hits

april 2014

Vinn valgfritt smykke fra Memic

Da jeg ble kontaktet av Memic med spørsmål om jeg hadde lyst til å ha en liten gi-bort på bloggen, la jeg henvendelsen i "svare senere"-mappen min. Uten å ha sjekket ut smykkene deres først.

Men da jeg etter noen dager (jeg tror det var noen dager...Kanskje gikk det en uke...) tok opp mailen og gikk inn på memic.no og sjekket ut hvilke smykker det egentlig var snakk om, ble jeg helt blåst over ende.

For makan til tøffe smykker skal man lete lenge etter.

 




 

Jeg synes det er vanskelig å finne smykker jeg liker. De skal ikke være for søte. Ikke for store, men heller ikke for små. Ikke for prangende men ikke helt anonyme heller. Det kan gjerne være farger, og litt humor. Men det må likevel være stilig og gjerne litt tøft. 

Det må være noe med de. Noe som sier "Hey. Se på meg da!" Og da mener jeg altså ikke på samme måten som treåringen sier "Se på meg da", når vi er på lekeplassen.

Her er mine absolutte favoritter. Og ja, det var vanskelig å plukke ut bare noen få:

 




 

Memic forteller selv på sine nettsider at de designer smykker for kvinner som ønsker å vise sin egen personlighet i hverdag, arbeid og fest.

Bak selskapet står kusinene Kjersti Michalsen og Bente Meldalen. De startet i det små etter at Kjersti hadde bodd i Thailand og var blitt inspirert til å designe og selge egne smykker. Alle varene designes av Memic selv i samarbeid med dyktige produsenter i Østen, og distribueres gjennom mer enn 250 forhandlere over hele landet.

Nå kan en av dere vinne et valgfritt smykke, skjerf, veske, belte, lue, vanter eller klokke. Det er bare å velge fra øverste hylle i hele nettbutikken.

Alt du må gjøre, er å finne din  nærmeste forhandler her: Forhandleroversiktog fortelle meg hvem det er i kommentarfeltet.

Legg også igjen en lenke til hvilket Memic-produkt du vil ha dersom du vinner.

Om du liker smykkene fra Memic må du gjerne melde deg på deres nyhetsbrev også. Du kan registrere deg nederst på siden deres. Da vil du få informasjon om nye produkter og lagersalg.

Jeg trekker en vinner tirsdag kveld. Vinneren blir offentliggjort på Casa Kaos Facebook-side.

Lykke til!

 

 

Vinn fem barnebøker og årsabonnement på barnebok-app

Det er påskeaften. Og Lillesnuppa blir tre år i dag! Hurra. Det må vi feire.

Jeg gir bort ett årsabonnement på barnebok-appen Pickatale, og fem papirbøker av Talglyset av H. C. Andersen.

 




 

Pickatale er som et helt barnebibliotek på iPaden din. Her finner du over hundre barnebøker på både norsk og engelsk for barn mellom 0 og 8 år.

 




 

I biblioteket finner du klassikere som Hans og Grete, Piken med svovelstikkene, Skjønnheten og udyret, Rødhette og Den lille havfruen.

 

   

   

I tillegg til de gode, gamle klassikerne, får du også tilgang på en hel haug, andre gode barnebøker. Bøkene er delt inn etter alder og kategori, så det er lett å finne bøker som fenger.

 

   

   



Barnet kan velge om det ønsker å lese boken selv, få den lest for seg, eller en kombinasjon av de to. Du kan til og med velge at boka skal bla seg selv. Veldig greit for de helt små barna, når du har annet å gjøre enn å lese for dem.

Man kan også velge å få bøkene lest opp på engelsk. Ypperlig for små skolebarn som vil prøve seg på engelsken hjemme.

Med Pickatale slipper du med andre ord å lete rundt i appstore etter barnebøker. Her har du hundrevis av titler på ett sted. Det er bare å la barna boltre seg i morsomme og spennende historier.

Jeg abonnerer på Pickatale selv, og kan med hånden på hjertet anbefale denne appen. 

 



 

 

Et abonnement hos Pickatale koster 49 kroner i måneden.

Men nå får alle lesere av Casa Kaos én måned til én krone. Og av de som registrerer seg for en måned, trekker jeg én vinner som får et helt år gratis abonnement og fem vinnere som får papirutgaven av Talglyset.

Husk at du kan enkelt si opp abonnementet ditt når som helst. Du kan med andre ord prøve det i en måned, og dersom du ikke liker det, sier du det bare opp. Og du betaler kun den ene krona.

Gå inn her: Pickatale. Hvis rabattkosen casakaos ikke kommer opp automatisk, skriver du den bare inn selv. 

Når du har registrert deg med koden casakaos, legger du igjen en kommentar under her der du forteller meg hva som er din barnebokfavoritt.

Jeg trekker vinnerne torsdag kveld. De blir offentliggjort på Casa Kaos Facebook-side.

 

Lykke til!

Sykmeld deg fra barna, ikke jobben

Disse kloke ordene kommer fra Agnes Ravatns fantastiske kronikk som stod i Dagbladet onsdag forrige uke: La barna segle sin eigen sjø

Kvinners sykefravær er høyere enn noen gang. I dag har kvinner hele 60 prosent høyere fravær enn menn. På 70-tallet var begge kjønn sykmeldt omtrent like ofte.

Hva i alle dager har skjedd? Hvorfor er vi kvinner så syke?

 




 

Professor Arnstein Mykletun er en av landets fremste forskere på sykefravær. Han sier i et intervju med Aftenposten at trippelbyrden kan være en av årsakene til at vi kvinner er så mye sykmeldt.

Vi kjenner alle til dobbeltbyrden, der kvinner kombinerer jobb og omsorg for familien. Men nå har altså den tredje byrden kommet, der vi i tillegg skal følge opp barna våre helt usannsynlig tett og godt, ha perfekte hjem, ha en ung og veltrent kropp, delta på vinklubber, server gourmetmiddager til venner og realisere oss selv.

Men la oss snakke litt om barna.

Det finnes nemlig en enkel løsning på tidsklemma, skriver Agnes Ravatn i kronikken sin: Slutt å fotfølge barna dine!

Hun skriver:

Middelklasseforeldre ser i stor grad barna sine som «prosjekt», og ukene deres blir følgelig proppet med den ene utviklende aktiviteten etter den andre. Ikke minst skal barna følges rundt til alle disse kultiveringstiltaka.

 


Dere er mine prosjekt. Og nå skal vi gjøre noe meningsfylt. Hey, sett deg opp! Dette er gøy.


Når vi er ferdig på jobben og har noen få timer sammen med barna våre før leggetid, kommer den nagende samvittigheten. Den som forteller oss at det er galt å la barna være hele dagen i barnehagen. Eller flere timer på SFO etter skoleslutt.

Samvittigheten som forteller oss at vi ikke tilbringer nok tid sammen med barna våre. Og ikke bare tid. Kvalitetstid, vel og merke. For når vi har så liten tid sammen, er det viktig at tiden er brukes på den riktige måten.

I stedet for å la barna leke ute i gata, henge opp ned i et tre, sitte med legoen sin i et hjørne eller hoppe i sengen på rommet sitt, underholder vi, legger til rette, organiserer, overvåker, stimulerer og oppdrar barna våre pedagogisk riktig i et heseblesende tempo.

Når helgen kommer, kjennes det litt bedre å slenge seg ned i sofaen etter barnas leggetid når vi har vært en tur i svømmehallen sammen, bakt boller, lest åtte bøker, gått en lang skitur, tegnet, perlet og klistret sammen og hoppet i sølepytter, enn om vi hadde sendt barna ut i gata for å leke med naboungene og slappet av med en god kopp kaffe selv.

Vi hører at dagens barn er overstimulerte. Det er jammen vi voksne og. Foreldre blir slitne av å stimulere ungene og ungene blir slitne av å bli stimulert.

Ikke rart vi blir syke.

 


Du! Ikke sitt der og lek alene. Vi skal tilbringe meningsfull kvalitetstid sammen. 

 

Hva gjør denne hyperoppfølgingen egentlig med barna?

Igjen må jeg få sitere Agnes Ravatn:

Størstedelen av fritiden da jeg var barn gikk ut på å streife alene eller i gjenger rundt i skogene bak byggefeltet, leke i elver, hoppe fra svimlende høyder, bygge hytter, krige, spikke og fantasere. Foreldrene så vi knapt snurten av, annet enn til frokost og til kvelds. De hadde jo arbeid.

Dersom en av oss hadde klatra så høyt opp i tre at en ikke kom seg ned igjen, var den tørre kommentaren derifra: når du har kommet deg opp, så kommer du deg òg ned. De blanda seg sjelden inn i leken, bortsett fra den gangen vi hadde funnet fram luftgeværene for å gjøre krigen mer realistisk.

Den barnekulturen som tidligere var vanlig, der barn fant opp sine egne aktiviteter og bygde former for samfunn som foreldrene ikke visste noe om, er i ferd med å bli druknet i oppfølgingshysteriet.

I dag tilbringer barna fritiden sammen med foreldrene, der vi tilrettelegger og forteller barna hva og hvordan de skal leke. Sammen med oss!

Verken voksne eller barn får tid for seg selv.

 


Har du kommer deg opp, får du komme deg ned selv. Ha ha. Ja, jeg kjenner at jeg liker det. 

 

Ifølge Agnes har psykologen Kyung-Hee Kim funnet ut at barn født rundt årtusenskiftet er mindre uttrykksfulle, mindre energiske, mindre humoristiske, mindre fantasifulle og mindre ukonvensjonelle enn tidligere generasjoner.

Og vi voksne, og da spesielt kvinnene, er mer slitne enn tidligere generasjoner, vi er mer sykmeldte enn vi var for 40 år siden og vi snakker om tidsklemma, selv om vi i realiteten aldri har hatt så mye fritid som vi har nå.

I påsken skal i hvert fall jeg sykmelde meg fra ungene. De skal få sykle ute i gata, klatre i trær, leke med andre barn helt alene og tegne, pusle og perle på egen hånd.

Barna skal få seile sin egen sjø.

God påske!

//Følg meg gjerne på Instagram. Jeg lover å ikke publisere bilder som gir deg dårlig samvittighet. Du finner meg som @casa_kaos

Endelig helg og kvalitetstid med barna

Hurra, det er fredag!

Og som vanlig gleder jeg meg grenseløst til helgen. Endelig skal vi ha litt kvalitetstid med barna.

 

Vi skal sove lenge lørdag morgen. Når barna våkner, skal vi bare løfte dem opp i dobbeltsenga vår og slumre et par timer til mens det blir lysere og lysere utenfor de mørke gardinene.

Når vi omsider våkner, skal vi ligge og dra oss og tøyse og tulle før vi henter inn et par bøker og ipaden til ungene. Mens de leser og spiller, kikker vi voksne gjennom dagens aviser.

 


Mmm. Jeg elsker lange, late morgener.

 

Vi skal ha pannekaker til frokost. Det er rutine hver lørdag. Jeg steker pannekakene mens mannen dusjer og barna leker i stua.

Barnelatter og småpludring blander seg med duften av varme pannekaker og fyller hele huset.

 


Lørdagsmorgen idyll.

 

Så spiser vi en sen, lang frokost med myke pannekaker, ferske rundstykker, masse godt pålegg og kaffe.

Vi ler og tøyser og blir oppdatert på barnas uke i barnehagen.

Etter frokosten går vi ut i den lyse vårsolen.  Den varmer ganske godt nå. Jeg myser mot den blå himmelen.

Kanskje vasker vi bilen sammen. Barna leker med såpeskummet og spruter vann på hverandre mens de hviner og ler.

 




 

Kanskje tar vi med oss en Kvikklunsj og et par appelsiner og legger ut på tur i marka. Vi finner pinner og steiner som vi putter i lommene og maler i forskjellige farger når vi kommer hjem.

 




 

Så fyrer mannen opp grillen og vi griller pølser og kylling. Vi finner frem hagemøblene fra garasjen og pakker oss inn i tepper og pledd og spiser pølser i lompe og kylling med potetsalat mens vi myser mot sola.

Når ettermiddagen lir mot kveld, tar vi med oss tepper og pledd inn i stua og krøller oss sammen i sofaen. Vi tar på oss nye, varme, tykke sokker. Jeg lager kakao.

Så spiller vi et brettspill sammen mens vi drikker kakao. Vi ler av Lillesøsters kakaobart.

 




 

Klokka seks finner vi frem lørdagsgodteriet. Myke sjokoladebananer, søt lakris, kjærlighet på pinne og sukkertøy.

Så setter vi på Charlie og sjokoladefabrikken og hviner av glede da Charlie endelig får en gullbillett til Willy Wonkas fabrikk.

 




 

Når ungene et par timer senere sover søtt i sengene sine, åpner mannen og jeg en flaske god rødvin og snakker om følelser mens vi ser hverandre dypt inn i øynene.

Neste morgen våker vi til nok en dag full av harmoni og med mange kvalitetstimer med barna.

 

###scrolllll###

 

Eh... Sånn blir det selvfølgelig ikke.

Vi blir vekket klokka kvart over fem av Lillesnuppa som vræler inne fra soverommet sitt. Jeg løper så fort og så stille jeg kan inn på rommet hennes så hun ikke skal vekke storebror.

Men skaden er allerede skjedd.

Okei, begge ungene opp i senga vår. Vi legger oss godt til rette og satser på å få sove i hvert fall et par timer til. Men nei. Ungene sparker, roterer, knuffer og dytter. Det er bare å innse fakta. Det er morgen.

 





 

Mannen står opp med barna og lar meg få sove et par timer til. Men ikke en gang et isolert rom hadde klart å holde lydene fra stua ute.

«Den er min!»

«Nææææiii! Jeg hadde den først!»

«Mamma! Mamma!»

Jeg legger puta over hodet og slumrer urolig i en liten time. Til slutt gir jeg opp, og står opp.

God morgen sunshine. Dette blir en fin dag!

Mannen er trøtt og grynter noe før han går ut på soverommet og velter opp i senga. Han vil gjerne sove til frokosten er klar.

Ungene insisterer på å være med å lage pannekakerøre. De mister to egg på gulvet, Lillesøster knekker ett egg i hodet på storebror og de velter en halv pose mel ut over kjøkkenbenken.

Vi spiser brente pannekaker til frokost uten mannen. Han er umulig å vekke.

Ungene krangler om hvem som skal ha den gule koppen og om hvem som skal ha den siste pannekaka. Jeg svelger unna en Paracet og håper den gryende hodepinen skal forsvinne.

Etter frokost har klokka bare så vidt rundet halv åtte. Resten av verden sover fortsatt.

Jeg setter på en film på tv-en og håper jeg får drikke morgenkaffen min i fred. Det får jeg ikke.

 




 

«Mamma, se på meg!» hviner Lillesnuppa mens hun står på ett bein midt på stuegulvet.

«Mamma, sjekk denne, da!» roper Lillemann og skyter oransje plastpinner ut av Ironman-masken sin.

Etter et par timer begynner ungene å kjede seg. De slenger rundt i huset og leter etter noe bøll de kan finne på.

Mannen kommer endelig slepende bortover gangen med hovne øyne og håret til alle kanter.

Vi får vasket bilen, men Lillemann tømmer hele bøtta med vann over Lillesøster, så hun må inn og tørke og varme seg.

 




 

Etterpå vil hun ikke ut igjen. Det blir med andre ord ingen tur i marka med Kvikklunsj og appelsin.

Men det blir nok en film, som ingen egentlig gidder å se på.

Da vi skal grille, finner vi ut at grillkullet er vått. Mannen setter seg i bilen for å kjøre ned på butikken og kjøpe nytt kull. Men bilen er tom for batteri. En av ungene må ha slått på lyset da de lekte kranglet i bilen tidligere på dagen.

 




 

Vi steker pølsene i stekepanne på kjøkkenet. De blir brent. Vi er tom for lomper og potetsalaten har gått ut på dato.

Resten av kvelden propper vi i ungene lørdagsgodis i håp om at de vil være litt stille og slutte og krangle. Vi setter på nok en film som ingen vil se på.

Lillesnuppa sovner på sofaen to timer før leggetid, og ingen oppdager det før hun har sovet i over en time.

 


Å nei. Hvor lenge har hun sovet egentlig?

 

Hun sovner ikke før klokka 22. Det gjør ikke Lillemann heller, for hvorfor skal han sove når Lillesnuppa ikke skal?

Når ungene endelig er i seng, siger mannen og jeg ned i hvert vårt hjørne av sofaen. Én med fjernkontrollen i hånda, én med pc-en på fanget.

Vi våknet i samme positur tre timer senere, og krabber ut på soverommet.

I morgen venter en ny dag med nye kvalitetstimer med barna.

På søndag ettermiddag kan jeg nesten ikke vente til barnehagen åpner neste morgen. Hjelpes, som jeg gleder meg til hverdagen og hele fem dager med jobb og barnehage.

Men så kommer onsdagen da, og jeg begynner igjen å glede meg til helga. Jeg sjekker værmeldingen, handler inn god mat og lørdagsgodterier og legger planer for helgen.

For denne helgen, nettopp denne helgen, skal det bli annerledes. Denne helgen skal vi nemlig sove lenge, spise lang frokost og kose oss ute i vårsola. 

Og ikke nok med det, nå er det til og med påskeferie. En hel uke fri! Gjett om vi skal male mange egg og lage mange kyllinger med fjær og skeive nebb.

Jippi!

God fredag, folkens! Og god påske!

Er det flere her som gleder seg til helgen? Og hvor mange av dere kommer til å lengte etter hverdagen søndag kveld?

 

Vi fant påskeharen

//inneholder reklame

Sssssjjjjjj. 

"Ser du han?" spør jeg og lister meg forbi ferskvaredisken med et godt tak i snuppas hånd.

"Nææiii", hvisker Lillesnuppa og kikker inn mellom reolene. 

Plutselig ser vi et par ører.

 

 

Lillesnuppa klemmer hånden min og peker.

"Der. Der er han".

Hun er svett på hendene.

Vi runder hjørnet til kassa. Og der sitter han. Selveste påskeharen. 

 

 

"Skal vi gå bort og hilse på han?" spør jeg. 

Lillesnuppa står som forsteinet. Øynene hennes er vidåpne. Hun glemmer helt å blunke. 

Jeg løfter henne opp. 

 




Nei men hei, harepus. Hvordan står det til? 

"Kan jeg få ta på ørene hans?" hvisker Snuppa. 

Klart du kan. 

 

 

"Åh", sukker hun. "Så myke!"

"Vil du ha en sjokolade?" spør påskeharen plutselig. 

Lillesuppa nikker ivrig. 

 

Wow. Tusen takk, altså!

For en snill påskehare. 

Og så måtte mamma ta en selfie. 

 

Smil, harepus!

Smil!

 




 

Bildet har jeg postet på Instagram med # icanorge. Da er jeg nemlig med i trekningen av 10.000 kroner i dagligvarer. 

Gjør du det samme, er du også med i trekningen. Påskeharen finner du i alle landets ICA-butikker, hver dag helt frem til onsdag, mellom klokka 16 og 18.

 




ICA kårer en ny vinner hver dag, så her er det bare å slenge seg med.

Les mer om konkurransen her: Påsken hos ICA 

Vinnerne annonseres på ICAs Facebook-side

Lykke til!

//sponset av ICA

Jeg, meg, min og mitt

Jeg blir gæærn! Rett og slett gæærn. Det kommer snart til å rable for meg.

Og jeg tror de fleste som har flere enn ett barn skjønner hva jeg mener. For søsken krangler. Og det de krangler om er jeg meg, min og mitt - du, deg, din og ditt. Og ha, har, hadde, har hatt.

Det er umulig å komme frem til en løsning.

Ta for eksempel her om dagen:

«Næææiiiih! Den hadde jeg!»

Lillesøster løper i fullt firsprang etter storebror bortover stuegulvet. Han holder Lillesøsters bamse over hodet. 

 



 

Lillesøster kommer gråtende bort til meg.

«Hadde jeg! Jeg hadde den!» hikster hun mens store tårer renner nedover kinnene og legger seg i halsgropen.

Ja, hun hadde den for en halv time siden. Da satt hun på gulvet og lekte med bamsen. Men så bæsjet hun, og vi måtte bytte bleie. Da vi kom ut fra badet, satt hun en stund i sofaen og klappet pusekatten før hun tok på seg storebrors Ironman-maske og skremte livskiten av nevnte katt.

 




 

I mellomtiden hadde Lillemann plassert bamsen som tilskuer ved bilbanen sin.

Dette får Lillesøster plutselig øye på. Og da vil hun ha bamsen tilbake.

Vi har en ganske grei regel her hjemme. Vi deler likt, helt likt, og prøver å ha to av alt. To like kopper og to like fat. Like stor hodepute og like mange fargestifter hver.

Og så har de sine egne leker som er fordelt i to lekekasser. En til Lillemann og en til Lillesøster.

Lekene er deres. De har førsterett på sine egne leker. Men, den andre har lov til å låne hvis eieren ikke leker med dem selv.

 


Hey. Hva er det hun holder på med? Er det noe jeg egentlig har lyst til å holde på med?

 

Men her er det mange gråsoner, at det er klin umulig å få has på kranglingen.

Hva når den ene har lekt med en leke og lagt den fra seg. Hvor lenge har vedkommende rett på leken? Fem minutter? Ti minutter? En halvtime? Det må jo være lov å gå på do for så å fortsette leken etterpå. Eller legge fra seg leken for å spise middag. Men hva hvis man løper en kjapp tur ut for å hoppe litt på trampolina i noen minutter. Har man da krav på leken når man kommer inn igjen, eller er den da fritt vilt?

Og hva når Lillesøster vil huske og åler seg ned fra sofaen og går målbevisst med de korte beina sine bort til huskestativet. Mens storebror, som har mye lengre bein, hopper over sofaryggen og er borte ved husken i en jafs.

 


Hey! Jeg skulle huske nå!

 

Vil Lillesøster egentlig bare huske fordi Lillemann satt seg i husken? Eller gikk Lillemann og satt seg i husken nettopp fordi han skjønte at det var dit Lillesøster var på vei?

«Jeg skulle huske!» roper Lillesøster og presser ut de store, våte tårene igjen. Og det er kul umulig å megle. For begge står på sitt.

Lillemann påstår han gikk helt tilfeldig bort til husken, uten å vite at Lillesøster egentlig var på vei for å ta seg en husketur.

Og Lillesøster hevder hardnakket at Lillemann visste at hun var på vei bort til husken, og snappet den foran nesen hennes.

Samme problem oppstår når Lillemann hopper av traktoren for å finne seg noe å drikke på kjøkkenet. På vei tilbake plukker han opp sparkesykkelen sin, og tar noen runder rundt med den. Men så snart Lillesøster klatrer opp på traktoren, vil han ha den tilbake.

 


Moaha. Nå skal jeg kjøre traktor!

 

Og så er de i gang igjen.

«Du brukte den ikke».

«Jo, det gjorde jeg. Jeg skulle bare hente noe å drikke».

«Nehei. Du kjørte på sparkesykkelen».

«Næææææhææi. Jeg skulle bare kjøre sparkesykkelen bort til traktoren!»

Og hva når Lillemann står og spiller på keyboardet. Da kan du banne på at Lillesøster også vil spille på keyboardet. Og hvis hun for en gangs skyld faktisk spør om hun kan få låne det, i stedet for å bare hoppe inn og dra sin akkorder. Og Lillemann sier ja.

 


Hallo. Nå må du bli ferdig snart. 

 

Men Lillesøster bare spiller og spiller. Og Lillemann blir mer og mer utålmodig. Og til slutt vil han ha det igjen.

«Du sa jeg kunne få låne det!» sier Lillesøster

«Ja, men ikke så lenge!»

«Jo ho. Du sa ikke noe om hvor lenge».

Og så er de i gang igjen. Hyling, vræling, krangling og "Mamma, Mamma! Det var min tur!" Eller "Jeg hadde den først!"

Det er klin umulig å mekle i sånne saker. Du kan ikke vinne. Det finnes ingen løsning. Derfor har jeg gitt opp. De får ordne opp selv.  Men hjelpe meg, jeg holder på å bli gæærn. For jammen har disse to, småsøsknene svart belte i krangling.

Hjelp! Har du noen gode råd? Hvilke regler har dere?

Ta en selfie med påskeharen på ICA og vinn dagligvarer for 10.000 kroner

//Inneholder reklame

Hva tenker du på når jeg sier påske?

 

Fri! Fullpakket bil. Egg. Påskeegg med godis. Lammesteik. Ski. Fjell. Hytte. Snø. Rød snø. Sol. Solbrent på nesa. Kakao. Solbriller. Appelsin. Glade barn. Og litt grinete barn. Kino. Krim. Kyllinger. Jesus. Solo. Påskeliljer. Rødvin. Severin Suveren. Kvikklunsj. For ikke å glemme påskeharen. Selveste påskeharen!

 


Nå er det påske hos ICA. 

 

Jeg spurte barna hva de tenkte på når jeg sa påske. Fireåringen hoppet ivrig opp og ned:

«Egg fylt med godis. Med sjokolade. Og med sånne små Nonstop. Og med gule og svarte krokodiller».

«Nei, æsj. Ikke svarte. Bare gule», brøt Lillesøster inn.

 


Påskeegg, så klart! Ingen påske uten påskeegg fylt til randen med godis. 

 

Storebror fortsatte på innpust:

«Og sånn sjokolade med hvitt inni. Og sure colaflasker. Og...»

«Æsj nei. Ikke sure colaflasker», sa Lillesøster og rynket nesen mens hun dro overleppa opp og blottla mellomrommet mellom fortennene.

Jeg holdt håndflaten opp for å stoppe Storebror som stod og trippet, klar til å ramse opp enda flere godteslag.

«Men bortsett fra påskeegg med godis. Hva tenker dere på da?»

Ehm... Ehm... Ehm...

 


Hva mener du med "bortsett fra påskeegg med godis?"

 

Begge to så på hverandre. Så så de tilbake på meg. Og på hverandre igjen.

«Bursdag!» ropte Lillesøster, og rakk begge hendene i været med sprikende fingre.

Ja, det er jo sant. For Lillesøster blir tre år på påskeaften i år.

Men bortsett fra det da?

Ehm...

«Kan jeg få spille litt på ipaden fram til middag?»

 


Jeg setter meg her og spiller litt, jeg.

 

Typisk unger. Det eneste de tenker på er godis. Og sjokolade. Ja, også bursdag da.

Dagens barn har helt glemt det viktigste med påsken. Det aller, aller viktigste. Han som kommer med påskens budskap. Selve symbolet på påsken.

Det er på tide å introdusere barna for...påskeharen!

Nå har påskeharen pusset ørene sine, børstet fortennene og er klar for å møte dere. Du finner påskeharen i alle landets ICA-butikker hver dag fremover, mellom klokka 16 og 18.

Tar du en selfie med påskeharen og poster den på Instagram under # icanorge, kan du vinne dagligvarer for 10.000 kroner.

Hver dag kårer nemlig ICA dagens beste selfie, som kan handle for 10.000 kroner i en av deres butikker.

Da kan du fylle påskeeggene med mye godis, og sjokolade, og gule krokodiller - eventuelt svarte, og Nonstop og sure colaflasker.

Og kanskje blir det litt penger til overs til ei lammesteik også.

Les mer om konkurransen her: Påsken hos ICA

Konkurransen varer frem til 16. april. Vinnerne annonseres på ICAs Facebook-side.

 

Så ta med deg barna og introduser dem for påskeharen. Jeg har hørt rykter om at påskeharen deler ut godis til barna også. Og er dere heldig, får dere en liten dans med på kjøpet. Akkurat som Emma fikk:

 

 

 

Hva er påske for deg?

//Innlegget er sponset av ICA 

Slå tilbake da, gutt!

«Nei, selvfølgelig er det ikke greit å slå», sier jeg og ser vantro bort på mannen.

Hvordan kan han i det hele tatt foreslå noe sånt?

Vi har nok en sånn dersomatte hvisomatte-diskusjon. Dersom Lillemann dropper ut av skolen og vil bli profesjonell skateboard-kjører. Hva gjør vi da? Hvisom Lillesnuppa melder seg på Paradise Hotell. Skrekk og gru, og hva da?

Og nå var vi altså kommet til temaet mobbing. Tenk om Lillemann blir mobbet på skolen. Hva gjør vi da?

 

Foto: Creative Commons - Tanya Puntti

 

«Jeg kommer til å be han kline til de som plager ham», sier mannen bestemt fra sofahjørnet.

«Nei, vet du hva. Det kan du da ærlig talt ikke mene? Vold avler vold. Selvfølgelig skal vi ikke oppfordre Lillemann til å slå», sier jeg fra andre enden av sofaen.

Jeg drar ullpleddet over meg og ser forskrekket bort på mannen. Han tar en slurk av kaffekoppen og ser på meg med et skeivt smil.

«Hva hvis den andre gutten slår først da? Eller spenner bein eller kaster fotballen i bakhodet til Lillemann så tenna skrangler. Skal han bare stå der og se på og ta imot da?» spør han.

«Nei, så klart han ikke bare skal stå der og se på og ta imot», sier jeg og rister på hodet mens jeg drar øynene langt opp i panna.

«Han skal vel gjøre det eneste fornuftige. Han skal gå og si fra til læreren. Og så skal han fortelle det til oss. Så skal vi finne en løsning på det, sammen med skolen og foreldrene til den andre gutten», sier jeg med veldig lys stemme.

 


Foto: Creative Commons - www.medicaldaily.com

 

«Pfffft», kommer det fra sofahjørnet.

«For det første, er det ikke sikkert vi noen sinne kommer til å få vite om det, dersom noen av barna våre blir mobbet. For det andre er det begrenset hvilke løsninger lærere og foreldre kan prate seg fram til. Nei, gutten må sette seg i respekt. Gi plageånden en på trynet. Og jeg vet hva jeg snakker om», sier mannen.

Og ja, det gjør han jo. For da Sjur gikk på barneskolen, var det spesielt én gutt som plaget han. Han var etter Sjur hele tiden og gjorde livet til mannen min surt.

En dag fikk Sjur nok. Han gikk bort til plageånden og plantet knyttneven rett over nesa hans. Mellom øynene. Jeg vet ikke hvem som ble mest forskrekket - Sjur eller plageånden. Men fra den dagen fikk Sjur gå i fred.

Og ingen andre turte røre han heller. For nå visste alle at Sjur var gæærn. Og at han hadde en ganske så stødig høyrearm.

 


 Foto: Creative Commons - Elvert Barnes

 

«Det skal selvfølgelig litt til», sier Sjur og kikker på neven sin.

«Jeg mener så klart ikke at det er greit å gå rundt og kline til folk som slenger litt med leppa. Men hvis noen virkelig er ute etter Lillemann, syns jeg det er helt greit at han tar igjen. Man må sette seg i respekt. Gi tydelig beskjed om at dette finner man seg ikke i. At nok er nok», sier han.

Okei, jeg skjønner jo hva han mener. Og jeg er stor tilhenger av å la barn få ordne opp selv, uten at vi voksne skal blande oss inn og megle hele tiden.

Og vi vet jo at det langt fra er alle barn som velger å gå til læreren eller til foreldrene og fortelle om erting og mobbing. Det følger mye skam med å bli mobbet.

Og selv om de voksne blir informert, er det begrenset hva de kan gjøre. Vi har jo hørt mang en historie der mobbeofferet har måttet bytte skole mens mobberne fikk fortsette som før.

Men er det greit å slå for det?

Jeg kommer nok aldri til å sende gutten min på skolen med en innlært høyre hook og med formaninger om å sikte på neseryggen.

Men dersom Lillemann skulle bli gjentatt plaget av noen, og på eget initiativ tok affære og stanset mobbingen med en liten knyttneve. Vel, det kommer selvsagt an på en hel mengde ting. Som hvem, hvor, hvorfor, hvor lenge, hvor alvorlig og så videre. 

Men under de rette forhold... Ja, jeg hadde nok synes det var greit. 

Synes du det er greit at unger slår tilbake når de blir plaget eller mobbet?

PS: Følg meg gjerne på Instagram. Du finner meg på @casa_kaos. 

La oss bli smarte og glade sammen

Jeg har aldri vært noen stor fan av selvhjelpsbøker. Jo da, jeg har lest flere av dem jeg og. Men jeg får det liksom ikke helt til. 

Slik blir du mer positiv

Tenk deg frisk

Senk stresset på ti dager 

Det virker så enkelt. Og jeg er kjempemotivert mens jeg leser. Men to dager etter jeg er ferdig med boka, havner jeg liksom i de samme, gamle, trauste hverdagsrutinene igjen.

Men nå har jeg funnet en metode som skal gjøre meg både smartere og gladere. Jeg skal også bli mer kreativ, få bedre selvtillit og bli modigere. 

Før helgen kunne vi lese i Aftenposten at man kan øke sin IQ bare ved å utføre de daglige rutinene på nye måter.

Den svenske økonomiprofessoren Micael Dahlén oppfordret studentene sine til å stå opp av sengen på en ny måte hver dag. Ikke bare ble studentene smartere, de ble også mer kreative, de ble gladere, modigere og fikk større selvtillit.

Dette måtte jeg selvfølgelig teste ut. Og de siste dagene har jeg stått opp av senga på en ny måte hver morgen:

 

Mandag hoppet jeg ut av sengen:

 

Tirsdag stupte jeg kråke:

 

Onsdag rullet jeg:

Bare pass på at du har noe mykt å lande på:




 

Men hvorfor begrense seg til å stå opp av sengen på nye måter? Hvorfor ikke lage middag fra oppå kjøkkenbenken:

 




 

Eller sette seg inn i bilen gjennom baksetet:

 

 

Eller pusse tennene opp ned:


 

 

Nå har jeg gjort dette i tre dager, og selv om jeg ikke akkurat føler meg så veldig smart, kanskje snarere tvert om, føler jeg meg i hvert fall litt gladere og veldig kreativ. 

Vil du være med og øke IQ-en og selvtillitten din? Legg ut et bilde på Instagram der du bryter en hverdagsrutine. Merk med #brytrutinen

Den som har det beste bildet eller den beste ideen innen slutten av april, vinner en fin premie. Jeg vet ikke helt hva ennå. Men jeg skal finne noe fint. Kanskje en selvhjelpsbok... (nei da, bare tulla)

La oss inspirere hverandre, og bli gladere og smartere sammen. Hurra!

Og hvis du vil følge meg på Instagram, heter jeg forresten @casa_kaos