hits

mars 2013

Pskefrokost

Jeg vknet til duften av nytraktet kaffe i dag. Lett barnelatter og spente stemmer snirklet seg inn gjennom soveromsdren og opp i senga mi.

Barna hadde sttt opp klokken 6 for gjre i stand til pskefrokost.

Kvelden i forveien hadde vi malt egg. Egg i alle regnbuens farger. Gule, grnne, oransje og bl.

Ungene storkoste seg med vannfarger og pensel. Du skulle sett hvordan de tryllet frem de flotteste farger p de hvite eggeskallene.

...eh...

Nei, forresten. Det var ikke akkurat snn det var. Det er snn jeg drmmer om at det kan bli en gang. Men forelpig kjper vi ferdig kokte og malte egg p butikken.

Og den kaffen...den mtte jeg trakte selv...

God pske!

Pskekos i parken

Mere, mere, mere!

Lillesnuppa hviner fra huska. Jeg dytter og dytter og dytter mens jeg holder et halvt ye med Lillemann. Han lper rundt mellom alle tredyrene som bukker urolig fram og tilbake p spiralene sine.

Vi er i Parque de las Naciones, en stor lekepark i Torrevieja. (Egedenne har tatt noen flotte bilder fra parker her. Som du for vrig bare m beske hvis du er i nrheten).

Lillemann setter seg p en grnn kanin. Vipper fram og tilbake to ganger fr han gr av og lper videre til en rd katt.

Med jevne mellomrom lper han innom huskestativet.

Hoppa, hoppa, roper han og spretter opp og ned. Han vil i hoppeslottet. Men Snuppa vil huske. S avtalen er: huske ti minutter frst, s hoppe i hoppeslottet.

Etter sju minutter stopper jeg huska og lfter Lillesnuppa av, til store protester. Hun vrir og bukter seg i armene mine.

Nei, nei, nei. Huske! Huske!

Lillemann spinner rundt huskestativet.

Kom. N skal vi hoppe, vennen.

No way, Lillemann! Den fr du skli alene. Mamma har ikke tenkt sette fast rumpa si i den der.

Men nei. Nye planer. Lillemann vil ski. I dinosaur-sklia. En sju, tte meter hy grnn dinosaur-sklie. Og han vil ha med meg! Han tar meg i armen og drar meg med bort. Peker og hopper og gisper etter luft.

Jeg forklarer han pent at jeg ikke har noen planer om klatre opp trappa gjennom dinosaurens edlere deler for s kaste meg ned den trange sklia. Men han m gjerne gjre det alene hvis han vil. Jeg skal st nede og ta han imot.

Men nei, det vil han ikke.

Skal vi g og hoppe da?

Nei, absolutt ikke. Lillemann slenger seg ned p bakken og hulker.

Huske! Huske! roper Snuppa og strekker seg mot huskestativet. Jeg prver sette henne ned p bakken, men hun byer beina under seg og gjr dem spagettimyke.

Hun skal bres.

S str jeg der da. Men n grtende unge p armen og n liggende p bakken. Jeg sender en tanke hjem til mannen som ligger p sofaen og ser p fotballkamp.

Da kommer jeg p noe lurt.

Hey! Skal vi kjre tog?

Det lille toget som kjrer rundt i parken, plinger s muntert bak meg. Klar for ny avgang.

Ingen reaksjon.

Hei! Hallo! Lillemann, Lillesnupp. Skal vi kjre tog?

Ingen reaksjon.

S kan vi kjpe is etterp?

Det magiske ordet er ute. Is. Den ene tingen som alltid virker. Uansett hvor ille ting er, s lser det seg med is.

Is n! sier Lillemann og reiser seg opp.

Nei, etterp. N skal vi kjre tog.

Vi tusler bort til toget. Finner oss en vogn midt p. Betaler sjfren og venter spent. S kjrer vi. Juhuu.

Tffe, tffe, tffe tut, sier jeg muntert og lager tog-bevegelser med armene.

Nei! roper Lillemann.

Nei, knirker Lillesnuppa.

Is, sier Lillemann.

Jeg peker p haner og hner og ender. Fontener, statuer av krokodiller og morsomme trr.

Ingen bryr seg.

Vel fremme hopper Lillemann ut og setter kursen mot hoppeslottet. Isen kan vente. N vil han hoppe.

Ok. Jeg betaler 2 euro for 20 minutter. Hoppeslott-mannen ser p klokka og noterer noe i en notatbok.

Av med skoene. S lemper jeg ungene oppi slottet og setter meg p en benk. Fram med mobilen.

Mamma, bli med! Lillemann str p trappa.

Nei, mamma kan ikke bli med. Det er bare for barn. N m dere hoppe og kose dere, s skal mamma sitte her og se p.

Nei, da vil han ikke hoppe. Og hvis ikke Lillemann skal hoppe, skal ikke Snuppa hoppe heller.

Nei vel. P med sko. Bort til kiosken. Finn en is. Umulig bestemme seg. Fram og tilbake.

Den. Nei, ikke den. Den! Nei!

Til slutt ender de opp med en pakke Oreokjeks. Jeg tar sjansen og bestiller meg en kopp kaffe.

Kjeksene forsvinner p to minutter.

Tisse, roper Lillemann og reiser seg fra stolen.

Jeg lar kaffen st, tar Snuppa p armen og gr mot do. P veien passerer vi hoppeslottet.

Hoppe, roper Lillemann og endrer kursen.

Hoppe, knirker Snuppa og strekker seg etter storebroren.

Men skulle ikke du tisse? roper jeg etter Lillemann som allerede er p vei opp i slottet.

Ta av skoene da, roper jeg etter han.

Han fr hoppe i to minutter fr tiden ute. Mannen med notatboka plystrer og peker p Lillemann.

Men Lillemann har ikke tenkt gi seg enn. Han har jo nettopp begynt.

Men, du ville jo ikke hoppe i sted. Du ville ha is i stedet. Eller...Oreokjeks. Og da gikk tiden i mens. Og n er tiden ute…

Jah. Prv forklare det til en trering.

Jeg betaler mannen 2 euro til. Tar av Snuppa skoene og lemper henne oppi.

Ned p benken. Fram med mobilen.

Etter fem minutter kommer Lillemann lpende.

Tisse, tisse, roper han og veiver med armene.

Jeg leter etter Snuppa med ynene og finner henne helt innerst i slottet. Jah, hun klarer seg. Vi skal jo bare en liten, kjapp tur p do.

Etter to skritt hrer jeg den hyfrekvente stemmen hennes. Mamma!

Hun manvrerer seg s godt hun kan i det ulendte terrenget. Tryner for annethvert steg.

Mamma, jeg m tisse. N! roper Lillemann bak meg.

Snuppa krabber desperat mot mine pne armer. Endelig nr hun frem.

Jeg lper mot doen. Hvor er Lillemann? Han er ingen steder. Jeg kjenner hjertet gjr et ekstra hopp.

Der, der er han. Ved gjerdet, ved siden av dumpehuska. Men hva gjr han? Str han der og tisser? Ja, det er akkurat det han gjr. Han str og tisser. Midt i parken!

Jeg snur p hlen. Gr et par skritt tilbake mot hoppeslottet. Later som det ikke er min unge. Folk peker. Noen ler, andre ser rundt seg og kikker etter foreldrene.

S hrer jeg han bak meg.

Mamma. Mamma. Jeg har tissa n.

Jeg later som ingen ting. Vr s snill, bare lp forbi meg. Opp i hoppeslottet. Hopp videre. Jeg kjenner ikke deg.

Mamma. Jeg er ferdig n, sier han i det han kommer opp p siden av meg.

Ikke min unge, tenker jeg og fortsetter g.

Lemper Snuppa opp i hoppeslottet igjen. Hper Lillemann kommer seg opp selv. Den grnne buksebaken hans forsvinner innover i slottet. Den grnne, vte buksebaken. Med de vte beina. Og de vte sokkene.

Ups sann. Det er ikke bare, bare tisse alene nr du er tre r.

Jeg ser meg rundt. Folk er opptatt med sitt.

Ja, ja. Ikke min unge, tenker jeg og finner frem mobilen igjen. Ser p klokka. Det er fem minutter igjen av hoppetiden.

N skal jeg ha mine fem minutter fr vi starter kampen om hjemturen.

Hva skal du gjre i psken?

Kaosmobilen

Du trodde kanskje det bare var hjemme jeg hadde det rotete, du? (Interirtips-tema oppbevaring)

Hah, nei da. Bilen er ogs et yndet sted for bde rot og mkk. Men av og til m jeg bare ta meg sammen og rydde. Det er forferdelig kjedelig, men jammen finner man mye rart. Det er nesten som g p skattejakt.

Her er alt jeg fant da jeg ryddet bilen i gr:

P gulvet foran Snuppas bilstol.

En Angry Bird-lue, en stvel (men hvor er den andre?), noen utrevne sider i en bok (Tror det er Abin-boka), en tegning, en caps, en grnn, stikky dings og en tegnebok.

 

I Snuppas bilstol.

Smuler fra en halvspist brdskive. Frem med stvsugeren.

 

Mellom bilsetene bak.

En gul bil, Snuppas lue, en giraff, en brannbil, og der var jammen Albin-boka og, som helt sikkert mangler noen sider.

 

Under setet til Lillemann.

Enda en bok. Denne handler for vrig om en pusekatt med store rer. Enda mer brdskive og diverse udefinerbare papirrester.

P gulvet foran bilstolen til Lillemann.

En bamse, en barnehagesekk, en vannflaske og esken til en Otrivin nesespray.

 

P gulvet foran passasjersetet.

Usj da. dette var pinlig. Her kan jeg jo ikke skylde p ungene en gang. En istykkertrkket avis, en indisk take away-meny, en tom vannflaske og ...enda flere brdsmuler? Hvor kommer de fra? Legg for vrig merke til den fansy kaffekoppen i koppholderen. Ingen stilig Statoil-kopp her i grden, nei. Her tar vi en helt vanlig kaffekopp ut av skapet og fyller den med helt vanlig hjemmetraktet kaffe fr vi drar p jobb.

 

Hey! Hvem er det som driver og spiser sjokolade i bilen? Sjur!?!

 

Bagasjerommet

En vogn, to baller, en btte, en sparkesykkel, en sekk, et par brukte vtservietter og en plastpose.

S kommer det store sprsmlet: Kan du finne dinosauren?

Nr ryddet du bilen sist?

Kjedelig kjerringfrisyre

Jeg fatter ikke hvorfor damer alltid skal klippe seg s fort de fr barn. Det er som om en magnetisk kraft tvinger alle de fine, lange lokkene til gulvet s fort barna gjr sin ankomst. Det er jo s praktisk, sier de. Jeg skal i hvert fall ikke klippe meg. Jeg skal aldri f snn praktisk kjerringfrisyre.

Dette tenkte jeg bde fr og etter jeg fikk barn selv. Jeg tenkte det faktisk for bare et par uker siden ogs.

Men i dag, i dag har jeg meldt meg inn i kjerringklubben. I dag klippet jeg av det lange, lyse hret mitt. Ikke helt kort, men mye kortere enn det var.

Og gjett hva? Jeg elsker det. Der er faktisk utrolig praktisk!

Prver meg p en snn ta-bilde-av-seg-selv-i-speilet-med-mobilen-mens-jeg-gjr-trutmunn-og-skyter-puppene-frem-og-tror-jeg-er-dritsexy-mens-jeg-egentlig-bare-ser-ut-som-en-forvridd-and.

 

Har du klippet deg etter du fikk barn?

delegger spanjolene for seg selv?

Jeg var helt matt etter jeg hadde snakket med nabodama. De hadde nettopp satt i gang et gedigent oppussingsprosjekt, og s hadde de leid inn polakker til jobben!

Du m ikke finne p bruke spanske hndverkere, fortalte hun meg. De er ikke nye nok.

Naboene er opprinnelig fra England. Men de bor i Spania. Akkurat som oss, mesker de seg i overflod og danser uhemmet rundt i den spanske konomiske krisen og de lave prisene.

Dette er ogs en av grunnene til at vi bor i Spania for tiden. Det er billig bo og billig leve her. Som smbarnsforeldre kan vi leve et langt roligere liv enn vi kunne hjemme i Norge. Vi drar store fordeler av Spanias krise og pflgende lave kostnadsniv.

Landet ligger med brukket rygg og kaver mens det roper til alle forbipasserende: Por favor. Bruk litt penger p meg. Du skal f det billig. Bare bruk litt penger p meg. Por favor.

Det frste ret vi bodde her, led jeg av konstant drlig samvittighet. Det var flt se hvordan spanjolene slet mens vi pste rundt oss med pengene vre. S vi bestemte oss for nting: Vi skulle sttte landet ved utelukkende benytte oss av spansk arbeidskraft. Det skulle da bare mangle.

S da nabodama fortalte meg at de brukte polakker til pusse opp huset, ja da ble jeg rett og slett litt sint.

Dessverre har sinnet lagt seg. N bor vi her p andre ret, og jeg prver s langt det lar seg gjre unng bruke spansk arbeidskraft.

Hvorfor? Jo, det skal jeg fortelle deg:

Da vi leverte bilen inn p spansk verksted fordi batteriet tilsynelatende var klart for utskiftning, dro vi hjem med nytt batteri, selv om vi i ettertid fant ut at vi hadde latt lyset st p. Det hadde bare trengt lades.

Ok. Snn er det nr man bor i et land med drlig konomi, tenkte vi. Da m man regne med at folk gjr snn. Folk er desperate. konomiske problemer skaper kjeltringer. Fristelsen blir for stor. Det var undvendig, men vi hadde rd til det. Hper mekanikeren hadde sju sultne unger hjemme som n endelig fikk varm middag.

S mtte jeg til tannlegen. Bare en rlig rutinesjekk. Ingen store plager. Fikk beskjed av den spanske tannlegen at fire gamle fyllinger mtte byttes. To av dem ble aldri helt bra. Den ene mtte byttes to ganger fr den sluttet gjre vondt. Den andre ramlet ut, sammen med hele tanna. Dette fordi tannlegen boret for langt inn og traff nerven. Nerven og hele innmaten av tanna mtte fjernes. Det tynne skallet som var igjen sprakk. P tvers. Helt inn i roten. Og hele tanna ramlet ut. Da valgte jeg g til en norsk tannlege her nede for f satt inn ny tann. Hele prosessen endte med koste dryt 15.000 norske kroner.

I ettertid har jeg funnet ut at den spanske tannlegen ikke hadde gyldig lisens. Okei. Hun hadde sikkert drlig rd. Sultne unger og s videre. Men 15.000 for en tannlegetabbe, det hadde jeg faktisk ikke rd til.

Da jeg trengte nye kontaktlinser, dro jeg til spansk optiker. Jeg endte med kjpe seks mneder med feil styrke fordi optikeren ikke hadde mlt og tatt hensyn til mine skeive hornhinner. Jeg dro tilbake, fikk ny synsunderskelse og endte opp med nye linser. Fortsatt feil styrke. N fikk jeg ikke byttet dem. Gikk til en annen spansk optiker som mlte en tredje styrke, og bestilte nye linser til meg. Det skulle ta en ukes tid fr jeg kunne hente dem i butikken. Dette var tre uker siden. Jeg har enn ikke sett noe til dem. S jeg fant meg en britisk optiker til slutt.

Drlig rd, sultne barn. Jo, men jeg trenger linser.

Svmmebassenget vrt ble pusset opp i fjor sommer. (Ja, man pusser faktisk opp svmmebassengene sine her. Som nordmenn pusser opp soverommet). Den spanske bassengfirma-eieren stod p dra vr hver dag de frste dagene med utstrakt hnd og ville ha betalt for jobben. Siden vi bare leier huset vi bor i, fortalte jeg hver gang at det mtte han ta med huseieren. Til slutt ringte han huseieren med beskjed om at jobben var ferdig, n mtte de f betalt. Men jobben var p langt nr ferdig. Bassenget stod i hagen som en stor, uttrket brnn med gamle, knuste fliser spredt rundt omkring.

Jeg har begynt forst nabodama. Dessverre. Det er mulig jeg har hatt veldig uflaks de gangene jeg har oppskt spansk ekspertise. Selv om jegdessverrekan nevne flere eksempler enn dem over, men jeg tror du tar poenget.

Spania trenger alle de pengene de kan f. Og turister, bde korttid, langtid og mer eller mindre fastboende, legger igjen store pengesummer. Mitt inntrykk er at de fleste kommer med samme innstilling som meg. De vil bruke spansk arbeidskraft. De nsker sttte landet i krisen. Dessverre kan det virke som om de fleste har til dels drlig erfaring med spanske lettvinte og kortsiktige lsninger.

Og det er s synd. Det er s fryktelig synd.

N vil jeg bare f understreke at jeg p ingen mte drar alle spanjoler over n kam. Jeg er helt overbevist om at de aller fleste er rettferdige og hardtarbeidende i sine yrker. Men det sprs om ikke fristelsen til ta noen lettvinte lsninger blir for stor nr det banker en tilsynelatende rik turist p dra.

Men lettvinte lsninger og kjappe penger kan vise seg vre en drlig investering p lang sikt. De frreste er villige til ofre tennene sine for sttte et land i krise.

Ketsjup-advarsel

Jeg vil gjerne komme med en advarsel til alle foreldre.

Det er for sent for oss, men redd deg selv hvis du kan: Hvis du ikke allerede har introdusert barna dine for ketsjup- IKKE GJR DET!

.

Jeg klarte og holde barna unna dette dopet i tre r. Men s, i et ubetenksomt yeblikk, kjpte jeg ketsjup til sndagsfrokost-speileggene mine. Og vips, s har jeg to unger avhengig av ketsjup.

Og n skal de ha ketsjup p alt. Eller rettere sagt, de spiser ingen ting uten ketsjup:

P brdskiva (Ja, de spiser faktisk brdskive med bare ketsjup p). Men ogs ketsjup opp annet plegg, som leverpostei, brunost, hvitost, kaviar og skinke.

Og p alt av middag. Da mener jeg virkelig alt: laks med ketsjup, torsk med ketsjup, kyllingfilet og svinekjtt med ketsjup. Tomatsuppe med ketsjup (!), taco med ketsjup, koteletter, lapskaus og fiskesuppe med ketsjup

Og p grnsaker og frukt: P brokkoli, p gulrot, p eple, pre og appelsin (Usj, appelsin med ketsjup!)

De har til og med begynt drikke ketsjup rett av flaska. Mmm, kjempegodt med en halvliter ketsjup til frokost...

Og glemmer jeg ketsjupflaska til et mltid blir jeg mtt med taktfast hamring av kniv og gaffel mot bordplata. "Ketsjup! Ketsjup! Ketsjup!"

S hvis du ikke allerede er for sent: La barna leve i uvitenhet om ketsjupens magiske tiltrekningskraft.

Jeg vurderer kjre barna gjennom et avvenningsprogram med etterflgende rehabilitering. Hvis ikke er jeg redd de kommer til spryte ketsjup rett inn i rene i tidlig tenringsalder.

 

PS: For flere oppdateringer fra vr uperfekte hverdag, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Smokke-slave del 2

Fikk du med deg min mislykkede kamp for f Lillemann til slutte med tutt? Hvis ikke kan du lese om det her: Smokke-slave

Jeg fikk s god respons p det innlegget, og s mange kommentarer med gode tips til smokkeslutt, s jeg ble inspirert til gjre et nytt forsk.

N, Lillemann. N er det snart slutt.

Vel, i hvert fall delvis. Forrige uke bestemte vi oss nemlig for slutte med tutt p dagtid. Lillemann er jo blitt tre r og snart fire mneder. Snart stor gutt, med andre ord. Vi snakket om det i flere dager p forhnd:

N er det snart kun lov med tutt nr du skal sove og nr du sitter i bilen.

Om og om og om igjen, s jeg var helt sikker p han fikk det med seg:

Sant, Lillemann. Bare tutt nr du skal sove og nr vi kjrer bil. Hallo! Hrer du hva jeg sier?

Vel, han fikk det med seg til slutt. For s snart jeg begynte snakke om tutt, sa han: Bare i senga, bare i bilen. Ja da, mamma.

S begynte vi telle ned. Ikke i morgen, men dagen etter i morgen.

N, mamma?

Nei, gutten min. Dagen etter i morgen.

I morgen, Lillemann. Da er det ikke mere tutt p dagen. Bare i senga og bare i bilen.

Og Lillemann nikket forventningsfullt mens han suttet febrilsk p den rosa tutten sin.

S dro vi til butikken og kjpte seks nye tutter. Han fikk velge dem ut selv. Det ble Mikke Mus-tutter.

To i senga: "Ikke lov ta de ut av senga. Nr du str opp om morgenen s skal tuttene ligge igjen. Ikke sant?"

"Ja, mamma. Ikke ut av senga".

(Han m for vrig ha to tutter p en gang. En i munnen og en i hnda).

To i bilen. "Og nr vi gr ut av bilen, skal de ligge igjen i bilsetet. Sant, Lillemann?"

"Ja, mamma. To i bilen".

Og to i barnehagen. "Kun nr du sover. Ikke sant, Lillemann? Kun nr du sover".

"Ja da, mamma. Bare nr jeg sover".

Da vi kom hjem, plasserte vi hytidelig to tutter i senga, to i bilstolen og la to i barnehagesekken.

Det var en spent liten gutt som la seg for sove den kvelden. Spent og glad og stolt. Og veldig klar for bli litt stor gutt. For ordentlig stor gutt blir man nemlig ikke fr man slutter helt.

 

***

Neste morgen vkner jeg til hyl og skrik. Klokka er seks. Mannen har allerede gtt ned.

Tutti! Tutti! hrer jeg fra frste etasje. Jeg skjnner yeblikkelig hva som skjer. Lillemann skal st opp. Ut av senga. Og tuttene m vre igjen. Den neste timen ligger jeg og vrir meg til lyden av desperat og veldig sint gutt.

Klokka sju kommer mannen opp for sove en times tid. Det er min tur til ta morgenskiftet.

Han har sluttet grte n. Bare vr standhaftig, s gr det bra, sier han mens han trekker dyna over rene.

Forresten, han vknet klokka fem i dag, s han er nok ganske trtt, sier han og snur seg rundt.

I stedet for god morgen-klem, blir jeg mtt av to desperate yne og en stor munn som roper: Tutti! Tutti!

Og snn fortsetter det. Gjennom frokosten, gjennom pkledningen og skifte av lillessters bsjebleie. Gjennom min veldig kjappe dusj og gjennom tannpuss.

Det er hyling og skriking. Masing og being. Alt mellom Vr s snill mamma. Please! og Tutti! TUTTI! N!

Det er hamring og tramping i gulvet. Kasting av leker og stjeling av lillessters kosebamse, med det resultat at de prver overg hverandre i klemme ut av seg hyest mulig volum.

S hva gjr jeg? Holder jeg ut? Er jeg konsekvent? Str jeg sttt i stormen og viser meg som den sterke, fornuftige moren jeg later som jeg er?

Jeg? En sterk, konsekvent mamma?

Nei. Jeg gir etter. Jeg orker bare ikke mer.Okei, okei, okeiokeiokei. Han har sovet lite i natt. Vi fr ta det til helgen. Da har vi ikke s drlig tid p morgenene heller.

Vi gjorde et nytt forsk da helgen kom. Det gikk omtrent samme vei. I hvert fall be utfallet det samme.

Mannen og jeg har inngtt en stilltiende avtale om at vi utsetter det…igjen.

Og heldige Lillemann, n har han seks nye tutter med Mikke mus p, i tillegg til de gamle.

Har du gitt etter ved smokkeslutt noen gang, eller har du vrt konsekvent fra frste stund?

 

 

 

Kjre barnehage-ansatte

De siste dagene har VG kjrt hardt p med kritikk av norske barnehager. Avisen har gjennomgtt tilsynsrapporter fra 3000 barnehager. De har funnet over 6400 lovbrudd. Kristin Halvorsen fr kritikk for mangelfull kontroll og barnehageansatte fr pekefingeren rettet mot seg.

Folk blir redde. Allerede redde foreldre blir livredde. VG deler ut skyld og skam bde til barnehagestyrere og –personale.

Men kjre alle dere som jobber i barnehage. Ikke la noen f dere til tro at dere gjr en drlig jobb. Jeg er s takknemlig for at dere er til stede i mine barns hverdag. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere.

Dere tar i mot barna mine med pne armer hver morgen. Dere trker trer p de drlige dagene og forsikrer dem om at mamma kommer tilbake senere i dag. Likes smiler dere stort og gir Lillemann kompliment for den nye Spiderman-genseren de dagene han lper rett inn til de andre barna uten ha tid til si ha det til mamma.

Dere vasker bsj, snrr og gulp uten mukke. Dere blser p skrubbsr og plastrer knr.

Entusiastisk klapper dere i hendene og er fra dere av begeistring nr minsten endelig tr skli i sklia helt alene for aller frste gang.

Dere kler av og p. Av og p. Strmpebukser, bukser, ull-body, tykke gensere og tykke dresser. For s ta alt av igjen like etterp for bytte bleie.

Dere smrer hundrevis av brdskiver og forsikrer leende barn om at nei, det er leverpostei p brdskiva, ikke bsj. Og s lrer dere barna vre spise pent, og at det ikke er lov kaste brdskiva p gulvet.

Det er dere som lrer ungene vre omgs hverandre. Det er dere som lrer dem dele og vente p tur. At det ikke er greit sl hverandre i hodet med lekeklosser fordi man ikke fr viljen sin. Og at det faktisk heller ikke er greit dytte og snike i ken selv det er s mange som vil skli.

Dere har tlmodighet som en elefant nr fjorten utlmodige barn vil fargelegge og klistre og lime samtidig.

Dere lrer dem alle de gode, gamle barnesangene jeg husker fra min egen barndom.

Og det er dere som str i dra og vinker nr vi drar hjem for spise middag. Som smilende sier: "Vi sees i morgen" og gir barna en stor klem fr vi gr ut dra.

Dere gjr fantastisk jobb! Dere gjr en av landets viktigste jobber. La aldri noen f dere til tro noe annet.

Som Thomas Seltzersier s treffende i videoen under: "Vi mennesker er ikke akkurat fdt smartinger".

N trenger vi flere barnehagelrere. Og gjett hva? Norges fineste stilling er ledig:

 

Kunne du tenke deg jobbe i barnehage? Og hva syns du om kritikken barnehagene fr i disse dager?

 

//Sponset av Kunnskapsdepartementet

Lrdagsmorgen-idyll

Det var lrdag morgen og barna satt og spiste frokost da jeg lurte meg til en tur p do med mobilen min.

Mannen sov, og kom til gjre det noen timer fremover. Han hadde hatt nattevakt i casaen. En srdeles urolig natt med barn som vekte hverandre og hadde alt mulig annet p agendaen enn sove.

Klokken sju krp han opp i sengen og sparket meg ut. Din tur. N er det morgen, sa han fr han dro dyna oppover rene s bare hrtufsene stakk opp p puta.

Jeg tuslet svndrukken ned trappa. Ungene l allerede opp spisebordet med frokostgrten sin og s p Youtube p pc-en.

Har dere lov til sitte opp bordet, mumlet jeg i det jeg gikk forbi dem og ut p kjkkenet. Da ingen svarte, lot jeg bare sprsmlet henge i lufta. Orket ikke gjre noe mer med det akkurat n. Barna var stille og jeg var trtt.

S sitter jeg her p do da. Og lurer p hvordan jeg skal f morgenen til g. Jeg vet at det nr som helst kommer til brake ls der ute. Plutselig vil den ene finne ut at det er kjempegy kaste grt p den andre. S vil den andre ta hevn ved kakke skeia si hodet p den ene. Og s har vi det gende.

Men mens jeg leser mail, kommer det plutselig tikkende inn en nyhetsmail fra Susanne Kaluzas blogg. Du vet sikkert hvem hun er. Hun mammabloggeren med matpakkeboka. Hun bruker ha mange gode tips til enkle aktiviteter man kan finne p med barna. Gjerne aktiviteter som krever minimal forberedelse og innkjp. Og s tikker alts dette gode tipset inn: Kalde ftter: Isbading for de minste.

Jeg kjenner at energien og kreativiteten stiger. Dette hrtes gy ut. I dag skal vi ha en kreativ og morsom lrdag morgen uten tv eller pc.

Alt jeg trengte var barberskum til isfjellene, konditorfarge til vannet, lekedyr og isbiter. Sjekk, sjekk, sjekk og sjekk. Alt innenfor rekkevidde.

Hei smtroll. Gjett hva vi skal i dag? Fire, store yne ser overrasket opp p meg fra bordplaten. Spise sjokolade, kommer det fra Lillemann? Eh ja, senere i dag. Men n skal vi bade!

Fire, store yne blunker i takt. sj, nei, sier Lillemann og snur seg mot pc-skjermen igjen. Neeeeeiiiii, knirker lillesster og snur hodet samme vei.

Men vi skal ikke bare bade. Vi skal bade med haier. Og med isfjell. Og med skum og isbiter! Jeg hrer meg selv. Veldig entusiastisk. Jeg er veldig entusiastisk. Virkelig. Dette skal bli gy!

Kom igjen unger. Ut p badet!

Barna ser p meg igjen. S ser de p hverandre. Det gr to sekunder. Blir det ja, eller m jeg bre dem ut p badet?

Jah, roper Lillemann.

B, smiler snuppa.

Og s toger vi ut p badet i rekke og rad.

Jeg fyller i badevann mens ungene river og sliter i pysjen. Lillesnuppa tripper utlmodig mens hun fikler med glidelsen p magen. Jeg fr av dem klrne og lemper dem oppi badekaret. Fram med barberskum, konditorfarger, haier og isbiter.

Jeg heller bl konditorfarge i vannet til barnas store fornyelse. Kjempestas med bltt vann! S spryter jeg barberskum p badekarkanten og i vannet. Jippi! Jubel og brus. Oppi vannet med haiene. Uh. Uh, uh. Han biter meg i rompa! Og til slutt isbitene. Brrrr, kaldt.

Ungene plasker og koser seg. Jeg henter i-paden min og setter meg p dolokket med fttene p badekarkanten. Lrdagsmorgen-idyll.

…I snn cirka tre minutter. Da finner ungene ut at det er morsommere lage bart og skjegg med barberskummet. Med det resultat at Lillesnuppa fr skum i yet. Store trer. Full alarm. Uuuuh! Uuuuh! Uuuuh! Opp av badekaret, inn i hndkle og ned p fanget. Skylle yet med vann fra springen. Lillemann blir sur fordi Snuppa forsvant opp av badekaret.

Hun kommer snart tilbake. Bare lek videre du.

Trke trer og kos og klem. Opp i vannet igjen.

Ny idyll. Ett minutt denne gangen fr isbitkrigen er i gang. Lillemann fr en isbit i tinningen. Vrl. Hun kasta p meg, roper han med en bebreidende pekefinger rettet mot Snuppa. Han har tydeigvis helt glemt at det var han som startet isbitkrigen ved kaste dem som bomber i vannet rett foran Snuppa s badevannet sprutet opp i ansiktet hennes.

Trste og blse. Snn, da kaster vi ikke flere isbiter. Ok? To hoder nikker.

Fram med i-paden igjen. Alle haiene er fylt med vann og har sunket ned til bunnen. N ligger de der p rygg med pne munner og blotter de skarpe tennene sine. Siden de to sm kroppene ikke klarer sitte stille i badekaret, har isfjellene blitt dynket med vann og begynner allerede smelte.

Lillemann slenger overkroppen frem og tilbake med armene rett ut. Spruten str i veggen. Og p meg.

Jeg legger fra meg i-paden. Jeg kan visst bare glemme litt tid for meg selv. Buksa er gjennomvt. Lufta er klam og tett. Jeg begynner bli sulten. Trenger kaffe.

Mer skum, sutrer Lillemann.

Jeg finner fram fars barberskum igjen og trykker ut et nytt isfjell. Fire hender begynner umiddelbart kampen om senke det. De dynker det med vann, og etter ti sekunder har det flatet ut og blandet seg med vannet. Alt som vitner om isfjellet er en tynn, hvit tkeaktig sky i vannskorpa.

Lillemann slenger med overkroppen igjen. Snuppa fr vann i ynene. Hun finner fram en nesten helt smeltet isbit fra boksen p badekarkanten og kyler den mot storebroren. Han setter p sirenen og svarer med kaste en hai i yet til Snuppa etterfulgt av en monsterblge som dynker bde Snuppa, halve gulvet og t-skjorta mi.

Jeg sender noen tanker til Susanne. Mens hun l p de varme flisene p badegulvet og leste bok, sitter jeg her som en druknet katt p det kalde dolokket.

Noen som vil se Shrek?

Alarmen stopper. To smil bryter gjennom trer, vte hrtjafser og rester av barberskum.

"Og spise sjokolade?"

S ble det endelig lrdagsmorgen-idyll i Casa Kaos og.

Hva gjorde dere lrdag morgen?

 

Male bonding

Far og snn lakker tnegler

Snne yeblikk gjr det verdt plukke opp skitne sokker fra badegulvet, mkkete q-tips p badebenken og brdsmuler p kjkkenbenken.

Kvinne i Spania

Hvorfor det ikke er gy vre kvinne i Spania:

1 Jeg blir stoppet i kassa nr jeg handler med kortet til mannen:

Til og med p nrbutikken der jeg handler melk og brd hver eneste dag og bde mannen og jeg er p skikkelig hola-hils med de ansatte. Her i Spania m du som regel gi fra deg kortet til ekspeditren som drar det for deg i terminalen. No no no, sier de og vifter med pekefingeren nr de ser at det er bilde av mannen min p baksiden. Mannen blir for vrig aldri stoppet nr han handler med mitt kort!

 

Det er s gy handle kurven full, og s f beskjed i kassa om at jeg ikke fr betale.

 

2 Ingen tror jeg tjener egne penger:

Perdon? Eiendomsmegleren ser p meg med forundret bikk. Da vi flyttet ned hit, var vi p en del visninger. Og siden spanske banker ikke lner ut penger i hytt og pine for tiden (de har knapt penger lne ut) fr vi ofte sprsml om hvor mye vi tjener allerede p visningen. De henvender seg til mannen. Nr han har fortalt hva han har i inntekt, snakker de videre om de nye vinduene som ble satt inn i fjor. Eller om airconditionen som bare er helt fantastisk. Jeg m pirke dem p skulderen for f oppmerksomheten deres. Og s tjener jeg s og s mye, sier jeg. Perdon, sier de da og ser rart p meg. S kikkerde bort p mannen for f en bekreftelse fra han p at det stemmer. Kvinne med to sm barn og inntekt? Skal ikke hun vre hjemme med barna?

 

3 Ingen har tillit til at jeg kan bestille nye dekk nytt eksosanlegg til bilen alene:

Vi stopper utenfor verkstedet. Mannen kjrer og m holde motoren i gang s barna i baksetet ikke begynner grine. Jeg smetter ut for gjre avtale om reparasjon av bilen, samt for hre om de har nye dekk som passer Saaben vr. Bilmekanikeren blir litt forvirret da han ser meg, og direkte redd da jeg sier ordet eksosanlegg. Han kikker over skulderen min og ser mannen som sitter igjen i bilen med nedrullet vindu. Han vinker lett, gr bort til bilen og tar resten av diskusjonen med han.

 

4 Folk er ikke interessert i hva jeg jobber med:

S spennende, sier alle middagsgjestene og nikker. De har nettopp ftt svar p hva mannen jobber med. Journalist, ja. Ja, det er et spennende yrke. Og s legger mannen ut om den siste saken han skrev. Damen to stoler ved siden av meg vil vite hvor jeg har kjpt de fine hrspennene til Lillesnuppa. Jeg avslrer hrspenne-hemmeligheten og bare venter p at noen skal sprre meg hva jeg jobber med og. Men det skjer ikke.

 

5 Damer kan ikke avgjre om vaskemaskinen skal repareres eller byttes ut:

Ring din mann og hr, sier reparatren. Vaskemaskinen gikk dunken forrige uke. Det kostet nesten like mye reparere den som kjpe ny.

 

6 Jeg er usynlig:

Ingen ser meg nr vi er p offentlige kontor. Da vi var innom politistasjonen for anmelde et innbrudd, snakket politiet bde over, ved siden og gjennom meg. Enda det var jeg som satt p mest informasjon.

 

7 Mor er hjemme, far er p jobb:

Under avsnittet kontakt p skjemaet til barnehagen nskes flgende telefonnummer:

Mor hjem:

Far mobil/jobb:

 

Men i visse tilfeller er det veldig greit ikke kunne ta avgjrelser uten sprre mannen frst:

Du selger forsikringer sier du? Ja, vent litt skal du f snakke med min mann.

Jo men kjre deg, jeg kan ikke dra og handle. Jeg finner ikke Visa-kortet mitt. Nr klokka er ti p kvelden og vi er tom for bleier.

H? Har vi ikke betalt den regningen enn? Enda dere har purret to ganger? Vent skal du f snakke med mannen.

Sjur! Sjuuuur! Det er en mann p dra. Nei, jeg vet ikke hva han vil. Tror det er viktig. Nr en drselger str p trappa fredag kveld og mannen sitter p fjernkontrollen.

Gratulerer med dagen, alle damer der ute. Enten dere blir blir tatt p alvor eller ikke.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Q-tips-krangel

Lillemann slentrer. Han gr en runde rundt p stuegulvet. Armene henger og dingler p hver side. Fttene subber i bakken. Den verste delen av ryggen er byd som p en 80-ring.

Men jevne mellomrom hever han hodet, ser opp i taket og sukker. Trekker pusten dypt ned i lungene med pen munn og slipper ut et langtrukkent og smertefullt sukk. Man kan formelig se den tykke luften som kommer ut av munnen hans. Den virvler rundt som en mini-tornado foran leppene hans, fr den lser seg opp og forsvinner mot taket.

P gulvet ligger det q-tips. Mange q-tips. Lillemann setter seg p huk mellom de hvite og bl bomullspinnene og kaster et blikk bort mot sofaen der jeg sitter.

Jeg mter blikket hans. De store bl barneynene smalner. Vi ser p hverandre en stund. Ikke sren om jeg viker. Kommer ikke p tale. Jeg kan banne p at jeg ser et rlite gult glimt der inne i yet hans, akkurat i det han blunker og ser opp i taket igjen for slippe ut nok et tykt sukk.

 

***

Et kvarter tidligere lp den lille kroppen rundt p de sm fttene sine, hvinende av latter, med lillessters kosebamse i armene. Snuppa lp hylende etter p sine hyeste oktaver.

Lillemann! Gi den tilbake til lillesster med en gang!

Jeg strekker meg rundt hjrnet fra kjkkenet med pekefingeren i stram giv akt.

N!

Lillemann kaster bamsen bak sofaen, snur p hlen og lper ut p badet. Snuppa hyler vtt og hyt mens hun str p t foran bordet og strekker seg mot sofaen.

Jeg legger fra meg kyllingfileten, skyller hendene og krabber opp i sofaen. Fr tak i ret til bamsen og trekker den opp. Snuppa hikster srt og klemmer den inntil seg s snart hun fr den i armene sine igjen.

 

***

Dunk. Dunk. Dunk…Dunkdunkdunk.

Jeg har akkurat slengt kyllingen i stekepannen. Skyller hendene igjen og gr ut p badet. Jeg mter Lillemann i dra. Han er p full fart ut med en pen pakke q-tips i hendene. Han skvetter da han lper p meg.

Han kaster et kjapt blikk mot badekaret der han har kastet alle lekene som stod p badekarkanten ned i badekaret.

Gulvmatta ligger i en krll bak do. Springen str p. Badeskapet er pent og alle bomullspadsene mine ligger spredd utover gulvet.

Gi meg den, sier jeg og langer ut etter q-tips-esken. Men Lillemann er liten. Og han er rask. Med et lite, lurt smil om munnen, flytter han esken inn under den ene armen, byer seg ned og smetter ut under armen min.

Gi meg den, sier jeg strengt etter den lille ryggen som lper bortover gangen mot stua. Han stopper ved spisebordet. Holder opp esken og ser rett p meg.

Lille mann! Hvis du tmmer ut den esken…

N gjelder det tenke fort. Hva skjer da? Han fr ikke middag? Nei, en sulten trering er ikke noe hyggelig ha i hus. S er det rett til sengs? Nei, klokka er da bare 5. Dessuten har jeg lest p nettet at man ikke skal bruke legging som straff.

Hvis du tmmer ut den esken…s m du plukke opp alle q-tipsene igjen.

Giii, tenker jeg i samme yeblikk som ordene kommer ut. Litt av en trussel.

Meden gang, legger jeg til og kaster frem hyrehnden med en pinnestiv pekefinger igjen.

Lillemann str helt stille. Lillesster sitter p gulvet med store yne og pen munn. Jeg hrer veggklokka inne p kjkkenet. Den gir fra seg to tikk.

Tikk...

Tikk...

Lyden velter inn i stua og slr i veggen.

S skjer det. Som i sakte film. Lillemann hever armen med bomullspinnene. Holder de s hyt han kan over hodet. S snur han hnden opp ned, s alle de hvite og bl pinnene seiler ned mot gulvet. De treffer flisene som sm drper. Gjr et lite hopp med den ene siden fr de legger seg rolig ned.

Stillheten blir brutt av alarmen p mobilen min. Middagen er ferdig.

Jeg byer pekefingeren, retter meg opp, stryker en hrlokk vekk fra pannen og trekker brynene ned i ynene.

Det der, det der skal du plukke opp, Lille mann, sier jeg og gr ut p kjkkenet. Slr av kokeplatene. Drar panna med kylling og kasserollen med pasta av de varme platene.

Lillemann kommer tuslende etter meg. Jeg overser ham, gr ut i stua og setter meg i sofaen. Lillemann tusler etter.

Vi spiser ikke fr du har plukket opp q-tipsene, sier jeg og peker mot pinnehaugen.

Nei, roper Lillemann og kaster den tomme esken i veggen. Kikker bort p meg for se om det kommer en reaksjon. Men jeg sitter stille og ser ut av vinduet.

Nei, roper han en gang til mens han tar sats og hopper et lite men bestemt hopp.

S marsjerer han ut p rommet sitt og smeller igjen dra bak seg.

Nyaktig 20 sekunder senere hrer jeg dra bli pnet. Tam, tam, tam, tam. Sm ftter tasser over gulvet. Fttene stopper rett foran de hvite pinnene.

Skal du ta de opp n, spr jeg.

Nei, roper han og tramper i gulvet.

Nei vel, da fr vi vente med spise.

Lillemann byer seg ned og plukker opp en pinne. Ser p den, ser p meg. S kaster han den fra seg.

Nei, roper han igjen.

Jeg finner frem et ukeblad fra aviskurven ved siden av sofaen. Kikker p forsiden og begynner bla bakover.

Lillemann sukker. Tramper og sukker igjen.

S gr han bort til lillesster og river bamsen ut av hendene hennes. Hun setter umiddelbart i et skrik.

Lillemann, roper jeg kommer meg p beina.

Lper etter ham ut til badet. Fr tak i overarmen hans med den ene hnda og foten til bamsen med den andre.

N slutter du!

Jeg tar bamsen med ut til stua og gir den tilbake til Snuppa.

Gr resolutt ut p soverommet til Lillemann og fisker frem Spiderman-pysjen fra senga. N er det alvor.

Vil du sove i Spiderman-pysjen din i natt, spr jeg og holder den opp foran han.

Han begynner umiddelbart grte.

Vil du det? H? Da plukker du opp pinnene p stuegulvet. N! Med en gang!

Lillemann str p t og strekker seg opp mot pysjen sin. Den ultimate av alle pysjer. Favorittpysjen!

Jeg tar den med meg ut i sofaen. Lillemann er over meg p ett hopp. Sm hender strekker og bukter seg etter pysjen. Jeg letter p rumpa og setter meg p den.

Snn. Du fr den nr du har ryddet opp.

S flger en halv time med hyling, skriking, tramping og hopping, kasting, gjemming og stjeling av lillessters leker.

S begynner han slentre. Endelig. Dette er siste akt. Nr slentringen kommer, er slutten nr. Han slentrer, sukker og kaster smale, gule blikk.

S gr han bort til pinnene. Tar en runde rundt dem og sparker til et par stykker fr han setter seg ned og begynner legge dem oppi boksen.

En-null til mamma!

Jeg smiler for meg selv. Legger fra meg bladet og gr ut p kjkkenet. Plukker opp de kalde kyllingfiletene og legger dem p et fat. Siler vannet av kald, seig pasta.

Da jeg kommer ut fra kjkkenet har Lillemann allerede satt seg til bordet. Q-tipsene ligger pent i esken. Bortsett fra tre stykker som fortsatt ligger igjen p gulvet ved siden av esken.

De fr bare ligge der. Denne seieren er min.

En-null til mamma!

Bruker du q-tips i rene? Selv om du vet det ikke er bra?

 

 

Se, mamma!

Mamma, se. Mamma! Se! Se p meg.

Ja, mamma ser. , s flink du er til balansere p fortauskanten. Kjempeflink, gutten min.

Se n, mamma. Se p meg n.

Wow, s hyt du hopper. Det var jo kjempehyt. Stilig!

Se n da, mamma. Se p meg n.

Oj, ja se p deg. Du gr baklengs.

Mamma! Se, mamma. Se hva jeg gjr!

Ja, vent litt, gutten min. Mamma skal bare snakke ferdig med pappa.

Nei, n! Se n, mamma. SE!

…….

MAMMA!

Ja, hva er det vennen?

Se, jeg lper. Jeg lper fort!

Oj, kjempefort.

Se n da, mamma.

"Ja, jeg ser".

"Nei, du ser ikke. Se ordentlig!"

"ja, ja n seg jeg ordentlig. Ehm, hva gjr du egentlig?"

"Se, jeg str p t".

"Ja, n ser jeg det. Du str p t. Kult".

"Mamma"

Mhmm

Mamma, se da!

Ja, jeg ser…

Nei, du ser ikke. MAMMA!

Ja, ja, ja. Jeg ser. Hva er det for noe, lille venn?

Se p meg. Jeg gjr snn.

Oj, ja du…ehm…byer deg ned og tar p skoen din? Fantastisk.

Se n da, mamma.

Mamma! MAMMA! Mamma? Hallo, mamma?

Hvor ble du av, mamma?

 

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram