hits

januar 2017

Er det greit si at du ikke liker familielivet?

I morgen skal jeg p God morgen Norge og snakke om dette akk s herlige men dog s vanskelige familielivet.

 


 

For er det egentlig innafor si at man ikke trives med det typiske familielivet? Og hvor gr grensen? si at man lengter etter en ferie uten barn, er vel helt greit. Men er det greit si at man rett og slett ikke trives i den typiske morsrollen, at man ikke elsker hvert sekund av den, uten at det oppfattes som at man ikke er glad i barna sine?

Selv har jeg aldri trivdes spesielt godt med et A4-liv. Jeg liker jobbe for meg selv, jeg liker kunne jobbe nr jeg vil og s mye eller s lite jeg vil. Jeg er egentlig B-menneske og liker vre sent oppe og sove lenge. Det er dessverre ingen god kombinasjon med sm barn i hus. Vi valgte flytte til Spania og bo der i to r da barna var sm. Nettopp for bryte med det typiske familielivet med stress og tidsklemme.

I tillegg innrmmer jeg s gjerne at jeg ikke syntes det var spesielt gy g hjemme da barna var babyer. Jeg liker ikke babyer s godt. Jeg syns de er kjedelige og uinteressante.

I dag elsker jeg vre mamma. Jeg syns det er utrolig givende vre sammen med barna, snakke med dem, gjre ting sammen med dem. N er de 5 og 7 r, og de begynner jo likne sm mennesker. De er jo helt herlige!

I studio i morgen, mter jeg Bente Tren, professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.

Vi skal snakke om familieliv og om ikke passe inn i den typiske familie-boksen. Vi skal snakke om forskjellene p mdre og fedre. Er det greiere for menn si at de ikke trives enn kvinner? Og s skal vi prve komme med noen rd og tips til foreldre som kjenner at de ikke trives med snn de har det i dag.

Vi gr p lufta klokka 8.40.

Hadde vrt hyggelig om du s p.

 

PS: For behind the scenes p God morgen Norge, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Jeg kommer til Ikea for snakke om rot

Hva er egentlig rot? Og er det mulig ha et strkent, ryddig og rent hus nr man har barn?

Finnes det mter lure seg unna rydding p? Gr det an f rotete, uorganiserte mannfolk til rydde? Og hva med barna? Hvorfor er barn s rotete? 

 


 

Jeg skal ikke skryte, men etter ha vrt mamma i over sju r n, vil jeg pst at jeg har pdratt meg nok erfaring til kunne kalle meg en ekspert p rot. Det finnes ikke en eneste rotete situasjon jeg ikke har vrt i.

Torsdag den 2. februar, skal jeg vre med p damekveld p IKEA Ringsaker for snakke om ... ja, nettopp ... rot.

Jeg skal gi deg noen gode tips og noen lure knep om roting og jeg skal prve rydde og sortere litt i alt rotet, i hvert fall mentalt. 

 

 

Damekvelden begynner klokken 18.

Er du Ikea Family-medlem, kan du melde deg p her.

Ellers er det bare komme innom. 

Og det er selvflgelig gratis. 

Det hadde vrt veldig hyggelig se deg der. 

Vlkmmin!

 

PS: For behind the scenes fr, under og etter foredraget, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)



 

Fr jeg fikk barn ...

... trodde jeg at barn gjorde som du sa bare du var konsekvent.

Jeg var helt overbevist om at man fr de barna man fortjener. Og at dersom man hadde barn som klikket i butikken fordi de ikke fikk is, handlet det kun om at foreldrene var inkonsekvente og ettergivende.

Jeg trodde ikke gener betydde s mye. Jeg trodde det f barn var som f en klump leire man kunne forme som man ville.

Jeg mente barn var et identisk avtrykk av den oppdragelsen foreldrene ga (eller ikke ga).

 

Playing
Licensed from: vanell / yayimages.com
 

Fr jeg fikk barn, trodde jeg babyer og barn sovnet helt av seg selv om kvelden og sov hele natta, s lenge man hadde gode og riktige kveldsrutiner. Slike rutiner man kan lese om i mammaforumene.

Jeg trodde barn ville slutte tegne p veggene bare man sa til dem at det ikke var lov.

Jeg var helt sikker p at baking med barn skulle vre kjempekoselig. Jeg s for meg ett barn sittende p kjkkenbenken, ett barn stende p en stol, litt koselig musikk, mel p nesa, latter og slikking av slikkepott.

Jeg var ogs helt sikker p at det skulle vre kjempekoselig leke med barna. Tenk s gy bli invitert i te-selskap sammen med alle dukkene og bamsene. S koselig. Der kunne jeg nok tilbringe flere timer av ettermiddagen.

 

Fr jeg fikk barn, syntes jeg det var en kjempegod ide pusse opp huset i mammapermisjonen. Jeg skulle jo bare ha fri likevel.

Jeg syntes foreldre som brukte tomme trusler var slappe og drlige. 

Jeg syntes det var rart at noen smbarnsforeldre hadde det s rotete hjemme. Jeg mener, hvor vanskelig kan det vre?

Jeg var helt sikker p at kolikk bare var noe tull og at hvor mye babyen skrek, handlet utelukkende om mors kosthold og foreldrenes tilknytning til babyen.

Jeg trodde barna etter hvert skulle f en anelse om hvor melkeglasset stod i forhold til kroppsdelene sine slik at de ikke veltet det gang p gang p gang p gang.

 

Fr jeg fikk barn, syntes jeg barn p fly var fryktelig irriterende og kunne ikke skjnne hvorfor foreldre ikke lrte opp barna sine til sitte stille og holde kjeft de timene flyturen varte.

Jeg tenkte at bilferie med telt var den beste familieferien. Det er jo s koselig.

Jeg syntes mdre som ikke trente var skikkelig slappe og at tidsklemma bare var en unnskyldning for ikke trene.

Fr jeg fikk barn, trodde jeg barn kledde p seg det de fikk beskjed om kle p seg. Og at skikkelige viljesterke barn bare trengte to alternativer velge mellom for f p seg klrne.

Jeg var helt overbevist om at unger ryddet opp etter seg, bare man lrte dem gjre det.

Jeg syntes at foreldre som kjeftet p barna sine var drlige foreldre.

 

Fr jeg fikk barn, tenkte jeg at mdre som mtte lse seg inne p badet for grte en skvett, hadde satt seg i den situasjonen selv. Som man reder, ligger man og s videre.

Jeg trodde barn elsket g lange turer i skog og mark. Det handlet bare om ha en positiv innstilling.

Jeg tok det som en selvflge at barn kunne leke alene.

Jeg var sikker p at hvis man bare var positiv, fikk yekontakt med barnet, bekreftet barnets flelser og snakket p en pedagogisk korrekt mte, ville barnet forst hvorfor han eller hun ikke kunne f ny matboks med motiv fra den siste Disney-filmen s lenge vedkommende hadde en helt fin og brukende matboks fra fr.

 

Fr jeg fikk barn, trodde jeg barn kunne g selv s fort de hadde lrt g.

Jeg tenkte at kveldsstellet bestod i skifte til pysj, pusse tenner og s i seng, uten mtte springe etter unger som lp rundt i huset, veivende med armene over hodet og ikke ville pusse tenner. Eller unger som gjemte seg s fort pysjen ble tatt frem, og som du mtte bruke en halv time p finne.

Jeg tenkte at frukt og ntter var en super erstatning for godteri.

Jeg trodde barn stort sett traff munnen nr de spiste.

Etter jeg har ftt barn, vet jeg kun n ting: Jeg hadde ikke peiling p noen ting som hadde med barn, oppdragelse eller foreldreskap gjre fr jeg fikk barn. Og det har jeg for vrig fortsatt ikke. 

Har du flere?

 

Les ogs: Hvem trenger vel vre perfekt mamma, s lenge man er dritgod til steke pannekaker

Les ogs: Sov n for helvete!

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som var best fr hun fikk barn, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

Nr en smbarnsfamilie skal ut p ski ...

- Okei, er alle klare, roper jeg i hyt toneleie og klapper i hendene.

- Er alle klare for skitur?

 


 

 

Det er sndag formiddag. Vi har nettopp spist en sen frokost. Jeg setter melkekartongen inn i kjleskapet mens jeg kikker ut av kjkkenvinduet.

Ute skinner sola. En skeiv trampoline titter forskrekket opp av den tykke, myke snen. Jeg rakk ikke pakke den ned fr snen kom. Akkurat som forrige vinter. Og vinteren fr der. Den blir skeivere og skeivere for hvert r.

Gradestokken viser ti minus. Perfekt skivr. Og akkurat s kaldt at rim og sn dekker hver eneste tynne, lille kvist p de nakne, hutrende trrne. Winter wonderland.

Jeg rydder bort det siste etter frokosten og ber barna g og finne ull og fleece. Mannen er ute i garasjen for sjekke status p skismringen. Jeg finner frem en sekk, setter vannkokeren p og tmmer kakaopulver i en termos.

Jeg nynner p Slalm av Marcus og Martinus mens jeg henter fire appelsiner fra fruktskla og roter rundt i kjkkenskapene etter noen pne kjekspakker.

- Hvordan gr det med ull og fleece, roper jeg ut i stua. Ingen svar. Er dere i gang? Det er de ikke. Ingen ull eller fleece er se verken p barn eller noe annet sted.

Jeg gr ut p barnerommet og finner frem ullgensere, strmpebukser og sokker. Legger det p sofaen og ber de kle p seg mens jeg finner frem fleecedressene.

Finner ikke fleecedresser. Leter over hele huset, og finner de til slutt i skifteposene fra fredag. Vte og illeluktende.

Jeg finner noen fleecebukser og gensere som jeg har lagt vekk for gi til Fretex, de er litt for sm, men tenker at det fr g for n.

Mannen kommer stampende inn i gangen med barnas ski i favnen. Gammelt klister m fjernes, og han syns gangen vr er et helt supert sted gjre det p. Etter kort tid fylles hele huset med sprit-lukt, og jeg kjenner en svak hodepine bak hyre ye.

- Men alts ... skal dere vre med p skitur eller? For da m dere kle p dere N, sier jeg til barna i det jeg kommer inn i stua for pne et vindu.

Jeg fr til svar at nei, de skal ikke vre med p skitur. Jo, det skal dere, svarer jeg og konstaterer at den muntre tonen er borte fra stemmen min. Hvorfor spr du da, er svaret jeg fr, og jeg masserer tinningene mine og tenker at n m jeg snart lre at jeg ikke skal stille sprsml nr jeg allerede har bestemt svaret.

Katten mjauer og jeg kommer p at jeg har glemt mate den. Mannen er endelig ferdig med smre ski, og begynner pakke bilen. Huset er iskaldt. Jeg lukker vinduet i stua og roper ut til mannen at han m lukke dra.

S begynner jeg kle p barna. Jeg snur dem opp og ned og dytter dem fram og tilbake i sofaen mens de tviholder p iPadene sine. Jeg drar av pysj og trer p ull. Jeg tenker det er helt idiotisk at jeg skal drive og kle p s store barn, men lar prinsippene fare og fr jobben gjort.

Fleecen kommer p til store protester. Den er altfor liten. Den ene syns ullstrmpebuksene har feil farge, og gr ut p rommet sitt for skifte.

Jeg m tisse, men mannen har satt seg p do. Med mobiltelefonen sin. Det betyr at han blir der en stund.

Jeg leter frem skisko, vinterdresser, votter, luer og hals, og legger det fram i yttergangen. Roper til barna at nr de har kledd p seg ull og fleece, s kan de g ut i gangen ta p sko og ytterty. Men husk tisse fr dere tar p vinterdresser!

Rsker et par ganger i drhndtaket til do da jeg gr forbi og gr ut p soverommet for finne mitt eget ullunderty. Konstaterer at det ligger p badet der mannen sitter p do, og forbanner mannen et yeblikk.

Barn nummer en er trst, og jeg fyller et glass med vann p kjkkenet. Barn nummer to er sulten og jeg lurer p hvordan i alle dager det er mulig vre sulten s kort tid etter frokost. Gidder ikke vente p svar og smrer en skive med leverpostei. Tenker at det er helt idiotisk at jeg skal drive og smre brdskiver til s store barn, men vil bare komme meg ut p ski snart.

Brster hr og lager flette p barn som nekter g p ski uten Elsa-flette. Finner frem plaster til en pekefinger som ble klemt i dra. Mannen er ferdig p do, og jeg brster tenner til bde barn og meg selv og smrer p leppekrem p vintertrre lepper. Putter leppekrem i sekken, og husker med skrekk forrige helgs skitur da jeg glemte den hjemme. Det er utrolig hva sre, trre lepper kan gjre med humret.

Endelig er bde barn og mann i yttergangen. Jeg lser meg inn p badet og skifter til ullundety. Setter meg p dolokket og planlegger bli her inne til barn og mann er ferdig pkledd og har gtt ut.

- Hvor er mamma?

- Hallo! Mamma! Hvor er du?

- Mamma kommer snart, sier mannen.

- Mammaaaaaa!

- MAMMAAAAAAA!

Noen rsker opp dra til badet og jeg later som om jeg leter etter noe i skuffen.

- Hva gjr du, mamma?

- Ingen ting, jeg kommer snart. Bare kle p dere og g ut s lenge, sier jeg og prver hres avslappet og hyggelig ut.

Jeg venter til det blir helt stille i huset og til jeg er helt sikker p at det ikke er noen igjen fr jeg gr ut. Fr akkurat snrt igjen skiskoene mine da ytterdra fyker opp.

- Jeg m tisse!!!

Jeg gidder ikke en gang sprre hvorfor vedkommende ikke tisset i sted, fr vedkommende tok p seg vinterdressen.

Vi glemmer igjen sekken med kakao, appelsin og kjeks og m snu for og hente den.

Men vi kom oss ut p ski. Selv om det tok over en time. Om det var verdt det? Litt usikker, men jeg tror det. Og neste uke er det p an igjen.

Oh, du herlige smbarnsliv.

 

PS: For flere oppdateringer fra vre skiturer, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Dette gjr meg fly forbanna

N stresser ikke jeg nevneverdig mye, men det er en ting som fr meg til g helt i spinn, og det er elektriske greier som plutselig ikke virker.

 


 

Som nr jeg skal jobbe og pc-skjermen plutselig er helt svart. Eller nr jeg skal se p tv og den ikke virker. Nr nettet er nede, nr jeg ikke fr overfrt bilder fra kamera til pc-en, nr laderen ikke lader, nr mobilen ikke reagerer, nr kaffemaskinen bare str og blinker rdt og ikke vil kverne, nr varmepumpa ikke funker, nr printeren ikke vil printe, nr bilen ikke starter, nr vaskemaskinen eller trketrommelen ikke virker, og s videre, og s videre. Du skjnner hva jeg mener, ikke sant?

Snne ting er fryktelig irriterende. Jeg fr en umiddelbar fysisk reaksjon nr slikt skjer. Hele kroppen spenner seg som ei springfjr, hjertet begynner sl i dobbelt tempo, jeg svetter p ryggen og blir trr i munnen.

Min umiddelbare reaksjon er delegge. hamre ls p det som ikke virker. finne fram hammeren og bare sl ls s glass og plast spruter, mens jeg roper N kan du ha det s godt din forbanna drittsekk og innbilde meg at apparatet eller maskinen har flelser.

Men det gjr jeg selvflgelig ikke. Jeg er et voksent, relativt fornuftig og oppegende menneske, s det blir med tanken.

Men jeg ringer mannen. Enten han er p jobben, p golfbanen, p kurs eller p fotballtrening. Og jeg forventer at han legger alt annet til side og svarer umiddelbart. For dette er viktig.

Jeg har ikke tid til noe snt Hei, kjre, passer det at jeg ringer? Forstyrrer jeg? Nei, det er rett p sak: Tv-en virker ikke!!!

Svarer han ikke, legger jeg igjen beskjed p svareren og sender bde sms og melding p Facebook samtidig. Svarer han ikke i lpet av 30 sekunder da, sender jeg ny melding. N med dobbelt s mange utropstegn.

Og s forventer jeg en umiddelbar lsning p problemet. Jeg vil at han bare skal si ja, men det kan jeg hjelpe deg med. Du bare trykker p den og den knappen, s kommer tv-en til virke. Men det gjr han jo ikke. For han aner jo ikke hva som er feil.

Og det er egentlig greit, det. Jeg skjnner jo det jeg ogs, innerst inne. At det er veldig vanskelig vite hva som er feil snn over telefonen.

Men det verste - det aller, aller verste - og det som virkelig fr meg til klikke fullstendig, er det frste sprsmlet han alltid stiller:

Har du sltt den p da?

Har - du - sltt - den - p - da - ???

Virkelig?!

Selvflgelig har jeg sltt den p! Snakk om undervurdere kona si. 

Kjre mannen min, jeg elsker deg veldig hyt. Men av og til fr jeg lyst til rive hodet av deg. Av og til. 

 

 

PS: For flere oppdateringer fra vrt herlige parforhold, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Din virkelighet er ikke alle andres

En trering br kunne sitte stille og tegne i en halvtime. 

Alle barn br lre bake kaker fra bunnen. Jeg syns synd p barn som vokser opp med posekaker. De gr glipp av grunnleggende lring.

Foreldre som ikke leker med barna sine er drlige foreldre. Barn trenger foreldre som setter seg ned p gulvet og leker med dem. 

 

Child drawing
Licensed from: alenkasm / yayimages.com


Nei da, dette er ikke jeg som har blitt skikkelig kjip. Dette er kommentarer hentet fra det store nettet. Og jeg kunne fortsatt i det uendelige:

Jeg jobber hundre prosent og studerer ved siden av, har fire barn som jeg flger opp tett, baker hjemmebakte kaker til alle bursdager og avslutninger, lager all middag fra bunnen og har det alltid ryddig og rent. Er s lei av mdre som klager over hvor slitne de er. S lenge jeg klarer det, klarer andre det ogs. Man m bare bestemme seg for det.

Mine barn spiser fisk og grnnsaker uten mukke. Det er fordi jeg har tatt de med p matlaging helt fra de var sm. Det handler bare om rett tilnrming. 

Man br bruke tid sammen med barna nr de er sm og pusle, perle, tegne osv. Det utvikler finmotorikken, og er kjempeviktig for videre lring.

Jeg slutter aldri forundre meg over alle foreldrene der ute som tror at akkurat deres prioriteringer er de riktige. Foreldre som tror deres verdier og deres virkelighet er fasiten for alle andre ogs. Foreldre som tror deres liv er representativt for absolutt alle andre.

Alts, jeg skjnner at hvis du elsker bake, og har mange fine stunder med barna dine over kjkkenbenken mens dere knekker egg og snakker om livets store sprsml, s tenker du at det burde jammen andre foreldre ogs prve. Og det er en fin tanke, at man har lyst til fortelle andre om disse fine stundene som gir bde en selv og barna s mye. Men man m ogs klare lfte blikket fra egen kjkkenbenk og vre pen for at andre foreldre kanskje ikke liker bake, eller har barn som ikke liker bake, og at den koselige bakestunden du har med dine barn, fort blir et maretitt for andre foreldre.

For barn m strengt tatt ikke lre bake for ha et fullverdig liv. Og det blir flotte voksne mennesker av barn som vokser opp med posekake. Det er jeg helt sikker p. Akkurat som barna mine helt sikkert kommer til vokse opp med en helt super finmotorikk selv om jeg ikke pusler og tegner s mye med dem. Mine foreldre puslet og tegnet aldri med meg, men jeg har da for pokker en helt tilfredsstillende finmotorikk for det!

Barn er forskjellige. Noen kan sitte stille lenge, andre trenger rre p seg. Noen barn liker bake, andre vil heller ut og sparke fotball. Noen barn liker pusle og tegne, andre kan ikke fordra slike aktiviteter og vil mye heller hoppe i sofaen og lese tegneserier.

Vi foreldre er ogs forskjellige. Det br vre en selvflge, men det viser seg alts vre veldig vanskelig for mange akseptere. Som for eksempel mammaen med fire barn som jobber, studerer, baker og alltid har det ryddig og rent. N har ikke jeg fire barn (heldigvis), men jeg kunne ogs prioritert bake kaker og rydde. Det er ikke det at jeg ikke klarer det. Men jeg har andre interesser enn kakebaking og rydding, og prioriterer det derfor ikke. Hvis jeg skulle lagt inn sttet p kakebaking og rydding, hadde jeg for eksempel ikke ftt like mye tid til g p ski. 

Jeg elsker g p ski. Du finner meg ofte p tur i lypene rundt Raufoss med bde mann og barn p slep. For oss er skiging den ultimate helgeaktiviteten. Og bde barna og jeg har stor glede av disse turene. Jeg kan nesten vre fristet til slenge ut en kommentar om at alle foreldre br komme seg ut i lypa regelmessig med barna sine. At det kommer til gi barna enorme fordeler og gleder senere i livet. Ja, for det tror jeg det helt sikkert gjr.

Men jeg skjnner at du har andre prioriteringer enn meg i helgene. Kanskje dere koser dere p bowling. Eller kanskje dere koser dere hjemme i sofaen i pysj og spiser vafler og ser p tv. (Det gjr forresten vi og, rett som det er). Det kunne ikke falle meg inn dmme foreldre som velger annerledes enn meg. Hvorfor i alle dager skulle jeg det? Som om bare fordi jeg gjr noe, s skal det liksom vre et ml for alle andre gjre det samme.

Du som tar med barna dine p bowling sndag formiddag, er kanskje kjempeflink til bygge Lego med barna dine. Eller sparke fotball med dem p lkka. Og du som prioriterer lange, late helgemorgener i pysjen, er kanskje en ildsjel p det lokale sjakklaget. Hva vet vel jeg?

Jeg har mine verdier, prioriteringer og utgangspunkt. Du har dine. Om det er trene, bake kaker, se p tv, spille, leke med hunden, hvile, jobbe, eller om du m bruke energien din p holde hodet over vannet p grunn av sykdom, er meg helt likegyldig. Jeg er sikker p at du er et skikkelig alright menneske for det. Og jeg er sikker p at det blir folk av barna dine ogs.

Og du, skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Mine barn spiser ogs bde fisk og grnnsaker. Men jeg har aldri vrt en snn mamma som har latt barna f sitte p kjkkenbenken og kutte grnnsaker slik at de skal fle eierskap til maten de spiser og bla, bla, bla. Flaks kaller jeg det. Ren flaks. Og det skal vi heller ikke kimse av.

 

Les ogs: 50-tallet ringte og ville ha holdningene sine tilbake

Les ogs: Ettergivende foreldre er de verste ... eller?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos,flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Grtt p grtt p grtt p grtt

Ute regner det. Januar p Raufoss, her jeg bor, bruker bety minst en meter sn, ti minus, spark, akebrett, ski, snballkrig, snborg, vintersko, ullsokker, tykke vinterdresser, barnelatter og rosa og bl toppluer bak hye sndynger.

I dag sendte jeg ungene av grde til barnehage og skole med regnty og cherroxer. Skistadioen var helt tom i helgen. Der bruker det myldre av liv sndag formiddag. Familier som aker og gr p ski. Appelsin, kjeks og kakao p termos. 

Men ute regner det.

woman in an evening dress on a couch
Licensed from: bernjuer / yayimages.com

 

Vi driver og pusser opp huset. (Ja da, vi har holdt p med det i over tre r n. Ting tar tid.) Vi skal blant annet bytte ut noen mbler. Derfor har jeg tatt godt vare p alle mbelbutikkenes tilbudsaviser som har fylt opp postkassa helt siden romjulen. Og dersom du ikke har snn "Ingen reklame-lapp" p postkassa di, vet du at det ikke er rent lite mbelreklame som finner veien hjem til deg p denne tiden av ret. 

Jeg setter meg godt til rette i sofaen med en kopp kaffe. Hrer at takrennene renner over av vann, og tenker at jeg m huske rense de til vren. pner mbelavisene og gleder meg til bli inspirert. 

Men hva ser jeg?



 

Grtt p grtt p grtt p grtt. 

Jeg kikker gjennom Skeidars avis: Grtt p grtt p grtt p grtt. Bohus: Grtt p grtt p grtt p grtt. Mbelringen: Grtt p grtt p grtt p grtt. Jysk: Grtt p grtt p grtt p grtt. Det er gre sofaer, gre spisestuer, gre senger, gre tepper, gre stoler, gre hyller ... alt er grtt!

 


Skal det vre en gr sofa?

 

Med et fint grtt teppe foran?

 


Eller en gr spisestue?

 


Eller hva med en gr seng i et grtt soverom?

 

Alts, er det dette folk vil ha?

Jeg skal innrmme at det ser bde rent og pent ut med gr og hvite hjem. Man ser jo for eksempel ikke stvet, siden det gr i akkurat samme fargenyanser som interiret. Men herregud s kjedelig da! S deprimerende! 

Jeg skal bare snakke for meg selv, men jeg trenger i hvert fall farger rundt meg for ha det bra. farger gjr meg glad. Farger gjr meg kreativ. Farger gjr meg morsom, fornyd, tysete og harmonisk. Om jeg omgir meg med for mye grtt, blir jeg bare ... gr ...

Og hvem vil vel vre det?

 


Vik du gr, triste farge.  
 

Hvilke farger gjr deg glad? Og blir du deprimert av grtt?

 

PS: For flere farger, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hvem trenger vel vre perfekt mamma, s lenge man er dritgod til steke pannekaker?

Av og til skulle jeg nske jeg var en perfekt mamma. En snn mamma som alltid er tlmodig. Som alltid snakker med innestemme, som aldri bruker tomme trusler og som alltid har kontroll.

 


 

Og i disse nytt r ? nytt jeg-tider, hender det disse drlige mammaegenskapene mine gnager s flt, at jeg plutselig, i svake yeblikk, tenker at jeg egentlig er en ganske drlig mamma. I alle fall langt fra god nok for mine to, sm barn.

Jeg skulle nske jeg ikke var s stresset etter jobben, og ikke avbrt barna mine nr de hadde noe viktig fortelle fra skolen eller barnehagen midt under middagslagingen.

Jeg skulle nske jeg ikke ble s sint nr vi har drlig tid om morgenen og ungene ler seg rundt i sofaen som to pysjkledde snegler nr vi m vre ute av drene om fem minutter. Jeg skulle nske jeg ikke trampet i gulvet og ropte: N fr dere for pokker begynne kle p dere! Jeg burde sette meg ned p deres niv, f yekontakt, bekrefte flelsene deres og kommunisere med deres indre motivasjon i stedet for rope POKKER!

Jeg skulle nske jeg ikke brukte tomme trusler og jevnlig truet med inndragning av ukepenger i 14 r fremover nr de ikke rydder etter seg. Jeg skulle nske jeg ikke truet med knekke iPaden i to nr de ikke kommer og spiser nr middagen er ferdig. Og jeg skulle nske jeg ikke truet med kaste PlayStationen ut av vinduet nr de ikke slutter spille etter tilmlt spilletid.

Jeg skulle nske jeg var en snn tlmodig mamma som elsket bake med barna. Nr vi en sjelden gang baker sammen, ender jeg opp med gjre alt selv, for det gr s mye fortere enn vente p at de skal fortelle enda en historie fra barnehagen, klappe katten, telle alle eggene fire ganger og tisse fr de heller melet i bollen.

Jeg skulle nske jeg ikke kranglet med pappaen deres s de hrte det.

Jeg skulle nske jeg var en snn leke-mamma som likte leke butikk, mamma og barn, dyrlege, tannlege, pirat og andre slike utrolig kjedelige rollespill-leker.

Jeg skulle nske jeg ikke ble s sur og sliten og sukket hyt og overdrevent nr barna klr, ikke fr sove, m tisse og er trste klokka halv ni om kvelden og jeg prver f dem til sovne, slik at jeg kan sitte helt alene i sofaen og se p favorittprogrammet mitt p tv-en.

Jeg skulle nske jeg ikke trengte s mye alenetid.

Jeg skulle nske jeg hadde overskudd til brste det altfor lange hret til femringen, slik at hun ikke gikk rundt med et stort krkereir i bakhodet hele tiden. Ikke det at hun bryr seg, men jeg lurer jo flt p hva andre tenker om meg som ikke brster hret til datteren min en gang.

 

Mom and daughter seven years pour the batter into the mold for baking muffins
Perfekt bakemamma

 

I r har jeg lyst til snu litt p det. For er egentlig en god barndom synonymt med en mild, tlmodig mamma som alltid gr med et mykt smil p leppene og som ikke trenger alenetid? En mamma som aldri viser at hun er sliten, sint, stressa eller utlmodig? M alle mdre vre like?

Nei, ikke pokker!

I r har jeg tenkt rose meg selv for alle de gode egenskapene jeg har som mamma i stedet for tenke p alt jeg ikke er god nok p:

For jeg er veldig god til kose med barna mine. Jeg har alltid tid til en klem, et kyss p kinnet og en stund i armkroken i sofaen (Vel, bortsett fra nr vi m vre ute av drene om fem minutter og de er pysj-snegler, da). Jeg m liksom alltid ruske dem i hret nr de gr forbi meg, kose fttene deres nr de ligger under teppet i sofaen og ser p barne-tv, og holde dem i hnden mens jeg kiler dem med tommelen min inni hndflaten nr vi er ute og gr.

Jeg forteller dem hver eneste dag hvor hyt jeg elsker dem. Helt til verdensrommet og tilbake. Jeg sier: Jeg er s glad i deg. Jeg elsker deg. Jeg er s stolt av deg. Du er det beste jeg har. Jeg er s glad for at jeg fikk akkurat deg. Og s videre, og s videre. Hver eneste dag. Jeg lurer p om jeg noen ganger sier det litt for ofte. Jeg har nemlig tatt dem i himle med ynene bak min rygg noen ganger. Men det fr s vre. Jeg kommer aldri til slutte fortelle dem at jeg elsker dem.

Jeg sipper og griner under hver eneste skoleavslutning, luciatog i barnehagen, turnoppvisning, ridestevne og syttendemaitog der ungene er med.

Jeg er alltid til stede for barna nr de virkelig trenger meg.

Jeg lrer dem at alle mennesker er forskjellige, og at det ene ikke er bedre enn det andre. Vi er bare forskjellige.

Jeg digger g p skitur sammen med barna.

Jeg er flink til si unnskyld.

Jeg er flink til gjre ingen ting sammen med barna. Ingen planer, ingen ting vi skal rekke, ingen ting vi m eller br. Bare vre sammen. Ingen heseblesende oppkonstruert kvalitetstid, bare helt enkel hverdagstid.

Og s er jeg dritgod til steke pannekaker! Og ja, jeg gjr det Pippi-style. Hver fredag har vi pannekaker med Nugatti til middag. Og alle er med og snur pannekakene i lufta. Halvparten havner i taket og p gulvet. Men hey, er det s farlig da?

Ingen er god p alt. Det vet vi. Det forteller vi barna vre. Hvorfor skal ikke det gjelde mammaer ogs? Noen er flinke til bake og lage mat med barna sine, noen kan ligge p gulvet i timevis og bygge Lego, noen gr p ski med barna, noen gr p kino, mens noen er gode til lytte.

La oss slutte strebe etter vre den skalt perfekte mammaen bloggere, mediene og andre mdre i forteller oss at vi skal vre. La oss innse at vi alle er forskjellige med forskjellige verdier, egenskaper, gode og drlige sider. Vi gjr s godt vi kan. Felles for oss alle er at vi elsker barna vre grenselst. Er ikke det er greit sted starte, da?

La 2017 bli det ret der vi hyller vre gode mamma-sider i stedet for strebe etter bli best i alt.

For man skal tross alt ikke kimse av pannekaker Pippi-style. Iflge femringen, er nemlig det det tffeste som finnes. 

Hva er din mamma-superkraft?

 

Les ogs: Hva er en god mor?

Les ogs: 10 ting foreldre absolutt ikke trenger ha drlig samvittighet for

 

PS: Flg meg gjerne inn i det nye ret i andre sosiale medier:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram