hits

mars 2014

Ta til fornuft da, unge!

Niiiiii! Villikke! Villikke! Villikke!

Fire sm ftter klasker over stuegulvet, i full fart, s langt bort fra meg som det er mulig komme. Skulle tro jeg hadde foresltt et isbad. Eller at vi skulle spise innsekter til kveldsmat.

Det eneste jeg sa var at det var p tide klippe negler, fr jeg reiste meg og gikk mot badet for hente negleklipperen.


Nei men, kom n hit unger. N er det p tide klippe de neglene!

Villikke! roper de i kor og gjemmer seg bak faren sin p kjkkenet.

Villikke! Villikke! Villikke!

De hele begynte faktisk med at Lillemann ropte AU og holdt seg p foten da jeg dro av ham sokkene i sofaen foran barne-tv.

Uff da. F se, sa jeg og tok trne hans i nrmere yesyn. Synet som mte meg var ikke veldig pent. Her trengtes en klipp. Eller, sagt med andre og mer riktige ord, her skulle det ha vrt en neglesaks i aksjon for mange uker siden. Kanskje til og med mneder. Ikke rart Lillemann hadde vondt i trne.


Ste, men vonde tr.


Jeg putter neglesaksen i lomma og gr ut p kjkkenet. To livredde unger str og skjelver bak faren sin.

Jeg prver snakke fornuftig med dem. Jeg forteller dem at de helt sikkert har vondt i trne sine begge to. Og at det er fordi vi ikke har klippet neglene p veeeeldig lenge. Da blir neglene lange og stikker inn i trne.

Ja, det forstr de. De nikker og virker lettet over at noen endelig kommer med en lsning p det som m ha vrt et problem.

S da gr vi inn i sofaen igjen da, og s klipper jeg tneglene deres, sier jeg og gr mot stua.

Nei! Nope! Absolutt ikke! Kommer ikke p tale! Er ikke snakk om! De tneglene skal ikke klippes.

Uansett hvordan jeg lister og lurer og forklarer og lover at jeg skal vre veldig, veldig forsiktig og at de ikke kommer til kjenne det en gang, s kommer det overhodet ikke p tale. De tneglene skal ingen rre.

Nei men, ta n til fornuft da unge!

Hva er det med barn egentlig? Hvorfor kan de ikke bare hre p fornuft? Hvorfor forstr de ikke at vi voksne vet best?

Ta Lillesnuppa for eksempel, hun hater sette opp hret. Hun hater brste det og hun hater at folk i det hele tatt kommer borti det.

Men hun gr hele dagen og klager over at hun fr hr i munnen, i ynene og i nesa. Hun klager over at hret er i veien nr hun skal turne i turnringene, og hun klager over at hret kiler nr hun skal sove.


Ja, visst er det irriterende med hr som er i veien hele tiden. Men det er bare sette det i en strikk.

Hun fr hr i maten nr hun spiser, og hun fr mat i hret.

Jeg har sagt til henne hundre ganger, minst, at hvis jeg bare fr sette det i en hestehale, eller flette det, eller om ikke annet sette i et par spenner, s slipper hun at hret er i veien hele tiden. Men nei. Hun nekter.

Nei men kjre vene, ta til fornuft da, unge!

Likes gr Lillemann rundt og klr p leggene. I perioder er det s ille at han nesten grter og ikke fr sove fordi det klr s flt. Men tror du han vil smre seg? Nehei.

Hvis jeg bare fr smre deg, s slipper du kl, sier jeg der han sitter i sofaen tullet inn i Batman-hndkleet sitt etter ha badet.

NEI! Jeg VIL kl, sier han med grtkvalt stemme mens han klr seg rd og sr.

Ta n til fornuft da, unge!

De gr barbeint rundt og klager over at de fryser p fttene. Men sokker skal de ikke ha p. De klager over klissete fingre etter ha spist kjrlighet p pinne. Men de nekter vaske hendene. Lillesnuppa gr rundt og holder seg for nesa med bleia full av bsj. Men det kommer ikke p tale og bytte den. De er trtte men skal i hvert fall ikke sove. De er sultne men vil ikke spise. De er slitne men skal aldeles ikke slappe av. De klager over at de er varme, men skal g med lue inne. For den er s kul.


Mamma! Det er s varmt her inne!

Hva er det egentlig med unger? Hvorfor kan de ikke bare ta til fornuft?

Kjre nybakte mamma

Jeg har s lyst til fortelle deg en ting: Det blir bedre!

Jeg vet det ikke er s lett se nr du sitter der uten svn tredje dgnet p rad, med en liten bylt i armene som gulper og grter og som er sulten hver time hele dgnet rundt. En liten bylt som ikke bryr seg om det er natt eller dag, eller om du er vken eller sover.


Hjelp! N begynner det! Mitt nye liv som mamma.

Nei, det er ikke s lett tro p at det blir bedre nr hormonene river i kroppen din og du gr hele dagen og veksler mellom vre oppgitt, frustrert, sint, lei, redd og begynner grte bare du ser en vaskemiddel-reklame p tv-en.

Nr du bare vil legge deg ned p gulvet, dra babygymmen over hodet og late som om du ikke er der. Og kanskje, kanskje f et par minutters blund p ynene i tillegg mens babyen leker med en rangle p gulvet ved siden av deg.

Nr brystene er harde som stein, og sprenger og gjr s vondt at du hyler og klapper til mannen din bare han kommer borti dem. Og nr resten av kroppen din fles som en pappfigur som frst har blitt revet fra hverandre, for deretter ha blitt stiftet og tapet sammen. En kropp som er skjr og vond og fremmed.

Jeg husker godt mitt eget absolutte bunnpunkt. Jeg hadde vrt hjemme med min frstefdte i noen mneder. Jeg grt hver eneste dag og lengtet etter noe. Jeg visste ikke helt hva. Jeg bare lengtet etter gjre noe annet enn g rundt og vre trtt, og lei og trist hele tiden.


Ikke s lykkelig. Dessverre.

En dag kom mannen min hjem fra jobb. Jeg satt p kjkkenet med babyen i armene. Jeg hadde ikke sovet verken den natten eller natten i forveien. Jeg gikk i den samme gr treningsbuksa som jeg hadde brukt i fem dager uten vaske den. Jeg hadde ikke dusjet p samme antall dager. Hret var fett og jeg luktet sur melk og gulp.

S kommer da mannen inn dra, blid og fornyd. Han hadde ftt tilbud om ny jobb som journalistlrer.

Jeg tenkte at egentlig burde jeg glede meg med ham, men jeg klarte ikke. Det eneste jeg tenkte p var alle de flotte, blonde, tynne, entusiastiske, kreative studinene han kom til omgs med hver dag. Blonde studiner som s p min mann med lrelyst og entusiasme og som sugde til seg all kunnskapen han overste dem med.


Unnskyld, lrer. Jeg skjnte ikke helt det der med kildekritikk. Kan du komme hit og forklare det for meg en gang til? (Foto: Creative commons-Tao Ruspoli)

Og der satt jeg. P kjkkenet. I en skitten joggebukse og med fett hr. Med tjue kilo ekstra strategisk plassert rundt p kroppen. Med muffinsmage og vonde pupper.

S jeg begynte grine. Virkelig hylgrine. Jeg hikstet og grt og sprutet bde trer, snrr og melk over hele mannen min som prvde trste meg s godt han kunne.

Nr jeg tenker tilbake p denne dagen, skulle jeg nske at jeg visste. Jeg skulle nske at jeg visste den ene tingen som virket helt uforstelig akkurat da: Det blir bedre!

For kjre nybakte mamma. Selv om det ikke virker snn akkurat n. S kommer det en dag da du fr spise frokosten din i fred. Ja, det er helt sant! En vakker dag, kan du smre deg brdskiver med noe annet plegg enn tupeplegg, og faktisk nyte maten din i fred og ro.

Det kommer til og med dager der du fr drikke kaffen din mens den er varm ogs.

Og gjett hva, noen av disse dagene kommer du til spise frokost sammen med barnet ditt, og til og med kose deg. Dere kommer til tulle og tyse og le og snakke sammen!




Det kommer ogs dager der du fr dusje i fred. Og du fr dusje alene ogs. Og vaske hret! Hvilken luksus!

Du vil ogs f g p do alene etter hvert.

Du vil f tid til vaske klrne dine, og du vil til og med f tid til skifte. Du begynner skille mellom natty og dagty.

Du trenger heller ikke vaske stinky bsjerumper resten av livet. Tro det eller ei, men en dag vil den lille babyen din g p do selv.

Du kan ogs ta p deg rene klr uten leverposteiflekker og gulp. Og uten melkeflekker fra melkesprengte bryster.

Og en dag, en vakker dag, kommer du til la manen din f ta p dem igjen, uten at du klapper til ham.

Det er ikke sikkert du slutter grte til vaskemiddelreklamer p tv. f barn gjr noe med deg. Man blir lettrrt. Men du grter ikke av fortvilelse. Du grter fordi du blir oppriktig varm om hjertet av se de sm barna lpe rundt og grise til klrne sine, og s hvordan mammaen deres p mirakulst vis fr klrne helt rene igjen, fr hun gir barna en stor klem og sender dem ut for leke igjen.

Du kommer sikkert til krangle med mannen din rett som det er. Selv nr barna har blitt strre. Men dere kommer til ha mange fine stunder sammen ogs. Og du slutter brle og grine om hverandre (Vel, stort sett), og det blir mye lettere og faktisk snakke sammen og finne ut av ting sammen.

Og du slutter sovne midt i filmen. Ja, det er helt sant. Etter hvert klarer du faktisk se en hel film uten sovne midt i den. Kanskje ikke hver gang. Men av og til. Og det beste av alt ? du fr med deg hva filmen handler om. Du klarer konsentrere deg og huske hvem som var skurken og hvem som var helten.


Hey! Klokka er over ni og jeg er fortsatt vken. Og jeg henger med i handingen!

Du vil ogs f med deg hva andre folk sier, oppfatte poenget i det de snakker om, og til og med kunne svare og bidra med noe i samtalen. Hodet ditt vil klarne. Ja, jeg vet det hres helt usannsynlig ut. Men det er sant. Du vil klare tenke to tanker etter hverandre uten glemme hva du tenkte p frst.

Energien din vil komme tilbake. Glem alt du fler du m gjre n. Akkurat n m du absolutt ingen ting, annet enn vre sammen med babyen din og ta vare p deg selv.

En dag fr du overskudd og energi til male den veggen, plante de blomstene i hagen, skrive den boken og lage de middagene. Du vil f mer enn nok tid og overskudd til gjre alt du har lyst til gjre bare barnet ditt blir litt strre.

Og best av alt: Du vil f sove mer enn to timer sammenhengene igjen. Ja, det hres helt villt ut, jeg vet det. Men det er sant!

S kjre nybakte mamma. Det blir bedre!


Gjett hva? Der er faktisk gy ha barn!



Og helt til slutt vil jeg at du skal vite at du ikke er alene. De aller, aller fleste synes tiden med et nyfdt barn er tung. Noen syns den er tung hele tiden, andre syns den er tung innimellom eller i perioder. Det er de frreste som seiler gjennom babytiden med liv og latter og hjemmebakte boller med rosiner.

Slapp av. Senk skuldrene. Senk kravene. Senk ambisjonene. Senk forventningene. Bare vr der du er akkurat n.

Og en dag, en vakker dag, vil du virkelig forst gleden ved ha barn.

For jeg lover deg: Det blir bedre!

Syns du babytiden er/var vanskelig?

PS: Flg meg gjerne p Instagram: @casa_kaos Jeg lover ikke poste bilder som gir deg drlig samvittighet.

Kvalitetstid, g og vogg!

Monsterkort! Monsterkort! Monsterkort!

Begge ungene str midt p stuegulvet og hopper opp og ned mens de roper i takt: Monsterkort!

Okei, okei, okei. Vi kan spille Monsterkort.

Jeg henter kortstokken fra hylla og sprer kortene utover stuebordet.

Kort fortalt er monsterkortene delt inn i to: De oransje med fire forskjellige figurer p. Og de grnne med n figur p.




De grnne kortene legges utover bordet. S trekker man ett oransje kort p tur, og s er det om gjre og finne en av de fire figurene blant de grnne kortene. Den som ender opp med flest stikk har vunnet.


Jah! Vi har en match. Bltt monster med tre yne og tenna p trk.

Jeg begynner! roper fireringen og strekker seg etter et oransje kort.

Nih! hyler toringen og dasker vekk hnda til storebroren.

Jeg! Jeg begynner! roper hun og tar et kort fr jeg rekker stoppe henne.

Nei! Nei! Nei brler Lillemann og kaster seg over bordet og snapper det oransje kortet ut av hendene hennes. P vei over bordet, river han ned alle de grnne kortene jeg har lagt ut.

Hey, hey, hey! roper jeg og reiser meg.

Skal vi spille eller skal vi ikke spille?

Spille! roper de to i kor.

Men da vil jeg ikke ha noen krangling! Er det forsttt? sier jeg og vifter med pekefingeren.

Jeg plukker opp kortene fra gulvet og legger dem utover bordet igjen.


Sukk. At jeg gidder...

Snn. Ingen krangling n. Vi tar Elle Melle om hvem som begynner, sier jeg retter Elle Melle-fingeren mot Lillemann frst.

Elle melle deg fortelle. Skipet gr ut i r. Rygg i rand to i spann. Snipp snapp snute. Du er ute.

nei, der ble Lillesster ute gitt. Okei, da er det Lillemann som begynner. Og godt var det. Lillesster takler slike nederlag mye bedre enn broren...forelpig.

De har heldigvis enn ikke skjnt at den man peker p frst alltid blir vinneren. Uansett hvor mange ganger vi bruker Elle Melle. Sikkert opptil ti ganger om dagen:

Elle melle, hvem som skal ta tran og Sana-solen sin frst, hvem som skal pusse tenner frst, hvem som fr den siste spagettien, hvem som skal ha det rde eplet og hvem som m ta til takke med det grnne, hvem som fr holde telefonen nr bestemor i bestefar ringer, hvem som fr velge program p Netflix (Blir det Power Rangers eller blir det Lille Prinsesse?), hvem som fr den gule koppen og hvem som m ta til takke med den bl eller den svarte og s videre, og s videre.

Vel, da begynner vi. Lillemann trekker frst.

Oj, oj, oj. Ett elg-monster, drper, en regnbue, og to rosa kanin-monstre.

Lillemann klapper i hendene og hopper opp og ned.

Jah! Regnbue! Jeg fikk regnbue! Hurra!

Han fisker inn det grnne kortet med regnbue p.


Oooooog vi har en regnbue!

Tralla la la lala. Jeg fikk regnbue!

Han vifter med regnbue-kortet og legger det under genseren, over hjertet, mens han lukker ynene og virkelig nyter ha ftt et kort med regnbue p.

Okei, da er det Lillessters tur.

Hun strekker ut hnda og velger et kort nederst i den oransje bunken.

Nei, du m ta verst, sier Lillemann og snapper kortet ut av fingrene hennes.

Snn er reglene!

Villikke! hyler Lillesster og strekker seg etter bunken.

Vil ha nederst!

Niks! Du m ta verst, sier Lillemann og holder hele bunken med de oransje kortene p ryggen.

Nei, men la n Lillesster f ta nederst i bunken hvis hun vil det da, sier jeg og legger bunken p bordet.

Hun sender broren et blikk som kan drepe, og trekker et kort nederst i bunken.

Lillemann har lagt seg i hjrnet av sofaen, med ansiktet i hendene. Han sparker en sofapute ned p gulvet mens han grynter.

Lillesster trekker et kort med ett manet-monster, ett rosa tann-monster, gresstrompeter, og en sopp.


Hurra! En snsopp!

Yejjj! Sopp! roper jeg entusiastisk og klapper med hendene.

Se, Lillesster. En sopp! sier jeg og peker p kortet.

Kan du finne et grnt kort med sopp p p bordet?

Men Lillesster har mistet geipen sin. Den henger langt nedover haka og skjelver lett.

Regnbue, sier hun og ser p meg med store, vte yne.

Jeg vil ha regnbue.

Lillemann titter opp fra hjrnet sitt i sofaen.

Det kke lov trekke to kort, sier han og setter seg opp.

Nei men, se her da. Du har jo ftt en sopp. En rosa sopp med sn p! Det blir ikke bedre enn det, sier jeg og trker vekk en tre som renner nedover det myke kinnet hennes.


Jeg vil ikke ha sopp. Jeg vil ha regnbue.

Regnbue, sier Lillesster med skjelvende, sr stemme og plukker opp det andre og siste grnne kortet med regnbue fra bordet.

Nhei! roper Lillemann og er p beina p to sekunder.

Du kan ikke bare ta den, sier han og runder bordet.

Regnbue! roper Lillesster og strekker hnden med kortet opp over hodet.

Nehei! F den! hyler Lillemann og hopper opp etter kortet.

Lillesster ser seg fortvilet rundt et yeblikk fr hun spurter ut p rommet sitt. Med regnbuekortet over hodet.

Lillemann lper etter med lyn og torden i blikket. Det gamle gulvet gynger under ham.

Jeg trekker pusten. Lukker ynene og faller bakover i den dype sofaen. Tar en slurk av tekoppen min og lukker lydene fra soverommet ute.

Dette ble vellykket, tenker jeg. Skikkelig vellykket.

Lillemann kommer grtende ut.

Lillesster slo meg, hikster han og kryper opp p fanget mitt.

Lillesster kommer hakk i hel. Ogs hun hikstende.

Lillemann sparket meg her, sier hun og peker p leggen.

Jeg trker trer og blser og trster.

Snn, da spiller vi videre.

Lillesster legger det krllete regnbuekortet tilbake p bordet.

Hvem sin tur var det? spr jeg fr jeg fr tenkt meg om.

Min! roper begge to og strekker hver sin arm i vret.

Okei. Lillesster, her har du en sopp. Snn. Ett stikk til deg. Da er et det Lillemanns tur til trekke et kort.

Vi spiller cirka tre runder fr Lillemann nekter plukke inn den bl hesteslangen. Det er det eneste alternativet han har. Alle de andre figurene p kortet er tatt.



Jeg vil ikke ha bl hesteslange. Bl hesteslange er skikkelig teit!

P runde fire kaster Lillesster alle kortene sine utover gulvet fordi hun fortsatt ikke har ftt regnbuen.

Mellom runde seks og sju, skifter Lillemann til Spidermann-drakten sin. For noen m hndheve reglene, som han sier.

Da jeg spr han om han vet hva hndheve betyr, ser han bare dumt p meg fr han tar en salto i sofaen og synger av full hals: Spiderman. Spiderman. Dss vattever a spider kn.


Da har Spiderman kommet for holde ro og orden.

I runde ti klarer ikke Lillemann bestemme seg for om han skal trekke kortet med tre p, eller kortet med det grnne monsteret med sju yne.


Hmmm. Tre eller grnt monster med sju yne?

Lillesster blir lei av vente, og setter seg i stolen sin med en bok. Da Lillemann endelig bestemmer seg for treet, gidder ikke Lillesster spille mer.

Men da Lillemann to runder senere trekker regnbuekortet, kommer hun som et lyn bort til bordet og roper Urettferdig! Urettferdig!, mens hun grter store, tunge trer.

Vel, vi ble egentlig aldri ferdig med spillet. Ikke aner jeg hvem som vant heller, for det var umulig vite hvilke stikk som tilhrte hvem etter at Lillesster gjorde reint bord i sinne over ikke ha ftt regnbuekortet.

Og tror de de gadd og rydde opp etter seg? Nehei. Det var jeg som endte opp p gulvet p alle fire mens jeg fisket kort ut fra under bordet og under sofaen. Jeg fant til og med et kort ute p kjkkenet!



Neste gang vi skal ha skalt kvalitetstid sammen, tror jeg vi slr p tv-en og ser en film. S fr vi ta Elle Melle om hvem som fr velge film.

Hvorfor leker ikke gutter og jenter sammen lenger?

Da vi skulle be inn til bursdagsfest fr jul, var beskjeden klinkende klar fra snart fireringen: Ingen jenter!

Hvorfor ikke? spurte jeg.

Fordi han skulle ha Hulken-bursdag med Hulken-kake. Og jentene likte ikke Hulken. De likte bare prinsesser, og det var s utrolig teit.

Er det flere som har lagt merke til det samme som meg? At gutter og jenter ikke leker sammen lenger.


Er det helt slutt p leke sammen n?

Da jeg var barn... (Ja da, jeg vet det er en klisj. Men jeg nrmer meg 40, og syns jeg begynner bli gammel nok til kunne si snn n).

For da jeg var barn, da lekte vi sammen bde gutter og jenter. Vi spilte slball i gata, hadde lpekonkurranser, lekte cowboy og indianer, syklet om kapp, lekte boksen gr og gikk p ski og akte om vinteren.

Jo da, vi jentene lekte med Barbie ogs. Og vi s p Dirty Dancing, flettet hendene og sukket da vi s Patrick Swayze danse. Vi lste oss inn p jenterommet, hrte p Glenn Medeiros og skrev sm, ste dikt i skoledagbkene til hverandre.

Men ikke hele tiden! Vi lekte ogs med gutta. Guttene ba jentene i bursdagene sine. Og jentene ba guttene.

At gutter og jenter ikke leker sammen lenger, er det et resultat av at oppdragelsen har blitt ekstremt kjnnstradisjonell? Vi deler jo barna inn i gutte- og jentegrupper helt fra den dagen de fdes. Rosa og bltt, prinsesser og pirater. Jentene spiller Dora-spill p iPaden mens gutta spiller actionspill. Lillesster fr dukke til jul mens storebror fr bil. Lillesnuppas favorittprogram er Lille prinsesse, mens Lillemann digger Avangers.

Er det helt tilfeldig? Arv eller milj?





Jeg snakket med psykolog og samlivsekspert Eva Tryti fr jul, og hun gr s langt som si at denne kjnnsdelte oppdragelsen kan fre til at barna, og spesielt guttene, fr problemer i parforhold med det motsatte kjnn senere i livet. For det er nemlig guttene som er taperne her.

- Jentene har som regel veldig lyst til leke sammen med guttene og vil gjerne ha guttevenner. Men guttene hoder seg unna. Frst i russetiden, kommer mange gutter frem og vil leke med jentene. Men fram til da har de vrt helt avskjermet fra jentenes verden. De har brukt hele livet p holde seg unna jenter og jenteaktiviteter. Og s str de plutselig der og er forelsket, og ikke aner hva de skal gjre. Hvis guttene hadde hatt venner av motsatt kjnn helt fra barndommen, hadde det kanskje gtt lettere tilnrme seg det motsatt kjnn, sier Eva Tryti.

Og s skal disse guttene gifte seg da.

- N begynner de kanskje f en anelse om hvordan damene fungerer. Men de har fortsatt en lang vei g. Menn gr inn i ekteskapet med det trange, maskuline korsettet p. De lever i sin egen boble og vil fortsette med sine egne ting der damene ikke har adgang. Og hvordan tar man best vare p parforholdet? Jo, gjennom kommunikasjon, og ved vise hverandre omsorg, sier Eva Tryti.

Hun peker p at drlig fordeling av husarbeid og barnepass er den strste grunnen til skilsmisse. P andre plass kommer manglende fellesskap. Og p tredje plass sex, eller mangel p sex, og utroskap.

Kanskje er Tryti inne p noe her? For mens jentene gjerne kan kle seg i bltt og leke bde Batman og Ironman, er det ikke like kult for en gutt g i rosa eller leke prinsesse. I hvert fall ikke s andre ser det.


St jente med Batman-maske er kult. Men tff gutt i rosa kjole er ikke like kult.



Guttene er livredde for vre jentete, og sker til sine egne steder og aktiviteter der jentene ikke har adgang.

Det er helt ok for jentene og drive med maskuline aktiviteter. I dag har jentene tilgang til de fleste arenaer som tidligere var forbeholdt guttene, som jakt, fiske, kampsport og fotball. I tillegg kan de drive med typiske jenteting, som dans, hndarbeid og arrangere prinsessefester.

- Hvis vi alle var litt modigere, ville ikke bare barna vre bli lykkeligere. Jenter og gutter, og senere kvinner og menn, ville ogs forst hverandre bedre, sier Eva Tryti.


Ironman med langt lyst hr er stt. Men kul kis i rosa regndress er verken stt eller tft. (Jeg er forresten veldig glad for at gutten min gr i rosa fordi han liker rosa og ikke bryr seg det minste om hva andre mener om det).

Men hva er grunnen til at oppveksten har blitt s kjnnsdelt? Er det vi foreldre som prakker p barna vre kjnnsrollene? Eller er det markedskreftene som pvirker barna?

Er vi s redd for at barna vre skal vre annerledes og i verste fall bli mobbet, at vi ikke trr oppdra dem etter personlighet? Det er mye tryggere holde seg til de allerede godt oppkjrte kjnnssporene. S er det i hvert fall ingen som skiller seg ut.

Min firering har ingen jentevenner. Han leker med jenter i barnehagen, men der gr ogs grensa. Han vil ikke invitere venninner hjem etter barnehagen. Og han vil i hvert fall ikke invitere jenter i bursdagen sin.

Det syns jeg er veldig synd.

Jeg tror de sm, hpefulle mister en viktig dimensjon av barndommen nr de bare leker med samme kjnn.

Har dine barn venner av motsatt kjnn? Og hva gjr dere ved bursdagsfeiringer? Inviterer dere bare samme kjnn, eller begge?

Klatrebarn

//Inneholder reklame

Jeg har to klatrebarn. En litt klatrebarn og en veldig mye klatrebarn.

"Hva feiler det egentlig de barna hennes?" tenker nok folk nr vi er ute p kaf og barna klatrer p stolene. Folk sier det ikke hyt, men jeg ser det i blikkene deres. Hva feiler det de barna hennes, mon tro? De klarer jo ikke sitte stille.

Det samme skjer nr vi er p kino, eller i butikken eller p besk.


Bare klatre du, gutten min. Det er helt greit det.

Mine barns diagnose er Klatrebarn. Og spesielt fireringen er hardt rammet. Han klarer ikke sitte stille. Han kan ikke se en hel film p tv-en uten ta et par saltoer i sofaen og klatre opp p sofaryggen, eventuelt opp p meg, med jevne mellomrom.

Og snn skal det vre! Sm barn skal ikke sitte stille hele dagen. Det m de tidsnok lre seg nr de begynner p skolen. Eller nr de oppdager dataspillenes suggerende verden.

Inntil da: La n barna f klatre!



Dingle, slenge, hvine, huske.



I fjor hst fikk vi et innendrs klatrestativ av Klatrebarna.no.

Og det stativet har vrt livreddende for meg. Jeg kan ikke se hvordan jeg skulle ha kommet meg gjennom den lange og kalde Raufoss-vinteren uten dette klatrestativet.

Jeg kjeder meg, maser fireringen opp ned fra sofaen.

Da kaster jeg han opp i klatrestativet, og s henger han der og turner en halvtimes tid.

Hva hadde vel Spiderman vrt hvis han ikke fikk klatre?


Tenk deg mneder uten trampoline. Mneder uten trr klatre i. Mneder med lekeplasser begravd under meter av sn. Forferdelig!


nei! Hvordan skal dette g? Hele vinteren uten ei trampoline og hoppe p.

Klatrebarna selger lekeapparater for alle barn som liker leke, hoppe, lpe, danse, dingle og klatre.




Klatrebarna har innendrs klatrestativ i forskjellige strrelser, og utendrs lekeapparater for hagen din, lekeplasser, skoler og barnehager.

Disse er ogs godt egnet for sameier og borettslag.

Alt av utstyr er EU-sertifisert og godkjent i forhold direktivenes krav til sikkerhet og helse (CE krav).

S takk til Klatrebarna.no. De har reddet en frustrert mamma fra g fullstendig kokkos bananas.

Har du klatrebarn?

//Innlegget er sponset av Klatrebarna.no

Sex fr og etter barn

Fr barn:

Hey, hey, hey!

Mannen kommer ut fra kjkkenet. Han lfter bryene for hvert Hey og ser p meg med et lurt smil.

Jeg smiler tilbake. Klokka er tte en sndag kveld.

Han kommer bort til sofaen der jeg sitter og strekker armen ut mot meg. Jeg legger fra meg Kamille og griper hnden hans.

Vi smlpet ut til soverommet og har sex.

Etter barn:

Hey, hey, hey!

Mannen kommer ut fra kjkkenet. Han lfter bryene for hvert Hey og ser p meg med et lurt smil.

Jeg ser opp og gnir meg trtt i ynene. Klokka er tte en sndag kveld.


Bare gi meg en time s er jeg med.

Du, jeg er litt sliten akkurat n. Barna har nettopp sovnet. Hvis jeg bare fr slappe av en times tid, s er jeg med, sier jeg og stikker nesa ned i Foreldre og Barn igjen.

Selvflgelig, sier mannen og smiler.

En time senere str han foran sofaen og rekker ut hnden. Jeg legger fra meg bladet og griper hnden hans.

P vei ut til soverommet, kommer jeg p at barna har skidag i barnehagen i morgen. Jeg slipper hnden til mannen og forsvinner ut i yttergangen.

Bare mens jeg husker det..., sier jeg og setter fram skiskoene til Lillemann.

Da jeg snur meg, ser jeg at de vte klrne fra fredag fortsatt ligger i posene fra barnehagen.

Pokker og. De m jo bli trre til i morgen, tenker jeg og snur de to posene p hodet. Ut ramler vte vinterdresser, fire par vte votter, tre luer, vte ullsokker og ei vt treningsbukse. Den smsure stanken slr mot meg.


Sure ytterklr. Usj!

Jeg legger klrne utover gulvet i gangen og satser p at de blir trre over natta. Takk gud for varmekabler i gulvet. Den sure stanken forsvinner vel nr barna kommer seg ut i snen igjen.

Snn. Inn p soverommet der mannen venter.

Opp i senga. Sover barna? Ja, de er i hvert fall helt stille. Kanskje greit sjekke, bare snn tilfelle.

Jeg gr ut i gangen og pner dra til soverommet deres. En svak snorkelyd hres fra den ene sengen. En smattelyd fra de andre. De sover begge to. Lillesster har sparket av seg dyna. Jeg legger den over henne og pakker henne godt inn. Hun rrer s vidt p seg, men sover heldigvis videre.


Sleeping beauty. Fortsett med det du, lille venn.

Jeg lister meg mot dra.

Mamma. Mamma. Mamma. nei, for pokker. Jeg har trkket p babydukken til lillesster. N ligger den p gulvet og roper etter mamma. Jeg snur meg rundt og blir mtt av to, store yne.

Nei, nei, nei!

Sssshhhh, sier jeg og legger pekefingeren over leppene.

Bare legg deg ned igjen.

Jeg gr bort til lillesster og stryker henne over hret. Hun griper om pekefingeren min og legger seg ned igjen. Jeg venter til jeg er helt sikker p at hun har sovnet. Til pusten er jevn og grepet om pekefingeren min har lsnet.

S reiser jeg meg forsiktig. Men plutselig strammer den lille hnden seg om pekefingeren igjen og to, store yne ser bebreidende opp p meg.


Du gr ikke fra meg!

Tre kvarter senere kommer jeg inn p soverommet vrt igjen. Mannen ligger p senga og leser.

Jeg krabber oppi og drar dyna rundt meg. Jeg er iskald etter ha sittet inne p barnerommet i nesten en time.

Mannen kysser meg lett p halsen og oppover mot ret.

Plutselig kaster jeg meg rundt og skyver ham unna. Han lander med et dump p puta og ser p meg med forskrekkede yne.

Hva skjer?

Av en eller annen grunn har jeg blitt s kilen etter jeg fikk barn. Skikkelig, skikkelig kilen. Jeg gnir meg frenetisk med den ene hnden p halsen og stikker pekefingeren inn i ret mens jeg rister p hodet.

Mannen lover og ikke gjre det igjen.

Sren, jeg glemte tisse. Jeg krabber ut av senga og gr ut p badet. Fr trengte jeg aldri tisse fr sex. N er det umulig ha sex uten tisse frst.

Mens jeg sitter der p do legger jeg merke til den overfylte skittentykurven p gulvet. Burde vel egentlig sette p en vask. En ullvask om ikke annet. Tror ikke Lillemann har rene ull-strmpebukser til skidagen i morgen.


Kanskje greit f satt p en vask... Nr jeg frst er her.

Jeg pner vaskemaskinen og ser at den er full av vte hndklr! Jss, hvor kom de fra? M ha ligget der siden i gr. Vel, fr ta de en runde i trketrommelen s blir det bra. pner trketrommelen og finner ut at den er full den og.

Tmmer trketrommelen, fyller den med vte hndklr, fyller vaskemaskinen med ull og setter den p.

Snn.

Tar av meg buksa og legger den opp vaskemaskinen. Blir plutselig oppmerksom p at jeg har p meg den utvaskede maximega superduper underbuksa mi. Kanskje greit bytte. Finner frem en litt mindre en og tar den p.

Tilbake til soverommet. Trkker p en legokloss i gangen og hopper inn p soverommet p en fot. Mannen har tatt fatt p boka si igjen.

Vi legger oss under dyna og fortsetter der vi slapp. Mannen stryker meg over ryggen og holder seg langt unna halsen og ret. Han kysser meg i nakken.

Oj, shit. Jeg m prompe. Etter to fdsler er det ikke mulig holde den inne. I hvert fall ikke nr vi frst kommer i gang. Pokker, jeg skulle ha trent den bekkenbunnen, tenker jeg og kryper ut av senga igjen.

M visst...ehm...ha litt vann, sier jeg og lper ut p kjkkenet. Setter springen p fullt og fyller et glass med vann. Ser at kattesklen er tom og heller i litt kattemat. Tar med meg vannglasset og gr mot soverommet igjen.

I gangen mter jeg en liten gutt i grnn Hulken-pysj og bare ftter.

Jeg er trst, sier han.

Jeg gir han vannglasset mitt og guider ham inn p soverommet sitt igjen. Legger han ned i senga, pakker dyna godt rundt ham og synger fem nattasanger fr han endelig sovner.

En halv time senere er jeg tilbake hos mannen.

N. Hvor var vi?

Jeg rekker akkurat blotte den gr amme bh-en som jeg egentlig burde ha kastet for over to r siden, men som er s utrolig komfortabel, s gr dra opp.

Fr ikke sove, sier lillesster og krabber opp i senga vr.

Hun legger seg midt mellom oss, drar dyna godt over seg og plasserer hodet sitt p puta mi.

Vi brer henne ut s snart hun har sovnet, hvisker mannen og finner fram boka si igjen.

Fem minutter senere str Lillemann i dra og grter.

Lillesster er spist av en hai! hulker han.

Han roer seg da han ser at lillesster ligger i senga vr. S krabber han fornyd opp og legger seg p tvers p siden min.

Jeg vkner plutselig. Jeg m ha duppet av. Barna sover tungt. Jeg ser over mot mannens side, men den er tom. Lillessters bare ftter stikker opp p puta hans.

Jeg gr p do. Hrer noen svake snorkelyder fra barnas soverom. Og der, i senga til fireringen, ligger mannen sammenkrpet.

Ja, ja. Det ble drlig med sex i dag. Vi fr prve igjen i morgen, tenker jeg mens jeg mker ungene til hver sin side s det blir plass til meg og.

Da kommer jeg p at mannen skal jobbe sent i morgen, og p tirsdag skal jeg mte en venninne p kvelden og p onsdag skal mannen p jobbreise

Ja ja, neste helg da kanskje, tenker jeg og slukker lyset.

Jeg har forresten endelig kommet meg p Instagram. Flg meg gjerne: @casa_kaos

Forbrukermakt p Facebook

Har du opplevd drlig service og blitt fristet til fortelle om det p Facebook?

Det har jeg. Og tidligere denne uka gjorde jeg akkurat det ogs. Lite ante jeg at det skulle skape s mye baluba!

I lpet av kort tid ble statusen min delt over 1450 ganger. Og kommentarene haglet inn. Over 500 kommentarer faktisk.




Her er statusen i sin helhet:

N trenger jeg virkelig hjelp her.

Leverte inn bilen til XXX bilverksted p Raufoss fr helgen. Var noe feil med viftereimen, og fr et prisoverslag p rundt 2000 kroner.

Nr vi skal hente den i gr, er prisen plutselig 7000! De har byttet viftereimen og noen andre deler som var delagt. Og i tillegg har de bestemt seg for bytte olje og vaske hele motoren for den var s skitten. Dette har vi da aldri bedt om.

Iflge Hndverkerloven er bilverkstedet pliktig til ringe og gi beskjed dersom oppgitt pris overstiges med 15%. Dersom de ikke gir beskjed, kan de ikke kreve mer enn oppgitt pris pluss 15%. Alts 2300 kroner i dette tilfellet.

Nr jeg gjr dem oppmerksom p dette, er han helt enig i at han skulle ha ringt og gitt beskjed, men han hadde fri p fredag, s det fikk han ikke gjort. Og s legger han ut om at han ikke har hatt en eneste fridag p over et halvt r, og at akkurat den fridagen hadde han jammen rett p.

Jeg sier at det hadde han helt sikkert, men da m de ha rutiner slik at noen andre ringer og gir beskjed. Snn at dette ikke gr ut over meg. Jada, joda, men n ble det n snn og det er ikke hans problem.

Jeg forklarer at jeg ikke har 7000 kroner betale for reparasjon av bil akkurat n.

Da fr jeg beskjed om at jeg m ha prioritert jvlig (hans ord) drlig tidligere i livet som har satt meg selv i en s drlig situasjon at jeg ikke kan punge ut med 7000 kroner for reparasjon av bilen. Selv kjenner han mange smbarnsforeldre som har rd til det.

Etter mye frem og tilbake, tilbyr jeg meg og betale halve prisen ? 3500 kroner n, og la Forbrukerrdet avgjre om jeg skal betale resterende. Men det er de ikke interessert i.

N holder de bilen vr tilbake, og nekter levere den ut.

Iflge Forbrukerrdet, skal en slik tvist lses ved at kunden betaler oppgitt pris pluss 15%, fr ut bilen, og s sender man inn en klage til Forbrukerrdet der de avgjr hva som skal skje med resten belpet.

Men det driter (igjen hans ord) bilverkstedet fullstendig i. Enten blar vi opp 7000 eller s ser vi aldri den bilen igjen.

Nr jeg sier jeg kommer til ringe lokalavisa, fr jeg beskjed om at hvis jeg gr inn for sverte omdmmet deres p denne mten, s vil det f konsekvenser for meg. Jeg spr hva slags konsekvenser, men fr til svar at jeg fr vente og se.

Jeg spr om han sitter der og truer meg. Men nei, det gjr han ikke.
Jeg spr igjen hvilke konsekvenser det vil f for meg. Og fr igjen til svar at jeg fr vente og se.

S n sitter vi da her uten bil p ubestemt tid, med to sm barn som vi ikke fr levert i barnehage, og uten komme oss p jobb.

S n trenger jeg deres hjelp:

Spm. 1 ? Noen som har noen gode rd? Hva i alle dager skal vi gjre for f tilbake bilen vr.

Og spm 2 ? Er det noen som vet hvor vi kan lne/leie en bil billig p ubestemt tid?


Flere hundre av kommentarene var fra folk som hadde opplevd akkurat det samme p akkurat dette bilverkstedet. Folk ble kjempeengasjert. De ble sinte og opprrte og skikkelig forbanna.

Til slutt tok diskusjonen en annen retning, og de personene jeg hadde vrt i kontakt med p verkstedet, som for vrig ogs er eierne, ble truet med juling og balltre. Flere slenger seg p, og jeg kan tenke meg at det ble veldig ubehagelig for verkstedeierne.

S er sprsmlet: Er det greit skrive om slike erfaringer p Facebook? Og i tillegg oppgi navnet p bedriften?

Ja, mener jeg. Men med noen forbehold.

Vi snakket sammen fr Facebook ogs. Opplevde vi drlig service et sted, fortalte vi om det til familie, venner, kolleger og naboer. Ja, i verste fall visste hele bygda om det i lpet av en helg.

I dag snakker vi sammen p Facebook. N kjenner hele bygda til saken p to timer.

Facebook gir makt til forbrukerne. Facebook legger press p servicebedrifter, og fornyde kunder er viktigere enn noen gang.

Man kan ikke hindre folk i snakke sammen p sosiale medier. Det er den nye mten kommunisere p. Det m vi bare innse.

Men noen er kritiske.

Noen mener det er feil legge ut slike statuser, blant annet fordi det bare er den ene siden av saken som kommer frem.

Og ja, det stemmer. Det er kundens opplevelsesom blir fortalt. Snn var det fr Facebook ogs. Man delte erfaringer med hverandre uten ringe bedriften frst for balansere historien med deres versjon.

I tillegg har vi nettsteder som for eksempel anbefalt.no der kunder kan legge igjen omtaler og rangere bedrifter. Her slipper ikke bedriftene selv til. Bortsett fra at de kan legge igjen en kommentar selv. Det kan de ogs p Facebook.

Og dersom en restaurant i Oslo blir slaktet av Dagbladets anmeldere, nytter det ikke for restauranten klage p at dette nok ikke helt stemte, det var jo ikke snn det var. Og at det bare er anmeldernes side av saken som kommer frem.

Det er snn det fungerer nr man driver bisniss. Misfornyde kunder snakker. Enten muntlig til vennene sine, eller skriftlig p Facebook eller andre sosiale medier. Og i verste fall er kunden en anmelder som forteller om opplevelsen sin til hele landet gjennom avisa eller et magasin.

Forbrukerne har ftt strre makt. Vi finner oss ikke i drlig service og vi finner oss ikke i bli behandlet drlig. Det er bra!

Men med makt flger ogs ansvar.

Man br holde seg til sak og bedrift. Og ikke rette pekefingeren mot personer. Ei heller vifte med balltreet.

Dette er en av baksidene med Facebook. Man har ingen kontroll. En status lever sitt eget liv og spres for alle vinder fr man vet ordet av det. Man har ingen kontroll p hva andre folk kommenterer rundt omkring.

Men skal man la vre diskutere en drlig erfaring p Facebook fordi noen blir litt i overkant engasjert?

Nei, det syns jeg ikke. Her m hver og en ta ansvar for seg selv og sine egne kommentarer. De gjengse regler om hflighet og saklighet in real life gjelder ogs p nett.

Nettavisene lar jo ikke vre kjre debatt selv om noen gr over streken i kommentarfeltet. Men nettavisene flger med p debatten og sletter upassende kommentarer.

Det fr man ikke gjort p Facebook. Og det er et dilemma. Samtidig har ikke Facebook en redaktr, og hver og en er ansvarlig for det man selv skriver.

Vei, vi kan kokludere med at forbrukere p Facebook har stor makt. Hva om noen legger ut tilsvarende usanne historier bare for sverte et firma.

Det er selvflgelig en veldig dum ting gjre. Men jeg tror ikke en usann historie vil f like stor respons og gjre like stor skade.

Grunnen til at s mange involverte seg i akkurat min status, var nettopp fordi mange hadde opplevd akkurat det samme p dette stedet.

Tre dager etter jeg delte denne statusen, fikk jeg bilen levert p grdsplassen av verkstedet. De ville ikke ha betalt for jobben en gang!

Supert! Case closed. Min gode venn Facebook lste saken!

(Bortsett fra at verkstedet leverte fra seg bilen med ls bunnplugg og oljelekkasje da. Men det er en annen historie...)

Og til bedrifter som opplever at folk rotter seg sammen og diskuterer deres drlige service p Facebook: Her gjelder den samme regelen som alltid. Behandle kundene deres greit, s slipper dere drlig omtale.

Jeg mener Facebook brukt p riktig mte er en ypperlig plattform utve forbrukermakt p. S lenge man tar visse forholdsregler.

Hva mener du? Ville du fortalt om en drlig erfaring med et firma p Facebook-siden din? Og syns du det er greit navngi firmaet?

Mamma er grn

Du trenger ikke sitte ved middagsbordet til alle er ferdig med og spise, men du trenger ikke sitte og spille p det keyboardet heller!

Jeg roper gjennom tykk luft av pling, plong-musikk og sambarytmer.

Fireringen sitter ved det rosa keyboardet til lillesster. Det hun fikk til jul.


Lillessters keyboard. (Ja, jeg vet det er utrolig dumt gi musikkinstrumenter i julegave til barna. Men gjort er gjort).

Lillemann legger den ene hnden rundt mikrofonen og synger av full hals:

For jeg vil bli stor, bestemme over meg sjl.

F en jobb og kjre kul bil.

G p kino og spise popkorn hver dag.

Legge meg nr jeg vil sjl!

Favorittsangen for tiden.

Jeg skjrer av en bit av kjttkaka. Spidder den med gaffelen, trykker p en vassen brokkolibukett og putter gaffelen i munnen. Mannen prver si noe fra andre siden av bordet.

H?, roper jeg.

Jeg sa at vi m f noen regler angende den spillinga!, roper mannen med hendene formet som en ropert foran munnen.

Legge meg nr jeg vil sjl!, roper Lillemann inn i mikrofonen.




Lillesster holder seg for rene og velter vannglasset sitt med albuen i det hun snur seg rundt mot rockestjerna p stuegulvet.

Jeg reiser meg. Gr bort til fireringen og tar mikrofonen ut av hendene hans. Setter den p stativet og slr av keyboardet.

Jeg gjentar med streng stemme og viftende pekefinger: Du trenger ikke sitte ved bordet hvis du er ferdig med og spise. Men du kan vente med den spillinga til alle er ferdige.

Jeg gir ham strengeblikket mitt mens jeg rykker litt i pekefingeren.

S reiser jeg meg og gr tilbake til midagsbrdet. P veien bort hrer jeg et lite klikk. Like etter fyller pling, plong-musikken og sambarytmene rommet igjen.

For jeg VIL bli stor...

Jeg snur meg rundt og ser rett inn i to stlbl yne. Den lille fireringen str bredbeint p gulvet med en hnd p tangentene og den andre rundt mikrofonen. De sm knokene er hvite.

Jeg kaster opp pekefingeren igjen. Marsjerer tilbake og slr av keyboardet.

Okei, n m jeg hente fram alle mammakunnskapene mine. N m jeg sette et eksempel, men samtidig vre diplomatisk. Jeg setter meg ned p huk foran den lille mannen min.

Jeg skjnner at du har veldig lyst til spille n. Men resten av oss er ikke ferdige med middagen enn. Du kan f spille s mye du bare vil nr vi er ferdige med og spise. Men akkurat n vil ha litt ro. Okei?

Lillemann ser p meg uten fortrekke en mine.

Hrer du hva jeg sier?, spr jeg og lener meg litt nrmere den hvite luggen.

Jeg reiser meg og gr mot middagsbordet igjen. Jeg rekker akkurat sette meg ned denne gangen fr det braker ls igjen.

Klikk.

For jeg vil bli stor, bestemme over meg sjl!

Okei, der forsvant diplomatmamma.

Jeg tramper over gulvet, river mikrofonen ut av den lille hnden med de hvite knokene og lfter opp det rosa keyboardet. Lillemann henger seg fast i det ene plastbeinet.

Nei men for pokker, da.

Jeg fr ristet ham ls og lfter keybordet over hodet. Gr med det snn ut i gangen. Bak meg kommer Lillemann i fullt firsprang.

Jeg ser meg om etter et sted legge det. Et sted hyt oppe der han ikke fr tak i det. Opp vaskemaskinen? Nei, dit klatrer han bare opp. P toppen av klesskapet mitt? Nei, denne lille karen kommer seg opp dit ogs. Uten problemer.

Den lille kommende rockestjerna tar tak i buksebeinet mitt og river og drar mens han hyler noe jeg ikke helt klarer tolke innholdet av.

Jeg snur meg rundt og gr inn i stua igjen.

Aha, verandaen. Jeg pner verandadra og setter keyboardet pent utenfor. S lukker jeg igjen dra fr jeg setter meg ved middagsbordet igjen.

Den dra er altfor tung for han. Mang en gang har han prvd pne den dra uten lykkes.

N gr han resolutt bort til dra, legger begge hendene rundt hndtaket og drar ned med all kraft. Dra pner seg lett som en vind.

Jeg ser mpende bort p mannen. Han rister p hodet og skjuler en liten latter med hendene.

Inn gjennom verandadra kommer en liten lyslugget gutt. Han dytter gardina iltert til side, og sleper med seg det rosa keyboardet inn i stua. Setter det opp midt p gulvet, skrur p knappen og griper mikrofonen.

Han fr ikke sunget s mye som en eneste strofe fr jeg er p beina igjen.


Wups. Der forsvant det ut vinduet, gitt.

Jeg lfter opp keyboardet, pner stuevinduet og slipper det rosa makkverket ned p plenen. Mikrofonen flger samme vei.

Lillemann ser p meg med store yne.

Mamma!

Kastet du pianoet ut vinduet?, spr han med pen munn.

Ja. Det gjorde jeg. Og n vil jeg spise middagen min i fred og ro.

Bde Lillemann og lillesster lper bort til vinduet og titter ned p det vte vrgresset.




Det er helt stille der de henger over vinduskarmen. De ser p hverandre fr de ser bort p mamma ved middagsbordet. S byer de seg over vinduskarmen igjen.

Mamma er grn, hvisker Lillemann inn i ret til lillesster.

Hun nikker stille.


Jo da. jeg mtte selvflgelig hente det inn igjen etter middagen. Middagen som for vrig var kald da jeg endelig fikk spist den.

Er det flere her som har snne veldig, veldig, veldig irriterende stae, sm skapninger hjemme?


Gi-bort - Mammardet

Har du ikke skaffet deg mammablogg-boken Mammardet enn? Da har du sjansen n. N gir jeg nemlig bort hele to bker.


Mmmardet hei! Mammardet hei, hei, hei!

Boken, som inneholder 16 tekster fra 16 bloggere, er bde elsket og hatet. Og min tekst er intet unntak.

Underleppa skalv litt da jeg med sommerfugler i magen kastet meg over Klassekampens anmeldelse, og kunne konstatere at mitt bidrag ble dratt frem som det drligste:

I de svakeste tekstene kan man mistenke at den som skriver ikke helt ser forskjell p weben og verden. Panikken over at webens motstridende rd til mammaer er s forvirrende, og mor s gammeldags, kunne nok med hell byttes med en ekskursjon ut i verden.

Men s kom smilet p plass da jeg leste Minervas anmeldelse som trakk fram min tekst som et hydepunkt:

Et av de forfriskende hydepunktene er Casakaos, som tester ut ulike ekspertrd la Sju ting du ikke br si til barnet og Slik fr du positive barn i det treringen fr tidenes trassanfall i lekebutikken. Ikke uventet forlot hun lekebutikken med en like hylende unge under armen.

Vel, snn er det. Akkurat som i livet ellers. Noen syns du suger, andre syns du er kul. Man kan ikke bli likt av alle.

Og for deg som ikke har ftt med deg hva denne boken egentlig er for noe, kan jeg fortelle at det er Susanne Kaluza som har samlet inn tekster fra landets bloggere om hvordan det er vre mamma i 2014.

Her kan du lese om instababyer, alenemdre, kroppspress, bonusbarn, grndemammaer, IVF, one night stands, pappaperm, tokulturelle barn, voksne mdre, og alle de andre tingene vi ikke kan sprre mdrene vre om, for dette har de rett og slett ikke peiling p.


Fra lanseringsfesten.


For delta i konkurransen, legg igjen en kommentar under her der du skriver:

Mammardet hei! Mammardet hei, hei, hei!

Eventuelt: Mammardet ruler!

Jeg trekker to vinnere onsdag neste uke.

Vinnerne blir offentliggjort p Casa Facebook.

Hvis du ikke vinner, kan du kjpe boken her: Mammardet

Lykke til!

Foreldrelgn nr. 1: Torstrassen gr over nr barnet fyller tre.

Pstand: Trassalderen varer bare en kort periode. Den nr toppen i to og et halvtrsalderen, og flater deretter ut.

Pfffft. Det er det dummeste jeg har hrt! De som pstr det har tydeligvis aldri mtt min firering. Torstrassen er bare en forsmak p trerstrassen. For ikke snakke om firerstrassen.


Trassig trering gr inn for landing.

For et par r siden satt jeg og Googlet trassalder med hp i blikket:

Hvor lenge varer trassalderen?

Nr er trassalderen verst?

Nr gr trassalderen over?

Jeg Googlet ogs:

Hjelp! Hvordan overleve med trassalder i hus?

Barnet mitt nekter...alt!

Gud hjelpe meg!

Men det er en annen historie.

De fleste artiklene jeg leste, fortalte meg at trassalderen er typisk for toringen. Toppen kommer rundt to og et halvt, og nr barnet blir tre r, vil trassen gradvis avta. Barnet vil da ikke ha samme behov for opponere, teste grenser og leve ut sin nyoppdagede selvstendighet.

Jeg slo meg til ro med det. Da er det bare holde ut litt til, tenkte jeg. S blir alt snart mye bedre.

Jeg lukket rene for toringens monsterhyl og byde meg i siste liten unna bamsen som kom flyvende mot meg i full fart. Bare fordi jeg forsiktig hadde foresltt at vi kanskje skulle vaske Lynet-sengetyet og ta p noe nytt.


PASS! Sinna toring i aksjon!

Jeg holdt ut med tramping i gulvet, hamring med knyttnever i veggen og bleksprutkropp der armer og bein gikk som sm hjulvisper hver gang jeg mtte bre toringen ut av butikken.

Jeg sa til meg selv som et mantra: Det gr snart over. Det blir bedre, mens toringen kastet middagsmaten sin p gulvet mens han s rett p meg med smale yne, sinnarynke mellom yenbrynene og et litt skjevt, forventningsfullt smil p leppene.

Jeg holdt ut da den trassige toringen rundet to og et halvt og tenkte, dette er trasstoppen. Det blir ikke verre enn dette.

Jeg telte mneder og uker til trersdagen. Og ble like skuffet hver gang det viste seg at den litt gode perioden bare var et blaff.




Jeg grt litt da toringen ble tre, og trassen bare fortsatte.

Jeg krysset fingrene da han ble tre og et halvt. N mtte det da snart g over. N skulle jeg vel snart f mte den medgjrlige, fyelige og alltid blide gutten jeg visste var der inne et sted.

Da jeg serverte kake med fire lys p toppen, kunne jeg konstatere at torstrassen ikke er noe torstrass, men snarere en type smbarnstrass som jeg ikke aner nr gr over.

Jeg bare hper man fr et lite pusterom fr tenringshormonene setter inn.


Hvor mange ganger m jeg egentlig si at det ikke er lov sykle p bordet?

Okei, trassen har kanskje skiftet litt form. I barnehagen forteller de om en riktig s st, empatisk og pliktoppfyllende, liten gutt. Og andre foreldre kan melde om en bde morsom, hflig (vel, av og til i hvert fall) og snill firering.

Men her hjemme, innenfor husets fire vegger, er det andre boller. Her er det testing av grenser, hyppig bruk av ordet NEI og store protester ved bde tannpuss, pkledning og rydding av leker. Det er erting og pirking p lillesster p to og et halvt (som visstnok er p toppen n...), og det er bde hopping, tramping og knyttnever i veggen.

Nr det er sagt, kan vi med skalte viljesterke barn (les: utrolig, vanvittig, irriterende trassige barn), trste oss med at barn som aldri riktig kommer ut av trassalderen, barn som kontinuerlig gir foreldrene sine gr hr og setter dem p prve gang p gang, betyr smarte barn som tenker selv, og som har fremtidig gode lederegenskaper.

Men jeg m innrmme at det ikke er like lett glede seg over at fireringen kanskje fr bruk for de skalt gode lederegenskapene sine om femten r, nr det hagler legoklosser rundt om i huset og NEI er det eneste ordet som kommer ut at fireringens munn gjennom hele helgen.

Gikk trassalderen over da dine barn rundet tre r?

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram