hits

april 2013

Mine regler p lekeplassen

Jo da, lille venn. Vi kan godt g p lekeplassen.

 

Men da er det mine regler som gjelder:

1 Jeg gidder ikke st i to timer og dytte deg p huska. Da fr du enten lre deg f fart selv, eller sjarmere jentene som er tre, fire r eldre enn deg. Sistnevnte er du for vrig veldig flink til. Du har dem i din hule hnd med en gang du forteller dem hvor fint hr de har.

2 "Mamma se. Se p meg". Ja da, mamma ser p deg. Bare ikke hele tiden. Mamma m sjekke Facebook p mobilen sin ogs. Det er ingen krise om jeg gr glipp av en av turene dine i sklia.

3 Apropos sklia, mamma blir ikke med og sklir. Den er laget for sm barnerumper, ikke for mammarumper.

4 Du m gjerne leke i sandkassa, men brst av deg fr du kommer bort til meg. Jeg er ikke spesielt glad i kaffe med sand.

5 Nei, jeg blir ikke med leke sisten. Du har dine egne venner som er kjempeglad i lpe. Jeg syns det er helt ok slappe av litt akkurat n.

6 Det er ikke, under noen omstendigheter, lov leke gjemsel p lekeplassen! Gjemsel leker vi KUN hjemme!

7 Jeg blir ikke med p dumpehuska. Uansett hvor mange dere er, veier jeg mer enn dere. Det er ikke noe gy dumpe rumpa nedi bakken hver gang mens dere sitter hyt der oppe og hviner.

8 Jeg har ingen planer om klarte i klatretauet. Jeg er ingen apekatt.Hvis du ikke klarer klatre opp selv, m du enten vente til du blir strre, eller sjarmere de eldre jentene igjen.

9 Nei, jeg vet ikke hvem som hadde huska frst og hvem sin tur det egentlig var. Det m dere holde orden p selv. Mine forsk p megling nr uansett ikke fram i deres verden som kun styres av meg og mitt.

10 Kjeder du deg? Vi kan godt g hjem igjen. Jeg lover deg du kommer til kjede deg mer der.

Klar for lekeplassen, unger?

Skal, skal ikke

Vi var p dinosaur-utstilling i gr. Hva gjorde dere i helgen?

Ps: for dere som ble bekymret: det ble skal ikke.

Gjesteinnlegg: Syk morsrolle

Det er ingen hemmelighet at jeg syns det er slitsomt vre mamma. De aller fleste syns det. I hvert fall innimellom.

Men mens vi diskuterer om vi er gode eller drlige mdre fordi vi ikke gidder bygge Lego med ungene, eller fordi vi prioriterer oss selv av og til, sitter det mdre der ute som er sjeleglad bare de fr spist en middag sammen med barna sine.

Jeg har bedt bloggeren Lammelrtanker om skrive et gjesteinnlegg. Hun har sykdommen M.E. og mter p helt andre utfordringer enn meg.

Det betyr ikke at vi som er friske ikke har lov til bli slitne. For det har vi. Med god samvittighet. Men av og til er det fint lfte blikket litt og f satt ting i perspektiv.

Lammelret er en meget klok dame, som skriver en samfunnsengasjert blogg om barn og foreldrerollen. Ta gjerne et titt pFacebook-sidenhennesogs.

 

Syk morsrolle

Jeg er heldig. Jeg har en god periode og kan spise middag med barna hver dag; tiden der middagen er dagens enestesamvrstunder p hell, jeg er sammen med dem korte perioder i tillegg. Det kjennes s godt! Jeg tler trampene, knuffingen, latteren, protestene, humoren, den store gleden som oversvmmer alt og fyller rene med lyd - som andre ganger er smertefull sty. Jeg tler unger som lever og som triller latter og truer sinne, helt vanlige barn. Glede!

Som deltidsfungerende mamma med en heltidsfungerende mann, bestr hver dag av jobbe for fungere best mulig, slik at jeg fr mest mulig tid sammen med barna. Jeg har sykdommen M.E. Det innebrer at kroppen bruker veldig lang tid p produsere nok energi til hverdagen. Den blir altfor raskt oppbrukt, noen ganger rekker jeg ikke spise frokost engang. Energinivet er i utgangspunktet lavt og derfor trenger kroppen stor grad av tilrettelegging slik at energien ikke brukes opp til undvendige ting. Dersom jeg kommer i underskudd utlses symptomer som gjr det vanskelig fungere i samspill med andre. Det byr p utfordringer i familielivet. Les gjerne mer her: Melivetpaaslep - Hva er egentlig ME?

Nr jeg m leve med en spass begrensende sykdom som M.E. er, rammer det hele familien. Alle mine forestillinger om hva familielivet skulle innebre er snudd p hodet. Prinsipper som handler om arbeidsfordeling og likestilling er blitt justert og redigert; jeg gjr nrmest ingenting, men ville delt likt om jeg hadde kunnet.

Det er personlig krevende bryte med prinsipper og verdier forankret i hvem jeg er. Jeg har aldri drmt om vre hjemmevrende husmor, men er blitt det - iallfall en sofaslitende mor. M.E.-en har fratatt oss muligheter og fleksibilitet, gjort at valgene er f. Bare det kunne skifte p hvem som drar p butikken for handle, ville vrt kjekt.

bli tildelt observatrstatus, gjr noe med meg. ikke kunne gjre noe, savner jeg. ikke kunne ta dem med p en dagstur til Sverige eller til Oslo nr jeg fr lyst til det (som mange gjr her jeg bor), eller dra p kino fordi det er utviklingssamtale noen dager senere (det m lagres energi til, dvs det krever passive dager i forkant), eller spontant arrangere filmkveld med hele nabolaget, eller ikke kunne dra p ferie som innebrer flyreise (fordi jeg risikerer bli drlig og delegge hele ferieopplevelsen, samt vre drlig i mange uker, kanskje mneder).. ja, alt dette gjr vondt. Det er en sorg, som blir rippet opp i hver gang et nei begrunnes i M.E.-en.

Likevel, fordi min sykdom infiltrerer livet, og fordi vi har mtte snu opp/ned p livet og hvordan vi lever det, har vi blitt svrt bevisste. Vrt forhold til hverandre og til tiden vi har, har presset seg frem av all motstanden vi har kjempet oss gjennom. En sterk vilje og en stor porsjon trass for bli bevart som hel familie preger oss. Det krever hardt arbeid. Og dette arbeidet kommer barna til gode.

Barna er bevisste og forstr mye, bde fordi sykdommen min ikke kan skjules og fordi vi ikke prver p det. penhet temmer skammen, gjr det lettere leve med det som er tungt. Barna har kunnskap jeg skulle nske de hadde sluppet ha, men nr livet vrt er blitt slik det er, er det ikke et alternativ drukne sykdommen i taushet. Det ville gjort ting verre. Ungene forstr at sykdommen ikke er meg: Det er ikke min vilje som begrenser oss. Og det er ikke deres skyld at ting er som de er. Det er viktig formidle til unger. Unger skal ta hensyn, men ikke ansvar. Det er viktig at barn fortsetter vre barn og ikke undertrykker sine behov av hensyn til den syke voksne.

Morsrollen er snevert definert i samfunnet. Det er fort gjort bli stemplet som drlig mor nr morsrollen defineres etter gjreml og anskaffelse av ting og riktig merkelapp p buksebaken; nr en mor vurderes ut fra hvor mye hun leker med ungene. For den sittende utgaven av morsutfrelsen kan det by p en del personlige utfordringer med drlig samvittighet som hovedingrediens. Jeg har sagt farvel til disse overflate-vellykka-forestillingenemange bruker for fremheve seg selv og undertrykke andre. Morsrollen forveksles med husmorrollen, men all god-mor-dokumentasjon vi finner i sosiale medier kan aldri komme opp mot humor, varme i blikket, en klem, en samtale og killing p bare mager - alts mot det nre, interne, som blir mindre fremhevet blant dem som krever definisjonsmakt p 'den gode mor'. Jeg kan vre en god mor uten vre en god husmor.

Fordi jeg ikke kan gjre alt det jeg nsker samme med ungene, sker jeg etter essensen i morsrollen: Etter det som ikke kan deles p Instagram, men som handler om oss; om mitt samspill med barna, om de sm yeblikkene og de lange stirrekonkurransene - om det som hekter oss sammen og som skaper vr historie, vrt ufullkomne liv. Det har lite til felles med glasur-livet som det fremstilles i mange blogger og som gjr at folk har en forestilling om at foreldrerollen handler om hva man viser andre. Morsrollen utves i samspillet, ikke i husmorrollen eller som lekekamerat til ungene. Malen p morsrollen m den enkelte skape selv. Som funksjonsbegrenset m det viktigste komme frst; det som er lite synlig.

Nr alt kommer til alt er det frst som voksne barna vre kan fortelle oss hva slags foreldre vi var. De vet det - s mye bedre enn alle likes'ene vi fikk p Facebook. Det er ikke leking p stuegulvet med mamma som betydde noe, men hvordan de ble mtt som sm mennesker og om de ble mtt med kjrlighet. Kjrligheten til barna har ingen begrensninger.

 

Bursdagsbller

Mamma mamma!

Lillesnuppa sitter i teltet sitt i hagen. Hun har bursdag. To r!

Mamma!

Ja vent litt, vennen.

Det er fredag. Solen skinner og vi skal kose oss. Mannen og jeg gikk tidlig fra jobben. Hentet barna tidlig i barnehagen og gleder oss til en lang ettermiddag med bursdagsfeiring.

MAMMA!

Ja vent litt, sier jeg. Jeg kommer snart.

Jeg str p kjkkenet og kjevler ut pizzadeig. Lillemann "hjelper" til. Han sitter p en stol ved kjkkenbenken og river biter av deigen som han kaster i oppvaskkummen.

Plask, plask sier det nr de seige deigklumpene treffer oppvaskvannet.

Slutt. Ikke gjr det, sier jeg og setter pekefingeren opp mot den lille oppstopperen hans.

Plask…

n gang til, s fr du ikke vre med lage pizza.

Lillemann krller munnen og drar brynene s langt ned han klarer. S ser han rett p meg med gimtende yne fr han river av en deigbit til og kaster den i kummen.

Plask…

Jeg trker hendene og lfter treringen ned fra stolen.

Niih, hyler han og sparker med beina.

MAMMAMAMAMAMMA, hyler Snuppa fra hagen.

Sjur! Hvor pokker er du, roper jeg til mannen fr jeg trkker over den hylende bylten p gulvet, kledd i altfor stor Batman-kostyme, og langer ut i hagen.

Lillesster sitter i Svampe Bob-teltet hun fikk i bursdagsgave av Lillemann. Hun leker med det nye dukkehuset sitt.

Hjelpe meg, sier hun og strekker armene mot meg med sprikende fingre i det jeg stikker hodet inn teltpningen.

De store, bl ynene er vte.

Hva trenger du hjelp til? Mamma er litt opptatt, sier jeg og setter meg p huk.

Du m nesten leke litt alene n.

Hjelpe meg, sier hun mens en stor tre renner nedover kinnet og stopper et yeblikk p haka, fr den drypper stort og tungt ned p den lubne hndbaken hennes.

Hun holder en blond plastgutt i den ene hnda og prver fortvilet f han til sitte p den lilla plaststolen. Men den lille gutten bare glir av.

Se her, vi tar med dukkehuset og alle mblene inn. Underlaget er altfor skjevt og ujevnt her ute, sier jeg og samler sammen huset, mblene og figurene.

NEEEEI, brler Snuppa og setter fingrene i armen min.

Jo, men vi skal bare ta det med inn. S skal du f leke videre.

Snuppa hyler fortvilet etter meg med strake armer mens jeg skynder meg inn med alle lekene.

Plask…

Plask. Plask.

Jeg hrer de seige plaskene allerede fra gangen.

Lillemann!

Og ganske s riktig. Lillemann har krabbet opp p stolen igjen. N str han og hiver den siste delen av pizzadeigen i oppvaskkummen.

Ute hyler Snuppa. Jeg ser henne gjennom kjkkenvinduet der hun str p alle fire i teltpningen med stor, rund munn.

Sjur!

Hvor faen er du?

Lillemann snur seg og ser p meg med oppsperrede yne. Han holder den ene hnden over munnen og trekker pusten inn i et gisp.

Nei, det ER ikke lov til banne, roper jeg i det jeg runder hjrnet p kjkkenet for hente bursdagsbarnet.

Tjue minutter senere str mannen p kjkkenet og kjevler ut ny pizzadeig. Lillesnuppa sitter p gulvet og leker med dukkehuset mens Lillemann hopper i sofaen.

Jeg lper mellom kjkkenet og verandaen og dekker p bordet. Plutselig hrer jeg et samstemt hyl.

Lillemann har ftt tak i posen med gaver, og har revet papiret halvveis av en av gavene. N sitter begge p gulvet og kaster plastmbler og –figurer p hverandre. Lillemann fr en rosa sofa i hodet.

Auuuu, roper han og kyler en grnn tv-benk etter Snuppa. Den streifer hret hennes fr den treffer glasset i kommoden bak henne.

Nei! Hei, hei, hei, hei, Hva er det dere holder p med?

Begge skrur p den dramatiske sirenen med en gang de ser meg mens de peker p hverandre.

Nei, det er p tide finne frem flere gaver. Ingen vits i vente til etter middagen.

Lillemann reiser seg brtt og lper mot meg nr han ser posen fra lekebutikken. Han skumper borti Snuppa med albuen i all iveren, og hun ramler mykt ned p bleirumpa.

Uh! Uh!

h, du kjre, lille dramaqueen.

Snuppa opp p fanget.

Nei, n m du vente litt, Lillemann. Det er lillessters gaver. Det er hun som har bursdag i dag, vet du.

Lillemann str og hopper p gulvet. Han lfter en av pakkene ut av posen med ivrige armer.

Vente!

Men alle som har vrt tre r vet at det ikke er lett vente nr det str en pose med gaver foran en. Selv om de ikke er til en selv.

Snuppa trker omsider trene. Jeg mistenker at hun tok seg ekstra god tid nr hun s hvor utlmodig broren var. Men jeg vet ikke sikkert.

Ok, sett i gang. Jeg tar ut en gave og rekker den hytidelig over til Snuppa. Denne er fra morfar, rekker jeg s vidt si fr fire, sm hender river og sliter i det gule papiret. Ti sekunder senere river de sm hendene i hverandre.

Jeg m holde en sprellende Lillemann fast p fanget s Snuppa fr mulighet til pakke opp sine egne gaver.

Vi kommer oss gjennom resten av ettermiddagen p et vis. Pizzaen ble endelig ferdig. Litt brent i kantene, men den smakte fortreffelig. Mannen fant frem kake mens jeg plukket opp alle pizzabitene p gulvet etter pizzakrigen.

Den rosa prinsessekaka fra frysedisken p supermarkedet bres hytidelig ut p bordet. Lillesnuppa surmuler mens jeg prver f fyr p lysene. Det var da pokker som det begynte blse akkurat n da.

Snuppa ville ha rd Mikke Mus-kake. Men de hadde bare n ferdigkake igjen, og jeg hadde ingen planer om reise rundt hele byen for finne Mikke Mus-kake. Men kaka smakte godt den.

Et par timer senere l endelig begge barna og sov, langt p overtid. To, sm barn rusa p sukker og rosa E-stoffer. Bursdagsbarnet i bursdagsklrne sine, Lillemann i Batman-drakten. Tannpussen hoppet vi elegant over.

Mannen og jeg pnet en flaske vin og sank dypt ned i sofaen. Siden tv-en plutselig ikke virket, tok det ikke lang tid fr vi sovnet begge to.

Glad det er et r, nei vent et halvt r, til neste gang.

Uansett, gratulerer med dagen, Snuppa mi. Kjenner jeg gleder meg litt til du blir fire og ferdig med trassalderen akkurat n.

Svette lr

Det er en ting jeg har stusset over.

Nr man kjper nye jeans, fr man beskjed om vente s lenge som mulig med vaske dem. Gjerne opptil et halvt r. Senere skal man vaske dem s sjelden som mulig.

I et intervju med Kjendis.no, sier daglig leder ved Carlings i Oslo flgende:

G med jeansen til den lukter vondt eller er synlig skitten. Frst da kan du vurdere vaske den. Et generelt godt tips er ikke vaske buksen fr det har gtt minimum seks mneder. Minimum.

Ok. Som smbarnsmor dukker det umiddelbart opp noen konkrete utfordringer i form av gulp, leverposteiflekker, melkesl og diverse andre udefinerbare flekker.

Nope. Ingen mellomrom her.

Men det jeg egentlig lurer p er flgende:

For oss som ikke har skalt thigh gap, det vil si vi som har lr som berrer hverandre ett eller annet sted p veien opp, eventuelt hele veien fra knrne til rumpa… Er det bare meg, eller er det flere som fort blir litt svett mellom beina i lpet av dagen?

Jeg mener, nr jeg har sittet inne p kontoret en hel dag, ta gjerne en varm sommerdag, med rumpa godt plantet p kontorstolen, med det ene beinet over det andre, vekslende med begge beina klemt inntil hverandre p stolen i timevis…da blir man gjerne litt svett? Ikke sant?

Og seks mneders gammel lrsvette...det lukter ikke ndvendigvis s godt.

Er det bare meg?

Hvor ofte vasker du jeansene dine?

 

Endelig smokkefri

Dere som har fulgt bloggen en stund, vet at vi har hatt gjentatte forsk p smokkeslutt her i Casa Kaos:

Smokke-slave og Smokke-slave del 2

Men gjett hva? N har vi endelig lykkes!

N har endelig smokketraktoren gtt.

Jeg hadde egentlig tenkt droppe hele smokkeslutten og vente til Lillemann selv fant ut at smokk var teit, om det s hadde blitt til konfirmasjonen. Etter to mislykkede forsk var ikke motivasjonen p topp, verken hos meg eller min lille, store snart tre-og-et-halvt-ring.

Men en fredag ettermiddag da jeg hentet Lillemann i barnehagen, fikk jeg streng beskjed fra lreren hans:

N syns jeg dere skal ta dere sammen og bli ferdig med den smokken en gang for alle.

Denne driftige og meget standhaftige barnehagelreren hadde nemlig tatt saken i egne hender etter mitt forrige mislykkede forsk.

Hun hadde klart den bragden f Lillemann til sove uten smokk i barnehagen. Etter tre dager med vellykket smokkefri soving, spilte hun ballen over til oss med et aldri s lite oppgitt sukk og lett himling med ynene:

N har jeg gjort grovarbeidet for dere. N fr dere jammen flge opp.

Jeg stod skolerett og nikket og bukket og lovde at ja da, n br jeg kanskje gjre en innsats. En helhjertet innsats. Men jeg var usikker. Veldig usikker.

Lillemann brukte smokk dgnet rundt. Han sov, spiste og lekte med smokken ved sin side. Og ikke bare n. Nei da, tre stykker om gangen. En i munnen og en i hver hnd.

Vi bestemte oss for dra til lekebutikken neste dag og la Lillemann f plukke ut fire leker. Planen var at han skulle f n leke hver dag han var smokkefri. (Jeg burde kanskje tilbudt han min kjrlighet og forstelse som motivasjon, men hey, noen ganger er det rett og slett enklere kjpe seg resultater).

Vel, da Lillemann fikk hre om planen, var han umiddelbart klar. Fra neste morgen skulle han ikke bruke smokk. Vi var rklare, alle mann.

Dag 1: Morgenen gikk greit. Men allerede i bilen p vei til lekebutikken begynte maset.

Tutti! Tutti!

Jeg forklarte s diplomatisk og rolig jeg bare kunne fra forsetet, om og om igjen, at hvis han fikk smokken n, ble det ingen tur til lekebutikken. Masingen eskalerte raskt til grting fr det gikk over i hyling og sparking i seteryggen.

Ok, sa jeg til slutt utlmodig og stoppet bilen.

Vil du ha tutti? Se her, her fr du tutti.

Jeg gikk ut av bilen og pnet dra bak. Strakte fram to smokker som jeg hadde i lommen. (I tilfelle hele smokkeslutten skulle g rett i vasken…igjen).

Lillemann sluttet grte umiddelbart. Han s p meg med store, vte yne. Blunket et par ganger og kikket lengselsfullt ned p de to fristende smokkene i hnda mi.

Vil du ha dem? Vel, her er de. Men da snur vi bilen og kjrer rett hjem.

Lillemann plukket opp smokkene. S p dem med pen munn fr han begynte hyle igjen.

NEEEEIIII, ropte han s hyt han kunne og holdt hnden med smokkene opp mot meg. Den andre hnden la han dramatisk over pannen med hndflaten ut.

NEEEEIIII! Ta de!

Vi kom oss til lekebutikken. Plukket ut tre gaver, og kjpte et hyst etterlengtet skateboard til den fjerne dagen - the grand finale.

En Spidemann-caps ble omhyggelig utvalgt som dagens gave.

Kul caps, ikke sant?

Det funket helt til vi kom hjem fra handleturen og det var tid for en halvtimes bjrneblund. Lillemann var plutselig helt klar for bytte bde Spidermann-caps og drmmen om skateboard mot tutti.

Etter en time med hyling og skriking ga jeg etter, ga ham smokken og tok fra han capsen. Snn, da fr han vel lre ta ansvar selv da, tenkte jeg og gremmet meg over alle pengene vi hadde brukt p lekebutikken.

Men etter to minutter angret han seg og ga meg smokken tilbake. Den smakte ikke like godt som Spidermann-capsen. Like etter sovnet han helt utmattet, uten smokk.

Resten av ettermiddagen gikk fint. Leggetiden nrmet seg og den store prvelsen stod for dra. Vi hadde ikke snakket om smokk p natta enn. Planen var ikke nevne det og se hvordan det gikk.

Lillemann ropte etter smokken i halvannen time etter leggetid. Men jeg var standhaftig. Jess, jeg kan hvis jeg vil, tenkte jeg stolt da jeg helt utslitt lukket dra til en sovende Lillemann bak meg.

Da han vknet klokka to p natta, var jeg ikke like standhaftig og smokken ble raskt byttet inn mot min nattesvn.

Dag 2: Ny dag, ny gave. En nye utvalgt Batman t-skjorte. Med kappe. Rstilig! Litt sutring og masing p tutti i bilen. Ellers ingen store problemer. Ingen sprekker.

Bjrneblund p dagtid gikk fint. Prvde sovne p kvelden uten smokk, uten hell. Inns at smokkefri nattsoving l et godt stykke frem i tid og ble et litt for stort sprang for bde Lillemann og jeg. S fra n av er smokk p natten helt ok.

Dag 3: Mandag og barnehage. Lillemann vknet tidlig. Gikk stolt til barnehagen med Spidermann-caps, Batman t-skjorte og dagens gave, en Hulken-figur.

Endelig er mandagen her. Endelig skal vi fortelle lreren at Lillemann har sluttet med smokk. Lillemann lper det siste stykket bort til porten og river den opp. Vi er frstemann inn dra. Lillemann stormer inn i gangen og ser seg forventningsfullt rundt.

Da fr vi beskjeden: Lreren er syk i dag. Lillemann bryter sammen.

Neiiiiiii. Neiiiiii.

Jeg fr lyst til legge meg ned p gulvet ved siden av han og grte.

Neiiiiiii. Neiiiiii.

Men jeg beholder roen. Jeg forteller nyheten til de andre ansatte, men de skjnner ikke helt hvor stort dette er. De har ikke vrt personlig involvert.

Jeg kommer meg ut dra og p jobb til slutt. Men jeg kjenner klumpen i magen resten av dagen.

Dag 4: Endelig! Finaledagen. Fire dager uten smokk. Det betyr at jeg kan svare nei nr folk spr om Lillemann bruker smokk.

Skatebordet overleveres hytidelig p senga med jubel og fanfarer. Lillemann fr kjre litt i innkjrselen fr frokost. Han sitter p skateboardet og spiser brdskiven sin, og han har det p fanget i bilen.

Smokkelreren er tilbake p jobb. Lillemann fr etterlengtet ros og velfortjent skryt.

Og jeg er kjempestolt. Jeg hadde helt mistet hpet om at han skulle klare det. Men der tok jeg feil.

Hurra for min Lillemann! Og hurra for meg!

 

 

 

Kjeftesmelle

Hvor i svarte har du gjort av vtserviettene", spr jeg mannen som str p kjkkenet og pakker ut etter storhandelen.

Jeg str med en jordbrspisende snuppe p armen. Hun har akkurat tatt en stor bit. En altfor stor bit. Og den rde saften siver ut av munnvikene hennes. Hun ler hyt mens hun gnir hnden rundt munnen for s fordele det rde fruktkjttet i luggen.

De var jo her nettopp. De l jo p kjkkenbenken under breposen, sier jeg og river vekk et par tomme handleposer. De seiler ned mot gulvet og legger seg pent oppi en dam med appelsinjus.

Mannen str med hendene fulle av matvarer. Han balanserer en pakkeyoghurt, to bokser leverpostei og en paprika i n hnd mens han pner kjleskapdra med den andre.

Neih. Jeg vet ikke, sier han og lar blikket sveipe over kjkkenbenken.

Jeg hadde de jo nettopp her. Hvor kan jeg ha lagt de da?

Snuppa dytter den siste jordbrbiten i munnen. Den rde barten blander seg med snrr og legger seg som en uformelig masse p overleppa.

Ja men, herregud, er det mulig miste flere pakker med vtservietter da? Det var jo fire stykker, sier jeg og marsjerer ut i stua.

"Dessuten ser det helt bomba ut her n. Er det s vanskelig holde kjkkenet ryddig", roper jeg bakover.

Lillemann! Har du tatt vtserviettene som l p kjkkenbenken?

Treringer ser uinteressert opp p meg fra stuegulvet, trekker p skuldrene og fortsetter med pirke opp det lille hullet i ryggen til pandabamsen for f tilgang p de fristende skumgummi-bitene.

Kjre vene, er det virkelig ikke mulig legge noen ting p plass her i huset, sier jeg til meg selv mens jeg runder hjrnet til kjkkenet.

Hvis alle bare hadde lagt tingene der de hrer hjemme, s hadde jeg sluppet g p skattejakt uten kart hver eneste gang jeg trengte noe, sier jeg ker stemmevolumet mot slutten av setningen. Det siste ordet smeller i veggen.

Men kan du ikke bare ta litt kjkkenpapir da, spr mannen og sukker.

Nei! Jeg vil ha de vtserviettene. N har vi gtt uten vtservietter i fire dager fordi vi har glemt kjpe. N er jeg lei av bruke kjkkenpapir. N vil jeg har vtservietter!

Nei men hei. Er det her dere er?

Jeg finner de til slutt, da jeg pner skapet p barnerommet for hente en gassklut. Der ligger de. Ved siden av bleiene. Akkurat der de skal ligge. P plassen sin, faktisk.

Mannen m ha lagt dem p plass uten registrere det selv en gang.

Jeg drar ut en av de fuktige serviettene og trker ansiktet til Snuppa.

Fant du de, roper mannen fra kjkkenet.

Ja, roper jeg kort tilbake.

Hvor var de da?

Hvor l de, roper han igjen.

Jeg later som jeg ikke hrer han. Lister meg ut av barnerommet og ut i stua. Heldigvis spurte han ikke igjen…

God mor-boksen er skremmende trang

I helgen var det et intervju med meg p Foreldre og Barn p nett og Dagbladet.no:

Faksimile fra Dagbladet

Det frte til sterke reaksjoner. Jeg ble kritisert, truet og hudflettet, men ogs hyllet - heldigvis. (Hvis ikke hadde jeg sittet p badet og spist sjokolade enn).

Jeg vget meg nemlig p si noe s kritikkverdig som at jeg syns smbarnstiden er slitsom, at jeg velger prioritere meg selv med jevne mellomrom og at jeg ikke gidder leke med barna hvis jeg ikke syns det er morsomt selv.

Er det egentlig lov si at man gleder seg til barnehagen pner mandag morgen?

Ja selvflgelig, mener jeg. Noen helger er s tffe at jeg er helt utslitt nr barna endelig er i seng sndag kveld.

Er det lov si at man er sliten og lengter etter en helg helt for seg selv, uten barn? At man av og til drmmer seg tilbake til tiden fr man fikk barn da man stod opp klokke 12 i helgene og kunne nyte lang lrdagsfrokost med avis og varm kaffe?

S klart! Jeg drmmer om det stadig vekk.

M man bygge Lego og bake kaker med barna nr man selv ikke kan fordra det?

Nei, det syns jeg ikke! Barna mine merker nr jeg ikke er hundre prosent til stede. Da blir de masete og urolige, jeg blir sliten og ingen har det noe gy. Jeg sparker heller fotball, gr i skogen, sykler eller svmmer. Er det s mye verre enn bygge Lego og bake da?

Er jeg en egoistisk mor som ikke fortjener ha barn, fordi jeg jeg velger gjre ting jeg selv syns er gy med barna? Eller fordi jeg trenger tid for meg selv og har behov for andre impulser i livet mitt enn den morsrollen kan gi meg?

Nei, jeg har bare funnet min egen mte overleve p som smbarnsmor. En glad og fornyd mor gir glade og fornyde barn.

Alle barn er forskjellige. Det er jammen vi foreldre og. Ikke la andre fortelle deg hva din familie skal gjre. Og for all del, ikke f drlig samvittighet hvis du ikke gjr, tenker eller fler som andre mener du burde. Og ikke les alle artiklene p nettet der eksperter fr uttale seg om alt du skal, br og m gjre.

Gjr det du har lyst til! Det viktigste er at man gjr noe sammen og at alle har det gy.

Gjr det du m gjre for f overskudd til vre en s god forelder som mulig. Enten det er ha barna i barnehage, uavhengig av om du jobber fulltid eller ikke, ringe barnevakten og g p kino en kveld, eller lse deg inn p badet og spise sjokolade fordi du ikke har lyst til dele den med barna.

Hvis du noen ganger fler deg som verdens verste forelder, kan det kanskje hjelpe lese En mors bekjennelser. Legg gjerne igjen en bekjennelse selv ogs.

Intervjuene med meg kan du lese her:

Dagbladet

Foreldre og barn

 

Hva liker du gjre sammen med barna? Og hvordan finner du overskudd til vre en s god forelder som mulig?

Dorull-troll

Bare elsker det nr jeg str opp sndag morgen og ungene har lekt med dorullene. (Ja, i flertall).

Hva er det "morsomste" ungene dine har lekt med mens du l og dro deg bare fem minutter til?

Golfgris

Mamma! Mammaaaaaa!

Jeg str p badet og ordner det nyklipte hret som skulle vre s enkelt hndtere, men som viser seg kreve mye mer styling enn det lange hret jeg hadde.

Klokka er tte fredag morgen.

Mammaaaaaa! Toringen kommer tuslende inn p badet. Store trer renner nedover kinnene hennes.

Hun babler noe helt uforstelig mellom hikstene og trene mens hun peker ut mot gjesterommet.

Giiiii. Giiii

Giiii, hva da, sier jeg og gr etter henne.

Storebror har dratt kjkkenstolen ut p gjesterommet, klatret opp p den og ftt tak i golfkllegrisen til mannen. Den rosa grisen, som alltid str tredd over en klle…og frister ungene. Den kjempekule golfgrisen som Lillemann ikke fr lov til rre.

Men n har han alts funnet en vei opp. Og tatt den.

Han str og veiver med grisen i hnda. Triumferende.

Giiiii. Giiii, roper Lillesster og peker p den rosa grisen.

Grisen, hahaha. Grisen, hahaha, synger Lillemann og trer den p armen fr han lper ut i stua.

Lillesster str og ser p meg med store, trevte yne.

Sorry, Snuppa. Jeg skjnner at du har fryktelig lyst til leke med den forbudte grisen. Men Lillemann tok den frst. Da m han f leke med den frst ogs.

Snuppa stabber ut i stua. Manisk latter blander seg med Snuppe-sutring.

Hun kommer grtende ut p badet igjen. Giiiii. Giiii!

Ja, jeg skjnner at du vil ha grisen, lille venn. Men n var det storebror som fikk tak i den.

Men lillesster gir seg ikke. Sutringen ker i styrke, og snart nr den grt, niv 1. Hun str og smhopper rundt beina mine mens hun river meg i buksa.

Jeg ser p klokka. Ti over tte. Vi m snart komme oss avgrde. Om jeg bare kunne f bli ferdig med detteforbaskedehret!

Men det var da som pokker for et leven. Forresten, er det ikke snn at man skal lre barna sine dele da? Jo, det er jo det som er viktig. lre dem dele. Det mener jeg ha lest et sted p nettet.

Jeg stikker hodet ut i gangen: Lillemann. Kan ikke Lillesster f leke litt med den grisen fr vi gr i barnehagen?

Men nei, det kan hun aldeles ikke.

Jeg finner frem en bl elefant og lfter opp Lillesnuppa.

Hei, se p denne, sier jeg mens jeg lar elefanten danse rundt nesa hennes.

Jeg er en elefant. Tralala.

Men Snuppa strekker seg mot gulvet og vil ned til Lillemann og grisen.

Jeg setter henne ned og gr tilbake til badet. Snuppegrten nr umiddelbart niv 2. Snart str hun og drar meg i buksebeinet igjen.

Nei men kjre vene, er det ikke mulig f littegranne fred her da? Nei, n m han dele. Jeg gr resolutt ut i stua og setter meg ned foran Lillemann.

N m Lillesster f lne grisen. Ok?

Men Lillemann bare svinser avgrde over stuegulvet mens han kaster grisen opp i luften.

Snuppa har lagt seg ned p gulvet n. Det er inngangen til niv 3.

Snn, Lillemann. N er det Lillessters tur, sier jeg med streng stemme.

Neheiii, roper han og hopper opp i sofaen.

Jeg hopper etter ham. Fr nesten tak i buksebaken hans fr han hopper ned p andre siden. Jeg jager han rundt stuebordet noen runder fr jeg fr tak i ryggen p t-skjorten.

N er det Lillessters tur, sier jeg drar i grisen.

Lillemann drar tilbake. Jeg er heldigvis sterkere enn en trering, og vinner dragkampen. Lillesster slutter grte samme yeblikk som hun fr grisen i armene. Hun omfavner den og klemmer den hardt inntil seg.

Lillemann nr umiddelbart niv 3. Han bruker gjre det, han. Bare rett p. Uten g gjennom trinn 1 og 2.

Det er da jeg husker at treringsgrt er mye verre enn toringsgrt.

Jeg ser p Lillesster som sitter og synger til grisen mens hun vugger den fram og tilbake. Lillemann ligger hylende og vrir seg p gulvet.

Snn, n er det Storebror sin tur til ha grisen igjen, sier jeg og tar den fra Snuppa. Grten hopper umiddelbart fra Storebror tilbake til Lillesster.

h nei. Hva gjr jeg n da? Jeg vil bare ha fred til ordne hret.

Skal jeg ta den fra dem?

Hvis dere ikke klarer leke sammen, s tar jeg den!

Yeah, right. Akkurat som om disse to noen gang har kunnet leke sammen. Her er det kun mitt, mitt og mitt som gjelder.

Dessuten vil det fre til at begge to begynner grte.

Hello troublemaker.

Men det var jo Lillemann som hadde den frst. Det var Lillesster som begynte brke. Lillemann m vel f lov til leke i fred uten at Lillesster alltid skal ha det han har. Men samtidig er det viktig lre dem dele. Men siden de ikke kan leke sammen…hvor lenge br de ha den hver da? Og br Lillemann f ha den litt mer enn Lillesster, siden det tross alt var han som fant den? Men Lillesster er jo s liten, bare knappe to r. Hun forstr jo ikke like mye som Storebror som er hele…tre.

Ouff, nei. Det er altfor tidlig p morgenen og vi har drlig tid.

Jeg bruker den gode, gamle regelen: den som skriker hyest fr viljen sin.

Br ssken dele, eller f leke i fred med sitt?

Lykkelige barn sitter ikke stille

Som smbarnsforeldre m man prioritere. Hele tiden, hver dag.

Hvilke kamper skal man velge? Hvilke kameler skal man svelge?

Hva har barna lov til og hva har de ikke lov til?

Nr skal man st p prinsippene? Nr er det greit gi blaffen?

Nr skal man vre konsekvent og nr kan man gi litt etter?

Fr jeg fikk barn, hadde jeg mange tanker om hvilken type mamma jeg skulle vre. Det har jeg for s vidt fortsatt, men tankene har endret seg.

I begynnelsen strebet jeg etter vre en perfekt mamma p alle mulige mter. Jeg var veldig opptatt av hva andre mdre synes om meg og hvordan jegoppdrobarna. Jeg syns alle andre var s flinke, mens jeg selv flte at jeg ikke strakk til. Jeg brukte mye tid p analysere meg selv som mor i forhold til andre mdre.

Gjett om jeg ble sliten!

Ettersom barna har blitt eldre, har jeg ogs blitt mer avslappet. Jeg er mye mindre opptatt av hva andre synes, og jeg har funnet ut hva som er viktig for meg.

 

Jeg gidder ikke…

…bruke tid p f barna til sitte stille. Nr vi er ute eller p besk, har jeg sluttet prve f dem til sitte pent. Barn er ikke laget for sitte stille. De er laget for lpe rundt og utforske.

…strebe etter ha barn som ses men ikke hres. Barn lager lyd. Mye lyd! Jeg orker ikke sitte med pekefingeren over leppene hele tiden. I stedet har jeg, s langt det lar seg gjre, sluttet oppske steder der barna ikke fr bruke stemmevolumet sitt.

Hei, skinkefjes!

...lre dem spise med kniv og gaffel. Jeg elsker selv spise med fingrene. Og hey, i mange kulturer er det helt normalt! Vi tyser og tuller rundt middagsbordet og jeg tror lek med mat faktisk frer til at de spiser mer. Ogs mat de tror de ikke liker.

…holde det ryddig hele tiden. Hjemme hos oss er det lov til rote. Over hele huset! Jeg roter mye selv, og gidder ikke alltid rydde opp etter meg. Derfor kan jeg heller ikke kreve at ungene gjr det. Vi tar noen skikkelige skippertak sammen nr vi ikke kan se gulvet og m mke oss vei til ytterdra.

…kjefte p barna nr de hopper sofaen. Hopp i vei! Sofaen min er kjpt i bruktbutikk og er s deilig og myk og god og full av sprett at det skulle bare mangle om barna ikke fikk hoppe i den. Jeg fr nesten lyst til hoppe i den selv. Problemer oppstr dog nr vi er p besk og barna med den strste selvflge tester ut spretten i andres sofa.

 

Derimot har jeg brukt mye tid og energi p lre barna…

… si takk nr de fr noe.

… vre snille mot hverandre og andre. (Ok, jeg skal aldeles ikke pst at jeg har unger som bare er snille. Det hender rett som det er det flyr en duplokloss over stuebordet som treffer den andre i hodet. Og det forekommer bde slag, spark, knuffing, erting, lugging og klyping p daglig basis hjemme hos oss. Men jeg lrer dem i hvert fall tenke p andre. S fr vi hpe det gir resultater nr de blir litt strre).

…at det er viktig si unnskyld. Og mene det!

… si takk for maten.

…at leker og ting er noe man fr til jul og bursdag, og at vi ikke bare kan kjpe, kjpe, kjpe nytt hele tiden.

... vre takknemlig.

…at det ikke er lov kaste sppel ute i naturen.

… vre snill mot dyr.

…atannerledesheter spennende og ikke rart. Og at man skal respektere alle mennesker uansett hvor de kommer fra eller hvordan de er.

Klarer jeg lre barna mine alt p den siste lista, har jeg lykkes som mor. For meg er det viktigere medlykkelige, aktive og omtenksomme barn, enn barn som spiser pent og sitter stille.

Se opp! Flyvende gutt i sofaen!

Hva er dine prioriteringer?

Hvem vant klokka?

Det er tydelig at mange av dere alltid er sent ute, for jammen var det mange som hadde lyst p klokka jeg loddet ut:

N er barna endelig i seng, og jeg har trekt en vinner.Trekningen er gjort gjennomRandom.org.

Og den heldige vinnere er:

Tam, tam, tam, tam...Elisabeth

Hun nsket seg en klokke i mrk gr. Den er p vei, s snart du sender meg adressen din p: marte@frimandmedia.no

Mange har lurt p hvor dere kan bestille klokka. Det kan dere gjre her, p Etsy.com

Takk for deltakelsen. Og ha en fin kveld.

 

 

Gi bort - Whatever I'm late anyway

Jeg postet et bilde av denne kule klokka p Facebook-siden min for noen uker siden:

Og den var det mange av dere som likte! Og s kom det fram at veldig mange av dere alltid er for sent ute, akkurat som meg.

Mange av dere nsket kjpe klokka. Men jeg ante dessverre ikke hvor man kunne f tak i den. S var det en trofast Facebook-flger som bestemte seg for at hun skulle finne den. Og det gjorde hun!

N har jeg lyst til gi bort en snn klokke til en av dere. Det eneste du trenger gjre er like Casa Kaos p Facebook, siden det var der klokkejakten begynte. Og skriv i kommentarfeltet under her hvilken farge du nsker deg.

Hvis du allerede liker Casa Kaos p Facebook, trenger du bare skrive hvilken klokke du vil ha.

Du kan velge mellom flgende modeller:

Svart og rosa Svart og hvit Mrkebl

Lysebl Hvit Lys gr

Mrk gr Lys brun Mrk brun

Sennepsgul Rd Grnn

Jeg trekker en vinner tirsdag kveld. Lykke til!

Barnehjem i krise

Jeg var s heldig bli bedt p besk til et barnehjem og et krisesenter i Albir i Spania i gr.

Et barnehjem og et krisesenter som har mistet all sttte fra staten, og som siden juli i fjor ikke har ftt n eneste euro fra spanske myndigheter.

Heldigvis, og da mener jeg virkelig heldigvis, har fire, flotte, norske mdre gtt sammen for hjelpe til konomisk.

Flotte, norske mdre. Fra venstre: Silje Bjelkary Lyng, Cathrin Morch Olsen, Elisabeth Skarveland og Liv Hofseth.

De norske jentene har n startet den frivillige organisasjonenHjelp oss hjelpe Costa Blanca, der de samler inn penger til barnehjemmet og krisesenteret.

I dag bor det 11 barn p barnehjemmet, i alderen fra 10 mneder til 8 r. Nr barna blir 10 r, flyttes de over til et annet barnehjem, der de fr bo til de fyller 18.

Barnehjemmets minstemann. Bare ti mneder gammel. Gjett om jeg fikk lyst til ta hun med hjem.

P krisesenteret bor det 7 kvinner og 11 barn. Det minste barnet ble fdt p senteret i september av sin mindrerige mamma.

Tidligere finansierte staten 80 prosent av driften p de to sentrene. Men etter juli i fjor, har de ikke mottatt noen ting. Dette resulterer i at de ikke har penger til de mest primre behovene som mat, elektrisitet og gass.

De ansatte har ikke ftt lnn siden september. Likevel fyller de bensin p bilene sine, og kommer p jobb hver dag. Men flere ansatte har n store problemer med dekke sine egne private utgifter.

De ansatte har jobbet uten lnn siden september. Her er Encarna, kokk p senteret.

De norske jentene samler inn penger og handler inn mat, skolebker, ryggsekker, betaler strmregninger, forsikringer, fyller bensin p bilene som kjrer barna til skolen, kjper ndvendige medisiner, betaler for behandling til de som trenger det, og ellers alt av vedlikehold og reparasjoner p senteret.

– Vi skal ikke bare kjpe det absolutte ndvendige heller. Det er barn vi snakker om her. De trenger ogs litt kos og litt ekstra. Vi nsker at barna skal f en s normal hverdag som mulig. Som for eksempel av og til f g ut og spise pizza. S har de noe fortelle om p skolen dagen etter, sier daglig leder av stiftelsen, Elisabeth Skarveland.

Cathrin og Liv p handletur.

Silje med en av tre fulle handlevogner. Og dette var ikke en storhandel!

Tre fulle handlevogner trilles fra butikken til barnehjemmet.

Alle barna p senteret som er over 3 r gr p skole hver dag. I Spania begynner nemlig barna p skolen det ret de fyller 3. Barna gr p offentlig skole, og det er viktig at man ikke kan skille barna som bor p barnehjemmet fra andre barn. Derfor har de alltid rene og skikkelige klr p seg, og har med seg samme mat som de andre elevene.

Dessverre fungerer ikke fosterhjemsordningen i Spania p en tilfredsstillende mte. Den konomiske krisen har gjort at staten ikke har rd til drive kursing og opplring av fosterforeldre. Dessuten har folk flest i Spania nok med brdf sin egen familie for tiden.

Jeg fikk mte Montserrat Fter, eller Montse som hun kalles. Hun er presidenten i Emaus-stiftelsen som driver barnehjemmet og krisesenteret. Emaus-stiftelsen driver 19 forskjellige sentre i Spania. Ingen av dem har ftt penger siden i fjor. For staten er dette snakk om statistikk og nummer. For meg er det snakk om menneskeliv, sier Montse.

Kvinnene p krisesenteret fikk tidligere tilbud om skolegang eller mulighet for jobb. Alle slike tilbud har i dag falt bort.

De norske jentene har satt i gang et prosjekt der kvinnene som bor p krisesenteret knytter armbnd som de selger for 5 euro, eller 50 kroner.

Kvinnene fr ti prosent av inntekten. Resten gr til drift av senteret.

De norske jentene har bestemt seg for at s lenge sttten fra staten uteblir, skal de hjelpe til konomisk.

– Vi skal ikke redde verden. Vi skal gjre en forskjell for de som bor p dette senteret, sier Elisabeth.

Fra venstre bak: Cathrin Morch Olsen, Elisabeth Skarveland, Montse, ja...ogs meg da. Fra venstre foran: Silje Bjelkary Lyng, Liv Hofseth og Sonja Felipe, daglig leder ved barnehjemmet.

Hvis du vil lese mer om organisasjonen, kan du beske hjemmesiden deres her: Hjelp oss hjelpe Costa Blanca

Eller g inn p Facebook-siden deres: Hjelp oss hjelpe Costa Blanca - Facebook

 

 

 

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram