hits

mars 2017

Hvordan skulle jeg liksom kunne vite at bilen skulle ha bensin, ikke diesel?

Jeg sitter i den nye bilen vr p vei til Oslo. Eller, den relativt nye bilen vr. Vi fikk den rett fr jul. Og spr du hva slags bil det er, m jeg nesten sjekke vognkortet. Jeg er fristet til svare at det er en bl stasjonsvogn, men klok av skade skal jeg ikke gjre det.

 


 

Men jeg sitter alts i bilen p vei til Oslo. Jeg skal i et viktig mte. (Er ikke alle mter egentlig viktige?) Det er en nydelig vrdag. Solen skinner. Alannah Myles kommer p radioen med Black Velvet og jeg synger med av full hals mens jeg minnes mine sweet sixteen og alle guttene jeg var forelsket i p den tiden. (Og det var ikke akkurat f, for si den snn.)

Pumpen p dashbordet gir fra seg et lite pling og tenner sitt oransje lys. Jeg ser litt irritert ned p mleren som avbryter meg midt i Black Velvet, men jeg fortsetter synge mens jeg regner ut om jeg klarer komme meg helt til Oslo uten fylle. Det klarer jeg ikke.

Jeg ser p klokka p dashbordet og registrerer at jeg ikke har veldig god tid, i hvert fall ikke n som jeg m stoppe og fylle.

Jeg kjrer noen mil til og svinger inn p Circle K p Lunner. Finner diesel-pumpa og parkerer bilen. Drar i bensinlokk-spaken, pner dra, runder bilen, skrur opp lokket til tanken, lfter av pumpa og peker den mot pningen.

Men hva pokker. Hva er dette for noe? Dieselpistolen er for stor! Jeg snur meg mot pumpa for se om jeg har parkert ved en snn lastebil-pumpe. De har kanskje strre dieselpistol enn de vanlige pumpene. Men p den annen side, de plasserer da ikke lastebil-pumpene midt imellom de vanlige pumpene? Lastebil-pumpene bruker da st litt p siden?

Jeg prver igjen. Jeg dytter, lirker, skrur og presser. Men uansett hvordan jeg vrir og vender p den, pistolen vil ikke inn. Jeg kjenner hvordan blodren i tinningen begynner pulsere. Et sikkert tegn p at en blge med irritasjon er p vei opp fra magen.

Jeg sparker i grusen med tspissen, banner stille, henger pistolen fra meg, lukker diesellokket p bilen og setter meg inn igjen.

For en dustete bensinstasjon, tenker jeg og gir Circle K en imaginr langefinger. Skikkelig dust. Tenk ha pumper som ikke passer til helt vanlige biler. Idioti!

N er det kanskje p sin plass fortelle at jeg ikke hadde fylt diesel p denne relativt nye bilen enn. Den er nemlig en hybrid, og hjemme p Raufoss kjrer jeg bare korte turer mellom hjemme, barnehagen, skolen og matbutikken, og da kjrer jeg bare p strm. Og nr jeg er i Oslo, tar jeg som regel toget. Men akkurat i dag passet ikke togtidene med mine tider (det gr ikke akkurat mange tog mellom Raufoss og Oslo), s jeg mtte ta bilen.

Men alts, jeg kjrer videre, litt mer stresset n. Jeg skrur av radioen og holder utkikk etter neste bensinstasjon. For n begynner dieselnlen nrme seg faretruende slutten p den rde streken.

Jeg trenger heldigvis ikke kjre langt fr det dukker opp en Shell-stasjon p Roa. Jeg parkerer foran en av diesel-pumpene, pner diesellokket, gr ut av bilen, setter inn kortet mitt, taster koden, lfter av pistolen og sikter mot tanken.

Det er ikke mulig! Hva i alle dager er dette for noe tull? Den passer ikke denne heller! Men n begynner jeg f drlig tid. Og bilen trenger diesel. Jeg har ikke tenkt kjre herifra fr jeg har ftt fylt opp tanken.

Jeg drar skjrtet opp over lrene, setter det hyre beinet bredbeint bak det andre, svikter i knrne, blser vekk panneluggen, tar tak i slangen og pistolen med begge hendene i et bredt grep og dytter pistolspissen ned i tanken. Jeg sparker ifra mot asfaltkanten med det bakerste beinet og trykker inn pumpehndtaket.

Den kommer en liten skvett, s stopper det. Men ikke sren om jeg gir meg s lett. Jeg vrir litt frem og tilbake p pistolen nedi tanken, spenner fra igjen med beina, litt mer bredbeint denne gangen, og endelig ... endelig flyter dieselen ned i tanken. Vel, i hvert fall mesteparten av den. Jeg fr aldri pistolen skikkelig ned i hullet, s det blir litt sl, men pokker heller. Det fr bare vre.

Jeg fyller full tank og noterer meg at jeg m huske p si til mannen nr han kommer hjem fra Spania at det er noe galt med tanken p bilen. Det er ingen pumper som passer. Dustebil.

Jeg lukker tanken p bilen og lper inn p bensinstasjonen for vaske hendene. Det sprutet diesel over hele meg og jeg kan ikke akkurat komme p mte stinkende som en lekk dieselpumpe.

Glad og fornyd setter jeg meg inn i bilen igjen, skrur p tenningen, gir gass og svinger ut p Riksvei 4 i retning Oslo. Jeg skrur p radioen igjen, og fortsetter der jeg slapp. Denne gangen synger jeg med Beth Hart, en av mine store favoritter. Snakk om flaks.

Jeg kommer ikke s veldig langt fr bilen begynner hakke. Jeg gjr som jeg alltid gjr nr det kommer til bilproblemer, jeg overser det, kjrer gassen i bnn og satser p at det gr over av seg selv.

Det gjr det ikke.

Jeg banner et par ganger, skrur av radioen, slr hndflatene noen ganger i rattet og roper til bilen: Hva er det N da? Hakkingen blir verre og verre. Jeg slr av cruisekontrollen. Er det den som er delagt? Nei, det var det ikke. Er det noe rusk i dieselfilteret, kanskje? Og n tror du sikkert jeg har skikkelig peiling p biler som tenkte en snn tanke. Men det er bare fordi det skjedde gang p gang med den gamle bilen vr, og det eneste som hjalp da, var gire ned, gi ekstra gass og brne p for blse rusket ut. 

Denne bilen har automatgir, men jeg brner i hvert fall p, med det resultat at bilen hakker enda mer. Til slutt, etter ha tynet bilen i nesten to mil, ser jeg ingen annen lsning enn kjre av veien og stoppe bilen. Heldigvis er det en rundkjring der fremme.

Jeg kjrer av riksvegen og inn p gamlevegen, finner en avkjring og stopper bilen. Kanskje den bare trenger hvile litt. Jeg tenker at vi har kjpt katta i sekken og at bl stasjonsvogn kanskje ikke var s smart kjp likevel. Mens jeg venter, tar jeg opp mobilen og ringer mannen. N begynner jeg virkelig f drlig tid. Mtet begynner om en halvtime, og jeg har absolutt ikke tid til st her og glo.

Mannen svarer lystig fra en av Spanias solfylte golfbaner der han er p golftur med noen kompiser.

- Det er noe galt med den nye bilen vr, sier jeg irritert. Den bare hakker og vil ikke kjre skikkelig.

- Jss, s rart, svarer mannen. Den har da gtt som ei klokke hele tiden, den. Hva er det som skjer da?

- Nei, alts, den bare hakker og rykker nr jeg kjrer. Og det har jeg ikke tid til n, for jeg skal i et viktig mte i Oslo om en halvtime, s n m vi bare f denne forbanna bilen til virke. Hva skal jeg gjre?

Vi snakker litt frem og tilbake, men mannen er like rdls som meg.

- Men skjedde det noe rett fr den begynte hakke, da, spr han.

- Nei, absolutt ingen ting. Det er det som er s rart nemlig. Jeg hadde akkurat fylt diesel og var p vei videre da?

- Du hadde hva for noe, avbryter mannen.

- Jeg hadde akkurat fylt diesel, og apropos det, det er noe galt med tanken p bilen ogs ?

- Nei, nei, nei, nei! Mannen har plutselig ftt en merkelig falsett i stemmen som jeg aldri har hrt fr. Ikke diesel! Det er en bensinbil!

- Bensin? h, er det det, sier jeg. Og plutselig begynner bitene falle p plass. Sier du det, ja. Akkurat.

Og s gr alvoret opp for meg. Og jeg skjnner at jeg ikke kommer til kjre her fra denne gudsforlatte avkjrselen i denne bilen.

- Men hvorfor pokker har du ikke sagt noe om det da! Jeg fr plutselig et veldig behov for plassere skyld, og syns akkurat n det bare er rett og rimelig at mannen fr skylden. For alt, egentlig!

- Men det har jeg da sagt! Jeg var sikker p at du visste det!

- Nei, vet du hva, det har du faktisk aldri sagt! For det er jeg nemlig helt sikker p at jeg hadde husket!

Og s bruker vi noen minutter p diskutere om mannen hadde gitt meg den biten med veldig viktig informasjon eller ikke.

- Men si meg en ting, spr mannen til slutt . Hvordan i alle dager klarte du fylle diesel p bilen?? det skal da ikke vre mulig f de pistolene ned i en bensintank. 

- Ehm, ikke spr, er du snill ...

 Uansett, bilen ble hentet av et bilbergefirma og kjrt til nrmeste verksted. Jeg stod igjen i grftekanten og ventet p taxi. Og det mtet mitt i Oslo, vel, du har sikkert allerede gjettet riktig, det rakk jeg ikke.

Og bilen, tenker du n kanskje? Hvordan gikk det med den? Jeg aner ikke. Den str fortsatt p verkstedet. Det var visst litt av en jobb dette her, rense hele motoren for diesel. Men jeg krysser fingrene for at det gr bra. Og at jeg fr den tilbake snart.

Men n, n er jeg i hvert fall temmelig sikker p at neste gang jeg skal fylle drivstoff, s husker jeg at det er bensin denne bilen skal ha. Ikke diesel. Og skulle jeg komme til ta feil igjen, hper jeg det gr opp et lys nr diesel-pumpa ikke passer. Kanskje ?

 

Les ogs: Helt normalt glemme igjen barna p rasteplassen

Les ogs: Skal du vre sur lenge, eller?

 

PS: For flere oppdateringer fra denne kaos-dama, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Nr kan barna begynne pusse tennene selv?

//Annonse

- Kom igjen unger! Vi m dra om ti minutter! Jeg hinker gjennom gangen mens jeg prver tre en sokk p den ene foten. Sjuringen pakker sekken mens femringen str p hodet i sengen sin og kaster kosedyr p gulvet p leting etter akkurat det kosedyret som skal med i barnehagen i dag.

 - Fem minutter! Alle sammen inn p badet! Stemmen knekker p slutten og gr opp i falsett. Jeg hoster litt og hinker ut p soverommet mens jeg drar av sokken igjen og finner frem ny sokk uten hull.

 



 

S str vi omsider p badet alle sammen. N skal det tisses (Snt m skje i plenum nr man er fire personer under samme tak og kun har ett bad), det skal fikses sveis, de siste klrne skal p, Elsa-flette skal flettes og det skal pusses.

Jeg finner frem tre tannbrster og tre forskjellige tannkremer. En til meg, en til sjuringen og en til femringen. Jeg ser p klokka p mobilen og registrerer at vi m dra om tre minutter.

- Okei unger. I dag kan vi ve p pusse selv. Jeg begynner pusse mine tenner og gir de to sm tannbrstene til barna. Jeg kjenner et lite stikk i magen. Er det egentlig greit? Er de ikke litt for sm til pusse selv? Ofrer jeg barnas tannhelse n, bare fordi jeg selv ikke kommer meg tidlig nok ut av senga om morgenen?

 


Drlig tid = pusse selv

 

Jeg setter meg p huk og gr kjapt over femringens tenner etterp. Hun er for liten til kunne pusse selv, det vet jeg. Og s tar vi en Flux fluortablett. Jeg fler liksom at det gir en ekstra forsikring p slike morgener.

Nr kan egentlig barna begynne pusse tennene selv? Iflge Den norske tannlegeforeningen, kan barna gradvis ta over tannpussen selv, men foreldre br hjelpe til frem til barna er 10-12 r for kontrollere at tannpussen gjres godt nok. Det kan blant annet vre vanskelig for barna f rengjort godt nok helt bakerst p jekslene.

Men hva menes med gradvis ta over tannpussen selv? Fra de er sju r? tte? Om morgenen? Kvelden? Hver dag? Eller av og til? Finnes det noen fasit? Mest sannsynlig ikke. Det sprs om vi ikke bare m bruke den akk s vanskelige sunne fornuften her.

Jeg tenker det er bedre at de pusser selv om morgenen. Da pusser vi gjerne samtidig, og s hermer de etter meg. Slik at de ikke glemmer en tann. Eller en hel side for den saks skyld. Det har skjedd. Og s legger vi heller inn mer tid til tannpuss om kvelden. Da er det vi voksne som pusser. Om det blir hele to minutter som anbefalt ... veeeel, kanskje ikke hver kveld. Men det blir i hvert fall ett. Kanskje ogs ett og et halvt.

 


Bare en! Det er ikke godteri. 
 

Og s tar vi Flux fluortabletter. En om morgenen og en om kvelden. Da fler jeg meg ganske sikker p at vi str temmelig sterkt i kampen mot tanntrollene. Tablettene passer for barn og voksne fra 3 r og oppover. Fluortablettene er ogs finfine bruke som premie etter endt tannpuss.

Visste du forresten at du n fr kjpt Flux fluortabletter i dagligvarebutikken? S blir det enda enklere ta med seg en boks hjem. Og er det noe vi smbarnsforeldre liker, s er det alt som er enkelt. Prv ogs den nye smaken, jordbr. Den ble raskt en favoritt her i huset. (Meg selv inkludert.)

 


 

Men fortell meg, hvordan gjr dere det hjemme hos dere? Nr syns du det er greit la barna f begynne ve p pusse selv? Og har du noen tips og rd til hvordan hjelpe barna med tannpussen?

PS: Flg gjerne Null hull-klubben p Facebook for flere gode tips og rd til bde din og barnas tannhelse. 

 

PSS: For flere oppdateringer fra vre hektiske morgener, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Omgangssjuke-helvete

Du er helt sikker p at du skal d. Du er virkelig det. Nr du ligger der p badegulvet klokka tre om natta og ikke en gang orker lfte opp armen for kl deg p nesa.

 


 

Det begynner plutselig. Du fr ingen hint, ingen varsler. Du aner fred og absolutt ingen fare. Livet gr sin vante gang. Du har spist kveldsmat i sofaen med barna, sett litt p tv, snakket om snen som smelter i barnehagen, at det snart er vr.

Og s plutselig.

Den ene har vondt i magen. S den andre. S du. Og fr du rekker si kveldsmat, henger dere over doen alle sammen og spyr.

Omgangssjuke-helvete er i gang.

I lpet av den frste natta har du byttet p fire senger, enda dere bare er tre, skiftet hndklr tre ganger og dusjet tilsvarende mange sm kropper.

 


Sengety. Haugen bare vokser og vokser. 

 

Du har lpt frem og tilbake med btter med grnnspevann i, du har bret sm kropper rundt i en evig runddans mellom senga, doen, dusjen, sofaen og tilbake i senga.

Du har vasket do, gulv, nattbord og katten. Og det er ingen ting som tyder p at det vil slutte. Det kommer bare mer, mer, MER!

Det eneste du vil er sove. Du er s trtt, s uendelig trtt.

Og etter ha vrt p do nok en gang, orker du ikke g tilbake til senga di, for du vet at du bare s vidt rekker lukke ynene fr det skjer noe igjen, s du legger deg p badegulvet, drar badematta over deg, den dekker deg akkurat fra skulderen og ned til midt p magen, og lukker ynene og tenker at her kommer jeg til d.

Men du gjr ikke det. Kroppen din er i aller hyeste grad i live. Og den er overhodet ikke ferdig med den tsunamien den har satt i gang.

Du str atter p kne med hodet ned i doskla og angrer p at du tok s lett p bekkenbunn-treningen etter forrige fdsel. Det buldrer inne fra barnas soverom og du forbanner mannen som har dratt p golftur til Spania med kompisene sine akkurat denne uka. Akkurat denne uka! Av alle uker i ret! Og du fr lyst til sl ham midt i trynet. Hardt!

Morgenen kommer omsider, og du vkner, skjelvende og iskald p badegulvet. Du klarer ikke reise deg, for du er s svimmel, s du kryper ut p kjkkenet og ler deg opp langs kjkkenbenken, grabber til deg det frste glasset du fr tak i, og fyller det med vann.

Du tvinger deg selv til kun drikke en bitteliten slurk selv om du er trstere enn du noen gang kan huske ha vrt. Ikke en gang da du var 20 r og gikk p rdvinsfylla sammenhengende fra fredag til sndag.

Du tar sjansen og drikker halve glasset. Og aldri har vel lunkent vann i et dags-mkkete melkeglass smakt s godt.

Resten av dagen gr med til slumre under teppet i sofaen og se p Netflix med barna. Du fler deg som verdens drligste mor som ikke har energi til lulle og lalle og dille og dalle med de syke barna dine. Men samtidig orker du ikke bruke s mye energi til gruble p det, for tankene er s flyktige, og du tenker at de nok overlever dette ogs.

Kjkkenet flyter over, for du rakk aldri rydde opp etter den kveldsmaten du s lystig lagde til deg selv og barna dine fr helvete brt ls. Men du driter fullstendig i det, for det siste du orker gjre n, er rydde kjkkenet. Eller badet. Eller klesvasken som ligger i en kjempestor haug i gangen.  

 


En annen gang. En annen gang. 
 

Du tror du aldri kommer til f lyst p noe spise igjen. Aldri, som i ALDRI! Og du m ha stlkontroll p tankene dine s du ikke tenker p feil matvare, for da er det bare lpe rett ut p do igjen. Avocado, for eksempel. Eller peanttsmr. Eller karamellpudding. Eller hva som helst, egentlig. Bare mat, generelt.

Du tror du aldri kommer til lpe igjen. Eller g. Snn vanlig, oppreist, uten mtte holde deg til mblene. Og du tror du aldri kommer til le igjen.

Dagen forsvinner helt av seg selv. Nr du tenker tilbake p den, husker du egentlig ingen ting. Annet enn at du l p sofaen og slumret til Netflix. Men du aner ikke hva du s p.

Og s, neste dag, plutselig. Plutselig kjenner du at det kanskje hadde vrt litt godt med ... hermetiserte prer. Hermetiserte prer? Humrer du for deg selv. Det har du da ikke spist siden du var liten jenteunge og var p besk hos bestemor. Men ja, det hadde kanskje vrt litt godt med hermetiserte prer.

S du grer litt p luggen, kommer deg inn i bilen og kjrer ned i til butikken. Og der gr du fullstendig bananas. Du raver rundt mellom hyllene, stttende til handlevognen, og rasker med deg alt som inneholder karbohydrater. M - HA - KARBO - HYDRATER!

Du kommer hjem med ikke bare hermetiserte prer, men med hermetiserte fersken og fruktcocktail og jordbr og bananer og vannmelon og lefser og loff og nudler og fruktdrikker og smoothier og iskrem.

 

 

Og s fort du fr gaflet i deg alt dette, kjenner du at, hey, jeg lever! Livet er fantastisk! Og du elsker barna dine, og du bestiller kinobilletter til helga for n skal vi jammen kose oss litt ekstra og du unner mannen din spille golf i Spania. Virkelig.

I absolutely fucking love my life!

Og det skal jeg jammen fortsette gjre, helt til neste gang.

Flere som kjenner seg igjen?

 

PS: For flere oppdateringer fra kaosfamilien, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hadde du ofret en av barnas fingre?

Hadde du gjort det, alts? Ofret en av barnas fingre for at du selv skulle vre frisk?

Neeei, nr du sier det snn, s kanskje ikke. Men ei t hadde jeg ofret. De klarer seg fint med ni tr. Gjr de ikke?

 

Boy Points up his Finger, Has an Idea
Licensed from: courtyardpix / yayimages.com

 

Mannen og jeg spiser lunsj sammen p den lokale kafeen. Vi diskuterer livet. Som vi s ofte gjr. Denne gangen havnet diskusjonen inn p hva som er viktigst i livet. Hva som er viktigst for ha det bra, for vre lykkelig.

- Okei, p frsteplass kommer helse, sier jeg. Har du ikke god helse, har du ingen ting.

Jeg har selv opplevd alvorlig sykdom, og vet hvor frustrerende det er. Er man ikke frisk, er man heller ingen god mamma, eller god kone. Og det pvirker hele familien.

- Ja, det er jeg enig i, sier mannen og spidder en kyllingbit med gaffelen. P andreplass da? konomi?

- Ja, det m bli konomi p andre plass. Ikke p den mten at jeg vil ha shitload mye penger. Jeg trenger ikke villa, hytte p fjellet, fin bil og dyre ferier. Men ha drlig rd, og konstant mtte g rundt og bekymre seg for regninger og uforutsette utgifter, det er pokker meg slitsomt.

- I know, sier mannen. Jeg husker den perioden da vi hadde drlig rd. Fy pokker, det var grusomt. Det holdt nesten p koste oss ekteskapet.

- Oooh ja, da kranglet vi mye, sier jeg og er glad jeg kan smile av det i dag. 

- Du kranglet mye, sier mannen. 

- Skal vi virkelig ta den diskusjonen n, spr jeg og legger fra meg gaffelen p bordet. 

- Nei nei, glem det. Ikke n. Han vifter med hendene foran seg. Jeg fortsetter spise. 

- Men ja, konomi er viktig, sier mannen. Kanskje til og med viktigere enn helse.

- Nji, tror ikke det. For er man langvarig eller alvorlig syk, pvirker jo det konomien. Er man frisk har man flere muligheter til f konomien p rett kjl igjen. 

- Jo, men man blir ikke akkurat frisk av ha drlig konomi heller. Og det koster vre syk.

- Men familie da, sier jeg og knuser en spr brdkrutong mellom tennene. Familien min er jo faktisk det viktigste jeg har. Du og barna.

- Ja, familien ja. Den er kanskje viktigst av alt. Okei, hvis du fikk velge mellom og vre alvorlig syk selv, la oss si og ha ME resten av livet, eller miste et barn, hva ville du valgt da, spr mannen.

- Jeg hadde selvflgelig valgt ME. Ingen ting er verre enn miste et barn, svarer jeg og ser dumt p han.

- Hvis du mtte velge mellom ME eller at et av barna ble alvorlig syk da?

- S hadde jeg fortsatt valgt ME.

- Okei, ME eller at en av barna mistet en finger?

Jeg gomler p en baconbit. Putter en bit til i munnen og setter meg tilbake i stolen. N er jeg usikker. En finger. ME for resten av livet. Hva ville barna valgt? Kanskje ikke akkurat n, men nr de ble voksne og s tilbake p barndommen sin. Hadde de da valgt en fravrende mamma som ikke kunne delta i livet deres, eller hadde valgt en finger mindre. Jeg vet hva jeg hadde valgt hvis det hadde vrt min egen mamma og barndom det hadde vrt snakk om. Jeg hadde ofret en finger. En lillefinger, vel og merke. 

- Serist, m du tenke over det, alts, sier mannen og ser p meg rynket panne og hevede yebryn. Hadde du gjort det? Ofret en av barnas fingre for at du selv skulle vre frisk?

- Neeei, nr du sier det snn, s kanskje ikke. Men ei t hadde jeg ofret. De klarer seg fint med ni tr. Gjr de ikke?

Lista vr over hva som er viktigst i livet, ble for vrig seende slik ut til slutt:

1 Familie

2 Helse

3 konomi

4 Jobb

5 Venner/nettverk

 

Hvordan ser din liste ut? Og hadde du ofret barnas fingre for egen helse?

 

PS: For flere oppdateringer fra en skalt pedagogisk ukorrekt mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

 

Hvordan gikk det med Blitzer-barna?

Barnevernet var veldig bekymret da Blitzer-jentene begynte f barn p 80-tallet. Jentene troppet opp p fdestua i slitte olajakker, med naglebelte, piercinger i ansiktet og rd hanekam.

Dette kunne umulig g bra?

 

Emotional Punk Teen
Licensed from: Creatista / yayimages.com

 

Jentene var unge, de var tffe og de hadde et ganske s rutinelst liv. De var i sterk opposisjon mot det etablerte samfunnet, de var ofte i klinsj med politiet, de hadde drlig rd og liten kontakt med foreldrene sine.

For deg som ikke er kjent med Blitz, er det alts navnet p et milj med ungdommer som okkuperte et tomt hus i Oslo tidlig p 80-tallet. Ungdommene var sinte p samfunnet. De var venstreradikale, anarkister og kommunister, og de kjempet mot rasisme, kapitalisme og homofobi. De var opptatt av dyrevern og feminisme. Fine verdier egentlig, problemet var bare at de ofte brukte vold som virkemiddel. De var sinte og hylytte.

Forskning.no skrev i 2011 en artikkel om se Broman som er hgskolelektor ved Hgskolen i Oslo. Hun intervjuet 10 unge Blitser-mdre p 80-tallet. Etter 25 r, prvde hun f tak i disse mdrene og barna igjen. I dag er mdrene mellom 40 og 45 r gamle, og barna er mellom 20 og 25 r. Hvordan hadde det gtt med dem? Var bekymringen til barnevernet berettiget?

Absolutt ikke!

Det viste seg nemlig at selv om jentene hadde hanekam og piercing, s var de gode mdre. Barna deres hadde en barndom totalt blottet for kologisk ull, hjemmelaget barnemat, skiturer p fjellet og pedagogisk korrekte leker. Men de fikk med seg noe langt viktigere, nemlig gode verdier. For selv om Blitzer-jentene var tffe og rotlse var de veldig opptatt av ta vare p hverandre og p de svakeste. De var opptatt av anti-materialisme, solidaritet og toleranse. Det var mye omsorg og varme innad i Blitzer-miljet.

Og kanskje er det viktigere for en god barndom, enn alt dette ytre og Facebook-perfekte vi er s opptatt av i dag.

I dag jobber de fleste Blitser-mdrene i kreative yrker, gjerne med kunst, kultur og media. Og de er fortsatt veldig selvstendige kvinner.  

Jeg blir flau nr vi mdre anno 2017 sitter og diskuterer om man er en god mor, gjerne med en kritisk undertone, fordi man unner seg litt alenetid. Om man skader barna sine ved vre hjemme hele sommerferien, ved la ettringen begynne i barnehage, eller ved ikke spise middag sammen hver dag. Disse tingene har overhodet ingen ting med vre en god forelder gjre! Det viktigste er gi barna masse trygghet, kjrlighet og gode verdier. Akkurat som Blitzer-mdrene gjorde.

 

Les ogs: Nei, det er ikke synd p barnet ditt

Les ogs: Det er ikke noe galt med barnet ditt

 

PS: For flere oppdateringer fra en skalt pedagogisk ukorrekt mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

S satt jeg her alene p en fredag kveld

Fredag kveld, den store kosekvelden. Vi slutter alle tidlig p fredag. Ingen SFO. Ingen lang barnehagedag. Ingen lekser. Ingen handling. Helga begynner klokka halv to.  

 



 

Den ene sitter p kjkkenbenken og knekker egg i pannekakerra. Den andre str p en krakk og rrer. S spiser vi pannekaker med Nugatti til middag. Hver eneste fredag. 

Etter middag finner vi p noe gy sammen, kanskje spiller et spill, gr ut i hagen og bygger en snmann, drar opp til akebakken eller bare slapper av hjemme. I dag hadde vi planlagt Villkatten. Og s skulle vi lage en sang etterp. 

P kvelden lager vi noe godt og ser p TV. Vafler, kanskje. Eller kanskje det ligger noe sjokoladekake fra en eller annen bursdag i fryseren. Sjansene er stor for sistnevnte. 

I kveld ble det verken spill, ltsnekring eller vafler.  

I kveld ble jeg sittende igjen helt alene. Snn helt plutselig. Mannen er p konferanse. Det ene barnet tok en spontantur p kino med en god venn, og det andre barnet dro til noen kompiser. 

Og her sitter jeg. Helt alene for frste gang. Jo da, jeg har vrt alene hjemme fr ogs, men da har det vrt etter at barna har lagt seg. Eller at mannen har tatt de med ut p noe. Da har det vrt planlagt. 

Og det er n det gr opp for meg at barna faktisk begynner bli store. Og at det mest sannsynlig kommer til bli flere fredagskvelder alene hjemme. 

Og s kjenner jeg et rlite stikk i magen. Og jeg tenker at det er pokker meg ikke lenge fr de flytter ut og greier. Fr de forlater redet og klarer seg p egen hnd. Men s tar heldigvis fornuften over, og jeg tenker: Herregud s deilig! 

Velkommen ensomhet! Velkommen kjedsomhet! Velkommen storbarnsliv. Eller, mellombarnsliv, enn s lenge. 

En ting er i hvert fall helt sikkert: Jeg er ingen smbarnsmamma lenger. 

 

Nr slutter man egentlig vre smbarnsforeldre?

 

Les ogs: Sex fr og etter barn

 

PS: For flere oppdateringer fra en smbarnsmamma som plutselig ikke er smbarnsmamma lenger, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

La fitta flagre

Jeg hadde egentlig planer om skrive et langt og skikkelig bra innlegg i anledning kvinnedagen.

Men tiden strakk dessverre ikke til.

I skrivende stund sitter jeg p flyet p vei til Molde. Jeg skal holde foredrag p Aukra i kveld. Om den moderne morsrollen og kravet og presset til perfeksjon og prestasjon, hvilket mange mdre, og kvinner generelt, kjenner p.

En av parolene i dagens 8. mars-tog er 'La fitta flagre fritt.' Og i det ligger det en protest mot intimkirurgi. Jeg regner med jeg har de fleste med meg nr jeg sier at jeg syns det er helt hrreisende at unge jenter opererer seg der nede for se bra ut. Det er virkelig toppen av galskap.

Derfor har jeg laget et lite dikt i anledning dagen:

La fitta flagre

La magen vagle

La puppene dingle

La rumpa vingle

La knrne disse

La lrene gnisse

Elsk din kropp og dobbelthake

La oss feire dagen med kake

Gratulerer med dagen alle flotte kvinner!

Du er bra nok akkurat snn du er!

Hvorfor har jeg ftt barn nr jeg ikke vil vre med dem?

Forrige uke delte Tv2.no en kronikk skrevet av den svenske tobarnsmoren Jessica Lotorn. Jeg hadde vinterferie forrige uke, og l p sofaen p hytta da det begynte tikke inn meldinger.

Jeg hadde egentlig logg av-ferie, men jeg skjnte fort at dette var viktig. Og siden vi ryk p begrepet logg av-ferie for barna etter kun en dag, da vi bare ikke orket maset etter iPad, tenkte jeg at det var innafor sjekke mobilen og hva alt dette styret handlet om.

Det handlet alts om svenske Jessica. Hun hadde skrevet en kronikk p svenske Expressen, som n var gjengitt av tv2. En kronikk med flgende overskrift: Hvorfor fr du barn, om du ikke vil vre med dem?

 


Faksimile fra Tv2.no
 

Jeg trodde frst det var tull. Jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg har tullet med folk som lirer ut av seg akkurat den kommentaren: Hvorfor fr du barn da, hvis du ikke vil vre med dem/hvis du ikke eeeelsker hvert yeblikk sammen med dem/hvis du ikke koser deg sammen med dem heeele tiden og s videre, og s videre.

Men dette var ikke tull. Svenske Jessica skriver at hun fikk et informasjonsskriv fra barnehagen der de oppfordret foreldrene til ta fri og vre sammen med barna i sommerferien. Og det er jeg selvflgelig helt enig i. Klart vi skal vre sammen med barna i sommerferien.

Lengre ned i kronikken begynner hun kritisere foreldre som ser p barnehagen som en mulighet til egentid. Tid foreldre bruker til rengjring, hvile og underholdning. Og der er nok jeg litt skyldig, for det har nemlig hendt at jeg har dryd en time med hente barna og brukt tiden p vaske badet eller svingt innom Kiwi og ukehandlet. Og skal jeg vre helt rlig, har det ogs forekommet at jeg har sluttet en time tidligere p jobb, og ligget en halvtime p sofaen med Friends p tv-en i stedet for stresse opp til barnehagen med en gang. Shame on me.

 


 

Dette er ting jeg gjr for kunne vre en best mulig mamma og et best mulig menneske. Det handler jo om holde hodet over vannet i smbarnstiden, ikke sant? Da syns jeg hver mor m f gjre det hun trenger for holde seg p beina og for f overskudd. Om det innebrer handle alene, gjre husarbeid i fred eller ta en halvtime p sofaen fr hun henter barna, spiller ingen rolle.

Men s ramler jeg virkelig av lasset. For n begynner Jessica og kritisere foreldre som har behov for egentid. Hun mener nemlig at egentid er noe du ikke bare kan, men noe du skal se langt etter nr du faktisk har valgt f barn:

"Hvis du velger oppdra et eller flere barn er ikke egentid noe du kan ta for gitt de frste ti rene."

I ti r? Hva er det for noe mamma-martyr-tullball? Hun mener alts at nr du har ftt barn, s skal du glemme deg selv, overse egne behov og interesser og ofre deg hundre prosent for barna i ti r. Minst. Bare da kan du sl deg p brystet og kalle deg en god mor.

Og hun skriver videre:

" tilbringe tid med mine barn trumfer alt annet i livet. Jeg nyter hvert yeblikk de nsker vre med meg."

Jeg beundrer egentlig slike mammaer som Jessica. Jeg beundrer virkelig slike mammaer som aldri blir slitne, som aldri blir lei barna og som nsker bruke all tilgjengelig tid sammen med dem.

Og jeg skjnner at Jessica ikke har behov for s mye egentid. Hun er sikkert en frisk og rask og ressurssterk kvinne. Sveriges svar p Susanne Kaluza, liksom. Kanskje har hun ogs nr familie som stiller opp og avlaster. 

Men jeg syns det er veldig rart hvordan noen mennesker kan pst, helt p alvor, at deres behov og flelser er de riktige, og at alle som fler annerledes, eller har andre behov, tar feil.

Hva er det med slike folk som trer glorien godt ned over hodet, klatrer opp p sin DIY-pidestall, og retter pekefingeren mot alle som er annerledes enn dem selv. Helt uten vilje eller evne til se eller forst at folk er forskjellige.

 

Angel with halo
Licensed from: DeusNoxious / yayimages.com

Saint mom
 

Siden jeg er lykkelig, br jammen du vre lykkelig og. Siden jeg liker bake, br alle andre like bake ogs. Siden jeg elsker leke med barna mine hele helgen, br alle andre like det ogs. Siden jeg ammer,  br alle andre ogs amme. Siden jeg har ikke behov for egentid, br ingen andre ha det heller.

Jeg skal avslutte med svare p sprsmlet i tittelen: Hvorfor har jeg egentlig ftt barn nr jeg ikke vil vre med dem?

Eller, jeg skal begynne med svare p hvorfor jeg ikke har ftt barn.

Jeg har ikke ftt barn for utslette meg selv.

Jeg har ikke ftt barn for la dem tro at alt handler om dem. 

Jeg har ikke ftt barn for tilfredsstille alle deres behov hele tiden.

Jeg har ikke ftt barn for leke, organisere, tilrettelegge, fikse, ordne og aktivisere dem hele tiden.

Jeg har ikke ftt barn for lre dem at de er verdens sentrum og at de har rett til dmme andre som ikke er akkurat som dem. 

 

Jeg har derimot ftt barn for vre et godt forbilde og gi dem gode verdier om respekt og toleranse.

Jeg har ftt barn for lre dem at alle er forskjellige, og at forskjeller er positivt, ikke negativt.

Jeg har ftt barn for guide dem gjennom livet med pne, nysgjerrige yne.

Jeg har ftt barn for lre dem ta hensyn.

Jeg har ftt barn for oppdra dem til se litt lenger enn sin egen nesetipp og lre dem at fordi de ikke forstr noe, betyr det ikke at det er feil.

Jeg har ftt barn for lre dem holde den pekefingeren for seg selv. Og for lre dem strekke ut en hnd i stedet for dmme.

 

Det tror jeg nemlig vil gjre verden til et mye bedre sted. Og er det ikke det vi alle egentlig nsker for vre barn?

 

Her kan du lese mer om martyr-mammaer og mammapolitiet:

Hvorfor i alle dager har du ftt barn? Hvis du ikke vil vre sammen med dem? 

Er det greit levere i barnehagen nr man selv har fri?

Oh, the irony

Din virkelighet er ikke lik alle andres

Fkk mammapolitiet

 

PS: For flere oppdateringer fra denne kaosmammaen, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

Hva gjorde vi egentlig fr vi fikk barn?

En typisk dag i vinterferien med barn:

 



 

05.30 Boink, boink, boink i senga. Mamma, mamma, mamma, du m st opp!

05.31 Jeg soser rundt i huset etter iPader og retelefoner. Glemte legge de fram i gr kveld. Finner iPader men oppdager at de er tomme for batteri. Leter etter ladere. Finner de ikke. Setter p tv-en og setter frem rester etter grsdagens godteri. Klokka halv seks om morgenen er sjokolade og ostepop til frokost helt innafor.

05.40 Legger meg igjen.

05.45 Boink, boink, boink. Mamma, mamma, mamma! Hva skjer hvis man str p hodet og fr hjertet i halsen? Blir man kvalt da? Sengen er full av barn som synger, kryper inn i dynetrekket mitt, ver p salto og lander med kneet rett i nesa mi. Jeg jager dem ut.

06.00 Fr ikke sove. Str opp. Legger meg i sofaen og slumrer til noen episoder av Daniel Tiger p tv-en.

06.30 Dusjer, setter p en vaskemaskin, rydder kjkkenet etter grsdagens middag og lager frokost.

07.30 Spiser frokost.

08.15 Ligger under bordet og trker opp melk.

 


 

.

08.30 Kaffe. M - ha - kaffe! Setter meg i kaffestolen i hjrnet og roper hyt at n skal mamma drikke kaffe s jeg trenger fred. Fr sitte i fred i to og et halvt minutt fr barn kommer og lurer p noe. 

08.40 Setter p en vaskemaskin til. Prver f ungene til sl av PlayStation, men det blir bare halvhjertet siden jeg egentlig syns det er litt deilig med fred og ro i huset.

08.50 Konsollene er tomme for strm. Fred og ro avlyst.

09.00 Setter meg i go-stolen for lese aviser. Barn str rett foran meg og spiller konsert p rosa plast-keyboard. 

09.30 Finner frem ull til ungene. N skal vi ut p skitur. Brster tenner, brster og fletter hr, minner alle - gjentatte ganger - om at de m tisse fr de tar p seg ytterty, finner frem overtrekkbukser, vinterdresser, halser, luer, hansker, skisko, ski, staver og leppepomade til hele gjengen. Lager kakao, pakker ned kjeks, kvikklunsj, appelsiner, sitteunderlag og skismring.

 

Les ogs: Nr en smbarnsfamilie skal ut p ski

 

10.30 Endelig sitter vi i bilen, klare for skitur.

10.45 Mtte inn med barn som mtte tisse, selv om jeg sa sikkert tretten ganger fr de kledde p seg alle vinterklrne at de mtte passe p tisse fr vi dro. Men n sitter vi i bilen klare for skitur.

11.00 Ut p tur. Passer p legge ut bilde p Instagram og Facebook. Skitur med barn gir masse mammapoeng i sosiale medier.

 

 

11.05 Drar barn som er sliten etter stavene.

11.10 Pause. Spiser kvikklunsj.

11.30 Overtaler barn om at det ikke er langt igjen. Om og om og om igjen. Skulle nske jeg ogs bare kunne legge meg ned i snen og nekte g videre.

14.00 Hjemme igjen. Barn har sovnet i bilen og m vekkes. Barn nekter vkne. Prver lokke med mer sjokolade. Virker ikke. Gr over til kile og lpe rundt i huset med trtt barn p armen p monsterjakt. Det funker.

15.00 Middag. Hjemmelaget pizza. Vel i hvert fall nesten. Bunnen er fra kjledisken p Rema1000.

16.00 Ligger under bordet og trker opp tomatsaus.

17.00 Krangler med barna og syns de er for slappe til rydde opp etter seg.

17.30 Setter p nok en vaskemaskin. Krangler med mannen. Syns han gjr for lite husarbeid.

17.45 Fjerner flis fra barns fot, leter etter forvunnede fotballkort, sier h, s fin til diverse tegninger, trker oppkast etter katten, rydder leker, ser p barn som roper Mamma, mamma, se her da! Se p meg da, mamma. Se, mamma! Se p meg!, skifter sengety p barnas senger, dusjer barn og brster hr - igjen til store protester.

 

Les ogs: Se p meg da, mamma!

 

19.00 Kveldsmat foran tv-en. Ser teit barnefilm.

20.00 Str p kne i sofaen og trker leverpostei.

20.15 Film er ferdig. Barn er mer sulten, enda jeg spurte om barn var mer sulten for en halv time siden og fikk nei til svar. Jeg begynner bli litt sur, for jeg vil gjerne ha barna i seng snart, men kan liksom ikke nekte dem mat heller.

20.45 Pusser tenner - til store protester, leser bok, synger og laller.

21.00 Barn fr ikke sove. Jeg er veldig gira p at barn skal sovne snart!

21.30 Barn fortsatt vken.

21.45 Sov n, for pokker!

22.00 Barn sovner endelig. Jeg sovner i sofaen med fjernkontrollen i hnda.

 

Les ogs: Sov n, for helvete!

 

En typisk dag i vinterferien uten barn:

9.30 Vkner.

10.00 Tar en lang dusj og spiser frokost mens jeg leser aviser.

11.30 Drikker kaffe og leser bok.

13.00 Gr p ski.

15.00 Lager middag. Hjemmelaget pizza.

17.00 Leser bok, sitter litt p Facebook, prater med mannen, klapper katten og snakker med venninner p telefonen. Avtaler tur ut til helgen. 

 

19.00 Kveldsmat, film, rdvin og kjrestekos.

00.00 Leser bok p senga og har dyp samtale om flelser med mannen.

01.00 Natta.

 

Flere som kjenner seg igjen?

 

Les ogs: Hvordan fr de det til, disse perfekte mdrene?

 

 

PS: For flere oppdateringer fra denne kaosmammaen, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Kos = mat

Jeg innrmmer det s gjerne. Selv om jeg vet alle treningseksperter og kostholdsveiledere mener jeg er skikkelig teit. Kos = mat.

Det blir bare ikke ordentlig kos uten noe putte i munnen. 

 



 

 

Lrdagsfilmen er ikke like bra uten taco og smgodt.

Er jeg alene hjemme en helt vanlig tirsdag kveld, og skal kose meg litt ekstra, (for det gjr jeg nr jeg er alene hjemme) er det fram med en sjokolade. (Og en pose lakris.) (Ja, og s gjerne noe potetgull.)

Fr jeg besk, finner jeg frem kake fra fryseren. Eller kjeks.

Gr det en skikkelig bra film sndagskvelden, tar jeg meg en skl is.

Har vi vrt p skitur hele dagen, m vi ha kakao og kanskje en bolle nr vi kommer hjem.

Skal jeg kose meg p kaf bestiller jeg et stort stykke sjokoladekake.

Har jeg en time fri en ettermiddag og skal kose meg med en bok, m jeg ha litt sjokolade til.

Julekos = marsipan og pepperkaker.

Vinterferiekos = kakao og grilla marshmallows.

Fastelavnskos = boller.

Pskekos = kvikklunsj og store pskeegg fylt med smgodt p tilbud.

17. maikos = is og kake.

Sommerferiekos = mer is og enda mer kake.

Hstferiekos = svensketur og hamstring av godteri.

Halloweenkos = smgodt.

Bursdagskos = kake.

Kos er fader meg ikke det samme uten noe spise. Sitte der rett opp og ned og kose seg uten putte noe i munnen, liksom. Det gr bare ikke.

Du kan si hva du vil, men det gr bare ikke.

 

Les ogs: Jeg hamstrer smgodt uten skam

Les ogs: Hvordan er det mulig glemme spise?

 

PS: For flere oppdateringer fra en smlubben smgodtelskende smbarnsmamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram