april 2017

Ti gode råd når barnet er redd tannlegen

//Annonse

Den lille skjelvende bylten klamrer seg fast til meg som en apekatt. Tårene triller og legger seg som en dam i halsgropen min. Håret mitt blir helt vått.

Vi er hos tannlegen. Og gjett om vi har gruet oss. Eller, jeg har egentlig ikke gruet meg så mye. Den lille derimot, har gruet seg i flere dager. Og netter.

Første gang vi var hos tannlegen, gikk det kjempefint. Da var den lille fire år. Selvsikker og fryktløs, spankulerte den lille inn til tannlegen, satt seg i stolen, åpnet munnen og lot tannlegen få undersøke alle tennene. Null hull. Null problem.

 



 

Men det var før vennen måtte trekke en tann. For gjett om denne vennen har fortalt de mest levende (og groteske) historier fra tanntrekkingen. Om sprøyter og svære instrumenter i blankpolert metall. Om sterkt lys og munnbind og hansker med blod på og lyden av stein som sprekker. Til og med jeg ble redd da jeg overhørte dem på lekerommet.

Så når det nå var vår tur igjen, tok frykten helt overhånd.

Den lille apekatten min har en tilstand som kalles mineralisering i tennene, eller MIH (Molar Incisor Hypomineralisation). Det vises som små hvite eller brune flekker på tennene. Emaljen på disse flekkene er veldig svak og det lett blir hull og emaljeskader akkurat der. Det er ingen som vet hva dette kommer av, men mineraliseringen oppstår under tanndannelsen, mens tennene ennå ligger i kjevene. Det har ikke noe med verken kosthold eller dårlig tannstell å gjøre. Heldigvis har min lille veldig lite av dette. Likevel er det ekstra viktig at tannlegen får tatt en god kikk på tennene.

 


 

Men hva gjør vi da? Når vi sitter der i tannlegestolen, jeg underst med den skjelvende apekatten over meg. Og det er kjempeviktig at tannpleieren får sett på tennene?

Ingen ting.

Vi gjør absolutt ingen ting.

For det viktigste er at barnet blir trygg hos tannlegen. Hvis vi begynner med tvang og overtalelser, eller å lokke med store, fine premier, vil vi få stikk motsatt effekt.

Men vi får ett gap. Og tannpleieren får sett kjapt over tennene. Vi får låne med oss et sånn lite speil på pinne hjem. Og så skal vi øve med det, og komme tilbake tre uker senere. Da har vi en avtale om at tannpleieren skal få se på tennene med speilet. It's a deal.

 


Ja da, mamma skal også gape. 



Hey, jeg tviler sterkt på at det er vanlig at tannlegen putter hår i munnen til pasienten sin.

 

Har du også et barn som er redd tannlegen? Eller lurer du på hvordan du kan gjøre tannlegetimen så fin som mulig? Her er ti gode tips:

1 - Snakk med barnet på forhånd om tannlegen og om hva som skal skje. Men ikke gå i detaljer. Den første gangen barnet skal til tannlegen, kommer tannlegen bare til å sjekke tennene og munnhulen. Ikke noe mer.

2 - Prøv å finn ut hvorfor barnet er redd. Da er det lettere å gjøre noe med frykten. Ofte har barna helt urealistiske forventninger til hva som skal skje hos tannlegen. 

3 - Les gjerne bøker om tannlegen på forhånd. Vi har lest både klassikeren «Emma hos tannlegen» og den litt nyere «Lillesøster hos tannlegen».

4 - Er du redd for tannlegen selv? Prøv ikke å overføre redselen til barnet.

5 - Ikke skrem barna med store buldrende bor hos tannlegen hvis de spiser for mye godteri.

6 - Stol på tannlegen. De aller fleste tannleger og tannpleiere er veldig flinke og vet hvordan de skal håndtere små barn med tannlegeskrekk.

7 -  Bytt tannlege hvis du ikke syns tannlegen har forståelse for redselen.

8 - De fleste tannlegene vil si at det er helt greit at barnet får sitte på fanget ditt i stolen. Det kan du også fortelle barnet på forhånd. Det føles trygt og godt.

9 - Ikke push barnet. Hvis barnet absolutt ikke vil gape, si okei, snakk rolig med barnet, og avtal en ny tid senere.

10 - Hold barnet langt unna venner og storesøsken som har hatt hull eller som har trukket tenner. (Nei da)

Vi skal tilbake til tannlegen neste uke allerede. Nå har vi lekt masse tannlege her hjemme med speilet, og den lille er veldig klar for å la tannpleieren få se i munnen med speilet neste gang.

 


 

I mellomtiden pusser vi godt, morgen og kveld, vi smører på fluorlakk ukentlig der tennene har mineralisering, og vi tar flurtablett morgen og kveld.

Vi bruker Flux fluortabletter. Fordi de smaker godt (prøv den nye smaken med jordbær. Mmmm) og fordi vi får kjøpt de i  dagligvarebutikken. Da er det mye enklere å ta med seg en boks hjem når man likevel er ute og handler. Så slipper vi den ekstra turen innom apoteket. Tablettene passer for barn og voksne fra 3 år og oppover.

 


Mmm, jordbær. Den må du sjekke ut!



 

PS: Følg gjerne Null hull-klubben på Facebook for flere gode tips og råd til både din og barnas tannhelse. 

Les også: Når kan barna begynne å pusse tennene selv?

 

Har du eller noen du kjenner tannlegeskrekk? Og har du noen gode råd?

 

PSS: For flere oppdateringer fra vår tannlege-tilvenning, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Ektepar som drikker alkohol sammen, er lykkeligere

Par som drikker alkohol sammen, rapporterer at de har et bedre forhold til partneren sin og et bedre ekteskap. Det viser en amerikansk undersøkelse gjengitt av bloggeren Scary Mommy

 

Smiling couple toasting with wine
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Nå er det ikke sikkert amerikanske tilstander kan overføres til Norge. Men hey, jeg tror de har et poeng. 

Før vi fikk barn, delte mannen min og jeg gjerne en flaske vin på fredagskvelden. Vi drakk øl på konserter, hadde vennemiddager med både øl og vin, drakk vin når vi spiste ute og rett som det var knertet vi en flaske Champagne også. Det var ikke snakk om noe fyll. Bare litt alkohol til spesielle anledninger. 

Så kom barna. Og jeg tror jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har smakt alkohol de siste åtte årene. 

Å dele en flaske vin med mannen en helt vanlig fredagskveld nå, er som å ta en håndfull med sovepiller. Jeg sovner bare av lukten av vin. Skal vi på konsert, er det slitsomt nok i seg selv å være oppe til etter midnatt, om jeg ikke skal drikke øl i tillegg. Skal vi på middag med venner, er jeg rask med å tilby meg å kjøre. Så slipper jeg hodepine dagen etter. Jeg må jo mest sannsynlig opp klokka seks neste morgen. Og Champagne er helt meningsløst å kjøpe inn. Vi hadde en flaske liggende i kjøleskapet i seks år, til en passende anledning, før vi til slutt ga den bort. 

Jeg må innrømme at jeg savner å drikke mer alkohol. Eller, jeg savner å ha lyst til å drikke mer alkohol. For det gjør noe med ekteskapet, disse lange, gode og ut over kvelden - tullete og flørtete samtalene, over en flaske rødvin en helt vanlig fredagskveld. 

For når barna endelig har lagt seg etter en lang dag med matrester på gulvet, søskenkrangling, klesvask,irritabel kone-syndrom, mas og rot, skal du ikke se bort fra at en flaske vin sammen hadde gjort underverker for ekteskapet vårt.

Dessverre har vi blitt alt for kjedelige og prioriterer søvn og våkne smil under morgendagens frokost i stedet. 

Sånn er småbarnslivet. 

 

Les også: Sex før og etter barn

Les også: Ekte hverdagskjærlighet

 

Drikker du alkohol? Og drikker du mer eller mindre etter du fikk barn?

 

PS: For flere oppdateringer fra vårt ville og gærne småbarnsliv, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Det er jo bare å ta seg sammen og få det gjort

Ikke sant? Det er jo bare, det er jo bare, det er jo bare.

Jeg får stadig mer eller mindre velmenende råd fra folk som leser det jeg skriver. Som for eksempel da jeg postet dette innlegget med bilder av alt jeg må gjøre med huset og i hagen nå som våren har kommet.

«Sånn hadde jeg aldri orket å ha det. Det er da bare å skrive seg en liste over det som må gjøres og få det gjort», var det ei som skrev til meg.

 

 

Men nei, det er ikke bare å skrive seg ei liste og få det gjort. For det er ikke bare hagen som må ryddes, verandagulvet som må beises, garasjen som må ryddes, innkjørselen som må planes og fylles på med grus, takrenna som må fikses og markisen som må byttes ut.

Jeg har også en annen-etasje som jeg bruker som lager til nettbutikken min, samt lager for barne- og babyklær og utstyr som jeg har tatt vare på helt siden barna ble født sånn tilfelle vi skal ha en til. (Det skal vi altså ikke!) Der oppe ligger det også eske på eske med klær, servise, krystall og fotoalbum jeg har arvet. Der ligger alt vi ikke har hatt bruk for umiddelbart men som vi ikke helt vet hvor vi skal gjøre av. Jeg har planer om å lage kontor, gjesterom og lekerom der oppe. Men foreløpig har jeg ikke kommet i gang med den enorme ryddejobben som må gjøres først.

I tillegg skulle jeg ha byttet ut sofaputene. De er slitte og ødelagte og ser absolutt ikke fine ut. Jeg skulle ha pottet om flere av stueplantene mine, ryddet i bokhyllen og jeg burde ha kjøpt ny skohylle, da den vi har er altfor liten hvilket fører til at alle bare slenger skoene sine rundt om i gangen i stedet for å sette de pent i hylla.

 



 

Jeg skulle ha vasket vinduene, strøket gardinene, hengt opp en lampe over kjøkkenbordet og malt en stol.

Jeg skulle også ha vært hos dyrlegen og kjøpt ormekur til katten. Og jeg burde fått ferdig regnskapet mitt snart. Jeg burde ha ryddet i barnas klesskap og luket ut klærne som har blitt for små i løpet av vinteren. Og jeg burde ha satt meg ned og sjekket Finn.no for klespakker med nye sommerklær i rett størrelse.

Bilen trenger en vask, både innvendig og utvendig, jeg må få reparert speilet som jeg tok da jeg skulle rygge ut av garasjen her om dagen, jeg må få kjøpt nye knotter til kjøkkenskapene, kjøleskapet og steikeovnen skulle også ha vært vasket, jeg burde fått plantet noen blomster ute, jeg må få sendt vaskemaskinen på reparasjon siden den lekker, og så trenger vi nye håndklær.

 


 

Jeg burde sjekke bunadene i god tid før 17. mai, jeg må få opp stigen til taket siden feieren kommer, jeg må kjøpe bursdagsgave til barnebursdagen til helgen, og så må jeg huske tannlegetimen neste uke.

I går måtte jeg følge andreklassingen som skulle ta vaksine, og så er det foreldremøte, og så trenger barna en klipp. Det gjør for øvrig jeg og.

Jeg må vaske klær, tørke støv, støvsuge matrester fra under spisebordet, bytte på sengene og så har jeg glemt å handle inn middag til i dag.

I tillegg skal jeg hjelpe andreklassingen med matteleksa, jeg må smøre matpakker, bestille nytt bankkort siden kortet mitt er knekt i to og så trenger jeg nye sokker.

 


 

Så nei, det er ikke bare å ta seg sammen og få det gjort. For midt oppe i denne evige runddansen av plikter og gjøremål, velger jeg også å gå på kino med mannen min. Jeg velger å hoppe på trampolina med barna mine. Jeg unner meg en yogatime hver tirsdag, jeg øver med bandet mitt hver onsdag og når barna har lagt seg, kribler hele kroppen etter å se en ny episode av Walking dead.

Jeg aner ikke når jeg får ryddet i hagen og beiset verandagulvet. Kanskje denne uka. Kanskje neste. Kanskje ikke før i sommerferien. Men da skal jeg også grille, bade, ligge i gresset og spise is, lese, bygge sandslott, sykle og spille Kast grisene.

 


 

Det blir nok gjort en gang, skal du se. Men ikke med det første.

Flere her som ikke rekker over at de må gjøre?

 

Les også: Åtte ting du ikke trenger å stresse med til 17. mai

Les også: Dårlig mamma-samvittighet

 

PS: For flere oppdateringer fra våroppryddingen, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Botox-premie ulovlig - Gjøvik dropper gevinst

Det har stormet rundt Gjøvik de siste dagene. Nærmere bestemt rundt Gjøvik handel- og næringsforening.

Det startet med at jeg før helgen skrev dette blogginnlegget etter at jeg ble oppmerksom på at Gjøvik-foreningen inkluderte botox og filler som en del av en bli ny-konkurranse.

 


 

Så skrev Nettavisen en artikkel om saken: Toppblogger raser over Botox som naturlig del av «bli ny-dag»

Og så tok Oppland Arbeiderblad opp tråden: Raufoss-blogger reagerer på Botox som premie på Bli ny-dag

Oppland Arbeiderblad følger så opp artikkelen med å spørre næringsdrivende i Gjøvik om hva de syns om premien: Delte meninger om Botox-premie

I begge artiklene blir leder for Byen vår Gjøvik, Svein Håvar Korshavn, konfrontert med premien. Han svarer til Oppland Arbeiderblad:

? Dette er storm i et vannglass, en skivebom fra bloggeren.

Videre sier han at han ikke synes det kan være så veldig kontroversielt at Botox og filler tilbys sammen med hårfrisering, ansiktspleie og nye klær, og at foreningen ikke kan stenge enkeltbedrifter som driver med helt lovlig virksomhet ute fra en sånn type aktivitet.

Dere lesere er helt uenig. Responsen har vært enorm, og ved opptelling i går, talte jeg 227 kommentarer på Facebook og Instagram, samt flere hundre på Snap (Jeg kom ut av tellinga på 138) Av alle disse kommentarene, var det kun 4 som var positiv til botox og filler i en bli ny-konkurranse.

Men okei, én ting er at jeg, og veldig mange med meg, syns det er uetisk og kritikkverdig at foreningen tilbyr botox og filler som premie. Men er det egentlig lov?

- Nei, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk.

- Det er ikke lov å drive med markedsføring av noe som helst slag med reseptbelagte legemidler i Norge, sier han på telefonen.

Filler, derimot, går ikke under kategorien legemidler, og er i utgangspunktet lovlig å reklamere for. Men Madsen har likevel en mening om gjøvikforeningens bruk av filler i bli ny-konkurranse:

- Nå snakker jeg ikke som representant for legemiddelverket, men som privatperson. Og min personlige mening er at jeg syns det er veldig uheldig. All fornuft tilsier at man må være veldig forsiktig med å reklamere for filler, spesielt siden dette også når barn og unge, sier han.

Tonje Hovde Skjelbostad er fagdirektør i Forbrukerombudet. Hun støtter Madsens syn:

- Som en generell betraktning, syns jeg man skal være forsiktig med markedsføring av kosmetiske behandlinger, særlig i relasjon til den yngre gruppen som er aktive brukere av sosiale medier. Spesielt markedsføring på Facebook og Instagram kan være problematisk hvis det er rettet mot, eller av særlig interesse for en ung målgruppe. Selv om markedsføring av filler ikke er i strid med regelverket, er vi bekymret for denne type markedsføring. Vi syns det er en uheldig utvikling, sier hun.

Fint, da har vi slått det fast. Konkurransen er ulovlig!

Men hva tenker egentlig stylist Erlend Elias om dette? Er han i det hele tatt klar over at botox og filler er en del av premien? Det er jo hans ansikt som pryder bildene som brukes for å promotere denne bli ny- dagen. Mange har også kommentert på Facebook at de syns det er rart at Erlend Elias står bak en slik premie.

Jeg ringer stylisten, og som jeg mistenkte, visste han ingen ting om dette.

- Nei, dette visste jeg ikke noe om. Jeg skal bare være konferansier på moteshowet og ta siste finish på make up, samt finne antrekk til vinneren. Jeg har ingen ting med botox og filler å gjøre.

Erlend Elias understreker at han ikke vil være med på å fronte noe som er ulovlig, og håper folk skjønner at det ikke er han som står bak denne delen av premien.

- Jeg gjør aldri noe bli ny-arrangement med kosmetiske inngrep, sier han.

Supert! 

Jeg prøver videre å få kontakt med Svein Håvar Korshavn, leder for Byen vår Gjøvik, for å høre om han fortsatt syns dette er storm i et vannglass og skivebom fra bloggeren. Men han svarer på en sms at han er ute på reise og ber meg ta kontakt med Gjøvik handel- og næringsforening.

Det gjør jeg. Jeg sender en melding til foreningen der jeg forteller dem at denne botox-premien er intet mindre enn ulovlig.

Anne Slaaen Rogne, en veldig hyggelig dame og leder i Gjøvik handel- og næringsforening ringer meg opp.

- Nei, her har vi bommet, sier hun.

- Vi ser i ettertid at vi kunne utformet annonsen annerledes. Vi er bare en handelsstandsforening som snekret sammen dette arrangementet og laget en annonse som vi i god tro trodde var riktig, sier Rogne og understreker at nå er både botox og filler fjernet fra premien, samt at konkurransen har fått 18 års aldersgrense.

- Vi har allerede funnet en kandidat til bli ny-dagen, en godt voksen dame. Hun får både frisørtime, make-up, klær og sko, men verken botox eller filler.

Og med det klapper jeg i hendene, jubler og ønsker både Gjøvik og Erlend Elias lykke til med bli ny-dagen den 6. mai.

Til slutt kan jeg ikke la være å sende et lite tips til Gjøvik-foreningen: Kanskje burde Anne Slaaen Rogne ta over som mediekontakt etter Svein Håvar Korshavn. Hadde førstnevnte fått slippe til med en gang, hadde dette neppe blitt en så stor og negativ sak som det dessverre ble. Å drive brannslukking i mediene er en kunst, og bagatelliserer og avfeier man folks engasjement, slår det som regel tilbake på foreningen eller bedriften. Det kan lett oppfattes som arroganse. Skal man ha en slik rolle, er regel nummer en: Lytt til hva folk sier og ta tilbakemeldingene på alvor. Man trenger ikke være enig, men for all del, ikke avfei folks engasjement med at det bare er tull. 

 

PS: Har du tips om flere liknende saker du syns jeg skal ta tak i? Send meg en mail på marte@frimandmedia.no

 

PSS: For flere oppdateringer fra et helt botox-fritt hjem, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Vinn gratis botox og filler (!)

Jeg ser på Facebook at Gjøvik handel- og næringsforening arrangerer en konkurranse der du kan vinne bli ny-dag med Erlend Elias. Premien har en verdi på hele 20.000 kroner. 

 


 

Oj, så kult, tenkte jeg. Det skjer ikke så altfor mye her på Gjøvik og Toten, så jeg syns det er gøy når noen tar ansvar og drar i gang noe litt utenom det vanlige. Og gjerne med en kjendis i spissen. Det slår alltid an. 

Men etter å ha lest teksten, vet jeg ikke helt hva jeg skal tro. Man kan nemlig vinne ny hårfrisyre, ansikts- eller kroppsbehandling, en kveld med bobler og fingermat, nytt antrekk, sko, veske, annet tilbehør og ... botox eller filler etter behov. 

Botox eller filler! Botox og filler som en helt naturlig del av en bli ny-dag? I en konkurranse uten aldersgrense?
Er det greit?

 


 

Altså, jeg syns det er helt okei å vinne klær og frisørtime, men hva i alle dager har kosmetisk kirurgi i en sånn konkurranse å gjøre? Er det blitt like vanlig å sette botox i panna og rette ut rynker med filler i dag som å gå til frisøren? 
Er det blitt sånn at man drar til frisøren og farger etterveksten og napper brynene, kjøper med seg en ny neglelakk fra parfymeriet i nabobutikken, og så stikker man innom klinikken for litt botox og filler på vei hjem? På en helt vanlig hverdag, liksom?

Og er det vanlig å gi bort kosmetisk kirurgi som premier i konkurranser rundt om i landet? Er det bare vi her på Toten og Gjøvik som henger litt etter og som ikke har fått med oss at det er helt greit? 

Uansett, jeg syns ikke det er helt greit! Ærlig talt, ett sted må grensa gå, og jeg syns den går akkurat der. Akkurat der mellom frisørtime og botox. 

Jeg er for at man gjør en del ting for å se bra ut. At man fikser seg på håret for eksempel. Det gjør jeg og. Jeg tar på litt neglelagg av og til. Jeg sminker meg. Ikke så mye på hverdagene, men det hender. Som regel litt maskara. Skal jeg noe spesielt kliner jeg gjerne på litt leppestift også. Jeg filer føttene mine før sommeren, napper brynene, barberer  litt her og der, alt etter behov, og jeg liker å kle meg sånn noen lunde greit. 

Men for meg er det milevis mellom disse harmløse tingene vi gjør for å føle oss litt vel i hverdagen, og å sette nåler i ansiktet med nervegift og sprøyte ting inn i ansiktet for å fjerne rynker. Milevis!

Å "bli ny" handler for meg om å gjøre det beste ut av det utseendet man allerede har. Å lære seg noen tips og triks om hvordan man med klær og sminke kan skjule det man ikke er fornøyd med og fremheve det man liker. Ikke sant? Det handler ikke om å varig forandre på utseendet sitt med kirurgi. For med det sier arrangørene også til deltakerne at de ikke er fine nok som de er. At de må endre på trynet sitt for å bli bra nok. 

Og hvor går egentlig grensa da? Neste gang kan man kanskje vinne en bli ny-dag med brystforstørring, rumpeløft eller fettsuging.

Jeg håper folk i Gjøvik dropper denne konkurransen. Og har du allerede meldt deg på, vil jeg oppfordre deg til å trekke søknaden din. La oss sende et signal til arrangørene om at dette syns vi ikke er greit!

 

Hva syns du om kosmetisk kirurgi som premie i konkurranser?

 

Les også: 20 grunner til at kvinner over 40 er best

Les også: Lei av å bli lurt

 

PS: For flere oppdateringer fra et helt vanlig hverdagsliv uten rosa filter, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Kjendisenes påske vs. min

Se kjendisenes påskebilder, skriver VG og viser oss kjendisenes insta-bilder fra påskeuka. 

Her er Astrid Smeplass rett fra Los Angeles på plass i løypa på Oppdal:

 

 

Caroline Berg Eriksen har hatt en perfekt påske sammen med mannen sin:

 

Tone Damli har kost seg maks på skitur med familien:

 

Kygo har kost seg med kjæreste og venner på geilo:

 

Linnéa Myhre har kost seg i New York sammen med kjæreste Sondre Lerche:

 

Lan Marie Nguyen Berg ble fridd til i Italia:

 

Jonas Oftebro er lykkelig med kjæresten i Trysil:

 

Og John Arne Riise har vært på Strandafjellet og gått på ski med datteren:



 

Og dette er selvfølgelig helt supert. Jeg unner virkelig kjendisene, og alle ikke-kjendiser, å ha en fin, snørik, solfylt og solo-lykkelig påske på fjellet. Virkelig! Men hvis du, som meg, sitter og blar gjennom disse bildene og tenker, njah, det var liksom ikke helt sånn min påske var, da. Og lurer på om du er den eneste som ikke har vært på fjellet, som ikke har vært lykkelig 24/7 i påsken. Som verken har gått på ski, blitt fridd til eller spist frokost i New York. 

Da kan jeg forsikre deg om at du absolutt ikke er den eneste. 

Her er et lite utdrag fra påsken vår:

 


Men først kaffe. Masse kaffe!

 

Tirsdag før påske: Rakk ikke toget til Stavanger. Måtte betale flere hundre kroner i gebyr for å endre billettene til neste avgang. Mann og barn ble togsyke. Mann lukket øynene store deler av turen og konsentrerte seg om ikke å spy. Barn gråt og var kvalm. Jeg holdt spyposer, hentet vann i kafévognen, leste, trøstet, sang, koste, lullet og lallet. Slo kneet i bordet og fikk megastort blåmerke. Kom frem til Stavanger kvart over midnatt. Da var ungene lys våkne og sovnet ikke på mange timer. 

 

Love you ... 

 

Onsdag før påske: Kranglet med mannen om hvem som hadde sovet minst og hvem som skulle stå opp med barna. Handlet inn mat til påsken og stod i timeslange køer på kjøpesenter. Barn kranglet om hvem som eide den siste tyggisen og om hvem som hadde lengst lugg. Ute regnet det. Spiste opp mannens påskeegg som han hadde fått på jobben. Mann ble sur. Jeg skylte på barna. Store storebror på 15 rakk ikke flyet videre til Stavanger da han byttet fly på Gardermoen (Fordi SAS brukte en time på å levere ut bagasjen). Måtte kjøpe ny flybillett til 2.000 kroner og vente to timer på nytt fly. 

 


Trøtt
 

Skjærtorsdag: Gikk tur. Hadde ikke kledd meg for vestlandsvinden og holdt på å fryse i hjel. Spiste 4 vaffelplater + restene etter barna. Mistet en boks blåbær i gulvet. Blåbær ble trampet ned i teppet. Ungene kranglet om hva som egentlig var til salgs da de lekte butikk. Store storebror satt på mobilen hele dagen. 

Langfredag: Så Baby Boss på kino. Unge syns filmen var kjedelig og lå og ålet seg rundt i kinosetet og spurte annenhvert minutt den siste halvdelen om filmen var ferdig snart. Spiste pizza på kafè. Barn likte ikke pizza og kranglet om hvem som skulle sitte hvor. Kjeftet på mann for at han satt for mye på mobilen sin. Store storebror satt på mobilen hele dagen. Ute regnet det. 

Påskeaften: Handlet mer påskegodt og egg til rebusløp. Kun ett påskeegg igjen i butikken. Krise! Så på ring som mannen har sagt han skal kjøpe til meg. Mannen ler og avfeier det hele med: Ja ja, det går vel minst to år før jeg får ut fingeren og får kjøpt en sånn ring til deg. Og jeg lurer på hvorfor i alle dager han sier han vil kjøpe en ring til meg hvis han ikke vil det likevel! Bestemmer meg for å kjøpe ring til meg selv. 

Rebusløp i hagen i sprutregn. Ble kald og våt. Kranglet med mannen om hvem som skulle lage lunsj. Kjeftet på store storebror for at han er for mye på mobilen. Prøvde å overbevise barna om at påskeharen virkelig finnes. Glemte at jeg snappet handlevognen full av godis og egg i butikken. Barn lekte med mobilen min og fant bildet. Barn ble sint for at jeg juger og påstår påskeharen virkelig finnes når det tydeligvis var jeg som hadde handlet inn egg og godis. 

 

 

1. påskedag: Hele dagen på toget hjem. Mann sovner. Barn maser om vi er fremme snart. Barn sint fordi vedkommende ikke ville ha pølse i potetmos vedkommende bestilte. Ville heller ha pizza som store storebror. Store storebror sitter på mobilen hele togturen. 

2. påskedag: Hjemme igjen. Måker snø. Maler en stol. Bestiller mat på kolonoal.no. Jobber litt. Pakker skolesekk og barnehagebag. Prøver å overbevise barna om at fiskegrateng er godt. Barn skal låne sminken min og mister hele sminkeboksen i gulvet. Prøver å få barna i seng før klokka 21. Spiser opp restene fra barnas påskeegg når barn endelig sover. Har gått opp tre kilo i påsken. 

 



 

So there you have it.

Ingen fjell, ingen hytte, ingen ski, ingen brettspill, ingen grilling. Og absolutt ingen ring. Du er ikke alene!

Hvordan har din påske vært?

 

Les også: Hva gjorde vi egentlig før vi fikk barn?

Les også: Når en småbarnsfamilie skal ut på ski

 

PS: For flere oppdateringer fra et helt vanlig hverdagsliv uten rosa filter, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Når snøen smelter ...

... dukker det opp veldig mye rart. Og det blir veldig tydelig at hus og hage trenger en skikkelig opprydning og renovering. 

Jeg elsker våren. Våren er kanskje den fineste årstiden. I hvert fall her på Raufoss hvor vi har både lange, kalde og snørike vintre. Jeg elsker våren med solen som endelig begynner å varme, snøen som sakte men sikkert smelter og lar hagen få komme opp og trekke luft etter å ha vært dekket av snø i flere måneder.

Jah, og så all dritten som dukker opp, da. Alt som ble liggende igjen da snøen kom. Alt vi ikke rakk å rydde vekk. Alt som må fikses og ordnes. Her er et lite utvalg:

Trappa vår. Jeg trenger kanskje ikke si så mye. Den må både slipes og beises. Og gelenderet må visst males. 

 

På verandaen må det også males. Plankene på rekkverket ble byttet for to år siden. Kanskje på tide å komme litt videre. 


 

Under inngangspartiet. Her bør det vel ryddes litt. Eventuelt snekres igjen, slik at ingen ser rotet. 

 

Hva i alle dager er dette? Jeg er helt sikker på at dette hullet og denne ledningen ikke var her i fjor. 

 

Muren må males.

 

Og denne markisen ... den er full av hull og revner. Og litt mugg. 

 

Takrenna må fikses. Den har hengt sånn i et par år nå ...

 

Ooog verandadøra må males. 

 

Det må veradatrappa og:



 

Og verandaen må ryddes:

 

Hva er forresten disse rørene her? Har de egentlig noen som helst funksjon?

 

Innkjørselen må planes og gruses:

 

Plenen må også planes. Den er full av hull:

 

Jah, og så er den full av grus:

 

 

Den nederste antenna der har absolutt ingen funksjon, og burde vært fjernet for lenge siden: 

 

Dørmatta må byttes ut snart. Katten er også gammel og slitt, men han får bli. 

 

I hagen ligger et akebrett igjen etter vinterens moro:

 

En tom Smartiesboks dukket opp. Jeg mistenker den er min, siden jeg elsker Smarties:

 

En pose plastsøppel har blåst fra søpla og lagt seg godt til rette under trampolina:

 

Og så dukker det opp en hel haug med baller. Jeg har funnet åtte så langt:

 

Plast i hekken:



 


En blåse-sak fra fjorårets 17. mai:

 

Den gamle peisen vår:

 

Enda et akebrett. Og naboens ball:

 

Lecablogger i lange baner:


 


Lekestua, som jeg i alle år har hatt planer om å gjøre om til noe annet enn lagringsplass:



Grillen må vaskes:


 

En spade slapper av i hagen:




 

En annen slapper av i busken:

 

En gul ballong, etter en eller annen bursdagsfeiring:



 

En avdanka onefoot på trappa:


 

 

Og tre gamle juletrær:

 

Med pynt:

 

Disse bildene tok jeg forrige uke, rett før vi dro på påskeferie. Og da vi kom hjem i går, så det plutselig slik ut:



 

Og da tenker jeg, ja ja, problem solved. I hvert fall for en stund. Da setter jeg meg like så godt ned og spiser opp restene i ungenes påskeegg, mens jeg ser ut på snøen og utsetter vårryddingen med goood samvittighet. 

 

Les også: Tomme doruller, våte håndklær og skittentøy

Les også: Campingkaos

 

PS: For flere oppdateringer fra våroppryddingen, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Denne karen kødder du bare ikke med

Det er noen ting man bare ikke kødder med. Til mannens store fortvilelse. 

 

 

Som for eksempel mammas håndarbeid. Det skal henge på veggen min. Prøv å ta det ned ...



 

Eller avisutklippene jeg har tatt vare på fra da lille Marte var i lokalavisa på det glade 80- og 90-tall:

 
 

 

Eller gamle, falmende fotoalbum fylt med minner fra barndommens varme bilferier. Med mammas forklarende ord i sirlig håndskrift på hvite klistrelapper under hvert bilde: "Marte spiser is." "Vi koser oss." "Naken, trøtt jente med solbriller."

 


 

Og så har du påskekyllingen min da. Han kødder du absolutt ikke med. Han lagde jeg på førskolen i 1983. Jeg husker ikke så mye fra førskolen egentlig. Bortsett fra at jeg var livredd og grein hele den første uka, og at førskolelæreren tok meg med ut i svømmehallen slik at jeg kunne få se på de som svømte. (Det roet meg visstnok. Ikke spør meg hvorfor.) 

Og så husker jeg at vi lekte butikk. Og at den ene læreren hadde stort skjegg og spilte gitar. Og at vi hadde en bamse der som var med på alle sangstundene. 

Og så husker jeg at vi lagde påskepynt. Vi blåste opp ballonger som vi limte avispapir utenpå, og sikkert masse andre greier også, og så malte vi de gule og klippet ut og limte på fjær og øyne og nebb og hanekam. Og akkurat dette førskole-påskeverksted-minnet, som sikkert  fant sted en eller annen gang i mars/april 1983, står for meg som en utrolig lykkelig tid. 

Resultatet ser du her: 

 

Og han har stått fremme hver eneste påske siden. Først på hedersplass ved siden av tv-en hos mamma. Og nå hjemme i stua vår. 

Mannen er sånn passe imponert. Han ymtet frempå da vi flyttet om dette var noe vi virkelig måtte ta med oss videre. Blikket jeg ga ham, sa vel egentlig det meste, for han puttet den forsiktig ned i esken merket "påskepynt" og bar den ut i bilen.

Barna ler og gjør narr av den hvert år. Men det kan de bare gjøre. Jeg har nok av skeive harer og kyllinger som de har kommet drassende med hjem fra barnehagen og skole. De er ikke akkurat som kunstverk å regne de heller. 

Og med dette ønsker jeg dere en god, god påske. Hvor enn du er, hva enn du gjør. 








 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Har du et viljesterkt og kraftfullt barn?

I så fall, velkommen i klubben.

Det er mange ord som brukes for å beskrive disse herlige barna våre: Viljesterk og kraftfull er bare to av dem. Eksplosiv er et annet. Sta, intens, temperamentsfull, vanskelig, utfordrende, aktiv, utholdende, selvstendig, kreativ er flere eksempler.

 

Angry kid
Licensed from: svenmorris / yayimages.com

 

Er du velsignet med et slikt viljesterkt og kraftfullt barn, regner jeg med du allerede sitter og nikker med hodet og smiler, evt. gråter litt, alt etter som hvor du er i prosessen. Og så regner jeg med at du relativ ofte trekker pusten dypt, tar deg til pannen, lukker øynene og tenker: «Hvordan i alle dager skal dette gå?»

For det å være forelder til et viljesterkt og kraftfullt barn er en prøvelse. En stor prøvelse. Disse kraftfulle barna våre er like forskjellige som alle andre barn, men de har ofte noen fellestrekk:

Mange og sterke følelser: Som bare ut. Kan føre til voldsomme og hyppige raseriutbrudd. Men de bobler også over av glede og latter og kjærlighet. Følelsene kan ofte svinge relativt fort.

Utholdende: Har de først bestemt seg for noe, gjennomfører de. Koste hva det koste vil.

Trenger lite søvn: Til alle foreldres store fortvilelse.

Liker ikke regler: I hvert fall ikke regler som ikke er fornuftige. Disse barna liker ikke at noen bestemmer over dem. De vil tenke selv.

Kreative: De finner ofte egne løsninger på ting. Mang en lærer (i hvert fall av den gamle sorten) har revet seg i håret over disse barna som ikke følger boka men som kommer med egne tanker, ideer og løsninger.

Nysgjerrige: De stiller masse spørsmål. Alltid! Hvorfor, hvordan, dersomatte, hvisomatte. Og de krever skikkelige svar. Dette er ikke sånne barn som godtar svada-svar som «Fordi jeg sier det» eller «Fordi det bare er sånn». 

Oppmerksomme: De får med seg alt som skjer. 

Smarte: Disse barna skårer ofte høyt på IQ-tester.

Modne og selvstendige: De er ofte veldig modne for alderen, men hvis man ikke ser barna skikkelig, kan de lett bli oppfattet som det stikk motsatte.

Fornuftige: Vel, det virker ikke alltid sånn. Men får de respekt og tillit viser de seg å være svært så fornuftige.  

Stresset: Siden de tar inn mange inntrykk, har en hjerne som konstant jobber på høygir og i tillegg har mye energi, kan de lett bli stresset.

Nevnte jeg mye energi: Og den tar aldri slutt!

Vanskelig for å omstille seg: Trenger å bli forklart hva som skal skje, hvorfor og trenger god tid på å omstille seg.

Kan ha lav selvfølelse: Ofte skyldes dette at de blir møtt med irritasjon, irettesettelser og kjeft fra omverdenen.

Ja, det er slitsomt med viljesterke barn. Men jammen gir det mye glede også. Og fy søren så mye du kommer til å få igjen, bare du behandler dem på en fornuftig måte og kommer deg over den verste kneika.

 

Pretty woman playing with her son
Licensed from: leaf / yayimages.com

 

Som baby er de viljesterke barna ofte urolige og mange har kolikk. Foreldre til disse barna forteller ofte at viljen, temperamentet, nysgjerrigheten og energien gir seg til kjenne med en gang de er født. Ja, kanskje til og med mens de ligger i magen.  

Og trassalderen, hu hei for en nydelig tid, du. Når jeg tenker tilbake på det i dag, er det nesten så jeg ikke kan forstå hvordan vi kom gjennom det. Det var snakk om flere daglige utbrudd som kunne vare opp til flere timer av gangen. Men det går da, på ett eller annet vis. Noen barn tar ut hele seg både hjemme og ute. Andre bare hjemme. Begge deler er utfordrende. Sistnevnte fordi ingen forstår hvor krevende dere har det, siden barnet blir oppfattet som et englebarn av andre.

Men så, hos de fleste, begynner det etter hvert å roe seg. Når, er veldig individuelt. Hos oss handlet det om at barnet ble eldre og mer fornuftig, samt at jeg gradvis lærte å stole på meg selv og ikke følge alle disse rådene fra mer eller mindre gode og selvutnevnte eksperter på barneoppdragelse.
For du har garantert fått høre fra flere hold at den eneste måten å få et utfordrende barn til å oppføre seg som vi ønsker, er å stramme inn, innføre flere regler, være mer konsekvent og gjerne kjøre på med konsekvenser, eller straff, som konsekvenser jo i bunn og grunn er.

For oss var dette helt feil. Og jeg skulle ønske jeg hadde forstått det tidligere. Da hadde vi kanskje sluppet de verste årene. Nå mener jeg ikke at man ikke skal ha regler og grenser, for det trenger disse barna i aller høysete grad. De trenger ikke nødvendigvis så mangemen de trenger noen få veldig tydelige regler og grenser. 

Nå har vi funnet en måte å leve på og oppdra barnet på, som passer oss og som skaper (mer eller mindre) harmoni i huset. For det er fortsatt krevende å være forelder til et viljesterkt barn. Det kommer det alltid til å være. Men i dag er det overvekt av glede, latter, respekt og forståelse.

 

girl making face

 

Jeg skal prøve å gi noen tips til hvordan du best håndterer ditt kraftfulle barn. Dette er kun basert på egne erfaringer, samt litteratur og kurs med professor Ross Greene. Han er skaperen av PGS-modellen - problemløsning gjennom samarbeid (CPS på engelsk - collaborative and proactive solutions) og forfatter av bøkene «Eksplosive barn» og «Utenfor».

1 Velg dine kamper. Dette er helt essensielt i møte med viljesterke barn, og kan ikke sies ofte nok. Derfor sier jeg det en gang til: Velg dine kamper.

2 Snakk med barnet. Noe så innlysende, men likevel så vanskelig. Har dere en konflikt? Snakk med barnet. Spør hva han eller hun mener og tenker. Har barnet et annet forslag til hvordan dere kan løse denne konflikten? Og ikke glem å lytte. Kanskje blir du overrasket over svarene du får. Som tidligere nevnt, er disse barna ofte ganske så fornuftige og evner å se ting fra andre perspektiver enn deg.

3 Dette er ingen krig. Om du firer på en regel, om du lar barnet få være med å bestemme, om du går tilbake på noe du har sagt, om du ombestemmer deg, du har ikke tapt og barnet har ikke vunnet. Dette er ingen maktkamp. Dette er ingen krig. Det finnes ikke vinnere og tapere. Dette er et samarbeid mellom deg og barnet ditt om hvordan dere kan få det best mulig sammen.

4 Forklar, forklar, forklar. Forklar alt. Disse barna er som regel avhengig av å forstå hvorfor de ikke kan sykle uten hjelm, hvorfor de må gjøre lekser, hvorfor de må spise grønnsaker. Hvis du bare sier «Fordi jeg sier det», driter de en lang marsj i det. Men får de en fornuftig og god forklaring, er sjansen stor for at de faktisk gjør akkurat som du sier.  

5 Praktisk læring. Disse barna lærer mye lettere ved å få prøve og feile selv i stedet for at noen forteller dem hva de skal gjøre. Er det kuldegrader ute og barnet insisterer på å gå i t-skjorte. Si okei, if you insist, og åpne ytterdøren. Det tar garantert ikke lang tid før barnet kommer inn igjen og tar på seg både en tjukk genser og jakke.

6 Ha tillit. La barnet få bevise at det er din tillit verdig. Klarer det å ta ansvar, la han eller hun få gjøre det. Viser det seg at han ikke klarer det, nei vel, da får vi ta ett skritt tilbake og lage en regel eller sette en grense.

7 Sørg for at barnet får nok hvile. De klarer ofte ikke regulere dette selv, så de kan ha nytte av litt hjelp.

8 Gi ros. Det blir fort mye negativitet og fokus på det barna gjør feil. Husk også å rose når de fortjener det.

9 Gi masse kjærlighet og trygghet. Alle barn trenger kjærlighet og trygghet, og disse barna er intet unntak.

10 Snakk sammen. Snakk mye sammen. Og hjelp barnet med å sortere tanker og følelser. Ofte er det så mye der oppe i topplokket at det bare bobler over. Barnet syns mest sannsynlig det er veldig godt å få litt sorteringshjelp.

Håper du har nytte av noen av disse tipsene. Og husk at hvis du bare klarer å se forbi alt det vanskelige og negative, så skjuler det seg et helt fantastisk, lite menneske inni der. Et menneske som er kreativ og morsom, som evner å tenke utenfor boksen, som har en helt fantastisk humor, som er smart, empatisk, rettferdig og sist men ikke minst, full av kjærlighet og absolutt ikke redd for å øse ut av den. Hvis du fortjener den.

Og så vet jeg det er en billig trøst når du sitter der midt i det, men livet er i hvert fall aldri kjedelig med et kraftfullt barn. Og mest sannsynlig kommer den lille rakkeren din til å bli noe veldig stort en dag. Verdenshistorien er full av folk som har utrettet store ting, men som var skikkelig utfordrende som barn.

 

Les også: Slik takler du et utfordrende og eksplosivt barn

Les også: Regler og grenser er ikke løsningen på alt

Les også: Må barn sitte stille for å lære?

 

Har du et viljesterkt og kraftfullt barn? Hvordan håndterer du det?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kjapp og god turmat (Med lave skuldre-garanti)

//Annonse

Er det noe jeg har lært i alle de årene jeg har vært mamma, så er det å velge enkle løsninger. Det er for øvrig mye jeg ikke har lært, uansett hvor dreven jeg begynner å bli, som for eksempel at man ikke skal bruke tomme trusler. Eller at man visstnok ikke skal kjøpe seg en halvtime fri på en hektisk dag med ekstra iPad-tid eller sjokolade. Jeg mener, hvordan i alle dager er det egentlig mulig å komme seg gjennom småbarnstiden uten tomme trusler og bestikkelser? Men altså, enkle løsninger, det er gull, og det velger jeg over hele linja.

 


 

Som for eksempel når vi skal ut på tur. Vi er glade i å være ute, både sommer og vinter. Det er nemlig noe med at barn som sitter for mye inne fort blir både masete og kjeie, som vi sier her på Toten. Å være kjei, betyr noe sånt som at man ligger opp ned i sofaen og kaster puter på gulvet mens man gjentar med knirkete, veldig irriterende stemme: «Aaaaah, jeg kjeeeeder meeeeg!», eventuelt at man starter en krangel med søsken bare for å få litt drama.

Nå er jeg så heldig at jeg er velsignet med barn som er ekstremt aktive, og som ikke en gang kan fordra tanken på å måte sitte stille for lenge. Ergo må vi bare komme oss ut.

 


 

Men ut på tur, aldri sur, kan bli ut på tur, drittsur. Spesielt hvis det blir for mye forberedelser, hvilket fort ender i stress, mas og monstermamma.

Kjenner du deg igjen? Så bra, da er jeg ikke alene. Da må du følge med, for nå skal jeg dele noen tips til kjapp, enkel og barnevennlig turmat. Og siden det snart er påske, og påske for meg (og kanskje også deg) betyr grill, skal jeg dele noen superenkle grilltips med deg i dag. Og alt lager du ferdig hjemme på kjøkkenbenken og tar med ut. Like lett som å smøre brødskiver. 

 


 

 

Polarpizza: Polarbrød er sunt, godt, enkelt, barna elsker det og du kan bruke det til nesten alt. Som bunn til minipizza for eksempel. Bare smør på tomatsaus, legg på favorittfyllet ditt og topp med ost. Bruker du havre- eller fullkornsbunn, blir pizzaen litt sunnere. Pizzaene kan du pakke inn i sølvfolie, putte i sekken og legge rett på grillen eller bålet.

 


 

 

Polarbrød-sandwich: Denne er også kjempepopulært her i huset. Enten kald eller varm. Her har jeg brukt Fullkornsvinkel og fylt med ost, skinke og tomat. Og så har jeg laget et par med tunfiskrøre (tunfisk i vann blandet med majones) og ost. Og gjett hva? Barna digger grillet polarbrød med tunfiskrøre. Hvem hadde trodd det?

 






 

 

Dessert: For dessert må man ha når det er påske og man er blid på tur. Vi kjører grillet polarbrød med Nugatti og marshmallows. Jeg smører brødene hjemme og slenger på noen marshmallows når vi kommer fram. Skikkelig godt.

 


Mmm. Skikkelig digg!
 

Egentlig finnes det ingen grenser for hva man kan lage med disse brødene. Velg ditt favorittbrød, enten det er grovt, fint, havre, hvete, rug, rundt, firkantet eller trekantet, sleng på favorittpålegget, gjerne med litt ost, og legg på grillen.

 

 

Vil du ha flere tips om enkle og barnevennlige oppskrifter med Polarbrød? Da anbefaler jeg deg å sjekke denne siden og følge Polarbrød Norge på Facebook.

Og del gjerne dine Polar-oppskrifter med meg. Jeg er alltid på utkikk etter nye og spennende tips.

Hva er for eksempel ditt favorittpålegg?

 

Les også: Polarbrød i matpakka

 

PS: Jeg er ambassadør for Polarbrød i 2017, for flere Polar-tips, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Derfor heier jeg på billig smågodt

Dette har jeg sett frem til helt siden forrige påske. Endelig skal vi få billig smågodt. Endelig skal butikkene kappes om å gi oss lavest pris på krokodiller, gelebønner, sure smokker og skolekritt. Sistnevnte er for øvrig min absolutte favoritt. Og jeg har planer om å hamstre store mengder.

 

Candy shop
Licensed from: pljvv / yayimages.com

 

Butikkene forsikrer oss om at det ikke er snakk om noen krig i år. Det er bare snakk om et helt vanlig tilbud.

Mandag denne uken satte Kiwi, Rema 1000, Extra og Obs ned smågodtprisen til 6,90 per hekto. Det tok ikke veldig lang tid før Europris kjørte på med smågodt til 5,90. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Jeg elsker smågodt, og påske for meg er, ikke bare, men blant annet, påskeegg med ferskt smågodt i. For når folk handler mye smågodt, rekker det ikke å bli gammelt og smågodtet er garantert ferskt og mykt. Enda en grunn til å handle smågodt nå i påsken. Og i år som i fjor, har jeg tenkt å handle smågodt helt uten skam.

For noen mener nemlig at jeg bør skamme meg. Billig smågodt er visstnok rene djevelens verk. Sukker er gift. Blant de som fordømmer billig smågodt, er Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen. Han mener butikkene må ta samfunnsansvar og droppe dumping av smågodtprisen. Og selv om Gunnar på en måte er min sjef, siden jeg blogger under Nettavisen, klarer jeg ikke la være å gi ham en saftig karamell og si at jeg er helt uenig.

For som så mange allerede har kommentert på innlegget hans, er det ikke det man spiser i helligdagene som er problemet. Det er det man spiser mellom alle helligdagene som definerer helsa.

Og selv om livsstilsykdommer knyttet til overvekt er noe som øker, og noe vi absolutt må ta på alvor, har vi også den andre siden av skalaen, der vi ser en økt forekomst av både barn, ungdom og voksne som slanker seg helt uten grunn og som er nærmest besatt av å leve sunt. Mennesker som er livredde kalorier, karbohydrater, gluten, sukker og e-stoffer.

85 prosent av alle unge jenter sier at de opplever kroppspress. 1 av 4 unge går på diett for å få finere kropp. Vi blir bombardert med råd om hvordan og hva vi skal spise for å bli sunne, tynne, konsentrerte, sterke, få pen hud, smarte barn, fint hår, mer energi, ja i det hele tatt hvordan vi skal bli perfekte.

Mange av oss overfører dette sunnhetstyranniet til barna våre. 1 av 3 mødre sier de selv har et anstrengt forhold til mat, og 1 av 3 foreldre sier at de snakker negativt om mat, slanking og kropp mens barna hører på.

Denne gruppen trenger å få høre at det er helt okei å kose seg av og til. At det går an å spise sukker og likevel komme ut av det med livet i behold. 

Det er fint å spise sunt, ikke misforstå meg, men besettelse er aldri bra. Vi er alle enige om at det ikke er spesielt lurt å spise godteri og drikke brus hver dag. Men det er heller ikke spesielt lurt å bli besatt av slanking og sunnhet.

Derfor slår jeg et slag for den gylne middelvei. Jeg slår et slag for is, brus og kaker på 17. mai. Så mye faktisk, at du får vondt i magen, og legger deg kvalm men lykkelig i senga om kvelden. Selv om du er voksen. Jeg slår et slag for sjokoladekake med masse sukker og brus i barnebursdagene. Jeg slår et slag for overfylte godterispann på Halloween, is på en helt vanlig tirsdag i sommerferien, lørdagsgodis til barne-tv og marsipangriser og riskrem i jula. Jeg slår et slag for alle bakebloggene. For hvorfor er det ingen som kritiserer bakebloggerne for å pushe på oss sukker? Er sukkeret i cupcakes mindre skadelig fordi det er kamuflert i delikat rosa glasur? Og sist men ikke minst, slår jeg et slag for billig smågodt i påsken og overfylte påskeegg.

Og så slår jeg et slag for et normalt, sunt kosthold på hverdagene.

I helgen skal jeg ta en runde og sjekke prisen på smågodt i alle dagligvarebutikkene. Da skal jeg fylle påskeegget mitt med godteri der det er billigst, og så skal jeg kose meg med både krokodiller, gelebønner, sure smokker og store mengder skolekritt i påsken. Helt uten skam. Helt uten dårlig samvittighet.

Og det skal ingen få ta fra meg. Ikke en gang Gunnar.

Skal du hamstre billig smågodt i påsken?

 

Les også: Når sunt blir usunt

Les også: Hvordan er det mulig å glemme å spise?

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som ikke skammer seg over å hamstre smågodt, følg meg gjerne her:

                   

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

I sommer skal jeg kose meg skikkelig ... jeg skal bare slanke meg litt først

Sommeren er på vei. Vi lengter etter grønt gress, sol, lange, varme sommerkvelder, grilling, bading, ferie. Du skal kose deg. Skikkelig ... Du skal bare slanke deg litt først. Skal bare gå ned de ekstra kiloene, slik at du kan nyte sommeren fullt ut og sprade rundt i bikini og korte sommerkjoler og føle deg vel.

 


 

Og så skal du invitere til sommerfest. Det blir fint. Stort og flott party med venner og kjente. Du må bare få pusset opp stua først. Må få malt de veggene og skiftet ut de listene. Og få byttet ut den gamle sofaen. Slik at du stolt kan vise fram det fine hjemmet ditt. Det blir bra.

Skal bare ... skal bare ... skal bare

Og hva hvis du ikke går ned de kiloene før sommeren? Setter du hele sommerkosen på vent, da? Dropper du bikini, strand og bading? Tar det til neste år i stedet. For da skal du i hvert fall ha gått ned de kiloene.

Og hva om du ikke rekker å pusse opp huset før festen? Hva gjør du da? Avlyser?

Jeg har ingen ting imot at folk ønsker å slanke seg. Jeg skjønner det. Men ikke glem å leve livet og kos deg underveis. Ikke si nei til den strandturen fordi du ikke er i mål ennå. Fordi du ikke er helt fornøyd med magen eller rumpa. Fordi målet var å gå ned tre kilo til.

Da vi bodde i Stavanger, innførte vi en årlig tradisjon der vi ba venner og kjente på grøtfest noen dager før jul. I desember i fjor begynte mannen og jeg å snakke om denne fine tradisjonen. Mon tro om vi ikke skulle innføre den her vi bor nå, på Raufoss også. Jo, det hadde vi lyst til. Men, huset vårt! Det er jo ikke akkurat noe å skryte av. Sofaen er velbrukt og slitt. Den har så vidt overlevd småbarnstiden med to gærne hoppe-barn. Gulvet er gammelt og gult, veggene tomme, gardinene krøllete. Skal vi vente til neste år kanskje? Til vi har fått gjort litt mer her hjemme?

Nei, vet du hva! Hvis vi har lyst til å be venner og kjente på grøtfest i vårt hjem, spiller det da absolutt ingen rolle hvordan hjemmet vårt ser ut! Det viktigste er at folk koser seg og har det fint. Drit nå i at sofaen er slitt og full av leverpostei. Eller at gulvet er gulnet.

Det er fint å sette seg mål. Men husk å kose deg på veien mot målet.Lev, bad, dans, le og fest. Selv om rumpa er stor og sofaen slitt.

Til slutt har jeg lyst til å gi deg et tips om ei jente jeg virkelig beundrer og som jeg anbefaler deg å følge. Hun heter Helene Drage og er blant annet personlig trener og undertøyambassadør. Helene er overvektig, hun ønsker å gå ned i vekt, hun jobber med saken, men hun elsker likevel kroppen sin akkurat slik den er nå. Hun er ikke avhengig av å gå ned de kiloene for å like seg selv. Hun kler seg i akkurat det hun vil, og hun ser helt smashing ut. Hun er ikke redd for å vise verken kropp eller hud, og på Instagram legger hun daglig ut flotte bilder av seg selv. Jeg digger den dama, og hun er en sann inspirasjon for alle som tror de må vente med å leve til de har gått ned i vekt.  

 

Kjenner du deg igjen? Har du noen gang satt livet på vent til du nådde målet ditt?

 

Les også: Slik får du bikinikropp

Les også: Lei av å bli lurt

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe smålubben småbarnsmamma som likevel skal gå i bikini i sommer, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

hits