hits

april 2015

8 tips til billig barnebursdag

Barnebursdager er big business. Tusenlappene flyr nr smtassene skal feires.




Mange foreldre gruer seg til feiringene fordi det krever s mye. Fordi det er dyrt. Mange dropper ogs bursdagsfeiringen med barnehagen eller klassen p grunn av drlig rd.

Vi feiret fireringen i helgen. Og arrangerte barnebursdag med 16 smtroll til under 300 kroner.

Her er 8 tips til hvordan du kan arrangerer feiende flotte barnebursdager p budsjett:

Feir hjemme

Dropp lekeland, bowlingbursdag og andre steder de arrangerer bursdager. Disse stedene er dyre. Hjemmebursdag er vel s stas.






Lag innbydelsene selv

Vi gikk for kjpt i r, men det er ikke noe i veien for lage innbydelsene selv. La barnet f tegne og male p kartong og skriv p baksiden.

Det er da mye koseligere f en hjemmelaget innbydelse enn en kjpt.

Lag billig mat

Mine to barn elsker pannekaker, og det har blitt fast mat i barnebursdagene hos oss. Da steker jeg opp en stabel med pannekaker og setter frem Nugatti, sukker og blbrsyltety til plegg. Hjemmelagde pannekaker er billig! Vi mettet 16 smbarn til under hundrelappen.

Kjp ogs billig brus. Barn bryr seg ikke om colaen heter Coca Cola eller Firs Price Cola. Saft fungerer ogs helt fint.

Bytt ut kake med gele

Gele er billig, enkelt lage og danker lett ut en hvilken som helst kake.

Jeg prvde meg p gelekake i r. Jeg kjpte fire farger gelepulver fra Freia, og la de lagvis i en kakeform. Kaka s kanskje ikke s veldig flott ut da den var ferdig, med da vi moste den, ble den kjempekul!

Jeg helte ogs gele i sm shotsglass og i uthulede appelsinskall. Det ble en heidundrende gelefest!


Ha ha. Gelekaka ble ikke helt som planlagt. Da jeg tok den ut av formen var det ikke noe som minte om regnbuekake. Snarere en morkake, som mannen sa.


Men da vi moste den, ble den ganske kul!



Apelsingele lager du ved dele appelsinene i to, ta ut innmaten og hell i gele. Del appelsinen i bter nr geleen har stivnet.

Les ogs: Hulken-kake

Les ogs: rets bursdagskake - Lynet Mc Queen med sladding og flammer

Dropp engangs

Vi valgte g for engangsfat og -kopper. Men har man nok servise i kjkkenskapet, og orker ta jobben med vaske opp, er det mye spare p det. Har man ikke nok selv, kan man kanskje f lne av naboer eller venner.

Bruk rester

Har du noen ballonger og sugerr liggende i skapet?

Hva med kakelys? De brenner jo bare i 30 sekunder, s er de blst ut. Vi bruker lysene om og om igjen. Du kan servere ganske mange bursdagskaker fr du har brukt opp en pakke med kakelys.

Vi brukte den samme bursdagskrona som i fjor. Fireringen registrerte ikke en gang at det stod 3 p den. Har du barn som er litt mer opptatt av riktig tall, se om det gr an lime noe over og skrive p nytt.


Tre r, fire r ... Bursdag er bursdag.

Frilek

Dropp innleide klovner, hoppeslott og andre organiserte leker. La barna f leke fritt. Min erfaring er at de stortrives med det.

Eller arranger leker som ikke koster noe. Som stolleken eller flasketuten peker p.

Dropp godteposer

Man m ikke sende med barna godteposer hjem. Det er en veldig hyggelig gest, men ikke ndvendig. Vi har gjort det fr, men i r valgte vi droppe det.


Puh. Vel oversttt.

Alt i alt brukte vi i underkant av 300 kroner p bursdagen med 16 barn. Hadde vi kuttet engangsfat og -kopper hadde vi holdt oss godt innenfor tohundrelappen.

Husk at det viktigste for bursdagsbarnet er ha vennene sine p besk og f vre midtpunktet i noen timer.

Les ogs: Dyre vs. billige bursdagsgaver

Les ogs: Selvflgelig kan barna f brukte gaver

Og s kan du lese intervju med Diaper Diva Diary og meg p Mammanett.no om budsjettbursdager. Her fr du enda flere tips.

Og er du enn ikke lei av budsjettbursdag, kan du se meg p God morgen Norge p mandag.

Har du noen gode tips til billig bursdagsfeiring?

PS: For flere oppdateringer om barn p budsjett, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

.

1-0 til Lillemann

Vi hadde vrt gjennom frokostgrt i hret, sling av melk ut over hele stuebordet, krangling om vi skulle se Lazy Town eller Mormor og de tte ungene til frokosten (Ja, vi ser p tv nr vi spiser frokost) og en delagt lysestake.




Den ene nektet dusje, den andre nektet pusse tenner. Den frste nektet kle p seg og den andre nektet brste hret.

Og klokka var ikke tte p morgenen en gang!

Jeg slo hodet i bordkanten da jeg reiste meg opp etter ha trket opp melken som hadde rent fra stuebordet og ned p gulvet.

Jeg slo ta i drkarmen inn til badet, da jeg skulle skifte skjorte, siden den lille hadde trket snrret sitt p kragen min.

Og jeg brukte ett kvarter p lete etter mobilen min, som jeg til slutt fant i brdboksen sammen med laderen til iPaden og en sparebsse.

Da Lillemann plutselig fant ut at han ville vre julenisse i barnehagen i dag, dro av seg klrne jeg hadde lirket og lurt p ham, og tredde p seg den rde buksa og genseren, ja, da fant jeg ut at det var p tide begynne velge mine kamper.




I dag ble det 1-0 til Lillemann.

Og barnehagen, de fikk julenissen p besk ... i april.

Velger du dine kamper?

PS: For flere oppdateringer fra vrt kaos, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos


.

Det hender jeg gr meg litt vill

Det har jeg gjort denne uka. Gtt meg litt vill. Rotet meg litt bort.



Lillesster blir fire r p sndag. Og vi skal selvflgelig feire med ballonger, gele, bursdagssang og en haug med smtroll p besk.

S begynner jeg da, og tenke p alt vi m gjre fr sndag. Vi m jo rydde og vaske huset. Ta et lite skippertak. Jeg mener, hvis vi hadde klart holde huset jevnt ryddig, s hadde det ikke vre noe stresse med. Men siden vi tar et skippertak hver helg, ser det ikke veldig bra ut mot slutten av uka.

Og plutselig skinner sola gjennom stuevinduet, og jeg ser at det er fullt av fingermerker p glasset. De m jo pusses.

Og blir det fint vr, kan vi kanskje vre litt ute. Men da m vi rydde og koste verandaen. Og vi m vaske utemblene, for de har sttt ute hele vinteren. Vi rakk aldri ta de inn fr snen kom.

Og plutselig kommer jeg p at vi holder p male i gangen. Og at den str halvferdig med lse lister og ledninger, og papir med hvite malingflekker p p gulvet. Den m vi jo male ferdig frst.

Og s begynner jeg tenke p alle pannekakene jeg skal steke, all geleen jeg skal lage, alt jeg m handle inn, alle gavene fra familien jeg m pakke inn, og plutselig kjenner jeg at jeg blir litt smstressa.

S skriver jeg en liste p kjkkentavlen, roper p mannen, og gr gjennom den, punkt for punkt og forklarer, spesifiserer og delegerer. Mannen er som vanlig bare snn middels interessert, men holder hflig munn og nikker snn noen lunde p de riktige stedene.

I dag morges, da jeg stod opp, og mannen allerede var dratt p jobb, hadde han lagt igjen en kommentar p kjkkentavlen:




Visst pokker er vi det!

Nr man begynner grue seg til hyggelige og koselige ting, fordi man tenker p alt man m gjre frst, da er det p tide senke lista, senke skuldrene og tenke p hva som egentlig er viktig.

Dessuten, vaske vinduene fr 30 barnehender som har spist gele skal rave rundt i huset ... Hvor dumt er ikke egentlig det?

Jo da, det hender jeg gr meg litt vill. Men i motsetning til fr, henter jeg meg heldigvis ganske raskt inn igjen.

Hender det du gr deg litt vill?

PS: For flere oppdateringer om vrt kaos, flg oss gjerne p facebook og p Instagram - casa_kaos


.

Slik delegger du barna dine

De dukker opp like sikkert og like ofte som Fltt-overskriftene. Disse artiklene der ekspertene forteller oss hva vi m si og hva vi m gjre for f lykkelige og harmoniske barn. Og at hvis vi gjr snn og ikke slik, s delegger vi barna vre.

 


H? delegger du meg, mamma?
 

 

I gr hadde VG en dobbeltside med overskriften: Dette m du ikke si til barna

Her fr vi en grundig og punktvis liste over ting vi ikke m finne p si til barna vre, nyaktig hvilke ord vi skal bruke, og ikke bruke nr vi snakker til barna, hvilken setningsoppbygging som er greit, og hvilken som gir barna drlig selvtillit. Samt hvilke temaer vi br holde oss unna. Som at fedre ikke br snakke med tenringsdtrene sine om kropp.

 



 

 

Vr generasjon foreldre blir bombardert med ekspertrd helt ned p detaljniv. Og rdene blir presentert med skremselsoverskrifter. Det selger.

Og det gir livredde foreldre. Vi har endt opp med en generasjon pedagogisk korrekte foreldre som er livredd for delegge barna sine.

Aviser og magasiner gir oss inntrykk av at barna vre er noen skjre, sarte porselensfigurer vi m ta p med silkehansker.

Siden ingen av oss klarer leve opp til alle disse ekspertenes formaninger om hvordan man skal oppdra perfekte og lykkelige barn, ender vi opp med g rundt med evig drlig samvittighet.

Drlig samvittighet fordi vi fler oss som verdens verste foreldre som ikke klarer eller orker snakke pedagogisk korrekt til barna vre hele tiden, lese for dem s mye som man burde, gi dem sunn og nringsrik mat til hvert eneste mltid, eller leke riktig og nok med dem.

Vi klandrer oss selv nr barna ikke oppfrer seg slik vi nsker, og nr rdene fra ekspertene ikke virker. Vi tar p oss all skyld.

 


Drlig, skyldtynget mamma


 

Man skal vre konsekvent, samtidig som det er viktig la barna f valg. Det er viktig snakke til barnas flelser og forst dem. Man skal sette seg ned p barnets hyde, svare med bekreftelse frst, og s fortelle dem hvorfor de ikke fr det som de vil. Men vi m for all del ikke ha en for ettergivende barneoppdragelse. Da skaper vi sm prinser og prinsesser uten respekt for foreldrene.

Det er den voksnes jobb st imot der det trengs. Det er ogs den voksnes jobb la barna f viljen sin nr det er best.  Ha klare og tydelige regler, men ikke for mange. Prv unng bli sint, men husk ogs at barna har godt av se foreldrene sint av og til. Det handler om anerkjenne barnets initiativ og samtidig sette rammer der barnet selv ikke forstr konsekvensene av egne valg. Men nr er det da? Nr skal man vre konsekvent, og nr kan man vre fleksibel?

Og husk at barnet plukker opp dine flelser. Hvis du er negativ og lei, blir barnet det ogs.

Nei, men for pokker da! Det er nemlig s veldig lett vre positiv nr man str der i yttergangen med to barn som ligger i to hauger p gulvet og drar av seg vinterdressene sine for fjerde gang p ti minutter.

Samsoving eller ikke? Nattamming eller flaske? Ferbermetoden, eller sitte inne hos barna til de sovner? Og hvor mange timer skal barna sove? Og det store sprsmlet: Hva er unormalt?

Jo mer informasjon vi fr, jo flere sprsml stiller vi og jo mer forvirret og utrygge blir vi.

Jeg er ogs intervjuet i den samme saken i VG. Der sier jeg at foreldrerollen i stor grad handler om prve og feile, og at av og til trr man skeivt. Vi m slutte undervurdere barna vre. Barn er veldig robuste, og tler som regel mer enn vi tror. Man delegger ikke barna sine med et sinneutbrudd i ny og ne. Ei heller med bruke feil ord av og til. Eller ved glemme dem igjen i bilen eller i butikken.

S lenge det ikke skjer systematisk, og de daglige rammene er trygge og gode, har vi ganske mye g p.

Ekspertene glemmer at alle barn er forskjellig. At barna er sm mennesker, sm individer av kjtt og blod. Og vi foreldre glemmer helt se barna vre. For vi er altfor opptatt med lese om dem p Klikk.no og p VG.

Hva skjedde egentlig med sunn fornuft?

Hva mener du? Trenger vi bli fortalt i detalj hvordan vi skal oppfre oss rundt barna vre? Eller kan det tvert i mot fre til mer usikkerhet?

 

 

PS: For flere oppdateringer om vr upedagogiske oppdragelse, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram ? casa_kaos

 

 

  
 
 
.

Lykkelig p Facebook

Alle er lykkelig p Facebook.

Facebook bugner over av bilder og oppdateringer om lykkelige foreldre med lykkelige barn. Ste, pene og blide barn. Foreldre som smiler mykt med hvite, nyblekede tenner og hodet p skakke. P Facebook har alle det rent, pent og ryddig hjemme.

 

Lykke p facebook
 

 

Vi lever i et perfeksjons- og prestasjonssamfunn.

vre en god forelder i dag, handler mye om beherske det du kan dokumentere i sosiale medier. Som ha flotte hjem med kule tapeter i stua, stripete kahlervaser, marokkanske fliser p kjkkenet og kjkkenutstyr fra Nicolas Vah.

Det handler om ha en flott kropp og flat mage kun f uker etter fdselen. Mammamage er ut. Mammamage er et tegn p latskap og drlig viljestyrke. Mammamage er et tegn p en drlig mamma!

Vi dokumenteter vennemiddager og reiser til spennende destinasjoner. Vi dokumenterer interessene vre, at vi har skrevet ned handicappet i golf, gtt p salsakurs, lrt oss om vin og gtt p kokkekurs og lrt at gourmetmat ikke tar lenger tid lage enn hverdagsmat og at hver dag er en fest.

Vi er alle lykkelig p Facebook.

 


Lykkelig p Facebook i skibakken


 

Det er lett fle seg mislykket nr man blir bombardert med bilder av vakre, vellykkede foreldre og rene, ryddige og nyoppussede hjem p nyhetsfeeden daglig.

Man kan si s mye man vil at det er hver enkelt persons ansvar ikke la seg pvirke av det andre legger ut. Men n har det seg snn at vi mennesker blir pvirket av hverandre. Enten vi vil det eller ei. Det er vanskelig sl av den knappen og bare leve sitt eget liv, uten pvirkning utenfra. Vi blir pvirket av venner, familie, filmer, reklame, magasiner, nyheter, blogger, Facebook, barna vre, foreldrene vre, sjefen, vret, rstiden, stedet vi bor, farger, forventninger og krav. Snn er det bare.

Og selvflgelig blir vi pvirket av lese om, og se bilder av andres lykke. Og det er fint bli pvirket i positiv retning. S klart. Men nr vi bare ser positivitet, udelt lykke, harmoniske barn, spreke, glade foreldre, nyoppussede stuer og grovbakst, er det lett fle seg unormal nr man selv opplever at man ikke strekker til.

Det ligger i den menneskelige natur nske vise seg fra sin beste side. De fleste av oss tar en ekstra titt i speilet fr vi gr ut p morgenen. Vi liker se bra ut. Vi liker fle oss vel.

 


Trtt morratryne. 
 

 

De frreste av oss er nre venner med alle p vennelista vr p Facebook. Da er det heller ikke naturlig dele personlige problemer og nedturer. Man skal vre litt forsiktig med det. Man kan fort bli stemplet som negativ og klagete.

Jeg mener grensen for hva som er normalt er blitt veldig hy, og at det er p tide dra normalen ned igjen. Ikke ved klage p alle som legger ut perfekte bilder av hverdagsidyll, men ved bombarderer tilbake med bilder av hverdagskaos. 

 


Skittentydunken min. Akkurat n!

 


Kjkkenbenken min en sen lrdag kveld.

 


Stua mi, nr vi har ftt pakke i posten. 
 

 

I morgen klokka 9.40 skal jeg p God morgen Norge sammen med psykolog Eva Tryti. Vi skal snakke om perfeksjon i sosiale medier.

Vil du vre med og senke lista for hva som er normalt? Del ditt rotebilde p Instagram med #mittrot

Jeg gleder meg til se rotet ditt!

P God morgen Norges Facebook-side, kan du forresten se en video fra vrt rotete hjem.

Hva mener du? Er det for mye perfeksjon i sosiale medier?

 

PS: For flere rotete oppdateringer, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

 

 

    
 
 
.

SELVSTENDIGE BARN

Er det nting jeg alltid har vrt opptatt av, s er det selvstendige barn. S snart barna kan gjre noe selv, skal de jammen f lov til gjre det selv ogs.



Det er ikke snakk om at jeg skal kle p dem nr de egentlig kan kle p seg selv. Barna kan fint ta p seg klrne som jeg har lagt frem til dem p senga.

Og s kjper jeg bare sko med borrels. Det klarer de fint ta p selv. Det er bare tull at jeg skal gjre det for dem. Jeg har da nok av andre ting gjre.

Jeg gidder heller ikke plukke opp skittenty etter dem over alt. Det fr de jammen legge i skittentykurven selv.

Og sette middagsfatet ut p kjkkenbenken nr de er ferdig med spise.

Jeg har satt en krakk foran vasken p badet, slik at de kan vaske hendene sine selv.

Videre forventer jeg at de skal henge opp jakkene sine. Vi har en egen krok langt nede p veggen i gangen slik at de rekker opp.

De skal rydde opp etter seg, skrelle bananen selv og putte matboksen i barnehagesekken.




Vel, dette er snn det burde vre. Jeg er fortsatt stor tilhenger av selvstendige barn. Men hvem har tid til vente p at barna skal gjre alle disse tingene selv da?

Hvem har tid til vente p at barna skal kle p seg selv hver morgen?

N m du kle p deg, sier jeg fra badet med tannbrsten i munnen.

Okei, sier barna og setter seg i sofaen for klappe katten.

Nmmen, hallo. Har dere ikke kledd p dere enn, sier jeg nr jeg kommer ut av badet.

Nei, sier de, og klatrer ut av sofaen, over stuebordet, p mot rommene sine.

Etter jeg har smurt matpakkene, sitter de p stuegulvet og klistrer klistremerker p hverandre.

Hallo! N m dere g og kle p dere, sier jeg igjen og brer dem ut p rommene.

Se her. Her ligger klrne deres p sengene. Kle p dere n. Vi begynner f drlig tid.

Nr jeg fem minutter senere kikker inn p rommet deres etter ha pakket barnehagesekken for dem, henger de opp ned i gardinen og leker Spiderman og Elsa.

Se mamma, se, roper de. Fortsatt i pysjen.

Og hvem har da tid til vente p at ungene skal ta p seg skoene selv nr vi allerede er ti minutter for sent ute?

Skittenty plukker jeg opp etter dem selv. Jeg orker ikke mase om at de skal gjre det. Og middagsfatene deres rydder jeg ut sammen med alt det andre. Det tar jo bare to sekunder stable to fat ekstra nr jeg likevel holder p rydde av bordet. Dessuten er barna allerede long gone p vei ett eller annet sted.

Og hendene vasker jeg for dem. Nr middagen str p bordet, gidder jeg rett og slett ikke bruke en halv time p f dem til vaske hendene selv. Dessuten sler de med spa og spruter vann over hele badebenken.

Og ja da, jeg plukker opp jakkene deres som de har slengt fra seg p gulvet i gangen, og jeg skreller bananen deres og pakker barnehagesekken.


Hey! Hva skjedde egentlig med rydde opp etter seg selv?

Jo da, det er fint med selvstendige barn. Men trenger de bruke s himla lang tid p alt de skal gjre da?

Har du selvstendige barn?

PS: for flere oppdateringer om mine selvstendige barn, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

.

Lrerne er noen bsjehoder

Femringen sperrer opp ynene og holder seg for munnen.

Er det lov si det? At lrerne er bsjehoder? spr han og snur seg mot meg.




Frekke, frekke lrer. Frekke, frekke, sier gutten p filmen og snur seg mot moren sin:

Hvis de kjefter p deg s sparker jeg dem i pikken og sier fuck you til dem.

Femringens yenbryn er dratt langt opp i panna. Den ellers s slette panna har ftt fire, tynne rynker helt verst, oppe ved hrfestet. 13-ringen ler hyt fra sofahjrnet.

Vi ser p filmen Brdre av Aslaug Holm. Filmen gr p kino n.


Bildet er hentet fra Filmweb.no

Aslaug har fulgt snnene sine med filmkamera i tte r. Fra de var fem og tte r gamle. P fotballtrening, p skolen, p gutterommet i leiligheten p Sagene, p sommerferie p Smla, p bandving, hos frisren og i badekaret.

Jeg hadde egentlig tenkt diskutere om det var greit filme en hel barndom for s lage dokumentar om den. For s vise den p kino til alle som vil se p. Sinte sm barn som velter vaskebtta s spevannet renner ut over hele gulvet. Triste barn som ikke fr til leksene. Frustrerte barn som kjeder seg p skolen og som kaller lrerne for bsjehoder og som truer med sparke dem i pikken. Brdre som krangler, sloss og erter hverandre. Som grter og som ramler p isen og slr seg, mens mamma str og ser p gjennom kameralinsen, i stedet for trste og hjelpe.

Jeg hadde tenkt trekke noen paralleller til det jeg, og andre mamma- og pappabloggere driver med.

Men etter ha sett filmen, ble denne diskusjonen fjernere og fjernere. Det var helt andre tanker jeg satt igjen med.


Markus og Lucas.

Bildet er hentet fra Filmweb.no

Jeg s filmen sammen med femringen og bonussnnen p 13. Jeg ble s utrolig glad i disse to guttene. De er s ... ekte. S rlige. S nakne. S flotte.

Jeg ler bde med dem og av dem. Jeg kjenner deres frustrasjoner. Jeg fler deres undring og jeg tenker deres tanker.

Jeg sitter og nikker til fortellerstemmen til moren, Aslaug, der hun reflekterer over morsrollen og trekker linjer tilbake til sin egen oppvekst.

Etter episoden p skolen, der minstegutten nekter g inn i klasserommet, og kaller lrerne for bsjehoder, forteller moren:

Fr jeg fikk barn tenkte jeg: Bare vi oppdrar dem bra, s blir de gode mennesker. Slik tenkte nok mine foreldre. Og besteforeldre. (...) Da jeg ble mor selv, ble jeg overrasket. For jeg oppdaget at dere var ferdige helt fra frste stund. S sterke og uavhengige. Det handler bare om finne sin plass i verden, og det krever mot.

Og da begynte jeg grine. For det er s utrolig godt se at andre foreldre ogs sliter med barn som har sin egen vilje. At det ikke skyldes slett arbeid fra foreldrene og drlig oppdragelse, slik s mange feilaktig tror.

For femringen handlet filmen om to brdre som finner p masse rart sammen. Som krangler mye men som likevel er veldig glad i hverandre. Og den handler om trre hoppe.

For 13-ringen handlet filmen om drmmer, og om vokse opp. Om spille fotball og om spille i band. Og om hvordan i alle dager man skal fortelle pappa p best mulig mte at man har farget hret svart og tatt hull i ret for likne Billie Joe Armstrong i Green Day.

For meg handlet filmen om den komplekse foreldrerollen. Om hvordan verdiene forandrer seg. Om hva som er viktig i livet. Og om foreldres drmmer og forventninger til barna.


Lukas og Markus, tte r senere.

Bildet er hentet fra Filmweb.no

Og selv om guttene etter hvert blir dritt lei av mammas filming, og ber henne innstendig om slutte:Jeg fr nesten sammenbrudd av den. (filmingen) Du er s nevrotisk, du klarer ikke bli ferdig, sier eldstegutten. S tenker jeg likevel at det er helt greit. Det fles helt naturlig. For dette er en film s full av kjrlighet, respekt og omtanke for disse guttene. En film full av undring over brdrenes tanker, drmmer, refleksjoner og samspill, at jeg likevel sitter igjen med en god flelse etter ha sett den.

Hva mener du? Er det greit utlevere barna sine p blogger, bker og p film?

PS: For flere oppdateringer om barn med egen vilje, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

.

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram