hits

mars 2012

Hjelp!

”Hjelp! Hjelp! Hjelp!”

Lillemann p snart halvannet r rister i sprinklene og roper av full hals: ”Hjelp! Hjelp! Hjelp!” Klokka er 06.00. Dette er Lillemanns mte si at han er vken og vil st opp p.

Jeg kaster et misunnelig blikk bort p hrtufsene som stikker opp av dyna ved siden av meg. Mannen har hatt nattskift og har nettopp lagt seg etter noen timer med nattlig Facebook, bare avbrutt av femminutters intervaller med: ”N er det natt, Lillemann. N m du sove”.

Ute trommer regnet p vinduene. Som vanlig. Det er mars 2011, det er Stavanger, det er vtt. Deretter gr det meste slag i slag: vaske ansikt, bytte bleie, p med klr, spise frokost, kanskje en dusj p meg hvis Lillemann tillater det, ”Nei, ikke dra ut alle bkene av bokhylla”, ”Hjelp! hjelp! hjelp!”, nr Lillemann ikke fr viljen sin, pakke sekken, p med regndress, lete etter stvlene, ut i bilen, ringe og vekke mannen, inn i barnehagen, hjem og hente mannen, st fast i rushen mens vi smkrangler om hvem som har sovet minst i lpet av natta og s komme for sent p jobb.

Tilbringe dagen sovende over pulten, for s og ta hele ritualet i revers noen timer senere: hente i barnehagen, av med regnty, lage middag, ”Nei Lillemann, ikke kast maten p gulvet”, ”Hjelp! hjelp! hjelp!”, fra en hylende bylt p gulvet, rydde leker, bade, kveldsmat, pusse tenner, gutten i seng. Etter en times tid med nye femminutters intervaller med: ”N er det natt, Lillemann. N m du sove”, kan vi endelig slenge oss ned i sofaen med en drlig serie p tv-skjermen.

Jeg ser ned p den enorme magen min og lurer p hvordan hverdagen blir nr neste kommer om en mneds tid.

Jeg husker ikke hvem som kom p ideen frst. Men den kvelden bestemte vi oss for at slik ville vi ikke ha det. Men hva skal vi gjre da? Jo, vi drar til Spania. Til Spania? Kan jo ikke bare gjre det? h, hvorfor ikke? Ja men…

Det ble snn. Fem mneder senere satt vi rundt svmmebassenget i vrt nyleide hus i Los Dolses p Spanias hvite kyst. Vi skulle egentlig bare vre her i foreldrepermen. N blir vi her p ubestemt tid.

Her er tempoet noe helt annet. Maana, maana – i morgen, i morgen. Ingen stvler holde styr p, ingen rushtrafikk, ingen blir sure om ting tar lengre tid enn planlagt, eller om vi kommer vre vanlige ti minutter for sent til alle avtaler. Generelt sett svrt f sure folk i det hele tatt.

Vi har fortsatt noen runder med ”Hjelp, hjelp, hjelp!” her i casa kaos. Og det hender fortsatt jeg smkrangler med mannen om hvem som har sovet minst. Men det er mye sjeldnere. Maana, maana – tar det i morgen.

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram