hits

Kos og kaos

Slik gikk det da vi lekte Brannleken

//Annonse

Og nå føler vi oss alle mye tryggere på at vi vet hva vi skal gjøre dersom det begynner å brenne. Og akkurat det er alfa og omega dersom uhellet først skulle være ute.

Brannleken er en digital brannøvelse laget av If skadeforsikring. Brannleken kan du leke på nettbrett og mobil, og det er en enkel og morsom måte å ha brannøvelse hjemme på.

 

 

Okei. Vi er klare. Vi har delt oss inn i to lag: Slukkelokomotivet og Bæbu-gjengen.

Vi begynner med å klatre ned brannstigen fra andre etasje. Heldigvis er vi en familie totalt blottet for høydeskrekk, både på godt og vondt. Vi har hatt noen episoder der de små har sittet på toppen av tak, i trær eller hengt og dinglet fra bruer etter armene og jeg har fått fullstendig panikk. Men i denne øvelsen kom heldigvis den manglende høydeskrekken til nytte.

En etter en klatrer de små over gelenderet på balkongen og ned stigen.

So far, so good.

 

Slokkelokomotivet i farta.

 

Nå skal vi pugge nummeret til brannvesenet. Vi har fem sekunder på oss. Hvem husker best?

Vel, dette nummeret kunne vi alle sammen: Brann er ikke tull, du må ringe 110. Jeg sender er varm tanke til barnehagen som i alle år har terpet på brannsangen med barna våre.

 

Så er det førstemann til brannslukningsapparatet. Først så ungene ut som små spørsmålstegn. Brannslukningsapparatet? Hvor er det? Og hva er det? Jeg måtte gi dem et lite hint: Bak en stor speildør med masse sko foran.

Aha, i skapet i gangen, ja. Den tok de.

Barn skal forresten ikke slokke branner selv, men det kan være greit at de vet hvor brannslukningsapparatet er.

 

Litt usikker på hvem som vant. Det ble fem minutter med krangling etterpå. Jeg løste det ved å gi alle en sjokoladepenge i premie.

 

Host host, den var støvete. Men det er vel kanskje egentlig bra.

 

Nå skal vi finne møteplass. Hvor skal vi møtes hvis det brenner? Her var vi ganske samstemte. Vi møtes ved postkassa nederst i innkjørselen.

 

Ta med posten inn samtidig, er du snill.

 

Å tippe lyden på røykvarsleren blant mange andre rare lyder, er en høydare i leken. Her blir det mye latter mens lyden av vekkerklokker, sirener, trafikklys og skoleklokker kimer ut av mobilen.

Men så blir konkurranseinstinktet skjerpet. Det er tid for å ta krabbeknappen. Hvis huset er fullt av røyk, er det livsfarlig å gå oppreist. Siden røyken stiger opp mot taket, bør man komme seg ned på alle fire og krabbe. Kanskje ser man ikke så mye heller. Da kan det vært lurt å øve på å krabbe til utgangsdøra i blinde.

Vi gjør oss klare, og klar, ferdig, gå!

 

Hey! Juksemaker pipelort! Du kikker.

 

Lillesøster gikk seg vill og havnet inne på soverommet sitt. Jeg snublet i et barn, og noen slo kneet i dørterskelen. Mamma kom sist, til barnas store fornøyelse. Men alle fikk krabbeknappen.

 

Men så blir det alvor. Alle går til sengene sine og later som de sover. Og så, plutselig går brannalarmen.

Knis, fnis. Vi sooooover.

 

Vi voksne kommer inn og finner det barnet vi er på lag med. Alle stormer ut i gangen. Men så, så oppstår det panikk. Døra er låst. Full av adrenalin, kaster alle barna seg over dørhåndtaket og låsen og prøver febrilsk å få åpnet døra.

Det ender i kaos, og den stakkar døra forblir like låst.

 

Til slutt klarer de små og slappe litt av, og la én person få åpne døra i stedet for alle på en gang. Og døra gir endelig etter.

 

Førstemann ut!

 

Så er det bare å spurte til møtetstedet. Og har du glemt noe igjen inne, lar du det ligge. Selv om det er den dyrebare iPaden din.

Til slutt må vi ringe 110. Husker alle nummeret nå?

 

Jadda, nummeret satt.

Barna syns det var så gøy å leke Brannleken, at vi likeså godt gjorde det en gang til. Vi ble nok alle litt overrasket over hvor vanskelig det var å krabbe i blinde fra stua og ut i gangen. (Bortsett fra juksemakeren, da.) Og så har vi lært at dersom det virkelig er alvor, døra er låst og panikken stiger, så trekker vi pusten en ekstra gang, og lar én person åpne døra. Vi ble enige om at det blir den eldste som er til stede.

 

 

Etter vi hadde lekt Brannleken, testet vi røykvarslerne. Og da ble den minste veldig redd, for det var fryktelig høy lyd. Senere på kvelden, da det var leggetid, fikk ikke den minste sove. Hva om det begynner å brenne i løpet av natta?

Min første tanke var å si at nei, kjære deg, det kommer ikke til å skje. Det er ingenting å være redd for. Det vi gjorde i dag var bare på tull. Det kommer ikke til å brenne på ordentlig. Men det kan jeg jo faktisk ikke love.

Litt vanskelig det der. Hvordan snakke med barn om brann, uten å skremme dem, men samtidig lære dem hva de skal gjøre i en slik krisesituasjon?

Vel, jeg måtte jo bare berolige så godt jeg kunne, og si at nå som vi har øvd, vet vi også hva vi skal gjøre dersom det begynner å brenne, og da er vi mye tryggere. Mest sannsynlig skjer ikke det. Men hvis det skjer, så er vi nå beredt.

Redselen for brann satt i den lille kroppen et par dager, og så ble den glemt.

 

Her kan du forresten se video fra da vi lekte Brannleken:

video:Brannøvelse


 

Vil dere leke Brannleken selv, finner du den her.

Her kan du lese mer om Brannleken, delta på konkurranser og finne gode tilbud på sikkerhetsprodukter.

Følg også If Skadeforsikring på Facebook for flere gode tips og tilbud.

 

Er dere godt forberedt hvis det begynner å brenne?

 

.

Kjerringråd som funker

Jeg elsker kjerringråd, rett og slett elsker de. Og jeg bruker de ofte. Både når barna kommer hjem fra bursdag med tyggis i håret, når de har blitt stukket av insekter og jeg bruker de som alternativ til dyre skjønnhetsprodukter.

 

 

Her skal du få mine aller beste kjerringtips. Og vi begynner med barna og det som fort legger en demper på en ellers fin dag, nemlig insekter, brennesle og neseblod.

 

Vepsestikk

- Smør surmelk eller agurk på stikket

 

Myggstikk

- Rå tomat lindrer kløe. Har du ikke tomat? Bruk Ketsjup.

 

Brennesle

- Smør på saften fra stilken til en løvetann.

- Smør på saften fra stilken til brenneslen.

- Hell over eddik.

 

Tyggegummi eller kvae i håret

- Smør olivenolje i håret og gre med en kam.

 

Tyggegummi på klær

- Legg plagget i en plastpose og legg i fryseren i et døgn. Da stivner tyggegummien og du kan lett pille den av.

 

Neseblod

- Legg en pakke frosne grønnsaker (eller noe annet kaldt) høyt mellom skulderbladene. Neseblodet stopper nesten med en gang. Det er helt sant.

 

Solbrenthet

- Skjær en kiwi eller en sitron i to og gni over huden.

 

Spritusj i ansiktet (Et velkjent fenomen blant småbarnsforeldre)

- Smør på smør og tørk av.

 

Det er ingen hemmelighet at man eldes tre ganger raskere etter man har fått barn. Jeg har i hvert fall fått både grått og tørt hår, pigmentflekker, poser under øynene og fet hodebunn etter jeg ble mamma. Sistnevnte handler først og fremst om mangel på dusjing. Her er noen enkle og billige tips som kan erstatte dyre behandlinger og skjønnhetsprodukter:

 

Såre og sprukne lepper

- Medela Purelan - krem for såre brystvorter. Fåes på apoteket. Bruker denne både på meg selv og på barna. Dette er den eneste kremen som virkelig hjelper mot tørre, røde og såre lepper. Spesielt om vinteren.

 

Poser under øynene og åreknuter

- Hemoroidekrem. Den trekker nemlig sammen blodårene.

 

Kroppsskrubb

- Kaffeskrubb - bland 2dl kaffegrut med 2dl kokosolje.

- Sukkerskrubb - bland 2dl sukker med 2dl olivenolje.

 

Ansiktsskrubb

- Bland sammen en teskje natron og en teskje olivenolje.

 

Sminkefjerner

- Olivenolje eller balsam på en bomullsdott.

 

Ansiktsmasker

Beroligende maske mot rød og sensitiv hud:

- Lag en kopp med grønn te og la den avkjøle seg. Bland i en liten dæsj revet ingefær og saften fra en halv sitron.

- Knus havregrynen og bland dem med litt vann og honning.

 

Mot tørr hud:

- 2ss yoghurt og 1ss honning.

- Mos ½ avocado og tilsett 4ss honning.

 

Mot fet hud:

- Bland 1ss honning, saften av en halv sitron, 1 eggehvite og 3ss yoghurt naturell eller gresk yoghurt.

 

Rød i ansiktet

- Gni en sitronskive over huden. Funker også hvis du rødmer lett og vet du skal gjøre noe flaut.

 

Kviser

- Legg på kokt løk eller potetmel.

 

Tørr hud på føttene

- Smør føttene inn med olivenolje og tre på brødposer over. Ta på sokker og sov med oljen om natta.

 

Bodylotion

- Smør deg inn med kokosolje eller olivenolje.

 

Fyldigere vipper

- Ta på litt babypudder på vippene under maskaraen.

 

Barbering

- Bruk babyolje i stedet for barberskum. Gjør huden så fin og myk.

 

Gule negler

- Gni en halv sitron over neglene.

 

Tørt hår

- Bland kokosolje med honning og ha i vått hår som hårkur.

- Bland 2 eggeplommer, 2ss honning og 2ss olivenolje og bruk som hårkur.

- Ha olivenolje i tørt hår og la det virke i ti minutter før du dusjer.  

- Bruk vannbasert glidemiddel i vått hår etter du har dusjet og la det sitte i. Inneholder masse fukt og tar knekken på brusete hår.

 

Tørrsjampo

- Bland sammen like mengder bakepulver og maizena og ha det i hårrøttene. Bruk evt. en sminkebørste for påføring. Har du mørkt hår, kan du ha i litt kakaopulver.

 

Fett hår

- Ha i 1dl bakepulver i en flaske og fyll opp med 1,5dl vann. Rist godt og bruk i stedet for vanlig sjampo.  

- Vask håret med grønnsåpe.

 

Ettervekst

- Smør sitronsaft på hårrøttene og gå ut i sola.

 

Funker som bare rakkern, og koster nesten ingen ting. 

Har du noen gode kjerringråd på lur? Del gjerne i kommentarfeltet.

 

Les også: En liten oppmuntring til deg som har lagt på deg i sommer

Les også: Tre ting alle nybakte mødre bør ha

 

PS: For flere oppdateringer om lure kjerringråd, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Yes, vi klarte det!

Det var mandag tidligere denne uka. Vi hadde akkurat kommet inn dørene hjemme etter å ha etterlatt begge barna våre på skolen. Den ene på sin aller første dag i første klasse, den andre på sitt tredje år.

Plutselig kjente jeg en boblende glede sprenge seg vei fra magen og oppover halsen. Den kom ut i først et brøl, så latter og til slutt hikstende gråt for så plutselig å bli avbrutt av krampelatter.

 

 

Mannen så på meg med åpen munn. Han visste ikke helt hvordan han skulle reagere.

- Gråter du? Nei, du ler. Nei, du gråter. Eller? Går det bra, Marte?

Hva var det som skjedde? Jo, det slo meg plutselig at vi er ferdige med småbarnsfasen. Vi er ikke småbarnsforeldre lenger. Jeg er ikke småbarnsmamma. Nå har vi to skolebarn. To, store, små, flotte, selvstendige, rare, snille, søte, empatiske, rampete, herlige skolebarn.

Og yes, vi klarte det!

Vi har overlevd to graviditeter, kvalme, oppkast, bekkenløsning og 30 ekstra kilo.

Vi har overlevd to fødsler.

Vi har overlevd måneder med kolikk, nattamming, nattevåk, bæsjebleier og torticollis.

Vi har overlevd barseldepresjon så ille at mannen måtte ta ut pappaperm tidligere enn planlagt fordi jeg ikke klarte å ta vare på mitt eget barn.

Vi har overlevd stress, fortvilelse, gråt og håpløshet.

Vi har overlevd leverposteiflekker i sofaen, bleieslutt-uhell og barn som har skamklippet seg selv.

Vi har overlevd vannkopper, omgangssjuken, lus, barnemark og øyekatarr.

Vi har overlevd trassalder som ikke likner grisen, søskenkrangling, søskenslossing, hyling og skriking på butikken, barn som insisterer på å gå i badedrakt ute selv om det er 20 minus, leker som kastes veggimellom og «Jeg hater deg mamma!!!»

Vi har overlevd timer med krangling oss voksne imellom, sextørke, nesten-skilsmisse, bebreidelser (Jeg har sovet mye mindre enn deg), frustrasjon, dårlig samvittighet og taushet.

Jeg har i perioder vært så sliten og så lei at jeg har begynt dagen med å dra dyna over hodet og gråte fordi jeg ikke har visst hvordan jeg skulle klare å komme meg gjennom en dag til.

Jeg har følt meg som verdens mest udugelige mamma når ekspertene har bombardert meg med formaninger om hvor forferdelig iPaden er, hvor viktig leggerutiner er, hvor farlig sukker er og hvor skadelig barnehagen er for ettåringen.

Jeg har hatt så mye dårlig samvittighet fordi jeg ikke ble den mammaen jeg ønsket å være for barna mine.

Likevel har vi klart det! Vi har klart å oppdra to fantastiske, reale, skikkelig alrighte barn. To barn som ikke er småbarn lenger, men skolebarn.

Jeg brukte noen år på å finne ut av det, men i dag kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er verdens beste mamma for mine barn og at jeg gleder meg til hver eneste dag sammen med dem.

Jeg tror på ingen måte at resten av livet skal bli en vakker dans på røde roser. Men jeg har overlevd småbarnstiden, og det er pokker meg noe av det vanskeligste jeg noen gang har vært gjennom.

Nå gleder meg til årene som kommer som storbarns- og etterhvert tenåringsmamma og alt det innebærer av gleder, sorger, fortvilelse, latter, bekymringer og overraskelser.

Bring it on. Jeg er klar!

 

Les også: Kjære nybakte mamma, det blir bedre

Les også: Hva er en god mor?

 

PS: For flere oppdateringer fra en passe god storbarnsmamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Lar du barna få kle på seg selv før skolefotografering?

Jeg vil egentlig ikke bry meg om hva barna har på seg de dagene fotografen kommer til barnehagen og skolen. Jeg vil egentlig tenke at de skal få ha på seg akkurat hva de vil, og bare være sånn som de er. 

Likevel kjenner jeg at det kribler i fingrene etter å hjelpe dem litt på vei. 

Nei, ikke den. Kan du ikke ta denne istedet? Eller hva med denne? Den er jo så fin!

 

 

Portrait of punk kid in fancy dress with hands behind head over white background
Licensed from: moodboard / yayimages.com


Disse barnehage- og skolefotoene bruker vi å ramme pent inn og gi i julegave til onkler og tanter og besteforeldre. De får også hedersplassen i vår egen stue, over peisen. Vi skal tross alt se på disse tannløse smilene hver eneste dag i et helt år. Da er det litt alright at håret er gredd, kanskje satt opp i et par musefletter, og at klærne er sånn noen lunde fine og matchende. 

Men sånn blir det ikke. 

For jeg har to barn som har i overkant sterke meninger om hvilke klær de liker å gå i. Og spesielt hvilke klær de skal ha på seg på skolefoto, når de skal pynte seg litt ekstra. Og å pynte seg litt ekstra betyr noe helt annet når man er seks enn når man er voksen. 

I tillegg har jeg mast på barna helt siden de var tre om at de må kle på seg selv om morgenen. For jeg har ikke tid til å finne frem klær til dem verken kvelden før eller selve morgenen før vi skal avgårde. 

Hårbørsten skyr de som pesten. Håret er visst aller best når det er fullt av kråkereir etter nattens voldsomme drømmer 

Som mamma, har jeg lært å velge mine kamper. Jeg hadde ikke overlevd uten. Hvis jeg skulle tatt alle kampene, hver eneste dag, hadde jeg ligget igjen på gulvet som en dassblaut skurefille hver kveld etter ungene var i seng. 

Derfor blir det barna som får det siste ordet når skolefoto skal tas. Og derfor har vi en rimelig brokete, dog ganske morsom, samling av barnehage- og skolefoto liggende. 

En ting kan jeg i hvert fall si med hånden på hjertet: Ungene er seg selv på de bildene. Akkurat sånn de er, akkurat sånn de ser ut, uten at en velmenende mammahånd har hatt noe som helst med resultatet å gjøre. 

Lar du barna dine få kle på seg selv før fotografering?

 

Les også: Slik gikk det da mannen fikk ansvar for barnehagefoto

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:


                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Superenkel oppskrift på hjemmelaget, barnevennlig ketsjup

Etter jeg kom med den sjokkerende nyheten her på bloggen at jeg lager min egen ketsjup, har jeg fått mange tilbakemeldinger fra folk som ønsker oppskrift.

Og det skal dere få. 


tomato ketchup
Licensed from: svetlanna / yayimages.com

 

 

Denne ketsjupen lager du på fem minutter (Bortsett fra kokingen, da. Men da kan du ta deg en kaffekopp imens). Alle ingredienser finner du på matbutikken. Ikke noe dill eller dall eller hokus eller pokus: 

1/2 finhakket løk 

1 fedd finhakket hvitløk

Olje til å steke med

2 bokser eller kartonger hakkede tomater

1 dl brunt sukker

1 dl eplesidereddik

3 ss tomatpurè

1 ts salt

1 ts allehånde

 

Stek løk og hvitløk i olje. Og slapp helt av, løken koker inn i ketsjupen så ungene ikke merker den. Jeg vet hvordan unger oppfører seg når de ser løkbiter i maten, og det er ikke noe behagelig syn. 

Ha i resten av ingrediensene og la det småkoke ca. en time. Kjør med stavmikser, avkjøl, hell over på en tom ketsjupflaske og sett i kjøleskapet. 

Både ungene og jeg elsker denne ketsjupen og bruker den på alt. 

Lykke til!

Les også: Ketsjup-advarsel

 

PS: For flere oppdateringer fra Ketsjup Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

En hverdagshelts tips til en stressfri hverdag

//Annonse

Det er så mye vi skal rekke, vi foreldre. Vi skal lage frokost, smøre matpakker, sørge for at skolesekker og fotballbager er pakket. Vi skal kjøre og hente og vente. Vi skal jobbe, handle, lage middag, legge bokbind, hjelpe med lekser. Og vi skal blåse, plastre, fikse, ordne og organisere.

 

Hverdags-sjonglering

 

Vi er noen ekte hverdagshelter. Men selv hverdagshelter trenger fri. Felles for oss alle, er kanskje at vi savner litt mer tid til det som er viktig for oss. Som å ta seg en kaffekopp på verandaen etter middagen. Eller å lese en bok sammen med barna før kveldsmat. Eller bare å være sammen med familien uten å tenke på alt man skal gjøre og alt man må rekke.

 

Kræsj

 

Da gjelder det å velge enkle løsninger der man kan. Jeg hater for eksempel å gå i butikker. Jeg får gåsehud og vondt i magen av å gå rundt i butikk etter butikk på leting etter det jeg skal ha. Jeg vil handle alt på ett sted, så enkelt som mulig. Sånn som med Uniks produkter som du finner dagligvarebutikken. Det vil si på Kiwi, Meny, Joker, Spar, Jakobs, Bunnpris og Nærbutikken.

Der handler jeg blant annet en av de beste oppfinnelsene noen sinne, nemlig elastisk bokbind. Du bare drar det over permene, og smakk, så sitter det på. Tenk å slippe å knote med saks og tape og ruller med bokbind av papir som bare krøller seg. Disse bokbindene er helt fantastiske, og jeg kommer aldri til å bytte.

Du får også kjøpt egne klistrelapper som sitter fast på bokbind av tekstil.

 

Hvorfor fantes ikke sånne da jeg gikk på skolen?

 

Har du prøvd matboksene til Unik? Disse boksene er perfekte til barnas matpakker. De er så store og høye at du får plass til både brødskiver, yoghurt, skei, en gulrot og litt grønnsaker og frukt. De små, runde boksene er ypperlig til litt ekstra salat, frukt eller grønnsaker. Ikke det at barna våre nødvendigvis spiser opp alle grønnsakene vi sender med dem, men du vet, vi er jo foreldre, så vi sender med tomater og gulrøtter likevel, dag etter dag, år etter år.

 

Et lurt triks: Putt bær i glidelåsposer. Så slipper du å få syltetøy i matboksen.

 

Matpakkesmøring på gang. Kjapt og enkelt.

 

Mannen er av den gamle skolen, så han sverger til matpapir på sine togpendler-matpakker. Han spiser nemlig frokost på toget. Og så får jeg plass til å skrive beskjeder til han på matpakken. Husk å ringe SFO i dag + tannlegetime klokka 13. Veldig greit.

 

Hallo hverdag. Vi er klar!

 

Så i stedet for å løpe rundt i butikker, bruker jeg heller tiden min på mer viktige ting. Som for eksempel å drikke kaffe, lese eller være sammen med barna. Hverdagen består av nok kjedelige ting som gjøres. Ingen vits i å bruke mer tid på sånt enn nødvendig.

 

Alt på ett sted. Perfekt for travle hverdagshelter.

 

Har du noen tips til hvordan man kan bli en hverdagshelt? Del bilder med oss i sosiale medier med #hverdagshelt #unik #unikprodukter.

Og følg gjerne Unik på Facebook for mer informasjon, tips og triks.

 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hvor lenge er ett minutt?

//Annonse

Seksåringen står ved siden av meg på badet.

- Mamma, hvor lenge er egentlig ett minutt, sier hun og presser på fluorskyllflaska så den blanke væsken fyller doseringstoppen.

Ett minutt er perfekt gurgletid.

 

Hva svarer man på det? Ett minutt går veldig fort hvis man ser en spennende film. Det samme minuttet går veeeldig langsomt når man venter på en buss. Eller når man venter på at vaskemaskindøra skal åpnes etter endt vask.

Sånn rent teknisk sett er jo ett minutt seksti sekunder. Hvis man teller tusenogen, tusenogto, tusenogtre helt opp til tusenogseksti, så har det gått sånn cirka ett minutt.

Vi gjør oss klar ?

 

Oooog ett minutt fra nå!

 

Nå slipper jeg å forklare hvor lenge ett minutt er. Nå henter jeg bare opp gurgleklokka på mobilen min, og så skyller og gurgler vi helt til den søte gutten legger ned tannbørsten sin og sier «sånn».

 

Gurgleklokka finner du hos Null hull-klubben. Der kan du også laste ned diplom til familiens medlemmer i null hull-klubben. Her i huset har vi to stolte medlemmer.

Du finner også masse gøyal informasjon om tenner og tanntroll. Sistnevnte kanskje ikke like gøyalt.  Men visste du at du kan finne 25.000 tenner i en sneglemunn? Eller at kjevemusklene våre er så sterke at vi kan tygge med hundre kilos styrke?

Og vet du egentlig hva plakk er og hva det gjør med tennene dine? Eller hvor mange melketenner barnet ditt har?

 

Ikke le når du gurgler!

 

Nå kan du le.

 

På sidene til nullhull-klubben kan du også se morsomme videoer om fluor og tannfeen. Vet du for eksempel hvor tannfeen kommer fra? Eller hva hun gjør med alle tennene? Og så møter du selvfølgelig superheltene De uslåelige Fluxene.  

 

Flux Junior med bringebær- og fruktsmak, for barn mellom 6 og 12 år. 

 

Husk at regelmessig bruk av Flux forebygger karies (hull i tennene), og anbefales for barn med økt risiko for karies. For best effekt, skyll med 10 ml. en til to ganger om dagen, etter tannpuss med fluortannkrem. 

PS: Følg gjerne Null hull-klubben på Facebook for flere gode tips og råd til både din og barnas tannhelse.

Bruker dere fluorskyll? Og hvor lenge er egentlig ett minutt?

 

Les også: Når kan barna begynne å pusse tennene selv?

Les også: Ti gode råd når barnet er redd tannlegen

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Førsteklasse klo

//Annonse

Vi har førsteklassing i år!

Jeg er litt usikker på hvem som er mest spent, meg eller førsteklassingen selv.

- Tenk at du skal begynne i førsteklasse, da, sier jeg med tårer i øynene etter å ha sittet og sett på henne der hun sparkesykler i gata med storebroren sin.

- Ja da, mamma, sier hun midt i et spark. Gjerne etterfulgt med et: Kan du slutte å si det nå? Du har jo sagt det i hele sommer.

- Gleder du deg, spør jeg.

- Ja da, svarer hun likegyldig.

- Gruer du deg litt også?

- Ja da, mamma. Men ikke mas mer om det nå da. Og så snur hun ryggen til meg og fyker nedover gata så både skjørt og hår blafrer i vinden.

 

For ja, det kan nok hende at det har blitt litt mas. Men det skulle da bare mangle. Jeg mener, lillejenta skal begynne i førsteklasse!

Det eneste hun foreløpig har vist noe som helst interesse for, er hva hun skal ha på seg på første skoledag. Det gjelder for øvrig storebroren også.

Og i år kjører vi lag på lag, inspirasjon fra Japan, orientalske tigre og søte pusekatter fra Lindex.

 

Det blir gullskjørt som glitrer i sola. Det blir gule tights, metallisk glans og kule rysjer.

 

Og så blir det selvfølgelig glitrende armbånd. Og helt sikkert også glitrende kjede og hårbøyle. Ja, og så blir det metallisk neglelakk med glitter.

 

Storebror er nærmest som en veteran å regne i skolesammenheng. Han har gått på skolen i to år allerede, og vet alt om livet på skolen. En kunnskap han mer enn gjerne deler med lillesøster.

 

Pass opp. Flyvende snart tredjeklassing i lufta!

 

Hva tenker du på lille venn? Skolestart?

 

Vel, jeg kommer i hvert fall til å fortsette å mase om skolestart. Og jeg kommer fortsatt til å få tårer i øynene når jeg tenker på det. Jeg mener, jeg er jo en mamma. Og jeg har førsteklassing i år!

Les også: Slik gikk det da barna fikk velge klær selv

 

Flere her som har førsteklassing i år?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Fem tips til kjappe, gode og sunne matpakker til barna

//Annonse

Visste du at vi som har barn, lager bortimot 230 matpakker per år? Og har du flere barn, kan du gange med antall barn. 460 matpakker her i huset, altså. Det er ganske mange!

Og bruker du fem minutter per matpakke, blir det 19 timer på kjøkkenet med matpakkesmøring hvert år, per barn. Det er lenge!

 

Hvis du som meg, ikke elsker å stå på kjøkkenet og smøre matpakker, gjelder det å tenke litt lurt.

Vi vil gjerne lage noe som går kjapt, ikke sant? Det er kanskje det viktigste. Og helst noe barna kan smøre selv, i hvert fall når de når skolealder. Vi er jo ikke slaven deres heller, selv om det kjennes sånn av og til. Samtidig er det viktig at barna får i seg næringsrik og sunn mat. Og ikke minst, det må være fristende og smake godt slik at de små får i seg nok energi i løpet av dagen.

Jeg elsker Polarbrød, og syns det passer helt perfekt til matpakken. Polarbrød kommer i mange forskjellige varianter, fra de helt lyse og fine brødene til de helt grove. De kommer som rundinger, trekanter, firkanter, rundstykker og som lefser. 

Så, here we go. Her er mine fem tips til kjappe, gode og sunne matpakker som barna (og du) kommer til å elske:

 

1 - Sandwich med ost, skinke og tomat

Eller med leverpostei og agurk. Eller kanskje er det noe helt annet som er favorittpålegget ditt? Det som er så bra med Polarbrød-trekantene, er at de kan brettes som en sandwich. Dermed slipper man mellomleggspapir og det blir ikke så mye søl i matboksen. Her har jeg brukt Havrevinkel.

 

2 - Tynnbrød med eggerøre

Disse tynnbrødene av rug er perfekte til å rulle. Og inni kan du putte masse deilig. Her har jeg brukt rester etter gårsdagens kveldsmat.

 

3 - Bumla med egg og kaviar

Bumla er perfekt til vinglete pålegg, som egg og kaviar eller makrell i tomat. Bumla er som grove rundstykker og holder pålegget på plass.

 

4 - Club sandwich

Kjempeenkelt. Igjen har jeg brukt rester etter gårsdagens middag, kylling og bacon, og lagt det i en Fullkornsvinkel. Disse kan du fylle med hva som helst - tacokjøttdeig, karbonadekaker, fiskekaker, hva du måtte ha i kjøleskapet av middagsrester. Bortsett fra fiskegrateng, da. Eller suppe. Det kan bli litt grisete.

 

5 - Polarpizza

Vi har ofte Polarpizza til middag, og da passer jeg alltid på å lage noen ekstra som jeg legger i matboksene neste dag. Polarpizza smaker like godt kald dagen etter. Og steker du den på varmluft, holder den seg sprø også.

Vil du ha flere tips om enkle og barnevennlige oppskrifter med Polarbrød? Da anbefaler jeg deg å sjekke denne siden og følge Polarbrød Norge på Facebook.

Og del gjerne dine egne matpakketips med meg! Hva er for eksempel din favoritt-matpakke?

 

Les også: Kjapp og god turmat (Med lave skuldre-garanti)

Les også: Klin kokos kaosfrokost

 

PS: Jeg er ambassadør for Polarbrød i 2017, for flere Polar-tips, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Gi meg en diamantring, for pokker! Så jeg slipper å bli sjekket opp av andre menn hele tiden.

Jeg er egentlig ikke så opptatt av sånne ytre, materialistiske ting. Minst av alt store diamantringer. Jeg liker å se på meg selv som ei jordnær og laidback jente som ønsker seg spiselige saker og opplevelser i gave i stedet for ting.

 

 

Til morsdagen for eksempel, blir jeg kjempeglad for et skeivt piperenser-menneske og en tegning jeg ikke ser hva skal forestille, enda jeg snur den både opp og ned, fra barna, og frokost med egg og bacon fra mannen. Ikke på senga. Jeg hater frokost på senga. Det er jo klin umulig faktisk å spise frokost i senga. Men frokost ved kjøkkenbordet er helt supert. Frokost ved kjøkkenbordet med egg og bacon. 

Men selv en jordnær og laidback jente kan bli reneste ringzilla ved rette anledning. Hør bare her:

- Hvilken ringstørrelse har du egentlig, spør mannen. Vi er ute og tusler på det lokale kjøpesenteret. Jeg har nettopp kjøpt ny lader til mobilen min. 

- Ringstørrelse? Næh, jeg vet ikke, jeg. Ganske vanlig, tror jeg, svarer jeg og kikker ned på den ene ringen jeg har på fingrene - gifteringen min. Hvordan det, spør jeg og kikker opp på mannen.

- Jeg fikk bare så lyst til å kjøpe en skikkelig fin diamantring til deg, sier han og smiler. 

- Hvorfor det, svarer jeg og rynker litt på pannen. 

- Nei, jeg bare syns du fortjener en skikkelig fin ring, sier han og kysser meg midt på truten.

Jeg rygger litt unna, mest i ren refleks og overraskelse. Men jeg kysser ham tilbake, dog ikke like lidenskapelig som ham. 

Dette var for over ett år siden.

I begynnelsen tenkte jeg ikke så veldig mye over det. Jeg syns det var en underlig ting han sa den dagen på kjøpesenteret. Hva i alle dager skal jeg med en diamantring, liksom?  

Men så en dag, da jeg satt foran pc-en og egentlig skulle jobbe, men i stedet satt og tok tester på Facebook, så googlet jeg "diamantring". Jeg hadde akkurat fullført en test om hvilken frukt jeg var, jeg mener å huske at jeg ble en pære, da jeg klikket meg inn på en helt tilfeldig nettside til en gullsmed Så gikk det slag i slag, og før jeg visste ordet av det, kunne jeg alt om karat, vekt, farge, klarhet og sliping. 

Og plutselig så jeg diamanter over alt. Jeg syntes alle gikk med diamanter på fingrene. Svære diamanter. Glinsende diamanter. 

Høsten kom og det nærmet seg jul. Jeg prøvde å virke helt rolig og likegyldig da gavene endelig skulle deles ut på julaften. Jeg fikk en kjempestor gave plassert i fanget. Fra mannen. 

Aha, tenkte jeg. Nå har han pakket ringen inn i en kjempestor eske, slik at jeg skal bli skikkelig overrasket når jeg åpner den og finner en bitteliten eske inni den store. 

Men det var ingen bitte liten eske inni den store. Det var en weekendbag i den store esken. 

Halvannen måned senere, var det morsdag. Nå da. Nå skulle  jeg vel endelig få den ringen. Men gavene jeg fikk på senga den dagen, var et skeivt piperenser-menneske, en tegning jeg ikke kunne se hva skulle forestille og frokost med egg og bacon. Ja, også fikk jeg en bok. 

Nå begynte jeg å bli utålmodig. Men heldigvis hadde jeg bursdag to uker senere. Mannen og jeg la oss inn på hotell dagen før bursdagen min. Nå skulle vi kose oss med spa, massasje, god middag med tre desserter og romantisk kjærestetid på hotellrommet. 

Jeg hadde glemt igjen linsene mine, så da vi gjorde oss klare for å gå ned i spaet, rotet jeg rundt i toalettmappen til mannen for å låne linser av han. Og der, mellom tannkrem og hårvoks, lå det en firkantet eske pakket inn i metallisk rosa papir. Der lå ringen min!

Jeg lukket igjen toalettmappa og gikk ut og ga mannen et stort kyss. Jeg var i overkant lystig den kvelden. Og da jeg våknet neste morgen var jeg klar for endelig å få diamantringen min på fingeren. 

- Åååh, den var lekker, sa jeg og blunket da mannen ga meg den lille esken med metallisk rosa papir. Jeg pustet dypt inn og åpnet papiret forsiktig. Nå gjelder det å se skikkelig ydmyk og overrasket ut. 

Jeg åpnet esken som lå inne i papiret, og der ... der lå det ... et armbånd! Jeg bare fortsatte å smile, for hvis jeg hadde sluppet smilet, hadde jeg aldri klart å hente det opp igjen. 

- Åh, tusen takk, kjære, Det var nydelig, sa jeg med musklene i munnvikene i spenn. 

Utover våren begynte jeg å glemme hele diamantringen. Han måtte ha ombestemt seg. 

Så en dag sprakk det for meg. Vi hadde vært på Ikea og kjøpt garderobeskap og hyller til barnerommet i et håp om å få litt mer orden der inne. Og midt imellom rad 7 og 9 i lageravdelingen, kommer det en mann bort til meg. 

- Hei, sier han. Kan jeg få spørre deg om noe?

Jeg tenker han skal selge meg noe, så jeg sier at jeg egentlig har det litt travelt, men hva er det han vil?

Han lurer på om han kan få be meg ut en gang. 

- Om du kan hva for noe, spør jeg lattermildt og snur meg rundt etter mannen. Hvor er han når jeg mest trenger han? Dette må han for pokker få med seg. Men jeg ser han ikke noe sted. 

- Nei, altså, jeg bare lurte på om du kanskje hadde lyst til å bli litt bedre kjent, sier den fremmede mannen, nå litt mer usikker. 

- Vet du, det hadde vært veldig hyggelig, men jeg er her med mannen min, skjønner du, og vi har to unger hjemme og hus og katter og stasjonsvogn, men det var veldig hyggelig at du spurte, altså.

Jeg finner garderobeskapene og triller mot kassa. Mannen finner jeg i en sofa i billigkroken. 

I bilen på vei hjem, forteller jeg hva som skjedde. Mannen humrer og syns det var skikkelig tøft gjort av Romeo på Ikea. Og da ... det er da det skjer. Jeg klarer ikke holde kjeft lenger:

- Vet du hva? Hvis jeg hadde fått den diamantringen av deg, som du sa i fjor at du ville kjøpe til meg, så hadde ikke dette skjedd. For siden vi bærer gifteringene våre på venstre hånd, tror nemlig andre menn at jeg er singel. Men hadde jeg hatt en diamantring på høyre finger, hadde de skjønt at jeg var opptatt! Jeg snakker på både inn- og utpust.

- Okei ... sier mannen usikkert. Er dette et veldig stort problem for deg?

- Ja, det er det. For du kan ikke bare slenge ut av deg at du vil kjøpe en ring til meg, og så ikke gjøre det!

- Jeg mente om det var et stort problem for deg at fremmede menn kommer bort og sjekker deg opp hele tiden, sier mannen lattermildt. 

- Vet du, det har faktisk skjedd før. Du må ikke tro dette er første gang, sier jeg og tenker på han spanjolen som sjekket meg opp i Alicante i 2012. 

Jeg fikk ringen til slutt. På bryllupsdagen vår i juli. Vi feiret dagen vår innlagt på Sanatorium. Og der, utenfor bygningen, på en krakk i solnedgangen med utsikt over Oslofjorden, dro mannen opp en liten, firkantet eske fra lommen. 

- Så du skal slippe alt det strevet med å bli sjekket opp av andre menn, sa han og tredde diamantringen på fingeren min. 

Og endelig, endelig, har jeg også en diamantring på fingeren. Nå kan jeg gå tilbake til å ønske meg spiselige saker og opplevelser i gave. For jeg er jo egentlig ei jordnær og laidback jente som ikke bryr seg om slike materielle ting. 

Ønsker du deg en diamantring? Eller har du, kanskje? 

 

Les også: Netthandel fail!

Les også: 20 grunner til at kvinner over førti er best

 

PS: For flere oppdateringer fra en uvitende og nysgjerrig Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Slik gikk det da barna fikk velge klær selv

//Annonse

La oss gjøre et lite eksperiment, tenkte jeg da jeg gikk gjennom klesskapet til barna for å luke ut klærne de hadde vokst fra av i løpet av sommeren.

Hva om barna fikk velge klær til skolestart helt selv i år? Altså, som i helt selv, som i at jeg ikke skal ha en eneste liten finger med i spillet i det hele tatt.

 

Det er for så vidt ikke noe nytt her i huset, at barna mine får velge hva de vil gå i selv. Men det hender jeg må korrigere litt. Som for eksempel da lillesøster syntes badedrakt og strømpebukse var helt supert antrekk på julaften.

Heldigvis blir smaken bedre når barna blir litt eldre, og i dag er vi stort sett enige om at badedrakt og strømpebukse ikke er like fint som fløyelskjole på julaften.

I går var vi på Lindex for å finne klær til skolestart. Vi lot barna få gå fritt rundt og finne og matche klær helt selv fra den nye kolleksjonen Lindex - Back to school.

Vi hadde også med oss Anette, som er superflink til å finne og sette sammen antrekk. Var barna, Anette og jeg enige i hva som er passelige skolestart-klær, mon tro?

 

Pokemon-t-skjorte. Den likte jeg! Guttungen er litt usikker.

 

Rosa og svart bomberjakke med tiger på ryggen. Jess, her er lillesøster og jeg helt enige. Denne var kul.

 

Etter å ha samlet med oss et lass med forskjellige klær, er det på tide å prøve. Nå er jeg veldig spent.

 

Se mamma, genseren har katteører på skuldrene. Og hale på ryggen. Så stilig. Jeg er helt enig. Denne genseren er supersøt.

 

Pokemon-t-skjorte blir skrotet til fordel for grønn genser. Storebror er nemlig litt usikker på om Marcus og Martinus ville gått med Pokemon-t-skjorte, enda jeg prøver å overbevise han så godt jeg kan om at jeg er helt sikker på at Marcus og Martinus hadde elsket Pokemon-t-skjorte.

 

Prøv dette, sier Anette og sender lillesøster inn i prøverommet med noe som blinker av gull. 

 

Jadda, det var stilig. Vi konstaterer at Anette vet hva hun driver med.

 

Storebror sjekker ut en Tokyo-genser. Denne hadde Marcus og Martinus helt sikkert gått med. 

 

Men han ombestemmer seg og går for blå bomberjakke med tiger på ryggen. Jeg rett og slett digger disse jakkene! Råkule!

 

Viktig å prøve klærne opp ned også.

 

Og i blinde.

 

Men nå er det på tide å bestemme seg. Hva går dere for, barn? Pokemon? Tiger? Katt? Tokyo?

 

Vi har forskjellige meninger, storebror, Anette og jeg.

 

Jeg vil ha denne, sier lillesøster, og går for rosa tyllskjørt. Bombe.

 

Hva tror du vi endte opp med? Vel, vi ble godt fornøyd alle sammen. Ingen store uenigheter. Og best av alt, det ble ikke badedrakt og strømpebukse. 

Vi tar en dab, og så er vi klare for skolestart.

 

Til slutt, en liten video fra vår handlerunde:

 

 

Får dine barn velge hva de skal ha på seg selv? 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hele Norges dobbelthaker

Det begynte med at jeg viste dobbelthaka mi på Snap. Og plutselig ramlet det inn bilder av dobbelthaker fra hele Norge. Jeg var visst ikke den eneste som hadde lagt på meg i sommer.

Så kom jeg på en glimrende idè. La oss lage et bildegalleri av dobbelthaker. Og da tok det helt av.  Jeg tror jeg har fått inn over 1000 dobbelthaker de siste dagene. Og snappen min har gått helt varm. 

Det sier meg èn ting: Det er på tide å vise fram dobbelthaka!

Det som er så fascinerende med dobbelthaker, er at alle har dem. Noen har store, noen har små, noen har tre og noen har fire, fem. Det er bare filme seg selv nedenfra. Men i en verden der vi kun tar bilde av oss selv ovenfra, ser vi pent lite til dobbelthakene. De er liksom forsvunnet.

Og mens både mammamagen, rumper og lår har hatt sin storhetstid på sosiale medier, har dobbelthaka blitt litt glemt. 

Men nå tar vi den frem. La meg få presentere Norges dobbelthaker. 

Dette er bare et lite tilfeldig utvalg. Men følg meg gjerne på Snap - casakaos - så får du se flere:

 

 

Tusen takk til alle som har sendt inn sin dobbelthake. For noen fantastiske damer (og menn) dere er!

Følger du meg på Snap, kan du også bli med og stemme på Norges flotteste dobbelthake. Vinneren får en sjokolade i posten. Og det er fortsatt ikke for sent å sende inn ditt bidrag.

Kjør på!

 

 

.

Hei. Hvor gammel er du?

- Hei. Hvor gammel er du? 

- Seks og et halvt. Du da?

- Jeg blir seks neste uke. Har du prøvd den humpehuska der borte?

Og så hinkehoppet de over plassen og opp på humpehuska. Ingen klarte å skille dem før fire dager senere, da de skulle reise videre. 

 

 

Det er så enkelt å være seks år og få nye venner. De bare står og stirrer på hverandre en liten stund, helt til den ene sier: Hei. Hvor gammel er du? Eventuelt: Hei. Hva heter du? Og så er de venner. 

Tenk om det hadde vært like enkelt for oss voksne. 

- Hei. Hvor gammel er du? 

- Førtien og et halvt. Du da?

- Jeg blir trettiåtte i september. Har du prøvd kaffen på Mortens? 

Og så gikk vi og tok en kaffe på Mortens og ble kjent. 

Men sånn er det ikke. Skal man få nye venner etter fylte 25 må man gå en lang og kronglete vei. Man må først møtes flere ganger, enten på jobben, ved henting i barnehagen eller SFO eller hos felles kjente. Man må begynne med å småprate. Om været, om sommerferien, om barna. Etter hvert, når kontakten er opprettet, kan man slenge ut et løst "Vi burde ta en kaffe en dag." Eller "Du burde stikke innom en dag."

Det enkleste er hvis man har funnet ut at man har noen felles interesser som for eksempel krimbøker, stauder eller surdeig. Da kan man si: "Du burde stikke innom en dag, så kan du få låne den boka, eller få med deg en avlegger eller en surdeigsstarter." Og så sier den andre: "Ja, det hadde vært hyggelig."

Men så avtaler man ikke noe konkret, og så blir innbydelsen liksom bare hengende i lufta. 

 

Friends drinking coffee
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Og så tør ingen ta initiativ til å følge opp, fordi begge lurer på om den andre egentlig liker deg eller om hun bare er hyggelig. Og etter enda flere møter over vått regntøy i garderoben i barnehagen der dere snakker om været, om sommerferien, om barna, følger en av dere endelig opp. Og så stikker du innom for å låne den boka, eller få den avleggeren eller den surdeigsstarteren. 

Og så begynner det virkelig vanskelige. For skal du nå invitere henne tilbake? Tenk om hun inviterte deg hjem til seg bare for å gi deg den boka, eller den avleggeren eller den surdeigsstarteren? Tenk om det egentlig ikke var et forsøk på å bli venn med deg. Og hvis du inviterer tilbake, så syns hun kanskje du er skikkelig rar. "Hvorfor i alle dager gjør hun det", vil hun kanskje tenke. Og da føler du deg litt teit. 

Men kanskje sier hun faktisk ja til å komme på besøk til deg en dag, eller til å ta en kaffe på Mortens. Men så får dere aldri landet avtalen, for dere har begge så mye å gjøre, og spesielt hun. Og når dere møtes over regntøyet, snakker hun nå mest om alt hun har å gjøre på jobben, om 70-årslaget til mammaen som har tatt en evighet å planlegge, om alle sykdommene de har vært gjennom denne høsten, inkludert vannkopper og omgangssjuke, og om alle de andre førti grunnene til at hun aldri har tid til å møte deg. 

Og du begynner å lure på om du har driti deg ut. Så du slutter å spørre. Og kanskje du til og med slenger deg på bølgen og forteller om alt du også har å gjøre og om hvor liten fritid du også har. Og så begynner du å ta avstand. Ikke fordi du ikke liker henne, men fordi du føler deg teit. Tenk om hun tror at du ikke har noen venner? Tenk om hun tror du er desperat? Så du begynner å legge inn et lite "Med venninna mi" når du forteller om alt du har å gjøre. 

Men hva om hun faktisk har lyst til å møte deg igjen. Hva om hun faktisk har veldig mye å gjøre akkurat nå? Så mye at hun ikke klarer å klemme inn en kaffekopp på Mortens. Og når hun endelig har tid, har dere sluttet å snakke sammen. Fordi du har trukket deg unna fordi du var redd hun skulle synes du var teit og fordi du ikke ville hun skulle tro du ikke hadde noen venner. 

Da er det jo egentlig mye bedre med et "Hei. Hvor gammel er du? Skal vi være venner?"

Syns du det er lett å få nye venner i voksen alder?

 

Les også: 20 grunner til at kvinner over førti er best

Les også: Hvem trenger vel være perfekt mamma, så lenge man er dritgod til å steke pannekaker?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

 

Jeg ønsker meg ny hagebenk og et hull i veggen

//Annonse

Fire år etter vi flyttet inn i huset vårt her på Raufoss, er vi fortsatt ikke i mål med verken utpakking, oppussing eller innredning. På loftet står et titalls esker med diverse saker og ting. Jeg husker ikke lenger hva eskene inneholder, men det kan umulig være noe viktig siden jeg ikke har savnet det på fire år. 

 


 

I stua mangler det fortsatt peis etter vi fjernet den gamle for to år siden. Kjøkkendørene og -skuffene mangler fortsatt knotter og håndtak etter vi malte frontene i vinterferien. På verandaen foran inngangsdøren er det helt tomt. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle kjøpe en fin benk eller en liten sittegruppe og et bord å ha der, men foreløpig har det blitt med tanken. 

 


Tomt, ikke sant? Og når jeg ser dette bildet, kommer jeg også på at jeg skulle ha beiset gulvet og trappa. Det blir til neste år.

 

Og så ønsker jeg meg et hull i veggen i stua. Stuen min er stor og lang og helt håpløs å innrede. Og rundt spisebordet er det veldig lite dagslys. Der har jeg lyst til å sette inn et stort vindu. 

Jeg kommer nok aldri i mål med alt jeg har lyst til å gjøre. Men nå ser det i hvert fall ut til å løse seg med to av ønskene. 

På Bygghjemme.no har de nå kjempesalg på hagemøbler og vinduer ut juli. Det vil si til og med i morgen, mandag. Nå får du opptil 48 prosent rabatt på hage- og utemøbler og på vinduer, samt fri frakt på vinduer.

Jeg har allerede funnet mine favoritter:

På verandaen ønsker jeg meg en slik benk fra Easy Living Alfa. Tenk så koselig å sitte her og lese i sola:



 

Eller skal jeg gå for denne cafégruppen fra Comfort Garden Rosario:



 

Og hullet i stua, det skal tettes med et trelags trevindu fra Natre. Trelags, fordi vinterene her på Raufoss kan være veldig kalde. Og uten peis blir det ekstra kaldt. Jeg aner jo ikke om vi kommer i mål med ny peis før vinteren. 



 

Og rekker du ikke å få med deg juli-kampanjen, har Bygghjemme.no likevel alltid gode priser, samt en del andre rabatter. 

Bygghjemme.no er en byggvarebutikk på nett som tilbyr velkjente kvalitetsprodukter til gode priser innen bad, hage, bygg, interiør, dører og vinduer. Varene får du levert på døra eller du kan få de utlevert på et utleveringssted i nærheten av der du bor.

Flere her som ønsker seg nye hagemøbler? Eller hull i veggen?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Barn som søker oppmerksomhet og deres halventusiastiske foreldre

- Mamma, se på meg da! Se! Se hvor høyt jeg hopper. 

- Mmmh, sier det som må være mammaen. Hun løfter hodet så vidt fra teppet på stranda og smiler svakt.  

- Kjempehøyt, sier hun, før hun igjen senker hodet og lukker øynene.

 

child's playground
Licensed from: tomis13 / yayimages.com

 

- Pappa! Se hvor høyt jeg klatrer. Den lille krabaten står nesten helt på toppen av klatrestativet. - Pappa! Se da!

Pappaen setter pekefingeren under setningen han leser i boka, og sier "wow, så høyt", før han i det hele tatt har løftet blikket. Men den lille er fornøyd. Han klatrer videre. Helt opp på toppen.

- Pappa, se nå, da! Nå er jeg enda høyere!

- Kjempehøyt, sier pappaen uten verken å sette fingeren i boka eller heve blikket.

Selv sitter jeg på en benk i skyggen under et stort bjørketre og spiser en is mens jeg blar i ei avis. Mine to små raketter spinner rundt i sanden på lekeplassen. Det vrimler av barn. De er over alt. De hopper og klatrer og løper og leker. De roper og hyler og ler og gråter. Og inimellom alle lekelydene høres med jevne mellomrom: 

Mamma, se på meg! Pappa, se! Se så fort jeg løper. Se på sandslottet mitt. Så du at jeg tok salto? Ikke? Se nå da. Nei, ikke sånn. En gang til. Se nå. Se, jeg tør å skli. Se på meg, se på meg, se på meg!

Og foreldrene svarer med halventusiastiske mmmhm, ja, se på deg, gitt, der tok du enda en salto. Wow. Oj, så bra. Hey, så kult, du klatret opp enda en gang. Johoo, du løper. Det har jeg ikke sett før gitt, mens vi prøver å få ørlite tid i fred med boka, med kjæresten, med tankene eller til å sove en liten skvett etter nok en våkenatt. 

Oh, du herlige småbarnsliv. Oh, du herlige ferie. Oh, dere herlige små barn som aldri får nok av foreldrenes oppmerksomhet. 

Flere som kjenner seg igjen? 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Jeg logger av

I fjor sommer gjorde jeg noe helt nytt, noe vanvittig skummelt, noe jeg ikke hadde gjort på ti år, minst.

Jeg logget av. 

Og det var utrolig deilig!

 


 

De siste tre årene har jeg levd av bloggen min. Skal man kunne leve av en blogg, bør man egentlig alltid være på. Man bør jobbe kvelder, helger og ferier. Man bør jevnlig, og helst daglig, produsere innhold på bloggen. Man bør hele tiden sørge for at tallene ligger der de skal ligge, at sponsorene får de visningene de har betalt for. Man bør være tilgjengelig og aktiv i sosiale medier. Man bør være aktuell. 

Og det stemmer. Skal man leve av å blogge, bør man ikke ta ferie. 

Men samtidig har jeg lært, på den veldig kjipe måten, hvor viktig det er med litt fri innimellom. Jobber man 365 dager i året,  mister man til slutt inspirasjonen. Innleggene blir kjedelige. Det lyser gjennom at dette er jobb, og ikke ekte engasjement. 

Derfor har jeg hele det siste året logget av hver eneste helg, jul, påske og sommer. Og nå er det altså tid for å logge av igjen. Fordi jeg tror jeg blir en bedre blogger av å ha litt fri. 

Tallene mine kommer ikke til å være like høye i sommer. Men vet dere hva, det går helt fint. Tall er ikke alt. Og jeg vet at dere er der når jeg kommer tilbake i august. Så de tallene skal vi tidsnok få fart på. 

Jeg oppfordrer dere til å ta en velfortjent logg av-ferie dere og. Kos dere med familien eller hvem det nå er dere skal tilbringe ferien sammen med. Og så snakkes vi igjen til høsten. 

God sommer!

10 ting å gjøre på Nord-Sjælland med barn

//Annonse

Jeg visste ikke særlig mye om Nord-Sjælland før vi var på ferie der forrige uke. Men så viste det seg altså at det er masse koselig og morsomt man kan finne på med barna der oppe i nord. 

Vi fikk låne et feriehus gjennom Novasol Norge, og vekslet mellom å kose oss i og utenfor huset og reise rundt på oppdagelsesferd i nærområdet. 

Du kan lese mer om feriehuset vårt her.

Det er ikke full fart og hurra meg rundt på Nord-Sjælland. Ting går i et rolig tempo. Folk er blide og avslappet. Det er akkurat sånn jeg liker det. Lange rolige feriedager. 

Her en min liste med ti ting man kan gjøre med barn på Nord-Sjælland:

 

1 - Sommerland Sjælland

La oss begynne med den mest fartsfylte aktiviteten. Sommerlandet er helt perfekt for de minste i familien. Her finner du karuseller, attraksjoner, gårdsdyr, underholdning og et badeland. 





 

2 - Bestig Odsherreds høyeste punkt, Vejrhøj. 

En historie sier at det ligger en drage og ruger på tre gullegg ved foten av Vejrhøj.

 

3 - Krabbefiske i Rørvig havn

En veldig koselig havn med lekeplass, grønnsakstorv, fiskerestaurant, krabbefiske og en liten strand. Her får du kjøpt utstyr til å fiske krabber. Og dere vil garantert få fangst. Det kryr av krabber mellom steinene under brygga. 



 

4 - Besøk Dragsholm Slott

Slottet er en av Danmarks eldste, og  fungerer i dag som kirke, hotell og restaurant. Sistnevnte med en Michelin-stjerne. Rundt slottet brer det seg en gedigen hage der barna kan kose seg og leke. Og det aller beste med hele hagen er den store labyrint-hagen. Her kan barna leke Taurus og Daidalos i flere  timer. 

Og våger du deg ikke inn på noen Michelin-restaurant med barna, serverer de lett mat og snack på verandaen. Perfekt for små barn med maur i rumpa. 





 

5 - Besøk Odsherred museum

Her finner du blant annet en utstilling om Solvognen og om bronsealderen. Det er også masse aktiviteter for barna. Blant annet kan de leke arkeolog for en dag. 

 

6 - Besøk en av de langgrunne strendene

For på Nord-Sjælland kryr det av langgrunne, barnevennlige strender. Noen av Danmarks beste strender ligger her.


 

 

7 - Shopping i Nykøbing

Nykøbing er en koselig liten by med en myldrende gågate. Mine favorittbutikker er Lokalkompagniet - en butikk og kafè med kun lokale produkter, og Madkunsten - en kafè der de blant annet har verden beste italienske håndlagede pinne-is. 





 

8 - Besøk Odsherres Zoo Rescue

Jeg er egentlig ingen stor fan av dyreparker. Jeg mener dyr har det best i det fri. Men på Odsherred Zoo Rescue gir de hjem til eksotiske dyr som har blitt reddet fra et tøft liv. Det kan jeg like. 

 

9 - Dra på sykkeltur

Lei sykler til hele familien og opplev Nord-Sjælland fra sykkelsetet. Sykler får du leid over alt.

 

10 - Spill Minigolf på Lyngens Cafè

Lyngens Cafè må vel være den koseligste kafeen og minigolfbanen jeg noen gang har vært borti. Veldig hyggelig personale, flotte minigolfbaner, masse farger, lekeplass for de minste barna, veldig god mat og en eier med oppheng i morsomme skilt. 





 

 

Vil du ha et ekstra tips? Vi startet ferien om bord på DFDS Københavnbåten. Det er bare å pakke bilen, kjøre rett på båten, kose seg om bord med barna, sove godt hele natten og våkne opp i København. Nord-Sjælland ligger bare halvannen times kjøretur fra København, så du er framme i en feil. 

 


Perfekt sprett i sengene
 

 

I hele sommer er det barneklubb på Københavnbåten, med piratklubb, skattejakt, hoppeslott, tegnekonkurranser, barnedisko, hesteveddeløp og masse moro for de små. I tillegg er det spillerom og badebasseng der. 

 


Sommerens svømmeopplæring starter på Købanhavnbåten
 

Og mens de små løper rundt og leter etter skatten sammen med piratene, kan mor og far kose seg med utsikten fra en av de mange restaurantene eller barene, eller hva med en massasje i spaet. Jeg stemmer for sistnevnte. 

God tur!

 

Hvis du vil se flere bilder fra huset vårt, og sjekke når det er ledig, kan du gå inn her

Vil du søke blant alle feriehusene Novasol har i Danmark, finner du de her

Og vil du dra enda lengre ut i verden, og kanskje til og med ta en sydenferie uten overfylte basseng, bamseklubb og frokostbuffet, har Novasol feriehus over hele Europa

 

Har du vært på Nord-Sjælland før? Og har du flere tips om aktiviteter man kan finne på der?

 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør

Nei, du får ikke sjokolade i dag. Godteri spiser vi kun på lørdag, mumler jeg med munnen full av sjokolade som jeg nettopp har fisket frem fra bak knekkebrødpakkene i hjørneskapet.

 


 

Nei, du får ikke gå fra bordet før alle er forsynt, skjenner jeg før jeg lurer meg ut på kjøkkenet for å nå mobilen som ringer.

Det er ikke lov å spise mat i sofaen, sier jeg og børster bort knekkebrød-smulene etter kveldsmaten min.

Ikke bruk utestemmen inne, roper jeg ned fra andre etasje til barna som hoier og leker i stua.

Hvis du ikke liker middagen, får du ikke noe annet å spise enn brødskive, sier jeg og lurer meg ut på kjøkkenet for å ta en bit pizza fra i går.

Nei, det er ikke lov å slå lillesøster, sier jeg mens mannen går forbi og klasker meg på rumpa.

Det er ikke lov å sprute vann på andre i bassenget, påpeker jeg rett før jeg bryter ut i et hvin av vannspruten som treffer meg midt i ansiktet når mannen tar bomba.

Ta av deg skoene inne, sier jeg mens jeg løper gjennom stua på våte joggesko for å hente lommeboka jeg glemte på vei til butikken.

Det er ikke lov med ball inne, sier jeg etter jeg har kastet den bortover gulvet til katten.

Nei, gå ut med den trompeten. Det er uteleke, sier jeg mens jeg fortsatt grøsser etter mannens forsøk på å være morsom da han kom overraskende på meg og blåste på trompeten rett inn i øret mitt.

Nei fy! Det er ikke lov å rape ved matbordet, sier jeg mens jeg mislykket kveler en Pepsi Max-rap selv.

Det er neimen ikke lett å være liten?

 

Les også: Ingen lekevåpen i mitt hus! (Yeah right...)

Les også: Jeg hater å dele!

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Dansk feriehus vs. sydenhotell

//Annonse

Ferie for meg, er ikke å henge på slep etter barna mens de løper fra den ene attraksjonen til den andre. Ferie for meg er å henge sammen med familien min og gjøre ting vi alle liker, i et behagelig tempo. 

Jeg har aldri vært noen stor fan av å stue hele familien inn på små hotellrom. Jeg foretrekker hus eller hytter med god tumleplass både ute og inne.

Jeg har heller ikke så mye til overs for overfylte bassengområder, bamseklubb og lekerom. Eller frokoster som rekkes før klokka 10, middag mellom 18 og 20 og arrangement fra scena klokka 21. Jeg liker å styre tiden min selv. Og spise når jeg vil.  

 


Dansk feriehus, ja takk.
 

Ferie for meg er lange, sene frokoster som ikke begynner før klokka 11. Ferie for meg er å spille fotball i hagen med lillegutten. Ferie for meg er å vimse rundt i lokalområdet, gå i matbutikker og kjøpe fremmed mat, og se på en film på tv selv om det er oppholdsvær. Ferie for meg er å spise ute når det passer, men samtidig ha mulighet til å lage middag hjemme. 

Akkurat nå befinner vi oss i Nord-Sjælland. Nærmere bestemt helt øverst oppe i nord-vest på Sjællands Odde i Odsherred. Ca. halvannen times kjøretur fra København. 

Og hvis du er like dårlig på dansk geografi som meg, og aldri klarer å huske hva som er Jylland og hva som er Sjælland, slenger jeg like gjerne med et kart:

 



 

Her er tempoet helt perfekt. Været er (stort sett) nydelig, naturen er grønn og frodig, strendene er langgrunne og hvite og folk er blide og hyggelige. Ingen har dårlig tid. Ikke vi heller. 

Feriehuset har vi fått låne gjennom Novasol Norge. Vi har aldri bodd i feriehus i Danmark før, men jeg må jammen si at dette er noe av det lureste jeg har gjort. 

Her er god plass til små barn som ikke klarer å sitte stille.

Utrolig at ingen av de mange vinduene har blitt knust under barnas mange basketball- og fotballkamper i hagen.

 

 

 

Og mens barna leker, kan jeg lese bok. Vel, i hvert fall en liten stund. Før de enten begynner å krangle, eller rope: Mamma, mamma, se på meg! Se på meg! Hva er det egentlig med barn og denne enorme trangen til å bli sett på hele tiden? 

 

 

Mannens versjon av en god ferie, er en ferie med mye grilling. Vi har grillet nesten hver dag siden vi kom ned hit. Danske pølser, nam.  

 

 

Og så har vi hatt et stort og deilig kjøkken i huset vårt. Nå burde jeg sikkert ha ryddet før jeg viste dere bilder fra kjøkkenet, men så tenkte jeg at hey, det er jo ferie, og dere tåler da å se et rotete kjøkken. Ikke sant?

 

 

Denne lille fyren har vært på besøk i hagen vår hver eneste dag. Vi sitter helt stille og holder pusten mens han eller hun spiser blader av treet. Helt nydelig. 

 

 

På kveldene, har vi spilt Monopol. Det har ikke vært like lett å rive barna (les: sekstenåringen) vekk fra mobilen, siden det er så bra wifi her i huset, men vi har klart det i korte perioder. Som når vi har spilt Monopol. 

 

 

Sekstenåringen når vi ikke har spilt Monopol: 

 


Og apropos wifi - her har far og sønn kvalitetstid sammen: 

 

Selv prøvde jeg meg på et puslespill på 500 brikker. Men ga opp før jeg var ferdig, da det var altfor mye blå himmel til slutt, og det er kjempekjedelig å pusle når det bare er en farge igjen. 

Forresten, never mind den lille rørleggersprekken der. Buksa har allerede blitt litt trang, enda ferien bare så vidt har begynt. 

 

Dere skjønner hva jeg mener angående det puslespillet, ikke sant:



 

 

Husets mest populære rom, har vært badet og det store, deilige badekaret. Her har både jeg, mannen og sekstenåringen ligget i timevis på kveldene. (Hver for oss, da.) Sistnevnte med mobilen. Og ungene har plasket rundt og spylt gulvet fullt av skum og såpevann. 

 

 

Langs nord- og vestkysten på Sjælland, ligger sandstrendene tett i tett. Og de er virkelig vakre. Her finner du faktisk noen av Danmarks mest barnevennlige strender. Strendene er langgrunne og man skal gå lang, langt uti før det blir dypt. Her har vi både badet med barna og gått romantiske kjæresteturer på kveldene etter barna har lagt seg. Man må jo ha litt voksentid sammen på ferie også. 





 

Hvis du vil se flere bilder fra huset vårt, og sjekke når det er ledig, kan du gå inn her

Vil du søke blant alle feriehusene Novasol har i Danmark, finner du de her

Og vil du dra enda lengre ut i verden, og kanskje til og med ta en sydenferie uten overfylte basseng, bamseklubb og frokostbuffet, har Novasol feriehus over hele Europa

Hvis du vurderer å legge ferien til Nord-Sjælland, må du følge med til uka, for da skal jeg dele ti ting man kan gjøre på Nord-Sjælland med barn. For det er nemlig utrolig mange koselige og morsomme ting man kan finne på her. Aktiviteter som er gøy for hele familien og som kommer med anti stress-garanti. 

For ferien skal jo være stressfri, ikke sant?

 

Har du leid feriehus i Danmark før? Eller er det noe du kunne tenke deg å gjøre?

 

PS: For flere oppdateringer fra vår danskeferie, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Vinn drømmetur til Lofoten med familien

//Annonse

Jeg har en liste over steder i Norge jeg har lyst til å besøke. Og øverst på den lista står Lofoten. Jeg elsker norgesferie og jeg elsker Nord-Norge. Kanskje ikke så rart, siden jeg selv er halvt tromsøværing. 

 


 

Jeg husker barndommens sommerferier hos bestemor og bestefar i Tromsø. Jeg husker sola som aldri gikk ned, det vakre nordlyset, de friske badetemperaturene og den fantastiske naturen. Bestemor og bestefar hadde også hytte på Senja, og der var vi ofte. Der har jeg både fisket, badet, lekt med geitene og gått lange fjellturer.

 


Mamma og meg i lyngen på Senja. 

 


Lille Marte beundrer storebrors fangst. Begge i Mariusgensere,  så klart. 

 

Jeg har med andre ord vært så heldig at jeg har fått en stor dose Nord-Norge i løpet av barndommen. Og det er jeg veldig glad for. Jeg tror man rett og slett blir et litt bedre menneske av det.

Dessverre ble det aldri noen Lofot-tur på oss. Men det har jeg tenkt å gjøre noe med.

Og det kan du også.

 


Polarbrød på tur
 

Nå gir nemlig Polarbrød bort tre Lofot-drømmeferier til tre heldige familier. Vinner din familie, får dere overnatte i rorbuer, og dere kan være med på mange spennende aktiviteter som lofotfiske, havørnsafari med rib-båt, havkajakk og rideturer i flott natur. Kanskje får dere med dere nordlyset også.

Premien inkluderer flyreise, overnatting med helpensjon for hele familien og mulighet for deltagelse på aktivitetene.

Dere reiser helgen 6. - 8. oktober 2017, så huk av i kalenderen.

 

 

Gå inn her for å delta, og del ditt beste turbilde og/eller fortell hvorfor dere ønsker å være med på drømmeturen.

Fristen for å delta er 31. juli.

Jeg krysser fingrene for dere. Og så skal jeg sporenstreks gå inn på nettet og planlegge min egen Lofot-ferie.

PS: Følg gjerne Polarbrød på Facebook for flere oppdateringer.  

 

Har du vært i Lofoten før?
 

Les også: Kjapp og god turmat (Med lave skuldre-garanti)

Les også: Klin kokos kaosfrokost

.

Årets sommeravslutning-maraton

Da er vi snart i mål. Årets avslutningsmaraton er snart over for denne gang.

 


 

Så langt har vi vært gjennom barnehageavslutning, skoleavslutning, fotballavslutning, dugnader, venneavslutning og jobbavslutning. Og så har vi jammen fått klemt inn noen bursdagsfeiringer innimellom også.

Og det har vært veldig koselig, altså. Det er kjempehyggelig på avslutning.  Alle har vært utendørs og vi har hatt fint vær. Og ungene storkoser seg i bursdag. Det finnes ikke noe bedre enn å gå i barnebursdag når du er seks og sju år gammel.

Ikke har jeg bakt en eneste kake heller. Det klarte jeg fint å snike meg unna. Og på barnehageavslutningen vant vi hele tre premier på lotteriet, fruktkurven inkludert. Så vi er storfornøyd. Barna har aldri spist så mye frukt noen sinne. Jeg vurderer å arrangere eget fruktkurv-lotteri her hjemme hver fredag som barna tilfeldigvis vinner. Det kommer til å vokse epler og pærer ut av ørene deres til slutt.

Men nå er det over. Nå senker roen seg. Skolen er over, barnehagen stenger snart, fotballen har tatt ferie, dugnadene er satt på vent og alle barna som har bursdag i sommer har enten allerede feiret den mellom alle avslutningene eller de venter til høsten.

Kalenderen på kjøkkenveggen er (nesten) helt tom. Og kjøleskapsdøra er ikke lenger dekket av lapper og beskjeder.

Nå er det bare et halvt år igjen til neste gang.

God ferie!

 

Les også: Denne er til deg som plukker opp møkkete sokker fra sofaen, fra gulvet og fra bak døra.

Les også: Når småbarnsforeldre har sex ...

 

PS: For flere væpna oppdateringer, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hvilken bokleser-type er du?

Det finnes mange måter å lese bøker på.

 


 

Mannen min, for eksempel, han har alltid tre, fire bøker liggende på nattbordet til en hver tid. Og så har han en i pendler-sekken og en i sofaen. I tillegg har han kindlen sin. Han leser litt her, litt der og bytter mellom bøkene ettersom hvilket humør han er i.

Og så leser han fort.

Når han leser, hopper øynene hans fram og tilbake i raskt tempo, nesten som en 3D-skriver. Og han blar om en gang i minuttet.

Mannen kan ikke ligge i senga og lese når jeg har lagt meg til for å sove. For han blar om sidene i geriljafart, så jeg rekker bare akkurat å lukke øynene og tenke at, mmm, nå skal det bli deilig å sove, før jeg hører «svitsh».

Og så blar han med hele kroppen, så hele senga gynger.Er du gift med en geriljaleser, husk å kjøpe todelt dobbeltseng. Ikke hel, sånn som vi har. 

Jeg har spurt han om han i det hele tatt får med seg det han leser, når han leser så fort, og ja, det påstår han at han gjør. Og jeg tror han har rett også. For vi leser ofte de samme bøkene, og når vi snakker om dem etterpå, så henger han stort sett med.

Når jeg skal lese en bok, begynner jeg først med nøye forberedelser. Jeg leser anmeldelser, bokblogger og tar imot tips fra andre som jeg vet liker de samme bøkene som meg. Når boka endelig er i hus, og jeg har lagt meg godt til rette under dyna (Etter barna gjorde sin entré, er det stort sett bare om kvelden når jeg har lagt meg, jeg har tid til å lese bok) så begynner jeg med å lese baksideteksten. Gjerne to ganger.

Så ser jeg nøye på coveret, både foran og bak. Jeg leser presentasjonen av forfatteren, ser lenge på bildet av han eller henne, og så leser jeg forordet, hvis det er noe sånt. Jeg leser innholdsfortegnelsen og blar meg helt bakerst i boka for å se hvor mange sider den har. Så lukker jeg øynene, holder boka mellom begge hendene og lukter på den. Lenge.

Så blar jeg opp på første side, og begynner å lese. Jeg leser sakte. Vil få med meg hvert eneste ord, hver eneste formulering, hver eneste beskrivelse og hver eneste nyanse. Noen ganger stopper jeg opp og leser setninger, ja til og med hele avsnitt, om igjen.

Jeg ser for meg menneskene, hvordan de ser ut, hvordan de går, hvordan de smiler, hvordan de hoster. Jeg hører ordene deres inne i hodet mitt. Jeg hører stemmene deres. Er den høy, lav, mørk, lys, sint, glad?

Jeg ser for meg husene de bor i. Noen ganger må jeg lukke øynene og innrede huset i mitt indre før jeg leser videre. Jeg ser for meg fjellet, alle blomstene, bekken og sauen. Jeg kjenner middagslukten og jeg hører katten som mjauer.

Jeg må ta små pauser for å tørke tårer og tenke på noe som minnet meg om akkurat det samme som personen i boka opplever. Jeg lukker øynene og ler stille inne i meg. Jeg blir så sint at jeg knuger hendene over dyna. Og jeg blir så glad på hovedpersonens vegne, at jeg får lyst til å ringe henne og gratulere.

Neste kveld, når jeg tar fram boka igjen, hender det at jeg må lese bakpå boka en gang til, se på coveret, se på bildet av forfatteren og lukte på boka før jeg blar opp på siden der jeg avsluttet kvelden før.

Om jeg får lest mange bøker i løpet av året? Nei, jeg kommer nok aldri gjennom bokhylla mi. For der fylles det kontinuerlig på med bøker jeg gleder meg til å lese. Jeg henger alltid etter.

Men ingen skal komme og si at jeg ikke koser meg med bøkene mine. Bøker skal nytes. Det er i hvert fall den måten jeg leser på.

Hvordan leser du? Er du en geriljaleser eller en boknyter?

 

Les også: Derfor liker jeg ikke å lese for barna

Les også: Jeg har skrevet barnebok "Jeg vil ikke være prinsesse!"

 

PS: For flere oppdateringer og boktips følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Klin kokos kaosfrokost

//Annonse

Noe av det beste med helg, og spesielt langhelg, er de sene, lange og kaotiske frokostene våre.

 


 

Vi ligger og drar oss i senga til langt over åtte (Det er lenge for oss som har barn som våkner før seks.) Eller, mannen og jeg prøver å dra oss mens barna turner rundt i senga, tar saltoer, slår flikkflakk og gjerne synger og krangler litt også. Til slutt står vi opp, etter å ha fått knær i ryggen, tær i nesa og fingre i øret mange nok ganger.

Og så lager vi en skikkelig god, bugnende kaosfrokost. Vi setter fram alt vi har i kjøleskapet av pålegg, bær, diverse grønnsaker, Polarbrød, yoghurter, juser og rester etter tidligere frokoster og lunsjer. Og så er det bare å digge inn.

 



 

Vi tøyser og tuller, leker med maten (ja, det er lov å leke med maten hos oss), prater om verdensrommet og dinosaurer og synger en sang eller to.

Polarbrød står alltid på frokostbordet. Både vi voksne og barna elsker Polarbrød. Det er så enkelt og greit, og så smaker det godt med all slags pålegg.

Min favoritt for tiden er nyheten Bumla. Et grovt brød som er bakt på surdeig med hele frø fra solsikke, lin og gresskar. Den fungerer forresten også ypperlig som hamburgerbrød. Barnas favoritt er og blir Havrevinkel. Med egg og kaviar, og leverpostei med rødbetsalat.

 





 

Og mine to små, som alltid har enorme mengder maur i rumpa, sitter faktisk ved frokostbordet og spiser sammen med oss i godt og vel en time.

Så går det gjerne et melkeglass i gulvet i løpet av frokosten også. Og små kaviar-fingre bruker pysjen som tørkepapir. Katten stjeler leverposteibitene som havner på gulvet. Og barna krangler gjerne litt om hvem som er eldst og hvem som har mistet flest tenner. (Det er rart det der, hvordan barn kan krangle om og om igjen om slike ting som er helt innlysende. Jeg mener, den eldste kommer alltid til å være eldre enn den yngste. Og manglende tenner ganske lett å telle.)

Men sånt hører med når man har små barn. Og kanskje er det nettopp disse tingene som gjør disse lange helgefrokostene så kaotiske og fine.

 



 

Vil du ha flere tips om barnevennlige og gode Polarbrød-frokoster? Da anbefaler jeg deg å sjekke denne siden og følge Polarbrød Norge på Facebook.

 

Hvordan foregår deres helgefrokost?

 

Les også: Heia hverdagsmatpakka

Les også: Kjapp og god turmat (Med lave skuldre-garanti)

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie som elsker Polarbrød, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Mamma vet, alltid

Se her lille vennen min, drikk dette. Så vil du føle deg bedre med en gang.

Den lille var litt kvalm her om dagen. Men mamma vet. Mamma vet alltid. Jeg ga den lille et glass med vann med litt sitron og honning i. Aner ikke om det hjelper mot kvalme. Men det smakte akkurat så surt at den lille rynket litt på nesa, men samtidig så søtt at det gikk ned. Det funket. Kvalmen forsvant.

Hemmeligheten er å være overbevisende nok.

Mamma vet.

Sick Child
Licensed from: Soupstock / yayimages.com

 

Slapp av lille venn. Har du vondt i hodet? Ja, men da vet jeg akkurat hva som hjelper. Se her, ta denne tabletten, så går det over.

Tabletten var en sånn CuraMed råmelk-tablett med sitron. Den funker mot alt. Mot reisesyke, kvalme, hodepine, feber, vepsestikk, skrubbsår, you name it.

Vrikket ankel? Ja, da vet mamma nøyaktig hva som skal til. Du må sitte i sofaen med beinet på en pute, sånn, i akkurat den vinkelen, og så legger jeg et håndkle over og så spiser du det som er på denne skeia. På skeia var det bringebærsyltetøy med frø på. Frøene skrapte jeg av et knekkebrød.

Mamma vet.

Mamma vet alltid.

Tett nese - vaselin på nesetippen og sniffe på en bomullsdott med varmt vann og lime.

Vannkopper - loff med smør.

Feber - klut på pannen og en vitaminbjørn.

Lite energi - ei skei med rømme.

Får ikke sove - gresskarkjerner.

Og det funker. Alltid. Jeg har spart mye penger på Paracet, reisesyketabletter og andre medisiner.

Man må bare være overbevisende nok.

Har du noen gode tips til vidundermedisin?

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som vet alt, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Mammaekspressen på el-sykkel

//Annonse

Som mamma til to små barn, er jeg alltid på farten. Det er alltid noen som skal leveres, noe som skal handles inn, ting som skal fikses og ordnes.  

Barn skal leveres og hentes i barnehage og på skole, barn skal på fotballtrening og på ridning. Plutselig mangler vi brød til matpakka. Eller ketsjup til spagetti-middagen. Eller vaskemiddel, og klesvasken velter ut av skittentøykurven. Så har vi glemt å kjøpe gave til vennen i barnehagen, og bursdagen begynner om tre timer. Og jammen oppdager jeg ikke at vi er tom for kattemat, lørdag ettermiddag.

 



 

Det blir mange småturer rundt omkring. Småturer som egentlig er for små til å bruke bilen, men litt for lange til å bruke beina. Her på Raufoss er det nemlig ikke langt til noe, men det er heller ingen ting som ligger rett borti gata.

Og skal jeg være helt ærlig, og det har jeg jo sagt at jeg skal være her på bloggen, så er det veldig fort gjort å ta bilen i stedet for å gå eller sykle.

Da er det utrolig deilig med el-sykkel. En tur ned til matbutikken på el-sykkel tar omtrent like lang tid som om jeg skulle ha brukt bilen. Jeg bare suser bortover veien, oppover bakkene, og det er overkommelig å sykle med 10 kilo kattemat på bagasjeplanet. Til og med i oppoverbakke.

 


Kattemat-ekspressen på vei.


Gjett om pus ble glad.
 

En el-sykkel blir jo på en måte en mellomting mellom sykkel og moped. Og når man bare skal ut en kjapp tur, eller har noen kilo med varer man skal frakte med seg, er el-sykkelen helt super.

Nå kan du kjøpe el-sykkelen din hos NAF MOV. Og gjør du det, kan du også få skadeforsikring og tyveriforsikring. Blir du frastjålet sykkelen får du ny, og blir den skadet fikser NAF den.

Du får også tilgang på NAFs veihjelp for deg og el-sykkelen din, 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Punkterer du, ringer du bare NAF, så fikser de dekket ditt. Og går du tom for batteri, kjører de deg til jobb.

For hvor irriterende er det ikke å allerede være fem minutter sent ute til jobb, fordi den lille måtte tisse akkurat da dere var på vei ut døra, enda du ropte høyt og tydelig ut i gangen fem minutter tidligere: Har alle tisset! Også punkterer du på vei til jobb. Eller går tom for strøm rett før den lange, bratte bakken. Og du har ikke så veldig lyst til å møte opp heseblesende og gjennomsvett på jobb.

 



 

I tillegg er el-sykkel en super måte å bidra til å spare miljøet for klimagassutslipp og lokal luftforurensing på. For oss som er opptatt av sånt.

Men el-sykkel koster litt. Dessverre. Derfor tilbyr NAF MOV i samarbeid med Gjensidige et miljølån der du kun betaler en liten sum i måneden. Her kan du også kjøpe en komplett pakke slik at du har både sykkel, forsikring og veihjelp.

 


 

NAF MOV har seks forskjellige sykkeltyper. Her kan du finne din favoritt.

Da sier jeg bare «take it away», og stikker ned på bensinstasjonen for å kjøpe ketsjup til søndagspizzaen. Det hadde nemlig mannen glemt å kjøpe i går.

 

Ketsjup i farta!

 

Har du, eller har du lyst på el-sykkel?

 

PS: For flere oppdateringer fra en syklende Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Vi har litt forskjellig måte å savne hverandre på, barna mine og jeg

Flyet lander på Gardermoen. Jeg er den første som reiser meg. Jeg lirte opp spennen på setebeltet rett før fest setebelt-lyset slukket. Vanligvis tar jeg det veldig med ro når flyet lander. Jeg orker ikke stå i midtgangen og bli knuffet og puffet på av utålmodige folk. Denne gangen er det jeg som knuffer og puffer.  

Jeg løper gjennom taxfrien og rapper med meg et par bokser Anton Berg-marsipan til meg selv og to M&M-rør med propell på til barna. Bagasjen kommer heldigvis fort. Jeg må tisse men det er så lang kø på do at jeg bestemmer meg for at jeg skal klare å holde meg. 

Ti minutter senere sitter jeg i bilen på vei mot Raufoss. 

 


 

Jeg ligger ti over fartsgrensa og tenker på de to små hjemme. På de myke kinnene og de gode klemmene. På det lyse håret, den ene med fletter, den andre med hestehale, akkurat som Zlatan. Det lyse håret som kiler meg i nesen når jeg får en klem, og som lukter stramt av jord og gress og leverpostei. 

Jeg har vært borte fra barna en hel uke. Det har gått veldig fint, jeg har egentlig ikke savnet dem noe særlig. Men nå kjenner jeg at sommerfuglene har inntatt magen. Ikke sånne store, svarte sommerfugler med oransje rundinger på vingene. Nei, magen er fylt med millioner av bitte små gule og lysegrønne sommerfugler med glitter på vingene. 

Åh, som jeg gleder meg til å holde barna mine igjen. Åh, som jeg gleder meg til å snuse inn duften av dem. 

Endelig ser jeg taket på huset vårt. Grusen knaser under dekkene i innkjørselen. Barna kommer løpende mot bilen med flagrende armer og bein. Mamma! Mamma er her! To små lyslugger. Den ene med fletter, den andre med hestehale. 

Jeg skrur av tenningen og åpner døra, setter føttene i bakken og strekker ut armene: Barna mine. Verdens beste barn. Jeg har savnet dere sååå ...

- Har du kjøpt gave til meg, sier den ene og bråstopper rett foran meg. Hvor er den, spør hun og begynner å hoppe opp og ned. 

- Er den baki her, sier den andre og åpner bagasjelokket på bilen. 

- Er den der? Finner du den, sier den første og løper bak bilen. 

Jeg står igjen foran bildøra med armene ut til hver side mens de to luggene står på hodet nedi kofferten min. 

Vi har litt forskjellig måte å savne hverandre på, konstaterer jeg og går bort til trappa og gir mannen et kyss. 

 

Flere som kjenner seg igjen?

 

Les også: Herregud så deilig å være borte fra barna

Les også: Det hender jeg savner livet før barn

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Casa Kukk

- Du har gjort hva for noe, sier mannen og drar øyenbrynene så langt opp mot hårfestet at jeg er redd de skal gå helt rundt og ende bak i nakken. 

- Jeg har bestilt meg ferietur, sier jeg og slår hendene sammen foran brystet som en gammel dame som pakker opp bursdagsgave fra barnebarnet mens hun sier "du og du".

 


 

Det var min tur nå. Mannen var på golftur i Spania med kompiser tidligere i år. Nå var det min tur til å kose meg på tur uten mann og barn. Vi er ganske greie med hverandre sånn. Vi har begge behov for både luft og egentid. 

- Men hva var det andre du sa? Det du sa etterpå? Mannen har ennå ikke sluppet ned øyenbrynene. De stritter til alle retninger, men har heldigvis ikke forlatt toppen av panna. 

- Hva da? Sa hva da? Hva sa jeg?

- At du skal på husmorferie, alene, uten meg, og at du har kjøpt tur til Casa Kukk! Casa Kukk i Hellas! Det er jo helt absurd! Han senker brynene et lite øyeblikk for så å dra de opp igjen med full kraft. Det ser ganske fascinerende ut. Skulle nesten tro brynene var festet i to tråder som noen stod bak ham og dro i. 

Jeg ler og stapper de klappende hendene mine i lomma. 

- Ja, det stemmer, kjære. Jeg skal til Casa Kukk. Men det skrives med to o-er da. Og med én k. Casa Cook. Så ikke kukk som i ... ja, du vet. Kukk. 

Og nå er jeg her. Jeg kom ned i dag og skal være her en uke. Jeg skal sole meg, bade, spise is, trene yoga og sove lenge hver dag. Uten å bli vekket av verken snorking eller morgenpigge barn. 

 




 

Og mannen? Joda, han tar det fint. Jeg har akkurat ringt han og forsikret ham om at det er svært lite kukk her. I hvert fall frittgående. 

//Reisen fikk jeg av Ving da jeg ble kåret til Årets Mammablogger 2015

 

Les også: Hvorfor savner jeg ikke barna?

Les også: Fra glamour til husmor

 

PS: For flere oppdateringer fra en frittgående husmor i hellas, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Det beste med våren (som småbarnsmamma)

Nå tenker du kanskje at det kommer et innlegg om snøsmelting, grønt gress, sol og blomster i hagen? Om solkrem, brune legger, solbleiket hår og blomstrete kjoler. Om is, trampoline, fuglesang og grønne knupper på trærne. 

 


 

Jo da, det er fint det og. Jeg har planer om både å gå i kjole, spise is og ligge i gresset. Men som småbarnsmor er det helt andre ting som gjør at våren er helt fantastisk. 

I går klokken 14-ish gikk jeg som vanlig inn porten til barnehagen. Jeg lokaliserte den lille som satt og hvinte på husken, vinket til henne og konstaterte at hun ikke hadde tid til å komme og gi meg en klem. Så gikk jeg inn i garderoben for å pakke sakene hennes. Som vanlig, ligger den store, stripete bagen pent prettet sammen på plassen hennes etter leveringen tidligere den dagen. Da jeg leverte, var bagen fylt til randen av cherroxer, støvler, regntøy, utebukse, jakke, fleecedress, hansker, regnvotter, vanter, lue, hals, ekstra skift bestående av sokker, bukse og genser og matboksen.

Som regel er bagen like full når jeg henter. Bare at da er alle klærne våte i tillegg.

Men i går, da jeg stod der i garderoben og skulle pakke sammen alle sakene, var det plutselig ingen ting som var verken vått eller brukt. Regndressen og utebuksa hang tørre og fine på knaggen sin. Cherroxer og støvler var ikke brukt. Ei heller fleece, hansker, regnvotter, vanter, lue eller hals. Ingen våte og kalde sokker som var blitt byttet i løpet av dagen. Ingen våte buksebein. Alt var tørt og fint og ubrukt.

Jeg kom hjem med en stor, stripete bag med en matboks i.

 

 

Så enkelt! Så herlig! Nå er det slutt på skylling og tørking av dassblaute regndresser fulle av sand. Ingen sure cherroxer og regnvotter som etterlater gangen luktene som våt bikkje. Ingen sko og ytterklær som ligger til tørk på varmekablene i gangen og gjør det umulig å kommer frem. Ingen sure sokker og dryppende bukser som henger over dusjen på badet.

Bare ? en matboks!

Nå er det endelig vår! Og livet som småbarnsmor er i ferd med å bli minst ti ganger lettere. Jeg gleder meg!

Hva syns du er det beste med våren?

 

Les også: Hvem trenger vel være perfekt mamma, så lenge man er dritgod på å steke pannekaker

Les også: Manna, når jeg blir stor, skal jeg bli blitzer

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Ti gode råd når barnet er redd tannlegen

//Annonse

Den lille skjelvende bylten klamrer seg fast til meg som en apekatt. Tårene triller og legger seg som en dam i halsgropen min. Håret mitt blir helt vått.

Vi er hos tannlegen. Og gjett om vi har gruet oss. Eller, jeg har egentlig ikke gruet meg så mye. Den lille derimot, har gruet seg i flere dager. Og netter.

Første gang vi var hos tannlegen, gikk det kjempefint. Da var den lille fire år. Selvsikker og fryktløs, spankulerte den lille inn til tannlegen, satt seg i stolen, åpnet munnen og lot tannlegen få undersøke alle tennene. Null hull. Null problem.

 



 

Men det var før vennen måtte trekke en tann. For gjett om denne vennen har fortalt de mest levende (og groteske) historier fra tanntrekkingen. Om sprøyter og svære instrumenter i blankpolert metall. Om sterkt lys og munnbind og hansker med blod på og lyden av stein som sprekker. Til og med jeg ble redd da jeg overhørte dem på lekerommet.

Så når det nå var vår tur igjen, tok frykten helt overhånd.

Den lille apekatten min har en tilstand som kalles mineralisering i tennene, eller MIH (Molar Incisor Hypomineralisation). Det vises som små hvite eller brune flekker på tennene. Emaljen på disse flekkene er veldig svak og det lett blir hull og emaljeskader akkurat der. Det er ingen som vet hva dette kommer av, men mineraliseringen oppstår under tanndannelsen, mens tennene ennå ligger i kjevene. Det har ikke noe med verken kosthold eller dårlig tannstell å gjøre. Heldigvis har min lille veldig lite av dette. Likevel er det ekstra viktig at tannlegen får tatt en god kikk på tennene.

 


 

Men hva gjør vi da? Når vi sitter der i tannlegestolen, jeg underst med den skjelvende apekatten over meg. Og det er kjempeviktig at tannpleieren får sett på tennene?

Ingen ting.

Vi gjør absolutt ingen ting.

For det viktigste er at barnet blir trygg hos tannlegen. Hvis vi begynner med tvang og overtalelser, eller å lokke med store, fine premier, vil vi få stikk motsatt effekt.

Men vi får ett gap. Og tannpleieren får sett kjapt over tennene. Vi får låne med oss et sånn lite speil på pinne hjem. Og så skal vi øve med det, og komme tilbake tre uker senere. Da har vi en avtale om at tannpleieren skal få se på tennene med speilet. It's a deal.

 


Ja da, mamma skal også gape. 



Hey, jeg tviler sterkt på at det er vanlig at tannlegen putter hår i munnen til pasienten sin.

 

Har du også et barn som er redd tannlegen? Eller lurer du på hvordan du kan gjøre tannlegetimen så fin som mulig? Her er ti gode tips:

1 - Snakk med barnet på forhånd om tannlegen og om hva som skal skje. Men ikke gå i detaljer. Den første gangen barnet skal til tannlegen, kommer tannlegen bare til å sjekke tennene og munnhulen. Ikke noe mer.

2 - Prøv å finn ut hvorfor barnet er redd. Da er det lettere å gjøre noe med frykten. Ofte har barna helt urealistiske forventninger til hva som skal skje hos tannlegen. 

3 - Les gjerne bøker om tannlegen på forhånd. Vi har lest både klassikeren «Emma hos tannlegen» og den litt nyere «Lillesøster hos tannlegen».

4 - Er du redd for tannlegen selv? Prøv ikke å overføre redselen til barnet.

5 - Ikke skrem barna med store buldrende bor hos tannlegen hvis de spiser for mye godteri.

6 - Stol på tannlegen. De aller fleste tannleger og tannpleiere er veldig flinke og vet hvordan de skal håndtere små barn med tannlegeskrekk.

7 -  Bytt tannlege hvis du ikke syns tannlegen har forståelse for redselen.

8 - De fleste tannlegene vil si at det er helt greit at barnet får sitte på fanget ditt i stolen. Det kan du også fortelle barnet på forhånd. Det føles trygt og godt.

9 - Ikke push barnet. Hvis barnet absolutt ikke vil gape, si okei, snakk rolig med barnet, og avtal en ny tid senere.

10 - Hold barnet langt unna venner og storesøsken som har hatt hull eller som har trukket tenner. (Nei da)

Vi skal tilbake til tannlegen neste uke allerede. Nå har vi lekt masse tannlege her hjemme med speilet, og den lille er veldig klar for å la tannpleieren få se i munnen med speilet neste gang.

 


 

I mellomtiden pusser vi godt, morgen og kveld, vi smører på fluorlakk ukentlig der tennene har mineralisering, og vi tar flurtablett morgen og kveld.

Vi bruker Flux fluortabletter. Fordi de smaker godt (prøv den nye smaken med jordbær. Mmmm) og fordi vi får kjøpt de i  dagligvarebutikken. Da er det mye enklere å ta med seg en boks hjem når man likevel er ute og handler. Så slipper vi den ekstra turen innom apoteket. Tablettene passer for barn og voksne fra 3 år og oppover.

 


Mmm, jordbær. Den må du sjekke ut!



 

PS: Følg gjerne Null hull-klubben på Facebook for flere gode tips og råd til både din og barnas tannhelse. 

Les også: Når kan barna begynne å pusse tennene selv?

 

Har du eller noen du kjenner tannlegeskrekk? Og har du noen gode råd?

 

PSS: For flere oppdateringer fra vår tannlege-tilvenning, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Ektepar som drikker alkohol sammen, er lykkeligere

Par som drikker alkohol sammen, rapporterer at de har et bedre forhold til partneren sin og et bedre ekteskap. Det viser en amerikansk undersøkelse gjengitt av bloggeren Scary Mommy

 

Smiling couple toasting with wine
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Nå er det ikke sikkert amerikanske tilstander kan overføres til Norge. Men hey, jeg tror de har et poeng. 

Før vi fikk barn, delte mannen min og jeg gjerne en flaske vin på fredagskvelden. Vi drakk øl på konserter, hadde vennemiddager med både øl og vin, drakk vin når vi spiste ute og rett som det var knertet vi en flaske Champagne også. Det var ikke snakk om noe fyll. Bare litt alkohol til spesielle anledninger. 

Så kom barna. Og jeg tror jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har smakt alkohol de siste åtte årene. 

Å dele en flaske vin med mannen en helt vanlig fredagskveld nå, er som å ta en håndfull med sovepiller. Jeg sovner bare av lukten av vin. Skal vi på konsert, er det slitsomt nok i seg selv å være oppe til etter midnatt, om jeg ikke skal drikke øl i tillegg. Skal vi på middag med venner, er jeg rask med å tilby meg å kjøre. Så slipper jeg hodepine dagen etter. Jeg må jo mest sannsynlig opp klokka seks neste morgen. Og Champagne er helt meningsløst å kjøpe inn. Vi hadde en flaske liggende i kjøleskapet i seks år, til en passende anledning, før vi til slutt ga den bort. 

Jeg må innrømme at jeg savner å drikke mer alkohol. Eller, jeg savner å ha lyst til å drikke mer alkohol. For det gjør noe med ekteskapet, disse lange, gode og ut over kvelden - tullete og flørtete samtalene, over en flaske rødvin en helt vanlig fredagskveld. 

For når barna endelig har lagt seg etter en lang dag med matrester på gulvet, søskenkrangling, klesvask,irritabel kone-syndrom, mas og rot, skal du ikke se bort fra at en flaske vin sammen hadde gjort underverker for ekteskapet vårt.

Dessverre har vi blitt alt for kjedelige og prioriterer søvn og våkne smil under morgendagens frokost i stedet. 

Sånn er småbarnslivet. 

 

Les også: Sex før og etter barn

Les også: Ekte hverdagskjærlighet

 

Drikker du alkohol? Og drikker du mer eller mindre etter du fikk barn?

 

PS: For flere oppdateringer fra vårt ville og gærne småbarnsliv, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Denne karen kødder du bare ikke med

Det er noen ting man bare ikke kødder med. Til mannens store fortvilelse. 

 

 

Som for eksempel mammas håndarbeid. Det skal henge på veggen min. Prøv å ta det ned ...



 

Eller avisutklippene jeg har tatt vare på fra da lille Marte var i lokalavisa på det glade 80- og 90-tall:

 
 

 

Eller gamle, falmende fotoalbum fylt med minner fra barndommens varme bilferier. Med mammas forklarende ord i sirlig håndskrift på hvite klistrelapper under hvert bilde: "Marte spiser is." "Vi koser oss." "Naken, trøtt jente med solbriller."

 


 

Og så har du påskekyllingen min da. Han kødder du absolutt ikke med. Han lagde jeg på førskolen i 1983. Jeg husker ikke så mye fra førskolen egentlig. Bortsett fra at jeg var livredd og grein hele den første uka, og at førskolelæreren tok meg med ut i svømmehallen slik at jeg kunne få se på de som svømte. (Det roet meg visstnok. Ikke spør meg hvorfor.) 

Og så husker jeg at vi lekte butikk. Og at den ene læreren hadde stort skjegg og spilte gitar. Og at vi hadde en bamse der som var med på alle sangstundene. 

Og så husker jeg at vi lagde påskepynt. Vi blåste opp ballonger som vi limte avispapir utenpå, og sikkert masse andre greier også, og så malte vi de gule og klippet ut og limte på fjær og øyne og nebb og hanekam. Og akkurat dette førskole-påskeverksted-minnet, som sikkert  fant sted en eller annen gang i mars/april 1983, står for meg som en utrolig lykkelig tid. 

Resultatet ser du her: 

 

Og han har stått fremme hver eneste påske siden. Først på hedersplass ved siden av tv-en hos mamma. Og nå hjemme i stua vår. 

Mannen er sånn passe imponert. Han ymtet frempå da vi flyttet om dette var noe vi virkelig måtte ta med oss videre. Blikket jeg ga ham, sa vel egentlig det meste, for han puttet den forsiktig ned i esken merket "påskepynt" og bar den ut i bilen.

Barna ler og gjør narr av den hvert år. Men det kan de bare gjøre. Jeg har nok av skeive harer og kyllinger som de har kommet drassende med hjem fra barnehagen og skole. De er ikke akkurat som kunstverk å regne de heller. 

Og med dette ønsker jeg dere en god, god påske. Hvor enn du er, hva enn du gjør. 








 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kjapp og god turmat (Med lave skuldre-garanti)

//Annonse

Er det noe jeg har lært i alle de årene jeg har vært mamma, så er det å velge enkle løsninger. Det er for øvrig mye jeg ikke har lært, uansett hvor dreven jeg begynner å bli, som for eksempel at man ikke skal bruke tomme trusler. Eller at man visstnok ikke skal kjøpe seg en halvtime fri på en hektisk dag med ekstra iPad-tid eller sjokolade. Jeg mener, hvordan i alle dager er det egentlig mulig å komme seg gjennom småbarnstiden uten tomme trusler og bestikkelser? Men altså, enkle løsninger, det er gull, og det velger jeg over hele linja.

 


 

Som for eksempel når vi skal ut på tur. Vi er glade i å være ute, både sommer og vinter. Det er nemlig noe med at barn som sitter for mye inne fort blir både masete og kjeie, som vi sier her på Toten. Å være kjei, betyr noe sånt som at man ligger opp ned i sofaen og kaster puter på gulvet mens man gjentar med knirkete, veldig irriterende stemme: «Aaaaah, jeg kjeeeeder meeeeg!», eventuelt at man starter en krangel med søsken bare for å få litt drama.

Nå er jeg så heldig at jeg er velsignet med barn som er ekstremt aktive, og som ikke en gang kan fordra tanken på å måte sitte stille for lenge. Ergo må vi bare komme oss ut.

 


 

Men ut på tur, aldri sur, kan bli ut på tur, drittsur. Spesielt hvis det blir for mye forberedelser, hvilket fort ender i stress, mas og monstermamma.

Kjenner du deg igjen? Så bra, da er jeg ikke alene. Da må du følge med, for nå skal jeg dele noen tips til kjapp, enkel og barnevennlig turmat. Og siden det snart er påske, og påske for meg (og kanskje også deg) betyr grill, skal jeg dele noen superenkle grilltips med deg i dag. Og alt lager du ferdig hjemme på kjøkkenbenken og tar med ut. Like lett som å smøre brødskiver. 

 


 

 

Polarpizza: Polarbrød er sunt, godt, enkelt, barna elsker det og du kan bruke det til nesten alt. Som bunn til minipizza for eksempel. Bare smør på tomatsaus, legg på favorittfyllet ditt og topp med ost. Bruker du havre- eller fullkornsbunn, blir pizzaen litt sunnere. Pizzaene kan du pakke inn i sølvfolie, putte i sekken og legge rett på grillen eller bålet.

 


 

 

Polarbrød-sandwich: Denne er også kjempepopulært her i huset. Enten kald eller varm. Her har jeg brukt Fullkornsvinkel og fylt med ost, skinke og tomat. Og så har jeg laget et par med tunfiskrøre (tunfisk i vann blandet med majones) og ost. Og gjett hva? Barna digger grillet polarbrød med tunfiskrøre. Hvem hadde trodd det?

 






 

 

Dessert: For dessert må man ha når det er påske og man er blid på tur. Vi kjører grillet polarbrød med Nugatti og marshmallows. Jeg smører brødene hjemme og slenger på noen marshmallows når vi kommer fram. Skikkelig godt.

 


Mmm. Skikkelig digg!
 

Egentlig finnes det ingen grenser for hva man kan lage med disse brødene. Velg ditt favorittbrød, enten det er grovt, fint, havre, hvete, rug, rundt, firkantet eller trekantet, sleng på favorittpålegget, gjerne med litt ost, og legg på grillen.

 

 

Vil du ha flere tips om enkle og barnevennlige oppskrifter med Polarbrød? Da anbefaler jeg deg å sjekke denne siden og følge Polarbrød Norge på Facebook.

Og del gjerne dine Polar-oppskrifter med meg. Jeg er alltid på utkikk etter nye og spennende tips.

Hva er for eksempel ditt favorittpålegg?

 

Les også: Polarbrød i matpakka

 

PS: Jeg er ambassadør for Polarbrød i 2017, for flere Polar-tips, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Når kan barna begynne å pusse tennene selv?

//Annonse

- Kom igjen unger! Vi må dra om ti minutter! Jeg hinker gjennom gangen mens jeg prøver å tre en sokk på den ene foten. Sjuåringen pakker sekken mens femåringen står på hodet i sengen sin og kaster kosedyr på gulvet på leting etter akkurat det kosedyret som skal med i barnehagen i dag.

 - Fem minutter! Alle sammen inn på badet! Stemmen knekker på slutten og går opp i falsett. Jeg hoster litt og hinker ut på soverommet mens jeg drar av sokken igjen og finner frem ny sokk uten hull.

 



 

Så står vi omsider på badet alle sammen. Nå skal det tisses (Sånt må skje i plenum når man er fire personer under samme tak og kun har ett bad), det skal fikses sveis, de siste klærne skal på, Elsa-flette skal flettes og det skal pusses.

Jeg finner frem tre tannbørster og tre forskjellige tannkremer. En til meg, en til sjuåringen og en til femåringen. Jeg ser på klokka på mobilen og registrerer at vi må dra om tre minutter.

- Okei unger. I dag kan vi øve på å pusse selv. Jeg begynner å pusse mine tenner og gir de to små tannbørstene til barna. Jeg kjenner et lite stikk i magen. Er det egentlig greit? Er de ikke litt for små til å pusse selv? Ofrer jeg barnas tannhelse nå, bare fordi jeg selv ikke kommer meg tidlig nok ut av senga om morgenen?

 


Dårlig tid = pusse selv

 

Jeg setter meg på huk og går kjapt over femåringens tenner etterpå. Hun er for liten til å kunne pusse selv, det vet jeg. Og så tar vi en Flux fluortablett. Jeg føler liksom at det gir en ekstra forsikring på slike morgener.

Når kan egentlig barna begynne å pusse tennene selv? Ifølge Den norske tannlegeforeningen, kan barna gradvis ta over tannpussen selv, men foreldre bør hjelpe til frem til barna er 10-12 år for å kontrollere at tannpussen gjøres godt nok. Det kan blant annet være vanskelig for barna å få rengjort godt nok helt bakerst på jekslene.

Men hva menes med «gradvis ta over tannpussen selv»? Fra de er sju år? Åtte? Om morgenen? Kvelden? Hver dag? Eller av og til? Finnes det noen fasit? Mest sannsynlig ikke. Det spørs om vi ikke bare må bruke den akk så vanskelige sunne fornuften her.

Jeg tenker det er bedre at de pusser selv om morgenen. Da pusser vi gjerne samtidig, og så hermer de etter meg. Slik at de ikke glemmer en tann. Eller en hel side for den saks skyld. Det har skjedd. Og så legger vi heller inn mer tid til tannpuss om kvelden. Da er det vi voksne som pusser. Om det blir hele to minutter som anbefalt ... veeeel, kanskje ikke hver kveld. Men det blir i hvert fall ett. Kanskje også ett og et halvt.

 


Bare en! Det er ikke godteri. 
 

Og så tar vi Flux fluortabletter. En om morgenen og en om kvelden. Da føler jeg meg ganske sikker på at vi står temmelig sterkt i kampen mot tanntrollene. Tablettene passer for barn og voksne fra 3 år og oppover. Fluortablettene er også finfine å bruke som premie etter endt tannpuss.

Visste du forresten at du nå får kjøpt Flux fluortabletter i dagligvarebutikken? Så blir det enda enklere å ta med seg en boks hjem. Og er det noe vi småbarnsforeldre liker, så er det alt som er enkelt. Prøv også den nye smaken, jordbær. Den ble raskt en favoritt her i huset. (Meg selv inkludert.)

 


 

Men fortell meg, hvordan gjør dere det hjemme hos dere? Når syns du det er greit å la barna få begynne å øve på å pusse selv? Og har du noen tips og råd til hvordan hjelpe barna med tannpussen?

PS: Følg gjerne Null hull-klubben på Facebook for flere gode tips og råd til både din og barnas tannhelse. 

 

PSS: For flere oppdateringer fra våre hektiske morgener, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Så satt jeg her alene på en fredag kveld

Fredag kveld, den store kosekvelden. Vi slutter alle tidlig på fredag. Ingen SFO. Ingen lang barnehagedag. Ingen lekser. Ingen handling. Helga begynner klokka halv to.  

 



 

Den ene sitter på kjøkkenbenken og knekker egg i pannekakerøra. Den andre står på en krakk og rører. Så spiser vi pannekaker med Nugatti til middag. Hver eneste fredag. 

Etter middag finner vi på noe gøy sammen, kanskje spiller et spill, går ut i hagen og bygger en snømann, drar opp til akebakken eller bare slapper av hjemme. I dag hadde vi planlagt Villkatten. Og så skulle vi lage en sang etterpå. 

På kvelden lager vi noe godt og ser på TV. Vafler, kanskje. Eller kanskje det ligger noe sjokoladekake fra en eller annen bursdag i fryseren. Sjansene er stor for sistnevnte. 

I kveld ble det verken spill, låtsnekring eller vafler.  

I kveld ble jeg sittende igjen helt alene. Sånn helt plutselig. Mannen er på konferanse. Det ene barnet tok en spontantur på kino med en god venn, og det andre barnet dro til noen kompiser. 

Og her sitter jeg. Helt alene for første gang. Jo da, jeg har vært alene hjemme før også, men da har det vært etter at barna har lagt seg. Eller at mannen har tatt de med ut på noe. Da har det vært planlagt. 

Og det er nå det går opp for meg at barna faktisk begynner å bli store. Og at det mest sannsynlig kommer til å bli flere fredagskvelder alene hjemme. 

Og så kjenner jeg et ørlite stikk i magen. Og jeg tenker at det er pokker meg ikke lenge før de flytter ut og greier. Før de forlater redet og klarer seg på egen hånd. Men så tar heldigvis fornuften over, og jeg tenker: Herregud så deilig! 

Velkommen ensomhet! Velkommen kjedsomhet! Velkommen storbarnsliv. Eller, mellombarnsliv, enn så lenge. 

En ting er i hvert fall helt sikkert: Jeg er ingen småbarnsmamma lenger. 

 

Når slutter man egentlig å være småbarnsforeldre?

 

Les også: Sex før og etter barn

 

PS: For flere oppdateringer fra en småbarnsmamma som plutselig ikke er småbarnsmamma lenger, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

41 år i dag, still loving you og genser med hull

Jeg har bursdag i dag! Jepp, det har jeg. Jeg blir 41 år. En finfin alder. Jeg er så gammel at jeg gjør akkurat som jeg vil uten å bry meg om hva andre folk måtte mene og tro, samtidig som jeg fortsatt er såpass ung at jeg elsker å bygge snømann og kjøre karusell. (Og det er nå du skal si: Wow, er du 41 år? Det hadde jeg aaaldri trodd.)

Les også: 20 grunner til at kvinner over førti er best

 



 

Likevel hender det jeg blir minnet på at jeg begynner å bli voksen. Som for eksempel da Justin Bieber kom til Norge. Da jeg leste om ungdom som tok opp lån på 17.000 kroner for å gå på Justin Bieber-konsert, tenkte jeg at herrrlighet, det er jo galskap. Det går da ikke an! Du kan ikke ta opp lån på 17.000 kroner for å gå på en konsert. Og i hvert fall ikke med Justin Bieber!

Men da jeg fikk roet meg litt, og fått litt hjelp til å friske opp i hukommelsen, kom jeg frem til at det nok ikke er helt usannsynlig at jeg kunne ha gjort noe liknende da jeg var i tenårene. Ikke for Justin Bieber, oh no, han er virkelig ikke verdt 17.000, men for å få se Nirvana, Guns n Roses, Scorpions eller noen av de andre bandene jeg digget og som jeg lå og hørte på, og dagdrømte til, på pikerommet. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har ligget i senga mi med kjærlighetssorg og grått til Still loving you.

Jeg forstår heller ikke hvorfor dagens ungdom er så opptatt av å være så forbanna perfekt hele tiden. Eller hvorfor de stresser og slanker seg syke. Eller hvorfor de ikke kjemper for noe. Annet enn mot seg selv. Kan de ikke bare slappe litt av, kose seg, gjøre litt opprør.

Men det var da jeg så disse bildene på Zara.no jeg skjønte at jeg virkelig begynner å bli gammel. For dette forstår jeg ikke:

 




 

Genser med hull! Skal man liksom betale masse penger for å kjøpe en genser med hull? Det ser jo rett og slett helt teit ut. Hva? Er du ikke enig?

Jo da, jeg gikk selv med bukser med hull. Men det er noe helt annet. Jeg husker en sommer, jeg var vel en 14-15 år, vil jeg tro. Tradisjonen tro, pakket vi oss inn i den røde Lada-en vår (Og du som er så ung at du ikke vet hva en Lada er, det er en bitteliten russisk firkantet blikkboks-bil som var veldig populær på 80- og 90-tallet), og kjørte hele veien fra Raufoss til Trondheim for å tilbringe sommerferien hos mormor og morfar.

Jeg hadde som vanlig tatt på meg den hullete Levis 501-buksa mi, sammen med en strikkegenser (uten hull) og brune boots. Det rasler i alle hullene i ørene mine da jeg snudde på hodet, dobben i nesen var på plass og øynene var sminket ravnsvarte med lag på lag med øyensverte (maskara heter det i dag).

Mamma så på meg med det blikket hun alltid så på meg med på den tiden. Litt sånn, ja da jenta mi, jeg vet at du har behov for å opponere, og jeg vet at du syns du ser skikkelig kul ut, men du ser egentlig ganske teit ut. Et sånt blikk med hevede øyebryn men med et halvt smil i munnviken.

Så ba hun meg så pent om jeg ikke kunne være så snill å ta på meg en annen bukse, akkurat i dag da vi skulle til mormor. Jeg sa selvfølgelig nei. Det kunne virkelig ikke falle meg inn. Var det noen dag jeg skulle ha på meg bukse med hull, så var det i hvert fall i dag.

Da vi svingte inn foran huset i Trondheim, vel åtte timer senere, og mormor kom ut på trappa og tok oss imot, og vi hadde klemt og klemt, begynte mamma å unnskylde buksa mi: Ja nei, jeg sa nå til Marte at hun skulle ta på seg en annen bukse i dag, men det ville hun ikke. Det er altså så stygt med de buksene der ...

Mer rakk hun ikke å si før mormor avbrøt henne: Nei, men kjære deg, jeg syns de er helt fantastiske, jeg. Det er jo sånn det skal være i dag, vet du. Du skal bruke akkurat de buksene du vil, du Marte.  

Mormor hadde skjønt det. Bukser med hull er tøft. Det er kult, det er stilig. Genser med hull derimot ... det er faktisk bare teit.

Og hvis barna mine noen gang dukker opp i genser med hull  ... da spørs det om jeg klarer å være like kul som mormor. Jeg er usikker. 

 

Les også: 20 grunner til at kvinner over førti er best

Les også: Noen ganger funker det best å vise fingern og rope faen

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som er glad hun ikke har tenåringer i hus ennå, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Heia hverdagsmatpakka

//Annonse

Noe av det som er så utrolig deilig med at barna vokser og blir større, er at de stadig klarer flere og flere ting selv.

Det er også ganske deilig at de sover litt lengre om morgenen, at de er ferdig med bleie, at de begynner å tenke sånn noen lunde fornuftig (i hvert fall av og til) og at de klarer å sitte stille i litt mer enn to minutter.

Men altså, det aller beste er kanskje alt de klarer selv. Alt de før måtte ha hjelp til som de i dag gjør på egen hånd.

 

Som for eksempel å kle på seg. Og rydde etter seg. Nå skal ikke jeg skryte på meg at mine barn alltid rydder etter seg, men de kan - hvis jeg bare maser lenge nok. De kan pakke fotball-bager, bade-bager, skolesekker og barnehagesekker selv. Og så kan de lage matpakken sin selv. Sistnevnte har gjort underverket for mitt morgen-humør.

For mens jeg tidligere hang over kjøkkenbenken ti over åtte hver morgen, sånn passe stressa og med et jaget blikk på klokka mens jeg smurte brødskiver og rotet i kjøleskapet etter yoghurt, kan jeg i dag bruke ti minutter ekstra på badet mens barna smører sine egne matpakker.

 


Tenk å kunne dra på jobb med tørt hår! For en luksus
 

Polarbrød er favoritten. Det er enkelt å smøre, enkelt å spise, det smuler jo praktisk talt ingen ting, og så smaker det skikkelig godt. Favorittpålegget er leverpostei med agurk og skinkeost.

Jeg har aldri skjønt meg på foreldre som står i en halvtime på kjøkkenet hver morgen og lager slike kunstmatpakker til barna sine med hjerte-egg, brødskive-stjerner og avocado-blomster.

Det holder da lenge med to grove, evt. en yoghurt, en knaske-gulrot (som alltid blir med hjem igjen, men du føler liksom at du må legge den med) og litt frukt eller bær.

Gjøre det kvelden før, sier du?

Vel, jeg kan i hvert fall komme på minst femti andre ting jeg har lyst til å gjøre om kveldene etter barna har sovnet enn å stå på kjøkkenet og lage matpakkekunst.

Ja til minst mulig jobb for mor og til å la barna få gjøre ting de klarer selv.

 


Heia hverdagsmatpakka
 

Men tilbake til Polarbrød. Jeg har inngått et samarbeid med Polarbrød, og skal være ambassadør for dem i hele 2017.

Det betyr at du kommer til å lese mer om Polarbrød her på bloggen. Jeg skal gi deg både tips og triks, gode historier, turtips, og oppskrifter på masse godt du kan lage med Polarbrød.

 


 

Følg gjerne Polarbrød på Facebook for enda flere tips. Og har du noen tips selv, del de gjerne med oss!

 

Men la oss begynne med matpakka. Hva legger du i matpakka? Og kjører du kunst- eller hverdagsmatpakke?

 

PS: For flere oppdateringer fra en hverdagsmamma,følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Mamma, når jeg blir stor skal jeg bli blitzer

Vi var på Popsenteret i helgen. Og for dere som ikke kjenner til Popsenteret, er det altså et senter for norsk musikk, tilrettelagt for barn.Kid with Sign of the Horns
Licensed from: sabphoto / yayimages.com

 

Det begynte bra, med Nora Brockstedt, Kirsti Sparboe, Maj Britt Andersen, Jan Teigen, Alf Prøysen og Dollie De Luxe. Nå er ikke jeg så gammel at jeg har noe særlig forhold til verken Nora Brockstedt eller Kirsti Sparboe, annet enn at jeg husker at mamma brukte å høre på dem, men både Maj Britt Andersen, Alf Prøysen og Dollie de Luxe har preget store deler av min oppvekst. Jeg husker hvordan jeg løp rundt med oppklippede lakenstrimler i håret da Dollie de Luxe vant den norske Melodi Grand Prix-finalen i 1984.

Jeg går der og mimrer og svinger litt på armene og gynger lett i knærne mens jeg nynner «Lenge leve livet», da jeg plutselig snubler i noe lite og mykt.

Den lille og myke tingen viser seg å være mitt barn.

Den lille står stiv som en pinne. Halsen er strukket oppover mot en tv-skjerm på veggen. Øynene er sperret opp og øyebrynene er dradd så langt opp i panna at det er fare for nærkontakt av tredje grad med hårfestet. Og denne lille tingen har høyt hårfeste!

- Mamma? Hva er dette?

På skjermen ruller en video av politi med skjold, køller og tåregass. Politi med hjelmer med visir. Det er gjerder, det er ungdom, det er militærbukser. Og det er politi med skjold, køller og tåregass som bærer ungdom med militærbukser i armer og bein bortover gata. Ungdom som kjemper imot og som spreller og slår og sparker etter politiet.

- Åh ja, det der. Det er blitzerne, det, sier jeg og går i en bue rundt den lille. Skal vi gå videre, sier jeg i lystig toneleie mens jeg vifter med armen. Litt for lystig kanskje. Og litt for munter vifting med armen. Disse små har en tendens til å oppfatte slike viftinger og toneleier, og koble det sammen med at mamma ikke har så veldig lyst til å snakke om dette akkurat nå.

- Mamma! De viser fingern til polti!

- Mamma! Hørte du? De viser fingern til polti!

- Mamma! De kan da ikke gjøre det?

- Mammmaaaaaaa! Hvem er blitzerne?

Her var det bare å droppe vifting og lyst toneleie og begynne lete etter de riktige ordene. Hvordan forteller man et lite barn om Blitz?

- Okei, lille venn. For mange år siden, da mamma var ung, levde det en gjeng med ungdommer som ikke hadde noe sted å bo.

- I gamle dager, da?

Herlig, den kommer alltid når jeg forteller fra tiden før barna ble født.

- Nei, ikke i gamledager. Etter det. Gamledager var da min mormor var barn. Din oldemor. Gamledager sluttet da ... Nei, glem det. Da jeg var ungdom, var det altså en gjeng ungdommer som ikke hadde noe sted å bo, så de fant et hus som stod tomt og bestemte seg for å flytte inn der.

- Men hvor var foreldrene deres?

- Det vet jeg ikke. Mest sannsynlig kunne disse ungdommene fint ha bodd hjemme hos mamma og pappa, men de ville ut og klare seg selv.

- Hadde de krangla?

- Det kan godt hende, ja. Så de flyttet inn i dette huset. Det heter å okkupere. Når man flytter inn i et hus som man ikke eier selv.

- Men man kan da ikke bare gjøre det? Det er jo ikke lov.

- Nei, men blitzerne gjorde det. Selv om de ikke hadde lov. Men du, skal vi gå videre nå?

- Men hvorfor viser de fingern til polti?

- Fordi de ikke liker politiet. De liker ikke at noen skal bestemme over dem. De vil ikke følge lovene og reglene som vi har i Norge. Det heter å være anarkist. (Det var mamma og da hun var ung, men det gikk heldigvis over. Men det trenger ikke du vite, lille venn.)

- Åååh, vil de kjøre så fort de vil? Liker de ikke fartsgrenser?

- He he, ja, det stemmer nok. Og så var de imot rasisme og dyr i bur og at noen folk hadde mye penger og sånn. (Her tenker jeg at jeg også dropper å fortelle at mamma har spyttet på damer i pels og gått i demonstrasjonstog mot pelsoppdrett i sin herlige og svært så fargerike ungdomstid.)

- Hva er rasisme?

- Rasister er folk som ikke liker andre folk fordi de har en annen hudfarge eller religion enn deg.

- Hæ? Folk kan jo ikke noe for hvilken hudfarge de har? Spiller det noen rolle, da?

- Nei, det spiller virkelig ingen rolle.

- Så teit med rasister.

- Ja, kjempeteit.

- Brukte blitzerne skinnbukser? Sånn som Marcus og Martinus?

- Nei, de brukte ikke skinnbukser. De brukte stort sett olabukser og militærbukser.

- Olabukser?

- Ja, eller jeans da. Olabukser der det norske navnet for jeans. Og så hadde de kjetting hengende ut av bukselommene og nagler i beltet og rundt halsen og piercing i nesa og i tungen og i øyebrynene (Akkurat som mamma også hadde en gang.) Og så hadde de hanekam. I mange forskjellige farger. (Det hadde ikke jeg. Ett sted gikk grensa. Men jeg barberte av meg håret på hver side av hodet og farget luggen svart dagen før jeg skulle ta konfirmasjonsbilde. Mammaen min syntes ikke noe særlig om det.)

- Oj! Så tøft!

- Ehm, ja, jo, joda det er kanskje litt tøft.

- Men er de slemme?

- Nei, egentlig ikke. Men de var litt voldsomme.

- Ja, for de sloss jo med polti. Og det er kanskje ikke så lurt.

- Nei, det er ikke så lurt.

- Men liker de barn?

- Ja, de liker barn. Og dyr. De var veldig glade i dyr.

Vi tusler bortover gangene. Den lille går i egne tanker mens vi passerer både Wenche Myhre, deLillos, Alexander Rybak og Kurt Nilsen.

- Du mamma?

- Ja, lille venn.

- Jeg tror jeg skal bli blitzer når jeg blir stor, jeg.

- Mhmm, sier du det?

- Ja, for jeg liker heller ikke at noen skal bestemme over meg.

- Nei du, akkurat det vet jeg!

- Og så liker jeg ikke at dyr blir fanget i bur, eller rasister eller at noen folk har mye penger. I hvert fall ikke hvis de ikke deler.

- Ja, jo, det er sant det.

- Og så liker jeg hanekam. Og jeans.

 - Olabukser. Det heter olabukser.

- Og så liker jeg barn og dyr.

- Ja, men det er jo fint. Men du trenger ikke bestemme deg for det nå. Det er mange år til du blir ungdom.

- Jo, men jeg har bestemt meg allerede. Jeg skal bli blitzer. Men jeg tør ikke vise fingert til polti.

- Neimen det var jo fint da.

Den lille bråstopper, og jeg snubler igjen. Øyebrynene blir nok en gang dradd opp mot hårfestet.

- Mamma!!!

- Ja, lille venn. Hva er det?

- Turboneger! Det bandet der heter Turboneger. Det er ikke lov å si neger! Hvorfor har de lov til å kalle seg Turboneger da?

 

Les også: Kan man lukte blomster når man er død?

Les også: Er du snill eller slem?

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som av til syns det er fryktelig vanskelig å være mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

5 tips til fine og billige karnevalskostymer

Det er igjen tid for karneval, og snart florerer det av små pirater, prinsesser, marihøner og troll i barnehagene og på skolene over hele landet.

party little two sisters with painted happy face
Licensed from: lunamarina / yayimages.com

 

Karneval er gøy! Men dessverre er det en del, både barn og voksne, som gruer seg til denne festen. Vi husker vel alle historien om lille Anders som ble plaget av de andre barna da han dukket opp i barnehagen i hjemmelaget sjørøver-kostyme.

Mange foreldre føler seg skviset mellom barna, som vil ha nye, flotte kostymer fordi «alle andre» har det, og en trang økonomi.

Jeg er ingen tilhenger av å kjøpe dyre kostymer til barna. Vi bruker det vi har liggende hjemme: gamle klær, pysjer, oppklipte laken og andre ting vi finner. Av og til supplerer vi med ansiktsmaling, en tryllestav, en krone eller andre platsleker vi har liggende. Og når jeg skriver «bruke det vi har hjemme», mener jeg absolutt ikke å sitte og sy kostymer halve natta. Jeg snakker om kjappe, enkle kostymer som krever minimalt med kreativitet og jobb.

Heldigvis virker det som om flere og flere barnehager og skoler oppfordrer barna til å bruke det de har liggende fremfor å kjøpe nytt. Det heier jeg på!

Her er mine fem tips til hvordan du kan lage kule kostymer til en billig penge:

 

1 Finn frem pysjen

De fleste barn har en eller annen superheltpysj, prinsessepysj, dyrepysj eller brannmann-, lege- eller politipysj liggende i skapet. Tre den på ungen, og vips har du en Hulken, politi, skjelett eller ei prinsesse.

Kanskje har barnet ditt en søt morgenkåpe eller sånn poncho-badehåndkle med ører eller hale på. Det blir perfekt kostyme med en t-skjorte og strømpebukse under.

 

2 Pimp klær du allerede har

Mus eller katt: Grå/brun/svart strømpebukse og genser/t-skjorte. Fest en hale på rumpa og tegn på svart nese og værhår.

Marihøne:  Rød og/eller svart strømpebukse og rød genser. Lim eller sy på store rundinger i svart papp på ryggen.

Robot: Finn en pappeske og skjær hull til armer og bein. Er dere skikkelig kreative, kan dere male eller tegne på pappesken også.

Pirat: Klipp opp en gammel olabukse eller en pysjbukse. Ta på en t-skjorte, papirhatt eller tørkle på hodet og en øyelapp laget av papp med en strikk.

Bakemester: Hvit strømpebukse og t-skjorte, et bakeforkle, skaut, litt mel i kinnene og et par pepperkakeformer i lomma.

Lege: En stor, hvit skjorte kan bli til en finfin legefrakk. Kanskje du kan ta en rød tusj og tegne røde knapper og et rødt kors på brystet også.

Dracula: Svart bukse og hvit skjorte. Har du et par løs-vampyrtenner liggende etter halloween, blir det ekstra skummelt.

Årets prinsesse: Jeg fikk også et fantastisk tips fra en følger på Instagram i går. Bruk den samme kjolen år etter år og bytt ut bildet på brystet med den prinsessen som er mest populær for tiden. Klipp ut bildet fra et blad eller print ut fra nettet og lim eller sy på.

 

3  Ansiktsmaling er gull

Litt maling i ansiktet frisker opp et hvert antrekk. Finn frem sminkeskrinet ditt, barnas malesaker eller kjøp en boks billig ansiktsmaling på Nille.

Ta på den fine julekjolen og mal pusekatt i ansiktet. Bruk pappas altfor store svarte t-skjorte og diverse maling i ansiktet så er du en robot.

 

4 Barna trenger ikke være noe spesielt

Barna trenger ikke å forestille noe spesielt. De ikke være Batman, Harry Potter, sommerfugl eller Rapunsel. Det holder å ha på seg morsomme, rare, søte eller fine klær.

 

5 Byttelån med andre

Mange har ferdige kostymer liggende fra tidligere karneval og halloween. Kostymene kan gjerne brukes flere år, men vil dere ha noe nytt, så byttelån med andre. Eller hva med å byttelåne pysj? Tenk så gøy å komme i barnehagen og se at akkurat din pysj eller ditt alve-kostyme danser rundt på et annet barn.

 

Lykke til på karneval. Og har du flere gode tips, del dem gjerne.

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Her kjøper du matvarer til halv pris

//Annonse

Jeg er en sånn type som alltid står med nesa nedi halv pris-hylla i matbutikken. Du vet, der matvarene som snart går ut på dato ligger. Dagens middag blir ofte bestemt utfra hva som ligger her.

Jeg mener, hvorfor i alle dager skal jeg handle mat til full pris, når jeg kan få fullt spiselig, god mat til halve prisen?

 


 

Er du som meg, tror jeg du kommer til å elske det jeg skal fortelle deg nå.

Det har nemlig nylig åpnet en nettbutikk i Norge som heter Matsmart. Butikken kjøper opp mat som matbutikkene av forskjellige grunner ikke kan selge fordi maten for eksempel har kort eller utgått best-før-dato, emballasje som har gått ut av produksjon eller små skjønnhetsfeil. Maten selger de til oss forbrukere til 20 - 90 prosent rabatt. Snittrabatten ligger på 50 prosent.

Og henger du med helt til slutt, skal jeg gi deg en rabattkode slik at du kan teste ut Matsmart du også.

Dette måtte jeg finne mer ut av. Så jeg satt meg ned med pc-en en kveld etter barna hadde lagt seg og bestilte mat jeg ville ha kjøpt på en helt vanlig ukeshandel. Jeg handlet for 500 kroner. Da er også frakt på 69 kroner og toll på 20 kroner inkludert. Toll er fordi varene kjøpes fra Sverige. Selve matvarene kostet meg altså kun 411 kroner.

 


Varene jeg bestilte fra Matsmart.

Hadde jeg kjøpt akkurat de samme matvarene i butikk her i Norge, hadde kassalappen kommet på 747 kroner. Med andre ord, jeg sparte 336 kroner på å handle varene på Matsmart. Det er en rabatt på 45 prosent.Pakken hentet jeg på nærmeste post i butikk. Som en hvilken som helst annen pakke.

Er du skeptisk? Sitter du nå og tenker at hey, vi kan da ikke spise mat som snart går ut på dato? Er ikke det farlig da?

Nei da, det er nemlig stor forskjell på best-før-dato og siste forbruksdag. Best-før-dato er kun en anbefaling fra produsenten, der de garanterer samme kvalitet på varen som ved forpakning. Det betyr absolutt ikke at varen blir dårlig når datoen nærmer seg eller er passert. Varen kan ofte holde seg helt fin i flere år etter best-før-datoen. 

Siste forbruksdag derimot, er noe helt annet. Denne datomerkingen brukes på ferskvarer, og denne maten skal du ikke spise lang tid etter datoen er utgått.

Varene jeg bestilte, hadde uansett overraskende lang holdbarhet. Den økologiske olivenolja holder helt til september. Esken med Smarties går ikke ut før i november. Capri Sun-jusen går ut i mars, men kjenner jeg ungene mine rett, er begge eskene tomme innen helga er omme. Eskene med Havre fras har best-før-dato i mai. Men dette spiser ungene til frokost nesten hver dag, så dette er forbruksvare her hos oss.

 


Ingen fare for at denne deilige esken ikke blir tømt innen november. 
 

Visste du at hver og en av oss i snitt kaster over 50 kilo mat i året? Fullt spiselig mat! Denne maten har en samlet verdi på 10 milliarder kroner. Så mye som 1/3 av all mat som produseres i verden kastes. Ikke bare er det helt hårreisende i seg selv, men det store matsvinnet gjør også store skader på miljøet. Matsmarts mål er å bidra til at mindre mat kastes. 

I Sverige, satt det en ICA-eier som så seg mektig lei av å måtte kaste massevis med fullt spiselig mat hver eneste uke. Men i stedet for å kaste maten, begynte han å selge maten til rabatterte priser. Slik vi ser flere dagligvarebutikker gjør nå. Dette ble så populært blant kundene, at han bestemte seg for å starte en nettbutikk der han kunne selge disse varene. Matsmart har allerede eksistert i Sverige en tid, og der har de solgt over 10 tonn med fullt spiselig mat til det svenske folk.

 


no.matsmart.com

Og er nå har altså endelig Matsmart kommet til Norge. Vareutvalget består foreløpig stort sett av svenske varer. Men de aller fleste varene kjenner jeg igjen fra norske butikker også. 

Ønsker du å teste ut Matsmart, kan du bruke koden casakaos når du bestiller, så får du 50 kroner rabatt ved kjøp for 300 kroner eller mer. Koden gjelder i en uke fra i dag. Altså fram til søndag 19. februar.

Ikke bare sparer du masse penger på dagligvarehandelen din, du gjør også en god gjerning.

Følg gjerne Matsmart på Facebook også. Der kan du lese artikler, få mer informasjon og gode tilbud. 

 

Hva tror du?

Er dette noe du kunne tenke deg og teste?

 

PS: For flere oppdateringer fra min gode nese for gode tilbud, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hva kjennetegner egentlig en god mor?

Hvorfor er det sånn at noen stadig stikker av med likes og hjerte-kommentarer på mamma-prestasjonene sine, mens vi andre står igjen og føler oss helt ubrukelige?

 


 

I dagens prestasjonssamfunn er det å være en god mor ofte forbundet med det vi kan ta bilde av og dele på Facebook og Instagram.

Som flotte tema-barnerom med stjerner i taket og retro-hestekarusell i hjørnet.

Eller storslagne bursdagsfeiringer med hoppeslott i hagen og magisk tryllestøv.

Podens tannløse smil når han ser mammas hjemmelagede trelags, glansede Pokémon-bursdagskake med seks lys på.

Leende barn som lager sandslott på stranda i Puerto Rico.

Den perfekte Kardashian-fletta du endelig fikk til på prinsessa di.

En flott mammakropp bare måneder, uker, eller enda bedre - dager etter fødselen. En mamma som oser av sunnhet og viljestyrke.

Fantasifulle matpakker med hjemmelaget fiskepudding formet som en panda med oliven- og avocadofjes.

Smilende barn som gomler gulrøtter.

Et nyoppusset og tidsriktig hjem med stripete Kählervaser og kontrastvegg i årets farge.

En smilende mamma på gulvet sammen med poden i en haug med Lego.

En glad familie som spiller Ludo sammen på hytta.

Syltetøyglass med stripete sugerør og grønnkål- smoothie i.

Søte barn med snø i håret på skitur i påskesolen.

Et lite barn på kjøkkenbenken med mel på nesa og kakerøre i bollen.

Det er lett å føle seg mislykket når man selv verken har råd til hytte på fjellet eller strandferie i Puerto Rico. Når man ikke har overskudd til å lage storslagne bursdagsfeiringer og bake trelags kaker med Disney-tema. Når bakestunden stort sett alltid ender med klin og søl og unger som krangler om hvem som fikk slikke mest røre. Og når du virkelig ikke kan fordra og bygge Lego eller spille Ludo med barna. Det er det kjedeligste du vet.

God mor-boksen har blitt veldig trang i vårt perfeksjons- og prestasjonssamfunn.

Men hva med alt som ikke kan dokumenteres på Facebook? Hva med alt vi gjør med og for barna våre, som vi ikke kan ta bilde av og høste likes og hjerter for?

Hva med den lange, gode klemmen der du snuser inn lukten av barnets hår og ikke kan huske at du noen gang har luktet noe så godt, enda det egentlig lukter ketsjup og gammel leverpostei.

Det morsomme blikket dere veksler under grandonkel Oskars tale i tante Ruths gørrkjedelige 80-årslag.

Den gode samtalen der dere snakker om vennskap, om bursdagsinnbydelser, om at de som mobber ofte bare er lei seg, og om mot til å si fra hvis noen ikke har det bra.

Det å sitte tett sammen i sofaen og se en film sammen lørdag formiddag mens alle andre er ute på skitur.

Tårene du diskret tørker vekk under skoleavslutningen når barna synger Plystre på deg.

En mammahånd som har sneket seg under genseren til sønnen og kiler ham forsiktig på ryggen under frokosten.

Bekymringen og klumpen i magen når barna er syke.

Når du ligger ved siden av ditt sovende barn og kjenner den jevne pusten mot kinnet ditt, lukker øynene og tenker at du er den heldigste mammaen i hele verden.

Den morsomme historien fra barnehagen som fortelles med latter og innlevelse, og du egentlig ikke skjønner bæra, men du ler med bare fordi du syns barna er så morsomme når de forteller.

Det å være fullt og helt tilstede sammen med barna sine uten å ta bilde av det.

Å skape gode verdier sammen.

Å si unnskyld når du har vært trøtt og sliten hele dagen og kjeftet og smelt på alt og alle, gjerne helt uten grunn.

Latteren etter et internt familierituale ingen andre enn dere forstår.

Det å ikke stresse så mye med å forberede barnebursdager og julekvelden og andre feiringer slik at man går rundt og er sliten og lei monstermamma når man egentlig skal ha det koselig sammen.

Å ta vare på seg selv og sørge for at man får nok egentid slik at man får overskudd til å takle hverdagens mange utfordringer. 

Den varme følelsen som brer seg i hele kroppen når man sitter og ser på barna som leker, og de ikke vet at du ser på dem.

Det som gjør oss til en familie. Vår historie, vårt ufullkomne liv. Alt det nære og interne som ikke passer inn i god-mor-dokumentasjonen vi finner i sosiale medier. 

Det er jo nettopp disse tingene som kjennetegner en god mor.Ikke glem det. 

Gratulerer med morsdagen!

 

Les også: Når du sover

Les også: Hvem trenger vel være perfekt mamma så lenge man er dritgod til å steke pannekaker

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Jeg kommer til Ikea for å snakke om rot

Hva er egentlig rot? Og er det mulig å ha et strøkent, ryddig og rent hus når man har barn?

Finnes det måter å lure seg unna rydding på? Går det an å få rotete, uorganiserte mannfolk til å rydde? Og hva med barna? Hvorfor er barn så rotete? 

 


 

Jeg skal ikke skryte, men etter å ha vært mamma i over sju år nå, vil jeg påstå at jeg har pådratt meg nok erfaring til å kunne kalle meg en ekspert på rot. Det finnes ikke en eneste rotete situasjon jeg ikke har vært i.

Torsdag den 2. februar, skal jeg være med på damekveld på IKEA Ringsaker for å snakke om ... ja, nettopp ... rot.

Jeg skal gi deg noen gode tips og noen lure knep om roting og jeg skal prøve å rydde og sortere litt i alt rotet, i hvert fall mentalt. 

 

 

Damekvelden begynner klokken 18.

Er du Ikea Family-medlem, kan du melde deg på her.

Ellers er det bare å komme innom. 

Og det er selvfølgelig gratis. 

Det hadde vært veldig hyggelig å se deg der. 

Vælkømmin!

 

PS: For behind the scenes før, under og etter foredraget, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)



 

Før jeg fikk barn ...

... trodde jeg at barn gjorde som du sa bare du var konsekvent.

Jeg var helt overbevist om at man får de barna man fortjener. Og at dersom man hadde barn som klikket i butikken fordi de ikke fikk is, handlet det kun om at foreldrene var inkonsekvente og ettergivende.

Jeg trodde ikke gener betydde så mye. Jeg trodde det å få barn var som å få en klump leire man kunne forme som man ville.

Jeg mente barn var et identisk avtrykk av den oppdragelsen foreldrene ga (eller ikke ga).

 

Playing
Licensed from: vanell / yayimages.com
 

Før jeg fikk barn, trodde jeg babyer og barn sovnet helt av seg selv om kvelden og sov hele natta, så lenge man hadde gode og riktige kveldsrutiner. Slike rutiner man kan lese om i mammaforumene.

Jeg trodde barn ville slutte å tegne på veggene bare man sa til dem at det ikke var lov.

Jeg var helt sikker på at baking med barn skulle være kjempekoselig. Jeg så for meg ett barn sittende på kjøkkenbenken, ett barn stående på en stol, litt koselig musikk, mel på nesa, latter og slikking av slikkepott.

Jeg var også helt sikker på at det skulle være kjempekoselig å leke med barna. Tenk så gøy å bli invitert i te-selskap sammen med alle dukkene og bamsene. Så koselig. Der kunne jeg nok tilbringe flere timer av ettermiddagen.

 

Før jeg fikk barn, syntes jeg det var en kjempegod ide å pusse opp huset i mammapermisjonen. Jeg skulle jo bare ha fri likevel.

Jeg syntes foreldre som brukte tomme trusler var slappe og dårlige. 

Jeg syntes det var rart at noen småbarnsforeldre hadde det så rotete hjemme. Jeg mener, hvor vanskelig kan det være?

Jeg var helt sikker på at kolikk bare var noe tull og at hvor mye babyen skrek, handlet utelukkende om mors kosthold og foreldrenes tilknytning til babyen.

Jeg trodde barna etter hvert skulle få en anelse om hvor melkeglasset stod i forhold til kroppsdelene sine slik at de ikke veltet det gang på gang på gang på gang.

 

Før jeg fikk barn, syntes jeg barn på fly var fryktelig irriterende og kunne ikke skjønne hvorfor foreldre ikke lærte opp barna sine til å sitte stille og holde kjeft de timene flyturen varte.

Jeg tenkte at bilferie med telt var den beste familieferien. Det er jo så koselig.

Jeg syntes mødre som ikke trente var skikkelig slappe og at tidsklemma bare var en unnskyldning for ikke å trene.

Før jeg fikk barn, trodde jeg barn kledde på seg det de fikk beskjed om å kle på seg. Og at skikkelige viljesterke barn bare trengte to alternativer å velge mellom for å få på seg klærne.

Jeg var helt overbevist om at unger ryddet opp etter seg, bare man lærte dem å gjøre det.

Jeg syntes at foreldre som kjeftet på barna sine var dårlige foreldre.

 

Før jeg fikk barn, tenkte jeg at mødre som måtte låse seg inne på badet for å gråte en skvett, hadde satt seg i den situasjonen selv. Som man reder, ligger man og så videre.

Jeg trodde barn elsket å gå lange turer i skog og mark. Det handlet bare om å ha en positiv innstilling.

Jeg tok det som en selvfølge at barn kunne leke alene.

Jeg var sikker på at hvis man bare var positiv, fikk øyekontakt med barnet, bekreftet barnets følelser og snakket på en pedagogisk korrekt måte, ville barnet forstå hvorfor han eller hun ikke kunne få ny matboks med motiv fra den siste Disney-filmen så lenge vedkommende hadde en helt fin og brukende matboks fra før.

 

Før jeg fikk barn, trodde jeg barn kunne gå selv så fort de hadde lært å gå.

Jeg tenkte at kveldsstellet bestod i å skifte til pysj, pusse tenner og så i seng, uten å måtte springe etter unger som løp rundt i huset, veivende med armene over hodet og ikke ville pusse tenner. Eller unger som gjemte seg så fort pysjen ble tatt frem, og som du måtte bruke en halv time på å finne.

Jeg tenkte at frukt og nøtter var en super erstatning for godteri.

Jeg trodde barn stort sett traff munnen når de spiste.

Etter jeg har fått barn, vet jeg kun én ting: Jeg hadde ikke peiling på noen ting som hadde med barn, oppdragelse eller foreldreskap å gjøre før jeg fikk barn. Og det har jeg for øvrig fortsatt ikke. 

Har du flere?

 

Les også: Hvem trenger vel være perfekt mamma, så lenge man er dritgod til å steke pannekaker

Les også: Sov nå for helvete!

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som var best før hun fikk barn, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Hvem trenger vel være perfekt mamma, så lenge man er dritgod til å steke pannekaker?

Av og til skulle jeg ønske jeg var en perfekt mamma. En sånn mamma som alltid er tålmodig. Som alltid snakker med innestemme, som aldri bruker tomme trusler og som alltid har kontroll.

 


 

Og i disse nytt år ? nytt jeg-tider, hender det disse dårlige mammaegenskapene mine gnager så fælt, at jeg plutselig, i svake øyeblikk, tenker at jeg egentlig er en ganske dårlig mamma. I alle fall langt fra god nok for mine to, små barn.

Jeg skulle ønske jeg ikke var så stresset etter jobben, og ikke avbrøt barna mine når de hadde noe viktig å fortelle fra skolen eller barnehagen midt under middagslagingen.

Jeg skulle ønske jeg ikke ble så sint når vi har dårlig tid om morgenen og ungene åler seg rundt i sofaen som to pysjkledde snegler når vi må være ute av dørene om fem minutter. Jeg skulle ønske jeg ikke trampet i gulvet og ropte: «Nå får dere for pokker begynne å kle på dere!» Jeg burde sette meg ned på deres nivå, få øyekontakt, bekrefte følelsene deres og kommunisere med deres indre motivasjon i stedet for å rope «POKKER!»

Jeg skulle ønske jeg ikke brukte tomme trusler og jevnlig truet med inndragning av ukepenger i 14 år fremover når de ikke rydder etter seg. Jeg skulle ønske jeg ikke truet med å knekke iPaden i to når de ikke kommer og spiser når middagen er ferdig. Og jeg skulle ønske jeg ikke truet med å kaste PlayStationen ut av vinduet når de ikke slutter å spille etter tilmålt spilletid.

Jeg skulle ønske jeg var en sånn tålmodig mamma som elsket å bake med barna. Når vi en sjelden gang baker sammen, ender jeg opp med å gjøre alt selv, for det går så mye fortere enn å vente på at de skal fortelle enda en historie fra barnehagen, klappe katten, telle alle eggene fire ganger og tisse før de heller melet i bollen.

Jeg skulle ønske jeg ikke kranglet med pappaen deres så de hørte det.

Jeg skulle ønske jeg var en sånn leke-mamma som likte å leke butikk, mamma og barn, dyrlege, tannlege, pirat og andre slike utrolig kjedelige rollespill-leker.

Jeg skulle ønske jeg ikke ble så sur og sliten og sukket høyt og overdrevent når barna klør, ikke får sove, må tisse og er tørste klokka halv ni om kvelden og jeg prøver å få dem til å sovne, slik at jeg kan sitte helt alene i sofaen og se på favorittprogrammet mitt på tv-en.

Jeg skulle ønske jeg ikke trengte så mye alenetid.

Jeg skulle ønske jeg hadde overskudd til å børste det altfor lange håret til femåringen, slik at hun ikke gikk rundt med et stort kråkereir i bakhodet hele tiden. Ikke det at hun bryr seg, men jeg lurer jo fælt på hva andre tenker om meg som ikke børster håret til datteren min en gang.

 

Mom and daughter seven years pour the batter into the mold for baking muffins
Perfekt bakemamma

 

I år har jeg lyst til å snu litt på det. For er egentlig en god barndom synonymt med en mild, tålmodig mamma som alltid går med et mykt smil på leppene og som ikke trenger alenetid? En mamma som aldri viser at hun er sliten, sint, stressa eller utålmodig? Må alle mødre være like?

Nei, ikke pokker!

I år har jeg tenkt å rose meg selv for alle de gode egenskapene jeg har som mamma i stedet for å tenke på alt jeg ikke er god nok på:

For jeg er veldig god til å kose med barna mine. Jeg har alltid tid til en klem, et kyss på kinnet og en stund i armkroken i sofaen (Vel, bortsett fra når vi må være ute av dørene om fem minutter og de er pysj-snegler, da). Jeg må liksom alltid ruske dem i håret når de går forbi meg, kose føttene deres når de ligger under teppet i sofaen og ser på barne-tv, og holde dem i hånden mens jeg kiler dem med tommelen min inni håndflaten når vi er ute og går.

Jeg forteller dem hver eneste dag hvor høyt jeg elsker dem. Helt til verdensrommet og tilbake. Jeg sier: Jeg er så glad i deg. Jeg elsker deg. Jeg er så stolt av deg. Du er det beste jeg har. Jeg er så glad for at jeg fikk akkurat deg. Og så videre, og så videre. Hver eneste dag. Jeg lurer på om jeg noen ganger sier det litt for ofte. Jeg har nemlig tatt dem i å himle med øynene bak min rygg noen ganger. Men det får så være. Jeg kommer aldri til å slutte å fortelle dem at jeg elsker dem.

Jeg sipper og griner under hver eneste skoleavslutning, luciatog i barnehagen, turnoppvisning, ridestevne og syttendemaitog der ungene er med.

Jeg er alltid til stede for barna når de virkelig trenger meg.

Jeg lærer dem at alle mennesker er forskjellige, og at det ene ikke er bedre enn det andre. Vi er bare forskjellige.

Jeg digger å gå på skitur sammen med barna.

Jeg er flink til å si unnskyld.

Jeg er flink til å gjøre ingen ting sammen med barna. Ingen planer, ingen ting vi skal rekke, ingen ting vi må eller bør. Bare være sammen. Ingen heseblesende oppkonstruert kvalitetstid, bare helt enkel hverdagstid.

Og så er jeg dritgod til å steke pannekaker! Og ja, jeg gjør det Pippi-style. Hver fredag har vi pannekaker med Nugatti til middag. Og alle er med og snur pannekakene i lufta. Halvparten havner i taket og på gulvet. Men hey, er det så farlig da?

Ingen er god på alt. Det vet vi. Det forteller vi barna våre. Hvorfor skal ikke det gjelde mammaer også? Noen er flinke til å bake og lage mat med barna sine, noen kan ligge på gulvet i timevis og bygge Lego, noen går på ski med barna, noen går på kino, mens noen er gode til å lytte.

La oss slutte å strebe etter å være den såkalt perfekte mammaen bloggere, mediene og andre mødre i forteller oss at vi skal være. La oss innse at vi alle er forskjellige med forskjellige verdier, egenskaper, gode og dårlige sider. Vi gjør så godt vi kan. Felles for oss alle er at vi elsker barna våre grenseløst. Er ikke det er greit sted å starte, da?

La 2017 bli det året der vi hyller våre gode mamma-sider i stedet for å strebe etter å bli best i alt.

For man skal tross alt ikke kimse av pannekaker Pippi-style. Ifølge femåringen, er nemlig det det tøffeste som finnes. 

Hva er din mamma-superkraft?

 

Les også: Hva er en god mor?

Les også: 10 ting foreldre absolutt ikke trenger å ha dårlig samvittighet for

 

PS: Følg meg gjerne inn i det nye året i andre sosiale medier:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

#sprejuleglede

For en fantastisk respons det ble på adventskalenderen vår og kampanjen #sprejuleglede

Du kan lese mer om kalenderen her. 

 


 

For nye lesere, kan jeg fortelle at jeg i samarbeid med Slank restavfallet Loop og Sortere.no har laget en aktivitetskalender som jeg ga bort gratis her på bloggen. Kalenderen inneholdt en aktivitet hver dag, samt en #sprejuleglede der barna skulle gjøre en ting hver dag for å glede andre. Stort eller lite. Jeg er nemlig helt overbevist om at barn i dag får mer enn nok pakker og ting, og at det de egentlig ønsker seg er tid sammen med foreldrene sine. 

Så oppfordret vi alle til å dele #sprejuleglede-bilder på Instagram. Og jammen har dere delt! Man vet liksom aldri hvordan responsen blir når man lanserer en ny hashtag. Det kan komme inn ett bilde, hvilket unektelig er bittelitt flaut, eller det kan regne inn bilder. I dette tilfellet endte vi med regn, eller snø i noen deler av landet. Det har rett og slett florert med juleglede på Instagram i hele desember.

Her er en liten smakebit: 

På Bydelshuset i Tønsberg ble de så inspirert av #sprejuleglede-kampanjen vår, at de opprettet en juleglede-vegg der folk kunne henge opp lapper der de tilbød gratis tjenester før jul. 

 

Hos Elisabeth hadde de følgende aktivitet bak en av lukene: Spis så mye godteri du klarer på ett minutt. 

#sprejuleglede: Gi en kjærlighet på pinne til noen du er glad i.


 

 

Hos Evelille har de hatt grøtfest i kalenderen. Med #sprejuleglede: Be noen naboer/venner.


 

A step closer er en frivillig organisasjon som jobber med bistand, solidaritet, barn og unge og brobygging. De sprer juleglede på høyt nivå i år, som tidligere år:

 

 

Hos Fru Mariposa har de laget julekort. Og #sprejuleglede: Sende julekort til noen man ikke kjenner så godt.


 

Håper det gikk bra hos Heidi da barna fikk være oppe så lenge de ville:

 

 

Kjersti og barna har spilt spill, og drukket kakao. 


 

6. desember fikk barna legge de voksne hos Guro. Og så har de kost med og være snill med et dyr:

 

Nina har bakt pepperkaker og gitt bort til en nabo:


 


Og så må jeg bare få vise noen av de flotte kalenderne, og hvor kreative folk har vært:


 










 



 



 



 



 



 



 




 

Høydepunktet med hele kampanjen, var kanskje da vi kom på TV2-nyhetene. Kjempestas! 


Her ser jeg helt livredd ut. Dødsangsten lyser ut av øynene mine. 

 


Heldigvis gikk det bra.
 

Og med all denne julegleden, håper jeg dere har hatt en fantastisk julefeiring og at dere fortsetter å spre juleglede i romjulen og ut i det nye året. Husk å dele med oss på Instagram med #sprejuleglede.  

 

Følg oss gjerne i andre sosiale kanaler i jula:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Nettbrett-tid uten dårlig samvittighet

//Annonse

Romjulen innetid. Romjulen er avslapning, sofa med pledd og rester etter julekaker. I hele desember har vi løpt fra den ene juleavslutningen til den andre. Vi har deltatt på nissefest, grøtfest, julemarked, julemesser og diverse avslutninger. Vi har laget julegaver og julepynt, bakt pepperkaker, pyntet pepperkakehus, stresset rundt på kjøpesentre etter gaver og ribbe og i det hele tatt prøvd å komme i mål til jul. Det gjorde vi for øvrig ikke, men det er en annen historie.

 


 

I romjulen er alt så stille. Deilig stille. Vi koser oss inne med leker, brettspill, Netflix og iPad. Og mens barna leker med julegavene de fikk, får jeg endelig tid til å legge beina høyt og bare kose meg med meg og mitt. Som for eksempel å lese en god bok eller favorittbladene mine.

På iPaden min har jeg tilgang på over 50 av Norges største blader og tegneserier, samt de mest populære bladene fra Sverige og Danmark. De får jeg gjennom mitt abonnement på Flipp.

Her finner jeg blant annet favorittmagasinene mine Kamille og Foreldre&Barn.

 


Jeg elsker Kamille. Så jordnært og bra!
 

Nå kan du prøve Flipp gratis i 30 dager. Og ønsker du å fortsette abonnementet etter prøvetiden, betaler du kun 99 kroner i måneden. Ordinær pris er 129 kroner. Hvis du allerede abonnerer på et blad, oppgir du det når du registrerer deg, og får Flipp-abonnementet til kun 49 kroner i måneden.

 

Slik blir du abonnent på Flipp:

1 - Register deg på flipp.no (Du må bruke denne linken for å få spesialprisen)

2 - Last ned appen

3 - Logg deg inn og kos deg

Du får tilgang til de seks siste utgavene av hvert blad.

 



 

Her kan du se alle bladene du finner på Flipp

På Flipp finner du også mange blader og tegneserier for barn. Her i huset går det i Frost, Prinsesser, Ole Brumm, Wendy og Spiderman.

 







 

Og det som er så bra, er at hele familien kan være logget på samtidig. Man kan nemlig bruke Flipp på fem enheter - mobil eller nettbrett - samtidig.

Nå ser jeg frem til noen deilige og rolige innedager i romjulen. Med nettbrett. Helt uten dårlig samvittighet.

 

Bli forresten med på konkurranse på Instagram.

Der gir jeg bort ett årsabonnement til en heldig vinner. Sjekk ut casa_kaos.

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Til jul ønsker jeg meg en mann som forstår meg

//Inneholder egenreklame

Hva ønsker du deg egentlig til jul? Sånn egentlig? 

Jeg vet hva jeg ønsker meg: Barn som sover lenge og en mann som forstår meg. Barn som sover lenge, kan jeg bare glemme. Det kommer aldri til å skje. Men en mann som forstår meg, står fortsatt på ønskelisten. Hvor deilig hadde det ikke vært å hatt en mann som til en hver tid visste hva jeg trengte. Som visste når han skulle holde kjeft, når han skulle lytte, når han skulle prate, når han skulle skygge banen og når han skulle være der for meg. 

 


 

Okei, jeg vet at det er mitt ansvar også. Jeg vet at menn ikke kan lese tanker. Og i bunn og grunn er han ikke så ille han mannen min. Så lenge jeg også tar ansvar og forteller kan klart og tydelig hva jeg trenger. 

Jeg tror det er nøkkelen i de fleste parforhold. Man må bruke tid på å avklare og fortelle hva man trenger. Og lytte til den andre parten også, selvfølgelig. Og så må man ta grep før det går helt ad dundas. Et forhold er som en bil. Det må pleies og kjøres på service med jevne mellomrom. Helst før det kræsjer. 

Problemet vårt er å sette av tid til det. I en hverdag bestående av jobb, barn, snørr, klesvask, brent middag og legoklosser utover stuegulvet, er det lett å glemme å ta vare på forholdet. 

Vet du hvem Maria Mork er? Hun er relasjonstolk, eller partolk, og hjelper mennesker til å forstå hverandre bedre. Hun har blant annet hjulpet oss. 

I februar arrangerer hun Årets Viktigste Date (ÅVD) for andre gang. I fjor ble det en kjempesuksess, og i år kommer det til å bli enda bedre. ÅVD er et arrangement for par i form av en helaften med god mat, underholdning av ulik art og input for parforholdet. Alle parene får sitt eget bord, 3 retters bankettmeny, velkomstaperitiff, underholdning og foredrag. I tillegg får alle parene bok og goodiebag.

 


Fra fjorårets arrangement. 






Dette er jo også en fantastisk julegave fra deg til partneren. Eller til svigers. Eller fra barna til mamma og pappa. 

Denne gangen skal mannen og jeg også opp på scena. Vi skal holde et kåseri om den vanskelige kjærligheten:

 

Det sies at forelskelse gjør blind. Men hvordan kan man holde på dette svaksynet når partnerens irriterende sider etter hvert blir krystallklare og driver en til vanvidd.

Og hvordan i alle dager skal man klare å overleve sammen når hun er fra Mars og han er fra en planet fra et helt annet solsystem?

 

Vi har aldri stått på scenen sammen før, så dette kan bli gøy. Her er resten av foredragsholderne og underholderne: 

 



 

 

Og her kan du se hva noen av fjorårets par sa om kvelden: 

A-TEFdqF_84

 

Håper vi sees!

 

PS: Alle som melder seg på før 24. desember er med i trekningen av en hotellweekend for to. 

 

PSS: For flere oppdateringer fra vårt til tider kaotiske parforhold, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Te-tulling

Jeg elsker å kjøpe te. Det er så koselig. Når jeg er ute og handler og går forbi en helsekostbutikk eller en tebutikk, må jeg liksom innom og kjøpe te.

 


 

Det er noe beroligende over å stå og lese bakpå all teen i hyllene. Pukka te i alle slags farger:

Womankind - for bringing you back to full bloom.

Three Chamomile - let flowers of peace fill your cup.

Love - flowers that will love you every step of the way.

Refresh - clear out and balance your body and soul, leaving you refreshed and calm.

Peppermint and licorice - to give your senses goose-bumps.

Du skjønner hva jeg mener? Det er ikke mulig å gå forbi en hylle med Pukka te uten å ta med seg et par esker.

Og så har du Yogi te med de fine koppene på pakkene. Du kjenner stresset renne av skuldrene bare av å se på de pakkene.

Og all den grønne teen! Grønn, helsebringende te i alle slags kombinasjoner: Med sitron, med mynte, med ingefær, med mango.

Og Tetøsene da! De er jo så utrolig morsomme at jeg bare ta med meg et par pakker av Lailas lekre lakrisdusk, Ernas røde busk og Dagnys brennheite nellik.

Det har nesten blitt en avhengighet. Jeg innrømmer det. Jeg har kjøkkenskapet fullt av te. Jeg har te som gir energi, avslappende te, mensen-te, te for fordøyelsen, detox-te, revitaliserende te, te for å leve lengre, te mot forkjølelse, te for å tenke klart og te for å elske mannen min enda litt mer. Jeg har til og med amme-te, selv om jeg ikke har ammet på fem år!

Så mange pakker med te har jeg stuet inn i det kjøkkenskapet, at jeg har vært nødt til å flytte tomatsausen og ananasen til kjøkkenskuffen med matbokser og drikkeflasker.

Problemet er bare at jeg ikke drikker te.

 

Two hands keeping warm, holding a hot cup of tea or coffee
Licensed from: sarahdoow / yayimages.com

 

Hver gang jeg går forbi en butikk som selger te, bestemmer jeg meg for at nå, nå skal jeg begynne å drikke te. Og da kan det være lurt å ha litt å velge i. Jeg ser for meg at jeg sitter i sofaen etter barna har lagt seg, med tykke ullsokker på føttene, et pledd pakket godt rundt meg, med katten på fanget og med en rykende tekopp i hendene. Du vet, sånn som alle damene i magasinene sitter når de skal fortelle noe klokt de har lært av livet. Jeg bestemmer meg der og da for at jeg skal droppe å skru på tv-en og legge vekk mobiltelefonen og i stedet  lese en god bok og drikke te om kveldene.

Det skjer aldri.

Enn så lenge har jeg bare et skap fullt av te.

Hva er ditt forhold til te?

 

PS: For flere oppdateringer fra mine te-vaner, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Ta vare på julen

I dag gjesteblogger Line Konstali her på Casa Kaos. Line er mamma til tre og jobber som kommunikasjonsrådgiver i Innsamlingskontrollen. Hun er opptatt av gjenbruk og motstander av forbrukersamfunnet vårt. For jula trenger egentlig ikke koste så mye. Kos og hygge er vel fortsatt det viktigste? 

 

smiling girl with big red heart sitting on sofa
Licensed from: dolgachov / yayimages.com

 

Med å ta vare på julen, mener jeg ikke bare det å ta vare på hverandre, som man selvsagt også skal. Jeg mener også alt som hører julen til. Nå skal jeg fortelle deg om hva vi tar vare på i jula:

Julekalendergaver. Vi har en bøtte med masse små gaver som vi bruker hvert år. I denne bøtten er julepynten til et lite juletre. Vi kjøper en liten stuegran og pynter den dag for dag. På Luciadagen har vi mange små pyntefigurer som utgjør et Luciatog. En av de første dagene pakker vi også inn en mus med kosteskaft. Det er musemamma fra ?når nettene blir lange? som forteller barna at de må vaske til jul.

Vi har også et sett med playmo-riddere, prinsesse, en Lego dyrepasser, et par playmofigurer til og et par andre figurer, som hvert år brukes som kulisser til pepperkakeborgen vår. Alle de små figurene pakkes en og en inn som gave. Vi legger dem i en rød juleblomsterpotte under kalenderen. Der ligger de i adventstiden. Barna får lov til å leke med dem, men må legge de på plass igjen. I tillegg til de resirkulerte gavene kjøper vi godteri til alle pakkene som er fredag, lørdag og søndag. Vi pleier også å kjøpe 2-3 nye leker.

 

I år brukte vi 70 kr på kalenderen. Jeg droppet det lille juletreet, og valgte å legge mer vekt på ridderpynten. Jeg fant en diger godtepose til halv pris på butikken (godtepose fra Halloween - 2 uker etter) De to eldste ville bare være med på godteriet, så det var minsten i huset som var den eneste til å pakke inn alle de andre dagene. Da kjøpte jeg i tillegg en sprettball til 10 kr og en skrusammen-leke på Nille til 15 kr.

Selv om de to eldste ikke ville være med på selve kalenderen, stilte storesøster på 13 mer enn gjerne opp med å pakke inn og skrive lapper til lillebror. Det er hyggelig å se at juletradisjonene går i arv! Julekalenderen, som hverken kostet penger eller ressurser, ga meg og min datter mye verdifull tid sammen en hel kveld.

 

Line Konstali

 

Gavepapir og gavebånd. Alle pakkene i årets julekalender er pakket inn i fjorårets pakkepapir og pakkebånd. Jeg blir ledd av dette i mange sammenhenger, men jeg tar faktisk vare på julepapiret når vi åpner gaver på julaften. Gavebåndene er nesten som nye året etter.

Vi brukte også en gammel, slitt serieroman til innpakkingen. Siden datteren min hadde en hel haug med små strikker til overs (du vet sånne man laget armbånd med som var superpopulære for et par år siden), ble de flittig brukt. Vi hadde nemlig ikke en taperull i hus. I mangel på det man har, finner man alltids noe annet.

Fjorårets gavepapir kan også brukes til å lage julelenker til årets juletre. Det gjorde jeg et år og gjett om det ble dekorativt! Alle de ulike mønstrene flettet sammen i en lang lenke - det var rett og slett kjempeflott!

 

Jeg ønsker deg en god og bærekraftig jul. Ikke bruk mer penger enn du har lyst til. Selv har vi et lavt julebudsjett i år. Jeg har fortalt mine søstre at de ikke får gaver av meg, men at jeg heller prioriterer deres og mine barn. Jeg har også bedt dem om å ikke kjøpe gave til meg. Penger og forbruk spart! Kos og hygge får vi i bøtter og spann når vi møtes uansett. Det er tross alt det viktigste.

Du trenger ikke kjenne på press og julemas og jag hvis du ikke har lyst. Valget er ditt!

Hvilke juletradisjoner har dere?

 

En stressfri jul

//Annonse


 

Desember er en fin måned. Jeg elsker snø, adventskalendere, julestjerna i vinduet, hjemmelaga julegaver, Snøfall, kakao og å bake pepperkaker og pepperkakehus.

Men det er en hårfin grense mellom kos og stress. Derfor velger jeg alltid enkle løsninger, og jeg jukser der jeg kan. Adventskalenderen har jeg printet ut. Du får ikke meg til å pakke inn 2x24 pakker. Pepperkakedeigen kjøper jeg ferdig på Ikea. Pepperkakehuset kommer også fra butikken. Og kakaoen er rett i koppen.

Nå skal jeg fortelle deg hvordan du kan unngå julekø på Posten også. For helt ærlig, det finnes ikke noe mer kjedelig enn å stå i tjueminutters-lange køer på postkontoret for å få sendt julepakkene.

 

 Woman drinking water while queuing to board plane.
Grøss. Jeg hater kø.

 

Hvis du laster ned Postens sporingsapp på mobilen din, kan du både kjøpe porto og skrive ut adressekortet hjemme. Da kan du gå forbi hele køen på posten, og bare levere fra deg pakken i pakkedisken uten å bli ekspedert.

Når ungene har lagt seg om kvelden, kan du sitte i fred og ro og bestille og printe ut adressekort.

Julegaveverksted med barna på dagtid:



 

Pakkesentral i fred og ro på kveldstid:



 

Det fungerer nesten på akkurat samme måte som når du forhånds-innsjekker før en flytur, og bare leverer bagasjen på baggage drop.

Det er veldig enkelt. Bare se her:

1.  Last ned Postens sporingsapp - pass på at stedstjenester er skrudd på.

2.  Velg «Send ny pakke» og følg instruksjonene.

 


Velg send ny pakke





Velg størrelse

 

 


Fyll inn adresser

 

 

3. Print ut adressekortet og lim eller tape det på pakken.

 

 

4. Husk å scanne strekkoden før du leverer fra deg pakken. Det er scanner i appen.

 


Pakke med hjemmelagede julegaver til tante Unni på Inderøy er klar. 
 

Så er det bare å gå ned på postkontoret eller post i butikk, gå forbi køen og levere pakken over disken. 

Og det som er så fint, er at både du og den som mottar pakken kan spore den hele veien frem.

Les mer om Postens sporingsapp her

Eller sjekk denne videoen: 

U4K9mj7r72A

 

PS: Hvis du ikke har smarttelefon koblet til en printer, får du automatisk adresselappen på mail og kan printe den ut fra pc-en eller mac-en din.

Du kan også utføre hele bestillingen på nett her.

 

PSS: For flere oppdateringer fra våre juleforberedelser, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Gratis, stressfri adventskalender fra oss til deg

Så er det denne tiden på året igjen. Jeg kjenner hvordan skuldrene heiser seg opp flere centimeter bare av å tenke på det: Det er på tide å planlegge adventskalender.

 


 

Jeg har prøvd det meste. Både pakkekalender, Lego-kalender, Frost-kalender, sjokoladekalender og diverse andre kalendere. Pakkekalender gjør jeg aldri igjen. Aldri! Jeg tenkte det skulle bli så koselig. Gå rundt i julepyntede butikker og sirlig kjøpe inn 2x24 gaver til mine to små. Sette meg ned en kveld i god tid før 1. desember, sette på Hanne Kroghs julesanger på Spotify, lage meg en kopp julete og pakke inn alle gavene med sløyfer i gull og rødt.

Det endte opp med at jeg løp heseblesende rundt i butikkene siste dagen i november, med hodepine, og kjøpte alt mulig slags ræl bare for å komme i mål. Samme kvelden tvang jeg mannen til å bli med og pakke gaver. Han var sur, for han ville helst sitte oppe i andre etasje og lage musikk. Jeg var sur fordi han var sur. Dessuten hadde jeg også egentlig mye mer lyst til å se på Downton Abbey på tv i stedet for å sitte og pakke inn 48 drittgaver. Dessuten gikk vi tom for papir og sløyfer, og da barna våknet dagen etter, hang det kun 8 pakker til hver på veggen over spisebordet.

Lego- og Frostkalender har heller ikke vært noen suksess. Legobitene ligger strødd utover bordet, og havner på gulvet og videre i støvsugeren. Det samme med Elsa-spenner og Anna- plastringer som ikke passer en gang, for de er altfor store til en fem år gammer, spinkel finger.

I år roer vi helt ned. Heeeeelt ned.

 


 

Slank restavfallet LOOP og jeg har jeg laget en adventskalender der juleglede og kos står i sentrum i stedet for penger og stress. For er det ikke nettopp det adventstiden handler om? Om å være sammen og å glede seg til jul? Adventstiden skal handle om kos, glede, omtanke, nestekjærlighet og forventning. Ikke om å få gaver hver dag, kjøpepress, stress, hodepine og sure, slitne foreldre. Vi kjøper så mye ellers i året, og ikke minst til jul, at la oss nå ta adventstiden tilbake og bruke tiden på helt andre ting.

 


#sprejuleglede

 

Denne kalenderen har 24 luker der hver luke inneholder en aktivitet familien kan gjøre sammen. I tillegg har vi lagt på en daglig #sprejuleglede med forslag til en ting man kan gjøre for å glede andre.

Lukene kan du printe ut, klippe ut og feste sammen med det tallet som passer. Knyt sammen med en sløyfe og heng rett på veggen. Eller putt lappen i en pose eller en lomme sammen med en sjokoladebit. Seks av lukene er blanke, slik at du kan bytte ut og legge til aktiviteter som passer dere.

 


Her får du også plass til en liten sjokoladebit

Vet du at torsdag er en travel dag med fotballtrening og turning, styrer du unna tidkrevende ting den dagen. Husk også alle avslutninger, julebord og arrangementer i desember.

Denne kalenderen krever lite innsats og penger, og ikke minst, den produserer minimalt med søppel.

Her kan du printe ut kalenderen

 

 

Vær kreativ og bruk et papir du liker for å få den stilen du ønsker. Her har vi brukt gull og sølv i stedet for gråpapir:


 

Del med oss

Del gjerne med oss dagens #sprejuleglede på Facebook og på Instagram. Det trenger ikke være julegleder fra denne kalenderen. Finn gjerne på egne ting dere gjør for å glede andre. Stort eller lite. Det kan være alt fra å gjøre noe koselig sammen til å gjøre noe som gleder andre. Jeg regrammer ett bilde fra en av dere hver dag i hele desember. La oss fylle feeden vår med juleglede, slik ekte juleglede skal være.

Om LOOP: LOOP er en stiftelse som jobber for å motivere til mer og bedre kildesortering hjemme, på jobben og på skolen. LOOP er i tillegg opptatt av å bevisstgjøre forbrukere til å ta grønnere valg i hverdagen og produserer mindre avfall.

 

PS: For flere oppdateringer fra vår stressfrie adventstid, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kyss meg!

//Annonse

Før vi fikk barn, kysset vi hver dag. Flere ganger hver dag. Vi klinet, faktisk. Masse og lenge.

 



 

Jeg syns Sjur var helt fantastisk på alle mulige måter. Han luktet så godt, selv om han nettopp hadde våknet og verken dusjet eller pusset tennene. Han luktet til og med godt når han kom rett fra trening. Og jeg hadde ingen problemer med å kysse ham selv om han hadde spist kål i karrisaus og ostepop. Ikke det at han spiste det så ofte, men du skjønner hva jeg mener.

Sånn er det å være nyforelsket.

 



 

I dag, ni år og to barn senere, syns jeg ikke akkurat at han lukter som en blomstereng når han kommer hjem fra trening. Og jeg er heller ikke så veldig stor fan av dype morgenkyss før tannpuss. Og det er visst gjensidig.

Det blir i det hele tatt dårlig med dype, lidenskapelige kyss og mye klining. Men vi kysser hver dag. Vi kysser god morgen (etter tannpuss), vi kysser hei og ha det, og vi kysser god natt.

Det som er fint med å ha vært gift i mange år, er at man blir veldig ærlige med hverandre. Au du stikker! (Når jeg ikke har barbert leggene på en stund. Eller når han ikke har barbert barten.) Hvis du skal fortsette å prompe så jævlig surt, får du gå ut på badet. (Når vi sitter i sofaen og ser film lørdag kveld etter tacomiddagen.) Kan du være så snill å kjøpe deg ny deodorant snart. (Når han har gått tom for deo, og kommer hjem etter en lang dag på jobben.) Næææh, vi tar det kysset i morra i stedet, vi. (Når jeg har spist mitt favoritt lørdagssnacks - ostepop.)

For det å kysse noen som har dårlig ånde, det krever sterk og fersk kjærlighet. Helst nyforelskelse. Av den typen som gjør blind. Og i ukene fremover nå, blir det mye kyssing. Mørke vinterkvelder og levende lys gjør noe med en. For ikke å snakke om jula og kyssing under misteltein. Da er det ikke noe alright å få høre: Næææh, vi tar det kysset i morra i stedet, vi.

Visste du at så mange som 50 prosent av oss går rund med delvis eller konstant dårlig ånde? Lectinect Munnhelse er små sugetabletter tilsatt sink og med peppermyntesmak som virker fra første tablett.

 


 

Det som skiller Lectinect fra andre tilsvarende produkter, er at Lectinect er tilsatt gode melkesyrebakterier, som er dokumentert til å hindre vekst av de bakteriene som gir dårlig ånde. Dette gjør at man også kan gjøre noe med de grunnleggende årsakene til dårlig ånde.

 


 

Lectinect Munnhelse kan du abonnere på over nettet, eller du kan kjøpe de enkeltvis i helsekostbutikkene.

Så blir det kanskje enda flere kyss på deg nå fremover mot jul.

 









 

 

PS: For flere oppdateringer fra vår sånn passe romantiske hverdag, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

10 tips mot tørr og kløende vinterhud hos barn

//Annonse

Vinteren står for døren. Jeg elsker vinteren. Det må man nesten når man har bosatt seg på Raufoss. For her er det lange, kalde og snørike vintre. Vinteren er også en herlig årstid når man har barn. Barn elsker jo snø og alt man kan gjøre med den. Som å gå på ski, ake akebrett, bygge snømann, stå på stubbski ned fra taket (Ikke lov! Men de gjør det likevel), kjøre slalåm, lage snøengler, ha snøballkrig, dynke mamma (heller ikke lov) og kjøre spark.

 


Hallo, vinter!

Men selv om vi elsker vinteren her i huset, (Bortsett fra mannen, da. Han er fra Stavanger og går alltid og mumler om at det er fryktelig kaldt og veldig mye snø), så er det én ting som i verste fall kan sette en stopper for gleden over snøen og kulden. Nemlig tørr og kløende vinterhud.

Vi har slitt veldig mye med dette. Det er ikke snakk om atopisk eksem eller noen annen form for diagnose. Det er rett og slett bare snakk om veldig sensitiv hud. Og dere som har barn med tørr og kløende hud vet at det kan være veldig slitsomt og fryktelig plagsomt. I de verste periodene har vi hatt våkenetter på grunn av kløe og påfølgende svie.

Heldigvis har jeg plukket opp mange gode tips på veien. Jeg er absolutt ingen fagperson, utover at jeg har snart sju års erfaring som mamma. Og det skal man ikke kimse av.

 


Eat snow, mum. 
 

Her mine 10 beste tips mot tørr og kløende vinterhud hos barn:

1 Bruk klesvaskemidler beregnet på sensitiv hud. Dropp skyllemiddel, eller bruk skyllemiddel også beregnet på sensitiv hud.

2 Skyll klær, håndklær og sengetøy godt. Sett på en ekstra skylling slik at du blir kvitt alle såperester.

3 Ikke dusj eller bad for ofte. Barn trenger ikke dusje hver dag, så sant de ikke er ekstremt møkkete eller svette.

4 Ikke bruk såpe for ofte, og velg en mild såpe beregnet på sensitiv hud.  Vi bruker såpe i hovedsak bare på utvalgte steder (You know what I mean). Av og til vasker vi hele kroppen, men vann er mer enn nok til det daglige renholdet. Vi har i alle år brukt Dr. Greves Intimvask som dusjgele til hele kroppen. Men nå har Dr. Greve kommet med en helt ny mild og parfymefri serie som er spesielt tilpasset ekstra tørr og sensitiv hud. Denne er helt gull, og den eneste såpen hele familien tåler.

 


 

5 Smør barna godt hver dag, og spesielt etter dusjing. Og begynn tidlig, før vinterkulden setter inn. Vi er allerede i gang med å smøre slik at vi forebygger tørr hud til vinteren. Velg en mild krem for sensitiv hud. Her bruker vi også produkter fra Dr. Greve mild og parfymefri. Bodylotionen har en fin konsistens og ingen lukt, og er helt fri for parfyme, parabener og fargestoffer. Den er også tilsatt mykgjørende sheabutter for å gi huden ekstra pleie.

 



 

6 Velg en krem med konsistens og lukt som barna liker. For det er ikke alltid like lett å gjennomføre smøringen. Det vet jeg alt om. Barna syns det er både kjedelig og slitsomt å stå stille slik at mamma får smurt hver eneste dag. I tillegg er mange barn veldig kresne, og lukter kremen feil eller har feil konsistens, ja da blir det drama.

7 Husk å bruke en god leppepomade så barna slipper å få røde, såre lepper. Mine barn har alltid en leppepomade i lomma. Ikke det at den nødvendigvis blir brukt så ofte, og den forsvinner sånn ca. hver uke. Men da har de i alle fall alltid tilgang på leppepomade.

8 Kulde og fukt gjør huden verre, så husk å kle barna godt. Og bytt til tørre klær så fort som mulig hvis barna blir våte.

 


 

9 Dropp ull. Barna ikke ha ullundertøy. Bomull og fleece gjør også nytten. Mange med sensitiv hud opplever at huden blir verre med ull. Eller invester i kløfri merinoull.  

10 Husk å tette godt igjen mellom bukse og sko og ermer og votter. Er det en liten glippe mellom boblebuksa og skoene, og huden der blir direkte utsatt for vann eller snø, blir huden rød og hoven og svir noe helt forferdelig.

 

Denne serien er spesielt utviklet for deg med tørr og sensitiv hud. 

Følger vi alle disse tipsene, kommer vi oss greit gjennom vinteren uten altfor store problemer.

Til slutt, et lite tips til deg som er voksen og som har sensitiv hud også. Denne deoen er også helt fri for parfyme, fargestoffer og parabener, og alkohol:

 


 

Har du flere tips til hvordan man kan forebygge og behandle tørr vinterhud?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

 

Jeg elsker deg, mamma

Jeg var i Oslo nesten hele forrige uke på jobb. Jeg savner sjelden verken mann eller barn når jeg er borte fra dem over flere dager. Jeg syns tvert imot det er utrolig deilig å få litt alenetid. Jeg vet jo at de har det helt supert uten meg. At de klarer seg helt fint uten mamma. Når jeg skyper med barna forgår det som regel slik:

Mamma: Heeeiii vennen. Hvordan går det?

Barn: Bra.

Mamma: Hva holder du på med?

Barn: Ikke no.

Mamma: Hvordan gikk det på skolen i dag da?

Barn: Bra. Men nå må jeg stikke. Skal opp på Korta og sparke fotball. Ha det.

Dessuten har jeg hørt rykter om at det blir både pannekaker og pølser til middag når jeg er bortreis. Og dessert. På en helt vanlig onsdag. Så barna har det helt fint, de. Da klarer jeg også helt fint å slappe av og kose meg med mine ting.

Men altså, forrige uke. Dagene gikk uten at jeg savnet barna mer enn at jeg tenkte på dem av og til. Litt sånn, åh, nå er klokka halv to, da er seksåringen ferdig på skolen. Håper han gjør leksene før han stikker ut med kompisene sine.

Fredagen var jeg i et møte. Og mens vi satt der og snakker, åpnet jeg notatboka mi for å notere ned noe jeg egentlig trodde var litt viktig. Og der, øverst på siden, var det skriblet ned en liten beskjed:

 



 

Og da, akkurat da, kjente jeg at jo pokker, visst savner jeg barna. Veldig! Jeg fikk et akutt behov for å knusekose dem og begrave nesen i håret deres og snuse inn lukten av jord, sand, innestengt lue-svette og gammel makrell i tomat.

Akkurat da, hvor rart det enn høres ut, savnet jeg barn som sang Lille Petter edderkopp under middagen, som kranglet om hva de skulle se på tv, som hoppet over meg når jeg prøvde å slappe av i sofaen og som brukte en halv time på å komme seg fra badet og opp i sengene sine ved leggetid.

Akkurat da.

Heldigvis gikk det relativt fort over, og jeg fortsatte å kose meg alene i Oslo.

Savner du barna når du er borte fra dem?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Halloween eller julebukk?

//Annonse

Nå er det ikke lenge før den årlige halloween eller julebukk-diskusjonen blusser opp igjen. For i dag er det nemlig kun 15 dager igjen til årets kanskje mest elskede og hatede dag, nemlig halloween.

 



 

Før jeg fikk barn, var jeg et sånt surmaga "ut med halloween, inn med julebukk-menneske". Jeg slukket lyset over ytterdøra, låste døren og satt meg foran tv-en med et glass vin.

Så fikk jeg barn, og etter som de voksne opp, ble det vanskeligere og vanskeligere og ignorere denne dagen.

For tre år siden, ga jeg etter. Jeg malte ungene i ansiktet med vannmaling, ga dem en Kiwi-pose, og sendte dem ut til naboene for å tigge godteri.

For to år siden, kledde jeg dem ut som henholdsvis Hulken, vampyr og monster. Jeg kjøpte inn skikkelig ansiktsmaling og lagde godteribøtter av tomme isbøtter kledd i sølvpapir.

I fjor gikk jeg til innkjøp av gresskar som jeg sirlig skar ut. Og jeg bakte oransje muffins og lagde rød blodsaft.

 


 

I år har jeg gått helt bananas og handlet inn fire gresskar, spindelvev, ansiktsmaling, oransje muffinsformer, edderkopp-isbiter og kostymer til hele familien.

Kostymene har jeg kjøpt på nettbutikken CoolStuff. Her finner du unike, morsomme, kule, rare og skumle kostymer og tilbehør til både barn og voksne, til helt greie priser. For det er jo unektelig ganske gøy å forberede halloween når man har barn i hus.

Barna har fått plukke ut kostymer selv. Seksåringen var ikke i tvil. Han skulle være ninja. 


Hiah.

 

Femåringen overrasket i år. Jeg så for meg noe sånt som zoombie cheerleader, skjelett-ballerina eller spøkelse. Men nei, hun ville være engel.

 



 

Jeg får endelig oppfylt min hemmelige drøm om å få være Maleficent for en dag. Oooh, jeg digger den dama og jeg elsker filmen. At Angelina Jolie har hovedrollen er heller ikke noe minus. 


Maleficent in the making. 

 


 

Og mannen ... jeg hadde sett for meg noe ala Batman. Eller kanskje en Stormtrooper. Noe stramt med kappe. Men mannen la sin elsk på denne tegneseriedressen. 


Her er han for øvrig i ferd med å få seg en skikkelig overraskelse. 

 

Men jo da, dressen var kul den. Og da jeg fikk overtalt den søte engelen til å være rampete spøkelse-engel, ble kvelden komplet. 

Er det halloween snart, nå?




Sjekk her a, mamma! 



Eller hva med en Maleficent-ninja!



Bare så du ikke tar feil, dette er altså meg, Ikke Angelina. 

 

Nå gleder jeg meg skikkelig til halloween. Og for å svare på spørsmålet i tittelen: Ja takk begge deler. Jeg lar ikke en anledning til å kle meg ut sammen med barna gå fra meg. 

Hva mener du? Halloween eller julebukk? Og har du kostyme klart til den 31. oktober?

 

PS: For flere oppdateringer fra våre halloween-forberedelser, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Tusen takk!

Jeg har blitt utfordret. Utfordret til å skrive et innlegg der jeg deler all ros og skryt jeg får her på bloggen.

 


 

Det ble litt laber stemning her for et par uker siden, da jeg postet innlegget Mødre som hetser barn på nett. Det var et viktig innlegg, absolutt. Innlegget var en del av P3s kampanje Hata på nett, og hele den uka handlet mye om netthets.

Så dukket Yvonne opp i kommentarfeltet. Jeg aner ikke hvem Yvonne er, men hun etterlyste at vi bloggere også deler de positive tilbakemeldingene vi får:




 

Og Yvonne, du har helt rett! Det er dessverre altfor lett å henge seg opp i alle de negative tilbakemeldingene man får. Det er de som gnager, det er de som irriterer og det er de som får mest oppmerksomhet. Og så glemmer jeg helt at jeg daglig også får en hel haug med positive tilbakemeldinger. Får man ti positive og én negativ tilbakemelding, er det den negative man husker best.

Men sånn kan det ikke være. Her er et lite knippe av de positive tilbakemeldingene jeg har fått nå i det siste:

 
































 





 





Tusen takk til alle dere som sender meg mailer, både lange og korte. Takk til alle som legger igjen hyggelige kommentarer på bloggen og rundt om i sosiale medier. Takk til alle som roser meg i mammaforum og diskusjonsgrupper. Takk til dere som ringer meg bare for å fortelle meg at dere liker det jeg skriver. Og takk til dere som stopper meg på gata for å si takk. Dere betyr så uendelig mye, og jeg tar til meg hvert eneste ord!

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos og vår uperfekte verden, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hvordan i alle dager få barna til å spise fisk?

//Annonse

Akkurat det spørsmålet er det mange foreldre som har stilt seg. Det er nesten så vi gruer oss litt til den obligatoriske fiskemiddagen. Fordi den er så viktig. Og nettopp fordi den er så viktig, blir den fort litt vanskelig.

 


 

Tre av fire foreldre skulle ønske at familien spiste fisk oftere. Det viser en undersøkelse Respons analyse har gjort for Salma. Men hvorfor spiser vi ikke bare mer fisk da? Vi vil jo så gjerne. Jeg tror det er flere grunner til det:

Da jeg vokste opp var tirsdag fiskedag hjemme hos oss. Da serverte mamma ihjelkokt torsk med poteter og dassblaute grønnsaker til, og hollandaisesaus fra pose. Ingen stor favoritt blant noen av oss, egentlig. Ikke en gang katten. Laks hadde vi nesten aldri. Laks var ikke hverdagsmiddag i innlandet da jeg var barn. Når vi en sjelden gang spiste laks, fikk den plassen på selveste søndagsmiddags-tronen. Da stod mamma i mange timer på kjøkkenet og lagde agurksalat og puré og saus fra bunnen.   

 


 

Mange tror også det er vanskelig og tidkrevende å lage fiskemiddag. Vi har alltid dårlig tid, vi småbarnsforeldre. Vi kommer hjem etter å ha hentet i barnehagen og på skolen, så skal poden gjøre lekser før han skal spille fotballkamp, og lillesøster skal på turning og blir hentet kvart over fem. Og i løpet av den korte tiden har vi i hvert fall ikke tid til å stå på kjøkkenet og bruke masse tid på å tilberede en komplisert fiskemiddag.

Til slutt, tror jeg mange antar at barna deres ikke liker fisk. Jeg tror vi har lett for å føre våre egne holdninger fra barndommens fiskemiddager over på ungene våre, der minnene om ihjelkokt torsk og overkokte grønnsaker roper høyt at dette kan ikke barna like! Og dette fanger barna opp.  

Nå har Salma gjort det enkelt å få barn til å spise fisk. Salma har nemlig utviklet ti oppskrifter på enkle, kjappe og gode lakseretter som både barn og voksne liker. Oppskriftene er testet og godkjent av barn, og inneholder både rå og varmebehandlet laks.

 


 


Salmatartar på nachochips. Femåringens soleklare favoritt. 
 

For barn liker nemlig rå fisk! Rå laks har en mild smak og en konsistens som barn liker. Og Salma har laget noen deilige retter, der rå laks serveres som tartar og sashimi. Enkelt er det også. Gå i butikken, kjøp en pakke Salmalaks, skjær den opp på kjøkkenbenken og lag noe enkelt tilbehør. Og vips, så har du tartar, sashimi, pizza, lakseruller eller taco. Kanskje er nettopp rå fisk nøkkelen til å få barna til å spise mer fisk? Prøv det!

 


Sashimi med mango.

 


Pizza med rå laks. 
 


Mmm. Dette kan jeg like. 

 

Salmalaksen er også kjempegod oppvarmet. Og det tar ikke lenger tid å lage en lakseburger eller nuggets enn en vanlig burger og en pizza.  

 


Salmaburger. 

 


Nuggets.
 


Taco med laks.
 

Du finner alle oppskriftene her.

Har du lyst til å teste ut disse oppskriftene? Salma har åpnet en pop up-restaurant i Stortingsgaten 4 der de serverer disse rettene til en billig penge. Restauranten har fått det klingende navnet Barnemeny, og er åpen til og med søndag. Ta med barna, eller dra alene, og få inspirasjon til nye hverdagsretter med laks.  

 


Salma Barnemeny. Godkjent av barn. 
 

 


Salmatartar på nachochips in the making.
 

Jeg vil også passe på å utfordre norske restauranter til å booste opp barnemenyen. Vi må slutte å undervurdere barna våre og tro at de bare vil ha pølser og pommes frites når de spiser ute. Ifølge undersøkelsen nevnt over, er hele 7 av 10 foreldre misfornøyde med barnemenyen på norske restauranter. Det bør restaurantbransjen ta på alvor!

Så til slutt, for å svare kjapt på spørsmålet i tittelen. Hvordan få barna til å spise fisk? Det er egentlig ganske enkelt: Server dem god fisk. For barna liker det. Det er vi voksne som står i veien.

Spiser dine barn fisk? Og har du noen tips til gode fiskeretter?

 

PS: For flere oppdateringer fra en fiskespisende familie, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

En hyllest til alle frivillige

Norge er et fantastisk land. Ikke bare fordi vi har flott natur, gode velferdsordninger og 17. mai. For det er virkelig noe som gjør Norge til et av verdens beste land å bo i. Men fordi vi har en hel haug med foreldre som jobber frivillig for at barna våre skal ha et fritidstilbud.

Jeg har lyst til å bruke min egen mann som eksempel. Sjur heter han. Her på bloggen går han stort sett under navnet Mannen, men han heter altså Sjur. Sjur er 44 år, bor her på Raufoss sammen med meg og våre to små barn.

 


Dette er Sjur.
 

Sjur jobber i Oslo. Tre dager i uka pendler han to timer hver vei med toget til Oslo for å skrive viktige saker for Finansforbundet. Han er skikkelig flink. Skriver så blekket spruter. Hver dag.

Klokken 15.02 har han lukket pc-en sin, sagt farvel til kollegaene sine, og satt seg på toget hjem til gode, lille Raufoss.  Er toget i rute, noe det stort sett er, Gjøvikbanen er helt fantastisk sånn sett, er han framme på Raufoss klokka 16.48.

Han spaserer hjem og klokka 16.55 hører jeg hans blide stemme i gangen: «Hallooooo!» Han setter slenger fra seg pc-bagen i gangen, gir sin kone et kyss, rufser barna i håret og går inn på badet for å skifte til treningstøy.

Når han kommer ut, står seksåringen klar i sin svarte og gule Raufoss-drakt med leggbeskytterne godt dyttet ned i sokkene og vannflaska i hånda.

16.58, bare ti minutter etter han gikk av toget på stasjonen,  forsvinner Sjur og lillegutten ut døra. De plukker med seg et nett med baller fra garasjen og kjører avgårde til fotballtrening. Du har sikkert allerede gjettet at Sjur er trener.

En drøy time senere, går det i døra igjen og to blide stemmer roper: «Halloooooo!» Sjur dusjer og skifter og klokka 18.30 spiser han middag før han begynner på legginga. Hvis det er hans tur til å legge. Og det er det sånn ca. halvparten av gangene.

Og så er det alle kampene, da. En dag i uka spiller guttene kamp. Noen ganger er det hjemmekamp. Noen ganger er det bortekamp. Er det bortekamp, er det reisevei i tillegg. Da er de gjerne borte godt og vel et par timer. Og så er det cuper og turneringer i helgene. Da ser jeg knapt verken mann eller gutt. De forsvinner ut døra tidlig morgen med frokostskiva i hånden og kommer hjem sent på ettermiddagen slitne men glade. 

Og så er det trenersamlinger, planlegging av øvelser, oppsett av lag og ikke minst, å jobbe for at alle guttene skal trives på trening og kamp, og at alle oppfører seg pent.

Jeg syns Sjur er helt fantastisk. Og det er kanskje ikke så rart, tenker du nå, han er jo tross alt mannen min. (Nå trenger nødvendigvis ikke det bety at man syns vedkommende er helt fantastisk). Men jeg syns han er det. Han bruker mye av sin dyrebare fritid på disse små fotballknøttene. Og det syns jeg er utrolig flott.

Jeg syns alle som trener ett eller annet lag frivillig er helt fantastiske. Det gjelder for øvrig alle dere som stiller opp gratis for barna våre. Enten dere trener, leder, organiserer, koker kaffe, lager vaffelrøre, står i kiosk, selger lodd, er parkeringsvakt, klipper plen eller snekrer.

Takk for at dere bruker fritiden deres på barna våre! Den norske barndommen hadde ikke vært den samme uten dere.  

 

PS: For flere oppdateringer fra en Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kjøp blekk, få elektrisk fotfil på kjøpet

Jeg får daglig mail med gode tilbud. Varer til redusert pris, velkomstgaver, bonuser, hurtigsvarspremier, produkter jeg kan vinne og ting jeg kan få med "på kjøpet".

 

feet beauty treatment
Licensed from: imarin / yayimages.com

 

 

 

Som regel følger det med en velkomstgave eller en "på kjøpet-vare" som matcher det produktet avsenderen ønsker at jeg skal kjøpe.

Som for eksempel:

Som for eksempel:

- Kjøp abonnement på Elle og få en Lulu toalettmappe på kjøpet.

- Kjøp 10 pt-timer og få to timer gratis.

- Kjøp en sekk kattemat og få en fôrdunk på kjøpet.

- Meld deg inn på treningssenter og få en sportsbag.

Men så er det noen ganger, da. At jeg lurer på hva de har tenkt de som setter sammen produktet de skal selge og premien eller "på kjøpet-gaven".

Som for eksempel denne:

Meld deg på Motbakkeløpet og vinn en ... stol ... 

 



 

Eller denne: Bli medlem i bokklubben Krim og Spenning og få en sportsblender på kjøpet. Hva skal man med en sportsblender når man skal sitte inne i høstregnet og lese krim?



 

 

Eller denne: Bli medlem i bokklubben Nye Bøker og få en søppelbøtte på kjøpet ... For å kaste bøkene i da, eller?

 



 

Og så har vi denne da. Denne tar jo bare kaka. Kjøp blekk til printeren din og få en elektrisk fotfil på kjøpet:

 



 

Det verste, eller det beste, er at jeg liker det! Hvorfor gi bort forutsigbare, kjedelige ting når man virkelig kan overraske kundene med nye, spennende kombinasjoner. Så kjør på, sier jeg. Ja til blekk og fotfil. Og til neste gang, hva med blekk og hagesaks. Det hadde vært noe det!

 

PS: For flere oppdateringer om blekk og fotfil og sånn, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Over en million har sett videoen med Lille Pi og ponni Py

//Egenannonse

Over en million mennesker har sett videoen vi laget av Lille Pi og ponni Py på Facebook. Og det bare i løpet av fire dager! Jeg er helt overveldet av responsen og må gå inn i nettbutikken min og sjekke tallene om og om igjen. Det er nesten ikke til å tro.  

 


 

Jeg snakker altså om PonyCycle. Disse tøffe mekaniske ponniene til barn. (De finnes til voksne også, men det er en annen historie).

Lille Pi har ikke vært den samme etter hun fikk sin ponni Py - en hvit enhjørning med rosa horn. Hun har laget en ponniseng ved siden av sin egen seng. Og hver kveld når hun skal legge seg, puffer hun puta til Ponni Py og brer godt over henne. Det første hun gjør når hun står opp, er å ta en ridetur rundt spisebordet. Når hun kommer hjem fra barnehagen Er de to bestevennene å se ridende rundt i nabolaget. Resten av dagen går med til å børste, flette, mate, kose og snakke med Py.

 


 

Den første gangen jeg så disse ponniene, var da vi bodde i Spania. Jeg falt helt pladask. PonyCycle er ponnier som barna kan ri på ved å bruke typiske ridebevegelser. Ponniene har hjul på beina slik at de triller fremover. Ponniene kan brukes både ute og inne. Hjulene er såpass myke at de ikke ødelegger parketten.

Se videoen her: 

 

 

Ponniene kommer i to størrelser - liten for barn mellom 3-5 år, og medium for barn mellom 4-9 år. Her er ingen elektronikk, ingen batterier som må lades (Ingen hylig og skriking når man har glemt å lade) disse ponniene er altså helmekaniske og så lenge barnet beveger seg, triller ponnien fremover.

Ponniene kommer i flere farger og typer. Vil du lese mer om Ponny Py og vennene hennes, finner du dem i Kaosbutikken.no

 




 

Jeg har allerede solgt ut to leveranser (På fire dager!), men den tredje er på vei, og ventes i løpet av få dager. For å feire suksessen, gir jeg gratis frakt til alle som bestiller innen en uke.

God søndagskveld og vrinsk, vrinsk.

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Det store leggeregnskapet

- Tar du legginga i kveld eller, sier mannen og tar en bit av brødskiva si. Jeg tenkte jeg skulle dra ut og slå noen baller på golfbanen, fortsetter han mellom tyggene. Ungene ligger på magen i sofaen og spiser kveldsmat mens de ser på barne-tv.
 

mouth wide open
Licensed from: dolgachov / yayimages.com

 

Jeg drar øyebrynene så langt jeg kan opp i panna, legger hodet litt på skakke og ser på mannen med oppsperrede øyne. Et blikk som sier: Er du helt idiot, eller?

- Ja, jeg la dem jo i går, sier mannen og tar en ny bit av skiva si.

- Jo, men jeg la dem tre kvelder på rad før det, sier jeg. Da du var på jobbreise.

Mannen børster noen brødsmuler av sofaputen. Nja, men altså, jeg la dem to kvelder etter hverandre før jeg reise på den turen. Fordi du skulle på yoga tirsdagskvelden og på bandøving på onsdag.

Jeg innrømmer det så gjerne. Som småbarnsmor sliter jeg med å holde oversikt over turdager, utedager, fotballtreninger, bursdager, foreldremøter og tannlegetimer. Men det er én ting jeg har stålkontroll på: nemlig leggeregnskapet.

I utgangspunktet legger vi barna annenhver kveld. Skal man bort en kveld man har legginga, tar man en ekstra legging kvelden før. Skal man reise bort over flere dager, tar man legginga et par kvelder ekstra før man drar, og henter inn det tapte når man kommer hjem.

Men som den drevne regnskapsføreren jeg er, har jeg funnet noen smutthull som bikker regnskapet over i min favør:

- Hvis den ene, eller begge ungene sovner på sofaen, får vi det som kalles en gratislegging. Da er det bare å bære dem inn i senga. Hvis det er min tur, og mannen ikke er hjemme, sier jeg selvfølgelig ikke noe om kveldens gratislegging, og fører sirlig opp en strek i min kolonne i boka.

- Har vi en gratislegging når det er mannens tur til å legge, men han er ute og klipper plenen eller fikser noe i garasjen eller noe sånt, bærer jeg barna inn på soverommet, lukker døren og sitter der inne og surfer på Facebook en halvtimes tid. Når jeg kommer ut og møter den overraskede mannen som kom inn for å legge barna, gir jeg ham en klem og sier med søt stemme at jeg tenkte jeg skulle være litt grei med ham og ta legginga i dag, siden han var så flink å klippe plenen eller hva det nå var han gjorde. Ny strek i boka for meg, mannen må ta leggingen i morgen, jeg får to kvelder fri, og jeg får plusspoeng for å være grei kone.

- Alle småbarnforeldre vet at når barna slutter med dagsoving, får man et halvår med hard jobbing for at barnet ikke skal sovne for sent om ettermiddagen eller for tidlig om kvelden. I denne perioden finnes det en del triks for å unngå de verste leggingene. Dersom barnet sovner i bilen på vei hjem fra barnehagen, eller på sofaen etter middagen, mens mannen er ute og gjør ett eller annet, og det er min legging. Da får jeg ofte veldig vondt i hodet, og spør mannen pent om han ikke kan ta legginga akkurat i dag. Det gjør han selvfølgelig, siden jeg var så snill og tok hans legging for tre dager siden (gratislegging). Når han så kommer ut fra barnas soverom, etter å ha sittet der inne og sunget Lille Måltrost og Aj aj aj aj aj boff i halvannen time, og spør meg om jeg vet om barnet har sovet i ettermiddag, ser jeg overrasket og uforstående ut og rister på hodet mens jeg sier uff og aj da, og jatter med mannen som lurer på hvorfor i alle dager barnet ikke virket noe trøtt i kveld.

- Hvis vi kommer sent hjem en kveld, gjerne i helgene, og barna er kjempetrøtte, tilbyr jeg meg gjerne å ta legginga selv om det ikke er min tur. I denne situasjonen må man selvfølgelig begrunne det med at "jeg ser at du er sliten", eller "siden du tok legginga mi i går" (da barnet ikke ville sove) eller noe som viser at du gjør det fordi du bryr deg om partneren din og ønsker å være litt grei. Egentlig vet du at barna er så trøtte at de kommer til å sovne to setninger inn i Sam og Noa-boka. En halv-gratislegging.

- Samme prinsipp gjelder de dagene ungene har vært våken siden klokka halv fem om morgenen. Da er de så trøtte at de sovner fort. Da gjelder det å tilby seg å legge fordi "jeg ser du er så sliten i dag, kjære". Og motsatt, når ungene har sovet helt til halv åtte (selv om det så godt som aldri skjer).

- Ellers gjelder det å komme seg unna leggingene på dusjedager, skifte sengetøy-dager, de dagene barnet kommer hjem fra barnehagen med ansiktsmaling og lørdagskveldene da de har blodet fullt av sukker og E-stoffer. 

Med årvåkenhet og litt øvelse kan du altså surfe gjennom år med enkle legginger. Det forutsetter selvfølgelig at du har en partner.

Noen som har flere tips til hvordan man kan påvirke leggeregnskapet?

 

PS: For flere oppdateringer fra legge-eksperten, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

10 grunner til at det er bedre å være barn på bygda enn i byen

Da jeg flyttet til Oslo som 18-åring, syns jeg hjembygda mi var utrolig teit. Jeg trengte luft og fri og kaffeshopper og konsertarenaer. Da jeg flyttet tilbake til Raufoss på Toten nesten 20 år senere, med mann og to små barn, var det nettopp det jeg den gangen syntes var teit, jeg søkte tilbake til. For helt ærlig, det er virkelig mye bedre å bo på bygda enn i byen. Her er ti grunner til det:

 


Ut på eventyr

1 - Bussjåførene er blide og hyggelige på bygda, i motsetning til de stressede sjåførene i byen. På bygda blir du møtt av en smilende sjåfør som gjerne veksler et par ord når du går på bussen. Og er de i ekstra godt humør, tøyser de med barna dine. Dette gjelder for øvrig også togkonduktører, taxisjåfører, butikkansatte og offentlig ansatte.

2 - Det er små forhold, små skoler, små barnehager og små grupper på treninga. Det er oversiktlig og alle vet hvilke unger som tilhører hvilke voksne. Du vet: It takes a village to raise a child.

3 - Barna sykler alene rundt i gata uten at vi trenger å være bekymret for trafikken eller skumle menn som står i buskene og bare venter på å kidnappe ungene våre. Vi kan slippe ungene løs lørdag morgen og ikke ane hvor de er hele dagen før de står på trappa om ettermiddagen og er sultne.

4 - De fleste har hage! Oh, denne herlige grønne gressmatta som omringer huset. Om sommeren er det bare å åpne verandadørene på vidt gap og la ungene løpe ut og inn som de vil hele dagen. 

5 - Vi kjenner naboene våre.

6 - Barna løper rundt til hverandre helt på egenhånd, ringer på og spør om de skal leke, uten at vi voksne trenger å avtale playdates en uke i forveien.  

7 - Her på bygda er alle veldig avslappet til bursdagsfeiringer, kakebaking, designmatpakker og alt sånn annet dill dall noen mener avgjør om man er en god forelder eller ikke. Her feirer barna enkel bursdag hjemme eller på lekeland, ingen bruker tusenvis av kroner på innleide enhjørninger og flammekastere. Man serverer muffins eller en sjokoladelangpanne (gjerne fra pose), og dersom noen er skikkelig flinke til å bake og slår til med en trelags prinsesse- eller sjørøverkake (Fordi de har lyst! Jeg mener, noen liker faktisk å bake) blir vi skikkelig imponert uten å føle noe som helst press om at vi bør gjøre det samme. Matpakkene består av to grove med leverpostei. Ingen gidder stå i to timer hver kveld for å skjære ut englevinger og pandafjes av avocado og gulrot. 

8 - Her på bygda er vi til og med så gærne at vi lar barna våre spise brunost og youghurt (Enda det inneholder sukker)!

9 - Husprisene er lave og tomtene er store.

10 - Folk har generelt mye bedre tid og tar livet med ro på bygda. Man har tid til å slå av en prat eller ta en kaffe. Betyr det at man får dårlig tid før poden skal på fotballtrening? Ja vel, så tar vi ostesmørbrød til middag i dag og sparer laksen til i morgen.

Er du enig? Eller uenig? Og har du flere?

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie på bygda, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Min sønn skal bli fotballproff

//Annonse

Ja, visst skal han det. Og vi har planene klare. Nå skal han bare spise og bli stor og sterk, og så skal han begynne å spille på Raufoss A-lag, for så å bli kjøpt opp av Real Madrid. Om en sånn 8-9 års tid, tenker jeg. Da er han 14-15 år. Martin Ødegård har gjort det, da kan min sønn også.

 


 

Vel, når jeg sier vi, så mener jeg egentlig han. Han har planene klare. Og jeg jatter med. Jeg vil jo ikke knuse fotballdrømmen hans, men samtidig er det greit at han er klar over at det krever enormt mye, og at ikke alle kan bli toppscorer på Real Madrid.

Men interessen og dedikasjonen er der i hvert fall. Uten tvil. Gutten går på fotballfritidsordning, treninger, spiller kamper og er med på alt som er av cuper og turneringer.

 

Lenger ned i innlegget, kan du se hvordan du kan lage ditt eget leverposteilokk.

 

Når han ikke trener eller spiller kamp, går han alltid med en ball i beina. Enter sparker han fotball i hagen eller på løkka sammen med kompiser, eller så skyter han på husveggen eller øver på å trikse. Han har med ballen overalt hvor han går, han sover med ballen om natta, han drømmer om Ronaldo og det eneste han ser på iPaden og på tv er fotballkamper og treningsvideoer.

Men det er krevende å være soon to be Real Madrid-toppscorer. Den lille kroppen sitter aldri stille. Han kan ikke det. Ikke hvis han skal bli like god som Ronaldo. Men vel så viktig som å trene, er det å spise godt.

 


Lillesøster vil også bli stor og sterk. 

Favoritten her i huset er Stabburet Leverpostei. Det var leverpostei på den første brødbiten barna puttet i munnen i seksmånedersalder. Og det er leverpostei på skivene de spiser i dag. Stabburet Leverpostei er en viktig del av en fotballgutts kosthold, blant annet fordi det inneholder vitaminer og mineraler, slik som jern, vitamin B12 og folat, som er viktig spesielt for små barn i vekst.

 


Fotballpostei på boks.

Nå kan du også få ditt eget lokk med bilde, navn og årstall på. Det er veldig enkelt:

1) Kjøp tre bokser Stabburet Leverpostei

2) Gå inn på stabburetleverpostei.no 

3) Last opp ditt eget bilde

4) Skriv inn navn og fødselsår (hvis du vil)

5) Velg størrelse på lokket (stort eller lite)

6) Fyll inn kontaktinfo

7) Og voilá! Lokket kommer i posten

 


 

Del gjerne bilder av lokkene dere lager på Instagram eller på Stabburets Facebook-side så er dere også med i trekningen av kule premier, som baderinger, sekker, reflekser og liknende.

Husk å tagge:

#stabburetleverpostei

#styrkestarteretsted

Tagg gjerne Casakaos også, så jeg ikke går glipp av bildene deres.

Og du, bildene trenger absolutt ikke være perfekte. Vi vil se ekte øyeblikksbilder. For det er jo tross alt det som er det fineste.

 



 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Pølser og fjær på Aschehoug hagefest

Torsdag 25. august

10.00 Så utrolig deilig å ha mannen tilbake. Og så utrolig deilig at han står opp med barna og leverer dem slik at jeg kan sove lenge og lade opp til kveldens store fest.

 


Jo Nesbø og meg på fest. To høylitterære forfattere i dyp samtale.

 

11.00 Dusjer mens jeg planlegger antrekk. Har gått bort fra gårsdagens bukse og skjorte. Yr melder skyer men opphold. Intet regn i siktet i hvert fall.

12.00 Spiser frokost med mannen og prøver å virke interessert i jobben hans og det han har opplevd i Polen. Syns egentlig jobben hans virker utrolig kjedelig - han er journalist i Finansforbundet - og har mest lyst til å snakke om kveldens fest og hvilke kjendiser som kommer til å være der. Bruker den teknikken jeg er blitt så utrolig flink til når ungene babler om alt mulig rart ? jeg setter opp et interessert fjes og nikker og sier «Mhmm» og «Sier du det?» med jevne mellomrom mens jeg egentlig tenker på noe helt annet.

12.45 Hjelp! Nå begynner jeg å få dårlig tid! Toget mitt til Oslo går 13.38. Jeg må dra hjemmefra senest 13.25.  Sminker meg og drar rettetanga gjennom håret. Lager til og med noen små krøller. Har bare supersterk hårspray med styrke 10 i skapet, men sprayer et lett lag med den slik at håret holder seg på plass.

13.10 Hjelp! Hva skal jeg ha på meg? Må gå om ett kvarter.

 


Hva skal jeg ha på meg?
 


Fjær funker alltid. Alle blir jo glad av fjær!
 


Og komfortable sko. Jeg har sluttet å gå med vonde sko. Det finnes ikke noe verre. 
 

13.30 - Sjur! Kan du kjøre meg til toget?

13.38 Jess, jeg rakk det.

15.30 Hvorfor sprutregner det her i Oslo? Det var ikke det Yr sa! Jeg har ikke tatt med paraply. Håret mitt står ut til alle retninger som tusen små springfjær som har blitt holdt nede men som nå bryter seg løs. Seig hårspray renner ned i ansiktet mitt og svir i øynene.

16.00 Møter Cecilie Hauge Ågotnes som har skrevet flere bøker om lav fodmap og Line Severinsen som er ute med boka Gratulerer, du er gravid. Får pusset vann fra brillene og ordnet sminken litt på do, men håret er ikke til å redde. Må bare innse at i dag blir det fest med frizzie hår. 

 


Vi er klare for fest!  

 

16.20 Her er det masse folk. Men det eneste jeg ser er et hav med paraplyer. Veldig glad for at jeg valgte komfortable sko i dag.

16.25 Oj. Anne B. Ragde. Må se helt normal ut. Som om jeg stadig er på slike fester med Norges kjendiselite. Dette er heeeelt normalt. Jeg er selvsikker, høylitterær blogger og forfatter som kan ha dype, interessante samtaler med andre forfattere uten å rødme og bli fnisete. Gjentar den siste setningen som et mantra inni meg helt til jeg begynner å tro på det.

 



 

16.26 Hey! De har pølser her!

 


 

16.37 Oj, der er Kåre Willoch. Og Vibeke Løkkeberg. Og Trude Drevland. Og hey! Der er Ravi jo! Æsj, det må da være okei å ta litt bilder? Hæ? Vi lever da i 2016. Er helt normalt å ta bilder med mobilen på fest da?

 




 

16.50 Mmm. Isbar!

17.10 Og der er Harald Eia. Knis. Og Anne Holt og Lars Lillo-Stenberg.







 

17.50 Ojojoj. Jo Nesbø.


 

18.05 Tør jeg å spørre han om en selfie? Nei, herregud, det er lite teit, da. Vi er da høylitterære mennesker. Kan ikke drive å fjase rundt og ta selfie med kjendiser. Men pokker heller. Det er Jo Nesbø!

18.10 - Unnskyld. Er det veldig teit å spørre om en selfie med deg?

Jo Nesbø: Ja, det er det. Men det er lov å være teit.

18.11 Jippi! Jeg fikk selfie med Jo Nesbø!

 


 

18.20 Der er Henriette Steenstrup. Og Else Kåss Furuseth. Og Bertine Zetlitz. 

18.25 Oj, makroner!

 

21.00 Så er festen over og Askepott er hjemme igjen. For en fantastisk kveld! For en fantastisk fest! Føler meg virkelig hjemme blant Norges kulturelite. Er helt overbevist om at det er plass til meg her. Nå skal jeg ta av meg fjærne og hoppe inn i pysjbuksa igjen. Over og ut fra casa Kaos. 

PS: Sjekk snappen min for flere bilder og video fra festen - @casakaos

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Heseblesende monstermamma

Onsdag 24. august

07.10 Bip bip bip bip. Bip bip bip bip. Allerede? Snooze.

07.20 Bip bip bip bip. Bip bip bip bip. Glem det. Snooze.

07.30 Bip bip bip bip. Bip bip bip bip. Kutt ut da. Snooze.

07.39 Mammaaaa! Det er morgeeeen! Konstaterer at forsøk på å stå opp ekstra tidlig i dag og være lun og tålmodig mamma som spiser frokost sammen med barna sine og som er så tidlig ute at hun har tid til å sette av fem minutter til å se på et flyvende ponni-show akkurat da vi skal gå, gikk i vasken.

07.50 Lager frokost til ungene. Setter skålene med cornflakes og grøt i sofaen og skrur på tv-en mens jeg selv hopper i dusjen.

08.05 Løper ut på kjøkkenet med vått hår og roper i forbifarten at barna må kle på seg. (Måtte vaske håret i dag. Vet jeg bør vaske det om kvelden før jeg legger meg, men orker bare ikke bruke en halv time av de to dyrebare timene jeg har alene om kvelden etter ungene har sovnet til å vaske hår). Lager matpakker og løper gjennom stua ut på gangen med matpakkene i hendene. Roper igjen at de må kle på seg.  Pakker sekker og bager og skifteklær og fotballutstyr og ekstra tykke gensere og drikkeflasker og støvler. (Tilfelle det blir regn. Man vet jo aldri ... tydeligvis).

 


Unger! Vi har dårlig tiiiid!
 

08.22 Gir barna hver sin tannbørste og ber dem pusse som et lyn mens jeg føner håret. Skulle ønske det regnet slik at jeg kan gå med vått hår uten at noen reagerer.

08.30 Riiiiiing! - Løp gutten min! Løp! Dette rekker vi! Runder hjørnet på skolen og ser at barna ikke har gått inn enda. Vi smiler og gir hverandre en high five før gutten løper mot gårekka utenfor klassedøra. Dette gikk akkurat. I dag og. Jeg har lært meg å leve med at "akkurat" er godt nok.

09.00 Hjemme igjen etter å ha levert jentebarn i barnehage. Kjenner jeg begynner å savne mannen. Jeg har litt ambivalente følelser rundt disse jobbturene hans. Det er utrolig deilig å få litt egentid. Jeg fungerer ikke uten egentid. Jeg blir trøtt og lei og sur og kranglete hvis jeg har folk (les: mannen) rundt meg hele tiden. Samtidig er det så forbanna slitsomt å være alene med ansvar for hus og barn i flere dager i strekk. Det blir litt sånn:

- Ja, bare dra du, kjære.

- Nei, ikke dra!

- Klart du kan dra tre dager til Polen.

- Nei, ikke forlat meg her alene med barna!

- God tur, kjære.

- Kom tilbake!

09.30 Jobber og leser overskriftene i avisene som har samlet seg opp en hel uke. Får aldri tid til å lese aviser hver dag, så jeg legger dem i en bunke på spisebordet til jeg får tid til å lese dem. Selv om det stort sett ender med at jeg kaster dem før jeg så mye som har åpnet dem.

 


Avisoppsamlingsplass. 

 


Men hey. Der er jo jeg. På Plopp-konsert med femåringen i helga.
 

12.00 Prøver å finne antrekk til morgendagens hagefest hos Aschehoug. Aner virkelig ikke hva jeg skal ha på meg! Halvparten av klærne i skapet mitt passer ikke lenger. Men jeg nekter å kaste dem, for jeg har en urokkelig tro på at de en gang kommer til å passe igjen (Yeah right). Sjekker Yr og ser at det skal bli overskyet og litt regn. Ringer venninne som er veldig flink med klær. Gjør ikke som hun foreslår og ender opp med bukse og en skjorte (Wow Marte, jammen er du vågal i klesveien).

16.00 Henter fotballgutt på FFO (Fotballfritidsordningen) og barnehagejente i barnehagen.

17.00 Middag. Kylling med grønn pasta dynket i ketsjup. Grønn pasta teller som grønnsaker? Ikke sant? Mister pose med matavfall i gulvet på kjøkkent. Banner inni meg, tror jeg. Men uttrykket til barna tilsier noe annet. 

18.00 Barnevakten kommer og jeg tar med meg bassen min og drar på bandøving. Øver inn ny låt i dag. Planlegger releasekonsert for den nyinnspilte EP-en vår. Stay tuned!

 

video:studio 2

Fra studio tidligere i sommer. 

 


 

20.00 Betaler barnevakt og lager kveldsmat til barna. Er lun og tålmodig mamma siden mannen kommer hjem i natt og legge-regnskapet viser at han nå skal legge barna tre kvelder på rad. Og siden han har hjemmekontor både i morgen og på fredag, skal han også stå opp og levere barn både torsdag og fredag. Tv-en virker forresten også igjen. Nå skal jeg se på dokumentar på NRK om da Åge Aleksandersen (Min barndoms store helt, og som jeg skal på konsert med på fredag) spilte i Royal Albert Hall og spise jordbær. Oh, lykke!

Oppsummering: Minus for å ha vært stresset monstermamma om morgenen. Men siden jeg i det minste gjorde et forsøk på å stå opp tidlig, syns jeg jeg skal ha kreditt for forsøket. Har ikke tørket støv i dag heller (Nå begynner det å se virkelig ille ut her). Har glemt å vanne potteplantene, så de holder på å dø. Pluss for at vi rakk skolen og for at jeg var lun og tålmodig mamma i kveld. Alt i alt .er jeg godt fornøyd med dagen.  

 


Unnskyld ...
 

Følg med i morgen, for oppdatering fra Aschehoug hagefest. Jeg snapper også hele kvelden. Skal prøve å få med noen skandaler. (Håper bare det ikke jeg jeg som står for de. I så fall snappe jeg ikke ... Jo da ... ).

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Muggen kone og gammel fisk

Tirsdag 23. august

Alene-kvelden i går ble ikke helt som planlagt. Jeg hadde funnet frem en boks med is og satt meg godt til rette i sofaen med beina høyt og fjernkontrollen i hånda. Og så virket ikke tv-en! «Ikke noe signal» stod det over hele skjermen da jeg febrilsk trykket på fjernkontrollen. Panikken steg.

 


Muggen kone.

Skikkelig muggen, ringte jeg mannen som nettopp hadde kommet inn hotelldøra i Polen, og kjeftet på ham. I stedet for åpne samtalen med «Hei kjære. Hvordan gikk reisen din? Har du kommet vel frem? Hvordan er Polen?» så gikk jeg rett på sak: «Tv-en virker ikke! Vi skulle aldri ha byttet til Kanal Digital. Det er bare problemer med dem hele tiden (Det er det for øvrig ikke. Dette er første gang det har vært noe problem siden vi byttet over i sommer). Og nå er sikkert kundeservice stengt og greier. Jeg som hadde gledet meg til å slappe av foran tv-en i kveld.»

Mannen er heldigvis en tålmodig sjel. (Eller så vet han, klok av skade, at når jeg er i det humøret, er det best å samarbeide). Mannen lette fram telefonnummer til kundeservice og kundenummer og ringte meg opp igjen fem minutter senere med den gledelige beskjeden om at kundeservice faktisk var oppe helt til klokken 23. 

Da hadde jeg allerede begynt å se på en dokumentar om Janis Joplin på Netflix og gadd ikke bruke den verdifulle alenekveld-tiden min på stå tjue minutter i kø hos kundeservice.

02.43 - Mamma! Jeg har vondt i øyet.

- Mmmhmmm. Sikker?

- Ja, det gjør skikkelig vont.

- Okei ... Prøv å sove litt til så blir det nok bedre.

03.58 - Mamma! Det gjør så vondt i øyet.

- Okei ... Få se da. Lys på, opp i senga, studere øye.

- Jeg kan ikke se noe, kjære deg. Jeg tror det er fordi du er trøtt. Prøv å sove litt til.

05.00 - Mamma, øyet mitt er vondt! Opp på badet å finne bomulspads med kaldt vann å legge på.

- Er det bedre nå?

- Mmm.

07.07 GOD MORGEN!!! I dag kom vi faktisk i tide på skolen. Ti på halv ni står vi utenfor døra til andre klasse. Og det på første hverdag etter ferien. (Siden mannen leverte i går, er dette i hvert fall min første ordentlige hverdag). I dag har jeg pakket regntøy til barnehagebarn, etter gårsdagens blemme, selv om sola skinner, det er 21 varmegrader ute og ikke spor etter regn.

09.00 Kommer hjem etter levering og kjenner at en ufyselig stank har inntatt huset. Sjekker søpla og ser at jeg har glemt å tømme matavfallet etter gårsdagens steinbit-middag. Gammel steinbit lukter det ikke akkurat roser av.

 


Å gå ut med søpla er egentlig mannen jobb.
 

09.30 Spiser frokost og jobber. Eter meg nedover to do-listen min og konstaterer at jeg aldri kommer ajour. Konstaterer at de aller fleste er uenige med meg i at trusa er blå. Jeg er fortsatt ikke enig. 

11.45 Sitter på do og ser på vaskemaskinen som går. Kommer på at jeg lenge (i ca. tre år) har tenkt å google bruksanvisningen (siden jeg har mistet den som fulgte med vaskemaskinen) for å finne ut hva dette ene vann-symbolet betyr. Knappen over har et plusstegn på seg, så det må jo være en knapp for mer vann i maskinen. Da sier jo all logikk at knappen under betyr mindre vann i maskinen. Men hvorfor står det da ikke et minustegn på den? Googler og finner ut at pluss-knappen slett ikke betyr mer vann i maskinen, men at den betyr supervask, for ekstra skittent tøy. Og så, hold deg fast, mystisk knapp som jeg trodde var minus-knapp er det stikk motsatte. Den er en pluss-knapp for ekstra vann i maskinen. Det var jo logisk ...

 



 

13.05 Ringer Kanal Digital. De vet ikke hva som er feil og sier det kan ta flere dager før tv-signalene er tilbake. Jeg blir sur.

14.20 Synsundersøkelse hos optiker. Må ha nye briller. Blir bare mer og mer nærsynt. Nå er jeg på 4,25. Trodde det skulle snu når man rundet 40.

16.00 Henter barn.

16.15 I dag blir det middag fra Mr. Uy. Fotballgutt skal sparke kamp klokka 17 og jeg gidder ikke bruke tid på å lage mat.

 


 

17.15 Kommer for sent til oppvarminga (selv om vi spiste take away i dag). Lillesøster er hos venninne. Hun syns ikke det er spesielt spennende å stå en hel time og se på storebroren sparke på den ballen. (Det syns egentlig ikke jeg heller. Men av og til er det faktisk ganske koselig).

20.00 Hjem. Lekser. Kveldsmat. Barne-tv på iPad. Snakker med mann på telefon som har vært på restaurant og spist kalvehjerne og fylt gåsenakke (!) Dusjing (til store protester). Tannpuss (til store protester). Og så lalle (til store protester).

Nå skal jeg se resten av Janis Joplin-dokumentaren og forhåpentligvis sove god i natt uten barn med vondt i øyet. Jeg har en forkjærlighet for dokumentarer om rockeband og rocke-atrister. Jeg skulle jo bli rockestjerne da jeg var yngre, og syns det er utrolig fascinerende å se hvilket liv jeg gikk glipp av.

Oppsummering: Pluss for at vi rakk skolen i dag. Og for at jeg vasket fotballklær slik at fotballgutt hadde rene klær til kampen. Minus for at jeg fortsatt ikke har fått tørket støv og for at vi kom for sent til oppvarminga før kampen. Men det syns jeg bare er et ubetydelig avvik. Alt i alt er jeg fornøyd med dagens  innsats.

 



 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Det store trusemysteriet

Mandag 22. august

Søndag kveld ble mannen og jeg liggende våken og diskutere trusa mi. Jeg mener den bestemt er blå. Mannen er skråsikker på at den er grønn.

 


Blå eller grønn?

Det er ikke første gang vi har denne diskusjonen om noe er blått eller grønt. Vi blir for eksempel aldri enige om svigerfars bil er blå eller grønn. Eller hvilken farge sønnens Bionicle-t-skjorte har.

 


Blå, selvfølgelig.
 

Og det er den samme diskusjonen som går igjen og igjen: Der han ser grønt, ser jeg blått. Det gjelder ikke alle blå- og grønnfarger. Vi er enige om at himmelen er blå og gresset grønt. Men det er noen blå- og grønn-nyanser som er umulig å bli enige om. Du kan tro vi har hatt mange diskusjoner om fargene på denne bagen:

 


Veldig dumt å ha denne bagen stående på soverommet siden det er noe som heter at man aldri skal sovne som uvenner. 
 

Men når det gjelder trusa mi, er det ingen tvil om at den er blå. Jeg har flere truser i andre farger fra samme merke. Og bare se her: Rosa truse har rosa tråd på strikken. Lilla truse har lilla tråd, og gul truse har gul tråd. Den blå trusa har uten tvil blå tråd (Akkurat det er vi enige om). Derfor - blå truse med blå tråd. Jeg mener, hvorfor skulle produsentene plutselig bestemme seg for å bryte mønsteret med samme farge på tråd som truse, og kline til med blå tråd på grønn truse? 


Rosa tråd på rosa truse osv. 

 

Uansett, det ble seint på søndag. Mannen tok dermed ansvar og stod opp med ungene og leverte i barnehage og på skole slik at jeg kunne sove lenge. (Selv om det var første skoledag for andreklassingen. Jeg har en urokkelig tro på at fedre er like flinke til å være med på første skoledag som mødre).

09.30 God morgen. Det er helt stille i huset. Gud, så deilig! Mannen har dratt til på reportasjereise til Polen og skal være der i tre dager. Ligger og drar meg en halvtime før jeg står opp. Tusler ut i stua. Men hva er dette? Det regner ute! Det sa ikke Yr noe om i går! De sa det skulle være sol hele dagen. Jeg pakket ikke ned regntøy i verken barnehage- eller skolesekk i går. Og jeg tviler strekt på at mannen har kommet på det selv i dag tidlig. Må gå og sjekke:

 


Lillesøster blir våt i dag. 

Nope, regntøy ligger fortsatt i skapet i gangen. Da er det godt å kunne skylde på mannen når jeg henter lillesøster senere i dag, siden det var han som leverte. Mister ingen mammapoeng på den blemma. (Selv om det var jeg som pakket bagen i går. Men det trenger jo ingen å vite).

10.00 Dusjer og farger øyenbryn. Glemmer at jeg har øyenbrynfarge på, hvilket resulterer i at den sitter altfor lenge, og jeg ender opp med bryn som Angry Birds.

 



 

10.30 Jobber. Skriver innlegg til blogg og trekker vinnere av Nugatti-lokk og Matro-spill. Oppsummerer forrige ukes fan- og hatmail:

4 mail fra folk som syns jeg er lat og dårlig mamma - Delete.

1 mail fra folk som syns jeg er tjukk og stygg - Delete.

1 mail fra folk som mener jeg bare er sjalu på de som får til mammarollen, og at jeg må ha fryktelig dårlig selvtillit som har så stort behov for å rakke ned på dem - (Tulling) Delete.

3 mail fra mødre som skriver at de er like dårlige mødre som meg og som syns det er godt å lese om andre som ikke er perfekt - Printe ut og henge på kjøleskapet.

1 mail fra alenemor som er veldig sliten og som heller ikke rekker å henge opp klesvasken - Printe ut og henge på kjøleskapet.

1 mail fra en mamma som får dårlig samvittighet av å la barn spille på iPad mens hun lager middag men som har bestemt seg for å drite i det - Printe ut og henge på kjøleskapet.

1 mail fra mann som syns jeg har kule briller.

12.00 Henger litt på Facebook og ser på barn med nyfrisert hår i fine klær som har første skoledag i dag. (Ja da, jeg la også ut stolt bilde av min sønn med voks i håret og fine klær i fjor). Registrerer at barna her på Raufoss har en uke lenger sommerferie enn barn i Oslo. Kanskje fordi de er så smarte her at de ikke trenger like mye skole. Njei, antakelig ikke derfor.

12.20 Jobber videre. Ser ut av vinduet på regnet og tenker på våt lillesøster. Jobber litt til. Klapper katten. Jobber. Chatter litt med mannen. Jobber. Chatter med venninne. Jobber. Leser blogger. Jobber. Spiser. Jobber ...

15.30 Henter barn. Lillesøster hadde gammelt regntøy hengende igjen i barnehagen fra fredag. Det regntøyet jeg kjeftet på mannen for, for at han glemte å ta det med hjem. Mann er tilgitt. Vi drar ned på senteret og henter sparkesykkel lillesøster har vunnet i tegnekonkurranse. Femåring blir superglad da nåværende sparkesykkel er en hengslete og fillete Star Wars-sparkesykkel hun har arvet etter broren.

 


Arvet sparkesykkel, som dødsteit mamma som ikke skjønner noen ting, syns er helt fin. 
 

16.00 Sønn har med kompis hjem. Vurderer å lage noe godt og kulinarisk med en pakke steinbitfilet som ligger i kjøleskapet og som går ut på dato snart, men ender opp med brente fiskepinner med makaroni og ketsjup. 

16.45 Sønn blir med kompis for å se han spille kamp. Datter får besøk av venninne. Her bytter vi barn fortere enn jeg klarer å henge med. Ett barn hit og ett barn dit. Jeg satser på at barna selv vet hvor de er, for jeg mister helt oversikten. 

20.30 Ungene er i seng og jeg skal kose meg med alenekveld. Jeg elsker mannen min, altså, med fy pokker så deilig det er å være litt alene også. Jeg finner frem is og fjernkontroll. 

Oppsummering: Pluss for ... næh ... har egentlig ikke gjort noe supermamma/husmoraktig i dag. Minus for at jeg ikke har gjort noe supermamma/husmoraktig i dag.

Og du, vær så snill og fortell meg: Hvilken farge mener du det er på trusa? 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Rockekonsert og nakne mannerumper

Lørdag 20. august




Vi har vært på rockekonsert i helgen.

09.10 - Mamma, du har fått post. Hopp, hopp, hopp. Se da mamma, du har fått post! Min umiddelbare reaksjon er å mumle noe ala: Å ja, så fint da. Mamma må bare strekke seg litt, jeg skal se på det etterpå, og så håper at barna godtar det og lar meg sove litt mer (Selv om det aldri skjer. Vet ikke helt hvorfor jeg likevel prøver hver eneste morgen). Men så ser jeg på vekkeklokka at klokka er over ni. Jeg sender en fløyelsmyk tanke til mannen som har stått opp med barna og latt meg få sove lenge i dag. Og så åpner jeg posten min.

Og akkurat da ... i sånne øyeblikk, skjønner jeg hvorfor jeg helt frivillig, med vettet i godt behold og uten noen som helst kniv på strupen, har valgt å leve et liv med lite søvn, minimalt med egentid, enorme mengder klesvask og en kropp som veier 10 kilo (sånn pluss, minus ... kanskje mest pluss) mer enn den gjorde før jeg fikk barn. Jeg må tørke en tåre og knuseklemme femåringen så hard at hun blir blå i ansiktet og hiver etter pusten.

 


 

09.12 Sengen er full av barn som synger for full hals, kryper inn i dynetrekket mitt, øver på salto og lander med kneet rett i nesa mi. Idyllen er brutt. The moment is over. Dagen er i gang. På tide å ta på supermamma-draken.

12.30 Femåringen og jeg tar bussen til Gjøvik for å gå på rockekonsert med PLOPP. Femåring sovner på bussen.

 


Vi er klare for rockekonsert. 
 

14.10 Mann og sønn med kompis henter oss rockebeibsa. Vi kjører opp til stadion på fotballcup.

15.30 Tar med meg jentebarn med venninne og kjører hjem mens mann og fotballgutt blir igjen for å sparke flere kamper. Jeg er døv på høyre øre etter å ha stått ved siden av mannen under den første kampen. Han er trener og skriker så høyt at jeg er sikker på at de hørte han helt ned til sentrum. «Tilbake nå alle sammen! Alle hjem igjen! Dekk opp, gutter! Alle finner en å dekke opp! Kom igjen nå, gutter! Løp opp! Alle sammen opp! Bra jobba, gutter!»

16.00 Tomatsuppe!

19.00 Godteri og film! Jippi! Jeg prøver meg på Ronja Røverdatter, til sånn passe god respons. Vi spoler tilbake fem ganger for scenen der røverne bader nakne i snøen. Epic scene! Husker fortsatt første gang jeg så den filmen og den scenen som åtte-, niåring. Den satte spor.

 


Epic!
 

21.30 Min tur å legge barna i dag. Det blir sent (som alltid) og jeg blir utålmodig (som alltid). Men endelig sover de. Da er det voksenkveld. Vi spiser taco og ser Deadpool, som var en overraskende morsom film. Jeg var veldig skeptisk da mannen foreslo den. Og så stjeler vi ungenes lørdagsgodt.

 



 

 

Søndag 21. august

07.57 - Mamma, Tobias har spydd i sofaen. God morgen til deg og, ja. Dette blir en fin dag. Tobias er for øvrig katten vår. Mann og sønn har dratt på fotballcup. Jente og jeg soser rundt i huset i pysj, ser scenen med de nakne mennene som bader i snøen åtte ganger til og tømmer siste rest av lørdagsgodet. (Vel, det er ikke helt sant. Jeg har gjemt bort mitt eget. For det skal jeg ha selv senere.)

 


Tobias. The cat.
 

Resten av dagen har vi gjort ...  ingen ting. Jentebarn har hatt besøk av venninne. Jeg har sittet i solen og lest i Ikea-katalog, drukket kaffe og lakket tånegler. Og så tuslet vi en tur ned til Fugleparken før leggetid og matet endene. (Å mate ender med barna i kveldssolen en søndag ettermiddag gir flust av mammapoeng! Omtrent like mye som å gå på skitur med barn med Kvikklunsj og appelsin i sekken, og som å ligge i hengekøye og lese bok sammen). (Bare husk å ta bilde og legg ut på Facebook. Det er disse picture perfekt øyeblikkene mammapolitiet lener seg på når de dømmer deg som mor).

 


Idyll <3 <3 <3 (Hjerte, hjerte, hjerte)
 

Oppsummering av helgen: Pluss for å ha renset kaffemaskin og pakket ferdig skolesekk til første skoledag i morgen for fersk andreklassing slik at vi slipper å gjøre det i siste liten i morgen for så å komme for sent til skolen. Pluss også for å ha vasket og tatt fra hverandre vannleke. Som barn for øvrig plutselig fant ut at de ville leke med selv om den har stått på verandaen i tre uker nå uten at de så mye som har enset den. Måtte sette den sammen igjen og fylle den med vann. Er like langt. Minus for at jeg fortsatt ikke har tørket støv. Og for at jeg glemte å sette ut papir under kjøkkenbordet til papirinnsamlinga. 

 


Vi blir her en måned til.

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Katastrofetanker og stolt mamma

Fredag 19. august

07.15 - Mamma! Finnes det folk som dreper på ekte? Finnes det folk som klorer og dreper barn? Tenk om vi havner i en trafikkulykke, da? Tenk om dere to dør? Tenk om dere kommer i fengsel? Skal vi bo hos bestemor og bestefar, da? Hvordan skal vi komme oss til Stavanger, da? Vi er jo altfor små til å ta bussen alene. Og finnes det folk som lager bomber?

Så mange og så store tanker. Det skjer noe når barna runder en fem, seks år. De skjønner plutselig at verden ikke bare er rosa og trygg og god. De får med seg en avisartikkel her, et innslag på tv-en der, de overhører de voksnes samtaler og snakker med kompiser. Og så må man jo før eller siden ha den store «Ikke bli med fremmede folk-praten».

Jeg husker første gang tok den praten med barna. Da jeg fortalte dem at det finnes voksne folk som ikke bare er snille og at de ikke må bli med voksne de ikke kjenner, selv om de har godteri og kattepuser i bilen. Barna så på meg med oppsperrede øyne og lurte på om jeg var helt rar. Det kunne da ikke stemme?

I denne egentlig så fine fem, seksårsalderen, kommer det gjerne noen katastrofetanker. For tenk deg å leve i en god og trygg boble med full tillit til at foreldrene passer på en, og at ingen dør før man blir gammel og grå, for så plutselig å oppdage at det finnes folk som er slemme mot barn, som dreper barn og at mamma og pappa faktisk kan dø i en bilulykke.

 


Frokost sammen i dag. Hei hå.
 

08.15 Etter å ha prøvd etter beste evne å forklare at ja, det finnes folk som klorer og dreper barn, men ikke her på Raufoss (det håper jeg da virkelig ikke!), kom vi oss omsider opp av senga. Planleggingsdag i barnehagen i dag. Jippi! Fotballgutt har vondt i foten etter fotball-overload, så han må bli hjemme fra fotballskolen i dag. Heldigvis har mann hjemmekontor i dag, så vi kan dele på barna. Jeg tar første skift.  

09.00 Frokost. I dag spiser vi frokosten sammen, og ikke med barna foran tv-en mens jeg dusjer og smører matpakker. Jeg ga etter for massivt press og satte Nugatti-boksen på bordet, selv om det bare er fredag. Det er jo tross alt planleggingsdag. Og barna er skremmende flinke til å argumentere til å være så små!

09.10 Melkeglass i gulvet.

 


Sorry, Jake

09.45 Prøver å være god lekemamma. Setter meg på gulvet sammen med barna og leker med bittesmå bamser på en bitteliten lekeplass. Nå skal mammabamsen hoppe på trampoline. Nå må mammabamsen drikke litt kaffe mans barnebamsene leker litt selv. Oh, se der, der komme det en drage kjørende i en bil, gitt. Finnes det noe kjedeligere enn å leke med barn?

 


Beklager altså, jeg er bare ingen lekemamma.
 

10.15 Jeg smyger meg ut og lurer meg til en kaffekopp på verandaen. Men selvfølgelig merker barna at jeg er borte: Mamma, mamma, se her da! Se på meg da, mamma. Se, mamma! Se på meg!

12.00 Mannens tur til å ta barna. De drar til badeland. Gud, som jeg elsker den mannen der, altså. Jeg hadde aldri overlevd uten han. Mine tanker går til alle dere aleneforeldre der ute. Dere er pokker meg helt fantastiske! Respekt!

12.05 Telefonintervju om matpakker med en dame som skriver for Mills. Dere kan jo gjette hva jeg mener om matpakker! Her er det svært lite dilldall og fjåseri rundt maten generelt. To skiver med leverpostei, en yoghurt og et par babygulrøtter eller sukkererter (som de ikke spiser uansett men som gir meg litt bedre samvittighet) holder lenge.

15.00 Mann og barn kommer hjem fra badeland. Lillesøster har sovnet i bilen. Vi er skikkelig gærne i dag og spiser middag på kafé på senteret, for der er det Barnas Dager med gratis, popcorn og saft, og ansiktsmaling, tegnebord og ballong.

 


Barnas Dager. Yey ...
 


Må alltid svinge innom Notabene. Litt flaut, men pokker heller ...

 

17.00 Kommer hjem fra shopping med nye ny regndress og fleece-jakke til lillesøster, en hel haug med ull til barna til halv pris på Cubus og leggskinner til storebror. Det eneste jeg kjøpte til meg selv var en pakke Imigran på apoteket. Sånn er det å være småbarnsmor.

18.00 Nå er jeg så stolt at jeg holder på å sprekke. Lillesøster syklet alene for første gang! Må ta skryte-video og legge ut på Facebook.

 


Kids of anarchy.
 

19.30 Mann legger barn (Jeg sa jo at den leggingen min i går talte som minst tre legginger).

Nå skal mannen og jeg jobbe litt med nettbutikk, så skal vi sette ut papir til papirinnsamlinga i morgen tidlig, og så slenge oss på sofaen, spise noe godt og glo på tv. (Skulle egentlig på kino i kveld, men fikk ikke barnevakt.)

Oppsummering: Minus for at vannlek-sak fortsatt står på verandaen og at jeg ikke har tørket støv i dag heller. Pluss for (forsøk på) å leke med barn og for å ta den vanskelige praten om folk som klorer og dreper barn.

 


Fortsatt rimelig ryddig gang. Jeg er fornøyd :)
 

Flere her som har barn med katastrofetanker, forresten? 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Endelig en stressfri morgen - not

Torsdag 18. august

07.10 Hopp, hopp og god morgen. Får dratt meg litt mens ett barn ser på Pokemon-videoer på YouTube og det andre barnet lyser med lommelykt under dyna.

 


God tid til å lage matpakker i dag. Ikke det at det tar så veldig lang tid å klæsje sammen noen brødskiver med leverpostei.
 

07.50 Har glemt å vaske fotballskole-klær. Fotballgutt mener jeg er verdens dårligste mamma. Minner han på at jeg vasker alle de andre klærne hans hver eneste dag, lager mat til han, skifter på senga hans og handler inn mat, klær og alt annet vi trenger, men han ser ikke helt sammenhengen. Det blir Real Madrid-antrekk i dag. Det funker helt fint, og jeg forsikrer fotballgutt om at det er nesten ingen som har fotballskole-klær på seg på fotballskolen likevel.

09.15 ? Alle barna ut i gangen og ta på sko, roper jeg og koster ungene ut i gangen med armene. Smiler til meg selv i speilet. I dag har vi god tid. Deilig!

09.25 ? Nå har vi dårlig tid, unger, roper jeg mens jeg løper mot bilen med den ene armen stukket ut foran meg og trykker på åpne-knappen på bilnøklene. For selv om vi hadde god tid, skulle femåringen ha med seg en leke i barnehagen, hun skulle finne et kjede hun hadde laget tidligere på morgenen, mens fotballgutt ikke fant den ene fotballskoen sin. Den med ankelsokk. For det er visst helt umulig å spille fotball med helt vanlige fotballsko. Jeg får lyst til å dra frasen «Hør her unge mann. Da jeg var ung ?» men jeg lar det være til en annen gang.

09.30 Fotballgutt levert akkurat i tide. God mamma!

10.00 Hjemme igjen etter å ha levert i barnehage. Husket sokker i dag. Fantastisk! Lager frokost, kaffe, setter meg ut på verandaen og begynner å jobbe. Jobber med Matro-innlegg, kronikk og kurs.

 


 

12.00 Plukker opp fjær og bein fra fugl som har blitt nattmat. Henger opp klær fra klesvask jeg satt på i dag tidlig. 

12.15 Jobber videre.

13.00 Spiser en is.

14.30 Kjører ned til senteret og kjøper kattemat til veldig sulten katt. Gikk tom for kattemat i går. Dårlig kattemamma.

14.55 Melding fra mannen: Hei. Hvor er du? Jeg er hjemme nå ? Kommer på at mann skulle ta et tidligere tog hjem i dag fra Oslo og at han ikke har nøkler. Hopper i bilen og kjører hjem. Mister nøkkelen ned mellom plankene på trappa foran inngangsdøra. Må krabbe under og lete dem fram blant gamle planker og møkk og drit.

 


Pokker! Er dessverre ikke første gang det skjer heller.  
 

16.00 Mann henter barnehagejente mens jeg lager middag (Det skjer ikke ofte). Laks i tacotubs. Veldig enkelt, da. Laks rett inn i ovnen sammen med tacotubs, skjære opp salat, sette frem tacsaus og rømme og volia, maten er klar. Fotballgutt er med kompis hjem. Barnehagejente sovner i sofaen når hun kommer hjem. Mann og jeg spiser middag alene. Ganske deilig egentlig. 

16.45 Mann henter fotballgutt og drar på fotballtrening. Mann er trener. Jeg sitter igjen med middagsrester og sovende jente som må vekkes. Hat!

17.00 Har endelig fått vekket sovende jente, som freste og mente jeg var verdens dårligste mamma som ikke lot henne få sove når hun tross alt var så trøtt.

18.10 Mann kommer hjem fra fotballtrening. Fotballgutt er med ny kompis hjem. Jeg setter meg til rette på varandaen med kaffekopp og Ikea-katalogen mens jente holder konsert med det rosa leke-keyboardet sitt.

 


 

18.15 Jente får flis i foten. Slutt på konsert og slutt på å drikke kaffe og lese Ikea-katalog.

19.30 Jeg tilbyr meg å legge barna siden mannen har lagt dem tre dager på rad. Ser samtidig at jeg må tørke støv i stua. Har nesten ikke vært innendørs i hele sommer, så er egentlig unnskyldt.

 


Ups, da ...
 

20.15 Gutt har spist to porsjoner middag, to brødskiver og er fortsatt sulten. Jeg begynner å bli litt sur, for jeg vil gjerne ha ham i seng snart, men kan liksom ikke nekte han mat heller.

21.00 Gutt sover - endelig. Jente fortsatt våken. Hun sov nok for sent og for lenge i ettermiddag.

21.15 Jente fortsatt våken. Jeg er veldig gira på at hun skal sovne snart!

21.20 Sov nå, for pokker!

21.25 Denne leggingen teller som tre legginger. Minst! Og jeg skal love deg jeg holder regnskap!

21.30 Endelig! Nå ser jeg virkelig frem til planleggingsdag i morgen. 

Oppsummering: Begynner med pluss i dag: Har vært på biblioteket og levert «Barnas sommerles 2016»-arkene og fått diplom! Yey! Mannen har kastet melkekartonger, metall, glass og pantet flasker. Yey! (Tok bare fire dager.) Har brettet klær fra mandag. Minus for at vannlek-sak fortsatt står på verandaen. Men har i det minste kastet død fugl som lå i den. Må tørke støv snart.

 


Fantastisk! Ryddig gang. Det varer nok helt til i morgen tidlig. 
 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Mat og ammetåke

06.30 Klokka ringer. Allerede? Har jo nettopp sovnet, jo. Kom meg ikke så tidlige i seng i går som planlagt. Ble liggende i sofaen og sjekke Facebook altfor lenge.  

06.40 Klokka ringer igjen. Hmmpf. Nå må jeg stå opp. Må rekke toget til Oslo. Skal på spennende spill-lansering.

 


Matro-spillet lanseres i dag. Og for ordens skyld - jeg samarbeider med Mills om Matro-konseptet. 
 

06.45 - Mamma, mamma, jeg er våken. Søren, jeg som tenkte jeg for en gangs skyld skulle stå opp før ungene. Jeg hopper i dusjen, pakker med meg pc, bok og øretelefoner og smører med meg to brødskiver.

07.30 Lukker døra bak meg akkurat i det mannen sier «I dag skal dere dusje, barn», og ungene sier «Næææææh!» og tenker at det var lurt å legge dusjedagen til den dagen jeg skal avgårde.

07.44 Hopper på toget til Oslo. Får vindusplass. Yey! Spiser frokosten min og tar frem pc-en. Jobber med et innlegg som skal ut i morgen.

 






 

09.30 Framme i Oslo. Kjapt møte på Oslo S med foredragsholder om mulig samarbeid.

10.15 Tar bussen opp til pr-byrået Trigger. Leser Kona til sitt nyeste innlegg på bussen. Blir så rørt at jeg må tørke en tåre. 

10.20 Finner ikke fram. Har jeg gått forbi?

10.25 Fant fram. Står i resepsjonen og venter.

 


Tar noen selfies mens jeg venter. 
 

10.35 Står fortsatt i resepsjonen og venter. Får hjelp til å få tak i hun jeg skal møte. Hun lurer på om jeg ikke så meldingen hun sendte meg. Eeh, jo da, jeg så jo den. Der stod det at jeg skulle møte henne nede. Lurer på hvorfor jeg gikk opp i resepsjonen i tredje etasje og ventet ti minutter på henne der, enda jeg jo leste meldingen om at jeg skulle møte henne nede. Det må være den evige ammetåken som aldri går helt over.

11.00 Lansering av Matro-spillet. Jeg har vært engasjert i Matro-initiativet lenge, og skrevet masse om det tidligere. Flott og viktig initiativ. Kommer mer om det på bloggen i morgen.

 


Dette er galskap. Men det er ikke noe rart foreldre sliter slik som mediene og blogger fokuserer på mat, slanking og overdreven sunnhet. 
 


Finn Skårderud fra Villa Sult var der og snakket om den vanskelige maten. 



Og så møtte jeg denne kule dama - Thea Klingenberg. Sjekk ut podkasten hennes - Foreldrerådet. 
 

12.20 Jeg løper til bussen. Er altfor sent ute. Men da jeg kommer frem til busstoppet, ser jeg at bussen går fem minutter senere enn det som står på Ruter-appen. For en gangs skyld jobber tiden med meg.

12.40 Skal kjøpe meg en flaske vann å ha på toget , men har glemt igjen Visa-kortet hjemme (Ammetåke igjen. Hvor lenge kan man egentlig skylde på den?) Ringer mannen og får hjelp til å installere MobilePay. Den er jo helt genial! Betaler for en flaske vann med mobilen på Narvesen. Hvorfor har ingen fortalt meg om dette før?

13.02 Sitter på toget hjem til Raufoss igjen. Lurer på om mannen har kastet poser med melkekartonger, glass og metall og pantet flaskene som står i gangen. Hadde tenkt å jobbe, men sovner. Våkner to stasjoner før Raufoss av at jeg sikler og har vondt i nakken. Kikker meg diskret rundt i vognen og håper jeg ikke har snorket.


 

15.00 Henter fotballgutt på fotballskole og barnehagejente i barnehage. Fotballgutt har med kompis hjem. Registrerer at posene med melkekartonger, metall, glass og flasker fortsatt står i gangen.

16.00 Mann klipper plen og lager middag. Han er unnskyldt for ikke å ha kastet melkekartonger, metall, glass og pantet flasker. Vi spiser indisk kylling til middag mens jeg prøver å ta bilder til morgendagens Matro-innlegg. Det går sånn passe bra. Må ta om igjen for katten går over bordet.

17.00 Ungene leker helt selv i hagen! Trampolina er fylt til randen av unger fra (nesten) hele nabolaget. Fantastisk! Jeg får vekslet nesten fire sammenhengenede setninger med mannen. Registrerer at vannlek-sak har ligget tørr og full av møkk på verandaen de siste to ukene og at den enten må spyles og pakkes vekk eller fylles med vann igjen slik at ungene faktisk kan leke med den.

 


 

19.30 Mannen legger barna i dag også, siden jeg må jobbe i kveld, siden jeg sovnet på toget hjem.

20.30 I kveld skal vi jobbe mer med nettbutikk og se en episode til av Orange is the new black. Og så skal jeg legge meg tidlig og være helstøpt, tålmodig supermamma i morgen.

Oppsummering: Minus for at posene med melkekartonger, metall, glass og flasker står fortsatt i gangen. Har enda ikke fått levert «Barnas sommerles 2016» på biblioteket, klesvasken fra mandag henger fortsatt ute på klesstativet og jeg må få ryddet vekk vannlek-sak på verandaen. Pluss for at mannen har klippet plenen. Det får være godt nok for i dag. En ting av gangen. Må ikke bli overarbeidet. Veldig viktig!

 



 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Fengsel-snakk og dårlig tid (igjen)

06.40 - Mamma? Hva skjer hvis jeg kaster en stein på veggen til politiet? To særdeles morgenfriske unger hopper opp i sengen min.

- Tar de meg da? Putter de meg i fengsel? Mamma? Riste, riste, riste, hoppe, hoppe hoppe.

- Mamma, hva skjer da? Kan du komme i fengsel? Og far? Hva skjer med oss da? Hvor skal vi bo da? Kan vi besøke dere? Og hva hvis dere dør da? Hva om dere kommer i en trafikkulykke. Hva skal vi gjøre da? Da blir vi helt alene, da.

Jeg lokker med iPader og øretelefoner i håp om å få sove en liten halvtime til. Jeg føler meg ikke helt klar til å svare på alle disse spørsmålene så tidlig på morgenen. Men i dag er det visst den store skravle dagen, og «hva skjer hvis-dagen».

 


Kom igjen, unger. Klokka er halv sju. det er iPad-tid. 
 

7.00 Lager frokost til ungene og setter på tv-en. Burde sikkert spist koselig frokost sammen, men er veldig trøtt og er ikke av typen «morgenfrisk». Tar meg en dusj mens ungene spiser. Vasker håret.  Endelig. Tar meg til og med tid til å smøre leggene med bodylotion.

7.45 Har super god tid. Soser rundt og lager matpakker, finner frem fotballklær til fotballskole-gutt, fyller i vannflasker, pakker skifteklær til barnehagejente, tømmer oppvaskmaskinen og setter på en vaskemaskin. Dette med overfylte skittentøykurver har nesten blitt en parodi på det slitsomme småbarnslivet, men fy pokker som det stemmer! Skittentøykurvene er overfylte. Alltid! Jeg kommer aldri ajour med klesvasken.

8.45 Får lov til å flette femåringen. Det får jeg lov til sånn ca. tre dager i året. Resten av året går hun med håret hengende ned i ansiktet som en hest.

 


Men en normal hårfrisyre, det skal hun ikke ha. Men okei, tre fletter er bedre enn ingen fletter. 
 

09.25 Hva skjedde? Vi hadde jo så god tid. Plutselig er det bare fem minutter til fotballskolen starter og barna har ikke kledd på seg, vi har ikke funnet leggskinnene og fotballgutt insisterer på å ha med seg en helt spesiell fotball som han ikke finner.

09.34 Fotballgutt levert på fotballskole. Fire minutter for sent. Tenker det er okei. Er tross alt tre minutter tidligere enn gårsdagen.

09.45 Leverer barnehagejente i barnehagen. Har glemt igjen sokker. Og siden femåringen går i skjørt uten strømpebukse og med sandaler, må hun gå barbeint. Føler meg som rotete og glemsk mor. Men så ser jeg at jeg har tatt med to skiftebukser, og tenker at jeg egentlig er en ganske flink mor likevel. Jeg er veldig glad for at min indre mammastemme som regel jobber med meg.

10.00 Hjemme igjen. Lager frokost ? to knekkebrød med makrell i tomat (som har stått i kjøleskapet siden i går). Føler meg skikkelig sunn. Kjører på med store mengder majones og tenker at det går opp i opp med sunt og usunt. Det er jo sånn det er, ikke sant? Spiser jeg en salat til lunsj, kan jeg spise et kakestykke etterpå. Spiser jeg cottage cheese med bær til kveldsmat, kan jeg spise en sjokolade etterpå.

 



 

10.30 Setter meg ut på verandaen med pc-en og jobber med blogg, et sponset innlegg som skal på senere i uka, en kronikk, bloggkurs og nettbutikk. Er flink og produktiv. Gir meg selv en imaginær stjerne som belønning siden jeg ikke har noen sjef som kan rose meg.

13.15 Spiser lunsj ? nudler med kyllingsmak og ei pære. Registrerer at plenen fortsatt ikke er klippet.

14.00 Jobber videre.

16.30 Henter i barnehagen. Fotballgutt ble med kompis hjem rett etter fotballskolen. Barnehagejente er trøtt og sovner i bilen på vei hjem.

 


Sovende snupp i baksetet. Vinduet er åpent. Derav sveisen. 
 

16.40 Vanner blomstene på grava til mamma mens snuppa sover i bilen.

16.47 Plukker opp mann på togstasjonen på vei hem. Mann pendler til Oslo tre dager i uka.

16.55 Bruker en halv time på å vekke trøtt jente. Prøver å lokke med banan, trampoline og bok. Går over til å kile og avslutter med å løpe rundt i huset med trøtt jente på armen på monsterjakt. Da våkner hun endelig.

17.30 Middag. Hjemmelaget pizza. Vel i hvert fall nesten. Bunnen er fra kjøledisken på Rema1000.

17.50 Snuppa får besøk av venninne. De har konsert i stua med rosa keybord. Utrolig at et lite plast-keyboard kan lage så mye lyd.

19.30 Mann legger barn mens jeg ser på tv.

20.30 Registrerer at gårsdagens gjøre-liste gikk rett vest. Plen er fortsatt ikke klippet, skjema for «Barnas sommerles 2016» er fortsatt ikke levert inn til bibliotek og poser med melkekartonger, metall, glass og tomflasker står fortsatt i gangen. Har også glemt å henge opp dagens klesvask.

 


 

Nå skal jeg se en episode av Orange is the new black, og så skal jeg tidlig i seng, slik at jeg er frisk og rask og uthvilt til i morgen, slik at jeg kan være god og tålmodig supermamma som husker alt og rekker alt. 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Velkommen til nye Casa Kaos

Jeg ble intervjuet av Kamille tidligere i vår. Artikkelen står i Kamille-bladet som er ute nå. I intervjuet, får  leserne følge meg en hel dag. Jeg syns det var så utrolig gøy, så jeg tenkte, hvorfor ikke overføre det til bloggen? Så kjære lesere, la oss prøve dette en stund og se om dere liker det. Og ikke minst, om jeg liker det. La meg få presentere den nye Casakaos-bloggen. 

 


Artikkel i Kamille

 

9.00 Jeg våkner med et brak (Går det an å si det?). Klokka er ni! Shit! Hvorfor har ikke ungene vekt meg før? De lar meg aldri sove så lenge! Jeg hører brøling og grynting fra stua. Hva skjer?

Ungene leker Hulken og Elsa. Jeg prøver å skjule forskrekkelsen over å ha fått sove så lenge (Det har aldri skjedd før. Aldri!) og gir ungene en god morgen-klem før jeg roper ut at nå har vi dårlig tid for fotballskolen begynner om en halv time! Har dere spist? Har dere pakket baggene deres? Har dere kledd dere? Vi må dra om 20 minutter!

 


Hulken og Elsa-leken går altså ut på at Hulken må redde Elsa som stadig havner i fare. 
 

9.05 Lager frokost til ungene og plasserer dem foran tv-en mens jeg tar en kjapp dusj. (Tenk å avbryte lek for å sette ungene foran tv-en. Men da er jeg sikker på at de spiser fort.) Skulle egentlig vasket håret i dag, men det rekker jeg ikke.

9.15 Konstaterer at fotballgutten har på seg fotballklærne under Hulken-drakten. Føler meg som god og ansvarlig mor som planlegger fram og tid og som la fotball-klærne klar på spisebordet i går kveld. Føler meg som litt mindre god og ansvarlig planleggings-mamma når jeg kommer på at matpakker ikke ble smurt i går kveld. Ei heller pakket jeg bagger. Smører matpakker mens barna spiser frokost.

9.20 Pakker bag til fotballskole og sekk til barnehagen. Prøver å huske hva som ligger i kurven i barnehagen fra før, men har ingen aning. Kaster litt av hvert ned i bagen.

9.25 Løper gjennom stua med bagger, matpakker, drikkeflasker og leggskinner og roper at ungene skal komme ut i gangen og ta på seg sko. Nå har vi dårlig tid! Den minste lurer på om vi ikke skal pusse tenner, og jeg roper fra gangen at nei, i dag slipper hun faktisk det. Hun insisterer på at hun skal pusse tenner og går inn på badet og finner fram tannbørsten sin. Jeg slår ut med hendene og gjentar at akkurat i dag trenger hun ikke pusse tenner. Hun overhører meg og tar tannkrem på tannbørsten sin. Jeg knyter fotballskoene til fotballgutten og undrer meg over hvorfor det plutselig ble så viktig å pusse tenner akkurat i dag, når hun prøver å lure seg unna tannpussen alle andre dager. Jeg sier at hun kan ta med seg tannbørsten i bilen og pusse der. Men nå må hun få på seg skoene!

9.30 Vi suser avgårde mot stadion.

9.33 Nytt kjøremønster utenfor stadion. Det er ikke lenger mulig å kjøre helt opp til banen. Må parkere i gata nedenfor.

9.37 Fotballgutt levert. Sju minutter for sent. Tenker at det er innafor. 

9.45 Barnehagejente levert.

9.55 Hjemme igjen. Setter på en vaskemaskin. Forbanner mannen som ikke har satt på oppvaskmaskinen. Kjøkkenbenken flyter. Ser at vi er tom for maskinoppvaskmiddel, og sender en unnskyldende tanke til mannen. Bretter noen melkekartonger som står opp ned i vasken. Prøver å presse dem inn i skapet, men det flyter over. Legger alle kartongene i poser, og setter dem i gangen. Pakker ned metallbokser og glass i en annen pose, og samler sammen tomflasker med det samme. Føler meg som flink husmor som tar grep før det renner over.

 


Finnes det noe verre syn?

10.05 Lager frokost. Bestemmer meg for å spise knekkebrød med makrell i tomat siden det er mandag. Men makrell-boksen står i kjøkkenskapet og ikke i kjøleskapet, så dropper forsøk på å være sunn, siden makrellen må være kald for at jeg skal spise den. Spiser knekkebrød med peanøttsmør i stedet. Setter meg ut på verandaen og sjekker mail mens jeg spiser. 92 uleste mail siden fredag ettermiddag. Bare tre mail fra folk som syns det er deres plikt og fortelle meg at jeg er en lat og dårlig mamma. Og fem mail fra mødre som skriver at de liker bloggen min og at de syns jeg er helt topp.

10.25 Lager meg en kopp svart, sterk kaffe og prøver å tenke på de fem hyggelige mødrene i stedet for de tre idiotene.

 


Kaffe. Og fett hår. 
 

10.35 Svarer på mail og på kommentarer på bloggen, Facebook, Instagram og Snap. Sjekker om vaskemaskin er ferdig, selv om jeg vet at den ikke er det.

11.24 Chatter litt med mannen og begynner å skrive dette innlegget.

11.32 Går en liten tur rundt i hagen og tenker at vi må få klippet plenen snart.

 


Sjur! Hallo, Sjur!
 

11.36 Jobber videre med innlegg.

11.48 Klapper katten som går over tastaturet mitt.

11.50 Skriver videre og svarer på flere mail.

13.00 Lurer på om jeg skal lage meg noe mat. Bestemmer meg for å vente litt. Sjekker vaskemaskin igjen. Den er ferdig. Legger våte klær i balje og tenker jeg skal henge de opp senere. Setter på ny vaskemaskin med sengetøy.

13.10 Spiser nøtter, et eple, en gulrot og drikker en kopp grønn te. Føler meg sunn.

13.25 Er sulten. Smører meg ei brødskive med smør, fårepølse, majones og sylteagurk.

13.35 Jobber med bloggkurs.

13.58 Leser hysterisk morsomt innlegg om lanseringen av Mimír Kristjánssons nye bok. Jobber litt mer. 

14.45 Drar ned på posten og sender bøker til folk som kjøpte nettkurset til parcoach Maria Mork i sommer, og som dermed får boka mi som bonus. Hadde tenkt å kjøpe oppvaskmiddel, men får dårlig tid og må droppe det.

 


Håper dere liker boka. Og håper dere får god hjelp av Maria.
 

15.05 Henter fotballgutt på fotballskole. Bare fem minutter forsinket. Tenker at det også er innafor. Han har med kompis hjem.

15.15 Henter barnehagejente i barnehage. Da vi skulle kjøre fra barnehagen, var bilen dekket av flyvemaur. Litt skummelt. Fikk assosiasjoner til filmen Fuglene. 

 


Hva vil dere? Er det et tegn? Er dere ute etter meg?
 

15.30 Varmer opp rester til middag.  I dag blir det en fin blanding av gryte, lasagne, karrikylling, karbonader og pannekaker.

 


Mandagsmiddag.



Ha ha. Sjekk denne. Ei kokt flue satt fast inni en makaroni. 
 

16.55 Mann kommer hjem fra jobb.

17.05 Mann drar med fotballgutt som skal spille kamp.

17.15 Femåringen og jeg har en liten krangel om hvilke bibliotekbøker vi må levere tilbake. Hun vil ikke levere noen og har ingen forståelse for at bibliotekbøker bare er til låns. Blir til slutt enige. Og så putter jeg de resterende bøkene i bagen når hun ikke ser det.

17.25 Går ned på biblioteket og leverer bøker + låner nye. Glemte igjen skjemaet for «Barnas sommerles 2016» hjemme. Femåringen får ikke diplom som lovet. Hun blir litt sur, men det går heldigvis fort over. Må huske å kjøre innom bibliotek en annen dag og levere sommerles-skjemaet.

18.15 Går hjem igjen. Femåring er sliten og må bæres. Jeg er også sliten og skulle ønske jeg også bare kunne sette meg ned på bakken og nekte å gå videre.

19.30 Mann og fotballgutt kommer hjem fra kamp. Gutt er i godt humør tross tap. Mann har handlet oppvaskmiddel.

19.40 Mannen gir barna kveldsmat og legger dem mens jeg jobber med bloggkurs.

20.30 Jobber med nettbutikk sammen med mannen. Klarer å jobbe sammen som to siviliserte, voksne mennesker uten å krangle. (Høyst uvanlig).

21.00 Oppdager at jeg helt har glemt å henge opp klær fra tidligere i dag, samt sengetøy. Henger opp klær og sengetøy. Ser også at jeg glemte å kaste melkekartonger, glass og metall og pante tomflasker. Tar det i morgen.

 


Hvorfor har jeg aldri en ryddig gang? Why?

Nå skal jeg jobbe litt til og så er det lalle. Er egentlig ikke så trøtt i dag siden jeg fikk sove helt til klokka ni. Er spent på om det er en trend som fortsetter i morgen. Tviler.

Så, hva syns du? Var det bra? Var det noe som ikke var bra? For langt? For kort? Morsomt? Kjedelig? Kult? Teit? Fortell meg! Skal dette bli den nye Casakaos-bloggen? 

Jeg kommer til å poste innlegg hver kveld. Følg med i morgen. Kommer barna til å la meg få sove like lenge? Rekker vi fotballskolen? Og husker jeg å kaste melkekartonger, glass og metall og pante flasker? Vi får se. 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Nugattiregler er til for å brytes

//Annonse

- Sssssjjjj. Vær stille. Ikke vekk mamma og far.

Tasse, tasse, tasse. Små barbeinte føtter lister seg over parketten i gangen. Fire små føtter som stopper utenfor soveromsdøra vår. To små barn som holder pusten.

- Ja, de sover, hvisker den ene til den andre. Sssssjjjj, ikke vekk dem da, hvisker den andre.

Tasse, tasse, tasse.

Jeg glipper på øynene og trykker ned knappen på vekkerklokka slik at tallene lyser svakt blått. Ti over seks, søndag morgen. Altfor tidlig. Jeg snur meg rundt og drar dyna godt over meg mens jeg lytter til sovepusten til mannen.

En time senere knyter jeg beltet på morgenkåpen rundt meg og tusler ut i stua.

 


 

- Nei men, god morgen, små barn, smiler jeg.

Den ene ligger opp ned i sofaen og ser på fotballvideoer på iPaden. Den andre ser på en dvd på tv-en med Skrimmel Skrammel. På bordet står to tomme tallerkener og to glass med melkeskvetter i.

- Har dere spist Nugatti, roper jeg fra kjøkkenet mens jeg børster brødsmuler av kjøkkenbenken og setter en kniv full av sjokoladepålegg inn i oppvaskmaskinen.

 - Næææih, kommer det fra stua. Hakke det. Og så den andre: Nei, hakke det, altså.

Jeg smiler og pakker inn brødet. Nei vei, da så.

 


 

Vi har noen Nugattiregler her i huset. Jeg mener, man kan ikke spise Nugatti hver dag. Selv om det frister.

Vi spiser pannekaker til middag på fredag. Og da har vi Nugatti på. Ungene har Nugatti på alle pannekanene sine, mens jeg begynner med bacon, går så over til blåbærsyltetøy, og avslutter med Nugatti.

 


 

Jeg steker alltid opp en hel haug med pannekaker, slik at vi har til frokosten på lørdag også. Da fortsetter ungene med Nugattien, mens jeg kjører først brunost, så syltetøy og så Nugatti til slutt.

 



 

Så er vi egentlig ferdig med Nugattien for denne gang. Jeg setter den helt øverst i kjøkkenskapet, og der skal den stå til neste fredag.Men så er det jo noe som heter at regler er til for å brytes. Og det gjør vi alle sammen. For når ungene har lagt seg om kvelden, og jeg er skikkelig sugen på noe godt, da hender det jeg tar meg ei skive med Nugatti. Med smør under.

 

 

Mannen lurer også til seg ei skive med Nugatti når han tror ingen ser han. Men akkurat som barna, legger han igjen spor i form av kniver og tallerkener med sjokoladepålegg på.

 


 

Og ungene, ja de lurer seg til ei ekstra Nugatti-skive på søndag morgen. Og det er helt okei. Så lenge det betyr at jeg får sove en time ekstra. Jeg er ganske grei sånn, nemlig.

 


 

Vil du lage dine egne Nugattiregler? Da kan du gå inn på nugatti.no og printe ut dine egne regler. 

PS: Av og til trenger man litt hjelp til å holde ungene (og seg selv) unna Nugatti-boksen. Jeg gir bort 10 Nugatti-lokk med lås på Facebook. Legg igjen en kommentar på Facebook-siden min og du er med i trekningen. 

 



 

Hva er deres Nugatti-regler?    

 

PS: For flere oppdateringer fra en Nugatti-mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Fotballmamma

Jeg har aldri likt fotball. Bortsett fra at jeg spilte fotball selv som tenåring. Men jeg har aldri heiet på noe lag, aldri fulgt med på resultater og plasseringer, aldri sett kamper verken på stadion eller på tv, og jeg har ikke hatt noen peiling på hva de forskjellige fotballspillerne heter og hvilket lag de spiller på.

Men det var før.


 

For nå har jeg blitt fotballmamma til en seks år gammel gutt. En gutt som snakker om fotball hele tiden, som drømmer om fotball om natta og som øver så fort han har et lite minutt ledig.

Nå kan jeg alt om hvilke lag som er i eliteserien, hvilke lag som er i Obos-ligaen og hvilke lag som spilte i Champions League. Jeg vet hvilke lag som fikk flest poeng, hvilke lag som vant og hvordan de vant. Om det var på straffe, overtid og ikke minst, om det var rettferdig.

Jeg kan navnet på alle spillerne i de store klubbene, og jeg vet alt om dem. Jeg vet at keeper?n til Chelsea er 199 høy, og at Messi bare er 169. Jeg vet at Wayne Rooney er dritgod på å heade, og at Bale har en av verdens beste venstreføtter.

Jeg vet at Pogba og Zlatan har gått over til Manchester United i sommer. Jeg vet at Real Madrid har vunnet Champions League 10 ganger, og at Ronaldo har scoret 94 mål tilsammen i ligaen. 16 av dem denne sesongen.

Jeg vet at Rocky har blitt solgt til Kristiansund og at det ifølge poden er det tristeste som har skjedd i fotball-Norge i hele år, og at han aldri vil komme over det.

Jeg at Suárez biter, at Messi må i fengsel for å ha betalt for lite skatt av fotballmillionene sine og at Martin Ødegaard mest sannsynlig skal lånes ut til Tyskland.

Det er som om en helt ny verden har åpnet seg for meg. Ikke det at alt er like interessant. For det er begrenset hvor spennende det er å høre på fotballprat 24/7. Og ofte svarer jeg med «mhmm» og «sier du det» uten egentlig å ha fått med meg hva podens sier.

Men jeg kan på en måte forstå fascinasjonen. For fotball er så mye mer enn mål, tap og vinn. Fotball har flere intriger og mer handling enn de mest spennende eventyr. Og spør du meg, leser jeg mye heller en fotballbok med seksåringen enn Askeladden. 

Flere her som er fotballforeldre?

 

PS: For flere oppdateringer fra denne fotballmammaen, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Romantikk før og etter barn

Før vi fikk barn, betydde en romantisk date gjerne en god middag på restaurant etterfulgt av en konsert, forestilling eller kino. Jeg tok gjerne på meg en kjole, sko med hæler og øredobber, mens mannen tok på seg en fin skjorte. Eventuelt lagde vi en god middag hjemme, drakk vin, tente levende lys og holdt hender over bordet mens vi snakket om fremtiden. Daten ble selvfølgelig avsluttet med sex. Sex med vorspiel ala stearinlys, musikk og massasje.

Etter vi fikk barn, har definisjonen på hva som er romantisk og hva som kan regnes som en date endret seg dramatisk.

 


 

Man hører stadig at det er viktig å sette av tid til hverandre. At man må dyrke romantikken og fortsette og date og spise middager med stearinlys på bordet selv om man har blitt foreldre. Men hvor lett er det egentlig å få til slike romantiske roseduftende dater i småbarnsperioden?

Jeg mener, man må skaffe barnevakt, kjøpe nye kjoler, for de gamle kjolene passer ikke lenger, lete rundt i hele huset etter den andre øredobben som poden har gjemt i brødristeren, og man må holde seg våken til etter klokka 22 (!) Og skulle man våge seg på et glass vin, kan man i hvert fall bare glemme både konsert og kino etterpå, siden man mest sannsynlig ville sovnet før desserten.

Og sex ... la meg si det sånn, det er lenge siden det har vært stearinlys, musikk og massasje på soverommet vårt.

Romantikk og dater i dag handler stort sett om å få noen få minutter på tomannshånd. Her er noen triks vi bruker for å få litt romantikk i hverdagen. Noen av tipsene er hentet fra et intervjuet med meg på Side2. Les hele intervjuet her.

- Vi legger alltid fulladede iPader klare i stua før vi legger oss i helgene. Netflix har ungene lært seg å skru på selv. Så «gjemmer» vi litt kjeks og godteri i kjøkkenskapene som ungene «stjeler» når de står opp. Da lister de seg rundt og hvisker «hi hi hi, ikke vekk mamma og far», og så får vi ligge og dra oss litt ekstra sammen i helgene.

- Lørdag kveld har vi taco- og filmkveld uten barn. Så fort ungene er i seng og sover, mesker vi oss med deilig taco, iskrem, sjokolade og voksenfilm.

- Etter middagen har mannen og jeg «kaffe-tid». Da har vi ti minutter sammen ved kjøkkenbordet mens vi drikker kaffe og prater sammen. Da må ungene klare seg selv. Ingen masing og ingen klenging. Da er vi helt utilgjengelige. Det funker ikke alltid, men av og til er bedre enn aldri. 

- Å gå i matbutikken sammen uten barn har blitt superromantisk. Tenk å få gå alene rundt og trille handlevognen mens man krysser av på handlelista! Det samme gjelder Ikea, Plantasjen og søppeldynga. Kjemperomantisk!

- Å kjøre bil handler om helt andre ting enn å komme seg fra A til B. Med Markus og Martinus på høyttalerne, blir ungene så opptatt med å synge at de helt glemmer å mase. Ingen ting er som en romantisk date der vi holder hender over girspaken og roper til hverandre mens ungene ljomer "Elektrisk" fra baksetet.  

- Vi holder forresten alltid hender når vi er ute og går også. Bortsett fra når vi har en unge mellom oss som skal slenge «En ... to ... tre»

- Ungene har en tendens til å komme hoppende på oss så fort vi setter oss ned. Men dersom vi gjør husarbeid eller utfører andre fysiske oppgaver i huset, holder de seg langt unna. (Merkelig det der ...) Vi har hatt mange romantiske øyeblikk over støvkosten og vaskefilla.

- Vi har en veldig fin lek der mannen og jeg ligger tett sammen på trampolina og ser opp på skyene og holder hender og småprater mens ungene hopper over oss. Ungene er så entusiastiske for at vi gidder å være med å "leke". Vinn - vinn. 

Les også: Når småbarnsforeldre har sex

 

Flere tips til hvordan man kan date i småbarnsperioden?

 

PS: For flere oppdateringer fra vårt glamorøse og romantiske samliv, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Når barna får bestemme antrekk

//Annonse

Har du noen gang prøvd det? Å la barna få bestemme hva de skal ha på seg selv? Altså, helt og holdent, fra innerst til ytterst, uten å blande deg inn?

 


 

Barna mine bruker å få kle på seg selv. Og det vises. Det hender jeg har noen innvendinger når det regner eller er 20 minus, men stort sett får de gå i akkurat de klærne de vil. Mang en gang har jeg levert i barnehagen med et skjevt smil og følt at det må følge en liten kommentar med antrekket:

- He he. Ja, hun har kledd på seg selv i dag, da.

Verre er det når det er forventet at barna skal se noen lunde presentable ut. Som på 17. mai, i bursdager og andre festligheter, på besøk til folk vi ikke kjenner så godt og på første skoledag.

Nå lanserer Lindex den nye kolleksjonen sin - Lindex Kids back to school. Og i den forbindelse gjorde jeg et lite eksperiment:

Første skoledag og den offisielle barnehagestarten er rett rundt hjørnet. Hvis barna får velge helt fritt fra den nye kolleksjonen, hvordan vil de da se ut på denne dagen? Og hva hvis jeg får bestemme? Hvilke antrekk har de på seg da? La oss prøve begge deler.

Vi hang opp alle klærne, sørget for at barna var fulle av sukker, og ropte GO! Her ser du resultatet:

 


Denne var fin. Jepp, mamma er helt enig. 



Eller kanskje denne. Ja da. So far so good. 

 


Denne jenta har stil. Men skal du ikke gå for noe rosa, altså? Nei? Ikke det?

 


Og sokkene utenpå buksa? Sikker på du ikke skal ha buksa over? Helt sikker? Ja da, lille venn, jeg vet at det er du som bestemmer. 

 

Alt i alt, syns jeg de ble fine. Dette er absolutt ingen skandale. Det eneste jeg syns var litt rart, var at de valgte samtlige klær i grått og hvitt. Ja, bortsett fra femåringens sokker, da. Jeg skulle gjerne sett litt flere farger. Kolleksjonen er full av tøffe overdeler i blant annet stålblått, vinrødt og mørkegrønt. Men okei, jeg får veie opp for det når det blir min tur til å bestemme. 

 


Legg merke til  de hvite ermene under den oppbrettede jakka. Det er sånn Marcus og Martinus gjør det, nemlig. 
 


Jepp, klærne er testet og funnet breake-vennlige. Da er alt i orden. 
 

Men nå er det min tur. Jeg syns kombinasjonen av grått og farger er fin. For litt farger, det må vi ha. Og mykt mot tøft, det er stilig. Akkurat som barna er. Myke og tøffe på en gang. 

 


Sånn ja. Dette ble kult. Kommer de ørevarmerne i voksenstørrelse, mon tro?



Selv elsker jeg myke jeans og lange cardigans. Her har jeg rett og slett laget en miniutgave av meg selv. 
 


Råtøff. Og disse buksene er bare helt nydelige. Vide, myke og perfekt til all slags lek. For denne gutten sitter nemlig ikke stille. Aldri!

Høstens kolleksjon har melkeveien som tema. Og klærne er fulle av stjerner, måner, planeter og romskip. Akkurat passe tøft og passe morsomt, ifølge seksåringen. 

- Jeg er jo bare et barn, men likevel er jeg ganske stor, var hans kommentar til det.

 



 

Jeg digger forresten også de nye jakkene. Både lange og korte bomberjakker i unisex-modell. Perfekt for høstens barnehage- og skolestart. 





 

En annen ting jeg digger med Lindex, er at jeansene Better Denim er laget i økologisk bomull, har bærekraftige detaljer og er fremstilt på vann-, energi- og kjemikaliebesparende måter. Og alle Lindex basicplagg til barn kommer også i økologisk bomull. Det vil si uten kjemiske plantevernmidler, kunstgjødsel og genmodifiserte organismer. Sånt liker vi!

Så gjenstår det å se, da. Om det blir barnas valg eller mitt antrekk som blir brukt første skole- og barnehagedag. Jeg har en anelse. 

God skolestart!

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kjære deg som skal levere i barnehagen for første gang

La meg aller først få begynne med å si: Det kommer til å gå bra!

 


 

Det kommer garantert til å gå bra! Ingen barn, så vidt jeg vet, har fått varige traumer av å begynne i barnehagen. Det kommer til å bli tårer. Det kommer til å bli gråt. Det kommer til å bli utstrakte armer som knyter seg rundt halsen din og som nekter å slippe.

Men det kommer til å gå bra!

Det kommer også til å bli mye dårlig samvittighet, enda flere tårer, grubling og undring på om du gjør det rette. På om du ødelegger barnet ditt.

Det gjør du ikke!

Les om vår første dag i spansk barnehage

I barnehagen jobber det noen helt fantastiske mennesker som gjør alt de kan for at barnet ditt skal ha det godt. Disse menneskene er ganske unike. De bruker hele arbeidsdagen sin på å leke, kose, lese for, lage mat med og for, og lære sammen med barnet ditt.

Disse menneskene kommer til å bli så glad i barnet ditt at du noen ganger lurer på om de elsker det like høyt som du gjør. (Det gjør de nok ikke, men jeg tror ikke det er så veldig langt unna heller).

Barnet ditt kommer til å få nye venner som det kommer til å snakke om hele tiden. Det kommer til å lære nye leker, tegne nye tegninger som det stolt viser frem når du henter, synge nye sanger som det fremfører for deg under middagen, og det kommer til å le, sprudle, danse og kose seg i barnehagen.

Og før du vet ordet av det, ser du bare ryggen til barnet ditt der det løper fra deg med veivende armer og roper «Nei, nei neeeeei!» når du står i døra og tenkte du skulle overraske barnet og hente ekstra tidlig.

Så kjære deg som i disse dager leverer barnet ditt fra deg i barnehagen for første gang. Det er tøft, det vet jeg. Men det kommer til å gå bra!

Og bare gled deg. Du har mange fantastiske år foran deg som barnehage-forelder.

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie med to velfungerende barn som har gått i barnehage, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Hvordan få barn til å gjøre husarbeid

Det florerer av råd om hvordan man kan få barna til å delta i husarbeidet: La dem føle seg nyttig, gi ros ? på den riktige måten ? ved å rose innsats og ikke resultat (eller noe sånt), gi belønning (men ikke for mye), la barna selv få bestemme hva de skal gjøre, begynn i det små, gjør det lystbetont, og så videre, og så videre.

 

Child doing household chores
Licensed from: phovoir / yayimages.com

 

Gode råd, men helt ærlig, ikke noe av dette funker på mine barn. Jo da, de har sine plikter og de utfører dem (stort sett). Men jeg må alltid mase på dem, bestikke dem, lokke og lure. Og ofte ender det hele med suring og dårlig stemning.

Helt til jeg fant en helt genial måte å få dem til å gjøre husarbeid på, helt frivillig, og med glede.

Det begynte med at vi så tegnefilmen om Askepott en lørdag ettermiddag. Lørdag er filmkveld hos oss. Da lager vi noe godt, kryper opp i sofaen under et teppe og ser film. Og denne lørdagen var det altså Askepott på programmet.

Barna ble veldig fascinert og betatt av denne vakre jenta som måtte jobbe og slave for stemoren og stesøstrene sine. Men som endte opp med prinsen til slutt. Da filmen var ferdig, begynte de å leke Askepott, og plutselig hadde de ryddet hele rommet og lekene i stua uten at jeg hadde sagt et pip.

Uka etter oppgraderte vi et hakk med spillefilmen om Askepott. Denne gangen varte Askepott-effekten i flere dager etter vi hadde sett filmen. Og når det var på tide å rydde eller hjelpe til med middagen, ropte jeg bare «Askepott!» med min fineste opera-stemme. Og vips så stod de der og var klare til å leke.

 


Fra filmen Cinderella 2015
 

Etter det har jeg kjørt på med Annie, både den gamle klassikeren der Annie har rødt hår, og med nyinnspillingen. Og ungene elsker det.

Da vi skulle rydde og vaske ut av hytta søndag, danset femåringen helt uoppfordret rundt med kosten og kluten mens hun sang «It?s a hard knock life» og satte opp sin beste «stakkar meg, jeg må jammen slite-mine».

Nå passer jeg på å fore barna jevnlig med denne typen filmer. Og det funker som bare rakkern. Ikke mer masing, ikke mer krangling. Bare "Askepott!" eller "Annie!" og så er de i gang. 

Noen som har tips til flere filmer der barn gjør husarbeid?

 

PS: For flere oppdateringer fra en tvers gjennom dårlig mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

En hyllest til alle dårlige mødre

//Annonse

Denne er til alle dere mødre som av og til gir etter når ungene maser etter is på butikken fordi dere bare ikke gidder å ta den kampen akkurat i dag.

Denne er til dere mødre som ikke vet hvordan dere skulle overlevd alle bursdager og skoleavslutninger uten posekake og Freias sjokokjeks.

 



 

Til deg som aldri er ajour med klesvasken og som rett som det er må sende barna avgårde til barnehage og skole i gårsdagens småskitne klær eller med to forskjellige sokker.

Til deg som ikke gidder møte opp på alle barnas treninger, kamper, oppvisninger og fremvisninger. Til deg som av og til syns barna dine er noen forbanna bortskjemte drittunger som ikke setter pris på alt du faktisk gjør for dem.

Denne er til alle dere flotte mødre der ute som gjør så godt dere bare kan men som ikke ikke gidder, orker eller klarer å være perfekt. Til alle dere såkalt «dårlige» mødre:


 

Filmen Bad Moms har premiere nå på fredag den 29. juli. Jeg har sett den allerede, og dette er en film som tar den moderne morens utfordringer på kornet.

Filmen er innom alt fra mammapoliti, kakepoliti, tilsetningsstoffer og den grusomme Gluten.

 







 

Om ektemenn som har nettsex. Om skilsmisser, parterapi og alenemortilværelsen.





 

Om sex ... Og om mangel på sex.


 


 

Og om alle de gangene vi gjør ting «gode mødre» aldri ville ha gjort.









 

Og om hvor mye vi elsker disse ungene våre, til tross for all den bekymring, alle problemer og alt slit det innebærer å være mamma.


 

Mødre, ta dere en tur på kino til helgen. Jeg garanterer at dere kommer til å føle dere mye bedre etter å ha sett denne filmen.

Sjekk ut traileren her: 

 

Følg gjerne SF Studios på Facebook for trailere og oppdateringer på nye filmer. 

 

Hva er ditt minst stolte mammaøyeblikk?

 

PS: For flere oppdateringer fra en tvers gjennom dårlig mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Mamma har også ferie

//Annonse

Ferie for oss er ikke å løpe rundt i alle landets fornøyelsesparker. Det er heller ikke å besøke en haug med leke- og badeland, bamseklubber, aktiviteter tilrettelagt for barn eller å gjøre alt på barnas premisser.

Vi er fem medlemmer i vår familie. To små barn, en bonussønn på 15 og to voksne. Vi voksne skal også ha ferie.


 

Barna mine må kjede seg en hel del i sommer. Vi gjør mye sammen, men de må også leke uten at jeg er med. Uten at jeg tilrettelegger, ser på, organiserer og mekler når de er uenige. For når mamma har egentid, da må de pent klare seg selv.

Jeg er veldig glad i å lese, både bøker og blader. Og siden jeg har logget av i sommer, har jeg lest mye magasiner. Men i stedet for å dra med meg en svær bunke med blader på tur, eller bruke hundrevis av kroner i butikken på lesestoff, har jeg brukt Flipp

Flipp gir deg fri tilgang på nesten 50 av Norges største blader og tegneserier, i tillegg til de mest populære bladene fra Sverige og Danmark.

 



 

Nå kan du prøve Flipp gratis i 30 dager. Og ønsker du å fortsette abonnementet etter prøvetiden, betaler du kun 99 kroner i måneden. Ordinær pris er 129 kroner. Hvis du allerede abonnerer på et blad, oppgir du det når du registrerer deg, og får Flipp-abonnementet til kun 49 kroner i måneden.

Slik blir du abonnent på Flipp:

1)            Register deg på flipp.no

2)            Last ned appen

3)            Logg deg inn og kos deg 

Du får tilgang til de seks siste utgavene av hvert blad.

 


Kamille er en av mine bladfavoritter. 

 


Det samme er Foreldre&Barn.

 


Mange bra reportasjer i Foreldre&Barn. I siste nummer kan du blant annet lese en stor reportasje med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og hans tanker om barnehagestart. 

 

Så vår ferie består av en fin blanding av "Mamma, mamma se på meg!" og "Ssjjjh, mamma leser".

Vi fanger vi litt krabber:



 

Så vil mamma slappe av:



 

Vi tar en tur i skogen:



 

Så er det mammatid igjen:



 

Så studerer vi en marihøne:


 

Så må barna klare seg selv. Heldigvis har Flipp flere bra blader og tegneserier for barn også. Blant annet Wendy. Gi femåringen et Wendy-blad og hun gir ikke lyd fra seg på flere timer.


 

Bli forresten med på konkurranse på Instagram. Der gir jeg bort ett årsabonnement til en heldig vinner. Sjekk ut casa_kaos.

Hva er dine favorittblader?

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma som er sånn passe egoistisk, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Møt min beste venn

Nå vet jeg at jeg klarer meg flere uker uten mobil og pc. Jeg klarer meg også flere dager uten både mann og barn. Egentid, kalles det. Det er vanskelig, men jeg kan klare meg noen dager uten sjokolade og lakris. Og jeg vet jeg klarer meg uten både Pepsi Max, Netflix og is. Men det er én ting jeg ikke kan leve uten ...

 



 

Kaffemaskinen min!

Jeg elsker kaffe og er helt avhengig. Jeg ha kaffe hver dag. Problemet oppstår når jeg er ute og reiser. For jeg er skikkelig kresen på kaffen min. Den skal være av ypperste kvalitet. Jeg drikker ikke trakterkaffe, pulverkaffe eller annen type kaffe som smaker surt. (Bare når jeg er på besøk og ikke tør si nei).

 

Og bortsett fra de store kaffebarene du finner i storbyene, er det overraskende mange kaffebarer rundt om i landet som serverer dårlig kaffe. Selv om de har all slags spennende bønner og all verdens flotte og nymotens kaffemaskiner. Jeg har blitt skuffet så mange ganger, at jeg ikke lenger tar sjansen på å kjøpe kaffe på steder jeg ikke kjenner fra før. Derfor tar jeg alltid med meg min egen kaffemaskin når jeg er på reise. Så sant jeg kjører bil, da. Den er litt stor å putte i veska.

I sommer har jeg pakket kaffemaskinen inn i bagasjerommet på bilen sammen med kofferter og sparkesykler. Den har vært med på hytta i Grimstad, til bestemor og bestefar i Stavanger og på camping i Hardanger. 

Så ta gjerne fra meg både lakrisen, brusen, mann og barn. Men våg ikke å ta fra meg min beste venn: en mørk og fyldig americano laget på nykvernede bønner.

Hva er din kaffefavoritt?

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god men veldig kaffeglad mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Logg av-ferien

Nesten tre uker har gått. Tre uker helt uten blogg, Facebook, Instagram, Snapchat, mail, pc, tv og mobiltelefon. Og ikke bare for meg, men for hele familien. 

 


 

Hvordan har det gått? Lurte jeg med meg mobilen ut på do for å sjekke naboens sommerbilder på Face? Satt jeg oppe etter mannen hadde lagt seg for å sjekke Insta i smug? Gikk jeg plutselige og spontane turer i skogen for å lese hva Pappahjerte har gjort i sommer?

Nei da, jeg gjorde ikke det. Det var veldig uvant de første dagene. Hver gang jeg hadde et par minutter til overs, stakk jeg automatisk hånda ned i lomma for å fiske opp mobilen. Og det var veldig uvant å gjøre ting uten hele tiden å tenke om det var delbart i sosiale medier. Uten å tenke vinkling og historie. 

 


Jeg hadde forberedt meg godt og kjøpt med et puslespill med 1000 biter som jeg tenkte mannen og jeg kunne kose oss med på hytta om kveldene etter barna hadde lagt seg. Mannen gikk lei etter to dager. Jeg holdt ut i fem. 
 

Men det ble fort en vane å være mobilløs, og etter kort tid begynte jeg plutselig å tenke masse (Hjelp, skummelt), kjede meg uten å kjede meg, dagdrømme, fantasere og studere verden rundt meg. Det har rett og slett vært ganske fantastisk og bruke dagene og kveldene på helt andre ting enn å sitte med nesa i en skjerm.

Som å sitte i solen og vifte med tærne og overhøre samtalen mellom barna når de leker sammen og diskuterer hvor stort verdensrommet er. Som å kjede seg og dagdrømme litt mens man venter på at grillen skal bli varm. Å sitte på do og studere mønsteret på flisene på gulvet uten å lese nyheter. Å sitte i mørket på barnas soverom når de ikke får sove og bare høre på pusten deres og lure på hva de skal bli når de blir store.

Som å faktisk snakke med mannen om kvelden når barna har lagt seg i stedet for å sitte i hvert sitt hjørne av sofaen med mobil og pc. Lese bøker. Og ligge side om side i sengen om kvelden og le av noe barna har sagt, eller den rare dama på butikken. 

Barna har kjørt 130 mil i bil uten verken iPad eller film. De har kjedet seg hos bestemor og bestefar i en hel uke uten spill og de har vært en uke på hytta helt uten nett. Men de lever begge to, og har det etter forholdene bra. Jeg tror ikke de har fått varige men. 

Men når man ikke er på nett, har man plutselig uendelig mye tid. Tid til å gjøre masse andre ting. Her er noe av det vi har gjort i ferien:

Sett på marihøner.

 


Vasset i sjøen (det var altfor kaldt til å bade).

 


Samlet skjell.
 

 


Spist isbiter.
 

 


Sett på havet.
 

 


Rodd båt.
 

 


Samlet steiner.
 

 


Eh ... Fint det, Sjur ...
 

 


Fisket krabber.
 

 


Lekt med vann. 
 

 


Kastet steiner. 
 

 


Hørt på lydbok.
 

 


Hoppet i sofaen. 
 

 


Sparket fotball. 
 

 


Gått tur. 
 

 


Dyppet føttene i iskaldt fjellvann
 

 


Hoppet på trampoline. 
 

Nå skal jeg jobbe litt i en ukes tid, og så skal jeg ha nok en uke ferie. Og ja, den uka logger vi også av. 

Flere her som har logget av i sommer?

 

PS: Det skjer ikke mye på disse kanalene i sommer, men følg meg gjerne likevel:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

God sommer! Jeg logger av.

I sommer skal jeg gjøre noe skikkelig skummelt. Noe jeg ikke har gjort siden Facebook ble en del av min verden i 2007. Jeg skal logge av. 


 

Det betyr ingen blogg, ingen Facebook, ingen Insta og ingen Snap i to uker. Kanskje får jeg abstinenser allerede etter den første dagen. Kanskje syns jeg det er så deilig at jeg fortsetter en uke til.

Jeg ønsker dere alle sammen en riktig god sommer! Enten dere skal være hjemme i ferien, utforske Norge, eller reise til det store utland.

Kos dere. Det skal jeg.

God sommer!

Sommerens hotteste partips

I dag gjesteblogger Maria Mork her på Casa Kaos. Hun er parcoach og ønsker å påvirke skilsmissestatistikken, blant annet ved å skape en trend der man tar vare på forholdet mens man ennå har det bra sammen. August er nemlig høysesong for skilsmisser, og det kan være lurt å ta grep før ting går så langt at man sklir helt fra hverandre. 

Jeg møtte Maria i går, da vi spilte inn en video sammen. Videoen kan du se lenger ned i innlegget. 

Men nå: Vær så god Maria.

 


 

Vi var begge enige om at det skulle bli deilig med ferie, og da skulle vi slappe av og kose oss. Men da ferien kom, ble det alt annet enn avslapping og kosing.

Flere som har vært borti den?

Hva skjedde? Alt lå jo til rette for tidenes ferie!

Jo, vi la jo fullstendig ulik betydning i hva det ville være å slappe av. Og kos. Nei, det blir ikke særlig til kos ut av misforståelser og udekte behov!

Den ene vil få mest ut av ferieturen og stå opp tidlig, mens den andre vil sove til vi våkner. Den ene vil planlegge alt, den andre vil ta det som det kommer. Den ene vil bruke hele feriebudsjettet på mat og drikke, den andre vil spare til investeringer i huset eller klesskapet. Og for ikke snakk om besøket hos svigers. Hvor ble det av den macho mannen, som plutselig ble mammas lille gutt igjen, og alle går på nåler av hensyn til den ene og den andre?

Som parcoach vet jeg at de aller fleste har sine gnisninger - bak fasaden. Vi er forskjellige, og det er superspennende i starten, men ganske så irriterende etterhvert. Kunne han ikke bare forstå meg, og gjøre det jeg trenger for å føle meg elsket, få energi og slappe av?

Så, hva er sommerens hotteste tips til deg og din kjære?

Jo, avklaring! På alle nivå, I detalj, I forkant, Underveis, I etterkant. Med både partner og barn (og eventuelt andre man skal ha ferien sammen med) Slitsomt, sier du kanskje? Ja men ufattelig befriende også! Ja, jeg vil si det så sterkt som at får du først taket på dette, blir du helt hekta.

Så enkelt, innlysende, og så vanskelig!

Det kan virkelig bli - hot - på mange måter når ting IKKE er avklart mellom oss.

Men når vi har avklart - og forstått hverandres forventninger, behov og ønsker - da kan det bli ferie med senka skuldre, frihet, tilfredshet og gode følelser (ja kanskje også lidenskap?!)

Hva betyr avklaring? AVKLARING?

Det handler rett og slett om å snakke om hva du trenger, ønsker, forventer, mener. Og hva din kjære partner trenger, ønsker, forventer, mener! Si tankene høyt, og lytte til hverandre. Og deretter lage en plan (ja plan, selv om det er ferie?)

 Denne sommeren skal vi investere I oss to - hva vil det si for deg og dere?

Som et par jeg møtte her om dagen; De bestemte seg for at de i hver fall skal prioritere 30 minutter hver kveld med en eller annen form for nærkontakt og felles fokus (i armkroken eller annføttes, foran tv`en, med et spill eller prate sammen) Begge to lengtet etter tid sammen og å se hverandre. Hvordan? Han trengte fysisk nærhet for å føle seg elska, hun trengte at han lyttet til henne, få prate sammen.

Hvordan vil dere to ha det  sammen i ferien? Hva trenger dere to?

Behovsavklaring

Det viktigste for en god sommer sammen, er at du selv vet hva som er dine egne behov. Og deretter klarer å formidle det til din partner. Likefullt som du trenger å høre hans eller hennes behov.

Vet du hva du virkelig trenger i forholdet for at DU skal ha det godt og føle deg elsket? Hva er dine behov? 

 Det er flere måter å finne ut av det på.

  • Ta en løpetur  - for du tenker best i aktivitet?
  • Snakke med en venn - fordi du klarer først å tenke når du snakker det ut?
  • La deg coache av en som kan hjelpe deg til å oppdage egne behov - du har helt glemt hvordan du lytter til dine egne behov, bare opptatt av at alle andre har det bra? 

Vet du hva partneren din trenger og ønsker? Og barna?

Som oftest har vi ganske ulike behov fordi vi er (og skal være) forskjellige. Ved hjelp av forståelsen av DISK profilene (som sier noe om din adferdsprofil i ulike relasjoner og situasjoner) kan du enklere forstå deg selv og din kjære og hvordan møte hverandre enda bedre. Kanskje er tida inne for å oppdage din og din partners profil? 

AHA oppdagelsen jeg gjorde var at kjæresten min trenger mye mer alenetid enn meg for å være i vater. I stedet for å tolke det som at han ikke er glad i meg, eller kjeder seg sammen med meg, skjønner jeg nå at å la han få alenetid er en verdifull investering for at JEG skal ha det godt. For da er han en mye bedre kjæreste etterpå.

Mens JEG trenger gode samtaler, sosialt påfyll, være sammen for å fylle på energi. DET må jeg hente både hos kjæresten, men også hos venner.

Denne sommeren skal han reise hjem før oss og ha noen dager alene, mens jeg og barna nyter sosial tid med storfamilien og venner.

Forventningsavklaring

Hva forventer du egentlig? Av deg selv og av den og de du bor sammen med?

Du verden så ofte situasjoner eller aktiviteter vi tenkte skulle bli suksess, blir totalt fiasko. Ikke fordi det egentlig er så ille. Det er bare at man hadde forventet noe helt annet uten at vi hadde nevnt det for hverandre. Og så kommer skuffelsen. Og stemningen blir deretter.

Der er ikke så farlig å ha ulike forventninger, så lenge man er klar over dem. Da er det lettere å møte forventningene (ikke bare føle på eller anta) og det gir også mulighet til å korrigere forventningene til mer realistiske utifra situsjon og kapasitet. Dette er minst like viktig å gjøre sammen med barna.

Så, bli først klar over selv hva DU forventer av situasjoner, av kjæresten, av deg selv.

  • Bli først klar over ditt eget
  • Snakke sammen om det; taktisk å spørre den andre først, så fortelle om dine egne behov og forventninger
  • Skrive det ned om det er vanskelig å si høyt eller du er redd for reaksjonen fra den andre. Å skrive til hverandre er en undervurdert strategi som virkelig kan være en brobygger. Noen av oss klarer ikke å sette ord på tankene uten at stemningen er helt trygg, da er skriving en løsning.
  • Lag en plan! Der begge ønsker får plass. Betyr det at dere har ansvar for hver deres dager (annenhver dag) eller dele dagen i to? Eller kanskje også gi hverandre noen dager hver for seg.

Det er mye kjærlighet i å gi hverandre frihet! Frihet til å være forskjellige, frihet til å få dekket priærbehov!

Språkavklaring.

Jeg vil bare kose meg og slappe av. Men hva legger hver av oss i ordene "kose seg" og "slappe av"? Ikke tro at du har forstått før du har spurt om betydningen av ordene. Vær nysgjerrig!

Og ikke blir fortvilet fordi om dere legger ulik betydning  i de ulike ordene. Det er ikke farlig om vi ikke mener det samme, så lenge vi er klar over det og dermed kan finne kompromisser som gjør at vi begge opplever å slappe av og kose oss. Selv om det for deg vil bety å få løpe deg lange turer i skogen mens jeg vil trenge hyggelige sosiale kvelder med gode venner.

Klar for en HOT sommer av det gode slaget? Da sørger du for avklaring!

Her kan du se videoen vi spilte inn på vakre Hyseby Gård: 

 



 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Opp ned i Ebeltoft

//Sponset opphold


 

- Se her. Se på meg, da! Sjekk ut dette trikset da. Lillesøster! Se på meg da! Johoo.

Storebror flyr over hoppeputa som en drage. Altså, som en sånn drage man lager selv og holder i snor. Ikke en sånn drage som spruter ild. Selv om han kan minne om en ildsprutende drage når han er sint.

- Sjekk her a, søss. Kuuuult!

- Ja, glokult, sier jeg og prøver meg på en salto. Jeg kommer aldri så høyt opp som storebror. Men så er jeg bare fem år. Storebror er seks.


 

Vi er i Danmark, vi. Vi bor på Ebeltoft Strand Camping for mamma sier det er så barnevennlig her. Jeg vet ikke helt hva barnevennlig betyr, men jeg er både barn og vennlig, i hvert fall når jeg får det som jeg vil, barn er jeg uansett, så da stemmer det sikkert at det er barnevennlig her. 

Mamma liker å sitte på verandaen utenfor hytta og drikke kaffe mens Storebror og jeg leker på lekeplassen. Og så syns hun det er så fint at vi klarer oss litt selv. Slik at hun får drikke kaffen sin i fred. Og det med å drikke kaffe i fred, har jeg skjønt er veldig viktig for voksne. Mamma sier at hvis hun får drikke kaffen sin i fred, så får hun mer overskudd til å være med oss etterpå. Og det stemmer. For hvis jeg maser på mamma når hun drikker kaffe, kan hun bli ganske gretten. 

 


Ferdig med kaffen. Stakkar kamel. Mamma glemmer noen ganger at hun er litt for tung stor for sånne barneleker. 
 

Jeg syns noe av det kuleste her på campingen, bortsett fra hoppeputa, da ... ja, og slenghuska ... mmm ... og badebassenget og å leke på stranden, er månebilene. De går driiitfort! Noen ganger kjører jeg så fort at folk må hoppe av veien for ikke å bli kjørt ned. Mamma ber meg roe meg litt ned. Men det gidder jeg ikke. Å roe ned er vel ikke noe gøy. Hallo, jeg er fem år!

 


Kids of anarchy
 


Wihiii! Dette går fort! Storebror er litt bekymret. Han blir alltid bekymret når jeg tester grensene mine. Han passer godt på meg, nemlig. Han er en god storebror. Stort sett ... Han kan være en skikkelig dritt også. Men han passer alltid på meg. 

 


På stranden vokser det masse blomster. Jeg bruker å plukke blomster som jeg gir til damene som sitter og soler seg utenfor campingvognene. Da syns de jeg er så søt at de gir meg en kjeks eller en kjærlighet på pinne. 

 


Storebror elsker fotball. Han drar ingen steder det ikke er fotballbane. Eller, hvis vi skulle bo et sted uten fotballbane, blir han så sur og tverr at det ikke er noe gøy å være sammen med han. 

 

Vet du hva mer som er glokult med Ebeltoft? De har verdens lengste treskip her, Fregatten Jylland. Og i skipet ligger Kalle Krudts skattekiste gjemt. Og alle barna kan gå på skattejakt og finne de seks nøklene som man må ha for å åpne kisten. Og så har de kanonshow her! Mamma og far ser alltid på hverandre og smiler lurt når vi er i nærheten av kanoner. Jeg tror de møttes for første gang ved en kanon, eller noe sånt. Og så hørte jeg noe om at de spiste kjeks ved en kanon en gang. Som om det skulle være noe å bli så tullete av ...

 


Fregatten Jylland, med flotte kanoner.

 

Etter  sjørøverskipet, gikk vi til en stor butikk der de solgte glass. Jeg syns egentlig det hørtes fryktelig kjedelig ut. Og da Storebror fant ut at det ikke var lov å ha med fotballen inn, ble han skikkelig sur. Men da vi kom inn, fant vi ut at det ikke var så kjedelig likevel. For vi kunne blåse våre egne glass. Og mamma smilte og sa til far at her var det jo barnevennlig. Og Storebror glemte at han var sur fordi han ikke fikk ta med fotballen inn. Og så hadde vi det egentlig ganske hyggelig likevel. Og på toppen av det hele hadde de verdens beste bringebærkake her. Jeg har i alle fall ikke smakt noen bedre. Den var glogod!

 


Glasmuseet Ebeltoft. Med verdens beste bringebærkake. 
 

Inne i Ebeltoft by var det mange kjedelige butikker. Storebror og jeg løp mest rundt på torget, mens mamma og far ville gå rundt og kikke. Men da de hadde kikket i minst en time, syns jeg det ble kjedelig og begynte å mase. Da tok mamma fram strengestemmen sin:

- Vi er to voksne på denne ferien også, vet dere. Alt handler ikke om dere barna, sa hun og satte knyttnevene i siden. Når mamma setter knyttnevene i siden, vet jeg at det er alvor. Jeg foreslo at hun kunne gå og drikke kaffe i fred. Og det gjorde hun. Da hun kom tilbake, var hun på godt humør igjen og sparket litt fotball med oss på torget. 

 

Det morsomste med hele Ebeltoft var Djurs Sommerland. Jeg var ganske sikker på at det det var et land med masse dyr, men det var det ikke. Det var et gedigent tivoli!

Der har de et helt eget land for oss små. Jeg syns vel egentlig ikke jeg er så veldig liten lenger, jeg da. Jeg er da tross alt fem år. Men i følge Storebror er jeg bare en liten drittunge. I hvert fall når jeg maser for mye på han. Når jeg ikke maser på han, og bærer middagstallerkenen hans ut på kjøkkenet etter middagen, uten at han trenger å spørre om jeg gidder en gang, da er jeg en gullegris. 

Men her var det utrolig mye gøy, altså. Jeg kjørte Milkshakern, Rodeotyrene, Hønsejakten, Vanntårnet, Andedammen og Traktorene. 

 


Andedammen. Glomorsomt!
 

 


Far koste seg også på tivoli. Han elsker karuseller. 

 

Det regnet hele dagen, men det gjorde ikke oss noe. Mamma holdt humøret oppe og sa: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær. Det sier hun alltid når det regner ute. Men jeg hørte at hun snudde seg mot far og hvisket: Det er pokker meg bare jug. Jeg tror også det er litt jug. For det finnes faktisk dårlige klær. Jeg arvet en bukse etter Storebror en gang, og den revnet etter jeg bare hadde brukt den en gang. 

 


Mamma holder humøret oppe. 

 


Etterpå dro vi på kafè og mamma drakk enda mer kaffe. Jeg maste ikke på henne i det hele tatt, og mamma smilte hele tiden. 

 

- Sjekk ut dette da, Lillesøster! Se på meg nå! 

Storebror er i gang på hoppeputa igjen. Jeg tror jeg skal øve litt mer jeg og. Så kanskje jeg klarer å hoppe like høyt som han til slutt. I hvert fall til neste år, for da er jeg seks!

 



 

Les mer fra vår Danmark-tur her: 

Mammablogger tatt av politiet

Mammablogger-skandalen tar en helt ny vending

Ny ninjagoverden i Legoland

 

Har du noe favorittsted i Danmark?

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som liker å drikke kaffen sin i fred, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

 

Sommeren er høysesong for dårlig samvittighet

//Annonse

Om sommeren, da sklir alt ut. Man tenker ved feriens begynnelse at man skal prøve å holde sånn noen lunde på rutinene. Ingen grunn til å la det skli helt ut, selv om man har fri.

 


PS: Lenger ned i innlegget kan du vinne et Matro-spill

 

Vi tenker at vi skal prøve å få barna i seng til rimelig tid, selv om kveldene er lyse og varme. Vi skal begrense iPad-bruken selv om det regner en hel uke i strekk. Prøve å spise skikkelig middag med grønnsaker i hvert fall fem dager i uka, selv om det er veldig koselig å grille pølser ute. Og så skal vi holde litt igjen på is, kaker og godteri. Barna ikke få is selv om sola skinner. Og de må lære seg at kos ikke er synonymt med å putte noe i munnen.

Men allerede etter den første uka bikker klokka både ti og elleve før barna ligger under dyna. Og når alle vennene er bortreist og dagene blir lange og kjedelige, kommer iPaden fram litt oftere enn planlagt. Til og med på solskinnsdager.

 


 

Og grilling er jo så koselig. Hvem har vel lyst til å stå inne på kjøkkenet og koke poteter og grønnsaker når det er tjue grader ute og mannen spyler nakne unger med hageslangen? Og ja da, visst kan man grille både fisk og kylling. Ja, til og med poteter og grønnsaker. Men så blir det liksom til at man slenger et par ventepølser på grillen, og når ungene har fortært pølsa, er de mette og vil verken ha fisk eller grillet asparges. Dessuten er det så greit å la ungene få noe kjapt som de kan holde i hånden og spise i farten, der de løper nakne rundt i hagen og hviner.

Har man først åpnet pakken med Lollipop, blir barna veldig fort vant med å få en is etter middag. Og en etter kveldsmaten. Og så har man jo så ofte besøk, og da er det klart barna skal få is. Og så blir det et kakestykke når vi skal kose oss på kafé. Og bestemor stikker alltid til ungene både kjeks og saft, og morfar gir dem Kinderegg, mens tante Ruth gir dem kjærlighet på pinne. Og så blir det selvfølgelig både sukkerspinn og popcorn på Tusenfryd og i Kongeparken.

 


 

Og er du som veldig mange av oss foreldre, føler du et lite, eller et litt større, stikk av dårlig samvittighet når barna får i seg for mye usunn mat. Hele 37 prosent av alle småbarnsforeldre blir nemlig stresset når barna ikke spiser sunt nok.

Dette viser en undersøkelse Respons Analyse har gjort på vegne av Mills. Du vet, Mills, som står bak merkene Melange, Delikat, Soft Flora, Vita hjertego' og Mills kaviar. 

Det betyr at det kommer til å flyte mye dårlig samvittighet rundt verandaene og hytteveggene i sommer. For ikke å snakke om alle som skal reiste utenlands i ferien.

Nei da, man trenger selvfølgelig ikke gå helt bananas i sommer med pølser, is og sukkerspinn. Men samtidig tror jeg barna fint tåler en sommer uten de helt store mengdene gulrot og asparges. Sommerferie er tid for lave skuldre. Sommerferie er late dager, kos og tid sammen. Dette er ikke tiden for dårlig samvittighet.


 

Mills tar småbarnsforeldres dårlige samvittighet på alvor, og lanserer et nytt spill som skal gi oss Matro. Prosjektet Matro handler om å ta tilbake kosen og hyggen rundt matbordet og om å ha et godt og avslappet forhold til mat og måltider. Prosjektet er et samarbeid mellom Mills og psykiater Finn Skårderud og hans stiftelse Villa Sult.

 

 

Spillet er utviklet av blant annet pedagoger og barnefamilier, produsert av Egmont og blir å finne i alle Ark-butikkene fra begynnelsen av august. Vi har testet spillet, og jeg kan konstatere at det kommer med trivsel-garanti. Les mer om spillet og testmiddagen vår her







Har du forresten lyst til å vinne Matro-spillet? Jeg gir bort 3 spill til dere som legger igjen en kommentar. Du får dessverre ikke premien før i august, men da har du noe å glede deg til.

Har du dårlig samvittighet for noe? I så fall for hva?

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma uten dårlig samvittighet, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Slapp av, det ordner seg!

Jeg skal ikke påstå at jeg går rundt uten en eneste bekymring i livet. At jeg tar alt på strak arm og aldri stresser. For det gjør jeg. Spesielt om morgenen.

Men jeg har likevel funnet ut at det er svært få bekymringer det faktisk blir noe av. 

Denne måneden finner du en stor reportasje fra hjemme hos oss i Foreldre&Barn. 

 



 

Mitt fantastiske mammaliv startet med en gedigen nedtur. Jeg hadde gledet meg sånn til å bli mamma. Til å starte en familie med mannen min som jeg skulle gifte meg med sommeren etter. Til å dra på babysvømming med den lille gutten min. Til å gå på mammayoga, trille turer, pusse opp huset, gå på barseltreff og babykino. 

Jeg hadde sett for meg meg selv gående rundt i det nye huset vårt med en søt, liten gutt i armene mens jeg nynnet på myke sanger og knyttet sterke, telepatiske bånd til babyen min. 

Det ble ikke helt sånn. 

Gutten hadde kolikk og gråt hele døgnet og jeg fikk en barseldepresjon. Vi hadde ingen avlastning, og mannen og jeg kranglet hver dag, hele tiden. Jeg klarte ikke å ta vare på sønnen min, og etter fire måneder tok mannen ut sin pappaperm.

Midt oppe i alt dette, tviholdt jeg på fasaden. Spesielt på sosiale medier. Ingen visste hvordan jeg hadde det. Jeg følte meg som verdens verste mamma. Jeg følte meg helt udugelig som ikke klarte det alle andre tilsynelatende klarte så fint: å ta vare på barnet mitt. Jeg var livredd for at noen skulle finne ut hvilken udugelig mamma jeg var. Jeg skjønte ikke at jeg var syk. Jeg trodde jeg bare var mislykket. 

I dag elsker jeg å være mamma. Og jeg syns jeg er forbanna god på det også. Ja, jeg er faktisk så beskjeden at jeg tør påstå jeg er en knallgod mamma. Ikke perfekt, men god nok. Mer enn god nok!

Jeg har lært meg å senke skuldrene og legge lista lavt. Veldig lavt! Jeg har lært meg at lykke handler om helt andre ting enn det som kan vises frem på et bilde på Facebook. Jeg har lært å gi blaffen i hva andre mener og tror om meg og måten jeg oppdrar mine barn på. Og jeg har lært at barna mine setter mer pris på å ha en mamma som er til stede og ikke stresser, enn en mamma som løper rundt og styrer med designmatpakker, kunst-bursdagskaker og som bruker masse tid på husarbeid.

I reportasjen snakker jeg også om alle ekspertrådene vi får tredd nedover ørene, og som gjør oss mer usikre enn trygge på oss selv. Jeg snakker om all kritikken jeg har fått siden jeg begynte å blogge, om hjemmeferie, om frittgående barn som får lov til å kjede seg og om min egen barndom og min egen mamma. 






 

Les også: Kjære nybakte mamma, det blir bedre

Les også: Nanny søkes til tre måneder gammel baby

 

Hva er viktig for deg for at du skal være en god mamma?

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma som egentlig ikke er så verst likevel, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Skyll, brett og stapp. Men hva med tørk?

Skyll, brett og stapp, lærte vi for mange år siden. Og den setningen sitter som forseglet i hodet. Skyll, brett og stapp. 

Men er det ikke en ting som mangler her? 

 


 

Hva med tørk? Jeg er nemlig veldig flink til å skylle. Men så stopper det liksom litt opp og kjøkkenbenken fylles opp med hodestående melkekartonger. Mannen og jeg går gjerne rundt og skuler på hverandre i flere dager, før en av oss til slutt blir så lei av å se på de melkekartongene, eller trenger plassen, at vi bretter og stapper. 

I går la jeg ut et bilde på Instagram av mine opp-ned-kartonger. Og plutselig var en meget interessant melkekartong-diskusjon i gang. For som noen påpekte, det heter jo bare skyll, brett og stapp. Ikke skyll, tørk, brett og stapp. 

For må man egentlig tørke kartongene? 

Jeg tok en prat med Hildegunn Iversen, daglig leder i Loop. Og Hildegunn, må vi egentlig tørke melkekartongene før vi bretter og stapper?

- Du må ikke med tanke på gjenvinningen. Men jeg anbefaler at du gjør det. I melk er det en del bakterier som ikke forsvinner hvis man bare skyller. Disse bakteriene gir vond lukt. Så både for din egen del, og for hensynet til de som jobber med transporten av kartongene, anbefaler jeg at du tørker dem, sier Hildegunn. 

- Hva med juskartonger, da? Må de også tørkes?

- Nei, det trenger du ikke. Dette gjelder bare melkekartonger. 

- Men det er litt styr med den tørkingen. Finnes det ikke noen lettere metode?

- Det beste er å la kartongene stå opp ned og renne av seg. Men hvis du absolutt ikke orker å tørke, kan du riste kartongene godt før du bretter og stapper. 

Så fikk vi altså klarhet i det. 

Skyll, tørk, brett og stapp er best.

Skyll, rist, brett og stapp er bedre enn ingen tørking. 

Men skyll, brett og stapp er bedre enn ingen sortering i det hele tatt. 

 

Jeg kommer i hvert fall til å fortsette med å tørke kartongene mine opp ned. Og skule på mannen og håpe han bretter og stapper. 

Hva gjør du?

 

 

PS: For flere oppdateringer fra kjøkkenbenken min, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Sex på bryllupsnatta

//Annonse

'

 

Han tok meg diskret på rumpa. Jeg kjente hvordan det tynne kjolestoffet ble varmt under hånden hans. Vi stod helt inntil hverandre. Jeg kjente den søte lukten av hårvoks.

Bzzzp. Bzzzp. Bzzzp.

Blitslampene blinket mot oss. Vi smilte. Jeg rettet på den hvite kjolen og lente meg godt inntil ham mens jeg hvisket: I kveld, kjære, har jeg en stor overraskelse til deg.

(PS: Lenger ned i innlegget, kan du vinne et reisegavekort på 5000 kroner)


I kveld, kjære. I kveld. 

 

Til jubel og brus satt vi oss inn i den svarte ventende bilen. Den hadde fått hvite bånd på seg for anledningen. Vi satt tett inntil hverandre. Hånden hans på låret mitt. Hånden min på låret hans. Føttene flettet i hverandre. Han dro låret mitt opp over knærne sine. Jeg fikk gåsehud. Vi kysset. Lenge. I kveld, hvisket han. I kveld.

Slik fortsatte vi hele dagen. En hånd på rumpa. En hånd på låret. Små ord hvisket i øret. Vi snek oss unna mellom hovedretten og desserten og råklinte i gangen. Da mørket falt på, snek vi oss bak huset og fortsatte der mens vi hørte gjestene prate og le gjennom vinduet.

 


Hey. Hvor ble det av brudeparet?
 

Vi spiste, vi danset, vi drakk Champagne, vi delte kake og vi sang.

Klokka to om natta satt vi i taxien på vei til hotellet. Selv om vi hadde vært sammen noen år allerede, og til og med hadde en sønn sammen, var det noe helt spesielt med bryllupsnatta. Den var stor. Magisk. Liksom så betydningsfull. Et knull er et knull, men på bryllupsnatta er det noe annet. Noe helt annet.

Kan du hjelpe meg med snøringen i ryggen, kjære, spurte jeg og sparket av meg skoene. Føttene verket etter å ha gått i høye heler hele dagen.  Jeg hadde egentlig ikke lagt merke til det før nå. 

 



 

Selvfølgelig, kjære. Han var borte hos meg på to skritt. Hendene hans dro lett i silkebåndet mens han kysset meg på halsen. Han åpnet låsen i nakken, og kjolen flagret ned mot gulvet.

Han sperret opp øynene. Rødt undertøy, sa han, halvt spørrende, halvt konstaterende. Ja, rødt undertøy, svarte jeg og smilte lurt.

Resten av natten ble dessverre ikke så spennende. Vi sovnet. Slitne, trøtte og på en deilig Champagne-snurr.

Morgenen etter, derimot ...

 

Nå har forresten den første boken den nye bokserien Calendar Girl kommet ut. Dette er romanen alle snakker om. Dette er romanen der Fifty Shades møter Pretty Woman og Sex og singelliv. Dette er romanen som garantert vil gi deg gåsehud. Denne boken må leses på varme sommerdager, med en iskald is til. Kanskje du til og med må ha to.

 


Oooh, spennende!
 

Hovedpersonen er Mia Saunders. En ung kvinne bosatt i Los Angeles. Akkurat som så mange andre unge kvinner i LA, jobber hun som serveringsdame mens hun venter på at hun skal slå gjennom som skuespiller.

Hennes far har havnet i en økonomisk knipe. Og da snakker vi ikke om en økonomisk knipe ala man har ikke råd til middag de siste dagene før lønning. Nei, her snakker vi en knipe så stor, at dersom han ikke betaler tilbake den millionen han har lånt, (og spilt bort) er det lite sannsynlig at han noen gang vil spise middag igjen.

Mia bestemmer seg for å hjelpe faren. Ved å ta noen ekstra vakter på kafeen hun jobber, tenker du kanskje? Eller ved å stå på stand på kjøpesenteret og selge mobilabonnement etter jobben? Vel, ikke akkurat. Mia begynner å jobbe som eksklusiv eskortepike. I tolv måneder skal hun jobbe. Én mann i måneden. Sex er helt frivillig.

Og sex blir det. Masse het, dampende sex. Det blir solbrune vakre kropper, strand, høye heler, dirty talk på fransk, fotografering og orgasmer. Både på den ene og på den andre måten.

 


Hvor mange bøker har du sett tidligere med anbefalt 18-års grense?
 

Men boken er også varm og morsom og det er umulig ikke å like hovedpersonen Mia. Og så gir jeg forfatteren en ekstra stjerne i margen for at Mia er en normal/stor jente og ikke en størrelse 36. Slikt liker vi casakaos-jenter.

Romanen kommer i fire deler. Del én kommer ut den 31. mai. Forført, heter den, og inneholder månedene, eller skal jeg si mennene, januar, februar og mars.

 


 

Har du forresten lyst til å vinne gavekort på boken eller et reisegavekort til en romantisk getaway?

Del din egen historie på Calendargirl-bloggen og bli med i trekningen. Syv vinnere får gavekort på boka, og to vinnere får et resegavekort for to verdt 5000 kroner.

Jeg gleder meg til å lese historiene deres. 

God lesing. Og du, husk å kjøpe inn is!

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Jeg skal bare drikke opp kaffen først

- Mamma! Kommer du snart? Lillesøster står ved siden av meg og stamper utålmodig på verandagulvet så det knirker faretruende i plankene. 

- Ja da, sier jeg. Jeg skal bare drikke opp kaffen min først. 

Den lille femåringen gir meg et langt blikk før hun løper ned verandaen og opp på trampolina. Jeg har lovet henne at jeg skal være med på trampolina. Jeg skal bare drikke kaffen først. 

 



 

To minutter senere står den lille ved siden av meg igjen. 

- Har du drukket opp nå da, mamma? 

- Nei, lille venn, sier jeg og tar en liten slurk av koppen. Ikke ennå. 

- Men så drikk da! sier hun irritert og setter de små nevene i siden.

- Kom igjen,da. Drikk!

Det er ikke så lett for disse små å forstå dette med kaffe. For å drikke kaffe, handler ikke om å bælme nedpå en kopp kaffe i èn slurk, slik man drikker melk eller vann. Å drikke kaffe, handler om å lukke øynene, snuse inn den deilige, sterke kaffearomaen og slurpe i seg kaffen, sakte.  

Å drikke kaffe handler om å varme hendene rundt koppen mens man ser ut i intet og tenker myke tanker. 

Å drikke kaffe handler om å puste dypt med magen mens man kjenner den varme vesken bre seg rundt om i kroppen. Det handler om å kjenne at hele kroppen justerer seg og at alle cellene faller på plass. 

Men prøv å forklare det til en femåring, da. Som venter utålmodig på at mamma skal bli med på trampolina. 

 


Sånn vettu, mamma. Sånn drikker man. 
 

 

PS: For flere kaffe-oppdateringer, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Du er så pen, mamma

Seksåringen ser på meg med store, myke øyne og smiler lett med begge munnvikene.

-Hva sa du, kjære deg? Jeg løfter opp den lille, store kroppen og ser på det søte, åpne ansiktet. Et ansikt helt uten baktanker, agenda eller andre spekulative motiv.


 

- Du er så pen, mamma. Penest i hele verden. Du er den peneste av alle mammaene på hele skolen.

- Syns du det, sier jeg og gir han en stor klem.

- Du har så fint hår, fortsetter han og drar fingrene gjennom håret mitt. Fine øredobber. Og fin t-skjorte. Fine negler, fin nese og fine pupper.

Alt er fint med meg. Det er ikke måte på.

Selv når jeg nesten ikke har sovet hele natta på grunn av barn som har mareritt, er tørste, må tisse eller kaster opp. Selv når jeg har hatt en slitsom dag på jobben med altfor mye å gjøre. Selv da, når jeg henter han ti minutter for sent på SFO og er sliten og trøtt med poser under øynene og ekstra store rynker ved siden av. Selv da får jeg høre at jeg er pen. Ikke bare pen, men verdens peneste!

Eller når jeg subber rundt i altfor store, slitte treningsbukser, uten sminke og med kvise i panna. Når jeg føler meg som aller minst attraktiv. Når selv mannen flyr på dør. Til og med da er jeg superpen i seksåringens øyne. 

Denne lille gutten går ethvert mannfolk en lang gang når det kommer til å gi komplimenter. Så ekte og så ærlig.

Vel, det er bare å suge det til seg. Etter et kjapt søk på Google fant jeg ut at denne fasen, der guttene blir forelsket i mammaen sin, varer fra de er mellom tre til fem, seks år.

Just gotta love it!

 

PS: For flere oppdateringer fra verdens peneste mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Enkel, sunn og god hverdagsmatpakke

//Annonse

Fra å inneholde to grove med brunost til å bli rene kunstverk med hjerte-egg, glutenfrie brødskiver skåret ut som stjerner, eple-blomster og ansikter med oliven-øyne, cherrytomat-nese og avocado-munn, har matpakken forandret seg enormt det siste tiåret.


 

Jeg har aldri hoppet på denne kunstmatpakke-trenden selv. Jeg mener, jeg har ganske mye annet å bruke tiden min på enn å stå på kjøkkenet og skjære ut marihønevinger av vannmelon. Men jeg tror jeg skjønner hvor det kommer fra: Et ønske om at barna våre skal få i seg sunne, gode matvarer proppfulle av gode næringsstoffer.

Barna våre er jo det beste vi har.

Vi kjører fortsatt to grove i barnas matpakker. Akkurat som min mamma puttet i mine matpakker. Gjerne med makrell i tomat, leverpostei eller kokt skinke på.

Og så putter jeg oppi en Skyr Mini.

 


 

Skyr Mini fungerer helt supert som dessert etter brødskivene, eller som et eget mettende mellommåltid.

Skyr Mini er nemlig proppfull av proteiner, kalsium og B-vitamin. Den er helt fri for kunstig søtning og inneholder kun fire prosent sukker.

Og så kommer de i sånn hendig klemmepose med skrukort, slik at man ikke trenger å sende med barna skje. (Som aldri blir med hjem igjen)

 


 

Du har kanskje allerede sett Skyr Mini med jordbær og banan i butikkhyllene? Nå kommer den i en helt ny smak, nemlig bringebær.

Og når Q-meieriene lanserer en ny smak for barn, lar de selvfølgelig barna få være med og bestemme. Her var det ingen tvil, bringebær var en soleklar favoritt.


 

Et lite tips: Legg en Skyr Mini i fryseren kvelden før, og putt den i matboksen neste morgen. Da tiner den perfekt til lunsjen.

Hvordan ser dine matpakker ut?

 

PS: For flere oppdateringer om enkle matpakker, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Ny Ninjago-verden i Legoland

//Sponset tur

Constrictai-slangene hopper ut mot meg med et brøl. Vogna vi sitter i rister. Vinden blåser i håret. På benken ved siden av sitter seksåringen og roper høyt, mens han slår og vifter så hardt han kan mot den angripende slangen. Jeg klarer ikke helt å tyde nøyaktig hva det er han roper, men det minner om noen helt primale lyder jeg forbinder med steinaldermennesker.

 


 

Jeg henger meg på. Sammen får vi inn noen gode treff, slik at constrictaien til slutt sprekker opp i hundrevis av legobiter. Adrenalinet fosser i blodet. Vi er på «Ninjago - The Ride», Legolands nye hovedattraksjon, og noe alle Ninjago-fans og småninjaer må få med seg.

Vi sitter fastspent i en vogn som suser mellom ulike kamparenaer. Vi må lære oss å mestre elementene ild, jord, lyn og is for til slutt å bekjempe Den store Devourer.

Med bare nevene kjemper vi unna Ninjagoenes fiender. 3D-briller, lyd, vann og vind setter sansene i full beredskap. Et telleverk viser hele tiden hvor mange poeng vi har. Og vi skal ha så mange som mulig! Seksåringen ser på meg og smiler et stort fortann-løst smil mens vi suser mot neste oppdrag. Hendene er klare for neste kamp.

Yey! Ninjago-verden

I Nanjago-verden er det ikke noe problem å tilbringe en hel dag. Her kan man klatre i Coles klatrevegg, teste balansen i Kais spinnere, sjekke reaksjonsevnen i Jays reaksjonstrening og finne ut om man er like smidig som Lloyd i laser-labyrinten.

Man kan bygge Lego i Ninjarommet, temme drager i Dragestallene og sjekke ut vannglobusen i Nyas øvingslokale. Dette er rett og slett en ninja-treningsleir for hele familien. 

Bortsett fra selve Ninjago - The Ride, var laserlabyrinten ett av de store høydepunktene. Her skal man smyge seg gjennom 30 laserstråler på tid. Jeg tror vi buktet og bøyde oss gjennom labyrinten ti, tolv ganger før jeg måtte avlede med is for å komme oss videre.

 
 

 

Nytt av året, er også "Lego the Movie på nye eventyr" i Lego Studio, hvilket er Skandinavias største 4D-kino. Filmen er helt ny og varer i 15 minutter. Helt rått, ifølge seksåringen. Kjempemoro ifølge femåringen. 


 

Ellers er Legoland fylt til randen av morsomme, kule og spennende aktiviteter for alle aldersgrupper. Atlantis Sea Life ble raskt en stor favoritt hos oss. I denne undersjøiske attraksjonen kan du oppleve både skipsvrak, dykkere, skattekister og ikke minst ekte haier. 

Wow. En skattekiste.

 


Danmarks største japanske kjempekrabber

 


Hvem tør å ta på en sjøstjerne?
 

Ellers er det helt fantastisk bare å gå rundt i parken og se på alle de fantastiske byggverkene, og selvfølgelig, å kjøre karuseller. 


Hi girls!
 

En tur med minibåtene

36 meter over bakken i Legotoppen.
 

Og får man ikke nok av Lego i selve Legoland, kan man selvfølgelig overnatte på Legoland Hotell. Hotellet ligger vegg i vegg med parken og har egen inngang, hvilket gjør det veldig enkelt å gå inn og ut for å spise, skifte klær, tisse, varme seg, hente bamsen vi glemte på hotellrommet, slappe av litt og alt annet som følger med å ha med seg barn i slike parker. 

Hoteller er også (selvfølgelig) ekstremt barnevennlig. Her oppfordres det til lek, og det er lov å løpe i gangene, klatre på veggene, le, tøyse, leke, synge, danse og i det hele tatt være barn uten at vi foreldre trenger å gå rundt og hysje og be barna om å roe seg ned. 

 

 

Kulere inngangsparti enn dette, finnes ikke.



Hva har Dart under kappen, mon tro?

Dragen er godt plassert i resepsjonen og passer på alle gjestene.



Hotellrommet vårt. Her er det lov å hoppe i sengene.



Barnas soverom. 
 

Og du, visste du at rett utenfor Billund og Legoland, ligger det en hel verden med barnevennlige feriedestinasjoner? Følg med, så skal jeg straks fortelle deg om en liten, koselig by som heter Ebeltoft, og alt man kan finne på der omkring.

Les også: Mammablogger tatt av politiet

Les også: Mammablogger-skandalen tar en helt ny vending

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Da skjønte jeg at jeg har lykkes som mamma

Jeg skriver veldig mye om alle feilene jeg gjør som mamma. Jeg deler villig historier fra de dagene da alt går skeis, dager da mamma-selvtilliten er på bånn.

Jeg deler gjerne alle dilemmaene jeg kommer borti. Alle de gangene jeg syns det er vanskelig å vite hva som er rett og hva som er galt. Og jeg deler både kaos, rot og desserten vi spiste på en helt vanlig tirsdag.

Og som så mange andre foreldre, stiller jeg meg stadig det store spørsmålet: Er jeg en god nok mamma?

I dag har jeg lyst til å dele en episode som gjorde at jeg følte meg som verdens beste mamma. Ja, jeg følte rett og slett at jeg virkelig hadde lykkes som mamma. Tvers igjennom.

 


 

Det var helg og vi befant oss på en lekeplass. Sola skinte etter flere dager med trist regnvær.

En liten gjeng smågutter løper rundt. Noen kjenner hverandre fra før. Andre ikke. Stemningen er god. Bortsett fra èn gutt som tilsynelatende gjør alt han kan for å ødelegge for de andre.

Han kaster steiner ut på fotballbanen når guttene øver på skudd. Han dytter, spenner bein og i det hele tatt gjør alt han kan for å ødelegge leken.

Etter en stund må seksåringen på do. Vi løper avgårde og gjør vårt fornødne. På vei tilbake, snakker vi om alle målene han scoret, om hvor høyt han husket og hvor flink han var til å balansere.

Hva syns du om han gutten da, sier jeg. Går det greit eller blir det for voldsom? Syns du jeg skal snakke til han?

Nei men mamma, da, sier seksåringen og ser opp på meg. Han gjør jo bare sånn fordi han han er lei seg.

Åh? sier jeg. Tror du han er lei seg?

Ja visst er han lei seg, sier guttungen. Han har jo ingen venner. Og hvis man ikke har venner, kan man bli slem. Jeg tror jeg skal spørre om han vil være med meg hjem etterpå, jeg. For da blir han kanskje glad, og så slutter han å ødelegge leken.

Og da ? Akkurat da, kjente jeg at ja, jeg tror faktisk dette går bra, jeg. Jeg har faktisk gjort noe riktig. Langtfra alt, men noe. Jeg kan slappe av. Jeg trenger ikke bekymre meg.Jeg har verdens beste barn (helt objektivt sett, selvfølgelig). Og med slike holdninger i bunn, kommer det til å gå helt fint med dem senere i livet.

Jeg har lykkes som mamma. 

Les også: Kjære seksåringen min

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma som egentlig er ganske god likevel, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Når jeg blir stor, skal jeg bli rockestjerne

Jeg skal holde meg langt unna sånn selvrealiserings-stoff her på bloggen. Sånn der "Du kan bli hva du vil-greier". Sånn "Det er aldri for sent å følge drømmen. Det er bare opp til deg selv. Du kan bli hva du vil. Det blir hva du gjør det til. Du er din egen lykkes med" og så videre og så videre. 

For nei, alle kan ikke bli hva de vil. Og noen drømmer er det for sent å følge. 

Da jeg var liten, for eksempel, drømte jeg om å bli skuespiller i Hollywood. Det er for sent nå. Dessuten har jeg omsider innsett at jeg ikke har talent. 

Da jeg ble litt større, ville jeg bli astronaut. Det er definitivt for sent nå. Og jeg hadde aldri kommet gjennom det smutthullet.

Dette er et innlegg om godt nok, om å si ja selv om man egentlig ikke tør, om ikke å bry seg så mye om hva andre mener og ikke minst, om å ha det gøy. 

Da jeg begynte å spille i band som fjortis, skulle jeg bli rockestjerne. Jeg trodde lenge det var for sent også. 

Men vent nå litt ...

 

 

For noen måneder siden, tikket det plutselig en sms inn på mobilen min. Jeg satt på gulvet og plukket opp Lego mens ungene hadde sverdkamp rund meg. Hadde jeg lyst til å komme og prøvespille i et band? Bassisten hadde sluttet, og om de ikke husket helt feil, så hadde jeg spilt bass før.

Min første tanke var at nei, det går jo ikke. Jeg er ikke fjorten år lenger. Jeg er førti, og jeg er mamma, og jeg har en jobb. Dessuten har jeg ikke tid eller overskudd. Og etter flere år som småbarnsmamma, har hodet og hukommelsen min samme tempo som en bil på en gjørmet landevei i tåke. Det er over 20 år siden jeg spilte sist, jeg er ikke god nok. Jeg kommer til å drite meg ut.  

Les også hvordan det gikk da jeg holdt mitt første foredrag: Ikke spy og ikke besvime

Men likevel, jeg hadde allerede rukket å se for meg, dog bare som et bitte lite glimt, meg på en scene, med bassen min, med bandet, med lys, lyd og med publikum. Og det bitte lille glimtet ville ikke gi slipp.

Så jeg møtte opp på en øving. Jeg spilte noen stakkarslige «dum de dum» med skjelvende fingre. Og ble veldig overrasket da de ville ha meg med videre.

Lørdag spilte vi konsert sammen med bandene Fluency og Prime Groover.

Var jeg nervøs? Ja.

Husket jeg alt? Nei.

Spilte jeg alt helt riktig? Nei.

Hendte det jeg falt ut? Ja.

La folk merke til det? Nei da.

Men fy fader så gøy det var! Og fy fader så fett det låt.

Her er noen bilder fra konserten og forberedelsene før:

 












 

 

video:img3905
 

 

 













 








video:img3911

 

video:20160424013935 1

 



 

Les også om min førtiårskrise og alt den har ført med seg

Følg gjerne bandet vårt på Facebook. Det er mye spennende som skjer fremover. Vi holder blant annet på i studio i disse dager.

 

Eller følg meg her for flere musikalske (og umusikalske) oppdateringer:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Den magiske barndommen

Barndommen er magisk. Hver dag noe nytt. Nye lukter, nye lyder, nye følelser. Mestring, latter, tårer og rampestreker.

 


 

Å kjenne lukten av nyslått gress mens de våte, avkappede gresstråene legger seg i et tykt lag under føttene og farger fotsålene mørkegrønne. Eller lukten av grønne, hårete brødskiver når man endelig finner igjen matboksen som har vært savnet i to måneder.

Lyden av sinnamamma når man har tegnet med spritusj på veggen. Når man vet at man har gjort noe man egentlig ikke har lov til, men det var så utrolig fristende å tegne en blomst på den hvite veggen, så man gjorde det likevel. Eller når man har tømt alle sjampo- og såpeflaskene ut i badekaret, for å se hvor mye skum det ble, sprutet halve badevannet ut over badegulvet og sprayet pappas barberskum over hele seg.

Det lille ubehaget og etter hvert redselen når det går opp for en at man står langt inni skogen og ikke kjenner seg igjen. Det treet der har jeg da aldri sett før. Og i hvert fall ikke den store steinen. Den med mose på. Og så den enorme lettelsen når man ser et boligfelt mellom trærne og skjønner at man ikke må tilbringe de neste to årene i skogen og overleve på bark og blåbær likevel.

Den hemmelige hytta som ingen voksne vet om. Der man kan gjemme seg bort og lese forbudte blader og bøker, fortelle spøkelseshistorier, bytte klistremerker eller bare ligge på ryggen og lytte til skogen. Lytte til bekken, vinden, bladene, alvene, småfolket og huldra.

Den sinna mannen i nabolaget som blir fly forbanna når man ringer på og stikker av. Den kriblende følelsen av skrekkblandet fryd når man spurter ned trappa etter å ha presset inn knappen på ringeklokka, mens alle historiene man har hørt om sinnamannen farer gjennom hodet. At han en gang tok en liten gutt til fange og holdt ham innelåst i klesskapet sitt i femten år. At han spiser barneøyne til dessert. Og at han en gang filleristet en gutt fra tredje da han ringte på for å selge lodd. For det hadde kompisen til naboen til han i fjerde sett.

Følelsen av boblende spenning når man bader i bekken de voksne har sagt man ikke får lov til å bade i. Vinden som rusker i håret og gjør det bustet som et kråkereir når man sykler om kapp ned bakken til butikken. Kriblingen i magen når man hopper på ski utfor taket og lander dypt nedi snøfonna. Så dypt at snøen når en helt til magen, og man lurer på om man i det hele tatt kommer opp igjen før til våren. Når blåtimen sniker innpå og man plutselig oppdager at man skulle vært hjemme for to timer siden.

Føtter som løper. Hender som klapper. Stemmer som roper, ler, synger og gråter. Smil. Sinnamamma, blid mamma. Redsel, mestring, moro, full fart, helt stille, venner, uvenner, krangling, kjærester, kribling i magen, blåtimen, varm sol, kald snø, gule smørblomster, kattunger, skrubbsår på kneet.

I dag har vi byttet ut hytte i skogen med prins- og prinsesserom. Overstadige barnerom med stjernehimmel, prinsesseslott- og sjørøverskutesenger. Barnerom med rosa vegger med glitter på. Garderobeskap med Batman-hule. Strategisk plasserte lamper som gir mystisk lys. Toetasjes senger med stiger, hemmelige rom og superheltsengetøy.

Barna løper ikke gjennom vått, nyslått gress som fester seg under føttene lenger. De sitter inne og har perle- og tegne-workshop med mamma. Ingen har tid til å sykle fort i nedoverbakke, for man skal på sykkeltrening. Og pappa skal kjøre.

Den frie gatefotballen er flyttet til banen. Man krangler ikke lenger om det var mål eller ikke. Man trenger ikke å knuffe og forhandle om hvem som skal stå i mål når keeperen må inn og spise middag. På banen ordner trenerne opp i sånt. Treneren deler inn lag, har klare regler og bestemmer om det var mål og hvem som skal være keeper.

Bursdagene handler ikke lenger om venner og lek. Den kuleste bursdagen er ikke den der man skvetter i taket når ballongene sprekker. Eller når geleen detter ned på gulvet, og man prøver å skrape den opp fra teppet før mamma kommer ut fra kjøkkenet. Den morsomste bursdagen er ikke den der man løper rundt i hagen og leker «boksen går». Den morsomste bursdagen er den med det kuleste temaet, den flotteste kaka og de som har de flinkeste foreldrene til å organisere leker.

Ingen ringer på og stikker av, for barna er enten på korpsøving, fotballtrening eller de står på kjøkkenet og baker boller med pappa.

Ingen barn løper rundt i skogen alene, for skogen er farlig. Dessuten har man ikke tid til å løpe i skogen, for treninga begynner om tjue minutter.

Vi arrangerer playdates for barna våre, og avtaler når de kan besøke hverandre. Vi blir overrasket når en unge plutselig ringer på og lurer på om noen har lyst til å bli med og leke. Sånn helt uten videre.

Ingen barn leker ute i snøen uten at en voksen blir med og lager skihopp. Eller graver ut snøhulen for dem. Og skogsturen foregår sammen med mamma eller pappa.

Vi fryder oss over funklende barneøyne som drar nok en prinsessekjole ut av handleposen. Vi gleder oss over overraskede barnehyl til barn som får se den lyseblå Frost-prinsesse-bursdagskaka. Og vi smiler henrykt til barn som nettopp har fått vite at vi skal til Euro Disney til sommeren.

Vi er så opptatt med å konstruere minner om en lykkelig barndom at vi har tatt fra barna muligheten til å lage minnene sine selv. Vi serverer magien, ferdig sammensatt med passe deler undring og pedagogikk, og med all fare og ubehag luket vekk, slik at ingen skrubbsår eller ubehagelige følelser følger med.

Men vi fjerner samtidig den kriblende spenningen man kjenner i magen når man har gått litt utenfor sine egne grenser. Når man har klatret litt for høyt, løpt litt for fort eller vært ute litt for lenge.

Vi serverer barna våre magi helt uten mestringsfølelse. Og helt uten gleden man opplever når man faktisk klarte å klatre ned fra treet likevel eller ordnet opp i en krangel på egen hånd.

Barna har blitt degradert til publikum til sin egen barndom, mens vi voksne kjøper inn, organiserer og serverer, helt uten krav til fantasi. Vi har organisert magien. For vi vil jo ikke utsette barna våre for risiko eller ubehag.

Vi vil jo ha lykkelige barn. Hele tiden!

 

Teksten er hentet fra boka mi Føkk lykke! 

Kjøp den her

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie med frittgående barn, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hvis jeg kunne velge en superkraft

Heiann, det er Kaosmannen her igjen. 

 


 

Noe av det beste med kona er at hun, på samme måte som meg, liker å fantasere om ting som er helt urealistisk og rart. Og da mener jeg ikke å fantasere om at vi har full kontroll på ting og vet hvor visakort og bilnøkler ligger til enhver tid. Hvilket jeg oppfatter som like realistisk som å kunne fly ved å løfte hånden i været og sparke fra mot bakken. 

Nei, jeg mener ting som virkelig er helt urealistisk, som for eksempel superheltegenskaper.

Har du noen gang tenkt over det? Hvilken superkraft du hadde valgt hvis du kunne velge fra øverste hylle?

Å kunne fly? Joda, det kunne være moro det. Men vi har jo både SAS og Norwegian, og det virker fryktelig kaldt å suse rundt i trikåt i minus 20. (Hadde kanskje ikke sett like kult ut i dunjakke og boblebukse.)

Å flytte ting med tankens kraft? Joda, da kunne jeg sørget for at Vikings skudd i eliteserien havnet innenfor stengene, istedenfor slik det er nå, der motstanderkeeperen som regel får kink i nakken av forsøkene.

Hva med å være sterk som Hulken da? Nja, ærlig talt. Det å være sterkeste mann i verden? Har du sett dem som lever av det? Ikke noen jeg identifiserer meg så veldig med. Og hva skulle jeg bruke det til? Konebæring?

Selv har jeg alltid hatt en fascinasjon for Batman. Tenk å være en rik, veltrent mann, med verdens tøffeste stemme, og en skikkelig fin lærkappe? Og alle gadgetenes hans. Batmobil, sier jeg bare. Og hvis kona var med, kunne hun gjerne vært Catwoman, eller i alle fall lånt klærne hennes. Men problemet med Batman er at han ikke har noen superkrefter.

Men i går kom vi på den ultimate superkraften. Tenk å kunne skru tilbake tiden et par timer? Det hadde vært digg!

Du kunne selvfølgelig reddet verden fra både katastrofer og terror, ved stadig å spole tilbake og varsle om hendelsene før de skjer, og vært en skikkelig superhelt. Men det var ikke der Marte og jeg endte opp i diskusjonen. Det var hvordan kreftene kunne brukes i hverdagen, som virkelig fascinerte oss.

Jeg kunne blitt verdens beste daytraider og verdens rikeste mann, ved hele tiden å vite hvilken vei aksjekursene gikk. Det hadde vært helt ok.

Men jeg kunne også gjort en masse rare ting. Parmiddagen blir umiddelbart mer interessant når jeg kommer naken fra do, smurt inn i honning, og så begynner å servere desserten. Og etter jeg har sunget "I will always love you" til kompisen stående på bordet, spoler jeg enkelt og greit tiden tilbake, og tar den vanlige middagen, med diskusjoner om barneoppdragelse, oppskrifter og bilvalg.

Eller på slektstreffet, der hele den strengt kristenkonservative slekten min er samlet. Og midt under middagen river jeg av meg klærne og danser propelldansen foran favoritt-tanta  (propelldansen innebærer og hoppe opp og ned på en slik måte at penis snurrer rundt) mens jeg deklamerer utdrag fra Koranen.

Ok. Dette ble mye nakenhet og plumphet, noe jeg alltid synes er moro. Men de fleste av oss har også mørkere sider. Og av og til koker det innvendig. Tenk så deilig og da kunne ta den sleske fyren som sniker seg foran deg i polkøen i kragen og gi ham en springskalle så blodet fosser. For så å spole tilbake og etterpå mumle litt brydd om køkultur, slik du pleier.

Hvilken superheltegenskap ville du hatt, og hvordan ville du brukt den?

 

PS: For flere oppdateringer fra vår uperfekte påske, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Vinter i Østfold

//Sponset opphold

"Se mamma, så kult. Det er cowboyer her", roper seksåringen. Øynene er store som tallerkener.

"Pang, pang, pang", roper han og peker en finger mot Lillesøsteren, som hviner og løper foran broren sin.

 



 

Vi er på Norges morsomste hotell i Sarpsborg. Eller Quality Hotel Sarpsborg, som de voksne og kjedelige kaller hotellet. 

Vinterferien har akkurat begynt og det er på tide med en velfortjent pause fra hverdagen. På Barnas hotell kan man senke skuldrene og la barn være barn. Her er det nemlig helt greit med barn som hopper, løper, danser og synger. Faktisk skal du ikke se bort fra at personalet også kaster seg med i leken.

Det er ikke første gang vi tar turen til Østfold og Norges morsomste hotell. Her har vi vært før, og vi vet hva vi får. Det er en grunn til at vi reiser tilbake igjen og igjen. 

"En, to, Piccolo", ljomet det i bilen gjennom Oppland, Akershus, Oslo og Østfold. Ungene husket godt hotellets maskot fra forrige besøk. At mor og far syntes at sangen kunne bli litt ensformig brydde de seg ikke så mye om.

 


Ekte gjensynsglede!
 

Etter et raskt klesbytte på rommet var vi på plass i hotellets badeland.

Seksåringen fant fort den gule og blå elefantsklia. 

 


Mens Lillesøster øvde på svømmeferdighetene. 

"Se på meg, se på meg, jeg svømmer", ropte hun. 

Og det gjorde hun gitt. I og for seg med armringer på og med håndflatene nedi bunnen av det grunne barnebassenget. Men svømte, det gjorde hun.

 


 

Men badeland er ikke bare for de små. Her finner du også vannrutsjebaner for de store, en Space Bowl, en sopp, strømkanal og boblebad. Ja, og så en egen relax-avdeling for de voksne. 

Når vi var ferdige i badeland, var det bare å tørke seg, kle på seg og traske rett over gangen til Superland. Klatrebane, klatrevegg, labyrint, minigolf, ballbinge og fotballbane gjør dette til en super boltreplass for barn i alle aldre.

 

12 meter høy vegg med 9 baner med autobelay, eller automatiske bremser. Her kan barna klatre alene. 



Norges første stolpeklatrebane. Her klatrer du gjennom ti hindre, to meter over bakken. Seksåringen syns for øvrig jeg er litt treg. 

 

 

Sist vi var i Østfold nøyde vi oss med bare å kose oss på hotellet. Men denne gangen fant vi ut at vi ville utforske mer av nærområdet.

Første turen tok oss til Fredrikstad og øya Isegran, der årets sesong av NRK-serien Anno er spilt inn. Hopp på bybåten, som er gratis, og vipps blir du tatt tre hundre år tilbake i tid til 1721. 

Det ryker fra bål, vakter i tidsriktig uniformer står i stram giv-akt. Barna stiller seg foran en av dem og stirrer. Det er spennende og skummelt på en gang.

Inne på området er det godt tilrettelagt for barna. Her får de møte deltakere fra serien, male eget våpenskjold, ri på ponny, kjøre hest og kjerre, steike pinnebrød, kle seg ut som om de levde på 1700-tallet, prøve seg på Anno-Quiz og rebus og teste skomakeryrket.

Med jevne mellomrom smeller det av en salutt fra kanonene. Vi skvetter like høyt hver gang, før vi ser på hverandre og ler. For litt smell er jo gøy. I hvert fall i passelige doser.

Nå førstkommende helg er det finalehelg, og alle deltakerne dukker opp på Isegran. 

 


Våpenskjold in the making.
 

I Gamlebyen skjer det også mye gøy. På Skiltverket kan man sy sin egen Anno-nøkkelring i skinn og legge en hemmelighet inni. I Glasshytta kan man blåse sin egen glasskule.

Men høydepunktet denne dagen var uten tvil fekteskolen.


Store storebror klar for duell. 

 


Store storebror og lille storebror in action. 

 

Når du først er i Gamlebyen, må du også stikke innom Gamlebyen Modelljerbanesenter. Her finner du et firehundre kvadratmeter stort modelljernbaneanlegg. 35 ulike lokomotiv tøffer rundt på to kilometer med jernbane. 

Husk å ta deg god tid her inne. Det er utrolig mange spennende og morsomme detaljer å spore i landskapet. 

 





 

Rett ved siden av Barnas Hotell ligger vitensenteret Inspiria. I vinterferien, og i helgene fremover, er det verdensrommet som er tema.

Men det bryr ikke Lillesøster seg mye om. Hun finner raskt ut hva hennes favorittaktiviteter er. Å feste små fallskjermer på bånd og dra dem helt opp til taket, for så hvinende å se dem dale ned mot gulvet igjen. Gang på gang. 

 



 

Etter en time ved fallskjermbåndet, fikk vi dratt henne løs i tjue minutter mens vi lagde astronaut-hjelmer. Så var det tilbake til fallskjermene igjen. 

 


 


Lille storebror syns alt med ball er gøy. 
 

Store-storebror synes derimot at verdensrommet fascinerer. Og mannen er litt bekymret.

"Tør du virkelig?"

"Ja, far", svarer Store-storebror med oppgitt stemme.

De diskuterer en snurredings astronautene bruker for å trene på vektløsthet og å jobbe under press. Kort sagt spennes man fast i en stol som snurrer rundt og rundt på alle ulike akser. Og det snurrer fort. Mannen blir nesten kvalm bare av å se på. Han er den største pysa i familien på karusellkjøring. Mens Store-storebror bare smiler når han er ferdig. Og for sikkerhets skyld kjører han to ganger til.

 


The new Martian

 

Etter lange dager, er det deilig å slappe av på hotellet. For kveldene på Barnas hotell er fine, og blir fort seine. 

"Så seint har dere aldri vært oppe før", sier jeg og gjesper for fjerde gang mens ungene løper mellom barnedisco, Piccolo, okserodeo og ansiktsmaling. 

 

 



 

Men ungene hører ikke etter. For de er ikke det minste trøtte. Og skal jeg være helt ærlig, er det helt okei. For det er utrolig deilig å synke ned i en av de myke stolene i barnediscoen, legge beina i fanget på mannen og sippe til den varme kaffen jeg har bestilt. Slik at jeg skal klare å holde meg oppe en time til.

Det er jo tross alt vinterferie. 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Er du snill eller slem?

Jeg er slem. Jeg er tvers igjennom slem og grusom og nå skal jeg knuse deg.  


 

Lillesøster løper etter storebroren sin med sverdet høyt  hevet over hodet. De lyse flettene hennes hopper opp og ned mens hun brøler fra langt ned i magen.

Storebroren løper rundt spisebordet i full fart og holder på å rive ned fruktfatet i det han runder det siste hjørnet.

"Hjelp!", roper han. "Hjeeeeelp! Jeg overgir meg!"'

Dagen før satt seksåringen og lekte med borgen sin med kompisene sine. Både Spiderman-figurer, Hulken og Ninjago-lego hadde flyttet inn i borgen sammen med ridderne. Alle guttene hadde et par figurer hver. 

Jeg sitter i sofaen med kaffen min og lokalavisa. 

"Er du snill eller slem", spør en tynn stemme. 

"Jeg er snill", svarer en annen. 

"Okei. Du da?"

"Jeg var slem i sted, men nå er jeg liksom snill igjen".

"Kult. Da kan du få komme inn".

Og så må jeg smile litt, for tenk om det hadde vært så enkelt? Tenk om vi voksne også bare kunne gått bort til hverandre og spurt: Er du snill eller slem? 

Kommer du til å være grei med meg, eller kommer du til å såre meg?

Vil du virkelig samarbeide, eller vil du bare utnytte meg?

Er du oppriktig eller snakker du dritt bak ryggen min?

Er du ærlig eller juger du?

Og tenk om alle slemme mennesker hadde hatt smale øyne, spiss hake og lange fingre. Slik som de har i barnefilmene. 

Tenk om det hadde vært så enkelt.

Er du snill eller slem?

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe snill mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

En hyllest til hverdagskjærligheten

Før, da det bare var oss to. Før ungene kom. Da vi var nyforelsket og ikke kunne få nok av hverandre. Da lå vi i senga flere timer etter vi hadde våknet i helgene. Vi spiste frokost i senga, leste aviser, pratet, lo og hadde sex. Masse sex. Hver dag. Noen ganger flere ganger hver dag.

Vi dro på kino en kveld i uka. Vi spiste middag ute, eller lagde romantiske middager hjemme med levende lys.

Vi kysset, holdt hånd, så hverandre inn i øynene og snakket om fremtiden.

Vi sendte små, sexy meldinger til hverandre når vi var på jobb og vi kjøpte små gaver til hverandre helt uten grunn.

 

I dag er vi foreldre til to små.

Hverdagen spiser oss opp. Det er skiturer på skolen, bursdagsfeiringer i barnehagen, fotballtrening, våte vinterdresser, lekser og fiskepinnemiddager.

Vi har ikke lenger mulighet til å tilbringe hele formiddagen i senga. Ei heller til å gå på kino hver uke. Eller gå ut og spise. Vi er ikke nyforelsket lenger.

Men vi har noe som er mye bedre. Vi har hverdagskjærligheten.

Når jeg står på kjøkkenet en sen fredag kveld og lager ostesmørbrød, vet jeg at du vil ha ditt helt plane med bare ost og skinke.

Du vet at jeg liker mitt med først et lag sennep, så skinke, fire skiver sylteagurk og ost på toppen.

 

Jeg vet at du liker kaffen din sterk med to espresso-shots, en desiliter melk og tre suketter.

Du vet at jeg liker kaffen min svart og ekstra sterk. 

 

Jeg vet at du liker filmer fra andre verdenskrig, James Bond og andre spionfilmer. Jeg har lidt meg gjennom flere av disse filmene for din skyld.

Du vet at jeg digger Jane Austen, kostymedrama fra 1800-tallet og alt med Meryl Streep.

 

Jeg vet at du liker badehåndkleet ditt hardt slik at det virkelig rasper på ryggen når du tørker deg. Ingen tøymykner og ingen tørketrommel på dine håndklær.

Du vet at jeg vil ha mitt badehåndkle 30 minutter i tørketrommelen før du henger det til tørk, slik at det blir mykt og fluffy.

 

Jeg vet at du trenger kos og en prat når du har en dårlig dag.

Du vet at jeg helst vil være i fred når livet går meg imot.

 

Jeg vet at du trenger et kyss før vi slukker nattbordslampa om kvelden og sier god natt. Og at hvis jeg klør deg litt i nakken før du sovner, så sover du ekstra godt.

Du vet at når jeg ikke får sove, og ligger og vrir meg frem og tilbake i senga, sovner jeg på to minutter hvis du bare stryker meg litt i korsryggen.

 

Jeg vet at du stjeler av hudkremen min, så jeg kjøper alltid to krukker av gangen.

Og du vet at jeg stjeler av barberskummet ditt, så du har alltid en ekstra flaske på lur.

 

Jeg vet at du liker sjokoladebitene fra smågodthylla best. Helst de med nonstop i. Og de med puffet ris.

Du vet at jeg liker lakris og sure ting.

 

Jeg vet at når du pakker golfbagen din og setter kursen mot golfbanen, trenger du litt tid for deg selv.

Du vet at når jeg har migrene vil jeg bare ligge i sofaen med et pledd over meg og se på tv i fred. Og du vet at jeg vil ha iste. Så du setter deg i bilen og kjører ned på nærmeste butikk eller bensinstasjon og kjøper to flasker med iste. En med hvit te og en med grønn. 

  

Jeg vet at du liker det hvite sengetøyet best.

Du vet at jeg liker det blå.

Og når vi bytter på senga, tar du dyna, jeg putene, og så tar vi lakenet sammen.

 

Du vet at jeg helst vil sitte på når vi skal kjøre langt.

Jeg vet at du liker best å kjøre.

 

Du vet at jeg liker å ha det stille når jeg spiser frokost i ukedagene. At jeg er litt morgengretten, og at jeg helst ikke vil snakke så mye den første halvtimen etter jeg har stått opp.

Jeg vet at du gjerne vil ha et kyss og en klem for å få en fin start på dagen. Og at så lenge du får det, lar du meg være i fred til etter frokosten.

 

Nei, vi har verken tid eller energi til å være stormende forelsket og superromantiske lenger.

Og det er helt greit. For vi har noe som er mye bedre. Vi har hverdagskjærligheten. 

Og hvis ikke det er ekte kjærlighet, så vet ikke jeg.

 

 

PS: I boka Føkk lykke! skriver jeg mer om hverdagskjærligheten, og om hvordan det er mulig å holde sammen i et hektisk småbarnsliv..  

Kjøp den her.

 

 

PSS: For flere oppdateringer fra vårt kaotiske småbarnsliv, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Dagbladet vs. en nyforelsket Per Fugelli

Noe av det mest nervepirrende med å gi ut denne boka, er å lese anmeldelser og få tilbakemeldinger fra folk som har lest den.

Liker folk den? Syns de den er bra? Er den morsom? Kjenner de seg igjen? Er de enig i det jeg skriver? Eller er de helt uenig?

Derfor var det litt kjipt å våkne opp dagen etter lanseringsfesten til en treer fra Dagbladet. 



Men så så jeg dette sitatet fra Per Fugelli, etter et intervju med NRK:



Og så sier han videre i intervjuet:

"Kvinner som Frimand- Anda er samfunnsmedisinere vi har bruk for."

Og da tenkte jeg: Hey, hvem er egentlig kulest? En journalist i Dagbladet som ikke stresser med avocado eller Per Fugelli?

Men for å være bittelitt alvorlig. Jeg skal ikke begynne å argumentere mot den anmeldelsen. Den er helt grei den, altså. Men det er en liten ting jeg har lyst til å si. For jeg får kritikk for at jeg tror og mener for mye, og at det blir for mye synsing og anedoktiske bevis basert på egne erfaringer. Men det er jo hele poenget med både bloggen og boka. At jeg verken er ekspert, fagperson eller forsker, men bare en helt vanlig mamma, som tenker selv og bruker sunn fornuft.

Så forventer du deg en bok ala Gunnar Tjomlid full av hard core forskning, blir du skuffet. Da blir nok Føkk lykke! litt for lettvint. Jeg skal være enig i det. Men jeg ønsker tvert imot å oppfordre folk til å ta ekspertenes endeløse uttalelser om alt vi må og bør gjøre for å få perfekte barn, med en klype salt, og heller stole på oss selv og egne erfaringer.

Man trenger nemlig ikke være barnepsykolog eller pedagog for å kunne oppdra barn. Det holder lenge å være et helt vanlig menneske. 

 

PS: For flere oppdateringer fra en litt lettvint småbarnsmamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Bilder fra lanseringsfesten og premiere på musikkvideoen Føkk lykke!

//Inneholder sponsede premier

I går var den store dagen endelig her. Vi hadde en heidundrende lanseringsfest i lokalene til Aschehoug. 

 

 

Jeg tror egentlig bildene taler for seg selv. 

Men aller først må jeg få takke Tone Almendingen Røyneland, dama bak bloggen Tonerosedesign og forfatter av boka Juksesupermamma.

Tone stod for snacks og pynting av lokalet, og er jo helt rå! Bare sjekk bildene under her. Jeg hadde gitt henne helt frie tøyler. Og hun disket opp med popcorn, kaker, gele, sjokoladepudding og all slags deilig Føkk lykke-godteri. Alt i oransje, selvfølgelig. 

Vi hadde også premiere på videoen Føkk lykke! produsert av Electric Tale Productions. Gutta bak videoen har virkelig jobbet dag og natt for å få ferdig videoen til lanseringen. Og selv om jeg alltid var sent ute med det jeg skulle levere, som at jeg leverte det siste lydsporet natta før lanseringen, snudde de seg alltid rundt og fikk ting ferdig i tide.  

Her kan du se videoen: Er den ikke kul?

 




Og tusen takk til sponsorene som var så rause med premiene:

VisitDenmark og Novasol som ga bort et gavekort på 5000 kroner.

Klokker.no som ga bort en Marc by MarcJacobs-klokke til en verdi av 2195 kroner.

Quality hotel i Sarpsborg, også kalt Norges morsomste hotell og Barnas hotell, som ga bort en overnatting med inngang til Superland og Badeland til en heldig familie.

Polarn O. Pyret som ga bort en skalljakke, en vindfleecejakke og en lue.

Barnas Hus som ga bort et gavekort på 1000 kroner på klær fra Reflex.

Og Trysil.no og Radisson Blu Resort Trysil som ga bort en weekend i Trysil med stisykling i naturens fornøyelsespark på programmet til to personer. 

Alle vinnerne har nå fått en kommentar under vinnerbilene sine på Instagram. Sjekk gjerne taggen #føkklykke hvis du vil se flere bilder fra festen. 

 

Men her er mine og Toneroses bilder. 

 


For et bord! Tonerose, altså. Ingen over, ingen ved siden. 

 

 

Oransje gele, så klart.

 

Photobooth. Også fikset av ToneRose.

 

Slik ser en lykkelig mammablogger ut. Jeg er forresten veldig glad for at så mange sa ifra om at blusen min var såpass gjennomsiktig. (He he he.) 

 

 

Eldorado bokhandel solgte bøker.

 

 

 


Det tastes og tastes.

 

Mannen koste seg.

 

Dette var helt absurd. Men veldig gøy.

 

Dette og.

 

Flotte DiaperDiva med kul venninne. 

 



 


Bjørn Marius og Fredrik fra Electric Tale Productions. 

 

Herlige jenter (og gutter)

 


Sponsorene våre.

 

 


Smiiil. 

 

Hey. Jeg er jo en supermamma likevel, jo. 

 

Tusen takk til alle som kom og var med på å gjøre kvelden helt unik!

 

 

PSS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Vil du komme på lanseringsfesten min?

//Inneholder sykt fete sponsede premier

 

Endelig er boka mi Føkk lykke! ute i bokhandlerne.

Og det må selvfølgelig feires med en heidundrende lanseringsfest.

Og siden det er nettopp dere, leserne av Casa Kaos, som har gjort alt dette mulig, skulle det bare mangle om ikke dere også skulle bli invitert.

 



 

Jeg spanderer vin, det blir mye moro fra scenen, det blir premiere på låta og musikkvideoen "Føkk lykke!" og det blir konkurranser med skikkelig fete premier. (Mer om det under her).

Juksesupermamma, Tone Røyneland, som skriver bloggen Tonerose Design står for snacks og andre spiselige godsaker. Og er det noe denne dama virkelig kan, så er det nettopp sånne ting. Tone er nærmest fast inventar på God morgen Norge med sine fabelaktige ideer, og jeg gleder meg vilt og hemningsløst til å se hva hun klarer å trylle frem.

Ja, og så blir det selvfølgelig signering av boka, hvis noen ønsker det.

Forrige uke holdt vi forresten på å spille inn musikkvideo på Amfi Raufoss. Det var utrolig gøy. Og makan til spreke raufossinger som stilte opp som statister uten å mukke. Videoen er produsert av de flinke gutta i Electric Tale Production.

Jeg har ikke sett det helt, helt ferdige resultatet selv ennå, og gleder meg veldig. 

 

 

Men som lovet over, blir det også konkurranse og fete premier.

Konkurransen går som følger:

Alle som poster et bilde fra lanseringen, enten på Instagram eller på Facebook, eller begge steder hvis du er skikkelig ivrig, er med i trekningen. Husk å tagge bildet ditt med #føkklykke og den premien du ønsker å vinne.

Okei, here we go:

 

VisitDenmark, i samarbeid med Novasol, gir bort et gavekort på 5000 kroner.

 




Vinneren står helt fritt til å velge et feriehus hvor som helst i Danmark, når som helst. Så er årets sommerferie i boks. De beste husene forsvinner fort, så det er absolutt ikke for tidlig å begynne å tenke på sommerferien.

 

  

Vil du vinne denne premien, poster du altså et bilde fra festen med #feriehusidanmark og #føkklykke

 

Klokker.no gir bort en Marc by Marc Jacobs-klokke til en verdi av 2.195 kroner.

 



 

  



For å vinne denne snasne saken, må du ta et bilde fra lanseringen med @klokker.no og #føkklykke

 

 

Quality hotel i Sarpsborg, også kalt Norges morsomste hotell og Barnas hotell, gir bort en overnatting med inngang til Superland og Badeland til en heldig familie.

På det 2000 kvadratmeter store badelandet, finner du blant annet tre forskjellige vannsklier, strømkanal, boblebad, en sopp og andre lekefigurer i vannet som spruter vann.

 

På Superland finner du Norges første innendørs stolpeklatrebane, en 12 meter høy klatrevegg, lekelabyrint, minigolf og ballbinge.

 

 

 

 

Vil du vinne en tur til Sarpsborg, poster du et bilde fra lanseringen med #qualityhotelsarpsborg, #norgesmorsomstehotell og #føkklykke,

 

Neste premie ut kommer fra Polarn O. Pyret

De gir bort en skalljakke, en vindfleecejakke og en lue til en heldig vinner.

 

 


Polarn O. Pyrets ytterplagg ruster godt for fartsfylte leker i all slags vær med teipede sømmer, vannavisende materiale, reflekser i 360 grader, og slitesterkt materiale som puster. Ytterplagg med vannavisende effekt er helt frie for impregneringer som inneholder PFC-er!

Vindfleecejakken kan enkelt kneppes sammen og brukes under skalljakken. Og den er også en super overgangsjakke nå når våren snart står på trappene.

Visste du forreste at Polarn O. Pyret fyller 40 år i år?

For å vinne disse kule klærne, ta et bilde fra lanseringen med @polarnopyretnorge og #føkklykke

 

 

Barnas Hus ville også være med og gi noe fint til dere.

De stiller med gavekort på 1000 kroner på klær fra Reflex.

 






For å vinne denne premien, poster du et bilde fra lanseringen med  #barnashus og #føkklykke

 

 

Sist ut er Trysil.no og Radisson Blu Resort Trysil som gir bort en weekend i Trysil med stisykling i naturens fornøyelsespark på programmet. Premien er for to personer.




 

Bak hotellet ligger en sykkelbane med forskjellige hindre og utfordringer som balansesykling, slalomsykling, hopp, dumper og vippe. Når du føler deg trygg, kan du sette utfor i Trysil Bike Arena.

Radisson Blu Resort Trysil er utstyrt med både badeanlegg, innendørs surfebølge, bowlingbane og spa

Alt som skal til for å kose seg maks en hel helg. 

 


Foto: Skistar

 

 

 

For å vinne en tur til Trysil, må du poste et bilde fra lanseringen med #naturensfornøyelsespark og #føkklykke

 

Har du lyst til å komme, finner du meg i Aschehougs lokaler i Sehesteds gate 3 i Oslo på torsdag den 28. januar fra klokken 18. 

Meld deg gjerne på her, så vet jeg sånn ca. hvor mange som kommer.

Sees vi?

Hæsjtægg Vixen og Årets Gullpenn

Hurra! 

Jammen vant jeg ikke Årets Gullpenn på Vixen Blog Awards på fredag. 

 

 

Under her kan du se en video fra takketalen min. Men aller først må jeg få lov til å takke dere som leser bloggen min. Dere som leser i stillhet, dere som liker og kommenterer, dere som gir meg ros og dere som sier tydelig ifra når dere syns jeg er på ville veier. Dere gir meg inspirasjon og pågangsmot til å fortsette og skrive. Og jeg vet dere ikke finner dere i noe tull, derfor gjør jeg mitt ytterste for å gi dere gode innlegg som dere syns det er verdt å lese. 

Tusen hjertelig takk!

 

  

video:min film

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

 

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Mine tabber, flauser og nedturer i 2015

Jeg hadde egentlig planlagt å skrive en fin oppsummering av årets høydepunkter. Dele de innleggene som har blitt lest og delt mest gjennom året. Vise fram debatter jeg har startet og deltatt i. Dele mine morsomste innlegg.

Men så tenkte jeg at, hey, er ikke det egentlig litt kjedelig? 

 



 

Dessuten, jeg som hele tiden oppfordrer folk til å dele mer fra bak fasaden, og som har som mål at vi sammen klarer å senke lista for uttrykket «normalt» slik at normalt blir nettopp normalt og ikke perfekt.

Jeg må jo gå foran som et godt eksempel.

Vel, her er mine tabber, flauser og nedturer i året som har gått:

 

Boka mi, Føkk Lykke! ble refusert av Juritzen forlag i april.

Det var en gedigen nedtur. Jeg hadde jobbet så lenge med manuset. Og jeg hadde fått positive tilbakemeldinger fra Juritzen. Jeg hadde hatt møte med redaktøren og vi mailet en masse frem og tilbake. De var positive! De hadde trua på dette! Og jeg var helt sikker på at de kom til å gi ut boka. Og så plutselig: BÆM! Beklager, men vi vil ikke gi ut boka di likevel.

All lufta gikk ut av meg. Jeg gikk rett i kjelleren og ble der en liten stund.

Heldigvis blir det bok likevel. Ikke på Juritzen, men på Aschehoug. Og nå i ettertid, tror jeg det er noe av det beste som kunne ha skjedd.    

 

Jeg må begynne å se meg i speilet før jeg skal på tv. 

Jeg har vært en del på God morgen Norge i 2015. Og det er kjempestas. Men jeg må virkelig gjøre det til en vane å ta en siste titt i speilet før jeg går inn i studio. 

I september var jeg på God morgen Norge med Cecilie Thunem-Saanum og snakket om prioriteringer og tidsbruk.

Da jeg så meg selv på tv etterpå, la jeg merke til at jeg burde ha strøket skjorta mi.

Altså, sjekk de lommeklaffene, da! De står rett ut. Og når du først blir oppmerksom på det, klarer du ikke se på noe annet.

 



 

I november var jeg tilbake på God morgen Norge. Denne gangen for å snakke om adventskalendere. Igjen, hadde jeg helt glemt å se meg i speilet. I hvert fall fra siden. Det som så ut som en dritkul litt sånn rocka sveis forfra, så ut som et gedigent vannhode fra siden:

 

Jeg fikk en del kommentarer på den sveisen der i ettertid, gitt.

 

Jeg må smile mer.

Når jeg ser meg selv på tv, blir jeg alltid så overrasket over hvor alvorlig jeg er. Jeg ser jo rett og slett sur og direkte arrogant ut.

Det er fordi jeg er så himla nervøs. Og når jeg er nervøs, blir jeg veldig alvorlig og stiv og kan oppfattes som overlegen. 

Mens noen er naturlige tv-tryner som bare seiler inn i stua til folk og tar seerne med sjarm og storm, må jeg lære meg tv-kunsten the hard way. 

Men for hver gang jeg er på tv går det litt bedre. Og hvis jeg noen gang skal på skjermen igjen i 2016, skal jeg prøve å slappe litt mer av, puste og ikke minst: smile!

 

Jeg klipte meg kort.

Mange syns nok den største tabben min i år var at jeg klipte meg kort. (Mannen min inkludert. Selv om han ikke tør si det så jeg hører det).

 



 



 

Jeg er for øvrig ikke enig. Jeg stortrives med kort hår, og kommer neppe til å la det vokse ut like langt igjen.

Dessuten, det var ikke alle bilder av meg som var like heldig, selv med langt hår.

Her er bildet som ble tatt av meg da jeg ble Årets Mammablogger i februar 2015:

 


Henning Jensen, Aller

 

Jeg er utrolig glad for den tittelen, altså. Virkelig! Av hele mitt hjerte.

Men jeg må innrømme at jeg har følt meg hakket mer attraktiv enn jeg gjør på akkurat dette bildet. Altså, når man vinner en sånn pris, og så er det dette bildet som liksom blir "Årets mammablogg-bilde" ...

 

Og når det kommer til selve mammablogg-prisen ...

Vel, det var ikke alle som var enig i at jeg fortjente den:

 






Wups ...

 

 

I 2015 gjorde jeg også noe jeg hadde lovet meg selv aldri å gjøre:

Jeg ble skikkelig forbannet på en leser i kommentarfeltet mitt.

Jeg får både positive og negative tilbakemeldinger. Og det er helt fint. Jeg har åpent kommentarfelt på bloggen og alt som ikke inneholder direkte trusler eller sjikane mot meg eller barna blir publisert uten moderering. Jeg har opprettet egne filtre som luker ut kommentarer som inneholder dritt.

Men at folk er uenig med meg og kritiserer meg, det må jeg nesten tåle.

Jeg har som hovedregel at jeg skal svare alle, og at jeg skal svare alle med respekt og med gode argumenter, uansett hvor provoserende deres kommentarer er.

Men en gang rant det helt over for meg. Jeg hadde hatt en skikkelig dårlig dag, jeg hadde ikke spist lunsj ennå, og så kommer det altså en slik forbanna irriterende bedreviter og kritiserer meg og måten jeg oppdrar barna mine på.

Jeg klarte ikke holde igjen, og plutselig befant jeg meg helt nede på hennes nivå (jeg tror det var en hun) og hudflettet henne på en ikke veldig pen måte.

Ikke bra!

Jeg kan ikke love at det ikke skjer igjen. Men jeg skal virkelig prøve å la være. Jeg skal i hvert fall passe på å ha spist godt før jeg svarer på de mest irriterende kommentarene.

 

Til slutt må jeg nesten ta med at vi fortsatt ikke har fått pusset opp huset. Nå har vi bodd her i to og et halvt år. Men jeg begynte å male stua i august, og har malt ett hjørne. Ting tar tid!

 



 

Jeg har heller ikke lykkes nevneverdig med årets bursdagskaker. Det som skulle bli regnbuegele til fireåringens bursdag, ble en formløs, brunaktig gelemasse. Og seksåringens fotball-cupkaces endte opp som grønne, drukna muffins:

 


 Bilde av Hulkenkake: SugarTreece123 Bilde av regnbuegele:  Fiona Henderson) Bilde av Fotball-cupcakes: Kevin Baird)

 

 

 

Jeg skrev så stort og flott om aktivitetskalender som årets store adventskalender-trend, men kom ikke i mål med egne barns kalendere før et godt stykke inn i desember.

Jeg glemte farsdagen

Jeg fikk det ærefulle oppdraget å si noe morsomt fra scenen på Raufoss på 17. maiDet kom to stykker å hørte på. Jeg håper det skyldes sprutregnet og ikke interessen ...

 

 

Jeg gikk ned fem kilo i fjor vår, og så gikk jeg like mye opp igjen i løpet av høsten. Ja, også gikk jeg opp ytterligere to kilo i jula.

 

 

 

Jeg klarer fortsatt ikke være konsekvent med barna og jeg tyr stadig til bestikkelser og tomme trusler.

Jeg gikk på et viktig møte med buksa full av klistremerker

 



Mannen og jeg krangler fortsatt. Til tider ganske mye.

Og hver uke kjøper jeg altfor mye grønnsaker, i håp om at denne uka skal jeg spise dem opp. 

 



 

Men vet du hva? Jeg lever egentlig helt fint med alt dette. 2015 har i bunn og grunn vært et temmelig fint år. 

Men nå vil jeg gjerne høres deres største tabber i året som gikk.

Take it away!

 

 

PS: Vil du ha flere oppdateringer fra en sånn passe god mor? Følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

God jul og Føkk lykke!

Jeg er endelig i mål!

Etter over ett år med skriving, er jeg i mål med boka Føkk lykke!

Og vi har et cover.

Vi har vært mye frem og tilbake. Men nå har vi endelig et cover:



 

Og vi har en baksidetekst.

Jeg ante ikke at det skulle være så vanskelig å skrive en baksidetekst. Men man skal jo tross alt oppsummere 239 sider på noen få linjer. 

Men her er den altså:

 



 

Her kan du lese hvordan det gikk da vi skulle ta coverbilder

Boken ble sendt til trykkeriet i dag (!) og er ventet i bokhandlerne fra rundt den 27. januar. 

Det er en merkelig følelse å sende manuset fra seg. Nå er det ingen vei tilbake. Nå kan jeg ikke angre, ikke ta ut ting, ikke legge til noe. Nå blir det som det blir. 

Det har vært en travel høst. Som vanlig er jeg ute i siste liten, og har brukt mye tid på boken de siste månedene, noe bloggen dessverre har lidt litt under. 

Men nå skal jeg gjøre noe så uvanlig som å ta meg fri i julen. For første gang på, tja, det begynner faktisk å bli over ti år, skal jeg faktisk ha juleferie!

Men følg med til neste år. Det blir nemlig et utrolig spennende år. I tillegg til bok, åpner jeg nettbutikk, kommer med en e-bok om blogging, det blir mer video på bloggen, ja, også mindre reklame. Jeg kommer med et helt nytt foredrag som heter ... Føkk lykke! så klart. Og så blir det mer blogg med bedre innhold. 

 

Med det ønsker jeg dere alle en riktig god jul og et godt nytt år. 

Dere er helt fantastiske, og hadde det ikke vært for dere, hadde det verken blitt bok eller eksistert noen blogg. 

 

PS: Nå er det siste sjanse til å stemme på meg i Vixen Blog Awards. 

Jeg er nominert i følgende kategorier: 

Årets blogger

Årets Gullpenn

Årets Livsstilsblogger

 

GOD JUL

 

PSS: Vil du følge oss gjennom julen, finner du oss her::

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

 

Herregud, så deilig det er å være borte fra barna!

 

Jeg vinket dem avgårde i går formiddag. Jeg stod i døra i morgenkåpen og susset og klemte på dem alle sammen.

Barna løp fram og tilbake mellom ytterdøra og bilen. En klem til. Bare én til. Og se på meg nå, mamma. Se, jeg hopper ned trappa. Og se på meg da, mamma. Jeg klatrer opp på taket på bilen, jeg.

Det er mulig jeg hørtes litt i overkant ivrig ut da jeg ropte "hadet" for siste gang og så den grå bakparten på den overfylte Passaten rulle nedover innkjørselen vår, før den tok til venstre ut på veien og ble borte mellom de andre husene.

Endelig!

Endelig to dager alene hjemme uten mann og barn.

 

Les også: Ti grunner til hvorfor helga er best uten barn

 

Vi skal feire jul i Stavanger i år. Sammen med mannens familie.  Jeg kommer etter med fly på tirsdag.

Jeg skylder på at jeg må jobbe. Men egentlig har jeg bare lyst på noen dager alene før jula setter inn for fullt.  (Ups, sa jeg virkelig det høyt?)

I går var jeg ikke ute av huset i det hele tatt. Det sprutregnet ute, og jeg tuslet rundt inne, i treningsbukse og en utvasket T-skjorte.

På kvelden spiste jeg pizza og så på Love Actually. Mannen har ikke noe forhold til den filmen. Så den må jeg se alene. Han vet ikke hva han går glipp av.

Etter pizzaen, raidet jeg kjøkkenet, og fant barnas gjenglemte smågodtpose fra lørdagen.

I natt lå jeg i en stor X i dobbeltsenga. Og jeg brukte alle putene. På omgang.

Jeg elsker å kunne sove helt til klokka 9, uten og først bli vekket fire ganger i løpet av natta av en som først må tisse, ei som drømmer om haier, en som er tørst og så enda ei som må tisse.

Ingen små føtter som tam, tam, tam, tam bortover gangen, inn på soverommet mitt og som krever sin plass midt mellom mannen og meg i dobbeltsenga. Og som i tillegg ligger og vrir seg og sparker og snur seg rundt og kaster av seg dyna flere ganger i løpet av de få timene som er igjen av natta.

Ingen hopp, hopp, hopp "Mamma! Du må stå opp!" klokka halv seks, etterfulgt av et "AU" et par klask, høy grining og to barn som sloss oppå meg i senga.

Så herlig å ta en lang, varm dusj med hårvask og barbering av legger uten at noen kommer inn på badet, åpner dusjdørene og kaster fargerike legoklosser og små ponnier inn i dusjen til meg.

Jeg digger å kunne spise lang frokost i fred mens jeg leser dagens aviser og drikker varm kaffe. Ingen barn som først skal ha en skive med prim, ombestemmer seg akkurat når jeg har smurt ferdig og vil ha hvitost i stedet. Ingen skorper som må skjæres bort, ingen melkeglass som velter, ingen brødbiter som må plukkes opp fra gulvet og ingen makrell i tomat som må vaskes vekk fra stolryggene.

Så herlig og bare kunne gå ut av døra og lukke den bak seg etter å ha tatt på seg sko og jakke. Ingen blekkspruter som skal kles i ullundertøy, fleece, to par sokker, vinterdresser, vintersko, luer og votter. For ikke å glemme kranglingen om de i det hele tatt skal ha på seg lue og votter. Og hvilken lue og hvilke votter.

"Den blå lua med dusk!"

"Ja, hvor er den da?"

Små armer som slår ut i lufta: "Vet kke..."

"Men kan du ikke bare ta den grønne da?"

"NEI! Den blå!"

"Men jeg finner den ikke. Den ligger sikkert igjen i barnehagen. Her ta den grønne da!"

Føtter som tramper i gulvet og en vinterdresskledd kropp som kaster seg dramatisk ned på gulvet: "NÆÆÆÆÆIH! Den BLÅÅÅÅÅ!

 

Les også: Er det greit å levere i barnehagen når man har fri selv?

 

Ingen barn som ikke er sulten når jeg spør dem om de vil ha mat, mens som likevel kaster seg over maten min når jeg kommer og setter meg.

Jeg kan velge min egen middag. Og se det jeg har lyst til å se på tv-en, uten å ta hensyn til unger som står og maser og vil se på Pocoyo og Avengers.

Jeg har hele sofaen for meg selv. Ingen unger som hopper og har putekrig over meg.

Så lettvint bare å sette fra seg vannglass og kaffekopper rundt om i huset uten å skjerme dem mot unger som har putekrig, sverdkamp eller som sparker fotball på stuegulvet.

Jeg kan høre på den musikken jeg vil. Og slippe å høre på Marcus og Martinus hele dagen.

Ingen Frost, ingen legoklosser å tråkke på, ingen barn som roter og som nekter å rydde opp etter seg, ingen mann som glemmer ting, ingen mann å kjefte på, ingen som insisterer på at jeg skal være hest, ingen som tar på brillene mine med fettete fingre gang på gang på gang på gang, ingen som drar meg i håret, ingen som griner, ingen som faller og slår seg, ingen søsken som krangler om hvem som hadde leken først og hvem sin tur det er å gi kattene mat.

Nå burde jeg sikkert skrevet noe sånt som at når mørket nå har senket seg, og etter å ha snakket med ungene på telefonen og hørt om frisørbesøk, julegaveshopping, bestemorkos og kakespising, så kommer savnet etter ungene. Tanker om de myke kinnene deres som gir så gode klemmer. Armene deres rundt nakken min. Smilene, latteren, seksåringen som synger "We will,  we will råkk ja" mens fireåringen danser leende rundt på stuegulvet.

Jo da, visst skal det bli fint å se ungene igjen i morgen. De skal få en stor klem og et smellkyss på panna. Det skal mannen få også.

Men akkurat nå nyter jeg å være alene, uten mann og barn. Jeg savner dem ikke et øyeblikk. Ikke det minste.

Burde jeg det?

 

Les også: Det hender jeg savner livet før barn

Les også: Før og etter barn

 

PS: For flere oppdateringer fra egoistisk mamma som ikke savner barna,  følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Hvordan unngå kjærestekollapsen i jula

Er det noen gang i løpet av året vi virkelig skal være lykkelige, så er det nå i jula. 

Dessverre er det ikke alle som koser seg foran peisen med gløgg og stjerner i øynene sammen med partneren sin. Jula kan være en tøff tid for forholdet. 

Maria Mork er coach, barnevernspedagog og sertifisert persolog DISK trener. Gjennom firmaet Alt er mulig, hjelper hun par med å utvikle kommunikasjonen og oppnå mer glede i samlivet.

Her er Marias sju tips til hvordan overleve jula med partneren:

 

 


Det oser av idyll fra omtrent hvert eneste hus jeg passerer langs veien. Stjerner i vinduene, fyr på peisen og pynt på juletrærne. Jula er tida for innekos, familiehygge og lykke. Men dette er bare halve sannheten for de fleste av oss ...

For jeg vet at bak husets fire vegger er det ikke bare idyll. Hvertfall ikke hele tiden.

Jula er også tida for skuffelser, det som er vondt blir vondere, hverdagskonfliktene tiltar etter hvert som familiedagene blir flere, og sorg og savn forsterkes.

Jeg vet at mange gruer seg til jula. Hvordan skal det gå med oss? Hva skal til for at vi skal klare oss gjennom dagene uten "kollaps"?

Det rare er at vi har så lett for å tenke at hos alle andre virker alt så flott. Men jeg skal fortelle deg - alle har utfordringer i parforholdet, men få våger å snakke om det ...

Hjemme hos oss skal jeg røpe at det ikke er bare idyll. Det hender titt og ofte at stemningen ikke er på topp, vi småkrangler, vi er stressa overfor hverandre og masing er hverdagskost ...

Hvorfor jeg våger å skrive åpent om dette, spør du? Jo fordi, jeg vet at ved å være åpen, gjør jeg livet lettere for mange. Vi har nemlig alle sammen utfordringer, men vi tror vi er alene om det. Alle har det, men ingen snakker om det ... 

Jula er for de aller fleste en blanding av idyll og helt alminnelig stress, høy kosefaktor og hverdagslige småkrangler, morsomme samtaler og misforståelser.

Og dette er det jeg vil si til deg nå like før jul:

DERE TO KAN TA REGIEN OVER HVORDAN DERE SKAL HA DET SAMMEN I JULA!

Her får dere noen av de beste rådene for å unngå "kjærestekollapsen" og få en god jul sammen!

 

  1. AVKLAR forventinger og behov!
  • Avklar først med deg selv hva du ønsker, trenger og forventer i jula (skriv ned om du vil). Ofte er vi ikke engang bevisst våre egne forventninger og behov - men styres likefull av dem. Og merker dem kanskje først når vi blir skuffet ...
  • Be partneren din gjøre det samme (og kanskje også barna?)
  • Velg å sette av tid til en prat der dere deler med hverandre hva dere ønsker, trenger, forventer. Velg å lytte. Sannsynligvis har dere helt ulike ønsker, fordi de fleste av oss er veldig forskjellige.
  • Vær nysgjerrig på hverandre: Hva legger du i ordene du sier? Hva betyr dette for deg? Hva skal til for at du skal få ønsket oppfylt?
  • Legg så en avklarende PLAN for hvordan begge skal få oppfylt ønskene. Snakk om hva hver av dere trenger for å møte den andres behov. Her er det helt avgjørende at begge har samme innstilling for at dette skal fungere.

                  

  1. Tål at ikke alt er perfekt!
  • Legg lista på et nivå hele familien kan leve med. Senk forventningene. Det er helt vanlig med "smågnisninger" også i jula. Triggerpunktene blir ikke borte selv om det er jul.
  • Stopp heller opp og spør hverandre hva dere kan gjøre annerledes i morra om dagen i dag ble litt kjip. Senk terskelen for hva som er bra nok. Og tål også negative følelser selv om det er jul.
  • Blir det en fight, velg å be om tilgivelse. La ungene få erfare og lære at det ikke er farlig med konflikter, så lenge man kan håndtere dem. Unnskyld er et effektivt og anbefalt ord å bruke ...

 

  1. Velg å bekrefte hverandre
  •  Med ord (jeg liker deg, godt å ha deg her, du er min, så fin du er osv).
  • Med kjærtegn (det er vanskelig å være sint på en utstrakt hånd).
  • Med hjelp eller tjenester (hent kaffekoppen, ta oppvasken selv om det ikke er din tur).
  • Med små gaver (ja, det hører jo jula til).
  • Eller rett og slett bare være sammen, ha fokus på hverandre - som gir følelsen av at du er viktig for meg, jeg er viktig for deg! 

 

  1. Vær nysgjerrige på hverandre!
  •  Ikke anta at du tror du vet hva din partner mener eller tenker. Sett dere inn i stemningen dere hadde i starten av forholdet, da alt var spennende og nytt. Den gangen var du opptatt av å si, gjøre og være slik at kjæresten din skulle trives sammen med deg, ikke sant?

 

  1. Velg skjermfrie soner!
  • La alle nyte skjermen til de tidene dere har avtalt. Noen har glede av at iphone/ipad hører til på et eget rom for å unngå å bli så lett distrahert av skjermlydene, som når den ligger en armlengdes avstand unna.
  • Bytt ut skjerm med øyekontakt, tid sammen, kreative stunder og gode samtaler!

 

  1. Velg konfliktfrie soner!
  •  Har dere barn, ta heller fighten på en gåtur rundt huset istedet for foran barna. Eller bestem dere for at dette prater vi om når vi har roet oss ned.

 

  1. Gi hverandre frihet!
  •  Ønsker kjæresten din alenetid - ja, la han eller hun få det. Dette tipset fungerer godt så lenge begge to har den samme innstillingen. Igjen, fordi vi er forskjellige har vi gjerne helt ulike behov her.

 

Ikke forvent at du forstår hvorfor din partner ønsker som han eller hun gjør; du vil ha besøk hele jula, din kjære vil helst ha masse alenetid. Legg en plan så begges behov blir dekket. Del dagen i to, avtal en dag med besøk, den andre helt i ro, eller DEL DERE!

 

TIL DERE som har det ekstra tøft sammen for tiden:



  1. Sett pause på tvilen!
  • Mange par jeg jobber med oppdager at de har blitt bestevenn med tvilen. Å stadig vurdere "er det egentlig oss, er dette bra nok for meg, orker jeg mer, skal jeg flytte ut" skaper avstand og gjør det helt umulig å bygge en trygg relasjon.

VELG å sette pause på tvilen i juletida. Ta den heller frem etter jul. Om det fortsatt er nødvendig ...

 

  1. Snakk med noen om hvordan du og dere har det!
  •  Unngå dem som "jabber med deg". Velg noen som våger å stille sunne spørsmål, som vil dere vel, og som er der for dere uansett. Har du ikke noen slike venner rundt deg, nøl ikke med å kontakte en parcoach eller andre profesjonelle som virkelig kan hjelpe deg.

 

Vi kan ikke bestemme over verken været, sykdom eller ribbas kvalitet. Men vi kan ta regien over hvilken innstilling vi vil ha til hverandre i jula, og velge fokus på hvordan vi vil ha det sammen.

Takk for at jeg får titte innom her og med dette ønske deg og dere en en jul med mange gode stunder!

Og har du fortsatt ikke kjøpt julegave til kjæresten, og vil sikre deg en innertier; kjøp gavekort på billetter til Årets Viktigste Date - en morsom, inspirerende og smakfull helaften for dere to!

 



 

 

PS: For flere oppdateringer fra to slitne småbarnsforeldre som helt sikkert kommer til å krangle i julen,  følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kjære mammaen min

Jeg satt og bladde gjennom noen gamle fotoalbum her om dagen. Jeg lette etter et julebilde fra da jeg var liten.

Og plutselig havnet jeg midt i julen 1982. På ett av bildene står du og jeg foran juletreet i stua. Du er omtrent like gammel som jeg er nå. I slutten av tredveårene.

Du har to barn. Storebroren min på ti og meg seks. Sønnen min er også seks år denne jula.   

 



Hvordan hadde du det, kjære mammaen min? Denne julen i 1982. Der vi står foran juletreet, du og jeg.

Syns du det var tungt å være mamma? Var det vanskelig? Gikk du også rundt med dårlig samvittighet hver eneste dag, for alt du burde ha gjort? For at du kanskje kunne ha brukt litt mer tid sammen med oss barna? For at du ikke leste for oss hver dag? For at du ikke lekte nok med oss? For at du kjeftet på oss da vi kranglet så busta føyk når du ville se på nyhetene på tv? For at du ikke hadde verdens lengste tålmodighet da vi bakte pepperkaker sammen?

 



 

Jeg vet du syns det var vanskelig. Akkurat som meg, var du veldig sliten. Du gikk i tillegg gjennom en tøff og vanskelig skilsmisse da vi barna var små. Og i perioder var du ganske fraværende.

Jeg husker sukkene dine.

Da du åpnet en konvolutt med en uforutsett regning i. En regning som veltet hele budsjettet, og som kanskje førte til at du ikke fikk kjøpt deg ny vinterjakke denne vinteren heller.

Jeg hørte sukkene dine helt ut på kjøkkenet, da du satt deg ned i den faste stolen din i stua etter en lang dag på jobben, etterfulgt av middagslaging og husarbeid.

Jeg husker sukkene dine da jeg trampet i gulvet og ropte at jeg ikke ville ha kjøttkaker til middag. Da jeg maste om Ball-genser fordi alle de andre i klassen hadde det. Og da jeg kom hjem med ødelagt sykkel fordi jeg hadde sykla ned fra garasjetaket.

Jeg husker du gråt noen ganger også. Når du trodde jeg ikke hørte deg. Da jeg hadde lagt meg, og du, en time tidligere, hadde fortalt meg at jeg ikke kunne få bli med på turen leikarringen hadde planlagt, fordi vi ikke hadde penger.

Jeg husker også du gråt en lørdagskveld etter vi hadde hatt turnoppvisning tidligere på dagen, og du ikke kom for å se på oss. Jeg husker ikke hvorfor du ikke kom. Kanskje var du bare rett og slett for sliten.

Du trodde jeg ikke så deg. Men jeg hørte snufsene dine, og la merke til at du tørket en tåre og snudde deg bort akkurat da jeg kom ut på kjøkkenet.

Nei, det var nok ikke bare lett for deg å være mamma. Skilsmisse, aleneomsorg for to barn, full jobb og dårlig råd. Du var sliten.

Jeg er også sliten. Og jeg har mye dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet for at jeg fikk en barseldepresjon og ikke klarte å ta meg skikkelig av sønnen min da han var nyfødt. Dårlig samvittighet for at jeg ikke alltid orker å leke med barna mine og gi dem den oppmerksomheten de ønsker. Dårlig samvittighet for årene med så dårlig råd at vi måtte bortprioritere julegaver til barna. Enda de var så små at de ikke merket det en gang.

Jeg sukker jeg også. Og det hender jeg gråter.

Og så hender det jeg føler meg som verdens verste mamma.

Så kjære mamma, jeg vil du skal vite at jeg forstår. Jeg vet hvordan du hadde det. Nå som jeg har blitt mamma selv, vet jeg nøyaktig hvilke kamper du kjempet.

Men når jeg tenker tilbake på barndommen min, er det ikke sukkene og tårene jeg husker best.

Jeg husker blåbærturene våre. Hver sensommer pakket vi ned de røde bærplukkerne, litt saft og en pakke kjeks og syklet opp til det hemmelige blåbærstedet vårt.

Jeg husker hvordan du sprutet vann på oss barna med hageslangen om sommeren, mens vi løp hvinende rundt i hagen. 

Jeg husker at du og jeg løp rundt huset da det sprutregnet og tordenværet skrallet over himmelen. Jeg husker du lo og lurte på hva naboene trodde om oss.

Jeg husker skiturene våre opp til Skumsjøen. Jeg husker den røde anorakken din, og appelsinen og kvikklunsjen i sekken.

 



 

Jeg husker bilturene hver sommer, til Trondheim for å besøke mormor og morfar. Den røde, gamle Ladaen vår hostet og harket over fjellet. Jeg husker høydepunktet på hele turen: Da vi rastet på Dovrefjell, og spiste matpakkene vi hadde smurt før vi dro hjemmefra.

Jeg husker Ball-genseren jeg fikk en jul. Jeg tror jeg må ha vært en ti - tolv år. Du hadde funnet den på salg. Den var to nummer for stor. Men det gjorde ingen ting. Jeg elsket den og brukte den hver dag.

Jeg husker hvordan du flettet håret mitt før skoleavslutningen. Hvordan du rotet rundt oppe på loftet for finne noe jeg kunne bruke som kostyme til karnevalet på skolen. Jeg husker at du alltid lagde rebus til meg når jeg hadde bursdag og skulle finne gaven min.

 



 

Du var ikke en perfekt mamma. Men du var min mamma. Du gjorde så godt du kunne. Og vet du hva? Det var godt nok.

Det prøver jeg å tenke på når jeg selv føler meg som verdens verste mamma. Jeg er heller ingen perfekt mamma. Men jeg gjør så godt jeg kan. Og jeg tror faktisk det er godt nok.  

 



 

Les også: God mor-boksen er skremmende trang

Les også: Noen ganger må man ta upopulære valg

Les også: Egoistisk mamma

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Julen var mye bedre før

... da jeg var barn.

Alt var egentlig mye bedre før, da jeg var barn.

 



 

Vi hadde ingen iPad eller smarttelefoner som vi satt og knatret på. Vi var ute og lekte, vi. Vi klatret i trær, stod på stubbski ned fra garasjetaket og bygget hytte i skogen.

Barnebursdagene feiret vi hjemme. Bursdagskaken var en langpanne sjokoladekake pyntet med nonstop og seigmenn. Eller gele. Gele som vi spiste med sugerør.

Vi lærte oss å sykle på egen hånd, uten at en voksen hadde laget en firepunkts plan for hvordan vi skulle lære å sykle.

Vi gikk til og fra skolen fra første klasse. Alene!

Og vi fikk kun sjokoladekalender til advent.

Barne-tv var en halv time hver ettermiddag. Resten av døgnet var det kun voksenprogram på tv-en. Hvis det var noe program i det hele tatt.

På julaften så vi Tre nøtter til Askepott.

Og så så vi på «Jul i Skomakergata». Jeg husker jeg lå på magen i den grønnrutede sofaen vår og koste meg med Jens Petrus Andersen og alle menneskene som kom innom skomakerverkstedet hans hver dag. Og herlige Tøfflus som bodde under disken. Det ble ikke jul uten Jens Petrus og Tøfflus.

Jepp, alt var mye bedre før.

Jeg prøver febrilsk å gi barna mine den samme barndommen jeg selv hadde. Med utelek framfor iPad-spilling, hjemmebursdager, langpanne sjokoladekake, selvstendighet, adventskalendere som ikke koster skjorta, Jul i Skomakergata og Tre nøtter til Askepott.

På noen områder har jeg lykkes.

På andre ikke.

iPaden har jeg bare måtte innse har kommet for å bli. Og jeg har til og med lært meg å sette pris på den. Herregud, så deilig det er med den daglige halvtimen med stillhet i huset.

Seksåringen er stor tilhenger av hjemmebursdag. Men fireåringen insisterer på å ha bursdagen sin på lekeland når hun fyller fem om et halvt år.

Og ingen av barna har den minste interesse av verken Jens Petrus Andersen eller Tøfflus.

Vi prøvde å se på Skomakergata et år.

Ungene stod på hodet i sofaen og hang i gardinstanga det meste av episoden. Dette var noe av det kjedeligste de hadde sett.

Det samme skjedde da vi hadde benket oss foran tv-en forrige julaften formiddag. Med pepperkaker, fulle julestrømper og Tre nøtter til Askepott på skjermen.

Jeg vet ikke om jeg kanskje hadde hauset opp forventningene litt i overkant mye, til denne, etter min mening, helt geniale filmen. Men ungene satt først med åpen munn og lurte på hva i alle dager dette var for noe rart. Så begynte de å hoppe rundt i sofaen før de lå på gulvet og vred seg i latterkrampe mens de ropte «Askepott! Askepott!» med tilgjorte opera-stemmer. Akkurat som Knut Risans noe spesielle stemme dubber gjennom hele filmen.

Jeg ble nesten litt sur. 

I år har folk gått bananas på Facebook og krevd «Jul i Blåfjell» tilbake på skjermen som årets adventskalder. Lørdag gikk en gjeng ihuga «Jul i Blåfjell-entusiaster» i fakkeltog opp Karl Johan.

Jeg skjønner dem godt, jeg.

For alt var mye bedre før.

Men av og til må man bare kaste inn håndkleet, og innse at slaget er tapt. Noen ganger må man la egne idylliske barndomsminner fare, og innse at dagens barn ikke har den minste interesse av hvordan de feirer jul verken i Skomakergata eller i Blåfjell. 

iPaden er kommet for å bli. Lekeland-bursdager er et faktum. Og den tjekkiske askepotten er bare rar.

Men sjokoladelangpanna, den tviholder jeg på. Og billige adventskaledere. Ja, og så treklatring og stubbski ned garasjetaket. Det kommer ikke ungene mine unna.

Men i dag skal vi kose oss med første episode av «Julekongen» på NRK.

Blir sikkert fint det og.

 

Les også: Kjære foreldre - Ikke slukk stjernene

Les også: Gi barna barndommen tilbake

Les også: Skal vi forby barna å klatre i trær?

 

PS: For flere oppdateringer om jul i Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Er det mulig å kose barna i hjel?

Førjulstiden er tiden for kos. Spesielt for oss som har barn.

Nå skal det søren meg koses, så sett på julemusikk, kok kakao, fyr i peisen og start kosingen.

 




Vi skal kose oss hver eneste dag med spente unger som åpner nok en gave/luke i adventskalenderen.

Vi skal kose oss mens vi leter frem adventsstaker, julestjerner, julekuler og nisser fra loft og kjeller.

Så skal vi kose oss med julegavelaging, mens vi koser oss med koselige julesanger på høyttaleren.

Etterpå skal vi kose oss med pepperkakebaking og pepperkakehus-pynting, mens vi koser oss med nok en kopp varm kakao med krem. Og så skal vi snakke om hvor koselig det er å sitte inne i varmen når det er så kaldt ute.

Når vi ikke koser oss med glanspapir, røde hjerter, stjerner, glitter, pepperkakepynting, hjemmelagede julegaver og til-og-fra-lapper, skal vi kose oss i sofaen med kakao og julegodteri, godt pakket inn i myke, koselige pledd mens vi ser julefilmer, juleserier og annen koselig tv.

Noen ganger bytter vi ut tv-en med brettspill, og kakaoen med julebrus, og koser oss med levende lys rundt spisebordet mens vi drikker små slurker julebrus rett fra flaska og koser oss med Ludo og Monopol.

Vi koser oss ute også. Vi koser oss på skiturer og i akebakken. Vi koser oss med å lage engler i snøen og bygge snømann i hagen. Og gjett om vi koser oss når vi setter gulrotnesen på plass midt i fjeset.

Når vi kommer inn, røde i kinnene, koser vi oss med nok en kopp varm kakao, pepperkaker og kanskje noen skumnisser mens vi hører på julemusikk og koser oss med en film, et brettspill, med enda mer julegavelaging eller kanskje  vi varierer litt med et koselig juleblad.

Vi koser oss med baking av lussekatter, krydderkake, julekjeks og andre koselige julekake-varianter.

Vi koser oss til og med på julegavehandling. Med innlagt nissetreff og koselig kafépause.

Om kvelden koser vi oss på juleshow og julekino. Og i bilen hjem koser vi oss med allsang til kjente og kjære julesanger.

Når julaften nærmer seg, koser vi oss med å finne juletre, pynte treet, pynte huset og drikke julebrus. Eller kakao.

Vi planlegger, forbereder, ordner, fikser, organiserer og arrangerer kosen.

Herregud som vi koser oss!

Men har noen egentlig spurt barna våre om hva de syns om all denne kosen?

Kanskje de av og til bare har lyst til å ligge på magen i senga si og titte i en bok - alene.

Kanskje de bare har lyst til å løpe rundt i snøen med vennene sine - uten kosesyke foreldre på slep.

Kanskje de noen ganger bare har lyst til å spille litt på iPaden, krangle litt med småsøsknene sine, hoppe i sofaen og leke med lekene sine - i fred.

Av og til lurer jeg på om det er mulig å kose barna sine i hjel.

Jeg håper ikke det. I så fall ligger mange av oss tynt an.

 

Les også: Jeg kommer aldri til å spille Ludo med barn igjen

Les også: Pokkers adventskalender

 

PS: For flere sånn passelig koselige oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

 

Kjære seksåringen min

Jeg kan bli så forbannet noen ganger at jeg må gå ut på trappen og telle til ti.

Når du står midt i sofaen med begge pekefingrene godt skrudd inn i ørene og roper La La La La, når jeg prøver å snakke til deg om ansvar og plikter.

 



 

 

Jeg kan bli så sint at jeg begynner å skjelve.

Når du fyrer opp lillesøsteren din med vilje. Når du gjemmer lekene hennes, kaller henne en snømann med gulrotnese, pirker borti henne med tåa under bordet og sikter deg inn på den bare nakken hennes med snøballen.

 

Jeg kan bli så frustrert over alle påfunnene dine at jeg river meg i håret og lurer på hvordan dette skal gå. Er det i det hele tatt håp?

Når du fargelegger lillesøsteren din grønn i hele ansiktet. Med tusj! Når du plutselig står oppå taket på bilen og synger Markus og Martinus av full hals til alle naboene. Eller når du smører deg inn med og tømmer den dyre ansiktskremen min. Den til 500 kroner krukka.

 

Jeg kan bli så oppgitt at jeg begynner å gråte.

Når du henger opp ned i trappegelenderet og synger «Apekatter, apekatter, apekatter små», i Hulken-drakt, når vi må være ute av dørene om fem minutter for å rekke skolen. Ikke har du kledd på deg, ikke pusset tenner og ikke funnet frem bibliotekbøkene du skal ha med på skolen.

 

Jeg er så utrolig lei av å mase og kjefte på deg.

Mase om at du må legge klærne dine i skittentøydunken og ikke bare sparke buksa av deg midt på stuegulvet og la den ligge der. Jeg er lei av å fortelle deg gang på gang at du må pakke skolesekken din selv, holde orden på tingene dine og rydde opp etter deg når du har bygget Lego over hele stua.

 

Jeg kan bli så oppgitt og forbannet ...

 

Men så er jeg også utrolig stolt av deg. 

Når jeg er på foreldresamtale på skolen, og læreren forteller at du faktisk sitter stille på stolen din i timene og rekker opp hånden før du snakker. Hvem hadde trodd det om den lille gutten som nettopp hang opp ned i trappa i Hulken-drakt og sang om apekatter?

 

Jeg blir helt varm inni meg.

Når du roter frem en litt for liten superheltdrakt fra klesskapet ditt, som du trer på lillesøsteren din. Og forsikrer henne om at du ikke skal være hardhendt eller voldsom når dere leker. Og at hun bare må si fra hvis det blir for mye.

 

Jeg ler så jeg får vondt i magen.

Når du forteller en vits der du dikter opp slutten, for du husker ikke helt hvordan den sluttet. Og når du forteller en morsom historie fra skolen eller fra fotballtreningen. Og så ler du selv med det herlig, rampete smilet ditt, som mangler en fortann.

 

Jeg må smile og tørke en tåre.

Når du stryker lillesøsteren din over håret og forteller henne med alvorlig stemme at hun nok snart blir frisk igjen. Og at det ikke går an å dø av forkjølelse. 

 

Jeg blir både overrasket og overveldet.

Når du oppriktig bekymrer deg for hvordan det skal gå med dyrene som bor i regnskogen, etter TV-aksjonen tidligere i høst. Når du sitter ved middagsbordet med en dyp rynke mellom øynenbrynene og lurer på hvor alle dyrene skal bo når vi hogger ned alle trærne.

 

Jeg blir både glad og litt trist.

Når du kaller meg verdens beste mamma når du ligger i sengen din og skal sove. Enda jeg har vært trøtt og sliten hele dagen og kjeftet og smelt på alt og alle, gjerne helt uten grunn. Når jeg selv føler meg som verdens verste mamma. 

 

Jeg kjenner mammahjertet mitt banke.

Når du krabber opp i fanget mitt under barne-tv. Trøtt og sliten krøller du beina sammen under deg og legger hodet inn i halsgropen min. Du får nesten ikke plass i fanget mitt lenger. Beina dine har blitt så lange. Og skuldrene så brede.

 

Kjære lille, store gutten min. I morgen blir du seks år.

Ja, jeg kan bli så frustrert og forbannet på deg at jeg noen ganger lurer på om jeg i det hele tatt er skikket til å være mammaen din.

Men når jeg lister meg inn på soverommet ditt etter du har sovnet, og snuser inn duften av håret ditt som stritter til alle kanter utover hodeputen din, er det ingen tvil om at du er noe av det beste som har hendt meg.

Gratulerer med dagen kjære rare, morsomme, stae, tøffe, søte, rampete, tullete, bøllete gutten min.

Du er helt perfekt, akkurat sånn du er.

 

Les også: Kjære treåringen min

Les også: Fem år og helt perfekt

Les også: Det hender jeg savner livet før barn

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                   

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Kjære mamma, det blir bedre!

Det er ikke så lett å se at det blir bedre. Når du sitter der med rumpa plantet godt ned i sofaen med en glupsk baby på armen og en halvspist sjokolade i hånden.

Når puppene verker og du ikke har sovet en eneste natt sammenhengende siden du kom hjem fra sykehuset. Når du trasker rundt i huset med melk på genseren, leverpostei på buksa, gulp i håret og bæsj på håndbaken. Når du ikke har dusjet, spist et helt måltid i fred eller drukket en hel kaffekopp før den ble kald på flere uker eller måneder.

 




Nei, det er ikke så lett å se at det blir bedre, når man står midt oppi det. Når hormonene raser rundt i kroppen, og du begynner å gråte bare katten din ser på deg på feil måte. Når du knekker fullstendig sammen og begynner å hulkegråte i butikken fordi de er utsolgt for yndlingspålegget ditt.

Du er så trøtt og så sliten. Trist og lei. Og du lurer på hva som egentlig skjedde. Er det virkelig sånn det er å være mamma? Sånn som dette?

Nei, det er ikke sånn det er å være mamma. Det blir bedre. 

Plutselig en dag sover poden hele natta gjennom. Og du våkner tidlig neste morgen og lurer på hva i alle dager som har skjedd.

Plutselig en dag får du ha puppene dine i fred. Og du slipper å gå rundt med to, våte flekker foran på genseren.

En dag plukker barnet ditt opp skeia og begynner å spise selv. Du kan fra nå av spise varm middag hver dag, i stedet for å bruke middagstiden på å mate barnet ditt.

En dag treffer barnet munnen sin med skeia også, og det er ikke like gøy å kaste mat rundt hele kjøkkenet. Det blir slutt på å ligge på kne under bordet og tørke opp mat etter hvert eneste måltid.

Så begynner ungen å gå selv, og du kan bruke armene dine til andre ting enn å bære rundt på slitne barn. Du blir forundret over hvor lykkelig man kan bli av sånne små ting som å rusle rundt med hendene i lomma. Det har du ikke gjort på mange år!

Plutselig en dag går barnet på do selv. Og du trenger ikke huske på å pakke ned bleier og våtservietter hver gang dere skal ut en liten tur. Du kan bytte ut bleiebagen med favorittvesken din. Og en dag klarer hun å tørke seg selv også. Det blir slutt på å løpe ut på do midt i middagen for å tørke.

Etter hvert klarer barnet å kle på seg selv. Og du kan ta en varm dusj om morgenen før levering i barnehage, i stedet for å bruke morgenen på å kle på unger.

Gradvis slutter de å lage scener på butikken når de ikke får is. Når barna når en viss alder, syns de det er like flaut som deg med offentlige, dramatiske scener.

En dag kan du bare legge ungene i sengene sine, lese en bok, slukke lyset, si god natt og gå ut av rommet. Uten å sitte inne hos dem til de har sovnet. Uten å løpe ut og inn og ut og inn av soverommet hele kvelden fordi de ikke vil sove.

Plutselig en lørdag morgen, står ungene opp selv, smører sine egne brødskiver, setter på tv-en og koser seg alene i stua, mens du får sove et par timer ekstra.

En dag klarer de å åpne bildøra selv også. Og sette seg inn i bilsetet sitt helt på egen hånd. Og plutselig klarer de å feste bilbeltet sitt selv. Du kan bare gå rett ut i bilen og sette deg inn, uten å åpne bakdørene, løfte unger inn, plassere de i bilsetet og feste bilbelte for dem. Gjerne til store protester.

Etter hvert begynner de å dusje selv. De vasker håret selv. Børster tennene selv. Vasker hendene selv. Uten kamp, uten grining, uten trassing og uten at du trenger å true med inndragning av lørdagsgodt og iPad.

Gradvis kan du snakke med barna, og faktisk få fornuftige svar. Plutselig blir det gøy og interessant å høre hva de har å si.

Og en dag finner du deg selv liggende på magen i senga til poden mens du leser yndlingsboken fra din egen barndom. Brødrene Løvehjerte, Frøken detektiv, Mio min Mio eller Harry Potter. Og du syns lesestunden er helt topp.

En dag sitter dere sammen hele familien en kveld og spiller brettspill. Spill som du også syns er gøy. Og du trenger ikke lenger late som du taper hele tiden. Du kan gi alt, men likevel bli slått av poden.

Dere kan gå på kino sammen og se filmer du også liker. Ikke bare daukjedelige filmer som Postman Pat og Brannmann Sam.

Det blir plutselig gøy å henge sammen med barna. Å sparke fotball sammen, sykle tur sammen, bade ute og lære å svømme, snakke om stjernene, om dinosaurer og om fremtiden. Og behovet for å være alene blir mindre, rett og slett fordi du syns det er gøy å være sammen med barna dine.

Så kjære nybakte mamma. Det blir bedre. Jeg lover. Bare slapp av så godt du kan akkurat nå, og husk at barsel- og småbarnstiden bare er en fase.

Plutselig en dag, blir det bedre.

 

Les også: Kjære nybakte mamma

Les også: Dette må du ikke si til gravide

Les også: Hjelp, jeg vet ikke hvem jeg er lenger

 

PS: For flere oppdateringer fra det kaotiske mammalivet, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Tips til kjapp, billig og koselig adventskalender

Jeg er ingen fan av gavekalendere. De som syns det er gøy å handle inn masse smågaver og pakke de pent inn ? kjør på.

Personlig syns jeg det både er slitsomt og unødvendig.

 



 

Slitsomt fordi jeg hater å handle. Fordi kjeven låser seg og øynene forsvinner opp i hodet mitt bare jeg tenker på å skulle finne 24 x 2 smågaver til barna.

Unødvendig fordi disse tingene som regel bare blir lekt med en halv time før vi reiser avgårde til skole og barnehage, og siden bare ligger og slenger i sofaen eller på gulvet. (Mulig det bare er jeg som har fryktelig dårlig fantasi når det kommer til smågaver). Og fordi jeg syns det blir nok gaver på julaften, om de ikke skal få gaver hver eneste dag fram til jul i tillegg. I vårt overflod- og bruk-og-kast-samfunn, trenger vel barna strengt tatt ikke egentlig flere ting.

Dette kan også ha noe med at Lillemann har bursdag i slutten av november å gjøre, og at vi har både bursdagsgaver og feiring å tenke på i tillegg.

Men, det er én type adventskalender jeg liker, og det er tidskalenderen.

For hva er det barna ønsker seg kanskje aller mest? Og spesielt i de travle førjulsukene? Jo, tid med foreldrene.

 

PS: Hvis du har lyst til å grine litt, kan du se denne filmen, om hva barn egentlig ønsker seg til jul:

 



 

Nå mener jeg ikke det er nødvendig å sitte og glo på barna hele dagen. Ei heller hylle, applaudere, rose og kommentere alt de gjør.

Og som jeg har skrevet tidligere, kan jeg være en skikkelig Facebook-mamma.

Jeg mener heller ikke kvalitetstid med barna handler om å leke med dem og gjøre ting på deres premisser hele tiden.

Men jeg er veldig glad i å være sammen med barna mine, og av og til finne på noe gøy sammen.

I samarbeid med LOOP - Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning, kan jeg her presentere vår adventskalder. Stjel den gjerne!

Gavene trenger ikke pakkes inn en gang. Det er nok bare å putte lapper eller tegninger av dagens aktivitet  i en fin gavepose som man bruker fra dag til dag.

Evt, kan man pakke inn ting man har liggende hjemme og som har med dagens aktivitet å gjøre.

 

Tirsdag 1. desember:

I dag skal vi skrive ønskeliste til julenissen.

Pakk gjerne inn en konvolutt med adressen til Julenissen: Julenissen, 1440 Drøbak.

 

Onsdag 2. desember:

I kveld skal vi på lommelykttur ute i mørket.

Dette blir ekstra gøy om man gjemmer unna en liten skatt.

 

Torsdag 3. desember:

I dag skal vi lage marsipanfigurer.

Kjøp gjerne ferdig marsipan. Eller kjøp helt ferdige marsipanfigurer som dere pynter.

Figurene fungerer også finfint som julegaver.

 

Fredag 4. desember:

I dag skal vi gå på julekino.

(Slitne foreldre kan benytte sjansen til en liten høneblund i mørket).

 

Lørdag 5. desember:

I dag skal vi en tur i svømmehallen.

 

Søndag 6. desember:

I dag skal vi lage julepynt.

Hjemmelaget julepynt er den fineste, og man kan lage mye fint ved hjelp av enkle midler. Dorullnisser en alltid en hit.

 

Mandag 7. desember:

I dag skal vi pynte rommet ditt til jul.

Kanskje med pynten vi lagde i går?

 

Tirsdag 8. desember:

I dag skal barna legge foreldrene.

Omvendt legging er morsomt! Barna pusser tenner på de voksne, forteller eventyr osv.

Her har du virkelig sjans til å gjøre deg skikkelig umulig. Knip igjen munnen ved tannpuss, lås armene i kors foran brystet når du skal kle av deg. Legg deg på gulvet og ål deg rundt mens du roper: Villikke villikke villikke.

Tips: Begynn leggingen litt tidligere enn normalt denne kvelden.

 

Onsdag 9. desember:

I dag skal vi male syltetøyglass.

Tomme syltetøyglass er fine å bruke til å gi bort pepperkaker, marsipanfigurer og annet julegodteri.

 

Torsdag 10. desember:

I dag skal vi lag til- og fra-lapper.

 

Fredag 11. desember:

I dag skal vi gå på kafé sammen etter skolen/barnehagen.

 

Lørdag 12. desember:

I dag skal vi på biblioteket.

Lesetips: Karsten og Petras julebok, Snekker Andersen og julenissen, Pulverheksa møter julenissen.

 

Søndag 13. desember:

I dag skal vi bake/spise lussekatter.

Her finner du oppskrift på lussekatter. Kan også kjøpes ferdige i butikken. Å spise lussekatter er vel så gøy som å bake de.

 

Mandag 14. desember:

I dag skal vi lage gavepapir.

Rull ut en rull med gråpapir på gulvet, tegn, mal og dekorer.

Gråpapir kan kildesorteres som papir, i motsetning til glanset gavepapir som skal i restavfallet.

 

Tirsdag 15. desember:

I dag får barna velge middag.

 

Onsdag 16. desember:

I dag skal vi gå på en juleforestilling sammen.

Kjøp billetter til en juleforestilling på forhånd. Eller sjekk bibliotekene for gratis juleaktiviteter.

 

Torsdag 17. desember:

I dag skal vi spille spill.

 

Fredag 18. desember:

I dag skal vi finne et juletre og gi det et navn.

Hva med treet Åge, Lars eller Siv? «Kom, nå skal vi pynte Åge!»

 

Lørdag 19. desember:

I dag skal vi bake pepperkaker eller pepperkakehus.

Igjen -  vi går for ferdig deig og ferdig hus. Er du flink til å bake? Her finner du en bra oppskrift på pepperkaker.

 

Søndag 20. desember:

I dag skal vi ake/gå på ski/gå på skøyter.

 

Mandag 21. desember:

I dag skal vi ha julefilmkveld.

Lag en haug med popcorn, finn frem pepperkakene dere bakte og benk dere foran tv-en med masse puter og pledd.

Filmtips: Pippis jul, Grinchen, Alene hjemme, Reisen til julestjernen, Polarekspressen, Arthurs julegaverace, Gutten og snømannen.

 

Tirsdag 22. desember:

I dag skal vi blåse is-såpebobler ute.

Når det er kuldegrader ute, fryser såpebobler til is. Kjempestilig!

 

Onsdag 23. desember:

I dag skal vi pynte juletreet.

Kvelden før kvelden! Lag kakao, sett på julemusikk og pynt treet sammen.

 

Torsdag 24. desember:

I dag skal vi gå på skattejakt.

Lag et skattekart for å finne dagens første julegave. Velg en gave som vil holde ungene i aktivitet en stund.

 

Les også: Selvfølgelig kan barna få brukte gaver

Les også: Jeg kommer aldri til å spille Ludo med  barna igjen

 

Hvilken kalender kjører dere i år?

 

PS: For flere enkle førjuls-løsninger, følg oss gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

 

 

 

Kjære barna mine

Noen ganger lurer jeg på hva jeg har gjort.

Hvordan kan jeg ha vært så egoistisk å sette dere to til verden? Dere to, som er så uskyldige. Så tvers igjennom ekte. Så naive, søte, snille og så fulle av latter, kjærlighet og omsorg.

 



 

Noen ganger, når jeg slukker lyset over senga mi og skal sove, blir jeg liggende våken og tenke. Jeg tenker på fremtiden deres. Hvordan kommer den til å bli?

Dere kommer til å streve. Det er helt sikkert.

Men kommer dere til å streve med kjærlighetssorg, kviser og altfor mye lekser?

Eller kommer dere til å streve med hat, krig og usikkerhet?

Hvordan ser verden ut om fem, ti, tjue, femti år? Er det bare hat igjen?

Jeg blir kvalm og får vondt i magen av å tenke på det.

Det hender jeg må stå opp og gå inn på rommet deres. Legge meg mellom dere, stryke dere over håret, høre pusten deres, kjenne varmen deres og smile litt av de små, søvnige gryntene deres.

Før jeg lukker øynene og tenker: Hva har jeg gjort?

 

Men når jeg ser dere hoppe rundt på stuegulvet neste morgen, fulle av latter og sprell. Når jeg ser storebror trøste lillesøster som falt og slo seg. Når jeg ser dere danse og synge Bli med-dansen med høye, falske stemmer og innøvde bevegelser. Når dere ligger i sofaen og koser med pusekatten vår.

Da skjønner jeg at det jeg har gjort, ikke er så dumt likevel.

For nettopp ved å sette dere to til verden, har jeg bidratt til å produsere enda mer kjærlighet.

Og uansett hvor mye hat det er i verden, vil det alltid være mer kjærlighet.  

Og kjærligheten vil alltid vinne.

 

Les også: Kjære lille, store førsteklassing

Les også: Det hender jeg savner livet før barn

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

De kuleste jentene i klassen

I en skoleklasse, er det alltid en klikk med jenter som er de kule og populære. De pene, som alle jentene vil være venninne med, og som alle guttene vil være kjæreste med.

Jeg var ikke en del av denne klikken.

Jeg var hun som var sånn midt på treet.

 



 

Jeg var ikke spesielt pen, men ikke stygg heller. Jeg var ikke veldig populær, men ikke upopulær heller. Jeg var ikke den første som fikk kjæreste, men ikke den siste heller. Jeg ble ikke valgt først i laginndelingen i gymtimene, men ikke sist heller.

Jeg var sånn ... helt ok ... verken/eller ... helt middelmådig.

Litt sånn er det i bloggverdenen også.

Du har de kule, pene og populære jentene, som blogger om mote, trening og interiør. De blir alltid valgt først i gymmen. De blir alltid banket på ryggen i friminuttet når vi leker «Slå på ring». De må aldri slenge hoppetauet. 

Casa Kaos er hun litt slitsomme venninnen som ikke henger helt med på trender og nyheter. Hun med regulering og mislykket permanent.

Men nå har jeg blitt bedt på klassefest med de populære jentene i klassen.

Casa Kaos har nemlig blitt nominert til Vixen Blog Awards.

Og hvis du, som jeg, ikke har fått helt med deg hva dette Vixen er for noe, kan jeg fortelle deg at det er bloggverdenens svar på Oscar. En prisutdeling for de pene og kule som blogger om mote, interiør, skjønnhet, trening og mat.

Nå skal jeg endelig få infiltrere denne verdenen, og se hva de egentlig holder på med på klassefestene sine.

Selve prisutdelingen foregår i januar. (Tror jeg?)

Men før det, kan leserne stemme på favorittbloggene sine.

Har du lyst til å følge med meg på Vixen Blog Awards, og se hvordan det er å være kul? Jeg lover i så fall å gi løpende oppdatering fra festen.

Hvis du har lyst til å stemme på meg, kan du gjøre det her. Jeg er nominert i disse tre kategoriene:

 

Årets Blogger

Årets Gullpenn

Årets Livsstilsblogg

 

Man kan stemme hver dag frem til 31. desember. De fem bloggene med flest stemmer i hver kategori går til finalen. En jury kårer vinnere i hver kategori.

Heia oss uperfekte. Heia oss som er verken/eller, men helt ok for det. Og heia middelmådigheten.

Middelmådigheten lenge leve!

 

Les også: Coverfoto til Føkk lykke!

Les også: Slipp magen ut, det er høst

 

PS: For flere oppdateringer om en helt middelmådig, passe sliten smbarnsmor, følg meg gjerne her:

                   

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Halloween-kostymer til under 20 kroner

Det er to argumenter Halloween-haterne som regel drar opp når denne nye, amerikanske skikken (som ikke egentlig er amerikansk en gang) diskuteres.

Det ene er at det er handelsstandens påfunn for å melke oss for mest mulig cash.

Det andre er at det er frekt å sende barn og ungdom ut for å true med knep hvis de ikke får godteri.

 





For å ta det andre først. Jeg syns de aller fleste barn og ungdom som tropper opp på vår dør den 31. er både hyggelige og høflige. Jeg vet mange har andre erfaringer. Dessverre. Og til det er det bare å si: Barn - Oppfør dere pent! Det er ikke greit å kaste egg og ødelegge ting bare fordi dere ikke får godteri. Skjerp dere!

Men når det gjelder pengebruken før og under Halloween, skjønner jeg at noen reagerer. Vi nordmenn kommer til å bruke godt og vel 250 millioner kroner på Halloween i år. Det er mye penger!

Men den gode nyheten er at det ikke trenger å koste så mye.

Visste du forresten at jeg selv hatet Halloween før? Les kåseriet mitt Huff, nå er det Halloween igjen på Foreldre.no

For de som digger Halloween, og som har råd til å svi av flere tusenlapper på pynt og kostymer - kjør på. Det er helt okei. 

Men for oss som ikke har lyst til å bruke så mye penger på Halloween, her er fem tips til hvordan du kan holde kostyme-budsjettet til barna nede: 

 

1 Finn frem pysjen

De fleste barn har en eller annen superheltpysj i skapet, eller en annen pysj med kult motiv. Tre den på ungen, og vips har du en Hulken, en politi, et skjelett eller ei prinsesse.

Byttelåner du pysj med andre barn, blir kostymet helt nytt i tillegg.

 


Pysj er finfine kostymer

 

2 Ansiktsmaling er gull

Litt maling i ansiktet frisker opp et hvert antrekk. Og den søte prinsessepysjen ble plutselig ikke så søt like vel med et hvitmalt, skummelt ansikt over.

Finn frem sminkeskrinet ditt, barnas malesaker eller kjøp en boks ansiktsmaling på Nille. De selger bokser med sminkestifter i fem forskjellige farger til 19 kroner.

 

 


Fars altfor store jakke, litt maling og sølvpapir i ansiktet og  vi har en ... cyborg!

 

3 Barna trenger ikke være noe spesielt

Barna trenger ikke være noe spesielt. De trenger ikke være Batman, Harry Potter, gresskar eller zombie. Matchende kostymer blir fort dyrt, og det er mye jobb.

Vi har kjørt både monster-pusekatt (julekjole med psyko-pusekatt-ansiktsmaling), spøkelsesprinsesse (prinsessepysj med hvit maling i ansiktet) og zombiemonster (pappas altfor store svarte t-skjorte og diverse hvit og rød maling i ansiktet).

Det funker som bare det.

 

4 Bruk det du har

Vampyr: Svart bukse og hvit skjorte. Det har de fleste liggende. Kappe klipper du ut av en svart eller rød t-skjorte du ikke bruker lenger. Klipp av ermene, behold halslinningen, og klipp t-skjorten i to. Mal ansiktet hvitt. Og vil du bruke noen kroner på hoggtenner, koster de 10 kroner på Nille.

Spøkelse: Hvitt laken, en hvit t-skjorte eller noe annet hvitt du kan surre ungen inn i. Litt hvitmaling i ansiktet, og lille Bø er klar.

Robot: Finn en pappeske. Skjær hull til armer og bein, og tre den på barnet. Er dere skikkelig kreative, kan dere male eller tegne på pappesken også.

Med andre ord - det finnes ubegrensede muligheter. Ta en titt i klesskap, kjeller og loft, og bruk det du har.

 


Vampyr med hvit juleskjorte og fars gamle t-skjorte som kappe

 

5 Lag godteribøtter selv

Ta en tom isboks eller en annen boks du har liggende i kjøkkenskapet, og pakk den inn i aluminiumsfolie.

 

Personlig syns jeg hjemmesnekrede kostymer er mye kulere enn de ferdigkjøpte. Og jeg syns et malt ansikt er mye tøffere enn en maske.

Jeg er usikker på hva som blir årets kostyme. Det skifter gjerne fra dag til dag. Men i skrivende stund skal femåringen være zombie-fotballspiller og fireåringen Hulken-kanin.

 

Les også: Halloween eller julebukk?

Les også: Skummelt

 

Bruker du mye penger på Halloween?

 

PS: For flere oppdateringer fra omvendt Halloween-hater, følg meg gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Det beste i verden

Det beste i verden, er å våkne en tidlig søndag morgen av små føtter som tasser utenfor soveromdøren.

 

 

 

En lys stemme som spørrende sier: «Mamma? Er du våken?»

En liten varm kropp som kryper under dyna. Kalde føtter som varmer seg mot magen min.

Varm pust mot kinnet.

En liten hånd på pannen og to fingre som forsiktig åpner øyelokket mitt.

«Mamma? Mammaaaaa? Er du våken? Nå må du stå opp!»

Det beste i verden er å høre at mannen står opp, tar med seg ungene ut av soverommet og lukker døra bak seg.

Det beste i verden er å snu seg rundt, dra dyna godt over seg igjen og vite at i dag er det mannens tur til å stå opp med ungene.

 

Les også: Det verste med å ha barn

Les også: Dette gjør meg gal

 

Rekk opp hånda hvis du er enig.

 

PS: For flere oppdateringer om det beste med å ha barn, følg oss gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Slutt å mas a, mamma

Hvordan har du hatt det på skolen i dag da, vennen?

Bra.

 



 

Gjorde dere noe spennende i dag?

Kanskje ... Næh.

Hva da? Få høre da?

Næh. Ikke no. Husker ikke.

Var det gøy med utematte i dag da?

Mmm.

Hva gjorde dere da?

Husker ikke.

Hva gjorde du i friminuttene i dag da? 

Åh, slutt å mas a, mamma.

Men jeg er jo bare interessert i å høre hvordan du har hatt det på skolen i dag.

Hvis du er så veldig interessert i hvordan det er på skolen, kan du vel begynne på skolen selv.

Omtrent sånn høres hver eneste samtale femåringen og jeg har om skolen ut.

Jeg er så nysgjerrig. Jeg mener, jeg har en liten femåring som nettopp har begynt på skolen. Og dette er kjempestort for meg. Kanskje til og med litt større for meg enn for femåringen selv, har jeg begynt å forstå.

Jeg kan ikke få nok informasjon. Jeg vil vite alt! Har han det bra? Har man fått nye venner? Syns han det er gøy å lære matte? Hva med norsk? Og engelsk? Er det noe han syns er vanskelig? Er det noe han grubler på? Har han funnet sin plass i klassen? Hva gjør de egentlig i friminuttene?

Men det er umulig å få noe fornuftig ut av han.

«Bra», «Vet ikke» og «Slutt å mas a, mamma» er universalsvar på alt.

Så kom jeg over denne artikkelen her, på Foreldre.no med 25 litt annerledes spørsmål man kan spørre skolebarnet om.

Og gjett om jeg har fått mange morsomme svar.

Som for eksempel:

Hvor er det kuleste stedet på skolen?

Fotballbanen 

 

Fortell meg et rart ord du hørte i dag.

Yellow og rumpetryne

 

Hvis jeg ringte læreren din i kveld, hva ville hun fortalt meg om deg?

At jeg ikke er noe flink.

Hæ? Hva er det du ikke er flink til?

Å tegne.

Syns ikke læreren din at du er noe flink til å tegne?

Jo, hun syns sikkert det. Men jeg syns ikke jeg er noe flink selv.

 

Hvis et romskip med aliens kom til klassen din og tok med seg noen, hvem skulle du ønske at det var?

Mmm, ingen, tror jeg. Eller jo .... Eller nei.

 

Hva syns du at du bør gjøre eller lære mer av på skolen?

Sparke mer fotball. Og lære mer engelsk. Og litt mer matte og, kanskje. Og mindre tegning. Jeg liker ikke å tegne. Definitivt mer fotball.

 

Det blir fortsatt en del "Bra» og «Vet ikke».

Og «Slutt å mas a, mamma».

Men jeg har fått noen utrolig bra svar også.

Men å mase, det kommer jeg alltid til å gjøre. Jeg er jo mamma.

Har du noen triks til hvordan få barn til å fortelle om dagen sin uten bare å si "Bra" og "Vet ikke"?

 

PS: For flere oppdateringer fra masete mamma, følg meg gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hverdagsmiddag - idebank

Forrige uke etterlyste jeg tips til hverdagsmiddager.

 


En stor favoritt her i huset: Ferdige fiskekaker med 80% fisk, fullkornspasta, raspet gulrot og kålrot og en dæsj remulade. Kjempegodt, passe sunt og lages på ti minutter.

 

For det er ikke bare jeg som syns det er et evig pes å finne på middager hver dag. Det skal gå kjapt, være enkelt å lage, være godt, og helst noe ungene liker også, og sånn passe sunt. I hvert fall de fleste av dagene.

Vi har en tendens til å havne i det samme mønsteret uke etter uke, og det er de samme rettene som serveres på omgang.

Dere tok virkelig oppfordringen min på alvor, og har sendt meg en hel haug med bilder på Instagram, Facebook og Snapchat.

Det kom inn så mange bilder, at jeg dessverre ikke har mulighet til å dele alle. Men her er et lite utvalg.

Vil du se flere, søk på #hverdagsmiddag på Instagram.

 

 
Fiskekake i hamburgerbrød



Ostesmørbrød

 


Pasta, hermetiske tomater, tunfisk og oliven

 

 


Foliebakt laks med rosenkål

 


Hjemmelaget tomatsuppe ...

 


... med pannekaker til dessert

 


Pizzasnurrer

 


Pizza med bunn av tacolefse. Legg på det du liker, og stek ti minutter i ovnen. 

 

 

 





 





 



 


Klikk på bildet, og se hvordan bloggeren Mamma til 6 lager store mengder pannekaker uten å bruke hele dagen på å steke. Genialt!

 

 













 





 



 



 





 



 



 



 

 

Tusen takk til alle som har sendt meg bilder av middagen sin. Jeg har fått mange nye gode ideer. 

Fortsett gjerne å sende meg Snaps (casakaos) med hverdagsmiddagen din. Eller post bilde på Instagram med #hverdagsmiddag

 

Hva er din favoritt hverdagsmiddag?

 

PS: For flere tips til enkle og kjappe hverdagsmiddager, følg oss gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

 

  

 

.

 

Vis meg din hverdagsmiddag

Ja, nå er det middagens tur.

Det kom inn flere hundre bilder da jeg etterlyste bilder av hverdagsmatpakker. Du kan se et lite bildegalleri på bloggen her. Ellers kan du sjekke #hverdagsmatpakke på Instagram for inspirasjon til billige, enkle og sunne matpakker som er kjappe å lage.

Flere har tatt kontakt med meg og lurt på om vi ikke kan kjøre det samme opplegget med hverdagsmiddagen.

For det er ikke så lett å finne nye og spennende middagsretter hver eneste dag, når man er sliten etter en lang dag, både store og små er sultne og man skal kjøre ungene på trening om tre kvarter.

 


En slager hver gang jeg er alene hjemme med ungene

 

En slager her i huset er ferdige fiskekaker med 80% fisk (de er faktisk veldig sunne og gode) med fullkornsmakaroni og raspet gulrot og kålrot. Med ketsjup på makaronien, sitron på grønnsakene og remulade på fiskekakene, blir det faktisk utrolig godt.

Det tar meg nøyaktig ti minutter å lage denne middagen. Sleng fiskekakene i panna, kok makaronien i sju minutter, og rasp grønnsakene mens du venter.

Kjapt, sunt og enkelt.

Men nå er det din tur. Post bilder av din favoritt hverdagsmiddag på Facebook eller Instagram med #hverdagsmiddag. Tagg gjerne meg også: @casa_kaos

Eller send meg en snap (casakaos). Jeg tar skjermdump av bildet ditt, og legger noen av bildene ut, sammen med bildene fra Insta og Face, i et felles bildegalleri på bloggen.

Så kan vi kanskje få noen gode tips og bli inspirert til å lage noen nye, kjappe hverdagsretter.

 



 

Kjør på!

Hva er din favoritt hverdagsmiddag?

 

Les også: Hva skjedde med hverdagsmatpakka?

Les også: Vis meg din hverdagsmatpakke

Les også: Når sunt blir usunt

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

 

  

 

.

Casa Kaos på Hilton

//Sponset tur

Vi? På Hilton?

Casa Kaos på Hilton?

Jeg tror du er helt tullerusk, jeg.

Men nei, det var de visst ikke. Vi var velkommen til Hilton Copenhagen Airport. Hotellet som ligger rett ved, nesten på, flyplassen i København.

 



 

Vel, vel, nå vet dere ikke hva dere gjør, tenkte jeg da jeg pakket sammen fireåringen og meg selv og satt snuten mot København i dag tidlig.

Hilton ... Jeg sa navnet inni meg og smattet flere ganger da vi satt på flyet.

Lillesøster hadde akkurat sølt et glass vann utover hele kjolen sin og halve flysetet.

Hilton ... Det er jo et sånt stivt, nesa i været, alle går i dress-hotell. Et sånt hotell der man går målrettet og bestemt i gangene, bare snakker hvis man har noe viktig å si og spiser lunsj med serviett i fanget.

Det er vel ikke et hotell for små fireåringer som liker å løpe fort i trapper, le høyt og hoppe rundt med armene i været.

 



 

Vel, det viste seg raskt at jeg pent måtte innse at mine fordommer var nettopp det ... fordommer.

Selv om verken Lillesøster eller jeg forstår et ord av hva personalet her sier, har vi fått med oss at de ser på Lillesøster med myke øyne, smiler, kaller henne prinsesse (selv om hun langt fra er noen prinsesse) og ikke helt vet hva godt de kan gjøre for oss.

De tok Lillesøsters lunsj-spesialbestilling «of the menu» på strak arm. Nemlig spagetti plane med ketsjup.

 


Her fant du meg

 

Og det var ingen som så surt på oss da Lillesøster løp barbeint rundt på det grønne teppet i resepsjonen.

Og kanskje best av alt, Hilton har fått sitt helt egne tumle-rom med Bobles-møbler.

 


Bobles tumlemøbler

 

I kveld har vi bestilt roomservice og spist middag i sengen med tegnefilm på tv-en. Etterpå hoppet vi i sengene, før vi lekte litt gjemsel og testet badekaret.

 


Middag i sengen

 


Viktig å teste spretten i madrassen

 


Dagens høydepunkt: hotellrommet hadde hele to telefoner

 

Dette var jo ikke skummelt i det hele tatt. Kanskje vi til og med tør komme på besøk igjen.

Hadde du turt å bo på Hilton med barn?

//Turen er sponset av Hilton og Bobles 

 

 

PS: For flere oppdateringer fra kaosfamilien på tur, følg oss gjerne her:


                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

 

 

 

 

.

Fra Spiderman til Ronaldo

Pfffft, sier femåringen og ser på meg som om jeg skulle ha kommet ramlende ned fra månen.

«Spiderman-sokker?»

Han lar spørsmålet henge i lufta.

«Ja, Spiderman-sokker», sier jeg og holder bunten med røde og blå sokker opp foran ham.

 



 

«Eller skal vi se om vi finner Batman? Eller kanskje Supermann? Eller Iron-man. Eller hva med Hulken? Han liker du jo så godt».

Femåringen tar sokkepakken ut av hånda mi og legger den bestemt ned i kurven igjen.

«Kutt ut a, mamma!»

Han drar de lyse øyenbrynene opp i panna og rister på hodet.

«Spiderman er skikkelig dust da. Hallo! Spiderman, liksom».

Det er ikke mange ukene siden femåringen digget Spiderman. Og Superman, og Iron-man, og Hulken og alle disse superheltene.

Fikk han klær med Spiderman på, hoppet han rundt på stuegulvet, klappet i hendene og forsikret meg om og om igjen at jeg var verdens beste mamma.

 



 

Alt handlet om superhelter. Han kledde seg i Spiderman- og Batmanklær. Han sov i Avengers-sengetøy Han pusset tennene med Spiderman-tannbørste, tørket seg med Batman-håndkle, lagde Superman-kappe av laken og tapetserte rommet sitt med superhelt-plakater. 

I løpet av sommeren har superhelter plutselig blitt helteit.

Nå er det fotballspillere som gjelder. Det er Ronaldo, Messi, Neymar, Pepe og Rocky (Raufoss-spiller). Det er Barca og Real og Raufoss.

 



 

Spidermanplakater er byttet ut med fotballplakater. Batman t-skjorter er byttet ut med fotball t-skjorte.

Og de stakkar superheltfigurene ligger i bunnen av lekekassa og støver ned. Hele lekekassa støver for øvrig ned.

For poden er ute og sparker fotball. Han løper ut før frokost, og kommer ikke inn før han absolutt må før leggetid.  

 


Til og med blåbær plukkes med ball og  i fotballdrakt. 


 

Hva skjedde egentlig med Spiderman?

Jeg savner han litt, jeg.

 

Les også: Ti foreldrefeller de fleste foreldre har gått i

Les også: Så gjorde vi det jammen igjen

Les også: På Ikea med små barn

 

PS: For flere oppdateringer om Spiderman og Ronaldo, følg oss gjerne her:


                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

 

 

 

 

.

 

 

 

 

Det hender jeg savner livet før barn

Da jeg kunne sove lenge om morgenene, og ikke bli vekket klokka seks av to morgenfriske akrobater som har både hodestående, trampoline og flikk flakk på programmet.

 


Altfor tidlig morgen

 

Det hender jeg savner å kunne være lenge opp om kveldene. Kanskje drikke litt vin. Eller til og med gå på en fest, uten å telle timer til jeg må opp igjen. Dessuten er det fryktelig slitsomt å være fyllesyk når man må tilbringe hele morgenen med ekstremversjonen av Sportacus fra Lazy Town og Kermit the frog. 

Det hender jeg savner å ha kroppen full av energi, og få ting gjort. I stedet bruker jeg en hel sommer på å få malt to nattbord, ett år på å vaske gjennom alle kjøkkenskuffene, og to år på å pusse opp barnas soverom.

Det hender jeg savner å gå på do i fred, og dusje uten at noen hele tiden åpner døra til badet og drar dusjforhenget til side. 

Det hender jeg savner å lese avisen. En hel avis, altså. Ikke bare to og to avsnitt før jeg blir avbrutt av "Mamma, se på meg, da!". 

Det hender jeg savner å drikke varm kaffe.

Det hender jeg savner å reise bort på kjærestetur med mannen. Bare oss to, helt alene, til et sted helt renset for barn.

Det hender jeg savner kroppen min, slik den så ut før jeg fikk barn. Da rumpa var spretten, magen flat og puppene pekte rett frem mens de smilte til mannen. Nå titter de trist nedover mens de funderer på hvor de egentlig slutter og hvor magen begynner.

Det hender jeg savner sex. Du vet, sånn spontan, lang sex med vorspiel. Ikke bare en kjapp en mens vi håper barna ikke skal våkne.

Det hender jeg savner lysten på sex også. For helt ærlig, den er ikke akkurat på topp etter en lang dag med søskenkrangling, masing om is, trøsting av barn som har kastet Lego i hodet på hverandre og barn som ikke sovner før to timer etter leggetid.

Det hender jeg savner å kunne tenke en hel tanke uten å miste tråden.

Men når jeg får tenkt meg om, ville jeg ikke ha vært foruten dette:

 



 

Jeg ville ikke ha vært foruten å våkne opp om morgenen og se rett inn i to store øyne bak et bustete hår to centimeter fra nesetippen min, og en stemme som jubler: «Juhuu! Mamma er våken!»

Jeg ville ikke ha vært foruten å kjenne to myke, varme hender rundt nakken min og en myk stemme som forteller meg at jeg er verdens beste mamma, enda jeg har vært dritsur hele dagen og kjeftet og smelt med dørene.

Jeg ville ikke ha vært foruten smilet til femåringen, som gikk helt opp til øynene, da han tok sine første svømmetak helt på egen hånd i sommer.

Jeg ville ikke ha vært foruten det lure smilet til jenta mi da hun kom ut av badet og hadde limt en tatovering av en blomst midt i pannen.

Jeg ville ikke ha vært foruten å kunne snuse i håret til gutten min når han sover, og kjenne den deilige dunsten av jord, nyslått gress og levepostei.

Jeg ville ikke ha vært foruten å oppleve hans første skoledag. Og se hvor stolt han var da han gikk opp og hilste på rektor og lærer.

Jeg ville ikke ha vært foruten små nylakkerte negler med glitter, musefletter med to forskjellige strikker, skrubbsår på kneet etter den første sykkelturen, små føtter som sparker fotball, bollekinn, lilla tegninger av mamma, lyse stemmer som synger «Plystre på deg» og små kropper som stolt viser frem sine nye moves på dansegulvet foran sofaen.

 

For egentlig, sånn i det store og det hele, er livet med barn helt okei.

 

Les også: Kjære treåringen min

Les også: 25 tegn på at du er en erfaren forelder

Les også: Fem år og helt perfekt

 

PS: For flere oppdateringer fra en sliten og litt lei, men fornøyd mamma, følg meg gjerne her:


                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

 

 

.

Yes, jeg turte

Tidligere i år gjorde jeg noe jeg aldri i min villeste fantasi hadde trodd jeg skulle tørre.

Jeg holdt foredrag!

 


Faksimile fra KK 21.august 2015

Foto: Geir Dokken

 

I denne ukens KK, kan du lese om hvordan det gikk, og hva jeg gjorde for å overvinne frykten.

For vi snakker frykt her. Ikke bare litt sommerfugler i magen, men en høyst reel frykt med svetting, rødming, hyperventilering og skjelving som resultat.

Jeg hadde plutselig havnet i den situasjonen at jeg skulle holde ett foredrag om foreldrerollen for foreningen Voksne for barn. Om å være god nok som man er uten å la seg forvirre av alle de motstridende rådene vi blir bombardert med i mediene.

Og så skulle jeg holde et bloggforedrag for Gründergirls i Fredrikstad dagen etter.

To på rappen, altså.

Les mer om foredragene her

Jeg tror det aller viktigste man kan gjøre når man skal eller må gjøre noe man gruer seg til, er å legge lista lavt.

Jeg følte meg temmelig trygg på det jeg skulle si. Jeg kan blogg. Og jeg mener en hel del om mammarollen og vår generasjon foreldres utfordringer.

Men jeg ville helst også gjennomføre foredragene som en proff. Jeg ville seile inn på scenen som om jeg aldri hadde gjort annet, ta tilhørerne med storm og holde på oppmerksomheten deres uavbrutt hele den timen foredraget varte, og få dem til å smile og le om hverandre.

Jeg ville helst snakke uten manus, og fylle hele scenen med mitt forrykende og fengslende kroppsspråk.

Jeg ville jo gjerne gjøre mitt aller beste og gi et godt inntrykk.

Jeg snakket en del med Astrid Valen-Utvik før foredragene. Astrid jobber med sosiale medier og digital kommunikasjon i byrået VU Valen-Utvik, og holder masse foredrag, gjerne for flere hundre personer.

«Hallo!» sa hun og så meg rett inn i øynene.

«H-A-L-L-O!»

«Det viktigste her er vel at du gjennomfører dette, uten å spy og uten å besvime. Så kan du sette deg nye mål etterpå og gradvis bli bedre og bedre. Til slutt blir du kanskje proff. Til slutt!»

Det fikk meg til å tenke. Og hun har jo helt rett.

Det var første gang jeg skulle gjøre noe sånt. Første gang jeg skulle møte min store frykt og se døden i hvitøyet. Selvfølgelig kom jeg ikke til å være proff.

Jeg kom helt sikkert til å være kjempenervøs, og ha mer enn nok med å fokusere synet så jeg kunne lese hva jeg hadde skrevet på jukselappen min, og trykke på knappen på fjernkontrollen til overheaden til riktig tid. Om jeg ikke skulle lære meg hele foredraget utenat, og sprade avslappet rundt på scenen mens jeg veivet entusiastisk med armene i tillegg.

Dessuten, gjorde det egentlig noe om jeg var synlig nervøs, da?

 

Takk, Astrid!
 

 

Da jeg var ferdig med det siste foredraget, var det en hel masse jeg kunne ha plukket på. Mye jeg kunne ha gjort bedre. Men jeg valgte å klappe meg selv på skulderen og si «Yes, jeg turte! Jeg gjorde det!»

 


Det gikk jo bra

 

Ja, også kjøpte jeg meg to doughnut og en rosinbolle til togturen hjem. (Og en pose chips og en Smil.)

Har du turt noe du aldri trodde du ville tørre?

 

Les også: Ikke spy og ikke besvime

 

PS: For flere oppdateringer om å være passe god, følg meg gjerne her:


                  

      casakaos              casa_kaos                 casakaos



 

 

 

 

.

 

 

 

Kjære lille, store førsteklassing

I år er det din tur. Endelig. På mandag skal det skje.

 

 

 

Du er ikke barnehagebarn lenger. Nå er du skolebarn. Førsteklassing. Og stor!

Du gleder deg veldig. Det har du gjort hele det siste halve året.

Første skoledag-antrekket ligger klart på rommet ditt. Det har ligget der lenge, pent brettet sammen, planlagt helt ned til minste detalj.

Skolesekken ligger i fotenden av senga di. Også om natten når du sover.

Når noen spør deg om du gleder seg til å begynne på skolen, brer smilet seg umiddelbart over ansiktet ditt. Du hopper et par ganger opp og ned på stedet, klapper med hendene synger et høyt og tydelig JA.

JA, jeg gleder meg til å begynne på skolen!

Og så må du løpe et par runder rundt deg selv for å jevne ut alle sommerfuglene som spreller nede i magen din hver gang noen nevner ordene "skole" og "førsteklasse".

Du gleder deg til å møte læreren din. Til å lære å lese og skrive. Og til å lære pluss og minus.

Du gleder seg til å bli kjent med de andre elevene i klassen din. Til å sitte på pulten ved siden av bestevennen din og veksle blikk og entusiastisk rekke opp hånden når dere begge kan svaret på det læreren spør om.

Du har kvesset alle fargeblyantene dine. Noen så mye at det bare er små stumper igjen.

 

 

 

Du har tvunget lillesøsteren din til å leke rektor, slik at du kunne øve på å ta rektor i hånden. Gang på gang.

Du gleder deg til friminuttene. Da du skal leke med alle de nye vennene dine. Dere skal huske og skli, leke sisten og stiv heks.

Du har øvd på å rekke opp hånden når du skal si noe. Og noen ettermiddager har vi sittet og rukket opp hånden rundt middagsbordet alle sammen hver gang vi hadde noe å si.

Vi har lest opp alle navnene på de fremtidige klassevennene dine om og om igjen, så klasseliste-arket vi fikk fra skolen i vår har blitt helt krøllete.

Og du har allerede planlagt bursdagen din, som ikke er før i slutten av november, og bestemt hvor alle i klassen skal sitte rundt bordet når dere skal spise kake.

 

 

happy children group in school
Licensed from: dotshock / yayimages.com

 

 

Men når kvelden kommer, blir du stille. Du setter deg i hjørnet av sofaen og plukker intenst på en løs tråd på buksa di.

Når jeg spør deg hva du tenker på, svarer du «ingen ting».

Etter hvert kommer det frem at du egentlig lurer litt på hvordan læreren din er. Om hun er snill, eller om hun er slem.

Om hun kommer til å kjefte på deg og sende deg til rektor hvis du glemmer deg bort og snakker i timen uten å rekke opp hånden. Det er jo så fort gjort.

Du lurer på om rektor egentlig er en heks, selv om hun både så og virket veldig snill da du hilste på henne på besøksdagen på skolen før sommerferien. Man kan jo aldri vite. Du har hørt mange historier fra eldre barn om rektorer som koker barn i ei jerngryte på kontoret sitt.

Du tenker på de andre elevene du skal gå i klasse med, og kommer plutselig på at du egentlig bare kjenner fire av dem. Selv om du har sett mange av de andre før.

Du tørker en liten tåre med ermet og lurer på om de andre barna kommer til å like deg. Tenk om de ikke gjør det. Tenk om de synes du er dum. Og teit. Tenk om de synes den nye skolesekken din er stygg.

Tenk om bestekompisen din, som du leker med hver dag, og som også skal gå i klassen din, plutselig blir bestevenn med noen andre. Og du står der uten noen bestevenn.

Du sukker skjelvende og begynner plutselig å tvile på om du noen sinne vil klare å lese og skrive skikkelig. For det er jo unektelig ganske vanskelig. Og tenk om du ender opp som den eneste i klassen som ikke klarer å regne pluss og minus med store tall.

Du sovnet omsider. Med mange tanker surrende rundt i hodet. Med mange følelser spinnende rundt i magen, som en fargerik tornado full av glede, frykt , spenning og forventning.

 

Lykke til på mandag, alle førsteklassinger. Det kommer helt sikkert til å gå bra!

Og lykke til alle førsteklasse-foreldre. Vi kommer oss nok gjennom dette på et vis vi og. 

 

Les også: Hva skal barnet mitt bli?

Les også: Oppfør dere, foreldre!

Les også: Må alle barn være like?

 

 

PS: For flere oppdateringer fra spent førsteklassing og førsteklasse-mamma, følg oss gjerne på Facebook og på Instagram - casa_kaos 

PSS: Og du, nå er jeg på Snap også: Casakaos

 

 

 

 

 

.

Da jeg satt i fengsel

Jepp, jeg har vært i fengsel. Ikke så lenge, vel og merke. Bare ett døgn. Og ikke fordi jeg hadde gjort noe galt heller. Men fordi jeg skrev for Asfalt, gateavisen i Stavanger, Stavangers svar på =Oslo.

 


Fra magasinet Asfalt.

Foto: Marie Von Krogh

 

Det er noen år siden nå. Jeg var faktisk gravid med Lillemann (nå fem år) da jeg ble satt inn. Jeg fikk streng beskjed om å gå i store, løse klær og ikke å nevne med ett ord til de andre innsatte at jeg var gravid. Det kunne nemlig være ekstra hendig med en gravid kvinne ved en eventuell gisselsituasjon.

Sammen med fotograf Marie Von Krogh skulle jeg altså tilbringe ett døgn sammen med gutta på Stavanger fengsel.

Jeg skulle ikke få noen særbehandling. Det var full stripp ved oppmøte. Det var urinprøver, trening, samvær med gutta og låst celle.

Det var et veldig spesielt døgn, på både godt og vondt, og er nok den saken jeg husker aller best fra mine år som journalist.

 



 

Her er forresten hele teksten. Det er litt vanskelig å lese på faksimilene over:

 

Ett døgn i fengsel

Klokken er 10.00 en grå tirsdag morgen i juni. Mørke skyer ligger tungt over Stavanger, og kjemper om plassen på himmelen med noen få strimer med morgensol.

Den store, blanke porten utenfor Stavanger fengsel rager høyt over asfalten. Jeg trykker på den svarte knappen på callingen.

"Hei. Dette er Marte Frimand. Jeg skal inn til soning".

En svak summing høres og jeg drar i døren. Jeg får en ekkel klump i magen idet jeg går over plassen. Murveggen med de gitrede vinduene blir høyere og høyere jo nærmere jeg kommer. Ned en trapp, inn en dør, så står jeg ved en disk med en uniformert mann bak. Han ser på klokken.

"Du er ti minutter forsinket. Dette kan gå ut over prøveløslatelsen din senere", sier han med myndig stemme.

Jeg prøver å forklare at gps`en i bilen ikke virket, men kommer ingen vei.

 

Naken og liten

To stramme og uniformerte damer kommer inn og tar meg med inn på toalettet. Engangshanskene smekker idet de drar dem på og slipper dem over håndleddet. Jeg får tilbud om dusj, men takker høflig nei.

"Da kan du kle av deg og legge klærne på dolokket", sier den ene.

"Alt sammen?" Jeg prøver å late som ingenting, men hjertet slår fort, hendene skjelver svakt og stemmen er tynn.

"Ja, alt sammen".

Jeg kler av meg sakte mens jeg ser ned i gulvet. Jeg må stå med hendene ut fra kroppen mens de sjekker håret og fingrene.

"Gap opp. Opp med tungen. Snu degrundt. Løft føttene. Ned på huk. Opp igjen. Ned en gang til. Bøy deg fremover".

"Har du noe narkotika med deg", spør den samme damen.

"Nei".

"Det er bedre om du sier det nå, for vi kommer til å finne det uansett", fortsetter hun.

"Jo, men jeg har ikke noe med meg".

Jeg får en følelse av at de ikke tror meg.

 

Blå, tunge dører

Etter den mest ydmykende opplevelsen jeg kan huske å ha vært gjennom, får jeg utdelt en tre nummer for stor treningsdress og et par sokker. Mine egne klær skal gjennomgås og luktes på av hund.

En sekk med dyne, pute, sengetøy og toalettsaker står og venter i registreringsrommet.

Jeg tar sekken i hånden og tar farvel med mobiltelefon og lommebok.

Vi går opp to etasjer, og kommer inn på avdelingen. De blå, tunge dørene står på rekke og rad i den smale gangen. På høyre side er en dør med navnet mitt på. Betjenten tar høflig farvel og lukker døren bak meg.

Jeg setter meg på den smale sengen. Det er stille. Den eneste lyden som trenger gjennom stillheten, er en svak susing fra lufteanlegget.

Gjennom gitteret i vinduet ser jeg at skyene har kvalt de tapre solglimtene, og de første regndråpene drypper forsiktig utenfor vinduet.

De hvite veggene lyser mot meg. De er kalde og nakne. Bare en nedskriblet korktavle bryter det hvite. ?Lino 07?, ?Viva Kosovo? og ?TCF CLICK 08? står skrevet med svart spritusj.

Det blanke toalettet i hjørnet griner mot meg. Det har ikke noe lokk. Jeg må på do, men har ikke lyst til å gå på den saken. Jeg holder meg.

 

Som første skoledag

Jeg leser signaturene på tavlen om og om igjen, og prøver å ikke tenke på hvor mye jeg savner mobilen min. Jeg vil ringe noen: mamma, storebror, samboeren.

De andre innsatte er ute på jobb og skole og kommer tilbake til lunsj. Jeg gruer meg til å møte dem og har vondt i magen.

Døra går opp. Klokken er 11.30 og det er mat. Jeg hører stemmer fra kjøkkenet, bestikk som klunker og glass som klirrer.

Jeg tusler ut av cella og bortover gangen.

Plutselig står jeg der foran hele gjengen, i min alt for store treningsdress. Det er lenge siden jeg har følt meg så liten og usikker. Dette minner om første skoledag i ny klasse.

"Hei", sier jeg forsiktig.

Noen mumler noe tilbake. Noen flirer litt, men de fleste kaster et blikk på meg og konsentrerer seg om maten.

"Du får bare slå deg ned. Det er ledig her", sier en av guttene. Han har bustete hår og en tatovering som stikker opp av kraven på t-skjorten.

Jeg spiser en skive med leverpostei. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Hva snakker man om i et fengsel? Hva heter du? Hvor jobber du? Hvor bor du? Jeg finner ikke på noe passende.

 

Alene uten privatliv

"Du må skylle tallerkenen din selv", sier ganggutten. Han har ansvaret for kjøkkenet.

De innsatte skal tilbake til arbeidet. Jeg har ikke søkt om sysselsetting ennå, og må derfor inn på cella igjen. Her skal jeg sitte i tre timer, til middag.

Timene snegler seg avgårde. Jeg må fortsatt på do, men klarer ikke. Døren kan gå opp når som helst. Selv om jeg sitter innelåst på en celle, føles det som om jeg ikke har noe privatliv.

Hva er det som skjer der ute? Jeg får et veldig behov for å åpne døra, selv om jeg vet at gangen er tom. Det er som når du skal sove, men bare åpne øynene og kikke deg rundt i rommet, selv om du vet at det ser akkurat slik ut som det gjorde da du la deg.

Jeg har alltid tenkt at det å komme i fengsel, ikke er så ille. Men når jeg nå sitter her, er jeg ikke så sikker lenger. For det første trodde jeg man bare ble låst inne på cella om natten. Ikke flere timer midt på lyse dagen.

Og jeg ante ikke at jeg taklet så dårlig å bli fortalt hva jeg skal gjøre og når jeg skal gjøre det.

Ellers har jeg alltid likt å tilbringe tid alene, men da har jeg valgt det selv. Og det er noe helt annet å være alene uten mobiltelefonen min.

Det slår meg at alle kan havne i fengsel. Man kan være litt trøtt på veien og være skyld i en bilulykke. Som tenåring var jeg ikke alltid mors beste barn, og ofte er det tilfeldigheter som avgjør hvilke ungdomsopprør som får konsekvenser. Man kan også bli uskyldig dømt.

 

Mattis

Klokken er blitt 15.00 og det er middag. Kjøttkaker med grønnsaker og poteter blir servert. Jeg spiser for det meste i stillhet.

"Vil du være med og spille kort?" En snauklippet gutt står over meg med kortstokken i hendene.

"Ja, veldig gjerne", svarer jeg.

Vi setter oss ved bordet. Det går i Mattis. Det er det som er fengselsspillet, får jeg vite. Flere blir med, og etter hvert blir det ganske morsomt.

Latteren sitter løst, og jeg ser at tatoveringen på halsen til han med det bustete håret, er en søt delfin.

Klokken 16.00 er det halvannen time lufting. Alle de tre herreavdelingene har lufting sammen. Guttene på avdelingen min spiller volleyball mot avdeling Nord. Jeg får spørsmål om jeg vil være med, og takker ja.

 

Volleyball

Vi går i samlet flokk ned trappen og gjennom en metalldetektor. Skyene ligger fortsatt tungt over byen og luftegården.

Plutselig er klumpen i magen der igjen. Den råe, kjølige luften slår mot meg idet jeg går ut døra. Vi er siste avdeling ut. Noen går rundt og prater. Andre sitter sammen i små klynger.

Det andre laget er allerede på plass. De ser skumle ut. Ingen ?hei?. Ingen smil. Bare likegyldige blikk.

"Du har spilt volleyball før, ikke sant", spør en på avdelingen. 

"Nei", svarer jeg.

Guttene veksler blikk, og gir meg en plass på banen. Vi er i gang.

Uansett hvor mye jeg bommer eller sender ballen ut av banen, kommer det oppmuntrende kommentarer fra de andre på laget.

"Bra. Det var nesten. Neste gang tar du den. Det var bedre enn i sted. Du lærer fort".

Jeg føler meg med ett bedre.

 

Rullekake

Før vi låses inn på cella for natten, er det tre timer fellesskap. Jeg tusler litt fram og tilbake i gangen.

Noen spiller kort på kjøkkenet. Andre ser film i stua. Andre igjen sitter og prater på cellene.

Jeg blir med på et slag Mattis, og ser en film etterpå.

"Vil du ha kake?" Han med det lengste skjegget titter rundt hjørnet og inn på tv-stua.

Han har bakt rullekake. Han gjør visst det ganske ofte, får jeg høre.

Klokken er 21.00, og dørene låses igjen.

Stillheten er tilbake. Alle stemmene, fottrinnene og latteren forsvinner. Det er som om jeg blir pakket inn i plast. Bare summingen fra lufteanlegget høres igjen.

Nok en gang kommer ensomheten kastet på meg, og savnet etter mobilen blir enormt. Jeg skrur på radioen.

 

Urinprøve

Klokken er 06.45. To betjenter står i døra.

Urinprøve.

Jeg må bli med ned og inn på et stort toalett med hyller med papirer på veggene.

Betjentene tar på engangshanskene igjen. Jeg kommer aldri til å venne meg til de hanskene.

Vel oppe på avdelingen igjen, har det så vidt begynt å livne til. Kaffetrakteren surkler i hjørnet. Jeg spiser havregryn med melk og skjenker en kopp nytraktet kaffe. Etter en slurk, heller jeg den diskret ut igjen. Den var sur.

Etter frokost samles alle i stua, der vi ser på nyheter på tv. Etterpå er det rusmestring.

En psykolog og en miljøarbeider forteller om skadevirkningene av narkotika.

Klokken 12.00 er det trening. Vi går ned til treningsrommet som minner om gymsalen på skolen. Volleyball står på programmet igjen. Men denne gangen er ikke de skumle guttene fra avdeling Nord med. Det er bare oss, og stemningen er mye løsere.

En knapp time senere blir jeg hentet. Mitt fengselsdøgn er over. Jeg tar farvel med guttene. Det er nesten litt vemodig. Selv om de ser litt skumle ut ved første øyekast, er de egentlig veldig hyggelige, bare man blir kjent med dem.

Jeg står igjen på utsiden av porten. Det første jeg gjør, er å skru på mobilen min. Meldinger og e-post tikker inn. Plutselig innhenter virkeligheten meg med et smell.

Jeg trekker pusten og går mot bilen. Idet jeg setter meg, kjenner jeg hvor sliten jeg egentlig er. Jeg blir sittende en god stund før jeg starter motoren.

Hadde jeg holdt ut flere år der inne? Det frister ikke. Jeg konkluderer med at oppholdet var helt annerledes og mye tøffere enn jeg trodde.

Jeg er glad jeg slapp unna med kun ett døgn.

 

Les også: Deprimert i Oslo

Les også: Ikke bli så forbanna såret, da! 

 

PS: For flere oppdateringer fra fengselmamma, følg meg gjerne på Facebook og på Instagram - casa_kaos 

PSS: Og du, nå er jeg på Snap også: Casakaos

  

 

 

 

.

Spill- og filmanbefalinger til bilturen

Husker du barndommens lange, varme bilturer i sommerferien?

Time etter time i varm sommerbil.

 



 

Vi stappet den røde Lada-en vår full hver sommer og kjørte til mormor og morfar i Trondheim. Det tok en hel dag. 

En hel dag var broren min og jeg tvunget til å sitte sammen i et lite baksete, med kun en gul walkman med mikstape og et Donald-blad på deling. 

Kun avbrutt av noen stopp på rasteplasser med medsmurt matpakke og ferdigblandet saft på tomme brusflasker.

Vi hadde ingen spill, ingen apper, ingen filmer og ingen YouTube til å underholde oss. 

Jeg aner ikke hvordan mine foreldre overlevde de lange bilturene hver eneste sommer.

Jeg husker hvordan vi kjedet oss, maste gjentatte ganger om vi var fremme snart, kastet ting på hverandre og kranglet om hvor den imaginære sperrelinjen mellom oss i baksetet gikk.

Heldigvis har vår generasjon foreldre både nettbrett og smarttelefoner tilgjengelig.

I sommer kjører vi tur/retur Raufoss - Stavanger for å besøke bestemor og bestefar. Det er godt og vel ti timers kjøring hver vei. Jeg skal i hvert fall sørge for fulladede nettbrett med masse gode spill på.

Jeg har begynt å anmelde barnespill, -apper og -filmer for Kiddly.no.

Kiddly er en relativt ny nettside som gir deg anmeldelser av gode spill, apper, filmer og tv-program for barn. 

Det er jo en jungel av spill og filmer der ute. Og jeg vet hvor vanskelig det er å finne gode spill og apper til barna.

Denne gangen har jeg foreslått og anmeldt fem spill som er lette å spille med små fingre på svingete veier i humpete biler. 

Les spillanmeldelsene mine her: Fem supre sommerspill til bilturen

 

Perlespillet Pearly er en stor favoritt hos fireåringen

 

Og så har jeg foreslått  fem gode barnefilmer som garantert vil slå an i baksetet når "Er vi fremme snart" begynner å gå på repeat.

Les filmanbefalingene mine her: Fem fabelaktige filmer til bilturen

 

Jeg har forresten anmeldt ti superhelt-spill for barn som digger superhelter tidligere: Superhelt-favoritter

  

Les også: Er vi fremme snart?

Les også: I dag ble det seks timer skjermtid

 

Har du noen kule spill eller filmer å anbefale for svette bilturer?

 

PS: For flere oppdateringer om spill og film for barn, følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos 

 

 

 

 

 

.

Når småbarnsforeldre feirer bryllupsdag

Vi hadde bryllupsdag forrige fredag.

Hele fem år har vi vært gift. Det er jo på en måte et litt rundt tall det. Trebryllup, faktisk.

 



 

Vi hadde store planer.

Først skulle vi kose oss hele familien med pizza og bowling.  Barna elsker bowling, og gledet seg som små mus på julekvelden til å få velte ned de store kjeglene i enden av banen.

Så skulle vi få de to minste barna i seng så fort som mulig, og betale 14-åringen for å sitte barnevakt.

Vi skulle snike oss ut, kose oss i kveldssolen på et piknikkteppe og dele en flaske champagne, spise en bedre middag på fin restaurant med deilig vin til, og så avslutte kvelden med heftig femårssex.

Alt mens vi flettet hendene i hverandre, så hverandre dypt inn i øynene og hadde lange, gode samtaler om livet og om kjærligheten.

Mannen skulle fylle opp glasset mitt med champagne og kysse meg i nakken. Jeg skulle stryke han over ryggen og mate han med jordbær.

Vi skulle gjenoppleve den yrende forelskelsen som en gang bruste i kroppen. En gang, for lenge, lenge siden, før barna ble født og vi bare hadde oss selv og hverandre å tenke på.

 


Forelsket i London, pre kids.

 

 

Vi skulle være våkne hele natta og tenke at det er bare én gang vi har femårs bryllupsdag, og at akkurat i natt tenker vi ikke på at barna våkner seks i morgen tidlig.

Det ble ikke helt som planlagt.

Ungene luktet lunta, og sovnet ikke før nærmere halv ti om kvelden.

Da var jeg utslitt etter å ha løpt etter en naken fireåring i tjue minutter for å få på henne pysj, truet begge ungene med at hvis de ikke pusset tenner nå, ble det ikke lesing på sengekanten i kveld, hvilket jeg ikke holdt, og endte opp med å lese likevel.

Jeg var inn og ut av soverommet minst seks ganger med barn som måtte tisse, så bæsje (hvorfor kan ikke små barn tisse og bæsje samtidig når de først er på do?) og barn som var tørste.

Det var barn som hoppet i sengene sine, som sang mens jeg prøvde å lese, som pratet mens jeg prøvde å synge og som slo på lyset mens jeg slo det av.

Jeg måtte trøste barn som plutselig ble livredd for mygg (!), og jeg måtte forsikre dem gjentatte ganger om at varm lava ikke kan komme rennende inn på soverommet og at haier kun lever i havet. 

Mannen ble småsur da han fant ut at den fine skjorta hans ikke var vasket, og jeg ble småsur fordi han ble småsur. Han kunne vel ha vasket den selv.

Fjortenåringen var trøtt og sovnet før småungene.

Mannen snublet i bordet og slo albuen sin. Jeg fikk migrene og kom plutselig på at jeg ikke hadde vasket håret de siste fire dagene.

Da ungene endelig sovnet, sank vi ned i hvert vårt hjørne i sofaen.

Jeg kikket bort på mannen.

Skulle jeg virkelig gå i dusjen nå, vaske håret, barbere legger og bikinilinje, sminke meg, føne håret, ta på meg fin kjole, øredobber og smykker, høye hæler, drikke champagne, flette fingre, se mannen inn i øynene og snakke om kjærlighet i flere timer?

Mannen må ha sett desperasjonen i blikket mitt.

«Skal vi bare legge oss i senga og se en serie, eller?» mumlet han fra hjørnet sitt.

Akkurat da kjente jeg hvor høyt jeg virkelig elsker mannen min.

Jeg hoppet inn i treningsbuksa, tok på meg de tykke kosesokkene mine, fant frem barnas halvspiste potetgullposer og krøp opp i sengen. Sammen med mannen min.

Vi så hele to episoder av Downton Abbey. Jeg tror vi sovnet begge to mot slutten av den siste.

Om jeg er skuffet?

Over hodet ikke.

Dette var en perfekt feiring av vår fem års bryllupsdag. Finere kunne det ikke ha vært. 

 

Les også: Det er oss mot resten

Les også: Er det en annen?

 

Hvordan er din versjon av en perfekt feiring?

 

PS: For flere oppdateringer om småbarnslivet og hverdagskjærlighet, følg oss gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos 

 

 

 

 

.

Heftig stisykling i Trysil

//Sponset opphold

Jo visst er det deilig med lange, slappe sommerdager. Dager der man bare ligger på verandaen og vifter med tærne mens barna plasker i plaskebassenget og hopper på trampolina.

Men av og til, er det ganske fint med aktiv ferie også. Spesielt når man kan være aktiv sammen hele familien.

Forrige helg var vi på Trysil og testet deres splitter nye sykkelløyper i Trysil bike arena

 


Go, go, go! Ja, du klarer det. Trysilguiden heier en litt usikker femåring fremover i treningsløypa. 

 

Trysil er vel egentlig best kjent som Norges største skidestinasjon. Men nå satser de på sommeraktiviteter også. Blant annet stisykling. I år kan de skilte med en helt ny ti kilometer lang sykkelsti som passer for både barn og voksne.

Vi fikk et stisykkelkurs før vi bega oss ut i sykkelstien i skogen.

Bak hotellet vi bodde på, var det laget en sykkelbane med forskjellige hindre og utfordringer som balansesykling, slalomsykling, hopp, dumper og vippe.

 

 Dyktige instruktører lærte oss alt om riktig bremsing, hvordan få best balanse, demping og hopping. 

 



 

Kurset er anbefalt for barn fra seks år og oppover. Men har du mindre barn som er trygg på sykkelen, passer dette kurset godt for dem også.

Min lille fireåring har ikke kastet støttehjulene ennå, og fikk kanskje ikke så mye ut av kurset. Men hun koste seg i hinderløypa likevel. 

 


Juhuu, hvor det går!

 

Etter kurset, dro vi ut i skogen og til den nybygde sykkelløypa kalt Gullia. Løypa ligger bare 500 meter unna hotellet.

Det er helt gratis å sykle i løypa. Det er også gratis å øve i øvingsbanen bak hotellet. Det eneste som koster noe, er hvis dere vil ha kurs først, og instruktører med dere i løypa første gangen. 

Er du klar? Spenn fast hjelmen og kast deg utfor. 

 


I skogsløypa.

Hjelp, tør jeg dette da?

 

Først gikk det veldig fort nedover på humpete stier. Femåringen hvinet høyt når han endelig torde å slippe bremsen og la seg trille nedover og nedover. Fortere og fortere.

Så gikk det litt hit og dit på svingete grusstier. Over planker og broer. Mellom store, mektige trær. Over hauger og humper, opp bakker og ned på andre siden.

 

 

Løypen passer for både nybegynnere og for erfarne stisyklister. Man velger linje etter ferdighetsnivå. Linjene med forskjellige vanskelighetsgrader går ved siden av hverandre og følger den samme hovedstien. Dermed kan både små og store sykle sammen samtidig som alle i familien får utfordringer tilpasset sitt nivå.

 

 

Husk å legge inn steinplukke-pauser. 

 

Siden vi hadde såpass små barn, tok vi en snarvei tilbake til veien ca. halvveis i løypa.

Men da vi møtte resten av gjengen som hadde syklet hele løypa, hadde de store stjerner i øynene. De smilte stort, fektet med armene og snakket entusiastisk om de kule nedoverbakkene. 

Denne sykkelstien er dog ikke noe for små barn med støttehjul. Derfor plasserte vi fireåringen i et barnesete bakpå sykkelen.

Det gikk greit, vi kom oss gjennom løypa, men det var kanskje ikke helt ideelt. 

 

 

Tre millioner kroner er det lagt i denne løypa. Og etter ytterlige utvidelser som åpner til neste år, er det svidd av hele ti millioner kroner. Vi kommer garantert tilbake neste sommer.

Uten støttehjul!

Sykkelstien er anbefalt for barn fra seks år og oppover. Men akkurat som på stisykkelkurset, er turen ypperlig for mindre barn som har syklet mye og som behersker syklingen godt.

Har man ikke egne sykler, kan man leie både sykkel og utstyr.

Vi fikk også være med på en fjelltur til Knettsetra. Vi tok stolheisen opp i fjellet, og tok beina fatt ned til Knettsetra.

 


Skummelt? Nei, slutt da. Dette er bare kult. 

 

 


Nydelig utsikt fra toppen. 

 


Ja da, klart det er greit å sjekke Insta på fjellet også. 

 

Turen tok en god halvtime med små fireårs- og femårsbein. Det er mye nedoverbakke, til tider ganske bratt. Det ble både langt og slitsomt for de minste barna.

Har du mindre barn, anbefaler jeg å ta dere god tid og legge inn mange pauser.

 



 


Han smiler tappert her. Men jeg skal love deg han så helt annerledes ut i ansiktet etter en halv times fjellvandring i nedoverbakke med femten kilo på nakken. 

 

På Knettsetra får du forresten kjøpt verdens beste rømmegrøt. Bare den alene var verdt hele den lange turen. 

 


Veldig, veldig god!

 

Og i skogen bak setra er det en råtøff hinderløype.

 


Hilderløype, med is i hånden. 

 

Det er også mulig å kjøre opp til Knettsetra dersom man ikke vil ta stolheis eller gå.

Er man skikkelig glad i å sykle, kan man ta med sykkelen på heisen opp, og enten sykle rundt toppen av fjellet, eller kaste seg ut i stiene som går ned fra fjellet. Heisen går lørdag og søndag i hele sommer.

Vi bodde på Radisson Blu Resort Trysil. Et veldig barnevennlig hotell med både eget lekerom med trampoline, oppblåsbar turnmatte og bordtennis, eget lekerom for de minste med puter og sklie, bowling og badeanlegg med stort basseng, to barnebassenger, klatrevegg og boblebad.

 


Det store lekerommet var veldig populært. Så populært at barna tuslet ned hit helt alene om morgenen, og lot mannen og meg sove et par timer ekstra (!)

 

 


Striiiiike!

 


Storegutt og Lillegutt i badebassenget.

 

 

Og så dere teste den store innendørs surfebølgen.

 



 



 


Ups ...

 

Det er også et spa på hotellet hvis du klarer å lure deg unna barna noen timer. 

Og Trysilfjellet Golf ligger i gangavstand fra hotellet. Mannen er spinn hakke golfgal og måtte selvfølgelig teste banen.

 

 

Med på turen var også Mammadamen, Mammanett.no og Reis med barn. Skikkelig kule damer med herlige barn som virkelig fant tonen. 

Akkurat slik skal forresten en femårings knær se ut etter en helg med stisykling i Trysil:

 



 

Liker du å sykle? Og liker du avslappende eller aktive ferier best?

 

PS: For flere oppdateringer fra vår sommer, følg oss gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos 

  

 

 

 

.

Er det en annen?

Han lette egentlig etter husnøklene.

Igjen.

Nok en gang var nøklene borte, og han kunne ikke huske hvor han hadde gjort av de.

Han lette i alle lommene sine. Både på buksene og jakkene.

Han klødde seg i hodet, og trålet gjennom hylla i stua, oppå peisen, kjøkkenbenken og benken i gangen.

Han tenkte, lurte og undret.

Hvor hadde nå de nøklene tatt veien?

Han rotet rundt i kurvene med sykkelhjelmer, refleks og vanter i gangen.

Og der, under en refleksvest, over en regnponsjo, lå det en hvit konvolutt.

Han kikket på den. Det stod ikke noe navn på den. Ingen mottaker. Ingen ting.

Konvolutten var ikke limt igjen.

Han snudde den rundt og åpnet den. Kikket nedi.

Et kort?

Han kikket seg rundt. Ingen så ham.

Han tok kortet opp fra konvolutten.

Det var rødt, med røde og gullfargede hjerter på.

 

 

 

«Kjærlighetserklæring» stod det med løkkeskrift.

«Jeg trenger deg ?» stod det også.

Og «Jeg blir bare mer og mer glad i deg».

Han smilte. Lukket øynene et øyeblikk, og tenkte på bryllupsdagen om tre dager.

Han la kortet tilbake i konvolutten og la konvolutten tilbake mellom regnponsjoen og refleksvesten. Satt kurven tilbake under benken, og fant nøklene på gulvet, bak posen med tomflasker.

Tre dager senere kysset han kona si og ga henne bryllupsdag-gaven. Hun fikk et  langweekend-yogakurs på fjellet.

Hun smilte. Det var helt tydelig at hun elsket gaven.

Han fikk to billetter til et sommershow og en innrammet plakat med teksten til kjærlighetssangen deres. Bryllupsvalsen de danset i bryllupet for fem år siden.

Han fikk ikke noe kort.

Kanskje senere, tenkte han og dro kona inntil seg.

De spiste middag, de kysset, de flettet hender og fortalte hverandre hvor høyt de elsket hverandre.

Kvelden kom, og de slukket lyset.

Fortsatt ikke noe kort med «Kjærlighetserklæring» skrevet på forsiden med rød løkkeskrift.

Dagen etter sjekket han kurven i gangen. Kortet var borte.

To dager senere er de på Ikea. Barna krangler i baksetet mens de suser bortover E6 med bilen full av kjøkkenutstyr, pledd, puter og en ny kommode til barnerommet.

«Åh, nei men, se her da», utbryter hun og drar opp en hvit konvolutt opp fra innsiden av bildøra.

«Denne var jo til deg. Det har jeg helt glemt».

Hun åpner konvolutten og leser: «Kjærlighetserklæring ? jeg trenger deg ? jeg blir bare mer og mer glad i deg».

Han smiler.

Selvfølgelig. Hun hadde jo bare glemt det.

 



 Ups ...

Les også: Det er oss mot resten

Les også: Han slutter aldri å overraske

Les også: Hva jeg sier og hva han hører

 

PS: For flere oppdateringer om glemsk kjærlighet, følg oss gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos 

 

 

 

 

 

.

Det er oss mot resten

Vi hadde fem års bryllupsdag på fredag.

 


Foto: Lisbeth Andresen

 

 

Det har ikke vært lett. Vi har kranglet så busta fyker. Eller, jeg har kranglet og mannen har hevet øyenbrynene og ristet på hodet.

Vi har kranglet om barneoppdragelse, vi har kranglet om barnas leggetider, vi har kranglet om husarbeid, vi har kranglet om økonomi, om sex, om hvem som har sovet mest, om hvem som har stått opp flest ganger med barna, om hvem som er mest sliten, om hvem sin tur det er til å klippe plenen og om hvem som har mest å gjøre på jobben.

I perioder har vi vært så lei av hverandre at vi ikke har orket å snakke sammen. Så lei at vi nesten ikke har orket å se på hverandre en gang.

Jeg har prøvd å forandre han flere ganger. Tenkt at hadde han bare vært litt mer ryddig. Hadde han bare tatt litt mer initiativ til å få ferdig ting han har begynt på i huset. Hadde han bare vært litt mer oppmerksom på meg og mine behov. Så hadde alt blitt så mye bedre. 

Hvorfor i alle dager gidder vi da, egentlig?

Fordi et ekteskap handler om så mye mer enn de daglige kranglene og irritasjonen.

Selv om jeg får lyst til å kaste mannen ut av vinduet når han nyser (Han nyser helt usannsynlig høyt), og kaste harde ting etter han når han lager vanvittig mye lyd når han spiser, så har vi en ting sammen som overskygger alt annet: Det er oss to mot resten.

 



 

Når jeg får kjeft og kritikk for noe jeg har skrevet på bloggen, forsvarer han meg alltid. Selv om han ikke alltid er helt enig med meg.  

Når jeg har kranglet med barna en hel dag, og er så lei, så lei, at jeg bare har lyst til å legge de ut på Finn.no. Når jeg har oppført meg like barnslig som fireåringen selv, og bare ser hindre i stedet for løsninger. Da står han der med et forståelsesfullt blikk og en god klem.

Når jeg har jobbet altfor mye altfor lenge, feriepengene er brukt opp to dager etter vi fikk de, bilen har tatt kvelden, barna har øyekatarr og Netflix er nede, da er mannen der og forteller meg at dette kommer til å ordne seg. 

Når jeg har gjort noe dumt, og må rydde opp, står han ved siden av meg og heier, og forteller meg at dette kommer til å gå bra.

Da vi giftet oss for fem år siden, valgte vi en litt utradisjonell bryllupsvals: «Nothing else matters» av Metallica.

Ja, det er faktisk en vals.

På bryllupsdagen i år, fikk mannen en innrammet plakat med teksten til sangen. For å minne oss på at uansett hvor mye vi krangler om barn og husarbeid, uansett hvor irritert han er på meg for at jeg alltid skylder på han når jeg ikke finner nøklene, selv om det ofte er jeg som har lagt de på feil plass, og uansett hvor høyt han nyser, så har vi hverandre.

 

 

 

Det er oss mot resten.

And nothing else matters.

 

Les også: Skal du være sur lenge eller?

Les også: Og så sitter han bare der ...

 

Hva krangler dere om?

 

PS: For flere oppdateringer fra vårt passe lykkelige ekteskap, følg oss gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos

 

 

 

 

 

.

Hvis voksne oppførte seg som barn

Noen ganger savner jeg å være barn. Husker du hvordan det var?

Alltid noe nytt. Nysgjerrig på alt. Stor wow-faktor, lett å begeistre, spontan og ubekymret. Alt var en lek.   

Når slutter vi egentlig å være barn?

 



 

Tenk deg at vi voksne var like spontane og barnslige som barn.

Tenk deg at vi voksne mistet det filteret i hjernen som filtrerer bort morsomme, men kanskje ikke helt passende ideer, før vi setter de settes ut i livet.

Tenk deg så gøy:

 

Det er kjærestekveld. Dette har dere gledet dere til lenge.

Ungene er plassert hos besteforeldrene.

Dere har spist ost og kjeks, og drukket en nøye utvalgt hvitvin. Tv-en er slått av. Mobilene er lagt igjen på kjøkkenet.

Dere har pratet i timevis. Om hverdagen, om en film dere har sett, om en bok dere har lest og om planene for oppussing av verandaen.

Klokken begynner å bli mye.

Dere ser på hverandre. Smiler lurt. Fletter hendene i hverandre der dere sitter ved siden av hverandre i sofaen.

Oss to. Bare oss to. Helt alene. Kjærestetid. Romantikk.

Dere vet hva som skal skje. Du fyller på vinglassene. Løfter ditt og tar en slurk mens du ser partneren din inn i øynene.

Små duggdråper renner sakte ned på utsiden av glasset. Du fanger den ene med pekefingeren. Den kalde, søte vinen gjør deg glad og rød i kinnene.

Dere kler dere nakne. Akkurat der, på sofaen. Ett og ett plagg. Dere begynner sakte. Men snart river dere av hverandre klærne. Klarer ikke vente.

Du snur deg rundt og fisker frem boksen med tusj og stempel fra bokhylla bak deg. Setter boksen mellom dere i sofaen.

Så kaster dere dere over tusjene, og tegner på hverandre.

Du ler høyt og peker på partneren som har fått rosa og lilla værhår i ansiktet. Du får en blå og gul hodefoting på magen. Med navlen din som nese.

Stempel oppover begge armene. Hulken-grønt ansikt. Svart sjørøverlapp over øyet.

Streker på kryss og tvers, tett i tett, over begge leggene.

Blomster i håndflaten.

Etter en halv time, synker dere sammen i sofaen. Utslitt, men fornøyd. Rundt dere ligger klær, tusjer, korker og stempelputer strødd utover sofaen, bordet og gulvet.

For en kveld!

 



 

 

Sola skinner. Endelig sommer. Endelig ferie. Dere er på hagefest hos et vennepar.

Folk smiler og er glad. Noen ler. Dere går rundt i hagen med små pappfat med tapasretter på i hendene.

Snakker litt her, ler litt der.

Markblomster står i blanke vaser rundt på bordene.

Det er varmt. Du svetter på ryggen.

Plutselig bare river du av deg klærne. Du strekker deg så lang du er og sukker høyt. Aaaaaaah, så deilig å gå naken. Du klør deg litt på leggen og går og henter deg et jordbær.

Borte ved buskene står mannen din og tisser. Han har også kledd seg naken. Han har plassert håndflatene i korsryggen og skyver hoftene frem. Han bøyer nakken frem og ser ned på tissen sin mens han ler høyt.

Wiiooo. Wiiooo. Wiiooo, ler han og svinger hoftene fra side til side, så strålen lager et sikksakkmønster over hekken.

Du ler. Ingen kan tisse som kjæresten din.

Åh, så stolt du er av han.

 

Du er i butikken. Mandagens storhandel må unnagjøres. Du henger over handlevognen med overkroppen og sleper deg søvnig mellom hyllene med tomatsuppe, hermetisk mais, tunfisk og erter.

Plutselig får du en idé.

Du sparker fra et par gangen med den ene foten. Så gir du gass og spinner rundt butikkhyllene med handlevognen mens du roper: Brrrrrrr. Brrrrrrr. Brrrrrrrrooooooom!

Du slædder i svingene, river ned en pakke dopapir, spinner opp forbi godterihylla og børner rundt ved melkeskapet. Du dulter borti de andre handlende, men kjører bare videre. 

Hey, dette ble jo en kul handletur likevel.

 

 



 

 

Tenk deg at du og partneren overnatter hos svigers. Dere våkner tidlig. Alle sover fortsatt. Dere prøver å lukke øynene og sove litt til. Men dere gleder dere så fryktelig til at det morsomme dere skal gjøre i løpet av dagen.

Kroppen kribler. Beina løper nesten av seg selv. Hodet er fullt av morsomme tanker.

Dere hopper ut av senga. Løper over det kalde gulvet. River opp døra til de voksnes soverom og kaster dere opp i sengen.

Juhuu! Roper dere mens dere stuper kråke opp mot hodeenden.

«Det er morgen. Det er morgen. Det er mooooorgen», synger dere så høyt dere bare kan mens dere holder hverandre i hendene og hopper opp og ned, før dere tar en salto, en hodestående og en piruett.

  

 

 

Du kikker ned på rullen med klistremerker du holder i hånden. Den du fikk til bursdagen din. Du hadde helt glemt at du hadde den.

Men nå fant du den plutselig igjen i en lomme i veska di.

Kollegaene dine har gått til lunsj. Du var egentlig på vei til kantina du og. Du måtte bare finne leppepomaden din først.

Du titter ned på klistremerkene. Det kribler i fingrene.

Du vet du ikke har lov, men du klarer ikke la være. Plutselig er det som om alle fornuftige tanker forsvinner. Du vet du kommer til å bli kalt inn til sjefen, og få en saftig reprimande. Men du klarer bare ikke la være.

Det er så gøy.

Og før du vet ordet av det, har du dekket kollegaenes pulter, stoler, telefoner, dataskjermer og stiftemaskiner med klistremerker.

Dette var gøy!

Du smiler og ler for deg selv mens du går mot heisen.

Oj, hvor du er sulten.

 

 



 

 

«Neste og siste stopp er rutebilstasjonen», sier bussjåføren over høyttaleranlegget.

Endelig fremme, tenker du og strekker deg i setet.

Du pakker sammen sakene dine. Et fotballblad, fotballkort, en halvtom brusflaske, en sjokolade, en epleskrott og iPaden.

Du er sistemann ut av bussen. Sjåføren har også gått ut. Sjåførsetet er tomt.

Du kikker ut vinduet. Sjåføren står og prater med noen av passasjerene.

Du ser tilbake til førersetet. Det store rattet. Den store girspaken.

Wow!

Før du vet ordet av det, sitter du i førersetet.

Du griper tak om det store rattet, og svinger det forsiktig fra side til side.

«Brom. Brom. Brombrombrom», brummer du fra langt nede i halsen.

Alt rundt deg forsvinner.

Du er bussjåfør. Du kjører denne råkule, digre bussen. Og passasjerene er helt avhengig av deg for å komme frem dit de skal.

«Brom. Brom. Brombrombrom»

Du ser noe bevege seg i øyekroken.

Du titter bort.

I trappa står bussjåføren og et par av passasjerene. De måper. Vet ikke helt hva de skal si.

Du smiler. Girer, trykker inn et par knapper og parkerer. Så hopper du ut av setet, griper veska di, og hopper ned trappa i jo jafs.

Ha det bra, roper du og vinker bakover med den ene armen, mens du hinkehopper bortover fortauet.

 

Flere her som savner barndommens små gleder?

 

PS: For flere oppdateringer fra barnslige foreldre, følg oss gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos

 

 

 

 

 

.

Alt vi gjør for barna våre

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stoppet opp og tenkt: Hva i alle dager er det egentlig jeg holder på med?

Intensjonen var god. Jeg ville glede barna. Jeg ville være en sånn kul lekemamma som virkelig stiller opp for barna sine, på deres premisser.

Men av og til kan det bli litt for mye.

Da Mammanett.no ringte meg og lurte på om jeg hadde noen gode eksempler på vanvittige ting jeg gjør for å glede barna, var det nok å ta av.

Her er noen eksempler:

 

Spise spagetti som Lady og Landstrykeren for å få i barna skikkelig mat når de ikke har spist annet enn knekkebrød med ketsjup på i to uker. Tre eller fire spagettier spist på denne måten, er for øvrig litt morsom. Et helt måltid, derimot ...

 

 

 

 

Leke Bro, bro brille under tørkestativet en regnværsdag, fordi barna kjeder seg og ikke har nooooen ting å finne på. 

 

 


Mannen er en skikkelig lekepappa. Men selv han blir litt lei av å leke båt og synge Ro, ro til fiskeskjær på repeat i to sammenhengende timer.

 

 

 

 

Spørre barna hva slags kake de vil ha til bursdagen sin når du vet du ikke kan bake. Dette er for øvrig en Hulken-kake. Du ser det, ikke sant?

 

 

 

 

Sitte med morsomme dingser på ørene gjennom hele barne-tv for da lover Lillesøster å dusje etterpå uten protester. 

 

 

 


Spille iPad med Lillemann under spisebordet, fordi han synes det er så mye morsommere enn å sitte i sofaen. 

 

 

 


Leke hund med sko hele dagen når barna er syke og hjemme fra barnehagen. 

 

 


Se hvem som klarer å stå på hodet i sofaen lengst, når små barn ikke får vondt i hodet av for mye blod i hjernen. 

 

 


Hvis jeg får pusse tennene dine, skal du få pusse tennene mine. Nei, nei, nei. Jeg liker egentlig å pusse tennene mine selv.  

 

 


Bli jaget rundt på trampolina av en femåring i time etter time når man helst vil sitte på verandaen og drikke kaffe. 

 

  


La barna få bestemme pynten på pepperkakehuset. 

 

 


Og la barna få pynte juletreet selv. 

 

 

 


Stille som smykkemodell når barna har fått nye klistremerker. 

 

 


Leke tannlege i time etter time ...

 

 


... etter time, etter time fordi Lillesøster skal på sin første tannlegetime om to uker og du prøver å overbevise henne om at tannlegen ikke er farlig, det er bare gøy. 

 

Les også 12 vanvittige ting foreldre gjør for barna sine for flere morsomme eksempler. 

Har du flere?

 

 PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos 

 

 

 

 

 

.

Kake med eller uten sukker?

//Annonse

Apropos denne ukens kostholds-debatt ... 

Vi skulle feire at storegutten har kommet fra Sverige og skal være hos oss i hele sommer. 

Og hvordan feire det bedre enn med en "endelig sommerferie-kake". 

 



Skal jeg først lage kake, skal det være skikkelig kake. Saftig, søt kake med ekte sukker. Jeg har aldri forstått meg på sånne sunne lavkarbokaker. Jeg mener, enten så spiser man kake, eller så lar man være å spise kake. 

Jeg har til gode å smake en sunn lavkarbokake som smaker noe annet enn dansk rugbrød.  (Ikke det at jeg har smakt så mange av dem, egentlig)

 



 

Men vent nå litt ... Jeg kan jo ikke bake.

Heldigvis har jeg kjøkkenskapet fullt av Regal kakemikser. Og nå har jeg har tre barn til å bake kaka for meg.

Storegutten fikk velge, og det ble gulrotkake.

 



 



 


Åååå, mamma. Få smake da!

Ja da, vent litt. Jeg må bare ta bilde av kaka først. 

 


Sånn. Hugg inn!

Hvem sier forresten at gulrotkake ikke kan pyntes med nonstop?  

Skjønner du deg på kaker uten sukker?

 

PS: For flere oppdateringer om kaker med sukker, følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos 

 

 

 

 

.

Jeg ville jo bare trøste deg

«Gå vekk!» roper du og drar dyna over hodet.

«Ja men ...», sier jeg der jeg står i døra inn til rommet ditt.

«Gå vekk. La meg være i fred!», roper du igjen og kaster Spidermann-bamsen din etter meg.

 

 

 

Jeg tusler ut på gangen. Står utenfor døråpningen og biter litt på lillefingerneglen min. Halve neglen brakk da jeg la skittentøyet inn i vaskemaskinen i sted. Nå er det bare en spiss, løs og veldig irriterende bit igjen.

«Og lukk igjen døra!» roper du fra under dyna.

Jeg lukker forsiktig igjen døra.

Jeg river av den siste biten av neglen med tennene. Den revner altfor langt inn. Det svir.

Jeg går ut i stua og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg hører lange hulk fra rommet ditt. Jeg vet ikke hvorfor du er så lei deg. Jeg fikk ikke med meg alt som skjedde.

Før ville jeg tatt deg på fanget, holdt rundt deg, kysset deg i håret og spurt deg hva som var galt. Og du ville fortalt. Kanskje ikke med en gang. Kanskje ville du bare ha litt kos og trøst først. Og så hadde du fortalt.

Nå har du plutselig blitt så stor. Fem år. Fortsatt ganske liten, men likevel større enn du noen gang har vært før.     

Du kommer fortsatt krypende opp i fanget mitt rett som det er. Du vil fortsatt at jeg skal holde rundt deg og kysse deg i håret.

Men noen ganger vil du bare være i fred. Uten å fortelle meg hva som er galt. Uten å fortelle meg hvorfor du er så lei deg.

Og det river meg i mammahjertet. For selv om du ikke har behov for trøst. Har jeg behov for å trøste deg.

Jeg tenker at du ikke vet ditt eget beste. At alt blir så mye bedre hvis du bare lar meg få stryke deg over ryggen. Eller ta deg på fanget mitt og kysse deg i håret. Og at du ikke skjønner det helt selv ennå. Du er jo så liten.

Jeg lister meg ut i gangen igjen. Åpner døra på gløtt og titter inn. Du ligger fortsatt under dyna. Jeg hører du snufser.

«Går det bra?» spør jeg.

«Har ikke jeg sagt at du skal gå vekk! Jeg vil være i fred!» brøler du.

Ti minutter senere kommer du løpende ut av rommet ditt. Jeg sitter ytterst på sofaen og spretter opp i det døra flyr opp med et smell.

«Har du sett fotballen min?» spør du i forbifarten. Du titter kjapt innom stua før du spinner ut i gangen for å ta på fotballskoene dine.

«Jeg tror den ligger på verandaen», sier jeg og går mot verandadøra.

«Ju huuuu», synger du og løper ut før meg, finner fotballen under grillen, tar den under armen og hinkehopper over plenen.

«Jeg går opp på løkka jeg», roper du uten å snu deg. «Vi skal øve på straffespark. Kommer hjem til middag».

Kjære lille femåringen min. Jeg skjønner at du gjør deg klar til å bli stor og selvstendig. Men vent litt på meg da. For jeg er ikke helt klar ennå. 

 

 PS: For flere oppdateringer om det kompliserte mammalivet, følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos

 

 

 
.

 

Mamman til Nure

Lillesøster har fått ny sykkelhjelm.

En rosa, fin hjelm med hvite blomster på.

 




 

Hun elsker den! Rett og slett elsker den. Dermed går hun rundt med den hele tiden. Absolutt hele tiden.

Hun spiser frokost med hjelm. Hun sitter i bilen med hjelm. Hun husker med hjelm. Hun leker i hagen med hjelm. Og hun pusser tenner med hjelm.

Jeg er flau!

Jeg, som er forkjemper for frittgående barn, som snakker så varmt og overbevisende om at vi må slippe barna våre fri og la dem få skade seg litt.

Jeg går med en datter ved min side, som har hjelm på hodet bare vi skal krysse gata på vei ned til butikken for å kjøpe melk.

Skal jeg nå plutselig bli tatt for å være en sånn overbeskyttende mor ala moren til Nure i Linus i Svingen?

En sånn mor som trer hjelmer og knebeskyttere på barna sine når de skal klatre i et tre?

Er det forresten noen her som har prøvd å ta en hjelm av et fire år gammelt hode, som insisterer på å ha hjelmen på? Det går ikke det! Det går rett og slett ikke ...

 

PS: Jeg har trukket en vinner av badelekene fra BR-Leker. Den heldige vinner ble Anne H. 

Gratulerer! lekene kommer i posten.

 

 






 

PSS: For flere oppdateringer om både frittgående og overbeskyttede barn, følg oss gjerne på Facebook og på Instagram - casa_kaos

 

 

 
.

 

Mine barn

Det er vel egentlig liten tvil om at mine barn er mine barn. Jeg har hatt dem i magen i ni måneder, og personlig født dem.

De har garantert 50 prosent av mine gener.

Likevel er det en utrolig følelse de få øyeblikkene der all tvil blir ryddet av veien. De gangene barna gjør eller sier ting som uten tvil, og gjerne helt ubevisst, stammer direkte fra meg.

 



 

 

Som når Lillesøster kommer krypende opp i senga vår midt på natta, baner seg plass mellom oss, drar dyna mi godt over seg og legger seg i akkurat samme stilling som jeg gjør når jeg skal sove: Halvveis på siden, halvveis på magen, med det øverste beinet dratt opp, det andre beinet rett ned, den ene armen under puta og den andre krøllet inn mot brystet.

Eller når jeg må være med en av barna i barnebursdager, og sitte gjennom hele bursdagen, fordi vedkommende ikke tørr være igjen alene. Og jeg husker hvordan jeg selv måtte ha med en av foreldrene mine i barnebursdager til langt opp i barneskolen. Jeg var så sjenert.

Når Lillesøster blir trøtt og putter pekefinger, langfinger og ringfinger på høyrehånden i munnen og sutter på de, mens hun stryker venstre tommel over  buene på overleppa. Selv suttet jeg på tommeltotten på høyre hånd, men å kose overleppa med venstre tommel, det gjorde jeg alltid.

Når Lillemann spiser med bestikket i feil hånd. Akkurat som jeg alltid har gjort.

Når Lillesøster setter det tomme sylteagurkglasset til munnen og drikker den sure saften som er igjen. Eller når hun slurper i seg eddik- og sitronvannet som agurksalaten har ligget i. Eller når hun slikker på den halve sitronen som om det skulle vært sjokolade. Akkurat som jeg gjorde, og gjør fortsatt.

Når Lillemann slenger beina oppover sofaryggen når han ser på tv. For det går da ikke an virkelig å slappe av i sofaen med beina nedover.

Når Lillesøster insisterer på å være Hulken på Halloween. Men mer enn gjerne tar på seg Elsa-kjolen på en helt vanlig tirsdag. Litt guttejente. Akkurat som meg.

 




 

Når Lillemann ligger og rynker på nesa uten at han vet om det selv. Likesom vifter litt med nesevingene når han ligger og ser opp i taket og bare tenker. Akkurat som jeg gjør uten å merke det selv.

Lillemann som gjerne gjør som jeg sier, så sant jeg ikke avslutter setningen med "NÅ!" eller "Med en gang!" Sånn har jeg også alltid vært. Og sånn er jeg fortsatt. Jeg vil gjøre ting når det passer meg best. 

Lillesøster som ikke kan gå med sokker som har sømmen over tærne på feil sted. Gnagende sømmer over tærne er det verste som finnes. Det går jo ikke an å tenke på noe annet hvis sømmene gnager over tærne!

Disse øyeblikkene, er det ingen tvil om hvor barna mine kommer fra. De kommer fra meg! De er mine!

Flere her som kjenner seg igjen?

 

 PS: For flere oppdateringer, følg oss gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos

 

 

 
.

 

Ikke spy og ikke besvime

Forrige uke så jeg døden i hvitøyet. Jeg konfronterte min største frykt. Jeg gjorde noe som egentlig skremmer livskiten ut av meg: Jeg holdt foredrag!

 


Fra bloggforedrag for Gründergirls i Fredrikstad

 

 

Ett av målene mine for 2015, var at jeg skulle gjøre nettopp det. Holde foredrag. Jeg fikk noen henvendelser i fjor, men jeg turte ikke. Så jeg takket nei. Selv om jeg egentlig hadde veldig lyst.

Så tikket det inn en mail i begynnelsen av januar i år. «Foredrag» stod det i emnefeltet. Den var fra organisasjonen Voksne for barn. Jeg satt lenge bare og så på mailen, uten å åpne den. Skulle jeg? Turte jeg? Jeg, liksom? Lille meg?

Så åpnet jeg den. Og svarte ja!

Ikke så lenge etterpå, fikk jeg en henvendelse fra Gründergirls i Fredrikstad. Kunne jeg tenke meg å holde et foredrag om blogging? Drev jeg med sånt?

«Drev jeg med sånt?» tenkte jeg. Tja. Jo. Jeg vil i hvert fall drive med sånt. Og jeg holdt jo på å utvikle et bloggforedrag.  Så jeg sa ja til dette foredraget også.

Så hadde det seg sånn at disse to foredragene endte opp to dager rett etter hverandre. I forrige uke, altså.

Etter disse to henvendelsene, jobbet jeg jevnt og trutt med foredragene i månedene som gikk. Og det gikk egentlig ganske greit ... Helt til jeg begynte å tenke på hva det var jeg hadde sagt ja til: Jeg skulle stå foran et ukjent antall mennesker og snakke. Jeg! Som egentlig ikke liker å stå foran masse mennesker og snakke. Som synes det holder i massevis å snakke foran mannen og barna.

Jeg følte meg temmelig trygg på det jeg skulle si. Jeg kan blogg. Og jeg mener en hel del om mammarollen og vår generasjon foreldre. 

Men ville jeg klare å stå der oppe, foran alle disse menneskene, og snakke? Uten og hyperventilere? Uten å skjelve. Uten å få jernteppe. Eller uten å spy eller besvime?

 


Ikke spy nå. Ikke spy. Ikke spy.

 

Inspirert av Innovasjon Norge-leder Anita Krohn Traaseth og boken «Godt nok for de svina», fant jeg ut at jeg måtte finne meg en mentor. En person som er veldig god på det jeg ønsker å være veldig god på. En rollemodell.

Heldigvis kjenner jeg en god del tøffe jenter som er råbra til å holde foredrag. Trygge, selvsikre jenter som bare går opp på scenen med den største selvfølge, tar mikrofonen og prater i vei som om de aldri skulle ha gjort noe annet.

En av disse tøffe jentene, er Astrid Valen-Utvik, som jobber med sosiale medier og digital kommunikasjon i byrået VU (Valen-Utvik). Kunne hun tenke seg å være min rollemodell? Kunne jeg få være hennes lærling?

Hun må ha følt angsten min. For hun sa umiddelbart ja!

Vi møttes, vi pratet, vi mailet, jeg stilte henne en hel haug med spørsmål som jeg fikk veldig gode svar på, og jeg fikk være med henne på et foredrag. For å observere.

Og så satt vi oss noen mål for foredragene mine: Jeg skulle ikke spy og ikke besvime.

Jeg skulle ikke gjennomføre som en proff. For det var jeg ikke. Jeg skulle ikke stå der og prate i en hel time uten manus. Kanskje etter hvert. Men de første gangene trenger jeg manuset mitt. Jeg skulle heller ikke «ta» salen med storm og få tilhørerne til å le og gråte om hverandre.

Jeg skulle bare gjennomføre uten å spy og uten å besvime.

Og det gjorde jeg!

 


Faksimile fra Oppland Arbeiderblad 3.mai 2015

Fra foredraget på Gjøvik bibliotek i regi av Voksne for barn.

 

Etterpå var det en hel masse jeg kunne ha plukket på. Ting jeg kunne ha gjort bedre. Jeg kan være litt perfeksjonist. Og når jeg skal prestere noe, vil jeg gjerne gjøre det hundre prosent. Og helst litt til.

Men jeg nådde målet mitt. Og det er jeg veldig fornøyd med.

 


Takk til Astrid. Som hjelper meg å holde fokus.

Fremover venter enda flere foredrag og oppdrag som inneholder både scene og mikrofon. Og ja visst gruer jeg meg. Jeg kjenner det i magen bare jeg tenker på det. Men jeg gleder meg minst like mye.

Og nå vet jeg også at jeg klarer det, helt uten å spy og helt uten å besvime.

Har du noen gang konfrontert din største frykt? Og spydde du?

 

PS: For flere oppdateringer om spy og foredrag, følg meg gjerne på Facebook og på Instagram - casa_kaos

 

 

   
.

Nervøs

Du kjenner hjertet dunke i brystet. For hvert slag visker pulsen deg i øret: pssssjjjj ... pssssjjj ... pssssjjj

Det virvler i magen. Sommerfuglene begynner å flakse forsiktig med vingene. Så fortere og fortere.

Hodet tømmes. Du prøver å holde fast på en tanke, men den vrir seg unna og flyr videre. Du strekker ut armene og griper etter neste tanke som blåser forbi. Du hopper opp og rører så vidt ved den med fingertuppene, før den seiler videre.

 




 

Det er mye som gjør meg nervøs.

Når jeg sitter i bilen på vei til første dag i barnehagen, med en bablende ettåring i baksetet. Hvordan skal det gå? Kommer han til å like seg i barnehagen? Kommer de voksne til å ta seg godt av han?

Et jobbintervju. Er jeg egentlig god nok for jobben? Eller har jeg gapt over litt for mye her.

Første dag på jobb etter mammaperm. Er det mulig å tenke på noe annet enn amming og bæsjebleier? Hva skal jeg snakke med de andre om i lunsjen? Regnskap? Jobb? Nyheter? Hvordan var det man gjorde det igjen da?

Snakke i store forsamlinger. Undersøkelser viser at det er det aller verste vi gjør. Mange av oss vil heller dø enn å snakke foran mange mennesker.

Være på tv. Tenk om jeg sier noe dumt da. Tenk om hodet tømmes helt. Tenk om jeg begynner å stamme. Tenk om jeg skjelver på hendene.

Jeg beundrer virkelig mennesker som tar slike ting på strak arm.

 

Det er mye som ikke gjør meg nervøs også:

Å kjøre fort på snowboard ned de bratteste bakkene. Finnes ikke nervøs. Elsker det.

Kickboxing. Å kjenne adrenalinet blåse rundt i kroppen som røde fjær på speed. Hver eneste muskelfiber er spent til bristepunktet. Vente på en åpning. Mose til når du har sjansen. Få en midt på nesen selv. Ikke kjenne at du har vondt så lenge adrenalinet bærer deg høyt på tusen hender.

Å hoppe fallskjerm. Digger følelsen av å falle i 200 kilometer i timen mot bakken med kun en ryggsekk som sikkerhet. Det er helt fantastisk.

 




 

Men jeg hopper ikke fra høye høyder ned i vann. Faktisk så hopper jeg ikke i vann i det hele tatt. Jeg svømmer sakte og forsiktig mens jeg strekker hals, snurper munnen og blunker fort med øynene.

 


Jeg trives best på grunna.

 

 

Kloke folk sier at det er viktig å utfordre seg selv. Og med jevne mellomrom tre ut av komfortsonen og gjøre ting man egentlig ikke tør. Være litt modig.

Det har jeg gjort i dag.

Tidligere i dag var jeg på God morgen Norge og snakket om brukte bursdagsgaver og barnebursdager på budsjett. Jeg synes nemlig det er så synd hvis det skal bli slik at en vellykket barnebursdag handler om hvem som har foreldre som spytter mest penger inn i feiringen, hvem som har den flotteste, dyreste kaka og hvem som har det kuleste tema. Jeg tror nemlig det viktigste for barna er å få vennene sine på besøk, og få være midtpunktet de timene festen varer.

 


Her med Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i Dnb

 

 

 

 

Det er ikke første gang jeg er på tv. Langt i fra. Likevel er jeg like nervøs hver gang.

Sommerfuglene kjennes mer som store flaggermus enn søte, små sommerfugler. Og pulsen roper BOM ... BOM ... BOM i øret mitt i stedet for pssssjjjj ... pssssjjj ... pssssjjj.

Men hva er egentlig det verste som kan skje? At man sier noe dumt? At man er synlig nervøs? Ja, det kan føles som verdens undergang akkurat der og da, men det er jo egentlig ikke det. Vi er jo bare mennesker alle sammen. Rare, uperfekte, helt normale mennesker.

At man ramler av stolen på direkten? Vel, hadde man gjort sistnevnte, hadde man garantert blitt en YouTube-hit og sikkert tjent millioner av kroner innen sommeren.

Senere i uka skal jeg utfordre meg selv enda mer. Da skal jeg noe som mange heller vil dø enn å gjøre ...

 

Les også: 8 tips til billig barnebursdag

Les også: Dyre vs. billige bursdagsgaver

Les også: Selvfølgelig kan barna få brukte gaver!

 

Hva gjør deg nervøs?

 

PS: For flere nervøse oppdateringer, følg meg gjerne på Facebook og på Instagram - casa_kaos 

 

 

   
.

Dette må du ikke si til en voksen

"Ikke si noe til barna dine som du ikke ville sagt til en voksen."

Denne setningen hører jeg stadig vekk. Senest var det barnepsykolog Magne Raundalen som sa det til VG i en sak om hva man ikke bør si til barna:

«Hvis man ikke ville sagt det til en voksen, skal man la være å si det», sa psykologen.

 




 

Jeg vet ikke om jeg er helt enig. Det er nemlig ganske mange ting jeg ikke ville sagt til en voksen, men som jeg fint ville sagt til barna mine:

 

Til venninnene mine:

Jeg teller til tre, og hvis du ikke har valgt hvilke sko du skal ha på deg da, drar jeg uten deg. Én ? to ? to og en hal

 

Har du tisset? Det er lurt å tisse før vi drar. Vi skal kjøre lang, vet du. Kom igjen, gå og tiss nå.

 

Hvis dere ikke blir enige nå, så stopper jeg bilen langs veien og slipper dere ut, begge to!

 

Til kollegaene:

Kom igjen nå! Spis maten din. Du blir bare sur og grinete hvis du ikke spiser skikkelig. Og det er lenge til du skal spise middag, vet du.

 

Kjære deg. Jeg skjønner at du er sliten. Og det er helt ok. Vi er alle litt slitne av og til. Det er jeg og noen ganger. (bekrefte følelsene) Men jeg trenger at du ser på den rapporten før arbeidsdagen er over. Men vet du hva? Nå skal du få to valg. (Gi valg, det skaper besluttsomhet. Men ikke for mange, det skaper forvirring). Du kan få velge om du vil svare på mailen fra meg, eller se på den rapporten først. Nå går jeg og tar meg en kaffe, og når jeg kommer tilbake er jeg helt sikker på at du er i full gang med en av oppgavene (positiv avslutning).

 

Har du bæsja du nå igjen? Himmel og hav, hvor mye bæsj er det egentlig plass til i rumpa di?

 

Til venner på middagsbesøk:

Jo, men dere kan nå i det minste smake på maten før dere sier at dere ikke liker det!

 

Vil du ha ketsjup på? I sirkler eller i striper? Over alt? På kjøttet og? Helt sikker? Helt, helt sikker? Du får ikke ny porsjon hvis du ombestemmer deg, vet du. Om jeg kan skrive navnet ditt med ketsjupen? Ja, jo, det kan jeg sikkert.

 

Hvis dere er flinke nå, og spiser opp maten deres uten å søle så mye, og uten å starte noen gulrotkrig over middagsbordet, blir det is til dessert.

 

Til mannen:

Nå går du og legger deg og slukker lyset med en gang. Du skal tidlig opp på jobb i morgen.

 

Og puss tennene dine! De helt bakerst også!

 

Nå er jeg så lei av at du ikke hører på meg! Hvis du ikke legger fra deg mobilen og går på kjøkkenet og tar ut av oppvaskmaskinen med en gang, blir det ikke noe mer skjermtid på deg i kveld!

 

Til sjefen:

Det spiller ingen rolle om du vet best. Jeg bestemmer og sånn er det bare ? Fordi jeg sier det!

 

Nå er jeg så lei av det maset ditt. Gå et annet sted og gnål!

 

Næh, så flink gutt! Har du tørket deg helt selv?

 

Har du flere?

 

 PS: For flere upedagogiske oppdateringer, følg oss gjerne på Facebook og Instagram - casa_kaos

 

 

   
.

Dyre vs. billige bursdagsgaver

Må gaver til barna være nye? Eller kan man kjøpe brukt? Og hvor mye bør gavene koste? Noen hundrelapper? Tusenlapper?

Og er det ikke sånn at det er vi foreldre som setter standarden for hvor mye en gave bør koste, hvor stor den bør være, hvilket merke og så videre? Bryr små barn seg egentlig om sånt? Eller er de opptatt av å få noe de virkelig ønsker seg og kan ha mye moro med?

Treåringen min ble fire år i går. Av oss foreldre, fikk hun en gave som nesten ikke har kostet oss noen ting. Likevel påstår hun selv det er den beste gaven hun noen gang har fått.

 




 

Fireåringen elsker å leke butikk.

«Kom og kjøp, men ikke løp!» gjaller det rundt i huset hver morgen og hver ettermiddag. Hun stabler lekene sine opp på stuebordet, roper ut budskapet sitt, og håper noen skal komme og kjøpe.

De siste månedene har jeg spart på emballasjen fra maten vår. Tomme melkekartonger, ketsjupflasker, Skyr-beger, eggekartonger, makaroni-esker. All emballasje som ikke kan knuses, og som har lokk, eller som kan limes pent sammen etter den er åpnet.

Kvelden før bursdagen, lagde mannen og jeg en flott butikk i barnas lekehjørne. Vi stablet varene i noen tomme eplekasser, og ryddet ut de nederste hyllene i romdeleren.

Vi fikk tak i en billig butikkasse med kassaapparat og handlevogn på en bruktgruppe på Facebook. Men det er absolutt ikke nødvendig. Har man en benk, et lite bord eller noen esker, funker det like fint. Går man over med litt maling, blir det helt perfekt.

Så tømte vi lommebøkene våre for småpenger og printet ut noen sedler som vi la i kassaapparatet.

 




 

Og vips har du en råstilig butikk!

Lillesøster elsker den. Og jeg har ikke sett noen sure miner for at hun fikk en billig og brukt gave. 

Les også: Selvfølgelig kan barna få brukte  gaver!

 

Hvor mye penger bruker du på bursdagsgaver til barna?

 

 

PS: For flere oppdateringer om barn på budsjett, følg oss gjerne på Facebook og på Instagram - casa_kaos

 

 

   
.


Vinn en dag med Aksel

Du vet, han derre alpinisten. Han som kjører så fort nedover på ski.

Ja da, jeg snakker selvfølgelig om Aksel Lund Svindal.

 


Selfieeee

Jeg møtte Aksel i fjor høst for å diskutere litt rundt en ny app han har vært med å utvikle. Appen heter Spond, og er en app som gjør det enkelt å sende ut og svare på forespørsler om møter og arrangementer. Nesten som en blanding av Facebook event, Google kalender og e-post.

Bare mye enklere og mer oversiktlig.

 


En mammablogger, en produktivitetsekspert (Morten P. Røvik), og en alpinist. Slikt blir det ekstra bra apper av. 

 

Mens Aksel bruker Spond til å avtale viktige møter, sponsoroppdrag og trening, bruker jeg Spond både privat, når jeg skal arrangere bursdager, playdates og vennemiddager. Men også i jobb når mange mennesker med tett program skal finne tid og sted å møtes. I stedet for å sende endeløse sms-er, e-poster og Facebook-meldinger frem og tilbake, sender jeg nå enkelt ut en spond.

Men nå vil Aksel gjerne møte deg.

 

 

 

SLIK GJØR DU FOR Å DELTA:

1) Last ned appen (gratis) i  App Store eller Google Play

2) Inviter inntil fem venner OG Aksel Lund Svindal på e-post (aksel@spond.com), med på en aktivitet. Det kan være skitur, middag, strikkhopping ? eller noe helt annet morsomt og kreativt.

3) Foreslå sted og tidspunkt for møtet. Vi anbefaler å legge inn flere tidspunkt, for å finne det tidspunktet som best passer alle. Maks tre tidspunkter fra mars til og med juni 2015.

4) Både du og dine venner oppfordres til å begrunne hvorfor akkurat dere bør vinne. Dette gjøres direkte i kommentarfeltet i sponden som er sendt.

Konkurransefrist for å delta er søndag 12. april.

Deltakeren som får ?ja? på invitasjonen til Aksel, har vunnet. Er det deg, får du og dine venner møte Aksel, og gjennomføre aktiviteten du foreslo.

Les mer om konkurransen her

Les mer om Spond her

 

Lykke til, da!


PS: For flere oppdateringer, følg meg gjerne på Facebook og på Instagram - casa_kaos

 

 

   
.

Årets barnehagedag

//Inneholder reklame

I dag er det den offisielle barnehagedagen. Tema er barnehagens arbeid med natur og friluftsliv. Og årets slagord er «Vi vil ut!»

Ja visst vil vi ut! Men vi vil en annen ting også: Vi vil ha kake!

 




Ja, selvfølgelig skal vi ha kake på barnehagedagen!

Siden jeg ikke kan bake, sverger jeg alltid til kakemikser. Da kan man ikke gjøre noe feil! Det er jo bare å blande pulveret i pakken med vann og olje. Inn i ovnen, og vips, så har man en kake.

 


Sjokoladelangpanne fra Regal. Umulig å gjøre noe feil.

Gode er de også. Jeg har faket mang en hjemmebakt kake med kakemiks, og det er virkelig ingen som merker forskjell.

Men, i dag er det barnehagedag, og hva kjennetegner en kake til barn? Jo, det må være sjokolade. Den gode, gamle langpannekaka går aldri av moten.

Og så må man ha masse sjokoladeglassur.

 







Og så seigmenn og nonstop.

Og her er det kun en ting som gjelder: more is more.

Jo flere nonstop du klarer å få plass til på kaka, jo bedre er det!

 

 

Garantert suksess! Også for oss som ikke kan bake. 

 

Kan du bake? Og hva er din favorittkake? 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har skrevet barnebok "Jeg vil ikke være prinsesse!"

Ja, det har jeg! På app. Boka slippes på iTunes i dag.

 



 

 

Boka heter «Jeg vil ikke være prinsesse». Den handler, kanskje ikke helt overraskende, om ei lita jente som er dritt lei av at alle kaller henne for prinsesse. For hun er ingen prinsesse. Hun er Pia. Bare Pia.

Når hun henter posten til naboen, legger nabodamen hånda under haka hennes, løfter opp hodet hennes, ser på henne med myke øyne og sier: «For en snill liten prinsesse du er.» Men Pia blir sint. For hun er ingen prinsesse. Prinsesser henter da ikke post! Hun er Pia. Bare Pia!

 



 

 

Og når hun sykler fort bortover gata på sykkelen sin, så grusen spruter, kommenterer en forbipasserende mann at hun var jammen en søt liten prinsesse. Pia blir sint igjen. Hun er ingen prinsesse. Prinsesser sykler ikke så fort. Hun er Pia. Bare Pia!.

Mammaen til Pia kjøper inn søte, rosa klær til henne. Klær med gullkroner på. Klær med prinsesser på. Og når Pia skal i bursdag til Helene, har mamma lagt fram en nydelig, rosa prinsessekjole. Pia blir sint igjen. Hun er ingen prinsesse. De skal hoppe i sengen til Helene i bursdagen. Prinsesser i store prinsessekjoler hopper ikke i senger! Hun er Pia. Bare Pia!

 



 

 

Til slutt blir mamma og Pia enig om at Pia ikke er noen prinsesse. De pakker bort alle prinsessekjolene og prinsessedukkene, og finner frem olabukser og storebrorens jakker.

Pia koser seg som Pia. Bare Pia.

Men etter en stund begynner hun å savne og være prinsesse også. For jammen er det fint med prinsessefletter. Og jammen snurrer prinsessekjoler fint når man snurrer fort rundt.

For det er fint å være prinsesse. Men ikke hele tiden! Og bare når Pia vil det selv. For hun er jo så mye mer enn prinsesse også.

 



 

 

Boken gis ut av Pickatale, og kan lastes ned som app på både iPhone og Ipad. Bare søk på «Jeg vil ikke være prinsesse», så finner du den.

Eller du kan gå inn på iTunes her: Jeg vil ikke være prinsesse

I appen kan barna velge om de vil lese boken selv, eller om de vil få den opplest.

Sistnevnte er ypperlig både når du ikke har tid til å lese for barna selv, og som lesetrening for litt større barn.

Teksten blir markert der stemmen leser, så barna kan følge med.

Boken er også interaktiv, og barna kan trykke på både tekst og bilder og få forklart hva de ser på.

Boken leses av Trond Heien, stemmen bak nesten alle norske reklamer. Du har garantert hørt han før: "Dekkmann, fornøyd hele veien. Bært, bært." Og: "Med Netcom fast pris får du full kontroll på telefonutgiftene."

Manish Saha har illustrert boken. 

Boken koster 39 kroner, men laster du den ned innen neste lørdag, får du den til 19 kroner. Hurra!

 

PS: For flere oppdateringer om prinsesser som ikke vil være prinsesser, følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram ? casa_kaos

 

 

    
 
 
.

 

Hurra! Jeg ble årets mammablogger!

Det var onsdag formiddag. Jeg hadde bursdag og hadde fått en dag i bakken i Hafjell i gave av mannen. Ungene var godt plassert i barnehagen.

Snøen var hvit og myk. Solen var på vei frem gjennom skyene. Jeg hadde spent fast skoene og hadde skiene under armen. Mannen hadde gått i forveien ut mot heisene.

Jeg kommer etter ut døra fra skiutleien. Aner fred og ingen fare. Det første jeg ser når jeg kommer ut døra, er mannen som står og filmer meg med telefonen sin. Det er forsåvidt ikke noe spesielt, for han drar stadig vekk opp telefonen og filmer meg. 

Men, i alle dager. Der står det jammen en mann til og filmer. Best å gå litt unna da, så jeg ikke går i veien. Her er det tydeligvis noe som foregår.  

Nei men, se der, Der ... der står jo Anette fra Mammanett.no med blomster og gavekort fra Ving og Barnas Hus. Oj! Det er jo meg de filmer, jo!

"Gratulerer! Du er kåret til Årets mammablogg", sier Anette og smiler fra øre til øre. 

Årets mamma- og pappablogg

 




 

Wow!

"Er det sant?" greier jeg å lire ut av meg. Som om de har dratt helt opp til Hafjell bare for å lure meg og si "Neihei! Vi bare lurer deg! Moahahaha".

Gjett om jeg ble overrasket! Og glad! 

 





Tusen takk til alle dere som stemte meg fram til finalen. Og tusen takk til alle dere som leser bloggen min. Takk til dere som kommenterer, liker og deler. Og takk til alle dere som ikke kommenterer, liker eller deler, men som bare stikker innom og leser i stillhet. 

Tusen takk til alle dere som engasjerer dere i det jeg skriver. Dere som er enig med meg, som støtter meg, deler fra deres egen kaotiske hverdag og som får meg til å føle meg litt mindre alene i kaosuniverset. 

Og tusen takk til alle dere som er riv ruskende uenig med meg og som kritiserer meg høylydt. Takk for gode diskusjoner. Bloggen hadde aldri blitt så spennende uten dere!

Og så må jeg jo takke juryen: forlagsredaktør i Aller, Ellen Arnstad, kommunikasjonsrådgiver Hans-Petter Nygård-Hansen,  journalist i mammanett.no, Anette Snarby og programleder, forfatter og blogger Johanna Grønneberg Mesa. 

Her kan du lese juryens begrunnelse

Og hipp hipp hurra for Diaperdiva som tok en velfortjent andreplass. Dette er en av mine absolutte favorittblogger. Og gratulerer til  Lillegull Emily med tredjeplassen og til Komikerfrue som kom på fjerdeplass. 

Og gratulerer til Superpapsen med tittelen årets pappablogg! Well done! 

Nå har jeg feiret fem dager til ende med sjokolade og kaker hver dag! Og jeg har ikke tenkt å stoppe med det første! 

Hipp, hipp, hurraaaaaa!

 

PS: For flere oppdateringer fra årets mammablogg (Wohoo, så gøy å kunne si det), følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos

 

Til min kjære kone

Sånn ja, herr Casa Kaos her. Da har jeg fått lurt meg til tilgang til bloggen din, min kjære kone. Du ligger og sover så godt, og aner ingen ting. Hva kalles det da, blogg-rape? 

Nå ja, jeg håper det mer vil minne om øm elskov enn voldtekt. Her er min hilsen til deg min kone, du som også er min aller beste venn.

Det er ikke alltid så lett, det er ikke alltid så enkelt, å holde liv i kjærligheten i en stresset hverdag. En hverdag med unger, mas, rydding, matlaging, vasking, jobbing, krangling og stadig færre øyeblikk med glimt i øyet og flørt i blikket.

Det er lenge siden vi kunne sitte timevis på Skype og tøyse, da alt den andre sa var det smarteste og morsomste man noen gang hadde hørt. Det er fort gjort å glemme det som gjorde oss uimotståelige for hverandre. Det som gjorde at vi bare lengtet etter neste gang vi skulle treffes. Når hverdagen blir tung og grå. Det er da kjærlighetsløftet fra 3. juli 2010 settes på prøve. For vi lovet hverandre det, i gode og onde dager sa vi. Og det mener jeg. Du og jeg, i gode og onde dager.




For jeg elsker deg. Jeg elsker å få deg til å le. Du har verdens herligste latter og flotteste smil. Jeg elsker å prate med deg. Og når vi endelig tar oss tid er vi fremdeles ikke tomme for ting å si til hverandre. Vi kan prate om alt, når vi endelig finner tid til å sett oss ned. For du er så interessert i verden rundt deg og vi kan diskutere det aller meste. Politikk, film, språk og ikke minst barn og barneoppdragelse. Du utfordrer mine måter å tenke på, men kan allikevel være åpen for at ting ikke nødvendigvis er slik du tenke. Det vi har kan utvikle oss begge to, og når vi står sammen er vi uovervinnelige.

Vi har hatt mange gode opplevelser sammen, og mye moro. De tingene jeg ramser opp nå er viktige for meg, for de er en del av vår historie. Så for andre enn akkurat deg, min kjære, vil dette ikke bety så mye. Men disse tingene har betydd mye for meg, og de er deler av det som gjør oss til nettopp det, oss, vi, du og jeg, kjæresteparet, ekteparet Frimand-Anda, de eneste i verden.

Første gang jeg så deg. På brygga på Oscarsborg. Du smilte lurt. Jeg var solgt.

I lyset, under kanonene på Oscarsborg.

Da du løp opp midtgangen på Raufoss kirke for høyt og tydelig si ditt ja.




I en hjørnesofa i Trysil (henger unektelig sammen med et punkt lengre ned, bare du vet hvilket min kjære).

Hoppe høyt fra båt i Egypt.




På privat omvisning i Kairo.




Dykke i Sharm el Sheik.

Du lærte meg å stå på slalåmski. Fra en ustødig vestlending, til en som faktisk våger seg ut også i de røde løypene. Du var min guide i bakken, tålmodig og lattermild.




Take away-indisk i sofaen på Korset.

Badet på hotellet i Donington, med rosa løveføtter på badekar og do.

Juhuu, vannsklier på Rhodos.

Skummel ugle på falkenering




Da jeg lærte deg å stupe i bassenget i Tyrkia

Dinnershow på Wallman

Sushi i Trondheim

Kveldsdypp i poolen i Spania

Ligge flatt ut i parken i London, mens vi nyter de siste solstrålene før vi drar tilbake til Norge.




London Dungeons

Yoga hos Serena




Hummer på Den Engel

Middag på Hot Stone i Villamartin

Metallica i Spektrum




Da vi hadde innbruddsforsøk i Spania. Vi var pisse redde begge to. Da var det godt å stå sammen. Det samme da det ringte på hos oss halv to en tirsdagsnatt her på Raufoss.

Sundvollen hotell og Kongens utsikt




40 årslaget mitt.




Du lærte meg å bruke homokrem.

Backgammon

Solnedgang på Tretterota, med vonde knær

28.11.09

19.04.11

...Og mange, mange flere...

Så til min vakre, smarte, morsomme og tøffe kone. JEG ELSKER DEG!

La oss fortsette å skape vår historie.

 

Hilsen din egen rotekopp, masekopp og mann. 

Jeg glemmer å si jeg elsker deg

Mange mener valentines er noe stort tull. Vi trenger ikke en egen dag for oppkonstruert kjærlighet. Det er de 364 andre dagene i året som teller. Hverdagskjærligheten. Hverdagsromantikken.

Men de 364 andre dagene i året går så fryktelig fort. Og jeg har ikke tid til å si til mannen min at jeg elsker ham. Og jeg har ikke tid til å være romantisk. Jeg glemmer det. 

 






For når jeg våkner klokka halv seks av at treåringen står og hopper på magen min og roper:

«Mamma! Stå opp!»

Og mannen grynter og katten freser. Og jeg rives ut av søvnen og den deilige drømmen min om varme, myke vafler.

Da snur jeg meg ikke rundt mot mannen ved siden av meg med et smil, kysser ham varm på munnen og sier med drepende morgenånde: «God morgen, kjære. Jeg elsker deg. Dette blir en fin dag». 

Dessverre.

 


Grynt. La meg sove. 

Fem minutter senere står jeg på badet og tørker bæsjerumpe. Og det er ikke min egen! Og når jeg strekker meg etter dorullen, er den tom. 

«SJUR!» roper jeg så høyt jeg kan.

«SJUUUUR!»

Mannen mumler noe fra soverommet.

«Kan du komme med dopapir?»

Den lille vrir og vender på seg og syns det er fryktelig kjedelig å sitte stille så lenge. Det er så mye energi som har samlet seg opp i løpet av natta. Det er viktig å brenne den av så fort som mulig. 

Jeg får bæsj på håndbaken og kjefter litt på mannen når han kommer med dorullen. Som om det var hans skyld.

Så våkner den andre kråka og tar noen runder med sverdet sitt på stuegulvet i pysjen. Jeg kjefter litt  for at vedkommende ikke ryddet opp lekene sine i går før leggetid. Kråka hører ikke etter.

Jeg tar jeg meg en kjapp dusj mens mannen smører matpakker. En unge kaster bananen sin inn i dusjen mens jeg står på ett bein og vasker tærne. Jeg mister balansen og river ned kurven med såpe, sjampo og balsam.

Mannen går forbi den åpne badedøra mens jeg prøver å få igjen knappen på buksa. Jeg roper ut i gangen at han må feste såpehylla i dusjen litt bedre.

Det var forresten pokker som den buksa har krympet siden sist da. Sikkert mannen som har vasket den på 60 grader.

Så setter det fullstendige kaoset inn. Påkledning av to, små blekkspruter som helst vil gå i barnehagen i pysj. En som ikke vil pusse tenner. En som nekter å børste håret og som vrir hodet fra side til side mens hun hyler av full hals.

 




En som insisterer på å gå i turnsokker selv om det er ti minus ute. En som nekter å ta på lue. En som ikke finner Hulken-figuren han hadde lovet en kompis i barnehagen at han skulle ha med i dag.

En som tar av seg jakka etter jeg har brukt fem minutter på å få den på. En som drar lillesøster i håret og påpeker at hun har håret fullt av floker. En lillesøster som roper: «NEI!», og som kaster votten sin på storebroren.

En storebror som begynner å gråte.

Da vi omsider har pakket oss sammen og er på vei ut døra, roper jeg inn mot badet der mannen er på vei inn i dusjen:

«Nå går vi!»

Her burde vi sikkert gitt hverandre et langt kyss, ønsket hverandre en fin dag og sagt: «Elsker deg», før vi lukket ytterdøra mellom oss.

Men det gjør vi ikke. 

Dessverre...

 

Endelig er barna levert i barnehagen og vi kan dra på jobben og komme opp til overflaten for litt luft.

Før arbeidsslutt, sender jeg følgende melding til mannen:

 

Gidder du hente barna og handle i dag:

brød

melk

youghurt

tamponger

noe til middag


Jeg burde kanskje ha skrevet:

 

Hei min kjære .

Har du tid til å hente barna og handle i dag? Jeg er litt sent ute.

brød

melk

youghurt

tamponger

noe til middag

Håper du har det fint på jobben.

Gleder meg til å se deg i ettermiddag J ♥♥♥J

Ps: sex i kveld? ;-)


Ettermiddagen forløper omtrent slik:

Mannen lager middag mens jeg setter på en vaskemaskin og drar over gulvet i gangen med en tørrmopp. Ungene krangler om iPaden og kaster sofaputer på hverandre.

Under middagen synger ungene et par sanger, de forteller hvem som hadde hva på brødskiva i barnehagen, de leker at spagettien er slanger og de ber mannen og meg om å være stille når vi prøver å prate voksenprat med hverandre.

Etter middagen, og etter jeg har prøvd å få barna til å bære fatene sine ut på kjøkkenet (uten hell), rydder mannen kjøkkenbenken mens jeg bytter sengetøy på ungenes senger og kjefter på mannen fordi han har glemt å kjøpe dopapir.

 


Å Åh. Sint kone. Nå er det kjeft å få.

Mannen påstår han ikke visste at vi manglet dopapir, og jeg beskylder han for ikke å ha lest handlelista jeg sendte på sms tidligere i dag.

Han henter mobilen sin og viser meg handlelista.

Jeg er veldig glad for at mobilen min ringer akkurat da, og jeg kan gjemme meg på soverommet med en viktig samtale.

Kveldsstellet forløper omtrent på samme måte som morgenstellet. Bortsett fra at nå nekter begge ungene å børste tennene, og treåringen får et voldsomt raserianfall fordi jeg ikke har vasket ugle-pysjen hennes.

Når ungene endelig er i seng, burde sikkert mannen og jeg sett hverandre litt inn i øynene, holdt hender og snakket om hyggelige ting. Men vi er helt utslitt og synker sammen som to potetsekker i sofaen. 

 




Senere på kvelden, finner mannen fram pc-en sin for å jobbe litt, og jeg blir sittende og se på Bloggerne på TV2.

Etter et par timer sleper vi oss i seng og ligger med hver vår mobiltelefon og sjekker Facebook, nyheter og blogger. Da jeg legger bort mobilen min og slukker lyset, ser jeg at mannen allerede har sovnet - med mobilen i hånda.

Men i morgen er det Valentines! Da skal vi ta igjen alt det tapte. Vi skal kysse, langt og inderlig, vi skal gi hverandre gaver og blomster og vi skal si både «god morgen» og «god natt».

Og så skal jeg sende en melding med PS: sex i kveld? Og vi skal faktisk ha det også!

 




Vi skal spise en deilig middag sammen med levende lys på bordet etter ungene har lagt seg. Kanskje med vin til. Vi skal se hverandre dypt inn i øynene og fortelle hverandre hvor glad vi er i hverandre.

Så skal vi snakke om at vi må bli flinkere til å vise kjærlighet i hverdagen, og det skal vi holde i kanskje en uke.

Jeg skal ikke beskylde mannen for å ha glemt å kjøpe dopapir når det var jeg som glemte å skrive det på handlelisten. Og jeg skal si takk når han kommer med en ny rull inn på do når det er tomt. 

Jeg skulle ønske jeg hadde overskudd til å gi mannen min den kjærligheten han fortjener hver eneste dag. For han er virkelig helt fantastisk på alle mulige måter. Men med to, små barn har jeg dessverre ikke tid eller energi til det.

Og vet du hva? Det er faktisk helt greit. Småbarnsperioden er unntakstilstand. 

Men i morgen skal vi feire kjærligheten for resten av året. Takk gud for sånne dager med påtvungen kjærlighet, siden hverdagskjærligheten drukner.

 



 

PS: For flere oppdateringer om kaotiske hverdager og manglende hverdagskjærlighet, følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos

 

   
.

Ugly cry i København

//Turen er sponset av VisitDenmark med samarbeidspartnere


Plutselig klarer jeg ikke holde igjen lenger. Det bare eksploderer i magen og jeg hikster og hulker mens tårene spruter.

Hva har skjedd? Hvorfor sitter jeg på et hotell i København og griner?

 

 

 

Jo, det skal jeg fortelle deg. Men da må jeg først ta deg med noen dager tilbake.

Tre dager tidligere møtte jeg en gjeng norske bloggere på terminalen til Københavnbåten i Oslo. Vi skulle på bloggtur. Seks herlige jenter. Astrid VU med bloggen I just had to tell you so, Tine Monsen, Ina Kjøkkentjeneste, Linda Hviit, Julie fra VisitDenmark og Linda fra DFDS.

 




Vi startet likeså godt turen med sabelering av Champagne i vinbaren Red & White mens vi vinket farvel til operabygget som ble mindre og mindre gjennom vinduet.

Siste rest av savn etter mann og barn forsvant da jeg oppdaget at jeg hadde fått utdelt en av båtens suiter. Med balkong!

 


Neste gang skal jeg ta bilde før jeg pakker ut og hopper i sengen. (Uerfaren suite-blogger)

 

Jeg sov som en liten kosegris hele natta gjennom, og våknet frisk og uthvilt i København.

Ferden gikk videre til Danmarks designmuseum, der jeg fikk en omvisning i den nye utstillingen «Barnets århundre».

Jeg har skrevet mer om utstillingen her.

Vi spiste danske, dejlige smørrebrød på restaurant Tårnet som ligger i selveste Christiansborg.

 


Ja, også med Champagne til. Neste gang skal jeg også ta bilde av maten før jeg spiser den opp. (Uerfaren matblogger)

 

Så sjekket vi inn på Hotel d'Angleterre midt i København. Hotellet som har vunnet tittelen Nordens beste hotell.

På dette tidspunktet kunne jeg bare så vidt kjenne bakken under føttene mine. Det føltes regelrett ut som at jeg svevde. Og da jeg kom opp på rommet mitt, måtte jeg klype meg i armen. Jeg hadde fått tildelt en fantastisk suite, så stor og så fin at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.

Jeg gikk rundt i et kvarters tid og prøvesatt både sofa og seng mens jeg tittet meg over skulderen og bare ventet på at noen skulle hoppe inn gjennom døren, eller ut av skapet, og kaste meg ut av dette fantastiske hotellet, med beskjed om at her hører da ikke jeg hjemme.

Jeg, liksom. En sliten småbarnsmor fra Toten. Her, i en suite på Hotel d'Angleterre.

Da jeg til slutt forstod at det hele ikke var en misforståelse, og at jo, disse dagene hørte jeg faktisk hjemme her, åpnet jeg like så godt en flaske eplemos, spiste noen druer og tok meg et bad.

 




Og så labbet jeg rundt i morgenkåpen mens jeg lot fingrene gli over de lilla veggene, de tunge gardinene, det svartlakkerte skrivebordet og de myke, tykke, deilige håndklærne på badet.

Som om det ikke var nok, avsluttet vi dagen med middag på hotellets restaurant Marchal. Restauranten fikk en michelinstjerne i fjor, og ble kåret til årets restaurant i København.

 


Og neste gang skal jeg ta bilde etter jeg har kjempet for å få på meg den altfor trange hold in strømpebuksa. (Uerfaren klesblogger)

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at dette er den beste maten jeg har spist noen sinne. Hvis du noen gang skal spise her, anbefaler jeg breiflabben:


Denne gangen husket jeg å ta bilde før jeg spiste. 

Men det var fordi jeg hadde hatt noen dager på å studere nøye hvordan de andre gjorde det:




 

Jeg hadde en fantastisk kveld, og da jeg tuslet tilbake til rommet mitt utpå natta en gang, følte jeg meg rett og slett som en prinsesse. Og jeg som er allergisk mot sånne prinsesse-ord. Men har jeg noen gang følt meg som en prinsesse, så var det altså nå. 

Som den livsnyteren jeg er, bestilte jeg frokost opp på rommet dagen etter. Inn kom et helt bord trillende med eggerøre, rundstykker, yoghurt, fruktsalat, melk, jus og kaffe.

 

 

De ansatte på hotellet visste ikke hva godt de kunne gjøre for meg. Vil du ha en flaske vann? Skal jeg re opp sengen din? Tappe i badevann til deg? Mer Champagne? Ikke? Det kan være greit å ha en flaske stående, vet du. Sånn tilfelle. 

Og så var det tid for spa. Jeg tuslet ned i kjelleren i morgenkåpen og tok plass i en av de myke stolene på hotellspaet Amazing Space. Vi fikk servert en kjempegod og visst nok veldig sunn gul smutti. Og så kom Dorthe og lurte på om jeg hadde lyst på en ansiktsbehandling og en hotstone-massasje.

Ja takk.

 




 

I halvannen time ble jeg knadd, pakket inn, massert og dullet med. Jeg ble til og med massert inni munnen! Ja, det er helt sant. Dorthe masserte meg inni munnen!

Da hun var ferdig, var jeg helt svimmel. Hun sa jeg kunne slappe av noen minutter, og så snek hun seg stille ut døren.

Og da. Akkurat da, og helt plutselig, begynte jeg å grine.

 




 

Rommet duftet av appelsin og ingefær. Og jeg tenkte på alt jeg hadde opplevd de siste dagene. På all luksusen som jeg plutselig hadde havnet midt oppe i.

Jeg tenkte på de lilla gardinene på rommet mitt, på det deilige sildesmørbrødet jeg spiste i Tårnet. På den økologiske sjokoladen vi fikk smake av restauranteier Rasmus Bojesen, og på de fine blomstene i resepsjonen.

 


Sånt kan jo ta pusten fra en hver. 

Jeg tenkte på de fantastiske menneskene jeg var på tur sammen med. Og at vi har blitt en så herlig gjeng enda vi er så forskjellige. Vi ler, tøyser, sladrer, og diskuterer alt fra kongehuset til sosiale medier. Vi er enig i mye og riv ruskende uenig i minst like mye. Men det er greit. Og plutselig fikk jeg lyst til å gå ut og gi dem en stor klem alle sammen.

Så begynte jeg å tenke på barna mine. De fantastiske, flotte, fine superduper kule barna mine. Og jeg ble så takknemlig for alt jeg har.

Jeg har ikke Norges kuleste interiør, men jeg har et stort, fint hus som rommer en flott familie.

Jeg har ikke mest penger, men jeg har egentlig mer enn nok.

Jeg har ikke den strammeste kroppen lenger, men den er frisk og rast og sterk.

Jeg har ikke den mest ryddige mannen, men han er min mann og jeg elsker han.

Jeg hadde ikke den enkleste starten på mammalivet, og jeg har hatt perioder der jeg har hatt lyst til å rømme fra alt sammen. Men vi har funnet ut av det, vi har lært hverandre å kjenne, vi har roen og jeg er selvsikker og vet at jeg er en god mor. Vi har funnet en måte å leve på der alle har sin plass.

Og det er jeg så utrolig takknemlig for.

Og mens tårene og snørret rant, gledet jeg meg plutselig veldig til å komme hjem og gi barna mine en stor knuseklem mens og snuse inn den deilige duften av møkkete unger.

Hjem til barn som søler på den rene skjorta mi før jeg rekker å komme meg ut av døren om morgenen. Barn som klatrer oppover leggene mine når jeg skal støvsuge. Som alltid må ta på brilleglassene mine med fettete fingre. Som protesterer høylytt når de skal bade, og som våkner klokka halv seks hver eneste morgen.

Visst er det deilig å være på tur uten barn. Men jammen er det godt å komme hjem igjen også.

 




 

For dere som er interessert, her er flere bilder fra turen vår:

 


Deilig lunsj på Københavnbåten i vinbaren Red and White


 


Dansk hjemmelaget økologisk sjokolade. 

 


Herlige København. Jeg tror jeg har blitt forelsket i deg!

 


Hotel d'Angleterre, midt i København sentrum.

 


Kuleste jentene på tur.

 


Hotellrommet mitt. Champagne, frukt og flødebolle. 

 


Gjett om jeg sov godt i denne senga.

 


Er det sånn man gjør det?

 


Friske tulipaner på rommet. 

 



Kokkene anretter vår fjerde rett: rosastekt due med 
trøffelpurré.

 

 


Fort-fort-båt i Københavnfjorden. 

 

Disse gutta tok rekorden Oslo-København med båt  i september i fjor med 3.57 timer. 


 

PS: Følg meg gjerne på Facebook eller på Instagram - casa_kaos


 

   
.

Hva er en god mor?

Er det hun som alltid har det ryddig på kjøkkenbenken? Hun som kaster middagsrestene som har samlet seg opp i kjøleskapet før de begynner å lukte vondt?

Eller er det hun som aldri går tom for prim, og dermed slipper raseriutbrudd lørdag morgen når barna oppdager at primboksen er tom?

Er det hun som alltid har rene klær til barna? Hun som aldri glemmer å vaske og aldri trenger å sende barna i barnehagen i gårsdagens småskitne klær?

 

 

Er det hun som baker brødet selv, pynter matpakken med pålegg dandert som Angry Bird, lager hver middag fra bunnen av og baker havrekjeks uten sukker?

Hun som lager de flotteste kakene til barnas bursdag og som år etter år har fotballavslutningens fineste cupcakes med glasur i fire farger?

Er det hun som alltid er konsekvent og som har barn som faktisk forstår at nei betyr nei?

Er det hun som har barn som aldri tegner på veggen? Hun som aldri må plukke opp ungene fra gulvet på kjøpesenteret og hun som aldri må kjefte på dem offentlig?

 



Er det hun som har gode, innarbeidede rutiner som virkelig fungerer både på kveldsstell og morgenstell? Hun som aldri har problemer med å få ungene til å gape når de skal pusse tennene? Eller som ikke trenger å mase på dem for at de skal komme seg i pysjen og i seng?

Er det hun som har lært barna å bli så selvstendige at hun ikke trenger å plukke opp jakkene i ytterganger hver bidige dag og henge dem opp på knaggen?

Hun som har barn som knyter sine egne sko, kler seg selv, smører sin egen brødskive og som aldri maser på hjelp fra mamma når de egentlig kan selv?

Ja, hun er sikkert en kjempegod mamma.

 

Men det er du som strever hver eneste morgen for å få barna ut døra til rett tid så dere rekker barnehage og jobb også.

Og det er jammen du som tørker svetten av pannen og går på med nytt mot dag etter dag, kveld etter kveld fordi barna aldri finner seg i å bli fortalt hva de skal gjøre.

 

 

Du som syns det er vanskelig å være konsekvent hele tiden og som rett som det er kjøper deg ti minutter fri med en sjokoladeplate selv om det er tirsdag og du egentlig allerede har sagt nei til sjokolade.

Du som bruker den første timen etter barna har lagt seg på å rydde leker, fjerne tyggegummi og støvsuge sofaen for knekkebrødsmuler.

Du som har barn som rynker på nesa og aldri har spist en eneste liten bit av en fiskemiddag noen sinne.

Du som av og til sprekker og kjefter på barna, ja kanskje til og med brøler til dem, mens du kaster kjøkkenkluten i veggen så vannet spruter.

Du som får så dårlig samvittighet etterpå at du ikke vet hva godt du kan gjøre for barna. Barna som har glemt raseriutbruddet ditt for lenge siden og bare syns du er masete.

 

 

Du som av og til må låse deg inn på badet og gråte en liten skvett mens ungene hyler og griner og kaster ting på hverandre i stua.

Du er også en god mamma. Husk det!

En god mor kan ikke måles i hvor lydige barn man har. Ei heller hvor fine kaker man baker eller hvor mye overskudd man har til å gjøre alt mulig annet enn bare å synke ned i sofaen etter barnas leggetid.

En god mor kan best måles i de nære tingene. Det ingen andre ser. Det du ikke kan legge ut på Facebook eller Instagram og få likes på.

Det voldsomme trykket i brystet som truer med å eksplodere når du sitter med den lille i armkroken og ser på barne-tv. Når du helt uten forvarsel blir overmannet av morskjærlighet og bare  legge kinnet ditt inntil det lille hodet og snuse inn duften av gammel ketsjup og leverpostei.

 



Heiaropet og stoltheten når poden går over målstreken etter sitt første skirenn.

Smerten du kjenner når barnet ditt er syk eller har vondt, og det er ingen ting du kan gjøre.

Trangen til å liste seg inn på soverommet til barna etter de har sovnet og stryke dem over håret og pakke dynen godt rundt dem, selv om du vet det er en risiko for at du vekker dem og at det gjerne betyr en time med synging og lulling og lalling.

Klumpen i halsen som jevnlig dukker opp helt uten grunn. Det skal ikke mer til enn at barnet synger en sang, forteller noe som skjedde i barnehagen eller bare smiler på en spesiell måte.

Kjære deg. Enten du har et ryddig kjøleskap uten gamle middagsrester, barn som spiser fisk og som kler på seg selv... Eller om du strever deg rundt i morsrollen i et alltid rotet hus, med barn som aldri husker å si takk for maten eller som ikke klarer å sitte stille et helt måltid en gang.

 




I dag skal du rette deg opp, slå deg selv på brystet og kjenne stolthet over barna du har satt til verden og din egen innsats som mor.

Gratulerer med dagen!

 

PS: I boka Føkk lykke! skriver jeg mer om hvordan man kan være en helt middemådig mamma og likevel være mer enn god nok.  

Kjøp den her.

 

 

PSS: For flere oppdateringer fra vårt kaosliv, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

 

Fisk som helgekos

//Inneholder reklame

«HÆ?» sa femåringen og rynket på nesa.

«HÆÆÆ?» sa treåringen mens hun så opp på storebroren sin. Hun rynket også på den lille nesen sin.  

«Fisk?» sa femåringen så spørrende at han gikk opp i falsett på i-en.

«Fisk?» sa lillesøster og så opp på storebroren sin igjen.

«Ja, fisk», sa jeg og løftet den lille opp på kjøkkenbenken mens den store klatret opp selv.

 


Ja, fisk. Fisk på en lørdag.

 

Det var lørdag ettermiddag. Da bruker vi alltid å lage noe ekstra godt til middag. Hva som er ekstra godt, er som regel opp til barna.

Det kan være alt fra spagetti med ketsjup, risengrynsgrøt med sukker og kanel, hamburger med ovnsbakte poteter eller hjemmelaget pizza.

Men denne lørdagen hadde jeg en litt annerledes plan. Vi skulle teste den nye Fish and Crisp fra Findus.

 




 

Barna mine liker egentlig fisk de altså. De spiser både hvit fisk, rosa fisk og tunfisk. Dampet fisk, stekt fisk, panert fisk, gratinert fisk, ihjelkokt fisk og rå fisk.

Men vi har aldri hatt fisk som lørdagskos før. Det var på tide å prøve noe nytt.

 

Den store pirket borti potetbåtene jeg hadde lagt utover stekeplaten.

«Er det fisk?» sa han og luktet på fingeren.

«Er det fisk?» sa den lille og strakk fingeren ut mot potetene. Men hun hadde litt for korte armer, så hun nådde ikke fram.

«Nei, dette er poteter», sa jeg og helte litt olje over båtene før jeg satt brettet inn i ovnen på 225 grader. Så stilte jeg alarmen på 20 minutter.

Så knyttet vi tepper rundt skuldrene våre, satt på «La den gå» fra Frost, og danset rundt i stua mens vi lot som vi var Anna, Elsa og Brann-Elsa (Den store vil alltid være Brann-Elsa. Hun kan skyte ild ut fra håndflatene sine i stedet for is).

Etter 20 minutter, puttet vi de panerte filetene inn i ovnen sammen med potetbåtene, og satt klokka på nye 20 minutter.

Så danset vi et par ganger til «Blir du med å bygge snømann» før jeg igjen løftet den lille opp på kjøkkenbenken mens den store klatret opp selv.

Vi skulle lage ertepuré. Det er kjempeenkelt. Jeg tar en pose frosne erter og moser de sammen med litt salt, pepper og en desiliter fløte. Så varmer jeg den et par minutter i mikroen. Vil du ha en litt grovere puré, kan du mose ertene med gaffel i stedet for å bruke stavmikseren. 

 




 

Server fiskefiletene, potetene og ertepuréen med en dæsj remulade, litt presset sitron og ketsjup til barna.

 




 

«Mmmm, det var jo kjempegodt», sa den store og dyttet innpå en så stor bit at han måtte tygge med åpen munn.

«Mmmm, kjempegodt», sa den lille og nikket hardt mens hun sprutet ketsjup over potetene sine.

 

 

 

Hva bruker dere å spise når dere skal kose dere litt ekstra?

 

//Innlegget er sp