hits

januar 2016

Hvordan får de det til?

"Hvordan får de det til?", tenker jeg mens jeg fjerner ei tå fra nesa. 

Alle disse familiene som koser seg i senga lørdag og søndag morgen. Lange morgener med hele familien i dobbeltsenga.

 





Hvitt, rent sengetøy. Frokostbrett med toast med syltetøy, appelsinjus i Ikea-glass og kaffe i matchende kopper. Mor og far sitter lent opp mot veggen og leser avisa mens barna ligger på magen og kikker i en bok eller spiller litt på iPaden. 

Hvordan i alle, ville dager får det det til?

Jeg  fatter det ikke!

Har du lest om den gangen barna ble til sykt irriterende selunger?

Hos oss begynner morgenen rundt klokka seks. Da kommer som regel begge ungene galopperende inn på soverommet vårt og hopper opp i senga. Jeg krøller meg sammen til en ball og håper de ikke skal treffe vitale organer som lever og nyre med de harde barneføttene sine. 

 


Tåfismorgen

 

Jeg stønner og grynter mens ungene stuper kråke over meg. Jeg ouffer meg i det jeg får et kne inn i magen og snur meg rundt og ser bort på mannen. Han har dratt dyna over hodet. Fireåringen ligger på tvers over ham med strake bein og armene spent ut forover. 

"Jeg flyr, jeg flyr", roper hun og prøver å holde balansen mens mannen vugger hele kroppen frem og tilbake for å prøve å kaste henne av. 

Jeg stabler meg ut av sengen, tusler ut på kjøkkenet, finner frem nettbrettene og en pakke kjeks. 

Stillheten varer i omtrent ett kvarter. Det er den tiden barna bruker på å tømme kjekspakken. Så er det full pinne igjen med salto, hodestående, fly og hinderløype mellom armer og bein. 

Jeg blar meg nedover Insta-feeden på mobilen min. Ungene ligger under dyna og hopper opp og ned på alle fire. De leker løver.

Vel, nå har jeg ikke prøvd det. Så kanskje jeg ikke vet hva jeg snakker om. Men bare tanken på å dra med meg frokostbrett med toast med syltetøy, appelsinjus i Ikea-glass, kaffe i matchende kopper og aviser inn i senga på dette tidspunktet, står for meg som en stor vits. 

Jeg fatter ikke hvordan det er mulig. 

 

 

Er det bare meg, eller?

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Bilder fra lanseringsfesten og premiere på musikkvideoen Føkk lykke!

//Inneholder sponsede premier

I går var den store dagen endelig her. Vi hadde en heidundrende lanseringsfest i lokalene til Aschehoug. 

 

 

Jeg tror egentlig bildene taler for seg selv. 

Men aller først må jeg få takke Tone Almendingen Røyneland, dama bak bloggen Tonerosedesign og forfatter av boka Juksesupermamma.

Tone stod for snacks og pynting av lokalet, og er jo helt rå! Bare sjekk bildene under her. Jeg hadde gitt henne helt frie tøyler. Og hun disket opp med popcorn, kaker, gele, sjokoladepudding og all slags deilig Føkk lykke-godteri. Alt i oransje, selvfølgelig. 

Vi hadde også premiere på videoen Føkk lykke! produsert av Electric Tale Productions. Gutta bak videoen har virkelig jobbet dag og natt for å få ferdig videoen til lanseringen. Og selv om jeg alltid var sent ute med det jeg skulle levere, som at jeg leverte det siste lydsporet natta før lanseringen, snudde de seg alltid rundt og fikk ting ferdig i tide.  

Her kan du se videoen: Er den ikke kul?

 




Og tusen takk til sponsorene som var så rause med premiene:

VisitDenmark og Novasol som ga bort et gavekort på 5000 kroner.

Klokker.no som ga bort en Marc by MarcJacobs-klokke til en verdi av 2195 kroner.

Quality hotel i Sarpsborg, også kalt Norges morsomste hotell og Barnas hotell, som ga bort en overnatting med inngang til Superland og Badeland til en heldig familie.

Polarn O. Pyret som ga bort en skalljakke, en vindfleecejakke og en lue.

Barnas Hus som ga bort et gavekort på 1000 kroner på klær fra Reflex.

Og Trysil.no og Radisson Blu Resort Trysil som ga bort en weekend i Trysil med stisykling i naturens fornøyelsespark på programmet til to personer. 

Alle vinnerne har nå fått en kommentar under vinnerbilene sine på Instagram. Sjekk gjerne taggen #føkklykke hvis du vil se flere bilder fra festen. 

 

Men her er mine og Toneroses bilder. 

 


For et bord! Tonerose, altså. Ingen over, ingen ved siden. 

 

 

Oransje gele, så klart.

 

Photobooth. Også fikset av ToneRose.

 

Slik ser en lykkelig mammablogger ut. Jeg er forresten veldig glad for at så mange sa ifra om at blusen min var såpass gjennomsiktig. (He he he.) 

 

 

Eldorado bokhandel solgte bøker.

 

 

 


Det tastes og tastes.

 

Mannen koste seg.

 

Dette var helt absurd. Men veldig gøy.

 

Dette og.

 

Flotte DiaperDiva med kul venninne. 

 



 


Bjørn Marius og Fredrik fra Electric Tale Productions. 

 

Herlige jenter (og gutter)

 


Sponsorene våre.

 

 


Smiiil. 

 

Hey. Jeg er jo en supermamma likevel, jo. 

 

Tusen takk til alle som kom og var med på å gjøre kvelden helt unik!

 

 

PSS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Vil du komme på lanseringsfesten min?

//Inneholder sykt fete sponsede premier

 

Endelig er boka mi Føkk lykke! ute i bokhandlerne.

Og det må selvfølgelig feires med en heidundrende lanseringsfest.

Og siden det er nettopp dere, leserne av Casa Kaos, som har gjort alt dette mulig, skulle det bare mangle om ikke dere også skulle bli invitert.

 



 

Jeg spanderer vin, det blir mye moro fra scenen, det blir premiere på låta og musikkvideoen "Føkk lykke!" og det blir konkurranser med skikkelig fete premier. (Mer om det under her).

Juksesupermamma, Tone Røyneland, som skriver bloggen Tonerose Design står for snacks og andre spiselige godsaker. Og er det noe denne dama virkelig kan, så er det nettopp sånne ting. Tone er nærmest fast inventar på God morgen Norge med sine fabelaktige ideer, og jeg gleder meg vilt og hemningsløst til å se hva hun klarer å trylle frem.

Ja, og så blir det selvfølgelig signering av boka, hvis noen ønsker det.

Forrige uke holdt vi forresten på å spille inn musikkvideo på Amfi Raufoss. Det var utrolig gøy. Og makan til spreke raufossinger som stilte opp som statister uten å mukke. Videoen er produsert av de flinke gutta i Electric Tale Production.

Jeg har ikke sett det helt, helt ferdige resultatet selv ennå, og gleder meg veldig. 

 

 

Men som lovet over, blir det også konkurranse og fete premier.

Konkurransen går som følger:

Alle som poster et bilde fra lanseringen, enten på Instagram eller på Facebook, eller begge steder hvis du er skikkelig ivrig, er med i trekningen. Husk å tagge bildet ditt med #føkklykke og den premien du ønsker å vinne.

Okei, here we go:

 

VisitDenmark, i samarbeid med Novasol, gir bort et gavekort på 5000 kroner.

 




Vinneren står helt fritt til å velge et feriehus hvor som helst i Danmark, når som helst. Så er årets sommerferie i boks. De beste husene forsvinner fort, så det er absolutt ikke for tidlig å begynne å tenke på sommerferien.

 

  

Vil du vinne denne premien, poster du altså et bilde fra festen med #feriehusidanmark og #føkklykke

 

Klokker.no gir bort en Marc by Marc Jacobs-klokke til en verdi av 2.195 kroner.

 



 

  



For å vinne denne snasne saken, må du ta et bilde fra lanseringen med @klokker.no og #føkklykke

 

 

Quality hotel i Sarpsborg, også kalt Norges morsomste hotell og Barnas hotell, gir bort en overnatting med inngang til Superland og Badeland til en heldig familie.

På det 2000 kvadratmeter store badelandet, finner du blant annet tre forskjellige vannsklier, strømkanal, boblebad, en sopp og andre lekefigurer i vannet som spruter vann.

 

På Superland finner du Norges første innendørs stolpeklatrebane, en 12 meter høy klatrevegg, lekelabyrint, minigolf og ballbinge.

 

 

 

 

Vil du vinne en tur til Sarpsborg, poster du et bilde fra lanseringen med #qualityhotelsarpsborg, #norgesmorsomstehotell og #føkklykke,

 

Neste premie ut kommer fra Polarn O. Pyret

De gir bort en skalljakke, en vindfleecejakke og en lue til en heldig vinner.

 

 


Polarn O. Pyrets ytterplagg ruster godt for fartsfylte leker i all slags vær med teipede sømmer, vannavisende materiale, reflekser i 360 grader, og slitesterkt materiale som puster. Ytterplagg med vannavisende effekt er helt frie for impregneringer som inneholder PFC-er!

Vindfleecejakken kan enkelt kneppes sammen og brukes under skalljakken. Og den er også en super overgangsjakke nå når våren snart står på trappene.

Visste du forreste at Polarn O. Pyret fyller 40 år i år?

For å vinne disse kule klærne, ta et bilde fra lanseringen med @polarnopyretnorge og #føkklykke

 

 

Barnas Hus ville også være med og gi noe fint til dere.

De stiller med gavekort på 1000 kroner på klær fra Reflex.

 






For å vinne denne premien, poster du et bilde fra lanseringen med  #barnashus og #føkklykke

 

 

Sist ut er Trysil.no og Radisson Blu Resort Trysil som gir bort en weekend i Trysil med stisykling i naturens fornøyelsespark på programmet. Premien er for to personer.




 

Bak hotellet ligger en sykkelbane med forskjellige hindre og utfordringer som balansesykling, slalomsykling, hopp, dumper og vippe. Når du føler deg trygg, kan du sette utfor i Trysil Bike Arena.

Radisson Blu Resort Trysil er utstyrt med både badeanlegg, innendørs surfebølge, bowlingbane og spa

Alt som skal til for å kose seg maks en hel helg. 

 


Foto: Skistar

 

 

 

For å vinne en tur til Trysil, må du poste et bilde fra lanseringen med #naturensfornøyelsespark og #føkklykke

 

Har du lyst til å komme, finner du meg i Aschehougs lokaler i Sehesteds gate 3 i Oslo på torsdag den 28. januar fra klokken 18. 

Meld deg gjerne på her, så vet jeg sånn ca. hvor mange som kommer.

Sees vi?

Foreldre burde gi litt mer faen

Drøyer du med barnas leggetid i ferier og helger, selv om ekspertene fraråder deg å gjøre det?

Slapp av, det går bra.

Spiser ikke barna dine fisk og avocado?

Ta det helt rolig, det går bra det også.

Orker du ikke mekle hver gang barna dine krangler? Hender det du setter deg inn på kjøkkenet med ryggen til, finner frem et eple og blar i avisa mens barna nærmest dreper hverandre der ute i stua?

Ingen grunn til panikk. Svært få søsken dreper hverandre over en god krangel om noen legoklosser. Det kan bli stygt, ja. Men mest sannsynlig blir ingen verken skadet eller død.

Å skulle følge ekspertenes regelrytteri og mammapolitiets synsing hele tiden, blir fort veldig slitsomt. Og det vet jeg, fordi jeg har vært der selv.

 



 

Som nybakt mamma ønsket jeg å gjøre alt helt riktig. Og det er ikke så veldig uvanlig, det. Barna er jo det kjæreste vi har, og vi ønsker så klart å gi dem en lykkelig og perfekt barndom. Noe annet hadde vært rart.

Jeg har sittet og lirket og lurt avocado inn i en lukket barnemunn. Jeg har revet meg i håret over barn som ikke vil sove i egne senger. Barn som kommer tassende inn i dobbeltsenga hver eneste natt. Jeg har følt meg som verdens dårligste mamma som har gitt etter for barnas krav og mas. Som ikke har klart å være konsekvent hele tiden.

Å gå rundt å ha dårlig samvittighet for disse tingene, og samtidig føle seg som en råtten mamma som ikke får til det som ekspertene mener vi burde, tar mye energi.

Energi som i mitt tilfelle gikk på bekostning av veldig mye annet. Som kosing, tulling og tøysing med barna. Alt ble så alvorlig. Alt ble så forbanna alvorlig.

Så begynte jeg å gi litt faen.

Vil du ikke spise avcado? Nei vel, så dropp det da.

Vil du ikke sove i egen seng? Kom inn i dobbeltsenga.

Drøyer leggetiden til nærmere 21 i ferien? Æsj, det går bra.

River barna hodet av hverandre i den store «hvem fikk det største kakestykke-krangelen»? Det får gå som det går.

Bestikker du barna med is for å få gjort unna handleturen i fred? Det går fint. Ingen barn tar skade av litt upedagogisk og vinglete oppdragelse.

Og gjett hva? Etter jeg begynte å gi litt mer faen, har vi fått det mye bedre sammen. Jeg går ikke rundt og hisser meg opp over bagateller. Jeg går ikke rundt og kjefter og irriterer meg over disse, i mine øyne, småtingene.

Barna slapper av og får lov til å være nettopp ... barn. Barn som krangler, barn som maser, som trasser, som opponerer og som av og til må ta ansvar for egne valg og oppførsel.

Men også barn som ler, tøyser, tuller, koser, hopper og danser og som elsker med hele seg.

Jeg skulle ønske flere turte å gi litt mer faen. Jeg skulle ønske flere turte å gi blaffen i hva andre folk mente og trodde om oss som foreldre. Hvis noe funker for deg, så kjør på. Selv om det ikke er helt godkjent av ekspertene og mammapolitiet.

Kun du vet best hva som funker for deg og din familie. Ingen andre!

 

PS: I dag er boka mi endelig ute i bokhandlerne:






PSS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Dårlig samvittighet

Det er lett å gå rundt med svart samvittighet over de tingene vi ikke rekker, gidder, orker, fikser, klarer eller prioriterer. 

Å være småbarnsforeldre i dag handler fryktelig mye om alt vi burde gjøre.  

Her er min liste over ting jeg ikke lenger gidder ha dårlig samvittighet for. 

Og ett punkt for hva jeg faktisk får veldig dårlig samvittighet for. 

 



 

 

Jeg får ikke dårlig samvittighet for:

 

Alt jeg ikke rekker:

Som alltid å være ajour med klesvasken.

Ha et ryddig hus.

Å få med meg hver eneste av podens fotballtreninger og kamper.

Å bytte sengetøy på ungenes senger hver annen uke. (Eller hver uke. Noen mener kanskje det bør byttes minst hver uke.)

Å pusse opp huset slik at det får samme standard som alle andre norske småbarnsforeldres hjem.

Ti idiotiske ting mødre får dårlig samvittighet for 

 

Alt jeg ikke gidder fordi jeg syns det er kjedelig:

Som å stryke.

Å lage designmatpakker med prinsesse-salat og hjerte-brød. (Eller hva det nå er forventet at man skal ha i slike matpakker.) For hva skjedde egentlig med hverdagsmatpakka?

Å leke med barna hele tiden. For bare innrøm det. Det ER fryktelig kjedelig å leke med barna.

Å se på og beundre barna hele tiden. Det er begrenset hvor entusiastisk jeg klarer å være etter den sjette saltoen i sofaen.

Å krangle med barna om frukten skal skrelles eller ikke. Jeg skreller den, men tenker innerst inne at de er store nok til å spise eple med skall.

 

 

Enkle løsninger:

Noen ganger er iPad og tv helt nødvendig å bruke som barnevakt slik at jeg får dusjet i fred, jobbet litt eller bare slappet av med beina på bordet.

Bestikkelser. Ja, det er ifølge ekspertene helt pedagogisk forkastelig. Men det er så lettvint å lokke med en sjokolade etter endt handletur hvis de bare sitter stille i handlevogna og ikke river ned alle varene fra hyllene.

Grandiosa på en helt vanlig tirsdag.

Tannpuss i sofaen foran tv-en.

Arveklær. Nei, jenta må ikke gå i rosa klær. Hun kan fint bruke storebrorens grønne ullgenser og blå bobledress.

 

Men så er det nå en gang sånn, at det hender jeg også får dårlig samvittighet.

Jeg er jo bare en helt vanlig mamma jeg og.

 

Dette får jeg dårlig samvittighet av:

Monstermamma-dagene!

De dagene der jeg er i et skikkelig råttent humør, og rett og slett er en skikkelig monstermamma fra morgen til kveld. En monstermamma som kjefter og roper for alt og ingenting.

For når jeg er monstermamma, blir barna monsterbarn. Og så blir vi familien Monster der vi går rundt og trasser, stresser, kjefter og krangler med hverandre.

På slike dager kommer den dårlige samvittigheten snikende når barna endelig er i seng. Da kommer følelsen av å være verdens dårligste mamma. Da må jeg gå inn på soverommet til barna, stryke dem over håret, kysse dem på panna og hviske i ørene deres at jeg er veldig glad i dem.

Neste dag går jeg rundt og stryker barna over de blonde hodene deres, mens jeg gjentar til det kjedsommelige at det ble en skikkelig dum dag i går, men at i dag skal vi jammen kose oss.

Helt til barna ber meg slutte å mase. For de er ferdig med den monsterdagen for lenge siden.

 

Hva får du dårlig samvittighet for?

Og hva kan du fint leve med?

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Tips til enkel og sunn matpakke

//Annonse

Det er mye vi foreldre, og kanskje spesielt vi mødre, stresser over.

Er barna godt nok kledd nå i sprengkulda? Har vi husket ull og fleece? Får barna nok søvn? Spiser de sunt nok? Er matpakka bra nok?

 



 

Sistnevnte har jo tatt helt av de siste årene. Det er ikke måte på hvor fancy matpakkene skal se ut. Og så må den stappes full av diverse supersunne ingredienser som ungene aldri kommer til å spise opp likevel.

Jeg mener, vis meg den ungen som spiser oliven og acovado frivillig, da.

Her i huset gjør vi det veldig enkelt.

En yoghurt og to halvgrove skiver, den ene med Stabbur- Makrell.

 



 

En skive med Stabbur-Makrell dekker nemlig dagsbehovet for omega-3, og inneholder masse vitamin D og proteiner.

Så er det i boks. En ting mindre å bekymre seg for. 

 



 

I Casa Kaos er det forresten til og med lov til å maule makrell i tomat. Rett fra boksen og greier. Gjerne sittende oppå bordet.

 



  

Og du, kjøper du tre bokser Stabbur-Makrell nå, får du denne kule matboksen med på kjøpet. Sjekk i din nærmeste matbutikk. 





 

Hvordan ser din matpakke ut?

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

 

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hæsjtægg Vixen og Årets Gullpenn

Hurra! 

Jammen vant jeg ikke Årets Gullpenn på Vixen Blog Awards på fredag. 

 

 

Under her kan du se en video fra takketalen min. Men aller først må jeg få lov til å takke dere som leser bloggen min. Dere som leser i stillhet, dere som liker og kommenterer, dere som gir meg ros og dere som sier tydelig ifra når dere syns jeg er på ville veier. Dere gir meg inspirasjon og pågangsmot til å fortsette og skrive. Og jeg vet dere ikke finner dere i noe tull, derfor gjør jeg mitt ytterste for å gi dere gode innlegg som dere syns det er verdt å lese. 

Tusen hjertelig takk!

 

  

video:min film

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

 

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Hva skjedde med en av gangen?

«Se om det er noe som er åpnet fra før av, da», roper jeg etter seksåringen i det den lyse luggen hans forsvinner ut på kjøkkenet.

«Ja da», mumler mens han runder hjørnet.

Jeg hører at han åpner kjøleskapsdøren og romsterer rundt der inne.

To minutter senere kommer han ut i stua gomlende på ei brødskive med leverpostei.

Leverpostei tatt fra en helt ny boks. Selv om det allerede lå tre åpnede bokser i kjøleskapet fra før.

Fireåringen er ikke noe bedre. Ikke mannen heller.

Etter en kjapp opprydning i kjøleskapet, fant jeg dette:

 



 



 



 



 



 



 



 



 

Les også om mannen som alltid lar det stå tre ting igjen når han rydder av bordet.  

 

Flere her som kjenner seg igjen?

 

PS: Vil du ha flere oppdateringer fra en familie med fire åpnede leverposteibokser i kjøleskapet? Følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Ikke stress sånn, kjære foreldre

Det er ikke lett å være foreldre i dag.

Ekspertene tyter ut av avisene og magasinene og forteller oss nøyaktig og helt ned til minste detalj hvordan vi bør oppdra prinsene og prinsessene våre for å få harmoniske, smarte, flinke og lykkelige barn. De serverer oss fasiten på hvordan vi skal få barn som ikke skiller seg ut og som passer perfekt inn i den sirlig utskårne, lykkelige barn-boksen.

Les om alt som i følge ekspertene skader barnet ditt 

 



 

Men kjære foreldre, ikke stress.

Ikke stress hvis barnet ditt legger seg ned på gulvet på butikken og hamrer knyttnevene taktfast i gulvet mens han uler etter sjokolade, enda du satt deg ned på huk foran ham før dere dro hjemmefra og fortalte klart og tydelig at det ikke blir sjokolade i dag for det er bare mandag.

Det er helt normalt.

Kanskje klarer du å være konsekvent og komme deg gjennom handlerunden uten å gi poden sjokolade. Kanskje gir du etter og plukker frem en Kindersjokolade fra hylla bare for å få handle i fred og ro.

Hva du enn velger, det går bra!

Barnet ditt kommer før eller siden til å slutte med de anfallene uansett. De fleste skolebarn syns det er fryktelig flaut å ligge på magen på gulvet på Kiwi og rope etter sjokolade.

 

Ikke stress hvis barna dine ikke vil spise fisk til middag. Eller hvis de rynker på nesen av avocado-mosen du har laget. Svært få barn i Norge får alvorlige mangelsykdommer. Barn kan fint leve på kun brødskiver og pasta i flere uker, ja til og med måneder, i strekk.

Det går seg til. Plutselig en dag sitter ungen din der og gumler på en fiskebit. Avocado-mos derimot ... Vel, ærlig talt, ett sted går grensen.

Hva er egentlig en god mor?

 

Ikke mist nattesøvnen hvis prinsessa di freser rundt på stuegulvet og kaster lekene rundt seg i heftige raserianfall flere ganger om dagen. Noen barn er sintere enn andre. Det er helt normalt. Ingen grunn til å ligge våken på nettene og google forskjellige diagnoser.

Barn er forskjellige. Slapp av og se om det ikke går seg til med alderen. 

 

Ikke få panikk hvis barnet ditt ikke har fire bestevenner og ikke viser den helt store interessen for å be klassevenner med hjem etter skoletid. Noen barn trives best alene. Og det er helt OK.

Ikke styr deg ihjæl med smokkeslutt  hvis barnet ditt fortsatt bruker smokk eller sutter på fingeren selv om hun er over tre år gammel. Svært få konfirmanter bruker smokk.

Ikke klandre deg selv og tro at du ødelegger barnet ditt hvis du glemmer han igjen på butikken en og annen gang. Sånt skjer. Eller hvis du plutselig oppdager at du har smurt barnet ditt inn med solkremen som bare kom på sjetteplass i årets store solkremtest på Klikk.no.

Ikke tro du har ødelagt barnet ditt for livet fordi du sendte henne i barnehagen bare ett år gammel. Eller fordi du kom i skade for å levere barna dine i barnehagen mandag morgen med to forskjellige sokker og uten ullundertøy fordi du prioriterte å gjøre noe annet enn å vaske klær i helgen.

Ikke få dårlig samvittighet fordi barna dine må spise kjøpebrød til frokost og får Grandiosa til middag foran tv-en på en helt vanlig onsdag.

Ikke tro du ødelegger barna dine ved å la dem få spille noen timer ekstra på iPaden i helgene slik at du kan slappe av med avisa. Eller om dere tilbringer hele søndagen inne, enda det er strålende sol ute og du ser gjennom kjøkkenvinduet at naboen står med røde roser i kinnene og spenner fire par ski fast på taket av bilen sin. 

Ikke stress hvis barna dine ikke klarer å sovne alene om kvelden. Eller hvis de kommer inn til deg i løpet av natta, enda de har begynt på skolen. Selv om ekspertene sier det er viktig at barna sover på eget rom.

Ikke ta helt på vei dersom treåringen fortsatt bruker bleie. Tro meg, hun kommer å gå på do før eller siden.

Ikke ta det så ille opp hvis den skoleklare snart-seksåringen din ikke viser noen interesse for lærerike bokstavspill på iPaden, og gir blanke i både Newton og pedagogiske matteprogrammer på NRK Super til fordel for hjernedøde spill og tv-serier om superhelter. De lærer tidsnok å lese og regne når de begynner på skolen. Det er jo nettopp det skolen er til for. 

Les også: Ti idiotiske ting vi mødre har dårlig samvittighet for

Ikke stress, kjære foreldre.

Jeg kjenner en hel haug med flotte, oppegående, fornuftige, voksne mennesker som har hatt både autoritære foreldre, ettergivende foreldre, streng oppdragelse og fri oppdragelse. Jeg kjenner friske, sunne voksne folk som aldri har spist fisk i hele sitt liv. Jeg kjenner en suksessfull gründer som brukte smokk til hun var seks år gammel.

Selv tottet jeg på tommelen til jeg var sju. Jeg hadde en tilnærmet fri oppdragelse, men er ganske fornuftig i dag. (Vel, det syns jeg i hvert fall selv.) Jeg turte ikke gå i barnebursdager uten at en av foreldrene mine var med før jeg var nærmere ti år gammel. Jeg var beskjeden og innadvent, og turte noen ganger ikke åpne kjeften på en hel dag hvis jeg var rundt masse mennesker jeg ikke kjente. Men det gikk bra med meg og. 

Så ikke stress, kjære foreldre.

Det meste går seg til. Det ordner seg. La barna få være som de er, og gjør det beste ut av det i stedet for å stresse rundt og prøve å forandre dem.

Ikke alle barn passer inn i A4-boksen.

Heldigvis!

 

PS: Vil du ha flere oppdateringer fra en sånn passe god mor med sånn passe normale barn? Følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Nei, det er ikke alltid foreldrenes skyld når barna mobber

Innlegget mitt om mobbing har skapt stort engasjement. Og jeg er helt sikker på at det finnes en sammenheng mellom hvordan vi voksne oppfører oss, og hvordan barna oppfører seg mot hverandre.

 

 

 

Som jeg skrev i det forrige innlegget mitt, er det ikke noe rart at barna våre mobber, når de ser hvordan vi voksne hetser, fordømmer og rakker ned på hverandre på nettet. Noen også i det virkelige liv.

Jeg mener ikke at vi alle skal gå rundt og være enige i alt. Det blir fryktelig kjedelig. Ja til uenighet, diskusjoner og kritikk. Men trolling og drittslenging uten respekt for hverandre, kan vi fint klare oss uten.

Når det er sagt, mener jeg altså ikke at foreldrene ene og alene har skyld dersom et barn mobber. Visst har det mye å si hvordan vi foreldre snakker om andre folk rundt barna våre, og de fleste av oss kan helt sikkert skjerpe seg der. Meg selv inkludert.

Men barn er ikke et rent speilbilde av foreldrene. Heldigvis!

Les også: Du får de barna du fortjener

Jeg vil tro de aller fleste foreldre som har flere enn ett barn, har lagt merke til det samme som meg: Selv om barna har samme foreldre og samme oppdragelse, er de helt forskjellige.

Barn er født med en helt egen og unik personlighet. I denne personligheten finner vi blant annet temperamentet.

Noen barn er enkle å korrigere, og føyer seg stort sett etter de reglene og grensene vi voksne setter. Andre barn krever en helt annen oppfølging og innsats fra foreldre og andre voksne i barnets liv.

Uavhengig av foreldrene, reagerer noen barn med sinne når de blir usikre. Andre reagerer med å gråte. Atter andre med å smyge seg unna og gå i ett med tapetet.

Noen barn blir sinte når de er slitne. Andre prøver å bekjempe trøttheten med å spinne rundt som en gal og bruke mest mulig energi. Andre igjen blir bare stille.

Noen barn blir voldsomme når de er lei seg og frustrert. Andre reagerer med å gråte.

Noen vil ha kos og trøst når de er triste. Noen vi bare være alene.

Barn er forskjellige. Og det er mange grunner til at de reagerer sånn som de gjør i akkurat den situasjonen.

Jeg har selv et barn som reagerer med å kjøre knyttnevene rytmisk inn i låret mitt når vedkommende er usikker. Når vi for eksempel møter mennesker barnet ikke kjenner. Denne reaksjonen er ikke et resultat av at vi voksne bokser barna våre i låret hjemme.

Mobbing er et vanskelig tema. Det er mange grunner til at barn mobber. 

Å bli foreldre, er ikke som å få en klump leire i hendene som man kan forme som man vil. Selv om noen også opplever det akkurat sånn.

Vi foreldre har skremmende stor innvirkning på barna våre. Og det må vi ikke glemme. Men det hjelper lite å gå rundt å skule på foreldrene til barn som mobber. Det er nemlig ikke sikkert de kan skylde seg selv. 

Ofte er det mer virkningsfullt med en hjelpende hånd enn med fordømmelse. 

Jeg mener vi voksne har et kollektivt ansvar for å oppføre oss med respekt mot hverandre, både på nett og i den virkelige verden, slik at vi er gode rollemodeller for de oppvoksende generasjonene.

Skal vi bekjempe mobbing, må vi stå sammen.  

 

PS: Vil du ha flere oppdateringer fra en sånn passe god mor? Følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Ikke rart at barna våre mobber

Normal-boksen i Norge har blitt veldig trang. Det skal skremmende lite til før man blir oppfattet som annerledes. Og med annerledeshet følger latter, mobbing, hets og trusler.

En 13 år gammel jente er død. Den direkte årsaken er mest sannsynlig spiseforstyrrelser. Den indirekte årsaken er mobbing. Nå hetses og trues mobberne på nettet.

Visst må mobberne ta ansvar. Visst er de store nok til å skjønne at det de har gjort er feil. Men er det egentlig noe rart at barna våre mobber hverandre, når vi ser hvordan vi voksne holder på? For vi er nemlig ikke det spøyt bedre.

 



 

Vi kritiserer det vi ikke forstår i stedet for å prøve å forstå.

Vi snakker ned det som er annerledes i stedet for å åpne opp og kanskje til og med lære noe nytt.

Vi rister på hodet og smatter av det vi ikke liker. Fordi det ikke passer helt inn i vår egen verden.

Og dette gjør vi gjerne foran barna våre. Eller på nett, der barna våre også er og leser det vi skriver.

Hvorfor er vi så raske med å lete etter feil hos folk?

Er man tynn og legger ut bilder av deg selv på sosiale medier, får man kritikk for at man er for tynn.

Lene Alexandra blir hetset fordi hun har gått på en fitnessdiett og har planer om å stille i konkurransen Bikini Fitness.  

Bikini Fitness er ikke helt min greie. Og jeg sitter med en følelse av at det ikke er helt sunt for kroppen heller. Men la nå Lene Alexandra få gjøre som hun vil. Hvis dama vil stille i Bikini Fitness så la henne nå få stille i Bikini Fitness. Vi trenger ikke like det. Men vi trenger heller ikke fordømme henne.

Og så lurer vi på hvorfor barna våre mobber hverandre!

 

Bjørg og Dora Thorhallsdottir er på den andre enden av kropps-skalaen og viste frem valkene sine i Kamille i 2014. De ble jammen hetset på det groveste de også.

Vi trenger ikke like valker. Men vi trenger ikke spy ut edder og galle fordi noen er tøffe nok til å vise dem frem.

Og så lurer vi på hvorfor barna våre mobber hverandre!

 

Mammapolitiet er alltid på jobb. Og skulle en stakkar mamma innrømme noe så grusomt som at hun ikke får dyttet i barna fisk to ganger i uka, at hun gleder seg litt til barnehagen åpner etter juleferien, at hun ikke alltid klarer å være konsekvent og følge opp alle regler, og at hun av og til lar barna sitte i to timer i strekk med iPaden, ja da kan hun vente seg en strøm med fordømmelse og hoderysting.

I fjor sommer søkte et voksent par etter nanny/daddy til sin tre måneder gamle baby én onsdag og tre lørdager i måneden, samt tre helger i året gjennom en annonse i Budstikka.

Folk ble helt forferdet. Hvorfor få barn hvis du ikke vil være sammen med dem? Foreldreparet ble raskt kåret til verdens dårligste foreldre. Folk knyttet nevene og etterlyste barnevernet.

Men hva vet vi egentlig om denne familien? Kanskje en eller begge foreldrene slet med sykdom? Kanskje barnet hadde kolikk? Kanskje de ikke hadde noen annen avlastning? Kanskje det var en barseldepresjon i bildet?

Paret ba om hjelp og avlastning. Vi vet ingen ting om hvorfor.

Og så lurer vi på hvorfor barna våre mobber hverandre!

 

Paret som glemte igjen barnet sitt på en rasteplass i Frankrike i sommer fikk samme medfart i kommentarfeltene.

Det samme gjorde foreldrene som tok bilde av babyen sin på Prekestolen.

Og mammaen på videoen som gikk viralt i fjor, der hun tilsynelatende ikke reagerer når sønnen kjører handlevogna inn i leggene på mannen foran i køen.

Men ingen av oss var vel der? Ingen av oss kjenner disse menneskene? Gjør vi vel? Hvordan i alle dager kan vi da tro at vi vet så mye om dem, og tillate oss og høylytt kritisere og fordømme dem?

Og så lurer vi på hvorfor barna våre mobber hverandre!

 

Det finnes like mange måter å leve livet sitt på som det finnes mennesker. Hva med å være litt grei?

Hva med å godta at folk tar valg vi ikke helt forstår. Hva med å tenke at det helt sikkert er en grunn til at folk gjør som de gjør. Og at den grunnen kan være noe helt annet enn hva det ser ut som ved første øyekast. Hva med å åpne opp for at det som funker for oss, kanskje ikke funker for andre.

Hva med å åpne opp for at et rotet hus kanskje bunner i sykdom eller andre ting vi ikke vet noe om.

Hva om kjipe regnbukser og manglende utvalg av ull i barnehagen skyldes dårlig råd? Og ikke foreldre som ikke bryr seg om barna sine.

Hva om mammaen med de to små barna og babyen på toget lar barna spille på iPaden hele togturen fordi hun har vært oppe hele natta med kolikkbabyen og ikke har overskudd til å underholde barna akkurat nå.

Hva om gutten som kjører handlevogna inn i leggene på mannen foran seg i køen, har en diagnose? Hva om mammaen er fortvilet og sliten etter endeløse timer med PPT som ikke fører frem. Hva om hun ikke har sovet de siste tre nettene?

Vi vet så lite om hvorfor andre folk gjør som de gjør.

Jeg tror aldri vi kommer til å utslette mobbing. Barn vil alltid mobbe hverandre. Det betyr ikke at mobbing er greit! Og vi skal gjøre alt vi kan for å stoppe det.

Men vi må begynne med oss selv.

For hvordan kan vi forvente at barna våre skal respektere hverandre og følge god, gammeldags folkeskikk når vi voksne lirer av oss det ene adjektivet styggere enn det andre, latterliggjør folk som ser annerledes ut, kaller hverandre for homo, idioter, knulledokker og andre stygge ord fordi de lever et liv vi ikke forstår. Eller bare rett og slett fordi vi ikke «liker trynet» deres.

La oss gå foran som et godt eksempel og lære barna våre at annerledeshet er bra, at alle folk er forskjellig og at vi ikke trenger å være enige med hverandre hele tiden, men at alle har krav på respekt for det. 

Da tror jeg vi kommer et godt stykke på vei. 

 

PS: Vil du ha flere oppdateringer fra en sånn passe god mor? Følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Mine tabber, flauser og nedturer i 2015

Jeg hadde egentlig planlagt å skrive en fin oppsummering av årets høydepunkter. Dele de innleggene som har blitt lest og delt mest gjennom året. Vise fram debatter jeg har startet og deltatt i. Dele mine morsomste innlegg.

Men så tenkte jeg at, hey, er ikke det egentlig litt kjedelig? 

 



 

Dessuten, jeg som hele tiden oppfordrer folk til å dele mer fra bak fasaden, og som har som mål at vi sammen klarer å senke lista for uttrykket «normalt» slik at normalt blir nettopp normalt og ikke perfekt.

Jeg må jo gå foran som et godt eksempel.

Vel, her er mine tabber, flauser og nedturer i året som har gått:

 

Boka mi, Føkk Lykke! ble refusert av Juritzen forlag i april.

Det var en gedigen nedtur. Jeg hadde jobbet så lenge med manuset. Og jeg hadde fått positive tilbakemeldinger fra Juritzen. Jeg hadde hatt møte med redaktøren og vi mailet en masse frem og tilbake. De var positive! De hadde trua på dette! Og jeg var helt sikker på at de kom til å gi ut boka. Og så plutselig: BÆM! Beklager, men vi vil ikke gi ut boka di likevel.

All lufta gikk ut av meg. Jeg gikk rett i kjelleren og ble der en liten stund.

Heldigvis blir det bok likevel. Ikke på Juritzen, men på Aschehoug. Og nå i ettertid, tror jeg det er noe av det beste som kunne ha skjedd.    

 

Jeg må begynne å se meg i speilet før jeg skal på tv. 

Jeg har vært en del på God morgen Norge i 2015. Og det er kjempestas. Men jeg må virkelig gjøre det til en vane å ta en siste titt i speilet før jeg går inn i studio. 

I september var jeg på God morgen Norge med Cecilie Thunem-Saanum og snakket om prioriteringer og tidsbruk.

Da jeg så meg selv på tv etterpå, la jeg merke til at jeg burde ha strøket skjorta mi.

Altså, sjekk de lommeklaffene, da! De står rett ut. Og når du først blir oppmerksom på det, klarer du ikke se på noe annet.

 



 

I november var jeg tilbake på God morgen Norge. Denne gangen for å snakke om adventskalendere. Igjen, hadde jeg helt glemt å se meg i speilet. I hvert fall fra siden. Det som så ut som en dritkul litt sånn rocka sveis forfra, så ut som et gedigent vannhode fra siden:

 

Jeg fikk en del kommentarer på den sveisen der i ettertid, gitt.

 

Jeg må smile mer.

Når jeg ser meg selv på tv, blir jeg alltid så overrasket over hvor alvorlig jeg er. Jeg ser jo rett og slett sur og direkte arrogant ut.

Det er fordi jeg er så himla nervøs. Og når jeg er nervøs, blir jeg veldig alvorlig og stiv og kan oppfattes som overlegen. 

Mens noen er naturlige tv-tryner som bare seiler inn i stua til folk og tar seerne med sjarm og storm, må jeg lære meg tv-kunsten the hard way. 

Men for hver gang jeg er på tv går det litt bedre. Og hvis jeg noen gang skal på skjermen igjen i 2016, skal jeg prøve å slappe litt mer av, puste og ikke minst: smile!

 

Jeg klipte meg kort.

Mange syns nok den største tabben min i år var at jeg klipte meg kort. (Mannen min inkludert. Selv om han ikke tør si det så jeg hører det).

 



 



 

Jeg er for øvrig ikke enig. Jeg stortrives med kort hår, og kommer neppe til å la det vokse ut like langt igjen.

Dessuten, det var ikke alle bilder av meg som var like heldig, selv med langt hår.

Her er bildet som ble tatt av meg da jeg ble Årets Mammablogger i februar 2015:

 


Henning Jensen, Aller

 

Jeg er utrolig glad for den tittelen, altså. Virkelig! Av hele mitt hjerte.

Men jeg må innrømme at jeg har følt meg hakket mer attraktiv enn jeg gjør på akkurat dette bildet. Altså, når man vinner en sånn pris, og så er det dette bildet som liksom blir "Årets mammablogg-bilde" ...

 

Og når det kommer til selve mammablogg-prisen ...

Vel, det var ikke alle som var enig i at jeg fortjente den:

 






Wups ...

 

 

I 2015 gjorde jeg også noe jeg hadde lovet meg selv aldri å gjøre:

Jeg ble skikkelig forbannet på en leser i kommentarfeltet mitt.

Jeg får både positive og negative tilbakemeldinger. Og det er helt fint. Jeg har åpent kommentarfelt på bloggen og alt som ikke inneholder direkte trusler eller sjikane mot meg eller barna blir publisert uten moderering. Jeg har opprettet egne filtre som luker ut kommentarer som inneholder dritt.

Men at folk er uenig med meg og kritiserer meg, det må jeg nesten tåle.

Jeg har som hovedregel at jeg skal svare alle, og at jeg skal svare alle med respekt og med gode argumenter, uansett hvor provoserende deres kommentarer er.

Men en gang rant det helt over for meg. Jeg hadde hatt en skikkelig dårlig dag, jeg hadde ikke spist lunsj ennå, og så kommer det altså en slik forbanna irriterende bedreviter og kritiserer meg og måten jeg oppdrar barna mine på.

Jeg klarte ikke holde igjen, og plutselig befant jeg meg helt nede på hennes nivå (jeg tror det var en hun) og hudflettet henne på en ikke veldig pen måte.

Ikke bra!

Jeg kan ikke love at det ikke skjer igjen. Men jeg skal virkelig prøve å la være. Jeg skal i hvert fall passe på å ha spist godt før jeg svarer på de mest irriterende kommentarene.

 

Til slutt må jeg nesten ta med at vi fortsatt ikke har fått pusset opp huset. Nå har vi bodd her i to og et halvt år. Men jeg begynte å male stua i august, og har malt ett hjørne. Ting tar tid!

 



 

Jeg har heller ikke lykkes nevneverdig med årets bursdagskaker. Det som skulle bli regnbuegele til fireåringens bursdag, ble en formløs, brunaktig gelemasse. Og seksåringens fotball-cupkaces endte opp som grønne, drukna muffins:

 


 Bilde av Hulkenkake: SugarTreece123 Bilde av regnbuegele:  Fiona Henderson) Bilde av Fotball-cupcakes: Kevin Baird)

 

 

 

Jeg skrev så stort og flott om aktivitetskalender som årets store adventskalender-trend, men kom ikke i mål med egne barns kalendere før et godt stykke inn i desember.

Jeg glemte farsdagen

Jeg fikk det ærefulle oppdraget å si noe morsomt fra scenen på Raufoss på 17. maiDet kom to stykker å hørte på. Jeg håper det skyldes sprutregnet og ikke interessen ...

 

 

Jeg gikk ned fem kilo i fjor vår, og så gikk jeg like mye opp igjen i løpet av høsten. Ja, også gikk jeg opp ytterligere to kilo i jula.

 

 

 

Jeg klarer fortsatt ikke være konsekvent med barna og jeg tyr stadig til bestikkelser og tomme trusler.

Jeg gikk på et viktig møte med buksa full av klistremerker

 



Mannen og jeg krangler fortsatt. Til tider ganske mye.

Og hver uke kjøper jeg altfor mye grønnsaker, i håp om at denne uka skal jeg spise dem opp. 

 



 

Men vet du hva? Jeg lever egentlig helt fint med alt dette. 2015 har i bunn og grunn vært et temmelig fint år. 

Men nå vil jeg gjerne høres deres største tabber i året som gikk.

Take it away!

 

 

PS: Vil du ha flere oppdateringer fra en sånn passe god mor? Følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.