hits

januar 2015

Ti grunner til hvorfor helga er best uten barn

Jeg er i Oslo i helgen. Uten barn! Og jeg digger det!


Slik ser en glad og egoistisk mamma ut nr hun kan bo helt alene p Scandic Solli hele helgen. (Ja, jeg betaler for rommet, men ikke s mye. Nei, innlegget er ikke sponset)

Her er ti grunner til hvorfor noen helger er best uten barn:

1. Jeg fr ha maten min i fred.

Barn har en helt egen evne til kunne lukte nr du skal spise noe godt. De kan vre hos venner, sitte i badekaret eller midt i en altoppslukende lek p rommet sitt. Men s fort du finner frem en kakebit fra kjkkenskapet, en yoghurt fra kjleskapet eller en sjokoladeplate fra gjemmestedet ditt, s str de ved siden av deg og vil smake. Og det ender som regel med at de spiser opp alt. Jeg hater dele! Jeg vil ha maten min i fred!



2. Jeg kan slappe av p reisen

Jeg kan slappe av p toget eller flyet uten mtte unnskylde meg for de andre passasjerene for at barna brker og lper i gangen. Jeg kan slappe av uten mtte finne frem juskartonger til barn som er trste og ntter og kjeks til barn som er sultne. Finne frem bker, musikk, spill og fargestifter til barn som kjeder seg. Kle av barn som er varme, kle p barn som er kalde. Trste barn som klemmer fingeren i dra. Flge barn som skal tisse p do. Flge neste barn som skal bsje p do. Flge frste barn som bare mtte tisse i sted, men som bsje n p do.

3. Jeg fr sove lenge

Uten bli vekket av barn som hopper i senga klokka halv seks. Uten f et kne i hodet av en trering som stuper krke i senga, en finger i nesa av femringen eller ha to unger som krangler over seg om hvem sin tur det er til spille p iPaden.

Man blir ikke ndvendigvis s skjnn av en lang skjnnhetssvn. Men det er utrolig deilig for det!

4. Jeg kan kose meg p kaf

Helt alene! Bare sitte med en kopp kaffe og se ut av vinduet uten at noen skal ha min oppmerksomhet. Ingen som sler jusen sin utover hele bordet. Ingen som roper Se p meg! Se p meg!. Ingen som krangler om hvem som fikk det strste kakestykket. Ingen som plutselig ikke vil ha det de bestilte, fordi min kake ser s mye bedre ut likevel. Bare meg. Og kaffen. Og tankene.

5. Jeg kan lese avisa i fred

Eller en bok. Eller jeg kan sjekke noe p mobilen uten at en eller annen unge str og drar meg i buksa og lurer p hva jeg leser.

6. Jeg kan ta et bad

Et langt bad. Med hrkur og ansiktsmaske. Og med en bok og et glass vin p badekanten. Helt i fred. Ingen som kaster Lego opp i badevannet mitt. Ingen som trenger hjelp til trke seg. Ingen unger som plutselig vkner nr jeg var helt sikker p at de sov.

7. Jeg kan shoppe

Jeg kan g innom s mange butikker jeg vil, og bruke lang tid i hver eneste butikk. Jeg kan prve s mange klr og sko jeg bare vil uten at noen maser og lurer p om jeg er ferdig snart.

8. Jeg kan g lange turer

Uten at noen blir slitne og insisterer p at jeg skal bre dem.

9. Jeg kan snakke med venninner

Uten bli avbrutt hvert annet minutt av barn som lurer p hva vi snakker om. Av barn som kjeder seg, som sler og som vil vise meg at de har lrt rape p kommando.

10. Jeg kan g p do alene

Helt alene! Ingen som rsker i dra og vil inn. Ingen som sitter midt p gulvet og stirrer p meg. Ingen som bemerker at jeg har store lr. Ingen som absolutt skal sitte p fanget mitt, enda jeg prver fortelle dem at det er litt ekkelt sitte p fanget nr jeg tross alt sitter p do.

PS: For flere egoistiske oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

Gjr som jeg sier!

Nei, du fr ikke sjokolade i dag. Godteri spiser vi kun p lrdag, mumler jeg med munnen full av sjokolade som jeg nettopp har fisket frem fra bak knekkebrdpakkene i hjrneskapet.

Nei, du fr ikke g fra bordet fr alle er forsynt, skjenner jeg fr jeg lurer meg ut p kjkkenet for n mobilen som ringer.


Det er ikke lov spise mat i sofaen, sier jeg og brster bort knekkebrd-smulene etter kveldsmaten min.

Ikke bruk utestemmen inne, roper jeg ned fra andre etasje til Lillemann som hoier og skriker mens han gjr ablegyer foran lillesster.

Du fr ikke noe annet spise enn brdskive, sier jeg og lurer meg ut p kjkkenet for ta en bit pizza fra i gr.

Nei, det er ikke lov sl lillesster, sier jeg mens jeg klasker mannen p rumpa i det han gr forbi.

Det er ikke lov sprute vann p andre i bassenget, skjenner jeg rett fr jeg bryter ut i et hvin av vannspruten som treffer meg midt i ansiktet nr mannen tar bomba.

Ta av deg skoene inne, sier jeg mens jeg lper gjennom stua p vte joggesko for hente lommeboka jeg glemte p vei til butikken.

Det er ikke lov med ball inne, sier jeg og kaster en ball bortover gulvet til katten.

Nei, g ut med den trompeten. Det er uteleke, sier jeg mens jeg fortsatt ler etter ha blst rett inn i ret p mannen.

Nei fy! Det er ikke lov rape ved matbordet, sier jeg mens jeg mislykket kveler en Pepsi Max-rap selv.

Det er neimen ikke lett vre liten.

PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos


Is i hjertet

Mamma, jeg er syk.

Femringen labber sakte over stuegulvet mot sofaen der jeg sitter og prver lese avisa. Han sleper fttene etter seg og gjr et stort nummer ut av hvert eneste skritt.


I dag var faktisk Lillemann s syk at han ikke ville ha is en gang!

Ja, jeg vet det, lille venn. Du har feber, sier jeg og ser over avisa.

Lillemann krabber sakte opp i sofaen, setter seg p kne foran meg, sukker tungt og legger hendene i kors over brystet.

Nei. Jeg har ftt is i hjertet. Han ser dramatisk opp i taket, fr han velter om og drar pleddet over seg.

Det hres jo unektelig veldig alvorlig ut. Likevel aner jeg at diagnosen egentlig er en helt vanlig runde med feber, samt at han og lillessteren har sett litt for mye p Frost i det siste.

Vi har mange rare diagnoser her i heimen. Forrige uke hadde Lillesster ftt sn i skjelettet. Og for ikke s lenge siden hadde Lillemann feber i ynene.

Jeg kan nevne mer eller mindre vanlige diagnoser i fleng:

Flis i nesa

Brann i magen

Istapper i tissen (nr man tisser ute)

Sommerfugler i knrne

Marihner i halsen

Krig i blodet

Bakterier i hret

Storm i hodet

Sistnevnte har jeg forresten selv ogs stadig vekk.

Flere her som har barn med rare diagnoser?

PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Visdom p Facebook

Vi har dem alle i newsfeeden vr. Disse kloke, vise menneskene som til stadighet poster kloke visdomsord. Visdomsord om hvordan vi br leve livene vre. Om toleranse, vennskap og kjrlighet. Om at vi ikke skal dmme andre fr vi har gtt i deres sko og s videre, og s videre.

Og vi nikker, liker og kommenterer. For disse visdomsordene er jo unektelig vise.

Jeg skal ikke latterliggjre verken visdomsord eller folk som poster dem. Men det er en ting jeg humrer litt over. Og det er de som poster newsfeeden sin full av kloke ord om toleranse og respekt., men som samtidig er de frste til kritisere, brle og fordmme nr noen trr feil eller gjr noe annerledes enn dem selv.

Se bare her:

 

Den ene dagen poster de denne: 

Og s neste dag:

"WTF! John Arne Riise i Bloggerne? Fy f ... Jeg HATER den fyren!!! Og n hater jeg Bloggerne ogs. Skal ALDRI se p det programmet igjen. Takk for meg!!!!!"

  

 

 Den ene dagen:

Den neste:

"Den kjolen til Jenny Skavland er noe av det styggeste jeg har sett! Det burde vrt straffbart g snn kledd!"

 

 

"Jeg blir s provosert av foreldre som lar barna skrike i butikken. Selv om jeg ikke har barn selv, vet jeg jo at det bare er vre konsekvent, s fr man ikke SNNE barn! Disse foreldrene fr skylde seg selv!!!!!"

 

 

 

"Fy faen, hu derre Casa Kaos kjrringa alts. Hu har jo INGEN kontroll p barna sine. Tenk at de fr lov til hoppe i sofaen og spise middag UNDER bordet. De barna kommer aldri til lre oppfre seg!!!!! Hun burde ikke hatt barn!!!!"

 

 

 "Petter Northug er en DRITT!!!! En gang fyllekjrer, alltid fyllekjrer!!!!"

 

 


 

"Caroline Berg Eriksen virker jo helt LIKEGYLDIG til kritikken hun fr. Det PROVOSERER meg grenselst at hun bare blogger p som om INGEN TING har skjedd!!!!!!"

 

 

"Jeg er s drittlei alle disse naverne som later som de er syke og fr masse penger fra NAV. Det m da g an skjerpe seg litt og f seg en jobb!" 

 

 

"Han derre Glam-ge ...  Fy f ... Tler ikke trynet hans alts!!!!!"

 

 

"Er det mulig? Tenk kalle barnet sitt Saint West!!!!!! De folka der burde faen meg ikke hatt barn!!!!!"

 

 

"Nei, for faen! Vi skal ikke ha flere flyktninger inn i Norge!!!!!!! Hold dem unna. Jeg DRITER i at de tilsynelatende flykter fra krig. De er terroroster hele gjengen"

 

 

"Fuck Dorthe Skappel!!!!! Ta henne av skjermen."

 

 

 "Kan noen vre s snill ta Sophie Elise av Bloggerne? Jeg skjnner ikke hva TV2 tenker p! Hun er altfor SR og RAR!"

 

 

"Mrtha Louise juger s hun tror det selv. Snakk om utspekulert type. Er bare ute etter tjene penger p lettlurte folk. Hun er en skam for kongehuset og landet!!!!!"

 

 

"Tjukke folk er late og eier ikke viljestyrke. Slutt late som noe annet!!!!! Det er bare ta seg sammen og slanke seg!!!!"

 

 

Whaaaaat? Disse jentene i serien Skam, alts. Noe s teit. Jeg SPYR!!!!"

 

 

 "Mamman til Michelle er helt idiot. Hvordan er det mulig f tre barn med tre forskjellige fedre?"

 

 

PS: Flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

 

Grensels oppdragelse

Oooh, grensels oppdragelse. Det er vel noe av det verste man kan finne p som forelder.

Hrer vi om noen som driver med grensels oppdragelse, smatter vi tre ganger, rister p hodet og trekker yenbrynene godt opp i panna mens vi ruller med ynene og tenker: Drlige foreldre. Alle barn trenger grenser og regler. Ikke sant?

Og jo mer utfordrende barna er, jo flere og strengere regler m til.

Vel ? M det egentlig det?


Skyldig i grensels oppdragelse.

Min lille, store femring er full av energi og temperament. Som de fleste femringer, egentlig. Men jeg mistenker at min Lillemann har litt mer energi og litt mer temperament enn gjennomsnittet. Nei, han har ingen diagnose. Han er en helt vanlig fem r gammel gutt. Men han er eksplosiv. Og han er utfordrende. P godt og vondt.

Er han glad, er han glad i hele seg. Helt ut i fingertuppene. Er han lei seg, er han lei seg i hver eneste fiber i kroppen. Og er han sint er han ogs sint helt fra trne og opp til tuppen av de hvite hrstrene p hodet.

Han er veldig sta, voldsomt viljesterk og utrolig selvstendig. Han er fryktelig nysgjerrig. Han vil ha svar p alt, og han nyer seg ikke med svar som: Fordi jeg sier det! Eller Fordi det bare er snn!

Han er ogs bde morsom, smart, empatisk, hjelpsom og veldig kosete. Jeg digger han!

Men han er allergisk mot grenser og regler som ikke virker fornuftig i hans lille verden. Hvorfor kan jeg ikke spise med fingrene? De kan da vaskes! Og hvorfor i alle dager m jeg sove i pysj? Jeg sover da like godt i t-skjorte og strmpebukse.

Fr jeg ble mamma tenkte jeg, som s mange andre, at grenser, regler og konsekvenser var veien g. Klart barna m ha det. Det er jo bare vre konsekvent. Og ikke vike en tomme, for da har barna vunnet. Regler og konsekvenser. Det er det som skal til.

Oh Yes. Jeg kan alt om barneoppdragelse!

Jeg lrte fort at min lille mann ikke reagerte p regler, grenser og konsekvenser helt slik som mange andre barn gjr. Jeg lrte ogs han har s mange og sterke flelser i den lille kroppen sin, at det ofte blir vanskelig for han sortere og hndtere dem.

Hvis jeg bare pser p med flere regler, flere grenser og flere konsekvenser, blir han veldig frustrert. Og han blir enda staere, enda sintere og enda mer lei seg. Og han skjnner ikke hvorfor han ikke fr det til.

Det handler ikke om manglende motivasjon fra hans side. Alle barn vil i utgangspunktet gjre det riktige. Alle barn vil vre grei. Det finnes ikke slemme barn. Motivasjonen er der. Han vil s gjerne. Men han fr det bare ikke helt til.

Hvis du har et barn som har problemer med lese og skrive, s ber du ikke barnet om skjerpe seg og innfrer enda flere regler og konsekvenser dersom barnet ikke fr det til.

Nei, du hjelper barnet til forst bokstavene og sette dem sammen til ord og setninger, slik at barnet til slutt klarer lese og skrive.

Det samme gjelder for barn som er ekstra utfordrende og som ikke responderer slik vi nsker p strenge regler og grenser. Det nytter ikke bli enda strengere. Det nytter ikke innfre enda flere regler og enda flere konsekvenser.

Man m hjelpe barnet til forst. Man m hjelpe barnet til sortere alle flelsene. Alle tankene. All forvirringen. Og man m hjelpe barnet til bruke all energien til noe positivt.

Jeg velger mine kamper. Kanskje mer enn mange andre. Det betyr ikke at jeg er grensels. Det betyr heller ikke at jeg har tapt. Mitt forhold til mine barn er ikke en kamp som noen vinner og noen taper. Her hos oss samarbeider vi slik at alle blir vinnere. (Ja, det hrtes litt klisjaktig ut. Men det er sant.)

Jeg har for eksempel ingen regel om at barna m sitte ved bordet og spise middag. I tte av ti tilfeller kommer de og spiser av seg selv. Fordi de er sultne, og fordi de har lyst til fortelle om hva som skjedde i barnehagen. Men de m ikke.


Noen ganger spiser de forresten middag under bordet ogs.

Min Lillemann er ogs en veldig fornuftig liten gutt. Han har alltid ftt mye ansvar, og er flink til tenke selv. Jeg er tilhenger av la barna f prve ordne opp i ting p egen hnd, fr jeg blander meg inn og ordner opp for dem. Hvorfor lage en hel masse regler nr man egentlig ikke trenger det? Dette betyr at barna mine trr feil noen ganger. Men gjr egentlig det noe da? Jeg trr feil jeg og. Rett som det er. Men jeg lrer noe hver gang.

Noe av det dummeste jeg har gjort i barneoppdragelsen, er innfre belnningstavler, der barna fikk rde surefjes nr de hadde oppfrt seg drlig, og grnne smilefjes nr de hadde oppfrt seg bra.

Som om vi hadde klistret et stort, rdt surefjes p en tavle til et barn som ikke turte g i en bursdag alene.

Nei, vennen min. I dag var du skikkelig sjenert. Du m lre deg bli litt mer utadvendt. N blir det surefjes og ingen barne-tv. Og er du er du like sjenert i morgen, blir det heller ikke noe spilling p deg etter middagen.

Snakk om skape frustrerte og forvirrede barn! Ingen oppegende foreldre ville gjort det. Hvis vi hadde et barn som var overdrevent sjenert, ville vi ha stttet barnet og hjulpet det til bli trygg i de forskjellige situasjonene der det var behov for det. Vi hadde ikke straffet barnet for vre sjenert!

Det er akkurat det samme med eksplosive og utfordrende barn. Vi m hjelpe dem til takle flelsene sine og hjelpe dem til finne andre mter reagere p.

Noen kaller det grensels oppdragelse. Jeg kaller det hjelpe og veilede barna. Samt gi barna ansvar, og stole p at de klarer tenke selv.

Jeg vet om en veldig klok mann. Han heter Ross Greene og er professor ved Harvard. Han har skrevet bkene Eksplosive barn og Utenfor og han holder foredrag om temaet. Her er en liten smakebit, for de som mtte vre interessert:



PS: For flere grenselse oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Verdens drligste mamma (igjen)

Du dytta meg du, mamma!

Lillemann ser p meg med store yne. Fy sren! Du dytta meg!

Nei, jeg dytta deg ikke, sier jeg og snur meg rundt. Jeg tok fra deg slikkepinnen!




Vi str i yttergangen p vei til barnehagen. Det har vrt en skikkelig monstermorgen.

Vi har kranglet om spilling p iPaden. Lillemann synes jeg altfor streng. Vi har hatt spillestopp siden jul. Det ble litt mye spilling i jula, s n er vi p detox.

Vi kranglet om tv-en skulle st p under frokosten eller ikke. Denne vant barna. Det ble tv til frokosten.

Vi kranglet om dusjing, pkledning, ullunderty eller ikke, tannpuss og plegg p matpakka.

Ungene kranglet med hverandre om hvem som skulle sitte hvor i sofaen, om hvem som skulle spise hvilken brdskive, om hvem som skulle p do frst og om hvem som var eldst. Selv om det er hevet over en hver tvil at Lillemann som er fem, er eldre enn Lillesster p tre.

Jeg prvde forklare, jeg prvde overse dem, jeg kom med tomme trusler og jeg truet med at det ikke ble spilling etter barnehagen i dag heller hvis de ikke gikk og kledde p seg med en gang.

Jeg satt meg ned p huk slik at jeg kom i hyde med barnet, prvde anerkjenne flelsene deres og sa: Ja da, lille venn. Jeg vet at du har lyst til se p tv n. Og det skjnner jeg veldig godt. Tv er gy. Men i dag har mamma bestemt at vi ikke skal se p tv fr barnehagen. Og s skulle liksom barnet bare si ja, mamma. Nei men da skjnner jeg. Vi kan vente med se tv til i kveld vi.

Liksom ...

Og jeg kjeftet. Jo mer jeg kjeftet, jo mer kranglet ungene, og jo mindre gjorde de av det de skulle gjre.

Til slutt fikk jeg i dem mat, p dem klr og pusset tennene. Endelig stod vi i yttergangen og skulle ta p sko og jakker.

Da finner Lillemann godteriposen fra kinoen i gr. Og oppi der, ligger det en slikkepinne. Han tar den ut, stikker den i munnen, prikker meg p skulderen og sier: He hey. Se hva jeg fant!

Jeg str byd over Lillesster og trer p henne ytterskoene. Egentlig er de gamle nok til kle p seg selv, men akkurat i dag orket jeg ikke ta den kampen.

Legg den fra deg med en gang! sier jeg gjennom hret mens jeg fester borrelsen p Lillessters sko.

Nehehehehehei, erter Lillemann. Og s tar han en liten dans rundt p gulvet.

Jeg vil og ha, knirker Lillesster og vifter med armene mot storebroren.

Nei, ingen skal ha slikkepinne n, sier jeg og ber Lillemann nok en gang om legge den fra seg.

Trallallalalala, synger han. Jeg har godis! Trallallalalala

Akkurat der og da, kjenner jeg at jeg har lyst til og sette meg i bilen og kjre til jobb uten barna. Jeg fr lyst til og bare g ut ytterdra, lukke den bak meg, og la de to krkene vre igjen hjemme, mens jeg nyter stillheten i bilen. Alene!

I stedet tar jeg tak i armen til Lillemann og drar slikkepinnen ut av de sm, men overraskende sterke fingrene hans. Jeg gidder ikke en gang overveie sette meg ned p huk, f yekontakt og si: Kjre lille vennen min. Jeg skjnner at du har lyst p den slikkepinnen n. Men du skjnner det at ?.

Nei, vet du hva. Glem det! Det er en tid for alt. Og dette var ikke tiden for vre pedagogisk korrekt.

Neii. Neiiii. NEEEEIII! roper han og holder s hardt fast i pinnen at knokene blir helt hvite. Og s slipper han ... Plutselig. Og han deiser i bakken.

Han ser p meg med store yne Du dytta meg du, mamma! Fy sren! Du dytta meg!

N sitter jeg her og skal prve jobbe litt. Men jeg eier ikke arbeidslyst. Jeg har lyst til dra til barnehagen og hente barna. Men tanken p fortsette der vi slapp med krangling og kjefting frister heller ikke nevneverdig.

Jeg tenker p hva jeg kunne ha gjort for unng en snn monstermorgen. Jeg kunne kanskje ha vrt litt blidere da de hoppet rundt i senga mi klokka halv seks i dag tidlig. Jeg burde kanskje ha vrt mer konsekvent med den tv-en. Jeg skulle kanskje ikke ha kjeftet s mye.

Vel, vel. Verdens beste mamma-medaljen ble ikke min i dag. Heller ...

Men okei, det ble som det ble. En skikkelig monstermorgen. Av og til blir det snn. Jeg vet ikke hvorfor, men noen ganger er det ikke til unng.

Jeg satser p en bedre morgen i morgen.

Flere her som har snne monstermorgener av og til?

PS: For flere oppdateringer fra verdens verste mamma, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos.

Vinn en Tefal ActiFry

//Inneholder reklame

Konkurransen er avsluttet og vinneren er kontaktet p mail.

Det er ingen hemmelighet at jeg er skikkelig, skikkelig drlig til lage mat. Ikke synes jeg det er noe gy heller.

Derfor er jeg veldig glad for at jeg har ftt en Tefal ActiFry i hus. Det er en kjkkenmaskin som lager sunn mat, helt enkelt.

Maskinen er en blanding mellom en frityrgryte og en ovn. Og man trenger kun en liten skje olje til.




Man kan lage all slags mat i denne saken: gryteretter, fisk, kylling, spr grnnsaker, desserter.

Ingrediensene legges rett og slett i maskinen med bittelitt olje. S stiller man inn nsket tid. Maskinen vender og rrer i retten underveis og srger for at grnnsakene beholder saften og kraften, og at kjttet ikke blir trt. Dersom fisk eller kjtt bare skal varmes og ikke vendes, legger man kjttet i den medflgende snackingkurven. ActiFry piper nr maten er ferdig.

Maskinen gir en jevn, sknsom steking, samt at varm luft sirkulerer gjennom maten p maks 150 grader.

Alle delene kan vaskes i oppvaskmaskinen.



Jeg elsker pommes frites. Det gjr ungene ogs.

Men siden pommes frites liksom gr under kategorien Herreguuuuuuud! Gir du virkelig ungene dine pommes frites? Det som er s usunt!!!??? Du m vre en skikkelig, skikkelig drlig mor s har jeg tenkt at pommes frites er noe som hrer spesielle anledninger til, og ikke er noe man serverer til hverdags.

Men nei da. Det trenger det ikke vre.

Her er oppskrift p knasende gode pommes frites med Tefal ActiFry:

Skjr potetene i strimler. Gjerne med skallet p.

Hell potetstrimlene i maskinen.



Tilsett en skje olje.



Sett p timeren. Ca. 40 minutter hvis du liker de spr tvers gjennom. Litt kortere tid hvis du vil ha de myke inni.

Vent ...

Og spis. Her er dagens middag: Lammestek med pommes frites og spr grnnsaker.




Vil du vinne en Tefal ActiFry til en verdi av 1.999 kroner?

Fortell meg hva du spiste til middag i dag eller i gr, i kommentarfeltet, s trekker jeg en heldig vinner torsdag kveld.

PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Ta deg ei pre

Mammaaaaah? Kan du skrelle ei pre til meg? spr Lillesster.

Klart jeg kan, sier jeg og henter en fruktskreller fra kjkkenskuffa.

Vi er nettopp ferdig med frokosten. Fruktfatet str alltid framme p spisebordet. Det er bare forsyne seg.




Jeg vil ha et eple, sier Lillemann og fisker frem et rdt eple. Han legger det i skrellek ved siden av tallerkenen mitt.

Jeg skreller den vte pra s saften renner oppover armene mine og inn under genseren. Fruktkjttet krller seg og nekter gi slipp p det seige, grnne skallet. Jeg lurer p hvorfor jeg egentlig gidder skrelle prer for ungene i det hele tatt. Men siden jeg allerede str med begge beina godt plantet i skrelle-helvete, er det umulig komme ut.

Her er pra di, roper jeg til Lillesster som ver p sl hjul i sofaen.

Kommer snart, roper hun tilbake mens hun tar sats med armene utstrakt over hodet.

Jeg begynner p eplet.

Lillemann kommer bort til bordet og str og ser p mens jeg skreller. Nr den siste rde strimmelen faller ned p tallerkenen, legger han hodet p skakke, klr seg p magen og sier: Nh. Jeg har ikke lyst p eple likevel, jeg. Jeg vil ha en pre i stedet.

Jeg drar yenbrynene opp i panna og ser p han med store, oppsperrede yne.

Og det sier du n? Kunne du ikke sagt det litt fr?

Han heiser p skuldrene og vrir pekefingeren rundt i ret. Jeg fant det ikke ut fr n.

Da kan du ta Lillessters pre s lenge, sier jeg og prver f tak p den vte, glatte, nakne pra p tallerkenen.




Niiiiii! Lillesster kaster seg over armlenet p sofaen. Den er miiiiiiiin! roper hun i det hun lander med et brak p gulvet. Hun bykser mot spisebordet og kaster seg over pra. Den er min! sier min med trykk p min og ser storebroren rett inn i ynene mens hun tar en stor bit av pra.

Ikke i sofaen med den, da! roper jeg etter henne. Hun tar en u-sving foran sofaen og setter seg p stuebordet i stedet.

Mannen haster gjennom stua og inn p kjkkenet. Han har vrt ute og ryddet i garasjen. De grove vinterskoene hans er full av sn. For hvert skritt han tar gjennom huset, legger det seg sm, vte dammer med sn og vann p gulvet.

Han drar ut kjkkenskuffen og fisker frem garasjepneren. Han holder den opp mot meg som for si: Den var det jeg skulle ha!

Ah, eple, sier han i det han runder spisebordet p vei ut igjen. Kan jeg ta det?

Jeg sender Lillemann der-slapp-du-billig-unna-blikket mitt og setter skrelleren i nok en pre.

Mannen romsterer ute i gangen. Noen som vil bli med ut og lage skihopp i hagen? roper han inn.

Jaaaaaaah! Begge ungene lper ut i gangen.

Jammen? pra di, roper jeg etter Lillemann og tar et godt tak rundt den nyskrelte pra. Jeg haster ut i gangen med pra i hnden.

Nh. Vil ikke ha den likkavl, sier han uten og se p meg. Han sitter p gulvet og trer p seg boblebuksa.

Jeg sukker. P vei tilbake til kjkkenet, finner jeg lillessters pre p stuebordet. Hun har tatt n bit av den.

Dette gjelder for s vidt ikke bare frukt. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har pnet yoghurtbeger til barn som plutselig ikke ville ha yoghurt likevel.




Eller pnet makrell i tomat-bokser til barn som ville ha leverpostei p skiva i stedet. Helt melk i glass nr de egentlig ville ha jus. Varmet fiskekaker i mikroen nr de ville ha plse i stedet. Laget frokostgrt nr de ville ha havregryn med melk. Delt et rundstykke i to nr de egentlig ville ha brdskive. Og s videre, og s videre. Lista er uendelig.

Det er nesten s jeg investerer i en lgndetektor.

Vil du ha en banan, sier du? Ja vel. Bare sett deg her frst du, vennen min, og la meg f feste disse ledningene p deg. S skal vi se om du virkelig har lyst p banan!

Flere her som har opplev det samme?

PS: For flere oppdateringer om denne inkonsekvense mammaen, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Nr Tjomlid har talt ...

... kan vi andre bare holde kjeft.

Jeg diskuterte litt med bloggeren Gunnar Tjomlid fr jul. Vi var veldig uenig i alkoholdebatten som raste. Er det skadelig for barna dersom foreldrene har et moderat alkoholforbruk med barna til stede?

Nei, mener jeg.

Ja, mener Gunnar Tjomlid. Han mener ha funnet bevis for at total avhold er det eneste ansvarlige nr man er rundt barn, og at s lite som et halvt glass rdvin setter barna i fare.

Jeg stusset. For s vidt jeg vet, finnes det ingen forskning som bekrefter dette.

De som kjenner til Gunnar Tjomlid og hans blogg Saksynt, vet at Tjomlid er veldig glad i forskning. Han liker dokumentere alle pstandene sine med lenker til forskning. Og det er vel og bra. Jeg har stor respekt for Tjomlids blogg. Forskning er bde viktig og interessant.

Men ... det Tjomlid ofte glemmer, er at forskning ikke alltid er svart/hvit, og som regel litt mer komplisert enn hva han ser ut til tro.

Fr jul publiserte Tjomlid et innlegg p bloggen sin der han hevder ha dekning fra forskningen for at til og med et lite glass rdvin foran barna er svrt uheldig og at det kan sette barna i fare. Innlegget ble delt flere tusen ganger i sosiale medier.

Siden jeg mener det motsatte, ble jeg bombardert med lenker til Tjomlids innlegg. Se her, sa de som var enig med han. Tjomlid har talt! N kan vi legge denne debatten dd en gang for alle. For Tjomlid sitter p fasiten. Du og alle andre bare synser.

Vel, jeg er ikke s sikker.

Jeg har gtt gjennom forskningen Tjomlid viser til. Og med all respekt, dette henger virkelig ikke p greip. Kort fortalt har han funnet forskning som viser at A + B = C

Videre at B + C= D

Og at C + D = E

Og s konkluderer han med at A = E

Dette holder ikke! Men mer om dette lengre ned i innlegget.

Synsing

Frst vil jeg ta et oppgjr med det strste argumentet Tjomlid og hans tilhengere bruker nr de diskuterer: Synsingen.

I en kommentar til mitt innlegg om barn og alkohol, skriver Tjomlid blant annet:

Jeg blir litt matt av en slik tankels synsing, fullstendig lsrevet fra harde data og virkelighetens tragedier.

Og videre:

Jeg har mer tro p forholde seg til forskning, enn til synsing som bare handler om det man selv nsker skal vre sant.

Som sagt, jeg synes forskning er bra, og stort sett plitelig. Ikke alltid. En del forskning er kjpt og betalt. Men stort sett er forskning plitelig.

Og ikke minst, interessant!

Jeg har tidligere jobbet som forskningsjournalist for blant annet Forskningsrdet. Og mye av det jeg selv skriver om p min egen blogg er basert p forskning. Selv om jeg har valgt en litt annen skrivestil enn Tjomlid. Mens han deler lenker til forskningen i teksten sin, bruker jeg konkrete eksempler fra mitt eget liv, for understreke hva jeg mener.

Men jeg skal ikke st her skryte p meg at alt jeg skriver om er basert p forskning. Noen ganger (Gud forby) synser jeg bare. I hytt og pine. Eller, jeg mener noe, hvilket er et annet ord for synse.

For tenk om det bare var fagpersoner og de som hadde forskning i ryggen som fikk delta i den offentlige debatten. Da kunne vi luket ut 95 prosent av alle blogger, kronikker, innlegg, intervjuer, ledere og artikler.

Da hadde vi sttt igjen med kun harde data, slik Tjomlid stadig etterlyser. Men tenk s mange viktige meninger og synspunkter fra oss vanlige folk vi hadde gtt glipp av.

Dessuten, hvis forskningen alltid satt p fakta, hadde vi ikke hatt behov for mer enn ett politisk parti: Forskningspartiet. Ingen politiske diskusjoner eller debatter. Eller uenighet i det hele tatt. Vi kunne bare se til forskningen og styre landet deretter.

Snn er det alts ikke.

For jeg beklager, Tjomlid. Men forskningen sitter ikke alltid p fasiten. Den spriker ofte i flere retninger.

Da jeg skrev for Forskningsrdet, var min oppgave gjre forskningsresultatene forstelig for folk flest. Det var vanskelig. Jeg rev jeg meg i hret stadig vekk. For ikke bare spriker forskjellig forskning om samme tema i forskjellige retninger. Samme forskning innen samme tema spriker gjerne ogs! Og det er ofte helt umulig f forskerne til konkludere. For det er alltid s mange nyanser og hensyn ta fr man slenger fasiten i bordet.

Derfor synes jeg det er litt interessant at Tjomlid og hans tilhengere mener de kan sl fasiten i bordet gang p gang og nrmest latterliggjre og umyndiggjre de som ikke er enig. Du bare synser, sier de og stikker pekefingeren opp i nesa vr. Dette er forskning. Dette er harde fakta! Bare ti still med deg. Jeg er ikke interessert i hre p deg fr du finner forskning som motbeviser det jeg sier.

Snakk om vre arrogant!

For er det ikke egentlig synsing Tjomlid driver med ogs? Er man flink til google, kan man overraskende ofte finne forskning som sttter ens egne meninger.

Akkurat som jeg mener Tjomlid har gjort i sitt innlegg om barn og alkohol.

La oss ta en titt:

Tjomlid mener alts ha funnet bevis i forskningen for at foreldre som inntar selv sm mengder alkohol med barna til stede, utsetter barna sine for risiko.

La meg bare gjre n ting helt klart fr vi begynner. Jeg er helt enig i at det drikke seg beruset nr man er sammen med barn er veldig uheldig. Og i noen tilfeller ogs skadelig. Jeg er ogs helt enig i at barn som ser foreldrene sine drikke ofte og mye, selv kan debutere tidligere og drikker mer. Men jeg er uenig i at barn tar skade av se foreldrene ta ett eller to glass vin eller l til maten.

Tjomlid begynner med slakte Jona Runarsdottirs kronikk om barn og alkohol. Runarsdottir mener, akkurat som meg, at det er helt greit ta et glass alkohol nr man er sammen med barna, s lenge man klarer holde seg til det ene glasset og det ikke utvikler seg til fyll.

Tjomlid drar synsing-kortet sitt (igjen) og skriver:

Problemet med Jonas kronikk er at den som s mange andre slike tekster er basert p rendyrket synsing.

Og s kommer han med en lang utredning basert p forskjellige forskningsrapporter.

Han begynner med pst at barn som ser foreldrene ta ett glass vin eller en l til maten, mest sannsynlig vil begynne drikke tidligere og mer selv. S viser han til et par tidligere blogginnlegg, der han siterer noen britiske og amerikanske studier som konkluderer med at barn med foreldre som drikker regelmessig og som er beruset foran barna, kan begynne drikke tidligere selv.

Her snakker vi alts om foreldre som drikker seg beruset foran barna. Men hva med de som tar det ene glasset?

Jo, Tjomlid mener nemlig at vi voksne ikke klarer holde oss til det ene glasset. Og videre at vi alle blir synlig beruset fr vi vet om det selv. Og at det skader barna.

Men hvilken forskning sttter det?

Tjomlid viser til studier som forteller at rundt halvparten av norske barn har sett foreldrene sine beruset en eller flere ganger. S argumenterer han med at halvparten av norske foreldre neppe vil innrmme at de har vrt synlig beruset foran barna sine. Sannsynligvis fordi de ikke selv tror at de har vrt synlig beruset.

Tjomlid viser videre til en underskelse utfrt av alkovettorganisasjonen AV OG TIL som sier at 12 prosent av foreldre med barn under 18 r oppgir at de selv har vrt rusa i situasjoner der barn var til stede. Mens 19 prosent sier at de har oppfatta andre foreldre som rusa.

S deler han en forskningsrapport som handler om nre prrende av alkoholmisbrukere, der det blant annet kommer frem at det er en systematisk underrapportering av alkoholkonsum i sprreunderskelser, og at det faktiske konsumet i gjennomsnitt er omkring 2,5 ganger hyere enn det rapporterte konsumet.

P bakgrunn av disse underskelsene, konkluderer Tjomlid med at folk er blinde for eget alkoholkonsum og tror de tler mer enn de faktisk gjr. Han mener det ikke finnes noe som heter ta ett glass og at vi alle blir beruset fr vi vet om det selv.

Snakk om synsing! Jeg kan si med hundre prosent sikkerhet at Tjomlid aldri vil finne dekning i forskningen for si at ingen klarer drikke kun ett glass. Og at vi alle blir beruset fr vi legger merke til deg selv. Her har han blandet en rekke forskningsrapporter og forskningsresultater til en stor smrje, og konkludert helt p egen hnd.

Vel, vel. Jeg leser videre og venter fortsatt p bevis for at det ene vinglasset er uheldig.

Tjomlid fortsetter med henvise til forskning som konkluderer med at ungdom som har sett foreldrene full, har strre sannsynlighet for drikke selv.

Og s fortsetter han dele forskning som viser at det ha sett foreldrene hyppig beruset, kte sannsynligheten for ha blitt utsatt for fysisk vold eller trusler om vold, depresjonssymptomer og selvmordstanker, og at de fr en negativ relasjon til foreldrene sine.

Men n snakker vi om noe helt annet enn ett glass. Men siden Tjomlid mener ingen voksne mennesker klarer stoppe etter det ene glasset. Og at vi alle blir beruset fr vi vet om det selv, mener han alts at dette gjelder alle som ikke praktiserer total avholdenhet rundt barn.

Videre deler han forskning som viser at ungdom som fr alkohol hjemme fr de er 18 r, og som fr med alkohol hjemmefra p fest, drikker mer enn ungdom som har foreldre med en restriktiv alkoholpolitikk.

Dette handler (igjen) om noe helt annet.

Videre skriver Tjomlid:

Du er neppe noe drlig forelder selv om du skulle finne p ta en l eller et glass vin med barna til stede. Men du skal ikke bille deg inn at det er fullstendig uproblematisk. Det vil statistisk sett ke risikoen for at dine barn vil begynne drikke tidligere og mer enn de ellers ville gjort.

Men hvilken statistikk?

Statistikken som viser at barn med foreldre som drikker seg full gjentatte ganger, ofte begynner drikke tidligere selv? Statistikken som viser at foreldre som lar barna sine smake alkohol hjemme, eller sender med barna alkohol p fest, fr de er 18 r, fr barn som ofte drikker mer enn barn som ikke fr alkohol av foreldrene sine fr de fyller 18 r?

Hvor er statistikken som viser at barna mine vil drikke tidligere og mer fordi jeg tar meg et glass vin til middagen?

Tjomlid konkluderer:

Det er alts mye som tyder p at det vise barn at man drikker alkohol, det ha en liberal holdning til alkohol, og det gi barna alkohol, alle bidrar til at de vil drikke tidligere og mer enn ellers. Og det setter barnet ditt i fare.

Nei, det er ikke mye som tyder p at det vise barna at man drikker moderate mengder alkohol, setter barnet i fare.

Og s tar Tjomlid helt av. Han viser til statistikk som konkluderer med at ungdom som er beruset blir mer utsatt for seksuelle overgrep og voldsskader.

Og s fortsetter han med en lang liste over de langsiktige problemene ved alkoholinntak: Tidlig dd, strre risiko for f kreft, at tre av fire personer som er domfelt for drap eller drapsforsk var alkoholpvirket, og halvparten av ofrene var beruset. Og s videre, og s videre.

Til slutt kliner han til med de samfunnsmessige konsekvensene av alkohol: Sykefravr, barneverntjenesten, sykehusopphold, fyllekjring.

Tjomlid konkluderer igjen:

S ja, det er farlig. Det er ikke uproblematisk at barna ser deg drikke. Det krever kanskje at du klarer tenke noen konsekvensmessige steg fremover i tid, men rent statistisk er sammenhengen ganske klar. Det er derfor et problem hvis du som forelder har liberale holdninger til alkohol og gjerne ogs drikker alkohol med barna til stede. Det gjr at barnet ditt statistisk sett vil begynne drikke tidligere, drikke mer, og dermed hyne risikoen for bli utsatt for vold, utve vold, bli utsatt for seksuelle overgrep, i tillegg til en rekke helseskader.

I bunn og grunn, mener alts Tjomlid ha dekning fra forskningen for at dersom vi tar ett glass vin til middagen, tar vi ikke bare ett glass men tre. Vi blir beruset uten vite det selv, barna blir redd og begynner drikke mer og tidligere enn de ville gjort hvis vi ikke tok det ene glasset til middagen. Og nr barna vre blir full, er de mer utsatt for vold og voldtekter. Fortsetter barna vre drikke opp i voksen alder, kan de risikere f kreft og d. Eller drepe noen! Og dette koster samfunnet mye penger.

I hele denne bloggposten benytter Tjomlid seg av retoriske skremselsbilder som egentlig er helt irrelevant i forhold til Jona Runarsdottirs kronikk som han har valgt som utgangspunkt for innlegget sitt: Om barn tar skade av se foreldre drikke moderate mengder alkohol.

Han cherry-picker resultater for fremme sin egen sak, og han forveksler korrelasjon med rsakssammenheng, hvilket er en vanlig feil i tolkning av statistikk. Om det er bevisst eller ubevisst, aner jeg ikke.

Tjomlid hopper elegant over en rekke sprsml og problemstillinger:

Hvor mye tidligere debuterer ungdom som ser foreldrene sine beruset? Er det snakk om r, mneder eller uker?

Hvor finner han sttte i forskning for at barn blir redd og usikre nr de ser foreldrene lett beruset? Og hvor beruset m man vre fr barna blir redd? Ett glass? Fire?

Og hvor gr grensen for nr noe er skadelig for barna? Er det skadelig for barn fle litt ubehag?

Men aller viktigst, Tjomlid velger bevisst bort forskning som ikke fremmer hans egen synsing:

I Folkehelserapporten for 2014, kommer det frem at vi voksne drikker mer alkohol enn tidligere, samtidig som den oppvoksende generasjonen drikker mindre. Hva skjedde med teorien om at barn som ser foreldrene drikke, drikker mer selv?

Rusforsker Hilde Pape ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) mener at det er en myte at det er skadelig at voksne drikker sammen med barn.

I et intervju med Dagbladet sier hun:

Det er neppe noen grunn til tro at det er farlig at foreldre eller voksne nyter alkohol med barn til stede. Det er mengde, oppfrsel og sammenhengen som avgjr.

Da jeg konfronterte Tjomlid med Papes uttalelser, mente han at Pape hadde flt seg feilsitert i Dagblad-intervjuet.

Pape postet senere en uttalelse p Sirus egne hjemmesider der hun forklarer hva hun mente. Hun sier hun fler vinklingen i intervjuet ble feil. Likevel understreker hun:

Bildet er ikke svart/hvitt, men fullt av nyanser. oppleve at ens egne foreldre drikker alkohol i moderate mengder av og til, er neppe forbundet med problemer eller belastninger for barn og unge. Meg bekjent finnes det i hvert fall ikke dokumentasjon for at det er tilfellet. P den annen side er foreldre viktige rolle modeller for barna sine. Norske helsemyndigheter har derfor oppfordret foreldre til ha et reflektert forhold til eget alkoholinntak srlig nr de er sammen med barna sine. Det er ingen dum oppfordring. mane til totalavhold ville derimot ha vrt uklokt. Et slikt budskap er i utakt med levd liv, og gjennomslagskraften ville nok ha vrt deretter.

Tjomlid argumenterer videre med at Papes uttalelser ikke er basert p forskning, men p manglende forskning. Tjomlid skriver i en kommentar til meg at Pape bare gjetter.

Vel, dette synes jeg blir litt arrogant. S vidt jeg kan se, er det ikke manglende forskning Pape har basert sine uttalelser p, men manglende konkluderende resultater i forskningen. Man finner rett og slett ingen kobling mellom foreldres moderate alkoholbruk og skadevirkninger p barn. Manglende resultat er jo ogs i aller hyeste grad et resultat!

Da argumenterer Tjomlid med at Pape n har snudd p flisa fordi hun sa flgende i et intervju med Budstikka i oktober 2014:

Sammenhengen mellom at foreldre misbruker alkohol og risikoen for at barna deres vil gjre det samme, er godt dokumentert, sier Hilde Pape. Hun hevder barn blir sosialisert til hndtere alkohol av foreldrene p samme mte som de oppdras i familiens livsstil.

Og videre:

Hun mener forskningen viser at en restriktiv holdning til alkohol gir lavest konsum. Og at foreldre ikke br drikke seg beruset med barn til stede fordi de bde blir drligere omsorgspersoner og forbilder. Det er uheldig hvis ungdom debuterer med alkohol tidlig, de er mentalt umodne og mer utsatt for skader, ulykker og overgrep.

Hvor leser Tjomlid at Pape har endret mening? Her snakker rusforskeren om foreldre som misbruker alkohol. Ikke om de som har et moderat alkoholforbruk.

Jeg kan skrive mye mer om Tjomlids plukking og tolking av forskningsrapporter slik at han fr dem til bekrefter hans egne meninger. Men da hadde du sittet her og lest i fire timer til.

Jeg har ikke kapasitet til g gjennom alle de andre innleggene Tjomlid har skrevet opp gjennom rene, der han ogs hevder han har dekning i forskning, og beskylder alle som er uenig i synse. Men jeg hper og tror han har gjort bedre arbeid der, og at dette innlegget bare var en glipp.

Uansett synes jeg bde Tjomlid selv og hans flgere, skal komme ned fra sine hye hester og vre litt forsiktig med stemple alle som ikke mener det samme som dem for synsere.

For strengt tatt, det viser seg jo at Tjomlid synser en hel del han og.

Mine tidligere synsinger om barn og alkohol:

Er det greit drikke alkohol nr man er sammen med barn?

Er julen barnas hytid?

I Spania drakk vi alkohol i barnebursdagene

Hvorfor m vi p dd og liv forsvare det ene glasset?

PS: For enda mer synsing, flg meg gjerne p Facebook eller Instagram - casa_kaos

.

Stadig flere barn blir utbrent

Flere og flere barn blir utbrent.


Denne lille tassen er for vrig ikke utbrent. Bare trtt.


P torsdag kunne vi lese i Dagens Nringsliv at lege Tobias Skylstad Kvernebo ved Volvat Medisinske Senter advarer foreldre om et kende antall utbrente sm voksne.

I 2014 opplevde han en kraftig kning av barn og unge i aldersgruppen 12 til 20 r med tilsynelatende uforklarlige muskel- og skjelettplager.

"Nr du er 15 r og m sette av tid med venner i kalenderen, har det gtt for langt", sier han til DN.

I forbindelse med denne saken, ble jeg intervjuet av Nettavisen om sm barn og stress.




Les hele intervjuet her.

I intervjuet sier jeg blant annet at jeg synes det virker som om det er et veldig press p foreldre i dag. Man skal vre vellykket alle omrder i livet: Kropp, hjem, jobb, interir og n ogs barna. Barna vre har blitt prosjekter som viser utad om vi har lykkes som foreldre eller ikke.

Det kan virke som at det er blitt litt status ha mye gjre. Jo mer aktive barna er, jo mer vellykket er foreldrene og familien.

I helgene er det status at hele familien har gjort noe sammen. At man enten gtt p skitur, sett et teaterstykke eller vrt i akebakken. Og s m man legge ut bilder p sosiale medier for dokumentere det, selvflgelig. For har man ikke dokumenter det, har det jo ikke skjedd.

Hvis noen sier at man har sittet i pysjen og spist popcorn foran tv-en med barna hele formiddagen, blir man lett stemplet som late og drlige foreldre.

Jeg har tidligere skrevet om den slitsomme kvalitetstiden. Om hvordan vi stresser rundt nr helgen endelig kommer, slik at vi fr mest ut av tiden sammen fr det er p an igjen med jobb, skole og barnehage p mandag.

Vi underholder, legger til rette, organiserer, overvker, stimulerer og oppdrar barna vre pedagogisk riktig i et heseblesende tempo.

Og nr ungene endelig er i seng, og vi kan slenge oss ned i sofaen med beina p bordet, fles det litt bedre nr vi har vrt en tur i svmmehallen, bakt boller, gtt p ski, bygd Lego, lest tre bker og sett et teaterstykke i lpet av helga, enn om vi hadde brukt helgen p se p tv, rusle rundt i nabolaget og kastet noen snballer over gjerdet.

En annen ting tenke p, er hvordan vrt jag etter perfeksjon smitter over p barna vre. Hvis vi foreldre sker perfeksjon hele tiden, og ikke tillater vise frem egne feil og svakheter, tror jeg barna fort kan fle at mamma og pappa ikke er glad i dem hvis ikke de ogs er perfekt.

Som jeg skrev i innleggetMine tabber og nedturer i 2014, har jeg vrt utbrent tidligere, og kan ikke bruke mer enn 80 prosent av energien min. Bruker jeg mer over lengre tid, blir jeg helt utmattet og havner under dyna i dager eller uker.

Derfor har jeg blitt tvunget til vre litt egoistisk mamma og gidder rett og slett ikke leke med barna eller stimulere de hele tiden. Jeg tror ikke det er ndvendig heller.

Jeg er stor fan av la barna g p selvstyr og kjede seg. Barn trenger ikke bli underholdt av foreldrene til en hver tid. Det skaper ikke bare slitne barn, men slitne voksne ogs.


En slakk gjeng.

Jeg elsker de helgene der vi ikke har noen planer. Der vi tar alt p sparket og ser an formen og motivasjonen. Kanskje tar vi en skitur sndag formiddag, kanskje spres ungene for alle vinder rundt om i nabolaget eller kanskje tilbringer vi formiddagen i sofaen foran tv-en.

Og viktigst av alt: Ingen fr drlig samvittighet dersom vi velger det siste alternativet.

Liker du ha aktive forhndsplanlagte helger, eller trives du med ta det p sparket?

PS: For flere oppdateringer om egoistisk mamma og frittgende barn, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Endelig barnehagestart!

Etter nesten to uker med juleferie, var det utrolig deilig endelig kunne sende barna tilbake til barnehagen.




Jeg kan endelig lese avisa uten bli avbrutt hvert annet minutt av barn som enten kjeder seg, maser, er trst, har kranglet eller har sltt seg.

Jeg kan drikke en hel kaffekopp uten at noen roper Jeg er ferdig! fra do, knuser noe, lurer p hva jeg holder p med, roper Mamma! Mamma! uten noen som helst grunn, trenger hjelp til lete etter en helt spesiell legokloss eller velter male-vannglasset over stuebordet.

Endelig kan jeg jobbe igjen! Jeg kan skrive en hel setning uten at noen kravler opp p bordet og trykker p pc-en min.

Jeg kan ta en telefon, uten at noen str og hopper ved siden av meg og vil snakke med den jeg snakker med.

Jeg kan g p do i fred uten at noen slr dra opp p vidt gap og roper: Se p meg da, mamma!. Og jeg kan dusje uten at noen drar dusjforhenget til side for sprre om jeg kan hjelpe dem med ta p skytene. Akkurat n!

Ellers har julen forlpt omtrent som forventet. Ingen ting ble slik jeg hadde sett for meg at det skulle bli. Jeg har atter en gang lrt at juleidyllen ikke dukker opp der man forventer at den skal dukke opp. Mine romantiske forestillinger om pepperkakebakeidyll, juletrepynting, mandel i grten, julemiddag og gavepning har ingen ting med lune barnesmil, trillende barnelatter, sskenkjrlighet eller julefred gjre.

Pepperkakebakingen endte i melbonanza, sskenkrangling og magevondt etter overspising av pepperkakedeig.

Jeg skjnte kjapt at jeg bare kunne legge fra meg tanken om et symmetrisk, minimalistisk pyntet juletre. Treet ble pyntet med skeive julekurver i glanspapir, grytekluter(!), perlekjeder og annen hjemmelaget, smstygg julepynt.

Under grtmiddagen, ville plutselig ikke barna ha noe grt. Og de ville i hvert fall ikke ha noen mandel. I tillegg slo Lillesster hodet i bordkanten og grt i ett kvarter.

Lillesster sovnet rett fr julemiddagen, og satt p fanget mitt, trtt og halvsur under hele middagen. Og gavepningen ble et fyrverkeri av gavepapir, krllebnd, klr og leker spredd ut over hele stua.

Her flger en liten bildebonanza fra vr jul:

Det nytter ikke si til en trering at pepperkakehuset skal pyntes med nonstop og seigmenn nr hun har bestemt seg for at rets pepperkakehus skal vre et fotballhus. Den kampen tok jeg ikke i r.

Her gjelder more is more!

Juletrepynting med sm barn er langt fra s idyllisk som man tror. Jeg tok lysene og stjerna, og overlot resten til barna. Det betyr at 80 prosent av pynten hang p den nederste meteren av treet, mens toppen stod glissent tilbake.

Jah... Og s var det disse gryteklutene barna insisterte henge p treet da. Ja ja, hvorfor ikke... Nok en kamp jeg lot g.

Akkurat som i fjor, og ret fr, kastet adventstaken inn hndkleet og sluttet lyse midt i jula. Pynten verst i vinduet, er forresten et hjerte. Du ser det, ikke sant?

Pepperkakene var spist opp lenge fr jul.

Takk gud for nettbrett og mobiltelefon. I jula er det bare kjre p med spill og filmer i rask tempo.

Og melkeglasset velter alltid under frokosten...ogs i jula.




Yttergangen var konstant dekket av vte klr.

Vi gjr det enkelt! Pose smaker like godt som hjemmelaget... Vel, nesten i hvert fall.

Fant ikke sausenebbet til julemiddagen. Men fant ut at ei tekanne gjr samme nytten.

Det er bare inne det frst som sist. Jula handler kun om gaver for barna. Gaver, gaver, gaver. Dagene fr jul, og spesielt julaften formiddag, er et evig mas om gaver.

Julekjolen min passet visst visst ikke i r. Det gjorde ikke penbuksa heller. Da ble det s som s med julefinstasen. Flekken p lomma er ribbefett. Og den rutete rumpa til hyre i bildet, er Lillesster som ikke bare sovnet fr julemiddagen. Hun sovnet ogs rett fr gaveoppakkingen.

Lillemann fikk fotballdrakt til jul, og tok den ikke av seg fr frste nyttrsdag.

Etter gavene var pakket opp, og kakene fortrt, sovnet begge barna. Endelig julefred.

Etter hvert ga jeg opp legge de rde jule-lperene mine pent over bordplaten. De l i en haug p spisebordet stort sett hele romjula.

En kald plse i hnda i sofaen og et spill p iPaden er mye bedre enn en lang, koselig julelunsj ved spisebordet.

Nye leker = rot!

En av ungene sovnet alltid rett fr vi skulle kle p oss og g ut i akebakken. Legg forresten merke til spritusj-hnden. Jeg vasker fortsatt bort fingermerker rundt om i huset.




Pepperkakehuset mistet p merkelig vis stadig pynt...

Katten ble syk og spydde gjentatte ganger i sofaen. Og p teppet og i senga til ungene.

Mer rot!

Lillesster sovnet (igjen!) da vi skulle ha litt mamma- og Lillesster-kvalitetstid p kafe i romjulen. S da mtte jeg spise opp kakestykket hennes...




Ja da, det var forresten ikke bare p den kafeturen jeg spiste bde min egen og ungenes kake og julegodt...

Jeg plukker fortsatt pepperkakebiter fra under mblene i stua.

Ingen av ungene ville leke med stjerneskuddene vi hadde kjpt inn til nyttrsaften. De stod i vinduet og s p at mannen og jeg lekte oss.

Og snn tilbrakte vi resten av nyttrsaften. I joggebuksa med pizza, julebrus og Frost p tv-en.

Takk for n 2014. Og velkommen 2015 og barnehagestart!



PS: For flere oppdateringer fra vrt idylliske liv, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.
N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram