hits

Kos og kaos

Ta vare på julen

I dag gjesteblogger Line Konstali her på Casa Kaos. Line er mamma til tre og jobber som kommunikasjonsrådgiver i Innsamlingskontrollen. Hun er opptatt av gjenbruk og motstander av forbrukersamfunnet vårt. For jula trenger egentlig ikke koste så mye. Kos og hygge er vel fortsatt det viktigste? 

 

smiling girl with big red heart sitting on sofa
Licensed from: dolgachov / yayimages.com

 

Med å ta vare på julen, mener jeg ikke bare det å ta vare på hverandre, som man selvsagt også skal. Jeg mener også alt som hører julen til. Nå skal jeg fortelle deg om hva vi tar vare på i jula:

Julekalendergaver. Vi har en bøtte med masse små gaver som vi bruker hvert år. I denne bøtten er julepynten til et lite juletre. Vi kjøper en liten stuegran og pynter den dag for dag. På Luciadagen har vi mange små pyntefigurer som utgjør et Luciatog. En av de første dagene pakker vi også inn en mus med kosteskaft. Det er musemamma fra ?når nettene blir lange? som forteller barna at de må vaske til jul.

Vi har også et sett med playmo-riddere, prinsesse, en Lego dyrepasser, et par playmofigurer til og et par andre figurer, som hvert år brukes som kulisser til pepperkakeborgen vår. Alle de små figurene pakkes en og en inn som gave. Vi legger dem i en rød juleblomsterpotte under kalenderen. Der ligger de i adventstiden. Barna får lov til å leke med dem, men må legge de på plass igjen. I tillegg til de resirkulerte gavene kjøper vi godteri til alle pakkene som er fredag, lørdag og søndag. Vi pleier også å kjøpe 2-3 nye leker.

 

I år brukte vi 70 kr på kalenderen. Jeg droppet det lille juletreet, og valgte å legge mer vekt på ridderpynten. Jeg fant en diger godtepose til halv pris på butikken (godtepose fra Halloween - 2 uker etter) De to eldste ville bare være med på godteriet, så det var minsten i huset som var den eneste til å pakke inn alle de andre dagene. Da kjøpte jeg i tillegg en sprettball til 10 kr og en skrusammen-leke på Nille til 15 kr.

Selv om de to eldste ikke ville være med på selve kalenderen, stilte storesøster på 13 mer enn gjerne opp med å pakke inn og skrive lapper til lillebror. Det er hyggelig å se at juletradisjonene går i arv! Julekalenderen, som hverken kostet penger eller ressurser, ga meg og min datter mye verdifull tid sammen en hel kveld.

 

Line Konstali

 

Gavepapir og gavebånd. Alle pakkene i årets julekalender er pakket inn i fjorårets pakkepapir og pakkebånd. Jeg blir ledd av dette i mange sammenhenger, men jeg tar faktisk vare på julepapiret når vi åpner gaver på julaften. Gavebåndene er nesten som nye året etter.

Vi brukte også en gammel, slitt serieroman til innpakkingen. Siden datteren min hadde en hel haug med små strikker til overs (du vet sånne man laget armbånd med som var superpopulære for et par år siden), ble de flittig brukt. Vi hadde nemlig ikke en taperull i hus. I mangel på det man har, finner man alltids noe annet.

Fjorårets gavepapir kan også brukes til å lage julelenker til årets juletre. Det gjorde jeg et år og gjett om det ble dekorativt! Alle de ulike mønstrene flettet sammen i en lang lenke - det var rett og slett kjempeflott!

 

Jeg ønsker deg en god og bærekraftig jul. Ikke bruk mer penger enn du har lyst til. Selv har vi et lavt julebudsjett i år. Jeg har fortalt mine søstre at de ikke får gaver av meg, men at jeg heller prioriterer deres og mine barn. Jeg har også bedt dem om å ikke kjøpe gave til meg. Penger og forbruk spart! Kos og hygge får vi i bøtter og spann når vi møtes uansett. Det er tross alt det viktigste.

Du trenger ikke kjenne på press og julemas og jag hvis du ikke har lyst. Valget er ditt!

Hvilke juletradisjoner har dere?

 

Mat og ammetåke

06.30 Klokka ringer. Allerede? Har jo nettopp sovnet, jo. Kom meg ikke så tidlige i seng i går som planlagt. Ble liggende i sofaen og sjekke Facebook altfor lenge.  

06.40 Klokka ringer igjen. Hmmpf. Nå må jeg stå opp. Må rekke toget til Oslo. Skal på spennende spill-lansering.

 


Matro-spillet lanseres i dag. Og for ordens skyld - jeg samarbeider med Mills om Matro-konseptet. 
 

06.45 - Mamma, mamma, jeg er våken. Søren, jeg som tenkte jeg for en gangs skyld skulle stå opp før ungene. Jeg hopper i dusjen, pakker med meg pc, bok og øretelefoner og smører med meg to brødskiver.

07.30 Lukker døra bak meg akkurat i det mannen sier «I dag skal dere dusje, barn», og ungene sier «Næææææh!» og tenker at det var lurt å legge dusjedagen til den dagen jeg skal avgårde.

07.44 Hopper på toget til Oslo. Får vindusplass. Yey! Spiser frokosten min og tar frem pc-en. Jobber med et innlegg som skal ut i morgen.

 






 

09.30 Framme i Oslo. Kjapt møte på Oslo S med foredragsholder om mulig samarbeid.

10.15 Tar bussen opp til pr-byrået Trigger. Leser Kona til sitt nyeste innlegg på bussen. Blir så rørt at jeg må tørke en tåre. 

10.20 Finner ikke fram. Har jeg gått forbi?

10.25 Fant fram. Står i resepsjonen og venter.

 


Tar noen selfies mens jeg venter. 
 

10.35 Står fortsatt i resepsjonen og venter. Får hjelp til å få tak i hun jeg skal møte. Hun lurer på om jeg ikke så meldingen hun sendte meg. Eeh, jo da, jeg så jo den. Der stod det at jeg skulle møte henne nede. Lurer på hvorfor jeg gikk opp i resepsjonen i tredje etasje og ventet ti minutter på henne der, enda jeg jo leste meldingen om at jeg skulle møte henne nede. Det må være den evige ammetåken som aldri går helt over.

11.00 Lansering av Matro-spillet. Jeg har vært engasjert i Matro-initiativet lenge, og skrevet masse om det tidligere. Flott og viktig initiativ. Kommer mer om det på bloggen i morgen.

 


Dette er galskap. Men det er ikke noe rart foreldre sliter slik som mediene og blogger fokuserer på mat, slanking og overdreven sunnhet. 
 


Finn Skårderud fra Villa Sult var der og snakket om den vanskelige maten. 



Og så møtte jeg denne kule dama - Thea Klingenberg. Sjekk ut podkasten hennes - Foreldrerådet. 
 

12.20 Jeg løper til bussen. Er altfor sent ute. Men da jeg kommer frem til busstoppet, ser jeg at bussen går fem minutter senere enn det som står på Ruter-appen. For en gangs skyld jobber tiden med meg.

12.40 Skal kjøpe meg en flaske vann å ha på toget , men har glemt igjen Visa-kortet hjemme (Ammetåke igjen. Hvor lenge kan man egentlig skylde på den?) Ringer mannen og får hjelp til å installere MobilePay. Den er jo helt genial! Betaler for en flaske vann med mobilen på Narvesen. Hvorfor har ingen fortalt meg om dette før?

13.02 Sitter på toget hjem til Raufoss igjen. Lurer på om mannen har kastet poser med melkekartonger, glass og metall og pantet flaskene som står i gangen. Hadde tenkt å jobbe, men sovner. Våkner to stasjoner før Raufoss av at jeg sikler og har vondt i nakken. Kikker meg diskret rundt i vognen og håper jeg ikke har snorket.


 

15.00 Henter fotballgutt på fotballskole og barnehagejente i barnehage. Fotballgutt har med kompis hjem. Registrerer at posene med melkekartonger, metall, glass og flasker fortsatt står i gangen.

16.00 Mann klipper plen og lager middag. Han er unnskyldt for ikke å ha kastet melkekartonger, metall, glass og pantet flasker. Vi spiser indisk kylling til middag mens jeg prøver å ta bilder til morgendagens Matro-innlegg. Det går sånn passe bra. Må ta om igjen for katten går over bordet.

17.00 Ungene leker helt selv i hagen! Trampolina er fylt til randen av unger fra (nesten) hele nabolaget. Fantastisk! Jeg får vekslet nesten fire sammenhengenede setninger med mannen. Registrerer at vannlek-sak har ligget tørr og full av møkk på verandaen de siste to ukene og at den enten må spyles og pakkes vekk eller fylles med vann igjen slik at ungene faktisk kan leke med den.

 


 

19.30 Mannen legger barna i dag også, siden jeg må jobbe i kveld, siden jeg sovnet på toget hjem.

20.30 I kveld skal vi jobbe mer med nettbutikk og se en episode til av Orange is the new black. Og så skal jeg legge meg tidlig og være helstøpt, tålmodig supermamma i morgen.

Oppsummering: Minus for at posene med melkekartonger, metall, glass og flasker står fortsatt i gangen. Har enda ikke fått levert «Barnas sommerles 2016» på biblioteket, klesvasken fra mandag henger fortsatt ute på klesstativet og jeg må få ryddet vekk vannlek-sak på verandaen. Pluss for at mannen har klippet plenen. Det får være godt nok for i dag. En ting av gangen. Må ikke bli overarbeidet. Veldig viktig!

 



 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Fengsel-snakk og dårlig tid (igjen)

06.40 - Mamma? Hva skjer hvis jeg kaster en stein på veggen til politiet? To særdeles morgenfriske unger hopper opp i sengen min.

- Tar de meg da? Putter de meg i fengsel? Mamma? Riste, riste, riste, hoppe, hoppe hoppe.

- Mamma, hva skjer da? Kan du komme i fengsel? Og far? Hva skjer med oss da? Hvor skal vi bo da? Kan vi besøke dere? Og hva hvis dere dør da? Hva om dere kommer i en trafikkulykke. Hva skal vi gjøre da? Da blir vi helt alene, da.

Jeg lokker med iPader og øretelefoner i håp om å få sove en liten halvtime til. Jeg føler meg ikke helt klar til å svare på alle disse spørsmålene så tidlig på morgenen. Men i dag er det visst den store skravle dagen, og «hva skjer hvis-dagen».

 


Kom igjen, unger. Klokka er halv sju. det er iPad-tid. 
 

7.00 Lager frokost til ungene og setter på tv-en. Burde sikkert spist koselig frokost sammen, men er veldig trøtt og er ikke av typen «morgenfrisk». Tar meg en dusj mens ungene spiser. Vasker håret.  Endelig. Tar meg til og med tid til å smøre leggene med bodylotion.

7.45 Har super god tid. Soser rundt og lager matpakker, finner frem fotballklær til fotballskole-gutt, fyller i vannflasker, pakker skifteklær til barnehagejente, tømmer oppvaskmaskinen og setter på en vaskemaskin. Dette med overfylte skittentøykurver har nesten blitt en parodi på det slitsomme småbarnslivet, men fy pokker som det stemmer! Skittentøykurvene er overfylte. Alltid! Jeg kommer aldri ajour med klesvasken.

8.45 Får lov til å flette femåringen. Det får jeg lov til sånn ca. tre dager i året. Resten av året går hun med håret hengende ned i ansiktet som en hest.

 


Men en normal hårfrisyre, det skal hun ikke ha. Men okei, tre fletter er bedre enn ingen fletter. 
 

09.25 Hva skjedde? Vi hadde jo så god tid. Plutselig er det bare fem minutter til fotballskolen starter og barna har ikke kledd på seg, vi har ikke funnet leggskinnene og fotballgutt insisterer på å ha med seg en helt spesiell fotball som han ikke finner.

09.34 Fotballgutt levert på fotballskole. Fire minutter for sent. Tenker det er okei. Er tross alt tre minutter tidligere enn gårsdagen.

09.45 Leverer barnehagejente i barnehagen. Har glemt igjen sokker. Og siden femåringen går i skjørt uten strømpebukse og med sandaler, må hun gå barbeint. Føler meg som rotete og glemsk mor. Men så ser jeg at jeg har tatt med to skiftebukser, og tenker at jeg egentlig er en ganske flink mor likevel. Jeg er veldig glad for at min indre mammastemme som regel jobber med meg.

10.00 Hjemme igjen. Lager frokost ? to knekkebrød med makrell i tomat (som har stått i kjøleskapet siden i går). Føler meg skikkelig sunn. Kjører på med store mengder majones og tenker at det går opp i opp med sunt og usunt. Det er jo sånn det er, ikke sant? Spiser jeg en salat til lunsj, kan jeg spise et kakestykke etterpå. Spiser jeg cottage cheese med bær til kveldsmat, kan jeg spise en sjokolade etterpå.

 



 

10.30 Setter meg ut på verandaen med pc-en og jobber med blogg, et sponset innlegg som skal på senere i uka, en kronikk, bloggkurs og nettbutikk. Er flink og produktiv. Gir meg selv en imaginær stjerne som belønning siden jeg ikke har noen sjef som kan rose meg.

13.15 Spiser lunsj ? nudler med kyllingsmak og ei pære. Registrerer at plenen fortsatt ikke er klippet.

14.00 Jobber videre.

16.30 Henter i barnehagen. Fotballgutt ble med kompis hjem rett etter fotballskolen. Barnehagejente er trøtt og sovner i bilen på vei hjem.

 


Sovende snupp i baksetet. Vinduet er åpent. Derav sveisen. 
 

16.40 Vanner blomstene på grava til mamma mens snuppa sover i bilen.

16.47 Plukker opp mann på togstasjonen på vei hem. Mann pendler til Oslo tre dager i uka.

16.55 Bruker en halv time på å vekke trøtt jente. Prøver å lokke med banan, trampoline og bok. Går over til å kile og avslutter med å løpe rundt i huset med trøtt jente på armen på monsterjakt. Da våkner hun endelig.

17.30 Middag. Hjemmelaget pizza. Vel i hvert fall nesten. Bunnen er fra kjøledisken på Rema1000.

17.50 Snuppa får besøk av venninne. De har konsert i stua med rosa keybord. Utrolig at et lite plast-keyboard kan lage så mye lyd.

19.30 Mann legger barn mens jeg ser på tv.

20.30 Registrerer at gårsdagens gjøre-liste gikk rett vest. Plen er fortsatt ikke klippet, skjema for «Barnas sommerles 2016» er fortsatt ikke levert inn til bibliotek og poser med melkekartonger, metall, glass og tomflasker står fortsatt i gangen. Har også glemt å henge opp dagens klesvask.

 


 

Nå skal jeg se en episode av Orange is the new black, og så skal jeg tidlig i seng, slik at jeg er frisk og rask og uthvilt til i morgen, slik at jeg kan være god og tålmodig supermamma som husker alt og rekker alt. 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Velkommen til nye Casa Kaos

Jeg ble intervjuet av Kamille tidligere i vår. Artikkelen står i Kamille-bladet som er ute nå. I intervjuet, får  leserne følge meg en hel dag. Jeg syns det var så utrolig gøy, så jeg tenkte, hvorfor ikke overføre det til bloggen? Så kjære lesere, la oss prøve dette en stund og se om dere liker det. Og ikke minst, om jeg liker det. La meg få presentere den nye Casakaos-bloggen. 

 


Artikkel i Kamille

 

9.00 Jeg våkner med et brak (Går det an å si det?). Klokka er ni! Shit! Hvorfor har ikke ungene vekt meg før? De lar meg aldri sove så lenge! Jeg hører brøling og grynting fra stua. Hva skjer?

Ungene leker Hulken og Elsa. Jeg prøver å skjule forskrekkelsen over å ha fått sove så lenge (Det har aldri skjedd før. Aldri!) og gir ungene en god morgen-klem før jeg roper ut at nå har vi dårlig tid for fotballskolen begynner om en halv time! Har dere spist? Har dere pakket baggene deres? Har dere kledd dere? Vi må dra om 20 minutter!

 


Hulken og Elsa-leken går altså ut på at Hulken må redde Elsa som stadig havner i fare. 
 

9.05 Lager frokost til ungene og plasserer dem foran tv-en mens jeg tar en kjapp dusj. (Tenk å avbryte lek for å sette ungene foran tv-en. Men da er jeg sikker på at de spiser fort.) Skulle egentlig vasket håret i dag, men det rekker jeg ikke.

9.15 Konstaterer at fotballgutten har på seg fotballklærne under Hulken-drakten. Føler meg som god og ansvarlig mor som planlegger fram og tid og som la fotball-klærne klar på spisebordet i går kveld. Føler meg som litt mindre god og ansvarlig planleggings-mamma når jeg kommer på at matpakker ikke ble smurt i går kveld. Ei heller pakket jeg bagger. Smører matpakker mens barna spiser frokost.

9.20 Pakker bag til fotballskole og sekk til barnehagen. Prøver å huske hva som ligger i kurven i barnehagen fra før, men har ingen aning. Kaster litt av hvert ned i bagen.

9.25 Løper gjennom stua med bagger, matpakker, drikkeflasker og leggskinner og roper at ungene skal komme ut i gangen og ta på seg sko. Nå har vi dårlig tid! Den minste lurer på om vi ikke skal pusse tenner, og jeg roper fra gangen at nei, i dag slipper hun faktisk det. Hun insisterer på at hun skal pusse tenner og går inn på badet og finner fram tannbørsten sin. Jeg slår ut med hendene og gjentar at akkurat i dag trenger hun ikke pusse tenner. Hun overhører meg og tar tannkrem på tannbørsten sin. Jeg knyter fotballskoene til fotballgutten og undrer meg over hvorfor det plutselig ble så viktig å pusse tenner akkurat i dag, når hun prøver å lure seg unna tannpussen alle andre dager. Jeg sier at hun kan ta med seg tannbørsten i bilen og pusse der. Men nå må hun få på seg skoene!

9.30 Vi suser avgårde mot stadion.

9.33 Nytt kjøremønster utenfor stadion. Det er ikke lenger mulig å kjøre helt opp til banen. Må parkere i gata nedenfor.

9.37 Fotballgutt levert. Sju minutter for sent. Tenker at det er innafor. 

9.45 Barnehagejente levert.

9.55 Hjemme igjen. Setter på en vaskemaskin. Forbanner mannen som ikke har satt på oppvaskmaskinen. Kjøkkenbenken flyter. Ser at vi er tom for maskinoppvaskmiddel, og sender en unnskyldende tanke til mannen. Bretter noen melkekartonger som står opp ned i vasken. Prøver å presse dem inn i skapet, men det flyter over. Legger alle kartongene i poser, og setter dem i gangen. Pakker ned metallbokser og glass i en annen pose, og samler sammen tomflasker med det samme. Føler meg som flink husmor som tar grep før det renner over.

 


Finnes det noe verre syn?

10.05 Lager frokost. Bestemmer meg for å spise knekkebrød med makrell i tomat siden det er mandag. Men makrell-boksen står i kjøkkenskapet og ikke i kjøleskapet, så dropper forsøk på å være sunn, siden makrellen må være kald for at jeg skal spise den. Spiser knekkebrød med peanøttsmør i stedet. Setter meg ut på verandaen og sjekker mail mens jeg spiser. 92 uleste mail siden fredag ettermiddag. Bare tre mail fra folk som syns det er deres plikt og fortelle meg at jeg er en lat og dårlig mamma. Og fem mail fra mødre som skriver at de liker bloggen min og at de syns jeg er helt topp.

10.25 Lager meg en kopp svart, sterk kaffe og prøver å tenke på de fem hyggelige mødrene i stedet for de tre idiotene.

 


Kaffe. Og fett hår. 
 

10.35 Svarer på mail og på kommentarer på bloggen, Facebook, Instagram og Snap. Sjekker om vaskemaskin er ferdig, selv om jeg vet at den ikke er det.

11.24 Chatter litt med mannen og begynner å skrive dette innlegget.

11.32 Går en liten tur rundt i hagen og tenker at vi må få klippet plenen snart.

 


Sjur! Hallo, Sjur!
 

11.36 Jobber videre med innlegg.

11.48 Klapper katten som går over tastaturet mitt.

11.50 Skriver videre og svarer på flere mail.

13.00 Lurer på om jeg skal lage meg noe mat. Bestemmer meg for å vente litt. Sjekker vaskemaskin igjen. Den er ferdig. Legger våte klær i balje og tenker jeg skal henge de opp senere. Setter på ny vaskemaskin med sengetøy.

13.10 Spiser nøtter, et eple, en gulrot og drikker en kopp grønn te. Føler meg sunn.

13.25 Er sulten. Smører meg ei brødskive med smør, fårepølse, majones og sylteagurk.

13.35 Jobber med bloggkurs.

13.58 Leser hysterisk morsomt innlegg om lanseringen av Mimír Kristjánssons nye bok. Jobber litt mer. 

14.45 Drar ned på posten og sender bøker til folk som kjøpte nettkurset til parcoach Maria Mork i sommer, og som dermed får boka mi som bonus. Hadde tenkt å kjøpe oppvaskmiddel, men får dårlig tid og må droppe det.

 


Håper dere liker boka. Og håper dere får god hjelp av Maria.
 

15.05 Henter fotballgutt på fotballskole. Bare fem minutter forsinket. Tenker at det også er innafor. Han har med kompis hjem.

15.15 Henter barnehagejente i barnehage. Da vi skulle kjøre fra barnehagen, var bilen dekket av flyvemaur. Litt skummelt. Fikk assosiasjoner til filmen Fuglene. 

 


Hva vil dere? Er det et tegn? Er dere ute etter meg?
 

15.30 Varmer opp rester til middag.  I dag blir det en fin blanding av gryte, lasagne, karrikylling, karbonader og pannekaker.

 


Mandagsmiddag.



Ha ha. Sjekk denne. Ei kokt flue satt fast inni en makaroni. 
 

16.55 Mann kommer hjem fra jobb.

17.05 Mann drar med fotballgutt som skal spille kamp.

17.15 Femåringen og jeg har en liten krangel om hvilke bibliotekbøker vi må levere tilbake. Hun vil ikke levere noen og har ingen forståelse for at bibliotekbøker bare er til låns. Blir til slutt enige. Og så putter jeg de resterende bøkene i bagen når hun ikke ser det.

17.25 Går ned på biblioteket og leverer bøker + låner nye. Glemte igjen skjemaet for «Barnas sommerles 2016» hjemme. Femåringen får ikke diplom som lovet. Hun blir litt sur, men det går heldigvis fort over. Må huske å kjøre innom bibliotek en annen dag og levere sommerles-skjemaet.

18.15 Går hjem igjen. Femåring er sliten og må bæres. Jeg er også sliten og skulle ønske jeg også bare kunne sette meg ned på bakken og nekte å gå videre.

19.30 Mann og fotballgutt kommer hjem fra kamp. Gutt er i godt humør tross tap. Mann har handlet oppvaskmiddel.

19.40 Mannen gir barna kveldsmat og legger dem mens jeg jobber med bloggkurs.

20.30 Jobber med nettbutikk sammen med mannen. Klarer å jobbe sammen som to siviliserte, voksne mennesker uten å krangle. (Høyst uvanlig).

21.00 Oppdager at jeg helt har glemt å henge opp klær fra tidligere i dag, samt sengetøy. Henger opp klær og sengetøy. Ser også at jeg glemte å kaste melkekartonger, glass og metall og pante tomflasker. Tar det i morgen.

 


Hvorfor har jeg aldri en ryddig gang? Why?

Nå skal jeg jobbe litt til og så er det lalle. Er egentlig ikke så trøtt i dag siden jeg fikk sove helt til klokka ni. Er spent på om det er en trend som fortsetter i morgen. Tviler.

Så, hva syns du? Var det bra? Var det noe som ikke var bra? For langt? For kort? Morsomt? Kjedelig? Kult? Teit? Fortell meg! Skal dette bli den nye Casakaos-bloggen? 

Jeg kommer til å poste innlegg hver kveld. Følg med i morgen. Kommer barna til å la meg få sove like lenge? Rekker vi fotballskolen? Og husker jeg å kaste melkekartonger, glass og metall og pante flasker? Vi får se. 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Nugattiregler er til for å brytes

//Annonse

- Sssssjjjj. Vær stille. Ikke vekk mamma og far.

Tasse, tasse, tasse. Små barbeinte føtter lister seg over parketten i gangen. Fire små føtter som stopper utenfor soveromsdøra vår. To små barn som holder pusten.

- Ja, de sover, hvisker den ene til den andre. Sssssjjjj, ikke vekk dem da, hvisker den andre.

Tasse, tasse, tasse.

Jeg glipper på øynene og trykker ned knappen på vekkerklokka slik at tallene lyser svakt blått. Ti over seks, søndag morgen. Altfor tidlig. Jeg snur meg rundt og drar dyna godt over meg mens jeg lytter til sovepusten til mannen.

En time senere knyter jeg beltet på morgenkåpen rundt meg og tusler ut i stua.

 


 

- Nei men, god morgen, små barn, smiler jeg.

Den ene ligger opp ned i sofaen og ser på fotballvideoer på iPaden. Den andre ser på en dvd på tv-en med Skrimmel Skrammel. På bordet står to tomme tallerkener og to glass med melkeskvetter i.

- Har dere spist Nugatti, roper jeg fra kjøkkenet mens jeg børster brødsmuler av kjøkkenbenken og setter en kniv full av sjokoladepålegg inn i oppvaskmaskinen.

 - Næææih, kommer det fra stua. Hakke det. Og så den andre: Nei, hakke det, altså.

Jeg smiler og pakker inn brødet. Nei vei, da så.

 


 

Vi har noen Nugattiregler her i huset. Jeg mener, man kan ikke spise Nugatti hver dag. Selv om det frister.

Vi spiser pannekaker til middag på fredag. Og da har vi Nugatti på. Ungene har Nugatti på alle pannekanene sine, mens jeg begynner med bacon, går så over til blåbærsyltetøy, og avslutter med Nugatti.

 


 

Jeg steker alltid opp en hel haug med pannekaker, slik at vi har til frokosten på lørdag også. Da fortsetter ungene med Nugattien, mens jeg kjører først brunost, så syltetøy og så Nugatti til slutt.

 



 

Så er vi egentlig ferdig med Nugattien for denne gang. Jeg setter den helt øverst i kjøkkenskapet, og der skal den stå til neste fredag.Men så er det jo noe som heter at regler er til for å brytes. Og det gjør vi alle sammen. For når ungene har lagt seg om kvelden, og jeg er skikkelig sugen på noe godt, da hender det jeg tar meg ei skive med Nugatti. Med smør under.

 

 

Mannen lurer også til seg ei skive med Nugatti når han tror ingen ser han. Men akkurat som barna, legger han igjen spor i form av kniver og tallerkener med sjokoladepålegg på.

 


 

Og ungene, ja de lurer seg til ei ekstra Nugatti-skive på søndag morgen. Og det er helt okei. Så lenge det betyr at jeg får sove en time ekstra. Jeg er ganske grei sånn, nemlig.

 


 

Vil du lage dine egne Nugattiregler? Da kan du gå inn på nugatti.no og printe ut dine egne regler. 

PS: Av og til trenger man litt hjelp til å holde ungene (og seg selv) unna Nugatti-boksen. Jeg gir bort 10 Nugatti-lokk med lås på Facebook. Legg igjen en kommentar på Facebook-siden min og du er med i trekningen. 

 



 

Hva er deres Nugatti-regler?    

 

PS: For flere oppdateringer fra en Nugatti-mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Fotballmamma

Jeg har aldri likt fotball. Bortsett fra at jeg spilte fotball selv som tenåring. Men jeg har aldri heiet på noe lag, aldri fulgt med på resultater og plasseringer, aldri sett kamper verken på stadion eller på tv, og jeg har ikke hatt noen peiling på hva de forskjellige fotballspillerne heter og hvilket lag de spiller på.

Men det var før.


 

For nå har jeg blitt fotballmamma til en seks år gammel gutt. En gutt som snakker om fotball hele tiden, som drømmer om fotball om natta og som øver så fort han har et lite minutt ledig.

Nå kan jeg alt om hvilke lag som er i eliteserien, hvilke lag som er i Obos-ligaen og hvilke lag som spilte i Champions League. Jeg vet hvilke lag som fikk flest poeng, hvilke lag som vant og hvordan de vant. Om det var på straffe, overtid og ikke minst, om det var rettferdig.

Jeg kan navnet på alle spillerne i de store klubbene, og jeg vet alt om dem. Jeg vet at keeper?n til Chelsea er 199 høy, og at Messi bare er 169. Jeg vet at Wayne Rooney er dritgod på å heade, og at Bale har en av verdens beste venstreføtter.

Jeg vet at Pogba og Zlatan har gått over til Manchester United i sommer. Jeg vet at Real Madrid har vunnet Champions League 10 ganger, og at Ronaldo har scoret 94 mål tilsammen i ligaen. 16 av dem denne sesongen.

Jeg vet at Rocky har blitt solgt til Kristiansund og at det ifølge poden er det tristeste som har skjedd i fotball-Norge i hele år, og at han aldri vil komme over det.

Jeg at Suárez biter, at Messi må i fengsel for å ha betalt for lite skatt av fotballmillionene sine og at Martin Ødegaard mest sannsynlig skal lånes ut til Tyskland.

Det er som om en helt ny verden har åpnet seg for meg. Ikke det at alt er like interessant. For det er begrenset hvor spennende det er å høre på fotballprat 24/7. Og ofte svarer jeg med «mhmm» og «sier du det» uten egentlig å ha fått med meg hva podens sier.

Men jeg kan på en måte forstå fascinasjonen. For fotball er så mye mer enn mål, tap og vinn. Fotball har flere intriger og mer handling enn de mest spennende eventyr. Og spør du meg, leser jeg mye heller en fotballbok med seksåringen enn Askeladden. 

Flere her som er fotballforeldre?

 

PS: For flere oppdateringer fra denne fotballmammaen, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Romantikk før og etter barn

Før vi fikk barn, betydde en romantisk date gjerne en god middag på restaurant etterfulgt av en konsert, forestilling eller kino. Jeg tok gjerne på meg en kjole, sko med hæler og øredobber, mens mannen tok på seg en fin skjorte. Eventuelt lagde vi en god middag hjemme, drakk vin, tente levende lys og holdt hender over bordet mens vi snakket om fremtiden. Daten ble selvfølgelig avsluttet med sex. Sex med vorspiel ala stearinlys, musikk og massasje.

Etter vi fikk barn, har definisjonen på hva som er romantisk og hva som kan regnes som en date endret seg dramatisk.

 


 

Man hører stadig at det er viktig å sette av tid til hverandre. At man må dyrke romantikken og fortsette og date og spise middager med stearinlys på bordet selv om man har blitt foreldre. Men hvor lett er det egentlig å få til slike romantiske roseduftende dater i småbarnsperioden?

Jeg mener, man må skaffe barnevakt, kjøpe nye kjoler, for de gamle kjolene passer ikke lenger, lete rundt i hele huset etter den andre øredobben som poden har gjemt i brødristeren, og man må holde seg våken til etter klokka 22 (!) Og skulle man våge seg på et glass vin, kan man i hvert fall bare glemme både konsert og kino etterpå, siden man mest sannsynlig ville sovnet før desserten.

Og sex ... la meg si det sånn, det er lenge siden det har vært stearinlys, musikk og massasje på soverommet vårt.

Romantikk og dater i dag handler stort sett om å få noen få minutter på tomannshånd. Her er noen triks vi bruker for å få litt romantikk i hverdagen. Noen av tipsene er hentet fra et intervjuet med meg på Side2. Les hele intervjuet her.

- Vi legger alltid fulladede iPader klare i stua før vi legger oss i helgene. Netflix har ungene lært seg å skru på selv. Så «gjemmer» vi litt kjeks og godteri i kjøkkenskapene som ungene «stjeler» når de står opp. Da lister de seg rundt og hvisker «hi hi hi, ikke vekk mamma og far», og så får vi ligge og dra oss litt ekstra sammen i helgene.

- Lørdag kveld har vi taco- og filmkveld uten barn. Så fort ungene er i seng og sover, mesker vi oss med deilig taco, iskrem, sjokolade og voksenfilm.

- Etter middagen har mannen og jeg «kaffe-tid». Da har vi ti minutter sammen ved kjøkkenbordet mens vi drikker kaffe og prater sammen. Da må ungene klare seg selv. Ingen masing og ingen klenging. Da er vi helt utilgjengelige. Det funker ikke alltid, men av og til er bedre enn aldri. 

- Å gå i matbutikken sammen uten barn har blitt superromantisk. Tenk å få gå alene rundt og trille handlevognen mens man krysser av på handlelista! Det samme gjelder Ikea, Plantasjen og søppeldynga. Kjemperomantisk!

- Å kjøre bil handler om helt andre ting enn å komme seg fra A til B. Med Markus og Martinus på høyttalerne, blir ungene så opptatt med å synge at de helt glemmer å mase. Ingen ting er som en romantisk date der vi holder hender over girspaken og roper til hverandre mens ungene ljomer "Elektrisk" fra baksetet.  

- Vi holder forresten alltid hender når vi er ute og går også. Bortsett fra når vi har en unge mellom oss som skal slenge «En ... to ... tre»

- Ungene har en tendens til å komme hoppende på oss så fort vi setter oss ned. Men dersom vi gjør husarbeid eller utfører andre fysiske oppgaver i huset, holder de seg langt unna. (Merkelig det der ...) Vi har hatt mange romantiske øyeblikk over støvkosten og vaskefilla.

- Vi har en veldig fin lek der mannen og jeg ligger tett sammen på trampolina og ser opp på skyene og holder hender og småprater mens ungene hopper over oss. Ungene er så entusiastiske for at vi gidder å være med å "leke". Vinn - vinn. 

Les også: Når småbarnsforeldre har sex

 

Flere tips til hvordan man kan date i småbarnsperioden?

 

PS: For flere oppdateringer fra vårt glamorøse og romantiske samliv, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Når barna får bestemme antrekk

//Annonse

Har du noen gang prøvd det? Å la barna få bestemme hva de skal ha på seg selv? Altså, helt og holdent, fra innerst til ytterst, uten å blande deg inn?

 


 

Barna mine bruker å få kle på seg selv. Og det vises. Det hender jeg har noen innvendinger når det regner eller er 20 minus, men stort sett får de gå i akkurat de klærne de vil. Mang en gang har jeg levert i barnehagen med et skjevt smil og følt at det må følge en liten kommentar med antrekket:

- He he. Ja, hun har kledd på seg selv i dag, da.

Verre er det når det er forventet at barna skal se noen lunde presentable ut. Som på 17. mai, i bursdager og andre festligheter, på besøk til folk vi ikke kjenner så godt og på første skoledag.

Nå lanserer Lindex den nye kolleksjonen sin - Lindex Kids back to school. Og i den forbindelse gjorde jeg et lite eksperiment:

Første skoledag og den offisielle barnehagestarten er rett rundt hjørnet. Hvis barna får velge helt fritt fra den nye kolleksjonen, hvordan vil de da se ut på denne dagen? Og hva hvis jeg får bestemme? Hvilke antrekk har de på seg da? La oss prøve begge deler.

Vi hang opp alle klærne, sørget for at barna var fulle av sukker, og ropte GO! Her ser du resultatet:

 


Denne var fin. Jepp, mamma er helt enig. 



Eller kanskje denne. Ja da. So far so good. 

 


Denne jenta har stil. Men skal du ikke gå for noe rosa, altså? Nei? Ikke det?

 


Og sokkene utenpå buksa? Sikker på du ikke skal ha buksa over? Helt sikker? Ja da, lille venn, jeg vet at det er du som bestemmer. 

 

Alt i alt, syns jeg de ble fine. Dette er absolutt ingen skandale. Det eneste jeg syns var litt rart, var at de valgte samtlige klær i grått og hvitt. Ja, bortsett fra femåringens sokker, da. Jeg skulle gjerne sett litt flere farger. Kolleksjonen er full av tøffe overdeler i blant annet stålblått, vinrødt og mørkegrønt. Men okei, jeg får veie opp for det når det blir min tur til å bestemme. 

 


Legg merke til  de hvite ermene under den oppbrettede jakka. Det er sånn Marcus og Martinus gjør det, nemlig. 
 


Jepp, klærne er testet og funnet breake-vennlige. Da er alt i orden. 
 

Men nå er det min tur. Jeg syns kombinasjonen av grått og farger er fin. For litt farger, det må vi ha. Og mykt mot tøft, det er stilig. Akkurat som barna er. Myke og tøffe på en gang. 

 


Sånn ja. Dette ble kult. Kommer de ørevarmerne i voksenstørrelse, mon tro?



Selv elsker jeg myke jeans og lange cardigans. Her har jeg rett og slett laget en miniutgave av meg selv. 
 


Råtøff. Og disse buksene er bare helt nydelige. Vide, myke og perfekt til all slags lek. For denne gutten sitter nemlig ikke stille. Aldri!

Høstens kolleksjon har melkeveien som tema. Og klærne er fulle av stjerner, måner, planeter og romskip. Akkurat passe tøft og passe morsomt, ifølge seksåringen. 

- Jeg er jo bare et barn, men likevel er jeg ganske stor, var hans kommentar til det.

 



 

Jeg digger forresten også de nye jakkene. Både lange og korte bomberjakker i unisex-modell. Perfekt for høstens barnehage- og skolestart. 





 

En annen ting jeg digger med Lindex, er at jeansene Better Denim er laget i økologisk bomull, har bærekraftige detaljer og er fremstilt på vann-, energi- og kjemikaliebesparende måter. Og alle Lindex basicplagg til barn kommer også i økologisk bomull. Det vil si uten kjemiske plantevernmidler, kunstgjødsel og genmodifiserte organismer. Sånt liker vi!

Så gjenstår det å se, da. Om det blir barnas valg eller mitt antrekk som blir brukt første skole- og barnehagedag. Jeg har en anelse. 

God skolestart!

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kjære deg som skal levere i barnehagen for første gang

La meg aller først få begynne med å si: Det kommer til å gå bra!

 


 

Det kommer garantert til å gå bra! Ingen barn, så vidt jeg vet, har fått varige traumer av å begynne i barnehagen. Det kommer til å bli tårer. Det kommer til å bli gråt. Det kommer til å bli utstrakte armer som knyter seg rundt halsen din og som nekter å slippe.

Men det kommer til å gå bra!

Det kommer også til å bli mye dårlig samvittighet, enda flere tårer, grubling og undring på om du gjør det rette. På om du ødelegger barnet ditt.

Det gjør du ikke!

Les om vår første dag i spansk barnehage

I barnehagen jobber det noen helt fantastiske mennesker som gjør alt de kan for at barnet ditt skal ha det godt. Disse menneskene er ganske unike. De bruker hele arbeidsdagen sin på å leke, kose, lese for, lage mat med og for, og lære sammen med barnet ditt.

Disse menneskene kommer til å bli så glad i barnet ditt at du noen ganger lurer på om de elsker det like høyt som du gjør. (Det gjør de nok ikke, men jeg tror ikke det er så veldig langt unna heller).

Barnet ditt kommer til å få nye venner som det kommer til å snakke om hele tiden. Det kommer til å lære nye leker, tegne nye tegninger som det stolt viser frem når du henter, synge nye sanger som det fremfører for deg under middagen, og det kommer til å le, sprudle, danse og kose seg i barnehagen.

Og før du vet ordet av det, ser du bare ryggen til barnet ditt der det løper fra deg med veivende armer og roper «Nei, nei neeeeei!» når du står i døra og tenkte du skulle overraske barnet og hente ekstra tidlig.

Så kjære deg som i disse dager leverer barnet ditt fra deg i barnehagen for første gang. Det er tøft, det vet jeg. Men det kommer til å gå bra!

Og bare gled deg. Du har mange fantastiske år foran deg som barnehage-forelder.

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie med to velfungerende barn som har gått i barnehage, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Hvordan få barn til å gjøre husarbeid

Det florerer av råd om hvordan man kan få barna til å delta i husarbeidet: La dem føle seg nyttig, gi ros ? på den riktige måten ? ved å rose innsats og ikke resultat (eller noe sånt), gi belønning (men ikke for mye), la barna selv få bestemme hva de skal gjøre, begynn i det små, gjør det lystbetont, og så videre, og så videre.

 

Child doing household chores
Licensed from: phovoir / yayimages.com

 

Gode råd, men helt ærlig, ikke noe av dette funker på mine barn. Jo da, de har sine plikter og de utfører dem (stort sett). Men jeg må alltid mase på dem, bestikke dem, lokke og lure. Og ofte ender det hele med suring og dårlig stemning.

Helt til jeg fant en helt genial måte å få dem til å gjøre husarbeid på, helt frivillig, og med glede.

Det begynte med at vi så tegnefilmen om Askepott en lørdag ettermiddag. Lørdag er filmkveld hos oss. Da lager vi noe godt, kryper opp i sofaen under et teppe og ser film. Og denne lørdagen var det altså Askepott på programmet.

Barna ble veldig fascinert og betatt av denne vakre jenta som måtte jobbe og slave for stemoren og stesøstrene sine. Men som endte opp med prinsen til slutt. Da filmen var ferdig, begynte de å leke Askepott, og plutselig hadde de ryddet hele rommet og lekene i stua uten at jeg hadde sagt et pip.

Uka etter oppgraderte vi et hakk med spillefilmen om Askepott. Denne gangen varte Askepott-effekten i flere dager etter vi hadde sett filmen. Og når det var på tide å rydde eller hjelpe til med middagen, ropte jeg bare «Askepott!» med min fineste opera-stemme. Og vips så stod de der og var klare til å leke.

 


Fra filmen Cinderella 2015
 

Etter det har jeg kjørt på med Annie, både den gamle klassikeren der Annie har rødt hår, og med nyinnspillingen. Og ungene elsker det.

Da vi skulle rydde og vaske ut av hytta søndag, danset femåringen helt uoppfordret rundt med kosten og kluten mens hun sang «It?s a hard knock life» og satte opp sin beste «stakkar meg, jeg må jammen slite-mine».

Nå passer jeg på å fore barna jevnlig med denne typen filmer. Og det funker som bare rakkern. Ikke mer masing, ikke mer krangling. Bare "Askepott!" eller "Annie!" og så er de i gang. 

Noen som har tips til flere filmer der barn gjør husarbeid?

 

PS: For flere oppdateringer fra en tvers gjennom dårlig mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

En hyllest til alle dårlige mødre

//Annonse

Denne er til alle dere mødre som av og til gir etter når ungene maser etter is på butikken fordi dere bare ikke gidder å ta den kampen akkurat i dag.

Denne er til dere mødre som ikke vet hvordan dere skulle overlevd alle bursdager og skoleavslutninger uten posekake og Freias sjokokjeks.

 



 

Til deg som aldri er ajour med klesvasken og som rett som det er må sende barna avgårde til barnehage og skole i gårsdagens småskitne klær eller med to forskjellige sokker.

Til deg som ikke gidder møte opp på alle barnas treninger, kamper, oppvisninger og fremvisninger. Til deg som av og til syns barna dine er noen forbanna bortskjemte drittunger som ikke setter pris på alt du faktisk gjør for dem.

Denne er til alle dere flotte mødre der ute som gjør så godt dere bare kan men som ikke ikke gidder, orker eller klarer å være perfekt. Til alle dere såkalt «dårlige» mødre:


 

Filmen Bad Moms har premiere nå på fredag den 29. juli. Jeg har sett den allerede, og dette er en film som tar den moderne morens utfordringer på kornet.

Filmen er innom alt fra mammapoliti, kakepoliti, tilsetningsstoffer og den grusomme Gluten.

 







 

Om ektemenn som har nettsex. Om skilsmisser, parterapi og alenemortilværelsen.





 

Om sex ... Og om mangel på sex.


 


 

Og om alle de gangene vi gjør ting «gode mødre» aldri ville ha gjort.









 

Og om hvor mye vi elsker disse ungene våre, til tross for all den bekymring, alle problemer og alt slit det innebærer å være mamma.


 

Mødre, ta dere en tur på kino til helgen. Jeg garanterer at dere kommer til å føle dere mye bedre etter å ha sett denne filmen.

Sjekk ut traileren her: 

 

Følg gjerne SF Studios på Facebook for trailere og oppdateringer på nye filmer. 

 

Hva er ditt minst stolte mammaøyeblikk?

 

PS: For flere oppdateringer fra en tvers gjennom dårlig mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Mamma har også ferie

//Annonse

Ferie for oss er ikke å løpe rundt i alle landets fornøyelsesparker. Det er heller ikke å besøke en haug med leke- og badeland, bamseklubber, aktiviteter tilrettelagt for barn eller å gjøre alt på barnas premisser.

Vi er fem medlemmer i vår familie. To små barn, en bonussønn på 15 og to voksne. Vi voksne skal også ha ferie.


 

Barna mine må kjede seg en hel del i sommer. Vi gjør mye sammen, men de må også leke uten at jeg er med. Uten at jeg tilrettelegger, ser på, organiserer og mekler når de er uenige. For når mamma har egentid, da må de pent klare seg selv.

Jeg er veldig glad i å lese, både bøker og blader. Og siden jeg har logget av i sommer, har jeg lest mye magasiner. Men i stedet for å dra med meg en svær bunke med blader på tur, eller bruke hundrevis av kroner i butikken på lesestoff, har jeg brukt Flipp

Flipp gir deg fri tilgang på nesten 50 av Norges største blader og tegneserier, i tillegg til de mest populære bladene fra Sverige og Danmark.

 



 

Nå kan du prøve Flipp gratis i 30 dager. Og ønsker du å fortsette abonnementet etter prøvetiden, betaler du kun 99 kroner i måneden. Ordinær pris er 129 kroner. Hvis du allerede abonnerer på et blad, oppgir du det når du registrerer deg, og får Flipp-abonnementet til kun 49 kroner i måneden.

Slik blir du abonnent på Flipp:

1)            Register deg på flipp.no

2)            Last ned appen

3)            Logg deg inn og kos deg 

Du får tilgang til de seks siste utgavene av hvert blad.

 


Kamille er en av mine bladfavoritter. 

 


Det samme er Foreldre&Barn.

 


Mange bra reportasjer i Foreldre&Barn. I siste nummer kan du blant annet lese en stor reportasje med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og hans tanker om barnehagestart. 

 

Så vår ferie består av en fin blanding av "Mamma, mamma se på meg!" og "Ssjjjh, mamma leser".

Vi fanger vi litt krabber:



 

Så vil mamma slappe av:



 

Vi tar en tur i skogen:



 

Så er det mammatid igjen:



 

Så studerer vi en marihøne:


 

Så må barna klare seg selv. Heldigvis har Flipp flere bra blader og tegneserier for barn også. Blant annet Wendy. Gi femåringen et Wendy-blad og hun gir ikke lyd fra seg på flere timer.


 

Bli forresten med på konkurranse på Instagram. Der gir jeg bort ett årsabonnement til en heldig vinner. Sjekk ut casa_kaos.

Hva er dine favorittblader?

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma som er sånn passe egoistisk, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Møt min beste venn

Nå vet jeg at jeg klarer meg flere uker uten mobil og pc. Jeg klarer meg også flere dager uten både mann og barn. Egentid, kalles det. Det er vanskelig, men jeg kan klare meg noen dager uten sjokolade og lakris. Og jeg vet jeg klarer meg uten både Pepsi Max, Netflix og is. Men det er én ting jeg ikke kan leve uten ...

 



 

Kaffemaskinen min!

Jeg elsker kaffe og er helt avhengig. Jeg ha kaffe hver dag. Problemet oppstår når jeg er ute og reiser. For jeg er skikkelig kresen på kaffen min. Den skal være av ypperste kvalitet. Jeg drikker ikke trakterkaffe, pulverkaffe eller annen type kaffe som smaker surt. (Bare når jeg er på besøk og ikke tør si nei).

 

Og bortsett fra de store kaffebarene du finner i storbyene, er det overraskende mange kaffebarer rundt om i landet som serverer dårlig kaffe. Selv om de har all slags spennende bønner og all verdens flotte og nymotens kaffemaskiner. Jeg har blitt skuffet så mange ganger, at jeg ikke lenger tar sjansen på å kjøpe kaffe på steder jeg ikke kjenner fra før. Derfor tar jeg alltid med meg min egen kaffemaskin når jeg er på reise. Så sant jeg kjører bil, da. Den er litt stor å putte i veska.

I sommer har jeg pakket kaffemaskinen inn i bagasjerommet på bilen sammen med kofferter og sparkesykler. Den har vært med på hytta i Grimstad, til bestemor og bestefar i Stavanger og på camping i Hardanger. 

Så ta gjerne fra meg både lakrisen, brusen, mann og barn. Men våg ikke å ta fra meg min beste venn: en mørk og fyldig americano laget på nykvernede bønner.

Hva er din kaffefavoritt?

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god men veldig kaffeglad mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Logg av-ferien

Nesten tre uker har gått. Tre uker helt uten blogg, Facebook, Instagram, Snapchat, mail, pc, tv og mobiltelefon. Og ikke bare for meg, men for hele familien. 

 


 

Hvordan har det gått? Lurte jeg med meg mobilen ut på do for å sjekke naboens sommerbilder på Face? Satt jeg oppe etter mannen hadde lagt seg for å sjekke Insta i smug? Gikk jeg plutselige og spontane turer i skogen for å lese hva Pappahjerte har gjort i sommer?

Nei da, jeg gjorde ikke det. Det var veldig uvant de første dagene. Hver gang jeg hadde et par minutter til overs, stakk jeg automatisk hånda ned i lomma for å fiske opp mobilen. Og det var veldig uvant å gjøre ting uten hele tiden å tenke om det var delbart i sosiale medier. Uten å tenke vinkling og historie. 

 


Jeg hadde forberedt meg godt og kjøpt med et puslespill med 1000 biter som jeg tenkte mannen og jeg kunne kose oss med på hytta om kveldene etter barna hadde lagt seg. Mannen gikk lei etter to dager. Jeg holdt ut i fem. 
 

Men det ble fort en vane å være mobilløs, og etter kort tid begynte jeg plutselig å tenke masse (Hjelp, skummelt), kjede meg uten å kjede meg, dagdrømme, fantasere og studere verden rundt meg. Det har rett og slett vært ganske fantastisk og bruke dagene og kveldene på helt andre ting enn å sitte med nesa i en skjerm.

Som å sitte i solen og vifte med tærne og overhøre samtalen mellom barna når de leker sammen og diskuterer hvor stort verdensrommet er. Som å kjede seg og dagdrømme litt mens man venter på at grillen skal bli varm. Å sitte på do og studere mønsteret på flisene på gulvet uten å lese nyheter. Å sitte i mørket på barnas soverom når de ikke får sove og bare høre på pusten deres og lure på hva de skal bli når de blir store.

Som å faktisk snakke med mannen om kvelden når barna har lagt seg i stedet for å sitte i hvert sitt hjørne av sofaen med mobil og pc. Lese bøker. Og ligge side om side i sengen om kvelden og le av noe barna har sagt, eller den rare dama på butikken. 

Barna har kjørt 130 mil i bil uten verken iPad eller film. De har kjedet seg hos bestemor og bestefar i en hel uke uten spill og de har vært en uke på hytta helt uten nett. Men de lever begge to, og har det etter forholdene bra. Jeg tror ikke de har fått varige men. 

Men når man ikke er på nett, har man plutselig uendelig mye tid. Tid til å gjøre masse andre ting. Her er noe av det vi har gjort i ferien:

Sett på marihøner.

 


Vasset i sjøen (det var altfor kaldt til å bade).

 


Samlet skjell.
 

 


Spist isbiter.
 

 


Sett på havet.
 

 


Rodd båt.
 

 


Samlet steiner.
 

 


Eh ... Fint det, Sjur ...
 

 


Fisket krabber.
 

 


Lekt med vann. 
 

 


Kastet steiner. 
 

 


Hørt på lydbok.
 

 


Hoppet i sofaen. 
 

 


Sparket fotball. 
 

 


Gått tur. 
 

 


Dyppet føttene i iskaldt fjellvann
 

 


Hoppet på trampoline. 
 

Nå skal jeg jobbe litt i en ukes tid, og så skal jeg ha nok en uke ferie. Og ja, den uka logger vi også av. 

Flere her som har logget av i sommer?

 

PS: Det skjer ikke mye på disse kanalene i sommer, men følg meg gjerne likevel:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

God sommer! Jeg logger av.

I sommer skal jeg gjøre noe skikkelig skummelt. Noe jeg ikke har gjort siden Facebook ble en del av min verden i 2007. Jeg skal logge av. 


 

Det betyr ingen blogg, ingen Facebook, ingen Insta og ingen Snap i to uker. Kanskje får jeg abstinenser allerede etter den første dagen. Kanskje syns jeg det er så deilig at jeg fortsetter en uke til.

Jeg ønsker dere alle sammen en riktig god sommer! Enten dere skal være hjemme i ferien, utforske Norge, eller reise til det store utland.

Kos dere. Det skal jeg.

God sommer!

Sommerens hotteste partips

I dag gjesteblogger Maria Mork her på Casa Kaos. Hun er parcoach og ønsker å påvirke skilsmissestatistikken, blant annet ved å skape en trend der man tar vare på forholdet mens man ennå har det bra sammen. August er nemlig høysesong for skilsmisser, og det kan være lurt å ta grep før ting går så langt at man sklir helt fra hverandre. 

Jeg møtte Maria i går, da vi spilte inn en video sammen. Videoen kan du se lenger ned i innlegget. 

Men nå: Vær så god Maria.

 


 

Vi var begge enige om at det skulle bli deilig med ferie, og da skulle vi slappe av og kose oss. Men da ferien kom, ble det alt annet enn avslapping og kosing.

Flere som har vært borti den?

Hva skjedde? Alt lå jo til rette for tidenes ferie!

Jo, vi la jo fullstendig ulik betydning i hva det ville være å slappe av. Og kos. Nei, det blir ikke særlig til kos ut av misforståelser og udekte behov!

Den ene vil få mest ut av ferieturen og stå opp tidlig, mens den andre vil sove til vi våkner. Den ene vil planlegge alt, den andre vil ta det som det kommer. Den ene vil bruke hele feriebudsjettet på mat og drikke, den andre vil spare til investeringer i huset eller klesskapet. Og for ikke snakk om besøket hos svigers. Hvor ble det av den macho mannen, som plutselig ble mammas lille gutt igjen, og alle går på nåler av hensyn til den ene og den andre?

Som parcoach vet jeg at de aller fleste har sine gnisninger - bak fasaden. Vi er forskjellige, og det er superspennende i starten, men ganske så irriterende etterhvert. Kunne han ikke bare forstå meg, og gjøre det jeg trenger for å føle meg elsket, få energi og slappe av?

Så, hva er sommerens hotteste tips til deg og din kjære?

Jo, avklaring! På alle nivå, I detalj, I forkant, Underveis, I etterkant. Med både partner og barn (og eventuelt andre man skal ha ferien sammen med) Slitsomt, sier du kanskje? Ja men ufattelig befriende også! Ja, jeg vil si det så sterkt som at får du først taket på dette, blir du helt hekta.

Så enkelt, innlysende, og så vanskelig!

Det kan virkelig bli - hot - på mange måter når ting IKKE er avklart mellom oss.

Men når vi har avklart - og forstått hverandres forventninger, behov og ønsker - da kan det bli ferie med senka skuldre, frihet, tilfredshet og gode følelser (ja kanskje også lidenskap?!)

Hva betyr avklaring? AVKLARING?

Det handler rett og slett om å snakke om hva du trenger, ønsker, forventer, mener. Og hva din kjære partner trenger, ønsker, forventer, mener! Si tankene høyt, og lytte til hverandre. Og deretter lage en plan (ja plan, selv om det er ferie?)

 Denne sommeren skal vi investere I oss to - hva vil det si for deg og dere?

Som et par jeg møtte her om dagen; De bestemte seg for at de i hver fall skal prioritere 30 minutter hver kveld med en eller annen form for nærkontakt og felles fokus (i armkroken eller annføttes, foran tv`en, med et spill eller prate sammen) Begge to lengtet etter tid sammen og å se hverandre. Hvordan? Han trengte fysisk nærhet for å føle seg elska, hun trengte at han lyttet til henne, få prate sammen.

Hvordan vil dere to ha det  sammen i ferien? Hva trenger dere to?

Behovsavklaring

Det viktigste for en god sommer sammen, er at du selv vet hva som er dine egne behov. Og deretter klarer å formidle det til din partner. Likefullt som du trenger å høre hans eller hennes behov.

Vet du hva du virkelig trenger i forholdet for at DU skal ha det godt og føle deg elsket? Hva er dine behov? 

 Det er flere måter å finne ut av det på.

  • Ta en løpetur  - for du tenker best i aktivitet?
  • Snakke med en venn - fordi du klarer først å tenke når du snakker det ut?
  • La deg coache av en som kan hjelpe deg til å oppdage egne behov - du har helt glemt hvordan du lytter til dine egne behov, bare opptatt av at alle andre har det bra? 

Vet du hva partneren din trenger og ønsker? Og barna?

Som oftest har vi ganske ulike behov fordi vi er (og skal være) forskjellige. Ved hjelp av forståelsen av DISK profilene (som sier noe om din adferdsprofil i ulike relasjoner og situasjoner) kan du enklere forstå deg selv og din kjære og hvordan møte hverandre enda bedre. Kanskje er tida inne for å oppdage din og din partners profil? 

AHA oppdagelsen jeg gjorde var at kjæresten min trenger mye mer alenetid enn meg for å være i vater. I stedet for å tolke det som at han ikke er glad i meg, eller kjeder seg sammen med meg, skjønner jeg nå at å la han få alenetid er en verdifull investering for at JEG skal ha det godt. For da er han en mye bedre kjæreste etterpå.

Mens JEG trenger gode samtaler, sosialt påfyll, være sammen for å fylle på energi. DET må jeg hente både hos kjæresten, men også hos venner.

Denne sommeren skal han reise hjem før oss og ha noen dager alene, mens jeg og barna nyter sosial tid med storfamilien og venner.

Forventningsavklaring

Hva forventer du egentlig? Av deg selv og av den og de du bor sammen med?

Du verden så ofte situasjoner eller aktiviteter vi tenkte skulle bli suksess, blir totalt fiasko. Ikke fordi det egentlig er så ille. Det er bare at man hadde forventet noe helt annet uten at vi hadde nevnt det for hverandre. Og så kommer skuffelsen. Og stemningen blir deretter.

Der er ikke så farlig å ha ulike forventninger, så lenge man er klar over dem. Da er det lettere å møte forventningene (ikke bare føle på eller anta) og det gir også mulighet til å korrigere forventningene til mer realistiske utifra situsjon og kapasitet. Dette er minst like viktig å gjøre sammen med barna.

Så, bli først klar over selv hva DU forventer av situasjoner, av kjæresten, av deg selv.

  • Bli først klar over ditt eget
  • Snakke sammen om det; taktisk å spørre den andre først, så fortelle om dine egne behov og forventninger
  • Skrive det ned om det er vanskelig å si høyt eller du er redd for reaksjonen fra den andre. Å skrive til hverandre er en undervurdert strategi som virkelig kan være en brobygger. Noen av oss klarer ikke å sette ord på tankene uten at stemningen er helt trygg, da er skriving en løsning.
  • Lag en plan! Der begge ønsker får plass. Betyr det at dere har ansvar for hver deres dager (annenhver dag) eller dele dagen i to? Eller kanskje også gi hverandre noen dager hver for seg.

Det er mye kjærlighet i å gi hverandre frihet! Frihet til å være forskjellige, frihet til å få dekket priærbehov!

Språkavklaring.

Jeg vil bare kose meg og slappe av. Men hva legger hver av oss i ordene "kose seg" og "slappe av"? Ikke tro at du har forstått før du har spurt om betydningen av ordene. Vær nysgjerrig!

Og ikke blir fortvilet fordi om dere legger ulik betydning  i de ulike ordene. Det er ikke farlig om vi ikke mener det samme, så lenge vi er klar over det og dermed kan finne kompromisser som gjør at vi begge opplever å slappe av og kose oss. Selv om det for deg vil bety å få løpe deg lange turer i skogen mens jeg vil trenge hyggelige sosiale kvelder med gode venner.

Klar for en HOT sommer av det gode slaget? Da sørger du for avklaring!

Her kan du se videoen vi spilte inn på vakre Hyseby Gård: 

 



 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Opp ned i Ebeltoft

//Sponset opphold


 

- Se her. Se på meg, da! Sjekk ut dette trikset da. Lillesøster! Se på meg da! Johoo.

Storebror flyr over hoppeputa som en drage. Altså, som en sånn drage man lager selv og holder i snor. Ikke en sånn drage som spruter ild. Selv om han kan minne om en ildsprutende drage når han er sint.

- Sjekk her a, søss. Kuuuult!

- Ja, glokult, sier jeg og prøver meg på en salto. Jeg kommer aldri så høyt opp som storebror. Men så er jeg bare fem år. Storebror er seks.


 

Vi er i Danmark, vi. Vi bor på Ebeltoft Strand Camping for mamma sier det er så barnevennlig her. Jeg vet ikke helt hva barnevennlig betyr, men jeg er både barn og vennlig, i hvert fall når jeg får det som jeg vil, barn er jeg uansett, så da stemmer det sikkert at det er barnevennlig her. 

Mamma liker å sitte på verandaen utenfor hytta og drikke kaffe mens Storebror og jeg leker på lekeplassen. Og så syns hun det er så fint at vi klarer oss litt selv. Slik at hun får drikke kaffen sin i fred. Og det med å drikke kaffe i fred, har jeg skjønt er veldig viktig for voksne. Mamma sier at hvis hun får drikke kaffen sin i fred, så får hun mer overskudd til å være med oss etterpå. Og det stemmer. For hvis jeg maser på mamma når hun drikker kaffe, kan hun bli ganske gretten. 

 


Ferdig med kaffen. Stakkar kamel. Mamma glemmer noen ganger at hun er litt for tung stor for sånne barneleker. 
 

Jeg syns noe av det kuleste her på campingen, bortsett fra hoppeputa, da ... ja, og slenghuska ... mmm ... og badebassenget og å leke på stranden, er månebilene. De går driiitfort! Noen ganger kjører jeg så fort at folk må hoppe av veien for ikke å bli kjørt ned. Mamma ber meg roe meg litt ned. Men det gidder jeg ikke. Å roe ned er vel ikke noe gøy. Hallo, jeg er fem år!

 


Kids of anarchy
 


Wihiii! Dette går fort! Storebror er litt bekymret. Han blir alltid bekymret når jeg tester grensene mine. Han passer godt på meg, nemlig. Han er en god storebror. Stort sett ... Han kan være en skikkelig dritt også. Men han passer alltid på meg. 

 


På stranden vokser det masse blomster. Jeg bruker å plukke blomster som jeg gir til damene som sitter og soler seg utenfor campingvognene. Da syns de jeg er så søt at de gir meg en kjeks eller en kjærlighet på pinne. 

 


Storebror elsker fotball. Han drar ingen steder det ikke er fotballbane. Eller, hvis vi skulle bo et sted uten fotballbane, blir han så sur og tverr at det ikke er noe gøy å være sammen med han. 

 

Vet du hva mer som er glokult med Ebeltoft? De har verdens lengste treskip her, Fregatten Jylland. Og i skipet ligger Kalle Krudts skattekiste gjemt. Og alle barna kan gå på skattejakt og finne de seks nøklene som man må ha for å åpne kisten. Og så har de kanonshow her! Mamma og far ser alltid på hverandre og smiler lurt når vi er i nærheten av kanoner. Jeg tror de møttes for første gang ved en kanon, eller noe sånt. Og så hørte jeg noe om at de spiste kjeks ved en kanon en gang. Som om det skulle være noe å bli så tullete av ...

 


Fregatten Jylland, med flotte kanoner.

 

Etter  sjørøverskipet, gikk vi til en stor butikk der de solgte glass. Jeg syns egentlig det hørtes fryktelig kjedelig ut. Og da Storebror fant ut at det ikke var lov å ha med fotballen inn, ble han skikkelig sur. Men da vi kom inn, fant vi ut at det ikke var så kjedelig likevel. For vi kunne blåse våre egne glass. Og mamma smilte og sa til far at her var det jo barnevennlig. Og Storebror glemte at han var sur fordi han ikke fikk ta med fotballen inn. Og så hadde vi det egentlig ganske hyggelig likevel. Og på toppen av det hele hadde de verdens beste bringebærkake her. Jeg har i alle fall ikke smakt noen bedre. Den var glogod!

 


Glasmuseet Ebeltoft. Med verdens beste bringebærkake. 
 

Inne i Ebeltoft by var det mange kjedelige butikker. Storebror og jeg løp mest rundt på torget, mens mamma og far ville gå rundt og kikke. Men da de hadde kikket i minst en time, syns jeg det ble kjedelig og begynte å mase. Da tok mamma fram strengestemmen sin:

- Vi er to voksne på denne ferien også, vet dere. Alt handler ikke om dere barna, sa hun og satte knyttnevene i siden. Når mamma setter knyttnevene i siden, vet jeg at det er alvor. Jeg foreslo at hun kunne gå og drikke kaffe i fred. Og det gjorde hun. Da hun kom tilbake, var hun på godt humør igjen og sparket litt fotball med oss på torget. 

 

Det morsomste med hele Ebeltoft var Djurs Sommerland. Jeg var ganske sikker på at det det var et land med masse dyr, men det var det ikke. Det var et gedigent tivoli!

Der har de et helt eget land for oss små. Jeg syns vel egentlig ikke jeg er så veldig liten lenger, jeg da. Jeg er da tross alt fem år. Men i følge Storebror er jeg bare en liten drittunge. I hvert fall når jeg maser for mye på han. Når jeg ikke maser på han, og bærer middagstallerkenen hans ut på kjøkkenet etter middagen, uten at han trenger å spørre om jeg gidder en gang, da er jeg en gullegris. 

Men her var det utrolig mye gøy, altså. Jeg kjørte Milkshakern, Rodeotyrene, Hønsejakten, Vanntårnet, Andedammen og Traktorene. 

 


Andedammen. Glomorsomt!
 

 


Far koste seg også på tivoli. Han elsker karuseller. 

 

Det regnet hele dagen, men det gjorde ikke oss noe. Mamma holdt humøret oppe og sa: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær. Det sier hun alltid når det regner ute. Men jeg hørte at hun snudde seg mot far og hvisket: Det er pokker meg bare jug. Jeg tror også det er litt jug. For det finnes faktisk dårlige klær. Jeg arvet en bukse etter Storebror en gang, og den revnet etter jeg bare hadde brukt den en gang. 

 


Mamma holder humøret oppe. 

 


Etterpå dro vi på kafè og mamma drakk enda mer kaffe. Jeg maste ikke på henne i det hele tatt, og mamma smilte hele tiden. 

 

- Sjekk ut dette da, Lillesøster! Se på meg nå! 

Storebror er i gang på hoppeputa igjen. Jeg tror jeg skal øve litt mer jeg og. Så kanskje jeg klarer å hoppe like høyt som han til slutt. I hvert fall til neste år, for da er jeg seks!

 



 

Les mer fra vår Danmark-tur her: 

Mammablogger tatt av politiet

Mammablogger-skandalen tar en helt ny vending

Ny ninjagoverden i Legoland

 

Har du noe favorittsted i Danmark?

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som liker å drikke kaffen sin i fred, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

 

Sommeren er høysesong for dårlig samvittighet

//Annonse

Om sommeren, da sklir alt ut. Man tenker ved feriens begynnelse at man skal prøve å holde sånn noen lunde på rutinene. Ingen grunn til å la det skli helt ut, selv om man har fri.

 


PS: Lenger ned i innlegget kan du vinne et Matro-spill

 

Vi tenker at vi skal prøve å få barna i seng til rimelig tid, selv om kveldene er lyse og varme. Vi skal begrense iPad-bruken selv om det regner en hel uke i strekk. Prøve å spise skikkelig middag med grønnsaker i hvert fall fem dager i uka, selv om det er veldig koselig å grille pølser ute. Og så skal vi holde litt igjen på is, kaker og godteri. Barna ikke få is selv om sola skinner. Og de må lære seg at kos ikke er synonymt med å putte noe i munnen.

Men allerede etter den første uka bikker klokka både ti og elleve før barna ligger under dyna. Og når alle vennene er bortreist og dagene blir lange og kjedelige, kommer iPaden fram litt oftere enn planlagt. Til og med på solskinnsdager.

 


 

Og grilling er jo så koselig. Hvem har vel lyst til å stå inne på kjøkkenet og koke poteter og grønnsaker når det er tjue grader ute og mannen spyler nakne unger med hageslangen? Og ja da, visst kan man grille både fisk og kylling. Ja, til og med poteter og grønnsaker. Men så blir det liksom til at man slenger et par ventepølser på grillen, og når ungene har fortært pølsa, er de mette og vil verken ha fisk eller grillet asparges. Dessuten er det så greit å la ungene få noe kjapt som de kan holde i hånden og spise i farten, der de løper nakne rundt i hagen og hviner.

Har man først åpnet pakken med Lollipop, blir barna veldig fort vant med å få en is etter middag. Og en etter kveldsmaten. Og så har man jo så ofte besøk, og da er det klart barna skal få is. Og så blir det et kakestykke når vi skal kose oss på kafé. Og bestemor stikker alltid til ungene både kjeks og saft, og morfar gir dem Kinderegg, mens tante Ruth gir dem kjærlighet på pinne. Og så blir det selvfølgelig både sukkerspinn og popcorn på Tusenfryd og i Kongeparken.

 


 

Og er du som veldig mange av oss foreldre, føler du et lite, eller et litt større, stikk av dårlig samvittighet når barna får i seg for mye usunn mat. Hele 37 prosent av alle småbarnsforeldre blir nemlig stresset når barna ikke spiser sunt nok.

Dette viser en undersøkelse Respons Analyse har gjort på vegne av Mills. Du vet, Mills, som står bak merkene Melange, Delikat, Soft Flora, Vita hjertego' og Mills kaviar. 

Det betyr at det kommer til å flyte mye dårlig samvittighet rundt verandaene og hytteveggene i sommer. For ikke å snakke om alle som skal reiste utenlands i ferien.

Nei da, man trenger selvfølgelig ikke gå helt bananas i sommer med pølser, is og sukkerspinn. Men samtidig tror jeg barna fint tåler en sommer uten de helt store mengdene gulrot og asparges. Sommerferie er tid for lave skuldre. Sommerferie er late dager, kos og tid sammen. Dette er ikke tiden for dårlig samvittighet.


 

Mills tar småbarnsforeldres dårlige samvittighet på alvor, og lanserer et nytt spill som skal gi oss Matro. Prosjektet Matro handler om å ta tilbake kosen og hyggen rundt matbordet og om å ha et godt og avslappet forhold til mat og måltider. Prosjektet er et samarbeid mellom Mills og psykiater Finn Skårderud og hans stiftelse Villa Sult.

 

 

Spillet er utviklet av blant annet pedagoger og barnefamilier, produsert av Egmont og blir å finne i alle Ark-butikkene fra begynnelsen av august. Vi har testet spillet, og jeg kan konstatere at det kommer med trivsel-garanti. Les mer om spillet og testmiddagen vår her







Har du forresten lyst til å vinne Matro-spillet? Jeg gir bort 3 spill til dere som legger igjen en kommentar. Du får dessverre ikke premien før i august, men da har du noe å glede deg til.

Har du dårlig samvittighet for noe? I så fall for hva?

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma uten dårlig samvittighet, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Slapp av, det ordner seg!

Jeg skal ikke påstå at jeg går rundt uten en eneste bekymring i livet. At jeg tar alt på strak arm og aldri stresser. For det gjør jeg. Spesielt om morgenen.

Men jeg har likevel funnet ut at det er svært få bekymringer det faktisk blir noe av. 

Denne måneden finner du en stor reportasje fra hjemme hos oss i Foreldre&Barn. 

 



 

Mitt fantastiske mammaliv startet med en gedigen nedtur. Jeg hadde gledet meg sånn til å bli mamma. Til å starte en familie med mannen min som jeg skulle gifte meg med sommeren etter. Til å dra på babysvømming med den lille gutten min. Til å gå på mammayoga, trille turer, pusse opp huset, gå på barseltreff og babykino. 

Jeg hadde sett for meg meg selv gående rundt i det nye huset vårt med en søt, liten gutt i armene mens jeg nynnet på myke sanger og knyttet sterke, telepatiske bånd til babyen min. 

Det ble ikke helt sånn. 

Gutten hadde kolikk og gråt hele døgnet og jeg fikk en barseldepresjon. Vi hadde ingen avlastning, og mannen og jeg kranglet hver dag, hele tiden. Jeg klarte ikke å ta vare på sønnen min, og etter fire måneder tok mannen ut sin pappaperm.

Midt oppe i alt dette, tviholdt jeg på fasaden. Spesielt på sosiale medier. Ingen visste hvordan jeg hadde det. Jeg følte meg som verdens verste mamma. Jeg følte meg helt udugelig som ikke klarte det alle andre tilsynelatende klarte så fint: å ta vare på barnet mitt. Jeg var livredd for at noen skulle finne ut hvilken udugelig mamma jeg var. Jeg skjønte ikke at jeg var syk. Jeg trodde jeg bare var mislykket. 

I dag elsker jeg å være mamma. Og jeg syns jeg er forbanna god på det også. Ja, jeg er faktisk så beskjeden at jeg tør påstå jeg er en knallgod mamma. Ikke perfekt, men god nok. Mer enn god nok!

Jeg har lært meg å senke skuldrene og legge lista lavt. Veldig lavt! Jeg har lært meg at lykke handler om helt andre ting enn det som kan vises frem på et bilde på Facebook. Jeg har lært å gi blaffen i hva andre mener og tror om meg og måten jeg oppdrar mine barn på. Og jeg har lært at barna mine setter mer pris på å ha en mamma som er til stede og ikke stresser, enn en mamma som løper rundt og styrer med designmatpakker, kunst-bursdagskaker og som bruker masse tid på husarbeid.

I reportasjen snakker jeg også om alle ekspertrådene vi får tredd nedover ørene, og som gjør oss mer usikre enn trygge på oss selv. Jeg snakker om all kritikken jeg har fått siden jeg begynte å blogge, om hjemmeferie, om frittgående barn som får lov til å kjede seg og om min egen barndom og min egen mamma. 






 

Les også: Kjære nybakte mamma, det blir bedre

Les også: Nanny søkes til tre måneder gammel baby

 

Hva er viktig for deg for at du skal være en god mamma?

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma som egentlig ikke er så verst likevel, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Skyll, brett og stapp. Men hva med tørk?

Skyll, brett og stapp, lærte vi for mange år siden. Og den setningen sitter som forseglet i hodet. Skyll, brett og stapp. 

Men er det ikke en ting som mangler her? 

 


 

Hva med tørk? Jeg er nemlig veldig flink til å skylle. Men så stopper det liksom litt opp og kjøkkenbenken fylles opp med hodestående melkekartonger. Mannen og jeg går gjerne rundt og skuler på hverandre i flere dager, før en av oss til slutt blir så lei av å se på de melkekartongene, eller trenger plassen, at vi bretter og stapper. 

I går la jeg ut et bilde på Instagram av mine opp-ned-kartonger. Og plutselig var en meget interessant melkekartong-diskusjon i gang. For som noen påpekte, det heter jo bare skyll, brett og stapp. Ikke skyll, tørk, brett og stapp. 

For må man egentlig tørke kartongene? 

Jeg tok en prat med Hildegunn Iversen, daglig leder i Loop. Og Hildegunn, må vi egentlig tørke melkekartongene før vi bretter og stapper?

- Du må ikke med tanke på gjenvinningen. Men jeg anbefaler at du gjør det. I melk er det en del bakterier som ikke forsvinner hvis man bare skyller. Disse bakteriene gir vond lukt. Så både for din egen del, og for hensynet til de som jobber med transporten av kartongene, anbefaler jeg at du tørker dem, sier Hildegunn. 

- Hva med juskartonger, da? Må de også tørkes?

- Nei, det trenger du ikke. Dette gjelder bare melkekartonger. 

- Men det er litt styr med den tørkingen. Finnes det ikke noen lettere metode?

- Det beste er å la kartongene stå opp ned og renne av seg. Men hvis du absolutt ikke orker å tørke, kan du riste kartongene godt før du bretter og stapper. 

Så fikk vi altså klarhet i det. 

Skyll, tørk, brett og stapp er best.

Skyll, rist, brett og stapp er bedre enn ingen tørking. 

Men skyll, brett og stapp er bedre enn ingen sortering i det hele tatt. 

 

Jeg kommer i hvert fall til å fortsette med å tørke kartongene mine opp ned. Og skule på mannen og håpe han bretter og stapper. 

Hva gjør du?

 

 

PS: For flere oppdateringer fra kjøkkenbenken min, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Sex på bryllupsnatta

//Annonse

'

 

Han tok meg diskret på rumpa. Jeg kjente hvordan det tynne kjolestoffet ble varmt under hånden hans. Vi stod helt inntil hverandre. Jeg kjente den søte lukten av hårvoks.

Bzzzp. Bzzzp. Bzzzp.

Blitslampene blinket mot oss. Vi smilte. Jeg rettet på den hvite kjolen og lente meg godt inntil ham mens jeg hvisket: I kveld, kjære, har jeg en stor overraskelse til deg.

(PS: Lenger ned i innlegget, kan du vinne et reisegavekort på 5000 kroner)


I kveld, kjære. I kveld. 

 

Til jubel og brus satt vi oss inn i den svarte ventende bilen. Den hadde fått hvite bånd på seg for anledningen. Vi satt tett inntil hverandre. Hånden hans på låret mitt. Hånden min på låret hans. Føttene flettet i hverandre. Han dro låret mitt opp over knærne sine. Jeg fikk gåsehud. Vi kysset. Lenge. I kveld, hvisket han. I kveld.

Slik fortsatte vi hele dagen. En hånd på rumpa. En hånd på låret. Små ord hvisket i øret. Vi snek oss unna mellom hovedretten og desserten og råklinte i gangen. Da mørket falt på, snek vi oss bak huset og fortsatte der mens vi hørte gjestene prate og le gjennom vinduet.

 


Hey. Hvor ble det av brudeparet?
 

Vi spiste, vi danset, vi drakk Champagne, vi delte kake og vi sang.

Klokka to om natta satt vi i taxien på vei til hotellet. Selv om vi hadde vært sammen noen år allerede, og til og med hadde en sønn sammen, var det noe helt spesielt med bryllupsnatta. Den var stor. Magisk. Liksom så betydningsfull. Et knull er et knull, men på bryllupsnatta er det noe annet. Noe helt annet.

Kan du hjelpe meg med snøringen i ryggen, kjære, spurte jeg og sparket av meg skoene. Føttene verket etter å ha gått i høye heler hele dagen.  Jeg hadde egentlig ikke lagt merke til det før nå. 

 



 

Selvfølgelig, kjære. Han var borte hos meg på to skritt. Hendene hans dro lett i silkebåndet mens han kysset meg på halsen. Han åpnet låsen i nakken, og kjolen flagret ned mot gulvet.

Han sperret opp øynene. Rødt undertøy, sa han, halvt spørrende, halvt konstaterende. Ja, rødt undertøy, svarte jeg og smilte lurt.

Resten av natten ble dessverre ikke så spennende. Vi sovnet. Slitne, trøtte og på en deilig Champagne-snurr.

Morgenen etter, derimot ...

 

Nå har forresten den første boken den nye bokserien Calendar Girl kommet ut. Dette er romanen alle snakker om. Dette er romanen der Fifty Shades møter Pretty Woman og Sex og singelliv. Dette er romanen som garantert vil gi deg gåsehud. Denne boken må leses på varme sommerdager, med en iskald is til. Kanskje du til og med må ha to.

 


Oooh, spennende!
 

Hovedpersonen er Mia Saunders. En ung kvinne bosatt i Los Angeles. Akkurat som så mange andre unge kvinner i LA, jobber hun som serveringsdame mens hun venter på at hun skal slå gjennom som skuespiller.

Hennes far har havnet i en økonomisk knipe. Og da snakker vi ikke om en økonomisk knipe ala man har ikke råd til middag de siste dagene før lønning. Nei, her snakker vi en knipe så stor, at dersom han ikke betaler tilbake den millionen han har lånt, (og spilt bort) er det lite sannsynlig at han noen gang vil spise middag igjen.

Mia bestemmer seg for å hjelpe faren. Ved å ta noen ekstra vakter på kafeen hun jobber, tenker du kanskje? Eller ved å stå på stand på kjøpesenteret og selge mobilabonnement etter jobben? Vel, ikke akkurat. Mia begynner å jobbe som eksklusiv eskortepike. I tolv måneder skal hun jobbe. Én mann i måneden. Sex er helt frivillig.

Og sex blir det. Masse het, dampende sex. Det blir solbrune vakre kropper, strand, høye heler, dirty talk på fransk, fotografering og orgasmer. Både på den ene og på den andre måten.

 


Hvor mange bøker har du sett tidligere med anbefalt 18-års grense?
 

Men boken er også varm og morsom og det er umulig ikke å like hovedpersonen Mia. Og så gir jeg forfatteren en ekstra stjerne i margen for at Mia er en normal/stor jente og ikke en størrelse 36. Slikt liker vi casakaos-jenter.

Romanen kommer i fire deler. Del én kommer ut den 31. mai. Forført, heter den, og inneholder månedene, eller skal jeg si mennene, januar, februar og mars.

 


 

Har du forresten lyst til å vinne gavekort på boken eller et reisegavekort til en romantisk getaway?

Del din egen historie på Calendargirl-bloggen og bli med i trekningen. Syv vinnere får gavekort på boka, og to vinnere får et resegavekort for to verdt 5000 kroner.

Jeg gleder meg til å lese historiene deres. 

God lesing. Og du, husk å kjøpe inn is!

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Jeg skal bare drikke opp kaffen først

- Mamma! Kommer du snart? Lillesøster står ved siden av meg og stamper utålmodig på verandagulvet så det knirker faretruende i plankene. 

- Ja da, sier jeg. Jeg skal bare drikke opp kaffen min først. 

Den lille femåringen gir meg et langt blikk før hun løper ned verandaen og opp på trampolina. Jeg har lovet henne at jeg skal være med på trampolina. Jeg skal bare drikke kaffen først. 

 



 

To minutter senere står den lille ved siden av meg igjen. 

- Har du drukket opp nå da, mamma? 

- Nei, lille venn, sier jeg og tar en liten slurk av koppen. Ikke ennå. 

- Men så drikk da! sier hun irritert og setter de små nevene i siden.

- Kom igjen,da. Drikk!

Det er ikke så lett for disse små å forstå dette med kaffe. For å drikke kaffe, handler ikke om å bælme nedpå en kopp kaffe i èn slurk, slik man drikker melk eller vann. Å drikke kaffe, handler om å lukke øynene, snuse inn den deilige, sterke kaffearomaen og slurpe i seg kaffen, sakte.  

Å drikke kaffe handler om å varme hendene rundt koppen mens man ser ut i intet og tenker myke tanker. 

Å drikke kaffe handler om å puste dypt med magen mens man kjenner den varme vesken bre seg rundt om i kroppen. Det handler om å kjenne at hele kroppen justerer seg og at alle cellene faller på plass. 

Men prøv å forklare det til en femåring, da. Som venter utålmodig på at mamma skal bli med på trampolina. 

 


Sånn vettu, mamma. Sånn drikker man. 
 

 

PS: For flere kaffe-oppdateringer, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Du er så pen, mamma

Seksåringen ser på meg med store, myke øyne og smiler lett med begge munnvikene.

-Hva sa du, kjære deg? Jeg løfter opp den lille, store kroppen og ser på det søte, åpne ansiktet. Et ansikt helt uten baktanker, agenda eller andre spekulative motiv.


 

- Du er så pen, mamma. Penest i hele verden. Du er den peneste av alle mammaene på hele skolen.

- Syns du det, sier jeg og gir han en stor klem.

- Du har så fint hår, fortsetter han og drar fingrene gjennom håret mitt. Fine øredobber. Og fin t-skjorte. Fine negler, fin nese og fine pupper.

Alt er fint med meg. Det er ikke måte på.

Selv når jeg nesten ikke har sovet hele natta på grunn av barn som har mareritt, er tørste, må tisse eller kaster opp. Selv når jeg har hatt en slitsom dag på jobben med altfor mye å gjøre. Selv da, når jeg henter han ti minutter for sent på SFO og er sliten og trøtt med poser under øynene og ekstra store rynker ved siden av. Selv da får jeg høre at jeg er pen. Ikke bare pen, men verdens peneste!

Eller når jeg subber rundt i altfor store, slitte treningsbukser, uten sminke og med kvise i panna. Når jeg føler meg som aller minst attraktiv. Når selv mannen flyr på dør. Til og med da er jeg superpen i seksåringens øyne. 

Denne lille gutten går ethvert mannfolk en lang gang når det kommer til å gi komplimenter. Så ekte og så ærlig.

Vel, det er bare å suge det til seg. Etter et kjapt søk på Google fant jeg ut at denne fasen, der guttene blir forelsket i mammaen sin, varer fra de er mellom tre til fem, seks år.

Just gotta love it!

 

PS: For flere oppdateringer fra verdens peneste mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Enkel, sunn og god hverdagsmatpakke

//Annonse

Fra å inneholde to grove med brunost til å bli rene kunstverk med hjerte-egg, glutenfrie brødskiver skåret ut som stjerner, eple-blomster og ansikter med oliven-øyne, cherrytomat-nese og avocado-munn, har matpakken forandret seg enormt det siste tiåret.


 

Jeg har aldri hoppet på denne kunstmatpakke-trenden selv. Jeg mener, jeg har ganske mye annet å bruke tiden min på enn å stå på kjøkkenet og skjære ut marihønevinger av vannmelon. Men jeg tror jeg skjønner hvor det kommer fra: Et ønske om at barna våre skal få i seg sunne, gode matvarer proppfulle av gode næringsstoffer.

Barna våre er jo det beste vi har.

Vi kjører fortsatt to grove i barnas matpakker. Akkurat som min mamma puttet i mine matpakker. Gjerne med makrell i tomat, leverpostei eller kokt skinke på.

Og så putter jeg oppi en Skyr Mini.

 


 

Skyr Mini fungerer helt supert som dessert etter brødskivene, eller som et eget mettende mellommåltid.

Skyr Mini er nemlig proppfull av proteiner, kalsium og B-vitamin. Den er helt fri for kunstig søtning og inneholder kun fire prosent sukker.

Og så kommer de i sånn hendig klemmepose med skrukort, slik at man ikke trenger å sende med barna skje. (Som aldri blir med hjem igjen)

 


 

Du har kanskje allerede sett Skyr Mini med jordbær og banan i butikkhyllene? Nå kommer den i en helt ny smak, nemlig bringebær.

Og når Q-meieriene lanserer en ny smak for barn, lar de selvfølgelig barna få være med og bestemme. Her var det ingen tvil, bringebær var en soleklar favoritt.


 

Et lite tips: Legg en Skyr Mini i fryseren kvelden før, og putt den i matboksen neste morgen. Da tiner den perfekt til lunsjen.

Hvordan ser dine matpakker ut?

 

PS: For flere oppdateringer om enkle matpakker, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Ny Ninjago-verden i Legoland

//Sponset tur

Constrictai-slangene hopper ut mot meg med et brøl. Vogna vi sitter i rister. Vinden blåser i håret. På benken ved siden av sitter seksåringen og roper høyt, mens han slår og vifter så hardt han kan mot den angripende slangen. Jeg klarer ikke helt å tyde nøyaktig hva det er han roper, men det minner om noen helt primale lyder jeg forbinder med steinaldermennesker.

 


 

Jeg henger meg på. Sammen får vi inn noen gode treff, slik at constrictaien til slutt sprekker opp i hundrevis av legobiter. Adrenalinet fosser i blodet. Vi er på «Ninjago - The Ride», Legolands nye hovedattraksjon, og noe alle Ninjago-fans og småninjaer må få med seg.

Vi sitter fastspent i en vogn som suser mellom ulike kamparenaer. Vi må lære oss å mestre elementene ild, jord, lyn og is for til slutt å bekjempe Den store Devourer.

Med bare nevene kjemper vi unna Ninjagoenes fiender. 3D-briller, lyd, vann og vind setter sansene i full beredskap. Et telleverk viser hele tiden hvor mange poeng vi har. Og vi skal ha så mange som mulig! Seksåringen ser på meg og smiler et stort fortann-løst smil mens vi suser mot neste oppdrag. Hendene er klare for neste kamp.

Yey! Ninjago-verden

I Nanjago-verden er det ikke noe problem å tilbringe en hel dag. Her kan man klatre i Coles klatrevegg, teste balansen i Kais spinnere, sjekke reaksjonsevnen i Jays reaksjonstrening og finne ut om man er like smidig som Lloyd i laser-labyrinten.

Man kan bygge Lego i Ninjarommet, temme drager i Dragestallene og sjekke ut vannglobusen i Nyas øvingslokale. Dette er rett og slett en ninja-treningsleir for hele familien. 

Bortsett fra selve Ninjago - The Ride, var laserlabyrinten ett av de store høydepunktene. Her skal man smyge seg gjennom 30 laserstråler på tid. Jeg tror vi buktet og bøyde oss gjennom labyrinten ti, tolv ganger før jeg måtte avlede med is for å komme oss videre.

 
 

 

Nytt av året, er også "Lego the Movie på nye eventyr" i Lego Studio, hvilket er Skandinavias største 4D-kino. Filmen er helt ny og varer i 15 minutter. Helt rått, ifølge seksåringen. Kjempemoro ifølge femåringen. 


 

Ellers er Legoland fylt til randen av morsomme, kule og spennende aktiviteter for alle aldersgrupper. Atlantis Sea Life ble raskt en stor favoritt hos oss. I denne undersjøiske attraksjonen kan du oppleve både skipsvrak, dykkere, skattekister og ikke minst ekte haier. 

Wow. En skattekiste.

 


Danmarks største japanske kjempekrabber

 


Hvem tør å ta på en sjøstjerne?
 

Ellers er det helt fantastisk bare å gå rundt i parken og se på alle de fantastiske byggverkene, og selvfølgelig, å kjøre karuseller. 


Hi girls!
 

En tur med minibåtene

36 meter over bakken i Legotoppen.
 

Og får man ikke nok av Lego i selve Legoland, kan man selvfølgelig overnatte på Legoland Hotell. Hotellet ligger vegg i vegg med parken og har egen inngang, hvilket gjør det veldig enkelt å gå inn og ut for å spise, skifte klær, tisse, varme seg, hente bamsen vi glemte på hotellrommet, slappe av litt og alt annet som følger med å ha med seg barn i slike parker. 

Hoteller er også (selvfølgelig) ekstremt barnevennlig. Her oppfordres det til lek, og det er lov å løpe i gangene, klatre på veggene, le, tøyse, leke, synge, danse og i det hele tatt være barn uten at vi foreldre trenger å gå rundt og hysje og be barna om å roe seg ned. 

 

 

Kulere inngangsparti enn dette, finnes ikke.



Hva har Dart under kappen, mon tro?

Dragen er godt plassert i resepsjonen og passer på alle gjestene.



Hotellrommet vårt. Her er det lov å hoppe i sengene.



Barnas soverom. 
 

Og du, visste du at rett utenfor Billund og Legoland, ligger det en hel verden med barnevennlige feriedestinasjoner? Følg med, så skal jeg straks fortelle deg om en liten, koselig by som heter Ebeltoft, og alt man kan finne på der omkring.

Les også: Mammablogger tatt av politiet

Les også: Mammablogger-skandalen tar en helt ny vending

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Da skjønte jeg at jeg har lykkes som mamma

Jeg skriver veldig mye om alle feilene jeg gjør som mamma. Jeg deler villig historier fra de dagene da alt går skeis, dager da mamma-selvtilliten er på bånn.

Jeg deler gjerne alle dilemmaene jeg kommer borti. Alle de gangene jeg syns det er vanskelig å vite hva som er rett og hva som er galt. Og jeg deler både kaos, rot og desserten vi spiste på en helt vanlig tirsdag.

Og som så mange andre foreldre, stiller jeg meg stadig det store spørsmålet: Er jeg en god nok mamma?

I dag har jeg lyst til å dele en episode som gjorde at jeg følte meg som verdens beste mamma. Ja, jeg følte rett og slett at jeg virkelig hadde lykkes som mamma. Tvers igjennom.

 


 

Det var helg og vi befant oss på en lekeplass. Sola skinte etter flere dager med trist regnvær.

En liten gjeng smågutter løper rundt. Noen kjenner hverandre fra før. Andre ikke. Stemningen er god. Bortsett fra èn gutt som tilsynelatende gjør alt han kan for å ødelegge for de andre.

Han kaster steiner ut på fotballbanen når guttene øver på skudd. Han dytter, spenner bein og i det hele tatt gjør alt han kan for å ødelegge leken.

Etter en stund må seksåringen på do. Vi løper avgårde og gjør vårt fornødne. På vei tilbake, snakker vi om alle målene han scoret, om hvor høyt han husket og hvor flink han var til å balansere.

Hva syns du om han gutten da, sier jeg. Går det greit eller blir det for voldsom? Syns du jeg skal snakke til han?

Nei men mamma, da, sier seksåringen og ser opp på meg. Han gjør jo bare sånn fordi han han er lei seg.

Åh? sier jeg. Tror du han er lei seg?

Ja visst er han lei seg, sier guttungen. Han har jo ingen venner. Og hvis man ikke har venner, kan man bli slem. Jeg tror jeg skal spørre om han vil være med meg hjem etterpå, jeg. For da blir han kanskje glad, og så slutter han å ødelegge leken.

Og da ? Akkurat da, kjente jeg at ja, jeg tror faktisk dette går bra, jeg. Jeg har faktisk gjort noe riktig. Langtfra alt, men noe. Jeg kan slappe av. Jeg trenger ikke bekymre meg.Jeg har verdens beste barn (helt objektivt sett, selvfølgelig). Og med slike holdninger i bunn, kommer det til å gå helt fint med dem senere i livet.

Jeg har lykkes som mamma. 

Les også: Kjære seksåringen min

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma som egentlig er ganske god likevel, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Når jeg blir stor, skal jeg bli rockestjerne

Jeg skal holde meg langt unna sånn selvrealiserings-stoff her på bloggen. Sånn der "Du kan bli hva du vil-greier". Sånn "Det er aldri for sent å følge drømmen. Det er bare opp til deg selv. Du kan bli hva du vil. Det blir hva du gjør det til. Du er din egen lykkes med" og så videre og så videre. 

For nei, alle kan ikke bli hva de vil. Og noen drømmer er det for sent å følge. 

Da jeg var liten, for eksempel, drømte jeg om å bli skuespiller i Hollywood. Det er for sent nå. Dessuten har jeg omsider innsett at jeg ikke har talent. 

Da jeg ble litt større, ville jeg bli astronaut. Det er definitivt for sent nå. Og jeg hadde aldri kommet gjennom det smutthullet.

Dette er et innlegg om godt nok, om å si ja selv om man egentlig ikke tør, om ikke å bry seg så mye om hva andre mener og ikke minst, om å ha det gøy. 

Da jeg begynte å spille i band som fjortis, skulle jeg bli rockestjerne. Jeg trodde lenge det var for sent også. 

Men vent nå litt ...

 

 

For noen måneder siden, tikket det plutselig en sms inn på mobilen min. Jeg satt på gulvet og plukket opp Lego mens ungene hadde sverdkamp rund meg. Hadde jeg lyst til å komme og prøvespille i et band? Bassisten hadde sluttet, og om de ikke husket helt feil, så hadde jeg spilt bass før.

Min første tanke var at nei, det går jo ikke. Jeg er ikke fjorten år lenger. Jeg er førti, og jeg er mamma, og jeg har en jobb. Dessuten har jeg ikke tid eller overskudd. Og etter flere år som småbarnsmamma, har hodet og hukommelsen min samme tempo som en bil på en gjørmet landevei i tåke. Det er over 20 år siden jeg spilte sist, jeg er ikke god nok. Jeg kommer til å drite meg ut.  

Les også hvordan det gikk da jeg holdt mitt første foredrag: Ikke spy og ikke besvime

Men likevel, jeg hadde allerede rukket å se for meg, dog bare som et bitte lite glimt, meg på en scene, med bassen min, med bandet, med lys, lyd og med publikum. Og det bitte lille glimtet ville ikke gi slipp.

Så jeg møtte opp på en øving. Jeg spilte noen stakkarslige «dum de dum» med skjelvende fingre. Og ble veldig overrasket da de ville ha meg med videre.

Lørdag spilte vi konsert sammen med bandene Fluency og Prime Groover.

Var jeg nervøs? Ja.

Husket jeg alt? Nei.

Spilte jeg alt helt riktig? Nei.

Hendte det jeg falt ut? Ja.

La folk merke til det? Nei da.

Men fy fader så gøy det var! Og fy fader så fett det låt.

Her er noen bilder fra konserten og forberedelsene før:

 












 

 

video:img3905
 

 

 













 








video:img3911

 

video:20160424013935 1

 



 

Les også om min førtiårskrise og alt den har ført med seg

Følg gjerne bandet vårt på Facebook. Det er mye spennende som skjer fremover. Vi holder blant annet på i studio i disse dager.

 

Eller følg meg her for flere musikalske (og umusikalske) oppdateringer:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Den magiske barndommen

Barndommen er magisk. Hver dag noe nytt. Nye lukter, nye lyder, nye følelser. Mestring, latter, tårer og rampestreker.

 


 

Å kjenne lukten av nyslått gress mens de våte, avkappede gresstråene legger seg i et tykt lag under føttene og farger fotsålene mørkegrønne. Eller lukten av grønne, hårete brødskiver når man endelig finner igjen matboksen som har vært savnet i to måneder.

Lyden av sinnamamma når man har tegnet med spritusj på veggen. Når man vet at man har gjort noe man egentlig ikke har lov til, men det var så utrolig fristende å tegne en blomst på den hvite veggen, så man gjorde det likevel. Eller når man har tømt alle sjampo- og såpeflaskene ut i badekaret, for å se hvor mye skum det ble, sprutet halve badevannet ut over badegulvet og sprayet pappas barberskum over hele seg.

Det lille ubehaget og etter hvert redselen når det går opp for en at man står langt inni skogen og ikke kjenner seg igjen. Det treet der har jeg da aldri sett før. Og i hvert fall ikke den store steinen. Den med mose på. Og så den enorme lettelsen når man ser et boligfelt mellom trærne og skjønner at man ikke må tilbringe de neste to årene i skogen og overleve på bark og blåbær likevel.

Den hemmelige hytta som ingen voksne vet om. Der man kan gjemme seg bort og lese forbudte blader og bøker, fortelle spøkelseshistorier, bytte klistremerker eller bare ligge på ryggen og lytte til skogen. Lytte til bekken, vinden, bladene, alvene, småfolket og huldra.

Den sinna mannen i nabolaget som blir fly forbanna når man ringer på og stikker av. Den kriblende følelsen av skrekkblandet fryd når man spurter ned trappa etter å ha presset inn knappen på ringeklokka, mens alle historiene man har hørt om sinnamannen farer gjennom hodet. At han en gang tok en liten gutt til fange og holdt ham innelåst i klesskapet sitt i femten år. At han spiser barneøyne til dessert. Og at han en gang filleristet en gutt fra tredje da han ringte på for å selge lodd. For det hadde kompisen til naboen til han i fjerde sett.

Følelsen av boblende spenning når man bader i bekken de voksne har sagt man ikke får lov til å bade i. Vinden som rusker i håret og gjør det bustet som et kråkereir når man sykler om kapp ned bakken til butikken. Kriblingen i magen når man hopper på ski utfor taket og lander dypt nedi snøfonna. Så dypt at snøen når en helt til magen, og man lurer på om man i det hele tatt kommer opp igjen før til våren. Når blåtimen sniker innpå og man plutselig oppdager at man skulle vært hjemme for to timer siden.

Føtter som løper. Hender som klapper. Stemmer som roper, ler, synger og gråter. Smil. Sinnamamma, blid mamma. Redsel, mestring, moro, full fart, helt stille, venner, uvenner, krangling, kjærester, kribling i magen, blåtimen, varm sol, kald snø, gule smørblomster, kattunger, skrubbsår på kneet.

I dag har vi byttet ut hytte i skogen med prins- og prinsesserom. Overstadige barnerom med stjernehimmel, prinsesseslott- og sjørøverskutesenger. Barnerom med rosa vegger med glitter på. Garderobeskap med Batman-hule. Strategisk plasserte lamper som gir mystisk lys. Toetasjes senger med stiger, hemmelige rom og superheltsengetøy.

Barna løper ikke gjennom vått, nyslått gress som fester seg under føttene lenger. De sitter inne og har perle- og tegne-workshop med mamma. Ingen har tid til å sykle fort i nedoverbakke, for man skal på sykkeltrening. Og pappa skal kjøre.

Den frie gatefotballen er flyttet til banen. Man krangler ikke lenger om det var mål eller ikke. Man trenger ikke å knuffe og forhandle om hvem som skal stå i mål når keeperen må inn og spise middag. På banen ordner trenerne opp i sånt. Treneren deler inn lag, har klare regler og bestemmer om det var mål og hvem som skal være keeper.

Bursdagene handler ikke lenger om venner og lek. Den kuleste bursdagen er ikke den der man skvetter i taket når ballongene sprekker. Eller når geleen detter ned på gulvet, og man prøver å skrape den opp fra teppet før mamma kommer ut fra kjøkkenet. Den morsomste bursdagen er ikke den der man løper rundt i hagen og leker «boksen går». Den morsomste bursdagen er den med det kuleste temaet, den flotteste kaka og de som har de flinkeste foreldrene til å organisere leker.

Ingen ringer på og stikker av, for barna er enten på korpsøving, fotballtrening eller de står på kjøkkenet og baker boller med pappa.

Ingen barn løper rundt i skogen alene, for skogen er farlig. Dessuten har man ikke tid til å løpe i skogen, for treninga begynner om tjue minutter.

Vi arrangerer playdates for barna våre, og avtaler når de kan besøke hverandre. Vi blir overrasket når en unge plutselig ringer på og lurer på om noen har lyst til å bli med og leke. Sånn helt uten videre.

Ingen barn leker ute i snøen uten at en voksen blir med og lager skihopp. Eller graver ut snøhulen for dem. Og skogsturen foregår sammen med mamma eller pappa.

Vi fryder oss over funklende barneøyne som drar nok en prinsessekjole ut av handleposen. Vi gleder oss over overraskede barnehyl til barn som får se den lyseblå Frost-prinsesse-bursdagskaka. Og vi smiler henrykt til barn som nettopp har fått vite at vi skal til Euro Disney til sommeren.

Vi er så opptatt med å konstruere minner om en lykkelig barndom at vi har tatt fra barna muligheten til å lage minnene sine selv. Vi serverer magien, ferdig sammensatt med passe deler undring og pedagogikk, og med all fare og ubehag luket vekk, slik at ingen skrubbsår eller ubehagelige følelser følger med.

Men vi fjerner samtidig den kriblende spenningen man kjenner i magen når man har gått litt utenfor sine egne grenser. Når man har klatret litt for høyt, løpt litt for fort eller vært ute litt for lenge.

Vi serverer barna våre magi helt uten mestringsfølelse. Og helt uten gleden man opplever når man faktisk klarte å klatre ned fra treet likevel eller ordnet opp i en krangel på egen hånd.

Barna har blitt degradert til publikum til sin egen barndom, mens vi voksne kjøper inn, organiserer og serverer, helt uten krav til fantasi. Vi har organisert magien. For vi vil jo ikke utsette barna våre for risiko eller ubehag.

Vi vil jo ha lykkelige barn. Hele tiden!

 

Teksten er hentet fra boka mi Føkk lykke! 

Kjøp den her

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie med frittgående barn, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hvis jeg kunne velge en superkraft

Heiann, det er Kaosmannen her igjen. 

 


 

Noe av det beste med kona er at hun, på samme måte som meg, liker å fantasere om ting som er helt urealistisk og rart. Og da mener jeg ikke å fantasere om at vi har full kontroll på ting og vet hvor visakort og bilnøkler ligger til enhver tid. Hvilket jeg oppfatter som like realistisk som å kunne fly ved å løfte hånden i været og sparke fra mot bakken. 

Nei, jeg mener ting som virkelig er helt urealistisk, som for eksempel superheltegenskaper.

Har du noen gang tenkt over det? Hvilken superkraft du hadde valgt hvis du kunne velge fra øverste hylle?

Å kunne fly? Joda, det kunne være moro det. Men vi har jo både SAS og Norwegian, og det virker fryktelig kaldt å suse rundt i trikåt i minus 20. (Hadde kanskje ikke sett like kult ut i dunjakke og boblebukse.)

Å flytte ting med tankens kraft? Joda, da kunne jeg sørget for at Vikings skudd i eliteserien havnet innenfor stengene, istedenfor slik det er nå, der motstanderkeeperen som regel får kink i nakken av forsøkene.

Hva med å være sterk som Hulken da? Nja, ærlig talt. Det å være sterkeste mann i verden? Har du sett dem som lever av det? Ikke noen jeg identifiserer meg så veldig med. Og hva skulle jeg bruke det til? Konebæring?

Selv har jeg alltid hatt en fascinasjon for Batman. Tenk å være en rik, veltrent mann, med verdens tøffeste stemme, og en skikkelig fin lærkappe? Og alle gadgetenes hans. Batmobil, sier jeg bare. Og hvis kona var med, kunne hun gjerne vært Catwoman, eller i alle fall lånt klærne hennes. Men problemet med Batman er at han ikke har noen superkrefter.

Men i går kom vi på den ultimate superkraften. Tenk å kunne skru tilbake tiden et par timer? Det hadde vært digg!

Du kunne selvfølgelig reddet verden fra både katastrofer og terror, ved stadig å spole tilbake og varsle om hendelsene før de skjer, og vært en skikkelig superhelt. Men det var ikke der Marte og jeg endte opp i diskusjonen. Det var hvordan kreftene kunne brukes i hverdagen, som virkelig fascinerte oss.

Jeg kunne blitt verdens beste daytraider og verdens rikeste mann, ved hele tiden å vite hvilken vei aksjekursene gikk. Det hadde vært helt ok.

Men jeg kunne også gjort en masse rare ting. Parmiddagen blir umiddelbart mer interessant når jeg kommer naken fra do, smurt inn i honning, og så begynner å servere desserten. Og etter jeg har sunget "I will always love you" til kompisen stående på bordet, spoler jeg enkelt og greit tiden tilbake, og tar den vanlige middagen, med diskusjoner om barneoppdragelse, oppskrifter og bilvalg.

Eller på slektstreffet, der hele den strengt kristenkonservative slekten min er samlet. Og midt under middagen river jeg av meg klærne og danser propelldansen foran favoritt-tanta  (propelldansen innebærer og hoppe opp og ned på en slik måte at penis snurrer rundt) mens jeg deklamerer utdrag fra Koranen.

Ok. Dette ble mye nakenhet og plumphet, noe jeg alltid synes er moro. Men de fleste av oss har også mørkere sider. Og av og til koker det innvendig. Tenk så deilig og da kunne ta den sleske fyren som sniker seg foran deg i polkøen i kragen og gi ham en springskalle så blodet fosser. For så å spole tilbake og etterpå mumle litt brydd om køkultur, slik du pleier.

Hvilken superheltegenskap ville du hatt, og hvordan ville du brukt den?

 

PS: For flere oppdateringer fra vår uperfekte påske, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Vinter i Østfold

//Sponset opphold

"Se mamma, så kult. Det er cowboyer her", roper seksåringen. Øynene er store som tallerkener.

"Pang, pang, pang", roper han og peker en finger mot Lillesøsteren, som hviner og løper foran broren sin.

 



 

Vi er på Norges morsomste hotell i Sarpsborg. Eller Quality Hotel Sarpsborg, som de voksne og kjedelige kaller hotellet. 

Vinterferien har akkurat begynt og det er på tide med en velfortjent pause fra hverdagen. På Barnas hotell kan man senke skuldrene og la barn være barn. Her er det nemlig helt greit med barn som hopper, løper, danser og synger. Faktisk skal du ikke se bort fra at personalet også kaster seg med i leken.

Det er ikke første gang vi tar turen til Østfold og Norges morsomste hotell. Her har vi vært før, og vi vet hva vi får. Det er en grunn til at vi reiser tilbake igjen og igjen. 

"En, to, Piccolo", ljomet det i bilen gjennom Oppland, Akershus, Oslo og Østfold. Ungene husket godt hotellets maskot fra forrige besøk. At mor og far syntes at sangen kunne bli litt ensformig brydde de seg ikke så mye om.

 


Ekte gjensynsglede!
 

Etter et raskt klesbytte på rommet var vi på plass i hotellets badeland.

Seksåringen fant fort den gule og blå elefantsklia. 

 


Mens Lillesøster øvde på svømmeferdighetene. 

"Se på meg, se på meg, jeg svømmer", ropte hun. 

Og det gjorde hun gitt. I og for seg med armringer på og med håndflatene nedi bunnen av det grunne barnebassenget. Men svømte, det gjorde hun.

 


 

Men badeland er ikke bare for de små. Her finner du også vannrutsjebaner for de store, en Space Bowl, en sopp, strømkanal og boblebad. Ja, og så en egen relax-avdeling for de voksne. 

Når vi var ferdige i badeland, var det bare å tørke seg, kle på seg og traske rett over gangen til Superland. Klatrebane, klatrevegg, labyrint, minigolf, ballbinge og fotballbane gjør dette til en super boltreplass for barn i alle aldre.

 

12 meter høy vegg med 9 baner med autobelay, eller automatiske bremser. Her kan barna klatre alene. 



Norges første stolpeklatrebane. Her klatrer du gjennom ti hindre, to meter over bakken. Seksåringen syns for øvrig jeg er litt treg. 

 

 

Sist vi var i Østfold nøyde vi oss med bare å kose oss på hotellet. Men denne gangen fant vi ut at vi ville utforske mer av nærområdet.

Første turen tok oss til Fredrikstad og øya Isegran, der årets sesong av NRK-serien Anno er spilt inn. Hopp på bybåten, som er gratis, og vipps blir du tatt tre hundre år tilbake i tid til 1721. 

Det ryker fra bål, vakter i tidsriktig uniformer står i stram giv-akt. Barna stiller seg foran en av dem og stirrer. Det er spennende og skummelt på en gang.

Inne på området er det godt tilrettelagt for barna. Her får de møte deltakere fra serien, male eget våpenskjold, ri på ponny, kjøre hest og kjerre, steike pinnebrød, kle seg ut som om de levde på 1700-tallet, prøve seg på Anno-Quiz og rebus og teste skomakeryrket.

Med jevne mellomrom smeller det av en salutt fra kanonene. Vi skvetter like høyt hver gang, før vi ser på hverandre og ler. For litt smell er jo gøy. I hvert fall i passelige doser.

Nå førstkommende helg er det finalehelg, og alle deltakerne dukker opp på Isegran. 

 


Våpenskjold in the making.
 

I Gamlebyen skjer det også mye gøy. På Skiltverket kan man sy sin egen Anno-nøkkelring i skinn og legge en hemmelighet inni. I Glasshytta kan man blåse sin egen glasskule.

Men høydepunktet denne dagen var uten tvil fekteskolen.


Store storebror klar for duell. 

 


Store storebror og lille storebror in action. 

 

Når du først er i Gamlebyen, må du også stikke innom Gamlebyen Modelljerbanesenter. Her finner du et firehundre kvadratmeter stort modelljernbaneanlegg. 35 ulike lokomotiv tøffer rundt på to kilometer med jernbane. 

Husk å ta deg god tid her inne. Det er utrolig mange spennende og morsomme detaljer å spore i landskapet. 

 





 

Rett ved siden av Barnas Hotell ligger vitensenteret Inspiria. I vinterferien, og i helgene fremover, er det verdensrommet som er tema.

Men det bryr ikke Lillesøster seg mye om. Hun finner raskt ut hva hennes favorittaktiviteter er. Å feste små fallskjermer på bånd og dra dem helt opp til taket, for så hvinende å se dem dale ned mot gulvet igjen. Gang på gang. 

 



 

Etter en time ved fallskjermbåndet, fikk vi dratt henne løs i tjue minutter mens vi lagde astronaut-hjelmer. Så var det tilbake til fallskjermene igjen. 

 


 


Lille storebror syns alt med ball er gøy. 
 

Store-storebror synes derimot at verdensrommet fascinerer. Og mannen er litt bekymret.

"Tør du virkelig?"

"Ja, far", svarer Store-storebror med oppgitt stemme.

De diskuterer en snurredings astronautene bruker for å trene på vektløsthet og å jobbe under press. Kort sagt spennes man fast i en stol som snurrer rundt og rundt på alle ulike akser. Og det snurrer fort. Mannen blir nesten kvalm bare av å se på. Han er den største pysa i familien på karusellkjøring. Mens Store-storebror bare smiler når han er ferdig. Og for sikkerhets skyld kjører han to ganger til.

 


The new Martian

 

Etter lange dager, er det deilig å slappe av på hotellet. For kveldene på Barnas hotell er fine, og blir fort seine. 

"Så seint har dere aldri vært oppe før", sier jeg og gjesper for fjerde gang mens ungene løper mellom barnedisco, Piccolo, okserodeo og ansiktsmaling. 

 

 



 

Men ungene hører ikke etter. For de er ikke det minste trøtte. Og skal jeg være helt ærlig, er det helt okei. For det er utrolig deilig å synke ned i en av de myke stolene i barnediscoen, legge beina i fanget på mannen og sippe til den varme kaffen jeg har bestilt. Slik at jeg skal klare å holde meg oppe en time til.

Det er jo tross alt vinterferie. 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Er du snill eller slem?

Jeg er slem. Jeg er tvers igjennom slem og grusom og nå skal jeg knuse deg.  


 

Lillesøster løper etter storebroren sin med sverdet høyt  hevet over hodet. De lyse flettene hennes hopper opp og ned mens hun brøler fra langt ned i magen.

Storebroren løper rundt spisebordet i full fart og holder på å rive ned fruktfatet i det han runder det siste hjørnet.

"Hjelp!", roper han. "Hjeeeeelp! Jeg overgir meg!"'

Dagen før satt seksåringen og lekte med borgen sin med kompisene sine. Både Spiderman-figurer, Hulken og Ninjago-lego hadde flyttet inn i borgen sammen med ridderne. Alle guttene hadde et par figurer hver. 

Jeg sitter i sofaen med kaffen min og lokalavisa. 

"Er du snill eller slem", spør en tynn stemme. 

"Jeg er snill", svarer en annen. 

"Okei. Du da?"

"Jeg var slem i sted, men nå er jeg liksom snill igjen".

"Kult. Da kan du få komme inn".

Og så må jeg smile litt, for tenk om det hadde vært så enkelt? Tenk om vi voksne også bare kunne gått bort til hverandre og spurt: Er du snill eller slem? 

Kommer du til å være grei med meg, eller kommer du til å såre meg?

Vil du virkelig samarbeide, eller vil du bare utnytte meg?

Er du oppriktig eller snakker du dritt bak ryggen min?

Er du ærlig eller juger du?

Og tenk om alle slemme mennesker hadde hatt smale øyne, spiss hake og lange fingre. Slik som de har i barnefilmene. 

Tenk om det hadde vært så enkelt.

Er du snill eller slem?

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe snill mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

En hyllest til hverdagskjærligheten

Før, da det bare var oss to. Før ungene kom. Da vi var nyforelsket og ikke kunne få nok av hverandre. Da lå vi i senga flere timer etter vi hadde våknet i helgene. Vi spiste frokost i senga, leste aviser, pratet, lo og hadde sex. Masse sex. Hver dag. Noen ganger flere ganger hver dag.

Vi dro på kino en kveld i uka. Vi spiste middag ute, eller lagde romantiske middager hjemme med levende lys.

Vi kysset, holdt hånd, så hverandre inn i øynene og snakket om fremtiden.

Vi sendte små, sexy meldinger til hverandre når vi var på jobb og vi kjøpte små gaver til hverandre helt uten grunn.

 

I dag er vi foreldre til to små.

Hverdagen spiser oss opp. Det er skiturer på skolen, bursdagsfeiringer i barnehagen, fotballtrening, våte vinterdresser, lekser og fiskepinnemiddager.

Vi har ikke lenger mulighet til å tilbringe hele formiddagen i senga. Ei heller til å gå på kino hver uke. Eller gå ut og spise. Vi er ikke nyforelsket lenger.

Men vi har noe som er mye bedre. Vi har hverdagskjærligheten.

Når jeg står på kjøkkenet en sen fredag kveld og lager ostesmørbrød, vet jeg at du vil ha ditt helt plane med bare ost og skinke.

Du vet at jeg liker mitt med først et lag sennep, så skinke, fire skiver sylteagurk og ost på toppen.

 

Jeg vet at du liker kaffen din sterk med to espresso-shots, en desiliter melk og tre suketter.

Du vet at jeg liker kaffen min svart og ekstra sterk. 

 

Jeg vet at du liker filmer fra andre verdenskrig, James Bond og andre spionfilmer. Jeg har lidt meg gjennom flere av disse filmene for din skyld.

Du vet at jeg digger Jane Austen, kostymedrama fra 1800-tallet og alt med Meryl Streep.

 

Jeg vet at du liker badehåndkleet ditt hardt slik at det virkelig rasper på ryggen når du tørker deg. Ingen tøymykner og ingen tørketrommel på dine håndklær.

Du vet at jeg vil ha mitt badehåndkle 30 minutter i tørketrommelen før du henger det til tørk, slik at det blir mykt og fluffy.

 

Jeg vet at du trenger kos og en prat når du har en dårlig dag.

Du vet at jeg helst vil være i fred når livet går meg imot.

 

Jeg vet at du trenger et kyss før vi slukker nattbordslampa om kvelden og sier god natt. Og at hvis jeg klør deg litt i nakken før du sovner, så sover du ekstra godt.

Du vet at når jeg ikke får sove, og ligger og vrir meg frem og tilbake i senga, sovner jeg på to minutter hvis du bare stryker meg litt i korsryggen.

 

Jeg vet at du stjeler av hudkremen min, så jeg kjøper alltid to krukker av gangen.

Og du vet at jeg stjeler av barberskummet ditt, så du har alltid en ekstra flaske på lur.

 

Jeg vet at du liker sjokoladebitene fra smågodthylla best. Helst de med nonstop i. Og de med puffet ris.

Du vet at jeg liker lakris og sure ting.

 

Jeg vet at når du pakker golfbagen din og setter kursen mot golfbanen, trenger du litt tid for deg selv.

Du vet at når jeg har migrene vil jeg bare ligge i sofaen med et pledd over meg og se på tv i fred. Og du vet at jeg vil ha iste. Så du setter deg i bilen og kjører ned på nærmeste butikk eller bensinstasjon og kjøper to flasker med iste. En med hvit te og en med grønn. 

  

Jeg vet at du liker det hvite sengetøyet best.

Du vet at jeg liker det blå.

Og når vi bytter på senga, tar du dyna, jeg putene, og så tar vi lakenet sammen.

 

Du vet at jeg helst vil sitte på når vi skal kjøre langt.

Jeg vet at du liker best å kjøre.

 

Du vet at jeg liker å ha det stille når jeg spiser frokost i ukedagene. At jeg er litt morgengretten, og at jeg helst ikke vil snakke så mye den første halvtimen etter jeg har stått opp.

Jeg vet at du gjerne vil ha et kyss og en klem for å få en fin start på dagen. Og at så lenge du får det, lar du meg være i fred til etter frokosten.

 

Nei, vi har verken tid eller energi til å være stormende forelsket og superromantiske lenger.

Og det er helt greit. For vi har noe som er mye bedre. Vi har hverdagskjærligheten. 

Og hvis ikke det er ekte kjærlighet, så vet ikke jeg.

 

 

PS: I boka Føkk lykke! skriver jeg mer om hverdagskjærligheten, og om hvordan det er mulig å holde sammen i et hektisk småbarnsliv..  

Kjøp den her.

 

 

PSS: For flere oppdateringer fra vårt kaotiske småbarnsliv, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Dagbladet vs. en nyforelsket Per Fugelli

Noe av det mest nervepirrende med å gi ut denne boka, er å lese anmeldelser og få tilbakemeldinger fra folk som har lest den.

Liker folk den? Syns de den er bra? Er den morsom? Kjenner de seg igjen? Er de enig i det jeg skriver? Eller er de helt uenig?

Derfor var det litt kjipt å våkne opp dagen etter lanseringsfesten til en treer fra Dagbladet. 



Men så så jeg dette sitatet fra Per Fugelli, etter et intervju med NRK:



Og så sier han videre i intervjuet:

"Kvinner som Frimand- Anda er samfunnsmedisinere vi har bruk for."

Og da tenkte jeg: Hey, hvem er egentlig kulest? En journalist i Dagbladet som ikke stresser med avocado eller Per Fugelli?

Men for å være bittelitt alvorlig. Jeg skal ikke begynne å argumentere mot den anmeldelsen. Den er helt grei den, altså. Men det er en liten ting jeg har lyst til å si. For jeg får kritikk for at jeg tror og mener for mye, og at det blir for mye synsing og anedoktiske bevis basert på egne erfaringer. Men det er jo hele poenget med både bloggen og boka. At jeg verken er ekspert, fagperson eller forsker, men bare en helt vanlig mamma, som tenker selv og bruker sunn fornuft.

Så forventer du deg en bok ala Gunnar Tjomlid full av hard core forskning, blir du skuffet. Da blir nok Føkk lykke! litt for lettvint. Jeg skal være enig i det. Men jeg ønsker tvert imot å oppfordre folk til å ta ekspertenes endeløse uttalelser om alt vi må og bør gjøre for å få perfekte barn, med en klype salt, og heller stole på oss selv og egne erfaringer.

Man trenger nemlig ikke være barnepsykolog eller pedagog for å kunne oppdra barn. Det holder lenge å være et helt vanlig menneske. 

 

PS: For flere oppdateringer fra en litt lettvint småbarnsmamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Bilder fra lanseringsfesten og premiere på musikkvideoen Føkk lykke!

//Inneholder sponsede premier

I går var den store dagen endelig her. Vi hadde en heidundrende lanseringsfest i lokalene til Aschehoug. 

 

 

Jeg tror egentlig bildene taler for seg selv. 

Men aller først må jeg få takke Tone Almendingen Røyneland, dama bak bloggen Tonerosedesign og forfatter av boka Juksesupermamma.

Tone stod for snacks og pynting av lokalet, og er jo helt rå! Bare sjekk bildene under her. Jeg hadde gitt henne helt frie tøyler. Og hun disket opp med popcorn, kaker, gele, sjokoladepudding og all slags deilig Føkk lykke-godteri. Alt i oransje, selvfølgelig. 

Vi hadde også premiere på videoen Føkk lykke! produsert av Electric Tale Productions. Gutta bak videoen har virkelig jobbet dag og natt for å få ferdig videoen til lanseringen. Og selv om jeg alltid var sent ute med det jeg skulle levere, som at jeg leverte det siste lydsporet natta før lanseringen, snudde de seg alltid rundt og fikk ting ferdig i tide.  

Her kan du se videoen: Er den ikke kul?

 




Og tusen takk til sponsorene som var så rause med premiene:

VisitDenmark og Novasol som ga bort et gavekort på 5000 kroner.

Klokker.no som ga bort en Marc by MarcJacobs-klokke til en verdi av 2195 kroner.

Quality hotel i Sarpsborg, også kalt Norges morsomste hotell og Barnas hotell, som ga bort en overnatting med inngang til Superland og Badeland til en heldig familie.

Polarn O. Pyret som ga bort en skalljakke, en vindfleecejakke og en lue.

Barnas Hus som ga bort et gavekort på 1000 kroner på klær fra Reflex.

Og Trysil.no og Radisson Blu Resort Trysil som ga bort en weekend i Trysil med stisykling i naturens fornøyelsespark på programmet til to personer. 

Alle vinnerne har nå fått en kommentar under vinnerbilene sine på Instagram. Sjekk gjerne taggen #føkklykke hvis du vil se flere bilder fra festen. 

 

Men her er mine og Toneroses bilder. 

 


For et bord! Tonerose, altså. Ingen over, ingen ved siden. 

 

 

Oransje gele, så klart.

 

Photobooth. Også fikset av ToneRose.

 

Slik ser en lykkelig mammablogger ut. Jeg er forresten veldig glad for at så mange sa ifra om at blusen min var såpass gjennomsiktig. (He he he.) 

 

 

Eldorado bokhandel solgte bøker.

 

 

 


Det tastes og tastes.

 

Mannen koste seg.

 

Dette var helt absurd. Men veldig gøy.

 

Dette og.

 

Flotte DiaperDiva med kul venninne. 

 



 


Bjørn Marius og Fredrik fra Electric Tale Productions. 

 

Herlige jenter (og gutter)

 


Sponsorene våre.

 

 


Smiiil. 

 

Hey. Jeg er jo en supermamma likevel, jo. 

 

Tusen takk til alle som kom og var med på å gjøre kvelden helt unik!

 

 

PSS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Vil du komme på lanseringsfesten min?

//Inneholder sykt fete sponsede premier

 

Endelig er boka mi Føkk lykke! ute i bokhandlerne.

Og det må selvfølgelig feires med en heidundrende lanseringsfest.

Og siden det er nettopp dere, leserne av Casa Kaos, som har gjort alt dette mulig, skulle det bare mangle om ikke dere også skulle bli invitert.

 



 

Jeg spanderer vin, det blir mye moro fra scenen, det blir premiere på låta og musikkvideoen "Føkk lykke!" og det blir konkurranser med skikkelig fete premier. (Mer om det under her).

Juksesupermamma, Tone Røyneland, som skriver bloggen Tonerose Design står for snacks og andre spiselige godsaker. Og er det noe denne dama virkelig kan, så er det nettopp sånne ting. Tone er nærmest fast inventar på God morgen Norge med sine fabelaktige ideer, og jeg gleder meg vilt og hemningsløst til å se hva hun klarer å trylle frem.

Ja, og så blir det selvfølgelig signering av boka, hvis noen ønsker det.

Forrige uke holdt vi forresten på å spille inn musikkvideo på Amfi Raufoss. Det var utrolig gøy. Og makan til spreke raufossinger som stilte opp som statister uten å mukke. Videoen er produsert av de flinke gutta i Electric Tale Production.

Jeg har ikke sett det helt, helt ferdige resultatet selv ennå, og gleder meg veldig. 

 

 

Men som lovet over, blir det også konkurranse og fete premier.

Konkurransen går som følger:

Alle som poster et bilde fra lanseringen, enten på Instagram eller på Facebook, eller begge steder hvis du er skikkelig ivrig, er med i trekningen. Husk å tagge bildet ditt med #føkklykke og den premien du ønsker å vinne.

Okei, here we go:

 

VisitDenmark, i samarbeid med Novasol, gir bort et gavekort på 5000 kroner.

 




Vinneren står helt fritt til å velge et feriehus hvor som helst i Danmark, når som helst. Så er årets sommerferie i boks. De beste husene forsvinner fort, så det er absolutt ikke for tidlig å begynne å tenke på sommerferien.

 

  

Vil du vinne denne premien, poster du altså et bilde fra festen med #feriehusidanmark og #føkklykke

 

Klokker.no gir bort en Marc by Marc Jacobs-klokke til en verdi av 2.195 kroner.

 



 

  



For å vinne denne snasne saken, må du ta et bilde fra lanseringen med @klokker.no og #føkklykke

 

 

Quality hotel i Sarpsborg, også kalt Norges morsomste hotell og Barnas hotell, gir bort en overnatting med inngang til Superland og Badeland til en heldig familie.

På det 2000 kvadratmeter store badelandet, finner du blant annet tre forskjellige vannsklier, strømkanal, boblebad, en sopp og andre lekefigurer i vannet som spruter vann.

 

På Superland finner du Norges første innendørs stolpeklatrebane, en 12 meter høy klatrevegg, lekelabyrint, minigolf og ballbinge.

 

 

 

 

Vil du vinne en tur til Sarpsborg, poster du et bilde fra lanseringen med #qualityhotelsarpsborg, #norgesmorsomstehotell og #føkklykke,

 

Neste premie ut kommer fra Polarn O. Pyret

De gir bort en skalljakke, en vindfleecejakke og en lue til en heldig vinner.

 

 


Polarn O. Pyrets ytterplagg ruster godt for fartsfylte leker i all slags vær med teipede sømmer, vannavisende materiale, reflekser i 360 grader, og slitesterkt materiale som puster. Ytterplagg med vannavisende effekt er helt frie for impregneringer som inneholder PFC-er!

Vindfleecejakken kan enkelt kneppes sammen og brukes under skalljakken. Og den er også en super overgangsjakke nå når våren snart står på trappene.

Visste du forreste at Polarn O. Pyret fyller 40 år i år?

For å vinne disse kule klærne, ta et bilde fra lanseringen med @polarnopyretnorge og #føkklykke

 

 

Barnas Hus ville også være med og gi noe fint til dere.

De stiller med gavekort på 1000 kroner på klær fra Reflex.

 






For å vinne denne premien, poster du et bilde fra lanseringen med  #barnashus og #føkklykke

 

 

Sist ut er Trysil.no og Radisson Blu Resort Trysil som gir bort en weekend i Trysil med stisykling i naturens fornøyelsespark på programmet. Premien er for to personer.




 

Bak hotellet ligger en sykkelbane med forskjellige hindre og utfordringer som balansesykling, slalomsykling, hopp, dumper og vippe. Når du føler deg trygg, kan du sette utfor i Trysil Bike Arena.

Radisson Blu Resort Trysil er utstyrt med både badeanlegg, innendørs surfebølge, bowlingbane og spa

Alt som skal til for å kose seg maks en hel helg. 

 


Foto: Skistar

 

 

 

For å vinne en tur til Trysil, må du poste et bilde fra lanseringen med #naturensfornøyelsespark og #føkklykke

 

Har du lyst til å komme, finner du meg i Aschehougs lokaler i Sehesteds gate 3 i Oslo på torsdag den 28. januar fra klokken 18. 

Meld deg gjerne på her, så vet jeg sånn ca. hvor mange som kommer.

Sees vi?

Hæsjtægg Vixen og Årets Gullpenn

Hurra! 

Jammen vant jeg ikke Årets Gullpenn på Vixen Blog Awards på fredag. 

 

 

Under her kan du se en video fra takketalen min. Men aller først må jeg få lov til å takke dere som leser bloggen min. Dere som leser i stillhet, dere som liker og kommenterer, dere som gir meg ros og dere som sier tydelig ifra når dere syns jeg er på ville veier. Dere gir meg inspirasjon og pågangsmot til å fortsette og skrive. Og jeg vet dere ikke finner dere i noe tull, derfor gjør jeg mitt ytterste for å gi dere gode innlegg som dere syns det er verdt å lese. 

Tusen hjertelig takk!

 

  

video:min film

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

 

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Mine tabber, flauser og nedturer i 2015

Jeg hadde egentlig planlagt å skrive en fin oppsummering av årets høydepunkter. Dele de innleggene som har blitt lest og delt mest gjennom året. Vise fram debatter jeg har startet og deltatt i. Dele mine morsomste innlegg.

Men så tenkte jeg at, hey, er ikke det egentlig litt kjedelig? 

 



 

Dessuten, jeg som hele tiden oppfordrer folk til å dele mer fra bak fasaden, og som har som mål at vi sammen klarer å senke lista for uttrykket «normalt» slik at normalt blir nettopp normalt og ikke perfekt.

Jeg må jo gå foran som et godt eksempel.

Vel, her er mine tabber, flauser og nedturer i året som har gått:

 

Boka mi, Føkk Lykke! ble refusert av Juritzen forlag i april.

Det var en gedigen nedtur. Jeg hadde jobbet så lenge med manuset. Og jeg hadde fått positive tilbakemeldinger fra Juritzen. Jeg hadde hatt møte med redaktøren og vi mailet en masse frem og tilbake. De var positive! De hadde trua på dette! Og jeg var helt sikker på at de kom til å gi ut boka. Og så plutselig: BÆM! Beklager, men vi vil ikke gi ut boka di likevel.

All lufta gikk ut av meg. Jeg gikk rett i kjelleren og ble der en liten stund.

Heldigvis blir det bok likevel. Ikke på Juritzen, men på Aschehoug. Og nå i ettertid, tror jeg det er noe av det beste som kunne ha skjedd.    

 

Jeg må begynne å se meg i speilet før jeg skal på tv. 

Jeg har vært en del på God morgen Norge i 2015. Og det er kjempestas. Men jeg må virkelig gjøre det til en vane å ta en siste titt i speilet før jeg går inn i studio. 

I september var jeg på God morgen Norge med Cecilie Thunem-Saanum og snakket om prioriteringer og tidsbruk.

Da jeg så meg selv på tv etterpå, la jeg merke til at jeg burde ha strøket skjorta mi.

Altså, sjekk de lommeklaffene, da! De står rett ut. Og når du først blir oppmerksom på det, klarer du ikke se på noe annet.

 



 

I november var jeg tilbake på God morgen Norge. Denne gangen for å snakke om adventskalendere. Igjen, hadde jeg helt glemt å se meg i speilet. I hvert fall fra siden. Det som så ut som en dritkul litt sånn rocka sveis forfra, så ut som et gedigent vannhode fra siden:

 

Jeg fikk en del kommentarer på den sveisen der i ettertid, gitt.

 

Jeg må smile mer.

Når jeg ser meg selv på tv, blir jeg alltid så overrasket over hvor alvorlig jeg er. Jeg ser jo rett og slett sur og direkte arrogant ut.

Det er fordi jeg er så himla nervøs. Og når jeg er nervøs, blir jeg veldig alvorlig og stiv og kan oppfattes som overlegen. 

Mens noen er naturlige tv-tryner som bare seiler inn i stua til folk og tar seerne med sjarm og storm, må jeg lære meg tv-kunsten the hard way. 

Men for hver gang jeg er på tv går det litt bedre. Og hvis jeg noen gang skal på skjermen igjen i 2016, skal jeg prøve å slappe litt mer av, puste og ikke minst: smile!

 

Jeg klipte meg kort.

Mange syns nok den største tabben min i år var at jeg klipte meg kort. (Mannen min inkludert. Selv om han ikke tør si det så jeg hører det).

 



 



 

Jeg er for øvrig ikke enig. Jeg stortrives med kort hår, og kommer neppe til å la det vokse ut like langt igjen.

Dessuten, det var ikke alle bilder av meg som var like heldig, selv med langt hår.

Her er bildet som ble tatt av meg da jeg ble Årets Mammablogger i februar 2015:

 


Henning Jensen, Aller

 

Jeg er utrolig glad for den tittelen, altså. Virkelig! Av hele mitt hjerte.

Men jeg må innrømme at jeg har følt meg hakket mer attraktiv enn jeg gjør på akkurat dette bildet. Altså, når man vinner en sånn pris, og så er det dette bildet som liksom blir "Årets mammablogg-bilde" ...

 

Og når det kommer til selve mammablogg-prisen ...

Vel, det var ikke alle som var enig i at jeg fortjente den:

 






Wups ...

 

 

I 2015 gjorde jeg også noe jeg hadde lovet meg selv aldri å gjøre:

Jeg ble skikkelig forbannet på en leser i kommentarfeltet mitt.

Jeg får både positive og negative tilbakemeldinger. Og det er helt fint. Jeg har åpent kommentarfelt på bloggen og alt som ikke inneholder direkte trusler eller sjikane mot meg eller barna blir publisert uten moderering. Jeg har opprettet egne filtre som luker ut kommentarer som inneholder dritt.

Men at folk er uenig med meg og kritiserer meg, det må jeg nesten tåle.

Jeg har som hovedregel at jeg skal svare alle, og at jeg skal svare alle med respekt og med gode argumenter, uansett hvor provoserende deres kommentarer er.

Men en gang rant det helt over for meg. Jeg hadde hatt en skikkelig dårlig dag, jeg hadde ikke spist lunsj ennå, og så kommer det altså en slik forbanna irriterende bedreviter og kritiserer meg og måten jeg oppdrar barna mine på.

Jeg klarte ikke holde igjen, og plutselig befant jeg meg helt nede på hennes nivå (jeg tror det var en hun) og hudflettet henne på en ikke veldig pen måte.

Ikke bra!

Jeg kan ikke love at det ikke skjer igjen. Men jeg skal virkelig prøve å la være. Jeg skal i hvert fall passe på å ha spist godt før jeg svarer på de mest irriterende kommentarene.

 

Til slutt må jeg nesten ta med at vi fortsatt ikke har fått pusset opp huset. Nå har vi bodd her i to og et halvt år. Men jeg begynte å male stua i august, og har malt ett hjørne. Ting tar tid!

 



 

Jeg har heller ikke lykkes nevneverdig med årets bursdagskaker. Det som skulle bli regnbuegele til fireåringens bursdag, ble en formløs, brunaktig gelemasse. Og seksåringens fotball-cupkaces endte opp som grønne, drukna muffins:

 


 Bilde av Hulkenkake: SugarTreece123 Bilde av regnbuegele:  Fiona Henderson) Bilde av Fotball-cupcakes: Kevin Baird)

 

 

 

Jeg skrev så stort og flott om aktivitetskalender som årets store adventskalender-trend, men kom ikke i mål med egne barns kalendere før et godt stykke inn i desember.

Jeg glemte farsdagen

Jeg fikk det ærefulle oppdraget å si noe morsomt fra scenen på Raufoss på 17. maiDet kom to stykker å hørte på. Jeg håper det skyldes sprutregnet og ikke interessen ...

 

 

Jeg gikk ned fem kilo i fjor vår, og så gikk jeg like mye opp igjen i løpet av høsten. Ja, også gikk jeg opp ytterligere to kilo i jula.

 

 

 

Jeg klarer fortsatt ikke være konsekvent med barna og jeg tyr stadig til bestikkelser og tomme trusler.

Jeg gikk på et viktig møte med buksa full av klistremerker

 



Mannen og jeg krangler fortsatt. Til tider ganske mye.

Og hver uke kjøper jeg altfor mye grønnsaker, i håp om at denne uka skal jeg spise dem opp. 

 



 

Men vet du hva? Jeg lever egentlig helt fint med alt dette. 2015 har i bunn og grunn vært et temmelig fint år. 

Men nå vil jeg gjerne høres deres største tabber i året som gikk.

Take it away!

 

 

PS: Vil du ha flere oppdateringer fra en sånn passe god mor? Følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

God jul og Føkk lykke!

Jeg er endelig i mål!

Etter over ett år med skriving, er jeg i mål med boka Føkk lykke!

Og vi har et cover.

Vi har vært mye frem og tilbake. Men nå har vi endelig et cover:



 

Og vi har en baksidetekst.

Jeg ante ikke at det skulle være så vanskelig å skrive en baksidetekst. Men man skal jo tross alt oppsummere 239 sider på noen få linjer. 

Men her er den altså:

 



 

Her kan du lese hvordan det gikk da vi skulle ta coverbilder

Boken ble sendt til trykkeriet i dag (!) og er ventet i bokhandlerne fra rundt den 27. januar. 

Det er en merkelig følelse å sende manuset fra seg. Nå er det ingen vei tilbake. Nå kan jeg ikke angre, ikke ta ut ting, ikke legge til noe. Nå blir det som det blir. 

Det har vært en travel høst. Som vanlig er jeg ute i siste liten, og har brukt mye tid på boken de siste månedene, noe bloggen dessverre har lidt litt under. 

Men nå skal jeg gjøre noe så uvanlig som å ta meg fri i julen. For første gang på, tja, det begynner faktisk å bli over ti år, skal jeg faktisk ha juleferie!

Men følg med til neste år. Det blir nemlig et utrolig spennende år. I tillegg til bok, åpner jeg nettbutikk, kommer med en e-bok om blogging, det blir mer video på bloggen, ja, også mindre reklame. Jeg kommer med et helt nytt foredrag som heter ... Føkk lykke! så klart. Og så blir det mer blogg med bedre innhold. 

 

Med det ønsker jeg dere alle en riktig god jul og et godt nytt år. 

Dere er helt fantastiske, og hadde det ikke vært for dere, hadde det verken blitt bok eller eksistert noen blogg. 

 

PS: Nå er det siste sjanse til å stemme på meg i Vixen Blog Awards. 

Jeg er nominert i følgende kategorier: 

Årets blogger

Årets Gullpenn

Årets Livsstilsblogger

 

GOD JUL

 

PSS: Vil du følge oss gjennom julen, finner du oss her::

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

 

Herregud, så deilig det er å være borte fra barna!

 

Jeg vinket dem avgårde i går formiddag. Jeg stod i døra i morgenkåpen og susset og klemte på dem alle sammen.

Barna løp fram og tilbake mellom ytterdøra og bilen. En klem til. Bare én til. Og se på meg nå, mamma. Se, jeg hopper ned trappa. Og se på meg da, mamma. Jeg klatrer opp på taket på bilen, jeg.

Det er mulig jeg hørtes litt i overkant ivrig ut da jeg ropte "hadet" for siste gang og så den grå bakparten på den overfylte Passaten rulle nedover innkjørselen vår, før den tok til venstre ut på veien og ble borte mellom de andre husene.

Endelig!

Endelig to dager alene hjemme uten mann og barn.

 

Les også: Ti grunner til hvorfor helga er best uten barn

 

Vi skal feire jul i Stavanger i år. Sammen med mannens familie.  Jeg kommer etter med fly på tirsdag.

Jeg skylder på at jeg må jobbe. Men egentlig har jeg bare lyst på noen dager alene før jula setter inn for fullt.  (Ups, sa jeg virkelig det høyt?)

I går var jeg ikke ute av huset i det hele tatt. Det sprutregnet ute, og jeg tuslet rundt inne, i treningsbukse og en utvasket T-skjorte.

På kvelden spiste jeg pizza og så på Love Actually. Mannen har ikke noe forhold til den filmen. Så den må jeg se alene. Han vet ikke hva han går glipp av.

Etter pizzaen, raidet jeg kjøkkenet, og fant barnas gjenglemte smågodtpose fra lørdagen.

I natt lå jeg i en stor X i dobbeltsenga. Og jeg brukte alle putene. På omgang.

Jeg elsker å kunne sove helt til klokka 9, uten og først bli vekket fire ganger i løpet av natta av en som først må tisse, ei som drømmer om haier, en som er tørst og så enda ei som må tisse.

Ingen små føtter som tam, tam, tam, tam bortover gangen, inn på soverommet mitt og som krever sin plass midt mellom mannen og meg i dobbeltsenga. Og som i tillegg ligger og vrir seg og sparker og snur seg rundt og kaster av seg dyna flere ganger i løpet av de få timene som er igjen av natta.

Ingen hopp, hopp, hopp "Mamma! Du må stå opp!" klokka halv seks, etterfulgt av et "AU" et par klask, høy grining og to barn som sloss oppå meg i senga.

Så herlig å ta en lang, varm dusj med hårvask og barbering av legger uten at noen kommer inn på badet, åpner dusjdørene og kaster fargerike legoklosser og små ponnier inn i dusjen til meg.

Jeg digger å kunne spise lang frokost i fred mens jeg leser dagens aviser og drikker varm kaffe. Ingen barn som først skal ha en skive med prim, ombestemmer seg akkurat når jeg har smurt ferdig og vil ha hvitost i stedet. Ingen skorper som må skjæres bort, ingen melkeglass som velter, ingen brødbiter som må plukkes opp fra gulvet og ingen makrell i tomat som må vaskes vekk fra stolryggene.

Så herlig og bare kunne gå ut av døra og lukke den bak seg etter å ha tatt på seg sko og jakke. Ingen blekkspruter som skal kles i ullundertøy, fleece, to par sokker, vinterdresser, vintersko, luer og votter. For ikke å glemme kranglingen om de i det hele tatt skal ha på seg lue og votter. Og hvilken lue og hvilke votter.

"Den blå lua med dusk!"

"Ja, hvor er den da?"

Små armer som slår ut i lufta: "Vet kke..."

"Men kan du ikke bare ta den grønne da?"

"NEI! Den blå!"

"Men jeg finner den ikke. Den ligger sikkert igjen i barnehagen. Her ta den grønne da!"

Føtter som tramper i gulvet og en vinterdresskledd kropp som kaster seg dramatisk ned på gulvet: "NÆÆÆÆÆIH! Den BLÅÅÅÅÅ!

 

Les også: Er det greit å levere i barnehagen når man har fri selv?

 

Ingen barn som ikke er sulten når jeg spør dem om de vil ha mat, mens som likevel kaster seg over maten min når jeg kommer og setter meg.

Jeg kan velge min egen middag. Og se det jeg har lyst til å se på tv-en, uten å ta hensyn til unger som står og maser og vil se på Pocoyo og Avengers.

Jeg har hele sofaen for meg selv. Ingen unger som hopper og har putekrig over meg.

Så lettvint bare å sette fra seg vannglass og kaffekopper rundt om i huset uten å skjerme dem mot unger som har putekrig, sverdkamp eller som sparker fotball på stuegulvet.

Jeg kan høre på den musikken jeg vil. Og slippe å høre på Marcus og Martinus hele dagen.

Ingen Frost, ingen legoklosser å tråkke på, ingen barn som roter og som nekter å rydde opp etter seg, ingen mann som glemmer ting, ingen mann å kjefte på, ingen som insisterer på at jeg skal være hest, ingen som tar på brillene mine med fettete fingre gang på gang på gang på gang, ingen som drar meg i håret, ingen som griner, ingen som faller og slår seg, ingen søsken som krangler om hvem som hadde leken først og hvem sin tur det er å gi kattene mat.

Nå burde jeg sikkert skrevet noe sånt som at når mørket nå har senket seg, og etter å ha snakket med ungene på telefonen og hørt om frisørbesøk, julegaveshopping, bestemorkos og kakespising, så kommer savnet etter ungene. Tanker om de myke kinnene deres som gir så gode klemmer. Armene deres rundt nakken min. Smilene, latteren, seksåringen som synger "We will,  we will råkk ja" mens fireåringen danser leende rundt på stuegulvet.

Jo da, visst skal det bli fint å se ungene igjen i morgen. De skal få en stor klem og et smellkyss på panna. Det skal mannen få også.

Men akkurat nå nyter jeg å være alene, uten mann og barn. Jeg savner dem ikke et øyeblikk. Ikke det minste.

Burde jeg det?

 

Les også: Det hender jeg savner livet før barn

Les også: Før og etter barn

 

PS: For flere oppdateringer fra egoistisk mamma som ikke savner barna,  følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Hvordan unngå kjærestekollapsen i jula

Er det noen gang i løpet av året vi virkelig skal være lykkelige, så er det nå i jula. 

Dessverre er det ikke alle som koser seg foran peisen med gløgg og stjerner i øynene sammen med partneren sin. Jula kan være en tøff tid for forholdet. 

Maria Mork er coach, barnevernspedagog og sertifisert persolog DISK trener. Gjennom firmaet Alt er mulig, hjelper hun par med å utvikle kommunikasjonen og oppnå mer glede i samlivet.

Her er Marias sju tips til hvordan overleve jula med partneren:

 

 


Det oser av idyll fra omtrent hvert eneste hus jeg passerer langs veien. Stjerner i vinduene, fyr på peisen og pynt på juletrærne. Jula er tida for innekos, familiehygge og lykke. Men dette er bare halve sannheten for de fleste av oss ...

For jeg vet at bak husets fire vegger er det ikke bare idyll. Hvertfall ikke hele tiden.

Jula er også tida for skuffelser, det som er vondt blir vondere, hverdagskonfliktene tiltar etter hvert som familiedagene blir flere, og sorg og savn forsterkes.

Jeg vet at mange gruer seg til jula. Hvordan skal det gå med oss? Hva skal til for at vi skal klare oss gjennom dagene uten "kollaps"?

Det rare er at vi har så lett for å tenke at hos alle andre virker alt så flott. Men jeg skal fortelle deg - alle har utfordringer i parforholdet, men få våger å snakke om det ...

Hjemme hos oss skal jeg røpe at det ikke er bare idyll. Det hender titt og ofte at stemningen ikke er på topp, vi småkrangler, vi er stressa overfor hverandre og masing er hverdagskost ...

Hvorfor jeg våger å skrive åpent om dette, spør du? Jo fordi, jeg vet at ved å være åpen, gjør jeg livet lettere for mange. Vi har nemlig alle sammen utfordringer, men vi tror vi er alene om det. Alle har det, men ingen snakker om det ... 

Jula er for de aller fleste en blanding av idyll og helt alminnelig stress, høy kosefaktor og hverdagslige småkrangler, morsomme samtaler og misforståelser.

Og dette er det jeg vil si til deg nå like før jul:

DERE TO KAN TA REGIEN OVER HVORDAN DERE SKAL HA DET SAMMEN I JULA!

Her får dere noen av de beste rådene for å unngå "kjærestekollapsen" og få en god jul sammen!

 

  1. AVKLAR forventinger og behov!
  • Avklar først med deg selv hva du ønsker, trenger og forventer i jula (skriv ned om du vil). Ofte er vi ikke engang bevisst våre egne forventninger og behov - men styres likefull av dem. Og merker dem kanskje først når vi blir skuffet ...
  • Be partneren din gjøre det samme (og kanskje også barna?)
  • Velg å sette av tid til en prat der dere deler med hverandre hva dere ønsker, trenger, forventer. Velg å lytte. Sannsynligvis har dere helt ulike ønsker, fordi de fleste av oss er veldig forskjellige.
  • Vær nysgjerrig på hverandre: Hva legger du i ordene du sier? Hva betyr dette for deg? Hva skal til for at du skal få ønsket oppfylt?
  • Legg så en avklarende PLAN for hvordan begge skal få oppfylt ønskene. Snakk om hva hver av dere trenger for å møte den andres behov. Her er det helt avgjørende at begge har samme innstilling for at dette skal fungere.

                  

  1. Tål at ikke alt er perfekt!
  • Legg lista på et nivå hele familien kan leve med. Senk forventningene. Det er helt vanlig med "smågnisninger" også i jula. Triggerpunktene blir ikke borte selv om det er jul.
  • Stopp heller opp og spør hverandre hva dere kan gjøre annerledes i morra om dagen i dag ble litt kjip. Senk terskelen for hva som er bra nok. Og tål også negative følelser selv om det er jul.
  • Blir det en fight, velg å be om tilgivelse. La ungene få erfare og lære at det ikke er farlig med konflikter, så lenge man kan håndtere dem. Unnskyld er et effektivt og anbefalt ord å bruke ...

 

  1. Velg å bekrefte hverandre
  •  Med ord (jeg liker deg, godt å ha deg her, du er min, så fin du er osv).
  • Med kjærtegn (det er vanskelig å være sint på en utstrakt hånd).
  • Med hjelp eller tjenester (hent kaffekoppen, ta oppvasken selv om det ikke er din tur).
  • Med små gaver (ja, det hører jo jula til).
  • Eller rett og slett bare være sammen, ha fokus på hverandre - som gir følelsen av at du er viktig for meg, jeg er viktig for deg! 

 

  1. Vær nysgjerrige på hverandre!
  •  Ikke anta at du tror du vet hva din partner mener eller tenker. Sett dere inn i stemningen dere hadde i starten av forholdet, da alt var spennende og nytt. Den gangen var du opptatt av å si, gjøre og være slik at kjæresten din skulle trives sammen med deg, ikke sant?

 

  1. Velg skjermfrie soner!
  • La alle nyte skjermen til de tidene dere har avtalt. Noen har glede av at iphone/ipad hører til på et eget rom for å unngå å bli så lett distrahert av skjermlydene, som når den ligger en armlengdes avstand unna.
  • Bytt ut skjerm med øyekontakt, tid sammen, kreative stunder og gode samtaler!

 

  1. Velg konfliktfrie soner!
  •  Har dere barn, ta heller fighten på en gåtur rundt huset istedet for foran barna. Eller bestem dere for at dette prater vi om når vi har roet oss ned.

 

  1. Gi hverandre frihet!
  •  Ønsker kjæresten din alenetid - ja, la han eller hun få det. Dette tipset fungerer godt så lenge begge to har den samme innstillingen. Igjen, fordi vi er forskjellige har vi gjerne helt ulike behov her.

 

Ikke forvent at du forstår hvorfor din partner ønsker som han eller hun gjør; du vil ha besøk hele jula, din kjære vil helst ha masse alenetid. Legg en plan så begges behov blir dekket. Del dagen i to, avtal en dag med besøk, den andre helt i ro, eller DEL DERE!

 

TIL DERE som har det ekstra tøft sammen for tiden:



  1. Sett pause på tvilen!
  • Mange par jeg jobber med oppdager at de har blitt bestevenn med tvilen. Å stadig vurdere "er det egentlig oss, er dette bra nok for meg, orker jeg mer, skal jeg flytte ut" skaper avstand og gjør det helt umulig å bygge en trygg relasjon.

VELG å sette pause på tvilen i juletida. Ta den heller frem etter jul. Om det fortsatt er nødvendig ...

 

  1. Snakk med noen om hvordan du og dere har det!
  •  Unngå dem som "jabber med deg". Velg noen som våger å stille sunne spørsmål, som vil dere vel, og som er der for dere uansett. Har du ikke noen slike venner rundt deg, nøl ikke med å kontakte en parcoach eller andre profesjonelle som virkelig kan hjelpe deg.

 

Vi kan ikke bestemme over verken været, sykdom eller ribbas kvalitet. Men vi kan ta regien over hvilken innstilling vi vil ha til hverandre i jula, og velge fokus på hvordan vi vil ha det sammen.

Takk for at jeg får titte innom her og med dette ønske deg og dere en en jul med mange gode stunder!

Og har du fortsatt ikke kjøpt julegave til kjæresten, og vil sikre deg en innertier; kjøp gavekort på billetter til Årets Viktigste Date - en morsom, inspirerende og smakfull helaften for dere to!

 



 

 

PS: For flere oppdateringer fra to slitne småbarnsforeldre som helt sikkert kommer til å krangle i julen,  følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kjære mammaen min

Jeg satt og bladde gjennom noen gamle fotoalbum her om dagen. Jeg lette etter et julebilde fra da jeg var liten.

Og plutselig havnet jeg midt i julen 1982. På ett av bildene står du og jeg foran juletreet i stua. Du er omtrent like gammel som jeg er nå. I slutten av tredveårene.

Du har to barn. Storebroren min på ti og meg seks. Sønnen min er også seks år denne jula.   

 



Hvordan hadde du det, kjære mammaen min? Denne julen i 1982. Der vi står foran juletreet, du og jeg.

Syns du det var tungt å være mamma? Var det vanskelig? Gikk du også rundt med dårlig samvittighet hver eneste dag, for alt du burde ha gjort? For at du kanskje kunne ha brukt litt mer tid sammen med oss barna? For at du ikke leste for oss hver dag? For at du ikke lekte nok med oss? For at du kjeftet på oss da vi kranglet så busta føyk når du ville se på nyhetene på tv? For at du ikke hadde verdens lengste tålmodighet da vi bakte pepperkaker sammen?

 



 

Jeg vet du syns det var vanskelig. Akkurat som meg, var du veldig sliten. Du gikk i tillegg gjennom en tøff og vanskelig skilsmisse da vi barna var små. Og i perioder var du ganske fraværende.

Jeg husker sukkene dine.

Da du åpnet en konvolutt med en uforutsett regning i. En regning som veltet hele budsjettet, og som kanskje førte til at du ikke fikk kjøpt deg ny vinterjakke denne vinteren heller.

Jeg hørte sukkene dine helt ut på kjøkkenet, da du satt deg ned i den faste stolen din i stua etter en lang dag på jobben, etterfulgt av middagslaging og husarbeid.

Jeg husker sukkene dine da jeg trampet i gulvet og ropte at jeg ikke ville ha kjøttkaker til middag. Da jeg maste om Ball-genser fordi alle de andre i klassen hadde det. Og da jeg kom hjem med ødelagt sykkel fordi jeg hadde sykla ned fra garasjetaket.

Jeg husker du gråt noen ganger også. Når du trodde jeg ikke hørte deg. Da jeg hadde lagt meg, og du, en time tidligere, hadde fortalt meg at jeg ikke kunne få bli med på turen leikarringen hadde planlagt, fordi vi ikke hadde penger.

Jeg husker også du gråt en lørdagskveld etter vi hadde hatt turnoppvisning tidligere på dagen, og du ikke kom for å se på oss. Jeg husker ikke hvorfor du ikke kom. Kanskje var du bare rett og slett for sliten.

Du trodde jeg ikke så deg. Men jeg hørte snufsene dine, og la merke til at du tørket en tåre og snudde deg bort akkurat da jeg kom ut på kjøkkenet.

Nei, det var nok ikke bare lett for deg å være mamma. Skilsmisse, aleneomsorg for to barn, full jobb og dårlig råd. Du var sliten.

Jeg er også sliten. Og jeg har mye dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet for at jeg fikk en barseldepresjon og ikke klarte å ta meg skikkelig av sønnen min da han var nyfødt. Dårlig samvittighet for at jeg ikke alltid orker å leke med barna mine og gi dem den oppmerksomheten de ønsker. Dårlig samvittighet for årene med så dårlig råd at vi måtte bortprioritere julegaver til barna. Enda de var så små at de ikke merket det en gang.

Jeg sukker jeg også. Og det hender jeg gråter.

Og så hender det jeg føler meg som verdens verste mamma.

Så kjære mamma, jeg vil du skal vite at jeg forstår. Jeg vet hvordan du hadde det. Nå som jeg har blitt mamma selv, vet jeg nøyaktig hvilke kamper du kjempet.

Men når jeg tenker tilbake på barndommen min, er det ikke sukkene og tårene jeg husker best.

Jeg husker blåbærturene våre. Hver sensommer pakket vi ned de røde bærplukkerne, litt saft og en pakke kjeks og syklet opp til det hemmelige blåbærstedet vårt.

Jeg husker hvordan du sprutet vann på oss barna med hageslangen om sommeren, mens vi løp hvinende rundt i hagen. 

Jeg husker at du og jeg løp rundt huset da det sprutregnet og tordenværet skrallet over himmelen. Jeg husker du lo og lurte på hva naboene trodde om oss.

Jeg husker skiturene våre opp til Skumsjøen. Jeg husker den røde anorakken din, og appelsinen og kvikklunsjen i sekken.

 



 

Jeg husker bilturene hver sommer, til Trondheim for å besøke mormor og morfar. Den røde, gamle Ladaen vår hostet og harket over fjellet. Jeg husker høydepunktet på hele turen: Da vi rastet på Dovrefjell, og spiste matpakkene vi hadde smurt før vi dro hjemmefra.

Jeg husker Ball-genseren jeg fikk en jul. Jeg tror jeg må ha vært en ti - tolv år. Du hadde funnet den på salg. Den var to nummer for stor. Men det gjorde ingen ting. Jeg elsket den og brukte den hver dag.

Jeg husker hvordan du flettet håret mitt før skoleavslutningen. Hvordan du rotet rundt oppe på loftet for finne noe jeg kunne bruke som kostyme til karnevalet på skolen. Jeg husker at du alltid lagde rebus til meg når jeg hadde bursdag og skulle finne gaven min.

 



 

Du var ikke en perfekt mamma. Men du var min mamma. Du gjorde så godt du kunne. Og vet du hva? Det var godt nok.

Det prøver jeg å tenke på når jeg selv føler meg som verdens verste mamma. Jeg er heller ingen perfekt mamma. Men jeg gjør så godt jeg kan. Og jeg tror faktisk det er godt nok.  

 



 

Les også: God mor-boksen er skremmende trang

Les også: Noen ganger må man ta upopulære valg

Les også: Egoistisk mamma

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Julen var mye bedre før

... da jeg var barn.

Alt var egentlig mye bedre før, da jeg var barn.

 



 

Vi hadde ingen iPad eller smarttelefoner som vi satt og knatret på. Vi var ute og lekte, vi. Vi klatret i trær, stod på stubbski ned fra garasjetaket og bygget hytte i skogen.

Barnebursdagene feiret vi hjemme. Bursdagskaken var en langpanne sjokoladekake pyntet med nonstop og seigmenn. Eller gele. Gele som vi spiste med sugerør.

Vi lærte oss å sykle på egen hånd, uten at en voksen hadde laget en firepunkts plan for hvordan vi skulle lære å sykle.

Vi gikk til og fra skolen fra første klasse. Alene!

Og vi fikk kun sjokoladekalender til advent.

Barne-tv var en halv time hver ettermiddag. Resten av døgnet var det kun voksenprogram på tv-en. Hvis det var noe program i det hele tatt.

På julaften så vi Tre nøtter til Askepott.

Og så så vi på «Jul i Skomakergata». Jeg husker jeg lå på magen i den grønnrutede sofaen vår og koste meg med Jens Petrus Andersen og alle menneskene som kom innom skomakerverkstedet hans hver dag. Og herlige Tøfflus som bodde under disken. Det ble ikke jul uten Jens Petrus og Tøfflus.

Jepp, alt var mye bedre før.

Jeg prøver febrilsk å gi barna mine den samme barndommen jeg selv hadde. Med utelek framfor iPad-spilling, hjemmebursdager, langpanne sjokoladekake, selvstendighet, adventskalendere som ikke koster skjorta, Jul i Skomakergata og Tre nøtter til Askepott.

På noen områder har jeg lykkes.

På andre ikke.

iPaden har jeg bare måtte innse har kommet for å bli. Og jeg har til og med lært meg å sette pris på den. Herregud, så deilig det er med den daglige halvtimen med stillhet i huset.

Seksåringen er stor tilhenger av hjemmebursdag. Men fireåringen insisterer på å ha bursdagen sin på lekeland når hun fyller fem om et halvt år.

Og ingen av barna har den minste interesse av verken Jens Petrus Andersen eller Tøfflus.

Vi prøvde å se på Skomakergata et år.

Ungene stod på hodet i sofaen og hang i gardinstanga det meste av episoden. Dette var noe av det kjedeligste de hadde sett.

Det samme skjedde da vi hadde benket oss foran tv-en forrige julaften formiddag. Med pepperkaker, fulle julestrømper og Tre nøtter til Askepott på skjermen.

Jeg vet ikke om jeg kanskje hadde hauset opp forventningene litt i overkant mye, til denne, etter min mening, helt geniale filmen. Men ungene satt først med åpen munn og lurte på hva i alle dager dette var for noe rart. Så begynte de å hoppe rundt i sofaen før de lå på gulvet og vred seg i latterkrampe mens de ropte «Askepott! Askepott!» med tilgjorte opera-stemmer. Akkurat som Knut Risans noe spesielle stemme dubber gjennom hele filmen.

Jeg ble nesten litt sur. 

I år har folk gått bananas på Facebook og krevd «Jul i Blåfjell» tilbake på skjermen som årets adventskalder. Lørdag gikk en gjeng ihuga «Jul i Blåfjell-entusiaster» i fakkeltog opp Karl Johan.

Jeg skjønner dem godt, jeg.

For alt var mye bedre før.

Men av og til må man bare kaste inn håndkleet, og innse at slaget er tapt. Noen ganger må man la egne idylliske barndomsminner fare, og innse at dagens barn ikke har den minste interesse av hvordan de feirer jul verken i Skomakergata eller i Blåfjell. 

iPaden er kommet for å bli. Lekeland-bursdager er et faktum. Og den tjekkiske askepotten er bare rar.

Men sjokoladelangpanna, den tviholder jeg på. Og billige adventskaledere. Ja, og så treklatring og stubbski ned garasjetaket. Det kommer ikke ungene mine unna.

Men i dag skal vi kose oss med første episode av «Julekongen» på NRK.

Blir sikkert fint det og.

 

Les også: Kjære foreldre - Ikke slukk stjernene

Les også: Gi barna barndommen tilbake

Les også: Skal vi forby barna å klatre i trær?

 

PS: For flere oppdateringer om jul i Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Er det mulig å kose barna i hjel?

Førjulstiden er tiden for kos. Spesielt for oss som har barn.

Nå skal det søren meg koses, så sett på julemusikk, kok kakao, fyr i peisen og start kosingen.

 




Vi skal kose oss hver eneste dag med spente unger som åpner nok en gave/luke i adventskalenderen.

Vi skal kose oss mens vi leter frem adventsstaker, julestjerner, julekuler og nisser fra loft og kjeller.

Så skal vi kose oss med julegavelaging, mens vi koser oss med koselige julesanger på høyttaleren.

Etterpå skal vi kose oss med pepperkakebaking og pepperkakehus-pynting, mens vi koser oss med nok en kopp varm kakao med krem. Og så skal vi snakke om hvor koselig det er å sitte inne i varmen når det er så kaldt ute.

Når vi ikke koser oss med glanspapir, røde hjerter, stjerner, glitter, pepperkakepynting, hjemmelagede julegaver og til-og-fra-lapper, skal vi kose oss i sofaen med kakao og julegodteri, godt pakket inn i myke, koselige pledd mens vi ser julefilmer, juleserier og annen koselig tv.

Noen ganger bytter vi ut tv-en med brettspill, og kakaoen med julebrus, og koser oss med levende lys rundt spisebordet mens vi drikker små slurker julebrus rett fra flaska og koser oss med Ludo og Monopol.

Vi koser oss ute også. Vi koser oss på skiturer og i akebakken. Vi koser oss med å lage engler i snøen og bygge snømann i hagen. Og gjett om vi koser oss når vi setter gulrotnesen på plass midt i fjeset.

Når vi kommer inn, røde i kinnene, koser vi oss med nok en kopp varm kakao, pepperkaker og kanskje noen skumnisser mens vi hører på julemusikk og koser oss med en film, et brettspill, med enda mer julegavelaging eller kanskje  vi varierer litt med et koselig juleblad.

Vi koser oss med baking av lussekatter, krydderkake, julekjeks og andre koselige julekake-varianter.

Vi koser oss til og med på julegavehandling. Med innlagt nissetreff og koselig kafépause.

Om kvelden koser vi oss på juleshow og julekino. Og i bilen hjem koser vi oss med allsang til kjente og kjære julesanger.

Når julaften nærmer seg, koser vi oss med å finne juletre, pynte treet, pynte huset og drikke julebrus. Eller kakao.

Vi planlegger, forbereder, ordner, fikser, organiserer og arrangerer kosen.

Herregud som vi koser oss!

Men har noen egentlig spurt barna våre om hva de syns om all denne kosen?

Kanskje de av og til bare har lyst til å ligge på magen i senga si og titte i en bok - alene.

Kanskje de bare har lyst til å løpe rundt i snøen med vennene sine - uten kosesyke foreldre på slep.

Kanskje de noen ganger bare har lyst til å spille litt på iPaden, krangle litt med småsøsknene sine, hoppe i sofaen og leke med lekene sine - i fred.

Av og til lurer jeg på om det er mulig å kose barna sine i hjel.

Jeg håper ikke det. I så fall ligger mange av oss tynt an.

 

Les også: Jeg kommer aldri til å spille Ludo med barn igjen

Les også: Pokkers adventskalender

 

PS: For flere sånn passelig koselige oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

 

Kjære seksåringen min

Jeg kan bli så forbannet noen ganger at jeg må gå ut på trappen og telle til ti.

Når du står midt i sofaen med begge pekefingrene godt skrudd inn i ørene og roper La La La La, når jeg prøver å snakke til deg om ansvar og plikter.

 



 

 

Jeg kan bli så sint at jeg begynner å skjelve.

Når du fyrer opp lillesøsteren din med vilje. Når du gjemmer lekene hennes, kaller henne en snømann med gulrotnese, pirker borti henne med tåa under bordet og sikter deg inn på den bare nakken hennes med snøballen.

 

Jeg kan bli så frustrert over alle påfunnene dine at jeg river meg i håret og lurer på hvordan dette skal gå. Er det i det hele tatt håp?

Når du fargelegger lillesøsteren din grønn i hele ansiktet. Med tusj! Når du plutselig står oppå taket på bilen og synger Markus og Martinus av full hals til alle naboene. Eller når du smører deg inn med og tømmer den dyre ansiktskremen min. Den til 500 kroner krukka.

 

Jeg kan bli så oppgitt at jeg begynner å gråte.

Når du henger opp ned i trappegelenderet og synger «Apekatter, apekatter, apekatter små», i Hulken-drakt, når vi må være ute av dørene om fem minutter for å rekke skolen. Ikke har du kledd på deg, ikke pusset tenner og ikke funnet frem bibliotekbøkene du skal ha med på skolen.

 

Jeg er så utrolig lei av å mase og kjefte på deg.

Mase om at du må legge klærne dine i skittentøydunken og ikke bare sparke buksa av deg midt på stuegulvet og la den ligge der. Jeg er lei av å fortelle deg gang på gang at du må pakke skolesekken din selv, holde orden på tingene dine og rydde opp etter deg når du har bygget Lego over hele stua.

 

Jeg kan bli så oppgitt og forbannet ...

 

Men så er jeg også utrolig stolt av deg. 

Når jeg er på foreldresamtale på skolen, og læreren forteller at du faktisk sitter stille på stolen din i timene og rekker opp hånden før du snakker. Hvem hadde trodd det om den lille gutten som nettopp hang opp ned i trappa i Hulken-drakt og sang om apekatter?

 

Jeg blir helt varm inni meg.

Når du roter frem en litt for liten superheltdrakt fra klesskapet ditt, som du trer på lillesøsteren din. Og forsikrer henne om at du ikke skal være hardhendt eller voldsom når dere leker. Og at hun bare må si fra hvis det blir for mye.

 

Jeg ler så jeg får vondt i magen.

Når du forteller en vits der du dikter opp slutten, for du husker ikke helt hvordan den sluttet. Og når du forteller en morsom historie fra skolen eller fra fotballtreningen. Og så ler du selv med det herlig, rampete smilet ditt, som mangler en fortann.

 

Jeg må smile og tørke en tåre.

Når du stryker lillesøsteren din over håret og forteller henne med alvorlig stemme at hun nok snart blir frisk igjen. Og at det ikke går an å dø av forkjølelse. 

 

Jeg blir både overrasket og overveldet.

Når du oppriktig bekymrer deg for hvordan det skal gå med dyrene som bor i regnskogen, etter TV-aksjonen tidligere i høst. Når du sitter ved middagsbordet med en dyp rynke mellom øynenbrynene og lurer på hvor alle dyrene skal bo når vi hogger ned alle trærne.

 

Jeg blir både glad og litt trist.

Når du kaller meg verdens beste mamma når du ligger i sengen din og skal sove. Enda jeg har vært trøtt og sliten hele dagen og kjeftet og smelt på alt og alle, gjerne helt uten grunn. Når jeg selv føler meg som verdens verste mamma. 

 

Jeg kjenner mammahjertet mitt banke.

Når du krabber opp i fanget mitt under barne-tv. Trøtt og sliten krøller du beina sammen under deg og legger hodet inn i halsgropen min. Du får nesten ikke plass i fanget mitt lenger. Beina dine har blitt så lange. Og skuldrene så brede.

 

Kjære lille, store gutten min. I morgen blir du seks år.

Ja, jeg kan bli så frustrert og forbannet på deg at jeg noen ganger lurer på om jeg i det hele tatt er skikket til å være mammaen din.

Men når jeg lister meg inn på soverommet ditt etter du har sovnet, og snuser inn duften av håret ditt som stritter til alle kanter utover hodeputen din, er det ingen tvil om at du er noe av det beste som har hendt meg.

Gratulerer med dagen kjære rare, morsomme, stae, tøffe, søte, rampete, tullete, bøllete gutten min.

Du er helt perfekt, akkurat sånn du er.

 

Les også: Kjære treåringen min

Les også: Fem år og helt perfekt

Les også: Det hender jeg savner livet før barn

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                   

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Kjære mamma, det blir bedre!

Det er ikke så lett å se at det blir bedre. Når du sitter der med rumpa plantet godt ned i sofaen med en glupsk baby på armen og en halvspist sjokolade i hånden.

Når puppene verker og du ikke har sovet en eneste natt sammenhengende siden du kom hjem fra sykehuset. Når du trasker rundt i huset med melk på genseren, leverpostei på buksa, gulp i håret og bæsj på håndbaken. Når du ikke har dusjet, spist et helt måltid i fred eller drukket en hel kaffekopp før den ble kald på flere uker eller måneder.

 




Nei, det er ikke så lett å se at det blir bedre, når man står midt oppi det. Når hormonene raser rundt i kroppen, og du begynner å gråte bare katten din ser på deg på feil måte. Når du knekker fullstendig sammen og begynner å hulkegråte i butikken fordi de er utsolgt for yndlingspålegget ditt.

Du er så trøtt og så sliten. Trist og lei. Og du lurer på hva som egentlig skjedde. Er det virkelig sånn det er å være mamma? Sånn som dette?

Nei, det er ikke sånn det er å være mamma. Det blir bedre. 

Plutselig en dag sover poden hele natta gjennom. Og du våkner tidlig neste morgen og lurer på hva i alle dager som har skjedd.

Plutselig en dag får du ha puppene dine i fred. Og du slipper å gå rundt med to, våte flekker foran på genseren.

En dag plukker barnet ditt opp skeia og begynner å spise selv. Du kan fra nå av spise varm middag hver dag, i stedet for å bruke middagstiden på å mate barnet ditt.

En dag treffer barnet munnen sin med skeia også, og det er ikke like gøy å kaste mat rundt hele kjøkkenet. Det blir slutt på å ligge på kne under bordet og tørke opp mat etter hvert eneste måltid.

Så begynner ungen å gå selv, og du kan bruke armene dine til andre ting enn å bære rundt på slitne barn. Du blir forundret over hvor lykkelig man kan bli av sånne små ting som å rusle rundt med hendene i lomma. Det har du ikke gjort på mange år!

Plutselig en dag går barnet på do selv. Og du trenger ikke huske på å pakke ned bleier og våtservietter hver gang dere skal ut en liten tur. Du kan bytte ut bleiebagen med favorittvesken din. Og en dag klarer hun å tørke seg selv også. Det blir slutt på å løpe ut på do midt i middagen for å tørke.

Etter hvert klarer barnet å kle på seg selv. Og du kan ta en varm dusj om morgenen før levering i barnehage, i stedet for å bruke morgenen på å kle på unger.

Gradvis slutter de å lage scener på butikken når de ikke får is. Når barna når en viss alder, syns de det er like flaut som deg med offentlige, dramatiske scener.

En dag kan du bare legge ungene i sengene sine, lese en bok, slukke lyset, si god natt og gå ut av rommet. Uten å sitte inne hos dem til de har sovnet. Uten å løpe ut og inn og ut og inn av soverommet hele kvelden fordi de ikke vil sove.

Plutselig en lørdag morgen, står ungene opp selv, smører sine egne brødskiver, setter på tv-en og koser seg alene i stua, mens du får sove et par timer ekstra.

En dag klarer de å åpne bildøra selv også. Og sette seg inn i bilsetet sitt helt på egen hånd. Og plutselig klarer de å feste bilbeltet sitt selv. Du kan bare gå rett ut i bilen og sette deg inn, uten å åpne bakdørene, løfte unger inn, plassere de i bilsetet og feste bilbelte for dem. Gjerne til store protester.

Etter hvert begynner de å dusje selv. De vasker håret selv. Børster tennene selv. Vasker hendene selv. Uten kamp, uten grining, uten trassing og uten at du trenger å true med inndragning av lørdagsgodt og iPad.

Gradvis kan du snakke med barna, og faktisk få fornuftige svar. Plutselig blir det gøy og interessant å høre hva de har å si.

Og en dag finner du deg selv liggende på magen i senga til poden mens du leser yndlingsboken fra din egen barndom. Brødrene Løvehjerte, Frøken detektiv, Mio min Mio eller Harry Potter. Og du syns lesestunden er helt topp.

En dag sitter dere sammen hele familien en kveld og spiller brettspill. Spill som du også syns er gøy. Og du trenger ikke lenger late som du taper hele tiden. Du kan gi alt, men likevel bli slått av poden.

Dere kan gå på kino sammen og se filmer du også liker. Ikke bare daukjedelige filmer som Postman Pat og Brannmann Sam.

Det blir plutselig gøy å henge sammen med barna. Å sparke fotball sammen, sykle tur sammen, bade ute og lære å svømme, snakke om stjernene, om dinosaurer og om fremtiden. Og behovet for å være alene blir mindre, rett og slett fordi du syns det er gøy å være sammen med barna dine.

Så kjære nybakte mamma. Det blir bedre. Jeg lover. Bare slapp av så godt du kan akkurat nå, og husk at barsel- og småbarnstiden bare er en fase.

Plutselig en dag, blir det bedre.

 

Les også: Kjære nybakte mamma

Les også: Dette må du ikke si til gravide

Les også: Hjelp, jeg vet ikke hvem jeg er lenger

 

PS: For flere oppdateringer fra det kaotiske mammalivet, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Tips til kjapp, billig og koselig adventskalender

Jeg er ingen fan av gavekalendere. De som syns det er gøy å handle inn masse smågaver og pakke de pent inn ? kjør på.

Personlig syns jeg det både er slitsomt og unødvendig.

 



 

Slitsomt fordi jeg hater å handle. Fordi kjeven låser seg og øynene forsvinner opp i hodet mitt bare jeg tenker på å skulle finne 24 x 2 smågaver til barna.

Unødvendig fordi disse tingene som regel bare blir lekt med en halv time før vi reiser avgårde til skole og barnehage, og siden bare ligger og slenger i sofaen eller på gulvet. (Mulig det bare er jeg som har fryktelig dårlig fantasi når det kommer til smågaver). Og fordi jeg syns det blir nok gaver på julaften, om de ikke skal få gaver hver eneste dag fram til jul i tillegg. I vårt overflod- og bruk-og-kast-samfunn, trenger vel barna strengt tatt ikke egentlig flere ting.

Dette kan også ha noe med at Lillemann har bursdag i slutten av november å gjøre, og at vi har både bursdagsgaver og feiring å tenke på i tillegg.

Men, det er én type adventskalender jeg liker, og det er tidskalenderen.

For hva er det barna ønsker seg kanskje aller mest? Og spesielt i de travle førjulsukene? Jo, tid med foreldrene.

 

PS: Hvis du har lyst til å grine litt, kan du se denne filmen, om hva barn egentlig ønsker seg til jul:

 



 

Nå mener jeg ikke det er nødvendig å sitte og glo på barna hele dagen. Ei heller hylle, applaudere, rose og kommentere alt de gjør.

Og som jeg har skrevet tidligere, kan jeg være en skikkelig Facebook-mamma.

Jeg mener heller ikke kvalitetstid med barna handler om å leke med dem og gjøre ting på deres premisser hele tiden.

Men jeg er veldig glad i å være sammen med barna mine, og av og til finne på noe gøy sammen.

I samarbeid med LOOP - Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning, kan jeg her presentere vår adventskalder. Stjel den gjerne!

Gavene trenger ikke pakkes inn en gang. Det er nok bare å putte lapper eller tegninger av dagens aktivitet  i en fin gavepose som man bruker fra dag til dag.

Evt, kan man pakke inn ting man har liggende hjemme og som har med dagens aktivitet å gjøre.

 

Tirsdag 1. desember:

I dag skal vi skrive ønskeliste til julenissen.

Pakk gjerne inn en konvolutt med adressen til Julenissen: Julenissen, 1440 Drøbak.

 

Onsdag 2. desember:

I kveld skal vi på lommelykttur ute i mørket.

Dette blir ekstra gøy om man gjemmer unna en liten skatt.

 

Torsdag 3. desember:

I dag skal vi lage marsipanfigurer.

Kjøp gjerne ferdig marsipan. Eller kjøp helt ferdige marsipanfigurer som dere pynter.

Figurene fungerer også finfint som julegaver.

 

Fredag 4. desember:

I dag skal vi gå på julekino.

(Slitne foreldre kan benytte sjansen til en liten høneblund i mørket).

 

Lørdag 5. desember:

I dag skal vi en tur i svømmehallen.

 

Søndag 6. desember:

I dag skal vi lage julepynt.

Hjemmelaget julepynt er den fineste, og man kan lage mye fint ved hjelp av enkle midler. Dorullnisser en alltid en hit.

 

Mandag 7. desember:

I dag skal vi pynte rommet ditt til jul.

Kanskje med pynten vi lagde i går?

 

Tirsdag 8. desember:

I dag skal barna legge foreldrene.

Omvendt legging er morsomt! Barna pusser tenner på de voksne, forteller eventyr osv.

Her har du virkelig sjans til å gjøre deg skikkelig umulig. Knip igjen munnen ved tannpuss, lås armene i kors foran brystet når du skal kle av deg. Legg deg på gulvet og ål deg rundt mens du roper: Villikke villikke villikke.

Tips: Begynn leggingen litt tidligere enn normalt denne kvelden.

 

Onsdag 9. desember:

I dag skal vi male syltetøyglass.

Tomme syltetøyglass er fine å bruke til å gi bort pepperkaker, marsipanfigurer og annet julegodteri.

 

Torsdag 10. desember:

I dag skal vi lag til- og fra-lapper.

 

Fredag 11. desember:

I dag skal vi gå på kafé sammen etter skolen/barnehagen.

 

Lørdag 12. desember:

I dag skal vi på biblioteket.

Lesetips: Karsten og Petras julebok, Snekker Andersen og julenissen, Pulverheksa møter julenissen.

 

Søndag 13. desember:

I dag skal vi bake/spise lussekatter.

Her finner du oppskrift på lussekatter. Kan også kjøpes ferdige i butikken. Å spise lussekatter er vel så gøy som å bake de.

 

Mandag 14. desember:

I dag skal vi lage gavepapir.

Rull ut en rull med gråpapir på gulvet, tegn, mal og dekorer.

Gråpapir kan kildesorteres som papir, i motsetning til glanset gavepapir som skal i restavfallet.

 

Tirsdag 15. desember:

I dag får barna velge middag.

 

Onsdag 16. desember:

I dag skal vi gå på en juleforestilling sammen.

Kjøp billetter til en juleforestilling på forhånd. Eller sjekk bibliotekene for gratis juleaktiviteter.

 

Torsdag 17. desember:

I dag skal vi spille spill.

 

Fredag 18. desember:

I dag skal vi finne et juletre og gi det et navn.

Hva med treet Åge, Lars eller Siv? «Kom, nå skal vi pynte Åge!»

 

Lørdag 19. desember:

I dag skal vi bake pepperkaker eller pepperkakehus.

Igjen -  vi går for ferdig deig og ferdig hus. Er du flink til å bake? Her finner du en bra oppskrift på pepperkaker.

 

Søndag 20. desember:

I dag skal vi ake/gå på ski/gå på skøyter.

 

Mandag 21. desember:

I dag skal vi ha julefilmkveld.

Lag en haug med popcorn, finn frem pepperkakene dere bakte og benk dere foran tv-en med masse puter og pledd.

Filmtips: Pippis jul, Grinchen, Alene hjemme, Reisen til julestjernen, Polarekspressen, Arthurs julegaverace, Gutten og snømannen.

 

Tirsdag 22. desember:

I dag skal vi blåse is-såpebobler ute.

Når det er kuldegrader ute, fryser såpebobler til is. Kjempestilig!

 

Onsdag 23. desember:

I dag skal vi pynte juletreet.

Kvelden før kvelden! Lag kakao, sett på julemusikk og pynt treet sammen.

 

Torsdag 24. desember:

I dag skal vi gå på skattejakt.

Lag et skattekart for å finne dagens første julegave. Velg en gave som vil holde ungene i aktivitet en stund.

 

Les også: Selvfølgelig kan barna få brukte gaver

Les også: Jeg kommer aldri til å spille Ludo med  barna igjen

 

Hvilken kalender kjører dere i år?

 

PS: For flere enkle førjuls-løsninger, følg oss gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

 

 

 

Kjære barna mine

Noen ganger lurer jeg på hva jeg har gjort.

Hvordan kan jeg ha vært så egoistisk å sette dere to til verden? Dere to, som er så uskyldige. Så tvers igjennom ekte. Så naive, søte, snille og så fulle av latter, kjærlighet og omsorg.

 



 

Noen ganger, når jeg slukker lyset over senga mi og skal sove, blir jeg liggende våken og tenke. Jeg tenker på fremtiden deres. Hvordan kommer den til å bli?

Dere kommer til å streve. Det er helt sikkert.

Men kommer dere til å streve med kjærlighetssorg, kviser og altfor mye lekser?

Eller kommer dere til å streve med hat, krig og usikkerhet?

Hvordan ser verden ut om fem, ti, tjue, femti år? Er det bare hat igjen?

Jeg blir kvalm og får vondt i magen av å tenke på det.

Det hender jeg må stå opp og gå inn på rommet deres. Legge meg mellom dere, stryke dere over håret, høre pusten deres, kjenne varmen deres og smile litt av de små, søvnige gryntene deres.

Før jeg lukker øynene og tenker: Hva har jeg gjort?

 

Men når jeg ser dere hoppe rundt på stuegulvet neste morgen, fulle av latter og sprell. Når jeg ser storebror trøste lillesøster som falt og slo seg. Når jeg ser dere danse og synge Bli med-dansen med høye, falske stemmer og innøvde bevegelser. Når dere ligger i sofaen og koser med pusekatten vår.

Da skjønner jeg at det jeg har gjort, ikke er så dumt likevel.

For nettopp ved å sette dere to til verden, har jeg bidratt til å produsere enda mer kjærlighet.

Og uansett hvor mye hat det er i verden, vil det alltid være mer kjærlighet.  

Og kjærligheten vil alltid vinne.

 

Les også: Kjære lille, store førsteklassing

Les også: Det hender jeg savner livet før barn

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

De kuleste jentene i klassen

I en skoleklasse, er det alltid en klikk med jenter som er de kule og populære. De pene, som alle jentene vil være venninne med, og som alle guttene vil være kjæreste med.

Jeg var ikke en del av denne klikken.

Jeg var hun som var sånn midt på treet.

 



 

Jeg var ikke spesielt pen, men ikke stygg heller. Jeg var ikke veldig populær, men ikke upopulær heller. Jeg var ikke den første som fikk kjæreste, men ikke den siste heller. Jeg ble ikke valgt først i laginndelingen i gymtimene, men ikke sist heller.

Jeg var sånn ... helt ok ... verken/eller ... helt middelmådig.

Litt sånn er det i bloggverdenen også.

Du har de kule, pene og populære jentene, som blogger om mote, trening og interiør. De blir alltid valgt først i gymmen. De blir alltid banket på ryggen i friminuttet når vi leker «Slå på ring». De må aldri slenge hoppetauet. 

Casa Kaos er hun litt slitsomme venninnen som ikke henger helt med på trender og nyheter. Hun med regulering og mislykket permanent.

Men nå har jeg blitt bedt på klassefest med de populære jentene i klassen.

Casa Kaos har nemlig blitt nominert til Vixen Blog Awards.

Og hvis du, som jeg, ikke har fått helt med deg hva dette Vixen er for noe, kan jeg fortelle deg at det er bloggverdenens svar på Oscar. En prisutdeling for de pene og kule som blogger om mote, interiør, skjønnhet, trening og mat.

Nå skal jeg endelig få infiltrere denne verdenen, og se hva de egentlig holder på med på klassefestene sine.

Selve prisutdelingen foregår i januar. (Tror jeg?)

Men før det, kan leserne stemme på favorittbloggene sine.

Har du lyst til å følge med meg på Vixen Blog Awards, og se hvordan det er å være kul? Jeg lover i så fall å gi løpende oppdatering fra festen.

Hvis du har lyst til å stemme på meg, kan du gjøre det her. Jeg er nominert i disse tre kategoriene:

 

Årets Blogger

Årets Gullpenn

Årets Livsstilsblogg

 

Man kan stemme hver dag frem til 31. desember. De fem bloggene med flest stemmer i hver kategori går til finalen. En jury kårer vinnere i hver kategori.

Heia oss uperfekte. Heia oss som er verken/eller, men helt ok for det. Og heia middelmådigheten.

Middelmådigheten lenge leve!

 

Les også: Coverfoto til Føkk lykke!

Les også: Slipp magen ut, det er høst

 

PS: For flere oppdateringer om en helt middelmådig, passe sliten smbarnsmor, følg meg gjerne her:

                   

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Halloween-kostymer til under 20 kroner

Det er to argumenter Halloween-haterne som regel drar opp når denne nye, amerikanske skikken (som ikke egentlig er amerikansk en gang) diskuteres.

Det ene er at det er handelsstandens påfunn for å melke oss for mest mulig cash.

Det andre er at det er frekt å sende barn og ungdom ut for å true med knep hvis de ikke får godteri.

 





For å ta det andre først. Jeg syns de aller fleste barn og ungdom som tropper opp på vår dør den 31. er både hyggelige og høflige. Jeg vet mange har andre erfaringer. Dessverre. Og til det er det bare å si: Barn - Oppfør dere pent! Det er ikke greit å kaste egg og ødelegge ting bare fordi dere ikke får godteri. Skjerp dere!

Men når det gjelder pengebruken før og under Halloween, skjønner jeg at noen reagerer. Vi nordmenn kommer til å bruke godt og vel 250 millioner kroner på Halloween i år. Det er mye penger!

Men den gode nyheten er at det ikke trenger å koste så mye.

Visste du forresten at jeg selv hatet Halloween før? Les kåseriet mitt Huff, nå er det Halloween igjen på Foreldre.no

For de som digger Halloween, og som har råd til å svi av flere tusenlapper på pynt og kostymer - kjør på. Det er helt okei. 

Men for oss som ikke har lyst til å bruke så mye penger på Halloween, her er fem tips til hvordan du kan holde kostyme-budsjettet til barna nede: 

 

1 Finn frem pysjen

De fleste barn har en eller annen superheltpysj i skapet, eller en annen pysj med kult motiv. Tre den på ungen, og vips har du en Hulken, en politi, et skjelett eller ei prinsesse.

Byttelåner du pysj med andre barn, blir kostymet helt nytt i tillegg.

 


Pysj er finfine kostymer

 

2 Ansiktsmaling er gull

Litt maling i ansiktet frisker opp et hvert antrekk. Og den søte prinsessepysjen ble plutselig ikke så søt like vel med et hvitmalt, skummelt ansikt over.

Finn frem sminkeskrinet ditt, barnas malesaker eller kjøp en boks ansiktsmaling på Nille. De selger bokser med sminkestifter i fem forskjellige farger til 19 kroner.

 

 


Fars altfor store jakke, litt maling og sølvpapir i ansiktet og  vi har en ... cyborg!

 

3 Barna trenger ikke være noe spesielt

Barna trenger ikke være noe spesielt. De trenger ikke være Batman, Harry Potter, gresskar eller zombie. Matchende kostymer blir fort dyrt, og det er mye jobb.

Vi har kjørt både monster-pusekatt (julekjole med psyko-pusekatt-ansiktsmaling), spøkelsesprinsesse (prinsessepysj med hvit maling i ansiktet) og zombiemonster (pappas altfor store svarte t-skjorte og diverse hvit og rød maling i ansiktet).

Det funker som bare det.

 

4 Bruk det du har

Vampyr: Svart bukse og hvit skjorte. Det har de fleste liggende. Kappe klipper du ut av en svart eller rød t-skjorte du ikke bruker lenger. Klipp av ermene, behold halslinningen, og klipp t-skjorten i to. Mal ansiktet hvitt. Og vil du bruke noen kroner på hoggtenner, koster de 10 kroner på Nille.

Spøkelse: Hvitt laken, en hvit t-skjorte eller noe annet hvitt du kan surre ungen inn i. Litt hvitmaling i ansiktet, og lille Bø er klar.

Robot: Finn en pappeske. Skjær hull til armer og bein, og tre den på barnet. Er dere skikkelig kreative, kan dere male eller tegne på pappesken også.

Med andre ord - det finnes ubegrensede muligheter. Ta en titt i klesskap, kjeller og loft, og bruk det du har.

 


Vampyr med hvit juleskjorte og fars gamle t-skjorte som kappe

 

5 Lag godteribøtter selv

Ta en tom isboks eller en annen boks du har liggende i kjøkkenskapet, og pakk den inn i aluminiumsfolie.

 

Personlig syns jeg hjemmesnekrede kostymer er mye kulere enn de ferdigkjøpte. Og jeg syns et malt ansikt er mye tøffere enn en maske.

Jeg er usikker på hva som blir årets kostyme. Det skifter gjerne fra dag til dag. Men i skrivende stund skal femåringen være zombie-fotballspiller og fireåringen Hulken-kanin.

 

Les også: Halloween eller julebukk?

Les også: Skummelt

 

Bruker du mye penger på Halloween?

 

PS: For flere oppdateringer fra omvendt Halloween-hater, følg meg gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Det beste i verden

Det beste i verden, er å våkne en tidlig søndag morgen av små føtter som tasser utenfor soveromdøren.

 

 

 

En lys stemme som spørrende sier: «Mamma? Er du våken?»

En liten varm kropp som kryper under dyna. Kalde føtter som varmer seg mot magen min.

Varm pust mot kinnet.

En liten hånd på pannen og to fingre som forsiktig åpner øyelokket mitt.

«Mamma? Mammaaaaa? Er du våken? Nå må du stå opp!»

Det beste i verden er å høre at mannen står opp, tar med seg ungene ut av soverommet og lukker døra bak seg.

Det beste i verden er å snu seg rundt, dra dyna godt over seg igjen og vite at i dag er det mannens tur til å stå opp med ungene.

 

Les også: Det verste med å ha barn

Les også: Dette gjør meg gal

 

Rekk opp hånda hvis du er enig.

 

PS: For flere oppdateringer om det beste med å ha barn, følg oss gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Nå også med bok: Føkk lykke! Kjøp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Følg @casa_kaos på Instagram: Instagram