hits

mars 2015

Hvorfor m jeg gjre alt her hjemme?

Nei, men det blir altfor sent. Da er vi ikke hjemme fr nrmere halv ni i kveld, og da blir det bare styr med overtrtte unger. Det orker jeg ikke i kveld, sier mannen.





Hanstr p kjkkenet og stabler inn i oppvaskmaskinen etter frokosten. Jeg har lyst til dra p kino senere p kvelden. Jeg er s nysgjerrig p nyinnspillingen av Annie. Lille, ste, foreldrelse Annie som var s flink til synge og danse. Jeg kan fortsatt huske frste gang jeg s den filmen. Jeg tror jeg var en tte, ti r, og mamma hadde leid movieboks og Annie p VHS. Jeg gikk og sang "Det kommer en dag i morgen" i flere mneder etterp.

Dessverre begynner filmen s sent som klokka 18 hver eneste kveld.

Men vi kan jo bare la dem sovne i bilen p vei hjem. S lemper vi dem bare rett i seng. Det gr bra det, sier jeg og setter melkegassene p kjkkenbenken.

Vi har ingen garanti for at de sovner i bilen. Og i hvert fall ikke etter ha spist popcorn og sjokolade til kveldsmat, sier mannen og skyller melkeskvettene ut av glassene fr han setter dem inn i oppvaskmaskinen.

Men hva pokker skal vi med unger da, hvis vi ikke kan gjre snne ting? Det er jo nettopp snt som gjr det gy ha barn", sier jeg ogtramper bort til kjkkenbordet og samler sammen mkkete kniver og t-skeier. Jeg begynner plutselig nynne p Annie-sangen i hodet.

Nmmen, det er da mange andre grunner til at vi har barn! Jeg fikk i hvert fall ikke barn for stresse rundt med to overtrtte, slitne unger som skulle vrt i seng for lengst", sier mannen og tar imot knivene og skeiene.Det klirrer i det han tar tak rundt den blanke bunken. En liten drpe bringebrsyltety lander p genseren hans.

Men det erjo Annie! Vi m se den filmen.Og n er ungene s store at de fr noe ut av filmen ogs, sier jeg med stemmen i en halv oktav hyere.

Ja ja, jeg bare sier det. Du vet hvordan ungene er. Vi har tett program hele dagen. Vi m ut og kjpe stvler og regndresser til barna frst. Og snne handlerunder har en tendens til sette bde deg og ungene i grinemodus. Da blir det jeg som ender opp med gjre alt. Og det gidder jeg ikke, sier mannen og lfter begge hendene med hndflatene opp mot meg.

Du som m gjre alt? Hva mener du med det? Jeg er jo med jeg og?

Jeg lener meg inntil kjkkenbenken og setter en knyttet neve i siden.

Eh, jo men nr du blir stresset s kan du bli ganske ... du vet, sur og snn. Og da setter du deg bare rett ned p en benk og sier at n orker du ikke mer, og s m jeg drasse rund p ungene til vi er ferdig", sier mannen.

Det er det dummeste jeg har hrt, sier jeg og river til meg kjkkenkluten som ligger som en vt ball p benken.

Dessuten er detjegsom gjr alt husarbeidet her hjemme. Du gjr jo INGEN TING! Jeg roper ut de to siste ordene mens jegtrkerbestemt av bordplaten.

H?, sier mannen.Hva er det du snakker om n da?

Han klr seg i panna.

Husarbeid, sier jeg og brster en brdskorpe ned p gulvet.

Jeg snakker om husarbeid!", gjentar jeg og fortsetter:

"Det er jeg som srger for at barna her rent ty ha p seg. Det er jeg som bytter sengety p alle sengene. Det er jeg som vasker badet og rydder i gangen?

Hva i alle dager har det med saken gjre, avbryter mannen. Han ser oppriktig forvirret ut der han str midt p kjkkengulvet med brynene dradd langt opp i panna og armene hengene lst ned langs siden.

Hva det har med saken gjre?, spr jeg og snur meg mot ham.

Hva det har med saken gjre?, gjentar jeg med trykk p hver ord.

Jo, det skal jeg fortelle deg. Det har ALT med saken gjre. Men hvis du ikke forstr det, s gidder jeg faktisk ikke forklare det for deg en gang, sier jeg og kaster kluten oppi vasken fr jeg marsjerer ut av kjkkenet.

Mannen snur seg etter meg med pen munn og armene dinglende med langs siden. Jeg setter meg i sofaen med mobilen min og trykker meg inn p Facebook.

"Jeg gjr da mye her hjemme, jeg", mumler han etter meg. "Jeg trodde vi hadde delt snn ca. fifty, fifty, jeg ..."

En stund senere kommer mannen bort til meg med mobilen i hendene.

Du, Annie gr jo hele psken i Oslo da. Der gr den mye tidligere p dagen ogs. Vi kan jo ta en tur inn til storbyen en av pskedagene, sier han og peker p mobilen sin.

Vi kom oss likevel ikke hjem fr etter klokka tte den kvelden. For det frste bruker vi altfor lang tid p komme oss ut av drene. Dessuten tar det tid handle stvler og regndresser til to sm barn. Og det blir Annie senere i uka.

Men jeg er litt usikker p hva husarbeid egentlig hadde med saken gjre.

Flere her som drar husarbeid-kortet i alle krangler? Ogs de som handler om helt andre ting enn husarbeid?


PS: For flere krangler om husarbeid, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

.

Slipp barna fri!

NRK Ytring spurte meg om jeg ville skrive en kronikk for dem om brsbarn.

Les hele kronikken her






Portefljeforvalter Kristoffer Stensrud i Skagen Fondene sier nemlig til DN at barn br eie aksjer. Da lrer barna om frykt, grdighet, beslutningsteori, psykologi og beslutningspraksis. Og iflge Stensrud er dette noe av det viktigste man lrer i livet. Iflge Dagens Nringsliv, har over 5000 unge nordmenn under 18 r investerert i enkeltaksjer.

Stensrud er henrykt.

Det er fint lre. Barna liker det. Om frykt og grdighet er det viktigste vi kan lre barna vre, er jeg noe usikker p. Men det jeg virkelig er kritisk til, er hvorfor barna vre m lre noe hele tiden. Barndommen og barndommens lek preges i stadig strre grad av lring og forberedelse til voksenlivet.

Barna skal utvikle seg, stimuleres, aktiviseres og motiveres. Av oss voksne!

Barna har blitt degradert til publikum til sin egen barndom. Vi voksne har tatt over og kjper inn, organiserer, legger til rette, serverer, underholder og overvker.

Hva skjedde med bare f lov til vre barn, og leke sammen uten voksnes innblanding? Uten at man p dd og liv skal lre noe eller utvikle seg? Mon tro om ikke barna lrer vel s mye og blir like godt forberedt p livet av f finne ut av ting selv.

La barna f lre om frykt, grdighet, beslutningsteori, psykologi, beslutningspraksis og alle andre flelser og egenskaper i samvr med andre barn.

Men da m vi slippe barna fri. Da m vi voksne trekke oss litt tilbake, og la barna f leke fritt, lse uenigheter selv og krangle s busta fyker uten at vi skal innkalle til foreldremte p skolen og finne gode strategier slik at alle kan vre venner.

La barna f lre om livet gjennom leve!

Les hele kronikken min p NRK Ytring her.

PS: For flere oppdateringer om frittgende barn, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

.

Hva skjedde med vre litt grei?

Hvorfor i alle dager har du ftt barn? Hvis du ikke vil vre sammen med dem? Dette er ren egoisme, og jeg skjnner meg ikke p deg. Jeg eeeeelsker barna mine, og vil tilbringe s mye tid sammen med dem som mulig. Jeg kunne ikke tenke meg sende dem i barnehagen nr jeg har fri selv.

Denne kommentaren dukket opp etter jeg hadde skrevet et innlegg om at jeg av og til dryde en halv time med hente ungene i barnehagen, selv om jeg var ferdig p jobb. Og at jeg noen ganger hadde en hel dag fri og likevel sendte ungene i barnehagen. Egoistisk mamma!




Vi diskuterte litt frem og tilbake. Men den sure mammaen stod p sitt. Jeg var en drlig mor som ikke burde hatt barn. Hun derimot, var en fantastisk mamma, som elsket barna sine s hyt at hun ikke ville miste ett minutt av deres vkne tid.

Denne mammaen kommenterte med fullt navn (all respekt for det!) og plutselig dukket svigermor opp i kommentarfeltet:

rlig talt NN. S mye som vi har stilt opp for dere og barnebarna opp gjennom rene, kan du vel ikke klage. Vi henter barna hver fredag og annen hver torsdag i barnehagen, og lager middag til dem hjemme hos oss. Vi har dem p overnatting annen hver helg, og en dag i uka. Og vi er tilgjengelig som barnevakt stort sett akkurat nr dere nsker det. Hvilket dere benytter dere av flittig!

Nei, selvflgelig hadde ikke denne mammaen behov for hente i barnehagen en halv time senere. Hun hadde jo masse avlastning.

Vi har ikke det. Vi har ingen besteforeldre som har mulighet til stille opp. Vi har hatt tre netter fri siden vi ble foreldre for fem og et halvt r siden. Den frste natta var bryllupsnatta vr. Den andre natta fdte jeg Lillesster, og den tredje natta var vi p overnatting p Sundvollen med srt tiltrengt parterapi!

Hva med vre litt grei?

Jeg hadde aldri lagd mat p et kjkken med snne lister langs benken. Det er en bakteriebombe. Det er ekkelt og uhygienisk. Du setter barna dine i fare.

Jeg hadde nettopp delt et bilde av kjkkenet mitt p bloggen. Jeg husker ikke helt sammenhengen, men listene langs kjkkenbenken var i hvert fall ikke tema.

Og like sikkert som at ungene vkner klokka fem hver eneste lrdag og sndag morgen, kom det en surmaga kommentar fra en surmaga mamma som sitter og leter etter feil.

Ja, jeg vet at kjkkenet mitt er passe nedslitt og gammeldags. Om kjkkenbenk-listene utgjr noen direkte fare for barna mine, er jeg noe usikker p. Men ja, jeg lengter etter nytt kjkken.

Akkurat n str ikke det verst p lista. Der str male gangen. Etterfulgt av pusse opp barnerom, male stua, beise veranda, fikse lekerom i andre etasje og lage hjemmekontor. S kommer pusse opp kjkken. Jeg tipper vi er i ml rundt 2019.

Og det er helt greit! Jeg lever veldig fint med bde mrk gang og kjipt kjkken.

Men hvorfor er vi s raske med lete etter feil hos folk? Og hos andre mdre spesielt?




Hva med tenke at et rotet hus kanskje bunner i sykdom eller andre ting vi ikke vet noe om, og tilby din hjelp i stedet for kritisere?

Hva om kjipe regnbukser og manglende utvalg av ull i barnehagen skyldes drlig rd? Og ikke foreldre som ikke bryr seg om barna sine.

Hva om mammaen i butikken gir etter for barnas begynnende trassanfall og kjper sjokolade til dem fordi hun er s sliten, s sliten, at hun bare ikke orker st gjennom enda et trassanfall akkurat n. Akkurat i dag. Kanskje str hun der med grten i halsen. Hva med sende henne et opplftende smil i stedet for himle med ynene og riste overdrevent p hodet.

Hva om gutten som kjrer handlevogna inn i leggene p mannen foran seg i ken, har en diagnose? Hva om mammaen er fortvilet og sliten etter endelse timer med PPT som ikke frer frem. Hva om hun og mannen holder p g fra hverandre, og hun ikke har sovet de siste tre nettene?

Hva med vre litt grei?

Hva om mammaen med de to sm barna og babyen p toget lar barna spille p iPaden hele togturen fordi hun har vrt oppe hele natta med kolikkbabyen og ikke har overskudd til underholde barna akkurat n.

Vi vet s lite om hvorfor andre folk velger som de gjr. Felles for de fleste av oss, er at vi nsker mer enn noe annet vre gode foreldre. Og de fleste av oss er det ogs! Selv om vi med jevne mellomrom gjr ting som ikke er helt pedagogisk korrekt.

Gi litt slkk! Vr litt grei!

Prv heller se det positive i folk. Og tilby din hjelp. Eller snakk med folk, i stedet for snakke bak ryggen deres. Det kan hende du blir overrasket.

Eller som Susanne Aabel s passende skriver p Foreldre.no: Strekk ut en hnd og hjelp til! Kan du ikke? Vil du ikke? S klapp igjen!


PS: For flere oppdateringer om egoistisk mamma og rotet hus med livsfarlige kjkkenlister, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram ? casa_kaos

.

Noe er galt

Jeg gltter forsiktig p det ene yet.

Noe er galt.

Jeg snur hodet mot garderobeskapet, og registrerer en tynn, gul stripe over drene. Sola er oppe. Det betyr at klokka er over tte.

Noe er galt.




Jeg setter meg opp i senga. Lytter. Gnir meg i ynene, og lytter igjen. Veksler mellom se opp i taket og bort til siden. Som om det hjelper meg til hre bedre.

Noe er galt.

Jeg drar den store dobbeldyna til side og setter fttene ned p det kalde gulvet. Minner meg selv p at vi m f tak i noen gode, varme matter ha nedenfor senga.

Det er fortsatt helt stille i hele huset.

Noe er galt.

Jeg tasser bort til vinduet og drar i morgenkpen som henger over endekulen p gardinstangen. Slenger den over skuldrene som en supermannkappe og stikker armene inn i de myke ermene.

Jeg pner soveromdren. Det er helt stille.

Noe er galt.

Tusler bortover gangen og pner dra til badet p veien ut til stua. Tomt.

Setter kursen over til andre siden av gangen og pner dra til barnerommet. To dyner, en med Elsa og Anna p og en med Luke Skywalker ligger i en haug p gulvet. Tre av fire skapdrer str p vidt gap. Et grnt erme stikker ut av den tredje dra.

Rommet er tomt.

Noe er galt.

Jeg gr ut i stua. I sofaen ligger monsterbamsen Sully og flirer. Jeg skvetter litt da jeg trkker p en lekokloss. Jeg str i drpningen og lytter. Vrer. S, en lyd. Var det et knirk?




Jeg gr mot kjkkenet. Fryser p fttene av den kalde trekken fra verandadren.

Og der ... der ute, p kjkkenet, skjnner jeg plutselig alt.

Den ene kjkkenstolen str avslrende plassert under kjkkenskapet. Skapet str p vidt gap. Halvparten av restene etter lrdagsgodteriet mitt er borte.






Jeg hrer knising og fnising fra stua. Jeg gr tilbake, og der, bak sofaen, ser jeg en lys hestehale som danser uforsiktig, fr den plutselig forsvinner ned bak sofaryggen igjen.

Jepp, noe var galt.

Ungene har funnet det hemmelige godteskapet mitt. Siden har jeg prvd gjemme godteriet mitt over alt. Men de finner det uansett. Opp kjkkenskapet, i badeskapet, i klesskapet mitt, i papirsamledunken under kjkkenbordet.

Hvor i alle dager gjemmer man godteri s barna ikke finner det?

PS: For flere oppdateringer fra denne godteglade familien, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Frstehjelp for nybakte mdre

Plutselig sitter du der. Med en liten bylt i fanget. Du har gtt gravid i ni mneder. Du har ventet ... ventet ... og ventet.





De siste ukene har du tatt trappene i stedet for heisen. Du har vasket veggene i stua, spylt verandaen og dekorert barnerommet. Alt for f i gang fdselen.

Du har lest alle best i test-artiklene det er mulig oppdrive om barnevogner. Du har oppskt fire forskjellige babybutikker i uka, og sammenlignet senger, madrasser, tteflasker og brystpumper. Etter ha lest om alle produktene p nett.

Du stryker deg over magen og kan ikke vente til babyen endelig melder sin ankomst slik at du kan f bli kjent med dette lille vidunderet.

Etter to netter p barselhotellet, legger du den lille bylten forsiktig ned i den nyinnkjpte bilstolen med isofix og spenner beltene over den lille magen. Ikke for stramt. Men ikke for lst heller. Du fr akkurat to fingre mellom.

Du har lest flere bker om babytiden. Du flger opptil flere mammablogger og leser mammaforumene med stor interesse. Du fler deg godt forberedt.

S kommer du hjem. Du lukker utgangsdra bak deg. Og s sitter du plutselig der, da.

Og etter to uker begynner partneren din jobbe igjen.

N sitter du plutselig der, helt alene.

Babytiden blir ikke alltid som forventet. Selv om man har lest seg opp, er det mye man ikke er forberedt p.






Her er mine frstehjelptips for overleve med en baby i hus:

Du gjr ikke noe galt

Aller frst, og kanskje det aller viktigste: Du gjr ikke noe galt selv om babyen skriker, gulper eller ikke sover mer enn tjue minutter sammenhengende. Alle babyer skriker. Alle babyer gulper. Ingen babyer sover hele natta gjennom de frste mnedene. Noen sover ikke hele natta gjennom de frste rene en gang. Det betyr ikke at du gjr noe galt. Du er mest sannsynlig en god mamma for det.

Morsmelkerstatning er ogs helt ok

Det er ingen skam g over til morsmelkerstatning. Ikke slit deg ut p ammingen hvis du ikke fr det til.




Ikke ta rdene som fasit

Ta alle rdene du fr som, nettopp rd. Ingen sitter p fasiten. Du kjenner din egen baby best.

Det er greit grte

Alle nybakte mdre grter mye. Det er helt normalt, og det vil g over. Okei, du vil mest sannsynlig fortsette vre ekstremt lettrrt, og grte til alle reklamefilmer som inneholder barn som lper til fin bakgrunnsmusikk. Men du grter ikke av fortvilelse. Du grter fordi du du blir oppriktig varm om hjertet av se de sm barna lpe rundt og grise til klrne sine, og s hvordan mammaen deres p mirakulst vis fr klrne helt rene, fr hun gir barna en stor klem og sender dem ut for leke igjen.

Romantikken kan vente

f en baby i hus er unntakstilstand. Ingen forventer at du og partneren skal ha like mye overskudd til romantiske middager, sex og lange, dype samtaler. Gi hverandre litt slkk. Tillat dere vre slitne.

Ikke stress etter flat mage

Magen din vil bli mindre. Men du trenger ikke ha flat mage to uker etter fdselen. Legg inn forbud mot alle sider og profiler med #yummymummy #fitmom #strongmom og #noexcusemom

F nok svn

Srg for f nok svn. Det er ikke lett. Man har ikke alltid lyst til legge seg ned og sove mens babyen sover. Man har behov for gjre andre ting ogs. Men pass p s du ikke gr altfor lenge uten nok svn. ta fra mennesker svn, er en velkjent og effektiv torturmetode. Det er en grunn til det.




Srg for avlastning

F avlastning. Spr venner og familie om de kan ta babyen noen timer innimellom. Drit i de som sier at babyen fr tilknytningsproblemer dersom den blir overlatt hos andre fr den er s og s mange mneder gammel. Det er bare tull, og er ett av disse skremselspropaganda-vse-rdene som bare gir mdre drlig samvittighet. Trenger du avlastning, srg for at du fr avlastning.

Man trenger ingen doktorgrad for amme

Hvis du ammer, gjr det akkurat snn som du liker. Ikke bry deg om dumme rd som at du for all del ikke m la babyen sovne p puppen. Og at du br st opp og sette deg i en stol nr babyen vil ha mat i lpet av natta. Det viktigste er at du fr nok svn. Hvis du synes det er greit sove sammen med babyen og slenge ut en pupp i halvsvne ? gjr det! Altfor mange har en mening om hvordan man skal amme.

La det flyte

Det gjr virkelig ingen ting om huset str litt p halv tolv. For guds skyld! Jeg har sett s mange nybakte mammaer som bruker s mye tid og energi p holde huset prikkfritt. Mdre som er s slitne at de str og grter mens de stvsuger nr babyen endelig sover, for de fr besk senere p dagen. Ikke gjr det! Bare ?ikke gjr det! Alle har forstelse for at huset ikke er rent og ryddig nr man har baby eller sm barn. Og de som ikke forstr det, kan g og ta seg en bolle.




Ikke slit deg ut p matlaging

Du trenger ikke lage mat fra bunnen hver dag. Ferdige fiskekaker fra kjledisken p Kiwi med frossengrnnsaker ved siden av, er like bra som appelsin- og korianderbakt salmalaks med bakt potet og avokadokrem.

Kakemiks er en hver nybakt mammas beste venn

Du trenger heller ikke servere hjemmebakte kaker nr barselgruppa kommer p besk. Regal kakemiks smaker like godt, og ingen ser forskjell. Jeg snakker av erfaring.

Alle babyer utvikler seg i ujevnt tempo

Ja, babyen din er mest sannsynlig helt normal selv om den ikke lfter hodet i mageleie etter fire uker, slik som det str p mammaforumene at den skal gjre. Noen er tidlig ute med n disse mileplene. Andre er sene. Begge deler er helt normalt.

Ingen babyer er A4 (nesten)

Hvis ekspertrdene du leser ikke virker ... slapp av! Det betyr bare at du ikke har en A4 baby. Og det skal du vre stolt av. Kun et ftall av babyene reagerer p alle ekspertrdene som forventet. Ta det for det det er: gode rd. Ikke en fasit.

Sk hjelp

Og blir det for tft: Sk hjelp p helsestasjonen eller hos fastlegen din. Mellom 10 og 15 prosent av alle nybakte mdre har depressive symptomer. Frstegangsfdende har tre ganger s stor risiko for utvikle barseldepresjon sammenlignet med fleregangsfdende. Med andre ord, det er verken unormalt eller noe skamme seg over.

Du er ikke alene

Og helt til slutt er vil jeg at du skal vite at du ikke er alene. De aller, aller fleste synes tiden med et nyfdt barn er tung. Noen syns den er tung hele tiden, andre syns den er tung innimellom eller i perioder. Det er de frreste som seiler gjennom babytiden med liv og latter og hjemmebakte kaker med marsipanbabyer p.

Slapp av. Senk skuldrene. Senk kravene. Senk ambisjonene. Senk forventningene. Bare vr der du er akkurat n, og gjr det som passer deg og babyen din best.

Vil du lese mer om hva nybakte mammaer lurer p? Les intervju med meg og flere andre mammabloggere p Nybaktmamma.no

(Jeg kommer med et eget innlegg senere med frstehjelp til deg som har kolikkbaby.)

Les ogs: Kjre nybakte mamma

Les ogs: Hva er en god mor?

Les ogs: Dnn kjedelige babyer

Hva er dine beste rd til nybakte mdre?

PS: For flere oppdateringer om den ikke alltid like lykkelige babytiden, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram ? casa_kaos

Kjempestor rumpe

"Wow! Kjempestor rumpe!

Treringen ligger og dupper med store yne i svmmebassenget, rett under trappa.




Mamma, se, sier den lille vantro og peker p den store, badedraktbekledde rumpa som manvrerer seg opp trinnene.

Se, s stor rumpe. Kjempestor rumpe.

Jeg later som om jeg ikke hrer. Ser en helt annen vei. Kikker meg rundt og prver kvele en liten latter som bobler i magen. Men jeg er mest flau. Hper den rompefagre damen ikke hrte oss.

Men treringen vet at jeg hrte.

N kommer den lille bort til meg. Plasker seg bortover vannet med armene spent ut til hver side av altfor store armringer.

Jeg drar hndflaten langs vannskorpen og sender en sprut midt i det lille ansiktet.

Whineeeeeei, hviner den lille og spruter tilbake. Tankerekken er avbrutt, glemt er alt om store rumper. Situasjonen er avverget.

For denne gang.

Treringen er veldig opptatt av alt som er stort for tiden.

Kjempestor motorsykkel, sier den lille og strekker armene ut til hver side og vifter med fingertuppene, hver gang en stor motorsykkel kjrer forbi.

Kjempestor brokkoli, sier den lille ikke like entusiastisk, nr jeg serverer middag.

Kjempestore sandaler, sukker den lille og strever med f borrels-reimen gjennom den bittelille hempa.

Kjempestor bsj, ler den lille og byer seg over dosetet for beundre verket.

Men hvordan hndterer jeg det nr barna snakker om andre folk?

Her om dagen, da vi satt p en kaf og spiste is, gikk det en dame med langt, lyst hr forbi oss. Virkelig langt hr. Snn som nr helt ned til rumpa.

Kjempestort hr, sier treringen fascinert og snur seg etter dama.

Oj, ja hun hadde langt hr hun, sier jeg like fascinert, mens dama, som tydeligvis har hrt oss, snur seg og smiler mens hun kaster litt ekstra p hodet.

Men hvilke signaler sender jeg egentlig til barna mine nr det er forbudt snakke om store rumper, store neser eller kommentere at folk er tjukke eller skallet? Og s blir de mtt med smil nr de kaller folk pene, eller sier de har fint hr eller er hye og slanke.

Har jeg ikke da allerede lrt barna at det ikke er akseptabelt ha stor rumpe, store neser, vre tjukk eller ha lite hr, men at det er helt ok vre pen, ha langt hr og lange bein?

Og jeg somvirkeligprver lre barna mine se forbi slike ting. At utseende ikke betyr noen ting og at stor rumpe er like fint som liten rumpe.

Sukk. Det er ikke lett ...

Har barna dine kommentert noe som gjorde deg skikkelig flau? Og hva gjorde du da?


PS: For flere oppdateringer om bde store og sm rumper og andre foreldredilemmaer, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Lykke, vr generasjons ulykke

I dag er det den internasjonale lykkedagen. Jeg er i utgangspunktet skeptisk.

Trenger vi egentlig en egen dag for lykke? Vi lever jo for pokker i et lykkesamfunn der vi skal g rundt og vre lykkelig hele tiden. Snart er den eneste godkjente sinnsstemningen vre lykkelig, og alt annet blir sett p som unormalt og noe som i verste fall trenger behandling og medisinering.


Jeg forbeholder meg retten til vre skikkelig sur og grinete ... av og til.

Vi er s lykkelige p bde Facebook, Instragram og p Snap at det nesten blir litt kvalmt. Og det florerer av blogger skrevet av lykkelige mennesker som tror at de er til inspirasjon.

Samtidig viser det seg at dagens unge aldri har vrt mer ulykkelig enn det de er n.

En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon, rangerer depresjon som den vanligste lidelsen blant barn og unge i alderen 10 til 19 r. Aldri fr har s mange unge i Norge ftt piller mot depresjon. Iflge Reseptregisteret har bruken av antidepressiva hos unge jenter mellom 15 og 19 r kt med 53 prosent i lpet av de siste sju rene.

Det er mange og kompliserte grunner til dette. Jeg tror en av dem er at vi misforstr hva lykke egentlig er. For det er ikke meningen at vi skal vre lykkelig hele tiden. Lykke er ikke en konstant sinnsstemning. Lykke kommer i sm blaff og forteller oss at vi gjr noe riktig. At vi er p rett vei. At vi har forsttt noe grunnleggende riktig i det vi holder p med. Det kan vre forhold til familie og venner, jobb og karriere, valg av partner, verdier, ml og nsker for fremtiden.

Lykkeflelsen er en flyktig flelse som er en bekreftelse p at vi har det bra. Lykke er ikke en flelse vi skal ha hver time av dgnet, dag ut og dag inn.


Et deilig blaff av lykke.

Jo mer vi jager etter en konstant lykkeflelse, jo mer ulykkelig blir vi. Og dette lykkejaget overfrer vi til barna vre. Vi glemmer at det er ok vre sint, lei, trist, skamfull, sjalu, redd og alle de andre mer eller mindre negative flelsene vi er utstyrt med.

For hvis vi ikke ogs erkjenner og kjenner p disse flelsene, blir lykken bare fjernere og fjernere.

S trenger vi egentlig en internasjonal lykkedag? I vr overflod av lykke.

Ja, vi gjr visst det.

rets lykkedag er viet til mellommenneskelige forbindelser. Det er nemlig en av de viktigste faktorene for lykke.




I dag omgr de fleste av oss av mange forskjellige mennesker. Likevel viser det seg at vi ikke fler oss genuint forbundet med nesten noen av dem. Vi fler oss ensomme.

Viste du at sosial isolasjon er like skadelig og en like stor risiko for tidlig dd som ryking? Og at ensomhet er dobbelt s ddelig som fedme?


Foto: FNs happiness pack

S, hva kan vi gjre for spre litt lykke rundt oss? Og da mener jeg ekte lykke. Den flyktige, gode og fine lykken. Ikke den misforsttte, slitsomme og strevsomme lykken.

FN har satt opp noen punkter p hva vi alle kan gjre:

Gjr noe hyggelig for andre

What goes around comes around. Forskning viser at det vre snill mot andre, gjr bde deg selv, og andre glad.

Still opp som frivillig

Enten det er noe du gjr gang i blant, eller jevnlig. I tillegg til stille opp for andre, er det ogs en fin mte treffe folk p og knytte nye vennskap.

Bli kjent med naboen din

kjenne menneskene i nabolaget du bor, gir en flelse av en felles identitet og hre til.

Vr lydhr for andres behov

God kommunikasjon er nkkelen til gode forhold av alle slag. Det handler om forst andres behov, og at andre tar hensyn til dine behov.

Let etter det gode rundt deg

Konstant kritikk er veldig deleggende. Prv heller se det beste i folk, og ros dem for det de gjr bra. Ikke heng deg opp i det negative.

Hva mener du? Trenger vi en egen lykkedag?

PS: For flere lykkelige, men ikke for lykkelige oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Inne i hodet til en trering ...

Hva sa du?

At jeg bare fikk leke med utkledningsklrne hvis jeg ikke ryddet opp etter meg?

Kan jeg ikke huske at du har sagt ...

N tror jeg du tuller, mamma.


Sette skoene i skohylla?

Nh, mamma tar det.

Rydde opp etter meg?

Hvordan da mener du?

Putte alle isoporbitene ned i pappesken?

Nei, det kan da ikke stemme. Noe s kjedelig.

Du mener nok snu pappesken p hodet s alle bitene ramler ut.

Se! Det snr! Juhuuuuuu!

Ups...

Ja ja. Mamma tar det.




Oj! Klistremerker! Hvor kan jeg klistre de?

P gulvet og veggen?

Nei, da blir mamma grn.

I sofaen?

Nei, tror ikke mamma liker det heller.

I klistremerkeboka ?

h, s kjedelig, da.

Tror forresten ikke mamma blir s grn hvis jeg klistrer litt p gulvet ? Eller p veggen ?

Hun synes nok det bare er fint. Jeg skal vise henne jeg.




Ups ...

Ja, ja. Mamma tar det.




Skal vi se. Hvordan var det n igjen?

Ikke tegne p arket, bare tegne p gulvet.

Neeeeeei. He he he. Det blir vel feil.

Ikke tegne p gulvet, bare tegne p arket.

Snn var det, ja.

Nei, forresten. Det hres ikke helt riktig ut det heller.

Det var nok det frste som var riktig: Ikke tegne p arket, bare tegne p gulvet.



Oj da ...

Ja, ja. Mamma tar det.




Mmm, frukt.

Skal jeg ta et eple?

Nei, en pre, kanskje.

Eller en plomme.

h, jeg klarer ikke velge!

sren ...

Ja, ja. mamma tar det.




Jippi! Rosa tusj.

Jeg vil tegne en prinsesse.

Hvor er tegneblokka mi?

sj, samma det , vel.

Hmmmm? Rydde opp fr jeg legger meg?

Nh, mamma tar det.



Re opp senga mi?

Re opp senga mi!!!

Ja vel. Men fy s kjedelig.

Puta p toppen av senga. Dyna pent brettet sammen.

Hey, vent n litt!

Oj da. Og jeg som fant ut sist at det var ikke tegne p gulvet, bare tegne p arket.

Ja, ja. mamma tar det.




Wow.

Denne var fin og rd.

Den m jeg prve ...

Kanskje jeg skal rydde opp fr mamma str opp.

Nh. mamma er s flink. Hun tar det.

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Tidlig i seng

Klokka 21.30:

Nei, jeg tror jeg gr og legger meg jeg. Tar en tidlig kveld i dag. Er s trtt, sier jeg til mannen.

Jeg reiser meg fra sofaen og brer den tomme tekoppen og fatet etter kveldsmaten med meg ut p kjkkenet. Konstaterer kjapt at det ikke er noe plass sette det fra meg p den overfylte kjkkenbenken.

Begynner rydde. Tmmer oppvaskmaskinen og setter mkkete fat og glass inn. Setter p maskinen og trker over benken.

Finner frem brd og plegg og smrer matpakke til barna. Leter i skap og kjleskap etter noe sunt legge oppi. Finner noen blbr og et par i hjelkokte egg. Legger matboksene i kjleskapet.

P vei ut, ser jeg at kattesklen er tom for mat. Sveiper over mat- og drikkesklene med oppvaskbrsten fr jeg fyller p med mer mat og rent vann.

Legger merke til et blbr som noen har trkket ned i gulvet foran kattesklene. Vter litt kjkkenpapir og trker det opp.

Tar en titt p timeplanen til treningssenteret som henger p kjleskapet. Lar fingeren lpe over de forskjellige timene og finner et par jeg kunne tenke meg bli med p. Tenker at jeg br trene litt mer.

Retter samtidig p et par barnetegninger som henger ved siden av timeplanen.

Klokka har blitt 22.00.

Nei, da gr jeg og legger meg, jeg, sier jeg til mannen. Han kommer snart han ogs, svarer han fra sofaen.

Jeg gr ut p badet, brster tenner og fjerner sminke. Blir stende og granske ansiktet mitt i speilet. Lurer p hvordan jeg hadde sett ut med Botox, tenker jeg og drar pannen oppover. Drar litt i huden under yelokkene ogs.

Begynner pille p noen svarte prikker p nesa. Finner frem noen bomullspads og gr likes godt ls p resten av de svarte prikkene ogs.

Ser at speilet er fullt av flekker. Fisker fram Jiff-sprayen fra badeskapet og litt papir. Trker av speilet. Tar resten av benken i samme slengen.

P vei ut, oppdager jeg at bde vaskemaskinen og trketrommelen er fulle av klr.

Klokka er 22.30.

Skal bare brette disse fr jeg legger meg, sier jeg til mannen og lemper klrne fra trketrommelen over sofaen. Mannen ser p en eller annen serie p Netflix. Den var pokker s spennende. Jeg blir sittende og se den ferdig etter jeg er ferdig med brette klrne.

Finner frem trkestativet og henger opp klrne som l i vaskemaskinen. For sent sette p trketrommelen n. Dessuten brker den noe helt hinsides.

Klokka har blitt 23.00.

Jeg soper sammen noen leker som ligger strdd rundt p gulvet i stua og legger dem oppi lekekassene til ungene. Samler sammen et par aviser som ligger i sofaen og legger noen skitne sokker i skittentyet.

Gr ut p kjkkenet og rasker med meg kjkkenkluten. Drar kjapt over stuebordet.

Henger fra meg kluten over krana p kjkkenet og kommer plutselig p at jeg glemte kjpe spagetti tidligere i dag. pner kjleskapdra og ser over matvarene. Skriver en liste over det jeg mangler til morgendagens middag. Frer p spagetti verst.

Da jeg lukker igjen kjleskapdra, blir jeg stende og se p planen fra barnehagen. Ser at skoletrollene skal p aldersgruppetur i morgen, mens de andre skal jobbe med vennskap. Det blir fint, tenker jeg og kommer samtidig p at jeg m huske kjpe nye regnvotter til Lillemann. Skriver det opp p handlelisten jeg har i hnden.

Gr ut til yttergangen for legge handlelisten i veska. Tar samtidig opp lommeboka og teller over pengene. Ser at Visa-kortet er borte. Kjefter oppgitt p mannen som aldri legger det tilbake p plass.

Finner Visa-kortet i den tomme handleposen fra handlerunden min tidligere i dag. Sier ikke noe om det til mannen, og svarer bare ja nr han spr om jeg fant det. Heldigvis spr han ikke hvor.

Klokka er 23.30.

Legger Visa-kortet i lommeboka i veska. Setter skoene til ungene, som ligger strdd utover hele gulvet, p plass. Stapper en ullgenser ned i barnehagesekken til i morgen. Ser at Lillessters ullgenser er mkkete.

Legger genseren i skittentyet og lister meg inn p rommet til barna. Finner frem en ny fra skapet.

Setter meg p sengekanten til Lillesster og ser p henne. Blir sittende en god stund fr jeg brster hret vekk fra ansiktet hennes og pakker dyna godt rundt henne. Flytter meg over til storebrors seng og gjr det samme med han.

Legger Lillessters ullgenser i sekken hennes. Sjekker om ytterdra er lst. Gr ut i stua og sjekker verandadra.

Kommer nesten inn p soverommet da jeg hrer katten skrape p dra i stua. Gr ut igjen og slipper den inn. Gr ut p verandaen og roper etter den andre katten uten respons.

Klapper litt p den hjemkomne katten som har lagt seg i sofaen fr jeg slukker lysene.

Klokka er 24.00.

Endelig i seng. Mannen sover allerede.

Smrer hendene med hndkrem og tar leppepomade p leppene. Finner frem nesespray og setter den godt tilgjengelig p nattbordet. Tenker at jeg m gjre noe med den avhengigheten snart.

Fisker frem mobilen og sjekker mail en siste gang. Tar en snartur innom Facebook, Twitter og Instagram ogs. Ser at et par av bloggerne jeg flger har lagt ut innlegg i kveld. Leser dem kjapt, og legger igjen en kommentar hos en av dem.

Tar til slutt en kjapp runde p Nettavisen, VG og Dagbladet bare for sjekke siste nytt. Konstaterer at det ikke har skjedd noe spennende de siste tre timene, men leser likevel tre artikler.

Legger fra meg mobilen og blar et par sider i boka mi. Slukker lyset.

Klokka er 24.30.

Gjesper og lurer p hvorfor jeg alltid er s trtt? Jeg legger meg jo tidlig hver kveld!

PS: For flere trtte oppdateringer, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Nr smbarnsforeldre har sex ...

Mannen tar et godt tak rundt livet mitt og drar meg inntil seg. Jeg tar tak i dyna og dytter den godt ned bak ryggen. Det er kaldt i soverommet.

Han kysser meg. Munnen hans smaker tannkrem. Fingrene stryker vekk en hrlokk som ligger over kinnet mitt.

Han tar det ene beinet sitt mellom mine, og legger seg halvveis over meg. Kysser meg forsiktig nedover halsen. Sm, lette kyss. Det kiler.






Du? sier jeg og ser opp i taket.

Mmmm, sier mannen og kysser kragebeinet mitt.

Var det i morgen det var akedag i barnehage, eller?

Mannen stopper midt i et kyss. Leppene henger fast p kragebeinet mitt noen sekunder fr de slipper.

Nei, var ikke det i overmorgen da? sier han ned mot halsen min.

Nei, jeg tror det var i morgen, sier jeg og klr meg p kinnet.

Hva slags vr skal det bli i morgen da? Vet du det? spr jeg.

Nei, jeg er ikke sikker. Vi fr sjekke etterp, sier mannen og fortsetter kyssingen.

Jeg lukker ynene og lar fingrene gli inn i det brune, tykke, krllete hret hans. Jeg lfter hodet hans og kysser han p munnen.

Dytter han forsiktig ned i sengen og setter meg over hoftene hans. Den ene bh-stroppen har glidd ned over skulderen min.

Mannen smiler og drar den forsiktig opp igjen.

Ha ha ha ha, ler jeg.

Mannen ser forskrekket opp p meg.

Hva er det? sier han med pekefingeren fortsatt under bh-stroppen.

Var ikke ungene ste da de skulle legge seg i dag? fniser jeg. Da de begynte synge La den g. La den g. og danset rundt p stuegulvet.

Ha ha. Jo, de var kjempeste, sier mannen. Kan du ikke ta av deg den bh-en da?

Jeg vrir hendene bak p ryggen og fikler med lsen.

Jeg lurer p hvorfor de var i s godt humr i kveld, sier jeg mens jeg pner hektene. De var jo egentlig veldig trtte.

Ja, svarer mannen og drar av bh-en. Han svinger den rundt fingeren et par ganger fr han slipper den i retning lysekrona over senga. Han gjr alltid det. Jeg tror det er en gammel vane fra studiedagene i Gteborg.

Jeg byer meg over mannen og begraver nesa i halskroken hans. Snuser inn duften av barberskum og kaviar. Sistnevnte etter barnas kveldsmat.

Mannen legger armene rundt ryggen min og setter seg opp. Jeg blir sittende i skredderstilling rundt hoftene hans. Han kiler meg over ryggen.

Foto: Creative Commins Flickr.


Men hva var det Lillemann sa under middagen i dag? sier mannen mens han lar fingrene g opp og ned over ryggen min.

Jeg tar tak i skuldrene hans og skyver meg bakover s jeg fr yekontakt med han.

Ja, hva i alle dager var det for noe? sier jeg og sperrer opp ynene. Hvor har han lrt det der?

Ikke fra meg i hvert fall, sier mannen.

Ikke fra meg heller, sier jeg mens jeg drar neglene over skulderbladene hans. Vi m nesten snakke med han om det der, alts, sier jeg og rister lett p hodet.

Jeg har faktisk hrt det en gang tidligere og, sier mannen og lar fingrene ta en piruett i korsryggen min.

H? Har du? sier jeg og drar yenbrynene opp i panna. Og s har du ikke sagt noe?

Jeg setter den ene hnden i madrassen og lfter meg av mannen.

Nei, alts. Jeg tenkte jeg skulle fortelle det til deg, men s glemte jeg det helt, sier mannen og flger etter. Han legger seg forsiktig opp meg.

Det der m vi ta tak i alts, sier jeg mens jeg gjr plass til hoftene hans mellom beina mine. Det der m vi ikke la utvikle seg videre!

Mannen sttter seg p albuene og lar hodet henge tungt nedover. Krllene hans kiler meg p kinnet. Han puster tungt.

Jeg presser bakhodet ned i madrassen. Du? Husket du kjpe laktosefri melk til Lillesster i dag?

Nei, pokker. Det glemte jeg, stnner mannen og setter seg opp p kne. Han tar et godt tak rundt hoftene mine.

Jeg kjrer ned p butikken i morgen tidlig, sier han p utpust.

Ikke glem at jeg skal med tidligtoget til Oslo i morgen da, sier jeg mens jeg holder rundt overarmene hans.

Bh-en dingler fra lysekrona over oss.

h, var det i morgen det? stnner mannen.

Ja, det var i morgen. Jeg skrev det opp p timeplanen for over to uker siden, sier jeg mens jeg kjenner hvordan hjertet pumper blodet tungt rundt i kroppen.

Og forresten ? Det var i morgen det var akedag. Det var samme dag som jeg skulle til Oslo.

Okei, puster mannen og ser opp mot taket. Han er rd p halsen og p brystet.

M huske trke vinterdressene, da, sier jeg og borer neglene inn i lrene hans. Tror de er vte ?

Jepp, svarer mannen.

Henger de opp etterp jeg.

Les ogs: Fifty shades og kaos

PS: For flere oppdateringer om vrt svrt romantiske og erotiske smbarns-parfohold, flg oss gjerne p Facebook og p Intsgram ? casa_kaos

.

Sm drittunger

I dag er barna vre sm prinser og prinsesser uansett hva de gjr.

Men alts, rlig talt. Mine to barn er langt fra noen prins eller prinsesse. I hvert fall ikke strste delen av tiden. Ikke vil jeg ha noen prins eller prinsesse heller. Noe s kjedelig!




Jeg vil ha rakkerunger, fulle av fantasi og kreativitet. Jeg vil ha sm lmler som utforsker og tyer grenser. Og som noen ganger tyer strikken litt for langt. Jeg vil ha fantunger som tyser og tuller og som av og til driver mammaen sin til vanvidd med de rare pfunnene sine. (La meg f understreke: av og til!) Jeg vil ha slyngler som ikke klarer sitte stille for de er s ivrig etter komme seg ut og gjre pbelstreker.


That's my kids! (Stolt mamma)

I dag er guttungen en liten prins selv etter han har kastet mammas mobiltelefon i do. Og prinsessa er fortsatt prinsesse, selv om du tar henne p fersken med hodet nedi det hemmelige sjokoladelageret ditt.

Jeg tror ikke bare det er jeg som synes det er kjedelig med prinser og prinsesser. Det tror jeg faktisk barna synes selv og. Nr treringen virkelig skal straffe meg med legge seg ned p gulvet i yttergangen og nekte ta p seg jakka fordi han ikke fikk ha p seg Spiderman-drakten i barnehagen. Da er det ikke veldig kult bli kalt en prins.

Tenk deg selv da. Hvis du er skikkelig forbannet for noe, og manner deg opp og sier klart i fra hva du mener. Og s fr du en klapp p hodet og beskjed om at du er s st en liten prinsesse. Hersketeknikk kalles det i de voksnes verden.

Nei, la n barn f vre bde rampunger og pbler. La dem f vre umuliuser, tjuvradder, ukrutt, slabbedasker, vattnisser, spradebasser, banditter, skurker, spilloppmakere, ruskomsnusker, svinepelser, skyere og vriompeiser. S kan de godt f vre prinser og prinsesser av og til. Men ikke hele tiden.

Jeg har skrevet en barnebok om Pia som er dritt lei av at alle kaller henne en st prinsesse. For hun er ingen prinsesse. Hun er Pia. Bare Pia.




Boken er tilgjengelig i iTunes og i App Store. Laster du den ned fr lrdag, fr du den til halv pris. Kun 19 kroner.

Du kan lese mer om boken her: Jeg vil ikke vre prinsesse!

PS: For flere oppdateringer om unger som er alt annet enn prinser og prinsesser, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram ? casa_kaos

.

I dag ble det seks timer skjermtid

I dag har barna sittet foran en eller annen skjerm i seks timer!




De vknet klokka seks.

Jeg hadde iPaden liggende klar og fulladet p den ene siden av sengen min, og iPhonen min p den andre siden.

Barna l i senga og spilte i en times tid, fr de begynte hoppe rundt meg.

Jeg dro meg opp og labbet ut i stua. Slo p tv-en og satt nettbrett og telefon p lading. Lagde frokost og matpakker mens barna satt klistret foran tv-skjermen. Frokosten ble servert til en episode av Knerten og tannpussen tok vi til Mormor og de tte ungene.

Etter barnehagen var det rett p iPaden igjen. Med tv-en i bakgrunnen.




Lillemann spilte Avengers og Lego Batman mens Lillesster s p Frost. Middagen inntok vi i sofaen foran tv-en. Vi rakk se Frost en og en halv gang, etterfulgt av Camilla og tyven.

Lillesster spilte Frost-spill p telefonen min og Dora p iPaden.

Tannpussen tok vi nok en gang foran tv-en.




I dag ble det seks timer med skjerm!

Snn blir det nr pappa ikke er hjemme og mamma har bihulebetennelse.

Men det er helt greit.

Hva i alle dager skulle vi gjort uten tv og nettbrett som barnevakt?

PS: For flere oppdateringer om skjdesls skjermtid, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

.

rets barnehagedag

//Inneholder reklame

I dag er det den offisielle barnehagedagen. Tema er barnehagens arbeid med natur og friluftsliv. Og rets slagord er Vi vil ut!

Ja visst vil vi ut! Men vi vil en annen ting ogs: Vi vil ha kake!




Ja, selvflgelig skal vi ha kake p barnehagedagen!

Siden jeg ikke kan bake, sverger jeg alltid til kakemikser. Da kan man ikke gjre noe feil! Det er jo bare blande pulveret i pakken med vann og olje. Inn i ovnen, og vips, s har man en kake.


Sjokoladelangpanne fra Regal. Umulig gjre noe feil.

Gode er de ogs. Jeg har faket mang en hjemmebakt kake med kakemiks, og det er virkelig ingen som merker forskjell.

Men, i dag er det barnehagedag, og hva kjennetegner en kake til barn? Jo, det m vre sjokolade. Den gode, gamle langpannekaka gr aldri av moten.

Og s m man ha masse sjokoladeglassur.







Og s seigmenn og nonstop.

Og her er det kun en ting som gjelder: more is more.

Jo flere nonstop du klarer f plass til p kaka, jo bedre er det!

Garantert suksess! Ogs for oss som ikke kan bake.

Kan du bake? Og hva er din favorittkake?

Norske par krangler mest om husarbeid

Hos oss fordeler vi husarbeidet snn sirka 50/50.  

Mannen har ansvaret for kjkkenet. Han lager middag hver dag, smrer matpakker, baker brd og rundstykker i helgene og har ansvar for oppvaskmaskinen og for holde kjkkenet rent og ryddig.

Jeg tar meg av klesvasken. Jeg sorterer, vasker, bretter og legger inn i skapene. Og s har jeg ansvar for at sengetyet blir byttet med ujevne mellomrom.

 

Og s deler vi p resten, som rydding, stvsuging, vasking av bad og vasking av gulv. Noen ganger gjr mannen det. Andre ganger gjr jeg det. Og ofte gjr vi det sammen. Gjerne lrdag eller sndag formiddag. Da blir som regel barna med ogs. (Selv om de ofte er mer i veien enn til hjelp).

Mannen er ogs den som str opp med barna p morgenen. De vkner som regel mellom fem og seks en gang, og mannen er mye hyggeligere p den tiden av dgnet enn det jeg er. Jeg sover et par timer til, og s str jeg opp og kjrer barna til barnehagen.

For meg er likestilling hjemme kjempeviktig. Jeg kunne aldri hatt en mann som ikke deltok med husarbeid.

I gr var det et intervju med meg i VG om husarbeid og likestilling.  

 

 

Tall fra SSB viser at norske kvinner gjr dobbelt s mye husarbeid som menn. 

Hvorfor er det snn?

Og er det egentlig noe ml at fordelingen skal vre 50/50?

Selv om vi deler likt, hender det likevel jeg kjefter p mannen fordi han ikke gjr nok. Spesielt nr det kommer til den daglige ryddingen. N er ingen av oss spesielt redd for litt rot. Og selv om jeg ogs synes det er greit med et ryddig hus av og til, fungerer jeg helt fint med litt rot rundt meg. 

Det viktigste for meg, er at kjkken og bad er rent. S lever jeg godt med en kanin eller to under sofaen. 

Men siden mannen har ansvaret for kjkkenet, hender det det ser snn ut:

 

Jeg kan leve med et snt kjkken av og til, men ikke hver dag. Noen ganger synes jeg mannen er altfor slapp med rydde kjkkenet. Da har jeg tre valg: Jeg kan mase p han, starte en krangel og skape drlig stemning. Jeg kan gjre det selv. Eller jeg kan lukke ynene, og vente til han omsider gjr det. For han gjr det jo. Det bare tar litt lenger tid enn jeg liker. 

Som regel velger jeg det siste alternativet. Jeg lukker ynene og hper han kommer i gang snart. 

Men det er klart, denne metoden krever at man har evne til lukke ynene og ikke f hetta av litt rot. Det er ikke alltid like lett, men velse gjr mester. Jeg har vd i mange r, og i dag gr det overraskende bra.

Fr vi besk, og kjkkenet ser helt bombet ut, er det mannen som br g og skamme seg. Ikke jeg. 

 

 

Det menn og kvinner krangler aller mest om, er husarbeid og tid med barna. Og selv om mannen og jeg gjr tilnrmet like mye hjemme, hender det jeg kjefter litt p mannen fordi han ikke deltar s mye som jeg skulle nske. 

Det gjelder spesielt rydding. Jeg synes godt at mannen kunne vrt litt flinkere til rydde. Men siden det ikke plager han i like stor grad som meg, blir det til at jeg gjr det. Og s blir jeg sur p han. Men har jeg egentlig rett til det? Det er jo jeg som ikke klarer slappe av i sofaen om kvelden med sure sokker liggende rundt over sofaputene. Ikke mannen. Han bryr seg nada om snt. Er det ikke da rett og rimelig at jeg tar det selv?

Akkurat som at det er mannen som liker hjemmebakt brd og rundstykker best. Derfor baker han hver helg. For meg er det ikke s viktig. Det er klart det er deilig st opp til ferske rundstykker i helgene, men det er ikke et must for meg. 

Hadde mannen begynt mase p meg og kjefte for at jeg aldri bakte brd, hadde jeg blitt skikkelig grinete. Det er hans greie. Det er han som er opptatt av brd. Ikke jeg. Akkurat som at det er jeg som er opptatt av en ryddig sofa p kveldene. Ikke han. 

 

 

Det er mannen som lager middag hos oss. Skikkelig middag. Mat fra bunnen, hver eneste dag. Grnnsaker og poteter. Ingen snarveier. Ingen halvfabrikata. De f ganger jeg lager mat, blir det lettvinte lsninger. Jeg liker ikke lage mat. Jeg kan faktisk ikke fordra det. Derfor str ikke jeg en time over grytene og sjonglerer marinader, hjemmelaget saus og ovnsbakte grnnsaker p en helt vanlig tirsdag ettermiddag. 

Det vet mannen. Og de gangene jeg lager mat, kan han ikke komme og kjefte p meg fordi jeg slenger et par ferdigkjpte fiskekaker opp i panna og koker litt pasta ved siden av. Vil han ha skikkelig middag, fr han jammen lage den selv. 

Det beste er vel fordele arbeidet etter hva man liker gjre. Og s prve ikke blande seg inn i den andres oppgaver. Selv om det absolutt ikke er lett. 

Jeg kjenner meg nemlig godt igjen i at det par krangler mest om er husarbeid. Uten tvil!

Hvordan fordeler dere husarbeidet? Og krangler dere mye om husarbeid??

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne p Facebook eller pInstagram - casa_kaos

 

    
 
 
.

Egoistisk mamma

//Inneholder reklame

Ja, jeg er en egoistisk mamma, og er helt avhengig av egentid.

Ordet egentid, eller me-time, har nesten blitt en parodi p den moderne mammaen. Det er jo viktig realisere seg selv, og ikke stoppe helt opp selv om man har blitt mamma.



Men parodi eller ikke, jammen er det viktig med egentid. Jeg fungerer ikke uten tid helt alene. Hvis jeg gr opp familien min hele tiden, blir jeg en skikkelig sur og grinete monstermamma som ikke noe gy ha i hus.

Jeg prver legge inn litt tid for meg selv p kveldene. Eller i helgene. Den beste kjrlighetserklringen mannen kan gi meg er ta med seg ungene ut noen timer, s jeg fr huset for meg selv.

Noen ganger dryer jeg med hente barna i barnehagen ogs, selv om jeg er ferdig p jobb litt tidligere. Da hender det jeg drar og trener litt, gr i butikken (Gud, s deilig det er handle uten barn!) eller bare ligger p sofaen og slapper av.

Enten med fjernkontrollen i hnden, eller med et blad.



Jeg har aldri vrt storleser av glossy magasiner. Men det er ett magasin jeg har lest jevnlig helt siden jeg gikk gravid med Lillemann for seks r siden. Nemlig Foreldre & Barn.

Dere som flger bloggen min, vet at jeg ikke er veldig fan av ekspertrd. I hvert fall ikke nr de vinkles som skremselspropaganda.

Gjr du dette, delegger du barna dine!

Bruker du disse ordene, gir du barna drlig selvtillitt!

Er du nok sammen med barna dine?

Nei, nei og atter nei. Slike artikler er bare med p gi foreldre drlig samvittighet.

Nettopp derfor, synes jeg det er ekstra fint se at Foreldre & Barn holder seg unna slike titler, og heller viser at det finnes mange mter vre foreldre p.

Jeg liker spesielt godt reportasjene om hvordan andre foreldre velger skru sammen hverdagen. Hvordan gjr de det? Hvilke rutiner har de? Hva legger de vekt p i barneoppdragelsen, og hva dropper de.


Jeg elsker den nye serien "Mamma p jobb". Om mammaer som sjonglerer mellom smbarn og karriere.

Og s liker jeg at Foreldre & Barn vinkler p hverdagsyeblikkene. For som redaktr Mari Midtstigen s fint sier det selv i det nyeste nummeret:

"For selv om det er herlig med bursdag, hytid og ferie, s er det jo ogs trtte tirsdagsmorgener, slitne ettermiddager og kronglete kvelder som er livet med barna vre. Og det er dette livet vi elsker."

Utover vren, kommer det ogs mer stoff om mat, friluftsliv og aktiviteter for hele familien. Det ser jeg frem til. Jeg er jo en ute-mamma som egentlig ikke er s veldig glad i innelek med barna. Noe av det kjedeligste jeg vet er leke rolleleker med dem. Mor, far og barn. Eller teselskap med dukker og bamser. Urgh, s kjedelig. Det samme med Lego og perling.

Foreldre & Barn er 35 r i r, og henvender seg til smbarnsforeldre med barn i alderen 0-6 r. Magasinet utgis 12 ganger i ret og koster 75 kroner i lssalg.



N fr du et halvt r abonnement, alts seks utgaver, til kun 269 kroner, inklusive velkomstgave. Ordinrpris p seks utgaver lssalg er 450 kroner.

Abonnementstilbudet finner du her

Som abonnementsgave, kan du velge en av disse fine taklampene til barnerommet i brun eller rosa fra Sprell .

Eller du kan velge tre ekstra gratis utgaver av magasinet.

For flere oppdateringer om barn og foreldrerollen, flg gjerne Foreldre & Barn p Facebookogs.

Hva gjr du nr du skal slappe av og ha egentid?

Jeg har skrevet barnebok "Jeg vil ikke vre prinsesse!"

Ja, det har jeg! P app. Boka slippes p iTunes i dag.

 



 

 

Boka heter Jeg vil ikke vre prinsesse. Den handler, kanskje ikke helt overraskende, om ei lita jente som er dritt lei av at alle kaller henne for prinsesse. For hun er ingen prinsesse. Hun er Pia. Bare Pia.

Nr hun henter posten til naboen, legger nabodamen hnda under haka hennes, lfter opp hodet hennes, ser p henne med myke yne og sier: For en snill liten prinsesse du er. Men Pia blir sint. For hun er ingen prinsesse. Prinsesser henter da ikke post! Hun er Pia. Bare Pia!

 



 

 

Og nr hun sykler fort bortover gata p sykkelen sin, s grusen spruter, kommenterer en forbipasserende mann at hun var jammen en st liten prinsesse. Pia blir sint igjen. Hun er ingen prinsesse. Prinsesser sykler ikke s fort. Hun er Pia. Bare Pia!.

Mammaen til Pia kjper inn ste, rosa klr til henne. Klr med gullkroner p. Klr med prinsesser p. Og nr Pia skal i bursdag til Helene, har mamma lagt fram en nydelig, rosa prinsessekjole. Pia blir sint igjen. Hun er ingen prinsesse. De skal hoppe i sengen til Helene i bursdagen. Prinsesser i store prinsessekjoler hopper ikke i senger! Hun er Pia. Bare Pia!

 



 

 

Til slutt blir mamma og Pia enig om at Pia ikke er noen prinsesse. De pakker bort alle prinsessekjolene og prinsessedukkene, og finner frem olabukser og storebrorens jakker.

Pia koser seg som Pia. Bare Pia.

Men etter en stund begynner hun savne og vre prinsesse ogs. For jammen er det fint med prinsessefletter. Og jammen snurrer prinsessekjoler fint nr man snurrer fort rundt.

For det er fint vre prinsesse. Men ikke hele tiden! Og bare nr Pia vil det selv. For hun er jo s mye mer enn prinsesse ogs.

 



 

 

Boken gis ut av Pickatale, og kan lastes ned som app p bde iPhone og Ipad. Bare sk p Jeg vil ikke vre prinsesse, s finner du den.

Eller du kan g inn p iTunes her: Jeg vil ikke vre prinsesse

I appen kan barna velge om de vil lese boken selv, eller om de vil f den opplest.

Sistnevnte er ypperlig bde nr du ikke har tid til lese for barna selv, og som lesetrening for litt strre barn.

Teksten blir markert der stemmen leser, s barna kan flge med.

Boken er ogs interaktiv, og barna kan trykke p bde tekst og bilder og f forklart hva de ser p.

Boken leses av Trond Heien, stemmen bak nesten alle norske reklamer. Du har garantert hrt han fr: "Dekkmann, fornyd hele veien. Brt, brt." Og: "Med Netcom fast pris fr du full kontroll p telefonutgiftene."

Manish Saha har illustrert boken. 

Boken koster 39 kroner, men laster du den ned innen neste lrdag, fr du den til 19 kroner. Hurra!

 

PS: For flere oppdateringer om prinsesser som ikke vil vre prinsesser, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram ? casa_kaos

 

 

    
 
 
.

 

En av fem norske foreldre blir altfor sint

Vi har vel alle vrt sint p barna. S sint at det bruser i magen, bobler i hodet og man fr lyst til kaste noe knusbart i veggen og legge barna ut p Finn.no med alt utstyr inkludert. Jeg har i hvert fall vrt det. Mange ganger.




Noen ganger blir jeg s sint at jeg kaster kjkkenkluten i oppvaskkummen og roper: N fr det jammen vre nok!

Jeg har vrt s sint at jeg har marsjert ut p badet, smelt dra hardt igjen bak meg og skreket til meg selv i speilet.

Jeg har vrt s sint at jeg har sagt ting som at N er jeg s lei av hele deg. Kan du ikke bare gjre som jeg sier! med skikkelig, skikkelig sinnastemme.

Det har blitt en del tomme trusler ogs.

Jeg har truet med stoppe bilen og sette av begge ungene i veikanten hvis de ikke slutter krangle. Jeg har truet med reise uten dem hvis de ikke kler p seg snart slik at vi kommer oss i barnehagen i tide. Og jeg har truet med innkassere skiene deres hvis de ikke slutter krangle om hvem som skal g frst i lypa.

Sinne er bra. Og jeg mener barn har godt av se at mamma og pappa kan bli sint. Her hos oss er alle flelser tillatt, og bde liten og stor har lov til vre bde sur, sint, lei, trist, sjalu og frustrert. Akkurat som vi ogs er glade, tysete, lekne, morsomme og tullete.

Vi er fdt med et bredt spekter av flelser, og jeg mener det bare er sunt bruke dem alle sammen. Sinne er en normal flelse som alle har, og kan vre en ndvendig markering av grenser for bde voksne og barn.

Problemet oppstr nr de voksne blir s sint at de mister kontrollen. Nr sinnet blir uforutsigbart.

Og det skjer faktisk med hele 20 prosent av oss. Det vil si at en av fem norske foreldre har et s stort problem med sinnemestring, at de skremmer barna sine.

Det er snakk om knuste telefoner, hull i gipsplater og kopper og glass som gr i veggen.

Og dette er helt normale foreldre, som gr p jobb, er pliktoppfyllende og som gjr s godt de kan. Foreldre som er opptatt av ikke gjre ting som skader barna.

De fleste av oss kjenner forskjell p normalt sinne og nr vi har trkket over streken. Og de fleste av oss fr veldig drlig samvittighet, blir skamfulle og fler stort ubehag nr vi har gtt for langt. Man er som regel klar over at man har et problem. Men det kan vre vanskelig gjre noe med det. Terskelen for ta kontakt med hjelpeapparatet er hy.

N har det kommet en gratis e-bok for sinnemestring rettet mot foreldre som nsker ta tak i problemet.

Boken er utviklet av psykologspesialist Steinar Sundeved familievernkontoret i Molde, med sttte fra Barne-, ungdom- og familiedirektoratet.




E-boken er svrt konkret og inneholder ti videosnutter som gr gjennom ulike situasjoner og mestringsstrategier.

Ofte er det de samme teamene som gr igjen og som utlser sinnet: Leggetid, mat, morgenstell, lekser og s videre. Alle som har barn kjenner igjen at det fort kan bli konflikt rundt disse situasjonene.

Boken er et verkty til selvhjelp, der det skal vre enkelt komme i gang med velser. Mlet er kunne ve p handle annerledes.

"Det str respekt av foreldre som nsker jobbe med seg selv for bedre hverdagen til barna"

Fra e-boken Foreldreveiledning i sinnemestring

Du kan lese mer om sinnemestring for foreldre her: littsint.no

Eboken er helt gratis og kan lastes ned p iBook i appstore eller her: Foreldreveileder i sinnemestring

Blir du sint p barna dine?

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram ? casa_kaos

.

Leker er ikke rot

Da vi skulle f besk av NRK Hedmark og Oppland tidligere denne uka, la jeg ut et bilde p Instagram av stua vr med det jeg ans som en god del rot.




Det var puslespill p gulvet, fargestifter, tusjer og tegneark over hele spisebordet, et festning ved tv-en og en drage p sofaen.

Jeg spurte: Skal jeg rydde fr de kommer? Eller skal jeg la det flyte?

Det kom inn mange svar. De fleste synes jeg burde la det flyte, mens noen synes jeg burde rydde.

Men det var en ting som fikk meg til tenke. Flere svarte at dette var da ikke rot. Det var jo bare leker.

Og jeg kjente at, ja visst. For leker er jo egentlig ikke rot. S lenge det bor sm barn i huset, er det nesten ikke til unng at det blir litt leker rundt omkring. Det skulle da bare mangle.

Og plutselig ble jeg litt glad ogs, for det betyr at vi egentlig ikke har det s rotete her hjemme likevel.

Men hvis leker ikke er rot, hva er rot da?

Mkkete sokker i sofaen? Sofaputer over hele stua? En overfylt kjkkenbenk? Og hva med tegneutstyr og tegneark? Er det ogs leker? Eller gr det under kategorien rot? Hva med sm perler som triller rundt p gulvet? Eller Lego-klosser som er forferdelig vonde trkke p?

Hva mener du? Er leker rot?

PS: For flere rotete oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Hjemme hos Casa Kaos p NRK

Tidligere denne uken, hadde vi besk av NRK Hedmark og Oppland. 

Det resulterte i en nettsak, som du kan lese her: rets mammablogger

Og en liveopptreden p stnytt. Den kan du se her: Fikk pris for vre uperfekt

(Episode 4.3.2015, kapittel 7. Ca. 7.30 ut i sendingen)

 

Det var mammanett.no som kret rets mamma- og pappablogg forrige uke. 

I reportasjen, snakker jeg litt om hvordan jeg selv var ute p glansbildegaleien, som journalisten s morsomt formulerte det. Da jeg ble mamma for frste gang for over fem r siden, gikk nemlig ting ikke helt som planlagt. 

Jeg flte jeg ikke fikk til noen ting, og jeg synes jeg var en elendig mamma. For bte p skammen og den drlige selvtilliten, bombarderte jeg Facebook med treningsbilder, bilder av ste, smilende barn, fine hjemmebakte kaker, og romantiske middager med mannen.

 


Hjemmebakte cupcakes til navnefesten. 

 

Uten nevne noe om at jeg holdt p besvime p treningen og at jeg grt i en halv time etterp fordi jeg var s sliten. At den ste babyen p bilde nettopp hadde bsjet over hele meg og bitt meg i puppen. At de hjemmebakte kakene ble bakt mens jeg bannet og grt og kastet kakerre i veggen. Og at mannen og jeg hadde kranglet s busta fyk rett fr det romantiske bildet ble tatt, fordi jeg var sur p han fordi han ikke hadde pupper og at jeg derfor mtte ta all ammingen selv, og at han ikke hadde den minste anelse om hvor slitsomt det var.

Jeg forteller ogs litt om hvorfor vi reiste til Spania og bodde der i to r mens barna var sm. Og jeg forteller hvordan bloggen ble til.

 


Velkommen til Casa Kaos. Bilde fra NRK
 

 

I livesendingen snakker jeg ogs litt om grensene og reglene vre. Er de helt fravrende? Lper barna vre rundt som sm villstyringer og kaster mat rundt i hele huset? Eller har vi noen regler vi ogs? Og i s fall, hvilke?

 


Hwaaaat? rets mammablogger? Jeg, liksom?
 

 

Helt nederst i nettsaken, ligger det ogs en video fra hjemme hos oss. Der jeg snakker litt om matlaging, middagsreglene vre og om det har blitt for perfekt uperfekt.

Klippet der journalisten spr Lillemann om hva han skal gjre nr han begynner p skolen og lreren kommer og sier at han m sitte stille, er forresten helt konge. 

Lillemann har 40 i feber og omgangssyke, men str likevel p hodet i sofaen og svarer opp ned: Da sitter jeg stille da. 

S gjenstr det se om det stemmer. 

 

PS: For flere oppdateringer fra kaosfamilien, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

 

    
 
 
.

M alle barn vre helt like?

God forelder-boksen i Norge er trang. Skremmende trang.

Det finnes bare n mte oppdra barn p i Norge, og viker du fra det, kommer mammapolitiet og arresterer deg.

Det virker som om vi tenker at hvis bare alle foreldre gjr alt helt likt, hele tiden, s sikrer vi oss, vi slipper tenke selv, og s vil alle barn bli like lykkelige, flinke, smarte og perfekte.



Mediene er veldig flinke til fortelle oss nyaktig hvordan vi skal oppdra barna vre:

  • Slik fr du smarte barn
  • Lek minst 15 minutter med barna hver dag
  • Slik takler du vrange barn
  • Sju ting du ikke br si til barnet
  • Slik fr du positive barn
  • Slik gjr du barnet ditt lykkelig
  • Slik styrker du barnets selvtillit
  • Er du nok sammen med barna?
  • Slik blir du tydelig og trygg

Og s videre, og s videre.

For det er nemlig ikke snakk om de store, viktige tingene lenger. Som amming, mat og ernring, grenser og regler, svn og hygiene.

Nei da, i dag fr vi servert fasiten p hvordan vi skal formulere oss nr vi snakker til barna for f harmoniske barn. Nyaktig hvilke ord vi br bruke og hvilke ord vi for guds skyld m holde oss langt unna. For bruker vi feil ord, eller ikke fr god nok kontakt med barnet fr vi gir en beskjed, kan barnet bli forvirret, engstelig, usikker eller gud vet hva.

Vi blir fortalt nyaktig hvor mange minutter vi br leke med barnet hver dag for at barnet skal bli trygg og selvstendig.

Vi fr vite hvilke bker vi skal lese for stimulere empatien og utvikle barnets nysgjerrighet.

Vi kan lese om hvor mange regler vi br ha, og p hva. Og hva vi skal gjre dersom barnet ikke flger reglene. Om barnet br f valg. Og i s fall hvor mange? For gir du for mange valg, blir barnet forvirret og kanskje sint. Gir du for f valg virker du autoritr, og barnet kan bli ... forvirret og kanskje sint.



nei. Tv som barnevakt hele lrdag formiddag ... delagte barn.

Hvilke konsekvenser er greit? Er time-out greit? Og hvor mange minutter? Bruker man for mye time-out, kan barnet bli usikkert. Og s er det viktig at konsekvensen str i forhold til regelbruddet. Hvis ikke blir barnet ... usikkert.

Og n har jeg ikke en gang begynt p alt barnet ditt ikke br spise, hvilke klr det for all del ikke br g i for det hemmer barnets naturlige bevegelse, hvilke kremer du m holde deg langt unna, og hvilke du bare m ha. Hvilke nettspill som kan skade barnet ditt, og hvilke som er utviklende og motiverende.

Og gjr du noe litt annerledes enn fasiten, ja da fr du inntrykk av at du skader barnet ditt for livet. For livet!

Leser du ikke nok, eller leser du feil bker, blir barnet delagt for alltid, og vil mest sannsynlig ikke komme gjennom barneskolen en gang.

Bruker du feil ord nr du snakker til barnet, kan du bare skylde deg selv hvis barnet ikke hrer etter. Dessuten kommer du til delegge barnets selvtillit i s stor grad at det alltid vil vre en nikkedukke.

Og mammapolitiet sluker disse artiklene og rdene rtt.

Hva? Fr barna spise middag i sofaen? Oj, oj oj, du delegger barnet ditt! Katastrofe! Da kommer barnet alltid til spise middag i sofaen. For resten av livet! De kommer til ta med seg tallerkenen fra konfirmasjonsbordet og slenge seg ned i nrmeste sofa.

Sitter hun opp kjkkenbenken? Grusomt! Stakker barn som har snne slappe foreldre som ikke setter grenser.

Tv som barnevakt? h, nei og nei! Understimulerte barn som helt sikkert fr ADHD.

Hender det du renner over og kjefter p barna hylydt? Uten snakke til dem pedagogisk korrekt? h, stakkar barn! De kommer til sitte i et hjrne som sm, skjelvende aspelv resten av livet.

Ettring i barnehage? Aj, aj, aj, det barnet blir garantert delagt og kommer aldri til stole p noen.

Sannheten er at det skal veldig mye til for delegge et barn!


Liker du vre ute med barna? Fint! Foretrekker du inneaktiviteter? Det gr helt sikkert helt fint det og.

I mange land har mor kun tre mneders mammaperm. Da jeg bodde i Spania ble jeg kjent med flere oppegende, trygge og flotte voksne mennesker som begynte i barnehage eller hos dagmamma kun tre mneder gamle.

Jeg kjenner ogs en hel haug flotte, voksne mennesker som aldri ble lest for da de var barn. Jeg kjenner voksne mennesker som hadde autoritre foreldre, som hadde foreldre som praktiserte fri oppdragelse, Steinerskole-foreldre, foreldre som kommanderte, som praktiserte time-out, ettergivende foreldre som ikke tok noen kamper. Og vet du hva? Det har blitt folk av disse og! Flotte, fine, fornuftige voksne mennesker.

Visste du forresten at Barac Obamas far forlot familien mens Barac bare var et barn? Og at Ronald Reagans far var alkoholiker?



Kveldsmat foran tv-en? For femte gang p en uke! Oh,grusomt! Understimulerte barn.

Selvflgelig pvirker foreldre barna. Men p langt nr s mye som mammapolitiet tror. Venner, lrere, trenere og andre mennesker barnet mter i oppveksten vil ogs pvirke barnet. Og s m vi ikke glemme gener opp i alt dette. Vi kan ikke forme barna vre som leire. De har en medfdt personlighet ogs.

Og s lenge barna fr en trygg oppvekst med mye kjrlighet, skal det pokker s mye til for delegge barna.

Vi henger oss opp i alle disse sm detaljene som mest sannsynlig ikke utgjr den helt store forskjellen likevel. Sm detaljer som kun kommer til utgjre sm nyanser i barnas fremtidige personlighet.

Og de sm nyansene synes jeg vi skal ha!

For m egentlig alle barn vre helt like?

Er det ikke litt fint da, at Trude er rotete men kreativ, at Hkon er detaljorientert og nye, at Lea ikke er s veldig begeistret for vre ute i naturen mens Frida spenner p seg skien s fort den frste snen har falt.

Og er det ikke litt spennende at Theos mamma er undertysmodell, at Hildes pappa er revisor, at Frits pappa blogger mens Henriks mamma reiser veldig mye i jobben og kun er hjemme i helgene.


Noen barn har foreldre som kan g p ski. Andre har foreldre som (kremt) kanskje burde holde seg langt unna skilypene. For bde egen, andres og barnas sikkerhet.

Det er jo nettopp dette som gjr det spennende vre menneske. At vi alle er forskjellige med forskjellige verdier, ml og nsker for livene vre. At vi alle har forskjellig bakgrunn og kommer fra forskjellige familier med forskjellig oppdragelse, kultur, religion og middagsrutiner.

Lenge leve forskjellene blant oss. Tenk s kjedelig hvis alle barn var like!

PS: For flere oppdateringer om vr pedagogisk ukorrekte oppdragelse, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram