hits

februar 2017

41 r i dag, still loving you og genser med hull

Jeg har bursdag i dag! Jepp, det har jeg. Jeg blir 41 r. En finfin alder. Jeg er s gammel at jeg gjr akkurat som jeg vil uten bry meg om hva andre folk mtte mene og tro, samtidig som jeg fortsatt er spass ung at jeg elsker bygge snmann og kjre karusell. (Og det er n du skal si: Wow, er du 41 r? Det hadde jeg aaaldri trodd.)

Les ogs: 20 grunner til at kvinner over frti er best

 



 

Likevel hender det jeg blir minnet p at jeg begynner bli voksen. Som for eksempel da Justin Bieber kom til Norge. Da jeg leste om ungdom som tok opp ln p 17.000 kroner for g p Justin Bieber-konsert, tenkte jeg at herrrlighet, det er jo galskap. Det gr da ikke an! Du kan ikke ta opp ln p 17.000 kroner for g p en konsert. Og i hvert fall ikke med Justin Bieber!

Men da jeg fikk roet meg litt, og ftt litt hjelp til friske opp i hukommelsen, kom jeg frem til at det nok ikke er helt usannsynlig at jeg kunne ha gjort noe liknende da jeg var i tenrene. Ikke for Justin Bieber, oh no, han er virkelig ikke verdt 17.000, men for f se Nirvana, Guns n Roses, Scorpions eller noen av de andre bandene jeg digget og som jeg l og hrte p, og dagdrmte til, p pikerommet. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har ligget i senga mi med kjrlighetssorg og grtt til Still loving you.

Jeg forstr heller ikke hvorfor dagens ungdom er s opptatt av vre s forbanna perfekt hele tiden. Eller hvorfor de stresser og slanker seg syke. Eller hvorfor de ikke kjemper for noe. Annet enn mot seg selv. Kan de ikke bare slappe litt av, kose seg, gjre litt opprr.

Men det var da jeg s disse bildene p Zara.no jeg skjnte at jeg virkelig begynner bli gammel. For dette forstr jeg ikke:

 




 

Genser med hull! Skal man liksom betale masse penger for kjpe en genser med hull? Det ser jo rett og slett helt teit ut. Hva? Er du ikke enig?

Jo da, jeg gikk selv med bukser med hull. Men det er noe helt annet. Jeg husker en sommer, jeg var vel en 14-15 r, vil jeg tro. Tradisjonen tro, pakket vi oss inn i den rde Lada-en vr (Og du som er s ung at du ikke vet hva en Lada er, det er en bitteliten russisk firkantet blikkboks-bil som var veldig populr p 80- og 90-tallet), og kjrte hele veien fra Raufoss til Trondheim for tilbringe sommerferien hos mormor og morfar.

Jeg hadde som vanlig tatt p meg den hullete Levis 501-buksa mi, sammen med en strikkegenser (uten hull) og brune boots. Det rasler i alle hullene i rene mine da jeg snudde p hodet, dobben i nesen var p plass og ynene var sminket ravnsvarte med lag p lag med yensverte (maskara heter det i dag).

Mamma s p meg med det blikket hun alltid s p meg med p den tiden. Litt snn, ja da jenta mi, jeg vet at du har behov for opponere, og jeg vet at du syns du ser skikkelig kul ut, men du ser egentlig ganske teit ut. Et snt blikk med hevede yebryn men med et halvt smil i munnviken.

S ba hun meg s pent om jeg ikke kunne vre s snill ta p meg en annen bukse, akkurat i dag da vi skulle til mormor. Jeg sa selvflgelig nei. Det kunne virkelig ikke falle meg inn. Var det noen dag jeg skulle ha p meg bukse med hull, s var det i hvert fall i dag.

Da vi svingte inn foran huset i Trondheim, vel tte timer senere, og mormor kom ut p trappa og tok oss imot, og vi hadde klemt og klemt, begynte mamma unnskylde buksa mi: Ja nei, jeg sa n til Marte at hun skulle ta p seg en annen bukse i dag, men det ville hun ikke. Det er alts s stygt med de buksene der ...

Mer rakk hun ikke si fr mormor avbrt henne: Nei, men kjre deg, jeg syns de er helt fantastiske, jeg. Det er jo snn det skal vre i dag, vet du. Du skal bruke akkurat de buksene du vil, du Marte.  

Mormor hadde skjnt det. Bukser med hull er tft. Det er kult, det er stilig. Genser med hull derimot ... det er faktisk bare teit.

Og hvis barna mine noen gang dukker opp i genser med hull  ... da sprs det om jeg klarer vre like kul som mormor. Jeg er usikker. 

 

Les ogs: 20 grunner til at kvinner over frti er best

Les ogs: Noen ganger funker det best vise fingern og rope faen

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som er glad hun ikke har tenringer i hus enn, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Heia hverdagsmatpakka

//Annonse

Noe av det som er s utrolig deilig med at barna vokser og blir strre, er at de stadig klarer flere og flere ting selv.

Det er ogs ganske deilig at de sover litt lengre om morgenen, at de er ferdig med bleie, at de begynner tenke snn noen lunde fornuftig (i hvert fall av og til) og at de klarer sitte stille i litt mer enn to minutter.

Men alts, det aller beste er kanskje alt de klarer selv. Alt de fr mtte ha hjelp til som de i dag gjr p egen hnd.

 

Som for eksempel kle p seg. Og rydde etter seg. N skal ikke jeg skryte p meg at mine barn alltid rydder etter seg, men de kan - hvis jeg bare maser lenge nok. De kan pakke fotball-bager, bade-bager, skolesekker og barnehagesekker selv. Og s kan de lage matpakken sin selv. Sistnevnte har gjort underverket for mitt morgen-humr.

For mens jeg tidligere hang over kjkkenbenken ti over tte hver morgen, snn passe stressa og med et jaget blikk p klokka mens jeg smurte brdskiver og rotet i kjleskapet etter yoghurt, kan jeg i dag bruke ti minutter ekstra p badet mens barna smrer sine egne matpakker.

 


Tenk kunne dra p jobb med trt hr! For en luksus
 

Polarbrd er favoritten. Det er enkelt smre, enkelt spise, det smuler jo praktisk talt ingen ting, og s smaker det skikkelig godt. Favorittplegget er leverpostei med agurk og skinkeost.

Jeg har aldri skjnt meg p foreldre som str i en halvtime p kjkkenet hver morgen og lager slike kunstmatpakker til barna sine med hjerte-egg, brdskive-stjerner og avocado-blomster.

Det holder da lenge med to grove, evt. en yoghurt, en knaske-gulrot (som alltid blir med hjem igjen, men du fler liksom at du m legge den med) og litt frukt eller br.

Gjre det kvelden fr, sier du?

Vel, jeg kan i hvert fall komme p minst femti andre ting jeg har lyst til gjre om kveldene etter barna har sovnet enn st p kjkkenet og lage matpakkekunst.

Ja til minst mulig jobb for mor og til la barna f gjre ting de klarer selv.

 


Heia hverdagsmatpakka
 

Men tilbake til Polarbrd. Jeg har inngtt et samarbeid med Polarbrd, og skal vre ambassadr for dem i hele 2017.

Det betyr at du kommer til lese mer om Polarbrd her p bloggen. Jeg skal gi deg bde tips og triks, gode historier, turtips, og oppskrifter p masse godt du kan lage med Polarbrd.

 


 

Flg gjerne Polarbrd p Facebook for enda flere tips. Og har du noen tips selv, del de gjerne med oss!

 

Men la oss begynne med matpakka. Hva legger du i matpakka? Og kjrer du kunst- eller hverdagsmatpakke?

 

PS: For flere oppdateringer fra en hverdagsmamma,flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

Mamma, nr jeg blir stor skal jeg bli blitzer

Vi var p Popsenteret i helgen. Og for dere som ikke kjenner til Popsenteret, er det alts et senter for norsk musikk, tilrettelagt for barn.Kid with Sign of the Horns
Licensed from: sabphoto / yayimages.com

 

Det begynte bra, med Nora Brockstedt, Kirsti Sparboe, Maj Britt Andersen, Jan Teigen, Alf Prysen og Dollie De Luxe. N er ikke jeg s gammel at jeg har noe srlig forhold til verken Nora Brockstedt eller Kirsti Sparboe, annet enn at jeg husker at mamma brukte hre p dem, men bde Maj Britt Andersen, Alf Prysen og Dollie de Luxe har preget store deler av min oppvekst. Jeg husker hvordan jeg lp rundt med oppklippede lakenstrimler i hret da Dollie de Luxe vant den norske Melodi Grand Prix-finalen i 1984.

Jeg gr der og mimrer og svinger litt p armene og gynger lett i knrne mens jeg nynner Lenge leve livet, da jeg plutselig snubler i noe lite og mykt.

Den lille og myke tingen viser seg vre mitt barn.

Den lille str stiv som en pinne. Halsen er strukket oppover mot en tv-skjerm p veggen. ynene er sperret opp og yebrynene er dradd s langt opp i panna at det er fare for nrkontakt av tredje grad med hrfestet. Og denne lille tingen har hyt hrfeste!

- Mamma? Hva er dette?

P skjermen ruller en video av politi med skjold, kller og tregass. Politi med hjelmer med visir. Det er gjerder, det er ungdom, det er militrbukser. Og det er politi med skjold, kller og tregass som brer ungdom med militrbukser i armer og bein bortover gata. Ungdom som kjemper imot og som spreller og slr og sparker etter politiet.

- h ja, det der. Det er blitzerne, det, sier jeg og gr i en bue rundt den lille. Skal vi g videre, sier jeg i lystig toneleie mens jeg vifter med armen. Litt for lystig kanskje. Og litt for munter vifting med armen. Disse sm har en tendens til oppfatte slike viftinger og toneleier, og koble det sammen med at mamma ikke har s veldig lyst til snakke om dette akkurat n.

- Mamma! De viser fingern til polti!

- Mamma! Hrte du? De viser fingern til polti!

- Mamma! De kan da ikke gjre det?

- Mammmaaaaaaa! Hvem er blitzerne?

Her var det bare droppe vifting og lyst toneleie og begynne lete etter de riktige ordene. Hvordan forteller man et lite barn om Blitz?

- Okei, lille venn. For mange r siden, da mamma var ung, levde det en gjeng med ungdommer som ikke hadde noe sted bo.

- I gamle dager, da?

Herlig, den kommer alltid nr jeg forteller fra tiden fr barna ble fdt.

- Nei, ikke i gamledager. Etter det. Gamledager var da min mormor var barn. Din oldemor. Gamledager sluttet da ... Nei, glem det. Da jeg var ungdom, var det alts en gjeng ungdommer som ikke hadde noe sted bo, s de fant et hus som stod tomt og bestemte seg for flytte inn der.

- Men hvor var foreldrene deres?

- Det vet jeg ikke. Mest sannsynlig kunne disse ungdommene fint ha bodd hjemme hos mamma og pappa, men de ville ut og klare seg selv.

- Hadde de krangla?

- Det kan godt hende, ja. S de flyttet inn i dette huset. Det heter okkupere. Nr man flytter inn i et hus som man ikke eier selv.

- Men man kan da ikke bare gjre det? Det er jo ikke lov.

- Nei, men blitzerne gjorde det. Selv om de ikke hadde lov. Men du, skal vi g videre n?

- Men hvorfor viser de fingern til polti?

- Fordi de ikke liker politiet. De liker ikke at noen skal bestemme over dem. De vil ikke flge lovene og reglene som vi har i Norge. Det heter vre anarkist. (Det var mamma og da hun var ung, men det gikk heldigvis over. Men det trenger ikke du vite, lille venn.)

- h, vil de kjre s fort de vil? Liker de ikke fartsgrenser?

- He he, ja, det stemmer nok. Og s var de imot rasisme og dyr i bur og at noen folk hadde mye penger og snn. (Her tenker jeg at jeg ogs dropper fortelle at mamma har spyttet p damer i pels og gtt i demonstrasjonstog mot pelsoppdrett i sin herlige og svrt s fargerike ungdomstid.)

- Hva er rasisme?

- Rasister er folk som ikke liker andre folk fordi de har en annen hudfarge eller religion enn deg.

- H? Folk kan jo ikke noe for hvilken hudfarge de har? Spiller det noen rolle, da?

- Nei, det spiller virkelig ingen rolle.

- S teit med rasister.

- Ja, kjempeteit.

- Brukte blitzerne skinnbukser? Snn som Marcus og Martinus?

- Nei, de brukte ikke skinnbukser. De brukte stort sett olabukser og militrbukser.

- Olabukser?

- Ja, eller jeans da. Olabukser der det norske navnet for jeans. Og s hadde de kjetting hengende ut av bukselommene og nagler i beltet og rundt halsen og piercing i nesa og i tungen og i yebrynene (Akkurat som mamma ogs hadde en gang.) Og s hadde de hanekam. I mange forskjellige farger. (Det hadde ikke jeg. Ett sted gikk grensa. Men jeg barberte av meg hret p hver side av hodet og farget luggen svart dagen fr jeg skulle ta konfirmasjonsbilde. Mammaen min syntes ikke noe srlig om det.)

- Oj! S tft!

- Ehm, ja, jo, joda det er kanskje litt tft.

- Men er de slemme?

- Nei, egentlig ikke. Men de var litt voldsomme.

- Ja, for de sloss jo med polti. Og det er kanskje ikke s lurt.

- Nei, det er ikke s lurt.

- Men liker de barn?

- Ja, de liker barn. Og dyr. De var veldig glade i dyr.

Vi tusler bortover gangene. Den lille gr i egne tanker mens vi passerer bde Wenche Myhre, deLillos, Alexander Rybak og Kurt Nilsen.

- Du mamma?

- Ja, lille venn.

- Jeg tror jeg skal bli blitzer nr jeg blir stor, jeg.

- Mhmm, sier du det?

- Ja, for jeg liker heller ikke at noen skal bestemme over meg.

- Nei du, akkurat det vet jeg!

- Og s liker jeg ikke at dyr blir fanget i bur, eller rasister eller at noen folk har mye penger. I hvert fall ikke hvis de ikke deler.

- Ja, jo, det er sant det.

- Og s liker jeg hanekam. Og jeans.

 - Olabukser. Det heter olabukser.

- Og s liker jeg barn og dyr.

- Ja, men det er jo fint. Men du trenger ikke bestemme deg for det n. Det er mange r til du blir ungdom.

- Jo, men jeg har bestemt meg allerede. Jeg skal bli blitzer. Men jeg tr ikke vise fingert til polti.

- Neimen det var jo fint da.

Den lille brstopper, og jeg snubler igjen. yebrynene blir nok en gang dradd opp mot hrfestet.

- Mamma!!!

- Ja, lille venn. Hva er det?

- Turboneger! Det bandet der heter Turboneger. Det er ikke lov si neger! Hvorfor har de lov til kalle seg Turboneger da?

 

Les ogs: Kan man lukte blomster nr man er dd?

Les ogs: Er du snill eller slem?

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som av til syns det er fryktelig vanskelig vre mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Drlig mamma-samvittighet

Drlig samvittighet er egentlig en fin ting. Nr den gnager oss i hjertet, eller i magen, kan det vre at den prver fortelle oss at vi har gtt for langt. At vi har gjort noe som ikke var riktig, og at vi kanskje m rette opp i noe. Vi trenger samvittigheten vr for vite nr vi har trkket over en grense.

 


 

Men nr denne samvittigheten tar helt over for fornuften, og vi begynner klandre oss selv for alt, da har det gtt for langt. Alle foreldre trr feil av og til. Alle reagerer vi p upedagogiske mter innimellom og kan oppfre oss verre enn treringen selv.

Kanskje burde vi ikke ha blitt sinte. Kanskje burde vi ha skjnt at poden l p gulvet og skreik fordi han trengte kos. Ikke fordi han nsket straffe oss. Kanskje glemmer vi oss bort og sier Du fr ikke lov ? i stedet for Jeg vil ikke at du skal ? Har vi lekt nok med barnet i dag? Har vi puslet nok puslespill? Er barnet godt nok forberedt til skolestart? Har vi vrt flinke nok til hjelpe til med leksene? Har vi hjulpet dem med utvikle empati? Leser vi nok bker sammen?

Slutt med det! Glem alt du har lest om hvordan du fr perfekte, lykkelige barn. Glem alle idylliske Facebook-oppdateringer. Ingen foreldre er superforeldre. De fleste av oss gjr s godt vi kan. Og det er som regel godt nok.

Skal du lese n bok om barnepsykologi, anbefaler jeg Stein Erik Ulvunds bok Rakkerunger og englebarn. Oppdragelse uten fasit. Ulvund er professor i pedagogikk ved universitetet i Oslo. I boka skriver han blant annet: Etter mer enn 30 rs erfaring, forskning og litteraturstudier av barns utvikling, sitter jeg igjen med langt flere sprsml enn svar p hvor grensen gr for hva som er en forsvarlig barneomsorg. Det eneste som er helt sikkert, er at det finnes utallige mter utve foreldrerollen p som gir barn en tilstrekkelig omsorg til at de utvikler seg normalt. Vi har jo alle sett at barn som oftest blir normale, selv om de vokser opp i familier som takler omsorgen og oppdragelsen av barna svrt forskjellig.

Vi m slutte undervurdere barna vre. Barn er ganske robuste, og tler som regel mer enn vi tror. Man delegger ikke barna sine med bruke skalt feil ord nr man snakker til dem. Ei heller med ta en langhelg uten barna. Eller ved glemme dem igjen i bilen eller i butikken, ikke f i dem grnnsaker, eller la dem f spille litt p iPaden s du kan ta deg en velfortjent pause. Det viktigste er at de daglige rammene er trygge og gode. Er de det, har man ganske mye g p. 

Husk det nr du hamrer ls p deg selv og er sikker p at du har delagt barnet ditt for livet fordi du ikke var entusiastisk nok over tegningen hun hadde tegnet, eller fordi du ikke hrte helt etter nr han fortalte hva som hadde skjedd i barnehagen. 

Slapp av, det gr nok helst bra!

 

Les ogs: Ti idiotiske ting mdre har drlig samvittighet for

Les ogs: Ti ting foreldre ikke trenger ha drlig samvittighet for 

 

Innlegget er hentet fra boka mi Fkk lykke! Her fr du ogs flere rd mot den evige drlige mamma-samvittigheten.

Kjp den her.

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

5 tips til fine og billige karnevalskostymer

Det er igjen tid for karneval, og snart florerer det av sm pirater, prinsesser, marihner og troll i barnehagene og p skolene over hele landet.

party little two sisters with painted happy face
Licensed from: lunamarina / yayimages.com

 

Karneval er gy! Men dessverre er det en del, bde barn og voksne, som gruer seg til denne festen. Vi husker vel alle historien om lille Anders som ble plaget av de andre barna da han dukket opp i barnehagen i hjemmelaget sjrver-kostyme.

Mange foreldre fler seg skviset mellom barna, som vil ha nye, flotte kostymer fordi alle andre har det, og en trang konomi.

Jeg er ingen tilhenger av kjpe dyre kostymer til barna. Vi bruker det vi har liggende hjemme: gamle klr, pysjer, oppklipte laken og andre ting vi finner. Av og til supplerer vi med ansiktsmaling, en tryllestav, en krone eller andre platsleker vi har liggende. Og nr jeg skriver bruke det vi har hjemme, mener jeg absolutt ikke sitte og sy kostymer halve natta. Jeg snakker om kjappe, enkle kostymer som krever minimalt med kreativitet og jobb.

Heldigvis virker det som om flere og flere barnehager og skoler oppfordrer barna til bruke det de har liggende fremfor kjpe nytt. Det heier jeg p!

Her er mine fem tips til hvordan du kan lage kule kostymer til en billig penge:

 

1 Finn frem pysjen

De fleste barn har en eller annen superheltpysj, prinsessepysj, dyrepysj eller brannmann-, lege- eller politipysj liggende i skapet. Tre den p ungen, og vips har du en Hulken, politi, skjelett eller ei prinsesse.

Kanskje har barnet ditt en st morgenkpe eller snn poncho-badehndkle med rer eller hale p. Det blir perfekt kostyme med en t-skjorte og strmpebukse under.

 

2 Pimp klr du allerede har

Mus eller katt: Gr/brun/svart strmpebukse og genser/t-skjorte. Fest en hale p rumpa og tegn p svart nese og vrhr.

Marihne:  Rd og/eller svart strmpebukse og rd genser. Lim eller sy p store rundinger i svart papp p ryggen.

Robot: Finn en pappeske og skjr hull til armer og bein. Er dere skikkelig kreative, kan dere male eller tegne p pappesken ogs.

Pirat: Klipp opp en gammel olabukse eller en pysjbukse. Ta p en t-skjorte, papirhatt eller trkle p hodet og en yelapp laget av papp med en strikk.

Bakemester: Hvit strmpebukse og t-skjorte, et bakeforkle, skaut, litt mel i kinnene og et par pepperkakeformer i lomma.

Lege: En stor, hvit skjorte kan bli til en finfin legefrakk. Kanskje du kan ta en rd tusj og tegne rde knapper og et rdt kors p brystet ogs.

Dracula: Svart bukse og hvit skjorte. Har du et par ls-vampyrtenner liggende etter halloween, blir det ekstra skummelt.

rets prinsesse: Jeg fikk ogs et fantastisk tips fra en flger p Instagram i gr. Bruk den samme kjolen r etter r og bytt ut bildet p brystet med den prinsessen som er mest populr for tiden. Klipp ut bildet fra et blad eller print ut fra nettet og lim eller sy p.

 

3  Ansiktsmaling er gull

Litt maling i ansiktet frisker opp et hvert antrekk. Finn frem sminkeskrinet ditt, barnas malesaker eller kjp en boks billig ansiktsmaling p Nille.

Ta p den fine julekjolen og mal pusekatt i ansiktet. Bruk pappas altfor store svarte t-skjorte og diverse maling i ansiktet s er du en robot.

 

4 Barna trenger ikke vre noe spesielt

Barna trenger ikke forestille noe spesielt. De m ikke vre Batman, Harry Potter, sommerfugl eller Rapunsel. Det holder ha p seg morsomme, rare, ste eller fine klr.

 

5 Bytteln med andre

Mange har ferdige kostymer liggende fra tidligere karneval og halloween. Kostymene kan gjerne brukes flere r, men vil dere ha noe nytt, s bytteln med andre. Eller hva med byttelne pysj? Tenk s gy komme i barnehagen og se at akkurat din pysj eller ditt alve-kostyme danser rundt p et annet barn.

 

Lykke til p karneval. Og har du flere gode tips, del dem gjerne.

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Her kjper du matvarer til halv pris

//Annonse

Jeg er en snn type som alltid str med nesa nedi halv pris-hylla i matbutikken. Du vet, der matvarene som snart gr ut p dato ligger. Dagens middag blir ofte bestemt utfra hva som ligger her.

Jeg mener, hvorfor i alle dager skal jeg handle mat til full pris, nr jeg kan f fullt spiselig, god mat til halve prisen?

 


 

Er du som meg, tror jeg du kommer til elske det jeg skal fortelle deg n.

Det har nemlig nylig pnet en nettbutikk i Norge som heter Matsmart. Butikken kjper opp mat som matbutikkene av forskjellige grunner ikke kan selge fordi maten for eksempel har kort eller utgtt best-fr-dato, emballasje som har gtt ut av produksjon eller sm skjnnhetsfeil. Maten selger de til oss forbrukere til 20 - 90 prosent rabatt. Snittrabatten ligger p 50 prosent.

Og henger du med helt til slutt, skal jeg gi deg en rabattkode slik at du kan teste ut Matsmart du ogs.

Dette mtte jeg finne mer ut av. S jeg satt meg ned med pc-en en kveld etter barna hadde lagt seg og bestilte mat jeg ville ha kjpt p en helt vanlig ukeshandel. Jeg handlet for 500 kroner. Da er ogs frakt p 69 kroner og toll p 20 kroner inkludert. Toll er fordi varene kjpes fra Sverige. Selve matvarene kostet meg alts kun 411 kroner.

 


Varene jeg bestilte fra Matsmart.

Hadde jeg kjpt akkurat de samme matvarene i butikk her i Norge, hadde kassalappen kommet p 747 kroner. Med andre ord, jeg sparte 336 kroner p handle varene p Matsmart. Det er en rabatt p 45 prosent.Pakken hentet jeg p nrmeste post i butikk. Som en hvilken som helst annen pakke.

Er du skeptisk? Sitter du n og tenker at hey, vi kan da ikke spise mat som snart gr ut p dato? Er ikke det farlig da?

Nei da, det er nemlig stor forskjell p best-fr-dato og siste forbruksdag. Best-fr-dato er kun en anbefaling fra produsenten, der de garanterer samme kvalitet p varen som ved forpakning. Det betyr absolutt ikke at varen blir drlig nr datoen nrmer seg eller er passert. Varen kan ofte holde seg helt fin i flere r etter best-fr-datoen. 

Siste forbruksdag derimot, er noe helt annet. Denne datomerkingen brukes p ferskvarer, og denne maten skal du ikke spise lang tid etter datoen er utgtt.

Varene jeg bestilte, hadde uansett overraskende lang holdbarhet. Den kologiske olivenolja holder helt til september. Esken med Smarties gr ikke ut fr i november. Capri Sun-jusen gr ut i mars, men kjenner jeg ungene mine rett, er begge eskene tomme innen helga er omme. Eskene med Havre fras har best-fr-dato i mai. Men dette spiser ungene til frokost nesten hver dag, s dette er forbruksvare her hos oss.

 


Ingen fare for at denne deilige esken ikke blir tmt innen november. 
 

Visste du at hver og en av oss i snitt kaster over 50 kilo mat i ret? Fullt spiselig mat! Denne maten har en samlet verdi p 10 milliarder kroner. S mye som 1/3 av all mat som produseres i verden kastes. Ikke bare er det helt hrreisende i seg selv, men det store matsvinnet gjr ogs store skader p miljet. Matsmarts ml er bidra til at mindre mat kastes. 

I Sverige, satt det en ICA-eier som s seg mektig lei av mtte kaste massevis med fullt spiselig mat hver eneste uke. Men i stedet for kaste maten, begynte han selge maten til rabatterte priser. Slik vi ser flere dagligvarebutikker gjr n. Dette ble s populrt blant kundene, at han bestemte seg for starte en nettbutikk der han kunne selge disse varene. Matsmart har allerede eksistert i Sverige en tid, og der har de solgt over 10 tonn med fullt spiselig mat til det svenske folk.

 


no.matsmart.com

Og er n har alts endelig Matsmart kommet til Norge. Vareutvalget bestr forelpig stort sett av svenske varer. Men de aller fleste varene kjenner jeg igjen fra norske butikker ogs. 

nsker du teste ut Matsmart, kan du bruke koden casakaos nr du bestiller, s fr du 50 kroner rabatt ved kjp for 300 kroner eller mer. Koden gjelder i en uke fra i dag. Alts fram til sndag 19. februar.

Ikke bare sparer du masse penger p dagligvarehandelen din, du gjr ogs en god gjerning.

Flg gjerne Matsmart p Facebook ogs. Der kan du lese artikler, f mer informasjon og gode tilbud. 

 

Hva tror du?

Er dette noe du kunne tenke deg og teste?

 

PS: For flere oppdateringer fra min gode nese for gode tilbud, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hva kjennetegner egentlig en god mor?

Hvorfor er det snn at noen stadig stikker av med likes og hjerte-kommentarer p mamma-prestasjonene sine, mens vi andre str igjen og fler oss helt ubrukelige?

 


 

I dagens prestasjonssamfunn er det vre en god mor ofte forbundet med det vi kan ta bilde av og dele p Facebook og Instagram.

Som flotte tema-barnerom med stjerner i taket og retro-hestekarusell i hjrnet.

Eller storslagne bursdagsfeiringer med hoppeslott i hagen og magisk tryllestv.

Podens tannlse smil nr han ser mammas hjemmelagede trelags, glansede Pokmon-bursdagskake med seks lys p.

Leende barn som lager sandslott p stranda i Puerto Rico.

Den perfekte Kardashian-fletta du endelig fikk til p prinsessa di.

En flott mammakropp bare mneder, uker, eller enda bedre - dager etter fdselen. En mamma som oser av sunnhet og viljestyrke.

Fantasifulle matpakker med hjemmelaget fiskepudding formet som en panda med oliven- og avocadofjes.

Smilende barn som gomler gulrtter.

Et nyoppusset og tidsriktig hjem med stripete Khlervaser og kontrastvegg i rets farge.

En smilende mamma p gulvet sammen med poden i en haug med Lego.

En glad familie som spiller Ludo sammen p hytta.

Syltetyglass med stripete sugerr og grnnkl- smoothie i.

Ste barn med sn i hret p skitur i pskesolen.

Et lite barn p kjkkenbenken med mel p nesa og kakerre i bollen.

Det er lett fle seg mislykket nr man selv verken har rd til hytte p fjellet eller strandferie i Puerto Rico. Nr man ikke har overskudd til lage storslagne bursdagsfeiringer og bake trelags kaker med Disney-tema. Nr bakestunden stort sett alltid ender med klin og sl og unger som krangler om hvem som fikk slikke mest rre. Og nr du virkelig ikke kan fordra og bygge Lego eller spille Ludo med barna. Det er det kjedeligste du vet.

God mor-boksen har blitt veldig trang i vrt perfeksjons- og prestasjonssamfunn.

Men hva med alt som ikke kan dokumenteres p Facebook? Hva med alt vi gjr med og for barna vre, som vi ikke kan ta bilde av og hste likes og hjerter for?

Hva med den lange, gode klemmen der du snuser inn lukten av barnets hr og ikke kan huske at du noen gang har luktet noe s godt, enda det egentlig lukter ketsjup og gammel leverpostei.

Det morsomme blikket dere veksler under grandonkel Oskars tale i tante Ruths grrkjedelige 80-rslag.

Den gode samtalen der dere snakker om vennskap, om bursdagsinnbydelser, om at de som mobber ofte bare er lei seg, og om mot til si fra hvis noen ikke har det bra.

Det sitte tett sammen i sofaen og se en film sammen lrdag formiddag mens alle andre er ute p skitur.

Trene du diskret trker vekk under skoleavslutningen nr barna synger Plystre p deg.

En mammahnd som har sneket seg under genseren til snnen og kiler ham forsiktig p ryggen under frokosten.

Bekymringen og klumpen i magen nr barna er syke.

Nr du ligger ved siden av ditt sovende barn og kjenner den jevne pusten mot kinnet ditt, lukker ynene og tenker at du er den heldigste mammaen i hele verden.

Den morsomme historien fra barnehagen som fortelles med latter og innlevelse, og du egentlig ikke skjnner bra, men du ler med bare fordi du syns barna er s morsomme nr de forteller.

Det vre fullt og helt tilstede sammen med barna sine uten ta bilde av det.

skape gode verdier sammen.

si unnskyld nr du har vrt trtt og sliten hele dagen og kjeftet og smelt p alt og alle, gjerne helt uten grunn.

Latteren etter et internt familierituale ingen andre enn dere forstr.

Det ikke stresse s mye med forberede barnebursdager og julekvelden og andre feiringer slik at man gr rundt og er sliten og lei monstermamma nr man egentlig skal ha det koselig sammen.

ta vare p seg selv og srge for at man fr nok egentid slik at man fr overskudd til takle hverdagens mange utfordringer. 

Den varme flelsen som brer seg i hele kroppen nr man sitter og ser p barna som leker, og de ikke vet at du ser p dem.

Det som gjr oss til en familie. Vr historie, vrt ufullkomne liv. Alt det nre og interne som ikke passer inn i god-mor-dokumentasjonen vi finner i sosiale medier. 

Det er jo nettopp disse tingene som kjennetegner en god mor.Ikke glem det. 

Gratulerer med morsdagen!

 

Les ogs: Nr du sover

Les ogs: Hvem trenger vel vre perfekt mamma s lenge man er dritgod til steke pannekaker

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Kan man fortelle barna at man ikke trives som mamma?

Da jeg var p God morgen Norge forrige uke, og snakket om at jeg ikke trivdes s godt som mamma da barna var sm, sa programlederen at det var noe man kanskje ikke trengte si til barna.

Jeg svarte at jo, jeg syns egentlig ikke det er s ille si det, bare man bruker riktige ord, og s fikk jeg ikke utdypet det noe mer.

 



 

Mange har lurt p hva i all verden jeg mener med det. Skal man liksom si til barna sine at man ikke trives som mamma? At man ikke liker dem? At man helst vil vre et helt annet sted enn sammen med dem?

Nja, kanskje ikke akkurat snn. Men la meg forklare:

Jeg syntes ikke babytiden var noe srlig. Jeg strevde, syntes ikke jeg fikk til, flte meg mislykket som mamma og endte opp med en barseldepresjon.

Den gikk heldigvis over.

Men s kom trassalderen. Og hu hei, her snakker vi trassalder med stor T! Jeg syntes denne tiden var kjempevanskelig. Jeg var s sliten, s lei, s frustrert, og jeg kjempet en daglig kamp for holde hodet over vannet.

Det gikk heldigvis ogs over.

I dag syns jeg mammalivet et helt supert. Og jeg syns ogs jeg takler det meste, i hvert fall snn noen lunde greit. Ikke perfekt, men greit. Det holder lenge. Jeg er bare en helt vanlig mamma, ikke en pedagog.

Jeg har skrevet flere blogginnlegg om dette, ja, til og med en hel bok. Og en dag regner jeg med at barna mine kommer til lese det jeg har skrevet. Det er helt okei.

For jeg syns ikke vi skal vre s redde for innrmme at vi ikke takler alt, selv om vi er mammaer og pappaer, og liksom skal vre superhelter.

Mine barn p fem og sju vet at jeg syntes det var vanskelig vre mamma da de var sm. Det har jeg fortalt dem.

Akkurat som at noen i klassen er gode i matte, og skjnner alt med en gang, s m andre ve masse for bli like gode. Akkurat som at noen i barnehagen er kjempeflinke til lpe og g p ski, s m andre ve for g og lpe like fort.

Akkurat snn mtte jeg ogs ve p bli en skikkelig god mamma, for jeg fikk det ikke helt til med en gang. Dette har selvflgelig ikke noe med dem gjre. Det har heller ingen ting med mangel p kjrlighet gjre. Dette handler bare om en mamma som mtte ve litt fr hun ble god.

Og det syns ikke barna er det minste rart. De vet at skal de bli proff fotballspiller, s m de ve. De vet at hvis de skal bli gode p bottle flip, s m de ve. Mye! Det er de frreste som fr til noe nytt frste gang de prver. De aller fleste som er gode p noe, har vd. Det forteller jeg dem gang p gang og hver eneste gang de blir sinte og leie for at de ikke fr til noe. Hvilket er relativt ofte. (Jeg kan ikke skjnne hvor den utlmodigheten kommer fra.)

Jeg opplever at barn som regel har veldig stor forstelse for at vi voksne ikke fr til ting, at vi feiler. Det er vi voksne som er s redde for innrmme det. Det trenger vi ikke vre. Hele livet bestr av prve, feile og mestre. Og feiling er en stor del av det.

Jeg tror det bare er fint for barna se og hre om det. S fler de kanskje at det er strre rom for dem feile ogs?

Hva tror du?

 

Les ogs: Ikke stress snn, kjre foreldre

Les ogs: 10 ting foreldre ikke trenger ha drlig samvittighet for

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma som feiler mye, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

2017

Intervju p Tv2-nyhetene om Erna Solberg som var p Miniya med vpnet politi

11. juni 2017



 

 

------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju med Side2 om barn, kjedsomhet og ferie

25. mai 2017

 



 

-----------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju med Journalisten.no om da jeg meldte Dagbladet Magasinet inn for PFU og vant. 

8. mai 2017

 

----------------------------------------------------------------------------------------------



Intervju med Oppland Arbeiderblad etter jeg fikk stoppet Botox og filler i premie i bli ny-dag.

25. april 2017



 

--------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju med Oppland Arbeiderblad om mitt engasjement for f Gjvik sentrumsforening til stoppe Botox og filler i premen p bli ny-dag.

22. april 2017



 

---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju med Nettavisen om mitt engasjement for f Gjvik sentrumsforening til stoppe Botox og filler i premen p bli ny-dag.

21. april 2017



 

----------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju p Nettavisen om det er greit si at man ikke trives med g hjemme med baby.

31. januar 2017



 

 

---------------------------------------------------------------------

 

P God morgen Norge med Bente Tren for snakke om familieliv.

31. januar 2017

 


 

 

-------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju p Ingefr podcast med Sara Lossius

29. januar 2017

 



 

 

------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju p Salangen Nyheters livesending

20. januar 2017



 

 

Oh, the irony


 

Da Nettavisen spurte meg i et intervju om hvilke kommentarer jeg forventet f etter intervjuet (Som handlet om at jeg syntes babytiden var tff og at jeg ikke var lykkelig), svarte jeg at det alltid er noen kommentarer som gr igjen nr jeg stikker hodet fram og sier at jeg ikke eeeelsket hvert minutt sammen med babyen. 

Blant annet:

"Det er frivillig f barn."

"Hvorfor fikk du barn da?"

Som er i samme kategori som:

"La vr f barn, da."

"Dette burde du tenkt p fr du fikk barn."

"Du er en drlig mor."

 

Og hvilke kommentarer tror dere dukket opp etter intervjuet? Jo da:

 


 



 




 



 



 



 



 





 




 



 

Oh, the irony!

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som ikke eeeeelsker hvert minutt med barna sine, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram