jeg kommer inn i stua for pne et vindu.

Jeg fr til svar at nei, de skal ikke vre med p skitur. Jo, det skal dere, svarer jeg og konstaterer at den muntre tonen er borte fra stemmen min. Hvorfor spr du da, er svaret jeg fr, og jeg masserer tinningene mine og tenker at n m jeg snart lre at jeg ikke skal stille sprsml nr jeg allerede har bestemt svaret.

Katten mjauer og jeg kommer p at jeg har glemt mate den. Mannen er endelig ferdig med smre ski, og begynner pakke bilen. Huset er iskaldt. Jeg lukker vinduet i stua og roper ut til mannen at han m lukke dra.

S begynner jeg kle p barna. Jeg snur dem opp og ned og dytter dem fram og tilbake i sofaen mens de tviholder p iPadene sine. Jeg drar av pysj og trer p ull. Jeg tenker det er helt idiotisk at jeg skal drive og kle p s store barn, men lar prinsippene fare og fr jobben gjort.

Fleecen kommer p til store protester. Den er altfor liten. Den ene syns ullstrmpebuksene har feil farge, og gr ut p rommet sitt for skifte.

Jeg m tisse, men mannen har satt seg p do. Med mobiltelefonen sin. Det betyr at han blir der en stund.

Jeg leter frem skisko, vinterdresser, votter, luer og hals, og legger det fram i yttergangen. Roper til barna at nr de har kledd p seg ull og fleece, s kan de g ut i gangen ta p sko og ytterty. Men husk tisse fr dere tar p vinterdresser!

Rsker et par ganger i drhndtaket til do da jeg gr forbi og gr ut p soverommet for finne mitt eget ullunderty. Konstaterer at det ligger p badet der mannen sitter p do, og forbanner mannen et yeblikk.

Barn nummer en er trst, og jeg fyller et glass med vann p kjkkenet. Barn nummer to er sulten og jeg lurer p hvordan i alle dager det er mulig vre sulten s kort tid etter frokost. Gidder ikke vente p svar og smrer en skive med leverpostei. Tenker at det er helt idiotisk at jeg skal drive og smre brdskiver til s store barn, men vil bare komme meg ut p ski snart.

Brster hr og lager flette p barn som nekter g p ski uten Elsa-flette. Finner frem plaster til en pekefinger som ble klemt i dra. Mannen er ferdig p do, og jeg brster tenner til bde barn og meg selv og smrer p leppekrem p vintertrre lepper. Putter leppekrem i sekken, og husker med skrekk forrige helgs skitur da jeg glemte den hjemme. Det er utrolig hva sre, trre lepper kan gjre med humret.

Endelig er bde barn og mann i yttergangen. Jeg lser meg inn p badet og skifter til ullundety. Setter meg p dolokket og planlegger bli her inne til barn og mann er ferdig pkledd og har gtt ut.

- Hvor er mamma?

- Hallo! Mamma! Hvor er du?

- Mamma kommer snart, sier mannen.

- Mammaaaaaa!

- MAMMAAAAAAA!

Noen rsker opp dra til badet og jeg later som om jeg leter etter noe i skuffen.

- Hva gjr du, mamma?

- Ingen ting, jeg kommer snart. Bare kle p dere og g ut s lenge, sier jeg og prver hres avslappet og hyggelig ut.

Jeg venter til det blir helt stille i huset og til jeg er helt sikker p at det ikke er noen igjen fr jeg gr ut. Fr akkurat snrt igjen skiskoene mine da ytterdra fyker opp.

- Jeg m tisse!!!

Jeg gidder ikke en gang sprre hvorfor vedkommende ikke tisset i sted, fr vedkommende tok p seg vinterdressen.

Vi glemmer igjen sekken med kakao, appelsin og kjeks og m snu for og hente den.

Men vi kom oss ut p ski. Selv om det tok over en time. Om det var verdt det? Litt usikker, men jeg tror det. Og neste uke er det p an igjen.

Oh, du herlige smbarnsliv.

 

PS: For flere oppdateringer fra vre skiturer, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Dette gjr meg fly forbanna

N stresser ikke jeg nevneverdig mye, men det er en ting som fr meg til g helt i spinn, og det er elektriske greier som plutselig ikke virker.

 


 

Som nr jeg skal jobbe og pc-skjermen plutselig er helt svart. Eller nr jeg skal se p tv og den ikke virker. Nr nettet er nede, nr jeg ikke fr overfrt bilder fra kamera til pc-en, nr laderen ikke lader, nr mobilen ikke reagerer, nr kaffemaskinen bare str og blinker rdt og ikke vil kverne, nr varmepumpa ikke funker, nr printeren ikke vil printe, nr bilen ikke starter, nr vaskemaskinen eller trketrommelen ikke virker, og s videre, og s videre. Du skjnner hva jeg mener, ikke sant?

Snne ting er fryktelig irriterende. Jeg fr en umiddelbar fysisk reaksjon nr slikt skjer. Hele kroppen spenner seg som ei springfjr, hjertet begynner sl i dobbelt tempo, jeg svetter p ryggen og blir trr i munnen.

Min umiddelbare reaksjon er delegge. hamre ls p det som ikke virker. finne fram hammeren og bare sl ls s glass og plast spruter, mens jeg roper N kan du ha det s godt din forbanna drittsekk og innbilde meg at apparatet eller maskinen har flelser.

Men det gjr jeg selvflgelig ikke. Jeg er et voksent, relativt fornuftig og oppegende menneske, s det blir med tanken.

Men jeg ringer mannen. Enten han er p jobben, p golfbanen, p kurs eller p fotballtrening. Og jeg forventer at han legger alt annet til side og svarer umiddelbart. For dette er viktig.

Jeg har ikke tid til noe snt Hei, kjre, passer det at jeg ringer? Forstyrrer jeg? Nei, det er rett p sak: Tv-en virker ikke!!!

Svarer han ikke, legger jeg igjen beskjed p svareren og sender bde sms og melding p Facebook samtidig. Svarer han ikke i lpet av 30 sekunder da, sender jeg ny melding. N med dobbelt s mange utropstegn.

Og s forventer jeg en umiddelbar lsning p problemet. Jeg vil at han bare skal si ja, men det kan jeg hjelpe deg med. Du bare trykker p den og den knappen, s kommer tv-en til virke. Men det gjr han jo ikke. For han aner jo ikke hva som er feil.

Og det er egentlig greit, det. Jeg skjnner jo det jeg ogs, innerst inne. At det er veldig vanskelig vite hva som er feil snn over telefonen.

Men det verste - det aller, aller verste - og det som virkelig fr meg til klikke fullstendig, er det frste sprsmlet han alltid stiller:

Har du sltt den p da?

Har - du - sltt - den - p - da - ???

Virkelig?!

Selvflgelig har jeg sltt den p! Snakk om undervurdere kona si. 

Kjre mannen min, jeg elsker deg veldig hyt. Men av og til fr jeg lyst til rive hodet av deg. Av og til. 

 

 

PS: For flere oppdateringer fra vrt herlige parforhold, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Mine tabber, flauser og nedturer i 2016

Det er igjen tid for oppsummere ret som har gtt. I r som i fjor velger jeg dele mine mindre heldige opplevelser i stedet for all den glitrende suksessen jeg har badet i gjennom hele ret (knis). Facebook- og bloggfeeden din kommer uansett til vre full av nyttrsoppdateringer der folk ramser opp sine hydepunkter fra 2016.

 

 

Det skal du f slippe lese om her.

Her er mine tabber, flauser og nedturer i 2016:

 

Jeg skremte bort mitt store forbilde - Kathrine Aspaas

Jeg stod i regnet p Aschehoug hagefest under en kjempestor oransje paraply. Jeg tror jeg stod og spiste p en plse, da jeg plutselig s et kjent ansikt i folkemengden. Er det ikke ... Jo, det m da vre ... Kathrine Aspaas!

Dama som har skrevet boken Raushetens tid. Dama som har lrt meg at vi skal omfavne vre tabber og feiltrinn. Dama som sier med den strste selvflge at hun fler seg liten og dum nr hun er sammen med smarte folk, spesielt nr de snakker sammen uten henvende seg til henne. Alts, hvem gjr ikke det? Dama som oppfordrer oss til vre feiltastiske og dele det ekte i stedet for fasade. 

Jeg har drmt om mte henne. Jeg har liksom sett for meg at vi skulle bli bestevenner. For vi tenker s likt. Og s likte hun et innlegg p Facebook som jeg hadde skrevet i fjor. Og n var hun p vei over gressplenen i retning av meg.

Jeg hopper frem, strekker ut hnden og presenterer meg. Jeg sier at jeg vet alt om henne. At jeg flger bloggen hennes, at jeg har lest alle kommentarene hennes i Aftenposten, at jeg har lest bkene hennes. Og s plutselig blir jeg skikkelig star strucked, omtrent p samme tid som jeg oppdager at jeg fortsatt str og rister hnden hennes, og da begynner jeg bable, p bde inn- og utpust. Jeg forteller at jeg er S enig i det hun skriver, at jeg skriver om mange av de samme temaene p bloggen min og i boka mi, som hun for vrig ikke har hrt om en gang. Og jeg blir litt overrasket, for hun likte jo tross alt det innlegget fra i fjor p Facebook.

P dette tidspunktet begynner panikken stige. Hjertet dundrer i brystet, jeg blir svett i hendene og merker at hjernen holder p koble helt ut. S jeg trekker pusten og tenker at jeg for all del ikke m g tom for ord, s jeg ramser opp noen felles kjente, som jeg har sett p Instagram at hun ogs kjenner, og s ... s tar det slutt. Helt slutt. Og jeg bare str der og ser p henne, med armene hengende slapt ned langs siden. Uten komme p en eneste ting si.

Kathrine ser livredd ut.

- Du, ehm, jeg hadde egentlig tenkt f med meg talene, jeg. De har begynt n, sier hun og skritter i en bue rundt meg.

Og i det jeg ser ryggen hennes forsvinne bortover gressplenen, setter jeg virkelig inn sttet ved heve hnden i en kameratslig hilsen og rope etter henne: Ja, men du, vi snakkes videre etter talene, da.

Hvorp hun snur seg kjapt og ser p meg med oppsperrede yne og utstter en lyd jeg ikke helt klarer tolke hva betyr, fr hun haster videre.

Igjen str jeg og fler meg s liten, s teit, s mislykket, s sosialt inkompetent, s utrolig dum. Jeg gir meg selv et mentalt panneklask, lukker ynene, rister p hodet og tenker at jeg aldri, aldri kommer til bli noe som helst s sosialt klnete som jeg var akkurat n.

Jeg vet ikke om det var min livlige fantasi som tok overhnd, men resten av kvelden kunne jeg banne p at hver gang jeg s snurten av Kathrine, s snudde hun seg kjapt rundt og skte tilflukt bak et tre eller et telt. Jeg klandrer henne i s fall ikke.

Note to self for 2017: Vre avslappet og avbalansert sterk kvinne selv nr jeg snakker med folk jeg beundrer. Evt. bare se ut som avslappet og avbalansert sterk kvinne p avstand og droppe og snakke med folk jeg beundrer s hyt at jeg blir star strucked.

 

Gjennomsiktig boklansering

P boklanseringen min, mtte jeg opp i en helt gjennomsiktig bluse. Det kan for vrig vre en sexy twist det, nr man er i tjuera og ikke har gtt gravid enn. Det er ikke like sexy nr man er frti og har mammamage. Jeg er ogs veldig glad for at ingen sa noe, slik at jeg ikke merket det fr jeg kom hjem og s p bildene to dager senere.

Note to self for 2017 (Heretter NTS 2017): Se meg i speilet fr jeg gr ut dra. Spesielt nr jeg har boklansering. 

 

 

Lavml krangling med mannen

Mannen og jeg har kranglet masse i 2016, som alle tidligere r. N har vi ikke noe ml om at vi ikke skal krangle. Men jeg m dessverre innrmme at nivet p kranglingen til tider har vrt pinlig lavt. Vi har kranglet om hvem som har sovet minst, om hvem som har lagt barna flest ganger, om hvem som har brukt mest penger p undvendige ting og om sex.

Jeg har kjeftet p han for at verandagulvet ikke ble jevnt etter han hadde beiset det. Jeg har kjeftet p han for at han ikke tmmer rista i kjkkenvasken, slik at matrestene etter middagen ligger igjen. Og jeg har kjeftet p han for at han snorker.

NTS 2017: Pust og tenk deg om fr du krangler med/kjefter p mannen.

 

Utlmodig mamma

Jeg har vrt jevnlig utlmodig og pedagogisk ukorrekt med ungene. Jeg har kjeftet p dem nr de har vrt for treige til kle p seg om morgenen og jeg har truet med knekke iPaden i to nr de ikke vil legge den fra seg for komme og spise.

NTS 2017: ve p vre forstelsesfull, mild og tlmodig mamma som ikke blir stresset av barn som bruker en evighet p kle seg nr vi har drlig tid og som ikke vil legge bort iPaden nr det er mat. 

 

Regnskap

Jeg leverte ikke inn regnskapet fr langt ut i mars, og fikk straffegebyr for sen innlevering.

NTS 2017: Begynne p regnskapet litt tidligere, selv om det er kjedelig.

 

Konsert fail

Da vi spilte konsert p Retro i desember, begynte jeg p en helt annen lt enn resten av bandet p frstelta, og jeg oppdaget det ikke fr vi var halvveis ut i sangen. Tostemt der alts.

NTS 2017: Pugge setlista. Evt. lese den, siden den tross alt ligger rett foran fttene mine teipet fast til gulvet.

 


Eeh, hvilken lt spiller vi egentlig?
 

Jeg misset Sophie Elises pupp

P Vixen Blog Awards var jeg s opptatt med snappe at jeg hadde vunnet Gullpennen at jeg gikk glipp av puppen til Sophie Elise.

NTS 2017: Droppe skryt p Snap nr Sophie Elise viser puppen slik at jeg kan si at jeg var der og faktisk s det.

 

Jeg fikk et imageproblem

2016 var ogs ret jeg fikk et imageproblem. Jeg fikk masse presseomtale i forbindelse med lanseringen av boka mi, og jeg tenkte at n var det viktig ikke holde igjen p noe. N mtte jeg vre skikkelig tff og kul og gi pressen akkurat det de ville ha. Det gikk helt skeis. Plutselig ble alt vridd til at vi bedrev fri oppdragelse, hvilket absolutt ikke stemmer. Og plutselig ble jeg den mammaen som ikke hadde noen grenser, ingen regler og som hadde uhflige, ufordragelige barn. Kommentarfeltene flt over av dritt. Det var ikke noe gy, og det var noen uker p vinteren der jeg overhodet ikke hadde lyst til st opp om morgenen og bare ville gjemme meg under den varme, gode dyna mi.

Denne dritten jeg fikk i kommentarfeltene er ogs en av grunnene til at barna i lpet av 2016 er gradvis tatt ut av bloggen. N skriver jeg en mammablogg helt uten barn. How about that?

NTS 2017: Ikke gi journalistene frie tyler. Vr kjip og les og pirk p sitatsjekken. (Dette burde jeg ha lrt etter jeg meldte inn og vant over Dagbladet Magasinet i PFU (Pressens faglige utvalg) i 2014 etter en helt grusom hjemme hos-reportasje.) Bestem deg p forhnd for hva du vil snakke om, hva du vil la ligge og hold deg til det. 

 

Terningkast tre

Og apropos boka, den fikk terningkast tre i Dagbladet.

NTS 2017: #*##&>!!!!%+`*!!##%&!!!!!

 

Too much Marte

Nr det gjelder presse generelt, i 2016 har jeg blitt intervjuet 49 ganger, i aviser, blader, radio og p tv. Halvparten av foresprslene burde jeg takket nei til. Jeg M ikke pne kjeften bare fordi en journalist ringer.

NTS 2017: Velg dine kamper og hold deg til dem. Husk det, Marte. Du M ikke si noe om alt bare fordi en journalist spr deg. 

 

rets skivebom

Mitt svar til Kadra Yusufs kronikk om foreldrebloggere. Her burde jeg bare ha holdt kjeft. Jeg overreagerte p uttalelsene hennes, og jeg satt meg selv som skyteskive for illsinte anti-mammabloggere. Jeg fikk s rene flagret for et tema jeg egentlig ikke var veldig opptatt av en gang.

NTS 2017: Igjen - velg dine kamper. For f utlp for oppsamlet frustrasjon - kjeft p mannen for at han ikke renser silene i kjkkenvasken i stedet for skrive sinnainnlegg p bloggen. 

 

Glissen boksignering

Jeg har hatt en del boksigneringer i 2016. Man vet aldri hvor mange som dukker opp p snne signeringer. Det kan vre 100 eller det kan vre null. Da jeg signerte p Gjvik, kom den eneste kunden heseblesende inn drene tre minutter p overtid. Da hadde jeg sttt der helt alene i en hel time. Jeg tror jeg aldri har vrt s glad for signere ei bok fr.

NTS 2017: Husk de gangene det kom en hel haug med folk som ville f boka si signert, glem de gangene det nesten ikke kom noen. (Det er lettere sagt enn gjort).

 

Forferdelig foredrag

Da jeg skulle holde foredrag i Mandal, hadde jeg migrene og burde egentlig ha avlyst. Men jeg tenkte at hei sann, dette skal g fint. Jeg m bare ta meg sammen de timene det varer. NOT. Det gikk ikke bra. Det er til dags dato det drligste foredraget jeg noen gang har holdt. Og var du der, kan du bare ta kontakt, s skal du f pengene dine tilbake.

NTS 2017: Det er bedre avlyse nr man er syk, enn gjennomfre p lavml. Og her snakker vi ikke om at godt nok er godt nok. Her snakker vi om virkelig lavml p grensen til fullstendig fiasko.

 

Ned og opp og ned og opp

I r, som s mange r tidligere, har jeg gtt ned i vekt i januar, opp igjen i sommerferien, ned igjen i lpet av hsten, for s g opp igjen i jula. Lenge leve jojoslankingen.

NTS 2017: Ingen verdens ting. Jeg kommer til fortsette g opp og ned de fem kiloene resten av livet. Og det er helt okei. Jeg har resignert.

 


Jeg elsker godis og kommer aldri til slutte. 
 

Yoga-promp

Jeg prompa hyt p en yoga-time.

NTS 2017: M tydeligvis ta opp igjen knipevelsene.

 

Grnnsaks-optimist

Jeg fortsetter kjpe masse grnnsaker hver uke fordi jeg tenker at n, n skal vi bli supersunne og begynne spise mer grnnsaker. Grnnsakene blir liggende i kjleskapet og rtne. 

NTS 2017: Det er begrenset hvor mye grnnsaker en familie p fire klarer spise. Vi spiser sunt nok. 

 



 

Vel, det var mine tabber, nedturer og flauser i ret som har gtt. N er jeg veldig spent p hre dine.

Her kan du lese mine tabber, flauser og nedturer for 2015

 

PS: For flere tabber og flauser, flg meg gjerne inn i det nye ret her: 

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

rets julefilm - starring CasaKaos og Juksesupermamma

//Egenannonse/egenskryt

Dere som flger meg p Snap vet at jeg har lekt litt filmstjerne i hst. 

Og n kan jeg endelig vise dere resultatet. 

 

 

 

Er du ikke helt ajour med julevasken? Hva med pakkekalenderen? Ble det like koselig som du hadde sett for deg handle og pakke inn x antall pakker til barna? Julekortbildene - er de i boks? Fikk du barna til smile pent? Og har du kost deg med pepperkakebaking med ungene? Uten at hele kjkkenet ble dynket i mel?

Er du som meg (og veldig mange andre smbarnsforeldre) syns du alle disse juletingene hres fryktelig koselig ut ... FR du setter i gang. For nr du str midt oppe i det, er det alt annet enn kos. Da blir det rot, sl, masing, kaos og sskenkrangling. 

 

 


 



 



 

Jeg tror jeg bare lar filmen snakke for seg, jeg. 

Filmen er produsert av Tone Almendingen Ryneland som str bak bloggen Tonerosedesign. Det vi to har felles, er at vi begge har gitt ut bker som fr deg til senke skuldrene og innse at godt nok er mer enn godt nok. Og s i jula. 

Boka til Tone heter Juksesupermamma.

Min heter Fkk Lykke! 

Men n, snurr film: 

 


 

PS: For flere oppdateringer fra vre juleforberedelser, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

 

.

Farvel kaffepause

//Annonse

- Mamma! Mammaaaa! Jeg finner ikke turndrakten, roper femringen fra rommet sitt. Jeg har akkurat sltt p kaffemaskinen og er veldig klar for fem rolige kaffeminutter i godstolen mens turnjenta gjr seg klar til turninga.  

 



 

 

Jeg hadde akkurat ryddet av middagsbordet. Mann og snn hadde nettopp forlatt heimen for spille fotballkamp. Dagen hadde gtt i ett: Jobb, henting i barnehage og p SFO, middagslaging, leksehjelp mens pastaen koker, ett kvarter p kaste i seg maten fr fotballgutta mtte lpe, og om ti minutter m femringen og jeg komme oss ut av dra for rekke turninga.  

- Kan du ikke bare ta en t-skjorte og strmpebukser, prver jeg, selv om jeg egentlig vet svaret fr jeg sier det. Jenta str p kjkkengulvet og rister bestemt p hodet. En skjelvende underleppe bekrefter mine antakelser. Ok. Turndraktjakt, it is! Kaffen fr vente til seinere. Eller til i morgen. Eller til neste uke.

- Hvor s du den sist, lille venn, spr jeg. Den lille ser p meg og trekker skuldrene opp i en soleklar Aner ikke.

- Har du kikket i skuffen der den skal vre?

Jeg fr et bekreftende nikk, men sjekker allikevel. Helt riktig. Ingen turndrakt i skuffen.

- Hylla di p badet? Ingen turndrakt der heller.

Jeg finner den til slutt i skittentyet. Et kjapt overblikk og en kjapp sniff bekrefter at den kan brukes en gang til. Det er bare et par sm sjokoladeflekker p det ene ermet og en most blbr p brystet, og den lukter ikke s aller verst. Det fr g.

Turninga begynner om tre minutter. Vi kler p oss i en fart. Jeg ser med lengselsfullt blikk bort p kaffemaskinen p kjkkenbenken. Grabber med meg en boks Battery fra kjleskapet og lper ut i bilen.

 


Lifesaving!
 

Jeg bruker de neste tre minuttene det tar kjre opp til turninga til drikke opp Battery-boksen. Jeg lades, og idet vi parkerer er jeg klar for en time med mamma, mamma, se p meg og skravling med de andre turnmammaene.

Battery er en finfin erstatning for kaffekoppen i en hektisk hverdag. Og den nye Battery-en er helt uten sukker og kalorier. En brus som smaker friskt og godt og som gir deg en skikkelig kickstart akkurat nr du trenger det. Som nr du har brukt kaffepausen din p lete etter turndrakt. Rett og slett litt pfyll av hverdagsenergi.

Nye Battery uten sukker kommer i to varianter: Original og med lime. Lime er definitivt min mye favoritt. En perfekt opplading for slitne smbarnsmdre.

 


No cal. Med eller uten lime. 
 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som aldri fr tid til drikke kaffe, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Telefonen alle foreldre frykter

Jeg hadde nettopp levert i barnehagen og kommet meg hjem igjen. Frokosten var spist. En klesvask satt p. Og n satt jeg ved pc-en og jobbet med et foredrag.

 

Bad news concept.
Licensed from: 72soul / yayimages.com

 

Da ringer mobilen: Barnehage

De ni bokstavene stirrer mot meg. Det kjennes som om de hopper ut av skjermen og kryper over hele kroppen min, som maur. Jeg fr gsehud.

I lpet av de nrmeste par sekundene gr hjernen min p hygir: Har jeg glemt regnty? Ullsokker? Skifteklr? Stvler? Matpakke? Skulle det vre noe spesielt i dag? Var trollfesten i dag? Var det i dag de skulle p badeland? Nei. Jeg har husket bde regnty og matpakke. Dessuten ringer de ikke for snt.

Og n begynner hjernen min virkelig f panikk: Hva har skjedd? Har hun skadet seg? Har hun blitt kvelt i en snn persiennesnor som vi leste s mye om i nettavisene for et rs tid siden? Han hun ramlet ned fra et tre og brukket benet? Har benet falt av!!! Er hun syk? Hun var helt frisk da jeg leverte henne. Har hun ftt omgangssyke? Feber? Hjernehinnebetennelse?

S ser jeg for meg ambulansen som kjrer inn p parkeringsplassen utenfor barnehagen. En voksen kommer lpende med min kjre datter i armene. Jenta er helt slapp. Bare et bein dingler ned fra armene til den voksne.

Etter to ring tar jeg telefonen: Hallo, det er Marte.

Jeg er forberedt p det verste. Jeg er allerede p vei opp av stolen slik at jeg kan kaste meg ut i bilen og kanskje f et glimt av datteren min fr ambulansen kjrer av sted med henne.

- Hei, sier en blid stemme i andre enden.

Fryktelig s blid du er da, midt i en snn tragedie, tenker jeg.

- Du, vi har laget litt risengrynsgrt her i dag. Og s lurte jeg p, siden datteren din ikke tler melk, kan hun spise grt da?

Flere her som fr litt angst nr de ringer fra barnehagen eller skolen midt p dagen?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Jeg lider av AMS (Apatisk mamma-syndrom)

//Annonse

- Jeg hadde den frst! Kutt ut! Mamma! Han tar hesten miiiiin! Den hye femring-stemmen sprenger seg vei gjennom hele huset og ender opp p kjkkenet der jeg str og lager middag. Jeg rekker s vidt skru ned plata med kjttdeigen, fr ordene igjen treffer regangene mine som sm bomber: Mamma! Jeg hadde den frst, etterfulgt av intens hyling.

- Ja da, ja da, jeg kommer, roper jeg og mister tresleiva i gulvet s tomatsausen spruter over bde ovnen, oppover kjkkenskapene og utover gulvet.

Jeg kommer, jeg kommer, sukker jeg og lper ut i stua.

 


Apatisk mamma-syndrom p vei.

 

Tilbake p kjkkenet, med en sur femring p armen, ser jeg at jeg har skrudd ned feil plate. Kjttdeigen har brent seg og spagettien har sluttet koke.

Resten av dagen har sett omtrent snn ut: Hente barn i barnehage og p skole. Komme halvveis hjem og mtte snu for barnehagebarn har glemt igjen plastring i barnehagen, og den M hun bare ha, og jeg er altfor sliten til hre p trrgrining hele veien hjem. Barnehagebarn sovner i bilen, og m bres inn og vekkes slik at hun fr sove til kvelden. Og alle smbarnsforeldre vet hvor lett det er vekke barn som sovner midt p dagen. Bre rundt p trtt barn mens man prver kutte gulrot med n hnd. Trtt barn vkner, men er fortsatt ganske muggent, og starter en krangel med storebror bare for f ut litt steam. Mekle, trste og trke trer p barn som kaster sofaputer p hverandre.

 


Gi meg styrke! Gi meg tlmodighet! Gi meg energi! Gi meg Battery.
 

Det er p denne tiden av dgnet jeg fr i AM-syndromet. Eller apatisk mamma-syndromet. Det er i denne fasen man blir helt fjern i blikket, slapp i kroppen, gir barna en is fr middag bare for f noen minutter i fred og lover seg selv at i morgen blir det Grandiosa til middag.

Det er p denne tiden av dgnet man trenger en kopp sterk kaffe. Men man har verken lyst eller tid til sette i gang og lage kaffe. Dessuten skal en kaffekopp nytes i fred og ro. Ikke over komfyren med hylende unger rundt beina.

Da er det veldig greit at n boks Battery kan erstatte kaffekoppen. Og at den nye Battery-en er helt uten sukker og kalorier. Jeg har egentlig alltid tenkt p Battery som noe ekstremsportutvere og gamblere drikker. Eller noe man drikker p vorspiel. Ikke noe for en sliten smbarnsmamma med brent kjttdeig i panna. Men det er jo rett og slett bare en sukkerfri brus tilsatt oppkvikkende vitaminer og koffein.

 


Mammaenergi p boks. 

En brus som smaker friskt og godt og som gir deg en skikkelig kickstart akkurat nr du trenger det. Snn som nr du har hentet barna i barnehagen og p skolen, gjerne svingt en tur innom butikken for handle litt, og s skal hjem og lage middag. Rett og slett litt pfyll av hverdagsenergi.

Har du forresten ftt med deg denne kule videoen? Noen som kjenner seg igjen?

 



 

Nye Battery uten sukker kommer i to varianter: Original og med lime. Lime er definitivt min mye favoritt. Og n har jeg hamstret opp i kjleskapet. Slik at jeg alltid har en boks energi tilgjengelig. For gudene skal vite at det er noe vi smbarnsforeldre trenger.

 


Min favoritt med lime. 

PS: Flg Battery p Facebook for flere kule videoer og oppdateringer. 

Nr p dgnet fr du apatisk mamma-syndrom?

 

PS: For flere oppdateringer fra en sliten mamma med AM-syndrom, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Det verste med vre mamma

Hva som er det verste med vre mamma, endrer seg i takt med at barna vokser. Da barna  var babyer, var det mangelen p svn som var det absolutt verste. Senere ble det trassalderen, og alt det frte med seg av skriking og skrling og evig testing av grenser. S var det sskenkranglingen. Puh, den perioden der de prver finne seg selv og sin plass i familien.

 


 

I dag er det egentlig ikke s ille vre mamma. Barna har blitt fem og seks r gamle. De begynner bli fornuftige (I hvert fall noen lunde) Jeg kan snakke til dem og de forstr hva jeg sier. Vi har funnet vr mte leve sammen p. Vr familie, med vre verdier og vre rutiner. 

Men det er likevel n ting jeg sliter skikkelig med. Og det er ha oversikt over alt som skal skje og alt som skal gjres. Alt som skal skal huskes, koordineres, planlegges og ordnes.

Mnedsplanen p kjkkenet har vrt helt tom i sommer. Men n er den full av skriblerier igjen. Kjleskapdra begynner atter bli full av lapper om dugnader, treninger, papirinnsamlinger og tannlegetimer.

Det er lekser som skal huskes p og gjres. Bibliotekbker som skal leveres inn. Det er fotballturneringer, fotballcuper og fotballtreninger. Og det er fotballklr som skal vaskes mellom alle treningene og kampene. Mandag og onsdag er det FFO (Fotballfritidsordning), og husk egne drakter til disse dagene (Som ogs m vaskes.) 

Det er skolefotografering og det er foreldremter og foreldresamtaler. Det er planleggingsdager og bursdager. Og husk for all del kjpe gave p forhnd til alle bursdagene. Det er visst ikke like populrt komme med gaver kjpt i all hast p bensinstasjon (Snakker av erfaring). 

Er det fare for regn, m regnty og stvler pakkes i skole- og barnehagesekken. Og det m ogs tas med hjem og trkes til neste dag. Og husk nok skifteklr. Husk innesko, fotballsko og turnsko. Husk hstsko, vintersko, stvler og cherroxer. Husk matpakke, yoghurt og grillplser p grilldagen. Husk at barnehagen skal p badeland p mandag, og at det er klubbrenn p onsdag. Og husk melde barna p nevnte klubbrenn.  

Husk tannlegetimer, legetimer, frisrtimer, helsestasjonen, optiker og logoped. Husk kjpe nye vintersko da barna har vokst ut av fjorrets. Og husk fylle p med ullunderty. 

Husk dusje barna, gre hret, klippe negler, pusse tenner og smre trr hud. Husk leppepomade p trre og sre vinterlepper. Husk rydde rommet, tmme spla og gi katten mat. Husk morsdag og farsdag, halloween, fastelaven, pske og jul. Husk tegne tegning til onkel Marius` bursdag. Og husk at mannen skal til Polen neste uke, at det er Vind-cup neste helg og at jeg skal inn til Oslo p onsdag. 

Jeg blir sliten bare av tenke p det. Og jeg har "bare" to barn! Hvordan i alle dager klarer dere ha oversikt, dere som har flere? Noe sier meg ogs at denne fasen dessverre ikke gr over med det frste, men at den snarere bare blir verre og verre. 

Jeg stlsetter meg og nsker hsten og vinteren velkommen etter en lang og deilig sommer med tomme mnedsplaner og kjleskapdrer. 

Hva syns du er det verste med vre forelder? 

 

PS: For flere oppdateringer fra denne fotballmammaen, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Sov n for helvete!

Mannen og jeg veksler blikk. Bilen humper stdig bortover riksveg 4 p vei til Oslo. Vi smiler. Holder hender over girspaken. Hjemme sitter storegutt p 15 barnevakt for de to sm. Vi har unnet oss en altfor sjelden barnefri kveld.

 


N skal vi kose oss! (Trodde vi ...)
 

Vi kommer fram til Oslo. Svinger inn i parkeringshuset p Aker Brygge. Parkerer bilen og gr hnd i hnd mot Latter. Vi snakker om hvor annerledes livet vrt hadde vrt dersom vi hadde bodd i en leilighet p Aker Brygge kontra huset vrt p Raufoss. Vi er begge enige om at vi foretrekker Raufoss framfor Oslo. Og s ler vi litt av et utdrikningslag som synger utenfor en kaf.

Jeg gir mannen et kyss og sier jeg bare m p do en tur fr forestillingen begynner. Mannen venter i baren. Jeg ser i speilet i gangen at han sjekker ut rumpa mi fr han bestiller seg en Corona.

Da jeg kommer ut fra do er han borte. Jeg gr litt rundt og kikker etter han. Jeg finner han til slutt i en ubetjent bar utenfor toalettene.

- Det er ingen ting vre redd for, lille venn, sier han med rosa stemme. 

- Mamma og far er bare ute en liten tur. Hvis du lukker ynene n, og prver sove, s er vi tilbake fr du vkner i morgen. H? Nei, kjre deg, det det finnes ikke haier p Raufoss. Hva sa du? Ja, jeg lover. Ingen haier p Raufoss.

Etter ti minutter kommer han tuslende tilbake. Vi gr inn og setter oss.  Showet begynner. Vi fr med oss bde den frste og andre stand-upperen. Da den tredje gr p scenen vibrerer mobilen i lomma til mannen. Han sniker seg ut, og kommer ikke tilbake fr tredjemann nesten er ferdig.

- Gr det bra, hvisker jeg.

- Ja da, svarer mannen.

- Sover de?

- Nei, men det er like fr n.

Fr showet er ferdig er han nok en gang ute p gangen med mobilen.

 

 

Etter showet kommer vi oss akkurat ut drene fr mobilen vibrerer igjen. Mannen gr ved siden av meg og synger Byssan Lull mens jeg benytter anledningen til hamstre noen Poke-baller. Da vi kommer til Tjuvholmen, fr jeg mobilen.  - De insisterer, sier mannen og sukker.

Jeg ser p klokka. Den er halv ti. To sm trtte fjes med smale yne lyser mot meg p Skype.

- Hei, sm apekatter, sier jeg stt.

Barna snvler i den andre enden. De lurer p hvor vi er. Nr vi kommer tilbake. Snufser litt. De savner oss. Er litt redde. Samtidig som, ja da, de skjnner at storebror passer godt p dem.  Jeg sier at vi er p vei hjem og at hvis de bare legger seg ned p de myke putene sine og lukker ynene, s er vi hjemme straks. Jeg krysser fingrene bak ryggen, for mannen og jeg har nemlig planer om spise middag fr vi setter oss i bilen og starter p den to timer lange turen hjem.

- Jeg tror jeg venter med sove til dere kommer hjem, jeg, sier femringen.

- Jeg og, piper seksringen.

Jeg susser og koser inn i skjermen og glad i deg, og glad i deg ogs, og legger til slutt p.

De sovner nok snart, sier jeg til mannen. Han nikker. Og s gr vi hnd i hnd bortover Tjuvholmen i kveldssolen.

Jeg har akkurat bestilt pizza, kyllingpasta og en Pepsi Max p Olivia p Aker Brygge da mobilen ringer igjen. Mannen forsvinner bortover gata med mobilen mot ret. Maten kommer p bordet, og etter fem minutter begynner jeg spise. Etter ett kvarter kommer mannen tilbake og gir meg mobilen.

- Hallo, sm barn.

Og s er det den samme regla igjen. Ja, vi er p vei. Vi kommer snart. Nei, det finnes ikke haier p Raufoss. Nei, ikke orkaner heller. Ja da, vi er p vei. Hvorfor det er masse folk i bakgrunnen? Eeehm, jo, fordi vi mtte stoppe og tisse. Ja, n setter vi oss i bilen igjen og kjrer det siste stykket hjem. Bare legg dere ned p putene og lukk ynene. Storebror passer p dere.

- N har jeg sttt ned i gata her og sunget nattasanger i femten minutter, sier mannen mens han skjrer en stor bit av entrecoten sin. - Folk trodde jeg var helt gren.

Jeg ser p klokka. Den er halv elleve. N m de da for pokker sovne snart.

Klokka halv tolv klikk-klakker vi bortover betonggulvet i parkeringshuset. Skrittene vre gir gjenlyd i det store underjordiske huset. Vi har nettopp gjennomfrt en tostemt versjon av Lille Mltrost (alle versene!) og den egenkomponerte Lillemann skal sove-sangen.  

Da vi svinger ut av Sinsenkrysset og setter nesa retning nordover, kommer meldingen vi har ventet p i hele kveld: Kidza sover. Endelig! Jeeeez!!!

- Endelig, puster jeg og kjenner hvordan skuldrene senker seg.

- Er det mulig, stnner mannen og kniper tommel og pekefinger over neseroten.

Vi stoppet p en bensinstasjon langs veien og tok en kaffe bare for kjenne at vi faktisk var p date uten unger. Resten av bilturen hjem satt mannen og snorket mens jeg myste ut i natten og hrte p P4.

Oh, du herlige, romantiske smbarnstid.

 

PS: For flere oppdateringer fra vrt romantiske smbarnsliv, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hjelp! Hva skjer?

- MAMMA!

Jeg hopper himmelhyt i senga.

-Ja, hva er det? Hva skjer? Gr det bra? Hvor er Lillesster?

 


 

Klokka er halv sju om morgenen. Ungene kom hoppende opp i sengen min allerede klokka seks. Klare for en ny, spennende dag. Jeg glttet s vidt p det ene yet, dro frem de to iPadene, retelefoner og et par kjeks fra nattbordskuffen, snudde meg rundt og sov videre.

Det funker helt ypperlig. Ungene kan ligge og spille hestespill og se p videoer av Ronaldo og Marcus og Martinus i opptil halvannen time slik at jeg fr sove litt ekstra. Noen ganger lister de seg ut p kjkkenet og finner godteskla mi. Det er helt okei det ogs. Bare jeg fr sove litt ekstra. Det er tross alt ferie.

Men plutselig: MAMMA!

Noe i stemmen sier meg at det er alvor. Dette er ikke bare et mamma, som i "mamma, jeg er ferdig". Eller "mamma, jeg fikk et myggstikk". Dette er et MAMMA som i "MAMMA, noen er skadet eller noen har ddd!"

Jeg kaster meg opp i sengen, sperrer opp ynene, kroppen er i fullt beredskap, adrenalinet pumper.

-Ja, hva er det? Hva skjer? Gr det bra?

- MAMMA! Gjett hva, skriker seksringen med skingrende seksringsstemme gjennom retelefonene, uten se opp fra iPaden.

- Marcus og Martinus liker Erik og Kriss!

- Hva ??

- De sa det akkurat p Youtube. De liker Erik og Kriss. Det gjr jo jeg og!

S forsvinner han inn i Youtube-videoen igjen.

Jeg faller ned i sengen. Legger den ene armen over ynene og tar et par dype ndedrag.

- Fint det, vennen, hvisker jeg mens kjenner hvordan adrenalinet sakte forlater kroppen og jeg konstaterer at det er helt umulig sove videre. Marcus og Martinus liker Erik og Kriss.

Visste du at Marcus og Martinus liker Erik og Kriss?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Aldri fornyd

Bare han sover hele natta igjennom. Da kommer jeg til f et helt nytt liv, tenkte jeg svndrukken da frstemann var ett r og ikke hadde sovet gjennom n eneste natt enn.


 

Bare han sover til halv seks, og slutter vkne klokka fem hver morgen, tenkte jeg da han var ett r og tre mneder.

Bare han slutter med bleier snart. Da blir alt s mye enklere, tenkte jeg da han var ett og et halvt.

Bare jeg blir ferdig med denne graviditeten. Den sliter meg helt ut, tenkte jeg da jeg var hygravid med Lillesster.

Bare hun sover hele natta gjennom. Da blir alt s bra, tenkte jeg et halvt r senere.

Bare hun slutter med bleier snart, tenkte jeg da Lillesster var ett og et halvt.

Bare de klarer smre maten sin selv. Og hente drikke selv. Da kommer alt til bli s enkelt, tenkte jeg for to og et halvt r siden.  

Bare de sover litt lengre enn halv seks. Til seks, kanskje. Da skal jeg vre fornyd, tenkte jeg for to r siden.

Bare de slutter krangle snn. Bare Lillesster blir stor nok til ta igjen. Da blir det nok roligere, tenkte jeg for halvannet r siden.

Bare de sover til halv sju. Da kommer alt til bli perfekt. Seks er altfor tidlig, tenkte jeg for ett r siden.

Bare det blir sommer slik at vi kan vre mer ute, tenkte jeg for et halvt r siden. Da blir livet bra.

Bare de sover til sju i stedet for halv sju, tenkte jeg i dag tidlig. Da hadde livet virkelig blitt bra.

Blir man aldri fornyd, mon tro?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Skal jeg fortelle deg en hemmelighet?


 

Mannen insisterer p at vi skal ha snne rister i kjkkenvasken. Snne som skal fange opp matrester slik at avlpet ikke blir tett. 


Det er bare det at jeg hater drive og pirke ut matrester av de ristene og kaste de i sppelet. S jeg gjr bare snn: 

 







 

Og voila:




 

Genialt, ikke sant? 

 

PS: For flere oppdateringer om mine geniale husmor-hemmeligheter, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Se p meg da, mamma! Se p meg!

Femringen snurrer rundt i det nygrnne gresset p lekeplassen. Jeg ser bort p henne med et halvt ye.

Ja, se p deg, sier jeg og myser over kanten p solbrillene.

 


 

Den tidlige vrsolen varmer i ansiktet og kjemper mot det siste kalde vrbittet i luften. En kamp kuden er dmt til tape.

Jeg slenger det ene beinet over det andre og ser ned i boka.

Se da, mamma! Juhuu! Lillesster hopper over en stor stein og flakser med armene i svevet. Her kommer jeg! Tuuuuuuut!

Jeg setter pekefingeren under linjen jeg leser og ser bort mot den lille jenta.

Ja, der kommer du. Tut, tut, sier jeg.

Jeg fr lest fire linjer fr hun er borte hos meg og klatrer opp p benken. Jeg legger fra meg boka p bordet.

Blir du med og husker? spr hun mens hun slikker jord fra fingrene.

Nei, n vil mamma slappe av litt, sier jeg og stryker luggen hennes bak ret. Luggen hun absolutt skal spare ut, og som ikke er lang nok enda til holde seg bak ret. Du kan g og huske du, sier jeg og ser hvordan luggen legger seg som ei gardin foran ynene hennes igjen.

Bli med skli da? spr hun mens hun hopper p benken s plankene gynger.

Nei, ikke n. N m du klare deg litt selv. Det er masse gy her du kan gjre uten meg.

Hun tusler omsider avgrde.

Jeg dukker ned i boka igjen. Fr lest omtrent en halv side, fr en velkjent stemme skjrer i rene: Mammaaaaaaa!

Lillesster sitter p toppen av sklia og vifter med armene. Mammaaaaaa! Hjelp meg!

Hei... Hva skjedde med klare seg selv?

Jeg legger fra meg boka og tusler bort til sklia.

Nei men kjre, lille deg da. Den der klarer da du skli alene, sier jeg og slr ut med armene. Femringen rister hardt p hodet og strekker ut armen.

Hjelp meg, sier hun og vifter med fingrene. Som om hun kommanderer meg p plass. Hun tar et godt tak rundt tommelen min og hviner hyt da de sm fttene treffer bakken.

Igjen! Igjen! roper hun og lper bort til stigen.

Ja, okei, en gang til, da. Men s m du leke litt selv. Okei? sier jeg og ser henne dypt inn i ynene.

Den lille nikker og hviner.

Jeg er borte ved benken p tre byks. pner boka og leter meg frem til der jeg slapp. Plutselig hrer jeg noen som grter. Jeg konstaterer raskt at det min unge.

Femringen sitter nedenfor sklia. Hun har sltt seg. Jeg brer henne bort til benken og trster s godt jeg bare kan.

Kan vi huske? snufser hun gjennom trene. Jeg stryker luggen hennes bort fra ansiktet og ser to store trer p full fart ned kinnet.

Hvem kan vel si nei til et sprsml gjennom trer? Vi gr bort til bildekket. Jeg presser rumpa mi godt ned i hullet og tar Lillesster p fanget.

S husker vi til bde sklier og trer er glemt.

Snn. N m du leke litt selv, sier jeg og setter henne ned i sanden. N skal mamma lese litt.

Jeg lister meg bort til benken min og pner boka. Jeg lener meg tilbake, kjenner sola varme i ansiktet, venter et lite yeblikk fr jeg stuper ned i teksten igjen. Leser en halv side.

Mamma! Mamma!

Jeg sukker og ser opp. Lillesster krysser lekeplassen med raske skritt. Jeg kjenner irritasjonen bygge seg opp. Jeg lukker ynene. Retter p solbrillene og trekker pusten. Dypt.

Vet du hva, lille venn? Lekeplasser er for barn. Ikke for voksne. Hvis det er noe sted du br kunne leke alene, er det p lekeplassen. Mamma blir gjerne med opp hit, men jeg kan ikke sitte og se p deg og leke sammen med deg hele tiden. Hvis du ikke klarer deg selv n, s gr vi hjem igjen og ...

Jeg stopper brtt.

Femringen str foran meg med et stort smil og strekker frem en liten, mkkete neve med diverse skeive markblomster.


 

Vr s god, sier hun og smiler s det ene smilehullet hennes borer seg dypt inn i kinnet.

Den lyse luggen danser frem og tilbake mens hun hinkehopper p stedet.

Okei. Og akkurat der er hun tilgitt for all masing. Jeg kjenner en svart klump av drlig mamma-samvittighet bygge seg opp i magen.

Snakk om egoistisk mamma!

Samvittigheten varer heldigvis ikke s lenge. I morgen skal vi tilbake p lekeplassen. Og da vil jeg lese bok. I fred. Da fr hun jammen klare seg selv.

Les ogs: Se p meg, mamma

Les ogs: Facebook-foreldre p lekeland

 

Flere her som har masebarn?

 

PS: For flere oppdateringer fra familien Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Mammablogger-skandalen tar en helt ny vending

//Sponset tur

Det har kommet nye graverende opplysninger i saken om mammabloggeren som forrige uke ble anmeldt for ikke ha vrt i Legoland eller beskt Kaptein Sabeltann med sine to barn.

- Dette er rett og slett en veldig trist sak, uttalte Pl I. Tee, lensmann ved Vestre Toten lensmannskontor.

Det er n bekreftet at det var mammabloggeren fra Raufoss, hennes mann og deres to barn som var i Legoland forrige helg.

Bildene familien delte i sosiale medier er n bekreftet vre ekte.

Likevel har det dukket opp flere nye grove og graverende opplysninger.

- Det er fortsatt mye som tyder p at denne moren mangler fullstendig dmmekraft og omsorgsevne for sine to barn, sier lensmann Pl I. Tee.

- Hva slags informasjon?

- Det kan jeg ikke si noe om p nvrende tidspunkt.

Redaksjonen har likevel lykkes i f tak i en liste over hvilke opplysninger politiet sitter p, samt bildebevis:

Bloggeren er observert ved den store Lego-tavlen inne i Legoland hotell der hun skrev ukvemsord som blant annet RAP, JEVEL og FAEN med legoklosser sammen med sin seks r gamle snn. Moren hevder selv hun kun skrev navnet p snnen, som begynner med bokstavene RA, JESPER, som er navnet p barnas halvbror, samt FAR.

 


 

Iflge en hotellansatt, lp barna rundt som noen villbasser i gangene p hotellet. Tilsynelatende helt uten kontroll og uten ta hensyn til gamle, syke mennesker.


 

Barna virket ogs helt ute av stand til bruke trapper, drer, heiser og stoler p vanlig mte. Man skulle tro de aldri hadde blitt fortalt hvordan slike ting fungerer.


 

Senere samme dag, skal familien ha vandret rundt i Legoland i sprutende regnvr, vind og blst uten ha kledd p barna tilstrekkelig. Jenta ble sett med pen jakke og gutten manglet lue.


 

Moren ble ogs stadig observert med mobilen i hendene opptatt av ta selfies i stedet for se p barna som lekte.


 

Flere ganger holdt hun rett og slett p falle i svn, midt p lyse dagen.


 

P ettermiddagen forflyttet familien seg videre til byen Ebeltoft og Ebeltoft Strandcamping. En campinggjest forteller at barna lekte ute p lekeplassen til godt over klokka ti p kvelden. Vitnet er dog noe usikker p nyaktig hvor lenge barna lekte ute, da hun holdt p bleike etterveksten og mtte g fra campingvognen til fellesdusjen for skylle ut hrfargen. Men hun er i hvert fall helt sikker p at det var ganske seint.


 

Den samme campinggjesten skal ogs ha reagert p at barna kjrte som noen villmenn i mnebiler rundt p campingplassen. Enda fartsgrensen var satt til 15 kilometer i timen.



 

Dagen etter var familien igjen p plass i en fornyelsespark, denne gangen nrmere bestemt Djurs Sommerland. Igjen har folk reagert p barnas bekledning. Gutten skal ha lpt rundt i sprutregnet med kun et pannebnd p hodet.


 

Flere av gjestene bde i Legoland og i Djurs Sommerland har ogs reagert p at jenta tilsynelatende alltid gr rundt i gutteklr. Eier den stakkar jenta i det hele tatt en rosa kjole, skal en av gjestene ha spurt. 



 

I tillegg har politiet opplysninger, dog ikke bevis, p at barna fikk pannekaker med sirup og is til frokost minst en dag, de spiste dessert fr middag, under et besk p Bryggertorvets Pizzaria i Ebeltoft skal barna ha turnet i sofaen, dog uten sko p, og p flyet skal barna ha vrt urolige og gtt i midtgangen.

Mammbloggeren stiller seg helt uforstende til siste punkt, og sier barna satt stille og rolig under hele flyturen.

- Jeg er fortsatt i sjokk over hvor fint flyturen gikk. Begge veier. Det er mulig noen av passasjerene kan ha reagert p at begge ungene mtte to ganger p do hver under turen hjem, men det syns jeg er innafor, sier mammabloggeren og sender et bildebevis p e-post:



 

Leder av mammapolitiet, Mari-Maggi Magnusson Mathiesen, reagerer kraftig p opplysningene som har kommet inn.

- Denne moren burde ikke hatt barn. Hun virker helt ansvarsls. Det burde hun tenkt p fr hun i det hele tatt fikk barn, sier Magnusson Mathiesen.

- Men flere av disse anklagepunktene gr jo p at barna oppfrer seg som ... ja, nettopp barn p stedet som er tilrettelagt for barn og som har barn som mlgruppe. Syns du ikke det er litt vel strengt ...

- Nei, det syns jeg ikke! Barn skal ikke oppfre seg som barn! Uansett! At barn er barn, er bare en drlig unnskyldning drlige foreldre bruker. Foreldre som ikke har kontroll p barna sine, prver ikke hardt nok. Selv har jeg gtt til innkjp av elektriske halsbnd til mine barn. Det funker som bare det.

- S du mener at barn ikke er barn?

- Ja!

- Eller nei. Barn er barn, men de skal ikke oppfre seg som barn. De skal oppfre seg som sm voksne. Og foreldre som ikke fr til det, br ikke ha barn, sier alts lederen av mammapolitiet.

 

Flg saken videre i vre sosiale medier:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

//Turen til Danmark er sponset av VisitDenmark

 

.

Foreldreblogger tatt av politiet

//Annonse

Foreldreparet ble fr helgen tatt inn p politistasjonen til en samtale, etter at det hadde tikket inn flere bekymringsmeldinger samt en anmeldelse fra mammapolititet. Barnevernet var ogs til stede under samtalen.


 

Vi beklager. Vi legger oss flate, sier moren, en 40 r gammel kvinne og foreldreblogger fra Raufoss.

Vi forstr alvoret i det vi har gjort, og det skal aldri gjenta seg, sier ektemannen som ogs er far til barna.

Bakgrunnen for bekymringsmeldingene var at foreldreparet aldri har vrt i Legoland med barna sine. Barna, en gutt og en jente, er fem og seks r gamle. Under avhret innrmmet foreldrene at de heller ikke har vrt i Kristiansand og sett Kaptein Sabeltann.

Da de to barna ble konfrontert med dette, trakk de apatisk p skuldrene fr de holdt seg for nesen, gjorde grimaser og lurte p om politimannen hadde sluppet en promp. Deretter begynte barna skylde p hverandre, og to tjenestemenn mtte g inn og skille dem.

Pl I. Tee, lensmann ved Vestre Toten lensmannskontor, sier han aldri har sett noe liknende.

- Det er bare n mte tolke de stakkars barnas oppfrsel p, og det er at de er blitt neglisjert og har levd under alvorlig omsorgssvikt store deler av sitt liv. Alle barn har rett til beske Legoland og se Kaptein Sabeltann fr de begynner p skolen. Dette er en veldig trist sak, sier han.

Tee legger til at det dog finnes formildende omstendigheter, da ingen av foreldrene heller ble tatt med til Legoland eller dyreparken i Kristiansand da de var barn.

- Her har vi et klassisk eksempel p hvordan omsorgssvikt ofte gr i arv, sier lensmannen.

Politiet ser alvorlig p hendelsen, men legger til at familien er blitt observert i Legoland i helga.

- Vi har blitt oppmerksom p at det har blitt lagt ut bilder fra blant annet Legoland i sosiale medier i helgen, spesielt p SnapChat, sier Tee, men understreker at han ikke kan si mer om saken p nvrende tidspunkt.

 

 

- Vi har et team som jobber p spreng for sikre at bildene ikke er manipulert. Barnas ansikter er heller ikke synlig p noen av bildene, s vi kan ikke si med sikkerhet at det faktisk er sine egne barn foreldreparet har tatt med seg. Fr det er avklart, har jeg ingen flere kommentarer, sier Tee.

- Dersom bildene viser seg vre ekte, vil anmeldelsen i s fall bortfalle?

- Som sagt, jeg har ingen flere kommentarer, avslutter Tee.

Vi flger saken tett, og kommer tilbake med flere opplysninger s snart det foreligger. 

Flg ogs saken videre i vre sosiale medier:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

//Turen til Danmark er sponset av VisitDenmark

.

Jeg skjnner det bare ikke

Selvflgelig husker jeg dette her, tenkte jeg og dro trekket av bilstolen.

Denne skal her oppe, denne skal inni her, disse to skal sitte sammen snn, denne hempen her og de to festene sammen her. Det husker jeg.

 



 

Jeg myste mot den lure vrsola. Det ene yeblikket varmer den s godt at man tar av seg strikkejakka og gr rundt i bare t-skjorta uten f gsehud.

I det neste yeblikket kommer en tynn sky foran sola, eller et lite vindpust, og man m fiske frem strikkejakka igjen.

Akkurat n var det t-skjorte-sol.

Bilen stod parkert p plenen foran verandaen. Nyvasket og fin. Ungene hoppet p trampolina. Mannen stod p framsiden av huset og spylte bilmattene.

Selvflgelig husker jeg dette, tenkte jeg mens jeg nynnet p en Marcus og Martinus-sang som ufrivillig hadde festet seg p hjernen, tok med meg stoltrekket i tre deler inn p badet og stappet dem inn i vaskemaskinen.

Dagen etter str jeg igjen p verandaen. Jeg drar strikkejakka godt rundt meg og hutrer lett.

Jeg stirrer med smale yne ned p bilstolen. Den ligger der, spredt i fem deler utover de skeive verandagulv-bordene. To deler bilstol og tre deler trekk.

Hvorfor passer ikke trekket lenger? Hvorfor passer ikke den midterste delen noe sted? Hva er opp og hva er ned? Og hvorfor er det flere hemper enn det er kroker?

Jeg slr ut med armene og setter meg p trappa. Skuler bort p bilen i oppkjrselen. Nabokattene har hatt fest i natt. Hele bilen er dekket av brune fotspor.

Jeg skjnner det bare ikke. Hele stolen har forandret seg siden i gr. Noen m ha vrt her i natt og byttet ut noen deler. Noen m ha sneket seg opp p verandaen i lpet av natta og flyttet p strikkene p trekket, sydd p flere hemper, tettet igjen pninger og klippet opp nye.

Jeg skjnner det bare ikke. Hvordan kan en bilstol forandre seg s mye over natta?

Noen som vet?

Flg hele historien p Snap (casakaos):

 















 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hvor mange timer iPad-bruk er greit per dag?

Ideelt sett skulle barna vre vre ute og lekt hele dagen. Men snn er det dessverre ikke.

 


 

Noen dager vet jeg ikke hva jeg skulle gjort uten iPad. De dagene barna vkner klokka fem, det regner ute og de av en eller annen grunn er pottesure.

De dagene der jeg har sovet altfor lite fordi jeg har vrt vken siden klokka fem og jeg er sliten og sur og lei og egentlig bare vil sitte og drikke kaffen min i fred.

De dagene der barna krangler om alt. Om hvem som fikk mest melk i glasset, om hvem sine sokker lillesster har p seg, om hvem som er best venn med pusekatten vr og om hvem som er eldst.

Dissen dagene kan det bli mye iPad-bruk.

Les ogs: I dag ble det seks timer skjermtid

Det blir det ogs nr barna er syke. Nr jeg er syk. Og nr det er planleggingsdag og jeg m jobbe.

Ekspertene er ganske samstemte om hvor mye iPad-bruk som er greit: En halv time per dag for barn under skolealder, og en time for barn over skolealder.

Men hva menes egentlig med iPad-bruk?

Er det bare snakk om spilling?

Hva med musikk? Er det innafor la barna f hre p ltene fra MGP Junior p iPaden? Gr det under kategorien iPad-bruk? Hva hvis de ser p tv-sendingene i reprise samtidig. Er det da musikk, eller er det skjerm-bruk? 

Hva hvis de ver p trinnene til den nyeste Marcus og Martinus-lta? iPaden str p bordet og barna str p stuegulvet og danser. Skjermbruk eller ikke skjermbruk?

Hva med skoleoppgaver? Nr frsteklassingen ligger p magen i sofaen og vifter med beina mens han gjr skoleoppgaver p Kaleido? Hva er egentlig forskjellen p disse oppgavene og noen av de spillene han ellers spiller?

Hva med mattespill? Hva med Dragonbox? Er det spill eller skolearbeid? Og hvis det gr som skolearbeid, hva da med andre spill der barna faktisk lrer noe, eller m bruke huet?

Og er det ikke ogs formildende omstendigheter dersom barna er aktive nr de ikke sitter p iPaden? Hvis de lper og klatrer og spiller fotball i hagen og hopper p trampolina og skater og sykler store deler av tiden ellers? Br disse barna ha de samme begrensningene som barn som generelt er mer rolige og stillesittende?

Jo da, visst har vi dager der iPaden er i bruk i flere timer enn hva ekspertene anbefaler. Jeg skammer meg ikke over det. Og fr overhodet ikke drlig samvittighet. Snn blir det bare noen dager.

For vi har ogs bde dager og lange perioder der barna helt glemmer at iPaden i det hele tatt eksisterer.

Dager der barna lper ut verandadren fr frokost, og jeg ikke ser snurten av dem fr etter middag. 

Nr snen i veien endelig har smeltet etter flere mneder med vinter, og de bare m ut og teste sykler og sparkesykler i gata i stedet for spille.

De frste dagene etter vi har satt opp trampolina.

Nr snen smelter i hagen og alle fotballene dukker opp igjen. 

Som med de fleste andre ting, syns jeg det fungerer best bruke skjnn, i stedet for sitte med stoppeklokka. 

Hvor mange timer om dager bruker dine barn p Ipad-en?

Og er musikk iPad-bruk? Og hva med spill som Dragonbox?

 

Les ogs: Jeg kommer aldri til spille Ludo med barna igjen

PS: For flere oppdateringer fra en familie som stort sett bruker skjnn, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Pskeidyll p Facebook (og hvorfor vr pske ikke egner seg p facebook)

N begynner det. N fylles snart Instagram og Facebook-feeden opp med pur pskelykke.

Smilende barn med fregner p nesa. Solbrille-selfies i skisporet. Snhvite fjell, Solo i hytteveggen, barn p full fart ned slalombakken. Kilometer p kilometer med glitrende skilyper. Kvikklunsj og appelsin. Harepus og pskeegg.

 


 

Vi skal bare vre hjemme i psken.

Vi har snakket om at vi m komme oss ut p skitur en dag. Men mest sannsynlig kommer vi aldri s langt. Bare tanken p smre fire par ski, kle p ull, fleece og vinterdresser p to sm blekksprut-unger, krangle om hvem som skal g frst i skisporet og om hvem som fikk den strste sjokoladebiten, gjr at jeg kommer til utsette det, kanskje helt til psken er over.

Vi kommer sikkert til se mye film. Kanskje en film hver dag. Og s kommer vi til sette p en film til ungene hver morgen slik at mannen og jeg kan f sove en time ekstra.

Ungene kommer til kjede seg, siden mange av vennene er borte i psken, og de kommer til spille p iPaden. Mye! De kommer til krangle, rote, kaste sprettball inne s ett eller annet knusbart gr i gulvet, og de kommer til rote bort fjernkontrollen slik at jeg blir skikkelig sinna.

Jeg kommer til kjefte p ungene for at de knuste vasen med tulipaner, og jeg kommer til kjefte p mannen for at han ikke legger de mkkete sokkene og bokserne sine i skittentyet, i stedet for slenge dem rundt p badegulvet og i senga vr.

Les alt om den irriterende mannen

Jeg kommer til mase p unger som ikke gidder rydde opp etter seg, og jeg kommer til mase p mannen som ikke tmmer oppvaskmaskinen ofte nok, slik at mkkete glass og tallerkener fyller opp kjkkenbenken.

Ungene kommer til mase p meg om at jeg skal bli med spille Ludo og Stigespill. Og jeg kommer til si nei, for jeg kan ikke fordra verken Ludo eller Stigespill.

Jeg kommer aldri til spille Ludo med barna igjen

Jeg kommer til vaske klr, hver eneste dag. Jeg kommer til stvsuge, hver dag. Spesielt under spisebordet og p kjkkenet.

Jeg kommer til vaske gulv fullt av brune fotavtrykk etter at barna har lpt ut og inn med mkkete cherroxer. Og jeg kommer til bytte sengety etter at kattene har ligget i sengene vre med slete poter.  

Vi har planer om male i stua. Det er helt innafor si at man har brukt psken til pusse opp. Men siden veggene m vaskes frst, og det er bde fryktelig kjedelig og veldig mye jobb, kommer hele prosjektet til bli lagt p is. P ubestemt tid. Kanskje helt til neste pske.

Men vi skal ha en fin pske for det.

Vi skal spise godteri hver dag. Enorme mengder godterier. Marsipan, smgodt, kvikklunsj og pskeegg. Og is. Is til dessert hver dag.

Jeg har hamstret billig smgodt helt uten skam

Vi skal g rundt i pysjen til langt utp dag. Og spise sjokolade til frokost.

Vi skal se Lvenes konge, lete etter pskeegg i hagen, bygge hytte under spisebordet og lakke negler. Vi skal spise pizza foran tv-en, grille plser p engangsgrill p verandaen og kanskje ta en tur p McDonalds. Vi skal skype med morfar, tegne p stueveggen siden den skal males likevel (en eller annen gang) og vi skal ligge opp ned i sofaen og vifte med trne mens vi snakker om verdensrommet, bursdagsgaver og fotball.

Og s skal ungene helt sikkert hre p Katastrofe, Robin og Bugge og Stayzmann og Lazz og synge om blandevann og mkkamann av full hals.

Det kommer ikke til bli en veldig delbar pske. Og langt fra noen Facebook-pske.

Men hva gjr vel det? Vi skal i alle fall kose oss som bare rakkern.

Hva skal dere i psken?

 

PS: I boka Fkk lykke! kan du lese mer om vr uperfekte hverdag. Og om hvorfor det er helt OK si fkk lykke av og til.

Kjp den her.

 

 

PSS: For flere oppdateringer fra vr uperfekte pske, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Drekke- og knulleviser for barn

Vi var p Vinterlyd i gr. Gratiskonserten som arrangeres av Kreftforeningen og P4 for samle inn penger til Kreftforeningen. 

Marcus og Martinus var selvflgelig det store trekkplasteret. 

Fra Snap: casakaos

 

Mens vi ventet ble vi underholdt av diverse av disse nymotens artistene som Martin og Bugge, Stayzmann og Lazz, Katastrofe og hva de n heter alle sammen. 

Og tekstene var selvflgelig deretter:

 

 


Fra Snap: casakaos


Det tok ikke s veldig lang tid:


Fra Aftenbladet 3. mars 2016
 

 

Okei, jeg er kanskje ikke kjempestolt nr poden synger om blandevann og mkkamann. 

Men samtidig kjenner jeg at det ikke er verdens undergang heller. 

Hva mener du? Er det greit samle artister som synger "Fkk you", "Jeg danser best nr jeg er full" (eller "tull", som seksringen tolket det) og om blandevann nr barn er publikum?

 

PS: For flere oppdateringer fra en kaotisk smbarnsfamilie som lever helt pedagogisk ukorrekt, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hvor ofte br jeg dusje barna?

Hver dag? Annenhver dag? En gang i uka?

Og hvor ofte br man vaske hret? Daglig? Ukentlig? Mnedlig?

Mine barn dusjer snn ca. annenhver, hver tredje dag, og vasker hret en gang i uka. Jeg har tenkt at det kanskje egentlig er litt for sjelden. Men samtidig, det er s himla mye strev bade barna, spesielt vaske hr, s jeg gidder ikke gjre det oftere enn jeg absolutt m.

Har du lest om da fireringen klipte seg selv

Jeg sjekket litt rundt p forskjellige norske mammaforum. Og der oppga 90 prosent av alle mdrene at de vasket barna nedentil hver dag, gjerne to ganger hver dag ogs. Og det store flertallet dusjet barna daglig og vasket hret to til tre ganger i uken.

Og da tenkte jeg at ... ups ... da er nok mine barn egentlig ganske mkkete i forhold til andre norske barn.

Men s satt jeg en sen kveld med mobilen min og rullet meg nedover bilder p Instagram. Og der, i alt mylderet av mat og interir, hadde min gode, og utrolig morsomme, svenske Insta-venn Trollpackanmim lagt ut et bilde av sin fire r gamle datters hr og spurt sine svenske venner hvor ofte de vasket barnas hr:

 


 

Jeg ble temmelig overrasket over svarene hun fikk. Her er et lite utvalg (fritt oversatt til norsk):

Vasker bare med vann en gang i uken maks. Han er 6!

Maks en gang per uke, sjeldnere om det ikke lukter eller ser ekkelt ut (resten av barnet br vaskes litt oftere).

Jeg har nok vasket min firerings hr n gang. Til sammen. Det var noen r siden.

Tenk p hva frisrene sier: s sjelden som mulig, det er mitt rd nr det gjelder (motvillig) barnehr!

S sjelden som mulig. Men her har det vrt behov for en gang i uken p de store. Lille bare om det blir klissete av for eksempel mat. Kanskje en gang i mneden?

Silas er en gammel gubbe p 6 som bare vasker seg nr han fr ta badstue en gang i uken. Ettersom han skal spare hret til hardrock-hr s fr jeg brste det nr som helst, hvilket er et pluss.  

En gang per mned maks p min 2,5-ring (selve barnet oftere), ellers bare hvis det blir klissete.

Mine barn vasker aldri hret. P ordentlig. Men de bader iblant og da blir det vtt.

Her kjrer vi ogs en gang i mneden, hvis vi husker det.

Min sjuring vasker med sjampo og/eller balsam kanskje to ganger i ret. Barnas hr blir jo ikke fett, og eventuell mkk syns jeg slipper bra med vann noen ganger i uken.

Hhhm ... Vask med annet enn vann har skjedd kanskje tre ganger i dette hjemmet.

Nr det begynner se ille ut. Som ca. en gang hver tredje uke.

Vi kjrer en gang i uken.

Veldig sjelden p mine barn og mitt eget! Ja mitt vaskes annenhver uke, noen ganger en gang i uken. Men barnas? Ja, om de for eksempel har badet i klor her hjemme i Sverige. (Thailand regnes ikke, der ble det kanskje en gang i uken.)

Ah, snakker vi med sjampo? I s fall bare etter kontakt med bsj/andre ekle ting.

Det er jo dritslitsomt sjampo-vaske barn?

Med sjampo? S sjelden som mulig, som nr/om det lukter vondt. Med vann? Kanskje like ofte.

Maks en gang i uken syns jeg. Why bother more often, det kommer jo uansett til bli fult av ketsjup (i lengdene) og sand (i bunnen) ca. omgende.

Hva regnes som en vask? dusje gjennom med vann, eller med sjampo? Mine dusjer hver/annenhver dag men har vel blitt sjamponert en hndfull ganger totalt i sine liv. Sjuringen fr en dsj balsam i badevannet nr hret m brstes ut.

Vi kjrer en gang i uken ... med vann ...

En gang i halvret.

Jeg har ogs lurt p det. Det kan nok g mer enn en mned mellom vaskene her. Godt se at vi ikke er alene om det.

Bare vann hver uke sikter vi inn p. Men det blir ofte sjeldnere og det gjr ingen ting.

En gang i uken p grunn av svmmeskole, og det str at man skal vaske hret frst, og jeg er ikke den som vger g imot det, svmmefrken er kjempestreng og skummel. Ellers bruker vi bare balsam nr hret er s flokete at brsten ikke gr gjennom lenger. Minste barnet som ikke fr floker og som ikke svmmer vaskes aldri.

Herregud som jeg elsker svenskene. Hadde man vget si noe snt her i Norge, hadde mammapolitiet ropt p barnevernet sporenstreks.

Kanskje mine vaskerutiner ikke er s ille likevel.

Hvor ofte vasker du dine barn?

 

PS: For flere oppdateringer fra en smskitten familie, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Kona har en psykisk lidelse

Hei igjen. Det er Kaosmannen.

Jeg kommer hit fordi jeg er litt bekymra. Jeg har nemlig funnet ut at kona, eller HSB (Hun Som Bestemmer), som jeg ogs kaller henne, har en psykisk lidelse.

Hun har alltid vrt litt rar, og det har for meg vrt mye av sjarmen med henne. Ingen dag er lik, ingen dag er kjedelig. Og jeg elsker henne kjempemye. Hun er min lille due.

Men jeg har etter hvert begynt innse at noe ikke er helt som det skal. S jeg fant frem lreboken i psykiatri som jeg kanskje bladde noen ganger i under studietiden. Her gikk jeg gjennom de ulike diagnosene. Men det var vanskelig finne noe som passet skikkelig.

Angst: Nei, overhode ikke.

Depresjon: Nei, overhode ikke.

Psykopati: Nja, her lander jeg p nok et nei, selv om Marte av og til kan fremst som mindre stabil snn cirka tre dager fr mensen.

Har du forresten lesthva som skjedde da jeg indirekte kalte Marte for tjukk?

Konklusjonen ble at Marte ikke har noen av de vanligste lidelsene. Men jeg ga meg ikke med det. Google er min venn, og etter litt effektiv nettsk fant jeg endelig det jeg skte.

Min kjre Marte lider av misophonia, ogs kalt Selective Sound Sensitivity. Misophonia er en lidelse der den rammede blir rasende av normale, vanligvis harmlse, lyder. Disse lydene kan komme fra mennesker som spiser, puster, hoster eller bedriver noe annet dagligdags sty.

N falt brikkene p plass. Det holder at jeg tar en litt for stor bit av et eple og tygger p dette, s fr jeg et blikk som viser at hun har lyst dra til meg med knyttet neve. Eller eldstesnnen p 14, som smatter litt nr han spiser, srlig nr vi spiser taco p lrdagskvelden, da formelig rister Martes kropp, som i smerter. Det er som om lydene gr inn gjennom rene og ned i ryggraden, der de sakte sager p nervetrdene som styrer impulskontrollen.



Heldigvis har Marte god selvkontroll, ellers hadde hun nok sittet innesperret med brev og besksforbud n.

Men jeg vil jo gjerne hjelpe min kjre kone. Og dermed tok jeg p meg hobbypsykologklrne og la henne p plass i sofaen. Amatrterapi, er vel bedre enn ingen terapi? Etter litt kartlegging kom vi frem til flgende liste over de fem mest irriterende lydene:

  1. Smatting eller hylytt tygging
  2. Klunkedrikking
  3. Plystring
  4. Nysing
  5. Pusting

Jeg kjenner godt igjen denne lista. Da vi flyttet sammen tok det ikke lang tid fr plystring ble forbudt. Og jeg fr raskt beskjed hvis kroppen min lager for mye lyd. Men pusting, den sliter jeg med. Hvis jeg ikke fr puste, da blir det vanskelig bo sammen.

- Marte, akkurat hva gr gjennom hodet ditt nr noen smatter eller tygger hylytt?

- Det grsser gjennom hele kroppen, som en fysisk smerte. Jeg m beherske meg veldig, men fr lyst til kaste noe i veggen. Hvis det er deg som tar en for stort bit av brdskiva og gomler hylytt p denne, fr jeg lyst til rive av deg hodet s blodspruten str opp av den avrevne halsen.

Jeg svelger tungt, prver ikke lage for mye lyd.

- Har du alltid hatt det snn?

- Nei, det har kommet n etter jeg har begynt bo s tett p folk. (Det vil si de siste tte rene da).

- Synes du dette er en ok reaksjon p noen harmlse lyder?

- Ja. Jeg behersker meg spass at det ikke er noe stort problem i hverdagen. I de tilfellene det blir for ille, s gr jeg et annet sted.

Er ikke helt enig i denne vurderingen, men sier ikke noe. Av og til er det greit vre stille.

- Har du lyst gjre noe med din misphonia?

- Ja, det hadde vrt fint slippe dette.

Les ogs:Marte mener hun bare er tydelig. Jeg mener hun bjeffer.

Da kommer vi til behandling. Jeg fortsetter min ferd gjennom internett for finne kuren til min elskede, slik at vi igjen kan sitte tett sammen i sofaen, mens jeg spiser banan.

Noen nettsteder foreslr medisinering, med alt fra lykkepille til beroligende. Men s ille er det ikke. Men kognitiv terapi, der man gradvis forandrer de negative tankene rundt lydene, hres lovende ut. Ved sakte eksponeres for lydene, samtidig som man jobber med sin egen reaksjon, skal tilstanden kunne kureres. Hurra! Det er hp! Jeg gleder meg til tygge med deg i armkroken min.

Men internett gir ikke alltid de svar man forventer. Etter ytterligere nettsk fant jeg flgende artikkel p TV2: Takler du ikke andres spiselyder?

Denne gr langt i geniforklare kona, bare fordi hun ikke tler hre lydene av spising og smatting. Forskere har funnet ut at mennesker som ikke klarer filtrere ut det de kaller konkurrerende lyder, er svrt kreative og talentfulle.

En studie viser til genier som Charles Darwin, Anton Chekhov og Marcel Proust og gr langt i hevde at ogs de led av misphonia.

S n blir jeg litt rdvill. Hvis jeg n klarer kurere Martes misphonia, blir hun da ikke lenger like kreativ og smart? N fikk jeg noe tenke p. Tror jeg skal ta meg en brdskive med leverpostei og tygge litt p dette. Men jeg skal sitte langt unna kona.

Har du noen lyder som irriterer deg s mye at du fr lyst til dra til den som lager dem?

PS: For flere oppdateringer fra meg og min psykisk ustabile kone,flg oss gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Hvordan fr de det til?

"Hvordan fr de det til?", tenker jeg mens jeg fjerner ei t fra nesa.

Alle disse familiene som koser seg i senga lrdag og sndag morgen. Lange morgener med hele familien i dobbeltsenga.





Hvitt, rent sengety. Frokostbrett med toastmed syltety,appelsinjus i Ikea-glass og kaffe i matchende kopper. Mor og far sitter lent opp mot veggen og leser avisa mens barna ligger p magen og kikker i en bok eller spiller litt p iPaden.

Hvordan i alle, ville dager fr det det til?

Jeg fatter det ikke!

Har du lest om den gangen barna ble til sykt irriterende selunger?

Hos oss begynner morgenen rundt klokka seks. Da kommer som regel begge ungene galopperende inn p soverommet vrt og hopper opp i senga. Jeg krller meg sammen til en ball og hper de ikke skal treffe vitale organer som lever og nyre med de harde barnefttene sine.


Tfismorgen

Jeg stnner og grynter mens ungene stuper krke over meg. Jegouffer meg i det jeg fr et kne inn i magen og snur meg rundt og ser bort p mannen. Han har dratt dyna over hodet. Fireringen ligger p tvers over ham med strake bein og armene spent ut forover.

"Jeg flyr, jeg flyr", roper hun og prver holde balansen mens mannen vugger hele kroppen frem og tilbake for prve kaste henne av.

Jeg stabler meg ut av sengen, tusler ut p kjkkenet, finner frem nettbrettene og en pakke kjeks.

Stillhetenvarer i omtrent ett kvarter. Det er den tiden barnabruker p tmmekjekspakken. S er det full pinne igjen med salto, hodestende, fly og hinderlype mellom armer og bein.

Jeg blar meg nedover Insta-feeden p mobilen min. Ungene ligger under dyna og hopper opp og ned p alle fire. De leker lver.

Vel, n har jeg ikke prvd det.S kanskje jeg ikke vet hva jeg snakker om. Men bare tanken p dra med meg frokostbrett medtoastmed syltety,appelsinjus i Ikea-glass, kaffe i matchende kopper og aviser inn i senga p dette tidspunktet,str for meg som en stor vits.

Jeg fatter ikke hvordan det er mulig.

Er det bare meg, eller?

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Drlig samvittighet

Det er lett g rundt med svart samvittighet over de tingene vi ikke rekker, gidder, orker, fikser, klarer eller prioriterer.

vre smbarnsforeldre i dag handler fryktelig mye om alt vi burde gjre.

Her er min liste over ting jeg ikke lenger gidder ha drlig samvittighet for.

Og ett punkt for hva jeg faktisk fr veldig drlig samvittighet for.



Jeg fr ikke drlig samvittighet for:

Alt jeg ikke rekker:

Som alltid vre ajour med klesvasken.

Ha et ryddig hus.

f med meg hver eneste av podens fotballtreninger og kamper.

bytte sengety p ungenes senger hver annen uke. (Eller hver uke. Noen mener kanskje det br byttes minst hver uke.)

pusse opp huset slik at det fr samme standard som alle andre norske smbarnsforeldres hjem.

Ti idiotiske ting mdre fr drlig samvittighet for

Alt jeg ikke gidder fordi jeg syns det er kjedelig:

Som stryke.

lage designmatpakker med prinsesse-salat og hjerte-brd. (Eller hva det n er forventet at man skal ha i slike matpakker.) For hva skjedde egentlig med hverdagsmatpakka?

leke med barna hele tiden. For bare innrm det. Det ER fryktelig kjedelig leke med barna.

se p og beundre barna hele tiden. Det er begrenset hvor entusiastisk jeg klarer vre etter den sjette saltoen i sofaen.

krangle med barna om frukten skal skrelles eller ikke. Jeg skreller den, men tenker innerst inne at de er store nok til spise eple med skall.

Enkle lsninger:

Noen ganger er iPad og tv helt ndvendig bruke som barnevakt slik at jeg fr dusjet i fred, jobbet litt eller bare slappet av med beina p bordet.

Bestikkelser. Ja, det er iflge ekspertene helt pedagogisk forkastelig. Men det er s lettvint lokke med en sjokolade etter endt handletur hvis de bare sitter stille i handlevogna og ikke river nedalle varene frahyllene.

Grandiosa p en helt vanlig tirsdag.

Tannpuss i sofaen foran tv-en.

Arveklr. Nei, jenta m ikke g i rosa klr. Hun kan fint bruke storebrorens grnne ullgenser og bl bobledress.

Men s er det n en gang snn, at det hender jeg ogs fr drlig samvittighet.

Jeg er jo bare en helt vanlig mamma jeg og.

Dette fr jeg drlig samvittighet av:

Monstermamma-dagene!

De dagene der jeg er i et skikkelig rttent humr, og rett og slett er en skikkelig monstermamma fra morgen til kveld. En monstermamma som kjefter og roper for alt og ingenting.

For nr jeg er monstermamma, blir barna monsterbarn. Og s blir vi familien Monster der vi gr rundt og trasser, stresser, kjefter og krangler medhverandre.

P slike dager kommer den drlige samvittigheten snikende nr barna endelig er i seng. Da kommer flelsen av vre verdens drligste mamma. Da m jeg g inn p soverommet til barna, stryke dem over hret, kysse dem p panna og hviske i rene deres at jeg er veldig glad i dem.

Neste dag gr jeg rundt og stryker barna over de blonde hodene deres, mens jeg gjentar til det kjedsommelige at det ble en skikkelig dum dag i gr, men at i dag skal vi jammen kose oss.

Helt til barna ber meg slutte mase. For de er ferdig med den monsterdagen for lenge siden.

Hva fr du drlig samvittighet for?

Og hva kan du fint leve med?

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Hva skjedde med en av gangen?

Se om det er noe som er pnet fra fr av, da, roper jeg etter seksringen i det den lyse luggen hans forsvinner ut p kjkkenet.

Ja da, mumlermens han runder hjrnet.

Jeg hrer at han pner kjleskapsdren og romsterer rundt der inne.

To minutter senere kommer han ut i stua gomlende p ei brdskive med leverpostei.

Leverpostei tatt fra en helt ny boks. Selv om det allerede l trepnede bokser i kjleskapet fra fr.

Fireringen er ikke noe bedre. Ikke mannen heller.

Etter en kjapp opprydning i kjleskapet, fant jeg dette:

















Les ogs om mannen som alltid lar det st tre ting igjen nr han rydder av bordet.

Flere her som kjenner seg igjen?

PS:Vil du ha flere oppdateringer fra en familie med fire pnede leverposteibokser i kjleskapet? Flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Jul p Skaugum vs. jul i Casa Kaos

Jeg ser kongefamilien har pyntet til jul. I VG str hele familien pent oppstilt foran et nydelig juletre. Et minimalistisk pyntet juletre med pepperkaker, flagg, matchende julekuler og hvite roser (!).

Se VGs bildespesial fra Skaugum her:


Faksimile fra VG .no 14.12.15

Vi har ogs pyntet til jul!

Jeg setteropp treet i hjrnet av stua, henter eskene med julepynt ned fra loftet, setter eskene p gulvet og roper "GO!"

S setter jeg meg i sofaen med pepperkakeboksen og et par marsipangriser.

Her er bildespesial fra Jul i Casa Kaos:

Vi baker ikke pepperkaker. Vi pynter pepperkaker. Pepperkakene har vi kjpt ferdige i boks fra Berthas.


Less is more, er et uttrykk mine unger ikke har noe forhold til.




Grytekluter fungerer bra som pynt.


sj. Disse var fulle av matrester ...












Hff ...

Hvordan ser deres julehus ut?

Les ogs: Julen var mye bedre fr

Les ogs: 8 tips til en jul med lave skuldre

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

En til?

Jeg sitter oppe p loftet og sorterer barneklr.

Det ene rommet der oppe, ogs kalt roterommet, er fullt av sm klr, sko og babyutstyr.



Jeg har ikke kastet ett eneste plagg siden frstemann kom til verden for seks r siden. Jeg har spart p babyleker, rangler, Avent-flasker, flaskekoker, stellebord, beskyttelse til sprinkelseng, bamser, elektriske uroer og hjemmestrikkede sokker og pledd (Som vi har ftt i gave. Jeg kan ikke strikke selv.)

Det meste har gtt i arv fra eldstegutten og videre til lillesster som kom halvannet r etterp.

Jeg sorterer klrne bunker etter strrelse:

50/56

62/68

74/80

Herregud, s smtt. Hvorfor kjpte vi forresten s mye klr i strrelse 50? De passer i nyaktig to uker, og s er de for sm. Halvparten er ikke brukt en gang.

Jeg sparer fortsatt p barnas klr. N er storebror oppe i strrelse 122. Og lillesster i 116.

Mannen har spurt meg flere ganger om vi ikke skal gi det bort snart. Vi trenger det rommet der oppe.

Men jeg fr meg ikke helt til gjre det. For hva om vi skal ha en til en dag?

Mannen blir helt hvit i ansiktet og presser hendene rundt knrne s knokene blir bl, hver gang jeg snn helt tilfeldig slenger ut sprsmlet.

Han er ferdig med barn. Veldig ferdig.

Det er egentlig jeg og. Jeg syns ikke babytiden er noe gy i det hele tatt. Jeg er ikke en baby-mamma. Jeg liker egentlig ikke babyer.

Jeg er mer en snn 3 - 4 rs-mamma. Barna m nrme seg tre r fr jeg i det hele tatt ser den store gleden ved ha barn.

Med bde kolikk, kiss/torticollis og en helt ekstrem torstrass relativt friskt i minne, fr jeg helt angst av tenke p at jeg skal gjennom det samme en gang til.

Jeg digger livet mitt akkurat snn det er n. Jeg digger jobben min. Barna har blitt fire og seks r n, og blir bare mer og mer selvstendige. De er rare og morsomme og jeg elsker vre sammen med dem.

Jeg fr sove hele natten gjennom. Den verste trassen er over. De kler p seg selv, de spiser selv og de kan g selv nr vi skal til butikken. Jeg trenger ikke bre dem til armene verker.

Vi kan g ut av dra uten pakke med oss en hel bag med bleier, vtservietter, skifteklr, smekker, flasker, melk, smokker og ammeinnlegg.

Jeg begynner f energien tilbake etter r med fullstendig utbrenthet.

Mannen og jeg har masse ta igjen etter alle rene med nattevk, svnmangel, hormoner p ville veier, korte lunter og krangling om hvem som har sovet minst i det siste.

Jeg elsker livet mitt akkurat snn det er n.

Jeg har ikke lyst p flere barn. Punktum!

Hvorfor er det da s forbanna vanskelig sortere de klrne ferdig, legge de i poser og gi de vekk?

Hvorfor er det s innmari vanskelig sl inn den siste spikeren i kista og begrave alle tullete illusjoner om ste, lubne babyer med mykt hr som lukter babyolje og tymykner?

Hvorfor ser jeg for meg at jeg ligger inne i dobbeltsenga vr med en nyfdt liten sovende bylt p brystet, hver gang mannen maser om at jeg m f gitt bort alle klrne der oppe.

Jeg vil jo ikke ha flere barn!

Hrer du? Jeg vil ikke ha flere barn! Jeg er ferdig!

Les ogs: Det var du som ville ha liv i huset!

Les ogs: Frstehjelp for foreldre med kolikkbabyer

Les ogs: Kjre nybakte mamma, det blir bedre

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma som ikke liker babyer, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Pepperkake-kaos

Nei, nei, nei! Ikke snn! Vent n. Bare, vr s snill og vent!

Jeg reiser meg brtt opp s stolen skraper hard mot gulvet. Jeg tar meg til hodet med den ene hnden og holder den andre hndflaten stramt opp mot de to sm ved enden av bordet.

Seksringen ser p meg med store yne. To halvspiste seigmenn henger ut av munnen hans, som om de sprellene kjemper sin siste kamp mot det store monsteret.

N m dere slappe av litt. Okei? Bare littegran, sier jeg og fr kontroll p stemmen igjen.

Se her n, unger. Snn skal det gjres.



Jeg setter meg ned p stolen igjen og drar den inntil bordet.

Fireringen smatter, drar nlende tuppen p posen med melisglasur ut av munnen og gir den til meg.

Hun trker seg rundt munnen med hndbaken. Hnden sitter nesten fast i den seige massen av glasur, smeltede nonstop og snrr. S graver hun hnden dypt nedi posen med seigmenn og fisker opp en rd stakkar.

Hun biter av hodet, kaster sitt eget hode bakover og ler rtt med pen munn.

Se her n, unger. N spryter jeg glasur i firkanter p taket, og s setter dere nonstoppene over der jeg har sprytet. Ok?

Lillesster setter i et langt hyl og kyler en grnn nonstopp rett i yet p storebroren. Han rekker ikke reagere en gang fr hun griper etter en ny landing nonstop og kaster dem over bordet.

Bombe! roper hun og dukker akkurat unna en hndfull skumnisser som hagler tilbake over bordet

Hei, hei, HEI! Slutt med det der, roper jeg og tar tak rundt Lillessters hndledd i det hun stikker hnda dypt ned i sklen med nonstop igjen.

Storebror holder seg for yet og sparker til ssteren sin under bordet.

Jeg pner den lille neven til Lillesster og plukker vekk de klissete nonstoppene. S hever jeg pekefingeren og setter den rett under nesa hennes.

N slutter du kaste nonstopp p broren din. Og du?

Jeg flytter fingeren bort til seksringen.

Du slutter kaste skumnisser. N tar vi det helt med ro her, og s skal vi kose oss og pynte pepperkakehus.

Vi har gleder oss hele dagen. I dagens pakke i aktivitetskalenderen l det en tube glasur og tre seigmenn til hver. Med andre ord: Vi skulle pynte pepperkakehus.



Frokosten var unnagjort. De to lilla lysene p bordet blafret forsiktig. Barnas superjul spilte fra hyttalerne. Og jeg hadde limt sammen det ferdigkjpte pepperkakehuset uten brenne meg p det gloheite sukkeret. Jeg hadde til og med lrt fra tidligere r, og gitt barna ett hus hver. S de ikke skulle krangle om hvor nonstoppene skal sitte og hvor mange seigmenn det skal vre p.

Alt l til rette for en koselig og idyllisk pepperkake-dag.

Jeg klemmer p glasurposen og fortsetter med rutemnsteret p taket. Tar en neve med nonstopp og viser ungene hvordan de skal sette nonstoppene fast i glasuren.

Det begynner bra. De dekker nesten den ene siden av taket. Om ikke akkurat p rekke og rad, s i hvert fall p rekke og bulter.

S kommer Storebror med en hodels seigmann som han putter nedi pipa pLillessters hus.

Neeeeeiiiiii, hviner Lillesster og river den ls.

Jooooooo, hyler Storebror og biter hodet av en ny seigmann som han plasserer p taket, opp nonstoppene til Lillesster, s de sm kulene ramler ned p bordet.



Lillesster knytter nevene og drar pusten inn s hele brystet buler. S lukker hun ynene og sender lufta ut i et langt brl s trommehinnene mine vrir seg i smerte.

Nei, men hallo! roper jeg og reiser meg igjen. Jeg setter begge hndflatene i bordet og byer meg ned mot de to sm.

N er det nok!

Mannen flirer, reiser seg og tar med seg mobilen ut p do.

Lillesster vifter med armene for f meg bort. Og akkurat da treffer hun sklen med nonstopp. Den gir fra seg et lite klunk i det den forlater bordplata og snurrer rundt i lufta s alle de sm, fargerike rundingene svever som i sakte film ned mot gulvet. Jeg holder pusten og lukker ynene.

Rattattattatta. Lyden av hundrevis av nonstopp som treffer gulvet. S blir det helt stille.

Oj, sier Lillesster og holder seg for munnen.

Wow, sier Storebror og byer seg ned over stolen sin for ta de sm bombene p gulvet i nrmere yesyn.

Kult, sier han og blunker.

Jeg pner ynene. Ser p de to sm ved enden av bordet. Lillesster sitter rett i ryggen og smiler. Hun soler seg i glansen av storebrorens beundring.

Jeg tar av meg strikkejakka og gr ut p kjkkenet. pner vinduet og trekker inn den kjlige luften. En hvit frostsky brer seg ut gjennom det pne vinduet nr jeg puster ut.

Da jeg kommer inn i stuen igjen, ligger ungene p magen p gulvet og konkurrerer om hvem som kan f flest nonstopp inn i munnen p en gang. Storebror leder. Han begynner le, og en seig, brun masse siger nedover haka og ned p gulvet.

Jeg gr bort til bordet og lfter opp brettene med pepperkakehus. Setter meg ned p huk og plasserer dem mellom ungene. S legger jegglasurposen og posen med seigmenn p gulvet ved siden av.

Se her. N kan dere pynte akkurat som dere vil. Rop nr dere er ferdige.

Jeg labber bort til sofaen. Tar med meg en mandarin p veien, plukker opp et blad og setter meg med med ryggen til ungene.

Pepperkakehusene ble fine de. De ser ut som to bombede pepperkakehus, vel og merke. Fylt med halvspiste seigmenn med avslikket sukker og klissete, brune nonstopp uten sjokoladetrekk.

Men samma det. Pepperkakehus er pepperkakehus. Husene skal de for vrig f spise i fred. Helt i fred. Jeg skal ikke ha en liten bit en gang.

Les ogs: Klart barn kan f brukte julegaver

Les ogs: Er det mulig kose barna ihjel?

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Adventskalender - fail

Ja da, jeg vetat jeg har snakket veldig varmt om aktivitetskaledereni det siste.

Adventskalendere der man gjr en liten aktivitet sammen hver dag, i stedet for bruke masse tid og penger p kjpe og pakke inn tingbarna egentlig ikke bryr seg om. Er det noe barn har nok av i dag, s er det ting.

Ja da, jeg vet jeg var p God morgen Norge for en dry uke siden og snakket varmt om denne aktivitetskalenderen. Og jeg fortalte at i r, skulle vi ha aktivitetskalender.

Jeg vet ogs at jeg sa at det ikke er s mye jobb. At man kan legge terskelen s lavt man vil.At man ikke trenger lage masse store aktiviteter hver dag. Det beste er legge innenkle ting. Og gjerne ting man likevel ville ha gjort, som pynte pepperkakehus, bake pepperkaker, lese ett kapittel ekstra i boka ved leggetid og la barna bestemme middagen.

Tror dere mine barn fikk adventskalender fra 1. desember i r?

Nehei. Det fikk de ikke.

Kalenderen ble mekket sammen fredag kveld p en halv time. Og barna fikk pne sinfrste luke lrdag 5. desember.

Vel, jeg skal ikke skylde p aktivitetskalenderen. Den var kjapp og lage, den.

Det er bare jeg som alltid er sent ute med adventskalendere. I fjor fikk jeg ikke handlet inn Lego-kalenderne fr 4. desember. Og ret fr kom ikke sjokoladekalenderen i hus fr den 6.


Skal jeg fortelle deg en hemmelighet?

Halvparten av rullene er tomme. Jeg fr fylle p med aktiviteter etter hvert. M bare huske det.

Hvis ikke blir det vel tidenes skuffelse nr ungene pakker opp en tom gave.

Det er rart det der ... hvordan disse adventskalenderne kommer like brtt p hvert eneste r. Enda man vet om det i uker, ja, for ikke snakke om mnederi forveien.

Men kalender, det blir det. Hvert r. Selv om de frste dagene som regel mangler.

Det fr holde.

Det fr vre godt nok.

Les ogs: Julen var mye bedre fr

Les ogs: Frste sndag i advent, sa du?

Var du i tide med kalenderen i r?

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Bursdagskake - fail

Jeg har sagt det mange ganger: Jeg kan ikke bake.

Som i: Jeg KAN virkelig ikke bake!

"Nei, men s galt kan det da ikke vre", sier folk til meg nr jeg jamrer over barnebursdager. Og nr jeg prver gjre meg helt usynlig ved sitte muse stille bakerst i et hjrne nr kakebaking skal planleggestil turnavslutninger og skolearrangementer.

Men av og til m jeg dessverre bake. Som for eksempel nr barna mine fyller r.

Av en eller annen grunn tenker jeg alltid at dette skal jeg nok f til. Glemt er alle tidlige forsk p Spiderman-kaker og Red velvet cupcakes. Jeg handler inn ferdigmikser fra Toro og Regal, googlerHulken-kake og fotball-muffins, og skrider til verket.

Min frste hjemmebakte bursdagskake, var til min snns firersdag. Jeg var s dum at jeg spurte hvilken kake han ville ha til bursdagen sin. "Hulken-kake", svarte han.

Jeg tenkte mer om han ville hasjokoladelangpanne med seigmenn og nonstop eller muffins. Men gutten ville ha Hulken-kake.

Og Hulken-kake ble det. Men kanskje ikke helt som han hadde sett for seg:



Jeg tror nemlig hanhadde sett for seg noe snt:


Foto: Creative commonsSugarTreece123

Les mer om hele Hulken-kake-fadesen her

ret etter glemte jeg meg helt bort igjen, og spurte hvilken kake han ville ha til bursdagen sin:

Hvilken kake vil du ha til bursdagen din i r da, Lillemaaaaa...a...a...a...

Jeg rakk ikke avbryte setningen fr det var for sent. Jeg stod p kjkkenet og limte sammen en bursdagskrone. Lillemann satt p kjkkenbenken ved siden av meg og dinglet med beina.

N ville han ha Lynet Mc Queen-kake. Med sladding og flammer.

Jeg klasket den ene hnda p pannen min og byde meg over kjkkenbenken.

h, kjre lille venn, sa jeg og ristet p hodet.

Det vet jeg ikke om jeg fr til, alts. Du vet, mammaen din er ikke s veldig flink til bake. Og Lynet Mc Queen er skikkelig vanskelig".

Det klarer du helt sikkert, mamma, sa Lillemann og hoppet ned fra benken.

Men husk sladding og flammer.

Jeg googlet litt, og fant denne:


Foto: Creative commonsPeter Brown

Nja, hvor vanskelig kan det vre, tenkte jeg, full av optimisme ogglede.

Kaken ble snn:



Ganske langt unna originalen.

Les mer om hvordan Lynet Mc Queen-kaka ble til

Fr jeg visste ordet av det, var det Lillessters tur. Hun har ikke like sterke preferanser som storebroren. Derfor var jeg lur og spurte aldri hvilken kakehun ville ha. Jeg var egentlig drittlei av kaker, og siktet meg inn p gele. Gele, det kan alle lage.

Jeg kjpte noen pakker ferdig gelepulver, fant frem en kakeform, googlet litt, og endte opp med regnbuegele-kake.

Snn som denne:


Foto: Creative commonsFiona Henderson

Vel, jeg trenger kanskje ikke si at min regnbuegele ikke ble helt snn. Den liknet mer p en morkake:



Selv omden ble ganske kul da vi smshet den:



Forrige helg var det ny bursdagsfeiring i heimen. Lillemann ble seks r.

I r hadde jeg gardert meg. I r blir det verken Hulken, Lynet Mc Queen eller noe som har med regnbue gjre. I r blir det langpanne sjokoladekake og muffins.

Langpanna ble helt grei, den:



Tja, snn passe, i hvert fall. Noen vil kanskje si den er bde skjeiv og kladdete. men for meg er dette helt innafor. Foren som absolutt ikke kan bake, er dette en suksess.

Og siden langpanna ble s bra, steg optimismen et par hakk og jeg tenkte jeg skulle sl til med fotball-muffins. Jeg mener, hvor vanskelig kan det vre? Det er jo bare farge glasuren grnn, str over noe grnn kokos og stikke en tannpirker med en pappfotball nedi .

Noe snt:


Foto: Creative commonsKevin Baird

Men pokker heller.

Det ble snn:



Grnne,drukna muffins.

Vel, seksringen er en smartgutt, s han skjnte med en gang at det hadde vrt regnvr, s banen var vt og gjrmete.



S tro meg, nr jeg sier at jeg ikke kan bake.

Og ser du meg sitte musestille innerst i et hjrne nr kakebaking skal fordeles: Det er en grunn til det. For jeg KANvirkelig ikke bake.

PS: Tusen takk til alle dere som fulgte bursdagsforberedelsene mine p SnapChat og som kom med oppmuntrende Snapgjennom hele dagen. Dere er gull!



Vil du flge meg videre, finner du meg her:

casakaos

Les ogs: 8 tips til billig barnebursdag

Les ogs: Klart barn kan f brukte gaver

PS: For flere oppdateringer om bursdagskaker og andre kaker som ikke gr helt etter planen,flg meggjerne her ogs:

(casakaos p Face og casa_kaos p Insta)

.

Frste sndag i advent, sa du?

Jeg vet den er her et sted, hvisker jeg til meg selv med sammenbitte kjever.

Jeg sitteroppe p loftet, midt i en haug med gamle leker, breposer og pappesker.



Jeg drar rde og grnne julekuler, skeive pappnisser, julelenker i glanspapir og lange remser med glitter ut av pappeskene.

Hvis jeg hadde vrt litt smart i fjor da jeg pakket ned julepynten, hadde jeg lagt adventslys, adventsstakene og julestjerna verst, siden det er de jeg skal brukefrst. Men s langt har jeg tydeligvis ikke tenkt. For jeg er allerede halvveis nede i pappeske nummer to. Og trnet med glitter, nisser og juletrepynt p gulvet vokser.

Jeg finner den storejulestjerna nederst i den andre pappesken. De to andre sm stjernene ligger i pappeske nummer tre, viklet inn i det som en gang var hret til en engel.

Det hvite julefatet til ha adventslys p,finner jeg en halv time senere, etter ha tmt alle de fire eskene med julepynt, ogbegynt p posenemed klr barna har vokst ut av. Klr jeg ikke klarer gi bort snn tilfelle vi skal ha en til, selv om bde mannen og jeg er helt sikker p at vi er ferdig med f barn. Julefatet ligger opp ned mellom posen medytterty strrelse 92/98 og esken med sko.

"Maten er ferdig om tjue minutter", roper mannen opp trappa. Lukten av and fyller hele huset. Mens hele resten av Facebook skal spise pinnekjtt og juleskinke i dag, har vi glemt handle inn julemiddag. Vi mtte grave oss ned til bunnen av fryseren fr vi fant noe vi kunne spise. Der nede, under bacon, pistasjeis og bokser med middagsresterl en stakkar ensom and igjen fra svenskehandelen i sommer.

And og advent. Det passer fint, det. Kanskje det til og med blir en tradisjon. Selv om verken ungene eller jeg er spesieltglad i and.

Jeg lemper de sm barneklrne tilbake i posene, og ser meg rundt etter adventsstakene. Jeg kikker bak glemte leker, gamle bker, plaskebasseng med hull i og fotoalbum fra da jeg var liten.

Jeg blir sittende en stund og kikke p bildene. Der eret bilde av meg fra frsteskoledag. Og der tok jeg hull i rene. Kul sveis jeg hadde da jeg var 16. Og kul tungepiercing.

Mannen roper at maten er ferdig. Jeg sveiper innom garderobeskapene som str langs veggen p det ene roterommet. Og der, under en dyne, opp to delagteprintere str de to adventsstakene. En rd og en hvit. Den rdemangler to grnne mansjetter.

Jeg manvrerer meg ned trappen s godt jeg kan med armene fulle av julestjerner og staker. Jeg kommer helt ned fr jeg trkker p en brannbil og tryner. Det hagler stjerner og ledningene kveiler seg rundt meg mens jeg forbanner ungene som ikke rydder opp etter seg nr de har lekt. Hvor vanskelig kan det vre legge ting tilbake i lekekassene?

Vi spiser adventsmiddag med et hvitt julefat uten lys p bordet, siden jeg har glemt kjpe lilla kubbelys.

Den ene ungen har dratt ut. Den andre ligger og vrir seg midt p stuegulvetog gir tydelig uttrykk for at hun ikke er helt fornyd meddagens middagstilbud.



Jeg frykter det verste da jeg en time senere plugger i kontaktene for sjekke hvor mange prer som har gtt. Mot alle odds, lyser samtlige lys, og jeg kjenner hvordan den deiligeflelsen av mestring fyllerkroppen og gjr at jeg fr lyst til klatre opp p stuebordet, strekke armene i vret og rope YES!

Jeg nyer meg med knytte hyreneven og dra albuen litt bakover, mens jeghvisker et lite "Ssssss". En slags forkortelse for "Yes".

Jeg setter p litt julemusikk mens jeg gr rundt i huset og henger opp julestjerner i vinduene og plasserer adventsstakene i vinduskarmene. Og til lyden av Dizzi Tunes "Snmannen Kalle" (De har den absolutt beste versjonen), setter jeg nevene i siden, smiler litt og beundrer de lysende vinduene mine.

S ble det jammen advent hos oss ogs.

I snn ca ... ti minutter ...

Jeg rekker ikke reagere fr den oransje puten treffer vinduet, drar med seg adventsstaken og deiser i gulvet. Med staken frst. Fire, store bl yne ser opp p meg. "Det var henne", sier den ene og peker p den andre. "Nehei", protesterer den andre. "Den var han!" sier den hunog peker tilbake.

Og mens de to sm ligger i en haug p gulvet og krangler om hvem det var som kastet puten mens deriver hverandre i hret, plukker jeg opp adventsstaken, setter den tilbake i vinduskarmen og konstaterer at denikke lyser lenger.

Men n skal jeg ned p Nille og kjpe kubbelys og bittesm lysprer. Slik at jeg igjen kan kjenne p den deilige flelsen av mestre bde adventstid og den foreliggende julehytiden. S fr vi se hvor lenge denflelsenvarer

Tror forresten jeg kjper noen ekstra prer. Regner med det kommer til g med flere fr jula er over.

Les ogs: Pepperkakeidyll

Les ogs: Kalenderkaos

PS: For flere oppdateringer omjul i CasaKaos, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Monstermamma

"Mamma, mamma. Se her!"

Den lille gutten kommer lpende mot meg over stuegulvet. I den ene hnden holder han et ark med en tegning p.

"Se her, mamma. Denne er til deg", sier han, hopper opp i sofaen, stuper krke bort til meg og legger tegningen p fanget mitt.

"h, s fin", sier jeg og tar en slurk av kaffekoppen. "Er det meg?"

Den lille nikker s de hvite lokkene hopper opp og ned p hodet hans.

"Str jeg og synger?" spr jeg mens jeg rufser i det hvite, strie hret. "Eller kanskje jeg ler av en av pappas morsommevitser? Nei vent, n ser jeg det, jeg aker fort ned en bratt bakke og roper Aaaaaaaaa".

"Nei, mamma", svarer den lille gutten og ser opp p meg med smale yne.

"Du kjefter".



Ups. Det er da du skjnner at du kanskje har vrt litt mye monstermamma i det siste ...

Les ogs: Nr mamma blir et monster

Les ogs: Burde jeg savne barna?

PS: For flere innlegg fra en snn passe lykkelig mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Jeg spurte bare for vre hyggelig

Du vet den flelsen, nr man str p kjkkenet og lager kveldsmat, og roper ut til partneren: Skal jeg smre noen brdskiver til deg ogs?

Eller nr man str p kjkkenet etter middagen og skal lage seg en god kopp kaffe. Og roper ut i stua: Vil du ogs ha kaffe, kjre?

Eller man skal lage seg en smoothie eller en salat.

Eller man skal ut en tur p senteret for handle bananer og yoghurt, og spr mannen om det er noe han trenger.

Og s svarer han ja!



Og du str der ved kjkkenbenken, og blir egentlig litt irritert, for du har ikke s veldig lyst til lage verken kveldsmat, kaffe, smoothie eller salat til flere enn deg selv.

Og i hvert fall ikke nr mannen bestiller fire brdskiver med forskjellig plegg medrdbeter, agurk, lk og diverse toppinger p.

Eller nr han roper at ja takk, han tar gjerne en kaffe: En dobbel cortado med ekstra melk, uten skum, ikke for varm og med ekstra sukker. Og du tenkte mer p en vanligsvart kaffe.

Eller nr du vet at smoothie-mikseren bare lager n porsjon av gangen. Og at du dermed m lage i to omganger.

Og salat ... skjre opp salat er daukjedelig i utgangspunktet, om man ikke skal lage dobbelt s mye.

Og nr han svarer ja p at han trenger noe i butikken, men ikke i den butikken du skal i. Nei, han trenger fire forskjellige ting fra fire forskjellige butikker p senteret.

Det er da man bare roper tilbake: Jeg mente det ikke. Du fr ordne det sjl. Jeg spurte bare for vre hyggelig.

Enig?

Les ogs: Ti ting alle par m vite fr de gifter seg

Les ogs: Tid for krangel - Den ulogiske mannen

PS: For flere innlegg fraegoistisk kone,flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

La barna f leke voldsom lek

Mange reagerer p at jeg lar barna mine leke voldsom lek uten at jeg bryter inn.

De kan jo begynne grte, sier de.

Tenk om noen fr vondt da, sier de ogs.

Ja, og s? tenker jeg da, og lar barna fortsette.

Barn har vel ikke vondt av grte litt. Ei heller av f litt vondt.



Det kan g ganske heftig for seg nr barna mine leker sammen. Nr fireringen og femringen leker Hulken og Batman. Og enda verre blir det nr bonussnn p fjorten er hos oss.

Da blir de minste barna dratt bortover gulvet etter beina. De blir hengt opp ned i klatrestativet. De blir kastet rundt i sofaen, lagt i bakken, trkket p, rullet, byd og tyd i alle mulige retninger.

Det er hopping i sofaen, heftig putekrige, fektekamper, brytekamper og slosskamper i alle mulige variasjoner.

Det hender det blir grining. Det hender det blir bde skrubbsr og kuler i hodet. Men som mamma alltid sa til meg da jeg var liten og lekesloss med min eldre bror: Den som er med p leken fr tle steken.

Jeg prver blande meg minst mulig inn i barnas lek. Jeg blander meg ogs minst mulig inn nr de krangler. Det kan godt hende jeg kaster dem ut, hvis det blir for mye brk inne. Men jeg mener barns lek i dag er altfor organisert og voksenstyrt. Den gode gamle frileken har det blitt mindre og mindre av.

Dessuten, barn er forskjellig. Noen barn er mer fysiske enn andre. Min femring er veldig fysisk. Klart han m f utlp for sin kriblende, boblende energi. Fr han ikke det, og blir bedt om ta det rolig, ikke vre s hylytt og sitte stille hele tiden, blir han sur og lei. Og det skjnner jeg faktisk veldig godt.

Energien m ut!

Mange tror barna blir helt rabiate og grenselse i lek med andre barn hvis de fr leke fritt og voldsom sammen hjemme. Min erfaring er snarer tvert imot at de lrer seg bde hvor egne grenser gr, og respektere andre barns grenser. Noen ganger kan det selvflgelig g for langt, og da kan det hende jeg m si fra. Men det er vel heller ikke verdens undergang? Er det vel?

Jeg mener barn lrer best ved finne ut av ting selv, og heller bli korrigert hvis de gr for langt. I stedet for at vi voksne skal organisere og sette opp regler for leken p forhnd for forbygge at noe kan g galt. Galt i vre voksnes yne, vel og merke. For det er ofte stor forskjell p hva vi voksne mener er galt i barns lek, oghva barna selv mener er galt.

Og nettopp fordi barna mine fr brukt energien sin i voldsom lek, kan de ogs sitte stille og kose seg med tegne, pusle puslespill, lese, se p tv eller bare kose med katten i lange perioder. For det er jo ikke snn at fordi barna fr lov til leke voldsomt, s gjr de det hele tiden.

S ja til voldsom lek, og mindre innblanding fra oss voksne.

Les ogs: Plutseligbegynte han kjefte p min snn

Les ogs: Prinsippene som falt

Les ogs:M barn sitte stille for lre?

Hva mener du? Fr dine barn leke voldsomt?

PS: For flere oppdateringer fra en familie som n kan frstehjelp, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Det verste med ha barn

ha barn er veldig fint p veldig mange mter. Men p noen omrder, er det noe skikkelig, skikkelig dritt.



Jeg snakker om lus, barnemark, yekatarr og andre ekle ting barna drar med seg hjem fra venner, barnehage og skole.

Det siste ret har vi vrt innom samtlige.

Det begynte med lus. Det kravlet og kryp i hodebunnen p samtlige familiemedlemmer. Det kldde og kilte, og vi holdt p g p veggen alle mann.

Vi fikk konstatert lus lrdag ettermiddag etter apoteket var stengt. (Selvflgelig). Etter ha googlet lus og studert bildene av disse ekle, sm krypene, satt mannen seg sporenstreks i bilen og kjrte to timer inn til Oslo for nrmeste apotek. Han orket ikke tanken p ha disse krypene i hret helt frem til mandag. (Selv om han mest sannsynlig allerede hadde huset dem i flere uker).


Mtte alts f lus fr jeg fikk hodebunnmassasje av mannen.

S var det bare sveive i gang vaskemaskinen. Vaske sengety, hndklr, puter, dyner, kosedyr, klr, luer og alt annet vaskbart vi hadde vrt i kontakt med.

Da vi endelig var kvitt lusa, tok det ikke lang tid fr vi fikk yekatarr. Det begynte med en liten, gul drpe i yekroken til lillesster. Noen dager senere hadde vi rde, hovne og gjenklistrede yne hele gjengen. Ungene vknet flere ganger hver natt i panikk over yne som ikke lot seg pne.

Vi skylte og trket, skylte og trket. Og s vasket vi. P an igjen med sengety, hndklr, sofaputer, kosedyr, klr, og alt annet vaskbart. Og ikke bare n gang. Nei da, hver eneste morgen m sengety og puter vaskes.

Det tok et par uker fr alle var kvitt dritten, etter ha smittet hverandre frem og tilbake noen ganger.

Jeg mener, hvor lett er det hindre sm barn i kl seg i yet nr det klr? Og hvor lett er det ha kontroll p at de vasker hendene hver eneste gang de har tatt seg p yet?


Kamille-te p ynene skal visst hjelpe.

I sommer fikk vi besk av den verste av dem alle. Det ultimate monsteret: Barnemarken.

Kort fortalt er barnemark en liten hvit mark som bor i rumpa di. Blir de mange nok, begynner de kl noe helt forferdelig. Jeg skal ikke g i detaljer.

Man antar at s mange som nrmere 20 prosent av alle barn har barnemark til en hver tid, s det er ikke helt uvanlig. Men det er nr de blir s mange at de begynner kl at helvete bryter ls.Igjen kan man bare glemmeregelmessig og sammenhengende svn for en stund.

Etter behandling vardet p nytt i gang med ... jepp, du tippet riktig ... vaske. Og har du frst ftt barnemark i hus, holder det ikke bare vaske sengety og dyner. Nei da, da m hele huset vaskes ned. Og da snakker vi alt. Som i absolutt hele huset.

Alle leker og annet stsj ungene haddevrt i kontakt med, ble flyttetopp p loftet for fire uker. Hele sofaen mtte vaskes. Igjen. Kjkken, bad og soverom steriliseres. Og alt dette mtte gjres ikke bare en, men to ganger, med to ukers mellomrom.

N er det heldigvis en stund siden vi har hatt slike ekle inntrengere i hus. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken p hva som blir det neste.



Jo da, det er flottmed barn. Men akkurat denne biten av foreldreskapet, kan jeg fint klare meg uten.

Les ogs: Sm drittunger

Les ogs: Ta deg ei pre

Flere her som har hatt besk av slike ekle skapninger?

PS: For flere oppdateringer om smbarnlivets gleder,flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Hva var det n jeg skulle huske?

Jeg str i gangen p vei ut dra. Det er tidlig morgen, og jeg skal p et kjaptmte fr jeg skal p toget til Oslo.

Langt bak i hodet mitt, er det en pekefinger som forsiktig tapper p hukommelsessenteret mitt. Det var noe jeg skulle huske.



Jeg pner pc-bagen en gang til.

PC - check

Visakort - check

Mobil - check

Lader - check

Leppepomade - check

retelefoner til ha p toget - check

Nei, alt ser ut til vre med.

Var det noe jeg skulle ha gjort fr jeg dro? G p do? Det har jeg gjort. Pusse tenner? Det gjorde jeg i sted. Sjekke nettbanken? Det har jeg ogs gjort.

Jeg drar igjen glidelsen p jakka og ser meg i speilet. Hret ser bra ut. Maskaraen har ikke begynt renne ... enn. Ingen buser. Ingen mat i trynet.

Jeg trekker p skuldrene og pner utgangsdra.

Klarer ikke helt fri meg fra tanken p at det var noe jeg skulle huske.Men var det noe viktig? Nh, det kan det umulig ha vrt, tenker jeg.

Et par timer senere kommer jeg plutselig p hva det var.

Jeg sitter godt plassert i togsetet med musikk p rene. Ute skinner sola, og rimet som hadde lagt seg p gress-str og blader i lpet av natta har begynt tine.

Jeg strekker p beina, og da ser jeg det. Buksa er full av blomsterklistremerker som fireringen klistret p meg kvelden fr.

Det var det jeg skulle gjre, ja.

PS: For flere oppdateringer fra en smglemsk smbarnsmamma,flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Ah, det har jeg ikke tenkt p fr ...

"Ah, det har jeg ikke tenkt p fr ..." tenkte fireringen da hun fant bruksanvisningen p kjkkenbordet.

Den fine tegningen lyste mot henne.

"Det s jammen gy ut", tenkte hun og ropte p storebroren sin.





Storebroren kom i full fart rundt hjrnet.

Han kunne hre p stemmen hennes at hun hadde funnet noe kult. Ikke bare halvkult. Men noe virkelig helkult.

Lillessteren pekte p den fine tegningen.

"Aaaaah", sa de i kor mens de sperret opp ynene og nikket sakte til hverandre.

"Det har viikke tenkt p fr ..."



Kjredere som lager bruksanvisninger til Europris trkestativ.

Kan dere vre s snillikke illustrere advarslene deres like detaljrikt neste gang?

Hilsen en sliten smbarnsmamma, som begynner bli litt lei av sette opp knelende trkestativ.

Les ogs: Konsekvensen av ikke ta barna p alvor

Les ogs: S gjorde vi det jammen igjen

PS: For flere oppdateringer fra enmamma med knelende trkestativ, flg meg gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Jeg kommer aldri til spille Ludo med barn igjen!

Jeg vet det egentlig. Jeg vet jeg ikke kan fordra det. Og egentlig har jeg sluttet gjre ting jeg ikke kan fordra.

Hvorfor skal jeg gjre en hel masse ting jeg ikke liker sammen med barna, nr vi kan gjre s mange andre ting som alle liker. Som jeg og liker.



Men av og til glemmer jeg meg. Blir liksom litt revet med.

Som da vi var p hyttetur forrige uke.

Det var hstferie.

Det var gule blader p trrne.

Vi hadde vrt ute hele dagen og kost oss i fjra. Fisket krabber. Samlet skjell. Sparket fotball.

S kom kvelden og vi trakk inn.

Mannen fyrte i peisen, og hytta ble god og varm.

Vi spiste hjemmelagede hamburgere.

Etterp satt vi oss ved stuebordet med en Toro-browniekake vi hadde bakt tidligere p dagen.

Det var da det skjedde.

Jeg satt krllet opp i hjrnet av sofaen med ullsokker p fttene. Jeg kikket rundt bordet p de kakespisende barna.

De smilte og lo og smertet hverandre. Ikke s mye at det ble krangling. Bare akkurat s mye at det var morsomt.

Lillesster sa noe utrolig morsomt (du m ha vrt der) og jeg lo s kakebitene sprutet.

Og mens jeg trket trer, glapp det ut av meg:

Nei, dere. Vi skal ikke ta et slagLudo da?

Det tok ikke mange minuttene inn i spillet fr jeg angret meg. Fr jeg husket at Ludo er dnn kjedelig i seg selv. Og at Ludo med barn, er enda verre.

De flytter feil, de krangler om reglene, de er drlige tapere, de jukser, de beskylder hverandre for jukse, de misforstr, de bruker en evighet hver gang de skal kaste terningen, noen ganger legger de bare terningene ned med riktig antall yne i stedet for kaste, og verst av alt - det tar en evighet bli ferdig.

Derfor sier jeg dere - og hr mine ord - jegkommer aldri, aldri(!)til spille Ludo med barna igjen.

Aldri!

Les ogs: Skalt kvalitetstid med barna

Les ogs: P Ikea med sm barn (Aldri igjen)

Les ogs: Hvor lenge er snart?

Hva er ditt forhold til Ludo?

PS: For flere oppdateringer fra anti-Ludomamma,flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Den irriterende mannen

Det er mye som irriterer meg med mannen. Det er langt fra bare mangel p, og halvgjort husarbeid.



Det irriterer meg ogs grenselst at han tar s store biter nr han spiser. For det frste irriterer det meg fordi det lager uhorvelig mye lyd. Selv om han tygger med munnen lukket, kommer det fryktelig mange udefinerbare lyder ut av han nr han spiser.

Det andre som er utrolig irriterende med de store bitene, er at jeg m vente i nrmere to minutter fr jeg fr svar p det jeg spr om. holde en normal samtale under middagen er umulig. (Okei, det er ikke bare mannens skyld, da. Vi har jo to krker ogs som str og hopper p stolene sine og roper og synger og vil ha all oppmerksomhet).

Jeg syns ogs det er kjempeirriterende at han legger igjen epleskrotter i lomma p bildra. Og glemmer ta de med ut og kaste de nr han kommer hjem.

Og s er det utrolig irriterende at han aldri merker selv at han sovner. Plutselig begynner han snorke. Og nr jeg sparker borti han, blir han sur for at jeg plager han. Nr jeg prver si at han snorker, nekter han, for han har nemlig ikke sovnet enn.

Han tar med barna ut og hopper i sledammer i joggesko. Han vrenger av seg sokkene i sofaen foran tv-en om kvelden. Og glemmer de der. Han drikker min boks med Pepsi Max, som jeg har satt i kjleskapet for ha lrdag kveld. Og nr jeg endelig skal kose meg med en brus, er den borte.

Det er umulig dele mat eller godteri med han. Kjper vi en boks sushi p deling, fr jeg kanskje i meg fem biter fr han har tmt hele boksen. Og kjper vi en pose smgodt for ha sammen p lrdagskvelden, er den tom fr jeg har ftt s mye som en eneste svart krokodille. (Jeg fr kanskje en gul, hvis jeg er heldig. Men de er p langt nr like gode som de svarte).

Han setter seg gjerne ned p do mens jeg str og sminker meg. Han glemmer igjen Clas Ohlson-katalogen p nevnte do. Han legger q-tips igjen p badebenken. Og han roper fryktelig hyt nr han ser fotball p tv og Viking skrer.

Skikkelig irriterende, ikke sant?

Men denne irriterende mannen er min mann. Og jeg er usikker p om det er mulig leve i et forhold uten irritere seg over hverandre. Spesielt etter man fr barn. Vis meg den personen som ikke irriterer seg over partneren etter r med svnmangel, trassalder, sskenkrangling og Mamma, mamma, se p meg! dagen lang.

Jeg ville ikke byttet ut denne irriterende mannen med noen annen. Dessuten er jeg helt sikker p at jeg hadde blitt like irritert p en hvilken som helst annen mann jeg skulle prve bo sammen med.

Og n har det seg snn at jeg endte opp med akkurat denne mannen. Og det er det spass mange og gode grunner til, at jeg ikke hiver han p sjen p grunn av disse irriterende tingene.


I gode og onde. I fine og irriterende. We're stuck.

Dessuten vet jeg at han irriterer seg over ganske mange ting som jeg gjr ogs. Som at jeg insisterer p ha katten i senga om natten, slik at lakenet alltid er fullt av jord, gress og andre udefinerbare smuler.

Og at jeg er s trtt om morgenen at jeg bruker en evighet p komme meg ut av senga nr han har sovemorgen. Hvilket resulterer i at ungene kommer inn og hopper i senga vr med jevne mellomrom for f meg til st opp, og samtidig vekker han.

Visst er det en kamp holde ut med hverandre i perioder. Og spesielt tft er det i smbarnsperioden. Men vi holder ut. Og det har vi pokker meg tenkt gjre resten av livet.

Et langt og godt forhold handler ikke bare om forelskelse, roser, sene middager, flettede hender, lange samtaler og stearinlys. Et forhold handler ogs om epleskrotter, sure sokker og krangling om husarbeid.

Har du forresten lyst til se mannens versjon av vrt srdeles uglamorse hverdagsliv? Nysgjerrig p hvordan det egentlig er leve med en snn masete, surkjerring som meg?

Da syns jeg du skal flge han p Snapchat: kaosmannen



Les ogs: Skal du vre sur lenge, eller?

Les ogs: Ukas krangel - de vte joggeskoene

Les ogs: Hei du fantastiske far

Irriterer du deg over partneren din?

PS: For flere oppdateringer fra to irriterende smbarnsforeldre, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Hvorfor er hun s sliten?

Hvorfor er du s sliten? spr han.

Nei, det er ikke noe, svarer hun ogsynker ned i sofaen

Jeg ser jo at du er sliten, sier han. Er det noe jeg kan gjre?

Nei da, det gr fint, smiler hun tilbake og vipper frem fjernkontrollen fra bak sofaputen.



Vi deler da 50/50 p bde ungene og husarbeidet, fortsetter han. Gjr vi ikke det da?

Jo da, kjre, svarer hun og tar en slurk av tekoppen. Jo da, kjre. Vi deler 50/50 vi ...

Hver fredag ettermiddag rydder og vasker de i huset. Som regel sammen. Den ene rydder mens den andre stvsuger. Den ene trker stv mens den andre vasker gulv. Det ene tar kjkkenet mens den andre tar badet.

De bytter p lage middag og vaske klr.

De handler mat hver mandag for hele uka. Enten sammen eller annenhver gang.

De deler p kjre ungene til barnehage og skole. De deler p hente dem. Og de deler p kjre dem til fritidsaktiviteter.

De deler 50/50.

Tror han ...

For nr han har trket stv, tar hun en runde med stvbrsten over drkarmene, p nattbordslampa p soverommet, opp bildene i hylla og de andre stedene han ikke har sett.

Nr han har ryddet og vasket kjkkenet, putter hun de tomme flaskene som str i hjrnet p kjkkenbenken i poser og setter de i gangen for panting. Hun setter de siste glassene inn i oppvaskmaskinen, rydder unna en skjrefjl og tmmer beholderen til kaffemaskinen. S vasker hun over kjkkenbenken der han ikke har vasket, bak brdboksen, mellom kokeplatene og benken, bak kranen og der tomflaskene har sttt, og drar oppvaskbrsten en runde rundt nede i kummen. Hun vasker flisene over komfyren, skifter ut kjkkenkluten og fjerner et blbr som noen har trkket ned i gulvet.

Nr han har vasket do, tar hun sisternen.

Nr han har vasketklr, henger hun opp de siste to sokkene som ligger igjen i trommelen. Hun skyller spe- og skyllemiddel-dispenserne, siden han har strdd vaskepulver over alt.

Nr han har tromlet sengety, renser hun lofilteret p trketrommelen og tmmer vannbeholderen. En gang i uka stvsuger hun lofilteret og renser filteret i vaskemaskinen. Hun sorterer ogs skittentyet, slik at mrkt, lyst, 40 grader, 60 grader og finvask ligger hver for seg. Hun ruller ut og vrenger skitne sokker og sjekker alle lommer for kvitteringer, smstein, hrspenner og annet krimskrams.

Hun skriver handleliste nr han skal handle mat. Hun kaster samtidig mat fra kjleskapet som har gtt ut p dato og trker vekk matsl i kjleskapshyllene. Nr han kommer hjem med matvarene og har ryddet ut av posene, tar hun med seg varene som skal ut p badet, som han har satt igjen p benken. Og s legger hun p plass det han ikke vet hvor skal. Hun skrur i de nye lysprene og vasker frukten fr hun legger den i fruktsklen.

Dagen etter drar hun ut og handler det han har glemt.

Nr han lager mat har hun allerede hentet opp frossen kjttdeig fra fryseren i kjelleren og lagt den til tining p kjkkenbenken.

Nr han har dekket p til middag, fyller hun inn de tingene han har glemt, som skje til lillesster, ketsjup og trkepapir.

Nr han har ryddet av middagsbordet, tar hun de siste tre tingene han alltid lar st igjen, som ett glass, en gaffel og gryteunderlaget.

Og s rydder hun kjkkenet etter matlagingen.

Hun lager systemer slik at han vet hvor alt skal ligge nr han rydder. Og s rydder hun vekk det som fortsatt ligger strdd utover, som han ikke vet hvor skal.

Nr han har lagt barna, samler hun sammen klrne deres som ligger spredt rundt i sofaen. Hun tar ogs med sokkene hans, som ligger sammenrullet mellom et par sofaputer. Hun bretter sammen pleddene i sofaen og henger de over armlenet fr hun brer fat og skler etter barnas kveldsmat ut p kjkkenet. Der ser hun at det er tomt for kattemat. Hun fyller p matsklen og skifter ut vannet. Nr hun kommer ut p badet, skyller hun og legger barnas tannbrster p plass, kaster noe papir hun ikke aner hva har blitt brukt til i do, og trekker ned.

Nr han tmmer spla, gr hun over bunnen av sppelskapet med en klut for fjerne gamle matrester og sur melk som har rent ut av matavfall-posen.

I tillegg tmmer hun bager og sekker nr ungene kommer hjem fra barnehage og skole. Hun legger mkkete klr til vask. Hun henger regntyet til trk p badet, og tar slene ut av vte sko. Hun tmmer matbokser og setter de i oppvaskmaskinen. Hun henger de nye tegningene opp p kjleskapet sammen med en bursdagsinnbydelse. Skriver opp bursdagen i kalenderen og noterer beskjeder fra barnehagen og skolen. Hun srger ogs for at ungene har ftt med seg luer, leker og vanter inn fra bilen.

Hun handler inn bursdagsgaver og kort til nevnte bursdag, pakker inn gavene, og srger for at barna skriver p kortet.

Hun holder oversikt over, og baker kaker til foreldremter, julefester og avslutninger. Og hun har alltid noe servere nr de fr besk.

Hun skifter p sengene og bytter jevnlig ut hndklrne p badet. Hun fyller p med spe p bad og kjkken og skifter kopphndkle p kjkkenet.

Hun vanner blomster, bde inne og ute, og fyller p med stearinlys. Hun gr ut med papirhaugen som har fylt seg opp under kjkkenbordet, og samler sammen glass og metall fra det overfylte kjkkenskapet.

Hun har full oversikt over barnas kleslagre, og gr jevnlig gjennom klr, sko, stvler, regnty, ytterty, votter og ullunderty, og bytter ut det som har blitt borte, slitt eller for lite.

Fr hun legger seg om kvelden, dobbeltsjekker hun barnas timeplaner som henger p kjleskapet og sjekker om de skal ha med seg noe spesielt i barnehagen og p skolen dagen etter. Hun sjekker vrmeldingen og pakker ned klr, sko og ytterty. Hun holer oversikt over nr det er skolefoto, tur i barnehagen og nissefest.

S sjekker hun at leksene er gjort. Hun trker over speilet p badet mens hun pusser tenner. Hun trker over gulvet foran doen der det alltid ligger et par drper etter barna, som aldri har tid til gjre seg helt ferdig fr de lper videre. Og hun fjernet hr fra sluken i dusjen.

Jo da, kjre. Vi deler 50/50 vi, mumler hun fra sofaen mens hun skrur p tv-en, slenger beina opp p noen sofaputer, og pner en sjokolade.

"Klart vi gjr".

Deler dere 50/50?

Les ogs: Nr smbarnsforeldre har sex

Les ogs: Han sitter bare der

Les ogs: Nr mannen rydder

PS: For flere oppdateringer fra en sliten smbarnsmamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Hvor lenge er snart?

//Inneholder annonselenke

Jeg var ute og reiste med fireringen i helgen.



Frst tok vi tog fra Raufoss til Oslo.

Er vi fremme snart? spurte Lillesster fr vi i det hele tatt hadde rukket sette oss ned.

Ja, om to timer, lo jeg og fant frem matpakkene vre.

Er vi fremme snart n da? knirket hun da vi passerte Kjelss.

Ja, n er vi snart fremme, sa jeg. N er det ikke lenge igjen.

Men hvor lenge er egentlig snart da? sa Lillesster ti minutter senere.

Tja, tenkte jeg. Hvor lenge er egentlig snart?

Er det tre? spurte hun.

Tre hva da? svarte jeg.

Tre? Er snart, tre? spurte hun utlmodig og sukket hyt og dramatisk.

Mener du tre minutter? svarte jeg og klappet henne p hodet.

Lillesster heiste skuldrene opp til rene og slapp dem fort ned igjen.

Tre! ropte hun og holdt opp tre fingre.

Det samme sprsmlet fikk jeg da vi ventet p flytoget. Og da vi satt i flytoget p vei til Gardermoen. Og igjen da vi ventet p borde flyet. Og da flyet var forsinket.

Skal vi ikke fly snart? spurte hun da vi satt godt plantet i flysetene vre.

Jo da, vi skal nok fly snart, sa jeg og prvde f luft ut av de sm luftblserne p bagasjehylla over hodet.

Hvor lenge er snart, da? hvinte Lillesster med oppsperrede yne.

Hun s p meg met et intenst blikk. Hvor vanskelig kunne det vre, liksom. Bare gi meg et skikkelig svar. Hvor lenge er snart!

Flyet lettet omsider. Men jeg er usikker p om det var innenfor betegnelsen snart.

Vel fremme p hotellet, bestilte vi middag. Lillesster bestilte spagetti med ketsjup.

Den kommer nok snart, sa jeg da hun knep sammen ynene og strk seg over magen.

Fireringen knep ynene enda mer sammen og s p meg med et lynende blikk.

Jo da, det er koselig reise p tur med barn. Og er du ikke helt avskrekket etter dette innlegget, fr du n tiprosent avslag p alle hoteller hos Hotels.com gjennom Cuponation. Du finner forresten flere gode rabattkoder hos Cuponation, og kan spare litt mer p kleshandelen, skokjpet eller flyreisen neste gang du handler p nett.

Men det kan vre lurt tenke ut hvor lenge snart er fr dere reiser.

Jeg har ingen anelse.

Har du?

Les ogs: Dette m du tle av barn p fly

Les ogs: Ingen skam med hemmeferie

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Er man en drlig mor nr man glemmer gi ungene frokost?

Vel, jeg er ikke sikker p om jeg ndvendigvis er en drlig mor for det, men jeg flte meg likevel ikke helt som verdens beste da jeg parkerte bilen utenfor skolen i dag.



Mamma, jeg er sulten, sa en tynn stemme fra baksetet.

Jo, men n m du vente til lunsj, sa jeg og skrudde av tenningen. Du har jo nettopp spist frokost.

Nei, jeg har ikke det, fortsatte den tynne stemmen. Jeg har faktisk ikke spist frokost i dag.

Tysetullegutt, sa jeg og lo litt. Klart du har spist frokost.

Eller ?

Jeg stoppet opp med hnden p drpneren. Eller har hanikke spist frokost i dag?

Tuller du n? sa jeg og snudde meg mot den ferske frsteklassingen i baksetet.

Han trengte ikke svare. Selv om han smiler, ser jeg ganske lett p han nr han snakker sant og nr han tuller.

Men da har vel ikke Lillesster spist frokost i dag heller da, sa jeg og hrte hvordan stemmen gikk opp i falsett p da.

Gutten i baksetet ristet taktfast p hodet.

Jeg var da sikker p at ?, mumlet jeg og tenkte tilbake p morgenen vr.

Mannen lper ut dra klokka halv sju for rekke toget til Oslo, mens jeg fortsatt sover. Barna sitter i stua og ser p Lazy Town.

Jeg str opp klokka sju, dusjer, smrer matpakker, gir katten mat, sjekker kalenderen at ingen skal p tur eller skal ha med seg noe spesielt i dag, srger for at barna kler p seg, at skolegutten pakker sekken sin og en bag med fotballsko og trye til FFO (fotball fritidsordningen), passer p at Lillesster har med skift og en ekstra jakke i barnehagen, pusser tenner p alle tre og pakker til slutt alle inn i bilen.

Men vent, det mangler jo noe i den regla: Frokost!

Jeg bruker sette frem to skler med havregryn og melk som de spiser mens jeg ordner alt jeg skal ordne. Hvis barna vkner tidlig, gjr mannen det fr han lper ut dra.Selv spiser jeg frokost p jobb etter jeg har levert barna.

Jeg tok en kjapp telefon til barnehagen for si at da jeg svarte ja p sprsmlet om Lillesster hadde spist frokost i dag, s mente jeg egentlig nei.

S fant jeg frem matboksen til skolegutten og ga han ei brdskive i bilen.

Det ordnet seg. Alle fikk frokost til slutt.

Men noen god mor-medalje, det fr jeg nok ikke utdelt i dag.

Flere her som er glemskommorgenen?

Les ogs: S gjorde vi det jammen igjen

Les ogs: Riktige sko-er det egentligs viktig?

Les ogs: Konsekvensen av ikke ta barna p alvor

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Hva tenker vi egentlig p nr vi har sex?

N fr vi jo faktisk ryddet verandaen ogs n, n som vi skal slipe den.

Jeg hrte det med en gang. Dette var feil. Feil tid, feil sted, feil ord.

Mannen stopper opp. Han serned p meg. Hever yenbrynene og sperrer opp ynene, i et eyeball what?

Hva var det du sa n, sierhan med trykk p var.



Mannen og jeg harsex. Ungene sover og det var ingen ting p tv.

Et halvt minutt tidligere, prvde jeg tenne nattbordlampa. Men stikkkontakten hadde falt ut. Den gjr alltid det. Den sitter s lst.

Jeg lente meg over sengekanten.

Gleder meg til vi fr de nye nattbordene p plass, tenkte jeg i det jeg stakk stikkkontakten inn.

Da kommer den ikke til falle ut hele tiden, siden nattbordet vil st foran.

S tenkte jeg p nattbordene som stod umontert ute p verandaen.

Der har de sttt i hele sommer. Jeg skulle beise de fr jeg skrudde de sammen. Men s trengte jeg flere lag beis enn jeg trodde. Jobben ble plutselig mye strre, hvilket endte med at jeg lot de st. P ubestemt tid.

S kavet jeg meg opp i sengen igjen og tente lyset p vei opp.

Mannen smilte lurt mot meg og blunket.

Jeg smilte lurt tilbake og tenkte at jeg skulle beise ferdig nattbordene i morgen.

S tenkte jeg p alt rotet som stod der ute p verandaen. Barnas slappe plaskebasseng, en badering og et par baller. Oppkappede planker til verandagjerdet. Noen malingsspann. Redskap til grillen, fire flasker spebobler, et plastsverd, et par sofaputer og en fire, fem enslige sokker som hadde blst av trkestativet.

Men oh, det er jo s tiltak rydde verandaen. S jeg utsetter det. Det og.

S kom jeg p at mannen skulle slipe verandagulvet i morgen. Og s ble jeg plutselig s glad, for da mtte vi jo rydde verandaen frst.

Og s bare glapp det ut av meg: N fr vi jo faktisk ryddet verandaen ogs n, n som vi skal slipe den.

Kanskje ikke det mest romantiske man kan si midt i akten. Kanskje ikke akkurat det mannen tenner mest p.

Men hey, la oss bare innrmme det: Det hender tankene vandrer til de merkeligste steder, ogs nr man har sex.

Les ogs: Nr smbarnsforeldre har sex

Les ogs: Fifty shades of kaos

Les ogs: Hva jeg sier og hva han hrer

PS: For flere oppdateringer fra vrt romantiske forhold,flg ossgjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)


.

N skal vi pokker meg skape barndomsminner her!

Noe av det jeg husker best fra mine egne barndoms somre, er blbrturene.

Vi pakket ned brplukkere, btter og myggspray og kastet oss p syklene i retning blbrlynga.

Mamma visste om et hemmelig sted. Et sted der det bugnet av deilige, ste, bl br.

Da vi kom hjem hadde vi blbrparty. Da var det bare hive innp s mange br man klarte helt frem til leggetid.

I r hadde jeg virkelig gledet meg til gjenoppleve barndommens blbrminner med mine egne barn. Skape barndomsminner. Sommerminner.

 


 

 

Minner de selv skulle se tilbake p nr de var voksne og etter hvert fikk egne barn. Og hvis noen spurte dem: "Hva husker du best fra sommerferien da du var barn?" skulle de svare med myke stemmer mens de kastet et langt blikk ut i evigheten: "Blbrturene med mamma".

Det begynte bra. Femringen satt seg midt i en tue og gomlet blbr med begge nevene. Fireringen fant et str og tredde dem p. Oh, idyll!

Men s begynte fireringen knirke. Det var altfor vanskelig manvrere seg rundt i den tffe lyngen p sm firersftter.

Til slutt reiste hun seg opp, pnet munnen p vidt gap, tok sats fra magen og sendte ut et voldsomt vrl i retning meg.

Okei, okei, okei. Jeg skrittet mot henne gjennom lyng og br og lftet henne opp. Bar henne med meg til den tua jeg stod ved, og satte henne ned igjen. Men jenta var lei.

Myggen surret, lyngen stakk og magen var kvalm av blbr. N skulle hun bres. Hun ble til gele, og lftet beina opp under seg hver gang jeg prvde sette henne ned.

Jeg kikket ned i btta mi. Jeg kunne fortsatt se den rde bunnen gjennom det tynne laget med br.

Jeg prvde plukke med jentungen p armen, men fikk krampe i armen etter to minutter.

S ble storebror sulten. Selv om jeg vet at han ikke egentlig var det. Han spiste tre skiver med kaviar rett fr vi gikk.

Men drlig humr smitter. Og han har funnet ut at han fr strre respons hvis han sier at han er sulten enn at han er sliten. Sultne barn blir tatt p alvor!

Jeg bestakk begge ungene med potetgull og smgodt.

Det funket. I hvert fall en liten stund.

 


 

 

Jeg plukket i fem minutter til mens barna satt p en stein og gomlet. S var storebror trst. Heldigvis tok jeg med vann. Men det l igjen i bilen.

Vi trasket tilbake til bilen. Fant vannflasken, slukket trsten og alle var glade.

Men s insisterte storebror p at han skulle ha med seg skateboardet sitt som l i bagasjerommet. Jeg spurte hva i alle dager han skulle med skateboard midt ute i skogen, men det fikk jeg aldri noe fornuftig svar p.

Jeg sa at da fikk han bre det selv, for at jeg ikke under noen omstendigheter kom til bre det for han. Han nikket og sa ja.

Ut i lyngen igjen. Jeg inns at mlet om plukke hele ti-liters-btta full kanskje var litt vel ambisist. Vi ble enig om at jeg skulle f plukke brplukkeren full, og s skulle vi kjre og kjpe sjokolade.

De neste ti minuttene foregikk omtrent slik:

"Mamma? Er den full n?"

"Nei, vennen min. Ikke enn".

"N da, mamma? Er den full n?"

"Nei, den er fortsatt ikke full".

"N da? N er den vel full?"

"Uh! Uh! Uh!"

 


 

 

Det ble ingen full brplukker. Og langt fra noen full ti-liters-btte. Like etterp stablet vi oss mot bilen igjen. Jeg med btta i den ene hnda, skateboardet under den andre og Lillesster p armen.

Det ble ingen barndoms sommerminner den dagen heller. I hvert fall ingen skryte av. Og nr jeg tenker godt etter, s er jeg egentlig ikke s veldig begeistret for blbrplukking selv heller.

Vi fr lage barndoms-sommerminner til neste r.

Men da skal vi pokker meg lage dem og!

 

Les ogs: Ti foreldrefeller de fleste foreldre har gtt i

Les ogs: S gjorde vi det jammen igjen

 

PS: For flere oppdateringer fra vrt idylliske familieliv, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos 

PSS: Og du, vil du virkelig flge med p smbarnsidyll, kan du flge oss p Snap ogs: Casa Kaos

 

Gutten i midten

Hei. Jeg er gutten i midten.

Gutten i midten av baksetet.



Forrige uke kjrte vi tur/retur Stavanger. Det er en kjretur p over ti timer hver vei.

Og jeg, jeg satt i midten. I ti timer .., hver vei ...

P min hyreside satt lillesster p fire r. P min venstre side, lille storebror p fem.

, jeg klarer ikke, sutrer lillesster.

Kan ikke du hjelpe henne med f opp korken p flaska, kommer det fra forsetet.

S jeg hjelper henne med f opp korken.

Hey, hvor er retelefonene mine? roper lille storebror p andre siden.

Kan ikke du hjelpe han med lete etter retelefonene, kommer det fra forsetet.

S jeg leter etter retelefonene, og finner dem p gulvet under et veltet popcorn-beger.

, jeg klarer ikke, sutrer lillesster igjen.

Kan ikke du hjelpe henne med skru p korken igjen, kommer det fra forsetet.

S jeg hjelper henne med skru p korken.

Jeg tar p meg mine egne retelefoner og setter p noe musikk p mobilen. S lener jeg meg tilbake og lukker ynene.

Jesper. Jesper! Lille storebror dunker meg i siden. Hva hrer du p?

Jeg gidder ikke pne ynene.

Jeeespeeeer! Dunk, dunk, dunk. Hva hrer du p?

Ingen ting, sier jeg.


Mind your own business little man

, jeg klarer ikke, sutrer lillesster.

Kan ikke du hjelpe henne med pne posen, kommer det fra forsetet.

Jeg river av meg retelefonene. Ingen ting, bjeffer jeg til lille storebror. Jeg hrer ikke p noen ting!

S pner jeg posen til lillesster og setter p meg retelefonene igjen.

Joooooo! Si det da! maser lille storebror.

, jeg klarer ikke, sutrer lillesster som har mistet all kjeksen i posen over hele fanget sitt.

Kan ikke du hjelpe henne med plukke oppkjeksen, kommer det fra forsetet.

Hey! Jeg fr det ikke til, sier lille storebror. Han prver pne en snn godterispray med sukkerlake inni.

Jesper! Hallo Jesper. Kan du hjelpe meg! roper han og dytter meg hardt i siden.

, jeg klarer ikke, sutrer lillesster som n har satt seg p all kjeksen slik at hele bilsetet hennes er fullt av smuler.

h, pokker, sier lille storebror i det toppen av godterisprayen knekker og all sukkerlaken spruter over hele meg.

Jeg river av meg retelefonene.

Er vi fremme snart? roper jeg frem til forsetet.

Ha ha ha, ler de der fremme og ser p hverandre.

Vi trodde det var de minste barna som skulle mase om vi var fremme snart. Ikke den store. Ta p deg retelefonene og kos deg med musikken din du. Det er bare tte timer til vi er fremme.

Les ogs: Er vi fremme snart?

Les ogs: Dette m du tle av barn p fly

PS:For flere oppdateringer om masete barn og hjelpsom bonussnn, flg ossgjerne pFacebookogpInstagram- casa_kaos

Konsekvensen av ikke ta barna p alvor

"Mamma, jeg vil klippe meg kort".

Jeg ser bort p den lille fireringen min. Tar tak i den tykke hestehalen og drar det lange, lyse hret gjennom fingrene.

"Nei, det vil du ikke det, lille venn", sier jeg og smiler."Du har s langt og fint hr".

"Jo, mamma, jeg vil! Jeg vil klippe meg kort!"

Lillesster har alltid hatt et fantastisk fint,langt og tykt hr.

Hver gangvi mternye mennesker,bemerker de hvor fint hret hennes er.

Visst har hun sagt flere ganger det siste halve ret at hun vil klippe seg like kort som broren, men jeg har bare ledd og sagt at nei, det vil hun nok egentlig ikke. For hret hennes er jo s fint.

Hun mente visst alvor ...

Da jeg slo opp ynene i dag tidlig, var det helt stille i huset.

Det er aldri stille i vrt hus.

Jeg strakk meg etter mobilen og trykket p knappen. Klokka var ti!

Jeg erindret langt bak i drmmeland et sted at Storebror stakk hodet inn p soverommet og ropte at han lp ut med kompisene sine.

Jeg satt fttene ned p det kalde gulvet, dro til meg morgenkpen som hang over gardinstangen og tuslet ut i gangen.

Fortsatt helt stille.

Jeg pnet dra inn til badet:



"Jeg sa jo jeg ville ha kort hr", sa Lillesster og smilte over hele ansiktet. Hadde ikke rene sittet p hver side av hodet, hadde smilet gtt heltrundt.

Jeg burde vel egentlig ikke bry meg, men jeg m innrmme jeg synes det er litt vemodig.

Fornr hun har satt hendene i siden, trampet med foten og sagt at hunvil ha kort hr, har jeg ikke ledd og sagt nei bare for hennes skyld. Jeg har sagt neiminst like myefordi jeg har elsket hret hennes. Fordi jeg har nikket stolt og fornyd nr folk har bemerket hvor fint det er.

Lillesster har egentlig aldri brydd seg.

Hei sveis!

N skal jeg rydde i bde badeskap og kjkkenskap, og legge alle sakser enda hyere opp.

Og neste gang Lillesster prver fortelle meg noe, skal jeg i hvert fall hre etter og ta det p alvor.

Hvis ikke tar hun bare saken i egne hender.

Les ogs: Inne i hodet til en trering

Les ogs: Ti foreldrefeller de fleste av oss har gtt i

Les ogs: Prinsippene som falt

PS:For flere oppdateringer om egoistisk mamma og handlekraftige barn, flg ossgjerne pFacebookogpInstagram- casa_kaos

.

P Ikea med sm barn

Vi gjorde det igjen. Uten ha lrt noen ting fra forrige gang.

Vi pakket ungene inn i bilen, og satte kursen mot Ikea.

Det gr forsvidt greit i bilen. Barna sover og de voksne fr en liten pause. Det gjelder lade opp fr stormen. Vi vet hva som venter oss. Tror vi ...

Rett innenfor inngangen ligger Smland. Det er her det begynner. Barna str i vinduet og ser med store yne p de andre barna som leker i lekerommet. De vil inn. Du forsikrer deg fjorten ganger om at det er helt sikkert at de vil vre der inne mens du handler. For mamma kan ikke bli med.Dette er bare for barna.

Ja, det er det de vi. De vil leke i lekerommet. Uten mamma.

Da barnaer ferdig registrert, gr det plutselig opp for demat mamma ikke skal bli med inn. Debegynner grte, og vil ikke inn likevel.

Okei.

Du finner handlevogner og traller med plass til begge ungene. S tar du heisen opp.

Sofaavdelingen. Det gr greit. Du kikker p flere, og prvesitter et par stykker.

Du kommer deg ogs rimelig greit gjennom bokhyllene og tv-mblene.

Men i kjkkenavdelingen begynner ungene bli rastlse. De vil ikke sitte i handlevognene mer. Du lfter dem ned og formaner dem om holde seg i nrheten.

Nr du nr avdelingen med middagsbord og spisestuer, er de borte. Du leter frenetisk mens angsten stiger i deg. M alle disse folkene vre her akkurat i dag da? Det kryr jo av mennesker her!

Du lper gjennom kontormblene, og finner igjen ungene i sengeavdelingen. Rullende i sengene.

Du kjenner at du egentlig er ganske trtt og har ftt nok allerede. Du vil hjem. Du later som du prver madrassene, bare for f slappe av litt. S dupper du.

Du vkner et parminutter senere og kikker deg forskrekket rundt. Alt ser ut som vanlig. Ingen har lagt merke til deg. Bortsett fra et ungt par som str et par senger bortenfor og hvisker og ler dempet.

Du samler sammen barna som hopper i noen senger rett bortenfor, og gr videre. Gjennom garderober og skap. Og endelig kommer du til barnemblene.

Her er det bare slippe barna fri. La dem f lpe og hoppe og skli og teste ut alle mblene og lekene. Du finner en barnestol, synker ned i den og lar barna holde p en halvtimes tid.

S er det mat. Kjttboller og karamellpudding gr ned p hykant. Du srger for f bord ved lekeomrdet, s barna kan leke mens du spiser.

S begynner den virkelige prvelsen: Frste etasje. Etasjen med alt stsjet.

Barna er mette og fornyd. De har lekt og ftt ut litt energi.Du er ved godt mot.

Du kommer ikke lenger enn halvveis inn i kkkenutstyr-avdelingen fr begge barna vil ut av handlevognene igjen. Men de vil ikke g. De skal bres. Eller slenges. Det vil si at du skal holde dem i begge armene og slenge dem fremover med foten for hvert skritt du tar.

Du forklarer bestemt at det ikke er aktuelt. Enten m de sitte i handlevogna, eller s m de g selv.

Det ender med at du brer den ene og slenger den andre.

Du velter en lampe i lampeavdelingen. Et speil gr nesten i gulvet i speilavdelingen. Barna river ned en stabel med tepper i teppeavdelingen og en bilderamme i krimskrams-avdelingen.

Barna forsvinner igjen ved smoppbevarings-mblene. Du finner dem igjen ved bildene. De ligger midt p gulvet og stenger all passasje. Flere titalls, sure yne speider rundt og leter etter foreldrene.

Jepp. Det er meg. Jeg er mammaen deres. Du plukker dem opp og plasserer dem i handlevogneneigjen.

De sitter stille i to minutter. S vil de ned.

N gir du opp.N gjelder det bare f sanket inn det aller viktigste og komme seg ut i bilen. Du lar barna g helt p selvstyr og hper de delegger mist mulig.

I kassaken frister du med is og kokosboller hvis de oppfrer seg pent og ikke river ut alle telysene og batteriene som ligger i boksene langs ken.

Du driter i at de sler is over hele seg. Du bryr deg ikke om at de tar p deg med grisede hender. N vil du bare hjem.

Du triller to fulle handlevogner med to hysteriske unger ut til parkeringen. Lemper alt inn i bilen, og lover deg selv at du aldri, aldri skal dra p Ikea med sm barn igjen.


Aldri mer!

PS:For flere oppdateringer fra inkonsekvent mamma som aldri lrer, flg meggjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Sykt irriterende!

Er det ikke irriterende?



Nr du har kjpt inn noe, som du regner med skal vare en stund. Og s gleder du deg til spise eller drikke det, la oss si, for eksempel til helgen.

Det er bare det at nr helgen kommer, s er det plutselig tomt!

Vi kjpte et brett med Pepsi Max fr helgen. Jeg drikker egentlig ikke s mye brus. Men av og til, etter ungene er skyflet i seng, synes jeg det er godt med en boks for eksempel Pepsi Max.

Men nr jeg pner kjleskapdra, for finne meg en kald boks ... ja, da er det plutselig tomt.

Og det spiller ingen rolle om du kjper inn ett eller to brett Pepsi Max. Det hadde nemlig vrt tomt uansett.

Det samme gjelder plegg. Forrige mandag, p storhandelen, kjpte jeg en pakke rkelaks.

Og torsdag morgen fikk jeg skikkelig lyst p rkelaks og eggerre til frokost. Da var det tomt.

For ikke snakke om sjokoladeplaten jeg har liggende i kjkkenskapet. Isene i fryseren. Jordbrene jeg hadde spart til lunsjen. Eller rosinene jeg finner frem nr jeg blir skikkelig godtesugen p kveldenog jeger helt tom for annet godteri.

N har jeg begynt merke maten min.

S fr vi se om det hjelper.



Les ogs: Jeg hater dele

Les ogs: Slutt tukle med tingene mine

Har du forslag til hvordanjeg kan f ha maten min i fred?

PS:For flere oppdateringer fra sur kaosmamma,flg meggjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

FIRERS-TRASS VS. TRETTINIRS-TRASS

Firers-trass:

Fireringenkikker bort p meg og sperrer opp ynene et lite sekund, mens huntrekker pusten litt for fort. Huner utlmodig.

Trettinirs-trass:

Jeg ser bort p mannen. Sukker tungt. Hever yenbrynene og drar munnvikene innover i ansiktet s munnen blir som en rett, stram strek.



Firers-trass:

Fireringen slipper pusten ut i et dypt sukk. Hunblunker raskt, to ganger. Den ene munnviken skjelver svakt fr den drar seg nedover. Irritasjonen voksen.

Trettinirs-trass:

Jeg klarer ikke st stille. Gr en runde rundt p stuegulvet. Tankene kverner.

Firers-trass:

Fireringen tramper i gulvet. Hun prver kontrollere tornadoen som romsterer i magen. Hun forstr ikke helt hvorfor hun blir s irritert. Klarer ikke sette ord p det. Men mamma er en dust!

Trettinirs-trass:

Jeg gr rundt p stuegulvet og kjefter p mannen inni meg. Hjertet slr litt hardere. Jeg prver rettferdiggjre irritasjonen min. Mannen er s dustete.

Firers-trass:

Fireringen klarer ikke holde seg lenger. Hun slipper ut et hyt hulk som gr over i et hyl mot slutten.

Trettinirs-trass:

Jeg marsjerer ut p kjkkenet og tramper hard i gulvet for hvert skritt. Mannen snur seg i det jeg runder hjrnet. Han str byd over oppvaskmaskinen med hendene fulle av skittent bestikk. Han ser p meg med et sprrende blikk. Hva er det n da?

Firers-trass:

Fireringen slr meg to ganger i lret med knyttet neve fr jeg fr tak i armen hennes. Hva er det med henne? Vi hadde det jo nettopp s fint? Hva skjedde?

Trettinirs-trass:

Jeg har en kastemaskin i magen som kaster ut beskyldninger mot mannen i full kraft. Jeg str med knyttnevene godt plantet i siden og pen munn. Ut kommer bomber med kjeft for at han bretter sokkene feil, for at han alltid kjper feil hrvoks og for at han puster for hyt nr han er tett i nesa.

Hva skjedde n, tenker han. Vi hadde det da helt ok?

Firers-trass:

Fireringen hyler som en brannalarm og kaster seg ned p gulvet, men reiser seg opp med en gang. Mamma er dum. Mamma er slem. Mamma er kjempedum. Kjempeslem. Hun kyler en legokloss i veggen og kaster seg ned igjen. Vet liksom ikke helt hvor hun skal gjre av seg.

Trettinirs-trass:

Jeg renner over. Kastemaskinen fortsetter i raskt tempo: Mannen nyser for hyt, han lager for mye lyd nr han spiser preog han piller stadig p fflekken p halsen.

Firers-trass:

Fireringen hyler fra seg fr hun begynner puste litt roligere igjen. Hun setter seg opp og ser forvirret p meg mens trene renner.

Trettinirs-trass:

Jeg gr tom for ord. Lukker munnen og trekker pusten skjelvende. Kjemper mot trene.

Firers-trass:

Fireringen gr inn p rommet sitt og smeller igjen dra. Hun er ikke helt sikker p hvorfor hun ble s sint. Hva som startet det hele. Men noe var det.

Trettinirs-trass:

Jeg smeller dra bak meg. Legger meg i senga og lurer p hva som skjedde.

Firers-trass:

Fireringen er s frustrert. Hvorfor blir hun s sint? Hun forstr det ikke. Det bare kommer stormende og velter henne over ende. Som en tiger som hopper mot hennei full fart.

Trettinirs-trass:

Jeg lurer p om jeg gikk litt for langt. Men jeg klarer ikke stoppe det. Nr det frst renner over, har jeg liksom ingen kontroll.

Firers-trass:

Fireringen veksler mellom tenke p hvor dum mamma er og hvor glad hun er i mamma. Hun skulle nske mammakom inn p rommet og ga henne en stor klem.

Trettinirs-trass:

Jeg skjnner ikke hvorfor jeg klikker p mannen for disse egentlig helt ubetydelige tingene. Jeg elsker han jo. Og hvorfor kommer han ikke etter meg?

Det er ikke lett vre firer. ha en s sterk vilje som presser seg fram. Og fle seg s urettferdig behandlet. Mamma er dum. Jeg hater deg. Men likevel elsker jeg deg, og er helt avhengig av deg. Du m aldri forlate meg, mamma.

Det er ikke lett vre en trettini r gammel smbarnsmor heller. Aldri helt uthvilt. Alltid noen som maser. Jeg lengter etter reise bort, helt alene. Vekk fra mann og barn og bare vre i fred. Men likevel klarer jeg meg ikke uten familien min. Den er mitt alt.

Var det forresten noen som sa at trassalderen gr over mot slutten av trersalderen? Jeg vet ikke jeg. Jeg tror den bare endrer form gjennom hele livet. Her i huset har vi i hvert fall bde en firering, en femring, en fjortenring og en trettiniring i trassalder.Stakkar mannen!

Fler du deg som en trassig firering noen ganger?

PS:For flere oppdateringer om trassige barn og koner,flg ossgjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Fatale mammalgner

Noen hvite mammalgner m til for i det hele tatt kunne overleve som mamma.

Som for eksempel: Ja, mamma skal ligge her inne hos deg heeele natta. Bare legg deg ned og sov du.

Og s lister vi oss ut og fortsetter se p Orange is the new black s fort barnet har sovnet.

Eller: Hvis du ikke spiser opp middagen din, kommer du ikke til vokse og bli stor og sterk. Da kommer du til vre liten hele livet".



Ganske harmlst egentlig.

Andre mammalgner fr litt mer fatale konsekvenser. Som den jeg serverte fr helga.

Mannen og jeg dro til Hnefoss p sommerfest. Vi skulle p restaurant og spise deilig middag og s videre p Hnefossrevyen. Vi hadde ftt overnatting p hotell og greier. Femte natt uten barna p fem og et halvt r. Hvis vi trekker fra bryllupsnatta og natta jeg fdte Lillesnuppa, blir det kun den tredje natta uten barn. Vi er ikke akkurat bortskjemt med alenetid.

Bonussnn p 14, som er hos oss i sommer, skulle passe barna.

Han har passet de fr, men ikke over natta. Ja ja, hva galt kan skje, tenkte jeg, og overlot barna til han.

Les hele forhistorien her: Hjelp, hva har vi gjort?

I verste fall kommer de seg litt for sent til sengs, uten tannpuss, og dukker opp i barnahagen med sokker som ikke matcher og gjenglemt matboks. Det kan jeg leve med.

Jeg ble regelrett kastet ut av huset da det nrmet seg avreise.

Fire- og femringen gikk rundt og stnnet og sukket hver gang jeg skulle bare.

Kom deg avgrde n, mamma. Vi skal lage pizza, spise godis og se p film. Dra n! Vi klarer oss! Hade p badet din gamle sjokolade.

S satt jeg i bilen da, og kjrte full gass mot Hnefoss. Jeg plukket opp mannen p veien. Vi spilte hy musikk, sang og humpet rundt i bilsetene. Hurra! No kids!

Vi sjekket inn p hotellet. Jublet litt til. Tok en telefon hjem, og fikk vite at alt var helt fint der hjemme.

Jeg hadde akkurat tatt en bit kalvefilet med pepper og timian i munnen, da mobilen ringte.

Den lille grt.

Hvor er du mamma? Jeg vil til deg mamma! Jeg fr ikke sove. Du m komme hjem.

Jeg gikk ut p trappa utenfor restauranten. Det regnet. Jeg hutret og dro dressjakken ekstra godt rundt meg.

Det var massiv hiksting, hulking og snufsing gjennom rret. Jeg ble nesten vt i ret.

Jeg prvde s godt jeg kunne berolige: Legg deg sammen med den gode, trygge storebroren din n, og kos deg. Han passer s godt p deg, vet du.

Mamma! Jeg vil til deg, mamma! Om og om igjen.

Mammahjertet mitt bldde. Hva skulle jeg gjre?

Det var da jeg dro den fatale mammalgnen:

Okei. Jeg kommer hjem. Bare legg deg ned og slapp av, s kommer jeg hjem. Men det tar litt tid, for jeg er et stykke unna. Men bare slapp av du, s kommer mamma.

Den lille sluttet umiddelbart grte. Jeg hrte et lite snufs, og s et lite host, ogs et veldig spakt Okei, mamma.

Planen var at den lille skulle slutte grte, roe seg ned, slappe av og sovne i lpet av et par minutter. Og s skulle jeg si dagen etter, da jeg ble konfrontert med hvorfor jeg ikke hadde kommet hjem, at siden du sovnet s godt, s ble jeg litt til.

Jeg gikk inn i restauranten igjen og spiste opp kalvefileten min.

Dette gr bra, beroliget mannen. Dette gr bra.

Fem minutter inn i Hnefossrevyen, ringte storegutten igjen. Mannen gikk ut med mobilen. Den lille var fortsatt vken og ventet p mamma. Det var ikke snakk om legge seg ned og sove fr jeg kom hjem. De satt i sofaen og s p tv.

Nei men, pokker da. For en hukommelse. For en evne til holde seg vken nr man egentlig er kjempetrtt. For en vilje.

Jeg skulle aldri ha sagt at jeg skulle komme hjem. Det jeg trodde var en helt uskyldig mammalgn, fikk plutselig uante konsekvenser. Skulle den lille sitte oppe hele natta n, og grte og vente p mammaen sin?

Vel, det var ikke s mye vi kunne gjre. Vi kunne ikke dra hjem. Det var bare berolige, trste, prate og forsikre om at dette kom til g helt fint. Og at mamma var p vei hjem, s bare slapp av.

Vi ba 14-ringen omstendig om gi oss tilbakemelding om hvordan det gikk. Resten av revyen satt bde mannen og jeg og kikket bort p mobilen annethvert minutt. Vi sendte meldinger og spurte om alt var ok. Men vi ville ikke ringe og forstyrre, tilfelle han forhpentligvis var midt i leggingen igjen.

Revyen var ferdig. Vi ringte storegutten, men mobilen hans var sltt av. Vi ringte han p Skype, men han var ikke plogget. Vi sendte melding p bde mobilen, Skype og p Facebook. Men det var helt stille.

Hva skjedde? Hvorfor svarte han ikke? Og hvorfor var han ikke online? Han er alltid online!

Vi tuslet omsider opp p hotellet. Vi satt vken et par timer og prvde f kontakt.

Ja ja, nr vi ikke hrer noe, er det fordi alt er i orden, sa mannen.

Vel vel, siden vi ikke hrer noe kan det bety at noe er galt, sa jeg.

Vi sovnet til slutt.

Neste morgen fikk vi endelig tak i storegutten. Vi overfalt ham med sprsml og formaninger. Han kunne ikke skjnne alt oppstyret.

Jo da, den lille satt oppe langt utover natta, men sovnet rett etter siste gang desnakket med oss. S gikk storeguttentom for strm p mobilen, uten at han tenkte noe videre over det. Og nei, han hadde faktisk sett p tv resten av kvelden, ikke sittet p pc-en.

Slapp av! Jeg hadde da ringt hvis det hadde vrt noe, sa han oppgitt.

Mannen og jeg la oss igjen. Var vi frst p hotell uten barn, skulle vi jammen sove lenge. Vi sovnet igjen umiddelbart og forsov oss til frokosten.

Serverer du mammalgner?

PS:For flere oppdateringer fra denneuansvarlige mammaen,flg ossgjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Hjelp! Hva har vi har gjort?

Er du sikker n, p at dette gr bra?

Jeg river av en bit neglebndet p pekefingeren med tennene.

Helt, helt sikker?

Ja da! Slapp av. Det gr fint, sier 14-ringen og setter headsettet tilbake over rene. Han dukker ned i iPaden igjen.

Men alts ..., sier jeg og stamper litt i gulvet med den ene ta.

Jeg mener ....

Men bonussnnen hrer ikke etter likevel. Han sitter i sofaen og flirer av en film p YouTube.

Akkurat n er mannen og jeg i Hnefoss. Vi er p sommerfest med middag, Hnefossrevyen og overnatting p hotell til i morgen.

14-ringen er barnevakt for de to sm p fire og fem r. Han har vrt barnevakt fr, noen timer av gangen. Men aldri over natta.

Han har ftt en meget detaljert liste over alt han m huske p. Der str bde tannpuss, underbukseskift og pakking av barnehagesekk til i morgen.

Da jeg skulle dra i ettermiddag, ble jeg regelrett kastet ut av huset av en 14-ring en 4-ring og en 5-ring som gledet seg til vre alene hjemme helt til imorgen.

De skulle nemlig se p film, spise pizza, potetgull og godteri.

Hva har vi gjort?

Kommer dette til g bra?

Hadde du overlatt barna dine til en 14-ring over natta?

PS:For flere oppdateringer fra disseuansvarlige foreldrene,flg ossgjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Hplst umusikalske unger

Jeg har alltid likt musikk. Da jeg var liten jente, spilte jeg bde gitar og orgel.

Da jeg ble litt strre, spilte jeg bass i jenteband p Rockeverkstedet. Black Dow het vi. Vi var rkule!

I et svakt yeblikk, tenkte jeg det var p tide lre barna mine om musikkens mange gleder. P tide lre dem spille et instrument.



Jeg mener, jeg har virkelig troen p at det beherske et instrument kan gjre underverker med bde mestringsflelse, selvtillit, konsentrasjon og humr.

Jeg flyktet ofte inn i musikken da jeg var en sur, sint og trist jentunge. Det gjr jeg forresten fortsatt.

Det ble gitar p femringen og et lite orgel p fireringen. Jeg kjpte notebker for barn, og frisket opp noen av mine gamle kunster mens barna var ute og lekte.

*************

S, vi begynner med Lisa gikk til skolen, sier jeg entusiastisk.

Lillesster sitter pent p den rosa krakken foran det lille orgelet. Jeg setter meg ned ved siden av henne.

Se her n, sier jeg begeistret og finner en C. Jeg trykker ned den hvite tangenten.

Det er ganske enkelt egentlig, sier jeg og ser p Lillesster.

Du begynner bare her, og s trykker du ned en og en tangent oppover. Se n

Lillesster snur seg mot meg. Hun smiler. Det lille mellomrommet mellom fortennene vises. De store, bl ynene hennes blinker. Plutselig ser jeg meg selv, da jeg tok min frste orgeltime i en campingvogn p Raufoss.

Jeg smiler tilbake og stryker henne over det lange, lyse hret.

S retter jeg ut pekefingeren og begynner: Liiii - saaa - gikk - til - skooooo ...

Klunk, klunk, klang, klink. Lillesster planter begge hendene p tangentene og lar de lpe lpsk rundt.

Snn her, mamma? sier hun og ler hyt.

He he he. Jo da, det var gy. Jeg stryker henne over hret igjen og smiler.

Men vil du ikke lre en sang? En ekte sang?

Jooooo daaaaa, sier hun og krller nesen mens hun drar ynene mot hverandre s hun sjeler.

Okei, vi prver igjen. Er du klar?

Jaaaaaa daaaaaa, synger hun og legger hendene i fanget.

Jeg finner C-en igjen. Se her n. Denne sangen er s lett: Liiii - saaa - gikk - til ...

Bsjen! roper Lillesster og sprer alle de ti fingrene ut over tangentene og trykker ned med en snn kraft at man skulle tro hun var midt i et dramatisk stykke p kirkeorgel.

Ha ha ha ha ha, ler hun etterp og kaster hodet bakover s hun nesten ramler av krakken.

Bsjen, bsjen, bsjen, synger hun og lar fingrene danse tango over tangentene.

Vi prver et par ganger til. Men n har hun funnet rytmeknappen og synes det er mye morsommere hre p sambatrommer og slow rock-rytmer p full guffe enn lre Lisa gikk til skolen.

Jeg ga opp.

Jeg har prvd et par ganger siden ogs. Men fireringen viser ingen interesse til lre verken Lisa gikk til skolen, Bjrnen sover eller Sm rumpetroll p orgelet sitt.

Poenget er visst f mest mulig lyd ut av det. Helst ved hjelp av knyttede never kombinert med sambatrommer i rask tempo p fullt volum.

Hvordan det gikk med storebroren og gitarspillingen?



La meg si det snn: Og om han noen gang ser for seg en fremtid med gitaren over skulderen, er det nok snarere i et heavy metal-band enn som klassisk gitarist.

Flere her som har prvd lre barna spille et instrument?

PS:For flere oppdateringer om mamma med store ambisjoner men liten gjennomfringsevne, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.

Nr husarbeidet blir en konkurranse

Verken mannen eller jeg er spesielt glad i gjre husarbeid.

Ikke er vi ekstremt ryddige mennesker heller. Ingen av oss har problemer med slappe av med litt rot i stua.

Bladet er like interessant, og teen smaker like godt, selv om jeg deler sofa med noen klesplagg og Supermann.






Hybelkaniner har heller aldri skremt oss noe srlig. De trives godt under sofaen. Av og til stikker de nesa fram og lukter oss p trne. Det gr greit. Vi bare skyver dem diskret tilbake under sofaen med foten.

Disse egenskapene, kombinert med et ekstremt sterkt konkurranseinstinkt, kan bli en utfordring nr det kommer til husarbeid og andre huslige gjreml.

Det blir fort en konkurranse.

Som for eksempel om hvem som klarer stable spla hyest. Den som velter trnet m g ut med spla:




Eller ta av sengetyet p morgenen, og s passe p g sist til sengs, slik at den som gr og legger seg frst blir ndt til legge p nytt sengety:




La klrne ligge s lenge i trketrommelen at den som frst gr tom for t-skjorter, m brette og legge p plass. (Hvis man ikke bare sniker ut akkurat det plagget man trenger da, og lukker igjen dra p trketrommelen).



Hvem klarer seg lengst uten favorittplegget sitt? Hvem kaster inn hndkleet og drar til butikken og handler nr det kun er makrell i tomat igjen?



Hvem trenger sitte ved spisebordet jobbe p kveldstid, og m rydde av de siste tingene etter middagen? (Jeg kan sitte ganske mange timer med laptoppen i fanget i sofaen).

Hvem blir frst stukket av en bie i hagen, og drar frem gressklipperen for bli kvitt lvetannen?



Jo da, vi kommer som regel i ml med de alle fleste huslige oppgavene. Men det blir ikke gjort med n gang.

Og heia den som taper, buksa full av aper.

Hvordan fordeler dere husarbeidet?

PS:For flere oppdateringer om late foreldre og kjedelig husabeid, flg oss gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.

Musestille

Det begynte allerede i gr kveld.





Jeg vet ikke om det skyldtes alle karusellene vi tok p Lilleputthammer i gr, eller om det har noe med forrige ukes forkjlelse gjre. Mest sannsynlig er det en kombinasjon.

Men i gr kveld forsvant stemmen min.

Fullstendig.

Borte vekk.

Det kommer ikke en eneste lyd ut uansett hvor hardt jeg prver.

Morgenen i dag er den beste morgenen vi har hatt p mange r!

Siden jeg bare gr rundt og hvisker, var det som om det la seg et stille teppe over hele huset. Og s begynte barna hviske ogs.

Uten tenke over det, begynte vi plutselig g saktere, lage matpakkene saktere og pusse tennene saktere.

Da jeg kom ut fra kjkkenet, l begge ungene p magen i sofaen med nesa ned i hver sin bok. De, som bruker sparke fotball over stuegulvet, ha fektekamp og synge "Pinne for landet" p maks volum hver eneste morgen fr barnehagen.

Lurer p om jeg har funnet lsningen jeg ...

Ikke prate, ikke kjefte, ikke mase og ikke irettesette.

Bare g stille rundt og hviske.

Noen som har erfaring med den teknikken?

PS:For flere oppdateringer om min famling i morsrollen, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.

Dette m du tle av barn p fly

Hva m vi tle, og hva trenger vi ikke finne oss i av barn p fly?

Jeg ble spurt av Side2.no om jeg hadde noen tanker rundt temaet barn p fly. Og det har jeg!

Les hele intervjuet her: Barn er ikke designet for sitte stille og holde kjeft



Vi bodde to r i Spania da barna var sm. Dermed ble det noen flyturer mellom Spania og Norge med sm barn. Jeg har opplevd alt fra drmme-turer til mareritt-turer.

Jeg ble etter hvert veldig flink til planlegge flyturene.

Som jeg ogs sa til Side2: Jeg pakket med forskjellige aktiviteter til barna - tegnesaker, puslespill og leker. Samt fulladede iPader og pc-er med spill og filmer. Og masse snacks som jeg kunne ta opp og avlede med hvis stemningen ble muggen.

Noen ganger gikk alt p skinner. Barna smilte og koste seg hele turen, noen ganger sov de til og med hele turen gjennom. Da s mannen og jeg p hverandre og nikket, og tenkte at n, n hadde vi knekt fly-koden. Men neste gang vi var ute og fly, kunne alt skjre seg fullstendig.

Enda vi gjorde akkurat det samme som forrige gang.


Fra en av de idylliske flyturene vre.

Egentlig synes jeg hele denne foreldre versus barnlse p fly-krangelen er bare trist.

Barn er barn, og er ikke laget for sitte musestille og holde kjeft i mange timer. Vi m tolerere at barna rrer p seg p en annen mte enn voksne, og at de bruker stemmen sin.

Barn grter ogs. Spesielt spedbarn. Det m vi tle. Noen barn fr vondt i rene av trykkforandringene, og grter ved opp- og nedstigning. Det m vi ogs tle.

Jeg kan uansett love de uten barn p flyet, som synes det er irriterende med barn som brker, at det er ti ganger verre for foreldrene.

De fleste foreldre gjr s godt de bare kan. Da hjelper det lite med stygge blikk og stygge kommentarer fra de andre passasjerene. Babyen slutter ikke grte fortere fordi noen kjefter p moren. Snarere tvert imot.

Likevel skal man selvflgelig ikke finne seg i hva som helst av barn p fly.

Jeg har vget meg p skrive en liste over hva som er greit, og hva som ikke er greit.

Dette m man tle av barn p fly:

Barn som snakker, synger, ler, grter, trasser og i det hele tatt lager lyd, slik barn normalt gjr. Man kan ikke kontrollere alle flelsene eller lydene til barnet. det er heller ikke nskelig.

Barn som gr, lper, krabber, hopper eller hinker i midtgangen.

Barn som sler.

Barn som str i setet.

Barn som leker.

Barn som er uheldige og som mister leker eller andre ting over seteradene.

Dette er ikke greit:

Barn som gjentatte ganger sparker i setet foran.

Barn som snakker med andre passasjerer som gir tydelig uttrykk for at de vil sitte i fred.

Barn som lugger den som sitter foran.

Barn som kaster lekene sine rundt om p flyet.

Barn som brker veldig og undvendig mye, uten at foreldrene ser ut til bry seg.

Opplever man barn som gjr noe av det i siste avsnitt, kan man selvflgelig ta kontakt, enten med barnet selv eller med foreldrene, og gi beskjed om at man ikke synes det er greit.

Men la meg f understreke: Det gr an si fra p en hyggelig mte!


Les ogs: Norske barn br sitte stille og holde kjeft

Les ogs: Hjelp vi flyr! (Med sm barn)

Les ogs: Hjelp vi flyr igjen! (Med sm barn)

Hva mener du? Hva m vi tle av barn p fly, og hva er over grensa?

PS:For flere oppdateringer om barn som er barn, flg oss gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.

Skalt kvalitetstid med barna

Vi leser stadig om hvor viktig det er med kvalitetstid med barna. Spesielt om ettermiddagene, mellom barnehage og leggetid.

Barna er slitne etter en lang dag i barnehagen, eller p skolen. Ro ned, kos dere sammen, og nyt ettermiddagen, er rdene vi fr.

Jo da, det har jeg prvd.


Stakkar. Det ble en lang dag i dag.

Noen ganger rekker jeg ikke hente barna fr bare noen minutter fr barnehagen stenger. Samvittigheten gnager mens jeg spenner barna fast i baksetet. Stakkar, stakkar, slitne barn.

Det ble visst en lang dag i barnehagen i dag, sier jeg i det jeg svinger ut fra parkeringsplassen.

Jaaaaaa, ropes det fra baksetet.

Vi fikk sykle s lenge i dag, sier femringen.

Og jeg fikk vre med ringe i bjella nr vi skulle rydde utelekene, kommer det fra fireringen, mens hun veiver den ene hnden frem og tilbake over hodet og synger Ding, dong, ding, dong.

Jeg beklager s mye, sier jeg uten egentlig hre hva de sier.

Mamma ble litt forsinket p jobben. Men n skal vi kose oss skikkelig nr vi kommer hjem, alts. Vi lager spagetti og kjttdeig til middag, det beste dere vet. Og s ... vet dere hva? Jeg foreslr at vi slr til med noen boller i kveld. Hva tror dere om det?

Jeg kjenner hvordan ordet boller umiddelbart bter p samvittigheten min.

Vi kommer hjem, og jeg bestemmer meg for la skitne og vte regndresser ligge i posene sine til etter barna har lagt seg.

Jeg dropper ogs sette p den planlagte vaskemaskinen med snnens fotballty. Lekene i stua fr ligge til senere. Vi skal alltids klare grave fram en plass i sofaen.

Jeg lfter fireringen opp p kjkkenbenken mens femringen klatrer opp p kjkkenstolen. Jeg fyller en kasserolle med vann, tar spagettien ut av kjkkenskapet og finner frem kjttdeig og lk fra kjleskapet.


Kvalitetstid, og god mor-poeng til meg.

N skal vi lage middag sammen, og snakke om hva de har gjort i barnehagen i dag.

Kvalitetstid!

Den lille p kjkkenbenken drar ut et par harde spagetti-pinner fra pakken, og knasker p dem.

Vil du skjre lk? spr jeg og snur meg rundt mot femringen.

Han er borte.

Jeg roper p ham. Intet svar. Jeg gr ut i stua, videre ut i gangen, inn p rommet hans, p badet. Ingen gutt noe sted.

Utgangsdra str p vidt gap. Jeg hrer latter fra hagen.

Og ganske riktig. Der ute lper den lille gutten rundt med fotballen sin sammen med en gjeng kompiser.

Skal du ikke vre med inn og lage mat da! roper jeg ut dra.

Men han hrer meg ikke. Han har nettopp ftt inn et skikkelig blinkskudd mot garasjeporten og lper rundt i ring med utstrakt pekefinger hyt over hodet.

Jeg tusler inn p kjkkenet igjen.

N er Lillesster ogs borte.

Jeg ser den lyse hestehalen hennes gjennom kjkkenvinduet. Den danser opp og ned p trampolina.

Jeg lager middagen selv.

Tjue minutter senere str maten p bordet.

Jeg pner verandadren og roper p barna.

Middaaaaaaag!

Helt stille.

N er det middaaaaag!

Ingen respons.

Jeg hrer barnelatter et stykke unna, men er usikker p hvor den kommer fra.

Klokka er fem, og jeg er sulten. Mannen kommer inn dra. Han er ogs sulten. S vi spiser. Bare han og jeg. Det er koselig det og.

Vi rydder av bordet, og setter to tallerkener med spagetti og kjttdeig i kjleskapet.

En halv time senere, ser jeg en stripete genser som farer forbi vinduet. Det er Lillesster.

Jeg lper ut p verandaen.

Hei du der. Er du sulten? Maten str og venter p deg?

Nei, svarer hun mens hun stormer inn verandadra.

Jeg skal bare hente en spade.

Men vil du ikke ha litt mat da? Og s skal vi jo bake boller etterp, husker du? sier jeg mens jeg flger etter henne ut til rommet hennes.

Nei, ikke n, sier hun og tmmer lekekassen p hodet og fisker ut en gul plastspade.

Vi har funnet meitemark!

Jeg tar meg en kaffekopp. Blar litt i avisa. Henger opp regntyet fra barnehagen og setter p vaskemaskinen med fotballty.




I lpet av ettermiddagen kommer Lillemann inn to ganger for tisse og skifte sko. Lillesster er innom kjkkenet for ta seg et glass vann og for hente sykkelhjelmen. Ingen har tid til verken spagetti eller boller.

Klokka sju roper jeg dem inn til kveldsmat og barne-tv. Jeg kan s vidt skimte Lillemann i toppen av et tre. Lillesster sykler i innkjrselen.




De forhandler seg frem til frst et kvarter, og s en halv time lenger utetid, mot at de dropper barne-tv.

Hva skjedde egentlig med slitne barn som trenger kvalitetstid med foreldrene etter en lang dag i barnehagen?

Er dine barn slitne etter barnehagen eller skolen?

PS:For flere oppdateringer om vr vellykkede kvalitetstid, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.

Prinsippene som falt

Jeg trenger bare kaste et kjapt blikk p mannen over bordet fr jeg skjnner at han tenker akkurat det samme som meg. P bordet ved siden av oss sitter en familie og spiser med sine to barn. Vil tippe barna er rundt fem og seks r gamle. De sitter rak i ryggen og spiser pent med bde kniv og gaffel. Foreldrene diskuterer en film de nylig har sett. For noen ste, veloppdragne barn.





Jeg kikker ned p den store magen min og kjenner i hele kroppen hvordan jeg gleder meg til bli mamma.

Mannen og jeg har tilbrakt mange kvelder foran peisen med kakao og te mens vi har diskutert barneoppdragelse. Og det fine er at vi er helt enige. Hvor fantastisk er ikke det? Vi synes for eksempel begge det er kjempeviktig at barna lrer gode bordmanerer. De skal sitte pent p plassene sine til alle er ferdig med spise. De skal bruke bestikk, og ikke spise med fingrene.

Men det stopper ikke der. Vi er ogs helt enige om viktigheten ved vre konsekvent. Nei betyr nei, og det skal det ikke rokkes ved. Det har vi ogs lest masse om p nettet.

Og s skal barna lre at utestemmen, den bruker vi kun ute. Roping og skriking innendrs er ikke lov. Det er jo logisk, s det skjnner barna s klart.

Vi har sett mange eksempler der foreldre bruker godteri som lokkemiddel for f barna til gjre som de vil. Himmel og hav! At det gr an.

Jeg s senest i gr en dame med en skrikende unge p Rema. Du skal f sjokolade nr vi kommer ut av butikken. Men da m du reise deg og slutte grte N!

Jeg bare ristet p hodet og strk meg over magen.

Mannen og jeg er ogs helt enige om at barna skal lre rydde etter seg. Sko er ikke lov i sofaen. De m lre seg sovne selv og sove hele natta gjennom i egne senger. Det er ogs viktig at barna lrer seg leke alene. De kan ikke vre avhengig av at vi voksne skal underholde dem til enhver tid.

Middagen er hellig. Den skal vi spise sammen. Da skal alle fortelle hva de har gjort i lpet av dagen. I barnehagen, p skolen og p jobben. Maten lager vi selvflgelig fra bunnen. Sunn hverdagsmat er viktig.

Og s skal vi gjre masse morsomme ting ute, i stedet for se p tv. Spill p pc og iPad fr de vente med til de er godt opp i skolealder. En to- eller trering har ingen ting p en iPad gjre.

Nr jeg ser foreldre som gir barna sine mobiltelefonen sin, slik at barna kan spille s de voksne fr snakke sammen p kaf, blir jeg sjokkert.

N er det bare noen f uker igjen til den lille gutten min er her. Jeg gleder meg til f kroppen min tilbake. Jeg har gtt opp mer enn jeg trodde. Men de ekstra kiloene forsvinner nok like raskt som de kom. Det er jo bare amme de vekk.

Dessuten har jeg planlagt et skikkelig treningsopplegg i barseltiden. Jeg skal jo bare g hjemme likevel. Noe m jeg jo finne p.

Bortsett fra at jeg skal skrive bok da. Og pne nettbutikk. Ja, og s har jeg meldt meg p yogakurs. Og s skal jeg lre meg spansk. Og begynne jobbe litt etter 12 uker. Jeg driver jo egen business, og kan ikke vre borte fra jobb i ett helt r. Det hadde tatt seg ut. Dessuten elsker jeg jobben min.

Men hey, hvor mye arbeid kan det egentlig vre med en liten baby?

Jeg har tatt masse tester p Klikk.no som viser hva slags mor jeg er. Og hver gang fr jeg vite at jeg er streng men kjrlig, konsekvent, og avbalansert.

Jeg gleder meg til bli mamma!

Tre r senere ligger jeg p alle fire under middagsbordet og plukker opp gulrtter etter middagens gulrotkrig. Treringen lper rundt og blser i 17.mai-trompeten sin.

"Legg den tilbake i skuffen! Den fr du kun bruke p 17. mai", roper jeg fra under stolen. Til dve rer.

Jeg slr hodet i bordkanten p vei opp, og snubler i en krabbende Lillesster p min vei ut til kjkkenet med dagens gulrotfangst. Lillesster begynner grte. Jeg plukker henne opp. Fr tak i armen til Lillemann i det han runder hjrnet, og rsker trompeten ut av hendene hans.

"Jeg sa, IKKE lov!", sier jeg og kaster plasttrompeten p gulvet.

Den knuser.

Frst stivner Lillemann helt. S ser han forskrekket opp p meg. Og s begynner han ogs grte.

Jeg samler sammen de hvite, rde og bl plastbitene fra gulvet og hiver dem i sppelbtta. N husker jeg plutselig at barnegrt egentlig er verre hre p enn 17. mai-trompeter.

Jeg leter fram en smokk fra brdristeren og setter p en film p pc-en til Lillesster mens jeg gir iPaden til Lillemann.

Endelig stillhet!

Jeg gr opp i andre etasje for skifte sengety. Forbanner meg over at jeg fortsatt veier tolv kilo mer enn jeg gjorde fr jeg ble gravid. Amme seg slank ? Pffffft. Det m vre den strste foreldrelgnen jeg noen gang har hrt.

Mannens mkkete bokser ligger midt p senga. Jeg lfter den opp med tommel- og pekefingeren. Holder den p strak arm og kaster den inn p badet. Hvor vanskelig kan det egentlig vre kaste skittentyet sitt i skittentydunken?

Jeg blir gal av den mannen. Han smatter nr han spiser. Han snorker nr han sover. Han gr inn med utesko og han legger igjen epleskrotter i dra p bilen.

Boink, boink, boink, fra stua. Jeg kikker ned trappa.




"Ikke hopp i sofaen med sko p", roper jeg til treringen.

Boink, boink, boink.

Den lille gutten begynner plutselig ule som en sirene: "Uuuuuuuuuuuuuuu".

"Lillemann! Av med skoene og ikke utestemme inne", roper jeg ned, denne gangen enda hyere.

Resten av kvelden bruker jeg til prve f av Lillemann skoene. De er helt nye, og nr han frst fikk de p, nektet han plent ta de av. Jeg lokker og lurer og lover han sjokolade til kveldsmat hvis han tar de av fr han gr i badekaret. Men nei.

Til slutt tar jeg de av med makt. Men etter en halv time med hyling og skriking, setter jeg de p igjen.

Boink, boink, boink, i sofaen.

Kveldsmaten fortres foran tv-en.

Jeg krysser fingrene for en god natt. Jeg er utslitt, s jeg orker bare ikke drive med noe Ferber-metode i kveld. Jeg tar begge ungene opp i min egen seng og legger meg sammen med dem.

Sikkert litt dumt, siden vi holder p lre dem sove i egne senger, og det str i svnboka vi har kjpt at det aller viktigste er vre konsekvent.

Og jeg som skulle jobbe i kveld etter barna hadde lagt seg. Trene skulle jeg ogs ha gjort. Jeg kjenner en blge av drlig samvittighet skylle over meg.

Dessuten m det vre noe feil med disse testene til Kikk.no, tenker jeg utmattet fr jeg sovner. Hva skjedde egentlig med streng men kjrlig, konsekvent, og avbalansert mamma?

//Dette er et av de frste innleggene jeg skrev her p bloggen. Og fortsatt ett av de mest leste.


PS:For flere oppdateringer om denne inkonsekvente mammaen, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.

Mamma-abstinenser

Flere her som kjenner det rykker litt i fingrene nr de ser disse bildene:





Les ogs: Hverdagsnevroser

Rekk opp hnda hvis du skjnner hva mener :)

PS:For flere oppdateringer om nevrotiske mamma-abstinenser, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos



.

Hvorfor m alt vre s vanskelig?

Jeg er forvirret. Alt er s vanskelig i dag. S mye tenke p. S mye ta stilling til.


Jeg skjnner ingen ting ...

Jeg har lenge tenkt p pusse opp huset. Helt siden vi flyttet inn for snart to r siden, faktisk.

Jeg vil ikke ha et typisk hvitt, minimalistisk hus. Jeg vil ha farger! Masse farger, kaos i system og kule, tffe mbler.

Jeg har snust litt p fargevalg, materialer og interir. Men jeg ramlet ganske fort av.

For farger er ikke bare farger.

Bakgrunnsfargen br ikke ta for mye oppmerksomhet, men heller fremheve de andre fargene i rommet.

Hvit er ikke bare hvit. Nr hvitt kombineres med eikeparkett og varme farger, blir det bra. Men kombinerer du med kjlige farger, blir hvitfargen gul.

Velger du gr vegger, br det ikke vre andre gr farger i rommet. Da blir grtt for dominerende.

Velg gjerne en fondvegg, eller interirelementer med aksentfarge som gir energi. Men hva pokker er aksentfarge? Kan noen forklare meg forskjellen p hovedfarge, aksentfarge og kontrastfarge?

Og for all del, ikke bruk kalde farger mot st, og varme farger mot vest!

Og ikke velg grnt p kjkkenet. Grnt hemmer nemlig appetitten. (Okei, da ble det grnt kjkken)

Taket br vre mrkere enn gulvet ... eller omvendt.

Og s var det denne fargesirkelen da. Skal man kombinere farger p hver sin side av den? Eller de som ligger ved siden av hverandre?

Og hva skjer hvis jeg gjr feil?

Jeg har ikke tid til sette meg inn i alle disse tingene. Og dette er bare farger! Jeg har ikke en gang begynt tenke p materialer, stiler, lys og rominndeling.

Jeg tviler p at jeg fr pusset opp stua i lpet av de frste ti rene.


Jeg gir opp

Men det er ikke bare farger og interir som er komplisert.

Jeg hadde planer om ta opp igjen skigingen denne vinteren. Mine barndoms idylliske ski-minner skulle brstes stv av.

Jeg tok en tur ned p sportsbutikken for se p ski.

Men det var altfor mye tenke p.

Hvilken teknikk skulle jeg bruke? Klassisk eller skyting?

Hva slags ski skulle jeg ha? Racingski, klisterski, lssnski eller markaski? Dette er visst viktig for finne rett spenn.

Er skiene stive nok? Pass p s de ikke blir for myke. Da vil smringa bare ligge og subbe.

Og husk smremerker. Helst tre merker: en for minusgrader, en for nullfre og en for klister.

Husk ogs behandle skiene godt fr du kaster deg ut i skisporet.


Eat snow!

Pass p at skiskoene er tilpasset dine behov. Er du aktiv? Skal du g i marka eller p fjellet? Klassisk eller skyting?

Hva med stavene? Aluminium eller carbon? Og hva med stroppen? Har du tenkt p hvordan den skal vre?

Og s var det smrningen da. Det finnes hundrevis av forskjellige smrninger, klister og utstyr. Det holder ikke med bl og lilla Swix og en tube klister lenger. N m du ha en hel koffert med flere titalls smrninger som alle overlapper hverandre, smrejern, smrebord, grunnsmrning, fiberlene, kork, klisterskrape, gliderskrape, strykejern og rotobrste.

Og glem for all del ikke klrne. Det er ikke bare kaste p seg ei boblebukse og ei passe tykk jakke over ullundertyet.

n ting er at du ser ut som en dust hvis du stiller i skisporet i en helt vanlig boblejakke, omringet av korrekt antrukket skilpere i merkene Swix og Bjrn Dhlie.

Men vel s viktig, er det at klrne er bevegelige, fleksible, behagelige og komfortable. Klrne skal holde deg trr og varm. Men ikke for varm. Bare passe varm. Og de br vre i et lett, mykt og pustende materiale med god passform med gode refleksdetaljer. Snn tilfelle du skulle mte p en bil der ute i skilypa.

Og n har vi ikke kommet til selve skigingen enn. sette den ene foten og den andre armen foran, for s bytte til motsatt fot og arm, er ikke tilstrekkelig lenger.

Du br helst ta et kurs. Eller i det minste ske opp ski-videoer p YouTube og trene litt et sted der ingen ser deg fr du entrer lypene.

Jeg blir sliten fr jeg har begynt, jeg. Jeg orker ikke ta stilling til alle disse tingene. Jeg vil bare ha meg et par ski, og g ut p tur. Det ender med at jeg dropper hele skituren og kjper meg et par nye sko i stedet.

Og s har vi slanking og trening.

Hvor skal man begynne?

Lavkarbo? LCHF? Og hva er egentlig forskjellen p de to?

Atkinson? Ketose? Roede? Eller de gode, gamle rdene fra Helsedirektoratet?

Skal man telle kalorier eller karbohydrater? Kutte karbohydrater eller kutte fett?

Kan jeg spise poteter? Ja? Nei?

Er blodtypen viktig? Hva med Fedon Lindberg?

Er Nutrilett farlig, eller helt ok? De selger det da p apoteket!

Spise frokost, eller droppe frokost? Sen eller tidlig middag? Kan man spise etter klokka 19, eller br man helst droppe mat s sent?

Skal man spise hver tredje time, eller er ikke det s viktig likevel?

Og s skal man for all del ikke slanke seg for hard, for da skrur visst kroppen ned forbrenningen.

Det er viktig trene muskler. For musklene gjr at hvileforbrenningen ker. Men man br f inn et par runder kondisjon i lpet av uka ogs. Helst intervall, for da tar du magefettet. Og skaff deg en pulsklokke! Du kan ikke trene intervall uten pulsklokke. Husk forresten sette deg godt inn i de forskjellige typene av pulsklokke som finnes p markedet.

Og leste jeg ikke nettopp at trening egentlig ikke er s viktig hvis man skal ned i velg likevel? At det er hva man spiser som er utslagsgivende for om vekta gr ned eller ikke.


Altfor mye tenke p ...

f barn er heller ikke bare, bare i dag. Man m sette seg inn i kosthold under graviditeten, fdestillinger, smertelindring, amming, barnemat og barneoppdragelse.

Sistnevnte er spesielt utfordrende: Konsekvent eller gi barna valg? I s fall hvor mange valg? Autoritr eller ettergivende? Ferber eller samsoving? Fri oppdragelse eller grenser og regler? Og hvor mange grenser og regler? P alt? Eller skal man velge sine kamper? I s fall, hvilke kamper? Barnevakt eller sikre god tilknytning til foreldrene?

Og n har jeg ikke en gang begynt snakke om hagen, klr, hr, renhold, yenbrynene mine, bilen, sykkelen, sykkelhjelmen, barnas joggesko, tv-en, blomster, kaffe og katten.

Hvorfor m alt vre s forbanna vanskelig?

PS:For flere oppdateringer fra en forvirret mamma som drmmer om pusse opp huset, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.

Drlig samvittighet

17. mai er over. Barnas store dag.

Dette er dagen med ubegrensede mengder is, kake, plse og brus. Dagen vi punger ut 100 kroner for en smdaff heliumballong og dagen da vi voksne legger alle egne behov til side og blir med barna p bde sekkelp og ballkast, med et stort, varmt smil om munnen.

Dagen da vi legger bort alle problemer og forlenger bde lunta og tlmodigheten med flere meter.

For n er det barna som gjelder.

Vel, det er en snn dag jeg virkelig nsker gi barna mine.

Men som vanlig, sitter jeg igjen med drlig samvittighet.



Jeg har drlig samvittighet for at jeg ble stresset da vi kledde p oss. Det ble altfor mange armer og bein. Og nr jeg blir stresset, kjefter jeg p mannen.

Jeg har drlig samvittighet for at det blste, sprutregnet og bare var et par varmegrader da vi lusket ned til barnetoget. Akkurat som at jeg kunne gjre noe med det.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg glemte ta med vanter og luer til ungene.

For at vi bare hadde n paraply, og for at jeg tok den selv.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg kjeftet litt p Lillesnuppa som insisterte p bli bret i hele barnetoget.

Jeg har drlig samvittighet for at vi hoppet ut av barnetoget etter noen f hundre meter og gikk p kaf i stedet ... Fordi femringen var s kald og vt siden jeg hadde glemt vanter og lue, og tok paraplyen selv. Og fordi ryggen verket av bre rundt p en 15 kilo tung firering, som ogs var kald og vt.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg var fravrende p kafen fordi det for alvor gikk opp for meg at jeg om f timer skulle opp p scena p torget og prve si noe morsomt. Jeg ble kjempenervs.


Nervs og fravrende mamma.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg ikke orket krangle med barna om at de skulle ha p seg jakker da vi gikk fra kafeen. De lp ut uten jakker, og ble enda kaldere og vtere. Jeg er tross alt den voksne, fornuftige personen her, og burde ha insistert p at de skulle ha p seg jakker.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg sa nei til slappe heliumballonger til hundre kroner.

For at jeg likevel dro opp lommeboka og kjpte ballonger med lange sukk og surt fjes. Noe av ballonggleden ble liksom borte da jeg s tydelig demonstrerte at jeg synes det var blodpris.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg kjeftet p mannen, igjen, da vi spiste plser i teltet p torget, fordi jeg synes han ikke var observant nok og ga Lillesster drikke da hun var trst.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg ikke orket spille fotball med barna da vi endelig kom hjem.

For at jeg slo igjen dodra da jeg lurte meg til en fem minutters pause med mobilen, og femringen pnet dra p vidt gap for vise meg at han var blitt s sterk at han klarte lfte lillessters dukkevogn med bare lillefingeren.

Ja, det er lett sitte igjen med drlig samvittighet etter en slik dag. En dag der forventningene er skyhye og lista himmelhy.

Dessverre er vi bare mennesker. Eller kanskje heldigvis. Og mennesker gjr feil. Vi blir irritert. Vi blir stressa, utlmodig, lei og har ikke alltid kontroll p lengden p lunta.

Men siden vi er mennesker, blir vi ogs bde glad, blid, avslappet, morsom, supertlmodig og tysete.

De fleste av oss gjr mange "feil". Sikkert hver eneste dag. Men s m vi ikke glemme at vi gjr veldig mye riktig ogs.

Som under frokosten. Da vi gjorde grimaser til hverandre over bordet, og alle sammen holdt p ramle av stolene i latterkrampe.






Eller da femringen frst valgte kuleis med jordbr p kafen. S ombestemte han seg og ville ha kokosbolle i stedet, hvilket han ikke likte. Han endte opp med en vaffel. Snakk om tlmodig mamma!

Eller da vi kastet baller p blikkbokser i sprutregn, og jeg lp rundt med en skei med potet p i den ene hnda, og Lillesster p den andre armen. Fortsatt i sprutende regnvr.


rets 17. mai-vr p Raufoss

Lillemanns stolte ansikt da han gikk i borgertog sammen med fotballklubben. Selv om han egentlig var ett r for liten til vre med. Og Lillesster og jeg stod langs veien og ropte og heiet. Hun fortsatt p armen. Enda bde ryggen og armen verket helt hinsides.

Og den deilige flelsen av komme hjem, skifte til trre, varme klr og krype under teppet i sofaen i joggebukse og tykke sokker, mens vi spiste opp de siste isene i fryseren.

Er ikke det en bra 17. mai, s vet ikke jeg!

Flere her som har drlig samvittighet for at de ikke klarer innfri skyhye forventninger?

PS:For flere oppdateringer fra denne antisupre mammaen, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.

Forskjellen p vre barn, og ha barn p 17. mai

Jeg var s heldig bli spurt om jeg ville si noe artig fra scena p Raufoss 17. mai. Og det ville jeg.

Her er mitt lille bidrag p sndagens store, men vte feiring:

 



 

 

Jeg husker da jeg var lita jente. Hvor stas det var med 17. mai.

Jeg vokste opp rett oppi her. I et lite hus ovenfor ungdomsskolen.

Da jeg la meg om kvelden den 16. hadde jeg sommerfugler i magen. Noen ganger l jeg vken til langt ut p natt. Fordi jeg gledet meg snn til 17. mai.

Rondastakken hang klar over stolryggen ved senga. Mamma hadde strket den tykke, hvite skjorta. Og bunadskoene var nypusset. Sljene l p skrivepulten. Blanke og fine, var de.

Den flelsen, av vkne til at hele senga rister, og rutene klirrer klokka 7 p morgenen. Den flelsen, er det bare vi som bor p Raufoss som kjenner til.

Jeg l i senga mi med dyna trukket helt opp til rene og et stort glis i hele ansiktet. Endelig! Endelig var det 17. mai!

S gjaldt det komme seg opp av senga s fort som mulig.

P med bunaden, strmpebukser, sljer og sko. Fram med flagget og trompeten. Ut og henge opp flagget p husveggen. Og kransen som mamma hadde laget av bjrkeris surret sammen med hvite, rde og bl bnd.

Vi ungene fikk prim p brdskiva. Og det var ikke akkurat hverdags.

Og s husker jeg at mamma flettet snn fiskeflette i hret mitt. Med rde slyfer i. Mens jeg satt utlmodig p stolen og sparket med beina.

Resten av dagen var en herlig blanding av barnetog, flagg, bunader, leikarring, drilljenter, korps, is, kake, plse og brus. Det var eggestafett, sekkehopp og klatring i ei satng som brukte st rett der borte.

Jeg husker bror min, han Marius. Han klatra helt til topps hvert r. Og fikk den gjeveste premien. Jeg var s stolt av storebroren min.

Etter lekene dro vi hjem og grillet. Og vi ungene syklet i gata med ei kald venteplse i den ene hnda og et flagg i den andre, mens vi ventet p at maten skulle bli ferdig.

S holdt vi oss vkne helt til klokka 23. Da samlet hele Raufoss seg her nede igjen, og s p fyrverkeri.

 


Hurra! 17. mai! Marte, 7 r.


 

S ble jeg eldre. Og 17. mai mistet litt av glansen sin. Det var plutselig ikke like stas feire dagen.

Jeg l ikke vken hele natta og bare ventet p salutten. Noen r sov jeg til og med helt til barnetoget var ferdig.

Men s ble jeg gravid. Og plutselig blusset disse 17. mai-forventningene opp igjen.

Jeg gledet meg til overfre mine minner, mine tradisjoner og min barndoms 17. mai til mine barn.

Jeg s for meg de to sm, barna mine i sm bunader. Jenta mi med rde slyfer i flettene.  To barn med is i hele ansiktet. To barn med store smil og forventningsfulle, glitrende yne.

Men er det en ting jeg har lrt. S er det at det er noe helt annet vre barn p 17. mai. Enn det er ha barn p 17. mai.

 

I gr kveld, satt jeg oppe til klokka 1 og strk bunadsskjorter. Og lette etter bunadsko. Jeg fant bare den ene skoen til Lillesster. Den andre var sporlst forsvunnet.

Det er rart det der. Hvordan sko, og sokker ogs, for den saks skyld, som hrer sammen, og som alltid brukes sammen, har en tendens til havne p vidt forskjellige stedet i huset. Eller n i huset og n i bilen. Eller n i bilen og n i garasjen.

Da jeg hadde lokalisert den bortkomne bunadskoen p loftet, og vasket ut gammelt spy som katta m ha spydd opp i den i lpet av vinteren, ja, da kom jeg plutselig p at ikke hadde prvd min egen bunad p mange r.

Altfor mange r ...

Og akkurat som jeg trodde: Bunaden hadde krympet noe veldig. De gjr det, slike bunader, nr de ikke blir brukt p noen r.

Jeg kan ikke sy. Og siden klokka allerede hadde bikket midnatt, mtte jeg pent se meg om etter noe annet ha p meg.

Jeg kom meg i seng klokka halv to.

Da var det ikke snakk om ligge vken vente p salutten. Jeg sovnet umiddelbart!

Ikke vknet jeg av noen salutt heller. Jeg vknet av to unger som hopper rundt i senga mi klokka halv seks i dag tidlig.

Den gode, varme, myke senga mi, ble plutselig omgjort til en gymsal. Med bde flikk flakk, salto, trampoline og hodestende p programmet.

Og jammen var det ikke noen innslag av rytmisk sportsgymnastikk ogs.

Det var ingen vei utenom. Det var bare st opp og starte dagen.

Den minste insisterte p ta p seg bunaden med n gang. Jeg prvde si at det egentlig var ganske dumt ta p seg den fr frokost, for den kom garantert til bli full av syltety. Men det var vesla over hodet ikke enig i.

Hun tok den p seg ...

Jeg tok den av henne ...

Hun tok den p seg ...

Jeg tok den av henne ...

Og s fort jeg snudde ryggen til, tok hun den p seg igjen.

Men n hadde jeg annet tenke p. For plutselig kunne jeg ikke finne flaggene. Jeg var helt sikker p at jeg hadde lagt dem pent snurret sammen i en pose verst oppe i garderobeskapet i gangen.

Jeg braste inn p badet der mannen min Sjur stod og dusja. Dro dusjforhenget til side, og lurte p hvor i alle dager han hadde gjort av flaggene.

Sjur s mpende ned p meg med hret fullt av skum.

Nei, han hadde ikke sett de flaggene. Men kunne han kanskje f lov til dusje ferdig, s skulle han hjelpe meg lete etterp?

Da jeg kom ut p kjkkenet hadde bunadsjenta funnet fram Nugattien og satt seg p kjkkenbenken med den ene hnda i munnen og den andre dypt begravd nedi sjokoladen.

Hun stivnet da jeg rundet hjrnet inn p kjkkenet. Satt helt stille. Som om hun trodde jeg ikke skulle se henne, bare hun satt stille nok.

Under frokosten landet selvflgelig Nugatti-skiva i fanget i bunaden. Og rde syltetyfingre trket seg p den hvite bunadsskjorta. Den jeg hadde sittet oppe og strket klokka 1 i natt.

Det ble ikke no bunad p Lillesster i dag.

Resten av morgenen gikk med til lete etter flagg som var sporlst forsvunnet, kjefte litt p mannen for at han hadde flyttet p flaggene og ikke husket hvor han har lagt dem, lete etter sko, igjen, legge glasur p kaka, sjekke programmet for dagen, og finne ut at oppmte til barnetoget var kvart p ti, og ikke kvart over ti, som jeg trodde.

Prve f p eldstegutten bunad i en fei, for n begynte vi f drlig tid.

Jeg tok den p ...

Han tok den av ...

Jeg tok den p igjen ...

Og s snart jeg snudde ryggen til, tok han den av igjen.

Det ble ikke noe bunad p Lillemann heller i dag.

Jeg fant forresten flaggene. De l i bilen. Det var visst jeg som hadde glemt ta de med inn. Jeg hadde tenkt at jeg skulle legge dem verst i garderobeskapet i gangen. Men s hadde jeg glemt det.

Fant dem! ropte jeg til mannen i forbifarten.

Jeg er veldig glad for at han ikke spurte hvor de var!

Men n vet han det ...

Resten av dagen i dag skal vi leke og kose oss her p Nytorvet.

Vi skal kjpe is som vi mister i grusen etter to slikk. S skal ungene krangle litt om hvem som er best p eggelp. Og hvem som fikk det strste kakestykket og om hvem som er eldst.

De krangler alltid om hvem som er eldst. Selv om det er hevet over en hver tvil at femringen er eldre enn fireringen. Og snn kommer det alltid til vre. For resten av livet!

Mannen kommer til f gnagsr av de nye skoene sine. Jeg kommer til vrikke ankelen, for disse skoene jeg har p meg er egentlig helt forferdelig vonde g p.

Ungene kommer til f skrubbsr p knrne nr de sykler ute i gata med ei kald venteplse i den ene hnda og et flagg i den andre.

Og mannen kommer til brenne grillmaten, jeg kommer til oppdage at jeg har glemt kjpe ketsjup og ungene kommer til skremme katta opp i toppen av treet med 17. mai-trompetene sine.

 



 

 

Og s kommer de til sovne fr klokka 23 og fyrverkeriet. Men likevel fire timer senere enn vanlig, fordi de har blodrene fulle av adrenalin og sukker og 17. mai-mag.

Og nr ungene endelig har sovnet, kommer Sjur og jeg til bikke over i sofaen, med fjernkontrollen i den ene hnda og et flagg i den andre.

S skal vi huske hvor slitsomt det er vre smbarnsforeldre p 17. mai i kanskje, tja ... et par mneder?

Og s glemmer vi det, og barndommens minner tar over igjen.

Neste r gr vi p med nytt pgangsmot og de samme forventningene om en perfekt 17. mai igjen.

Med salutt, rondastakk, fiskeflette i gyllent barnehr og plse, kake, is og brus.

Hvordan var din 17. mai?

 

 PS: For flere oppdateringer fra denne kaotiske gjengen, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

 

Er vi fremme snart?

Hvor langt er det igjen n da, mamma?

Barna sparker rytmisk i seteryggen mens de legger hodene bakover og slipper ut lange stnn fra baksetet.



Vi tok av fra Raufoss for fem minutter siden.

Det er fortsatt langt igjen", sier jeg med min steste stemmemens jeg prver ignorere de sparkende fttene i ryggen. "Vi skal kjre helt til Stavanger vet dere, og er ikke fremme fr sent i kveld.

S lenge?, sier barna i kor og spenner fttene i seteryggen, strekker armene over hodet og spenner de fra i taket mens de gjr en grimase.

Hvor mange timer er det da?

Nja, det er rundt ... Jeg teller p fingrene. Det blir nok rundt ti timer vil jeg tro.

Ti timer? kommer det fra baksetet.

Og etter de fr tenkt seg litt om: Jo, men det er jo ikke mye. Det er jo bare snn: En, to, tre, fire, fem, seks, sju, tte, ni, ti. Fremme!

"Jepp", sier jeg, og lener meg bakover i setet.

Skal vi stoppe snart, mamma? Lillesster har revet i stykker plastskjedet sitt, og kaster sm, fargerike perler i forskjellig strrelse rundt i bilen.

Nei ikke enn. Ikke fr vi er i Tnsberg. Det er et stykke igjen.

Men jeg er sulten.

Det tror jeg faktisk ikke noe p. Vi har nettopp spist frokost. Se her, ta telefonen min og spill litt p den.

Jeg er ogs sulten, kommer det fra storebroren.

Jo, men dere fr vente litt. Vi skal stoppe hos morfar i Tnsberg og spise der

Sulten, sulten, sulten, sulten! Femringen roper hyt og sparker igjen fttene inn i seteryggen. Lillesster henger seg p og klapper taktfast i hendene.

Okei, okei, okei. Se, her har dere noen saltstenger s lenge.

Stillheten varer nesten helt til Gran. Det er en times kjring fra Raufoss.

Er det langt igjen n?

Nja. Det er ikke s langt til vi skal stoppe i hvert fall.

Hvor langt da?

Jeg m tisse, roper den lille.

Tisse, tisse, tisse n!

Vi stopper ved en bensinstasjon. Alle ut av bilen. En inn p do. En spinner rundt p gressplenen ved siden av parkeringsplassene. Saltstenger ramler ut av bilen og knuses i sm biter p asfalten.

Epler blir bestilt, spist n bit av og s glemt.

S er det opp i stolene med barna og spenne dem fast.

Au, ikke s stramt da!

Jo, detmvre s stramt.

Men jeg fr vondt i magen!

Nei da, det gjr du ikke det. Du sitter alltid s stramt.

Jo men n har jeg jo nettopp spist!

Er det langt igjen n da?

Nei, n er det ikke s langt igjen fr vi skal stoppe.

Hvor langt da?

Et par timer.

Ti minutter fr vi skulle stoppe i Tnsberg sovner de to sm ...

Halvannen time senere, og med magen full av brdskiver og jordbr, legger vi Tnsberg bak oss og fortsetter srover langs kysten.

Jeg m tisse!

Jeg husker hvordan jeg gjentatte ganger spurte begge de sm, ja til og med mannen, om de skulle tisse hos morfar fr vi dro videre.

Inn p bensinstasjonen. Alle ut av bilen. Ingen bryr seg om ordene mine: Barede som skal tisse gr ut n!

n tisser. Den andre spinner rundt utenfor bilen.

Vi kommer omsider til Grimstad etter nok en tisse- og bsjepause og en stopp for fylle p vann, siden noen glemte lukke vannflasken slik at alt vannet rant ut p gulvet der posen med brd og smgodt l.

Ungene oppdaget smgodtposen da jeg prvde redde brdet.

Da vi skulle spise i Grimstad var alle mett av smgodt.

Vi kom omsider frem til bestemor og bestefar i Stavanger.

Etter ha stoppet ved annenhver mil, klistret tre klistremerkebker og dekket vinduene og stolryggene med klistremerker, spist uendelige mengder sjokolade, potetgull og godteri, spilt iPaden og min telefon tom for strm flere ganger, sett de frste ti minuttene p tte forskjellige filmer, lekt med vinduene opp og ned og opp og ned, kranglet om vinduene skulle vre oppe eller nede, kastet gelebnner p hverandre, hrt p musikk, kranglet om hvilken sang vi skulle hre p og stoppet bilen og kjrt tilbake fordi Lillesster kastet Lillemanns Ninja Turtle-figur ut av vinduet.

For ikke glemme de tjue minuttene vi fikk med fred og ro da barna sovnetrettfr vi ankom Stavanger.

Har du vrt p biltur med sm barn fr?


PS:For flere oppdateringer fra denne reiseglade gjengen, flg oss gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.

Jeg liker ikke barn

Jeg har egentlig aldri likt barn.




Mens de andre jentene i gata trillet rundt p barnevogner da vi var sm, gikk jeg tur med naboenes hunder.

Jeg ble alltid veldig ukomfortabel nr venninner absolutt skulle plassere de nyfdte babyene sine p fanget mitt og ta bilde.

Jeg var hatet sitte ved siden av babyer eller barn p fly.

Tok jeg toget, gikk jeg gjennom alle vognene helt til jeg fant en vogn uten barn. Kom det p barn underveis, flyttet jeg meg.

Jeg har aldri hatt noen biologisk klokke som har tikket heller.

Selv da jeg bikket 30 r, var singel og barnls, kjente jeg over hodet ingen tikking.

Jeg ble ikke kjreste med mannen min fr jeg var 32 r. Og jeg ble ikke gravid fr jeg var 33. Likevel hadde jeg ingen hast.

Men av en eller annen grunn, har jeg alltid visst at jeg en dag skulle ha barn.

Mye av min motivasjon, var at jeg nsket meg en familie. At jeg gjerne ville ha den tilhrigheten, tryggheten og samholdet man kun har som medlem av en familie.

Ren egoisme, med andre ord.

Og nr barna frst kom, lrte jeg meg jammen elske dem ogs. Det var ikke s veldig vanskelig.

Men jeg er fortsatt ikke overstadig begeistret for andres barn.

Ikke misforst meg, jeg kjenner ogs at eggstokkene danser samba nr jeg ser en st, liten baby. S lenge den sover ?

Og jeg synes de fleste barn er kjempekule.

Men ingen slr mine egne barn. Det er bare de jeg kan omgs p daglig basis uten bli lei.

Hvorfor fikk du barn?

Les ogs: Jeg hater leke med barna

PS:For flere oppdateringer fra denne egoistiske, barnehatende moren, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.

P ferie med sm barn - et mareritt!

Forventningene er skyhye. N skal vi bare kose oss. Dra p stranda, spise is, spille Backgammon under palmene, kanskje lre femringen svmme, shoppe sommerkjole til Lillesster, ta sm kaffepauser p fortausrestaurantene og utforske gamlebyen med komfortable sko og solbriller.




Nr barna har lagt seg, skal mannen og jeg ha kjrestetid p balkongen. Kanskje dele en flaske vin og snakke om store, viktige temaer. Kanskje bare sitte i stillhet og nyte utsikten over havet og hre blgene som skyller over stranden.

Det blir ikke snn, vettu.

reise med sm barn, er hardt arbeid. Og noe helt annet enn en ferie!

Det begynner allerede p flyet:

"Jeg m nesten be deg om f dem til sette seg ned og ta p beltet".

Jeg smiler unnskyldende mot flyvertinnen mens barna hopper opp og ned i det bl flysetet.

Jeg har prvd lokke med banan og lure med sjokolade. "Se, alle har belte p. Mamma har belte. Far har belte. Damen der borte har belte p. Det er loven. Snn er regelen".

Men nei.

Jeg har vrt streng og jeg har lyet: "Hvis dere ikke setter dere n, kommer kapteinen og kjefter p dere. Vil dere det?"

Men barna vil ikke sitte.

Jeg ser hestehalen til flyvertinnen p vei nedover midtgangen. Den spretter s lekkert opp og ned i takt med de lange skrittene hennes.

Barna roper og oier. Lange blikk treffer oss sidelengs fra over midtgangen. Jeg smiler unnskyldende tilbake.

Til slutt truer jeg med at piloten kommer til stoppe flyet og kaste av alle barn som ikke sitter stille med setebeltet p. Da setter de seg omsider.




Resten av flyturen kaster den ene ballen sin i hodet p damen foran, stikker av bortover midtgangen, for s bli funnet under setet til en bergenser, vekker en gjeng sovende, bakfull ungdom, rister brusen fr den pnes, s colaen spruter over hele fanget mitt og roper ut over hele flyet at mamma har bsja da jeg kommer tilbake fra do.

Den andre river menyen i to, kaster mobilen min hele to seterader fremover, blir kvalm og gulper melk p setet, grter sammenhengende i en hel time p grunn av revondt og sler et glass appelsinjus p gulvet og over mannens ftter.

Jeg smiler igjen unnskyldende til hestehalen som like etter sitter p kne og trker opp appelsinjus fra midtgangen.

Under landingen, setter barna seg overraskende pent ned uten protester. P med beltet. Men de insisterer p at solskjermen p vinduet skal vre nede.

Jeg drar den opp. De drar den ned.

Hestehalen hopper forbi, lener seg over oss og forteller meg at solskjermen m vre oppe under landing.

Jeg gidder ikke smile til henne engang. Jeg vet da vel at den skal vre oppe. Ser hun ikke at det er barna som ikke forstr det? Ikke jeg!

Vel fremme p feriedestinasjonen, ruller begge barna seg i sand fr jeg har ftt smurt ut solkremen skikkelig, s de ser ut som to sandmonstre. De lper rundt hele dagen og roper: Se p meg mamma! Se her da, mamma! Mamma! Se da! Se p meg!


Se p meg da, mamma!

Noen bok fr jeg ikke lest, verken p stranda eller ved bassengkanten. Dessuten kjpte mannen vanngevr til barna, s boka er klissblaut og gr nesten i opplsning.

Barna nekter legge seg klokka tte. Det er jo s mye gy som skjer! De sovner ikke fr nrmere klokka 23. Da er mannen og jeg s slitne, at vin p balkongen er det siste som frister. Dessuten vkner barna igjen klokka 5 og vil ut i svmmebassenget. De sover til og med med armringene p!

Da reiseekspertene p bloggen Borte Best, lurte p hva mitt beste reisetips for familier som skal ut og reise med sm barn var, var jeg ikke i tvil:

Legg lista lavt!

Legg fra deg alle skyhye forventninger om en lykkelig familie p tur. Da blir du bare skuffet. Regn med bde sskenkrangling, trass, masing og grytidlige morgener.

S blir du heller overrasket nr du kanskje n gang i lpet av ferien, fr delt den vinflasken med partneren, og snakket om store, viktige temaer mens barna sover stt og havet bruser i bakgrunnen.

Les hele artikkelen her: Casa Kaos p ferie - legger lista lavt

Hva er ditt beste reisetips for reise med barn?


PS: For flere oppdateringer fra vr kaotiske hverdag, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram -casa_kaos

.

Riktige sko

Det er viktig med riktige sko til barna.

Derfor bruker vi mye penger p sko. Skikkelige sko. Sko i god kvalitet.



Jeg kjper mye brukt til barna mine. Bde klr, utstyr, leker og gaver. Men nr det kommer til sko, ja da kjper jeg nytt.

Det er mye tenke p nr man skal kjpe sko til barna. Barnefttene er jo s sarte.

Skoene m ha polstret hlkappe, spesielt p innsiden, for god sttte. Hlen til sm barn er veldig sensibel.

Unng blinkesko. De er for tunge for de sm barnefttene.

Skoene m ikke redusere fttenes bevegelsesfrihet.

Ytterslen skal vre myk og lett.

Skoene m ha god elastisitet, og puste.

Det er svrt viktig at slene er lette bye der foten har sitt naturlige byningspunkt.

Og s er det viktig med moderat sttdemping. Ikke for mye, men absolutt ikke for lite.

Med andre ord, gode barnesko er tilpasset hvert eneste ledd, hvert eneste bein og hver eneste muskel, vinkel og bevegelse i fttene.

Men det er en ting jeg lurer p:

Hva nr barna kategorisk lper rundt med disse dyre, kvalitetsskoene p feil fot?

Har det noe si?

Fler liksom at jeg kaster alle disse skopengene rett ut av vinduet ...

Flere her som har barn som insisterer p g med skoene p feil fot?

PS: For flere oppdateringer fra bakvendtland, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos


.

Jeg lever p kanten

Jeg har alltid levd p kanten. Vrt litt rebell.




Da jeg var tenring betydde det sitte p gamleskolen p kveldstid i helgene og drikke l storebrdre hadde kjpt til oss. Eller sitte p med de store gutta med frerkort og rne opp og ned stripa p Raufoss, mellom togstasjonen og Statoilen. Eller spille depperock i jenteband p rockeverkstedet.


16 r, p Kalvyafestivalen i 1992. (Ja, det var det ret Nirvana spilte!)


Da jeg ble 18, flyttet jeg til Oslo og levde p kanten i storbyen. Det var kule fester som gjerne varte fra fredag ettermiddag til sndag kveld. Av og til ble en fest midt i uka og. Vi stagedivet, lurte oss inn p andre bedrifters julebord, og vi reiste p heidundrende jenteturer til Ayia Napa.

Da jeg ndde midten av 20-rene begynte jeg med kickboksing og fallskjermhopping. Jeg elsket alt som gikk fort og som fikk adrenalinet til pumpe rundt i kroppen: slalm, snowboard, rafting, rappellering, strikkhopp, racerbt, paragliding, dykking.



S ble jeg mamma ...

Jeg lever fortsatt p kanten. Selv om selve begrepet kanskje har endret seg litt:

Noen ganger er jeg vken til etter klokka 23, enda jeg vet ungene vkner klokka 6 neste morgen.

Det hender jeg gir blaffen i vaske klr hele helga, slik at ingen av ungene har nok skiftety til barnehagen p mandag.

Av og til gidder jeg ikke skylle det mkkete regntyet ungene kommer hjem med fra barnehagen. Jeg bare trker det, og sender det tilbake neste morgen, fullt av sand.

Er jeg skikkelig grn, bytter jeg ut suketter med sukker i kaffelatten.


Skikkelig grn!

Det hender jeg truer med at det ikke blir iPad og tv p kvelden hvis barna ikke rydder opp etter seg, enda jeg vet at jeg ikke kommer til flge opp.

Jeg lar hret p leggene gro hele vinteren.

Noen ganger ligger jeg og drar meg i senga i helgene selv om jeg hrer at barna plyndrer godteriskapet.

Av og til legger jeg barnas brukte klr i bruke en gang til-kurven deres p badet, enda de nok skulle trengt en vask.

Jeg bruker q-tips nr jeg klr i rene.

Det hender jeg lar fireringen f sparkesykle til lekeplassen borti gata uten sykkelhjelm.

Jeg har ikke peelet kroppen p sikkert seks r!

Noen ganger gidder jeg ikke mase om at ungene skal ta p seg en ekstra genser nr de skal ut og leke i det kjlige vrvret.

Det hender barnas sengety ligger p i to uker fr jeg bytter det.

Noen ganger gr ungene med to forskjellige sokker i barnehagen.

Og noen ganger gr jeg med to forskjellige sokker p jobb.

Jeg droppet rake bort lvet p plenen fr snen kommer.

Det hender jeg dropper treningen fordi jeg heller vil sitte i sofaen og se p tv.

Jeg spiser opp restene etter ungenes lrdagsgodteri.

Noen ganger glemmer jeg pusse over tennene til femringen etter han har pusset dem selv.

Jeg later som jeg ikke ser at barna klr seg frst i rumpa, s i ret og til slutt i nesa ... med den samme fingeren.

Mannen og jeg gr p kino midt i uka!

Det hendte jeg ammet to ganger etter hverandre fra samme pupp.

Av og til henter jeg barna i barnehagen to minutter p halv fem. Den stenger halv fem.

Jeg sier dumme ting til mannen, og nekter for det etterp.


Nehei, det har jeg aldri sagt!

Av og til gr barna med samme underbukse i to dager!

Noen ganger gjr jeg det og.

Den hender jeg spoler ti minutter frem i tegneserieepisodene av Avengers p Netflix mens poden er p do, bare for fremskynde leggetiden deres.

Jepp, jeg er en ekte rebell. Det ligger i blodet det der, vet du. Umulig bli kvitt.

Flere her som liker leve p kanten?

PS: For flere oppdateringer fra mitt rebelske mammaliv, flg meg gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

.

1-0 til Lillemann

Vi hadde vrt gjennom frokostgrt i hret, sling av melk ut over hele stuebordet, krangling om vi skulle se Lazy Town eller Mormor og de tte ungene til frokosten (Ja, vi ser p tv nr vi spiser frokost) og en delagt lysestake.




Den ene nektet dusje, den andre nektet pusse tenner. Den frste nektet kle p seg og den andre nektet brste hret.

Og klokka var ikke tte p morgenen en gang!

Jeg slo hodet i bordkanten da jeg reiste meg opp etter ha trket opp melken som hadde rent fra stuebordet og ned p gulvet.

Jeg slo ta i drkarmen inn til badet, da jeg skulle skifte skjorte, siden den lille hadde trket snrret sitt p kragen min.

Og jeg brukte ett kvarter p lete etter mobilen min, som jeg til slutt fant i brdboksen sammen med laderen til iPaden og en sparebsse.

Da Lillemann plutselig fant ut at han ville vre julenisse i barnehagen i dag, dro av seg klrne jeg hadde lirket og lurt p ham, og tredde p seg den rde buksa og genseren, ja, da fant jeg ut at det var p tide begynne velge mine kamper.




I dag ble det 1-0 til Lillemann.

Og barnehagen, de fikk julenissen p besk ... i april.

Velger du dine kamper?

PS: For flere oppdateringer fra vrt kaos, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos


.

Det hender jeg gr meg litt vill

Det har jeg gjort denne uka. Gtt meg litt vill. Rotet meg litt bort.



Lillesster blir fire r p sndag. Og vi skal selvflgelig feire med ballonger, gele, bursdagssang og en haug med smtroll p besk.

S begynner jeg da, og tenke p alt vi m gjre fr sndag. Vi m jo rydde og vaske huset. Ta et lite skippertak. Jeg mener, hvis vi hadde klart holde huset jevnt ryddig, s hadde det ikke vre noe stresse med. Men siden vi tar et skippertak hver helg, ser det ikke veldig bra ut mot slutten av uka.

Og plutselig skinner sola gjennom stuevinduet, og jeg ser at det er fullt av fingermerker p glasset. De m jo pusses.

Og blir det fint vr, kan vi kanskje vre litt ute. Men da m vi rydde og koste verandaen. Og vi m vaske utemblene, for de har sttt ute hele vinteren. Vi rakk aldri ta de inn fr snen kom.

Og plutselig kommer jeg p at vi holder p male i gangen. Og at den str halvferdig med lse lister og ledninger, og papir med hvite malingflekker p p gulvet. Den m vi jo male ferdig frst.

Og s begynner jeg tenke p alle pannekakene jeg skal steke, all geleen jeg skal lage, alt jeg m handle inn, alle gavene fra familien jeg m pakke inn, og plutselig kjenner jeg at jeg blir litt smstressa.

S skriver jeg en liste p kjkkentavlen, roper p mannen, og gr gjennom den, punkt for punkt og forklarer, spesifiserer og delegerer. Mannen er som vanlig bare snn middels interessert, men holder hflig munn og nikker snn noen lunde p de riktige stedene.

I dag morges, da jeg stod opp, og mannen allerede var dratt p jobb, hadde han lagt igjen en kommentar p kjkkentavlen:




Visst pokker er vi det!

Nr man begynner grue seg til hyggelige og koselige ting, fordi man tenker p alt man m gjre frst, da er det p tide senke lista, senke skuldrene og tenke p hva som egentlig er viktig.

Dessuten, vaske vinduene fr 30 barnehender som har spist gele skal rave rundt i huset ... Hvor dumt er ikke egentlig det?

Jo da, det hender jeg gr meg litt vill. Men i motsetning til fr, henter jeg meg heldigvis ganske raskt inn igjen.

Hender det du gr deg litt vill?

PS: For flere oppdateringer om vrt kaos, flg oss gjerne p facebook og p Instagram - casa_kaos


.

SELVSTENDIGE BARN

Er det nting jeg alltid har vrt opptatt av, s er det selvstendige barn. S snart barna kan gjre noe selv, skal de jammen f lov til gjre det selv ogs.



Det er ikke snakk om at jeg skal kle p dem nr de egentlig kan kle p seg selv. Barna kan fint ta p seg klrne som jeg har lagt frem til dem p senga.

Og s kjper jeg bare sko med borrels. Det klarer de fint ta p selv. Det er bare tull at jeg skal gjre det for dem. Jeg har da nok av andre ting gjre.

Jeg gidder heller ikke plukke opp skittenty etter dem over alt. Det fr de jammen legge i skittentykurven selv.

Og sette middagsfatet ut p kjkkenbenken nr de er ferdig med spise.

Jeg har satt en krakk foran vasken p badet, slik at de kan vaske hendene sine selv.

Videre forventer jeg at de skal henge opp jakkene sine. Vi har en egen krok langt nede p veggen i gangen slik at de rekker opp.

De skal rydde opp etter seg, skrelle bananen selv og putte matboksen i barnehagesekken.




Vel, dette er snn det burde vre. Jeg er fortsatt stor tilhenger av selvstendige barn. Men hvem har tid til vente p at barna skal gjre alle disse tingene selv da?

Hvem har tid til vente p at barna skal kle p seg selv hver morgen?

N m du kle p deg, sier jeg fra badet med tannbrsten i munnen.

Okei, sier barna og setter seg i sofaen for klappe katten.

Nmmen, hallo. Har dere ikke kledd p dere enn, sier jeg nr jeg kommer ut av badet.

Nei, sier de, og klatrer ut av sofaen, over stuebordet, p mot rommene sine.

Etter jeg har smurt matpakkene, sitter de p stuegulvet og klistrer klistremerker p hverandre.

Hallo! N m dere g og kle p dere, sier jeg igjen og brer dem ut p rommene.

Se her. Her ligger klrne deres p sengene. Kle p dere n. Vi begynner f drlig tid.

Nr jeg fem minutter senere kikker inn p rommet deres etter ha pakket barnehagesekken for dem, henger de opp ned i gardinen og leker Spiderman og Elsa.

Se mamma, se, roper de. Fortsatt i pysjen.

Og hvem har da tid til vente p at ungene skal ta p seg skoene selv nr vi allerede er ti minutter for sent ute?

Skittenty plukker jeg opp etter dem selv. Jeg orker ikke mase om at de skal gjre det. Og middagsfatene deres rydder jeg ut sammen med alt det andre. Det tar jo bare to sekunder stable to fat ekstra nr jeg likevel holder p rydde av bordet. Dessuten er barna allerede long gone p vei ett eller annet sted.

Og hendene vasker jeg for dem. Nr middagen str p bordet, gidder jeg rett og slett ikke bruke en halv time p f dem til vaske hendene selv. Dessuten sler de med spa og spruter vann over hele badebenken.

Og ja da, jeg plukker opp jakkene deres som de har slengt fra seg p gulvet i gangen, og jeg skreller bananen deres og pakker barnehagesekken.


Hey! Hva skjedde egentlig med rydde opp etter seg selv?

Jo da, det er fint med selvstendige barn. Men trenger de bruke s himla lang tid p alt de skal gjre da?

Har du selvstendige barn?

PS: for flere oppdateringer om mine selvstendige barn, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

.

Hvorfor m jeg gjre alt her hjemme?

Nei, men det blir altfor sent. Da er vi ikke hjemme fr nrmere halv ni i kveld, og da blir det bare styr med overtrtte unger. Det orker jeg ikke i kveld, sier mannen.





Hanstr p kjkkenet og stabler inn i oppvaskmaskinen etter frokosten. Jeg har lyst til dra p kino senere p kvelden. Jeg er s nysgjerrig p nyinnspillingen av Annie. Lille, ste, foreldrelse Annie som var s flink til synge og danse. Jeg kan fortsatt huske frste gang jeg s den filmen. Jeg tror jeg var en tte, ti r, og mamma hadde leid movieboks og Annie p VHS. Jeg gikk og sang "Det kommer en dag i morgen" i flere mneder etterp.

Dessverre begynner filmen s sent som klokka 18 hver eneste kveld.

Men vi kan jo bare la dem sovne i bilen p vei hjem. S lemper vi dem bare rett i seng. Det gr bra det, sier jeg og setter melkegassene p kjkkenbenken.

Vi har ingen garanti for at de sovner i bilen. Og i hvert fall ikke etter ha spist popcorn og sjokolade til kveldsmat, sier mannen og skyller melkeskvettene ut av glassene fr han setter dem inn i oppvaskmaskinen.

Men hva pokker skal vi med unger da, hvis vi ikke kan gjre snne ting? Det er jo nettopp snt som gjr det gy ha barn", sier jeg ogtramper bort til kjkkenbordet og samler sammen mkkete kniver og t-skeier. Jeg begynner plutselig nynne p Annie-sangen i hodet.

Nmmen, det er da mange andre grunner til at vi har barn! Jeg fikk i hvert fall ikke barn for stresse rundt med to overtrtte, slitne unger som skulle vrt i seng for lengst", sier mannen og tar imot knivene og skeiene.Det klirrer i det han tar tak rundt den blanke bunken. En liten drpe bringebrsyltety lander p genseren hans.

Men det erjo Annie! Vi m se den filmen.Og n er ungene s store at de fr noe ut av filmen ogs, sier jeg med stemmen i en halv oktav hyere.

Ja ja, jeg bare sier det. Du vet hvordan ungene er. Vi har tett program hele dagen. Vi m ut og kjpe stvler og regndresser til barna frst. Og snne handlerunder har en tendens til sette bde deg og ungene i grinemodus. Da blir det jeg som ender opp med gjre alt. Og det gidder jeg ikke, sier mannen og lfter begge hendene med hndflatene opp mot meg.

Du som m gjre alt? Hva mener du med det? Jeg er jo med jeg og?

Jeg lener meg inntil kjkkenbenken og setter en knyttet neve i siden.

Eh, jo men nr du blir stresset s kan du bli ganske ... du vet, sur og snn. Og da setter du deg bare rett ned p en benk og sier at n orker du ikke mer, og s m jeg drasse rund p ungene til vi er ferdig", sier mannen.

Det er det dummeste jeg har hrt, sier jeg og river til meg kjkkenkluten som ligger som en vt ball p benken.

Dessuten er detjegsom gjr alt husarbeidet her hjemme. Du gjr jo INGEN TING! Jeg roper ut de to siste ordene mens jegtrkerbestemt av bordplaten.

H?, sier mannen.Hva er det du snakker om n da?

Han klr seg i panna.

Husarbeid, sier jeg og brster en brdskorpe ned p gulvet.

Jeg snakker om husarbeid!", gjentar jeg og fortsetter:

"Det er jeg som srger for at barna her rent ty ha p seg. Det er jeg som bytter sengety p alle sengene. Det er jeg som vasker badet og rydder i gangen?

Hva i alle dager har det med saken gjre, avbryter mannen. Han ser oppriktig forvirret ut der han str midt p kjkkengulvet med brynene dradd langt opp i panna og armene hengene lst ned langs siden.

Hva det har med saken gjre?, spr jeg og snur meg mot ham.

Hva det har med saken gjre?, gjentar jeg med trykk p hver ord.

Jo, det skal jeg fortelle deg. Det har ALT med saken gjre. Men hvis du ikke forstr det, s gidder jeg faktisk ikke forklare det for deg en gang, sier jeg og kaster kluten oppi vasken fr jeg marsjerer ut av kjkkenet.

Mannen snur seg etter meg med pen munn og armene dinglende med langs siden. Jeg setter meg i sofaen med mobilen min og trykker meg inn p Facebook.

"Jeg gjr da mye her hjemme, jeg", mumler han etter meg. "Jeg trodde vi hadde delt snn ca. fifty, fifty, jeg ..."

En stund senere kommer mannen bort til meg med mobilen i hendene.

Du, Annie gr jo hele psken i Oslo da. Der gr den mye tidligere p dagen ogs. Vi kan jo ta en tur inn til storbyen en av pskedagene, sier han og peker p mobilen sin.

Vi kom oss likevel ikke hjem fr etter klokka tte den kvelden. For det frste bruker vi altfor lang tid p komme oss ut av drene. Dessuten tar det tid handle stvler og regndresser til to sm barn. Og det blir Annie senere i uka.

Men jeg er litt usikker p hva husarbeid egentlig hadde med saken gjre.

Flere her som drar husarbeid-kortet i alle krangler? Ogs de som handler om helt andre ting enn husarbeid?


PS: For flere krangler om husarbeid, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

.

Noe er galt

Jeg gltter forsiktig p det ene yet.

Noe er galt.

Jeg snur hodet mot garderobeskapet, og registrerer en tynn, gul stripe over drene. Sola er oppe. Det betyr at klokka er over tte.

Noe er galt.




Jeg setter meg opp i senga. Lytter. Gnir meg i ynene, og lytter igjen. Veksler mellom se opp i taket og bort til siden. Som om det hjelper meg til hre bedre.

Noe er galt.

Jeg drar den store dobbeldyna til side og setter fttene ned p det kalde gulvet. Minner meg selv p at vi m f tak i noen gode, varme matter ha nedenfor senga.

Det er fortsatt helt stille i hele huset.

Noe er galt.

Jeg tasser bort til vinduet og drar i morgenkpen som henger over endekulen p gardinstangen. Slenger den over skuldrene som en supermannkappe og stikker armene inn i de myke ermene.

Jeg pner soveromdren. Det er helt stille.

Noe er galt.

Tusler bortover gangen og pner dra til badet p veien ut til stua. Tomt.

Setter kursen over til andre siden av gangen og pner dra til barnerommet. To dyner, en med Elsa og Anna p og en med Luke Skywalker ligger i en haug p gulvet. Tre av fire skapdrer str p vidt gap. Et grnt erme stikker ut av den tredje dra.

Rommet er tomt.

Noe er galt.

Jeg gr ut i stua. I sofaen ligger monsterbamsen Sully og flirer. Jeg skvetter litt da jeg trkker p en lekokloss. Jeg str i drpningen og lytter. Vrer. S, en lyd. Var det et knirk?




Jeg gr mot kjkkenet. Fryser p fttene av den kalde trekken fra verandadren.

Og der ... der ute, p kjkkenet, skjnner jeg plutselig alt.

Den ene kjkkenstolen str avslrende plassert under kjkkenskapet. Skapet str p vidt gap. Halvparten av restene etter lrdagsgodteriet mitt er borte.






Jeg hrer knising og fnising fra stua. Jeg gr tilbake, og der, bak sofaen, ser jeg en lys hestehale som danser uforsiktig, fr den plutselig forsvinner ned bak sofaryggen igjen.

Jepp, noe var galt.

Ungene har funnet det hemmelige godteskapet mitt. Siden har jeg prvd gjemme godteriet mitt over alt. Men de finner det uansett. Opp kjkkenskapet, i badeskapet, i klesskapet mitt, i papirsamledunken under kjkkenbordet.

Hvor i alle dager gjemmer man godteri s barna ikke finner det?

PS: For flere oppdateringer fra denne godteglade familien, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Frstehjelp for nybakte mdre

Plutselig sitter du der. Med en liten bylt i fanget. Du har gtt gravid i ni mneder. Du har ventet ... ventet ... og ventet.





De siste ukene har du tatt trappene i stedet for heisen. Du har vasket veggene i stua, spylt verandaen og dekorert barnerommet. Alt for f i gang fdselen.

Du har lest alle best i test-artiklene det er mulig oppdrive om barnevogner. Du har oppskt fire forskjellige babybutikker i uka, og sammenlignet senger, madrasser, tteflasker og brystpumper. Etter ha lest om alle produktene p nett.

Du stryker deg over magen og kan ikke vente til babyen endelig melder sin ankomst slik at du kan f bli kjent med dette lille vidunderet.

Etter to netter p barselhotellet, legger du den lille bylten forsiktig ned i den nyinnkjpte bilstolen med isofix og spenner beltene over den lille magen. Ikke for stramt. Men ikke for lst heller. Du fr akkurat to fingre mellom.

Du har lest flere bker om babytiden. Du flger opptil flere mammablogger og leser mammaforumene med stor interesse. Du fler deg godt forberedt.

S kommer du hjem. Du lukker utgangsdra bak deg. Og s sitter du plutselig der, da.

Og etter to uker begynner partneren din jobbe igjen.

N sitter du plutselig der, helt alene.

Babytiden blir ikke alltid som forventet. Selv om man har lest seg opp, er det mye man ikke er forberedt p.






Her er mine frstehjelptips for overleve med en baby i hus:

Du gjr ikke noe galt

Aller frst, og kanskje det aller viktigste: Du gjr ikke noe galt selv om babyen skriker, gulper eller ikke sover mer enn tjue minutter sammenhengende. Alle babyer skriker. Alle babyer gulper. Ingen babyer sover hele natta gjennom de frste mnedene. Noen sover ikke hele natta gjennom de frste rene en gang. Det betyr ikke at du gjr noe galt. Du er mest sannsynlig en god mamma for det.

Morsmelkerstatning er ogs helt ok

Det er ingen skam g over til morsmelkerstatning. Ikke slit deg ut p ammingen hvis du ikke fr det til.




Ikke ta rdene som fasit

Ta alle rdene du fr som, nettopp rd. Ingen sitter p fasiten. Du kjenner din egen baby best.

Det er greit grte

Alle nybakte mdre grter mye. Det er helt normalt, og det vil g over. Okei, du vil mest sannsynlig fortsette vre ekstremt lettrrt, og grte til alle reklamefilmer som inneholder barn som lper til fin bakgrunnsmusikk. Men du grter ikke av fortvilelse. Du grter fordi du du blir oppriktig varm om hjertet av se de sm barna lpe rundt og grise til klrne sine, og s hvordan mammaen deres p mirakulst vis fr klrne helt rene, fr hun gir barna en stor klem og sender dem ut for leke igjen.

Romantikken kan vente

f en baby i hus er unntakstilstand. Ingen forventer at du og partneren skal ha like mye overskudd til romantiske middager, sex og lange, dype samtaler. Gi hverandre litt slkk. Tillat dere vre slitne.

Ikke stress etter flat mage

Magen din vil bli mindre. Men du trenger ikke ha flat mage to uker etter fdselen. Legg inn forbud mot alle sider og profiler med #yummymummy #fitmom #strongmom og #noexcusemom

F nok svn

Srg for f nok svn. Det er ikke lett. Man har ikke alltid lyst til legge seg ned og sove mens babyen sover. Man har behov for gjre andre ting ogs. Men pass p s du ikke gr altfor lenge uten nok svn. ta fra mennesker svn, er en velkjent og effektiv torturmetode. Det er en grunn til det.




Srg for avlastning

F avlastning. Spr venner og familie om de kan ta babyen noen timer innimellom. Drit i de som sier at babyen fr tilknytningsproblemer dersom den blir overlatt hos andre fr den er s og s mange mneder gammel. Det er bare tull, og er ett av disse skremselspropaganda-vse-rdene som bare gir mdre drlig samvittighet. Trenger du avlastning, srg for at du fr avlastning.

Man trenger ingen doktorgrad for amme

Hvis du ammer, gjr det akkurat snn som du liker. Ikke bry deg om dumme rd som at du for all del ikke m la babyen sovne p puppen. Og at du br st opp og sette deg i en stol nr babyen vil ha mat i lpet av natta. Det viktigste er at du fr nok svn. Hvis du synes det er greit sove sammen med babyen og slenge ut en pupp i halvsvne ? gjr det! Altfor mange har en mening om hvordan man skal amme.

La det flyte

Det gjr virkelig ingen ting om huset str litt p halv tolv. For guds skyld! Jeg har sett s mange nybakte mammaer som bruker s mye tid og energi p holde huset prikkfritt. Mdre som er s slitne at de str og grter mens de stvsuger nr babyen endelig sover, for de fr besk senere p dagen. Ikke gjr det! Bare ?ikke gjr det! Alle har forstelse for at huset ikke er rent og ryddig nr man har baby eller sm barn. Og de som ikke forstr det, kan g og ta seg en bolle.




Ikke slit deg ut p matlaging

Du trenger ikke lage mat fra bunnen hver dag. Ferdige fiskekaker fra kjledisken p Kiwi med frossengrnnsaker ved siden av, er like bra som appelsin- og korianderbakt salmalaks med bakt potet og avokadokrem.

Kakemiks er en hver nybakt mammas beste venn

Du trenger heller ikke servere hjemmebakte kaker nr barselgruppa kommer p besk. Regal kakemiks smaker like godt, og ingen ser forskjell. Jeg snakker av erfaring.

Alle babyer utvikler seg i ujevnt tempo

Ja, babyen din er mest sannsynlig helt normal selv om den ikke lfter hodet i mageleie etter fire uker, slik som det str p mammaforumene at den skal gjre. Noen er tidlig ute med n disse mileplene. Andre er sene. Begge deler er helt normalt.

Ingen babyer er A4 (nesten)

Hvis ekspertrdene du leser ikke virker ... slapp av! Det betyr bare at du ikke har en A4 baby. Og det skal du vre stolt av. Kun et ftall av babyene reagerer p alle ekspertrdene som forventet. Ta det for det det er: gode rd. Ikke en fasit.

Sk hjelp

Og blir det for tft: Sk hjelp p helsestasjonen eller hos fastlegen din. Mellom 10 og 15 prosent av alle nybakte mdre har depressive symptomer. Frstegangsfdende har tre ganger s stor risiko for utvikle barseldepresjon sammenlignet med fleregangsfdende. Med andre ord, det er verken unormalt eller noe skamme seg over.

Du er ikke alene

Og helt til slutt er vil jeg at du skal vite at du ikke er alene. De aller, aller fleste synes tiden med et nyfdt barn er tung. Noen syns den er tung hele tiden, andre syns den er tung innimellom eller i perioder. Det er de frreste som seiler gjennom babytiden med liv og latter og hjemmebakte kaker med marsipanbabyer p.

Slapp av. Senk skuldrene. Senk kravene. Senk ambisjonene. Senk forventningene. Bare vr der du er akkurat n, og gjr det som passer deg og babyen din best.

Vil du lese mer om hva nybakte mammaer lurer p? Les intervju med meg og flere andre mammabloggere p Nybaktmamma.no

(Jeg kommer med et eget innlegg senere med frstehjelp til deg som har kolikkbaby.)

Les ogs: Kjre nybakte mamma

Les ogs: Hva er en god mor?

Les ogs: Dnn kjedelige babyer

Hva er dine beste rd til nybakte mdre?

PS: For flere oppdateringer om den ikke alltid like lykkelige babytiden, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram ? casa_kaos

Kjempestor rumpe

"Wow! Kjempestor rumpe!

Treringen ligger og dupper med store yne i svmmebassenget, rett under trappa.




Mamma, se, sier den lille vantro og peker p den store, badedraktbekledde rumpa som manvrerer seg opp trinnene.

Se, s stor rumpe. Kjempestor rumpe.

Jeg later som om jeg ikke hrer. Ser en helt annen vei. Kikker meg rundt og prver kvele en liten latter som bobler i magen. Men jeg er mest flau. Hper den rompefagre damen ikke hrte oss.

Men treringen vet at jeg hrte.

N kommer den lille bort til meg. Plasker seg bortover vannet med armene spent ut til hver side av altfor store armringer.

Jeg drar hndflaten langs vannskorpen og sender en sprut midt i det lille ansiktet.

Whineeeeeei, hviner den lille og spruter tilbake. Tankerekken er avbrutt, glemt er alt om store rumper. Situasjonen er avverget.

For denne gang.

Treringen er veldig opptatt av alt som er stort for tiden.

Kjempestor motorsykkel, sier den lille og strekker armene ut til hver side og vifter med fingertuppene, hver gang en stor motorsykkel kjrer forbi.

Kjempestor brokkoli, sier den lille ikke like entusiastisk, nr jeg serverer middag.

Kjempestore sandaler, sukker den lille og strever med f borrels-reimen gjennom den bittelille hempa.

Kjempestor bsj, ler den lille og byer seg over dosetet for beundre verket.

Men hvordan hndterer jeg det nr barna snakker om andre folk?

Her om dagen, da vi satt p en kaf og spiste is, gikk det en dame med langt, lyst hr forbi oss. Virkelig langt hr. Snn som nr helt ned til rumpa.

Kjempestort hr, sier treringen fascinert og snur seg etter dama.

Oj, ja hun hadde langt hr hun, sier jeg like fascinert, mens dama, som tydeligvis har hrt oss, snur seg og smiler mens hun kaster litt ekstra p hodet.

Men hvilke signaler sender jeg egentlig til barna mine nr det er forbudt snakke om store rumper, store neser eller kommentere at folk er tjukke eller skallet? Og s blir de mtt med smil nr de kaller folk pene, eller sier de har fint hr eller er hye og slanke.

Har jeg ikke da allerede lrt barna at det ikke er akseptabelt ha stor rumpe, store neser, vre tjukk eller ha lite hr, men at det er helt ok vre pen, ha langt hr og lange bein?

Og jeg somvirkeligprver lre barna mine se forbi slike ting. At utseende ikke betyr noen ting og at stor rumpe er like fint som liten rumpe.

Sukk. Det er ikke lett ...

Har barna dine kommentert noe som gjorde deg skikkelig flau? Og hva gjorde du da?


PS: For flere oppdateringer om bde store og sm rumper og andre foreldredilemmaer, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Inne i hodet til en trering ...

Hva sa du?

At jeg bare fikk leke med utkledningsklrne hvis jeg ikke ryddet opp etter meg?

Kan jeg ikke huske at du har sagt ...

N tror jeg du tuller, mamma.


Sette skoene i skohylla?

Nh, mamma tar det.

Rydde opp etter meg?

Hvordan da mener du?

Putte alle isoporbitene ned i pappesken?

Nei, det kan da ikke stemme. Noe s kjedelig.

Du mener nok snu pappesken p hodet s alle bitene ramler ut.

Se! Det snr! Juhuuuuuu!

Ups...

Ja ja. Mamma tar det.




Oj! Klistremerker! Hvor kan jeg klistre de?

P gulvet og veggen?

Nei, da blir mamma grn.

I sofaen?

Nei, tror ikke mamma liker det heller.

I klistremerkeboka ?

h, s kjedelig, da.

Tror forresten ikke mamma blir s grn hvis jeg klistrer litt p gulvet ? Eller p veggen ?

Hun synes nok det bare er fint. Jeg skal vise henne jeg.




Ups ...

Ja, ja. Mamma tar det.




Skal vi se. Hvordan var det n igjen?

Ikke tegne p arket, bare tegne p gulvet.

Neeeeeei. He he he. Det blir vel feil.

Ikke tegne p gulvet, bare tegne p arket.

Snn var det, ja.

Nei, forresten. Det hres ikke helt riktig ut det heller.

Det var nok det frste som var riktig: Ikke tegne p arket, bare tegne p gulvet.



Oj da ...

Ja, ja. Mamma tar det.




Mmm, frukt.

Skal jeg ta et eple?

Nei, en pre, kanskje.

Eller en plomme.

h, jeg klarer ikke velge!

sren ...

Ja, ja. mamma tar det.




Jippi! Rosa tusj.

Jeg vil tegne en prinsesse.

Hvor er tegneblokka mi?

sj, samma det , vel.

Hmmmm? Rydde opp fr jeg legger meg?

Nh, mamma tar det.



Re opp senga mi?

Re opp senga mi!!!

Ja vel. Men fy s kjedelig.

Puta p toppen av senga. Dyna pent brettet sammen.

Hey, vent n litt!

Oj da. Og jeg som fant ut sist at det var ikke tegne p gulvet, bare tegne p arket.

Ja, ja. mamma tar det.




Wow.

Denne var fin og rd.

Den m jeg prve ...

Kanskje jeg skal rydde opp fr mamma str opp.

Nh. mamma er s flink. Hun tar det.

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Tidlig i seng

Klokka 21.30:

Nei, jeg tror jeg gr og legger meg jeg. Tar en tidlig kveld i dag. Er s trtt, sier jeg til mannen.

Jeg reiser meg fra sofaen og brer den tomme tekoppen og fatet etter kveldsmaten med meg ut p kjkkenet. Konstaterer kjapt at det ikke er noe plass sette det fra meg p den overfylte kjkkenbenken.

Begynner rydde. Tmmer oppvaskmaskinen og setter mkkete fat og glass inn. Setter p maskinen og trker over benken.

Finner frem brd og plegg og smrer matpakke til barna. Leter i skap og kjleskap etter noe sunt legge oppi. Finner noen blbr og et par i hjelkokte egg. Legger matboksene i kjleskapet.

P vei ut, ser jeg at kattesklen er tom for mat. Sveiper over mat- og drikkesklene med oppvaskbrsten fr jeg fyller p med mer mat og rent vann.

Legger merke til et blbr som noen har trkket ned i gulvet foran kattesklene. Vter litt kjkkenpapir og trker det opp.

Tar en titt p timeplanen til treningssenteret som henger p kjleskapet. Lar fingeren lpe over de forskjellige timene og finner et par jeg kunne tenke meg bli med p. Tenker at jeg br trene litt mer.

Retter samtidig p et par barnetegninger som henger ved siden av timeplanen.

Klokka har blitt 22.00.

Nei, da gr jeg og legger meg, jeg, sier jeg til mannen. Han kommer snart han ogs, svarer han fra sofaen.

Jeg gr ut p badet, brster tenner og fjerner sminke. Blir stende og granske ansiktet mitt i speilet. Lurer p hvordan jeg hadde sett ut med Botox, tenker jeg og drar pannen oppover. Drar litt i huden under yelokkene ogs.

Begynner pille p noen svarte prikker p nesa. Finner frem noen bomullspads og gr likes godt ls p resten av de svarte prikkene ogs.

Ser at speilet er fullt av flekker. Fisker fram Jiff-sprayen fra badeskapet og litt papir. Trker av speilet. Tar resten av benken i samme slengen.

P vei ut, oppdager jeg at bde vaskemaskinen og trketrommelen er fulle av klr.

Klokka er 22.30.

Skal bare brette disse fr jeg legger meg, sier jeg til mannen og lemper klrne fra trketrommelen over sofaen. Mannen ser p en eller annen serie p Netflix. Den var pokker s spennende. Jeg blir sittende og se den ferdig etter jeg er ferdig med brette klrne.

Finner frem trkestativet og henger opp klrne som l i vaskemaskinen. For sent sette p trketrommelen n. Dessuten brker den noe helt hinsides.

Klokka har blitt 23.00.

Jeg soper sammen noen leker som ligger strdd rundt p gulvet i stua og legger dem oppi lekekassene til ungene. Samler sammen et par aviser som ligger i sofaen og legger noen skitne sokker i skittentyet.

Gr ut p kjkkenet og rasker med meg kjkkenkluten. Drar kjapt over stuebordet.

Henger fra meg kluten over krana p kjkkenet og kommer plutselig p at jeg glemte kjpe spagetti tidligere i dag. pner kjleskapdra og ser over matvarene. Skriver en liste over det jeg mangler til morgendagens middag. Frer p spagetti verst.

Da jeg lukker igjen kjleskapdra, blir jeg stende og se p planen fra barnehagen. Ser at skoletrollene skal p aldersgruppetur i morgen, mens de andre skal jobbe med vennskap. Det blir fint, tenker jeg og kommer samtidig p at jeg m huske kjpe nye regnvotter til Lillemann. Skriver det opp p handlelisten jeg har i hnden.

Gr ut til yttergangen for legge handlelisten i veska. Tar samtidig opp lommeboka og teller over pengene. Ser at Visa-kortet er borte. Kjefter oppgitt p mannen som aldri legger det tilbake p plass.

Finner Visa-kortet i den tomme handleposen fra handlerunden min tidligere i dag. Sier ikke noe om det til mannen, og svarer bare ja nr han spr om jeg fant det. Heldigvis spr han ikke hvor.

Klokka er 23.30.

Legger Visa-kortet i lommeboka i veska. Setter skoene til ungene, som ligger strdd utover hele gulvet, p plass. Stapper en ullgenser ned i barnehagesekken til i morgen. Ser at Lillessters ullgenser er mkkete.

Legger genseren i skittentyet og lister meg inn p rommet til barna. Finner frem en ny fra skapet.

Setter meg p sengekanten til Lillesster og ser p henne. Blir sittende en god stund fr jeg brster hret vekk fra ansiktet hennes og pakker dyna godt rundt henne. Flytter meg over til storebrors seng og gjr det samme med han.

Legger Lillessters ullgenser i sekken hennes. Sjekker om ytterdra er lst. Gr ut i stua og sjekker verandadra.

Kommer nesten inn p soverommet da jeg hrer katten skrape p dra i stua. Gr ut igjen og slipper den inn. Gr ut p verandaen og roper etter den andre katten uten respons.

Klapper litt p den hjemkomne katten som har lagt seg i sofaen fr jeg slukker lysene.

Klokka er 24.00.

Endelig i seng. Mannen sover allerede.

Smrer hendene med hndkrem og tar leppepomade p leppene. Finner frem nesespray og setter den godt tilgjengelig p nattbordet. Tenker at jeg m gjre noe med den avhengigheten snart.

Fisker frem mobilen og sjekker mail en siste gang. Tar en snartur innom Facebook, Twitter og Instagram ogs. Ser at et par av bloggerne jeg flger har lagt ut innlegg i kveld. Leser dem kjapt, og legger igjen en kommentar hos en av dem.

Tar til slutt en kjapp runde p Nettavisen, VG og Dagbladet bare for sjekke siste nytt. Konstaterer at det ikke har skjedd noe spennende de siste tre timene, men leser likevel tre artikler.

Legger fra meg mobilen og blar et par sider i boka mi. Slukker lyset.

Klokka er 24.30.

Gjesper og lurer p hvorfor jeg alltid er s trtt? Jeg legger meg jo tidlig hver kveld!

PS: For flere trtte oppdateringer, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Nr smbarnsforeldre har sex ...

Mannen tar et godt tak rundt livet mitt og drar meg inntil seg. Jeg tar tak i dyna og dytter den godt ned bak ryggen. Det er kaldt i soverommet.

Han kysser meg. Munnen hans smaker tannkrem. Fingrene stryker vekk en hrlokk som ligger over kinnet mitt.

Han tar det ene beinet sitt mellom mine, og legger seg halvveis over meg. Kysser meg forsiktig nedover halsen. Sm, lette kyss. Det kiler.






Du? sier jeg og ser opp i taket.

Mmmm, sier mannen og kysser kragebeinet mitt.

Var det i morgen det var akedag i barnehage, eller?

Mannen stopper midt i et kyss. Leppene henger fast p kragebeinet mitt noen sekunder fr de slipper.

Nei, var ikke det i overmorgen da? sier han ned mot halsen min.

Nei, jeg tror det var i morgen, sier jeg og klr meg p kinnet.

Hva slags vr skal det bli i morgen da? Vet du det? spr jeg.

Nei, jeg er ikke sikker. Vi fr sjekke etterp, sier mannen og fortsetter kyssingen.

Jeg lukker ynene og lar fingrene gli inn i det brune, tykke, krllete hret hans. Jeg lfter hodet hans og kysser han p munnen.

Dytter han forsiktig ned i sengen og setter meg over hoftene hans. Den ene bh-stroppen har glidd ned over skulderen min.

Mannen smiler og drar den forsiktig opp igjen.

Ha ha ha ha, ler jeg.

Mannen ser forskrekket opp p meg.

Hva er det? sier han med pekefingeren fortsatt under bh-stroppen.

Var ikke ungene ste da de skulle legge seg i dag? fniser jeg. Da de begynte synge La den g. La den g. og danset rundt p stuegulvet.

Ha ha. Jo, de var kjempeste, sier mannen. Kan du ikke ta av deg den bh-en da?

Jeg vrir hendene bak p ryggen og fikler med lsen.

Jeg lurer p hvorfor de var i s godt humr i kveld, sier jeg mens jeg pner hektene. De var jo egentlig veldig trtte.

Ja, svarer mannen og drar av bh-en. Han svinger den rundt fingeren et par ganger fr han slipper den i retning lysekrona over senga. Han gjr alltid det. Jeg tror det er en gammel vane fra studiedagene i Gteborg.

Jeg byer meg over mannen og begraver nesa i halskroken hans. Snuser inn duften av barberskum og kaviar. Sistnevnte etter barnas kveldsmat.

Mannen legger armene rundt ryggen min og setter seg opp. Jeg blir sittende i skredderstilling rundt hoftene hans. Han kiler meg over ryggen.

Foto: Creative Commins Flickr.


Men hva var det Lillemann sa under middagen i dag? sier mannen mens han lar fingrene g opp og ned over ryggen min.

Jeg tar tak i skuldrene hans og skyver meg bakover s jeg fr yekontakt med han.

Ja, hva i alle dager var det for noe? sier jeg og sperrer opp ynene. Hvor har han lrt det der?

Ikke fra meg i hvert fall, sier mannen.

Ikke fra meg heller, sier jeg mens jeg drar neglene over skulderbladene hans. Vi m nesten snakke med han om det der, alts, sier jeg og rister lett p hodet.

Jeg har faktisk hrt det en gang tidligere og, sier mannen og lar fingrene ta en piruett i korsryggen min.

H? Har du? sier jeg og drar yenbrynene opp i panna. Og s har du ikke sagt noe?

Jeg setter den ene hnden i madrassen og lfter meg av mannen.

Nei, alts. Jeg tenkte jeg skulle fortelle det til deg, men s glemte jeg det helt, sier mannen og flger etter. Han legger seg forsiktig opp meg.

Det der m vi ta tak i alts, sier jeg mens jeg gjr plass til hoftene hans mellom beina mine. Det der m vi ikke la utvikle seg videre!

Mannen sttter seg p albuene og lar hodet henge tungt nedover. Krllene hans kiler meg p kinnet. Han puster tungt.

Jeg presser bakhodet ned i madrassen. Du? Husket du kjpe laktosefri melk til Lillesster i dag?

Nei, pokker. Det glemte jeg, stnner mannen og setter seg opp p kne. Han tar et godt tak rundt hoftene mine.

Jeg kjrer ned p butikken i morgen tidlig, sier han p utpust.

Ikke glem at jeg skal med tidligtoget til Oslo i morgen da, sier jeg mens jeg holder rundt overarmene hans.

Bh-en dingler fra lysekrona over oss.

h, var det i morgen det? stnner mannen.

Ja, det var i morgen. Jeg skrev det opp p timeplanen for over to uker siden, sier jeg mens jeg kjenner hvordan hjertet pumper blodet tungt rundt i kroppen.

Og forresten ? Det var i morgen det var akedag. Det var samme dag som jeg skulle til Oslo.

Okei, puster mannen og ser opp mot taket. Han er rd p halsen og p brystet.

M huske trke vinterdressene, da, sier jeg og borer neglene inn i lrene hans. Tror de er vte ?

Jepp, svarer mannen.

Henger de opp etterp jeg.

Les ogs: Fifty shades og kaos

PS: For flere oppdateringer om vrt svrt romantiske og erotiske smbarns-parfohold, flg oss gjerne p Facebook og p Intsgram ? casa_kaos

.

Sm drittunger

I dag er barna vre sm prinser og prinsesser uansett hva de gjr.

Men alts, rlig talt. Mine to barn er langt fra noen prins eller prinsesse. I hvert fall ikke strste delen av tiden. Ikke vil jeg ha noen prins eller prinsesse heller. Noe s kjedelig!




Jeg vil ha rakkerunger, fulle av fantasi og kreativitet. Jeg vil ha sm lmler som utforsker og tyer grenser. Og som noen ganger tyer strikken litt for langt. Jeg vil ha fantunger som tyser og tuller og som av og til driver mammaen sin til vanvidd med de rare pfunnene sine. (La meg f understreke: av og til!) Jeg vil ha slyngler som ikke klarer sitte stille for de er s ivrig etter komme seg ut og gjre pbelstreker.


That's my kids! (Stolt mamma)

I dag er guttungen en liten prins selv etter han har kastet mammas mobiltelefon i do. Og prinsessa er fortsatt prinsesse, selv om du tar henne p fersken med hodet nedi det hemmelige sjokoladelageret ditt.

Jeg tror ikke bare det er jeg som synes det er kjedelig med prinser og prinsesser. Det tror jeg faktisk barna synes selv og. Nr treringen virkelig skal straffe meg med legge seg ned p gulvet i yttergangen og nekte ta p seg jakka fordi han ikke fikk ha p seg Spiderman-drakten i barnehagen. Da er det ikke veldig kult bli kalt en prins.

Tenk deg selv da. Hvis du er skikkelig forbannet for noe, og manner deg opp og sier klart i fra hva du mener. Og s fr du en klapp p hodet og beskjed om at du er s st en liten prinsesse. Hersketeknikk kalles det i de voksnes verden.

Nei, la n barn f vre bde rampunger og pbler. La dem f vre umuliuser, tjuvradder, ukrutt, slabbedasker, vattnisser, spradebasser, banditter, skurker, spilloppmakere, ruskomsnusker, svinepelser, skyere og vriompeiser. S kan de godt f vre prinser og prinsesser av og til. Men ikke hele tiden.

Jeg har skrevet en barnebok om Pia som er dritt lei av at alle kaller henne en st prinsesse. For hun er ingen prinsesse. Hun er Pia. Bare Pia.




Boken er tilgjengelig i iTunes og i App Store. Laster du den ned fr lrdag, fr du den til halv pris. Kun 19 kroner.

Du kan lese mer om boken her: Jeg vil ikke vre prinsesse!

PS: For flere oppdateringer om unger som er alt annet enn prinser og prinsesser, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram ? casa_kaos

.

I dag ble det seks timer skjermtid

I dag har barna sittet foran en eller annen skjerm i seks timer!




De vknet klokka seks.

Jeg hadde iPaden liggende klar og fulladet p den ene siden av sengen min, og iPhonen min p den andre siden.

Barna l i senga og spilte i en times tid, fr de begynte hoppe rundt meg.

Jeg dro meg opp og labbet ut i stua. Slo p tv-en og satt nettbrett og telefon p lading. Lagde frokost og matpakker mens barna satt klistret foran tv-skjermen. Frokosten ble servert til en episode av Knerten og tannpussen tok vi til Mormor og de tte ungene.

Etter barnehagen var det rett p iPaden igjen. Med tv-en i bakgrunnen.




Lillemann spilte Avengers og Lego Batman mens Lillesster s p Frost. Middagen inntok vi i sofaen foran tv-en. Vi rakk se Frost en og en halv gang, etterfulgt av Camilla og tyven.

Lillesster spilte Frost-spill p telefonen min og Dora p iPaden.

Tannpussen tok vi nok en gang foran tv-en.




I dag ble det seks timer med skjerm!

Snn blir det nr pappa ikke er hjemme og mamma har bihulebetennelse.

Men det er helt greit.

Hva i alle dager skulle vi gjort uten tv og nettbrett som barnevakt?

PS: For flere oppdateringer om skjdesls skjermtid, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

.

Norske par krangler mest om husarbeid

Hos oss fordeler vi husarbeidet snn sirka 50/50.  

Mannen har ansvaret for kjkkenet. Han lager middag hver dag, smrer matpakker, baker brd og rundstykker i helgene og har ansvar for oppvaskmaskinen og for holde kjkkenet rent og ryddig.

Jeg tar meg av klesvasken. Jeg sorterer, vasker, bretter og legger inn i skapene. Og s har jeg ansvar for at sengetyet blir byttet med ujevne mellomrom.

 

Og s deler vi p resten, som rydding, stvsuging, vasking av bad og vasking av gulv. Noen ganger gjr mannen det. Andre ganger gjr jeg det. Og ofte gjr vi det sammen. Gjerne lrdag eller sndag formiddag. Da blir som regel barna med ogs. (Selv om de ofte er mer i veien enn til hjelp).

Mannen er ogs den som str opp med barna p morgenen. De vkner som regel mellom fem og seks en gang, og mannen er mye hyggeligere p den tiden av dgnet enn det jeg er. Jeg sover et par timer til, og s str jeg opp og kjrer barna til barnehagen.

For meg er likestilling hjemme kjempeviktig. Jeg kunne aldri hatt en mann som ikke deltok med husarbeid.

I gr var det et intervju med meg i VG om husarbeid og likestilling.  

 

 

Tall fra SSB viser at norske kvinner gjr dobbelt s mye husarbeid som menn. 

Hvorfor er det snn?

Og er det egentlig noe ml at fordelingen skal vre 50/50?

Selv om vi deler likt, hender det likevel jeg kjefter p mannen fordi han ikke gjr nok. Spesielt nr det kommer til den daglige ryddingen. N er ingen av oss spesielt redd for litt rot. Og selv om jeg ogs synes det er greit med et ryddig hus av og til, fungerer jeg helt fint med litt rot rundt meg. 

Det viktigste for meg, er at kjkken og bad er rent. S lever jeg godt med en kanin eller to under sofaen. 

Men siden mannen har ansvaret for kjkkenet, hender det det ser snn ut:

 

Jeg kan leve med et snt kjkken av og til, men ikke hver dag. Noen ganger synes jeg mannen er altfor slapp med rydde kjkkenet. Da har jeg tre valg: Jeg kan mase p han, starte en krangel og skape drlig stemning. Jeg kan gjre det selv. Eller jeg kan lukke ynene, og vente til han omsider gjr det. For han gjr det jo. Det bare tar litt lenger tid enn jeg liker. 

Som regel velger jeg det siste alternativet. Jeg lukker ynene og hper han kommer i gang snart. 

Men det er klart, denne metoden krever at man har evne til lukke ynene og ikke f hetta av litt rot. Det er ikke alltid like lett, men velse gjr mester. Jeg har vd i mange r, og i dag gr det overraskende bra.

Fr vi besk, og kjkkenet ser helt bombet ut, er det mannen som br g og skamme seg. Ikke jeg. 

 

 

Det menn og kvinner krangler aller mest om, er husarbeid og tid med barna. Og selv om mannen og jeg gjr tilnrmet like mye hjemme, hender det jeg kjefter litt p mannen fordi han ikke deltar s mye som jeg skulle nske. 

Det gjelder spesielt rydding. Jeg synes godt at mannen kunne vrt litt flinkere til rydde. Men siden det ikke plager han i like stor grad som meg, blir det til at jeg gjr det. Og s blir jeg sur p han. Men har jeg egentlig rett til det? Det er jo jeg som ikke klarer slappe av i sofaen om kvelden med sure sokker liggende rundt over sofaputene. Ikke mannen. Han bryr seg nada om snt. Er det ikke da rett og rimelig at jeg tar det selv?

Akkurat som at det er mannen som liker hjemmebakt brd og rundstykker best. Derfor baker han hver helg. For meg er det ikke s viktig. Det er klart det er deilig st opp til ferske rundstykker i helgene, men det er ikke et must for meg. 

Hadde mannen begynt mase p meg og kjefte for at jeg aldri bakte brd, hadde jeg blitt skikkelig grinete. Det er hans greie. Det er han som er opptatt av brd. Ikke jeg. Akkurat som at det er jeg som er opptatt av en ryddig sofa p kveldene. Ikke han. 

 

 

Det er mannen som lager middag hos oss. Skikkelig middag. Mat fra bunnen, hver eneste dag. Grnnsaker og poteter. Ingen snarveier. Ingen halvfabrikata. De f ganger jeg lager mat, blir det lettvinte lsninger. Jeg liker ikke lage mat. Jeg kan faktisk ikke fordra det. Derfor str ikke jeg en time over grytene og sjonglerer marinader, hjemmelaget saus og ovnsbakte grnnsaker p en helt vanlig tirsdag ettermiddag. 

Det vet mannen. Og de gangene jeg lager mat, kan han ikke komme og kjefte p meg fordi jeg slenger et par ferdigkjpte fiskekaker opp i panna og koker litt pasta ved siden av. Vil han ha skikkelig middag, fr han jammen lage den selv. 

Det beste er vel fordele arbeidet etter hva man liker gjre. Og s prve ikke blande seg inn i den andres oppgaver. Selv om det absolutt ikke er lett. 

Jeg kjenner meg nemlig godt igjen i at det par krangler mest om er husarbeid. Uten tvil!

Hvordan fordeler dere husarbeidet? Og krangler dere mye om husarbeid??

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne p Facebook eller pInstagram - casa_kaos

 

    
 
 
.

Leker er ikke rot

Da vi skulle f besk av NRK Hedmark og Oppland tidligere denne uka, la jeg ut et bilde p Instagram av stua vr med det jeg ans som en god del rot.




Det var puslespill p gulvet, fargestifter, tusjer og tegneark over hele spisebordet, et festning ved tv-en og en drage p sofaen.

Jeg spurte: Skal jeg rydde fr de kommer? Eller skal jeg la det flyte?

Det kom inn mange svar. De fleste synes jeg burde la det flyte, mens noen synes jeg burde rydde.

Men det var en ting som fikk meg til tenke. Flere svarte at dette var da ikke rot. Det var jo bare leker.

Og jeg kjente at, ja visst. For leker er jo egentlig ikke rot. S lenge det bor sm barn i huset, er det nesten ikke til unng at det blir litt leker rundt omkring. Det skulle da bare mangle.

Og plutselig ble jeg litt glad ogs, for det betyr at vi egentlig ikke har det s rotete her hjemme likevel.

Men hvis leker ikke er rot, hva er rot da?

Mkkete sokker i sofaen? Sofaputer over hele stua? En overfylt kjkkenbenk? Og hva med tegneutstyr og tegneark? Er det ogs leker? Eller gr det under kategorien rot? Hva med sm perler som triller rundt p gulvet? Eller Lego-klosser som er forferdelig vonde trkke p?

Hva mener du? Er leker rot?

PS: For flere rotete oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Hjemme hos Casa Kaos p NRK

Tidligere denne uken, hadde vi besk av NRK Hedmark og Oppland. 

Det resulterte i en nettsak, som du kan lese her: rets mammablogger

Og en liveopptreden p stnytt. Den kan du se her: Fikk pris for vre uperfekt

(Episode 4.3.2015, kapittel 7. Ca. 7.30 ut i sendingen)

 

Det var mammanett.no som kret rets mamma- og pappablogg forrige uke. 

I reportasjen, snakker jeg litt om hvordan jeg selv var ute p glansbildegaleien, som journalisten s morsomt formulerte det. Da jeg ble mamma for frste gang for over fem r siden, gikk nemlig ting ikke helt som planlagt. 

Jeg flte jeg ikke fikk til noen ting, og jeg synes jeg var en elendig mamma. For bte p skammen og den drlige selvtilliten, bombarderte jeg Facebook med treningsbilder, bilder av ste, smilende barn, fine hjemmebakte kaker, og romantiske middager med mannen.

 


Hjemmebakte cupcakes til navnefesten. 

 

Uten nevne noe om at jeg holdt p besvime p treningen og at jeg grt i en halv time etterp fordi jeg var s sliten. At den ste babyen p bilde nettopp hadde bsjet over hele meg og bitt meg i puppen. At de hjemmebakte kakene ble bakt mens jeg bannet og grt og kastet kakerre i veggen. Og at mannen og jeg hadde kranglet s busta fyk rett fr det romantiske bildet ble tatt, fordi jeg var sur p han fordi han ikke hadde pupper og at jeg derfor mtte ta all ammingen selv, og at han ikke hadde den minste anelse om hvor slitsomt det var.

Jeg forteller ogs litt om hvorfor vi reiste til Spania og bodde der i to r mens barna var sm. Og jeg forteller hvordan bloggen ble til.

 


Velkommen til Casa Kaos. Bilde fra NRK
 

 

I livesendingen snakker jeg ogs litt om grensene og reglene vre. Er de helt fravrende? Lper barna vre rundt som sm villstyringer og kaster mat rundt i hele huset? Eller har vi noen regler vi ogs? Og i s fall, hvilke?

 


Hwaaaat? rets mammablogger? Jeg, liksom?
 

 

Helt nederst i nettsaken, ligger det ogs en video fra hjemme hos oss. Der jeg snakker litt om matlaging, middagsreglene vre og om det har blitt for perfekt uperfekt.

Klippet der journalisten spr Lillemann om hva han skal gjre nr han begynner p skolen og lreren kommer og sier at han m sitte stille, er forresten helt konge. 

Lillemann har 40 i feber og omgangssyke, men str likevel p hodet i sofaen og svarer opp ned: Da sitter jeg stille da. 

S gjenstr det se om det stemmer. 

 

PS: For flere oppdateringer fra kaosfamilien, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

 

    
 
 
.

Det er jo bare vre konsekvent

Jeg fr lsningen servert med jevne mellomrom:

Det er jo bare vre konsekvent.

Eller:

Du m jo bare ta kampene. Du m bare st i det, vet du.

Eventuelt:

Det er jo bare overse det de gjr. S slutter de nok.

Det er jo bare?det er jo bare?det er jo bare.


Verdens beste rampeunge

Nr disse kommentarene kommer fra folk uten barn, som kun har barn p ln innimellom, ja da skjnner jeg at de ikke vet bedre.

Men nr det kommer fra folk som har barn selv ?det er da jeg begynner lure.

Finnes det englebarn? Snne barn som smiler og ler seg gjennom smbarnstiden og trassalderen. Snne barn som bare tester grenser n gang, og nr de da fr et nei, s trekker de hnden til seg, smiler og tenker: Nei vel, det har jeg visst ikke lov til. Da lar jeg vre.

Hvis det finnes snne barn ... Og hvis de som forteller meg at"det er jo bare", har snne barn, ja, da kjenner jeg at jeg rett og slett blir litt irritert.

For her str jeg, med to viltre, trassige, viljesterke og kraftfulle sm barn. To barn fulle av energi, kreativitet, tys og tull. To barn som finner p masse rart, som tester grenser, som ikke tar nei for et nei snn helt uten videre, og to barn som med jevne mellomrom driver mammaen sin til vanvidd.

Barn somhyler og skriker og lper rundt i huset med armene veivende over hodet fordi de ikke vil pusse tenner, enda vi har gjort dethverbidige morgen oghverbidige kveld helt siden den frste tannen poppet opp.

Hvis ikkedeter vre konsekvent, s vet ikke jeg!

Det er jo bare, tenker jeg og river meg i hret mens jeg gr ut av badet og lukker meg inn p barnas soverom et lite yeblikk, s de ikke skal se hvor fortvilet og lei jeg er.

For det er nemlig ikke bare.


Putekriiiiiiiig!

Finnes det englebarn?

Hvis det ikke finnes englebarn, hvis dissedet-er-jo-bare-foreldrenehar barn som er like sta og dve for regler som mine, er det meg det er noe feil med da?

Jeg er riktignok ingen supermamma. Det hender jeg sier ja, selv om jeg egentlig har sagt nei. Det hender jeg kjper meg litt fred med en is eller en sjokolade. Og det hender jeg ikke orker ta kampen akkurat da. For man vet aldri hvor lenge en kamp varer. Det kan vre alt fra tjue sekunder til tre timer. Og hvis vi har planlagt gjre noe skikkelig koselig den dagen, ja da kan det nok hende jeg dropper kampen bare for beholde husfreden.

Men hvem gjr ikke det, da? det finnes vel ikke foreldre som alltid gjr alt helt riktig? Hver dag, hele tiden?

Er det mulig?

Vel, kanskje hvis man har englebarn. Da m det jo vre rimelig lett ta kampene, vre konsekvent og overse det negative. Lett som en plett.

For oss som ikke har englebarn, tror jeg det rett og slett er helt umulig vre supermamma hele tiden.

Visst er det slitsomt vre foreldre til snne bestemte, aktive og kreative barn. Men p den andre siden, jammen har vi kule unger da!




Tror du det finnes englebarn? Og tror du det finnes superforeldre som alltid gjr alt helt korrekt etter boka?


PS: For flere oppdateringer fra denne antisupre kaosmammaen, flg meg gjerne p Facebook ogp Instagram - casa_kaos

Hvorfor er alltid unger s irriterende nr man har drlig tid?

Stopp, du m betale!

Jeg er p vei ut av badet med bare et hndkle rundt meg. Jeg river opp dren, og lper rett p to lekekasser som blokkerer drpningen.

"H", sier jeg og strammer hndkleet.

Her er det stengt. Du m betale, sier femringen igjen. Han str bak lekekassene og holder den ene armen ut mot meg med flat hnd.

Stopp! I lovens navn!

Hva er det du snakker om, sier jeg og rister p hodet.

Slipp meg forbi. Vi har drlig tid. Og du m se og f p deg en tykk genser. Vi skal straks dra i barnehagen.

Jeg prver skyve den nrmeste lekekassen litt til side med foten.

Nei! Stopp! roper den lille gutten og flytter seg raskt til siden og dytter kassen tilbake p plass.

Du m betale. Det er stengt.

Han retter den lille, stramme hndflaten opp mot meg igjen. Han sikter p ansiktet mitt, men nr meg bare til midt p magen.

Hva skal jeg betale med, da spr jeg og ser p klokken p mobilen. Den viser halv tte.

Penger vel, sier han og vifter hndflaten fra side til side.

Ja men, jeg har da ingen penger her inne p badet, sier jeg.

Da fr du betale med knapper, sier han strengt.

Hva? Penger? Knapper? Hva er det han driver med n da? Og hvorfor str jeg egentlig her og diskuterer dette med en femring klokken halv tte en tidig morgen nr vi har drlig tid?

Ja da, det er fint at du vil leke politi, men m du gjre det nr vi har det travelt?

Jeg tilbyr han bde bomullspads, q-tips og hrbrsten min som betaling, men kommer ikke gjennom sperringen fr jeg lokker med neglelakk. To flasker skulle han ha for slippe meg ut. n bl og n lilla.

Jeg lper ut p soverommet og kaster p meg klrne. Svinger innom badet p vei mot kjkkenet for henge fra meg hndkleet.

Stopp! Det er stengt!

Den lille gutten str i dra igjen. Lekekassene er nok engang p plass i drpningen.

Nei, men for pokker da, tenker jeg og kaster hndkleet inn p badegulvet fr jeg springer videre mot kjkkenet.

G og kle p deg en genser, roper jeg i forbifarten.

Jeg smrer matpakker og fisker opp Lillesster som sitter p kjkkengulvet og trommer med to stekespader p matsklen til katten. jeg tar henne under armen og feier innom rommet hennes der jeg rasker med meg en genser og en strmpebukse. Konstaterer at klokka er ti over halv tte.

Stengt!

Der var du igjen, ja.

Jeg skal bare ha en hrstrikk til Lillesster, sier jeg og prver trkke mellom lekekassene.

Hei! Det er stengt! Du m betale, gneldrer femringen og dytter lekekassene tettere sammen.

"Nei, men vet du hva? Dette har ikke jeg tid til", sier jeg og sukker.

S strener jeg ut p kjkkenet med Lillesster under armen. Finner frem krukka med smpenger og graver til meg en hndfull.

Se her. Her har du penger, sier jeg og heller de blanke myntene i den lille utstrakte hnden. Pengene renner over og klirrer ned p gulvet.

Og n gr du og tar p deg en genser, sier jeg mens jeg dytter unna lekekassene.

Femringen str med store yne og ser p alle myntene. Wow. S mange penger har han aldri hatt hendene sine i fr.

Jeg bytter fletter hret til Lillesster. Fr p henne klr og brster de sm tennene. Femringen er fortsatt travelt opptatt med samle sammen og telle alle myntene. Jeg manvrere meg ut mellom kassene.

S tar jeg en runde rundt i huset og samler sammen sko, luer og votter som skal med i barnehagen. Straks ferdig n. M bare innom badet og brste hret og ta p litt maskara.

Stopp!

Nei, men vet du hva? N har du ftt en hel haug med mynter. Det fr jammen vre betaling nok for resten av dagen, sier jeg og setter hendene hardt i siden.

Nei. Du m betale, sier gutten. Hndflaten peker igjen mot magen min.

Jeg holder meg fast i drkarmen og strekker meg inn mot badebenken. Jeg fr akkurat tak i brsten min. S finner jeg frem en tykk genser mens jeg brster hret.

"Kle p deg!" kommanderer jeg med trykk p hvert ord, og kaster genseren oppi lekekassa.

"S gr du ut i gangen og tar p deg skoene".

Da jeg kommer tilbake etter ha sluppet ut kattene, sitter Lillesster i drpningen.




"Nmmen, pass deg, du da", sier jeg og lfter henne opp.

"Ikke slipp mamma inn", kommer det hyt fra yttergangen."Hun m betale!"

Femringen lper med bestemt blikk mot badet med hndflaten foran seg. Han har en sko p.

Jeg sukker. Tar tak i den lille gutten og brer han ut i yttergangen, fisker opp den andre skoen og jakka og pner ytterdra. Jeg klarer fortsatt bre han, selv nr han spreller som en blekksprut.

"Hei. Mamma da! Jeg kan ikke g ut uten jakke", roper han fortvilet.

"Jo da, n kan du det", sier jeg og brer han ut til bilen som str i oppkjrselen.

"Jammen. Jeg har ikke pusset tenner", roper han.

"Nei tenkt det du. I dag slipper du", sier jeg og spenner han godt fast i bilstolen.

S lper jeg inn p badet igjen. Bytter ut de vte sokkene mine, tar p maskara, grer hret, og gjr meg ferdig, i fred og ro.

Hvorfor er alltid unger s irriterende kreative nr man har drlig tid?


PS: For flere kaotiske morgener, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

Slutt tukle med tingene mine!

Sjur!

Sjuuuuuur!

Jeg str dryppende vt midt p badegulvet. Hndkleknaggen er tom. P gulvet bak baderomsdra ligger en haug med hndklr. Blant annet mitt. Men det er vtt og mkkete og jeg har liten lyst til trke meg med det.

Sjur! roper jeg ut dra s hyt jeg kan.

Jeg hrer tuslende skritt i gangen.

Jaaa? Mannen stikker hodet sprrende inn. Hva er det for noe?

Hvorfor ligger hndkleet mitt p gulvet? Og hva har alle de andre hndklrne blitt brukt til? Og hvorfor kan ikke dere bare la hndkleet mitt vre i fred? Jeg har sagt hundre ganger at dere ikke skal bruke det. Men, never mind, kan du vre s snill hente et nytt hndkle til meg?

Mannen ser sprrende p meg et par sekunder. Fordyer informasjonen. S ser han ned p haugen med hndklr.

Det er ikke jeg som har lagt de hndklrne der. Det m vre en av ungene, sier han og klr seg p haken.

Ja, men kan du hente et hndkle til meg, spr jeg utlmodig. Jeg er vt og det er kaldt.

Noen ganger har noen hengt hndkleet mitt et annet sted. P en annen knagg. Eller bare slengt det over dusjen. Hvem har brukt det? Og til hva? Har mannen trket vte barnerumper? Har Lillemann trket mkkete barnehender?Har noen tisset p det?Har noen trket sin snrrete overleppe med hndkleet mitt? Eller har det bare falt ned, og noen har hengt det opp for vre grei, dog p feil plass?Uansett, s frister det ikke bruke det samme hndkleet. Det er en grunn til at vi har hver vre hndklr.

To minutter tidligere stod jeg i dusjen og lette etter hrklypa mi. Den jeg setter hret opp med nr balsamen skal virke i to minutter og jeg skal fortsette dusjingen uten f vann i hret.

Den ogs, borte. Det endte med at jeg mtte g ut av dusjen og finne en strikk i skuffen.

Veldig irriterende.

Fr jeg fikk mann og barn, visste jeg stort sett alltid hvor alle tingene mine var. Det meste hadde sin egen, faste plass, og ble ogs stort sett plassert akkurat der.

Jeg visste alltid hvor mye melk jeg hadde igjen, og nr det var p tide kjpe mer. N spiser jeg stadig frokost uten melk, fordi noen har forsynt seg av melken og ikke kjpt inn ny nr det er tomt.

Enda verre er det nr den halve platen med sjokolade plutselig er borte fra skapet. Nr barna endelig er i seng og jeg har sett frem til mumse litt foran tv-en den siste timen fr jeg selv stuper i seng. Mannen eller barna? Det er umulig fordele skyld. De skylder p hverandre. Men det spiller ingen rolle hvem som har tatt den. Jeg vil bare ha sjokoladen min i fred!

Og vet du hva som er skikkelig irriterende: Jeg er avhengig av nesespray, og har alltid en flaske liggende i bilen. Gjett hvor gy det er kjenne at nesen tetter seg til p vei til ett eller annet sted, og s finne ut at noen har tatt nesesprayen som alltid ligger i hanskerommet. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har snudd bilen og kjrt hjem for lete etter den andre sprayen som alltid str p nattbordet, men som for vrig ogs plutselig er borte.

Og jeg nevner i fleng: maskarabrste full av kattehr, tannbrsten under sofaputen full av smuler, oppklippede blader jeg ikke har lest enn, bker brukt som tegnepapir, nyvasket mobillader i vaskemaskinen, mystiske flekker p sengetyet (er det snrr? Bsj? Appelsinjus? Sikkel fra den som stjal sjokoladen min?)Forsvunnetostehvel, fjernkontroll, flaskepner og skrapelodd med 25 kroner p. Og den ene tffelen min som sporlst forsvant tidligere i vinter. Hvor tar det veien?

Jeg prver virkelig (vel, jeg gjr i hvert fall et forsk innimellom) lage systemer og rutiner p ting snn at det skal bli lettere komme gjennom hverdagen. Som tydelig merking av hndkleknagger, nesespray p fast plass i bilen, sjokolade plassert p verste hylle i kjkkenskapet, ostehvel p fast plass og maskara og tannbrste utenfor rekkevidde for sm barnehender.

Men det nytter tydeligvis ikke. Noen tukler alltid med tingene mine.

Jeg vil bare ha tingene mine i fred! Er det s mye be om da?

PS:For flere oppdateringer fra sur mamma, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

Hva skjer etter tre?

Jeg teller til tre!

Lillesster viker blikket et rlite sekund. S ser hun meg rett inn i ynene.

En!

Blikket flakker. Litt lenger denne gangen. Blunker. En rliten rykning i munnviken.

To!

N snurper hun sammen munnen og rynker brynene. Ser kjapt ned i gulvet fr blikket glir sakte mot hnden hennes der hun holder mobilen min.

Pekefingeren min dirrer og peker rett mellom ynene hennes.

Jeg pner munnen og trekker pusten overdrevent mens jeg sperrer opp ynene og legger hodet p skakke.

Lillesster stamper med det ene beinet. Stuper krke ned i pleddet. N er det like fr.

To og en halv!

Der.

Der slapp hun mobilen min. Den gjr et lite hopp i det den treffer sofaputen. En stvsky poffer opp og ser mye strre ut enn den egentlig er i sollyset.

Sm ftter lper ut p kjkkenet til far. Det blir helt stille s fort hun har rundet hjrnet. To sm hender griper tak i benken. Like etter ser jeg en blond hrtufs og to store, bl yne som ser p meg.

Takk, lille venn, sier jeg og plukker opp mobilen.

Vil du ha jordbr?

Hva er det egentlig som er s skummelt med telle til tre? Jeg aner ikke hva som kommer etter tre, men det virker hver gang.

Det er bare sette opp sinnafjeset, rette pekefingeren mot mellom ynene til barnet og true med telle til tre.

Forelpig har hun alltid gitt seg p to og en halv.

Jeg gruer meg til den dagen hun ikke gjr det.

Hva skal jeg finne p da?

PS: For flere oppdateringer om min fantastiske hjemmesnekrede barneoppdragelse, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Fifty shades of kaos




Fra boka:

Stoler du p meg? puster han.

Jeg nikker, med store yne. Hjertet mitt hopper i brystet. Blodet pumper rundt i kroppen.

Han drar det slvgre silkeslipset opp fra bukselomma. Det slvgre silkevevde slipset med mnster som etterlater sm merker p huden min.

Han beveger seg raskt. Plutselig sitter han over meg p sengen og binder hndleddene mine sammen. Men denne gangen binder han den andre enden av slipset til en av eikene p den hvite jerngavlen over sengen min.

Han drar i knuten, sjekker om den sitter. Jeg kommer ingen vei. Jeg er bundet fast, rett og slett, til sengen min. Og jeg er s opphisset.

I virkeligheten:

Stoler du p meg? puster han.

Nja, det kommer vel litt an p, tenker jeg. Men jeg nikker, med store yne. Hjertet mitt hopper i brystet. Blodet pumper rundt i kroppen.

Hva er det n han planlegger, tenker jeg skeptisk.

Han drar det rutete, grnne slipset opp fra bukselomma. Det grnne slipset som han aldri bruker. Et par rosa hrspenner som tilhrer Lillesnuppa har viklet seg inn i slipset. Han river og drar i det for f opp knuten.

Han skrever over meg med det ene beinet og setter seg p magen min.

Ouff, sukker jeg idet vekten av kroppen hans presser luften ut av meg.

AU! roper jeg og vrir hoftene unna.

Gr det bra? spr han og lfter p rumpa.

Ja da, det gr fint, svarer jeg.

Bare ikke sett deg rett ned p magen min, sier jeg og tenker p tacoen jeg spiste for en halv time siden. Jeg gjr en grimase mens jeg prver holde igjen luften som presser p i nederste del av magen.

Han binder hndleddene mine sammen.

Au, ikke s hard da, sier jeg og vrir hndleddene.

Gr det bra snn? spr han.

Jeg tar armene ned.

Hvis du bare lsner litt der.

Her?

Ja, der. Snn ja. Nr gr det greit. Tror jeg, sier jeg og strekker armene over hodet igjen.

Hva n da, tenker jeg og ser opp p veggen over meg.Han holder i den andre enden av slipset og ser seg rundt.Sengegavlen vi har bestilt kommer ikke fr om tre uker. Og den er uansett helpolstret.

Vent her, sier han og skrever ut av sengen. Jeg hrer han romsterer ute i gangen. Til slutt kommer han inn med en spiker og en hammer.

Ligg stille, n, sier han og holder den andre enden av slipset opp mot veggen. Han setter spikeren mot slipset og hever hammeren.

Nei, men for pokker, roper jeg og kniper sammen ynene.

Du kan da vel ikke spikre slipset fast i veggen?

Hvorfor ikke? spr han og ser p meg.

Vi har jo nettopp sparklet og malt de veggene jo, sier jeg frustrert.

Men sengegavlen vil jo st over nr den kommer. Det er ingen som kommer til se det hullet.

Okei. Okei, okei, okei. Jeg lukker ynene og kjenner hvordan hele sengen rister nr han slr hammeren inn i den nymalte soveromveggen vr s gipsen spruter.

Fra boka:

Han glir av meg og str ved siden av sengen. Han stirrer ned p meg med yne mrke av lyst. Blikket hans er triumferende.

Det var bedre, mumler han og smiler ertende. Han byer seg over meg og begynner knyte opp den ene skoen min. h nei nei fttene mine. Nei, jeg har jo nettopp lpt.

Nei, protesterer jeg mens jeg prver sparke ham bort.

Han stopper.

Hvis du kjemper imot, binder jeg fttene dine og. Hvis du lager en enste lyd Anastasia, kommer jeg til kneble deg. Hold munn. Katherine er mest sannsynlig utenfor og lytter akkurat n.

Kneble meg! Kate! Jeg holder kjeft.

Han fjerner skoene og sokkene mine kjapt, og drar sakte av meg treningsbuksene. Oj, hvilke truser har jeg p meg?

Han lfter meg opp og drar dyna vekk. S legger han meg tilbake, denne gangen opp lakenet.

Snn. Han slikker seg sakte over underleppen.

Du biter deg i leppen, Anastasia. Du vet hvilken effekt det har p meg.

Han legger langfingeren over leppene mine. Som en advarsel.

I virkeligheten:

Han glir av meg og ned ved siden av sengen. Han snubler p vei ned, men henter seg inn igjen fr han faller.

Jeg kniser.

Han stirrer ned p meg med mrke yne fulle av lyst.

Jeg kniser igjen.

Han byer seg over meg og begynner knyte opp den ene skoen min. h nei nei fttene mine. Jeg har ikke dusjet i dag. Og det m vre et halvt r siden sist jeg filte den sprukne, harde huden p hlene. Minst. Og jeg har ikke hatt tid til fjerne den flisete, rde neglelakken jeg la p for tre mneder siden.

Nei, protesterer jeg mens jeg prver sparke ham bort.

Han stopper.

Hvis du kjemper imot, binder jeg fttene dine og. Hvis du lager en enste lyd Marte, kommer jeg til kneble deg. Hold munn.

Kneble meg! Jeg holder kjeft.

Han fjerner skoene mine kjapt. Sokkene sitter klistret fast til fttene. Han vrenger dem mens han drar dem av og kaster dem p gulvet.

S drar han sakte av meg de slitte, gr treningsbuksene. Oj, hvilke truser har jeg p meg?

Jeg saumfarer alternativene i hodet, og konkluderer med at jeg har de slitte, gr med rosa prikker. De med hull i linningen.

Han tar tak i dyna ved sengeenden og napper den til seg. Den rikker seg ikke. Han krabber opp i senga og str p kne ved siden av meg. Han prver lfte meg. Men han mister balansen og ramler forover med nesa i madrassen p andre siden av meg.

Han krabber opp til knestende igjen.

Kan du lfte p rumpa, sier han og gjr en viftene bevegelse med hnden.

Jeg lfter hoftene opp mens jeg lurer p hvor mye jeg har lagt p meg i sommer. N m jeg begynne trene, tenker jeg. Neste uke. Da skal jeg begynne.

Han vugger meg frem og tilbake mens han lirker dynen ut under meg. Til slutt ligger den som en klump p gulvet.

Aj. Og s akkurat der som treringen stod og spiste brdskive med makrell i tomat tidligere i dag, mens har furtet over at han ikke fikk spise i sengen min. Jeg fikk aldri kastet de skorpene og trket vekk tomatsausen.

Snn. Han slikker seg sakte over underleppen.

Du har snne rykninger rundt nesen igjen, Marte. Du vet hvilken effekt det har p meg.

Han legger langfingeren over leppene mine. Som en advarsel.

Fra boka:

h hjelp. Jeg kan nesten ikke beherske meg. Jeg ligger her hjelpels, mens jeg ser han beveger seg grasist rundt i rommet. Han er et berusende afrodisiakum.

S tar han av seg skoene og sokkene, sakte. pner buksene og drar skjorten over hodet.

Jeg tror du har sett for mye, sier han. Han setter seg over meg igjen og drar opp t-skjorten min. Jeg tror han skal ta den av meg, men i stedet ruller han den opp til halsen min og drar den over hodet mitt s ynene dekkes. Bare nesen og munnen min synes under den.

Og siden den er rullet over ynene mine, kan jeg ikke se noen ting.

Mmm, puster han.

Dette blir bare bedre og bedre. Jeg skal bare hente noe drikke.

I virkeligheten:

h hjelp. Jeg kan nesten ikke beherske meg. N m jeg virkelig prompe. Hadde jeg visst at han hadde slike planer i kveld, hadde jeg aldri spist den tacoen. Jeg ligger her hjelpels, mens jeg ser mannen traske rundt i rommet.

S tar han av seg skoene og sokkene sine. Hopper rundt p ett bein da den ene sokken sitter fast.

Flere som har svette ftter, tenker jeg og flirer for meg selv.

S pner han buksene sine og drar genseren over hodet. Av gammel vane sniffer han kjapt under den ene armen i den samme bevegelsen.

Jeg tror du har sett for mye, humrer han.

Han setter seg over meg igjen, litt mer forsiktig denne gangen, og drar opp t-skjorten min.

Hehey, roper jeg og vrir meg under han.

Det kiler, ler jeg.

Jeg tror han skal ta den av meg, men i stedet ruller han den opp til halsen min og drar den over hodet mitt s ynene dekkes.

Jeg kjenner hvordan maskaraen klistrer seg utover ynene. Og linsene mine. Aj, linsene mine.

Linsene mine. Det gjr vondt, sier jeg og kaster hodet frem og tilbake.

Mannens forskrekkede ansikt kommer til syne over t-skjorten mens han ruller den ned igjen.

Gr det bra, spr han forfjamset.

Ja, men... jeg skulle gjerne ha tatt ut linsene.

Skal jeg se om jeg fr de ut, spr han forsiktig.

Nei, nei, nei. Det gr ikke. Jeg m gjre det selv.

Det er ingen vei utenom. Han lsner knuten rundt hndleddene mine. Jeg kryper ut av sengen og drar t-skjorten ned over magen mens jeg lper ut p badet. Jeg tar av linsene og setter p vannkrana mens jeg lirer ut prompen som har ligget og lurt faretruende gjennom hele seansen.

Jeg lper ut p soverommet igjen. Krabber opp i senga og legger armene over hodet.

Snn, sier jeg og smiler.

Han knyter slipset p igjen, ruller opp t-skjorten min og legger den over ynene mine.

Gr det bra n, spr han, og jeg nikker.

Mmm, puster han.

Dette blir bare bedre og bedre. Jeg skal bare hente noe drikke.

Fra boka:

Han byer seg ned og kysser meg. Leppene hans er myke mot mine. S forsvinner vekten hans fra sengen. Jeg hrer den stille knirkingen fra soveromdren.

Hente noe drikke? Hvor? Her? Portland? Seattle? Jeg lytter etter han.

Jeg hrer lav mumling og jeg vet han snakker med Kate. h nei Han er jo praktisk talt naken. Hva kommer hun til si? Jeg hrer en svak poppende lyd. Hva var det? Han kommer tilbake. Dren knirker igjen. Skritt over soveromgulvet. Og is som klinker mot glass som om det ligger i noe flytende. Hva slags drikke?

Han lukker dren og trasker rundt mens han fjerner buksene. De faller ned p gulvet og n vet jeg at han er naken. Han setter seg over meg igjen.

Er du trst, Anastasia, spr han med ertende stemme.

Ja, puster jeg, og kjenner at munnen er trr.

Jeg hrer isen klinke mot glasset i det han setter det ned og lener seg over meg og kysser meg, samtidig som han heller en deilig, st og kjlig veske inn i munnen min fra munnen sin. Det er hvitvin. Det er s uventet, s sexy. Christians lepper er kalde.

Mer, hvisker han.

Jeg nikker.

I virkeligheten:

Han byer seg ned og kysser meg. Skjeggstubbene stikker p overleppen min. S forsvinner vekten hans fra sengen. Jeg hrer den stille knirkingen fra soveromdra.

Faen, roper han plutselig.

Gikk det bra, roper jeg tilbake.

Jada, hrer jeg fra gangen.

Men pokker og, n m vi snart f gjort noe med den helvetes drterskelen!

Jeg lytter etter ham. Jeg hrer han banner lavt fra kjkkenet. h nei Han er jo praktisk talt naken. Hva kommer naboene til si? Hper han holder seg unna vinduet i stua.

Jeg hrer kjkkenkrana suse. Hva var det? Han kommer tilbake. Dren knirker igjen. Skritt over soveromgulvet. Og is som klinker mot glass som om det ligger i noe flytende. Hva slags drikke?

Han lukker dren og subber rundt mens han fjerner buksene. Hrer han hinker rundt mens han smbanner. Innholdet i glasset treffer gulvet i sm plask.

Bare ikke p dyna, tenker jeg.

Buksene faller ned p gulvet, og n vet jeg at han er naken. Han setter seg over meg igjen.

Er du trst, Marte, spr han med ertende stemme.

Jah, jo Ehm ja, jeg er vel kanskje det, sier jeg og kremter.

Jeg hrer isen klinke mot glasset i det han setter det ned og lener seg over meg og kysser meg, samtidig som han heller noe kaldt inn i munnen min fra munnen sin. Vann

Jeg skvetter til og halve munnfullen renner ned langs kinnet mitt og legger seg i ret. Mannen skvetter og. Jeg svelger feil og begynner hoste. Samtidig kjenner jeg en vt dam bre seg under rumpa mi.

Nei, for pokker, roper mannen og skvetter opp. Glasset veltet. Han lfter opp det tomme glasset, samler sammen isbitene og setter det p gulvet.

Jeg hoster fortsatt.

Jegtrorjegmfkommels, hikster jeg mellom hosteanfallene.

Mannen lsner slipsknuten igjen. Jeg byer meg sammen over knrne mine og hoster. Armene veiver opp i vret ut av t-skjorten som er rullet over hodet mitt. Jeg blir plutselig veldig oppmerksom p valkene rundt magen min som disser i takt med hostekulene. Jeg prver f tak i t-skjorta slik at jeg kan rulle den ned, men jeg fr ikke tak i den.

Da jeg endelig er ferdig og har trket trene, blir jeg igjen bundet fast.

Mer, hvisker Sjur.

Ehm, nei takk.

Fra boka:

Han bytter stilling s han ligger ved siden av meg. Jeg kan kjenne ereksjonen hans mot hoften min. h, jeg vil ha han.

S begynner han kysse meg. Ha plasserer sm stier med kyss nedover kroppen min. Fra halsen, mellom brystene og nedover magen. Han legger en isbit i navlen min sammen med en dam med kald vin. Det brenner langt inn i dypet av magen min. Wow.

N m du ligge helt stille, hvisker han.

Hvis du rrer deg, Anastasia, vil du sle vin over hele sengen.

Hoftene mine spenner seg automatisk.

Og hvis du sler vin, m jeg straffe deg, frken Steel.

Jeg stnner og prver desperat bekjempe trangen til rre p hoftene mine. h nei, vr s snill.

Han drar ned bh-sklene mine, en etter en, med en finger. Brystene mine blottlegges, nakne og srbare.

I virkeligheten:

Han bytter stilling s han ligger ved siden av meg. Jeg kan kjenne ereksjonen hans mot hoften min. Jeg begynner telle etter hvor lenge det er siden jeg hadde mensen.

S begynner han kysse meg. Han plasserer sm stier med kyss nedover kroppen min. Fra halsen, mellom brystene og nedover magen.

Ajajajajaj, fniser jeg og kaster meg frem og tilbake i senga.

Det kiler, roper jeg.

Han legger en isbit i navlen min. Jeg skvetter til og padler med beina.

Jeg hrer et dunk og kjenner hvordan det svir p knesklen.

Au, roper mannen.

h, sorry! Hva skjedde, spr jeg bekymret.

Du sparket meg i pannen med kneet ditt, sier mannen og sukker.

Men, drit i det n, fortsetter han, noe irritabel i stemmen.

Bare vr forsiktig med magen min, sier jeg.

Jeg er s kilen.

N m du ligge helt stille, hvisker han plutselig.

Hvis du rrer deg, Marte, vil du sle vann over hele sengen. Og hvis du sler vann, m jeg straffe deg, Fru Frimand-Anda.

H? Straffe meg? Hva mener han? Hvordan da? Skal han ikke lage middag i morgen likevel? Ikke hente ungene i barnehagen til uka? Slutte sortere skittentyet sitt?

Jeg stnner. h nei, vr s snill.

Han drar ned bh-sklene mine, en etter en.

Flapp, flapp. De skvetter umiddelbart tilbake.

Det er kanskje best om du pner bh-en bak, sier jeg og lfter hoftene.

Flomp. Isbiten sklir ut av navlen, nedover siden p magen og lander p lakenet.

h nei.

Mannen legger ikke merke til det. Han frer den ene hnden bak ryggen min og tukler med lsen p bh-en. Han river og sliter og til slutt fr han den ls.

Brystene mine blottlegges. Og i stedet for strutte pent opp i vret, legger de seg slapt ned p hver sin side. Jeg kan formelig hre dem sukke i det de legger seg ned.

Fra boka:

Han lener seg ned og kysser og kjler med begge brystene mine. Den ene etter den andre, med kalde lepper.

Jeg holder kroppen stille, selv om den har mest lyst til bye seg i en bue mot ham.

Hvor godt liker du dette, puster han og blser p den ene brystvorten min.

Hvis du sler vinen, fr du ikke komme, fortsetter han.

h, vr s snill, Christian, vr s snill. Han gjr meg gal. Jeg hrer ham smile.

Isen i navlen smelter. Jeg er varm og vilig. Jeg vi ha han, inni meg. N!

Hans kjlige fingre stryker meg nedover magen. Huden min er hypersentitiv. Hoftene mine spenner seg automatisk, og den varme vesken i navlen min skvulper over magen. Christian beveger seg hurtig og slikker den i seg med tungen.

h, kjre Anastasia, du rrte p deg. Hva skal jeg gjre med deg?

Jeg peser hylydt. Alt jeg kan tenke p er stemmen og fingrene hans. Ingen ting annet eksisterer. Ingen ting betyr noe.

Han smyger fingeren under trusestrikken min. Han drar luften hardt inn i lungene sine.

h, baby, mumler han.

I virkeligheten:

Han lener seg ned og kysser og kjler med begge brystene mine. Den ene etter den andre, med kalde lepper.

Jeg holder kroppen helt stille, selv om jeg klr p den ene rumpeballen. Han har enn ikke merket at isbiten har ramlet ned.Jeg fniser inni meg.

Hvor godt liker du dette, puster han og blser p den ene brystvorten min.

Jeg pner munnen for svare i det jeg hrer en lyd. Frst svakt, langt borte. S sterkere og sterkere.

Mamma! Mamma! Mammammammammma!

Tassende skritt nr soveromdra.

Mannen skvetter opp og presser drhndtaket oppover.

Vent litt, lille venn, roper han og prver fiske til seg underbuksa fra gulvet med den ene foten. Han nr den akkurat ikke.

Mamma! Mamma! roper det fra andre siden av dren mens sm og forbausende sterke hender prver desperat dytte ned drhndtaket.

Jeg vrir meg i sengen og prver f ls hendene. Men det er nyttelst.

Mannen prver forhandle med treringen p andre siden av dra. Til slutt fr han den lille gutten til g tre skritt bak. Mannen smetter ut og lukker dra bak seg. Dunk. Faen. N m vi f gjort noe med den drterskelen snart, roper han inn til meg.

Ja, det m vi, mumler jeg der jeg ligger, spikret opp til veggen, med t-skjorta rundt ynene og med den slitte, underbuksa med rosa prikker p.

Ja, det m vi.

Resten av kvelden ble tilbrakt i senga mellom to sovende, snorkende barn.

h, baby.

PS:For flere oppdateringer fra vrt heite kjrlighetsliv, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Velg deres kamper, barn!

vre foreldre handler om velge sine kamper. Det handler om vre smart, og kjempe for de tingene man virkelig syns er viktig.

Hvis man maser om alt, gidder ikke ungene hre etter til slutt. Dessuten sliter man seg ut. Vil du at barna skal respektere reglene dine? Velg de viktigste og hold deg til dem.


Spise mat under bordet. En kamp jeg ikke tar.

Men vet dere hva, unger? Det gjelder faktisk dere og!Hvis dere vil ha min respekt og oppmerksomhet rundt kampene deres, ja da fr dere velge dere ut noen f!

For ikke regn med at jeg gidder bry meg nr du hyler og skriker fordi:

Du m kle p deghvermorgen

Du m kle av deghverkveld

Spiderman-pysjen er i vask

Pannekaken hadde en rliten rift i siden

Jeg pnet bananen i feil ende

Ikke forvent at jeg skal vre tlmodig og forst deg og dine innerste flelser hver bidige gang du:

Roper til meg og kaller meg dum fordiduglemte igjen Spiderman-capsen din i barnehagen

Vil ha sol nr det regner

Vil ha regn nr det er sol

Kaster gulroten i veggen fordi den er dum

Klikker totalt i butikken fordi du ikke fr kindersjokolade

Ikke tro at jeg orker bruke flere timer p gjre deg fornyd nr du kaster deg dramatisk ned p gulvet fordi:

Jeg har byttet sengety p senga di

Jeg klemte ut ketsjupen i rundinger over spagettien dit, nr du ville ha den i sm dsjer i dag

Batman-genseren var mkkete

Jeg sa det var greit at du gikk med mkkete Batman-genser i barnehagen

Jeg insisterte p at du mtte ha p stvler siden det psregnet ute

Ikke forvent sympati fra meg hver gang du blir sint fordi:

Du fr noe annet enn spagetti med ketsjup til middag

Jeg brer dyna over deg feil vei

Du m dele lekene dine

Du m pusse tennerhverbidige morgen og kveld

Du har vokst ut av favorittbuksa di

Kjre barn. Dette gr nemlig begge veier. Du kommer mye lengre ved velge dine kamper. Da kan det faktisk hende at du blir hrt.

PS: For flere oppdateringer om vre kamper, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Gjr som jeg sier!

Nei, du fr ikke sjokolade i dag. Godteri spiser vi kun p lrdag, mumler jeg med munnen full av sjokolade som jeg nettopp har fisket frem fra bak knekkebrdpakkene i hjrneskapet.

Nei, du fr ikke g fra bordet fr alle er forsynt, skjenner jeg fr jeg lurer meg ut p kjkkenet for n mobilen som ringer.


Det er ikke lov spise mat i sofaen, sier jeg og brster bort knekkebrd-smulene etter kveldsmaten min.

Ikke bruk utestemmen inne, roper jeg ned fra andre etasje til Lillemann som hoier og skriker mens han gjr ablegyer foran lillesster.

Du fr ikke noe annet spise enn brdskive, sier jeg og lurer meg ut p kjkkenet for ta en bit pizza fra i gr.

Nei, det er ikke lov sl lillesster, sier jeg mens jeg klasker mannen p rumpa i det han gr forbi.

Det er ikke lov sprute vann p andre i bassenget, skjenner jeg rett fr jeg bryter ut i et hvin av vannspruten som treffer meg midt i ansiktet nr mannen tar bomba.

Ta av deg skoene inne, sier jeg mens jeg lper gjennom stua p vte joggesko for hente lommeboka jeg glemte p vei til butikken.

Det er ikke lov med ball inne, sier jeg og kaster en ball bortover gulvet til katten.

Nei, g ut med den trompeten. Det er uteleke, sier jeg mens jeg fortsatt ler etter ha blst rett inn i ret p mannen.

Nei fy! Det er ikke lov rape ved matbordet, sier jeg mens jeg mislykket kveler en Pepsi Max-rap selv.

Det er neimen ikke lett vre liten.

PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos


Verdens drligste mamma (igjen)

Du dytta meg du, mamma!

Lillemann ser p meg med store yne. Fy sren! Du dytta meg!

Nei, jeg dytta deg ikke, sier jeg og snur meg rundt. Jeg tok fra deg slikkepinnen!




Vi str i yttergangen p vei til barnehagen. Det har vrt en skikkelig monstermorgen.

Vi har kranglet om spilling p iPaden. Lillemann synes jeg altfor streng. Vi har hatt spillestopp siden jul. Det ble litt mye spilling i jula, s n er vi p detox.

Vi kranglet om tv-en skulle st p under frokosten eller ikke. Denne vant barna. Det ble tv til frokosten.

Vi kranglet om dusjing, pkledning, ullunderty eller ikke, tannpuss og plegg p matpakka.

Ungene kranglet med hverandre om hvem som skulle sitte hvor i sofaen, om hvem som skulle spise hvilken brdskive, om hvem som skulle p do frst og om hvem som var eldst. Selv om det er hevet over en hver tvil at Lillemann som er fem, er eldre enn Lillesster p tre.

Jeg prvde forklare, jeg prvde overse dem, jeg kom med tomme trusler og jeg truet med at det ikke ble spilling etter barnehagen i dag heller hvis de ikke gikk og kledde p seg med en gang.

Jeg satt meg ned p huk slik at jeg kom i hyde med barnet, prvde anerkjenne flelsene deres og sa: Ja da, lille venn. Jeg vet at du har lyst til se p tv n. Og det skjnner jeg veldig godt. Tv er gy. Men i dag har mamma bestemt at vi ikke skal se p tv fr barnehagen. Og s skulle liksom barnet bare si ja, mamma. Nei men da skjnner jeg. Vi kan vente med se tv til i kveld vi.

Liksom ...

Og jeg kjeftet. Jo mer jeg kjeftet, jo mer kranglet ungene, og jo mindre gjorde de av det de skulle gjre.

Til slutt fikk jeg i dem mat, p dem klr og pusset tennene. Endelig stod vi i yttergangen og skulle ta p sko og jakker.

Da finner Lillemann godteriposen fra kinoen i gr. Og oppi der, ligger det en slikkepinne. Han tar den ut, stikker den i munnen, prikker meg p skulderen og sier: He hey. Se hva jeg fant!

Jeg str byd over Lillesster og trer p henne ytterskoene. Egentlig er de gamle nok til kle p seg selv, men akkurat i dag orket jeg ikke ta den kampen.

Legg den fra deg med en gang! sier jeg gjennom hret mens jeg fester borrelsen p Lillessters sko.

Nehehehehehei, erter Lillemann. Og s tar han en liten dans rundt p gulvet.

Jeg vil og ha, knirker Lillesster og vifter med armene mot storebroren.

Nei, ingen skal ha slikkepinne n, sier jeg og ber Lillemann nok en gang om legge den fra seg.

Trallallalalala, synger han. Jeg har godis! Trallallalalala

Akkurat der og da, kjenner jeg at jeg har lyst til og sette meg i bilen og kjre til jobb uten barna. Jeg fr lyst til og bare g ut ytterdra, lukke den bak meg, og la de to krkene vre igjen hjemme, mens jeg nyter stillheten i bilen. Alene!

I stedet tar jeg tak i armen til Lillemann og drar slikkepinnen ut av de sm, men overraskende sterke fingrene hans. Jeg gidder ikke en gang overveie sette meg ned p huk, f yekontakt og si: Kjre lille vennen min. Jeg skjnner at du har lyst p den slikkepinnen n. Men du skjnner det at ?.

Nei, vet du hva. Glem det! Det er en tid for alt. Og dette var ikke tiden for vre pedagogisk korrekt.

Neii. Neiiii. NEEEEIII! roper han og holder s hardt fast i pinnen at knokene blir helt hvite. Og s slipper han ... Plutselig. Og han deiser i bakken.

Han ser p meg med store yne Du dytta meg du, mamma! Fy sren! Du dytta meg!

N sitter jeg her og skal prve jobbe litt. Men jeg eier ikke arbeidslyst. Jeg har lyst til dra til barnehagen og hente barna. Men tanken p fortsette der vi slapp med krangling og kjefting frister heller ikke nevneverdig.

Jeg tenker p hva jeg kunne ha gjort for unng en snn monstermorgen. Jeg kunne kanskje ha vrt litt blidere da de hoppet rundt i senga mi klokka halv seks i dag tidlig. Jeg burde kanskje ha vrt mer konsekvent med den tv-en. Jeg skulle kanskje ikke ha kjeftet s mye.

Vel, vel. Verdens beste mamma-medaljen ble ikke min i dag. Heller ...

Men okei, det ble som det ble. En skikkelig monstermorgen. Av og til blir det snn. Jeg vet ikke hvorfor, men noen ganger er det ikke til unng.

Jeg satser p en bedre morgen i morgen.

Flere her som har snne monstermorgener av og til?

PS: For flere oppdateringer fra verdens verste mamma, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos.

Ta deg ei pre

Mammaaaaah? Kan du skrelle ei pre til meg? spr Lillesster.

Klart jeg kan, sier jeg og henter en fruktskreller fra kjkkenskuffa.

Vi er nettopp ferdig med frokosten. Fruktfatet str alltid framme p spisebordet. Det er bare forsyne seg.




Jeg vil ha et eple, sier Lillemann og fisker frem et rdt eple. Han legger det i skrellek ved siden av tallerkenen mitt.

Jeg skreller den vte pra s saften renner oppover armene mine og inn under genseren. Fruktkjttet krller seg og nekter gi slipp p det seige, grnne skallet. Jeg lurer p hvorfor jeg egentlig gidder skrelle prer for ungene i det hele tatt. Men siden jeg allerede str med begge beina godt plantet i skrelle-helvete, er det umulig komme ut.

Her er pra di, roper jeg til Lillesster som ver p sl hjul i sofaen.

Kommer snart, roper hun tilbake mens hun tar sats med armene utstrakt over hodet.

Jeg begynner p eplet.

Lillemann kommer bort til bordet og str og ser p mens jeg skreller. Nr den siste rde strimmelen faller ned p tallerkenen, legger han hodet p skakke, klr seg p magen og sier: Nh. Jeg har ikke lyst p eple likevel, jeg. Jeg vil ha en pre i stedet.

Jeg drar yenbrynene opp i panna og ser p han med store, oppsperrede yne.

Og det sier du n? Kunne du ikke sagt det litt fr?

Han heiser p skuldrene og vrir pekefingeren rundt i ret. Jeg fant det ikke ut fr n.

Da kan du ta Lillessters pre s lenge, sier jeg og prver f tak p den vte, glatte, nakne pra p tallerkenen.




Niiiiii! Lillesster kaster seg over armlenet p sofaen. Den er miiiiiiiin! roper hun i det hun lander med et brak p gulvet. Hun bykser mot spisebordet og kaster seg over pra. Den er min! sier min med trykk p min og ser storebroren rett inn i ynene mens hun tar en stor bit av pra.

Ikke i sofaen med den, da! roper jeg etter henne. Hun tar en u-sving foran sofaen og setter seg p stuebordet i stedet.

Mannen haster gjennom stua og inn p kjkkenet. Han har vrt ute og ryddet i garasjen. De grove vinterskoene hans er full av sn. For hvert skritt han tar gjennom huset, legger det seg sm, vte dammer med sn og vann p gulvet.

Han drar ut kjkkenskuffen og fisker frem garasjepneren. Han holder den opp mot meg som for si: Den var det jeg skulle ha!

Ah, eple, sier han i det han runder spisebordet p vei ut igjen. Kan jeg ta det?

Jeg sender Lillemann der-slapp-du-billig-unna-blikket mitt og setter skrelleren i nok en pre.

Mannen romsterer ute i gangen. Noen som vil bli med ut og lage skihopp i hagen? roper han inn.

Jaaaaaaah! Begge ungene lper ut i gangen.

Jammen? pra di, roper jeg etter Lillemann og tar et godt tak rundt den nyskrelte pra. Jeg haster ut i gangen med pra i hnden.

Nh. Vil ikke ha den likkavl, sier han uten og se p meg. Han sitter p gulvet og trer p seg boblebuksa.

Jeg sukker. P vei tilbake til kjkkenet, finner jeg lillessters pre p stuebordet. Hun har tatt n bit av den.

Dette gjelder for s vidt ikke bare frukt. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har pnet yoghurtbeger til barn som plutselig ikke ville ha yoghurt likevel.




Eller pnet makrell i tomat-bokser til barn som ville ha leverpostei p skiva i stedet. Helt melk i glass nr de egentlig ville ha jus. Varmet fiskekaker i mikroen nr de ville ha plse i stedet. Laget frokostgrt nr de ville ha havregryn med melk. Delt et rundstykke i to nr de egentlig ville ha brdskive. Og s videre, og s videre. Lista er uendelig.

Det er nesten s jeg investerer i en lgndetektor.

Vil du ha en banan, sier du? Ja vel. Bare sett deg her frst du, vennen min, og la meg f feste disse ledningene p deg. S skal vi se om du virkelig har lyst p banan!

Flere her som har opplev det samme?

PS: For flere oppdateringer om denne inkonsekvense mammaen, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Endelig barnehagestart!

Etter nesten to uker med juleferie, var det utrolig deilig endelig kunne sende barna tilbake til barnehagen.




Jeg kan endelig lese avisa uten bli avbrutt hvert annet minutt av barn som enten kjeder seg, maser, er trst, har kranglet eller har sltt seg.

Jeg kan drikke en hel kaffekopp uten at noen roper Jeg er ferdig! fra do, knuser noe, lurer p hva jeg holder p med, roper Mamma! Mamma! uten noen som helst grunn, trenger hjelp til lete etter en helt spesiell legokloss eller velter male-vannglasset over stuebordet.

Endelig kan jeg jobbe igjen! Jeg kan skrive en hel setning uten at noen kravler opp p bordet og trykker p pc-en min.

Jeg kan ta en telefon, uten at noen str og hopper ved siden av meg og vil snakke med den jeg snakker med.

Jeg kan g p do i fred uten at noen slr dra opp p vidt gap og roper: Se p meg da, mamma!. Og jeg kan dusje uten at noen drar dusjforhenget til side for sprre om jeg kan hjelpe dem med ta p skytene. Akkurat n!

Ellers har julen forlpt omtrent som forventet. Ingen ting ble slik jeg hadde sett for meg at det skulle bli. Jeg har atter en gang lrt at juleidyllen ikke dukker opp der man forventer at den skal dukke opp. Mine romantiske forestillinger om pepperkakebakeidyll, juletrepynting, mandel i grten, julemiddag og gavepning har ingen ting med lune barnesmil, trillende barnelatter, sskenkjrlighet eller julefred gjre.

Pepperkakebakingen endte i melbonanza, sskenkrangling og magevondt etter overspising av pepperkakedeig.

Jeg skjnte kjapt at jeg bare kunne legge fra meg tanken om et symmetrisk, minimalistisk pyntet juletre. Treet ble pyntet med skeive julekurver i glanspapir, grytekluter(!), perlekjeder og annen hjemmelaget, smstygg julepynt.

Under grtmiddagen, ville plutselig ikke barna ha noe grt. Og de ville i hvert fall ikke ha noen mandel. I tillegg slo Lillesster hodet i bordkanten og grt i ett kvarter.

Lillesster sovnet rett fr julemiddagen, og satt p fanget mitt, trtt og halvsur under hele middagen. Og gavepningen ble et fyrverkeri av gavepapir, krllebnd, klr og leker spredd ut over hele stua.

Her flger en liten bildebonanza fra vr jul:

Det nytter ikke si til en trering at pepperkakehuset skal pyntes med nonstop og seigmenn nr hun har bestemt seg for at rets pepperkakehus skal vre et fotballhus. Den kampen tok jeg ikke i r.

Her gjelder more is more!

Juletrepynting med sm barn er langt fra s idyllisk som man tror. Jeg tok lysene og stjerna, og overlot resten til barna. Det betyr at 80 prosent av pynten hang p den nederste meteren av treet, mens toppen stod glissent tilbake.

Jah... Og s var det disse gryteklutene barna insisterte henge p treet da. Ja ja, hvorfor ikke... Nok en kamp jeg lot g.

Akkurat som i fjor, og ret fr, kastet adventstaken inn hndkleet og sluttet lyse midt i jula. Pynten verst i vinduet, er forresten et hjerte. Du ser det, ikke sant?

Pepperkakene var spist opp lenge fr jul.

Takk gud for nettbrett og mobiltelefon. I jula er det bare kjre p med spill og filmer i rask tempo.

Og melkeglasset velter alltid under frokosten...ogs i jula.




Yttergangen var konstant dekket av vte klr.

Vi gjr det enkelt! Pose smaker like godt som hjemmelaget... Vel, nesten i hvert fall.

Fant ikke sausenebbet til julemiddagen. Men fant ut at ei tekanne gjr samme nytten.

Det er bare inne det frst som sist. Jula handler kun om gaver for barna. Gaver, gaver, gaver. Dagene fr jul, og spesielt julaften formiddag, er et evig mas om gaver.

Julekjolen min passet visst visst ikke i r. Det gjorde ikke penbuksa heller. Da ble det s som s med julefinstasen. Flekken p lomma er ribbefett. Og den rutete rumpa til hyre i bildet, er Lillesster som ikke bare sovnet fr julemiddagen. Hun sovnet ogs rett fr gaveoppakkingen.

Lillemann fikk fotballdrakt til jul, og tok den ikke av seg fr frste nyttrsdag.

Etter gavene var pakket opp, og kakene fortrt, sovnet begge barna. Endelig julefred.

Etter hvert ga jeg opp legge de rde jule-lperene mine pent over bordplaten. De l i en haug p spisebordet stort sett hele romjula.

En kald plse i hnda i sofaen og et spill p iPaden er mye bedre enn en lang, koselig julelunsj ved spisebordet.

Nye leker = rot!

En av ungene sovnet alltid rett fr vi skulle kle p oss og g ut i akebakken. Legg forresten merke til spritusj-hnden. Jeg vasker fortsatt bort fingermerker rundt om i huset.




Pepperkakehuset mistet p merkelig vis stadig pynt...

Katten ble syk og spydde gjentatte ganger i sofaen. Og p teppet og i senga til ungene.

Mer rot!

Lillesster sovnet (igjen!) da vi skulle ha litt mamma- og Lillesster-kvalitetstid p kafe i romjulen. S da mtte jeg spise opp kakestykket hennes...




Ja da, det var forresten ikke bare p den kafeturen jeg spiste bde min egen og ungenes kake og julegodt...

Jeg plukker fortsatt pepperkakebiter fra under mblene i stua.

Ingen av ungene ville leke med stjerneskuddene vi hadde kjpt inn til nyttrsaften. De stod i vinduet og s p at mannen og jeg lekte oss.

Og snn tilbrakte vi resten av nyttrsaften. I joggebuksa med pizza, julebrus og Frost p tv-en.

Takk for n 2014. Og velkommen 2015 og barnehagestart!



PS: For flere oppdateringer fra vrt idylliske liv, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Utakknemlige, bortskjemte barn

Noe av det verste jeg vet er utakknemlige, bortskjemte barn. Barn som bare er opptatt av f. Som skal ha, skal ha, og som ser p hele julen som et eneste stort gavegilde, uten bry seg om alt det andre julen handler om.



Derfor prver jeg lre barna mine at julen bestr av s mye mer enn bare f gaver.

Det handler om gi, det handler om familie, om glede, takknemlighet, kjrlighet, omtanke for de som har mindre enn oss, og s videre, og s videre.

Men da julaften endelig kom, var det visst bare n eneste ting de hadde ftt med seg av det jeg sa: gaver. Og da handlet det ikke om gi. Nei da, det handlet kun om f.

Det er bare innse det. En trerings og en femrings prioriteringsliste over hva som er kult med julen, ser nyaktig slik ut:

  1. gaver
  2. gaver
  3. gaver
  4. mer gaver
  5. enda mer gaver
  6. enda, enda mer gaver
  7. iskrem

PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Nisseskrekk (PS: Sterke bilder)

nsker dere alle en riktig god jul med disse fantastiske julebildene!

Kos dere i julen og spis masse god mat og marsipan. Drit i vekta. Slanke seg kan man gjre en annen gang (eller ikke). Slapp av, brst hybelkaninene under sofaen der ingen ser dem, le masse og klem p hverandre.

Og husk: Pass deg for nissen.

//Bildene er hentet med tillatelse fra Scary Mommy

PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Pepperkakeidyll

Niiiiiiih, roper Lillesster og putter nonstop-posen under genseren.

Den er miiiiiiin!

Lillemann hopper ned fra stolen og bykser bort til Lillesster.

Gi meg den, sier han og tar et godt tak i genseren hennes.

Den er alle sin!

Jeg sukker tungt og lener meg tilbake i stolen. Setter pekefingeren mellom yebrynene og trykker lett.

Mamma! Mammmmaaaaa! roper Lillesster og padler med beina mot storebroren.

Mammmmaaaaa! roper Lillemann og griper etter fttene til Lillesster.

Ja, ja. De sier vel fra hvis en av dem blir alvorlig skadet, tenker jeg og lukker ynene.




Vi hadde gledet oss hele dagen til bake pepperkaker og pepperkakehus. Eller pynte pepperkaker og pepperkakehus. Pepperkakedeigen var ferdigkjpt. Og huset var av typen modulhus. Kjpt ferdig i eske p harryhandel i Svinesund.

Det var sndag ettermiddag. Jeg ble vekket allerede klokka halv seks av to unger som hoppet i sengen min og lurte p om vi skulle bake pepperkaker snart.

Jeg forklarte dem s godt det lot seg gjre at vi frst skulle spise frokost. Deretter handle. S skulle vi ut og ake, s spise middag, og s ble det pepperkakebaking.

Barna hadde knapt tid til spise frokost. De lp rundt i huset med ei halvspist brdskive i hnda mens de sang julesanger og maste etter pepperkaker. I butikken gikk de fullstendig bananas, og insisterte p at vi mtte ha bde Kinderegg og bruspulver p pepperkakehuset.

Ake-daten var morsom i nyaktig ti minutter. S ble de kalde og ville bare hjem ... og bake pepperkaker. Vi avlyste planlagt lammesteik-middag, og tok en kjapp restemiddag i stedet.

S. Endelig. Endelig var det tid for pepperkakebaking.


Pepperkakeidyll

Planen var at vi skulle innlede med tenning av to adventslys mens vi leste dikt nummer to i kor:

S tenner vi to lys i kveld,
to lys for hp og glede.
De str og skinner for seg selv,
og oss som er til stede.
S tenner vi to lys i kveld,
to lys for hp og glede.

De forventningsfulle barnesmilene skulle lyse i skinnet fra de lilla lysene, og vi skulle holde rundt hverandre og gynge lett frem og tilbake p stolene mens vi fremsa diktet.

S skulle jeg sette p julemusikk, knyte juleforklr p barna og rufse dem i hret.




Jeg skulle kjevle ut deigen og la barna trykke ut mann og kone mens jeg smeltet sukker og limte huset sammen. S skulle pepperkakene f godgjre seg i ovnen mens vi pyntet pepperkakehuset.

Vi skulle sniksmake p nonstoppene og f mel p nesa, mens vi tyset og tullet og hadde rollespill med seigmennene.

Jeg skulle si Au, au, auuuuu. nei, ikke spis armen min da! med rar stemme, mens ungene tok sm biter av seigmennene og lo trillende barnelatter slik bare barn kan.

Det ble ikke helt snn...

Det begynte ganske bra. Da jeg tente lysene, satt ungene som to tente lys selv. De byttet ut ordet lys med bsj i diktet, men det var bare moro.

Lillessters sm hender klarte ikke stikke ut deigen skikkelig med formene. Grisen hang fast i resten av deigen da hun skulle ta den ls. Men midt i gjre-selv-alderen som hun er, nektet hun selvflgelig ta imot hjelp. Til slutt satt hun p kne opp bordet og trykket formene ned i deigen med full kraft.

Jeg prvde forsiktig si at det kunne hjelpe rikke formen litt frem og tilbake for lsne grisen. Men nei, gode rd var absolutt ikke velkomne.

Hun ble mer og mer frustrert og veltet melposen ned p gulvet i det hun kastet armene ned langs siden i et stort sukk. Melposen traff Lillemann p vei ned, og en liten kledelig melflekk p nesa ble plutselig en hel femring badet i mel.

Til slutt satt Lillesster seg p andre enden av bordet med nonstop-posen.




Jeg gr ut, jeg, sa Lillemann plutselig og dro p seg vinterskoene.

Gr ut?, sa jeg forskrekket. Du kan ikke g ut n, vel? Vi skal jo lage pepperkaker!

Men jo, han ville ut til noen kompiser. Frst sa jeg nei. Dette var ikke en kompiskveld. Han hadde jo gledet seg til dette i flere dager. Men s kom jeg p at det kanskje egentlig var helt greit likevel, s jeg sa okei da, og vinket ham avgrde.

S satt jeg der alene da, og stakk ut pepperkaker. Det ble tre brett til slutt. Det ene brettet glemte jeg i ovnen, s bde konemor, mannen, grisen og snmannen ble svarte.

Det andre brettet mistet jeg i gulvet da jeg skulle lirke de ferdige kakene over p risten. Halvparten knakk.

Jeg fikk omsider limt huset etter ha knekt to vegger og halve pipa i prosessen.

S var det tid for pynting.

Lillesster hadde funnet frem en plate med spiselige fotballer fra Lillemanns femrsfeiring. Hun synes det var en strlende id med fotball-pepperkakehus. Jeg prvde tviholde p det tradisjonelle nonstop- og seigmannhuset, men ble fort overkjrt av en tre r gammel hardbarka fotballentusiast.


Fotballpepperkakehus. Ja, ja. Hvorfor ikke.

Vi hadde akkurat pyntet ferdig taket, da Lillemann kom dundrende inn dra. Resten av kvelden gikk det slag i slag:

Ungene kranglet om hvem som skulle pynte hvilken side av huset, hvem som skulle ha den hvite glasuren og hvem som skulle ha den grnne. De kastet nonstop p hverandre. Og p meg.

Lillemann blste ut adventslysene, til Lillessters store frustrasjon. Jeg tente de igjen, og han blste de ut igjen. Til slutt fikk han Lillesster med p laget, og de gikk rundt og blste ut alle lys i hele huset.

Hanne Kroghs julestjerne-sang hadde ikke sjans til bryte gjennom lydnivet, og Lillesster fikk til slutt vondt i magen etter ha tmt s godt som hele nonstop-posen.

Vi var veldig uenige om nr huset skulle spises. Ungene mente med en gang, jeg mente i romjulen. Denne diskusjonen vant jeg. Vi var ogs veldig uenige om hvor huset skulle st. Ungene mente p gulvet. Jeg mente hyt oppe p hylla.


Less is more, sa du?

Vi kom heldigvis i ml til slutt. Det ble bde pepperkaker og pepperkakehus. Selv om veien dit ikke ble helt som forventet.

N er det heldigvis lenge til neste gang.

PS: For flere frjuls-oppdateringer om vr juleidyll, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.


Rart det der...

Ikke heng i lommene mine! sier jeg og vifter med armene bak meg.

Femringen har tatt et godt grep i baklommene p buksa mi og sklir bortover gulvet p sokkelesten mens jeg gr rundt med stvsugeren.



Ikke klatre p meg, sier jeg og plukker en unge ned fra ryggen min. Jeg sitter p gulvet og sorterer puslespillbiter. Treringen benytter alltid anledningen til en klatretur s fort jeg setter meg ned p gulvet.

Nei! Ikke noen sverdkamp n, sier jeg til Lillemann som kommer hoppende bortover gulvet med den ene hnden p ryggen og et plastsverd i den andre. Jeg str p kjkkenet og skreller poteter.

Nei, n vil mamma drikke kaffen sin i fred, sier jeg og lfter en liten kropp ned fra bordet. Du kan leke hund p gulvet, sier jeg og tar en slurk av den varme kaffen. Lillesster ser opp p meg, sier voff, voff og klatrer opp p fanget mitt.

Men s snart det er badetid, da er begge barna som forduftet. Eller leggetid. Borte vekk. Eller nr det er tid for pusse tenner, brste hr, klippe negler eller kle p seg. Da er de umulig finne.

Da kan de vre musestille, veldig, veldig lenge.

Rart det der...

//Reklame

PS: Husk at n fr du 50 prosent p alle produkter fra Allfoto.




Rabatten gjelder helt frem til 31. desember. Men skal du ha fotobker eller veggdekorasjoner til jul, er bestillingsfristen 11. desember. Og 14. desember for fotokalendere og andre fotoprodukter.

G inn her, og bruk rabattkodenCKFEMTI

PSS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

rets bursdagskake - Lynet Mc Queen med sladding og flammer

Hvilken kake vil du ha til bursdagen din i r da, Lillemaaaaa...a...a...a...

Jeg rakk ikke avbryte setningen fr det var for sent. Jeg stod p kjkkenet og limte sammen en bursdagskrone. Lillemann satt p kjkkenbenken ved siden av meg og dinglet med beina.


h nei. Hva er det jeg har begitt meg ut p? Igjen?

Det var to dager til femrsdagen, og vi smpratet om hva han nsket seg, hvem av guttene fra barnehagen han trodde skulle komme frst i selskapet p sndag og hva han ville ha til middag p den store dagen.

Jeg husker s altfor godt i fjor. Jeg stilte akkurat det samme sprsmlet, og Lillemann bestilte en Hulken-kake.

Han hadde nok sett for seg noe snt:



Han fikk denne:




Men gutten var storfornyd han. Han strlte da han s kaka og var rett og slett skikkelig stolt over mammaen sin som var s flink til bake Hulken-kake.

Les hele innlegget her:Hulken-kake

Lynet Mc Queen-kake, sa den lille gutten p kjkkenbenken.

Lynet Mc Queen-kake med sladding og flammer.

Jeg klasket den ene hnda p pannen min og byde meg over kjkkenbenken.

h, kjre lille venn, sa jeg og ristet p hodet.

Det vet jeg ikke om jeg fr til, alts. Du vet, mammaen din er ikke s veldig flink til bake. Og Lynet Mc Queen er skikkelig vanskelig".

Det klarer du helt sikkert, mamma, sa Lillemann og hoppet ned fra benken.

Men husk sladding og flammer.


Oh, kjre vene. Hjelp!

P formiddagen fr guttene fra barnehagen skulle komme, skrider jeg til verket.

Jeg klipper opp kakerre-posen og heller den i en bolle. Blander inn vann og olje og heller rra i en langpanne. So far so good.


Easy peasy

Etter 30 minutter er kaka ferdig. Og etter den har ftt avkjlt seg en stund, begynner jeg pyntingen.

Lynet Mc Queen med sladding og flammer, tenker jeg og finner frem kokkos-str, grnn kakepynt og en pose seigmenn.

Kaka ble egentlig ikke s verst, hvis jeg skal si det selv.

Hvis du ser bort fra de druknede seigmennene da. Men hei, det er da alltid mye gjrme p snne bilrace... Er det ikke det da?

Du ser flammene? Sant? Og ser du nye etter, kan du se at Lynet sladder ogs.

For ordens skyld, bilene er ikke spiselige. De kjpte jeg p lekebutikken.



Og Lillemann? Han var storfornyd, han. Igjen. Og s stolt av mammaen sin som hadde bakt verdens kuleste kake.



Ja, ja. Alle skal f! (Sa en stolt mamma)

PS: For flere oppdateringer om min manglende bakeevne, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.


Du mista meg, mamma

Unnskyld, gutten min. Unnskyld for at jeg mista deg. Jeg beklager. Jeg er verdens drligste mamma.


Drlig, skamfull mamma.



Vi var p Teknisk Museum i helgen. Mannen mtte ut et rend, og jeg ble plutselig alene med en trering og en snart femring. I en hel time!

Jeg klarte holde troppene samlet, s vidt, helt til vi kom opp i andre etasje og til telefonene. Da lp treringen den ene veien, og snart femringen den andre. Ikke det at de ikke hadde gjort det fr, men denne gangen lp treringen s langt, at da jeg endelig fikk tak i henne, var snart femringen borte. Skk vekk.

Vi lette og vi lette og vi lette.

Vi gikk fram og tilbake. Jeg frst, med et godt tak rundt Lillessters hndledd. Frst gikk vi hele etasjen fram og tilbake flere ganger. S begynte vi bevege oss nedover.

Etter en stund kom det et hyt "pling plong" over hyttalerne. N har han kommet seg ned til informasjonen, tenkte jeg og gikk mot trappene.

Vi etterlyser en mamma. Kan Marte komme til resepsjonen for hente sin snn.

Og ganske riktig. Der nede fant jeg en grtkvalt gutt med rde yne.

Du mista meg, mamma, hikstet han inn i hret mitt. Du mista meg.

Vi satt oss ned og den lille rmlingen fikk ikke to is p rappen.

Det tok ikke lang tid fr han var p beina igjen og lp rundt i gangene som en virvelvind.

Se her da, mamma. Se p denne da, mamma. Se p disse, da.

Men resten av dagen, og hele dagen etter, s han p meg med de store, bl ynene sine med jevne mellomrom, og sa med s trist og klandrende stemme som bare en snart femring kan: Du mista meg, du mamma. Du mista meg.

For lette min samvittighet, fikk han prompeslim fra butikken ved informasjonen, to is til, en plse, en Kvikk Lunsj og en eske pastiller p bilturen hjem, pannekaker til kveldsmat og pannekaker til middag dagen etter, ekstra lang barne-tv, forsinket leggetid, soving i Spidermann-kostyme, nytt sengety fordi han ville ligge i Avengers-sengetyet, selv om det eksisterende bare hadde ligget p i tre dager, en hel time med puslespill og fargelegging sammen med meg og diverse andre goder.




Hver gang han ikke fikk viljen sin, dro han frem det bl blikket og den klandrende stemmen. Likes hver gang han ville ha noe.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sa unnskyld, selv om jeg inni meg tenkte at det var vel egentlig like mye hans skyld.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ga han en god klem, kysset han p pannen og beklagde, selv om jeg etter hvert skjnte at han utnyttet situasjonen til det fulle, og at han nok egentlig hadde kommet over sjokket og neppe ville f noen alvorlige senskader av episoden.

Han er en fornuftig og meget selvstendig liten gutt, s jeg tror tvert imot han vokste litt p denne opplevelsen.

N er han s stolt av den, at han forteller den til alle han mter.

Men han begynner alltid historien slik:

Vet du hva? Mamma mistet meg da vi var i Oslo. Hun mistet meg!

Har du mistet barna noen gang?

PS: For flere oppdateringer fra denne kaosmammaen, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram.

.

Man m vokte seg vel

Det gjelder vokte seg. Det skal ikke mer enn n gang til, s er det gjort.




Barn tar som kjent etter oss voksne. De gjr som vi gjr, ikke som vi sier. Jeg har gang p gang gtt p denne smellen. Og jeg kommer helt sikkert til gjre det igjen. Mange ganger.

Men jeg prver skjerpe meg nr barna er til stede.

Jeg har for eksempel sluttet klaske mannen p rumpa i tide og utide. Fireringen begynte daske etter lillessteren sin hver gang hun gikk forbi. Hun synes ikke det var like gy.

Jeg spruter ikke lenger vann i ansiktet til barna nr vi pusser tenner. Ikke en bitte liten vanndrpe en gang. Du vet, nr du holder fingrene under vannkrana og knipser pekefingeren mot tommelen slik at en bitte liten drpe treffer barnet i panna. Nei. No more. Det endte opp i gjentakende vannkrig og klissvtt bad.


Snn, n roer vi helt ned tannpussen. Ikke mer spruting av vann!

Jeg viser ikke fingern til bilister som kjrer feil i rundkjringen og som skylder p meg ved sl ut med armene og tute. Ok, n er det ikke snn at jeg har for vane vise fingern til andre bilister. Men det skjedde en gang. n gang! Jeg hadde ikke sovet skikkelig p fire mneder, og viste fingern til en dame som knyttet neven til meg i rundkjringen. Lillemann satt i baksetet og s p meg med store yne. Var det snn du gjorde til damen, mamma, sa han da vi kom hjem, og stakk langfingeren sin opp i ansiktet mitt.

Jeg vokter meg vel for hvilke ord jeg bruker nr jeg er sammen med barna, og har helt sluttet si bde fa..-ordet, fu..-ordet nr jeg slr storta i drkarmen. Jeg kaller ikke folk jeg leser om i nettavisene for tullinger heller. I hvert fall ikke nr barna hrer p.

prompe med armhulen har vi ogs gitt oss helt med her i huset. N har vi funnet nye selskapsleker.

For ikke snakke om blse i sugerret. N suger vi og drikker lrdagsbrusen.

Og apropos lrdag og lrdagsgodt, s har vi ogs gitt oss helt med klistre vt vingummi rundt i ansiktet.

Jeg fant ogs ut at det var dumt lre Lillemann gurgle vann. I hvert fall s lenge han ikke klarer la vre sprute halve munnfullen utover hele middagsbordet.

Vi kaster heller ikke gulrotbiter opp i lufta under middagen og prver fange dem med munnen. Det var gy med n bit. Men det er ikke like gy nr det hagler gulrot over bordet.

Ja, man m vokte seg vel for hva man sier og gjr nr man har barn.

Det som virker som en artig liten spk blant oss voksne, ender gjerne opp som ukontrollerte tsunamier uten slutt nr barna tar etter.

De eier jo ikke grenser!

Har du gjort noe dumt foran barna som de har plukket opp?

PS: For flere dumme pfunn, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Matstasjon for jenter

Matstasjon for alle jenter! roper jeg, men skjnner med en gang at dette var dumt. Skikkelig, skikkelig dumt.



For en idiotisk id. Hvorfor i alle dager begynte jeg med dette, tenker jeg der jeg sitter ved middagsbordet.

Ungene lper forbi meg i full fart. De tar fart fra trappa opp til andre etasje, lper i full fart forbi sofaen og tv-en, inn forbi spisestua fr de kaster seg ned p gulvet og sklir p knrne bort til verandadra i andre anden av stua. Og s tilbake igjen.

Og her sitter jeg da. Og har satt i gang en matstasjon-lek, for f ungene til spise opp middagen sin.




Ungene har nemlig helt sluttet spise middag. De har helt sluttet spise i det hele tatt. De tar kanskje n bit eller to, og s pstr de at de er mett og gr fra bordet.

Og ja da, jeg vet, snt skjer med de fleste barn. Vi har hatt perioder tidligere ogs, der barna ikke har spist middag. Men n har det vrt snn i snart tre mneder. Jeg skjnner ikke hvordan de holder seg p beina en gang, s lite de spiser. De lever jo kun p brdskiver med leverpostei og kaviar.

Jeg har kjrt alle argumentene om at hvis du skal bli fotballspiller nr du blir stor, er det veldig viktig at du spiser opp middagen din slik at du blir stor og sterk. Og at det bare er store barn som gr med klokke, s hvis du nsker deg klokke til jul, er det viktig at du spiser mat s du blir stor nok til kunne g med den. Ingen effekt. Alle triksene i boken er prvd ut og forkastet. Barna har rett og slett sluttet og spise.

S satt jeg her da, ved middagsbordet, etter ha spist kyllingmiddagen min alene. Ungene lp rundt og lekte. De hadde s vidt snust p kyllingen, tatt n makaroni i munnen, og s var de mette.




Da kom jeg p den glimrende iden med matstasjon.

Jeg trer en kald kyllingbit p gaffelen og roper med myndig stemme: Matstasjon for alle jenter! Lillesnuppa brstopper. Hun ser rart p meg.

Matstasjon for alle jenter! gjentar jeg og ser rundt i rommet.

Jeg er jente, sier Lillesnuppa og harehopper bort til meg. Er du helt sikker? spr jeg og trekker gaffelen mot meg mens jeg skuler ned p henne. Treringen nikker fort. Ja, ja, ja, sier hun og pner munnen. Jeg dytter raskt kyllingbiten inn i det lille hullet i fjeset hennes, og spidder en ny kyllingbit med gaffelen.

Matstasjon for alle gutter! Alle gutter! Matstasjon for alle gutter.

Lillemann sladder forbi meg p knrne. Og vips, s str han ogs foran meg med pen munn.




Og snn fortsatte vi. Matstasjon for alle med bl sokker! Matstasjon for alle som liker hester! Matstasjon for alle med R i navnet sitt! Matstasjon for alle som elsker mammaen sin! (He he. Den siste likte jeg spesielt godt).

Og ungene spiste. De spiste bde kylling, makaroni, gulrtter og brokkoli. De spiste s mye at jeg var redd de skulle sprekke.

Neste dag var barna i fyr og flamme da jeg hentet dem i barnehagen.

Kan vi leke matstasjon i dag og? Kan vi det, mamma? Vr s snill?

S det ble matstasjon den dagen og. Og ungene spiste. Laks, potetmos og gulrot. Og i gr fikk jeg faktisk i dem hele tre poteter hver og to skiver lammesteik.

Men n har jeg alts surret meg inn i denne matstasjon-leken. Jeg vet ikke om det er det smarteste jeg har gjort. Det fyer seg vel egentlig bare inn i rekken av idiotiske ideer jeg har av enkle lsninger i hverdagen med sm barn. Men n spiser de i hvert fall.

Flere her som har snne lure, men mindre smarte lsninger de bruker p barna sine?

PS: For flere upedagogiske lsninger, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Sladrehank

Mamma? Kan jeg f spille p iPaden?

Treringen str bak meg p kjkkenet og pner og lukker alle skapdrene og skuffene. Hun ser opp p meg med store, bl yne.



Vi har egentlig kun spilletid mellom barnehagehentingen og middagen. Og p morgenene i helgene. Ja, og s av og til etter middagen ogs da, hvis jeg er ekstra sliten og vil drikke kaffen min i fred.

Denne sndagsmorgenen hadde begge barna spilt et par timer mens mannen og jeg l og dro oss i senga.

Det ble verdens undergang da vi omsider tok fra dem spillbrettene og mobilene og kjrte den vanlige tiraden om at da vi var sm, hadde vi ikke snne dingser, og at vi faktisk var ute og lekte og bygde trehytter og hoppet strikk og snn i helgene.


Da jeg var ung...osv...


Men s er det alts middagstid, og jeg str p kjkkenet og koker opp potetvann mens lammesteiken koser seg i ovnen.

Mamma? Kan jeg f spille p iPaden?

Storebror er ute og leker, s jeg gir etter og lar henne f spille litt p iPaden.

Men bare til middagen er ferdig, formaner jeg.

Og bare til Storebror kommer hjem.

Jeg flger etter den lille dansende kroppen ut i stua. Hun brer iPaden med begge hender og hopper bortover gulvet med de sm fttene sine.

Husk det, lille venn. Bare til Storebror kommer hjem!

Ja da, mamma, sier hun og klikker seg inn p favorittspillet.

Og ikke si til han at du har ftt lov til spille!

Nei da, mamma.




Jeg gr ut p kjkkenet og fortsetter med middagen. S stille og deilig det er i huset. Ingen unger som krangler. Ingen unger som maser. Ingen mann som spiller musikk.

En halv time senere hrer jeg dunk, dunk, dunkdunkdunk p trappa. Fra gangen kommer lyden av cherroxer som blir kastet veggimellom og jakker som blir slengt p gulvet.

Jeg lper ut i stua og tar iPaden fra Lillesster. Legger pekefingeren over leppene og blunker til henne. Hun trekker skuldrene opp mot rene og nikker og smiler s hardt at ynene blir til to smale streker.

Dunk, dunk, dunk, dunkdunkdunk.

Er det mat snart? roper Lillemann i det han runder hjrnet inn til kjkkenet.

Ja, yeblikk, sier jeg og stikker en gaffel i en overkokt potet.

Jeg har spilt p Ipaden! Lillesster str i drkarmen.

Mens du var ute. Jeg fikk spille p iPaden! sier hun og stikker en finger opp i nesa. Hun lener seg mot drkarmen og ser forventningsfullt fra Storebror, bort p meg og til bake til Storebror.

Har du? Mamma, har hun det? Er det sant?, sier Storebror og ser fortvilet opp p meg.

Jah! Det har jeg, smiler Lillesster og slentrer ut i stua igjen.

Er det sant, mamma? Er det sant?

Ja, men du var jo ute og lekte, og Lillesster kjedet seg mens jeg lagde middag. S da fikk hun lov til spille fem minutter p iPaden, sier jeg og er veldig glad for at Lillesster ikke vet forskjell p fem minutter og en halv time.

Fy sren. Fyyyy sren! Det er drlig gjort! roper Storebror og hopper opp og ned mens han slenger armene ned mot gulvet. Du sa vi ikke fikk spille mer i dag. Da vil jeg ogs spille!

Jeg prver meg med at middagen er ferdig og at han fikk spille fem minutter ekstra i gr, men til ingen nytte.




Jeg finner frem brettet og utsetter middagen i ti minutter. Sender Lillesster et smalt blikk mens jeg strammer munnen og rister p hodet.

Takk skal du pokker meg ha din lille sladrehank, tenker jeg. Men Lillesster ser meg ikke. Hun sitter p gulvet og er opptatt med rive en pappeske fra hverandre.

Flere som har sm sladrehanker i hus?

PS: For flere oppdateringer fra kaoshuset, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.
.

Aldri mer bake med barna

Jeg liker egentlig ikke bake med barna. Jeg er altfor utlmodig og vil bare f jobben gjort. Men av og til, nr jeg er p skikkelig godt humr, kan snne supermamma-tanker sl ned i hodet mitt, som for eksempel: Nei, n tror jeg jammen jeg skal bake litt med barna. Det blir koselig.

Og det var akkurat en snn tanke som slo ned i helga.

Dette blir koselig. La oss bake en eplekake.

Jeg plasserte treringen p kjkkenbenken og fireringen p en stol. S fant jeg frem mel, smr, sukker og egg. En bolle, en sleiv og mlebeger.




Jeg vil helle, sier Lillemann og strekker ut hendene nr jeg skal mle opp tre desiliter hvetemel.

Nei, vet du hva. Akkurat dette m jeg gjre, sier jeg og pner melposen.

Nei, jeg vil, sier Lillesster og vifter med fingrene mot den hvite og bl melposen.

Jeg prver igjen forklare at akkurat oppmlingen av mel m nok jeg gjre, at melposen er tung og at det er viktig at det blir riktig.

Lillesster begynner grte, s jeg gir kjapt etter. Jeg vil ikke delegge den koselige bakeaktiviteten fr vi har begynt. Av erfaring vet jeg at dersom jeg gir etter fr den frste tren faller, kan stemningen snus relativt kjapt.

Okei, okei, okei. Du kan f helle, sier jeg til Lillesster og trykker melposen inn i hendene hennes.

Urettferdig! roper Lillemann og sparker i skapdra.

Nei men slapp n av, lille venn. Da fr du helle melet oppi bollen etterp.

Kompromiss akseptert. Krise avverget.

Lillesster heller mel. Tre desiliter i mlebegeret og tre desiliter p kjkkenbenken. Lillemann heller melet fra mlebegeret og opp i bollen.

Jeg vil rre, sier Lillemann og strekker seg opp p t for se ned i bollen. Klok av skade, finner jeg frem to rrespader. En til hver. S plasserer jeg bollen mellom dem, og ber de vre litt forsiktig nr de rrer s ikke melet spruter utover.

Siden de drar i bollen fra hver sin retning, og ikke blir enig om hvor midten er, rrer de s hardt at melet spruter ut over hele kjkkenbenken. Og gulvet.

Jeg tar fra dem bollen og brster melet p benken ned i bollen igjen. S lfter jeg Lillemann opp p kjkkenbenken og plasserer bollen mellom dem. Nyaktig imellom.

Snn. N kan dere rre begge to. Ingen flytter den bollen! Og ingen krangler! Pekefingeren min spretter opp som om den skulle hatt en springfjr festet i seg.

Men barna flger ikke med. De har sleiv-slsskamp i bollen.

Jeg heller i litt mer mel, kanel og bakepulver.




Mens jeg finner frem eplene, tmmer Lillesster halve posen med kanel i munnen. Hun freser og grter og spytter vilt rundt seg. En stor, seig kanelklyse havner midt i rra. Jeg later som jeg ikke ser det, siden jeg ikke har nok mel til begynne p nytt. Det er bare vi som skal spise kaka likevel. Tror jeg. Hper jeg...

Etter Lillemanns ansiktsuttrykk, har han hatt en finger med i spillet.

Han holder seg over munnen med begge hendene mens han prver holde latteren tilbake. Han ser ut som om han skal eksplodere. Ansiktet er rdt og ynene smale. Som for holde dem p plass. Jeg mistenker de hadde sprettet ut av ansiktet hans hvis han hadde pnet ynene.

Jeg heller vann i den lille, pesende munnen og sender Lillemann et smalt blikk. S stapper jeg en drue inn i kanelmunnen og lukker den igjen.

Lillemann kjemper fortsatt mot latteren, men glemmer den kjapt nr han fr se druene.

Jeg setter druene mellom dem og hper de blir opptatt med dem slik at jeg kan f bake i fred.

So much for koselig bakestund med barna!

Jeg skreller og deler opp eplene. Bde druer og kanel blir fort glemt nr ungene fr hver sin kniv. De skjrer eplene i bter store som appelsinbter. Lillemann skjrer seg i fingeren og farger eplebitene rde. Jeg blser, plastrer og kaster eplene. En kanelklyse i kaka kan jeg tle. Men blod... Der gr grensa.

Jeg sier nei tre ganger til sprsml om de kan f vre med og knekke eggene. Den fjerde gangen sier jeg: Okei, da. Men prv ikke sle s mye, da. Men jeg tenker med en gang at det var en helt meningsls uttalelse som kom p ren autopilot. For skal en trering og en firering knekke egg, ja da blir det sl.

Av de fire eggene som skulle i bolla, havnet to p gulvet og en i fanget til Lillesster. Jeg knekker de siste eggene selv til store protester.

Mens sukkeret og eggene vispes sammen av kjkkenmaskinen, spiser barna mel fra bollen.






Prv ikke sle s mye, da, sier jeg igjen p autopilot, uten egentlig legge noe tyngde i kommandoen. Men det burde jeg kanskje ha gjort. For nr eggedosisen er ferdig pisket, ser Lillesster ut som en snmann. Og melmengden i bollen er betraktelig redusert.

S krangler de litt om hvem som skal f smake frst p eggedosisen. Lillesster kommer uheldigvis til klonke Lillemann i panna med tresleiven. Lillemann grter og holder seg for panna. Jeg kjefter p Lillesster som ogs begynner grte. Jeg gir dem to t-skjeier og ber dem forsyne seg av eggedosisen. Dobbeldipping er greit.

Men ikke spis opp alt!, formaner jeg da det ringer p dra.

Etter ha kjpt to lodd for Raufoss fotball, halser jeg ut p kjkkenet igjen for finne ut at hele bollen med eggedosis har gtt i gulvet under en dragkamp.

Siden jeg ikke har flere egg igjen, stapper jeg begge ungene i bilen, uten ytterty, og kjrer ned til nrmeste butikk. Jeg formaner dem om sitte stille i bilen og vente mens jeg lper inn og kjper egg og mel. Det vil de IKKE, s jeg lover dem en sjokoladeplate hver hvis de gjr som jeg sier. Det gjr de.

Vel hjemme igjen, setter jeg ungene foran tv-en med hver sin sjokolade og en pose bortgjemt potetgull jeg hadde tenkt spise etter de hadde lagt seg.

S lager jeg eplekake selv.

Og neste gang jeg kommer p at det helt sikkert hadde vrt koselig bake med barna, skal jeg ta frem dette blogginnlegget og lese det en gang til.

Liker du bake med barna?

PS: For flere mislykkede bakestunder, og lesestunder, og badestunder, og stunder generelt, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Anti-morgenidyll

Jeg har tidligere avkreftet ryktene om at grunnen til at jeg skriver om vrt kaotiske smbarnsliv er fordi jeg er misunnelig p de som har rene, ryddige hus, perfekte ektemenn, slanke kropper og lykkelige sovebarn som kan sitte og leke for seg selv i timevis.

Men s har jeg tenkt litt. Og kommet frem til at det er faktisk noen jeg er litt misunnelig p.

Og det er p dere som har morgenrolige kosebarn. Dere som har barn som kommer tuslende inn i dobbeltsengen tidlig lrdag og sndag morgen, og som ligger stille, enten koser, eller spiller eller leser eller spiser banan, eller hva de n gjr, slik at dere foreldre fr sove, eller i det minste slumre en liten time til. Fr dere alle spiser en lang frokost i senga.

Ja, jeg kjenner at jeg er litt misunnelig p dere. Bitte litt. rlite grann.


To minutter etter dette bildet ble tatt, stod den ene p hodet i senga mens den andre hoppet p magen min.

Nr jeg sitter ved kjkkenbordet klokken halv tte lrdag morgen,og blar gjennom Facebook-feeden min mens barna dreper hverandre ute i stua, da kjenner jeg at jeg blir litt misunnelig.

Jeg har som regel allerede har vrt vken et par timer, og sitter der med den tredje kaffekoppen min, hret til alle retninger og med poser strre enn en storhandel p Rema 1000 under ynene

S begynner det poppe opp det ene bildet etter det andre, av familier som spiser lang lrdagsfrokost i senga. Bilder der de voksne leser avisa mens barna ligger p magen og spiller p iPaden eller leser Donald.

Men jeg gir aldri opp hpet om at en dag, en dag, er det jeg som kan poste et bilde av lrdagmorgen-idyll p Facebook.

Jeg forbereder meg godt. Hver eneste helg.

Kvelden i forveien rigger jeg til i stua. Jeg legger fram to bananer, en bolle popcorn, en fulladet iPad, en mobiltelefon og fjernkontrollen til tv-en.


Snn skal det vre. Barn som klarer seg selv, slik at mamma fr sove.

Jeg hrer de to krkene vkne. Klokka er halv seks. De fniser og freser i sengene sine. S hrer jeg sm ftter som klask, klask, klasker bortover gangen.

Mamma! Er det morgen?

De dytter opp soveromdra mi s den slr i veggen.

Nei. G og legg dere igjen, har jeg mest lyst til si. Men vet av erfaring at det er helt umulig f de fire sm yelokkene til lukke seg rundt de fire kjempestore ynene igjen.

G ut i stua, grynter jeg. Det str popcorn der.

Fire sm ftter lper ut i stua.

Jeg fr sove i sirka ett kvarter ekstra fr bananene er borte og popkorn-bollen tmt. S str de i drpningen igjen. De str ikke lenge der. De bare tar sats, for se hvem som kan hoppe lengst opp i senga.




Fra stua synger kaptein Sabeltann Hiv og hoi p full guffe. Et spill plinger surt fra iPaden.

Jeg pner Netflix p mobilen og sparker mannen ut for hente iPaden i stua. Lar fireringen spille uten lyd mens Lillesster fr se en lydls episode av Teletubbies.

Men mine barn ligger ikke stille lenge av gangen. Aldri! Lillemann kan ligge maks to minutterp magen og spille, fr han slenger seg rundt p ryggen, legger beina opp etter veggen og klasker en fot i ansiktet mitt.

Lillesster kan sitte litt p kne og se p Teletubbies, men s m hun opp og hoppe litt, med mobilen i hnda. Hun tar sats, lander p rumpa og fortsetter se p de fire, fargerike kosebamsene, som hun kaller dem, mens hun roterer rundt i senga uten bry seg det minste om at det ligger et annet menneske der som prver sove.




Etter fem minutter ligger bde iPaden og mobilen min p gulvet, mens ungene sitter tvers over meg og leker at jeg er en hest. Eller var det et tog?

S kryper Lillemann under dyna for blse meg p magen, mens Lillesster setter seg over hodet mitt og drar i yelokkene mine.

Okei, det er morgen.

Jeg skrur p lyset og setter meg halvt opp i senga. Tenker litt krampaktig at dette nok skal bli en fin dag selv om klokka ikke er seks en gang, og sender mannen ut for hente avisa.

Jeg plukker med meg en unge fra taklampa og en fra gardinene, og tusler ut p kjkkenet.

Jeg m ha kaffe. Store mengder kaffe. Slik at jeg orker bla forbi bildene og oppdateringene om lange, koselige lrdagsmorgener i senga.

Har du morgenrolige kosebarn, eller blir senga di ogs omgjort til en turnsal i helgene?

PS: For flere antimorgenidyll-oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

Trblete tannpuss (og hvorfor jeg egentlig skulle vrt i Ghana akkurat n)

Du skal pusse i to minutter, fr vi hre. Og det er uhorvelig lenge!


Hvor mange ganger m man egentlig synge "Puss, puss, s fr du en suss", fr det har gtt to minutter?

Spesielt nr man allerede har brukt ti minutter p f barna inn p badet og opp p krakken foran vasken. Og s fire minutter p diskutere hvilken tannkrem de skal ha p.

Nei, ikke den. Den er for sterk! Nei, ikke den heller. Den er bl. sj, jeg kan ikke pusse med rosa Bambie-tannkrem. Jeg vil ha tiger-tannkrem. Nei, vent, jeg vil ha den med gris p. Eller er det den sterke?

S er det f barna til gape. Ikke bare en gang, men gjentatte ganger gjennom tannpussen.

Til slutt lurer jeg p om de to minuttene gjelder den tiden barna tygger p tannbrsten mens du pusser ogs. Jeg mener, det blir jo nesten som pusse det? Gjr det ikke?




En fersk underskelse gjennomfrt av Respons Analyse for Wrigleys Extra, viser at mange norske smbarnsforeldre synes det er krevende pusse barnas tenner.

Kun fem prosent hevder de alltid pusser barnas tenner i anbefalte to minutter.

Jeg er ikke s overrasket. Og jeg er nok heller ikke av de fem prosentene som alltid pusser i to minutter.

Ha ha. Prv puss tennene min n du, mamma!


Jeg skulle forresten egentlig ha vrt i Ghana n. Jepp, akkurat n, denne uken, skulle jeg har vrt i Ghana sammen med SOS Barnebyer og Wrigley, som gir ut Extra tyggegummi.

Der skulle vi hjulpet til med bedre barnas tannhelse, og jeg skulle dokumentere turen med tekst og bilder p Wrigleys Facebook-side.

Turen ble dessverre utsatt til vren p grunn av ebola-utbrudd. Men du kan likevel vre med og hjelpe barna i Ghana.



I 8 uker fremover, gir Wrigley 1 re for hver Extra tyggisbit vi nordmenn tygger, til SOS-barnebyers programmer i Ghana. Pengene gr til opplring om tannhelse og tannbrster til barn. Dessverre er ikke tilgang til tannbrste, tannkrem og kunnskaper om tannpleie en selvflge for alle.

Iflge WHO, lider i dag 60 til 90 prosent av alle skolebarn over hele verden av karies. Dette kan gi smertefulle infeksjoner og drlig selvflelse, som igjen kan fre til uteblitt skolegang.

Prosjektet ble i fjor gjennomfrt med SOS-barnebyer i Sverige. Belpet som ble samlet inn utgjorde nok til drifte en barneby i ett r, og 16.000 barn i Ghana fikk kt kunnskap om tannhelse.





Selv om jeg ikke kom meg til Ghana i hst, skal jeg i hvert fall tygge mye tyggegummi, og fortsette jobbe med tannpussen til mine egne barn.

Og har du noen gode tannbrste-tips som gjr tannpussen med barn litt enklere, del dem gjerne i kommentarfeltet.

Puss i vei!

Sykt irriterende selunger

Snn, n er det leggetid, sier jeg og trykker p den lille, rde knappen p fjernkontrollen. Vi har nettopp sett filmen SOS Svartskjr. En film om smugling av narkotika og redding av seler.




Tv-en gir fra seg et lite sukk og gr i svart. Det samme gjr ungene.

De synker sammen i sofaen, lukker ynene og sukker tungt. Jeg kan formelig se hvordan de pnsker ut en mte utsette leggetiden p.

Jeg reiser meg og gr ut mot badet. I det jeg runder drpningen kan jeg se de to sm trollene i stua. De ser lurt p hverandre og nikker og smiler.

Jeg finner frem to sm tannbrster og tannkrem. Klemmer ut en passe stor dose p bustene som spriker i alle retninger og tenker at jeg snart m kjpe nye tannbrster.

Kom igjen, roper jeg ut i stua.

Men der er det helt tomt.

Plutselig dukker det opp et lite ansikt rundt hjrnet p stuebordet. Og s to sm kropper. De ligger p magen og sttter seg opp p albuene.




Mmm. Mmm. Mmm, piper de som to marsvin.

Kom igjen, n, sier jeg og vifter med tannbrstene.

Ut p badet!

Jeg setter meg p dolokket og venter. Legger fra meg tannbrstene p badebenken og legger hodet i hendene.

Hvor lang tid kan det egentlig ta og forflytte seg de ti meterne fra sofaen til badet?

Mmm. Mmm. Mmm, piper det omsider utenfor dra.

Jeg reiser meg. Drar frem krakken foran vasken og setter p krana.

Kom s. Pusse tann. Hvem vil vre frst i dag?

Jeg klapper p krakken.

Men barna ligger p magen p badegulvet og bruker albuene til snurre rundt seg selv.

Pip, pip, pip, med lukket munn.

Kom igjen da, sier jeg og ser p klokka. Den har blitt halv tte allerede. De skulle vrt i seng n.

Hallo! Kom igjen. Opp p krakken!

Fireringen legger seg foran fttene mine og ser opp p meg med store yne:

Mmm. Mmm. Mmm

Hva Mmm. Mmm. Mmm? sier jeg klapper p krakken igjen.

Lillemann sukker og ser oppgitt bort p lillessteren sin.

Mamma. Vi er seler. Vi kan ikke snakke. Eller st p noen krakk. Skjnner du? Han setter albuene i gulvet og tar en runde p de hvite flisene.

Nei, vet du hva. Akkurat det skjnner jeg ikke helt n. N er det leggetid, og dere har vrt altfor lenge oppe allerede. Kom igjen n.

Jeg lfter opp den minste selen og holder henne over krakken. Beina er som spagetti. De bare synker inn under henne nr jeg prver sette henne ned.

St da, kommanderer jeg og svelger et for pokker.

Kom igjen.

Den lille selen piper og flakser med de sm armene.

Hun kan ikke st, sier Lillemann fra gulvet.

Hun har ikke ftter!

Jeg sukker og legger fra meg den myke bylten p gulvet igjen.

Vet dere hva? Hva om dere leker seler i morgen i stedet? For n er det leggetid, og jeg er virkelig ikke i humr til leke sel akkurat n.

En kjapp hoderegning konkluderer med at hvis de ikke er i seng fr tte, fr jeg bare to timer alenetid fr jeg m begynne tenke p legge meg selv.

To timer er minimum! Jeg trenger de timene for meg selv p kvelden.

Vi inngr til slutt et kompromiss om at seler kan st p kne. Og s bruker jeg fem minutter p overtale dem om at seler ogs kan gape. At de ogs vasker hender og ansikt og skifter til pysj.

Hvis du ikke har skiftet til pysj p en sel fr, kan du prve kle av og p en potetsekk p 15 kilo. Det er omtrent like lett.

Ett kvarter senere har begge tisset ogs.

Nyaktig ti minutter p tte, marsjerer jeg over gangen og inn p barnas soverom. Jeg setter meg i Lillessters seng og roter rundt i bokkassen p gulvet.

Hvilken bok vil dere lese i dag? roper jeg ut p badet.

Ingen svar.

Hallo! Kommer dere?, spr jeg og lener meg ut av senga s jeg ser inn p badet.

Der ligger det to seler, midt p gulvet og piper Mmm. Mmm. Mmm.

Jeg sukker. Lener meg tilbake i senga og vifter litt med trne.

S gr jeg ut p badet. Jeg jager selene bortover gulvet med store hndbevegelser. Drar den lille over drstokken og puffer den store bortover gulvet.




Fem minutter senere har jeg lftet dem begge oppi senga. Klokka er tte.

Dette er siste gang vi ser SOS Svartskjr fr leggetid. Egentlig er det svrt lite vi kan se fr leggetid. I gr var ungene pusekatter etter ha sett Postmann Pat. Det er ikke lenge siden de var fisker etter en runde med Nemo. Og vi har vrt innom bde lver, sommerfugler, marker, snegler og hunder.

Fint med barn med mye fantasi, alts. Men m de ha s mye av det rett fr leggetid?

PS: For flere oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram (casa_kaos)

Barn og blomster og bier og snn

Jeg leser p Familieverden.no om hvordan man skal snakke med sm barn om sex.

Hold det enkelt, rder psykolog Svein verland:

Nr to voksne vil kose seg sammen, kan de lage barn, holder ofte som svar p treringens sprsml om hvordan barn blir til. Stopp der. Ikke forvirr med detaljer. Som oftest vil dette svaret faktisk vre nok, sier verland.

Nja, hadde det n bare vrt s enkelt.

Slik foregikk min sexsamtale med min den gang trering:

Mamma? Hvordan ble jeg til?

Wops! Treringen sitter p verandagulvet og leker med en sko. Jeg brstopper midt i klesopphengingen, snur meg rundt med mannens vte t-skjorte i hendene og smiler.


Ehm. Jo, du vet. Du var jo inne i magen min. Og s ble du fdt. Og snn ble du til, vet du.

Treringen trer skoene p hendene og labber rundt p verandaplankene. Jeg rister t-skjorten et par ganger og henger den over snora.

Jah, dette gikk jo greit, tenker jeg og griper etter en shorts i vaskebalja.

Men mamma? Hvordan kom jeg inn i magen din da?

Jeg sukker. Vi var ikke helt ferdig, nei. Det ante meg.

Ehm... Ehm... Nei, alts... Det var far som puttet deg inn. Han plantet et lite fr i magen min. Og s vokste fret og ble til en bitte liten baby. Og det var deg.

Wow! Er det sant? S kult! Hvor fr man tak i snne fr?

Nei du, det er snne fr som man bare fr tak i nr man blir voksen.

Jeg legger fra meg klesvasken og setter meg i utesofaen. Dette kan nok ta litt tid.

Men mamma? Fr jeg ogs snne fr nr jeg blir voksen?

Ja, det gjr du.

Og s kan jeg plante de i magen til noen?

Ja.

Kan jeg pante de i min egen mage?

Nei, du m plante det i magen til ei jente. Det er bare jenter som kan ha baby i magen.

sj. S dumt da.

Ja.

Treringen tar en liten pause og labber litt rundt p verandaen igjen. S setter han seg ned, kneiser litt med nakken og ser opp.

Men du mamma?

Ja, lille venn.

Hvor fr jeg kjpt snne fr da?

Alle voksne menn har snne fr i ... ja, i tissen sin.

Hva?

Treringen spretter opp.

I tissen?

Ja, eller i pungen. Du vet, de to, sm...greiene...som henger bak tissen din.

Wow! Er det sant? Har jeg en liten baby i tissen min?

Nei, nei. Ikke n. Nr du blir stor. Du kommer til f millioner med sm fr der, som kan bli til babyer, dersom du planter dem i magen til ei jente.

Ha ha hahaha, synger treringen og danser rundt p gulvet.

Jeg har babyer i tissen. Trallalla la la la.

Etter en stund stopper han opp og ser p meg.

Har (bestevennen) i barnehagen ogs babyer i tissen sin?

Ja. Eller ikke enn. Nr han blir stor, s fr han ogs det. Men alts, det er ikke helt riktig si at man har babyer i tissen heller.

Haha! S kult! Det m jeg fortelle han i morgen!

Noen dager senere:

Mamma?

Ja, lille venn.

Hvordan kommer babyen ut av magen da?

Joh, det har seg snn at...

Nei vent, n vet jeg det! Den kommer ut gjennom navlen? Ikke sant?

Nei, ikke helt. Den kommer faktisk ut gjennom...alts...tissen til mamma.

Hh?

Treringen brstopper midt p stuegulvet.

Er det sant? Gjennom tissen?

Ja, gjennom tissen.

h.

Han klr seg p haka med sverdet. S rynker han hele ansiktet i en grimase, legger seg ned p gulvet og vrir seg som en mark.

sj! Tisset du meg ut?

Nesten, kjre deg. Nesten. Ja, man kan vel kanskje si det snn. At jeg tisset deg ut.

I do!!!

Han legger seg p ryggen, drar yenbrynene langt opp i panna og sperrer opp ynene.

Nei, ikke i do. Man m p sykehuset for fde en baby. Det heter forresten fde.

Ja, det vet jeg da, mamma. At det heter fde, alts.

Men du mamma?

Ja?

Putter far fret inn i magen gjennom tissen din ogs da kanskje?

S kjre psykolog Svein verland. Jeg skulle s gjerne ha gjort det enkelt. Jeg skulle gjerne ha holdt meg til: Nr to voksne vil kose seg sammen, kan de lage barn.

Men det holder dessverre ikke. Ikke alltid.

Spill-sabotr

Mamma, vil du bli med meg og spille litt?

Fireringen str foran meg med iPaden i hendene. Nei-et ligger p tunga. Men jeg ombestemmer meg fr det kommer ut.

Okei, Lillemann. La oss spille.




Vi setter oss godt til rette i sofaen. Blir enig om et skatespill og trykker oss inn.

Jeg begynner, slr Lillemann fast og legger iPaden p fanget.

Han manvrer seg lett nedover den bratte bakken. Tar bde hyre- og venstresvingene uten kjre av veien og krysser mlstreken som den ubestridte vinner.

Kult! Veldig bra, sier jeg oppriktig imponert og flytter iPaden over p mitt fang.

Min tur.

Jeg velger en skater som likner litt p meg, finner en bane som er passe vanskelig og setter utfor.

Nei, nei. Du trenger ikke bremse for den svingen der, sier Lillemann i det jeg prver komme meg gjennom en krapp venstresving med tornebusker i veikanten.

N kommer du snart til en slette. Da m du bare gasse p, sier han fra sidelinjen. Han har satt seg opp p kne n.

Og n kommer det snart tre tette svinger! N henger han over skulderen min.

Kom igjen n, mamma! Kjr p! Du kan klare det!


Kom igjen, mamma!

Jeg kommer i ml som andremann og er veldig fornyd med det.

Lillemanns tur. Han velger en passe vanskelig bane, og kjrer igjen inn til en suveren frsteplass.

Min tur igjen.

Jeg kan finne en kul bane til deg, jeg, sier han og taster seg inn p alternativene.

Se her, denne er passe for deg vettu, mamma. Han gir meg motvillig brettet.

Men vet du hva? Det er et par litt vanskelige svinger p begynnelsen. Jeg kan kjre de for deg, jeg. S fr du iPaden etterp.

Og fr jeg vet ordet av det, sitter han og spiller. Etter de tre frste svingene, prver jeg ta brettet tilbake. Men Lillemann snur seg unna med blikket festet til den svarte veien p skjermen.

Vent! Jeg skal bare...

Og der var han i ml. P nok en frsteplass.

Hey, mamma! Jeg vant for deg, jeg, sier han og gir meg hndflaten til en high five.

Min tur, roper han entusiastisk og har allerede satt utfor den strste bakken.

Skal jeg hjelpe deg litt denne gangen ogs spr han nr han er ferdig.

Nei, ellers takk, sier jeg. N vil jeg gjerne kjre selv.

Men se her, jeg skal bare finne en grisetff bane til deg. Denne her vettu. Denne er s kul. Kjr p, mamma!

Han gir meg motvillig brettet.

Etter den frste bakken, ramler jeg i en sving. Jeg reiser meg opp og prver igjen. Nok et fall. Lillemann griper om iPaden med begge hender og drar den til seg.

Se her. Jeg skal hjelpe deg.

Nei, jeg vil gjerne prve selv, sier jeg og drar iPaden tilbake. Men Lillemann slipper ikke, og har allerede satt utfor bakken. Han runder svingen p frste forsk.

Snn, n vil jeg gjerne kjre resten selv, sier jeg. Lillemann svarer ikke. Han sitter med tungen ut av den venstre munnviken og fullfrer banen p rekordtid.

Min tur igjen! roper han entusiastisk og innkasserer enda en frstepris.

Du mamma. Skal vi spille tre ganger hver kanskje? sier han og er allerede i gang med neste spill.


Nr var det egentlig min tur?

Jah, hvorfor ikke, sukker jeg og legger beina p bordet.

Etter tre spill legger Lillemann seg p magen i sofaen med beina p fanget mitt. Han sparker meg i lret hver gang han gir fart p skateboardtet. Han er i gang med runde fire. Og like etterp runde fem.

Jess, det er s gy spille med barna. Virkelig kvalitetstid.

Liker du spille med barn?

En hyllest til aleneforeldre

Hva? Skal du vre borte hele helgen? Jeg ser forskrekket opp p mannen.

Ja, hele helgen. Men det visste du da, sier han og drar bagen etter seg ut i gangen.


Hva? Skal du vre borte hele helgen? Som i hele helgen?

Jo da, jeg har visst en stund at mannen skulle bort i helgen. Men jeg tenkte noe snt som fra fredag ettermiddag til sndag formiddag. Ikke fra tidig fredag morgen til langt ut p sndagsnatta.

Men okei. Dette skal jeg klare. Jeg er ikke ofte alene med barna i helgene. En ukedag i ny og ne, ja. Men da er det sju timer med barnehage. En hel helg er verre.

Fredagen gikk egentlig greit. Eller...vi hadde vre episoder med Lego-kasting, grining, smkrangling og vilikke etter barnehagen denne dagen ogs. Men alt i alt gikk det greit.

Lrdag morgen klokka halv seks, blir sengen min forvandlet til en gymsal. Det er da jeg begynner savne mannen for alvor. Han er nemlig den som str opp med barna p disse umenneskelige tidene. Hver dag. Ja hver eneste dag, ukedag som helg, str mannen opp med krkene, som regel fr klokka seks.


Vre unger er dessverre ikke snne unger som kan ligge stille i sengen og spille eller se p film mens vi voksne kan ligge og dra oss en time til.

Jeg tusler inn p badet og lukker dra bak meg. Skrur p dusjen og stiller meg under det varme vannet.

Mamma? Hvor er bilen til bilbanen?

Fireringen river dusjforhenget til side s jeg skvetter og velter hylla med spe og barberhvler.

Jeg vet ikke. Mamma dusjer n. Jeg kan hjelpe deg nr jeg er ferdig, sier jeg og rsker i dusjforhenget.

Og lukk igjen dra etter deg! roper jeg akkurat i det de sm fttene tramper ut i gangen. Uten lukke igjen dra.

Dra blir revet opp seks ganger til fr jeg er ferdig i dusjen. Sprsml om hvor dukkevogna er, om det er sjokoladeplegg til frokost i dag, hvor katten er og hvor mange r jeg er, er snne sprsml som absolutt ikke kan vente i fem minutter. Og hver gang glemmer de lukke igjen dra etter seg, s rommet blir iskaldt.

Under frokosten finner jeg riktig plegg til ungene som ombestemmer seg minst fem ganger fr de er fornyd, smrer og deler brdskiver p riktig mte (fireringen vil ha den delt i to p skr, treringen i fire), heller i melk, trker opp melk, heller i mer melk, blser p fingre som blir klemt, finner plaster, jager katten ned fra bordet, stopper en krangel om hvem som har strst teskje, trker rdbetsaft ut av yet p en hylskrikende unge og skreller to appelsiner som de ikke ville ha likevel. Jeg fr ikke spist selv fr ungene er ferdig og har gtt fra bordet.


Puh!

Jeg bruker en hel time p rydde av bordet, fordi jeg blir avbrutt av en som sitter p do og som trenger hjelp til trke og en som sitter fast i klatrestativet og trenger hjelp til komme ned. I tillegg m jeg mekle i nok en krangel, denne gangen om hvor gamle de er (Nei, slapp n av lillesster, du er tre r, ikke to. Ikke bry deg om hva Lillemann sier), plastre nok en finger, trke opp spy etter katten, skru ned volumet p det rosa keyboardet og trke opp innholdet fra en full potte som har veltet.

Jeg skal ikke en gang g inn p hvordan tannpussen og pkledningen forlp, men jeg kan si s mye som at det tok noen timer og at de timene inneholdt bde krangling, kjefting, grining, sukking, bestikkelser og trusler.


Ikke sett deg fast n!

Endelig sitter vi i bilen alle tre, p vei til biblioteket. Lillesuppa sovner ett minutt fr vi er fremme. Hun er passe sur nr jeg vekker henne, og jeg m bre henne inn i sende regnvr. Vel inne finner vi noen bker, setter oss godt til rette i hula og leser.

Etter to sider, m Lillesnuppa p do.

Vil du bare vente her? spr jeg Lillemann. Men nei, det vil han ikke.

Alle tre, ut i gangen, gjennom kafeen de holder p pusse opp og inn p do.

Tilbake i hula. Etter to nye sider, m Lillemann tisse. Ut igjen, alle tre. Inn p do.

Tilbake i hula.

Jeg m bsje! Tilbake til doen. Ny krangel da Lillesnuppa slr av lyset gjentatte ganger, og jeg slr det p igjen like mange ganger, mens Lillemann sitter p do. Lillemann truer til slutt med at han ikke vil vre storebroren hennes lenger hvis hun holder p snn.

Lillesster blir kjempelei seg og begynner grine. Jeg trster med den ene hnden mens jeg trker bsj og vasker hender med den andre hnden.

Vi kommer oss ut i bilen igjen med en ny bunke bker. Barna krangler om hvem som skal bre nettet med bkene hele veien til bilen. Jeg later som de ikke er mine barn.

Vi setter snuta mot Gjvik og kjpesenteret. Vi skal p ToysRus og bytte en defekt sykkelhjelm. Bilturen tar en liten halvtime, og begge ungene sovner ti minutter fr vi er fremme.

Det er ingen parkeringsplasser ledig i parkeringshuset, s vi m st p taket, lengst unna inngangsdra. Det sprutregner, og jeg m bre begge barna inn. 16 kilo p den ene hofta og 11 p den andre.

Vi fr byttet hjelmen men barna blir passe grinete nr de til slutt skjnner at vi ikke skal kjpe noe som helst.

Lillemann gjr noe han ikke har gjort p to r. Han legger seg ned utenfor butikken og hyler. Flaut. Jeg brer de 16 kiloene ut i bilen igjen, mens jeg drar treringen etter meg.

Du lovde vi skulle kjpe is, hyler Lillemann p vei gjennom regnet mot bilen.

Ja, men jeg kjper ikke is nr du holder p snn, svarer jeg og kjenner med ett hvor sulten jeg egentlig er. Det begynner bli lenge siden frokost.

Og da kommer plutselig Lillesster p at jeg lovet dem is.

Men jeg vil ha is! Jeg holder ikke p snn, roper hun mens regnet siler nedover ansiktet. Det er umulig se hva som er trer og hva som er regn.

Jeg dytter dem begge inn i bilen, spenner de fast og sender en stygg tanke til mannen som sitter i sola i Troms og koser seg p jobb.

S m vi handle. Vi bruker vanligvis storhandle hver mandag. Men denne uka hadde jeg vrt syk, og mannen hadde jobbet s mye at vi ikke fikk tid til det.

Jeg prver overtale barna til vente i bilen mens jeg gr inn i butikken, men det er ikke snakk om.

Barna krangler om hvem som skal sitte i selve handlevogna og hvem som skal sitte i setet. Krangelen varer gjennom hele butikken.


Tar kurven, jeg.

S m vi p Europris og handle lrdagsgodt. For det er bare der de har snne lange, feite geleslanger som barna elsker. Ingen lrdag uten slanger.

Jeg prver igjen f barna til vente i bilen, men det kan jeg bare glemme.

Hadde mannen vrt hjemme n, hadde jeg dratt hjem med barna og tatt handleturen alene. Jeg begynner plutselig tenke p de som aldri har noen hjemme som kan passe p barna slik at de fr handlet alene.

De som har det snn som dette hver eneste dag, hver eneste helg. Som ikke har noen som kan st opp med barna om morgenen, s de av og til fr sove litt lenger. De som ikke har noen dele husarbeidet med, som ikke har noen diskutere barneoppdragelse med og som aldri har noen som kan hjelpe til med bre ungen nr det sprutregner og bilen str parkert helt i andre enden av parkeringsplassen.

Nr vi kommer hjem er jeg helt utslitt. Og klokka er bare to! Det er tid for middag, og jeg skal ikke en gang g inn p hvordan den forlp. Ei heller resten av dagen. Eller sndagen.

Utslitt!

Kjre alle aleneforeldre. Hvordan klarer dere det? Jeg byer meg i bsjebleia for dere. Jeg overlever s vidt en helg alene med barna. Dere gjr dette hele tiden. Jeg er fra meg av beundring. Respekt!

PS: Hvis du trenger litt trst i hverdagen, enten du er aleneforeldre eller ikke, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram (casa_kaos)

Ingen lekevpen i mitt hus! (Yeah right...)

Jeg trenger bare kaste et kjapt blikk p mannen min over bordet fr jeg skjnner at han tenker akkurat det samme som meg.

Den lille gutten ved siden av oss i parken lper rundt med lekepistolen sin og roper pang, pang, pang. Han sikter p moren sin, trekker av og hopper to ganger mens han roper pang igjen. S lper han videre.

Foto fra Flickr woodleywonderworks

Moren registrerer det ikke en gang.

Jeg rister p hodet, drar det ene yebrynet opp i pannen og kikker ned p den store magen min.

Nei, vet du hva. Snn fr ikke min snn holde p. Sverd, pistoler, gevr og andre lekevpen skal ikke inn i mitt hus! Vpen er ikke lekety.

Skammelig, tenker jeg og skuler bort p moren ved siden av meg.

Skammelig.


Min ufdte snn skal f en oppvekst uten lekevpen.

Fire r senere, ligger jeg p alle fire under spisebordet og plukker opp gulrotbiter etter middagens gulrotkrig. Treringen str og hyler ved siden av meg. Trene spretter ut av ynene hennes mens hun peker febrilsk rundt seg og roper noe om at katten ikke vil g p planken.

Fireringen spinner rundt i stua med ninja-skilpadden Rafaels rde maske over ynene. I hendene holder han to gigantiske plastgafler (eller hva det n skal forestille).




Ninja, ninja, ninja turtles, synger han av full hals mens han lper opp i sofaen, tar snarveien over stuebordet, tramper halvveis opp i trappen og tar gelenderet ned.

Ninja power!

Jeg rygger ut med hendene fulle av gulrot og et par andre udefinerbare grnnsaker som har ligget s lenge under bordet at det er helt umulig se hvilken form og farge de har hatt opprinnelig.

Jeg slr hodet i bordkanten p vei opp, kveler et veldig stygt ord, snubler i en planke p vei ut p kjkkenet og holder p trkke p katten som har skt tilflukt i hjrnet ved kjleskapet.

Jeg plukker opp Lillesnuppa og setter meg p kjkkenbenken. Trekker pusten og teller til ti.

Forbi meg suser Lillemann. N har han byttet ut gaflene med et sverd.

Han legger den ene hnden bak p ryggen, retter sverdet mot oss og hinker sidelengs fremover.

Hvis jeg ikke fr skatten, s moser jeg trynet ditt, roper han av full hals mens han kniper sammen ynene, snurper munnen til en tynn strek og vifter med sverdet under nesa til Lillesnuppa.

(Takk til Harriet i Jul i svingen for den der mose-trynet-ditt-frasen).


Hvordan skal det g med deg, lille gutten min? Er du dmt til et liv bak murene fordi mammaen din lot deg leke med vpen som barn?

Lillesnuppa spreller med strmpebukse-beina og vil ned. Snart lper de rundt med hvert sitt sverd og veksler mellom rope Ninja power og Hiv og hoy.

Hva var det egentlig som skjedde? Hvor ble det av "ingen lekevpen i mitt hus"?

De frste par rene gikk det ganske bra. Men s snart Lillemann rundet to r, begynte han se opp til alle disse mer eller mindre supre heltene. Vi har vrt gjennom bde Spiderman, Batman, Hulken, Captain America, Iron man, Superman, Kaptein Sabeltann og n er det alts Ninja Turtles.

Selv om han ikke fikk sverd av oss, fant han fort pinner, kosteskaft eller en del av bilbanen som gjorde samme nytten.

Pistoler bygde han av Lego.

Og sakte men sikkert snek det seg inn bde plastsverd, gigantiske skilpaddegafler og andre lekevpen inn i huset.

Og n har jeg gitt opp. Jeg vet rett og slett ikke om det er mulig holde barn unna lekevpen.


If you can't beat them, join them.

Jeg kan i hvert fall krysse av for nok et prinsipp som har gtt rett ned i vasken.

Hva synes du om barn og lekevpen?

PS: For flere pedagogisk ukorrekte oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook ellerInstagram. (casa_kaos)

Mine ufordragelige barn

Mine to hpefulle har blitt diskutert over det ganske nett i helga. Etter jeg la ut innlegget: Er det greit kjefte p andres barn? har diskusjonene gtt heftig bde p blogger, i sosiale medier og ikke minst p mammaforumene.

Jeg kom nemlig til skrive at her hos oss er det lov hoppe i sofaen og turne i gardinene. Ja, ogs skrev jeg at under middagen er spagettien slanger, vannglassene badebasseng for bestikket, og ketsjupen promper.

I tillegg tar vi gjerne en liten sang, holder takten med gaffel og kniv mot bordplaten og vi snakker med mat i munnen. (Vis meg den treringen som ikke snakker med mat i munnen da dere). Og blir man veldig ivrig, er det helt greit st p stolen.


Nei, fy s ufordragelig. Dette er jo helt grusomt!

Jeg kom mer eller mindre ufrivillig over noen av disse diskusjonene der mdre ristet p hodet, tok seg sjokkert til pannen og kappet om rope hyest at Kaos-ungene, ja fytti katta for noen ufordragelige barn de m vre.


Fra Klikk - Barn i magen

Og da blir jeg litt overrasket. Synes dere virkelig barna mine er uoppdragne og ufordragelige p grunn av det jeg skrev i det innlegget? For det er jo ingen ting! Det er jo bare en liten flis av hverdagen vr.

Da skulle dere nemlig sett dem nr de bader sammen. De hopper og plasker og spruter p hverandre s hele badegulvet blir helt vtt. Ja, av og til spruter de s langt at jeg til og med m dra over speilet over vasken etterp.

Og hva hadde dere sagt mon tro, dersom jeg hadde fortalt om den lrdagsmorgenen da jeg stod opp litt seint, og ungene hadde kjedet seg litt for lenge, og dette var synet som mtte meg da jeg kom inn i stua:


Gisp! S grusomt!

Og hva hadde dere tenkt hvis dere hadde visst at vi ikke bare hopper i sofaen, vi har putekrig ogs! Og vet dere hva? En kveld fant jeg til og med tre sofaputer ute p trampolinen!

Tenk om dere hadde sett oss nr vi spiser sen helgefrokost. Nr fireringen leker prinsesse Leia med to halve rundstykker over hvert re. Og treringen, i et ubevoktet yeblikk, dypper fingeren ned i Nugattien og stikker den sjokoladekledde fingeren inn i munnen. Flger vi ikke med, dipper hun gjerne fingeren en gang til ogs.


Oj da. Treringen spiser laks med trne. Ja ja, hvis det er eneste mten f i henne fisk, s hvorfor ikke? Trne kan da vaskes.


Hos oss er det ogs lov vre s sint at man kaster ting (helst myke) veggimellom. Og det er greit sl i sofaputene s hard man bare kan. Her er det lov vise at man er bde sint og sur og irritert. F det ut. Sitt for all del ikke inne med det.

Mange har reagert p at jeg skrev i innlegget at barna mine ikke trenger komme spise middag hvis de ikke vil. Og at de kan forlate bordet nr de nsker. Har dere tenkt p at dette kanskje ikke er et stort problem hos oss? At i ni av ti tilfeller kommer de og setter seg sammen med oss s snart maten str p bordet. Og sitter helt til alle er ferdige med spise. Hvorfor lage regler og tvang ut av ting som fungerer s godt uten?

Men det dere ikke vet. Er at en dag, for rundt to uker siden, s ville ikke treringen komme spise middag. Og vet dere hva hun gjorde da? Hun klatret opp p kjkkenbenken og tok seg en tomat! Helt grusomt!

Noen mener dette er en beskrivelse av to uoppdragne, ufordragelige og ufyselige barn.

Jeg ser to helt normale, kreative, utrolig morsomme sm barn fulle av liv, latter og temperament. Alltid med et lurt smil i munnviken. To aktive barn som ikke liker sitte stille. To barn som hopper og danser og synger og ler med utestemme inne.


Kuleste barna i gata. Helt objektivt sett, selvflgelig.

Akkurat snn vi liker det. Akkurat snn vi vil ha det.

//For flere ufordragelige oppdateringer, flg oss gjerne p Facebook (casakaos)og Instagram (casa_kaos)

Se p meg, mamma!

Lillemann: Mamma, se. Mamma! Se! Se p meg.

Meg: Ja, mamma ser. , s flink du er til balansere p fortauskanten. Kjempeflink, gutten min.

Lillemann: Se n, mamma. Se p meg n.

Meg: Wow, s hyt du hopper. Det var jo kjempehyt. Stilig!




Lillemann: Se n da. Se p meg n.

Meg: Oj, ja se p deg. Du gr baklengs.

Lillemann: Mamma! Se, mamma. Se hva jeg gjr!

Meg: Ja, vent litt, gutten min. Mamma skal bare snakke ferdig med pappa.

Lillemann: Nei, n! Se n, mamma. SE!

Meg:...

Lillemann: MAMMA!

Meg: Ja, hva er det vennen?

Lillemann: Se, jeg lper. Jeg lper fort!

Meg: Oj, kjempefort.

Lillemann: Se n da, mamma.

Meg: Mhmm. Jeg ser.

Lillemann: Nei, du ser ikke. Se ordentlig!

Meg: ja, ja n seg jeg ordentlig. Ehm, hva gjr du egentlig?

Lillemann: Se, jeg str p t.

Meg: Ja, n ser jeg det. Du str p t. Kult.

Lillemann: Mamma!

Meg: Mhmm.

Lillemann: Mamma, se da!

Meg: Ja, jeg ser.

Lillemann: Nei, du ser ikke. MAMMA!

Meg: Ja, ja, ja. Jeg ser. Hva er det for noe, lille venn?

Lillemann: Se p meg. Jeg gjr snn.

Meg: Oj, ja du...ehm...byer deg ned og tar p skoen din? Fantastisk.

Lillemann: Se n da, mamma.

Lillemann: Mamma! MAMMA! Mamma? Hallo, mamma?

Lillemann: Hvor ble du av, mamma?

Sengegaloppen

Det begynner bra. Vi legger barna klokka sju. Eller...vi har intensjoner om legge barna klokka sju. Men den blir som regel bde halv tte og tte. Halv ni, ni i helgene. Og n i ferien til og med ti.

Men det begynner uansett bra.


God natt. Sov godt.

Barna legges p rommet de deler, i dobbeltsenga si, og sovner der.

Mannen og jeg legger oss i elleve-tiden. Eller halv to... Det kommer litt an p. Nr jeg tenker etter, blir klokka oftere nrmere halv to enn elleve.

Vi rekker som regel ikke sovne en gang fr Lillesnuppa kommer tuslende inn p rommet vrt og krever sin plass i dobbeltsenga. Gjerne med en gedigen bamse p slep.


Her kommer jeg og Spidermann.

Hun skal alltid ligge imellom oss. Og hun vil ikke ha dyne. Vi har dobbeltdyne.

Vi slokker lyset og sovner alle sammen. Da kommer Lillemann inn. Han vil ogs ligge imellom.

Mannen og jeg ligger musestille til begge ungene har sovnet, fr mannen tusler ut p rommet til ungene og legger seg i reservesenga der. Den str klar. Ferdig oppredd.

Jeg vkner som regel en time senere, av at begge ungene ligger p tvers, og jeg selv vipper faretruende nr sengekanten.

Jeg flytter dem forsiktig slik at de ligger i riktig retning. Jeg rekker akkurat sovne igjen fr Lillesnuppa plasserer en klam hnd p panna mi og rugger hodet mitt fram og tilbake.

Hvor er far?

Han ligger inne p rommet deres , sier jeg p autopilot.

Lillesuppa klatrer ned fra sengen vr, helst over storebroren, og tusler ut til sitt eget rom for sove der.

Lillemann vkner en halvtime senere.

Hvor er Lillesster?

Han klarer ikke sove uten henne.

Hun sover p rommet deres sammen med far, sier jeg. Fortsatt p autopilot.

En gang skal jeg svare at hun har gtt om bord i et romskip retning mnen. Eller at hun er ute og gr tur med hunden. Men forelpig har jeg vrt altfor trtt p denne tiden av dgnet.

Lillemann sklir ned fra sengen og tusler inn til seg selv.

Like etter kommer mannen tilbake til vrt soverom. Begge ungene hadde lagt seg i reservesenga sammen med han, og det ble visst litt trangt.

En time senere kommer Lillesnuppa inn igjen. Hun har glemt bamsen sin i senga vr. Hun krabber opp, finner bamsen og legger seg mellom oss. S sparker hun av seg dobbeltdyna, s bde mannen og jeg blir liggende med dyne kun p den ene siden, og sovner igjen.


Flytt dere. Her kommer vi!

Tjue minutter senere tar en klam hnd tak i kinnet mitt, og drar ansiktet mitt bakover.

Snu deg, mamma, sier en tynn stemme.

Jeg snur meg rundt og fr et bittelite ansikt tett i tett mot mitt eget. Jeg prver puste i takt med dette lille ansiktet, s jeg slipper puste inn pusten hennes, men hun puster s fort, at jeg blir helt svimmel.

Jeg venter til hun har sovnet, og snur meg rundt igjen. Den lille klamme hnden er der igjen umiddelbart, og drar ansiktet mitt mot seg. Jeg ligger igjen vken og venter til hun har sovnet. S venter jeg litt til, og snur meg rundt.

Men jeg fr ikke sove, for mannen snorker. Jeg sparker borti han, og p det sjuende sparket, grynter han, mumler ett eller annet og labber inn til barnerommet igjen.

Akkurat i det sola gryr, kommer Lillemann inn og lurer p hvor lillesster er.

Jeg myser mot mobilen. Klokka er fem.

Er jeg riktig heldig, sovner Lillemann, og vi fr en liten time, kanskje to, til. Men hvis jeg hoster, m p do, nyser, knirker i senga i det jeg strekker meg etter mobilen, eller drar litt i dyna, s kan du banne p at det er morgen.


Trtt! Gleder meg til vi fr ha senga vr for oss selv.

Flere som har snne nattevandrere?

Aldri fornyd

En gang til, mamma! En gang til!

Jeg ramler ut av trampolina mens jeg hiver etter pusten.

Nei, n-m-mamma-slappe-av-litt, peser jeg og krabber opp p verandaen.




Den siste halvtimen har jeg lekt hest, Star Wars og maursluker p trampolina. Dagens trim.

Det er drlig gjort! roper fireringen og ser p meg gjennom nettet med strekmunn og rynkepanne.

Du er skikkelig dum! roper treringen og slenger armene hardt ned langs siden s hun gynger opp og ned flere ganger.

Jeg, dum? Jeg fr lyst til be dem klappe igjen begge to. Jeg har da faktisk lekt med dem i en halv time!

Begge ungene kommer slengende opp p verandaen. De drar meg i armene og sutresnakker.

Kom igjen da, mamma. En gang til!

Nr de skjnner at mamma ikke er til rikke, begynner de trampe i gulvet med knyttede never.

Det er drlig gjort! roper de og slenger ut underleppa.

Det er jo ikke det. Det er jo alt annet enn drlig gjort.

Men har man frst gitt barna lillefingeren, skal de ha hele hnda. I deres verden er det ikke noe som heter bare litt. Eller bare smake. Eller n gang. Det er full pupp eller ingen ting.


Jeg kan bli med og lese litt men s m dere finne p noe selv.

Ja, jeg kan bli med sparke litt fotball, men s skal jeg ha meg en kaffekopp. Glem det. Det er ikke noe som heter litt fotball.

Ja, du kan f litt popcorn selv om det er torsdag, men bare litt. Ja, srlig. Nr de har spist opp det lille de fikk, kommer de til mase til du har gitt dem hele posen.

Ja, vi kan se litt p film, men bare frem til der dinosauren kommer. S er det badetid. Ha ha, ja, visst. Det blir ikke no bading fr hele filmen er ferdig.

Her er det alt eller ingen ting, ja eller nei, svart eller hvitt. Ingen nyanser.

Og p mandag begynner vi fire uker sommerferie uten barnehage.

Jippi!

Har du begynt ferien? Og gr det bra?

Spinnville unger og lat sommer

Jo da, visst har jeg idyllisert den late sommerferien. Ferien med dager der man bare slenger rundt, helt uten ml og mening.

Dager der du lar ungene f henge etter deg mens du klipper gresset. Der du lar barna f kjede seg. Finne p ting selv. Eventuelt bli med og vaske bilen.

Les: Slapp av! det er sommer.

Jo da, visst er det deilig med snne dager? Hvis ungene er noen lunde harmoniske!

Spinnvill!

For det vil komme dager der ungene er helt spinnville. Dager der de henger etter deg og maser og krangler fra de pner gluggene klokka fem p morgenen til de lukker de igjen altfor sent klokka tte p kvelden.

Dager der du blir vekket klokka fem av barn som nekter sove mer. Barn som nekter ligge stille i senga di og kose eller spille p nettbrett et par timer, slik at du kan f lukket ynene bare litt til fr du m opp og mte verden.

Dager der ungene kaster mat p hverandre under frokosten, velter melkeglasset utover bordet og bestiller den ene brdskiva etter den andre med forskjellig plegg uten spise opp.

Dager der de nekter sitte stille foran tv-en, selv om du setter p yndlingsfilmen og gir dem bde popcorn og sjokolade til frokost.

Dager du ikke fr dusjet en gang fordi barna har bestemt seg for mase om alt mulig, kaste leker p hverandre, gi hverandre kuler i hodet, grte, trenge plaster og trst og din oppmerksomhet hele tiden.

Dager der det kjede seg betyr rive ut alle klrne fra klesskapet og kaste dem rundt i rommet.


Eller kaste alle sofaputene utover hele stua og hoppe rundt og rope nonstop med hy utestemme: BUUUUUUUU!!!

Dager der det kjede seg betyr henge etter foreldrene og mase, mase, mase. Mase om is, mase om nr det skal slutte regne, mase om f se p tv nr du akkurat har sltt av tv-en fordi de ikke gidder se p tv, mase om dere skal finne p noe snart, om de kan f bade, om dere kan beske Kaptein Sabeltann, om dere ikke skal bytte farge p huset for hvitt er s bsj og brunt er mye kulere.

Dager der middagen er helt feil for det skulle vre pastarr, ikke pastaskruer. Og det nytter ikke si at skruer smaker akkurat det samme rr, de bare ser litt annerledes ut.

Dager der du er s lei av ungene dine at du starter en krangel med partneren bare for f blst ut.

Disse dagene, nei disse dagene, er det ikke noe gy med late sommerdager. Disse dagene er det mer slitsomt ikke gjre noen ting enn og faktisk sysselsette barna.

P disse dagene m man bare si farvel til bde bok og varm kaffe, plenklipping og bilvask, og heller finne p noe p barnas premisser. Mens man teller dager og timer til barnehagen pner igjen!

God sommer videre. P bde de late og de spinnville dagene.


PS: For flere spinnville oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram. @casa_kaos

Hvorfor jeg ikke liker lese for barna

Nr man virkelig skal ha kvalitetstid med barna... Jeg mener virkelig kvalitetstid. Ja, da tar man frem boka og leser. 

Jeg tr nesten ikke si det hyt, men jeg er ikke s veldig begeistret for denne lesinga med barna. Jeg kan egentlig godt spare meg. N regner jeg med bde barnevern og psykiatrien blir koblet inn. En mor som ikke liker lese for sine barn!

Men ta et yeblikk og les ferdig innlegget. Dette er hvorfor jeg ikke liker lese for barna:


Bokleseidyll. 

 

En dag skulle smurfeorkesteret spille smurfoni i C-dur. Musikksmurfen kunne nesten ikke vente med spille p trompeten sin.

Lillemann: Hvor er Musikksmurfen?

Meg: Der. (Peker p den lille bl smurfen med en trompet i hendene.)

Lillemann: h. Der ja. Skal han spille trompet?

Jeg: Ja, det skal han. N skal vi se hva som skjer videre.

Pianisten spilte s pent. Fiolinisten spilte s vakkert ...

Lillemann: (Setter tommelen i munnen og vifter med fingrene.) Snn mamma? Bl. Bl. Blblbl.

Jeg: Ja, akkurat snn, Lillemann. Bl. Bl. Blblbl.

Lillesster: F se! (Drar boka til seg og studerer bildet av de spillene smurfene.)

Lillemann: BL! BL! BLBLBL!

Lillesster: BL! BL! BLBLBL!

Jeg: Ja, akkurat snn. N ser vi hva som skjer videre her. (Tar boka fra Lillesster.)

 



 

 

Fiolinosten spilte s vakkert, og trombonisten spilte nydelig. Men musikksmurfen spilte forferdelig. Bl sa trompeten hans.

Lillemann: h, snn her da? (Stikker tommelen i munnen igjen. Trekker pusten helt ned til bunnen av lungene og blser p tommelen med store kinn og rdt ansikt.) BL!

Lillesster: (Holder seg for rene.) Ikke s hyt da! (Slr etter Lillemann.)

Lillemann: Hey! Hun slo meg! Mamma, Lillesster slo meg! (Snur seg rundt og finner hodeputen sin. Dljer den i hodet til Lillesster.)

Lillesster: (To store trer spretter ut av ynene hennes.) AUUUU! Mamma!

Jeg: (Legger fra meg boka p senga.) Nei, men hallo unger. Slutt! Dere er jo helt spinnville.

Lillesster klyper Lillemann i lret. Lillemann, som fortsatt sitter med puta i fanget, dljer puten nok en gang i hodet p Lillesster. Nye trer. Jeg tar puten fra Lillemann, trster, blser og truer med slutte lese og sl av lyset hvis de ikke skjerper seg. Begge lover skjerpe seg. Vi leser videre:

 

G og smurf p trompeten din et annet sted, og la oss spille musikk! Sa de andre smurfikantene til Musikksmurfen.

Lillesster: Lei seg. (Peker p Musikksmurfen som tusler avgrde med trompeten sin.) Han er lei seg.

Jeg: Ja, han ble lei seg. Stakkar!

Lillemann: Ligger p ryggen i sengen sin og lfter beina hyt over og bak hodet fr han slipper dem strake ned mot madrassen og drar seg opp i sittende stilling. Om og om og om igjen.

 



 

 

Lillemann: Smurfer er dumme.

Lillesster: Neihei, det er de ikke det s.

Lillemann: Jo, det er de det.

Lillesster: Nei, tenk for de er ikke det. De er ikke dumme.

Lillemann: Joho, de er kjempedumme. Og barnslige.

Lillesster: Du er dum og barnslig.

Lillemann: Nei. Du er dum og barnslig.

Lillesster: (Retter ut pekefingeren sin og stikker den under nesa til storebroren.) SLUTT! DU er dum og ...

Jeg: Hallo! Slutt begge to! Skal vi lese, eller skal vi bare slukke lyset og sove?

Lillemann og Lillesster i kor: Lese.

Jeg: Ja, men da sitter dere stille og slutter krangle. Okei?

Begge to: Okei

Musikksmurfen trampet ut i skogen. Der blste han hyt i trompeten sin.

Lillesster: Hvor hyt da?

Lillemann: (Setter tommelen i munnen.) S hyt! (Trekker pusten igjen og blser med store kinn og rdt ansikt.) BL!

Jeg: Shhhh. Ikke s hyt da! Du vet at Lillesster ikke ...

Lillesster: Ha ha ha. S hyt! Ha ha ha. (Ruller bak p ryggen og sparker med beina, akkurat som storebroren. Opp og ned. Og opp og ned.)

Ikke langt fra smurfelandsbyen bodde den slemme trollmannen Gargamel.

Lillemann: Jeg kommer mye hyere opp enn deg.

Lillesster: Det er fordi du er fire r.

Lillemann: Ja. Du er bare tre. Jeg kommer til d fr deg.

Lillesster: Ja.

Lillemann: Men jeg skal bli firehundre to-fjortentusen tretti millioner tusen og femti r.

Lillesster: Ja

Jeg: Fint det. Men flger dere med p det jeg leser? Jeg gidder ikke sitte her og lese til veggen.

Begge to stopper i sittende stilling og krabber bort til meg.

Lillemann: Jeg flger mer. Gjr du, Lillesster?

Lillesster: Ja, jeg flger med.

Han holdt p blande en skummel mikstur da han hrte den hye lyden. Hva var det? lurte han og ...

Lillemann: Nr skal du d, mamma?

Jeg: (Stopper og lese og ser opp i taket en stund.) Det vet jeg ikke, lille venn. Men jeg skal bli veldig gammel.

Lillemann: Hvor gammel da?

Jeg: Nei, det vet jeg ikke. Men jeg satser p bli hundre r.

Lillemann: Bra!

 



 

 

Hva var det? lurte han og gikk for se.

Blar om.

Lillemann: Nei, vent f se p Gargamel. (Tar tak i siden og blar tilbake.)

Jeg: Der er Gargamel. (Peker p den onde trollmannen.)

Lillemann: ja, der ja.

Jeg: (Blar frem igjen.)

Der satt Musikksmurfen p en ...

Lillesster: F se jeg og. (Blar tilbake.)

Lillemann: Der. Der er han. Den onde trollmannen Gargamel! (Lager klr med fingrene og klorer Lillesster over pysjbuksa.)

Lillesster: Ni! Slutt! (Sparker med beina og treffer Lillemann over nesa.)

Lillemann: Auuu. (Hulker.) Mamma! Lillesster sparket meg!

Jeg: Nei, n legger dere dere i hver deres seng og s sitter jeg her i midten og leser ferdig. (Putter ungene under hver sin dyne og brer over dem.)

Der satt Musikksmurfen p en tmmerstokk og spilte p trompeten sin.

Lillemann: Mamma, vet du hva? Tenk om bamsen spiser opp hele meg da! (Later som om bamsen spiser han opp.) Hjelp! Hjelp!

 



 

 

Lillesster: (Har satt seg opp i senga og ler hyt.) Ha ha ha. Da blir du borte!

Jeg synes ikke jeg spiller s stygt, sa Musikksmurfen. Gargamel gjemte seg bak et tre og lo for seg selv.

Lillemann: Mamma, vet du hva? Biler kan ikke blunke.

Jeg: (Sukker og lukker igjen boka.) Nei, det er helt sant det, lille venn. Biler kan ikke blunke.

 

Liker du lese for ungene?

 

PS: For flere pedagogisk ukorrekte oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook og p Instagram: @casa_kaos

 

Misunnelig morgen

Jeg m innrmme at jeg er litt misunnelig p foreldre som har snne barn som kommer krypende opp i foreldrenes seng tidlig p morgenen. Barn som legger seg ned og koser, og kanskje til og med sovner en liten skvett.

Her er vr sndagmorgen:

h, glemte jeg forresten nevne at den startet klokka halv seks?

Hvordan har din morgen vrt?

Hverdagsnevroser

Jeg er ikke spesielt nevrotisk av meg. Men jeg har en del hverdags-tvangshandlinger. Du vet, snne ting man bare m gjre. Eller ikke gjre. N tror jeg ikke verden gr under dersom jeg ikke gjr disse tingene. Men fy pokker, det svir i langt inni hjernebarken dersom jeg ikke flger mine indre tvangstanker.




Volumet p tv-en m for eksempel vre partall. Kan ikke se en film eller et program med volumet p 17 eller 19.

Temperaturen p bilvarmeren m i tillegg til vre partall, ogs vre likt p begge sider.


nei. Dette gr ikke.

Selv om jeg stort sett alltid kjrer vaskemaskinen p det samme programmet, og jeg vet at den str p bomull 40 grader, m jeg stille den inn p nytt hver gang jeg setter p en maskin.

Nr jeg stabler sammen posten p spisebordet, m avisene ligge underst, s reklame og til slutt, brev p toppen.

Jeg teller alle trappetrinn jeg gr i.

Nr jeg hrer en sang jeg liker, lager jeg skikkelig kompliserte kombinasjoner med fingrene til takten. Enten i lomma, i sofaen, p bilrattet eller i fanget.

Jeg gr rundt og krller nesen med jevne mellomrom. Eller, jeg strammer de to musklene som sitter ved nesevingene. Jeg ser ut som et marsvin.

Lille marsvin

Jeg kan ikke sove med soveromdra igjen. Det gjelder for vrig alle drer i huset uansett nr p dgnet. Det eneste jeg kan ha lukket, er verandadra og ytterdra.

Men alle skapdrer m vre igjen. Dersom det er en liten glipp p garderobeskapet til mannen etter vi har lagt oss, m jeg opp og lukke den.

Hva er dine hverdagsnevroser?

PS: For flere nevroser, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram som casa_kaos

Forbanna fjernkontroll

Det skjer nesten hver eneste kveld. Eller i hvert fall annen hver. De kveldene mannen har legginga og jeg fr en halv time zappetid p kvelden. Fjernkontrollen forsvinner. Helt sporlst.


Hvor er du fjernkontroll? Min beste venn.

Etter en hektisk ettermiddag med henting i barnehagen, der n lager middag mens den andre underholder barna og prver f hengt opp vte klr og tmme matbokser.

Masing om at ungene skal komme og spise, masing om at de skal rydde opp etter seg. Og setningen Nei, vent. Ikke n som gr p repeat hele ettermiddagen:

Nei, vent. Ikke n. Jeg vil ikke hoppe i trampolina n. Jeg vil drikke opp kaffen min.

Nei, vent. Ikke n. Jeg kan ikke bli med deg og sykle, jeg m sette p en vaskemaskin og etterp skal jeg klippe gresset.

Nei, vent. Ikke n. Jeg har ikke tid til male deg som Hulken i ansiktet akkurat n.


Ikke akkurat n, vennen. Ikke akkurat n.

S er det det samme maset om kveldsmat og mekling om hvem som skal se hva p Netflix. Er det Supermann frst i dag, eller er det Lille Prinsesse? Hvem fikk velge frst i gr?

Jeg jager ungene rundt hele huset med tannbrsten i den ene hnda og pysjen i den andre. Jeg bytter mellom be, kjefte og bestikke.

S, endelig. Etter ha tisset tre ganger hver, drukket flere slurker vann og byttet pysj fire ganger, er det endelig leggetid. Mannen forsvinner inn p barnerommet med de to krkene og lukker dra bak seg.

Jeg lager meg nok en kopp kaffe for holde meg vken de siste timene fr leggetid. Graver frem en sjokoladeplate fra gjemmestedet mitt verst i kjkkenskapet, finner frem pledd og puter og rigger meg til i sofaen.

Men hvor er den forbanna fjernkontrollen?

Den er aldri der den skal vre. Aldri!

Jeg kikker opp bordet, mellom alle lekene til Lillesuppa. Jeg kikker under bordet. Ved tv-en.


Nh, se der. Der var jo tflene mine.

N begynner jeg bli en smule irritert. Kaffen lukter s sabla godt, og sjokoladen roper s stt p meg.

Jeg lfter p puter og pledd. Kaster unna Spidermann, iPaden, Sully og mkkete barneklr. Renser sofaen. Ingen fjernkontroll.

Legger meg ned p magen og drar hnda langs hele undersiden av sofaen. Med det resultat at hndflaten ser ut som et marsvin.

Ingen ting.

Hvor pokker er den? Hvor pokker er den forbanna fjernkontrollen?


Hvor? Hvor! HVOR!

Jeg begynner sjekke p alle tenkelige og utenkelige steder. P kjkkenbenken, i gangen, oppi skoene mine, i jakkelomma, p badet. Men jeg innser raskt at det vil ta hele kvelden hvis jeg skal fortsette p denne mten.

S jeg gjr det jeg absolutt ikke br gjre. Jeg gr inn p soverommet til barna.

Jeg skimter mannen i mrket. Han sitter p sengekanten med ansiktet svakt opplyst av iPhonen. To sm hoder snur seg svnig mot meg.

Bare legg dere ned igjen dere, sier jeg, men skjnner med det samme at skaden allerede er skjedd.

Vet du hvor fjernkontrollen er? spr jeg mannen.

Nei, for pokker, svarer han og sender meg et stikkende blikk.

G ut n! sier han med anstrengt stemme. Jeg hrer han har mest lyst til rope. Men han demper ordene i munnen fr han slipper dem ut.

Mamma? Hva er det? sier Lillensnuppa svnig.

Nei, ingen ting. Bare legg dere ned igjen, dere, sier jeg og lister meg ut.

Takk skarru ha, mumler mannen i det jeg lukker dra bak meg.

Jeg forbanner bde mann og barn mens jeg tar en ny runde i sofaen.

At det ikke gr an legge ting p plass. Er det virkelig s vanskelig?

Jeg finner den til slutt. I skittentyet. I den verste kurven. Dit barna ikke nr. Dit mannen aldri beveger seg.


Der er du, ja. Din jvel.

Den m ha blitt med da jeg samlet sammen skittentyet rett fr barna forsvant inn p rommet.

Jeg rekker akkurat skru p tv-en fr mannen kommer ut.

Fant du den? spr han og klr seg i ret.

Ja, da, sier jeg og hper han ikke skal sprre hvor.

Hvor var den? spr han.

Eh, nei, den eh... den l p gangen. Disse ungene alts, sier jeg og lukter p kaffekoppen. Kaffen er kald. Jeg setter koppen fra meg p bordet.

Mannen setter seg ved siden av meg.

h, har du sjokolade, sier han og griper etter platen som jeg hadde gjemt under teppet, men som m ha kommet frem under endevendingen av sofaen.

Mmm. F smake, da, sier han og river av papiret. Biter over platen og knekker av en stor bit som han mumser opp p to sekunder. Tar en real bit til og smatter fornyd.

Jeg kryper under teppet og sukker. Det var den egentiden. Den lille hellige halvtimen annenhver kveld , bare meg, fjernkontrollen og en sjokoladeplate.

Forbanna fjernkontroll!

Har du kontroll p fjernkontrollen?

Mammadalt

Mamma! Mamma? Er det lenge til far er ferdig med pumpe hjulene p sykkelen?

Lillemann str foran meg p plenen og tripper. Han bikker hodet lett bakover for se under skjermen p den rde sykkelhjelmen.

Nei men, kjre vene. Det fr du vel sprre far om. Han sitter jo rett bak deg, sier jeg og rister p hodet.

ja, sier Lillemann og snur seg rundt.

Far, er du ferdig snart?

Det er alltid meg de kommer til nr de lurer p noe. Hvor fotball t-skorta er, eller hva vi skal ha til middag. Det er ogs meg de kommer til nr de lurer p hvor mye klokka er, og nr de trenger hjelp til komme videre i et spill p iPaden.

Det er meg de kommer til nr de har sltt seg. Og det er meg de kommer til nr de krangler.


Mamma, mamma. Jeg m ha plaster. Plaster n!

Det er meg de henvender seg til under middagen nr de vil ha ketsjup eller mer vann. Det er meg de roper p nr de er ferdig med bsje. Og det er meg de klager til nr de er uvenner.

Mamma! roper den ene mens jeg hjelper den andre.

N m du enten vente, eller g til far, sier jeg. Og de fortsetter rope p mamma.

Det er jeg som m bre dem nr de blir slitne, og det er jeg som m trille handlevogna de sitter i.


Ja da. Klart mamma kan bre. Jeg har bare to handleposer bre p i tillegg.

Niiii. Mamma! roper de hvis far prver avlaste meg ved bre litt. Eller gud forby, triller handle vogna et par meter.

Det er jeg som m pusse tennene deres. Jeg som m hjelpe p med pysjen. Jeg som m vaske ansikt. Jeg som m bade og jeg som m gre hret.

Mamma, mamma, mamma! roper de, og strekker armene mot meg.

G til far, sier jeg.

Spr far.

Far kan hjelpe deg med glidelsen. Far kan bli med og lete etter skoene dine. Far kan ta p ketsjup.

Nei! Mamma, mamma, mamma!

Har du en mammadalt, eller en pappadalt?

Meningsls krangling

Mamma! Storebror sier at t-skjorta mi er bsjebrun!

Den lille treringen i rosa og svart t-skjorte kommer ut fra badet med trevtt ansikt. De har holdt p en god stund der inne. Lillemann i badekaret og Lillesster p krakken.

Den er rosa.

Nhei, det er det ikke det. Den er bsjebrun.

Jo ho, tenk for den er rosa.

Nehei. Det det er det ikke det s. Bsje, bsje bsjebrun.




Lillesster lper mot meg. Hun trker trene med den ene hnden mens hun holder et godt tak i t-skjorta med en andre.

Mamma. Storebror sier at t-skjorta mi er bsjebrun.

Jo, men det er den ikke. Ikke hr p hva han sier. Han bare tuller med deg. Det er klart den er rosa, sier jeg og dukker ned i den rene klesvasken igjen. Jeg vet jeg klagde mye over strrelsen p klesvasken fr, men n som vi driver med bleieslutt, har den doblet seg. Minst.

Lillesster lper ut p badet igjen. Jeg hrer plask, plask fra badekaret.

Mamma sier at dener rosa, roper Lillesster fortvilet.

Nei, tenk for det er den ikke. Bsje, bsje, bsjebrun, synger Lillemann og plasker litt ekstra.

Lillesster spinner igjen rundt hjrnet til stua. Nye trer. Enorm fortvilelse.

Mamma! Storebror sier...

Jo, men kjre lille deg, avbryter jeg henne.

Ikke bry deg om hva han sier. T-skjortaer da rosa. Det kan alle se. Den har alltid vrt rosa. Snn er det.

En tre drypper fra haken og lander i halsgropen.

Hun ser p meg med store yne. Trker nok en tre med hndbaken og setter kursen mot badet igjen. Hun tramper hardt i gulvet for hvert skritt. Dunk, dunk, dunk, dunk.

Jeg tar henne igjen halvveis. Lfter henne opp og ber henne slutte g inn p badet. Slutte prve overbevise storebror om fargen p t-skjorta. Det spiller ingen rolle hva han sier. Han bare terger henne. Og dener selvflgelig rosa.

S roper jeg inn til badet at Lillemann skal slutte terge Lillesster, og at han m slutte si at den er bsjebrun.




Du er tre r, sier Lillesster og kniser.

Ni. Jeg er ikke tre r. Jeg er fire! roper Lillemann og kaster en pute etter den blonde luggen. Lillesster hopper elegant unna.

Du er tre r, sier hun igjen og tar et lite hoppsasa-steg p gulvet, i ren skadefryd over storebrorens temperament.

Han ligger i en haug med puter og krller seg ut og inn som en baconskive som freser i stekepanna.




Slutt si at jeg er tre r. Jeg er faktisk fire! roper han s trene spretter.

Tre r, tre r, tre r, danser Lillesster p gulvet i trygg avstand fra den fresende baconskiva.

Mamma! Lillesster sier at jeg er tre r! roper Lillemann etter meg i det jeg gr forbi med nok et lass klesvask i kurven. Han str p alle fire i sofaen og strekker seg etter meg.

Ja men, kjre deg. Ikke bry deg noe om det da. Du vet jo at det ikke stemmer. Du vet jo at du er fire r. Da spiller det vel ingen rolle hva Lillesster sier?

Og snn fortsetter det. Dag ut og dag inn. Jeg kan til en viss grad forst det nr de krangler om hvem som hadde Batman-maska frst. Jeg kan ogs forst at de krangler om vi skal se Lille Prinsesse eller Avengers p Netflix til lrdagsgodteriet. Og jeg kan forst at de krangler om hvem som fikk mest spagetti, en drpe mer smootie og den strste bolla.

Men krangle over helt penlyse ting, som hvilken farge det er p t-skjorta, og hvor gamle de er. Det forstr jeg virkelig ikke at de gidder.

Flere som har barn som krangler over helt meningslse ting?

Fifty shades of chaos

Jeg fr mange henvendelser fra lesere som lurer p hvor Fifty shades of chaos har blitt av. Dette er vel det mest leste innlegget mitt noen sinne, og siden jeg har byttet server siden jeg skrev det, har den blitt umulig spore opp.

Men her er den. En gang til, for dere som nsker lese hvordan virkelighetens Fifty shades utarter seg.


(Foto: Creative commons:Chelsea Callahan)

Fra boka:

Stoler du p meg? puster han.

Jeg nikker, med store yne. Hjertet mitt hopper i brystet. Blodet pumper rundt i kroppen.

Han drar det slvgre silkeslipset opp fra bukselomma. Det slvgre silkevevde slipset med mnster som etterlater sm merker p huden min.

Han beveger seg raskt. Plutselig sitter han over meg p sengen og binder hndleddene mine sammen. Men denne gangen binder han den andre enden av slipset til en av eikene p den hvite jerngavlen over sengen min.

Han drar i knuten, sjekker om den sitter. Jeg kommer ingen vei. Jeg er bundet fast, rett og slett, til sengen min. Og jeg er s opphisset.

I virkeligheten:

Stoler du p meg? puster han.

Nja, det kommer vel litt an p, tenker jeg. Men jeg nikker, med store yne. Hjertet mitt hopper i brystet. Blodet pumper rundt i kroppen.

Hva er det n han planlegger, tenker jeg skeptisk.

Han drar det rutete, grnne slipset opp fra bukselomma. Det grnne slipset som han aldri bruker. Et par rosa hrspenner som tilhrer Lillesnuppa har viklet seg inn i slipset. Han river og drar i det for f opp knuten.

Han skrever over meg med det ene beinet og setter seg p magen min.

Ouff, sukker jeg idet vekten av kroppen hans presser luften ut av meg.

AU! roper jeg og vrir hoftene unna.

Gr det bra? spr han og lfter p rumpa.

Ja da, det gr fint, svarer jeg.

Bare ikke sett deg rett ned p magen min, sier jeg og tenker p tacoen jeg spiste for en halv time siden. Jeg gjr en grimase mens jeg prver holde igjen luften som presser p i nederste del av magen.

Han binder hndleddene mine sammen.

Au, ikke s hard da, sier jeg og vrir hndleddene.

Gr det bra snn? spr han.

Jeg tar armene ned.

Hvis du bare lsner litt der

Her?

Ja, der. Snn ja. Nr gr det greit. Tror jeg sier jeg og strekker armene over hodet igjen.

Hva n da, tenker jeg og ser opp p veggen.Han holder i den andre enden av slipset og ser seg rundt.Sengegavlen vi har bestilt kommer ikke fr om tre uker. Og den er uansett helpolstret.

Vent her, sier han og skrever ut av sengen. Jeg hrer han romsterer ute i gangen. Til slutt kommer han inn med en spiker og en hammer.

Ligg stille, n, sier han og holder den andre enden av slipset opp mot veggen. Han setter spikeren mot slipset og hever hammeren.

Nei, men for pokker, roper jeg og kniper sammen ynene.

Du kan da vel ikke spikre slipset fast i veggen?

Hvorfor ikke? spr han og ser p meg.

Vi har jo nettopp sparklet og malt de veggene jo, sier jeg frustrert.

Men sengegavlen vil jo st over nr den kommer. Det er ingen som kommer til se det hullet.

Okei. Okei, okei, okei. Jeg lukker ynene og kjenner hvordan hele sengen rister nr han slr hammeren inn i den nymalte soveromsveggen vr s gipsen spruter.

Fra boka:

Han glir av meg og str ved siden av sengen. Han stirrer ned p meg med yne mrke av lyst. Blikket hans er triumferende.

Det var bedre, mumler han og smiler ertende. Han byer seg over meg og begynner knyte opp den ene skoen min. h nei nei fttene mine. Nei, jeg har jo nettopp lpt.

Nei, protesterer jeg mens jeg prver sparke ham bort.

Han stopper.

Hvis du kjemper imot, binder jeg fttene dine og. Hvis du lager en enste lyd Anastasia, kommer jeg til kneble deg. Hold munn. Katherine er mest sannsynlig utenfor og lytter akkurat n.

Kneble meg! Kate! Jeg holder kjeft.

Han fjerner skoene og sokkene mine kjapt, og drar sakte av meg treningsbuksene. Oj, hvilke truser har jeg p meg?

Han lfter meg opp og drar dyna vekk. S legger han meg tilbake, denne gangen opp lakenet.

Snn. Han slikker seg sakte over underleppen.

Du biter deg i leppen, Anastasia. Du vet hvilken effekt det har p meg.

Han legger langfingeren over leppene mine. Som en advarsel.

I virkeligheten:

Han glir av meg og ned ved siden av sengen. Han snubler p vei ned, men henter seg inn igjen fr han faller.

Jeg kniser.

Han stirrer ned p meg med mrke yne fulle av lyst.

Jeg kniser igjen.

Han byer seg over meg og begynner knyte opp den ene skoen min. h nei nei fttene mine. Jeg har ikke dusjet i dag. Og det m vre et halvt r siden sist jeg filte den sprukne, harde huden p helene. Minst. Og jeg har ikke hatt tid til fjerne den flisete, rde neglelakken jeg la p for tre mneder siden.

Nei, protesterer jeg mens jeg prver sparke ham bort.

Han stopper.

Hvis du kjemper imot, binder jeg fttene dine og. Hvis du lager en enste lyd Marte, kommer jeg til kneble deg. Hold munn.

Kneble meg! Jeg holder kjeft.

Han fjerner skoene mine kjapt. Sokkene sitter klistret fast til fttene. Han vrenger dem mens han drar dem av og kaster dem p gulvet.

S drar han sakte av meg de slitte, gr treningsbuksene. Oj, hvilke truser har jeg p meg?

Jeg saumfarer alternativene i hodet, og konkluderer med at jeg har de slitte, gr med rosa prikker. De med hull i linningen.

Han tar tak i dyna ved sengeenden og napper den til seg. Den rikker seg ikke. Han krabber opp i senga og str p kne ved siden av meg. Han prver lfte meg. Men han mister balansen og ramler forover med nesa i madrassen p andre siden av meg.

Han krabber opp til knestende igjen.

Kan du lfte p rumpa, sier han og gjr en viftene bevegelse med hnden.

Jeg lfter hoftene opp mens jeg lurer p hvor mye jeg har lagt p meg i sommer. N m jeg begynne trene, tenker jeg. Neste uke. Da skal jeg begynne.

Han vugger meg frem og tilbake mens han lirker dynen ut under meg. Til slutt ligger den som en klump p gulvet.

Aj. Og s akkurat der som treringen stod og spiste brdskive med makrell i tomat tidligere i dag, mens har furtet over at han ikke fikk spise i sengen min. Jeg fikk aldri kastet de skorpene og trket vekk tomatsausen.

Snn. Han slikker seg sakte over underleppen.

Du har snne rykninger rundt nesen igjen, Marte. Du vet hvilken effekt det har p meg.

Han legger langfingeren over leppene mine. Som en advarsel.

Fra boka:

h hjelp. Jeg kan nesten ikke beherske meg. Jeg ligger her hjelpels, mens jeg ser han beveger seg grasist rundt i rommet. Han er et berusende afrodisiakum.

S tar han av seg skoene og sokkene, sakte. pner buksene og drar skjorten over hodet.

Jeg tror du har sett for mye, sier han. Han setter seg over meg igjen og drar opp t-skjorten min. Jeg tror han skal ta den av meg, men i stedet ruller han den opp til halsen min og drar den over hodet mitt s ynene dekkes. Bare nesen og munnen min synes under den.

Og siden den er rullet over ynene mine, kan jeg ikke se noen ting.

Mmm, puster han.

Dette blir bare bedre og bedre. Jeg skal bare hente noe drikke.

I virkeligheten:

h hjelp. Jeg kan nesten ikke beherske meg. N m jeg virkelig prompe. Hadde jeg visst at han hadde slike planer i kveld, hadde jeg aldri spist den tacoen. Jeg ligger her hjelpels, mens jeg ser mannen traske rundt i rommet.

S tar han av seg skoene og sokkene sine. Hopper rundt p ett bein da den ene sokken sitter fast.

Flere som har svette ftter, tenker jeg og flirer for meg selv.

S pner han buksene sine og drar genseren over hodet. Av gammel vane sniffer han kjapt under den ene armen i den samme bevegelsen.

Jeg tr