hits

februar 2015

Hurra! Jeg ble rets mammablogger!

Det var onsdag formiddag. Jeg hadde bursdag og hadde ftt en dag i bakken i Hafjell i gave av mannen. Ungene var godt plassert i barnehagen.

Snen var hvit og myk. Solen var p vei frem gjennom skyene. Jeg hadde spent fast skoene og hadde skiene under armen. Mannen hadde gtt i forveien ut mot heisene.

Jeg kommer etter ut dra fra skiutleien. Aner fred og ingen fare. Det frste jeg ser nr jeg kommer ut dra, er mannen som str og filmer meg med telefonen sin. Det er forsvidt ikke noe spesielt, for han drar stadig vekk opp telefonen og filmer meg.

Men, i alle dager. Der str det jammen en mann til og filmer. Best g litt unna da, s jeg ikke gr i veien. Her er det tydeligvis noe som foregr.

Nei men, se der, Der ... der str jo Anette fra Mammanett.nomed blomster og gavekort fra Ving og Barnas Hus. Oj! Det er jo meg de filmer, jo!

"Gratulerer! Du er kret til rets mammablogg", sier Anette og smiler fra re til re.

rets mamma- og pappablogg




Wow!

"Er det sant?" greier jeg lire ut av meg. Som om de har dratt helt opp til Hafjell bare for lure meg og si "Neihei! Vi bare lurer deg! Moahahaha".

Gjett om jeg ble overrasket! Og glad!





Tusen takk til alle dere som stemte meg fram til finalen. Og tusen takk til alle dere som leser bloggen min. Takk til dere som kommenterer, liker og deler. Og takk til alle dere som ikke kommenterer, liker eller deler, men som bare stikker innom og leser i stillhet.

Tusen takk til alle dere som engasjerer dere i det jeg skriver. Dere som er enig med meg, som sttter meg, deler fra deres egen kaotiske hverdag og som fr meg til fle meg litt mindre alene i kaosuniverset.

Og tusen takk til alle dere som er riv ruskende uenig med meg og som kritiserer meg hylydt. Takk for gode diskusjoner. Bloggen hadde aldri blitt s spennende uten dere!

Og s m jeg jo takke juryen: forlagsredaktr i Aller, Ellen Arnstad, kommunikasjonsrdgiver Hans-Petter Nygrd-Hansen, journalist i mammanett.no, Anette Snarby og programleder, forfatter og blogger Johanna Grnneberg Mesa.

Her kan du lese juryens begrunnelse

Og hipp hipp hurra for Diaperdiva som tok en velfortjent andreplass. Dette er en av mine absolutte favorittblogger. Og gratulerer til Lillegull Emilymed tredjeplassen og tilKomikerfrue som kom p fjerdeplass.

Og gratulerer til Superpapsen med tittelen rets pappablogg! Well done!

N har jeg feiret fem dager til ende med sjokolade og kaker hver dag! Og jeg har ikke tenkt stoppe med det frste!

Hipp, hipp, hurraaaaaa!

PS: For flere oppdateringer fra rets mammablogg (Wohoo, s gy kunne si det), flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

Det er jo bare vre konsekvent

Jeg fr lsningen servert med jevne mellomrom:

Det er jo bare vre konsekvent.

Eller:

Du m jo bare ta kampene. Du m bare st i det, vet du.

Eventuelt:

Det er jo bare overse det de gjr. S slutter de nok.

Det er jo bare?det er jo bare?det er jo bare.


Verdens beste rampeunge

Nr disse kommentarene kommer fra folk uten barn, som kun har barn p ln innimellom, ja da skjnner jeg at de ikke vet bedre.

Men nr det kommer fra folk som har barn selv ?det er da jeg begynner lure.

Finnes det englebarn? Snne barn som smiler og ler seg gjennom smbarnstiden og trassalderen. Snne barn som bare tester grenser n gang, og nr de da fr et nei, s trekker de hnden til seg, smiler og tenker: Nei vel, det har jeg visst ikke lov til. Da lar jeg vre.

Hvis det finnes snne barn ... Og hvis de som forteller meg at"det er jo bare", har snne barn, ja, da kjenner jeg at jeg rett og slett blir litt irritert.

For her str jeg, med to viltre, trassige, viljesterke og kraftfulle sm barn. To barn fulle av energi, kreativitet, tys og tull. To barn som finner p masse rart, som tester grenser, som ikke tar nei for et nei snn helt uten videre, og to barn som med jevne mellomrom driver mammaen sin til vanvidd.

Barn somhyler og skriker og lper rundt i huset med armene veivende over hodet fordi de ikke vil pusse tenner, enda vi har gjort dethverbidige morgen oghverbidige kveld helt siden den frste tannen poppet opp.

Hvis ikkedeter vre konsekvent, s vet ikke jeg!

Det er jo bare, tenker jeg og river meg i hret mens jeg gr ut av badet og lukker meg inn p barnas soverom et lite yeblikk, s de ikke skal se hvor fortvilet og lei jeg er.

For det er nemlig ikke bare.


Putekriiiiiiiig!

Finnes det englebarn?

Hvis det ikke finnes englebarn, hvis dissedet-er-jo-bare-foreldrenehar barn som er like sta og dve for regler som mine, er det meg det er noe feil med da?

Jeg er riktignok ingen supermamma. Det hender jeg sier ja, selv om jeg egentlig har sagt nei. Det hender jeg kjper meg litt fred med en is eller en sjokolade. Og det hender jeg ikke orker ta kampen akkurat da. For man vet aldri hvor lenge en kamp varer. Det kan vre alt fra tjue sekunder til tre timer. Og hvis vi har planlagt gjre noe skikkelig koselig den dagen, ja da kan det nok hende jeg dropper kampen bare for beholde husfreden.

Men hvem gjr ikke det, da? det finnes vel ikke foreldre som alltid gjr alt helt riktig? Hver dag, hele tiden?

Er det mulig?

Vel, kanskje hvis man har englebarn. Da m det jo vre rimelig lett ta kampene, vre konsekvent og overse det negative. Lett som en plett.

For oss som ikke har englebarn, tror jeg det rett og slett er helt umulig vre supermamma hele tiden.

Visst er det slitsomt vre foreldre til snne bestemte, aktive og kreative barn. Men p den andre siden, jammen har vi kule unger da!




Tror du det finnes englebarn? Og tror du det finnes superforeldre som alltid gjr alt helt korrekt etter boka?


PS: For flere oppdateringer fra denne antisupre kaosmammaen, flg meg gjerne p Facebook ogp Instagram - casa_kaos

Hvorfor er alltid unger s irriterende nr man har drlig tid?

Stopp, du m betale!

Jeg er p vei ut av badet med bare et hndkle rundt meg. Jeg river opp dren, og lper rett p to lekekasser som blokkerer drpningen.

"H", sier jeg og strammer hndkleet.

Her er det stengt. Du m betale, sier femringen igjen. Han str bak lekekassene og holder den ene armen ut mot meg med flat hnd.

Stopp! I lovens navn!

Hva er det du snakker om, sier jeg og rister p hodet.

Slipp meg forbi. Vi har drlig tid. Og du m se og f p deg en tykk genser. Vi skal straks dra i barnehagen.

Jeg prver skyve den nrmeste lekekassen litt til side med foten.

Nei! Stopp! roper den lille gutten og flytter seg raskt til siden og dytter kassen tilbake p plass.

Du m betale. Det er stengt.

Han retter den lille, stramme hndflaten opp mot meg igjen. Han sikter p ansiktet mitt, men nr meg bare til midt p magen.

Hva skal jeg betale med, da spr jeg og ser p klokken p mobilen. Den viser halv tte.

Penger vel, sier han og vifter hndflaten fra side til side.

Ja men, jeg har da ingen penger her inne p badet, sier jeg.

Da fr du betale med knapper, sier han strengt.

Hva? Penger? Knapper? Hva er det han driver med n da? Og hvorfor str jeg egentlig her og diskuterer dette med en femring klokken halv tte en tidig morgen nr vi har drlig tid?

Ja da, det er fint at du vil leke politi, men m du gjre det nr vi har det travelt?

Jeg tilbyr han bde bomullspads, q-tips og hrbrsten min som betaling, men kommer ikke gjennom sperringen fr jeg lokker med neglelakk. To flasker skulle han ha for slippe meg ut. n bl og n lilla.

Jeg lper ut p soverommet og kaster p meg klrne. Svinger innom badet p vei mot kjkkenet for henge fra meg hndkleet.

Stopp! Det er stengt!

Den lille gutten str i dra igjen. Lekekassene er nok engang p plass i drpningen.

Nei, men for pokker da, tenker jeg og kaster hndkleet inn p badegulvet fr jeg springer videre mot kjkkenet.

G og kle p deg en genser, roper jeg i forbifarten.

Jeg smrer matpakker og fisker opp Lillesster som sitter p kjkkengulvet og trommer med to stekespader p matsklen til katten. jeg tar henne under armen og feier innom rommet hennes der jeg rasker med meg en genser og en strmpebukse. Konstaterer at klokka er ti over halv tte.

Stengt!

Der var du igjen, ja.

Jeg skal bare ha en hrstrikk til Lillesster, sier jeg og prver trkke mellom lekekassene.

Hei! Det er stengt! Du m betale, gneldrer femringen og dytter lekekassene tettere sammen.

"Nei, men vet du hva? Dette har ikke jeg tid til", sier jeg og sukker.

S strener jeg ut p kjkkenet med Lillesster under armen. Finner frem krukka med smpenger og graver til meg en hndfull.

Se her. Her har du penger, sier jeg og heller de blanke myntene i den lille utstrakte hnden. Pengene renner over og klirrer ned p gulvet.

Og n gr du og tar p deg en genser, sier jeg mens jeg dytter unna lekekassene.

Femringen str med store yne og ser p alle myntene. Wow. S mange penger har han aldri hatt hendene sine i fr.

Jeg bytter fletter hret til Lillesster. Fr p henne klr og brster de sm tennene. Femringen er fortsatt travelt opptatt med samle sammen og telle alle myntene. Jeg manvrere meg ut mellom kassene.

S tar jeg en runde rundt i huset og samler sammen sko, luer og votter som skal med i barnehagen. Straks ferdig n. M bare innom badet og brste hret og ta p litt maskara.

Stopp!

Nei, men vet du hva? N har du ftt en hel haug med mynter. Det fr jammen vre betaling nok for resten av dagen, sier jeg og setter hendene hardt i siden.

Nei. Du m betale, sier gutten. Hndflaten peker igjen mot magen min.

Jeg holder meg fast i drkarmen og strekker meg inn mot badebenken. Jeg fr akkurat tak i brsten min. S finner jeg frem en tykk genser mens jeg brster hret.

"Kle p deg!" kommanderer jeg med trykk p hvert ord, og kaster genseren oppi lekekassa.

"S gr du ut i gangen og tar p deg skoene".

Da jeg kommer tilbake etter ha sluppet ut kattene, sitter Lillesster i drpningen.




"Nmmen, pass deg, du da", sier jeg og lfter henne opp.

"Ikke slipp mamma inn", kommer det hyt fra yttergangen."Hun m betale!"

Femringen lper med bestemt blikk mot badet med hndflaten foran seg. Han har en sko p.

Jeg sukker. Tar tak i den lille gutten og brer han ut i yttergangen, fisker opp den andre skoen og jakka og pner ytterdra. Jeg klarer fortsatt bre han, selv nr han spreller som en blekksprut.

"Hei. Mamma da! Jeg kan ikke g ut uten jakke", roper han fortvilet.

"Jo da, n kan du det", sier jeg og brer han ut til bilen som str i oppkjrselen.

"Jammen. Jeg har ikke pusset tenner", roper han.

"Nei tenkt det du. I dag slipper du", sier jeg og spenner han godt fast i bilstolen.

S lper jeg inn p badet igjen. Bytter ut de vte sokkene mine, tar p maskara, grer hret, og gjr meg ferdig, i fred og ro.

Hvorfor er alltid unger s irriterende kreative nr man har drlig tid?


PS: For flere kaotiske morgener, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

Slutt tukle med tingene mine!

Sjur!

Sjuuuuuur!

Jeg str dryppende vt midt p badegulvet. Hndkleknaggen er tom. P gulvet bak baderomsdra ligger en haug med hndklr. Blant annet mitt. Men det er vtt og mkkete og jeg har liten lyst til trke meg med det.

Sjur! roper jeg ut dra s hyt jeg kan.

Jeg hrer tuslende skritt i gangen.

Jaaa? Mannen stikker hodet sprrende inn. Hva er det for noe?

Hvorfor ligger hndkleet mitt p gulvet? Og hva har alle de andre hndklrne blitt brukt til? Og hvorfor kan ikke dere bare la hndkleet mitt vre i fred? Jeg har sagt hundre ganger at dere ikke skal bruke det. Men, never mind, kan du vre s snill hente et nytt hndkle til meg?

Mannen ser sprrende p meg et par sekunder. Fordyer informasjonen. S ser han ned p haugen med hndklr.

Det er ikke jeg som har lagt de hndklrne der. Det m vre en av ungene, sier han og klr seg p haken.

Ja, men kan du hente et hndkle til meg, spr jeg utlmodig. Jeg er vt og det er kaldt.

Noen ganger har noen hengt hndkleet mitt et annet sted. P en annen knagg. Eller bare slengt det over dusjen. Hvem har brukt det? Og til hva? Har mannen trket vte barnerumper? Har Lillemann trket mkkete barnehender?Har noen tisset p det?Har noen trket sin snrrete overleppe med hndkleet mitt? Eller har det bare falt ned, og noen har hengt det opp for vre grei, dog p feil plass?Uansett, s frister det ikke bruke det samme hndkleet. Det er en grunn til at vi har hver vre hndklr.

To minutter tidligere stod jeg i dusjen og lette etter hrklypa mi. Den jeg setter hret opp med nr balsamen skal virke i to minutter og jeg skal fortsette dusjingen uten f vann i hret.

Den ogs, borte. Det endte med at jeg mtte g ut av dusjen og finne en strikk i skuffen.

Veldig irriterende.

Fr jeg fikk mann og barn, visste jeg stort sett alltid hvor alle tingene mine var. Det meste hadde sin egen, faste plass, og ble ogs stort sett plassert akkurat der.

Jeg visste alltid hvor mye melk jeg hadde igjen, og nr det var p tide kjpe mer. N spiser jeg stadig frokost uten melk, fordi noen har forsynt seg av melken og ikke kjpt inn ny nr det er tomt.

Enda verre er det nr den halve platen med sjokolade plutselig er borte fra skapet. Nr barna endelig er i seng og jeg har sett frem til mumse litt foran tv-en den siste timen fr jeg selv stuper i seng. Mannen eller barna? Det er umulig fordele skyld. De skylder p hverandre. Men det spiller ingen rolle hvem som har tatt den. Jeg vil bare ha sjokoladen min i fred!

Og vet du hva som er skikkelig irriterende: Jeg er avhengig av nesespray, og har alltid en flaske liggende i bilen. Gjett hvor gy det er kjenne at nesen tetter seg til p vei til ett eller annet sted, og s finne ut at noen har tatt nesesprayen som alltid ligger i hanskerommet. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har snudd bilen og kjrt hjem for lete etter den andre sprayen som alltid str p nattbordet, men som for vrig ogs plutselig er borte.

Og jeg nevner i fleng: maskarabrste full av kattehr, tannbrsten under sofaputen full av smuler, oppklippede blader jeg ikke har lest enn, bker brukt som tegnepapir, nyvasket mobillader i vaskemaskinen, mystiske flekker p sengetyet (er det snrr? Bsj? Appelsinjus? Sikkel fra den som stjal sjokoladen min?)Forsvunnetostehvel, fjernkontroll, flaskepner og skrapelodd med 25 kroner p. Og den ene tffelen min som sporlst forsvant tidligere i vinter. Hvor tar det veien?

Jeg prver virkelig (vel, jeg gjr i hvert fall et forsk innimellom) lage systemer og rutiner p ting snn at det skal bli lettere komme gjennom hverdagen. Som tydelig merking av hndkleknagger, nesespray p fast plass i bilen, sjokolade plassert p verste hylle i kjkkenskapet, ostehvel p fast plass og maskara og tannbrste utenfor rekkevidde for sm barnehender.

Men det nytter tydeligvis ikke. Noen tukler alltid med tingene mine.

Jeg vil bare ha tingene mine i fred! Er det s mye be om da?

PS:For flere oppdateringer fra sur mamma, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

Hva skal barnet mitt bli?

Jeg har blitt utfordret av NHO (Nringslivets Hovedorganisasjon) om skrive et innlegg om mine barns fremtidige utdannelse og jobb.

Jeg skal vre den frste til innrmme at jeg har store forventninger til barna mine. De er nemlig helt eksepsjonelle, fantastiske og unike. Ingen er som dem. Ingen andre barn kan mle seg mot mine to.


Flg med n. M O S. det blir mos. Mooooooos.

Jeg nsker barna mine alt godt. Jeg vil at de skal utvikle seg, finne seg selv og ta ut sitt hyeste potensiale. Jeg vil at de skal vite at de kan bli og gjre akkurat hva de vil. For de er, som sagt helt unike.

Men sannheten er at mine barn egentlig er helt middelmdige. Helt midt p treet. De er flinkere enn gjennomsnittet p mange ting, og s er de drligere enn gjennomsnittet p like mange andre ting.

Alts, selvflgelig skal vi fortelle barna vre at de er unike. Men det er forskjell p vre unik som menneske, og vre unik sammen med andre mennesker. Ute i samfunnet, er nemlig de aller fleste av oss helt middelmdig.

Jeg synes det er fint med foreldre som sttter og bakker barna sine. Foreldre som hjelper barna opp og frem og pusher dem til n sitt hyeste potensiale. Og kanskje bitte litt til. Jeg ser ikke noe galt i kreve noe av barna vre. Ha litt forventninger.

Jeg forventer for eksempel at barna mine skal jobbe godt p skolen. Jeg forventer at de gjr lekser og fr s gode karakterer som de kan. Jeg har vel innerst inne ogs en forventning om at de skal ta hyere utdannelse. Kanskje de kan bli journalister? Slik som foreldrene? Det hadde vrt fint.

Jeg sitter ofte og leker meg med hvilke yrker de kan passe i. Finner jeg en skjult egenskap, vet jeg med en gang hva det kommer til bli av dem. Flink til danse? Ah, ballettakademiet neste. Kverulerende? Hmmm, politiker. God fantasi? Forfatter!

Eller fotballstjerne. Jeg m av og til legge en demper p meg selv nr jeg ser femringen mke til lrkula med den vanvittig sterke venstrefoten sin. Jeg ser for meg den lille gutten min om en ti rs tid, der han str i den altfor store fotballdrakten sin og nettopp har signert kontrakt med Real Madrid. degrd har gjort det. Da kan min gutt ogs. Og jeg er mer enn klar til bli fotballmamma p heltid, ala Berit Riise.

Eller kanskje han kan bli kreftforsker? Ja, jeg er ikke flau over si at jeg har vrt inne p tanken. Han er jo lynende smart den lille gutten min. En Nobelpris er heller ikke helt fjernt for meg (Ups. sa jeg det hyt?).

Jeg ser for meg min tre r gamle datter som dyrlege. Eller som Hollywood- skuespiller. Eller som lege. Hun hadde passet fint som lege. Hun er s omsorgsfull. Eller som ingenir. Hun er bde tff og smart. Og hun har alltid kontroll. Rolig og kontrollert. Det er egenskaper en ingenir trenger.


Perfekt som lege

Nei da, det er ikke noe i veien med ambisjonene mine. S lenge de ogs passer barnet mitt. For i det yeblikket foreldrenes ambisjoner krasjer med barnas, da kan det bli et problem.

For hva med de barna som egentlig ikke har lyst til ta en lang utdannelse, eller vre unike og spesielle hele tiden. Hva om forskeren min egentlig har lyst til jobbe som tmrer. Og hva om den lille dyrlegen min har lyst til bli frisr?

sikte mot en vanlig jobb har plutselig blitt litt mindreverdig. vre vanlig er ikke lenger normalt. For vi er jo alle s spesielle og unike.

Tall fra Statistisk Sentralbyr viser at Norge vil mangle 30.000 fagarbeidere i 2030. Og stadig frre ungdom velger yrkesfag p videregende. Yrkesfag har rett og slett ftt et litt drlig rykte. Det er for taperne.

Og her tror jeg vi foreldre m ta en del av skylden. Det er vi voksne som gr rundt med holdninger om at kun det beste er godt nok, kun det perfekte er perfekt og at vi alle er s unike at vi m utnytte hver eneste en av de fantastiske evnene vi har ftt utdelt.

Det er jo ikke snakk om at noen er bedre enn andre, fordi de velger en lang utdannelse. Eller at en kortere yrkesutdannelse er mindre verdt. Det er bare snakk om at vi er forskjellig.

Det er ikke noe galt i at barn lrer p forskjellige mter og har forskjellige evner og interesser. Noen er flinke til pugge, mens andre lrer mer visuelt. Noen er god i norsk, mens andre er en reser i kjemi. Noen er praktisk anlagt, andre er teoretiske.


Musiker, kanskje?

S gjenstr det se da. Hva det blir av mine barn.

Jeg skal i hvert fall prve tenke meg om to ganger nr barna mine blir strre og skal velge utdannelse og yrke. Jeg skal prve og ikke la mine ambisjoner overskygge barnas nsker.

For nr alt kommer til alt, er det viktigste for meg at Lillemann gleder seg til g p jobb. At han trives og fr jobbe med noe han virkelig brenner for. Og at Lillesster fr bruke evnene sine p en mte som gjr henne tilfreds.

Om det er som fotballproff, forsker med en Nobel-pris p peishylla, gullsmed, baker, frisr, dyrlege, lege, tmrer, bilmekaniker, eller gartner spiller egentlig ingen rolle.


Nei, pilot!

Litt fakta til slutt:

  • 9 av 10 foreldre kommer til rdgi sitt barn i en studie- og karriereplan.
  • 2 av 3 foreldre med barn i ungdomsskolen opplever at barna vektlegger deres studie- og karriererd.
  • 6 av 10 foreldre innrmmer at de har ambisjoner p vegne av sitt barn. Men en tredjedel av disse, sier de holder ambisjonene for seg selv.

Kilde: Underskelsen er utfrt av Respons Analyse for NHO.

Har du ambisjoner for ditt barn?

PS: For flere oppdateringer som de unike, nei vent, de middelmdige, barna mine, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram ? casa_kaos

.

Hva skjer etter tre?

Jeg teller til tre!

Lillesster viker blikket et rlite sekund. S ser hun meg rett inn i ynene.

En!

Blikket flakker. Litt lenger denne gangen. Blunker. En rliten rykning i munnviken.

To!

N snurper hun sammen munnen og rynker brynene. Ser kjapt ned i gulvet fr blikket glir sakte mot hnden hennes der hun holder mobilen min.

Pekefingeren min dirrer og peker rett mellom ynene hennes.

Jeg pner munnen og trekker pusten overdrevent mens jeg sperrer opp ynene og legger hodet p skakke.

Lillesster stamper med det ene beinet. Stuper krke ned i pleddet. N er det like fr.

To og en halv!

Der.

Der slapp hun mobilen min. Den gjr et lite hopp i det den treffer sofaputen. En stvsky poffer opp og ser mye strre ut enn den egentlig er i sollyset.

Sm ftter lper ut p kjkkenet til far. Det blir helt stille s fort hun har rundet hjrnet. To sm hender griper tak i benken. Like etter ser jeg en blond hrtufs og to store, bl yne som ser p meg.

Takk, lille venn, sier jeg og plukker opp mobilen.

Vil du ha jordbr?

Hva er det egentlig som er s skummelt med telle til tre? Jeg aner ikke hva som kommer etter tre, men det virker hver gang.

Det er bare sette opp sinnafjeset, rette pekefingeren mot mellom ynene til barnet og true med telle til tre.

Forelpig har hun alltid gitt seg p to og en halv.

Jeg gruer meg til den dagen hun ikke gjr det.

Hva skal jeg finne p da?

PS: For flere oppdateringer om min fantastiske hjemmesnekrede barneoppdragelse, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Feite,late kjerringer som kler av seg

Fr helgen, skrev journalist, fotograf og PT Anette-Marie Antonsen et utroligsjarmerende innleggder hun kritiserte at feite kjerringer (hennes egne ord) som kler av seg blir hyllet som tffe og sunne forbilder, mens sunne og slanke jenter som kler av seg, fr kritikk for at de bidrar til kroppspress.

Anette-Marie skriver at overvekt og fedme er helseskadelig og usunt, og at dersom vi roser de feite jentene som kler av seg, tror de at de bare kan slappe av og at det er helt greit vre tjukk. Hun synes det er helt forferdelig at vi kritiserer de slanke som faktisk tar ansvar for egen helse, mens de som ikke orker, roses opp i skyene. Ja, for hun mener nemlig at tjukke mennesker bare er bedagelige og late, og hun synes synd p de fedrene som ser dama forfalle mens hun bruker ungene som unnskyldning.


H? Hva mener du? ...

Jo da, jeg har registrert at flere mener det samme. Jeg har sett det har blitt skrevet om og diskutert bde her og der. Tynne, slanke og veltrente jenter er s lei av at de bare fr kritikk nr de legger ut lettkledde bilder av seg selv, mens vi hyller overvekt og fedme. Selv om Anette-Marie tar kaka nr det gjelder saklighet og ordlegge seg p en respektfull mte.

Jeg tror bde Anette-Marie og hennes meningsfeller misforstr litt. De tjukke jentene som legger ut lettkledde bilder av seg, hylles ikke for at de er tjukke. De hylles for at de tr!

Vi vet alle at overvekt og fedme er helseskadelig. Det er ingen tvil om det. Og de som tviler aller minst, er de som sliter med overvekt selv. Men du skal vre temmelig beintff hvis du tr blottlegge kroppen din, enten i glansede magasiner, i avisa eller p sosiale medier, hvis du ikke har en skalt perfekt kropp. Og jo flere valker, jo tffere skal man vre.


Bjrg og Dora Thorhallsdottir. To flotte, tffe jenter med helt normale kropper. Faximile fra kamille november 2014.

Sosiale medier flommer over av bilder av flotte, stramme og veltrente kropper. Og som jeg har sagt s mange ganger fr, trening er bra! Et bevisst kosthold er bra! Og visst skal de flotte og fine f legge ut skrytebilder av kroppen sin hvis de har lyst til det. Personlig blir jeg litt lei, men hey, ikke bry dere om meg. Jeg skjnner godt at man har lyst til skryte av kroppen nr man har jobbet hard for forme den. Men jeg hyller dere ikke. Og dere er ikke spesielt tffe.

Derimot hyller jeg hver eneste normalvektige, lubne og overvektige jente som legger ut skrytebilder av kroppen sin. Disse jentene fr daglig hre at de ikke er bra nok. De fr hre at de ikke er normale og at de ikke er vakre. Jeg hyller hver eneste av disse jentene som sier fkk you, som gr ut med rak rygg og viser at de er stolt av kroppen sin akkurat snn den er.

Jeg hyller dem ikke fordi de er store. Jeg hyller ikke fedme i seg selv. Men jeg hyller disse jentene fordi de er gode forbilder, fordi de vi har godt av se at kvinnekroppen kommer i alle fasonger og vektklasser og fordi de flytter grensene for hva som er normal og hva som er vakkert. Og det er jammen p hy tid!

Jeg har blitt spurt flere ganger om jeg kunne tenke meg stille opp i reportasjer selv, naken eller lettkledd, for vise frem den naturlige mammakroppen. Men jeg har sagt nei. Ikke fordi jeg skjemmes over kroppen min. Men jeg er rett og slett altfor feig. Jeg tr ikke. Jeg skulle nske jeg torde ...

S takk for at noen er tffe nok!

Nr det gjelder innlegget til Anette-Marie, kunne jeg egentlig ha skrevet en hel masse. Men jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal begynne.

Jeg kunne ha argumentert for at tynn ikke er det samme som sunn. Og at veltrent ikke er det samme som tynn. Jeg kunne ha forklar at tjukke folk ikke ndvendigvis er late, men at overvekt er et komplekst problem, og at det finnes veldig mange grunner til at folk er overvektige.

Jeg kunne ha satt et stort sprsmlstegn ved at Anette-Marie er bde journalist og PT, og at hun har ansvaret for jobbe mot nettmobbing i Lions. Jeg kunne ha skrevet side opp og side ned om barn og mobbing, og at dersom vi skal bekjempe mobbing blant barn og unge, m vi voksne begynne med oss selv og vre gode forbilder bde i virkeligheten og p nett. At vi m omtale andre mennesker med respekt, for barna gjr jo som kjent som vi gjr, ikke som vi sier.

Her kan du lese mer om hva jeg mener om foreldreansvar p nett: Oppfr dere, foreldre!

Men hey, jeg tror ikke jeg gidder. Jeg synes vel egentlig innlegget hennes taler for seg selv.

Hva synes du om store jenter som er stolt av kroppen sin? Br de vente med kaste klrne til de har slanket seg, eller synes du det er tft at de viser frem valkene sine?


PS: For flere oppdateringer om kropp med eller uten valker, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram ? casa_kaos

.

Fifty shades of kaos




Fra boka:

Stoler du p meg? puster han.

Jeg nikker, med store yne. Hjertet mitt hopper i brystet. Blodet pumper rundt i kroppen.

Han drar det slvgre silkeslipset opp fra bukselomma. Det slvgre silkevevde slipset med mnster som etterlater sm merker p huden min.

Han beveger seg raskt. Plutselig sitter han over meg p sengen og binder hndleddene mine sammen. Men denne gangen binder han den andre enden av slipset til en av eikene p den hvite jerngavlen over sengen min.

Han drar i knuten, sjekker om den sitter. Jeg kommer ingen vei. Jeg er bundet fast, rett og slett, til sengen min. Og jeg er s opphisset.

I virkeligheten:

Stoler du p meg? puster han.

Nja, det kommer vel litt an p, tenker jeg. Men jeg nikker, med store yne. Hjertet mitt hopper i brystet. Blodet pumper rundt i kroppen.

Hva er det n han planlegger, tenker jeg skeptisk.

Han drar det rutete, grnne slipset opp fra bukselomma. Det grnne slipset som han aldri bruker. Et par rosa hrspenner som tilhrer Lillesnuppa har viklet seg inn i slipset. Han river og drar i det for f opp knuten.

Han skrever over meg med det ene beinet og setter seg p magen min.

Ouff, sukker jeg idet vekten av kroppen hans presser luften ut av meg.

AU! roper jeg og vrir hoftene unna.

Gr det bra? spr han og lfter p rumpa.

Ja da, det gr fint, svarer jeg.

Bare ikke sett deg rett ned p magen min, sier jeg og tenker p tacoen jeg spiste for en halv time siden. Jeg gjr en grimase mens jeg prver holde igjen luften som presser p i nederste del av magen.

Han binder hndleddene mine sammen.

Au, ikke s hard da, sier jeg og vrir hndleddene.

Gr det bra snn? spr han.

Jeg tar armene ned.

Hvis du bare lsner litt der.

Her?

Ja, der. Snn ja. Nr gr det greit. Tror jeg, sier jeg og strekker armene over hodet igjen.

Hva n da, tenker jeg og ser opp p veggen over meg.Han holder i den andre enden av slipset og ser seg rundt.Sengegavlen vi har bestilt kommer ikke fr om tre uker. Og den er uansett helpolstret.

Vent her, sier han og skrever ut av sengen. Jeg hrer han romsterer ute i gangen. Til slutt kommer han inn med en spiker og en hammer.

Ligg stille, n, sier han og holder den andre enden av slipset opp mot veggen. Han setter spikeren mot slipset og hever hammeren.

Nei, men for pokker, roper jeg og kniper sammen ynene.

Du kan da vel ikke spikre slipset fast i veggen?

Hvorfor ikke? spr han og ser p meg.

Vi har jo nettopp sparklet og malt de veggene jo, sier jeg frustrert.

Men sengegavlen vil jo st over nr den kommer. Det er ingen som kommer til se det hullet.

Okei. Okei, okei, okei. Jeg lukker ynene og kjenner hvordan hele sengen rister nr han slr hammeren inn i den nymalte soveromveggen vr s gipsen spruter.

Fra boka:

Han glir av meg og str ved siden av sengen. Han stirrer ned p meg med yne mrke av lyst. Blikket hans er triumferende.

Det var bedre, mumler han og smiler ertende. Han byer seg over meg og begynner knyte opp den ene skoen min. h nei nei fttene mine. Nei, jeg har jo nettopp lpt.

Nei, protesterer jeg mens jeg prver sparke ham bort.

Han stopper.

Hvis du kjemper imot, binder jeg fttene dine og. Hvis du lager en enste lyd Anastasia, kommer jeg til kneble deg. Hold munn. Katherine er mest sannsynlig utenfor og lytter akkurat n.

Kneble meg! Kate! Jeg holder kjeft.

Han fjerner skoene og sokkene mine kjapt, og drar sakte av meg treningsbuksene. Oj, hvilke truser har jeg p meg?

Han lfter meg opp og drar dyna vekk. S legger han meg tilbake, denne gangen opp lakenet.

Snn. Han slikker seg sakte over underleppen.

Du biter deg i leppen, Anastasia. Du vet hvilken effekt det har p meg.

Han legger langfingeren over leppene mine. Som en advarsel.

I virkeligheten:

Han glir av meg og ned ved siden av sengen. Han snubler p vei ned, men henter seg inn igjen fr han faller.

Jeg kniser.

Han stirrer ned p meg med mrke yne fulle av lyst.

Jeg kniser igjen.

Han byer seg over meg og begynner knyte opp den ene skoen min. h nei nei fttene mine. Jeg har ikke dusjet i dag. Og det m vre et halvt r siden sist jeg filte den sprukne, harde huden p hlene. Minst. Og jeg har ikke hatt tid til fjerne den flisete, rde neglelakken jeg la p for tre mneder siden.

Nei, protesterer jeg mens jeg prver sparke ham bort.

Han stopper.

Hvis du kjemper imot, binder jeg fttene dine og. Hvis du lager en enste lyd Marte, kommer jeg til kneble deg. Hold munn.

Kneble meg! Jeg holder kjeft.

Han fjerner skoene mine kjapt. Sokkene sitter klistret fast til fttene. Han vrenger dem mens han drar dem av og kaster dem p gulvet.

S drar han sakte av meg de slitte, gr treningsbuksene. Oj, hvilke truser har jeg p meg?

Jeg saumfarer alternativene i hodet, og konkluderer med at jeg har de slitte, gr med rosa prikker. De med hull i linningen.

Han tar tak i dyna ved sengeenden og napper den til seg. Den rikker seg ikke. Han krabber opp i senga og str p kne ved siden av meg. Han prver lfte meg. Men han mister balansen og ramler forover med nesa i madrassen p andre siden av meg.

Han krabber opp til knestende igjen.

Kan du lfte p rumpa, sier han og gjr en viftene bevegelse med hnden.

Jeg lfter hoftene opp mens jeg lurer p hvor mye jeg har lagt p meg i sommer. N m jeg begynne trene, tenker jeg. Neste uke. Da skal jeg begynne.

Han vugger meg frem og tilbake mens han lirker dynen ut under meg. Til slutt ligger den som en klump p gulvet.

Aj. Og s akkurat der som treringen stod og spiste brdskive med makrell i tomat tidligere i dag, mens har furtet over at han ikke fikk spise i sengen min. Jeg fikk aldri kastet de skorpene og trket vekk tomatsausen.

Snn. Han slikker seg sakte over underleppen.

Du har snne rykninger rundt nesen igjen, Marte. Du vet hvilken effekt det har p meg.

Han legger langfingeren over leppene mine. Som en advarsel.

Fra boka:

h hjelp. Jeg kan nesten ikke beherske meg. Jeg ligger her hjelpels, mens jeg ser han beveger seg grasist rundt i rommet. Han er et berusende afrodisiakum.

S tar han av seg skoene og sokkene, sakte. pner buksene og drar skjorten over hodet.

Jeg tror du har sett for mye, sier han. Han setter seg over meg igjen og drar opp t-skjorten min. Jeg tror han skal ta den av meg, men i stedet ruller han den opp til halsen min og drar den over hodet mitt s ynene dekkes. Bare nesen og munnen min synes under den.

Og siden den er rullet over ynene mine, kan jeg ikke se noen ting.

Mmm, puster han.

Dette blir bare bedre og bedre. Jeg skal bare hente noe drikke.

I virkeligheten:

h hjelp. Jeg kan nesten ikke beherske meg. N m jeg virkelig prompe. Hadde jeg visst at han hadde slike planer i kveld, hadde jeg aldri spist den tacoen. Jeg ligger her hjelpels, mens jeg ser mannen traske rundt i rommet.

S tar han av seg skoene og sokkene sine. Hopper rundt p ett bein da den ene sokken sitter fast.

Flere som har svette ftter, tenker jeg og flirer for meg selv.

S pner han buksene sine og drar genseren over hodet. Av gammel vane sniffer han kjapt under den ene armen i den samme bevegelsen.

Jeg tror du har sett for mye, humrer han.

Han setter seg over meg igjen, litt mer forsiktig denne gangen, og drar opp t-skjorten min.

Hehey, roper jeg og vrir meg under han.

Det kiler, ler jeg.

Jeg tror han skal ta den av meg, men i stedet ruller han den opp til halsen min og drar den over hodet mitt s ynene dekkes.

Jeg kjenner hvordan maskaraen klistrer seg utover ynene. Og linsene mine. Aj, linsene mine.

Linsene mine. Det gjr vondt, sier jeg og kaster hodet frem og tilbake.

Mannens forskrekkede ansikt kommer til syne over t-skjorten mens han ruller den ned igjen.

Gr det bra, spr han forfjamset.

Ja, men... jeg skulle gjerne ha tatt ut linsene.

Skal jeg se om jeg fr de ut, spr han forsiktig.

Nei, nei, nei. Det gr ikke. Jeg m gjre det selv.

Det er ingen vei utenom. Han lsner knuten rundt hndleddene mine. Jeg kryper ut av sengen og drar t-skjorten ned over magen mens jeg lper ut p badet. Jeg tar av linsene og setter p vannkrana mens jeg lirer ut prompen som har ligget og lurt faretruende gjennom hele seansen.

Jeg lper ut p soverommet igjen. Krabber opp i senga og legger armene over hodet.

Snn, sier jeg og smiler.

Han knyter slipset p igjen, ruller opp t-skjorten min og legger den over ynene mine.

Gr det bra n, spr han, og jeg nikker.

Mmm, puster han.

Dette blir bare bedre og bedre. Jeg skal bare hente noe drikke.

Fra boka:

Han byer seg ned og kysser meg. Leppene hans er myke mot mine. S forsvinner vekten hans fra sengen. Jeg hrer den stille knirkingen fra soveromdren.

Hente noe drikke? Hvor? Her? Portland? Seattle? Jeg lytter etter han.

Jeg hrer lav mumling og jeg vet han snakker med Kate. h nei Han er jo praktisk talt naken. Hva kommer hun til si? Jeg hrer en svak poppende lyd. Hva var det? Han kommer tilbake. Dren knirker igjen. Skritt over soveromgulvet. Og is som klinker mot glass som om det ligger i noe flytende. Hva slags drikke?

Han lukker dren og trasker rundt mens han fjerner buksene. De faller ned p gulvet og n vet jeg at han er naken. Han setter seg over meg igjen.

Er du trst, Anastasia, spr han med ertende stemme.

Ja, puster jeg, og kjenner at munnen er trr.

Jeg hrer isen klinke mot glasset i det han setter det ned og lener seg over meg og kysser meg, samtidig som han heller en deilig, st og kjlig veske inn i munnen min fra munnen sin. Det er hvitvin. Det er s uventet, s sexy. Christians lepper er kalde.

Mer, hvisker han.

Jeg nikker.

I virkeligheten:

Han byer seg ned og kysser meg. Skjeggstubbene stikker p overleppen min. S forsvinner vekten hans fra sengen. Jeg hrer den stille knirkingen fra soveromdra.

Faen, roper han plutselig.

Gikk det bra, roper jeg tilbake.

Jada, hrer jeg fra gangen.

Men pokker og, n m vi snart f gjort noe med den helvetes drterskelen!

Jeg lytter etter ham. Jeg hrer han banner lavt fra kjkkenet. h nei Han er jo praktisk talt naken. Hva kommer naboene til si? Hper han holder seg unna vinduet i stua.

Jeg hrer kjkkenkrana suse. Hva var det? Han kommer tilbake. Dren knirker igjen. Skritt over soveromgulvet. Og is som klinker mot glass som om det ligger i noe flytende. Hva slags drikke?

Han lukker dren og subber rundt mens han fjerner buksene. Hrer han hinker rundt mens han smbanner. Innholdet i glasset treffer gulvet i sm plask.

Bare ikke p dyna, tenker jeg.

Buksene faller ned p gulvet, og n vet jeg at han er naken. Han setter seg over meg igjen.

Er du trst, Marte, spr han med ertende stemme.

Jah, jo Ehm ja, jeg er vel kanskje det, sier jeg og kremter.

Jeg hrer isen klinke mot glasset i det han setter det ned og lener seg over meg og kysser meg, samtidig som han heller noe kaldt inn i munnen min fra munnen sin. Vann

Jeg skvetter til og halve munnfullen renner ned langs kinnet mitt og legger seg i ret. Mannen skvetter og. Jeg svelger feil og begynner hoste. Samtidig kjenner jeg en vt dam bre seg under rumpa mi.

Nei, for pokker, roper mannen og skvetter opp. Glasset veltet. Han lfter opp det tomme glasset, samler sammen isbitene og setter det p gulvet.

Jeg hoster fortsatt.

Jegtrorjegmfkommels, hikster jeg mellom hosteanfallene.

Mannen lsner slipsknuten igjen. Jeg byer meg sammen over knrne mine og hoster. Armene veiver opp i vret ut av t-skjorten som er rullet over hodet mitt. Jeg blir plutselig veldig oppmerksom p valkene rundt magen min som disser i takt med hostekulene. Jeg prver f tak i t-skjorta slik at jeg kan rulle den ned, men jeg fr ikke tak i den.

Da jeg endelig er ferdig og har trket trene, blir jeg igjen bundet fast.

Mer, hvisker Sjur.

Ehm, nei takk.

Fra boka:

Han bytter stilling s han ligger ved siden av meg. Jeg kan kjenne ereksjonen hans mot hoften min. h, jeg vil ha han.

S begynner han kysse meg. Ha plasserer sm stier med kyss nedover kroppen min. Fra halsen, mellom brystene og nedover magen. Han legger en isbit i navlen min sammen med en dam med kald vin. Det brenner langt inn i dypet av magen min. Wow.

N m du ligge helt stille, hvisker han.

Hvis du rrer deg, Anastasia, vil du sle vin over hele sengen.

Hoftene mine spenner seg automatisk.

Og hvis du sler vin, m jeg straffe deg, frken Steel.

Jeg stnner og prver desperat bekjempe trangen til rre p hoftene mine. h nei, vr s snill.

Han drar ned bh-sklene mine, en etter en, med en finger. Brystene mine blottlegges, nakne og srbare.

I virkeligheten:

Han bytter stilling s han ligger ved siden av meg. Jeg kan kjenne ereksjonen hans mot hoften min. Jeg begynner telle etter hvor lenge det er siden jeg hadde mensen.

S begynner han kysse meg. Han plasserer sm stier med kyss nedover kroppen min. Fra halsen, mellom brystene og nedover magen.

Ajajajajaj, fniser jeg og kaster meg frem og tilbake i senga.

Det kiler, roper jeg.

Han legger en isbit i navlen min. Jeg skvetter til og padler med beina.

Jeg hrer et dunk og kjenner hvordan det svir p knesklen.

Au, roper mannen.

h, sorry! Hva skjedde, spr jeg bekymret.

Du sparket meg i pannen med kneet ditt, sier mannen og sukker.

Men, drit i det n, fortsetter han, noe irritabel i stemmen.

Bare vr forsiktig med magen min, sier jeg.

Jeg er s kilen.

N m du ligge helt stille, hvisker han plutselig.

Hvis du rrer deg, Marte, vil du sle vann over hele sengen. Og hvis du sler vann, m jeg straffe deg, Fru Frimand-Anda.

H? Straffe meg? Hva mener han? Hvordan da? Skal han ikke lage middag i morgen likevel? Ikke hente ungene i barnehagen til uka? Slutte sortere skittentyet sitt?

Jeg stnner. h nei, vr s snill.

Han drar ned bh-sklene mine, en etter en.

Flapp, flapp. De skvetter umiddelbart tilbake.

Det er kanskje best om du pner bh-en bak, sier jeg og lfter hoftene.

Flomp. Isbiten sklir ut av navlen, nedover siden p magen og lander p lakenet.

h nei.

Mannen legger ikke merke til det. Han frer den ene hnden bak ryggen min og tukler med lsen p bh-en. Han river og sliter og til slutt fr han den ls.

Brystene mine blottlegges. Og i stedet for strutte pent opp i vret, legger de seg slapt ned p hver sin side. Jeg kan formelig hre dem sukke i det de legger seg ned.

Fra boka:

Han lener seg ned og kysser og kjler med begge brystene mine. Den ene etter den andre, med kalde lepper.

Jeg holder kroppen stille, selv om den har mest lyst til bye seg i en bue mot ham.

Hvor godt liker du dette, puster han og blser p den ene brystvorten min.

Hvis du sler vinen, fr du ikke komme, fortsetter han.

h, vr s snill, Christian, vr s snill. Han gjr meg gal. Jeg hrer ham smile.

Isen i navlen smelter. Jeg er varm og vilig. Jeg vi ha han, inni meg. N!

Hans kjlige fingre stryker meg nedover magen. Huden min er hypersentitiv. Hoftene mine spenner seg automatisk, og den varme vesken i navlen min skvulper over magen. Christian beveger seg hurtig og slikker den i seg med tungen.

h, kjre Anastasia, du rrte p deg. Hva skal jeg gjre med deg?

Jeg peser hylydt. Alt jeg kan tenke p er stemmen og fingrene hans. Ingen ting annet eksisterer. Ingen ting betyr noe.

Han smyger fingeren under trusestrikken min. Han drar luften hardt inn i lungene sine.

h, baby, mumler han.

I virkeligheten:

Han lener seg ned og kysser og kjler med begge brystene mine. Den ene etter den andre, med kalde lepper.

Jeg holder kroppen helt stille, selv om jeg klr p den ene rumpeballen. Han har enn ikke merket at isbiten har ramlet ned.Jeg fniser inni meg.

Hvor godt liker du dette, puster han og blser p den ene brystvorten min.

Jeg pner munnen for svare i det jeg hrer en lyd. Frst svakt, langt borte. S sterkere og sterkere.

Mamma! Mamma! Mammammammammma!

Tassende skritt nr soveromdra.

Mannen skvetter opp og presser drhndtaket oppover.

Vent litt, lille venn, roper han og prver fiske til seg underbuksa fra gulvet med den ene foten. Han nr den akkurat ikke.

Mamma! Mamma! roper det fra andre siden av dren mens sm og forbausende sterke hender prver desperat dytte ned drhndtaket.

Jeg vrir meg i sengen og prver f ls hendene. Men det er nyttelst.

Mannen prver forhandle med treringen p andre siden av dra. Til slutt fr han den lille gutten til g tre skritt bak. Mannen smetter ut og lukker dra bak seg. Dunk. Faen. N m vi f gjort noe med den drterskelen snart, roper han inn til meg.

Ja, det m vi, mumler jeg der jeg ligger, spikret opp til veggen, med t-skjorta rundt ynene og med den slitte, underbuksa med rosa prikker p.

Ja, det m vi.

Resten av kvelden ble tilbrakt i senga mellom to sovende, snorkende barn.

h, baby.

PS:For flere oppdateringer fra vrt heite kjrlighetsliv, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Til min kjre kone

Snn ja, herr Casa Kaos her. Da har jeg ftt lurt meg til tilgang til bloggen din, min kjre kone. Du ligger og sover s godt, og aner ingen ting. Hva kalles det da, blogg-rape?

N ja, jeg hper det mer vil minne om m elskov enn voldtekt. Her er min hilsen til deg min kone, du som ogs er min aller beste venn.

Det er ikke alltid s lett, det er ikke alltid s enkelt, holde liv i kjrligheten i en stresset hverdag. En hverdag med unger, mas, rydding, matlaging, vasking, jobbing, krangling og stadig frre yeblikk med glimt i yet og flrt i blikket.

Det er lenge siden vi kunne sitte timevis p Skype og tyse, da alt den andre sa var det smarteste og morsomste man noen gang hadde hrt. Det er fort gjort glemme det som gjorde oss uimotstelige for hverandre. Det som gjorde at vi bare lengtet etter neste gang vi skulle treffes. Nr hverdagen blir tung og gr. Det er da kjrlighetslftet fra 3. juli 2010 settes p prve. For vi lovet hverandre det, i gode og onde dager sa vi. Og det mener jeg. Du og jeg, i gode og onde dager.




For jeg elsker deg. Jeg elsker f deg til le. Du har verdens herligste latter og flotteste smil. Jeg elsker prate med deg. Og nr vi endelig tar oss tid er vi fremdeles ikke tomme for ting si til hverandre. Vi kan prate om alt, nr vi endelig finner tid til sett oss ned. For du er s interessert i verden rundt deg og vi kan diskutere det aller meste. Politikk, film, sprk og ikke minst barn og barneoppdragelse. Du utfordrer mine mter tenke p, men kan allikevel vre pen for at ting ikke ndvendigvis er slik du tenke. Det vi har kan utvikle oss begge to, og nr vi str sammen er vi uovervinnelige.

Vi har hatt mange gode opplevelser sammen, og mye moro. De tingene jeg ramser opp n er viktige for meg, for de er en del av vr historie. S for andre enn akkurat deg, min kjre, vil dette ikke bety s mye. Men disse tingene har betydd mye for meg, og de er deler av det som gjr oss til nettopp det, oss, vi, du og jeg, kjresteparet, ekteparet Frimand-Anda, de eneste i verden.

Frste gang jeg s deg. P brygga p Oscarsborg. Du smilte lurt. Jeg var solgt.

I lyset, under kanonene p Oscarsborg.

Da du lp opp midtgangen p Raufoss kirke for hyt og tydelig si ditt ja.




I en hjrnesofa i Trysil (henger unektelig sammen med et punkt lengre ned, bare du vet hvilket min kjre).

Hoppe hyt fra bt i Egypt.




P privat omvisning i Kairo.




Dykke i Sharm el Sheik.

Du lrte meg st p slalmski. Fra en ustdig vestlending, til en som faktisk vger seg ut ogs i de rde lypene. Du var min guide i bakken, tlmodig og lattermild.




Take away-indisk i sofaen p Korset.

Badet p hotellet i Donington, med rosa lveftter p badekar og do.

Juhuu, vannsklier p Rhodos.

Skummel ugle p falkenering




Da jeg lrte deg stupe i bassenget i Tyrkia

Dinnershow p Wallman

Sushi i Trondheim

Kveldsdypp i poolen i Spania

Ligge flatt ut i parken i London, mens vi nyter de siste solstrlene fr vi drar tilbake til Norge.




London Dungeons

Yoga hos Serena




Hummer p Den Engel

Middag p Hot Stone i Villamartin

Metallica i Spektrum




Da vi hadde innbruddsforsk i Spania. Vi var pisse redde begge to. Da var det godt st sammen. Det samme da det ringte p hos oss halv to en tirsdagsnatt her p Raufoss.

Sundvollen hotell og Kongens utsikt




40 rslaget mitt.




Du lrte meg bruke homokrem.

Backgammon

Solnedgang p Tretterota, med vonde knr

28.11.09

19.04.11

...Og mange, mange flere...

S til min vakre, smarte, morsomme og tffe kone. JEG ELSKER DEG!

La oss fortsette skape vr historie.

Hilsen din egen rotekopp, masekopp og mann.

Jeg glemmer si jeg elsker deg

Mange mener valentines er noe stort tull. Vi trenger ikke en egen dag for oppkonstruert kjrlighet. Det er de 364 andre dagene i ret som teller. Hverdagskjrligheten. Hverdagsromantikken.

Men de 364 andre dagene i ret gr s fryktelig fort. Og jeg har ikke tid til si til mannen min at jeg elsker ham. Og jeg har ikke tid til vre romantisk. Jeg glemmer det.






For nr jeg vkner klokka halv seks av at treringen str og hopper p magen min og roper:

Mamma! St opp!

Og mannen grynter og katten freser. Og jeg rives ut av svnen og den deilige drmmen min om varme, myke vafler.

Da snur jeg meg ikke rundt mot mannen ved siden av meg med et smil, kysser ham varm p munnen og sier med drepende morgennde: God morgen, kjre. Jeg elsker deg. Dette blir en fin dag.

Dessverre.


Grynt. La meg sove.

Fem minutter senere str jeg p badet og trker bsjerumpe. Og det er ikke min egen! Og nr jeg strekker meg etter dorullen, er den tom.

SJUR! roper jeg s hyt jeg kan.

SJUUUUR!

Mannen mumler noe fra soverommet.

Kan du komme med dopapir?

Den lille vrir og vender p seg og syns det er fryktelig kjedelig sitte stille s lenge. Det er s mye energi som har samlet seg opp i lpet av natta. Det er viktig brenne den av s fort som mulig.

Jeg fr bsj p hndbaken og kjefter litt p mannen nr han kommer med dorullen. Som om det var hans skyld.

S vkner den andre krka og tar noen runder med sverdet sitt p stuegulvet i pysjen. Jeg kjefter litt for at vedkommende ikke ryddet opp lekene sine i gr fr leggetid. Krka hrer ikke etter.

Jeg tar jeg meg en kjapp dusj mens mannen smrer matpakker. En unge kaster bananen sin inn i dusjen mens jeg str p ett bein og vasker trne. Jeg mister balansen og river ned kurven med spe, sjampo og balsam.

Mannen gr forbi den pne badedra mens jeg prver f igjen knappen p buksa. Jeg roper ut i gangen at han m feste spehylla i dusjen litt bedre.

Det var forresten pokker som den buksa har krympet siden sist da. Sikkert mannen som har vasket den p 60 grader.

S setter det fullstendige kaoset inn. Pkledning av to, sm blekkspruter som helst vil g i barnehagen i pysj. En som ikke vil pusse tenner. En som nekter brste hret og som vrir hodet fra side til side mens hun hyler av full hals.




En som insisterer p g i turnsokker selv om det er ti minus ute. En som nekter ta p lue. En som ikke finner Hulken-figuren han hadde lovet en kompis i barnehagen at han skulle ha med i dag.

En som tar av seg jakka etter jeg har brukt fem minutter p f den p. En som drar lillesster i hret og ppeker at hun har hret fullt av floker. En lillesster som roper: NEI!, og som kaster votten sin p storebroren.

En storebror som begynner grte.

Da vi omsider har pakket oss sammen og er p vei ut dra, roper jeg inn mot badet der mannen er p vei inn i dusjen:

N gr vi!

Her burde vi sikkert gitt hverandre et langt kyss, nsket hverandre en fin dag og sagt: Elsker deg, fr vi lukket ytterdra mellom oss.

Men det gjr vi ikke.

Dessverre...

Endelig er barna levert i barnehagen og vi kan dra p jobben og komme opp til overflaten for litt luft.

Fr arbeidsslutt, sender jeg flgende melding til mannen:

Gidder du hente barna og handle i dag:

brd

melk

youghurt

tamponger

noe til middag


Jeg burde kanskje ha skrevet:

Hei min kjre .

Har du tid til hente barna og handle i dag?Jeg er litt sent ute.

brd

melk

youghurt

tamponger

noe til middag

Hper du har det fint p jobben.

Gleder meg til se deg i ettermiddagJ♥♥♥J

Ps: sex i kveld? ;-)


Ettermiddagen forlper omtrent slik:

Mannen lager middag mens jeg setter p en vaskemaskin og drar over gulvet i gangen med en trrmopp. Ungene krangler om iPaden og kaster sofaputer p hverandre.

Under middagen synger ungene et par sanger, de forteller hvem som hadde hva p brdskiva i barnehagen, de leker at spagettien er slanger og de ber mannen og meg om vre stille nr vi prver prate voksenprat med hverandre.

Etter middagen, og etter jeg har prvd f barna til bre fatene sine ut p kjkkenet (uten hell), rydder mannen kjkkenbenken mens jeg bytter sengety p ungenes senger og kjefter p mannen fordi han har glemt kjpe dopapir.


h. Sint kone. N er det kjeft f.

Mannen pstr han ikke visste at vi manglet dopapir, og jeg beskylder han for ikke ha lest handlelista jeg sendte p sms tidligere i dag.

Han henter mobilen sin og viser meg handlelista.

Jeg er veldig glad for at mobilen min ringer akkurat da, og jeg kan gjemme meg p soverommet med en viktig samtale.

Kveldsstellet forlper omtrent p samme mte som morgenstellet. Bortsett fra at n nekterbeggeungene brste tennene, og treringen fr et voldsomt raserianfall fordi jeg ikke har vasket ugle-pysjen hennes.

Nr ungene endelig er i seng, burde sikkert mannen og jeg sett hverandre litt inn i ynene, holdt hender og snakket om hyggelige ting. Men vi er helt utslitt og synker sammen som to potetsekker i sofaen.




Senere p kvelden, finner mannen fram pc-en sin for jobbe litt, og jeg blir sittende og se p Bloggerne p TV2.

Etter et par timer sleper vi oss i seng og ligger med hver vr mobiltelefon og sjekker Facebook, nyheter og blogger. Da jeg legger bort mobilen min og slukker lyset, ser jeg at mannen allerede har sovnet - med mobilen i hnda.

Men i morgen er det Valentines! Da skal vi ta igjen alt det tapte. Vi skal kysse, langt og inderlig, vi skal gi hverandre gaver og blomster og vi skal si bde god morgen og god natt.

Og s skal jeg sende en melding med PS: sex i kveld? Og vi skal faktisk ha det ogs!




Vi skal spise en deilig middag sammen med levende lys p bordet etter ungene har lagt seg. Kanskje med vin til. Vi skal se hverandre dypt inn i ynene og fortelle hverandre hvor glad vi er i hverandre.

S skal vi snakke om at vi m bli flinkere til vise kjrlighet i hverdagen, og det skal vi holde i kanskje en uke.

Jeg skal ikke beskylde mannen for ha glemt kjpe dopapir nr det var jeg som glemte skrive det p handlelisten. Og jeg skal sitakknr han kommer med en ny rull inn p do nr det er tomt.

Jeg skulle nske jeg hadde overskudd til gi mannen min den kjrligheten han fortjener hver eneste dag. For han er virkelig helt fantastisk p alle mulige mter. Men med to, sm barn har jeg dessverre ikke tid eller energi til det.

Og vet du hva? Det er faktisk helt greit. Smbarnsperioden er unntakstilstand.

Men i morgen skal vi feire kjrligheten for resten av ret. Takk gud for snne dager med ptvungen kjrlighet, siden hverdagskjrligheten drukner.



PS: For flere oppdateringer om kaotiske hverdager og manglende hverdagskjrlighet, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Hvem vil du dele en klem med?

//Inneholder reklame

Del en klem og vinn romantisk middag for to.

Jeg har vrt mye ute og reist i det siste. Og selv om det er deilig vre litt alene, er det ogs herlig komme hjem til barna.

For selv om jeg blir bde sliten og lei av tidlige morgener, krangling om hvem som hadde Legoen frst og masing om spilling p iPaden, er det spesielt n ting som veier opp for alt det der: De gode klemmene.



Ingen ting er som kjenne to spinkle armer rundt halsen og et mykt, klisset bollekinn mot kinnet mitt. Og legger de i tillegg p et: "Du er verdens beste mamma". Ja, da er jeg solgt.

Hvem ville jeg delt en Freia Sjokoklem med? Jo, mine to, sm favorittklemmere.

Eller dele og dele. N er ikke akkurat treringer og femringer mest kjent for kunne dele.


Kom igjen. F smake da!


Du skal f smake av meg du, mamma.


h, tusen takk, Gullegutten min.


Sjekk her da, mamma. Jeg har sjokoladeyne.


Wihiihii. Det vil jeg ogs prve. Se her da,mamma. Se p meg og. Se da, mamma. Se her da! Mamma, mamma. Se p meg!


Jeg tar en til jeg ...




Mmmmmm.

Men selv om det er koselig dele med barna, er det ikke noe som slr en Freia Sjokoklem i fred og ro i sofakroken sammen med en bok etter barnas leggetid.


Moahaa. Du skulle bare visst hva mamma holder p med etter du har sovnet.



Hvem vil du dele en klem med?

N kan du vinne en romantisk middag for to til tusen kroner, hver uke helt frem til 30. april.

For bli med i konkurransen, del ditt beste Sjokoklem-bilde p Instagram med #delenklem. Du kan poste s mange bilder du vil.

Vinnerne offentliggjres fortlpende p Freias Facebook-side.



Lykke til!

Og husk Valentines p lrdag. Da skal til og med mannen min f en klem ogs.

//Innlegget er sponset av Freia

25 ting du aldri fr hre av en trering:

1 h. Er du i telefonen? Ja, men da skal jeg ikke forstyrre deg. Jeg kan vente.



2 Kan jeg f litt mer brokkoli?

3 Skal vi handle? S gy! Jeg lover at jeg ikke skal mase.

4 Hvis jeg frst skal bade, skal jeg jammen vaske hret og.

5 Middag! La meg bare vaske hendene frst.

6 Skal du sette p vaskemaskinen? Vent s skal jeg ta ut mobilen din som jeg puttet inn i maskinen i sted.

7 Det er viktig dele.

8 Gjesp. Jeg er s trtt. Jeg tror jeg gr og legger meg.

9 h, s fin skjorte du har p deg i dag, mamma. Den m jeg passe p ikke mkke til.

10 Du trenger ikke se p meg hele tiden nr jeg leker, mamma. La meg f vre litt i fred n.

11 Nei, n har vi allerede lestnbok p senga. Det fr jammen holde!

12 Ja, selvflgelig vet jeg hvor barnehagesekken min er.

13 N m vi passe p s vi ikke roter bort noen puslespillbrikker.

14 Skal vi ut? La meg bare tisse frst.

15 Uff, s mkkete jeg ville blitt hvis jeg hoppet i den slepytten. Det dropper jeg.

16 Nei takk, jeg har ikke lyst p is akkurat n.

17 Mamma, n m du ikke glemme brste tennene mine fr vi gr i barnehagen.

18 Det er bare lov tegne p arket. Ikke p veggen eller p bordet.

19 S spennende med en ny middagsrett. Det er s gy prve noe nytt.

20 Ja! Den genseren vil jeg ha p meg.

21 Er du p do? Okei. Da venter jeg med sprre om den kjempeviktige tingen til du er ferdig.

22 Skynd deg, mamma. Vi er sent ute!

23 I morgen er det lrdag, s la oss sove leeenge.

24 Det er alltid s mye gy finne p her hjemme.

25 Nei, bare slapp av du mamma. Jeg klarer meg selv, jeg.

Har du flere?

PS: For flere oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

Ugly cry i Kbenhavn

//Turen er sponset av VisitDenmark med samarbeidspartnere


Plutselig klarer jeg ikke holde igjen lenger. Det bare eksploderer i magen og jeg hikster og hulker mens trene spruter.

Hva har skjedd? Hvorfor sitter jeg p et hotell i Kbenhavn og griner?



Jo, det skal jeg fortelle deg. Men da m jeg frst ta deg med noen dager tilbake.

Tre dager tidligere mtte jeg en gjeng norske bloggere p terminalen til Kbenhavnbten i Oslo. Vi skulle p bloggtur. Seks herlige jenter. Astrid VU med bloggen I just had to tell you so, Tine Monsen, Ina Kjkkentjeneste, Linda Hviit, Julie fra VisitDenmark og Linda fra DFDS.




Vi startet likes godt turen med sabelering av Champagne i vinbaren Red & White mens vi vinket farvel til operabygget som ble mindre og mindre gjennom vinduet.

Siste rest av savn etter mann og barn forsvant da jeg oppdaget at jeg hadde ftt utdelt en av btens suiter. Med balkong!


Neste gang skal jeg ta bilde fr jeg pakker ut og hopper i sengen. (Uerfaren suite-blogger)

Jeg sov som en liten kosegris hele natta gjennom, og vknet frisk og uthvilt i Kbenhavn.

Ferden gikk videre til Danmarks designmuseum, der jeg fikk en omvisning i den nye utstillingen Barnets rhundre.

Jeg har skrevet mer om utstillingen her.

Vi spiste danske, dejlige smrrebrd p restaurant Trnet som ligger i selveste Christiansborg.


Ja, ogs med Champagne til. Neste gang skal jeg ogs ta bilde av maten fr jeg spiser den opp. (Uerfaren matblogger)

S sjekket vi inn p Hotel d'Angleterre midt i Kbenhavn. Hotellet som har vunnet tittelen Nordens beste hotell.

P dette tidspunktet kunne jeg bare s vidt kjenne bakken under fttene mine. Det fltes regelrett ut som at jeg svevde. Og da jeg kom opp p rommet mitt, mtte jeg klype meg i armen. Jeg hadde ftt tildelt en fantastisk suite, s stor og s fin at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjre av meg.

Jeg gikk rundt i et kvarters tid og prvesatt bde sofa og seng mens jeg tittet meg over skulderen og bare ventet p at noen skulle hoppe inn gjennom dren, eller ut av skapet, og kaste meg ut av dette fantastiske hotellet, med beskjed om at her hrer da ikke jeg hjemme.

Jeg, liksom. En sliten smbarnsmor fra Toten. Her, i en suite p Hotel d'Angleterre.

Da jeg til slutt forstod at det hele ikke var en misforstelse, og at jo, disse dagene hrte jeg faktisk hjemme her, pnet jeg like s godt en flaske eplemos, spiste noen druer og tok meg et bad.




Og s labbet jeg rundt i morgenkpen mens jeg lot fingrene gli over de lilla veggene, de tunge gardinene, det svartlakkerte skrivebordet og de myke, tykke, deilige hndklrne p badet.

Som om det ikke var nok, avsluttet vi dagen med middag p hotellets restaurant Marchal. Restauranten fikk en michelinstjerne i fjor, og ble kret til rets restaurant i Kbenhavn.


Og neste gang skal jeg ta bilde etter jeg har kjempet for f p meg den altfor trange hold in strmpebuksa. (Uerfaren klesblogger)

Jeg kan med hnden p hjertet si at dette er den beste maten jeg har spist noen sinne. Hvis du noen gang skal spise her, anbefaler jeg breiflabben:


Denne gangen husket jeg ta bilde fr jeg spiste.

Men det var fordi jeg hadde hatt noen dager p studere nye hvordan de andre gjorde det:






Jeg hadde en fantastisk kveld, og da jeg tuslet tilbake til rommet mitt utp natta en gang, flte jeg meg rett og slett som en prinsesse. Og jeg som er allergisk mot snne prinsesse-ord. Men har jeg noen gang flt meg som en prinsesse, s var det alts n.

Som den livsnyteren jeg er, bestilte jeg frokost opp p rommet dagen etter. Inn kom et helt bord trillende med eggerre, rundstykker, yoghurt, fruktsalat, melk, jus og kaffe.

De ansatte p hotellet visste ikke hva godt de kunne gjre for meg. Vil du ha en flaske vann? Skal jeg re opp sengen din? Tappe i badevann til deg? Mer Champagne? Ikke? Det kan vre greit ha en flaske stende, vet du. Snn tilfelle.

Og s var det tid for spa. Jeg tuslet ned i kjelleren i morgenkpen og tok plass i en av de myke stolene p hotellspaet Amazing Space. Vi fikk servert en kjempegod og visst nok veldig sunn gul smutti. Og s kom Dorthe og lurte p om jeg hadde lyst p en ansiktsbehandling og en hotstone-massasje.

Ja takk.




I halvannen time ble jeg knadd, pakket inn, massert og dullet med. Jeg ble til og med massert inni munnen! Ja, det er helt sant. Dorthe masserte meg inni munnen!

Da hun var ferdig, var jeg helt svimmel. Hun sa jeg kunne slappe av noen minutter, og s snek hun seg stille ut dren.

Og da. Akkurat da, og helt plutselig, begynte jeg grine.




Rommet duftet av appelsin og ingefr. Og jeg tenkte p alt jeg hadde opplevd de siste dagene. P all luksusen som jeg plutselig hadde havnet midt oppe i.

Jeg tenkte p de lilla gardinene p rommet mitt, p det deilige sildesmrbrdet jeg spiste i Trnet. P den kologiske sjokoladen vi fikk smake av restauranteier Rasmus Bojesen, og p de fine blomstene i resepsjonen.


Snt kan jo ta pusten fra en hver.

Jeg tenkte p de fantastiske menneskene jeg var p tur sammen med. Og at vi har blitt en s herlig gjeng enda vi er s forskjellige. Vi ler, tyser, sladrer, og diskuterer alt fra kongehuset til sosiale medier. Vi er enig i mye og riv ruskende uenig i minst like mye. Men det er greit. Og plutselig fikk jeg lyst til g ut og gi dem en stor klem alle sammen.

S begynte jeg tenke p barna mine. De fantastiske, flotte, fine superduper kule barna mine. Og jeg ble s takknemlig for alt jeg har.

Jeg har ikke Norges kuleste interir, men jeg har et stort, fint hus som rommer en flott familie.

Jeg har ikke mest penger, men jeg har egentlig mer enn nok.

Jeg har ikke den strammeste kroppen lenger, men den er frisk og rast og sterk.

Jeg har ikke den mest ryddige mannen, men han er min mann og jeg elsker han.

Jeg hadde ikke den enkleste starten p mammalivet, og jeg har hatt perioder der jeg har hatt lyst til rmme fra alt sammen. Men vi har funnet ut av det, vi har lrt hverandre kjenne, vi har roen og jeg er selvsikker og vet at jeg er en god mor. Vi har funnet en mte leve p der alle har sin plass.

Og det er jeg s utrolig takknemlig for.

Og mens trene og snrret rant, gledet jeg meg plutselig veldig til komme hjem og gi barna mine en stor knuseklem mens og snuse inn den deilige duften av mkkete unger.

Hjem til barn som sler p den rene skjorta mi fr jeg rekker komme meg ut av dren om morgenen. Barn som klatrer oppover leggene mine nr jeg skal stvsuge. Som alltid m ta p brilleglassene mine med fettete fingre. Som protesterer hylytt nr de skal bade, og som vkner klokka halv seks hver eneste morgen.

Visst er det deilig vre p tur uten barn. Men jammen er det godt komme hjem igjen ogs.




For dere som er interessert, her er flere bilder fra turen vr:


Deilig lunsj p Kbenhavnbten i vinbaren Red and White



Dansk hjemmelaget kologisk sjokolade.


Herlige Kbenhavn. Jeg tror jeg har blitt forelsket i deg!


Hotel d'Angleterre, midt i Kbenhavn sentrum.


Kuleste jentene p tur.


Hotellrommet mitt. Champagne, frukt og fldebolle.


Gjett om jeg sov godt i denne senga.


Er det snn man gjr det?


Friske tulipaner p rommet.



Kokkene anretter vr fjerde rett: rosastekt due med
trffelpurr.


Fort-fort-bt i Kbenhavnfjorden.

Disse gutta tok rekorden Oslo-Kbenhavn med bt i september i fjor med 3.57 timer.


PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram -casa_kaos


.

Hva er en god mor?

Er det hun som alltid har det ryddig p kjkkenbenken? Hun som kaster middagsrestene som har samlet seg opp i kjleskapetfrde begynner lukte vondt?

Eller er det hun som aldri gr tom for prim, og dermed slipper raseriutbrudd lrdag morgen nr barna oppdager at primboksen er tom?

Er det hun som alltid har rene klr til barna? Hun som aldri glemmer vaske og aldri trenger sende barna i barnehagen i grsdagens smskitne klr?

Er det hun som baker brdet selv, pynter matpakken med plegg dandert som Angry Bird, lager hver middag fra bunnen av og baker havrekjeks uten sukker?

Hun som lager de flotteste kakene til barnas bursdag og som r etter r har fotballavslutningens fineste cupcakes med glasur i fire farger?

Er det hun som alltid er konsekvent og som har barn som faktisk forstr at nei betyr nei?

Er det hun som har barn som aldri tegner p veggen? Hun som aldri m plukke opp ungene fra gulvet p kjpesenteret og hun som aldri m kjefte p dem offentlig?



Er det hun som har gode, innarbeidede rutiner som virkelig fungerer bde p kveldsstell og morgenstell? Hun som aldri har problemer med f ungene til gape nr de skal pusse tennene? Eller som ikke trenger mase p dem for at de skal komme seg i pysjen og i seng?

Er det hun som har lrt barna bli s selvstendige at hun ikke trenger plukke opp jakkene i ytterganger hver bidige dag og henge dem opp p knaggen?

Hun som har barn som knyter sine egne sko, kler seg selv, smrer sin egen brdskive og som aldri maser p hjelp fra mamma nr de egentlig kan selv?

Ja, hun er sikkert en kjempegod mamma.

Men det er du som strever hver eneste morgen for f barna ut dra til rett tid s dere rekker barnehage og jobb ogs.

Og det er jammen du som trker svetten av pannen og gr p med nytt mot dag etter dag, kveld etter kveld fordi barna aldri finner seg i bli fortalt hva de skal gjre.

Du som syns det er vanskelig vre konsekvent hele tiden og som rett som det er kjper deg ti minutter fri med en sjokoladeplate selv om det er tirsdag og du egentlig allerede har sagt nei til sjokolade.

Du som bruker den frste timen etter barna har lagt seg p rydde leker, fjerne tyggegummi og stvsuge sofaen for knekkebrdsmuler.

Du som har barn som rynker p nesa og aldri har spist en eneste liten bit av en fiskemiddag noen sinne.

Du som av og til sprekker og kjefter p barna, ja kanskje til og med brler til dem, mens du kaster kjkkenkluten i veggen s vannet spruter.

Du som fr s drlig samvittighet etterp at du ikke vet hva godt du kan gjre for barna. Barna som har glemt raseriutbruddet ditt for lenge siden og bare syns du er masete.

Du som av og til m lse deg inn p badet og grte en liten skvett mens ungene hyler og griner og kaster ting p hverandre i stua.

Du er ogs en god mamma. Husk det!

En god mor kan ikke mles i hvor lydige barn man har. Ei heller hvor fine kaker man baker eller hvor mye overskudd man har til gjre alt mulig annet enn bare synke ned i sofaen etter barnas leggetid.

En god mor kan best mles i de nre tingene. Det ingen andre ser. Det du ikke kan legge ut p Facebook eller Instagram og f likes p.

Det voldsomme trykket i brystet som truer med eksplodere nr du sitter med den lille i armkroken og ser p barne-tv. Nr du helt uten forvarsel blir overmannet av morskjrlighet og baremlegge kinnet ditt inntil det lille hodet og snuse inn duften av gammel ketsjup og leverpostei.



Heiaropet og stoltheten nr poden gr over mlstreken etter sitt frste skirenn.

Smerten du kjenner nr barnet ditt er syk eller har vondt, og det er ingen ting du kan gjre.

Trangen til liste seg inn p soverommet til barna etter de har sovnet og stryke dem over hret og pakke dynen godt rundt dem, selv om duvetdet er en risiko for at du vekker dem og at det gjerne betyr en time med synging og lulling og lalling.

Klumpen i halsen som jevnlig dukker opp helt uten grunn. Det skal ikke mer til enn at barnet synger en sang, forteller noe som skjedde i barnehagen eller bare smiler p en spesiell mte.

Kjre deg. Enten du har et ryddig kjleskap uten gamle middagsrester, barn som spiser fisk og som kler p seg selv... Eller om du strever deg rundt i morsrollen i et alltid rotet hus, med barn som aldri husker si takk for maten eller som ikke klarer sitte stille et helt mltid en gang.




I dag skal du rette deg opp, sl deg selv p brystet og kjenne stolthet over barna du har satt til verden og din egen innsats som mor.

Gratulerer med dagen!

PS: I boka Fkk lykke! skriver jeg mer om hvordan man kan vre en helt middemdig mamma og likevel vre mer enn god nok.

Kjp den her.

PSS: For flere oppdateringer fra vrt kaosliv, flg oss gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Fisk som helgekos

//Inneholder reklame

H? sa femringen og rynket p nesa.

H? sa treringen mens hun s opp p storebroren sin. Hun rynket ogs p den lille nesen sin.

Fisk? sa femringen s sprrende at han gikk opp i falsett p i-en.

Fisk? sa lillesster og s opp p storebroren sin igjen.

Ja, fisk, sa jeg og lftet den lille opp p kjkkenbenken mens den store klatret opp selv.


Ja, fisk. Fisk p en lrdag.

Det var lrdag ettermiddag. Da bruker vi alltid lage noe ekstra godt til middag. Hva som er ekstra godt, er som regel opp til barna.

Det kan vre alt fra spagetti med ketsjup, risengrynsgrt med sukker og kanel, hamburger med ovnsbakte poteter eller hjemmelaget pizza.

Men denne lrdagen hadde jeg en litt annerledes plan. Vi skulle teste den nye Fish and Crisp fra Findus.




Barna mine liker egentlig fisk de alts. De spiser bde hvit fisk, rosa fisk og tunfisk. Dampet fisk, stekt fisk, panert fisk, gratinert fisk, ihjelkokt fisk og r fisk.

Men vi har aldri hatt fisk som lrdagskos fr. Det var p tide prve noe nytt.

Den store pirket borti potetbtene jeg hadde lagt utover stekeplaten.

Er det fisk? sa han og luktet p fingeren.

Er det fisk? sa den lille og strakk fingeren ut mot potetene. Men hun hadde litt for korte armer, s hun ndde ikke fram.

Nei, dette er poteter, sa jeg og helte litt olje over btene fr jeg satt brettet inn i ovnen p 225 grader. S stilte jeg alarmen p 20 minutter.

S knyttet vi tepper rundt skuldrene vre, satt p La den g fra Frost, og danset rundt i stua mens vi lot som vi var Anna, Elsa og Brann-Elsa (Den store vil alltid vre Brann-Elsa. Hun kan skyte ild ut fra hndflatene sine i stedet for is).

Etter 20 minutter, puttet vi de panerte filetene inn i ovnen sammen med potetbtene, og satt klokka p nye 20 minutter.

S danset vi et par ganger til Blir du med bygge snmann fr jeg igjen lftet den lille opp p kjkkenbenken mens den store klatret opp selv.

Vi skulle lage ertepur. Det er kjempeenkelt. Jeg tar en pose frosne erter og moser de sammen med litt salt, pepper og en desiliter flte. S varmer jeg den et par minutter i mikroen. Vil du ha en litt grovere pur, kan du mose ertene med gaffel i stedet for bruke stavmikseren.




Server fiskefiletene, potetene og ertepuren med en dsj remulade, litt presset sitron og ketsjup til barna.




Mmmm, det var jo kjempegodt, sa den store og dyttet innp en s stor bit at han mtte tygge med pen munn.

Mmmm, kjempegodt, sa den lille og nikket hardt mens hun sprutet ketsjup over potetene sine.

Hva bruker dere spise nr dere skal kose dere litt ekstra?

//Innlegget er sponset av Findus

Velg deres kamper, barn!

vre foreldre handler om velge sine kamper. Det handler om vre smart, og kjempe for de tingene man virkelig syns er viktig.

Hvis man maser om alt, gidder ikke ungene hre etter til slutt. Dessuten sliter man seg ut. Vil du at barna skal respektere reglene dine? Velg de viktigste og hold deg til dem.


Spise mat under bordet. En kamp jeg ikke tar.

Men vet dere hva, unger? Det gjelder faktisk dere og!Hvis dere vil ha min respekt og oppmerksomhet rundt kampene deres, ja da fr dere velge dere ut noen f!

For ikke regn med at jeg gidder bry meg nr du hyler og skriker fordi:

Du m kle p deghvermorgen

Du m kle av deghverkveld

Spiderman-pysjen er i vask

Pannekaken hadde en rliten rift i siden

Jeg pnet bananen i feil ende

Ikke forvent at jeg skal vre tlmodig og forst deg og dine innerste flelser hver bidige gang du:

Roper til meg og kaller meg dum fordiduglemte igjen Spiderman-capsen din i barnehagen

Vil ha sol nr det regner

Vil ha regn nr det er sol

Kaster gulroten i veggen fordi den er dum

Klikker totalt i butikken fordi du ikke fr kindersjokolade

Ikke tro at jeg orker bruke flere timer p gjre deg fornyd nr du kaster deg dramatisk ned p gulvet fordi:

Jeg har byttet sengety p senga di

Jeg klemte ut ketsjupen i rundinger over spagettien dit, nr du ville ha den i sm dsjer i dag

Batman-genseren var mkkete

Jeg sa det var greit at du gikk med mkkete Batman-genser i barnehagen

Jeg insisterte p at du mtte ha p stvler siden det psregnet ute

Ikke forvent sympati fra meg hver gang du blir sint fordi:

Du fr noe annet enn spagetti med ketsjup til middag

Jeg brer dyna over deg feil vei

Du m dele lekene dine

Du m pusse tennerhverbidige morgen og kveld

Du har vokst ut av favorittbuksa di

Kjre barn. Dette gr nemlig begge veier. Du kommer mye lengre ved velge dine kamper. Da kan det faktisk hende at du blir hrt.

PS: For flere oppdateringer om vre kamper, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Barneutstilling i Kbenhavn

//Turen er sponset av VisitDenmark

Skal du til Kbenhavn med barna i vr eller sommer, anbefaler jeg deg ta turen innom Designmuseum Danmark.

Fram til 30. august, har de utstillingen Barnets rhundre.




Dette er en interaktiv utstilling bde for besteforeldre, foreldre og ikke minst, for barna selv. Det er lov rre, leke og bruke utestemmen inne. Og du finner egne lekesoner og interaktive rom der barna kan boltre seg. De kjrer ogs en del events og workshops for barna.


Her kan barna lage sin egen film.

Du fr et innblikk i hvordan det var vre barn for 30, 50 og 100 r siden. Og hvordan utviklingen innen skolebygg, lekeplasser, boligformer, reklamekampanjer, leker, barnembler, klr og design har endret seg opp gjennom rene.



Kay Bojesens trefigurer,

Og ikke minst, en gjennomgang av de forskjellige tidenes syn p innlring. P bare f generasjoner har synet p hvordan barn lrer, endret seg markant. Vi har gtt fra spanskrret, via redragning til dagens barnedemokrati.

Det var tider, det.




Lek i vei.

Tumleplass med bobles tumlembler.



Bilstoler, fr og n.

Hva med et gravidkorsett? (Hjelp!)



Dpskjole fra 1725

Museet har ogs en permanent mote- og tekstilutstilling med drakter fra 1700-tallet og frem til i dag.



Silkekjole fra 1950

Har du noen tips for barnefamilier i Kbenhavn?

Nanny skes til tre mneder gammel baby

Mange har stusset over en annonse som har sttt i Budstikka de siste dagene. Annonsen har blitt flittig diskutert i forskjellige forum i helgen.

Et voksent par fra Slemdal sker nanny/daddy til sin tre mneder gamle gutt en onsdag og tre lrdager i mneden, samt tre helger i ret.


Sliten mamma sker avlastning

Jeg skjnner godt at folk reagerer. Det er selvflgelig ikke ideelt ske etter barnepass fire dager i mneden og tre helger i ret til en tre mneder gammel baby. Men noen ganger m man gjre ting som ikke er helt ideelt.

Det var ikke helt ideelt at jeg mtte kaste inn hndkleet da Lillemann var fire mneder heller. Og det var verken ideelt eller helt etter planen at pappaen mtte begynne sin perm allerede da, fordi jeg ikke klarte ta vare p min egen snn.

Det var absolutt ikke ideelt at Lillemann begynte i barnehage bare tte og en halv mned gammel. Nei, det var ikke ideelt, men det var helt ndvendig.

Ndvendig for at jeg skulle ha mulighet til komme meg igjen og kunne vre en god mamma for gutten min resten av livet mitt.

Lillemann hadde kraftig kolikk. Vi snakker non stop grining i nrmere fire mneder. Han sov kun i 20-minutters intervaller og nr han var vken, mtte han bres. Jeg kunne ikke sitte med han p fanget en gang. Jeg mtte opp g og bre, bysse, lulle og vugge. Dgnet rundt.

Jeg ble utslitt og gikk rett inn i en grusom barseldepresjon. Heldigvis hadde jeg en mann som hadde bde overskudd og mulighet til ta over.

Men det er klart det ble slitsomt for han ogs. N hadde han bde en fire mneder gammel meget viljesterk baby og en kjreste som var utbrent og dypt deprimert ta seg av.

Vi hadde ingen avlastning. Ingen besteforeldre eller annen slekt som hadde mulighet til avlaste oss et par timer en gang.

Jeg vet at en del reagerte p at jeg tilsynelatende bare l og slappet av hele dagen mens mannen min tok seg av babyen. Og det var ganske mange som reagerte p at gutten begynte i barnehagen s tidlig.

Nei, det var langt fra ideelt, og det var ikke snn jeg hadde planlagt at det skulle bli heller. Men det var snn det ble. Og da har man ikke s mange andre valg enn finne lsninger.

Det hjalp ikke s veldig mye p verken selvtilliten eller skammen at folk dmte meg som en drlig mamma.

For det er faktisk ingen skam be om hjelp og avlastning hvis ting blir for tft. Jeg skulle nske jeg hadde gjort det tidligere selv. Fr jeg mtte skrapes opp fra gulvet, og bruke lang tid p bli frisk.

Noen ganger er det uten tvil bedre for babyen bli passet av andre, enn vre sammen med en forelder som er s sliten at han eller hun verken klarer se eller bry seg om barnet.

En utslitt og syk forelder gagner verken en selv, barna eller parforholdet.

Jeg aner ikke hva som ligger bak Budstikka-annonsen. Men husk at ting ikke alltid er snn de ser ut, og folk har mange grunner til velge som de gjr.

PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram