hits

februar 2014

Jeg fr ikke sove!

Fr du ikke sove, spr mannen.

Han ruller seg rundt mot meg i den store dobbeltsenga.

Nei, sier jeg og sukker.




Han stryker meg over hret.

Er det noe spesielt du ligger og tenker p da?

Nei, det er ikke noe spesielt egentlig... Jeg drar litt p det.

Bare snn alt og ingenting. Du vet.

Det blir stille en stund. S setter mannen seg opp og tenner nattlampen. Det duse lyset flommer utover de gr veggene og det bl sengetyet.

Vil du snakke om det?

Nei. Det er ikke viktig. Legg deg til sove igjen du. S tar jeg bare og leser litt. S sovner jeg nok snart.

Jo, men jeg skjnner jo at det er noe, sier mannen.

Okei. Vil du virkelig vite det? Hva jeg ligger og tenker p nr jeg ikke fr sove? Vel, her skal du f hre:

Hmm. Fikk jeg svart p den mailen fra Lina i Klatrebarna? Nei, pokker. Det glemte jeg. Det m jeg huske i morgen.

Hvilke flere mailer var det jeg ikke fikk svart p i dag? Jo, det var en fra Janet i Familieverden og en fra Ingvill i Nettavisen...

Ja, og s m jeg huske f lagt inn en snn Instagram-widget p bloggen. Fr sende en mail til Pappahjerte og sprre hvor han har funnet sin. Den er s fin.

Lurer p om jeg har lagt p meg, jeg... Syns de nye jeansene begynner stramme litt. Skjnner ikke det alts. Spiser jo s sunt og har meldt med inn p Toten Treningssenter og greier.




ja, i morgen m jeg huske vaske den grnne drikkeflasken som ligger i treningsbagen. Lillemann ville ha den med seg p turninga.

He he, han er s st nr han stuper krke. Beina rett til vrs.

Handlet jeg brokkoli i dag mon tro? Nei, det tror jeg jammen jeg glemte. Kan ikke huske at jeg pakket den ut av breposene. Men hei, jeg er da helt sikker p at jeg plukket med meg en brokkolibunt fra grnnsaksdisken p Kiwi. Nh, m ha glemt den igjen i vogna da. Eller i kassa. Bortkasta penger a gitt.

Ja ja, den koster vel ikke all verden.

Ouff, studielnet har vel forfalt n. Forfaller ikke det den 15. februar da? Tror ikke jeg har ftt noen regning p det. ja, stemmer det. Jeg gikk jo over til e-faktura. Fr sjekke det i nettbanken.

Stakkar pusekattene mine. De fr nesten ikke noe oppmerksomhet lenger de. Etter barna kom har det blitt lite kos p dem. Stakkar. Kanskje jeg burde sette av ti minutter hver kveld til kose litt med dem. Kanskje mens jeg ser p tv.




Nr kommer forresten neste sesong av Orange is the new black? Det var en pokker s bra serie. Lurer p hvordan jeg hadde taklet havne i fengsel. Ha ha, jeg hadde i hvert fall ftt sove lenge p morgenen. Ingen smtroll som hopper opp i senga mi fr klokka fem.

N m jeg snart f malt gangen. Gud, den er s trist. Og s m jeg f orden i stua. N er det tross alt over et halvt r siden vi flyttet inn. P tide komme i orden da.




h, som jeg nsker meg en snn vannkoker der man kan stille inn temperaturen selv. Og han tullingen i butikken som ikke skjnte poenget med det. Tevann skal ikke kokes! Da blir det flatt. Te skal traktes p 90 grader. Og jeg er s lei av st og passe p vannkokeren og sl den av akkurat fr vannet begynner koke. At det skal vre s vanskelig f tak i en snn vannkoker med termostat da...

Love in an Elevator. Livin' it up when I'm goin' down. Love in an Elevator. Bideli bipp bidi bi bi bi.

Jass, s man skal ikke bruke skyllemiddel, nei. Hva skal man bruke da? Ingen ting? Man m vel bruke noe? Den gr strikkegenseren min blir jo helt elektrisk hvis jeg ikke bruker skyllemiddel. Fr spore opp den VG-artikkelen i morgen og se hva de egentlig skriver.

Bideli bipp bidi bi bi bi.

Nei, n m jeg sove. Hvor mye er klokka egentlig? Halv to! Hjelp. Og jeg som har s mye gjre i morgen.

Bideli bipp bidi bi bi bi. Love in an Elevator.

Pokker. N har den sangen satt seg i hodet. Umulig bli kvitt.

Denne hodeputa er vond. Vond, vond, vond. Skal liksom vre topp kvalitet. M ta en tur til Jysk og kjpe ny. En snn fluffy en.

Ha ha ha ha! Lillesnuppa er lite st nr hun lper over stuegulvet og leker at hun er Taurus. Med armene i 90 graders vinkel mens hun spruter slim p alle som gr forbi. Ha ha.


Bildet er hentet fra nrksuper.no

h, jeg savner mammaen min. Synd hun ikke fr se barnebarna vokse opp.

Og Lillemann da, som har ftt dilla p rosa. Nei, ikke rosa, fersken. Ferskenfarge. Snn var det det var, ja. He he. Han m forresten klippe seg snart.

Lurer p nr jeg skal ha mensen igjen. Var ikke det n snart da?

Kanskje jeg skal prve den 5:2-dietten. Den tror jeg passer meg. Jeg som er snn skippertakmenneske. Men to hele dager uten mat. Hvordan skal det g da?

Jo, ogs var det den mailen til Lammelret da. Den fr jeg aldri sendt avgrde. Lurer p hvor mange ganger jeg har begynt p den. Aj, jeg har bare ikke hodet med meg, noen ganger.

Og s m vi slutte trke klr i stua. Det er ikke bra for inneklima. h, som jeg nsker meg et eget vaskerom.

Herregud, n hrtes jeg ut som ei skikkelig husmor. Hjelp, er ei skikkelig husmor. Nr ble jeg det?

Gleder meg til hyttetur i helga. Det blir koselig, det.

Jeg hater Dagbladet. Hater, hater, hater Dagbladet.

Love in an Elevator...

Hva tenker du p nr du ikke fr sove?

PS: N har jeg endelig kommet meg p Instagram. Flg meg gjerne p @casa_kaos

En forferdelig frokost

Klunk, sa det bak meg.

Og s ble det helt stille.

Jeg hpet det var det tomme glasset som hadde veltet. Jeg snudde meg sakte og kunne konstatere at det var det ikke.

Tjukk sjokolademelk flt utover den hvite duken.

Fireringen hoppet opp fra stolen sin og viste frem en stor, brun flekk p de oransje buksene sine. S veltet jeg mitt eget melkeglass da jeg byde meg over bordet for trke opp.

Jeg sukket og la hodet tungt bakover. Lukket ynene for et lite yeblikk.

En time tidligere var vi p vei ned til frokostbuffeten. Toringen, fireringen og jeg. Vi er p barnecruise med Color Line. Endelig en tur der barn fr vre barn, og der voksne som sukker og rister oppgitt p hodet av kule unger, bare kan klappe igjen. Her er det ungene som ruler.

Mannen og storebror p 12 ligger igjen i lugaren og sover. Klokka er sju. De to minste har vrt vken siden kvart p fem. Jeg sender de to syvsoverne en misunnelig tanke.

Jeg fisker frem to jordbryoghurt og setter dem p bordet i barnehjrnet.

Snn. N setter dere dere her og spiser yoghurt, s skal mamma finne resten av frokosten vr.

P skjermen i hjrnet ruller en tegnefilm. Barna er allerede helt oppslukt av en eller annen fyr som lper rundt og slr alle han mter i hodet med ei stor klubbe.




Jeg henter en stor tallerken og fyller den med tre forskjellige sorter brd, knekkebrd, riskaker, rdt og gult syltety, kokt skinke, hvitost, eggerre og bacon. Setter maten midt p bordet og deler ut smfat og t-skeier.

Lillemann vil ha brdskive med syltety. Jeg gir ham en skive og setter den lille sklen med syltety foran han.

Lillesster vil ha det samme.

Jeg gr ut i buffeten igjen for finne noe drikke. Melk og jus.

P vei tilbake til bordet vrt, hrer jeg en velkjent lyd. Lillesster hylgriner.

Mitt syltety, roper hun og peker p Lillemann.

Lillemann ser opp fra syltetyskla med et lite flir.

Har du tatt lillessters syltety, spr jeg.

Nei, sier han.

Det har jeg ikke.

Den lille nesen er rd og klissete.

Dessuten mauler du ikke syltetety. Du tar det p brdskiva, sier jeg strengt.

Lillesster trekker pusten og sender ut nok et hyl. Mitt syltety!

Ja ja, slapp av. Du skal f nytt syltety, sier jeg og labber ut til buffeten igjen. Jeg hrer hylene hennes helt bort til syltetybordet. Jeg finner nok en skl og fyller den med jordbrsyltety.

Det blir ikke stille fr jeg setter den foran henne.

Hun dypper t-skeia dypt ned i den lille sklen og stapper den rett inn i munnen.

Hallo! Jeg sa p brdskiva. Ikke i munnen!


Ja, se der er Kaptein Kid. Nei, du fr ikke is til frokost! Nei, sa jeg! Glem det!

Jeg smrer to brdskiver med syltety. Ingen rrer dem. De fortsetter bare spise syltety rett fra skla.

Ja ja, det er jo vinterferie, tenker jeg og lemper eggerre og bacon over p min egen brdskive.

Akkurat da kommer det en dame og avduker sjokolademelk-dispenseren som str rett under tv-skjermen.

Sjokomelk! roper begge ungene i kor og peker mot den lille boksen med bilde av ei brun ku p.

Ja visst. Sjokomelk. Ja ja, det er jo vinterferie, tenker jeg og reiser meg.

Jeg gir uttrykkelig beskjed om at n m de passe p glassene sine, s de ikke velter dem. Men ungene er mest opptatt av tegnefilmen.

Jeg tar en bit av brdskiva mi.

Kan jeg f vann? spr Lillemann.

Vann? Ja, s klart du kan f vann, sier jeg og reiser meg igjen.

Hvis guttungen vil ha vann, skal han da f vann.

Det er k ved drikkedispenserne. P vei tilbake ser jeg plutselig ei oransje bukse som piler bortover gulvet. Frokostsalen har begynt fylles opp. Den oransje buksa lper sikksakk mellom folk som brer p fulle fat.


Ingen lping, sa jeg!

Jeg huker tak i bomba mi, og sender han tilbake til bordet vrt. Men hvor er Lillesnuppa? Ikke p plassen sin i hvert fall. Ikke i barneavdelingen i det hele tatt, faktisk.

Jeg plasserer Lillemann p stolen sin og gr ut i frokostsalen for lete etter henne. Jeg finner henne ved teen.

Honning, sier hun og peker p den lille esken med bilde av en bie p.

Jeg hrer ikke etter, plukker henne opp og brer henne tilbake til bordet.

Honning! roper hun og spreller der hun henger vannrett under armen min.

Jeg vil ha honning!

N begynner jeg bli virkelig sulten. Jeg har vrt vken siden klokka kvart p fem og har kjent duften av egg og bacon de siste 20 minuttene.

Da sitter dere her og venter, sier jeg og retter en pekefinger mot de to lyse ansiktene.

Ingen lping der ute!, sier jeg og flytte pekefingeren mot den store buffeten.


Bli her! Ingen lping!

Jeg reiser meg opp og gr slalm mellom alle menneskene fram til tebordet. P vei tilbake, plukker jeg opp en bombe i oransje bukse og en liten toring som vimser rundt og snakker om honning.

Jeg smrer nok ei skive til Lillesnuppa. Hun slikker av honningen og lar brdskiva ligge igjen p fatet.

Jeg tar en bit til av skiva mi.

De neste 20 minuttene plukker jeg opp to kniver og tre skeier som ramler ned p gulvet, jeg trker seige honningfingre, blser p Snuppas kne da hun ramler midt i hoppkonkurransen storebroren arrangerer fra trappetrinnet.

Jeg henter mer vann og enda mer sjokomelk. Jeg henter frst n pannekake til hver, og s en til. Og jeg stabler babystoler etter Lillemann skulle vise hvor sterk han var som klarte lfte hele stabelen med babystoler.

Jeg prver forklare en livredd toring at det ikke finnes hai i havet utenfor som nr som helst kan hoppe inn gjennom ruta og spise oss opp. Jeg skjenner p storebror for at han forteller lillesster at det finnes hai i havet utenfor som nr som helst kan hoppe inn gjennom ruta og spise oss opp.


Nei,kjre deg. Du kommer ikke til bli spist opp av en hai. Helt skkert!

Mens ungene spiser den andre pannekaken med Nugatti, tar jeg den tredje biten av brdskiva mi.

Roen har senket seg.

Mamma jeg m bsje, sier fireringen og legger fra seg pannekaka p fatet sitt.

Jeg sukker.

M du med en gang, eller kan du vente bittelitt? spr jeg med hp i stemmen.

Jeg m N! roper han og er allerede p beina.

Jeg spr Lillesnuppa om hun vil vre med p do eller om hun vil sitte igjen. Hun vil sitte igjen. Jeg spr en gang til for vre helt sikker p at hun skjnner hva jeg spr om. Hun nikker bestemt p hodet mens hun tygger p en altfor stor bit med pannekake. Sjokoladen tyter ut av munnvikene hennes.


Mmm. Pannekake med Nugatti. Det er frokosten sin det.

S lper Lillemann og jeg ut av barnehjrnet, gjennom hele frokostsalen, forbi resepsjonen, bortover gangen, forbi heisene og inn p doen. Jeg dytter inn dren og drar ned de oransje buksene i en bevegelse.

Lillemann presser og jeg tripper.

N grter hun sikkert. N har det gtt opp for henne at vi ikke er der. N sitter hun helt sikker og hyler og roper etter mamma.

Er du ferdig snart, spr jeg Lillemann som sitter og vifter med beina.

Mamma, ikke mas nr jeg bsjer, sier han strengt.

Jeg spr fire ganger til om han er ferdig snart. Men Lillemann tar seg god tid.

Mamma? Hva er det som er inni yet? spr han mens han fikler med dopapiret.

Jeg ser p meg selv i speilet. Hret er dyttet inn i en hrklype i nakken, fortsatt vtt etter dusjen. Brilleglassene er fettete og ringene under ynene er bl. Jeg har rde flekker p halsen og i kinnene. Jeg fr alltid det nr jeg begynner stresse.

Noen minutter senere lper vi den samme veien tilbake til barnehjrnet. Jeg har rene p stilk. N har det helt sikkert samlet seg en flokk med foreldre rundt Lillesnuppa. Jeg ser for meg hvordan de andre foreldrene snur seg rundt og lurer p hvilken mamma det er som forlater en grtende toring alene i frokostbuffeten.

Men Lillesnuppa str og hopper p gulvet foran tv-en med en riskake i hnda. Den store mannen er ute med slegga si igjen.

Jeg setter meg ned og begynner p brdskiva mi igjen. Ungene er for lengst ferdig og lper utlmodig frem og tilbake langs barnebuffeten.


Hei og hopp. Sitte stille og spise? Nei, er du grn. Noe s kjedelig.

De starter en ny hoppekonkurranse og jeg m gjentatte ganger lfte dem ned fra sofaen og fortelle dem at det ikke er lov hoppe i den med sko p.

Og s. Akkurat da, veiver den ene med armene over bordet bak ryggen min.

Klunk!

Jeg sukker. Legger fra meg skiva mi og samler sammen ungene. Tar dem med ut av frokostsalen og seks etasjer opp til spillehallen. Rsker med meg en ta-med-kaffe p veien.

Jeg plasserer Lillesnuppa i et bilspill, Lillemann p en motorsykkel og legger p en tier.


Endelig fred f.

Jeg kjenner hvordan sulten gnager i magen. Gleder meg til lunsjen og hper jeg fr i meg noe mat da. Til da, fr jeg holde det gende p kaffe. Det gr greit det. Har gjort det fr.

Hvorfor du skal vise frem din gravide mage

Jeg leser p Foreldre.no og p bloggen til Fru Jacobsen om gravide som konkurrerer om fde sm barn. De konkurrerer ogs om hvem som legger minst p seg i lpet av svangerskapet. Helst skal man ikke ha mage i det hele tatt. Det skal ikke vises at man er gravid.


Skjule denne bolla her? Ikke mulig.

Jeg kan ikke for mitt bare liv forst hvorfor noen nsker skjule gravidmagen sin. Den magen er jo en drpner til det gode liv. Jeg har aldri ftt s god service, blitt tatt s godt vare p eller hatt s mange fordeler som nr jeg har vrt gravid.

De mnedene fra jeg fikk to streker p testen til magen syntes var lange. Uendelig lange. Nesten fem mneder tok det fr folk skjnte at jeg var gravid og ikke bare litt smfeit.

Jeg hadde lyst til g med to store plakater i hendene med piler ned mot magen der det stod: Jeg er gravid!


Fire mneder gravid p Download-festivalen. Ikke mye til gravidmage der.

Jeg gikk og blste ut magen s mye at jeg til slutt fikk vondt i ryggen.

For det er frst nr magen virkelig vises at ditt nye liv begynner. Det varer kun noen f mneder. S blir du degradert til den brysomme smbarnsmoren. Det er best dra nytte av alle gravidfordelene mens man kan.

Her er tretten grunner til at synlig gravidmage er helt topp:

1. Fremmede mennesker holder opp drene for deg.

2. Du har alltid bord tilgjengelig.




3. Folk smiler, hilser og nikker til deg uten annen grunn enn at du er gravid

4. Ingen tr si deg i mot. Benytt anledningen til klage, bytte ting og ta alle de kampene du ikke har sjans til vinne ellers. Dette krever selvflgelig personlig oppmte.

5. Fremmede mennesker spr om de skal hjelpe deg med bre kofferten din inn p toget og breposene dine ut i bilen. For all del, benytt deg av tilbudene. Det blir nok lfting og bring nr babyen kommer.

6. Du kan snike i doken. Du trenger faktisk ikke snike en gang. Det er bare se litt lidende ut, s tilbyr de andre damene deg garantert g foran.

7. Ingen ser rart p deg, og du trenger heller ikke ha drlig samvittighet, fordi du bestiller to sjokoladekaker etter hverandre p kafen p kjpesenteret lrdag formiddag. (Det trenger du for vrig ikke ha drlig samvittighet for ellers heller).

8. Du fr alltid sitte p bussen.

9. Folk gr p t rundt deg, livredd for vekke monsteret vi alle vet bor i en gravid dame. Dette gjelder kanskje helst nrmeste familie og venner.

10. Du kan leke droningen befaler. Du trenger ikke lage din egen te, hente dine egne tfler eller smre dine egne brdskiver lenger. Dette kan du selvfgelig ogs gjre uten synlig gravidmage, men det har mye strre effekt dersom du sitter der med en mage du knapt fr armene rundt.

11. Du kan gjre nesten hva som helst og skylde p hormonene.

12. Folk drar ut stolen for deg.

13. Du har frsterett p den myke, gode sofaen i hjrnet p kafen.

Var du stolt av magen din? Eller prvde du skjule den?


Ps: Casa Kaos har endelig kommet seg p Instagram. Ja, jeg vet. Jeg er bare to r for sent ute. Vil du flge meg, finner du meg her: @casa_kaos


Nr barnevernet svikter

Ledere m g nr de tas for underslag. Ledere m g nr de ikke nr bedriftens ml, nr de drar i feil retning. Ledere m g nr de utver drlig personalpolitikk. Ledere m g nr det avdekkes underslag.

Men barnevernledere m ikke g nr de har manglende kompetanse og egnethet til forst nr et barn blir utsatt for omsorgssvikt.

I Oppland Arbeiderblad tirsdag 18. februar, kunne vi lese om Gjvik barnevern.




Fylkesmannen har konkludert med at Gjvik barnevern har begtt flere svrt alvorlige brudd p barnevernloven i en sak der et sskenpar ble utsatt for grov omsorgssvikt.

Barna vokste opp med en far som to ganger tidligere var dmt for overgrep mot andre barn. Moren var alvorlig syk og etter hvert ddssyk. Barnevernet m ha visst, men tok ikke affre.

Gjvik barnevern har vrt mer opptatt av dempe symptomer enn finne rsaken til symptomene, sier Fylkesmannen.

Fylkesmannen skriver videre i sin rapport:

Kommunen mottok en rekke alvorlige bekymringsmeldinger over en periode p sju r, og de har innhentet opplysninger i saken som tilsier alvorlige bekymringer. Sakens dokumenter brer ikke preg av at kommunen har tatt bekymringene p alvor, og vurdert situasjonen helhetlig og over tid. Det er gjennomfrt flere underskelser i saken med disse blir vurdert vre mangelfulle.

I sju r har barnevernet med andre ord med jevne mellomrom mottatt alvorlige bekymringsmeldinger fra skolen og helsetjenesten. I sju r! I 2004 forteller begge barna til lreren sin at de blir sparket og sltt av faren sin.

Barnevernet snakker aldri med barna om dette. De konfronterer kun foreldrene. Foreldrene benekter selvflgelig pstandene, og barnevernet konkluderer med at barna har funnet opp voldshistoriene for f oppmerksomhet.

Faren er i dag dmt til ti rs forvaring for grove seksuelle overgrep og mishandling av barna sine i perioden 2005 til 2010. Det var visst ikke bare fantasi likevel.

Barnevernlederen i Gjvik kommune legger seg flat og sier hun skal ta lrdom. Likevel sier hun til Oppland Arbeiderblad at hun syns det er vanskelig svare konkret p hva hun selv mener barnevernet gjorde galt.

Barnevernlederen sier hun skal ta lrdom... Ja vel. Det er jo fint det. Men er hun egentlig skikket til vre leder av en s viktig tjeneste? Er hun i det hele tatt skikket til jobbe med barn?

Hun valgte se gjennom fingrene p at faren tidligere to ganger var dmt for overgrep mot barn. Hun valgte overhre alle bekymringsmeldingene som kom inn ? over sju r! Og hun valgte ikke tro p barna som fortalte om vold i hjemmet, og konkluderte med at barna ly for f oppmerksomhet.

Kan vi ha en barnevernleder med s manglende kompetanse og egnethet til forst nr et barn blir utsatt for omsorgssvikt?




Lederen forteller videre at det ikke var s mye fokus og kompetanse p denne type overgrepssaker for noen r tilbake, og at det hadde vrt mye lettere oppdage slike situasjoner i dag.

Nr man sker, eller sier ja til en lederjobb, br man ha evne til tenke selv. Man br klare ta egne avgjrelser. I dette tilfellet mener jeg alle varsellampene burde ha blinket. De burde ha ljomet i rene hennes. Barnevernlederens ansvarsfraskrivelse er en vits.

Dette er dessverre ingen unik sak. Vi hrer stadig historier der barnevernet svikter barna. Slike historier er en tragedie for alle involverte, men frst og fremst barna.

Jeg har gtt mange runder fr jeg n velger legge ut dette innlegget. Noen vil kanskje si jeg angriper barnevernlederen som sikkert allerede ligger nede. Hun har nettopp vrt p forsiden av Oppland Arbeiderblad. Hun kan umulig ha det s greit n. Likevel klarer jeg ikke holde kjeft heller. Jeg blir s fryktelig sint og lei meg nr jeg leser slike saker.

Noen m ta ansvar for barna som fr barndommen sin delagt. Og hvem andre enn lederen kan ta det ansvaret?

Har man rett til fortsette som leder nr man vurderer s feil og tar s graverende feil beslutninger gang p gang over en periode p sju r, slik at to barn fr sine liv delagt?

Og hvor mange liknende saker har Gjvik barnevern oversett? Hvor mange andre barn i Gjvik har ftt barndommen sin delagt?

Det er langt fra noen menneskerett vre leder. Ei heller jobbe med barn.

S lenge denne lederen sitter i sjefsstolen, kommer jeg ikke til ha den minste tillitt til Gjvik barnevern.

P de fleste arbeidsplasser m lederen rydde pulten sin og g nr det avdekkes grove brudd p lovverket og vedkommende helt tydelig ikke er skikket til utfre jobben sin.

Gerd-Liv Valla mtte g fra LO p grunn av sin autoritre lederstil. Mina Hadjian mtte g fra P3 fordi hun skjelte ut NRK p direkten. slaug Haga mtte g fra Senterpartiet fordi hun hadde en ulovlig brygge p familiens landsted og leide ut et stabbur hun ikke hadde lov til. Cecilie Nordland mtte g fa P4 p grunn av ulikt syn p enkelte prinsipper for selskapets ledelse. Marius Schatvet mtte g fra Aschehoug etter ha gjort underslag.

Men snn fungerer det ikke i barnevernet. Hey, det er jo bare barn det er snakk om. Barn som er helt avhengig av at de voksne som er satt til beskytte dem, gjr jobben sin.


Dette er lovbruddene:

  • Barneverntjenesten har ikke overholdt barnevernlovens krav om gjennomfre ndvendige og tilstrekkelige underskelser. Saksbehandlingen fremstr som mangelfull og med liten vekt p barnas beste.

Paragraf 1-1, 4-1 og 4-3

  • Hjelpetiltak er i hovedsak ikke tilpasset hjelpebehovet, og er heller ikke fulgt opp.

Paragraf 4-4, 4-12, 4-5

  • Barneverntjenesten har ikke fulgt opp barna og far tilstrekkelig etter vedtak om omsorgsovertakelse. Samvr skulle ikke vrt gjennomfrt uten tilsyn.

Paragraf 4-16

  • Barneverntjenesten har ikke dokumentert at underskelsene er avsluttet planmessig og forsvarlig.

Paragraf 4-3

  • Fylkesmannen i Oppland konkluderer ogs med at kommunen ikke har fanget opp svikt i sin egen saksbehandling, og ikke hatt en fungerende internkontroll jamfr forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester.

Kilde: Oppland Arbeiderblad

Hvorfor hrer du aldri etter?

Toringen min hrer aldri etter. Hun vimser rundt i sin egen verden og bryr seg nada om meg og beskjedene jeg gir henne.


Kjre, lille, ste deg. N m du begynne hre p meg!

Ta med middagsfatet ditt ut p kjkkenet, sier jeg nr vi har spist ferdig.

Men Lillesnuppa danser over gulvet og bort til sofaen.

Hallo! Ta med fatet ditt ut p kjkkenet! roper jeg etter henne.

Men hun er allerede i gang med bygge legotrn.

Legg fra deg iPaden og kle p deg, sier jeg etter frokosten.

Ingen reaksjon.

Hallo! Hvorfor hrer du aldri etter? Hvorfor gjr du aldri som jeg sier?

Jeg m g bort til henne og fysisk og ta fra henne iPaden for at hun skal reagere.

Da ser hun overrasket opp p meg med store, bl yne. Alltid med et smil p lur.

Makan til vimsete jente! Jeg har aldri vrt borti linkende.

Ta p deg pysjen, sier jeg. Men Lillesnuppa ser ikke opp fra puslespillet en gang.


Ta p deg pysjen, sa jeg!

Hvor har du gjort av matboksen din? spr jeg. Men Snuppa str og klistrer klistremerker p veggen og registrerer ikke sprsmlet en gang.

Skru av tv-en og kom og spis! roper jeg fra kjkkenet.

Men tv-en str like fullt p nr jeg setter maten p bordet.

Det er s frustrerende. En liten toring som ignorerer mammaen sin fullstendig. Jeg har sltt ut med armene i fortvilelse. Jeg har revet meg i hret i irritasjon. Og jeg har ropt til henne i ren frustrasjon at hun m begynne hre og gjre som jeg sier.

For ikke s lenge siden fant jeg ut hvorfor hun aldri hrer etter.

Hun hrer drlig...

Plutselig falt alle bitene p plass. Selvflgelig! Hun hrer drlig!


Ikke rart du aldri hrer p meg...

Det frste jeg gjorde var gi henne en stor klem. Jeg holdt henne fast s lenge at hun mtte rive seg ut av favntaket mitt. Da hun endelig kom seg ls, lp hun ut p kjkkenet s fort hun kunne p de sm fttene sine mens hun veivet med armene.

Hun er en stille men bestemt liten jente. Hun har en beundringsverdig evne til konsentrere seg og la resten av verden seile sin egen sj. Nr hun setter seg ned med et puslespill eller legoklossene sine, lar hun seg ikke forstyrre av noe.

Nei, selvflgelig ikke. Hun hrer jo ingen ting.

Hun sier ikke mye. Men hvis hun frst blir engasjert, babler hun i vei. Det er umulig skjnne hva hun sier. Ett og annet forstelig ord dukker opp i strmmen av babbel, men jeg m gjette meg til hva hun egentlig prver si.

N skjnner jeg hvorfor. Det er ikke lett lre seg og snakke nr man hrer drlig.

Om et par mneder, skal hun operere rene. Og legene er ganske sikre p at hun kommer til hre helt fint etterp.

N gr jeg rundt og lurer p hvordan i all verden det er mulig overse at sitt eget barn nesten ikke hrer. Hvordan er det mulig ikke forst at noe er galt? Hvorfor kan det ha seg at jeg ikke har tenkt tanken en gang at hun hrer drlig og ikke bare er vanskelig, fjern og ignorant?

Jeg er kanskje ikke verdens drligste mor. Men jeg fler meg ikke som verdens beste akkurat n heller.

Tilknytningshysteri

Har du vrt borte fra barnet ditt en helg fr barnet ble to r?

Da kan du visstnok ha forstyrret barnets tilknytningsprosess eller skadet dets selvflelse. Det mener barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

Iflge henne, forstr ikke et barn p halvannet r at foreldrene kommer tilbake. Dermed er det fare for at barnet fler et sterkt ubehag og til og med redsel nr forldrene er borte.


delegger jeg deg hvis jeg reiser fra deg?

- Se p det utsette langhelgen som en form for helgardering. Det kan g bra, men jeg rder til ikke utfordre barnets trygghetsflelse, sier Gerhardsen til Aftenposten.

- Vent med helgeturen til barnet er 2 r. Vil du vre borte en langhelg, br du faktisk drye til barnet er 3, sa Gerhardsen til Foreldre.no i fjor.

Jeg er verken barnepsykolog eller annen fagperson innen barn eller barnehelse. Jeg er bare en enkel mamma.

Men jeg tar meg likevel friheten til si: For noe tull!


Alle foreldre trenger litt fri.

Selv var jeg en forferdelig drlig mor for min snn de frste to rene av hans liv. Jeg er ganske sikker p at jeg hadde vrt en bedre mamma hvis jeg hadde tatt vare p meg selv og reist bort for hente meg litt inn igjen.

N hadde ikke mannen min og jeg familie rundt oss som kunne passe barna da de var sm, men hadde vi hatt det, hadde vi ikke tenkt oss om to ganger. Vi hadde dratt p dagen!

Dere som har fulgt meg en stund, vet at jeg fikk en tff start p mammalivet. Min frste hadde kolikk og grt og grt og grt non stop de frste mnedene. Hele det frste ret var veldig krevende, og fire mneder ut i mammapermen, mtte jeg kaste inn hndkleet. Da kom mannen min hjem og tok over.

Jeg s ikke snnen min inn i ynene hele det frste ret. Jeg byttet bleier, badet ham, ammet og vasket klrne hans, men jeg verken s eller flte ham. Jeg flte ingen dyp kjrlighet, ingen overveldende morsflelse.

Jeg var sliten og trtt og grt meg gjennom dagene.


Sliten mamma


Dere som vil, kan lese mer om mine frste r som mamma her: Kjre fireringen min. Jeg har bare vr en god mamma i to av dine fire r.

I dag er gutten min fire r, og makan til flott firering skal du lete lenge etter. (Helt objektivt sett, selvflgelig).

Han er utrolig smart, nesten for smart for sitt eget beste, flink, morsom, veslevoksen, observant, kreativ, temperamentsfull, energifull og en sprudlende, herlig liten gutt.

Han er trygg bde p seg selv, p oss foreldre og p de andre barna og de ansatte i barnehagen. Han har en velutviklet empati og bryr seg virkelig om menneskene rundt seg.

Med andre ord, en helt normal, flott firering.


Kulere gutt skal man lete lenge etter.

S nr Elisabeth Gerhardsen og andre eksperter mener man kan skade barnet sitt dersom man reiser fra det en helg fr det er to r, s blir jeg nesten litt oppgitt.

Jeg mener det er mange andre ting som betyr noe for hva som er barnets beste.

Okei, ideelt sett er det sikkert best for barnet vre sammen med mamma og pappa dgnet rundt de frste to leverene. Og de som syns det er helt uproblematisk, skal selvflgelig ikke reise fra barnet sitt dersom det fles feil.

Men noen ganger blir man en bedre forelder av vre litt borte fra barnet. Noen ganger trenger man fri, enten helt alene eller sammen med partneren sin.

En mor eller en far som er helt utslitt og som strever seg gjennom foreldrerollen dag etter dag, er ingen gode foreldre.

Hva er mest skadelig for barnet? vre sammen med besteforeldrene eller noen andre i barnets nre omgangskrets, eller ha foreldre som er s slitne at de ikke klarer vre til stede for barnet mentalt?

f barn, er ogs noe av det verste du kan gjre for parforholdet ditt. Man ser en opphopning av skilsmisser i lpet av frste barns frste lever. Og faren for at mor og far gr fra hverandre ker ytterligere nr nummer to kommer.

Hva om mor og far srt trenger en helg fri? Hva om skilsmissen banker p dra? Skal man da la vre reise p den etterlengtede og kanskje ekteskapsreddende helgeturen i frykt for gi barnet sitt varige skader?

Hva er best? At barnet tilbringer en helg hos besteforeldrene, eller at mamma og pappa gr fra hverandre?




I sin nye bok Rakkerunger og englebarn - oppdragelse uten fasit, gr Stein Erik Ulvund til angrep mot det han kaller tilknytningshysteriet. Ulvund er professor i pedagogikk, og mener disse rdene om at foreldre br vokte seg for reise fra barnet fr det er halvannet eller to r gammelt, er renspikka tv.

- Tilknytningen dannes allerede rundt syvmnedersalderen, s rdet om ikke forlate et spedbarn fr det er halvannet r har jo ikke rot innen tilknytningsteorien engang. Det er s vilt at en skulle tro det var snakk om en forsnakkelse. Rdet er ren synsing som kun er egnet til gi foreldre drlig samvittighet og gjre dem utrygge, sier Ulvund til Aftenposten.

Jeg mener hver familie m gjre det som er best for dem. Jeg tror en helg eller to eller tre uten barn kan gjre vel s mye nytte som skade for familien i sin helhet.

Dessuten er alle barn forskjellig. Noen barn syns det er helt topp vre med besteforeldrene en helg. Andre er mer skeptisk til at foreldrene reiser bort.


Glade foreldre er gode foreldre.

Uansett er glade, uthvilte foreldre mye bedre enn slitne, sure og negative foreldre uten overskudd. Og foreldre som setter av tid til pleie kjrligheten er mye bedre enn skilte foreldre.

Har du barn under to r og fler at du trenger litt fri, enten helt alene, sammen med venninner eller sammen med partneren, s syns jeg du skal ta deg fri uten drlig samvittighet.

Og har du allerede gjort det, s slapp av. Jeg er sikker p det helt fint med barnet ditt ogs.

Du vet selv hva som er best for deg og din familie.

Nr reiste du fra barnet ditt frste gang?

Og tror du det kan vre skadelig for barnet vre borte fra foreldrene en helg fr det fyller to r?

Du har ikke glemt det vel?

//Sponset innlegg

Du har ikke glemt det vel? Valentines p fredag?

Den store kjrlighetsdagen!

Dette er dagen for blomster og gaver. Romantiske gaver. Dette er dagen for lange kyss, massasje, levende lys, yekontakt, sex, god mat, gode samtaler og kanskje en kino. Dette er dagen for ringe barnevakten.




For ikke glemme kortet. Kortet er viktig og m for all del ikke undervurderes. Kort med rde hjerter p og en unik mulighet til fortelle din kjre hvor glad du er i han eller hun.

Dette er ikke dagen for mase om husarbeid og diskutere hvem som gjr hva i heimen. Dette er heller ikke dagen for kragling over hvem som glemte kjpe melk i gr, eller hvem som har ansvar for at det er tomt for bleier.

Har du ikke funnet en gave enn? Litt vanskelig kanskje? Er et par nye sokker en grei Valentines-gave? Er en Jo Nesb-bok romantisk nok? Skal du gi et smykke, akkurat som i fjor, og ret fr?

Hva med gi en gave dere kan bruke sammen? Hva med gi en opplevelse?

P Youwish.no kan du velge mellom 373 opplevelsesgaver til bde han, henne, begge to eller til hele familien.

Her mine tre favoritter til valentines:

Wallmans Dinnershow

Dette er garantert en suksess. Ring barnevakten og ta en romantisk helkveld sammen, bare dere to. Kos dere med god mat, god vin og et imponerende show.




Sjokoladekurs

Ta et sjokoladekurs sammen. Lr lage deres egen konfekt. Kos dere med blande, rulle og forme deilig trffelsjokolade. Romantisk og morsomt.




Hundekjring med overnatting

For deg som virkelig vil sl p stortromma. Ta med deg din kjre til Finnskogen og kjr hundespann. Pakken inneholder overnatting p koselig hytte og deilig, hjemmelaget mat. Er ikke det romantisk, s vet ikke jeg!




Hvilke planer har dere p fredag?


Bl spe

"Snn. S vasker du hendene dine", sier jeg og skyver krakken inntil vasken.

Fireringen klatrer opp og strekker seg etter spa. Vi er godt i gang med kveldsstellet. Tannpussen gikk greit i kveld. Ingen store prostester.



"Kom igjen, da", sier jeg utlmodig og skyver den hvite speflasken mot han.

Lillemann har stoppet helt opp. Han pner munnen og ser p spa. S snur han seg mot meg.

"Har du kjpt ny spe", sier han med lav stemme.

Jeg str med ryggen til og leter etter pysjen hans i kleskurven bak dra.

"H?", sier jeg og snur meg kort fr jeg igjen byer meg over kurven.

Hvor er det n blitt av pysjen hans da? Jeg mener bestemt jeg la den p plass i dag morges.

"Ja men, mamma", sier Lillemann med skjelvende stemme.

"Vask hendene dine, n", kommanderer jeg og fisker frem Hulken-pysjen fra lillessters kurv.

Men Lillemann rrer seg ikke av flekken. Han ser p speflasken, og s p meg igjen. Underleppa begynner s smtt skjelve. Munnvikene dras nedover mens sinnarynken kommer til syne mellom yebrynene. Eller der det fortvilese-rynken? Det er nesten umulig se forskjell.

Jeg stopper opp med pysjen i hnden. Hva er det som skjer n da? Jeg saumfarer rommet med blikket. Alt ligger p sin faste plass. Lillesster sitter p badebenken og venter p sin tur. Har hun sltt ham? Har hun langet ut mot bakhodet hans og s lynkjapt gtt tilbake til "uskyldig-pike" positur?

To store trer slipper taket fra ynene hans og renner nedover de blte kinnene fr de drypper tungt ned p badebenken.

"Du skulle jo kjpe bl spe", sier Lillemann med tykk stemme.

"Du lovte. Du lovte kjpe bl spe!"

H? Jeg kikker kjapt opp mot taket. N gjelder det tenke fort. Klokka er allerede kvart over leggetid, og jeg har ikke lyst p en scene akkurat n.

Bl spe... Bl spe...

Noe demrer langt der bak. Var det ikke noe med bl spe en gang? Hva var n det igjen?

"Du lovte at nr vi hadde brukt opp den gamle spen s skulle du kjpe bl spe",sier Lillemann og svelger.

Ja, sren. Det gjorde jeg visst. For - hvor lenge kan det ha vrt siden - tre, fire mneder?

Jepp. N husker jeg. Fr jul, fr bursdagen hans, for tre, kanskje fire mneder siden, stod vi som vi gjr i dag og vasket hendene fr leggetid.




"Vet du hva som hadde vrt kult, mamma?" spurte Lillemann den gangen.

"Nei, hva da?" spurte jeg og strk han over det hvite hret.

"Bl spe", sa han og lo.

"Tenk s kult det hadde vrt vaske hendene med bl spe!"

ynene hans ble om mulig enda strre da jeg fortalte ham at det faktisk finnes bl spe.

"Wow! kan vi kjpe det?" spurte han med entusiastisk stemme.

"Det kan vi godt", sa jeg.

"Nr vi har brukt opp den vi har, og de to flaskene som str i skapet under vasken".

"Lover du, mamma?"

"Ja, jeg lover."

Og n var de alts brukt opp. Og jeg hadde vrt i butikken og kjpt ny spe. En kjedelig hvit flaske med Neutral spe.

Vel, jeg mtte jo bare holde ord. Et lfte er et lfte. Og neste dag mtte jeg pent dra ut og kjpe bl spe.

Men hvordan det er mulig huske s godt, er for meg et mysterium.

En firering med hukommelse som en elefant. Det er egentlig ganske skummelt det.

Har dine barn god hukommelse?

Hvordan er en god mor?

Er det hun som alltid har det ryddig p kjkkenbenken? Hun som kaster middagsrestene som har samlet seg opp i kjleskapet fr de begynner lukte vondt?

Eller er det hun som aldri gr tom for prim, og dermed slipper raseriutbrudd lrdag morgen nr barna oppdager at primboksen er tom?

Er det hun som alltid har rene klr til barna? Hun som aldri glemmer vaske og aldri trenger sende barna i barnehagen i grsdagens smskitne klr?




Er det hun som baker brdet selv, pynter matpakken med plegg dandert som Angry Bird, lager hver middag fra bunnen av og baker havrekjeks uten sukker?

Hun som lager de flotteste kakene til barnas bursdag og som r etter r har fotballavslutningens fineste cupcakes med glasur i fire farger?

Er det hun som alltid er konsekvent og som har barn som faktisk forstr at nei betyr nei?

Er det hun som har barn som aldri tegner p veggen? Hun som aldri m plukke opp ungene fra gulvet p kjpesenteret og hun som aldri m kjefte p dem offentlig?




Er det hun som har gode, innarbeidede rutiner som virkelig fungerer bde p kveldsstell og morgenstell? Hun som aldri har problemer med f ungene til gape nr de skal pusse tennene? Eller som ikke trenger mase p dem for at de skal komme seg i pysjen og i seng?

Er det hun som har lrt barna bli s selvstendige at hun ikke trenger plukke opp jakkene i ytterganger hver bidige dag og henge dem opp p knaggen?

Hun som har barn som knyter sine egne sko, kler seg selv, smrer sin egen brdskive og som aldri maser p hjelp fra mamma nr de egentlig kan selv?

Ja, hun er sikkert en kjempegod mamma.

Men det er du som strever hver eneste morgen for f barna ut dra til rett tid s dere rekker barnehage og jobb ogs.

Og det er jammen du som trker svetten av pannen og gr p med nytt mot dag etter dag, kveld etter kveld fordi barna aldri finner seg i bli fortalt hva de skal gjre.




Du som syns det er vanskelig vre konsekvent hele tiden og som rett som det er kjper deg ti minutter fri med en sjokoladeplate selv om det er tirsdag og du egentlig allerede har sagt nei til sjokolade.

Du som bruker den frste timen etter barna har lagt seg p rydde leker, fjerne tyggegummi og stvsuge sofaen for knekkebrdsmuler.

Du som har barn som rynker p nesa og aldri har spist en eneste liten bit av en fiskemiddag noen sinne.

Du som av og til sprekker og kjefter hyt p barna, ja kanskje til og med brler til dem, og blir s sint, s sint s sint at du kaster kjkkenkluten i veggen s vannet spruter.




Du som fr s drlig samvittighet etterp at du ikke vet hva godt du kan gjre for barna. Barna som har glemt raseriutbruddet ditt for lenge siden og bare syns du er masete.

Du som av og til m lse deg inn p badet og grte en liten skvett mens ungene hyler og griner og kaster ting p hverandre i stua.

Du er ogs en god mamma. Husk det!


En god mor kan ikke mles i hvor lydige barn man har. Ei heller hvor fine kaker man baker eller hvor mye overskudd man har til gjre alt mulig annet enn bare synke ned i sofaen etter barnas leggetid.

En god mor kan best mles i de nre tingene. Det ingen andre ser. Det du ikke kan legge ut p Facebook eller Instagram og f likes p.

Det voldsomme trykket i brystet som truer med eksplodere nr du sitter med den lille i armkroken og ser p barne-tv. Nr du helt uten forvarsel blir overmannet av morskjrlighet og bare m legge kinnet ditt inntil det lille hodet og snuse inn duften av gammel ketsjup og leverpostei.




Heiaropet og stoltheten nr poden gr over mlstreken etter sitt frste skirenn.

Smerten du kjenner nr barnet ditt er syk eller har vondt, og det er ingen ting du kan gjre.

Trangen til liste seg inn p soverommet til barna etter de har sovnet og stryke dem over hret og pakke dynen godt rundt dem, selv om du vet det er en risiko for at du vekker dem og at det gjerne betyr en time med synging og lulling og lalling.

Klumpen i halsen som jevnlig dukker opp helt uten grunn. Det skal ikke mer til enn at barnet synger en sang, forteller noe som skjedde i barnehagen eller bare smiler p en spesiell mte.

Kjre deg. Enten du har et ryddig kjleskap uten gamle middagsrester, barn som spiser fisk og som kler p seg selv... Eller om du strever deg rundt i morsrollen i et alltid rotet hus, med barn som aldri husker si takk for maten eller som ikke klarer sitte stille et helt mltid en gang.




I dag skal du rette deg opp, sl deg selv p brystet og kjenne stolthet over barna du har satt til verden og din egen innsats som mor.

Gratulerer med dagen!

Sjekkliste: Er du voksen?

Mange har en klar formening om nr de ble voksne. Det yeblikket da de plutselig s seg rundt, hevet yebrynene og konstaterte: Ja, n er jeg voksen!

Noen ble voksne da de fikk barn. Andre allerede da de fikk frerkortet. Mens noen aldri blir voksne uansett hva som skjer eller hvor mange r de blir.

Jeg er litt usikker p om jeg er voksen. Jeg tror egentlig ikke det, men s kan jeg plutselig si eller gjre noe som bare voksne gjr. Og selv om jeg egentlig ikke vil innrmme det, s er jeg nok voksen likevel.


Er jeg voksen n?

Er du ogs er usikker p om du er voksen? Her har du en sjekkliste.

25 tegn p at du er voksen:

1.Du bruker brett nr du skal ha med deg kveldsmaten fra kjkkenet og inn i stua.

2. Du deler opp brdet i passelige porsjoner og fryser det ned s du fr ferskt brd hver dag.

3. Du bruker tfler for du har plutselig lagt merke til at det er s gulvkaldt. Og s er det veldig ubehagelig trkke i smulene p kjkkengulvet i bare sokkelesten.




4. Du blar gjennom tilbudsavisene fra matbutikkene og husker til neste handlerunde hvor det var tilbud p oppvaskmiddel.

5. Du tar fram og pner alle pleggsboksene fr du begynner smre brdskivene.

6. Du legger sokkene dine p ovnen eller badegulvet med varmekabler fr du skal ut. Det er s deilig med varme sokker.

7.God lagringsplass er viktig nr du skal kjpe hus eller leilighet.

8. Du gr gjennom alle bankforbindelser, forsikringspoliser og strmleverandren din en gang i ret for sjekke om du fortsatt har det beste tilbudet.

9. Du sjekker gradestokken fr du gr ut.

10.Du kjper all inclusive-ferier. Er s greit ha alle mltidene p ett sted.

11. Du kjper billett p toget p forhnd. Selv om du vet det er mulig kjpe p toget.

12. Du sjekker vaskelappen p klrne i butikken fr du kjper dem.

13. Du finner flere praktiske ting du kunne tenke deg i katalogen til Nytt og nyttig.


Grnnsaks-dampkoker fra Nytt og Nyttig. Kjempefin!

14.Du liker vre ute i god tid, og begynner stresse nr det er ti minutter til kinofilmen begynner og du fortsatt str i k i kiosken. Selv om du vet det er reklame det frste kvarteret.

15.Og du memorerer rad- og setenummer fr du gr inn i kinosalen.

16.Du bruker stillongs selv om det bare er noen f minusgrader ute. Er s ubehagelig fryse.

17. Du syns nesehrtrimmer er en helt ok julegave, bde gi og f.

18. Smak er viktigere enn pris nr du handler vin p polet.

19. Du har fryseboks i kjelleren.

20. Du har solgt stereoanlegget ditt.

21. Du har byttet ut slalmski og snowboard med langennsski.

22.Du flger med p vrmeldinga og tenker at: Jss, n snr det i Trondheim gitt, selv om du selv bor i Oslo.

23. Du abonnener fortsatt p papiravis.




24. Det er viktigere med en god natts svn enn med sex.

25. Du sier stadig at tiing var bedre fr, og mener det.

Noen flere?

En omvisning i dyrehagen... Eller mammablogg-boklansering

 I gr var jeg p bokslepp for mammabloggboka vr Mammardet. Akkurat denne kvelden kom hele boka litt i bakgrunnen. For det jeg gledet meg mest til, var treffe alle de andre bloggerne som ogs skulle komme. 




 

Det var litt som beske en dyrehage som lite barn for frste gang. Du har lest om alle dyrene, sett bilder av flere, men aldri sett dem i levende live.

Der er en lve. Den kjenner vi igjen med en gang. Og tigeren, selvflgelig. Elefanten ogs. Men hvordan ser egentlig en lemur ut? Den har vi ikke sett bilde av en gang. Er det den der borte? Eller er et en apekatt? Kanskje ei rotte? Nei, det var en lemur.

Jeg leser bloggene til de aller fleste, og jeg fler jeg kjenner flere av dem godt. Selv om jeg bare har mtt noen f p ordentlig.

Den frste jeg dro kjensel p var Stine Pedersen Kahlbom som skriver Diaper Diva Diary. Vi har mttes en gang fr. P Peppes i Stavanger. Men da ville hun ikke si hei til meg for hun syns hun var s stygg p hret. I gr hadde hun tydeligvis brukt litt ekstra tid p hret, for hun kom heldigvis bort og sa hei.

Og s sa hun: S hy du er.

Og da sa jeg: Ja, det er jammen du og.

Hvor hy er du da? spurte hun s.

178, sa jeg.

Du da?

180.

Og s var vi bestiser. De to hye bloggerne.


Diaper Diva. Hy og med veldig fint hr.

 

 

Og s var det Pia Skjelstad da, hun som skriver Pias Verden. Ah, Pia, Pia, Pia. Hva skal man si om Pia? Hun er en merkelig skrue. Hun snakker fort og mye og sier veldig mye rart. Veldig mye rart. Og s gjr hun grimaser.

Ja, Pia du sa faktisk til meg at du ikke var s stor fan av snne kommentarer som h, nei s koselig mte deg. Du er jo bare s st og nydelig og herlig da. S da fr du det som du vil: Pia, du er litt rar, veldig morsom og jeg liker deg! Ja, du var faktisk ganske hy du ogs.

Velkommen til hye bloggere-klubben.


h, Pia da. Kan du ikke prve smile p i hvert fall ett bilde?

 

 

Hei hvem er du? sa plutselig en dame med en voldsom hrmanke. 

Og det var Vigdis J. Reister bak bloggen Jeg er Jonathan. Jeg visste jeg hadde sett henne fr, men hun hadde s mye hr at jeg nesten ikke s ansiktet inni der.

 


Vigdis inni hret passer p at jeg skriver pent i boka hennes.
 

 

Og s mtte jeg Carina Nilsen som skriver Her p Sandaker. Og hun hadde jeg ingen aning om hvordan s ut. Men n kan jeg alts avslre for dere alle sammen hvordan fruen p Sandaker ser ut. Veldig fine briller!

 


Carina i grtt til hyre. Og Pia kan smile. Til venstre ser du Jona Runarsdottir med bloggen Mammalivet. Legg forresten merke til damen i sort helt til hyre i bilde.

 


Se der ja. Hun ville ogs bli med p et bilde gitt.
 

Jeg hadde gledet meg veldig til snakke med Jona. Jeg tror jeg s vidt fikk sagt noe snt som:

Hei. S utrolig hyggelig og endelig f mte deg.

Og s tipper jeg hun svarte noe av det samme. (Jeg husker ikke helt, men jeg hper i hvert fall det)

Og s skjedde det noe, s vi ikke fikk snakket mer sammen. Men prisen for kveldens fineste sko gr i hvert fall til Jona.

 


Man blir sulten av blogge. Her er Anja Elisabeth Holt som skriver Avdeling Holt. 

 

Fru Holt mtte jeg allerede i garderoben. Hun er faktisk, iflge rsrapporten p bloggen min, den leseren som har lagt igjen flest kommentarer p Casa Kaos i 2013. Hundre kommentarer! Hva hadde vel denne bloggen vrt uten deg, Anja? 

 



 

Anja passet ogs p at jeg alltid hadde vin i glasset mitt. Det setter jeg virkelig stor pris p. Det var utrolig stas mte deg, og jeg utnevner deg herved til Casa Kaos resleser. Diplom kommer i posten!

Gunn Beate Reinton Rulnes fikk jeg ogs sagt hei til. Hun skriver Systembloggen. Hun er ikke bare aktuell med en bok denne uka. Nei da, hun er redaktr for en strikkebok ogs hun. En dame med mange bein i ilden, med andre ord.


Sovebebibloggen var den frste som spurte om jeg kunne signere boka hennes. Jeg ble helt satt ut, jeg...

 

Jeg hadde store planer om hilse p Anita Krohn Traaseth som skriver Tinteguri og Suzanne Aabel ogs. De to er jo liksom stjernene i boka. Jeg mtte observere dem litt og manne meg opp for g bort og si hei til dem. Men da jeg flte meg klar, var de borte.

Men jeg fikk sett p dem. Og det kan jeg for s vidt leve med en liten stund.


Og s selveste Susanne Kaluza da. Redaktr av boka. Her sammen med en representant fra Aschehoug. Jeg fikk aldri med meg hva hun het...
 

Marna Haugen Komikerfrue var bare innom en kjapp tur fr hun forsvant igjen, tror jeg. Eller s gjemte hun seg ett eller annet sted. Men jeg rakk tenke at hun hadde en fantastisk fin flette. Og s fikk jeg at glimt av mannen hennes rjan Bure. Han er kjempemorsom. Jeg husker jeg s han for frste gang den gangen stand-uppen i Oslo var p et lite sted i Hegdehaugsveien som jeg ikke husker navnet p en gang. Det m ha vrt for rundt 15 r siden.  

Nann Karin Solvang med bloggen Petrus og Petrine fikk jeg ogs bare s vidt et lite glimt av. Mens jeg bare s vidt fikk sagt hei til Idde Mari Baar-Dahl med bloggen Iddemari.

 


Her er dem, alle sammen. Fra venstre:  Gunn Beate Reinton Rulnes, Susanne kaluza, Idde Mari Baar-Dahl, Jona Runarsdottir, Vigdis J. Reister, Anita Krohn Traaseth, Suzanne Aabel, s ser du yet til Pia Skjelstad bak der, og ved siden av Pia kikker  Stine Pedersen Kahlbom frem, Nann Karin Solvang, Carina Nilsen og meg. 
 

 

Mina Mlum Nordstrm med bloggen I am Norway og Kristine Tofte som skriver Haustljos har ogs bidratt i boken, men de kunne dessverre ikke komme. 

En super kveld i dyrehagen med supre bloggdamer. 

Hva gjr jeg feil?

Det sprsmlet har vel alle foreldre stilt seg en eller annen gang. Kanskje til og med flere ganger.

Hva gjr jeg feil?

Hvorfor vil ikke babyen sove?

Hvorfor vkner fireringen klokka fem hver bidige dag?

Hvorfor er det en kamp f p vinterdressen hver eneste morgen?

Hvorfor vil ikke barnet mitt spise?

 


Hvorfor fr jeg det ikke til?

 

Man saumfarer alle mammanettstedene, googler alle artikler med tips og rd til smbarnsforeldre og leser bok p bok om barnets utvikling og om barneoppdragelse.

Man prver alle rdene fra eksperter og forstsegpere, fra ikke-eksperter, familie og venner. Men like fordmt vil ikke babyen sove. Fireringen vkner klokka fem hver eneste morgen. Barna nekter likefult ta p seg vinterdressene og rynker p nesen, presser leppene sammen og nekter spise.

Da dukker det uunngelige sprsmlet opp: Hva gjr jeg feil?

 

 


Hvorfor vil ikke babyen ligge stille p stellebordet?

 

 

Da min frste kom til verden, hadde jeg lest alt som var og lese om sm babyer. Hvordan man fikk dem til sove hele natta. Hvordan man fikk dem til dagsove. Hvordan man fikk ste, fornyde babyer som igjen ga ste, fornyde mammaer.

Men ingen av rdene virket jo! Lillemann hadde kolikk. Han grein og han grein og han grein. Ingen ting hjalp!

Da han ble eldre, kom hans voldsomme vilje veldig tydelig frem. Uansett hvilke eksperttips vi fulgte, var det en evig kamp for komme gjennom de daglige rutinene. Jeg satt time etter time p nettet og lette etter fasiten.

 


Hvorfor vil du ikke sove?

 

 

Som gravid og smbarnsforeldre bombarderes man med gode rd. Og gjerne rd med en veldig enkel fasit. Det er jo bare vre konsekvent, ha gode rutiner, gjre snn og slik, ditten og datten s kommer alt til og ordne seg.

Jeg mtte vre konsekvent. Ja, men jeg var jo det.

Gode rutiner. Ja, det hadde vi.

Anerkjenn barnets flelser. Ja, det gjr jeg.

Forklar barnet hvorfor. Ja da, ja da, ja da.

Bruk humor. Og husk at barnet plukker opp dine flelser. Hvis du er negativ og lei, blir barnet det ogs. Nei, men for pokker da! Det er nemlig s veldig lett vre positiv nr man str der i yttergangen med to barn som ligger i to hauger p gulvet og griner og drar av seg vinterdressene sine for fjerne gang p ti minutter.

Jeg prvde alt! Og for hvert rd jeg fulgte som ikke virket, flte jeg meg mer og mer elendig. Hvorfor reagerte ikke barnet mitt slik det skulle? Hva var det jeg gjorde feil?


Hvorfor m du grise snn nr du spiser? 

 

I en artikkel p Mammanett.no, advarer Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk, mot ekspertveldet. Han mener vi br gi blanke i alle ekspertene og heller la barnets temperament bestemme hvordan vi oppdrar det. Han sier blant annet:

Den vanligste misforstelsen er at mange mener det finnes en fasit som gjelder for alle barn, men det gjr det ikke. Typiske artikler som foreldre utsettes for er: Slik fr du et lydig barn, Slik fr du en lykkelig baby og Slik fr du et barn som sover. Det gr ikke an! Det finnes ikke en fasit p dette der man kan sette to streker under svaret. Ikke engang ssken skal ha den samme oppdragelsen.

Og videre:

Idealet for foreldretypene er vre myndig, men det er ikke lett vre myndig mot et hvilket som helst barn. Barnet skaper et milj rundt seg selv som vil pvirke hvordan du mter det.

Amen, sier jeg og sender en liten applaus i retning Ulvund, som har skrevet boken "Rakkerunger og englebarn - oppdragelse uten fasit"

Livet mitt ble mye enklere da jeg oppdaget at barna mine har sin helt unike personlighet. Jeg kan selvflgelig pvirke noe. Men de er som de er, og min pvirkning er begrenset.

Begge barna mine er for eksempel uhelbredelige morgenfugler. Jeg har prvd alt. Jeg har prvd legge dem tidligere, jeg har prvd legge dem senere, jeg har prvd kutte p dagsovingen, jeg har prvd flytte dagsovingen. Jeg har prvd roe ned med nye utvalgte aktiviteter fr leggetid. Jeg har til og med prvd forskjellige farger p sengetyet og p veggene p soverommet. Men ingen ting hjelper.

N vet jeg at det ikke er jeg som gjr noe feil. De bare er snn. Og i stedet for bruke tid og energi p lese meg opp og klandre meg selv fordi jeg ikke fr til det alle andre tilsynelatende fr til, s bruker jeg heller energien min p finne lsninger som gjr det enklest mulig for meg leve med to sm, veldig irriterende morgenfugler. 

 


Hvorfor m dere alltid vkne s tidlig? Jeg er trtt!

 

 

Jeg har ogs gitt opp f den ene til sitte stille mer enn fem minutter. S sant han ikke vil det selv.

Jeg har innsett at tannpuss og pkledning mest sannsynlig kommer til vre et stressmoment her i huset i lang tid. Plutselig en dag er det nok over. Men til den dagen kommer, m jeg bare sl meg til ro med at jeg har spesielt ett barn med en ekstrem trang til teste grenser. Uansett hvor myndig og konsekvent jeg er.

Barna er som de er og det er ingen ting jeg gjr feil.

Jeg lurer p hvor mange mdre og fedre som legger skylden p seg selv. Som tar p seg ansvaret for at barna gjr som de gjr. Eller for at barna ikke gjr som ekspertene mener at de burde.

Det er p hy tid at vi slutter hre p alle ekspertene som pstr at de sitter p fasiten.

La oss begynne se barna vre slik de er - som noen helt unike skapninger. La oss for all del flge de rdene vi syns gir oss noe. Men faller det seg ikke naturlig for deg med samsoving, nei s ikke gjr det.

nsker du deg tilbake til jobben etter permisjonen og sender ettringen i barnehagen, ja s gjr det med god samvittighet. Og orker du ikke amme mer enn tre mneder, eller kanskje ikke i det hele tatt ? s dropp det.

 

 


Ja, du m sove i din egen seng, lille venn. Senga mi vil jeg ha for meg selv. 

 

Ingen eksperter vet hva som er best for deg og dine barn. Det vet du best selv.

Tenk selv. Hent frem den gode gamle mageflelsen, og stol p at nettopp du kjenner barnet ditt best og vet hva som fungerer for deg og din familie.

Og dropp den drlige samvittigheten for alt du ikke fr til. Husk - du gjr ikke noe feil.

Hrer du p ekspertene? Eller syns du det blir litt for mange rd forholde seg til?

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram