hits

februar 2016

Vinter i stfold

//Sponset opphold

"Se mamma, s kult. Det er cowboyer her", roper seksringen. ynene er store som tallerkener.

"Pang, pang, pang", roper han og peker en finger mot Lillessteren, som hviner og lper foran broren sin.

 



 

Vi er p Norges morsomste hotell i Sarpsborg. Eller Quality Hotel Sarpsborg, som de voksne og kjedelige kaller hotellet. 

Vinterferien har akkurat begynt og det er p tide med en velfortjent pause fra hverdagen. P Barnas hotell kan man senke skuldrene og la barn vre barn. Her er det nemlig helt greit med barn som hopper, lper, danser og synger. Faktisk skal du ikke se bort fra at personalet ogs kaster seg med i leken.

Det er ikke frste gang vi tar turen til stfold og Norges morsomste hotell. Her har vi vrt fr, og vi vet hva vi fr. Det er en grunn til at vi reiser tilbake igjen og igjen. 

"En, to, Piccolo", ljomet det i bilen gjennom Oppland, Akershus, Oslo og stfold. Ungene husket godt hotellets maskot fra forrige besk. At mor og far syntes at sangen kunne bli litt ensformig brydde de seg ikke s mye om.

 


Ekte gjensynsglede!
 

Etter et raskt klesbytte p rommet var vi p plass i hotellets badeland.

Seksringen fant fort den gule og bl elefantsklia. 

 


Mens Lillesster vde p svmmeferdighetene. 

"Se p meg, se p meg, jeg svmmer", ropte hun. 

Og det gjorde hun gitt. I og for seg med armringer p og med hndflatene nedi bunnen av det grunne barnebassenget. Men svmte, det gjorde hun.

 


 

Men badeland er ikke bare for de sm. Her finner du ogs vannrutsjebaner for de store, en Space Bowl, en sopp, strmkanal og boblebad. Ja, og s en egen relax-avdeling for de voksne. 

Nr vi var ferdige i badeland, var det bare trke seg, kle p seg og traske rett over gangen til Superland. Klatrebane, klatrevegg, labyrint, minigolf, ballbinge og fotballbane gjr dette til en super boltreplass for barn i alle aldre.

 

12 meter hy vegg med 9 baner med autobelay, eller automatiske bremser. Her kan barna klatre alene. 



Norges frste stolpeklatrebane. Her klatrer du gjennom ti hindre, to meter over bakken. Seksringen syns for vrig jeg er litt treg. 

 

 

Sist vi var i stfold nyde vi oss med bare kose oss p hotellet. Men denne gangen fant vi ut at vi ville utforske mer av nromrdet.

Frste turen tok oss til Fredrikstad og ya Isegran, der rets sesong av NRK-serien Anno er spilt inn. Hopp p bybten, som er gratis, og vipps blir du tatt tre hundre r tilbake i tid til 1721. 

Det ryker fra bl, vakter i tidsriktig uniformer str i stram giv-akt. Barna stiller seg foran en av dem og stirrer. Det er spennende og skummelt p en gang.

Inne p omrdet er det godt tilrettelagt for barna. Her fr de mte deltakere fra serien, male eget vpenskjold, ri p ponny, kjre hest og kjerre, steike pinnebrd, kle seg ut som om de levde p 1700-tallet, prve seg p Anno-Quiz og rebus og teste skomakeryrket.

Med jevne mellomrom smeller det av en salutt fra kanonene. Vi skvetter like hyt hver gang, fr vi ser p hverandre og ler. For litt smell er jo gy. I hvert fall i passelige doser.

N frstkommende helg er det finalehelg, og alle deltakerne dukker opp p Isegran. 

 


Vpenskjold in the making.
 

I Gamlebyen skjer det ogs mye gy. P Skiltverket kan man sy sin egen Anno-nkkelring i skinn og legge en hemmelighet inni. I Glasshytta kan man blse sin egen glasskule.

Men hydepunktet denne dagen var uten tvil fekteskolen.


Store storebror klar for duell. 

 


Store storebror og lille storebror in action. 

 

Nr du frst er i Gamlebyen, m du ogs stikke innom Gamlebyen Modelljerbanesenter. Her finner du et firehundre kvadratmeter stort modelljernbaneanlegg. 35 ulike lokomotiv tffer rundt p to kilometer med jernbane. 

Husk ta deg god tid her inne. Det er utrolig mange spennende og morsomme detaljer spore i landskapet. 

 





 

Rett ved siden av Barnas Hotell ligger vitensenteret Inspiria. I vinterferien, og i helgene fremover, er det verdensrommet som er tema.

Men det bryr ikke Lillesster seg mye om. Hun finner raskt ut hva hennes favorittaktiviteter er. feste sm fallskjermer p bnd og dra dem helt opp til taket, for s hvinende se dem dale ned mot gulvet igjen. Gang p gang. 

 



 

Etter en time ved fallskjermbndet, fikk vi dratt henne ls i tjue minutter mens vi lagde astronaut-hjelmer. S var det tilbake til fallskjermene igjen. 

 


 


Lille storebror syns alt med ball er gy. 
 

Store-storebror synes derimot at verdensrommet fascinerer. Og mannen er litt bekymret.

"Tr du virkelig?"

"Ja, far", svarer Store-storebror med oppgitt stemme.

De diskuterer en snurredings astronautene bruker for trene p vektlsthet og jobbe under press. Kort sagt spennes man fast i en stol som snurrer rundt og rundt p alle ulike akser. Og det snurrer fort. Mannen blir nesten kvalm bare av se p. Han er den strste pysa i familien p karusellkjring. Mens Store-storebror bare smiler nr han er ferdig. Og for sikkerhets skyld kjrer han to ganger til.

 


The new Martian

 

Etter lange dager, er det deilig slappe av p hotellet. For kveldene p Barnas hotell er fine, og blir fort seine. 

"S seint har dere aldri vrt oppe fr", sier jeg og gjesper for fjerde gang mens ungene lper mellom barnedisco, Piccolo, okserodeo og ansiktsmaling. 

 

 



 

Men ungene hrer ikke etter. For de er ikke det minste trtte. Og skal jeg vre helt rlig, er det helt okei. For det er utrolig deilig synke ned i en av de myke stolene i barnediscoen, legge beina i fanget p mannen og sippe til den varme kaffen jeg har bestilt. Slik at jeg skal klare holde meg oppe en time til.

Det er jo tross alt vinterferie. 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Fkk mammapolitiet!

Men fr vi kan si fkk til dem, m vi vite hvem de er.

Jeg har skrevet mye om mammapolitiet. Og har du blitt utsatt for mammapolitiet selv, vet du veldig godt hvem de er. Men har du ikke mtt p dem enn, skal jeg gi deg en innfring.

 


Er du klar?

 

Mammapolitiet er en gjeng mdre som kan alt som er kunne om graviditet, amming, samsoving, barnemat, kologisk barneklr, skyllemiddel, babysper, barneromsinterir, barnebursdager, puslespill, barnehager, vinterdresser, sskenkrangling, grenser, konsekvenser og barneoppdragelse generelt.

Mammapolitiet leser alt de kommer over av disse slik fr du perfekte barn-artiklene, der eksperter forteller oss hva vi br gjre og ikke gjre for f vakre, smarte, harmoniske og lykkelige barn.  

De saumfarer ogs alt av foreldremagasiner og ?nettsider, blogger, avisartikler, mammaforum, tv-programmer og tester p Klikk.no der den skalte pedagogisk korrekte oppdragelsen str i sentrum.

Mammapolitiet er s heldige at de har ftt barn som passer perfekt inn i A4-boksen. Barn som godtar grenser og regler uten gjre opprr. Barn som sover stt hele natten gjennom fra de er tre uker gamle. Barn som slr seg til ro med at mamma sier fordi jeg sier det eller fordi det bare er snn. Barn som ikke stiller vanskelige sprsml. Barn som ikke har behov for kaste sofaputene ut over hele stuegulvet og turne i taklampa s fort mamma snur ryggen til. Barn som gladelig legger fra seg iPaden med en gang mamma roper at middagen er ferdig, og som hinkehopper smilende bort til middagsbordet s flettene danser, og s spiser fisk med den strste selvflge.

Mammapolitiet er s heldige at de har ftt enkle, rolige barn som hrer p mamma.

Dessverre tror mammapolitiet helt feilaktig at det er deres fabelaktige foreldreegenskaper som har gjort at barna deres er englebarn. De tror det er nettopp deres lesing av slik fr du lykkelige barn-artikler og andre pedagogisk korrekte artikler og tekster om oppdragelse, som er rsaken til at barna deres er enkle ha med gjre.

Fakta er at de bare har hatt flaks.

Mammapolitiet liker nemlig ikke snakk om gener og snn. Ei heller om personlighet, medfdt temperament eller ulikt aktivitetsniv hos barn. De har ingen forstelse for at barn er forskjellige, og at ikke alle barn kan formes som en klump leire.

S langt, greit nok. Vi formes alle av vr egen historie og vre egne erfaringer. Og vi kan ikke klandre mdre med "perfekte" barn for at de ikke har opplevd hvordan det er ha herlige, rampete barn som utfordrer deg hver eneste dag.

Men det som skiller mammapolitiet fra andre bare vanlige heldige mdre med rolige og fyelige barn, er at mammapolitiet ser p det som sin oppgave belre, rde, fortelle og i verste fall kritisere, dmme og angripe mdre som har barn som ikke sover hele natta gjennom fr de er tte r. Mdre som har barn som rynker p nesa av fisk. Barn som ikke spiser grnnsaker, som nekter pusse tennene, kveld etter kveld, og som ikke tar nei for et nei.  

Mammapolitiet mener barna er et rent speilbilde av foreldrene, og at dersom du har utfordrende barn, kan du skylde deg selv.

Mammapolitiet har ogs veldig lav terskel for hva som kalles omsorgssvikt, og de mener, helt oppriktig, at dersom du ikke klarer vre konsekvent i enhver situasjon, dersom du bruker bestikkelser, lar barna spille en time ekstra p iPaden fordi du bare m ha en time for deg selv med avisa, eller dropper tannpussen en kveld fordi du bare ikke orker ta den kampen akkurat i kveld, s er du en uansvarlig mamma, dette burde du tenkt p fr du fikk barn, og egentlig burde du vel stengt tatt kommet frem til den konklusjonen selv, at du aldri burde hatt barn.

Det er selvflgelig greit vre uenig med hverandre. Det er selvflgelig helt fint gi gode rd hvis man ser noen som strever. Og det er s klart godt med en god diskusjon.

Men det er ikke greit kritisere eller rakke ned p andre mdre for at de velger gjre ting p en annen mte enn seg selv. Det er ikke greit hevde at en selv sitter p fasiten og at alle andre gjr ting feil nr de ikke flger den. Det er ikke greit dmme, hetse eller trakassere. Og det er absolutt ikke greit trkke p en stakkar mamma som allerede ligger nede.

S fkk mammapolitiet!

La oss si klart ifra dersom vi kommer over mammapolitiet, enten det er i barselgruppa, i vennegjengen, p butikken eller i diskusjonsforumene p nettet.

La oss gjre det kleint tro at en sitter p fasiten. La oss gjre det flaut vre den som vifter med pekefingeren foran andre mdre. 

La oss i stedet hylle forskjellene blant oss, og nrme oss disse forskjellene med nysgjerrighet og et pent sinn.

La oss ta knekken p det forbanna mammapolitiet. N! En gang for alle!

 

Her er flere innlegg jeg har skrevet om mammapolitiet: 

Ikke rart at barna vre mobber

Hva skjedde med vre litt grei?

God forelder-boksen er skremmende trang

 

PS: I boka Fkk lykke! skriver jeg mer om mammapolitiet, og om hvordan du kan si fkk til dem. 

Kjp den her.

 

PSS: For flere oppdateringer fra en kaotisk smbarnsfamilie som lever helt pedagogisk ukorrekt, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hvor ofte br jeg dusje barna?

Hver dag? Annenhver dag? En gang i uka?

Og hvor ofte br man vaske hret? Daglig? Ukentlig? Mnedlig?

Mine barn dusjer snn ca. annenhver, hver tredje dag, og vasker hret en gang i uka. Jeg har tenkt at det kanskje egentlig er litt for sjelden. Men samtidig, det er s himla mye strev bade barna, spesielt vaske hr, s jeg gidder ikke gjre det oftere enn jeg absolutt m.

Har du lest om da fireringen klipte seg selv

Jeg sjekket litt rundt p forskjellige norske mammaforum. Og der oppga 90 prosent av alle mdrene at de vasket barna nedentil hver dag, gjerne to ganger hver dag ogs. Og det store flertallet dusjet barna daglig og vasket hret to til tre ganger i uken.

Og da tenkte jeg at ... ups ... da er nok mine barn egentlig ganske mkkete i forhold til andre norske barn.

Men s satt jeg en sen kveld med mobilen min og rullet meg nedover bilder p Instagram. Og der, i alt mylderet av mat og interir, hadde min gode, og utrolig morsomme, svenske Insta-venn Trollpackanmim lagt ut et bilde av sin fire r gamle datters hr og spurt sine svenske venner hvor ofte de vasket barnas hr:

 


 

Jeg ble temmelig overrasket over svarene hun fikk. Her er et lite utvalg (fritt oversatt til norsk):

Vasker bare med vann en gang i uken maks. Han er 6!

Maks en gang per uke, sjeldnere om det ikke lukter eller ser ekkelt ut (resten av barnet br vaskes litt oftere).

Jeg har nok vasket min firerings hr n gang. Til sammen. Det var noen r siden.

Tenk p hva frisrene sier: s sjelden som mulig, det er mitt rd nr det gjelder (motvillig) barnehr!

S sjelden som mulig. Men her har det vrt behov for en gang i uken p de store. Lille bare om det blir klissete av for eksempel mat. Kanskje en gang i mneden?

Silas er en gammel gubbe p 6 som bare vasker seg nr han fr ta badstue en gang i uken. Ettersom han skal spare hret til hardrock-hr s fr jeg brste det nr som helst, hvilket er et pluss.  

En gang per mned maks p min 2,5-ring (selve barnet oftere), ellers bare hvis det blir klissete.

Mine barn vasker aldri hret. P ordentlig. Men de bader iblant og da blir det vtt.

Her kjrer vi ogs en gang i mneden, hvis vi husker det.

Min sjuring vasker med sjampo og/eller balsam kanskje to ganger i ret. Barnas hr blir jo ikke fett, og eventuell mkk syns jeg slipper bra med vann noen ganger i uken.

Hhhm ... Vask med annet enn vann har skjedd kanskje tre ganger i dette hjemmet.

Nr det begynner se ille ut. Som ca. en gang hver tredje uke.

Vi kjrer en gang i uken.

Veldig sjelden p mine barn og mitt eget! Ja mitt vaskes annenhver uke, noen ganger en gang i uken. Men barnas? Ja, om de for eksempel har badet i klor her hjemme i Sverige. (Thailand regnes ikke, der ble det kanskje en gang i uken.)

Ah, snakker vi med sjampo? I s fall bare etter kontakt med bsj/andre ekle ting.

Det er jo dritslitsomt sjampo-vaske barn?

Med sjampo? S sjelden som mulig, som nr/om det lukter vondt. Med vann? Kanskje like ofte.

Maks en gang i uken syns jeg. Why bother more often, det kommer jo uansett til bli fult av ketsjup (i lengdene) og sand (i bunnen) ca. omgende.

Hva regnes som en vask? dusje gjennom med vann, eller med sjampo? Mine dusjer hver/annenhver dag men har vel blitt sjamponert en hndfull ganger totalt i sine liv. Sjuringen fr en dsj balsam i badevannet nr hret m brstes ut.

Vi kjrer en gang i uken ... med vann ...

En gang i halvret.

Jeg har ogs lurt p det. Det kan nok g mer enn en mned mellom vaskene her. Godt se at vi ikke er alene om det.

Bare vann hver uke sikter vi inn p. Men det blir ofte sjeldnere og det gjr ingen ting.

En gang i uken p grunn av svmmeskole, og det str at man skal vaske hret frst, og jeg er ikke den som vger g imot det, svmmefrken er kjempestreng og skummel. Ellers bruker vi bare balsam nr hret er s flokete at brsten ikke gr gjennom lenger. Minste barnet som ikke fr floker og som ikke svmmer vaskes aldri.

Herregud som jeg elsker svenskene. Hadde man vget si noe snt her i Norge, hadde mammapolitiet ropt p barnevernet sporenstreks.

Kanskje mine vaskerutiner ikke er s ille likevel.

Hvor ofte vasker du dine barn?

 

PS: For flere oppdateringer fra en smskitten familie, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Skal det liksom vre greit vre feit og n?

Da Sports illustrated swimsuit 2016 valgte å bruke plus-size-modellen Ashley Graham på forsiden, ble det ramaskrik. Slik det alltid blir når normale og store jenter brukes som modeller.

 


 

Senest i går kritiserte bloggeren Maria Høili både magasinet og modellen i innlegget sitt:

«Verden blir bare fetere og fetere. Og nå skal det bli en allmenn aksept og godkjennelse for å være feit også. Gratulere med tilbakesteg», skrev hun.

I fjor på denne tiden var det Anette-Marie Antonsen som ytret seg på bloggen sin. Hun var bekymret for at feite kjerringer (hennes egne ord) som kler av seg blir hyllet som tøffe og sunne forbilder. Hun mente at dersom vi roser de feite jentene som kler av seg, tror de at de bare kan slappe av og at det er helt greit å være tjukk. 

Her kan du lese mitt svar til Antonsen: Feite, late kjerringer som kler av seg

Jeg lurer på hvilken verden disse to bloggerne lever i.

Når vi vet at så mange som 85 prosent av alle unge jenter sier at de opplever kroppspress. Og at 1 av 4 unge går på diett for å få finere og tynnere kropp.

Når vi hører om barn helt ned i tre, fireårsalderen som syns de er for tjukke.

Når vi leser om unge jenter som dropper dusjen etter gymmen blant annet fordi de er flaue over hvordan de ser ut.

Når vi vet at 1 av 3 mødre har et anstrengt forhold til mat, og at 1 av 3 foreldre sier at de snakker negativt om mat, slanking og kropp mens barna hører på. Gjerne ubevisst.

Når vi ser hundrevis av bilder av tynne, veltrente og gjerne retusjerte kropper daglig i sosiale medier, på blogger, i magasiner, på store reklameboards over hele byen, i reklame, på TV og i magasiner. Og så blir folk forbanna når vi ser en og annen normalvektig kropp i alt mylderet av tynne kropper.

For i motsetning til Maria Høili, syns jeg ikke Sports illustrated-modellen er feit. Jeg syns hun ser helt normal ut.

Les mitt opprop mot retursjert reklame: Lei av å bli lurt

De som kritiserer store modeller, argumenterer ofte med at modellene fremmer et usunt kroppsideal.

Men det er ingen likhetstegn mellom å være tynn og sunn. Ei heller mellom å være lubben og usunn. Man kan ha en sunn og sterk kropp og jernhelse selv om man har noen kilo ekstra.

Jeg ønsker ikke å kritisere tynne mennesker og modeller. De tynne har også sin plass både på magasinforsider og i sosiale medier. Men det har pokker meg de normalvektige og de store jentene også. Og jeg har et håp om at flere og flere begynner å bruke store modeller i reklame, og at flere og flere normalvektige og store jenter tør å legge ut bilder av seg selv i sosiale medier.   

Slik at både vi voksne, og ikke minst barna våre, får se mangfoldet, og ikke bare den ene typen kropp.

Og så skulle jeg ønske at vi kunne slutte med å kritisere tynne kropper for å være tynne, veltrente kropper for å være veltrente, store kropper for å være store og lubne kropper for å være lubne.

La oss i stedet hylle mangfoldet blant oss. Og i samme slengen lære barna våre at alle er forskjellige og at det er helt topp!

Les også: Når begynner datteren min å slanke seg?

Les også: Når sunt blir usunt

 

Hva mener du? Bør magasinforsidene holdes av til tynne modeller, eller bør det være plass til normalvektige og store modeller også?

Og syns du normalvektige og store modeller sender ut et usunt signal?

 

PS: I boka Føkk lykke! skriver jeg mer om barn og kropp og kroppspress. 

Kjøp den her.

 

 

PSS: For flere oppdateringer fra en litt smålubben mamma som overhodet ikke skjemmes over kroppen sin, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Er du snill eller slem?

Jeg er slem. Jeg er tvers igjennom slem og grusom og n skal jeg knusedeg.


Lillesster lper etter storebroren sin med sverdet hyt hevet over hodet. De lyse flettene hennes hopper opp og ned mens hun brler fra langt ned i magen.

Storebroren lper rundtspisebordet i full fart og holder p rive ned fruktfatet i det han runder det siste hjrnet.

"Hjelp!", roper han. "Hjeeeeelp! Jeg overgir meg!"'

Dagen fr satt seksringen og lekte med borgen sin med kompisene sine. Bde Spiderman-figurer, Hulken og Ninjago-lego hadde flyttet inn i borgen sammen med ridderne. Alle guttene hadde et par figurer hver.

Jeg sitter i sofaen med kaffen min og lokalavisa.

"Er du snill eller slem", spr en tynn stemme.

"Jeg er snill", svarer en annen.

"Okei.Du da?"

"Jeg var slem i sted, men n er jeg liksom snill igjen".

"Kult. Da kan du f komme inn".

Og s m jeg smile litt, for tenk om det hadde vrt s enkelt? Tenk om vi voksne ogs bare kunne gtt bort til hverandre og spurt: Er du snill eller slem?

Kommer du til vre grei med meg, eller kommer du til sre meg?

Vil du virkelig samarbeide, eller vil du bare utnytte meg?

Er du oppriktig eller snakker du dritt bak ryggen min?

Er du rlig eller juger du?

Og tenk om alle slemme mennesker hadde hatt smale yne, spiss hake og lange fingre. Slik som de har i barnefilmene.

Tenk om det hadde vrt s enkelt.

Er du snill eller slem?

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe snillmamma, flg meg gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Hva er egentlig lykke?

Mange av oss streber etter lykken. Vi vil helst vre lykkelig hele tiden. Hvis vi ikke er lykkelig, tror vi det er noe galt med oss. Kanskje vi er syke?



For livet blir jo som kjent hva vi gjr det til, ikke sant? Du fr til akkurat detdu vil. Det er bare opp til oss selv. Vi er jo vr egen lykkes smed. Det er bare deg selv som str i veien for mlene dine. Og s videre, og s videre.

Not!

Alle kan ikke bli best i alt. Alle kan ikke f til alt. Det er ikke meningen,det.

Les ogs: Lykke, vr generasjons ulykke

Men hva er egentlig denne lykken som vi streber etter?

Iflge en artikkel p Forskning.no, handler lykke blant annet om livsmestring.

Filosofiprofessor yvind Rabbs, mener vi br slutte vre s opptatt av kjenne etter hvordan vi har det og i stedet konsentrere oss om hva vi gjr.

Det som virkelig betyr noe, er hvilke liv vi lever. Om vi mestrer livet, vil vi ofte belnnes med velbehag. Dette velbehaget vil vre fortjent, og det vil vre mer bestandig. g direkte p velbehaget frer galt av sted, sier han i artikkelen.

Men hva betyr det lykkes i livet? For mange betyr det konkurrere med og vinne over andre. ha den beste jobben, det strste huset, det kuleste interiret, de fineste kakene p skoleavslutningen, de flotteste barnebursdagene - de alle snakker om, den fineste kroppen, den flateste magen fortest mulig etter fdselen, de smarteste og flinkeste barna, det mest vellykkede livet.

Men blir man lykkelig av det?

Filosofiprofessoren mener at dagens konkurransesamfunn er basert p en misforstelse, der vr lykke gjres avhengig av andres prestasjoner og oppfatninger av oss.

For er det ikke nettopp det vi er s forbanna opptatt av i vrt samfunn? vise frem prestasjonene vre i sosiale medier. Og f likes og kommentarer p hvor flinke vi er. Og sammenlikne oss med alle andre.

I et s gjennomsiktig samfunn som vi lever i i dag, der alle tar del i hverandres liv p Facebook, er det lett leve slik vi tror andre forventer at vi skal leve.

Det er fort gjort glemme hva man egentlig nsker selv.

For lykke handler ikke om vre best, flinkest eller flottest.

Lykke handler om vre fornyd, og mestre livet sitt.

For meg handler lykke om Toro-kaker, for det er de eneste kakene jeg mestrer. Det handler om velge mine kamper med barna slik at jeg fler at jeg har kontroll. Det handler om spise brdskiver til middag p onsdager, for da har vi bare en liten time mellom barnehage-henting og barne-skirennet som begynner halv seks. Og det handler om tillate bde meg selv og barna ha dager der alt er dritt og vi er sinte, sure og gretne hele gjengen. For det er s slitsomt og helt uoppnelig skulle vre lykkelig hele tiden.

Lykke for meg handler kort sagt om legge lista s lavt at jeg fler at jeg har kontroll og mestrer livet mitt. Og s handler det om gi blaffen i hva alle andre gjr, fr til, nsker og mener om meg og vrt liv.

Hva er lykke for deg?

PS: I boka Fkk lykke! skriver jeg mer om lykke og hva som skjer hvis vi sier ... nettopp ... Fkk lykke!.

Kjp den her.

PSS: For flere oppdateringer fra en snn passe lykkelig mamma, flg meg gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

En hyllest til hverdagskjrligheten

Fr, da det bare var oss to. Fr ungene kom. Da vi var nyforelsket og ikke kunne f nok av hverandre. Da l vi i senga flere timer etter vi hadde vknet i helgene. Vi spiste frokost i senga, leste aviser, pratet, lo og hadde sex. Masse sex. Hver dag. Noen ganger flere ganger hver dag.

Vi dro p kino en kveld i uka. Vi spiste middag ute, eller lagde romantiske middager hjemme med levende lys.

Vi kysset, holdt hnd, s hverandre inn i ynene og snakket om fremtiden.

Vi sendte sm, sexy meldinger til hverandre nr vi var p jobb og vi kjpte sm gaver til hverandre helt uten grunn.

I dag er vi foreldre til to sm.

Hverdagen spiser oss opp. Det er skiturer p skolen, bursdagsfeiringer i barnehagen, fotballtrening, vte vinterdresser, lekser og fiskepinnemiddager.

Vi har ikke lenger mulighet til tilbringe hele formiddagen i senga. Ei heller til g p kino hver uke. Eller g ut og spise. Vi er ikke nyforelsket lenger.

Men vi har noe som er mye bedre. Vi har hverdagskjrligheten.

Nr jeg str p kjkkenet en sen fredag kveld og lager ostesmrbrd, vet jeg at du vil ha ditt helt plane med bare ost og skinke.

Du vet at jeg liker mitt med frst et lag sennep, s skinke, fire skiver sylteagurk og ost p toppen.

Jeg vet at du liker kaffen din sterk med to espresso-shots, en desiliter melk og tre suketter.

Du vet at jeg liker kaffen min svart og ekstra sterk.

Jeg vet at du liker filmer fra andre verdenskrig, James Bond og andre spionfilmer. Jeg har lidt meg gjennom flere av disse filmene for din skyld.

Du vet at jeg digger Jane Austen, kostymedrama fra 1800-tallet og alt med Meryl Streep.

Jeg vet at du liker badehndkleet ditt hardt slik at det virkelig rasper p ryggen nr du trker deg. Ingen tymykner og ingen trketrommel p dine hndklr.

Du vet at jeg vil ha mitt badehndkle 30 minutter i trketrommelen fr du henger det til trk, slik at det blir mykt og fluffy.

Jeg vet at du trenger kos og en prat nr du har en drlig dag.

Du vet at jeg helst vil vre i fred nr livet gr meg imot.

Jeg vet at du trenger et kyss fr vi slukker nattbordslampa om kvelden og sier god natt. Og at hvis jeg klr deg litt i nakken fr du sovner, s sover du ekstra godt.

Du vet at nr jeg ikke fr sove, og ligger og vrir meg frem og tilbake i senga, sovner jeg p to minutter hvis du bare stryker meg litt i korsryggen.

Jeg vet at du stjeler av hudkremen min, s jeg kjper alltid to krukker av gangen.

Og du vet at jeg stjeler av barberskummet ditt, s du har alltid en ekstra flaske p lur.

Jeg vet at du liker sjokoladebitene fra smgodthylla best. Helst de med nonstop i. Og de med puffet ris.

Du vet at jeg liker lakris og sure ting.

Jeg vet at nr du pakker golfbagen din og setter kursen mot golfbanen, trenger du litt tid for deg selv.

Du vet at nr jeg har migrene vil jeg bare ligge i sofaen med et pledd over meg og se p tv i fred. Og du vet at jeg vil ha iste. S du setter deg i bilen og kjrer ned p nrmeste butikk eller bensinstasjon og kjper to flasker med iste. En med hvit te og en med grnn.

Jeg vet at du liker det hvite sengetyet best.

Du vet at jeg liker det bl.

Og nr vi bytter p senga, tar du dyna, jeg putene, og s tar vi lakenet sammen.

Du vet at jeg helst vil sitte p nr vi skal kjre langt.

Jeg vet at du liker best kjre.

Du vet at jeg liker ha det stille nr jeg spiser frokost i ukedagene. At jeg er litt morgengretten, og at jeg helst ikke vil snakke s mye den frste halvtimen etter jeg har sttt opp.

Jeg vet at du gjerne vil ha et kyss og en klem for f en fin start p dagen. Og at s lenge du fr det, lar du meg vre i fred til etter frokosten.

Nei, vi har verken tid eller energi til vre stormende forelsket og superromantiske lenger.

Og det er helt greit.For vi har noe som er mye bedre. Vi har hverdagskjrligheten.

Og hvis ikke det er ekte kjrlighet, s vet ikke jeg.

PS: I boka Fkk lykke! skriver jeg mer om hverdagskjrligheten, og om hvordan det er mulig holde sammen i et hektisk smbarnsliv..

Kjp den her.

PSS: For flere oppdateringer fra vrt kaotiske smbarnsliv, flg oss gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Er det greit bruke tvang nr barna ikke gjr som du vil?

Er det greit kle p barna med tvang hvis det er tjue minus ute og de nekter ta p seg ullstrmpebukse?

Er det greit tvinge i barna tran?

Og hva gjr du hvis barna ikke vil pusse tenner? Bruker du makt?



Da jeg var nybakt mor, og opptatt av gjre alt riktig, hadde jeg mange fighter med barna mine.

I perioder besto store deler av hverdagen min i mase, kjefte og true. Av og til kledde jeg p barna med makt mens de sprellet som to blekkspruter.

Jeg holdt fast og pusset tenner p unger som hylte og skrek og knep igjen munnen mens de veivet med armer og bein. Er det ikke rart forresten, hvordan barn klarer hyle med lukket munn? Men det klarer de, alts. Et fascinerende fenomen.

Jeg tvang p pysj, jeg truet med at de ikke kom til vokse hvis de ikke spiste fisk og jeg brstet jentungens lange hr mens hun hylte og grt.

Du m vise hvem som er sjefen, sa folk.

Du m ikke slippe opp. Da har barnet vunnet, sa de.

Dropper du tannpussen n kveld, har du tapt. Da kommer barnet aldri mer til pusse tennene frivillig, fortsatte de.

Som om mitt forhold til mine barn skulle vre en kamp, eller en krig,medvinnere og tapere.

Heldigvis ble jeg litt mer erfaren etter hvert. Og heldigvis begynte jeg tenke selv, og ikke hre s mye p hva alle andre sa.

Jeg begynte gjre noe som viste seg vre det lureste jeg noen gang har gjort: Jeg begynte velge mine kamper.

Ikke s mye fordi jeg tror barna tarskade av bli holdt fast og kledd p. Eller fordi jeg tror barna blirtraumatisert av at jeg pusser tennene med makt.

Jeg tror de fleste barn tler spass.

Men jeg begynte velge mine kamper fordi jeg ble s uendelig sliten av alle disse kampene. Jeg gidder rett og slett ikke krangle om hvor mye klr de skal ha p seg. Det betyr ikke at jeg er grensels. Det betyr heller ikke at jeg har tapt.

Og misforst meg rett. Vi m ha bde regler og grenser dersom vi skal kunne fungere sammen som en familie. Men det er ikke lenger s viktig for meg ha regler for alt.

Er det tjue minus ute, og barna nekter ta p seg jakke. Ja vel, da pner jeg utgangsdra og lar dem g ut i t-skjorta. De kommer ikke s veldig lang fr de snur og gr inn etter jakka si.

Vil de ikke pusse tenner? Nei vel, da dropper vi tannpussen akkurat i kveld. Eller vi tar den opp ned i sofaen. Eller vi pusser i senga etter vi har lest og sunget nattasang.

Vil de ikke spise fisk? Vil de ikke ta tran? Ikke noe stresse med. Barna mine har levd uker og mneder p kun brdskiver med leverpostei eller makaroni med ketsjup. Det gr s fint s. Det jevner seg ut i det lange lp.

Og vet dere hva? I dag har vi ytterst f slike kamper her hjemme. Det er ytterst sjelden jeg er ndt til fyre meg opp og kjefte, mase, true eller tvinge.

Er det kaldt, kler de p seg. Tannpussen er som regel ikke noe problem i det hele tatt lenger. Og de spiser fisk og tar tran begge to.

For det er nemlig ikke ndvendigvis snn at hvis man hopper over en tannpuss s har poden vunnet og han kommer til nekte pusse tennene hver dag framover.

Noen ganger kan regler, trusler og tvang snarere tvert imot skape enda mer problemer og uro. I hvert fall hvis du har snne barn som meg. Snne barn som ikke bare godtar at snn er det. Barn som tester grenser og som har behov for f lov til tenke selv og ikke bare f en hel haug med, i flge dem, meningslse regler tredd nedover hodet sitt.

I gr var jeg forresten p God morgen Norge og diskuterte grensesetting og tvang med Rina Therese Blekkerud, redaktr i Foreldre og barn og Ragna Lundegaard, psykologspesialist og daglig leder i Alternativ til Vold.

Du kan se innslaget her:



Her kan du lese flere innlegg jeg har skrevet om samme tema:

Grensels oppdragelse

Regler og grenser er ikke lsningen p alt

Vi m begynne straffe barn som ikke klarer lese

Hva mener du? Bruker du tvang, eller velger du dine kamper?

PS: I boka Fkk lykke! skriver jeg mer om hvilkeregler og grenser vi har her hjemme, og om hvilke kamper jeg velger bort.

Kjp den her.

PSS: For flere oppdateringer fra en mamma som velger sine kamper,flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Lite sex etter barna kom? Det er helt OK!

For nei, alle andre smbarnsforeldre har ikke spontan og spennende sex fire ganger i uka.

Og nei, det er ikke noe stresse med.



Du har sikkert sett de samme artiklene som meg. Artikler der eksperter p sex og samliv uttaler seg og forteller oss at sex er kjempeviktig, at noe av det verste man kan gjre i et forhold er la sexen dabbe av og at det frste tegnet p at forholdet gr til helvete er lite eller ingen sex.

Og s sitter vi der da, med en nyfdt baby p puppen, med verkende underliv, med mammamage, gulp p t-skjorta, melk i ret og bsj i hret.

Hormonene raser og vi har egentlig mest lyst til bare grte. Vi grter av Blenda-reklamer p tv. Vi grter nr det er tomt for sjokolade og vi grter nr mannen spr om vi har hatt en fin dag p babysvmming. Vi aner ikke hvorfor, men vi grter. Av alt.

Vi har ikke sovet en hel natt p flere mneder. Vi er s trtte at vi dupper av bare vi blunker litt for lenge.

Vi har gtt hele dagen med en baby opp oss. Vi har bret, bysset, ammet og trstet. Vi har sunget, lullet, lallet, strket og susset.

Og nr kvelden endelig kommer, og babyen endelig sover. Og du vet du har fri i snn ca. halvannen time fr babyen vkner og er sulten igjen. Da er det ikke mannen du har mest lyst til ha over deg den neste timen. Da vil du bare synke ned i den myke sofaen, dra et pledd over deg og se p en eller annen passe enkel tv-serie og ha kroppen din i fred.

Og det er helt OK!

S vokser barna opp. Og etter noen r blir bleibytting, amming og gulp p t-skjorta byttet ut med trassalder, sskenkrangling og full fart dgnet rundt.

Du m srge for at regntyet trker til i morgen, slik at poden har noe trt ha p seg i barnehagen. Du m passe p at lekser blir gjort, at skifteposen er fylt opp med rene og trre klr, at fotballskoene er med p treninga og at karnevalkostymet er klart.

Dagene gr med til mekle mellom ssken som krangler, blse p fingre som klemmer seg i dra, kjefte p barn som ikke rydder etter seg og pirke knekkebrd ut av dvd-spilleren.

Vet du forresten hva smbarnsmdre tenker p mens de har sex?

Spontan sex er en umulighet. Er dere heldig, fr dere kanskje til en kjappis etter leggetid, uten at en av ungene str og banker p dra og vil inn fordi han har drmt at en hai spiste opp ssteren hans.

Ofte flater dere bare ut i sofaen etter barna har lagt seg.

Og det er helt OK!

f barn snur opp ned p livet. Fullstendig.

Alt forandrer seg. Ogs sexlivet, og for mange ogs sexlysten. Jeg skal vre den frste til innrmme at min sexlyst dalte betraktelig i barsel- og smbarnstiden.

Det er helt normalt.

P lrdag var mannen og jeg intervjuet i VG om sex og smbarnsliv:

Der ble jeg bedt om gi et rd til andre jenter med sm barn, som opplever at sexlivet og sexlysten ikke er helt p topp.

Mitt beste rd er: Slapp av. Ta det med ro. Ikke stress. Sexlysten kommer tilbake. Smbarnsperioden er unntakstilstand og varer bare en begrenset periode.

Det er nok av ting vi smbarnsforeldre, og kanskje spesielt vi mdre, fler at vi br og m. Mange av oss stresser med gjre alt riktig. Riktig mat, riktig matpakke, riktig og nok grnnsaker, riktige bker, riktige og ikke for mye spill, riktige klr, riktig oppdragelse, riktig inneklima p soverommet, riktig solkrem, riktige sko, riktig kvalitetstid.

I tillegg skal vi ha stilige hus med riktig interir, flotte kropper og flate mager. Vi skal ta vare p de spennende jobbene vre, dyrke interessene vre, bruke tid med venninnene vre, og ikke minst vre spennende partnere og ha masse, avansert sex sammen.

Ikke rart vi blir slitne.

Les ogs: Sex fr og etter barn

Jeg tror mange av oss hadde hatt godt av senke skuldrene litt mer i smbarnsperioden. Bde nr det gjelder grnnsaker, matpakker, mammamagen og ikke minst, sex.

For osshar det vrt veldig viktig ha en pen dialog om sex. Det er s lett mistolke hverandre hvis man ikke snakker skikkelig sammen.

Vi mtte bare innse at denne perioden av livet vrt ikke er den med mest sex, og langt fra den med mest spontan og spennende sex.

Sexlivet vrt har aldri vrt helt ddt. Men det har vrt veldig rolig og ganske kjedelig i perioder.

Men snakk sammen.

Fortell partneren din at du har vonde pupper, m mage og vondt i hodet.

Fortell partneren din at du ikke fler deg helt p topp akkurat n. At du er sliten, trtt, lei deg eller stresset.

De aller fleste vil forst. For husk, det er bare snakk om en periode.

Og det verste dere kan gjre er stresse. Stress lser ingen ting. Lave skuldre, derimot ... lser det meste.

PS: I boka Fkk lykke! skriver jeg mer om smbarnsliv og sex. Og om hvordan vi foreldre generelt kan senke skuldrene og likevel komme ut av det med hevet hode.

Kjp den her.



PSS: For flere oppdateringer fra et helt vanlig par som strever seg gjennom smbarnslivets mange utfordringer,flg oss gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Kona har en psykisk lidelse

Hei igjen. Det er Kaosmannen.

Jeg kommer hit fordi jeg er litt bekymra. Jeg har nemlig funnet ut at kona, eller HSB (Hun Som Bestemmer), som jeg ogs kaller henne, har en psykisk lidelse.

Hun har alltid vrt litt rar, og det har for meg vrt mye av sjarmen med henne. Ingen dag er lik, ingen dag er kjedelig. Og jeg elsker henne kjempemye. Hun er min lille due.

Men jeg har etter hvert begynt innse at noe ikke er helt som det skal. S jeg fant frem lreboken i psykiatri som jeg kanskje bladde noen ganger i under studietiden. Her gikk jeg gjennom de ulike diagnosene. Men det var vanskelig finne noe som passet skikkelig.

Angst: Nei, overhode ikke.

Depresjon: Nei, overhode ikke.

Psykopati: Nja, her lander jeg p nok et nei, selv om Marte av og til kan fremst som mindre stabil snn cirka tre dager fr mensen.

Har du forresten lesthva som skjedde da jeg indirekte kalte Marte for tjukk?

Konklusjonen ble at Marte ikke har noen av de vanligste lidelsene. Men jeg ga meg ikke med det. Google er min venn, og etter litt effektiv nettsk fant jeg endelig det jeg skte.

Min kjre Marte lider av misophonia, ogs kalt Selective Sound Sensitivity. Misophonia er en lidelse der den rammede blir rasende av normale, vanligvis harmlse, lyder. Disse lydene kan komme fra mennesker som spiser, puster, hoster eller bedriver noe annet dagligdags sty.

N falt brikkene p plass. Det holder at jeg tar en litt for stor bit av et eple og tygger p dette, s fr jeg et blikk som viser at hun har lyst dra til meg med knyttet neve. Eller eldstesnnen p 14, som smatter litt nr han spiser, srlig nr vi spiser taco p lrdagskvelden, da formelig rister Martes kropp, som i smerter. Det er som om lydene gr inn gjennom rene og ned i ryggraden, der de sakte sager p nervetrdene som styrer impulskontrollen.



Heldigvis har Marte god selvkontroll, ellers hadde hun nok sittet innesperret med brev og besksforbud n.

Men jeg vil jo gjerne hjelpe min kjre kone. Og dermed tok jeg p meg hobbypsykologklrne og la henne p plass i sofaen. Amatrterapi, er vel bedre enn ingen terapi? Etter litt kartlegging kom vi frem til flgende liste over de fem mest irriterende lydene:

  1. Smatting eller hylytt tygging
  2. Klunkedrikking
  3. Plystring
  4. Nysing
  5. Pusting

Jeg kjenner godt igjen denne lista. Da vi flyttet sammen tok det ikke lang tid fr plystring ble forbudt. Og jeg fr raskt beskjed hvis kroppen min lager for mye lyd. Men pusting, den sliter jeg med. Hvis jeg ikke fr puste, da blir det vanskelig bo sammen.

- Marte, akkurat hva gr gjennom hodet ditt nr noen smatter eller tygger hylytt?

- Det grsser gjennom hele kroppen, som en fysisk smerte. Jeg m beherske meg veldig, men fr lyst til kaste noe i veggen. Hvis det er deg som tar en for stort bit av brdskiva og gomler hylytt p denne, fr jeg lyst til rive av deg hodet s blodspruten str opp av den avrevne halsen.

Jeg svelger tungt, prver ikke lage for mye lyd.

- Har du alltid hatt det snn?

- Nei, det har kommet n etter jeg har begynt bo s tett p folk. (Det vil si de siste tte rene da).

- Synes du dette er en ok reaksjon p noen harmlse lyder?

- Ja. Jeg behersker meg spass at det ikke er noe stort problem i hverdagen. I de tilfellene det blir for ille, s gr jeg et annet sted.

Er ikke helt enig i denne vurderingen, men sier ikke noe. Av og til er det greit vre stille.

- Har du lyst gjre noe med din misphonia?

- Ja, det hadde vrt fint slippe dette.

Les ogs:Marte mener hun bare er tydelig. Jeg mener hun bjeffer.

Da kommer vi til behandling. Jeg fortsetter min ferd gjennom internett for finne kuren til min elskede, slik at vi igjen kan sitte tett sammen i sofaen, mens jeg spiser banan.

Noen nettsteder foreslr medisinering, med alt fra lykkepille til beroligende. Men s ille er det ikke. Men kognitiv terapi, der man gradvis forandrer de negative tankene rundt lydene, hres lovende ut. Ved sakte eksponeres for lydene, samtidig som man jobber med sin egen reaksjon, skal tilstanden kunne kureres. Hurra! Det er hp! Jeg gleder meg til tygge med deg i armkroken min.

Men internett gir ikke alltid de svar man forventer. Etter ytterligere nettsk fant jeg flgende artikkel p TV2: Takler du ikke andres spiselyder?

Denne gr langt i geniforklare kona, bare fordi hun ikke tler hre lydene av spising og smatting. Forskere har funnet ut at mennesker som ikke klarer filtrere ut det de kaller konkurrerende lyder, er svrt kreative og talentfulle.

En studie viser til genier som Charles Darwin, Anton Chekhov og Marcel Proust og gr langt i hevde at ogs de led av misphonia.

S n blir jeg litt rdvill. Hvis jeg n klarer kurere Martes misphonia, blir hun da ikke lenger like kreativ og smart? N fikk jeg noe tenke p. Tror jeg skal ta meg en brdskive med leverpostei og tygge litt p dette. Men jeg skal sitte langt unna kona.

Har du noen lyder som irriterer deg s mye at du fr lyst til dra til den som lager dem?

PS: For flere oppdateringer fra meg og min psykisk ustabile kone,flg oss gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Slapp n av litt da, menneske!

Den siste uken har det blst kraftig. Det har vrt bde varm bris fra sr og isklalde gufs fra de mrkeste poler.

Det var spesielt etter et intervju i Aftenposten, at kommentarfeltene veltet over av grr og gruff. Jeg syns intervjuet var kjempefint, jeg. Og jeg str for alt jeg sa.

 Men hvorfor i alle dager m folk dra en relativt uskyldig uttalelse helt ut til ytterpunktet og krisemaksimere?

Jeg sa for eksempel i intervjuet at jeg syns det m vre greit at barn fr leke i midtgangen i flyet og st i sokkelesten i flysetet.

Reaksjonene lot ikke vente p seg. Og plutselig ble denne lille setningen til at jeg nrmest syns det var helt greit at barna mine lp rundt p flyet, veivende med armer og bein mens de ropte bannord og kastet mat og drikke p alle passasjerene.

Bare se her:

 


 


 

 
 

 
 


 


 

 
 

Slapp litt av da, menneske! 

Jeg sa bare at jeg syns det m vre greit at barn fr leke i midtgangen i flyet og st i sokkelesten i flysetet. 

Les om mammaen som kritiserte meg for at jeg hentet sent i barnehagen. Og s dukket svigermor opp i debatten.

Jeg sa ogs at jeg syns det er greit at venner(!) knuffer og kaller hverandre dust og dumming uten at vi voksne skal hoppe inn med en gang og innkalle til foreldre-krise-mobbe-mte p skolen.

Denne uttalelsen ble til slag, klask og oppkalling av fremmede barn: 

 


 

At vi ikke spiser middag sammen hver eneste dag, at vi tyser og tuller rundt middagsbordet og at jeg til og med syns det er greit at barna tar en piruett p stolen i lpet av mltidet, blir til at ungene mine ikke kan ta del i et felles mltid fordi de ikke har lrt sitte rundt et bord:

 


 

Og siden vi ikke har regler mot hopping i senger og sofa, lping inne, synging med utestemme og sskenkrangling i vrt hus, eier plutselig ikke barna mine folkeskikk, og kommer til ende opp som mobbere:

 

 


 


 

 


 

 
 

Dette er bare et lite utvalg av alle dommedags-kommentarene som kom inn etter intervjuet. Jeg kunne fortsatt nesten i det uendelige. 

Veldig mange har ftt det for seg at vi ikke har noen regler eller grenser verken hjemme eller borte og at vi praktiserer fri oppdragelse. 

Selvflgelig har vi regler og grenser! Det har vi alltid hatt og det kommer vi alltid til ha.

Og nei, vi driver ikke med fri barneoppdragelse. Det har jeg aldri skrevet, sagt eller blitt sitert p noe sted.

Kanskje noen forveksler fri oppdragelse med frittgende barn? Sistnevnte er jeg nemlig stor tilhenger av. Det handler om la barna f lpe, klatre, leke, sl seg og teste sine egne fysiske grenser uten at jeg lper etter dem og ber dem vre forsiktig.

Fri barneoppdragelse er noe helt annet.

 

Det jeg derimot er tilhenger av, er gi barna ansvar og lre dem tenke selv, i stedet for tre meningslse regler ned over hodet p dem. 

Jeg mener, hvorfor skal vi ha regler om at barna m komme og spise middag fordi mamma sier det, nr de kommer av seg selv fordi de er sultne?

Her kan du lese mer om hvorfor vi ikke har regler om at barna m komme og spise nr middagen er ferdig

Hvorfor skal vi lage regler om at de ikke kan f hoppe i sofaen fordi noen tror det betyr at de hopper som noen villebasser i andre folks sofaer nr de er p besk, nr det viser seg at barna mine fint klarer se forskjell p regler hjemme og regler borte. 

Hvorfor skal vi ha regler om at de m g legge seg klokken halv tte s lenge de blir trtte og gr og legger seg av helt fri vilje klokka kvart p tte?

Jeg velger ha tillit til at mine barn i stor grad klarer tenke selv. Hos oss er det rom for prve og feile, og forhpentligvis lre av sine feil. Viser det seg at de p noen punkter ikke klarer tenke selv, m jeg selvflgelig bryte inn og korrigere. Men jeg liker heller se an og vurdere hver situasjon i stedet for kreve at barna adlyder og flger regler som kanskje ikke er ndvendig. 

S slapp n litt av da, mennesker! Dere som hauser opp, kritiserer og fordmmer bde foreldre og barn nedenom og hjem. For jeg regner med dere er like kritiske mot alle foreldre som gjr ting litt annerledes enn det dere mener er riktig. 

Jeg tler det. Jeg har ftt slike kommentarer slengt etter meg jevnlig siden jeg startet blogge for fire r siden. Jeg er vant med det.

Men tenk dere litt om, kjre Facebook-debattanter. Det er ikke sikkert alle syns det er like greit bli kritisert p den mten. 

S pust med magen n, lukk ynene et lite sekund, og prv vre pen for at det kanskje, bare kanskje, finnes andre mter oppdra barn p enn mten dere gjr det p.

Og at det kanskje ikke er s ille som dere tror. 

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som ikke er fan av meningslse regler, men som likevel har barn med normal folkeskikk:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Dagbladet vs. en nyforelsket Per Fugelli

Noe av det mest nervepirrende med gi ut denne boka, er lese anmeldelser og ftilbakemeldinger fra folk som har lest den.

Liker folk den? Syns de den er bra? Er den morsom? Kjenner de seg igjen? Er de enig i det jeg skriver? Eller er de helt uenig?

Derfor var det litt kjipt vkne opp dagen etter lanseringsfesten til en treer fra Dagbladet.



Men s s jeg dette sitatet fra Per Fugelli, etter et intervju med NRK:



Og s sier han videre i intervjuet:

"Kvinner som Frimand- Anda er samfunnsmedisinere vi har bruk for."

Og da tenkte jeg: Hey, hvem er egentlig kulest? En journalist i Dagbladet som ikke stresser med avocado eller Per Fugelli?

Men for vre bittelitt alvorlig. Jeg skal ikke begynne argumentere mot den anmeldelsen. Den er helt grei den, alts. Men det er en liten ting jeg har lyst til si. For jeg fr kritikk for at jegtror og mener for mye, og at det blir for mye synsing og anedoktiske bevis basert p egne erfaringer. Men det er jo hele poenget med bde bloggen og boka. At jeg verken er ekspert, fagperson eller forsker, men bare en helt vanlig mamma, som tenker selv og bruker sunn fornuft.

S forventer du deg en bok ala Gunnar Tjomlid full av hard core forskning, blir du skuffet. Da blir nok Fkk lykke! litt for lettvint. Jeg skal vre enig i det. Men jeg nskertvert imot oppfordre folk til ta ekspertenes endelse uttalelser om alt vi m og br gjre for f perfekte barn, med en klype salt, og heller stole p oss selv og egne erfaringer.

Man trengernemligikke vre barnepsykolog eller pedagog for kunne oppdra barn. Det holder lenge vre et helt vanlig menneske.

PS: For flere oppdateringer fra en litt lettvint smbarnsmamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram