hits

januar 2013

Eplekrig

Eple! Eple!

Lillemann strekker seg s lang han er over bordkanten mot den svarte veska mi. (Som egentlig er en gammel bleiebag).

Jeg vil ha eple!

Jeg har nettopp puttet det siste eplet vi hadde i veska. Tenkte jeg skulle kose meg med det p jobben. Trodde jeg klarte lure det ut fra kjkkenet og ned i veska

Men nei.

Lillemann s meg.

Eple, n!

Stemmen blir mer og mer desperat. Han stamper med fttene og knytter nevene. N kommer Lillesnuppa ogs, slentrende over gulvet med armende svingende i store buer p hver side av den lille kroppen. Hun enser at noe er p gang.

Jeg dytter veska lengre inn p bordet.

Nei, ikke n, sier jeg og sukker. Jeg vet dessverre s altfor godt hvor dette brer.

Egentlig er ikke eple det verste barna kan sprre om. Vi vil jo gjerne at de skal spise mer frukt. Men vi er akkurat p vei ut dra. Skal bare pusse tennene, ta p sko og sette oss i bilen.

Hvis barna skal f eple n, m jeg frst skrelle det. Hvis ikke spytter de ut bitene med skall p. S kommer de til krangle over at de bare fr et halvt eple hver. De vil garantert ha et helt.

S m jeg vente til de er ferdig med spise fr jeg pusser tennene deres. Og med s sm munner og tenner, tar det tid f i seg et halvt eple. Spesielt nr de vet at mamma er litt stresset og gjerne skulle kommet seg avgrde snart.

Eventuelt kan jeg droppe tannpussen i dag, bare for husfredens skyld og la dem spise eplet i bilen p vei til barnehagen. Men bilen er nyvasket, og akkurat n har jeg veldig lyst til nyte flelsen av ren bil, i hvert fall for n dag.

Dessuten har jeg allerede sagt nei, og da er det jo en foreldre-ddssynd gi etter. Da har de deg. Da skal de ha bde eple og pre neste dag. Og fr du vet ordet av det, skal de ha hele fruktfatet. Hver dag. Fr barnehagen.

Lillemann sparker i stolen og krafser oppover duken. Trene spretter fra ynene mens han roper av full hals etter det etterlengtede eplet. Lillesnuppa str ved siden av han.

Eple! Eple! roper hun og ser p meg med store, bl yne. Noe spedere i stemmen, men jeg vet at den kan ke med mange desibel den ogs, nr hun frst kommer i gang.

Jeg snapper med meg mobiltelefon, bilnkler og et skjerf. Finner frem to par barnesko, og vipper p meg mine egne. Gr ut p badet og finner tannbrstene.

Pusse tann, sier jeg i det jeg kommer ut i stua viftende med de to brstene.

Puss og f suss.

Jeg innser relativt raskt at det ikke blir frivillig tannpuss denne morgenen. Ei heller pkledning og sko p fttene.

Jeg ser p klokka. Den er altfor mye. Setter meg p stuebordet og sukker tungt. Ser p de to sm barna med rde ansikter som fyrer hverandre opp og hyler hyere og hyere. Hvordan skal jeg lse dette da?

Jeg reiser meg brtt. Fisker eplet ut av veska. Gr resolutt bort til kjkkenvinduet og pner det. Kaster eplet ut. S langt jeg kan.

Snn. N er eplet borte. N blir det ikke eple p noen av oss i dag.

Det ble heller ingen tannpuss. Eller sko p fttene. Barna ble bret ut i bilen i sokkelesten, uten jakke, og satt i sine respektive bilstoler.

Jeg kom meg p jobben til slutt. Men gjett om jeg har lyst p eple…

Har du lyst p eple?

 

 

 

 

 

 

Young love

Lillemann har ftt sin frste kjreste. De gr i barnehagen sammen. Her om dagen mtte vi denne rosa skjnnheten p stranda, langt unna alle de rivaliserende alfahannene i barnehagen. Og da var saken grei. De var kjrester.

Hvordan han kapret hennes hjerte?

Han dro ned buksene i vannkanten og viste at han klarte tisse uten hjelp. Hun ble kjempeimponert.

S enkelt, s greit.

Hva faller du for hos menn?

Ftter i maten

Ta beina ned fra sofaen!

Lillsnuppa ofrer meg ikke s mye som et lite blikk en gang. Ingen ting som skulle tilsi at hun har hrt ett eneste ord av det jeg sa.

Du, beina ned fra sofaen. N! Og det gjelder deg og, Lillemann!

Vi er p kaf i Stavanger. Har bestilt pai til barna og Csar-salat og kaffe til meg. Det er lrdag formiddag. Kafeen fylles sakte opp av handleglade mennesker som trenger en liten pause.

h, som jeg kjeder meg. Ouff, det er alts s kjedelig sitte stille!

Lillesnuppa sitter p huk i sofaen og gomler p en brdbit. Lillemann finner ut at han vil sitte p andre siden av snuppa, og trasker frimodig forbi henne bak ryggen hennes. Fttene hans lager sm fordypninger i skinnet p sofaputene. Sm fordypninger som sakte blser seg opp igjen, fr overflaten igjen blir glatt og blank.

Jeg kikkerdiskretbort p de andre gjestene. Ingen s det. Tror jeg …

Ved siden av oss sitter en mamma med to sm jenter som har rosa spenner i hret. De sitter pent i sofaen, ved siden av hverandre, og spiser maten sin.

Snn. N setter du deg ned her, sier jeg til Lillemann og gjr plass til han mellom meg og snuppa. S tar jeg tak i snuppas sko og drar dem utover s bleierumpa hennes treffer sofaen med et lite dump.

Jeg ber en stille bnn om at jeg skal rekke f i meg maten min, og helst kaffen ogs, fr jeg m evakuere kafeen med to skrikende unger under armene.

To biter brd og en tre biter kylling senere, er Lillemann igjen p vei over lillesster og videre bortover sofaraden. Lillesnuppa har igjen dratt beina opp under seg.

Ok. Det er ingen mte jeg kan f dem til sitte p n. Jeg kan kjefte og tvinge dem til sitte stille (ha ha, yeah right). Men det kommer bare til bli brk og ende med at vi m forlate kafeen.

Jeg er skrubbsulten og har alvorlige koffeinabstinenser. Det ble ingen kaffe etter frokosten, da den endte i en krangel over en oransje ball.

S, jeg gjr som jeg har gjort s mange ganger fr.

Ta av dere skoene da, hvis dere skal ha fttene oppi sofaen, halvveis hvisker jeg mens jeg prver hres myndig ut.

Som sagt s gjort. Begge barna setter seg lydig ned og drar av seg skoene.

Jeg kikker igjen rundt meg og p de andre gjestene. De to, ste jentene ved nabobordet er ferdige med spise. Den eldste har begynt le seg litt utlmodig rundt. Den minste leker med hrspennen sin som hun har revet ut, s luggen str rett opp p den ene siden. Oh, what a bad hair day!

Jeg spiser ferdig salaten min, og restene etter barna. Snuser inn den deilige duften av sterk, nykvernet kaffe.

Barna kryper lydlst rundt i sofaen. Snn avventende og stille fr stormen-aktig. Forelpig er det innenfor grensen av hva som er greit. Men den grensen er hrfin. Dessuten vet jeg at andre foreldre har helt andre grenser og antakeligvis syns vi har krysset den for lenge siden.

Jeg sitter p stolkanten og er klar til hive p meg jakka s fort det braker ls.

Nei, ikke st i sofaen, hrer jeg fra nabobordet. Den minste jenta har reist seg opp og ser ertende p moren sin. Storesster str p alle fire ved siden av med et lurt smil om munnen.

Ok. Hvis dere skal vre i sofaen, s m dere i hvert fall ta av dere skoene, sier moren strengt og kaster et blikk bort p mine sm mer.

Og det er da det gr opp for meg. Det er da jeg skjnner det. Denne stakkars mammaen er like usikker som meg. Hun er like usikker p hvor grensene gr, og like opptatt av hva alle de andre p kafeen syns om at barna hennes har beina oppi sofaen.

Jeg ble s glad. Mest fordi denne mammaen s ut som en super, verdensvant og veldig konsekvent mamma som visste nyaktig hva hun skulle gjre og hvordan hun skulle handle i enhver situasjon. Og s er hun like usikker som meg!

Akkurat som meg, s hun avventende rundt seg da hun ankom kafeen. Mlte de andre gjestene. Er de barnevennlige? Sender de myke blikk og smil til barna hennes, eller himler de med ynene nr hun slr seg ned ved nabobordet. Er det andre folk med barn p kafeen? Og hvordan oppfrer de seg? Fr de lov til ha beina i sofaen? Fr de lov til hoppe? Lager de mer lyd enn hennes?

Og s sitter jeg der og tenker at, h nei, dette syns sikkert Fru Supermamma p nabobordet er helt forferdelig. Tenk la barna f ha beina i sofaen. Hun som har s ste og veloppdragne barn. De gjr helt sikkert akkurat snn som hun sier…hver dag…hele tiden.

Og s ender hun opp med flgemitteksempel!

Da vi gikk, stod den ene jenta opp ned med hodet godt plantet i sofaputa. Den andre satt p kne ved siden av og prvde konsentrert fiske noe opp av lommen.

Jeg smilte stort til henne da jeg gikk forbi. Hun ga meg et hyggelig smil tilbake.

Der gr en supermamma, tenkte hun sikkert. Hun vet hvor grensene gr.

Vel, i hvert fall liker jeg tenke at hun tenkte nettopp det.

Syns du det er greit la barna f st i sofaen eller p stolen p kaf? Og med eller uten sko?

 

 

Morsom, jeg?

Er jeg morsom?

Noen syns det. I hvert fall at jeg er morsom nr jeg skriver.

 

For n har jeg nemlig blitt nominert i kategorien "rets morsomste mammablogg" i Foreldremanualens rlige mammabloggkring. Og det er kjempegy.

Litt uventet, men likevel kjempegy.

Men jeg er egentlig ikke s morsom. Jeg ser ikke p meg selv som morsom. Jeg har aldri vrt snn "ha ha"-komiker-morsom. Jeg har heller aldri vrt den som har entret scenen med mikrofonen p julebordet og lirt av meg den ene morsomheten etter den andre til kollegers jubelfylte trampeklapp.

Det hender jeg mter lesere av bloggen min. Og da sier de ofte noe snt som: "h, det er s morsomt lese bloggen din". Og da kan jeg rett og slett f litt prestasjonsangst. Snn, oj n m jeg si noe gy. N m jeg vre lett og ledig i kroppssprket og le og tyse og vre morsom.

Men det er jeg ikke. I hvert fall ikke hele tiden. Kanskje helst nr jeg ikke tenker over det. Nr jeg str over oppvaskbenken p kjkkenet og mannen skifter sppelpose. Eller p vei ut med klesvasken. Hverdagsmorsom, alts.

Men aller morsomst er jeg nok nr jeg skriver. Jeg er nok morsommere inne i hodet mitt, enn utenfor.

Tji hi. Du er s morsom inne i hodet ditt, mamma.

Uansett, hvis du syns jeg er morsom, s er det hyggelig om du stemmer p Casa Kaos som "rets morsomste mammablogg".

Og hvis du vil stemme i noen av de andre kategoriene ogs, har du mine anbefalinger her:

rets mammablogg: Susanne Kaluza

rets mest velskrevne mammablogg: Lammelrtanker

rets mest originale mammablogg: Diaperdiva diary

I de resterende kategoriene kjenner jeg dessverre altfor drlig til de nominerte til kunne anbefale noen.

Ha en morsom helg!

 

 

Elsker katten hyere enn barna

"Kommer jeg til bli like glad i barna vre, som jeg er i kattenmon tro?"

Jeg sitter med lille Frida p fanget. Min elskede katt som alltid har sttt trofast ved min side. Gjennom gode og onde dager.

Hun ser opp p meg med store, mrkebrune yne. Stryker kinnet mot hnden min og maler svakt og dypt, fr hun igjen legger hodet ned p poten og glipper med ynene.

Mannen ser rart p meg fra andre siden i sofaen.

"Selvflgelig blir du mer glad i barna vre enn i katten", sier han og rister p hodet.

Jeg er neimen ikke s sikker.

 

***

Dette var mens vi fortsatt prvde f barn. I dag innser jeg at han hadde rett. Man blir faktisk mer glad i barna sine enn i katten.

Trodde du du skulle bli s glad i barna dine som du ble?

Er norske barn dumme?

Dette innlegget ble anbefalt av Lesernes VG p vg.no 9. januar 2013.

Den svenske teaterregissren Sofia Jupither, har nettopp vrt p Nationaltheatret og sett stykket Folk og rvere i Kardemomme by av Torbjrn Egner.

Jupither ble dypt rystet etter ha sett stykket. Ja, s rystet faktisk, at hun mener denne grusomme fortellingen om politimester Bastian, tante Sofie og rverne Kasper og Jesper og Jonathan er direkte skadelig for barna vre.

Faksimile fra Aftenposten 8. januar 2013

I en kronikk i Aftenposten, skriver hun flgende:

Alle samfunn og kulturer har tradisjoner som er mer eller mindre meningslse eller har falt ut av sin opprinnelige sammenheng, men dette er frste gang jeg stter p noe som jeg mener er direkte skadelig for den oppvoksende generasjonen og som hylles uten motforestillinger.

Jupither mener Kardemomme by er bde hyreekstrem og kvinnefientlig. Hun reagerer blant annet p kidnappingen av tante Sofie:

Nr rverne har sett seg lei p sitt rotete hjem og klager over at de ikke fr ordentlig mat, finner de ut at de trenger en kvinne i huset. Og nr de innser at ingen vil melde seg frivillig, kommer de p at det beste vil vre "rve et damemenneske". Man trenger alts en kvinne til lage mat og gjre rent. Lykkes man ikke med f tak i noen ? for eksempel ved hjelp av sjarm ? er det bare ty til kidnapping.

Og s mener hun alts at disse holdningene vil plante seg i underbevisstheten p vre sm, sarte barn som et bilde p en ideell verden. Og videre at:

? vi gjennom denne oppsetningen bidrar til vanskeliggjre arbeidet for mangfold og likestilling i flere generasjoner fremover.

Ok, s foregr handlingen fra Kardemomme by p 1950-tallet. Og kvinnene stelte hjemme mens mennene arbeidet. Men betyr det at alle gamle barnefortellinger skal forbys? Skal barna kun f lese nye, moderne bker og se nye, moderne filmer?

Jeg tror Jupither undervurderer og fordummer barna vre. De aller fleste barn er smarte nok til forst (i hvert fall innen de blir voksne) at nei, man rver ikke et damemenneske fordi man ikke gidder vaske huset sitt selv. Det er faktisk ikke greit rve uansett, selv om man rver bare det man m og det som man behver.

h nei. Har jeg avlet en kriminell?

Jeg fler meg ganske trygg p at treringen min forstr at han ikke er Spider-Man, og at han ikke skal blande seg borti politiets arbeid selv om han lper rundt i Spider-Man-drakten sin 24/7 og liksom-skyter spindelvev over hele huset.

Og Lillesnuppa p halvannet vet veldig godt at hun ikke er et juletre som skal hogges i stykker hvilken dag som helst n, selv om hun gr rundt med juletre-glitteret som boaer rundt halsen.

Hvis barna vre hadde vrt s dumme at Folk og rvere i Kardemomme by hadde delagt dem, da lurer jeg p hvor mange barnehistorier som egentlig br slippe gjennom sensuren.

Jeg nevner i fleng:

Pippi Langstrmpe:

En frekk, obsternasig og uoppdragen jente som svarer de voksne imot. Som lurer politiet og finner p diverse fantestreker. Og er det egentlig lov st p bordet og klatre i gardinene?

 

Kaptein Sabeltann:

Barnas store helt som stjeler og slss. En eneveldig hersker over sine understter som han bde kjefter p og herser med. Og hva med lille Pinky, hvis strste nske er bli pirat sammen med Sabeltann. Hva er det for et yrkesvalg? Br han ikke skaffe seg en rlig og rettskaffen jobb i stedet? Hva slags signaler sender det ut til barna vre?

 

Spider-Man, Batman og diverse andre superhelter:

Er det virkelig riktig lre barna vre at det er greit ta loven i egne hender?

 

Karius og Baktus:

Karius og Baktus fr sin ddsdom og blir brutalt skylt ned i sluket nr Jens begynner pusse tennene sine og gr til tannlegen. Er ddsstraff ok? N ble riktignok denne slutten endret p, da mange syns den var for brutal. I de senere versjonene av fortellingen sitter Karius og Baktus p en flte ute p det pne p havet.(Akkurat som om det er noe bedre...)

 

Og s videre:

Postmann Pat lar katten sitte i forsetet i bilen uten kattebur. Det er trafikkfarlig.

Hinkel Pinkel i Drmmehagen sover i en liten, ustabil jolle. Det vil jeg ikke anbefale.

Hvorfor er det bare musemor og barna i Musevisa som vasker huset? Hvor er musefar?

 

Jupither avslutter med flgende:

S, kjre Norge, et velment sprsml fra en sann venn: Er det ikke p tide, etter ha latt Thorbjrn Egner leve i 100 r, ta skrittet inn i 2000-tallet og begrave ham for alltid?

Nehei, glem det Jupither. Den m du lenger ut i universet med. Her i Norge har vi barn som vet forskjell p en god historie og virkelighet. (I hvert fall innen de blir konfirmert).

Tror du Folk og rvere i Kardemomme by er skadelig for barn?

 

Her kan du lese mer om hva jeg mener om overbeskyttelse og fordumming av barn:

Drlig sprklig selvtillit

Skaper overdrevent hensyn mobbing?

 

Jeg burde ikke hatt barn

 

Out of order

Det er ikke mulig. Det er bare ikke mulig.

Jeg heiser skuldrene s armene slr ut til siden mens jeg legger hodet bakover. Jeg fr vondt i magen nr jeg tenker p hva som kommer.

Out of order, str det med store bokstaver p displayet.

"Out of order!" Jeg spytter ut ordene.

Lillemann og Lillesnuppa leker ivrig i handlebilene. Krabber ut og inn.

Jeg vil ha den, sier Lillemann og krabber lykkelig inn i en bl politibil.

Nei, forresten. Jeg vil ha den, sier han og peker p en gul taxibil.

Lillesnuppa har bestemt seg. Hun vil kjre bl politibil. Hun vrir p rattet i full fart og sier vroom vroom.

Det er mandag ettermiddag. Vi kom hjem sent lrdag kveld etter ti dager i Norge. Siden spanjolene feirer sin julaften den 6. januar, var alle butikkene stengt sndag.

Kjleskapet gliste glissent mot meg da jeg tidligere p dagen prvde finne nok rvarer til snekre sammen en middag.

Vi er sultne. Vi m handle. Selv om begge barna har vrt i barnehagen hele dagen og er slitne og trtte.

Dere skal f kjre snn handlebil i butikken, sa jeg og vred meg mot baksetet en halv time tidligere.

Lillemann ulet som en sirene fra bilstolen fordi Lillesnuppa hadde kastet en banan i hodet hans. Han hadde visst allerede glemt at han fem minutter tidligere siktet p yet hennes (og traff) med Spider-Man-dukken sin.

Dette er det reneste selvmord, tenkte jeg der jeg svingte inn p parkeringsplassen foran kjpesenteret.

Lillemann hadde tatt av seg skoene. Han vrei og vendte p seg i bilsetet og sparket fttene mot seteryggen da jeg prvde ta dem p igjen.

Vil du kjre handlebil, spurte jeg og s strengt p ham.

Det ville han. Skoene kom p. Begge barna ut av bilen. P vei til matbutikken.

De elsker handlebilene. For en genial oppfinnelse! Nesten uansett hvor slitne og sure barna er, gr handlingen som en lek nr de fr sitte i de bilene.

Fire sm ftter hoppet og danset over plassen bort til bilene. De fant sine favoritter mens jeg vekslet til mynter.

Og s: Out of order.

 

***

Jeg blir stende uten foreta meg noe som helst et par minutter. Armene henger slapt ned. Ryggen har ftt en knekk. Jeg ser fra Lillemann til Lillesnuppa, og s tilbake til Lillemann. To glade barn som gleder seg til handle i biler.

Hvordan i alle dager skal jeg gripe dette fatt?

Hvordan i alle dager skal jeg f forklart dem at de ikke fr kjre biler likevel, men m sitte i kjedelige handlevogner.

Det kommer ikke til g. Det kommer bare IKKE til g.

Jeg trekker pusten og setter meg p huk foran bilene.

Lillemann, Lillesnupp, vet dere hva? Bilene er delagt. Vi fr ikke kjrt handlebil i dag. Jeg er veldig lei for det. Jeg vet at dere hadde kjempelyst til kjre bil i dag. Men det gr dessverre ikke.

Fem minutter senere sleper jeg to illsinte barn med meg inn p butikken og lemper dem oppi hver sin kjedelige handlevogn.

Det ble ingen storhandel den dagen. Til tross for diverse bestikkelser, fikk vi bare s vidt med oss melk, brd, litt plegg, dopapir og bananer hjem.

Og det ble brdskiver til middag. Med banan til dessert.

Har du noen gode frstehjelpstips for ndhandling med trtte, sinte barn? Bortsett fra handlebiler?

 

 

 

Flygalskap

Det gikk s bra hele veien ut til flyplassen i Stavanger.

Det gikk greit i innsjekkingen ogs. To kofferter sendt avgrde til Oslo. To billetter skrevet ut.

Det var ikke noe problem si hadet til far og lillesster heller. De skulle vre igjen i Stavanger noen dager, mens Lillemann og jeg beskte mormor p Raufoss.

Lillemann tyset og tullet i ken til sikkerhetskontrollen. Blid og glad.

Dette er for godt til vre sant, tenkte jeg.

 

Lillemann passpasser. So far so good.

Jeg hadde gruegledet meg til reisen. Lillemann og jeg, helt alene p tur. Frst fly fra Stavanger til Gardermoen, deretter flytog til Oslo. Vente halvannen time p Oslo S fr vi skulle avslutte det hele med n time og tre kvarter p tog til Raufoss.

Trenger jeg si mer…?

Men dette gikk jo s bra!

Lillemann og jeg.

Men det var helt til vi kom frem til sikkerhetskontrollen. Hndbagasjen opp p bndet. Ut med pc. Leppepomade, nesespray og fruktsmoothie i pose. Av med jakker, sko og belte.

Lillemann hoppet og danset og vinket til den lille kofferten som forsvant inn i gapet p rntgenmaskinen.

Kan du ta av han den hettejakka ogs?

H? Den?

Kul?Ja visst. Og du vger ikke ta den av!

Jeg pekte p den bl hettejakka Lillemann hadde ftt i julegave. Den med Lynet Mc Queen p brystet.

Ja, den, bekreftet mannen bak bndet.

Jeg trakk pusten dypt et par ganger. Knyttet nevene og pnet dem. Blget fingrene inn og ut av hndflaten noen ganger, akkurat snn de gjr p westernfilmer over pistolene i beltet, rett fr de skal skyte.

Jeg snudde meg rundt med et stort smil.

Kom Lillemann. Vi skal ta av deg genseren ogs.

Den lille treringen brstoppet midt i et hopp. Han hadde hoppet rundt seg selv og sunget "Bjelleklang" med tunga ute: Bd, bd, bd.

N stod han der med tunga dinglende over underleppa. Jeg kunne formelig se hvordan den lille hjernen hans fordyde informasjonen.

Vi skal legge jakka di p bndet der borte. S skal den kjre gjennom tunellen, og s fr du den tilbake der ute etterp.

NHHHHHEEEEEEIIIIIIII!

Han trakk inn tunga, tok sats og hoppet s hyt han kunne, trampet fire ganger i gulvet med knyttede never, fr han la p sprang bort mot ken av folk som utlmodig ventet p f komme seg gjennom kontrollen.

Heldigvis har reaksjonstiden min blitt betydelig bedre etter jeg fikk barn. Jeg tok ham igjen p to sprang. Fikk den ene armen rundt livet hans, og den andre i et fast grep rundt overarmen.

Nei! Nei! Nei!, sprellet han mens jeg delvis bar, delvis slepte han tilbake.

Alle s p oss. Noen lo. Ganske mange fniste. Mens andre s irritert p klokka.

Her var det ikke tid til lirke og lure. Genseren mtte av. Og det n.

Jeg la den lille kroppen i gulvet, for hadde jeg sluppet ham, hadde han vrt ute i avgangshallen p null komma niks. Beina gikk som sm trommestikker.

Jeg fikk tak i glidelsen og skulle akkurat til skrelle den av han.

Ehm. Det gr sikkert greit. Han kan ha den p. Det gr fint det. Gjr det ikke?

Mannen bak bagasjebndet s med forferdelse fra meg og bort p damen p andre siden av metalldetektoren.

Jo, det gr greit, svarte hun kjapt p innpust.

Bde Lillemann og jeg hadde stoppet helt opp. Vi m ha vrt et syn der vi l p gulvet, jeg halvveis over han.

Noen barnlse s forskrekket p oss og hvisket til hverandre.

Ja, ja, bare vent til dere eventuelt fr barn selv, tenkte jeg. Det er ikke s ille som det ser ut til.

Lillemann kom seg p beina fr meg. Han ga meg et blikk som sa: Ha ha. Denne vant jeg!

Han ble vinket gjennom metalldetektoren. Tunga var igjen ute. Bd, bd, bd, sang han mens han hoppet gjennom.

Jeg kom slentrende etter. Glad for at kampen ble avlyst, men litt sur for at en liten trering vant.

Resten av turen? Jo, den gikk faktisk overraskende bra.

Men i morgen skal vi ut og fly igjen. Frst tog fra Raufoss til Oslo. S buss til Torp, og s fly til Spania.

nske meg lykke til! (vr s snill…)

Har du vrt ute og reist med sm barn fr? Og hvordan gikk det?

 

 

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram