hits

mai 2013

Dagen god mor-medaljen glapp

Sparkesykkel. Jeg vil ha sparkesykkelen min. N!

Lillemann har nettopp vknet. Han sovnet i vogna p vei til parken. Mannen og jeg rakk akkurat ta oss en himmels god kopp kaffe p utekafeen fr tordenbruset vknet.

Sparkesykkel. N!

Ja visst er den kul. Men tror du at du kan klare deg uten den til vi kommer hjem, lille venn?

Lillemann sitter p fanget mitt og gnir de siste restene av svn ut av ynene. Rundt oss freser en gjeng smgutter p sparkesykkel.

Jo, men n tok vi ikke med sparkesykkelen din. Den str igjen hjemme. Men vi tok med fotballen. Vi kan g og sparke litt, sier jeg entusiastisk og heller i meg den siste klunken med kaffe.

Treringen sparker med beina s jeg fr vondt p skinnleggen. Jeg prver sette han ned p bakken, men han tar myke bein-trikset. Han gjr beina s myke at han ikke kan st p dem. Hvis jeg slipper han, blir han liggende som en bylt p bakken. Av en eller annen grunn fles det mye verre enn om han blir stende. Og det vet han.

S jeg lfter ham opp p fanget igjen. En av guttene sneier borti bleiebagen i det han fyker forbi bordet vrt. Lillesster hviner av glede. Lillemann hyler enda hyere.

Sparkesykkel. Jeg vil ha min sparkesykkel!

Jeg kjenner en brumlete irritasjon vokse i magen. Det er lrdag. Sola skinner. Vi skulle ut og kose oss hele familien. Frst en tur i parken og huske og mate hnene, s til frisren rundt hjrnet og f ungene klippet og s skulle vi spise is.

Vi skulle kose oss i dag, jo.

Treringen veksler mellom skli ned p bakken og hamre de sm nevene i gresset, og st og hoppe ved fttene mine og rope om sparkesykkelen.

Skal vi g hjem og hente sparkesykkelen da, sier jeg irritert. Jeg kjenner den ekle smaken i munnen akkurat i det jeg sier det. Tenk om han sier ja.

Da gr vi ikke tilbake hit alts. Da blir det ingen frisr og ingen is, skynder jeg meg si.

Da blir vi hjemme resten av dagen og du fr bare kjre sparkesykkelen i innkjrselen.

Jaaahh, hulker Lillemann.

Pokker og. Hvorfor sa jeg det? Jeg vil jo ikke hjem. Jeg vil vre her. Jeg vil til frisren og jeg vil spise is. Jeg har jo allerede bestemt meg for hvilken is jeg skal ha.

Jeg kaster et blikk bort p mannen. Han drar skuldrene opp til rene og rister p hodet. Lillesnuppa er allerede p vei mot huskene.

Jeg setter Lillemann i vogna og begynner g mot utgangen.

Da gr vi hjem da. Hva? Ingen park, ingen frisr og ingen is?

Jaaahh, hulker Lillemann.

Da vi kommer ut p veien, setter jeg meg p en strmboks og ser Lillemann inn i ynene.

Er du sikker p at du vil dette n? Far og lillesster blir igjen i parken. De skal kose seg, g til frisren og spise is.

JAAA, roper den lille stabeisten og kaster seg fram og tilbake i vogna s ryggsttten knirker faretruende.

S irriterende. Jeg vet jo at han ikke vi hjem, egentlig. Jeg vet jo at han vil bli i parken. Jeg vet at nr vi kommer hjem, blir han ikke fornyd med kjre sparkesykkel alene i innkjrselen. Han vil mye heller klippe seg og spise is. Kan han ikke forst det, da?

Akkurat da kommer mannen og Lillesnuppa rundt hjrnet.

h, her er dere jo. Vi blir med hjem, vi.

Jeg sender mannen et stygt blikk.

Nei, roper jeg irritert:

Vi skal jo ikke hjem. Jeg bare later som, slik at han finner ut at han egentlig vil vre her.

h ja, svarer mannen og snur vogna.

Men n kan vi jo likes godt dra hjem! N hrte han jo hva jeg sa.

Mannen snur seg igjen og ser oppgitt p meg.

Skal vi hjem eller skal vi ikke hjem?

Nei. Bare vent, sier jeg tar meg til hodet med begge hendene.

Skal jeg snakke med han, spr mannen.

Nei, jeg tar det. Jeg begynte det, s fr jeg avslutte det og.

Jeg setter meg ned p den kalde strmboksen igjen. Jeg kjenner jeg har lyst til gi treringen drlig samvittighet. Skikkelig drlig samvittighet for at han delegger hele dagen. Ikke bare for seg selv, men for hele familien.

N delegger du for alle sammen. N skulle vi kose oss sammen, ogs delegger du alt ved mase om den sparkesykkelen din, sier jeg, men kjenner i samme yeblikket at det ikke er riktig.

Heldigvis virker den lille gutten helt uanfektet. Han sitter fortsatt og mler om sparkesykkelen sin. S begynner jeg grine. Dette ble bare helt feil. Alt sammen. Hva skal jeg gjre n da? Jeg roper p mannen og begynner g hjemover.

"Han kan ikke bare delegge snn. N skulle vi kose oss og s fr han bestemme alt", snakker jeg over hodet til treringen.

Mannen prver si at det var jeg som foreslo at vi skulle dra hjem, men det vil jeg ikke hre p.

Vi gr videre i stillhet, men jeg veksler mellom kjefte og beklage meg for treringen inni meg.

Da vi kommer halvveis gr vi forbi kjpesenteret. Der har de ogs frisr. Og is. Jeg ser p mannen, og ser at han tenker akkurat det samme som meg.

G i forveien dere, sier han og tar vognen til Lillemann.

Snuppa og jeg venter p guttene utenfor frisren. Ikke lenge etter kommer Lillemann hoppende.

Skal jeg klippe meg n, spr han glad.

Og s spise is?

Ja, det skal vi, svarer jeg. Mest glad men litt flau.

Det ble ingen god mor-medalje p meg denne dagen. Men jeg fikk is!

Har du dager der god mor-medaljen glipper?

Hvordan unng raseriutbrudd (Lsningen)

Herrrrrlighet. Det m da g an og hndtere en s liten gutt p en skikkelig mte.

Den blonde jenta kaster et oppgitt blikk p oss i det de gr forbi. Hun henvender seg lavt til venninnen.

Jah. Hvor vanskelig kan det vre, liksom, svarer venninnen.

Jeg snur meg etter dem i det de to rake, ryggene forsvinner bortover gangen p kjpesenteret. Selv sitter jeg p en benk utenfor lekebutikken.

Jeg ser ned p gulvet. P de kule, nye skoene mine. Og p treringen som ligger rett foran skotuppene. Han har kastet seg dramatisk ned p alle fire og veksler mellom gjemme hodet i hendene og strekke det opp mot taket i lange hyl.

Det begynte s bra. Lett og ledig danset vi inn p lekebutikken for kjpe nytt Spiderman-fat. Det gamle ble delagt etter gjentatte runder i oppvaskmaskinen. Hvordan skulle jeg kunne vite at Spiderman ikke tlte oppvaskmaskin? Jeg mener, fr man virkelig kjpt fat som ikke tler det lenger?

Klart Spiderman skal ha Spiderman-fat!

Vi fant fatet i hylla. Akkurat p samme plass som det stod sist. Men n hadde de ftt inn Batman-fat og. Og Lillemann syns det var bde rett og rimelig at han skulle f det ogs. Det syns ikke jeg.

Tidligere denne uka, leste jeg (nok en) artikkel om barneoppdragelse, og hvordan takle trass. Hvorfor blir barna aldri fornyd, het den. Der bruker forfatteren et eksempel der en mor har vrt p kino med snnen sin, og s klikker gutten nr filmen er slutt, for han vil se en film til.

Og s str det et eksempel p hvordan man ikke skal gjre det:

Barnet: Jeg vil se en film til!

Moren: N har jeg vrt med deg hele dagen! Vi har bde spist og vrt p kino. Kan du ikke vre fornyd med det i stedet for mase om enda mer!?

Omtrent snn utartet vr samtale utenfor lekebutikken seg:

Lillemann: Jeg vil ha Batman-fat ogs. Jeg vil, jeg VIL!

Jeg: N har du ftt nytt Spiderman-fat. Det fr holde. Det fr du jammen vre fornyd med.

Og s satt vi der da, utenfor lekebutikken. Jeg p benken og Lillemann p bakken.

UH! UH! UH!BATMAN-FAT!

I gr hadde jeg kjpt jordbr til dessert etter middagen. Jeg slapp nyheten allerede i bilen p vei hjem fra barnehagen. Til stor jubel fra baksetet.

Yeah! Jordbr!

Men da middagen var fortrt, og jordbrene kom p bordet, fant Lillemann ut at jordbr ikke var skikkelig dessert. Vi mtte ha sjokolade og. Minst.

Treringen rykket i munnviken og et forestende utbrudd var p vei.

Jeg vil ha sjokolade og!

Tankene mine gikk tilbake til artikkelen jeg hadde lest p nett tidligere. Der stod det nemlig ogs et eksempel p den riktige mten takle slike utbrudd p. Man skal nemlig svare p barnas flelser og ikke p ordene:

Barnet: Jeg vill se en film til!

Moren: Ja, den var virkelig kult, eller hva?! Jeg gleder meg allerede til neste gang vi skal ha en snn koselig dag igjen. Lover du meg at blir med p kino igjen en annen dag?

Barnet: Det er klart!

Moren: Sikkert? Lover du?!

Barnet: Det er klart jag lover mamma!

Moren: S bra! Du… jeg likte trollet i filmen vi s n! Han var s utrolig st! Hvilken figur likte du best?

(… Mammaen og barnet fortsetter prate om filmen, maten og alt det andre de hadde gjort denne dagen.)

Okei. Jeg prver, jeg og. Snakke til barnets flelser. Ikke ordene.

Lillemann: Jeg vil ha jordbr OG sjokolade!

Jeg: Ja, jammen var det godt med jordbr n, lille mannen min, eller hva? Jeg gleder meg allerede til neste gang vi skal ha dessert. Da kan vi ha sjokolade. Lover du meg at du blir med og spiser sjokolade da?

Lillemann: Ja, det er klart!

Jeg: Sikkert? Lover du?

Lillemann: Det er klart jeg lover, mamma.

Jeg: S bra! Du…se p denne kule jordbra her a. Den ser ut som et troll. Hvilket jordbr syns du ser kulest ut?

Lillemann: Ingen! Jeg vil ha sjokolade!

Jeg: Ja, men n var det jo s godt med jordbr. Og du har jo lovet bli med og spise sjokolade en annen dag.

Lillemann: Sjokolade! N!

Et halvt minutt senere sitter jeg igjen og ser ned p trne mine. Med en hylende bylt p gulvet foran meg.

Videre kan man lese i artikkelen:

Hva skjer med et barn som hrer det her svaret? (Alts, det siste). Jeg tipper han kjenner seg forsttt og glad.

Og mammaen. Jeg antar hun kjenner seg betydelig bedre og mer tilfreds n nr hun velger fokusere p barnets tilfredsstillelse og overse hvordan barnet uttrykker seg.

Pffft. Kjenner nesten jeg blir litt irritert p denne glade, svenske forfatteren som vet s godt hvordan man skal hndtere slike situasjoner.

Er det virkelig s enkelt? Hva syns du?

Slitsom kvalitetstid

Vi er s slitne. Vi skal rekke s mye. Kokka tikker og tiden flyr ustoppelig. Tidsklemma klemmer hardere enn noen gang. Vi vil ha mer tid. Tid med familien. Tid for oss selv. Tid til hverandre.

Vi kjper oss tid og setter bort gjreml som arrangere barnebursdag, vaske bilen, bytte dekk, lufte bikkja, male huset, klippe plenen, mke sn og handle matvarer. Ting som str i veien for kvalitetstid med familien.

Og det er jeg stor tilhenger av. Ja til alt som kan gjre livet enklere. Jeg har ikke rd til alt, men jeg prioriterer bruke penger p husvask, vask av bilen og arrangering av barnebursdag.

Men n som vi har s mye mer kvalitetstid med barna, hva bruker vi den egentlig til? Og fr vi bedre samvittighet?

Jeg tror ikke det. Den ubehagelige, udefinerbare klumpen i magen er der fortsatt. Den ligger der som en svart sky og forteller oss at vi fortsatt ikke tilbringer nok tid sammen med familien. Og for bte p denne samvittigheten, underholder vi, legger vi til rette, organiserer, overvker, stimulerer og oppdrar barna vre pedagogisk riktig i et heseblesende tempo.

Og nr ungene endelig er i seng og vi kan slenge oss ned i sofaen med beina p bordet, fles det litt bedre nr vi har vrt en tur i svmmehallen, bakt boller, bygd Lego, lest tre bker og tegnet en tegning etter barnehagen, enn om vi hadde brukt tiden p rusle rundt i hagen med gressklipperen og kastet noen steiner over gjerdet.

Vi hrer at dagens barn er overstimulerte. Jeg tror ikke det gjelder bare barna. Det er jammen vi voksne og. Foreldre blir slitne av stimulere ungene og ungene blir slitne av bli stimulert. Mon tro om ikke hele familien har godt av skru ned tempoet litt. Det slr meg at vi kanskje var mindre stresset fr, da vi gjorde husarbeidet selv.

Barn trenger ikke bli sysselsatt med oppkonstruerte aktiviteter for ha det bra. De trenger ikke f organisert lek lagt opp i hendene. Lek der kodene allerede er knekt. Barn syns det er vel s gy f vre med foreldrene gjre oppgaver i huset.

f vre med far male huset kan vre en stor opplevelse for tiringen. Mens treringen helt sikkert syns det er kjempegy f holde vannslangen nr mor vasker bilen. Og husarbeid kan faktisk bli riktig s gy hvis man legger inn en runde kaste p stikka med klesklyper under klesvasken. Eller konkurrerer om hvem som samler flest hybelkaniner under rengjringen.

I tillegg er jeg overbevist om at barn vokser opptil flere mentale r p f hjelpe til og utfre voksenoppgaver. Det gjr noe med selvflelsen nr man har spylt utemblene rene, for frste gang helt alene.

Jeg mener ikke ndvendigvis vi skal begynne vaske huset selv igjen. Eller arrangere barnebursdagene hjemme med hjemmebakt sjokoladekake og fjorten unger rusa p sukker og E-stoffer. Jeg blir sliten bare av tanken. Jeg syns det er helt topp at vi har s mange muligheter til sette slike ting bort.

Men det er ogs helt ok bruke den kjpte fritiden til bare slappe av. Det viktigste for barna er tilbringe tid sammen med foreldrene. Da spiller det mindre rolle hva man gjr. Jeg er ogs tilhenger av gi barna tid for seg selv. kjede seg skaper kreative, selvstendige barn.

Det krever litt mot se naboen i ynene nr man mter dem ved sppelspannet i pysj klokka to p lrdag ettermiddag. Nr de str med rde kinn og snkrystaller i lua og allerede har testet skilypene med barna. Mens man selv har spist pannekaker til frokost i sofaen og sett p barnefilmer hele formiddagen.

Ja, det krever litt mot, men jammen er det deilig.

Hva har du gjort i dag? Eh, spist pannekaker i sofaen og sett p Shrek.

Jeg har skrevet en kronikk for NRK Ytring om dette. Den kan du lese her: Slitsom kvalitetstid

Kjper du deg hjelp? Og hva bruker dere den ekstra kvalitetstiden p?

Spiderman klipper negler

"Jeg vil se Spiderman som klipper negler".

"Nei, men det finnes ikke. Spiderman har ikke negler. Du m velge noe annet".

Det er tidlig lrdag morgen og vi er alle litt hangover etter altfor mye is dagen i forveien. To- og treringen er som vanlig vkne fr klokken seks. Redningen er You Tube. Jeg har plassert dem oppi hullet i stuebordet foran pc-en, og hper p en halvtimes slumring p sofaen.

"Batman som kjrer tog".

"Nei, det finnes ingen Batman som kjrer tog heller. Hva med en episode Postmann Pat?"

"NIIIIII!"

"Ikke det nei. Okei, okei, okei".

"Iron man som klapper en flue. Nei, to fluer som sloss! Eller, en flue og en dinosaur som spiser havregryn".

Stemningen blir mer og mer amper.

Det som tidligere reddet enhver tidlig morgen og som kunne oppholde barna i timevis, funker ikke lenger. Barna har ftt det for seg at de kan se akkurat det de vil p You Tube. At alt finnes der. Absolutt alt.

Etter fjorten "nei", ligger Lillemann over bordet og hyler. Lillesster er utlmodig og brygger p et anfall. Hun vil se en katt som spiser en grnn bursdagskake.

Jeg river meg i det som er igjen av 17. mai-frisyren og kaster et lengselsfullt blikk mot sofaen.

"Nei, men hvis dere ikke klarer finne noe, s kan vi jo sette p tv-en".

"NIIIII! Ikke tv. KJEDELIG!"

"Eller vi kan se en film. Vi har Biler, Shrek, Toy Story...".

Jeg teller p fingrene, men blir avbrutt av nok et skingrende NEI. I stereo.

"Batman, Spiderman, og Iron Man i badekaret! Som spiser gule svamper".

Det er da jeg skjnner at jeg har gjort meg selv en stor bjrnetjeneste ved introdusere ungene for You Tubes fantastiske men likevel s begrensede univers. Skulle holdt meg til den kjedelige tv-en.

Ser dere p You Tube? Og i s fall hva er i s fall favoritten?

 

 

 

 

Jeg gir opp

Noen ganger glir jeg inn i en slags komats tilstand. Det er som om verden rundt meg bare snurrer rundt og rundt uten at jeg selv tar del i den. Jeg gir liksom litt opp. Bare for en liten stund. Bare s jeg fr hentet meg inn igjen.

I give up.

Treringen hopper fram og tilbake over meg i sofaen i Spidermann-kostymet sitt og synger Spiderman, Spiderman. Dss vattever a spaider kn.

Toringen str ved bordenden og dljer den gule lekebilen sin i bordplaten. Bilen som spiller musikk nr man trykker p den. Snn pling plong-musikk p bare ett volum: HYT!

Men jeg bare sitter der. I min egen boble. En liten mamma-pause. En overlevelsesmanver, slik at jeg om et par minutter kan fortsette vre mamma.

Aftenposten publiserte nylig resultatene av en underskelse det amerikanske nettstedet TodayMoms.com har gjort om stress. Mer enn 7000 mdre deltok p underskelsen.

Her kommer det frem at mdre som har tre barn stresser mer enn mdre som har ett eller to barn, mens mdre til fire barn eller mer, faktisk rapporterer om et lavere stressniv.

Og det er da jeg tenker at nr du har fire eller flere barn, s inntar du disse komatse tilstandene med jevne mellomrom. Du har p en mte gitt opp. Du har innsett at du aldri kommer til ha ryddig hus igjen, rene klr eller veloppdragne barn.Du bare synker ned i sofaen, slr ut med armene og lar dem holde p.

Selv var jeg mest stresset etter nummer n. Jeg syns det rett og slett var s slitsomt at jeg lurte p om jeg i det hele tatt kom til overleve dette.

Da nummer to kom knappe halvannet r etterp (nei, hun var ikke planlagt), gikk alt s mye lettere. Jeg fryktet det verste og grudde meg faktisk til bli tobarnsmamma. Men det gikk heldigvis helt fint.

Jeg tror grunnen var at jeg ga litt mer blaffen da nummer to kom. Jeg ga litt opp. Ga litt blanke.

Iflge Aftenposten, plasserer mdrene i underskelsen seg p 8,5 i snitt p en skala fra 1 til 10, der 10 str for mest stress. Det er mye!

Mdrene sier de blir stresset av alt fra konomi, det balansere kravene p jobben og p hjemmebane, samt flelsen av at ektemannen bare er nok en krevende unge i heimen.

Faktisk sier hele 46 prosent av mdrene at ektemannen eller partneren pfrer dem mer stress enn barna! Interessant.

Ellers sier 72 prosent at de blir stresset av at de stresser for mye. Og det kan jeg kjenne igjen. Selv om det kanskje er det teiteste av alt man kan stresse over.

Hva stresser deg?Og du som har flere barn, nr var du mest stresset?

Nattlig dramatikk

UUU! UUU!

Jeg brvkner med et rykk. Setter meg opp i senga og famler etter mobilen p nattbordet. River ned nattbordlampa og boka fr jeg kjenner det harde, kalde metallet i hnda. Konstaterer at klokka er ett p natta.

UUU! UUU!

Jeg fisker opp nattbordlampa etter ledningen og skrur p lyset.

"Sjur", roper jeg hest og snur meg forvirret rundt.

Mannen er borte. Senga er tom.

Okei. Da er han nede hos Lillesnuppa. Bra, tenker jeg og faller sammen mot puta igjen. Slukker lyset og lukker ynene.

UUU! UUU!UUU!

Det rykker i yelokkene mine.

UUU!

Mannen har kontroll, slapp av, sier jeg til meg selv og trekker pusten dypt, smatter en gang og borer ret ned i puta.

Jeg slumrer inn igjen. Hylingen nede gr over i sutring. Mmmm, jeg begynner drmme om sjokoladebleier og barn laget av vingummi.

UUU!

Jeg hopper i senga og pner ynene. Hva er dette for noe? Hva er det som skjer?

Nede grter toringen sin mest desperate grt. Jeg kanformeligse hvordan trene spretter ut av ynene hennes.

nei, n vet jeg hva som har skjedd,

Fy sren! Hvordan gr det an? Jeg river dyna til side, klar for lpe ned trappa og kjefte p mannen.

Mannen har blitt s lei at han har lukket dra til Lillesnuppa og latt henne st der i senga si, i mrket, og grte alene.

Lille snuppa vr, helt alene i det mrke rommet. Hun er jo mrkredd, tenker jeg.

Nei, men slutt n. Mannen ville da aldri gjort noe snt. Jeg presser pekefingeren og tommelen inn over neserota og ler litt av meg selv. Legger meg ned og brer dyna pent over igjen.

Nei, n m jeg sove. Mannen har full kontroll der nede. Det er ingen vits i at vi gr vkne hele natta begge to. En m i hvert fall f seg litt svn.

Jeg lukker ynene igjen. Snuser inn den gode puteduften.

Den desperate grten gr over i sr hulking. Trist, sr hulking, slik bare en toring kan.

Hva skjer n da? Jeg pner det ene yet. Jeg kjenner igjen den grten. Nr Lillesnuppa hulker p den mten, trenger hun kos. Da er hun fryktelig, forferdelig lei seg. Da er det noe galt.

Hva er det mannen holder p med? Skjnner han ikke at han m ta henne opp n? Han kan ikke la henne st alene i senga si og hulke snn. Helt alene. Med lyset av. Og med dra igjen.

Men hallo! Du skader henne, Sjur. Du skader henne for livet!

Jeg svinger beina ut av sengen og pner dra. Stormer ned trappa og tar de to siste trinnene i ett hopp.

Da hrer jeg stemmer. Mannen synger.

Jeg stopper opp og lister meg bort til snuppas soveromsdr. Gjennom sprekken ser jeg mannen. Han sitter p gjestesenga med snuppa p fanget. Han synger, hun hulker. Innimellom hulkene, glipper hun med ynene og gjesper.

Jeg gr opp igjen. Legger meg i senga og finner puta. Ler litt av meg selv. Selvflgelig fikser mannen dette alene. Men det er utrolig hvor dramatisk fantasien kan bli klokken ett p natta.

Er du dramatisk midt p natta?

Og vinneren er...

Da har jeg trukket to heldige vinnere av Min Kino. Den helt nye barnefilm-appen fra Nordisk Film.

 

 

Trekningen har jeg gjort gjennom random.org.

Og de to vinnerne er:

Livet i Casa DidriksenogIngrids blogg.

Gratulerer!

Hvis du ikke vant, kan du likevel g inn p minkino.com, laste ned appen og f fem barnefilmer gratis. Og hvis du nsker abonnere p alle filmene, koster det 49 kroner i mneden.

Ha en fin tirsdagskveld.

Skikkelig, skikkelig dumt

Jeg skjnte det akkurat da det var for sent: Dette var dumt. Skikkelig, skikkelig dumt.

Lillemann s helt forskrekket ut et yeblikk fr han slo hnden over munnen og kniste. Lillesnuppa lo med stor, rund munn og krllete nese.

Mamma! Hva gjr du?

I neste yeblikk haglet gulrttene og kyllingbitene rundt middagsbordet.

Mannen sendte meg et oppgitt blikkmed hevede yenbrynfra andre siden av bordet, etterfulgt av et dypt sukk. Mtte du, sa ynene hans. Mtte du virkelig?

To minutter tidligere satt en ganske vanlig familie p fire og spiste middag. Vi tyset og lo snakket om alt barna hadde gjort i barnehagen. Lillemann hadde spent bein p klassens dramaqueen, som han selv kaller henne. Men vi vet alle at han egentlig er litt forelsket i henne. Lillesnuppa hadde veltet et glass vann med brukte malingpensler over barnehagelreren. Heldigvis var penslene bl, og lreren hadde p seg bl genser.

Jeg kastet med hodet og lo opp mot taket. Kjente hvordan hverdagsgleden tok overtak og slvet ned den bevisste hjernen et yeblikk. Nesten som en rus. Og akkurat i det yeblikket, syns jeg det var en kjempegod id ta en gulrotbit, kaste den opp i taket og fange den med munnen. Eller, prve fange den med munnen. For den landet selvflgelig med et klask p gulvet ved siden av Lillemanns hyre stolben.

Hey, ropte Lillemann etter den lille pausen som oppsto etter stuntet.

Wohoo, lo Lillesnuppa.

Og s var de i gang.

Det er dessverre ikke frste gang jeg gjr slike ubetenksomme ting. En dag vi hadde penne til middag. Du vet, penne - snne pastarr. S syns jeg plutselig det var kjempegy blse Lillemann i nakken gjennom, nettopp pastarret. Han satt med ryggen til meg og s p katten som l p gulvet og slikket seg i rumpa, og skvatt til da han kjente luften som kilte i nakken.

Hey, ropte han da han s hva jeg gjorde.

Wohoo, lo Lillesnuppa.

Mannen sendte meg et oppgitt blikk og et dypt sukk fra over bordet, ogsiden har vi ikke hatt pastarr med saus til middag.

Det gjelder vokte seg. Det skal ikke mer ennngang til, s er det gjort. Og jeg kan nevne i fleng:

Jeg har sluttet klaske mannen p rumpa nr jeg gr forbi han. Lillesster syns ikke det var like gy bli sltt etter, hver gang hun gikk forbi Lillemann.

Jeg spruter ikke lenger vann i ansiktet til barna nr vi pusser tenner. Ikke en bitteliten vanndrpe en gang. Du vet, nr du holder fingrene under vannkrana og knipser pekefingeren mot tommelen slik at et bitte liten drpe treffer offeret i panna. Nei. No more. Det endte opp i vannkrig og klissvtt bad.

Jeg viser ikke fingern til bilister som kjrer feil i rundkjringen og som skylder p meg ved sl ut med armene og tute. (Ok, dette er ikke noe jeg gjr ofte. Men jeg gjorde det en gang.ngang! Jeg var i ammetke og hadde ikke sovet skikkelig p fire mneder. Og hvordan kunne jeg vite at mitt speilbilde ndde Lillemann gjennom sladrespeilet, via speilet som henger p nakkesttten p baksetet).

Jeg vokter meg vel for hvilke ord jeg bruker og har helt sluttet kalle folk grisetryne nr de ikke hrer det.

Jeg fant ogs ut at det var dumt lre Lillemann gurgle vann. I hvert fall s lenge han ikke klarer la vre sprute halve munnfullen utover t-skjorta si hver gang.

prompe med armhulen har vi ogs gitt oss helt med her i huset. N har vi funnet nye selskapsleker.

For ikke snakke om blse i sugerret. N suger vi og drikker lrdagsbrusen.

Og apropos lrdag og lrdagsgodt, s har vi ogs gitt oss helt med klistre vt vingummi rundt i ansiktet.

Nei lille venn, du fr ikke gurgle melken din utover hele bordet.

Har du gjort noe dumt i et ubetenksomt yeblikk som ungene har plukket opp?

Konkurranse: Vinn barnefilm-app

Vi vet alle hvor gull iPaden er lrdag morgen klokken seks nr barna str og hopper i senga og det eneste du klarer tenke er at du mfettkvartertil. Minst!

N har Nordisk film kommet med en ny barne-app til iPad og iPhone. Appen heter Min Kino og er verdens minste barnekino piPad og iPhone.

Appen gir barna tilgang til hundrevis av de beste barnefilmklassikerne, som Pippi, Sauen Shaun, Smurfene og Bamse.

Appen har ogs et veldig barnevennlig design som gjr det enkelt navigere blant filmene.

N har to av dere mulighet til vinne et abonnement p Min Kino. Slik at neste gang ungene prver dra deg opp av senga mens du fortsatt er langt inne i drmmeland, kan du bare gi dem iPaden eller iPhonen og la dem se p film.

Du kan bruke abonnementet p opptil fem forskjellige iPhone- og iPad-enheter.

Det eneste du m gjre, er skrive i kommentarfeltet hva din favoritt-barnefilm er.

Og hvis du ikke vinner, kan du g inn pMin kino, laste ned appen og prve fem filmer helt gratis.

Jeg trekker to vinnere tirsdag kveld (etter ungene er i seng).

Lykke til, og god helg!

Er spanske barn dumme?

I flge norske svneksperter skal smbarn under skolealder legge seg senest klokka sju p kvelden. Ellers blir de bde sure, grinete, aggressive og ukonsentrerte. Minst!

Men mens norske smbarn puttes i seng klokken sju,nyter de spanske smtassene lange, lyse kvelder sammen med foreldrene sine. Her i Spania, og ellers rundt om i middelhavslandene, er det ikke unormalt putte toringen i seng etter klokken ti, elleve p kvelden.

Betyr det at alle spanske barn er sure, grinete, aggressive og ukonsentrerte?

Etter ha bodd i Spania i snart to r, syns jeg ikke den pstanden hang helt p greip. Spanske barn er like ste, oppvakte og smarte som norske barn.

I Norge fr vi nyaktige rd om nr barna skal legge seg p kvelden, hvor mange timer de br sove p natta, hvor mange timer dagsoving de br ha og nr p dgnet, og alt dette etter alder p barna. Spanske, nybakte foreldre fr kun ett rd p helsestasjonen: Srg for at barna fr nok svn. I Spania spiller det med andre ord ikke s stor rolle nr p dgnet barnet sover, bare det sover nok.

Jeg syns for vrig de norske rdene virker veldig fornuftige. Jeg skal ikke kritisere dem. Men samtidig lurte jeg flt p hvordan sta var blant barn i andre land med andre sovekulturer.

Jeg har skrevet en artikkel for Klikk.no om nettopp dette. Jeg intervjuet en spansk familie, en norsk svnekspert og en spansk svnekspert. Her kan du lese artikkelen, og se hva de to svnekspertene svarte:

Klikk.no - Barn og svn

Nr legger dine barn seg? Og merker du forskjell p humret deres om de legger seg for sent?

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram