hits

mai 2014

Fifty shades of chaos

Jeg får mange henvendelser fra lesere som lurer på hvor Fifty shades of chaos har blitt av. Dette er vel det mest leste innlegget mitt noen sinne, og siden jeg har byttet server siden jeg skrev det, har den blitt umulig å spore opp. 

Men her er den. En gang til, for dere som ønsker å lese hvordan virkelighetens Fifty shades utarter seg.


(Foto: Creative commons: Chelsea Callahan)

Fra boka:

Stoler du på meg? puster han.

Jeg nikker, med store øyne. Hjertet mitt hopper i brystet. Blodet pumper rundt i kroppen.

Han drar det sølvgråe silkeslipset opp fra bukselomma. Det sølvgråe silkevevde slipset med mønster som etterlater små merker på huden min.

Han beveger seg raskt. Plutselig sitter han over meg på sengen og binder håndleddene mine sammen. Men denne gangen binder han den andre enden av slipset til en av eikene på den hvite jerngavlen over sengen min.

Han drar i knuten, sjekker om den sitter. Jeg kommer ingen vei. Jeg er bundet fast, rett og slett, til sengen min. Og jeg er så opphisset.

 

I virkeligheten:

Stoler du på meg? puster han.

Nja, det kommer vel litt an på, tenker jeg. Men jeg nikker, med store øyne. Hjertet mitt hopper i brystet. Blodet pumper rundt i kroppen.

Hva er det nå han planlegger, tenker jeg skeptisk.

Han drar det rutete, grønne slipset opp fra bukselomma. Det grønne slipset som han aldri bruker. Et par rosa hårspenner som tilhører Lillesnuppa har viklet seg inn i slipset. Han river og drar i det for å få opp knuten.

Han skrever over meg med det ene beinet og setter seg på magen min.

Ouff, sukker jeg idet vekten av kroppen hans presser luften ut av meg.

«AU!» roper jeg og vrir hoftene unna.

«Går det bra?» spør han og løfter på rumpa.

«Ja da, det går fint», svarer jeg.

«Bare ikke sett deg rett ned på magen min», sier jeg og tenker på tacoen jeg spiste for en halv time siden. Jeg gjør en grimase mens jeg prøver å holde igjen luften som presser på i nederste del av magen.

Han binder håndleddene mine sammen.

«Au, ikke så hard da», sier jeg og vrir håndleddene.

«Går det bra sånn?» spør han.

Jeg tar armene ned.

«Hvis du bare løsner litt der»

«Her?»

«Ja, der. Sånn ja. Når går det greit. Tror jeg» sier jeg og strekker armene over hodet igjen.

Hva nå da, tenker jeg og ser opp på veggen. Han holder i den andre enden av slipset og ser seg rundt. Sengegavlen vi har bestilt kommer ikke før om tre uker. Og den er uansett helpolstret.

«Vent her», sier han og skrever ut av sengen. Jeg hører han romsterer ute i gangen. Til slutt kommer han inn med en spiker og en hammer.

«Ligg stille, nå», sier han og holder den andre enden av slipset opp mot veggen. Han setter spikeren mot slipset og hever hammeren.

«Nei, men for pokker», roper jeg og kniper sammen øynene.

«Du kan da vel ikke spikre slipset fast i veggen?»

«Hvorfor ikke?» spør han og ser på meg.

«Vi har jo nettopp sparklet og malt de veggene jo», sier jeg frustrert.

«Men sengegavlen vil jo stå over når den kommer. Det er ingen som kommer til å se det hullet».

Okei. Okei, okei, okei. Jeg lukker øynene og kjenner hvordan hele sengen rister når han slår hammeren inn i den nymalte soveromsveggen vår så gipsen spruter.

 

Fra boka:

Han glir av meg og står ved siden av sengen. Han stirrer ned på meg med øyne mørke av lyst. Blikket hans er triumferende.

Det var bedre, mumler han og smiler ertende. Han bøyer seg over meg og begynner å knyte opp den ene skoen min. Åh nei nei føttene mine. Nei, jeg har jo nettopp løpt.

Nei, protesterer jeg mens jeg prøver å sparke ham bort.

Han stopper.

Hvis du kjemper imot, binder jeg føttene dine og. Hvis du lager en enste lyd Anastasia, kommer jeg til å kneble deg. Hold munn. Katherine er mest sannsynlig utenfor og lytter akkurat nå.

Kneble meg! Kate! Jeg holder kjeft.

Han fjerner skoene og sokkene mine kjapt, og drar sakte av meg treningsbuksene. Oj, hvilke truser har jeg på meg?

Han løfter meg opp og drar dyna vekk. Så legger han meg tilbake, denne gangen oppå lakenet.

«Sånn». Han slikker seg sakte over underleppen.

«Du biter deg i leppen, Anastasia. Du vet hvilken effekt det har på meg».

Han legger langfingeren over leppene mine. Som en advarsel.

 

 

I virkeligheten:

Han glir av meg og ned ved siden av sengen. Han snubler på vei ned, men henter seg inn igjen før han faller.

Jeg kniser.

Han stirrer ned på meg med mørke øyne fulle av lyst.

Jeg kniser igjen.

Han bøyer seg over meg og begynner å knyte opp den ene skoen min. Åh nei nei føttene mine. Jeg har ikke dusjet i dag. Og det må være et halvt år siden sist jeg filte den sprukne, harde huden på helene. Minst. Og jeg har ikke hatt tid til å fjerne den flisete, røde neglelakken jeg la på for tre måneder siden.

Nei, protesterer jeg mens jeg prøver å sparke ham bort.

Han stopper.

Hvis du kjemper imot, binder jeg føttene dine og. Hvis du lager en enste lyd Marte, kommer jeg til å kneble deg. Hold munn».

Kneble meg! Jeg holder kjeft.

Han fjerner skoene mine kjapt. Sokkene sitter klistret fast til føttene. Han vrenger dem mens han drar dem av og kaster dem på gulvet.

Så drar han sakte av meg de slitte, grå treningsbuksene. Oj, hvilke truser har jeg på meg?

Jeg saumfarer alternativene i hodet, og konkluderer med at jeg har de slitte, grå med rosa prikker. De med hull i linningen.

Han tar tak i dyna ved sengeenden og napper den til seg. Den rikker seg ikke. Han krabber opp i senga og står på kne ved siden av meg. Han prøver å løfte meg. Men han mister balansen og ramler forover med nesa i madrassen på andre siden av meg.

Han krabber opp til knestående igjen.

«Kan du løfte på rumpa», sier han og gjør en viftene bevegelse med hånden.

Jeg løfter hoftene opp mens jeg lurer på hvor mye jeg har lagt på meg i sommer. Nå må jeg begynne å trene, tenker jeg. Neste uke. Da skal jeg begynne.

Han vugger meg frem og tilbake mens han lirker dynen ut under meg. Til slutt ligger den som en klump på gulvet.

Aj. Og så akkurat der som treåringen stod og spiste brødskive med makrell i tomat tidligere i dag, mens har furtet over at han ikke fikk spise i sengen min. Jeg fikk aldri kastet de skorpene og tørket vekk tomatsausen.

«Sånn». Han slikker seg sakte over underleppen.

«Du har sånne rykninger rundt nesen igjen, Marte. Du vet hvilken effekt det har på meg».

Han legger langfingeren over leppene mine. Som en advarsel.

 

Fra boka:

Åh hjelp. Jeg kan nesten ikke beherske meg. Jeg ligger her hjelpeløs, mens jeg ser han beveger seg grasiøst rundt i rommet. Han er et berusende afrodisiakum.

Så tar han av seg skoene og sokkene, sakte. Åpner buksene og drar skjorten over hodet.

Jeg tror du har sett for mye, sier han. Han setter seg over meg igjen og drar opp t-skjorten min. Jeg tror han skal ta den av meg, men i stedet ruller han den opp til halsen min og drar den over hodet mitt så øynene dekkes. Bare nesen og munnen min synes under den.

Og siden den er rullet over øynene mine, kan jeg ikke se noen ting.

«Mmm», puster han.

«Dette blir bare bedre og bedre. Jeg skal bare hente noe å drikke».

 

 

I virkeligheten:

Åh hjelp. Jeg kan nesten ikke beherske meg. Nå må jeg virkelig prompe. Hadde jeg visst at han hadde slike planer i kveld, hadde jeg aldri spist den tacoen. Jeg ligger her hjelpeløs, mens jeg ser mannen traske rundt i rommet.

Så tar han av seg skoene og sokkene sine. Hopper rundt på ett bein da den ene sokken sitter fast.

Flere som har svette føtter, tenker jeg og flirer for meg selv.

Så åpner han buksene sine og drar genseren over hodet. Av gammel vane sniffer han kjapt under den ene armen i den samme bevegelsen.

Jeg tror du har sett for mye, humrer han.

Han setter seg over meg igjen, litt mer forsiktig denne gangen, og drar opp t-skjorten min.

«Hehey», roper jeg og vrir meg under han.

«Det kiler», ler jeg.

Jeg tror han skal ta den av meg, men i stedet ruller han den opp til halsen min og drar den over hodet mitt så øynene dekkes.

Jeg kjenner hvordan maskaraen klistrer seg utover øynene. Og linsene mine. Aj, linsene mine.

«Linsene mine. Det gjør vondt», sier jeg og kaster hodet frem og tilbake.

Mannens forskrekkede ansikt kommer til syne over t-skjorten mens han ruller den ned igjen.

«Går det bra», spør han forfjamset.

«Ja, men... jeg skulle gjerne ha tatt ut linsene».

«Skal jeg se om jeg får de ut», spør han forsiktig.

«Nei, nei, nei. Det går ikke. Jeg må gjøre det selv.

Det er ingen vei utenom. Han løsner knuten rundt håndleddene mine. Jeg kryper ut av sengen og drar t-skjorten ned over magen mens jeg løper ut på badet. Jeg tar av linsene og setter på vannkrana mens jeg lirer ut prompen som har ligget og lurt faretruende gjennom hele seansen.

Jeg løper ut på soverommet igjen. Krabber opp i senga og legger armene over hodet.

«Sånn», sier jeg og smiler.

Han knyter slipset på igjen, ruller opp t-skjorten min og legger den over øynene mine.

«Går det bra nå», spør han, og jeg nikker.

«Mmm», puster han.

«Dette blir bare bedre og bedre. Jeg skal bare hente noe å drikke».

 

Fra boka:

Han bøyer seg ned og kysser meg. Leppene hans er myke mot mine. Så forsvinner vekten hans fra sengen. Jeg hører den stille knirkingen fra soveromdøren.

Hente noe å drikke? Hvor? Her? Portland? Seattle? Jeg lytter etter han.

Jeg hører lav mumling og jeg vet han snakker med Kate. Åh nei Han er jo praktisk talt naken. Hva kommer hun til å si? Jeg hører en svak poppende lyd. Hva var det? Han kommer tilbake. Døren knirker igjen. Skritt over soveromgulvet. Og is som klinker mot glass som om det ligger i noe flytende. Hva slags drikke?

Han lukker døren og trasker rundt mens han fjerner buksene. De faller ned på gulvet og nå vet jeg at han er naken. Han setter seg over meg igjen.

«Er du tørst, Anastasia», spør han med ertende stemme.

«Ja», puster jeg, og kjenner at munnen er tørr.

Jeg hører isen klinke mot glasset i det han setter det ned og lener seg over meg og kysser meg, samtidig som han heller en deilig, søt og kjølig veske inn i munnen min fra munnen sin. Det er hvitvin. Det er så uventet, så sexy. Christians lepper er kalde.

«Mer», hvisker han.

Jeg nikker.

 

 

I virkeligheten:

Han bøyer seg ned og kysser meg. Skjeggstubbene stikker på overleppen min. Så forsvinner vekten hans fra sengen. Jeg hører den stille knirkingen fra soveromdøra.

«Faen», roper han plutselig.

«Gikk det bra», roper jeg tilbake.

«Jada», hører jeg fra gangen.

«Men pokker og, nå må vi snart få gjort noe med den helvetes dørterskelen!»

Jeg lytter etter han. Jeg hører han banner lavt fra kjøkkenet. Åh nei Han er jo praktisk talt naken. Hva kommer naboene til å si? Håper han holder seg unna vinduet i stua.

Jeg hører kjøkkenkrana suse. Hva var det? Han kommer tilbake. Døren knirker igjen. Skritt over soveromgulvet. Og is som klinker mot glass som om det ligger i noe flytende. Hva slags drikke?

Han lukker døren og subber rundt mens han fjerner buksene. Hører han hinker rundt mens han småbanner. Innholdet i glasset treffer gulvet i små plask.

Bare ikke på dyna, tenker jeg.

Buksene faller ned på gulvet, og nå vet jeg at han er naken. Han setter seg over meg igjen.

«Er du tørst, Marte», spør han med ertende stemme.

«Jah, jo Ehm ja, jeg er vel kanskje det», sier jeg og kremter.

Jeg hører isen klinke mot glasset i det han setter det ned og lener seg over meg og kysser meg, samtidig som han heller noe kaldt inn i munnen min fra munnen sin. Vann

Jeg skvetter til og halve munnfullen renner ned langs kinnet mitt og legger seg i øret. Mannen skvetter og. Jeg svelger feil og begynner å hoste. Samtidig kjenner jeg en våt dam bre seg under rumpa mi.

«Nei, for pokker», roper mannen og skvetter opp. Glasset veltet. Han løfter opp det tomme glasset, samler sammen isbitene og setter det på gulvet.

Jeg hoster fortsatt.

«Jegtrorjegmåfåkommeløs», hikster jeg mellom hosteanfallene.

Mannen løsner slipsknuten igjen. Jeg bøyer meg sammen over knærne mine og hoster. Armene veiver opp i været ut at t-skjorten som er rullet over hodet mitt. Jeg blir plutselig veldig oppmerksom på valkene rundt magen min som disser i takt med hostekulene. Jeg prøver å få tak i t-skjorta slik at jeg kan rulle den ned, men jeg får ikke tak i den.

Da jeg endelig er ferdig og har tørket tårene, blir jeg igjen bundet fast.

«Mer», hvisker Sjur.

«Ehm, nei takk»

 

Fra boka:

Han bytter stilling så han ligger ved siden av meg. Jeg kan kjenne ereksjonen hans mot hoften min. Åh, jeg vil ha han.

Så begynner han å kysse meg. Ha plasserer små stier med kyss nedover kroppen min. Fra halsen, mellom brystene og nedover magen. Han legger en isbit i navlen min sammen med en dam med kald vin. Det brenner langt inn i dypet av magen min. Wow.

«Nå må du ligge helt stille», hvisker han.

«Hvis du rører deg, Anastasia, vil du søle vin over hele sengen».

Hoftene mine spenner seg automatisk.

«Og hvis du søler vin, må jeg straffe deg, frøken Steel».

Jeg stønner og prøver desperat å bekjempe trangen til å røre på hoftene mine. Åh nei, vær så snill.

Han drar ned bh-skålene mine, en etter en, med en finger. Brystene mine blottlegges, nakne og sårbare.

 

 

I virkeligheten:

Han bytter stilling så han ligger ved siden av meg. Jeg kan kjenne ereksjonen hans mot hoften min. Jeg begyner å telle etter hvor lenge det er siden jeg hadde mensen.

Så begynner han å kysse meg. Han plasserer små stier med kyss nedover kroppen min. Fra halsen, mellom brystene og nedover magen.

«Ajajajajaj», fniser jeg og kaster meg frem og tilbake i senga.

«Det kiler», roper jeg.

Han legger en isbit i navlen min. Jeg skvetter til og padler med beina.

Jeg hører et dunk og kjenner hvordan det svir på kneskålen.

«Au», roper mannen.

«Åh, sorry! Hva skjedde», spør jeg bekymret.

«Du sparket meg i pannen med kneet ditt», sier mannen og sukker.

«Men, drit i det nå», fortsetter han, noe irritabel i stemmen.

«Bare vær forsiktig med magen min», sier jeg.

«Jeg er så kilen».

«Nå må du ligge helt stille», hvisker han plutselig.

«Hvis du rører deg, Marte, vil du søle vann over hele sengen. Og hvis du søler vann, må jeg straffe deg, Fru Frimand-Anda».

Hæ? Straffe meg? Hva mener han? Hvordan da? Skal han ikke lage middag i morgen likevel? Ikke hente ungene i barnehagen til uka? Slutte å sortere skittentøyet sitt?

Jeg stønner. Åh nei, vær så snill.

Han drar ned bh-skålene mine, en etter en.

Flapp, flapp. De skvetter umiddelbart tilbake.

«Det er kanskje best om du åpner bh-en bak», sier jeg og løfter hoftene.

Flomp. Isbiten sklir ut av navlen, nedover siden på magen og lander på lakenet.

Åh nei.

Mannen legger ikke merke til det. Han fører den ene hånden bak ryggen min og tukler med låsen på bh-en. Han river og sliter og til slutt får han den løs.

Brystene mine blottlegges. Og i stedet for å strutte pent opp i været, legger de seg slapt ned på hver sin side. Jeg kan formelig høre dem sukke i det de legger seg ned.

 

Fra boka:

Han lener seg ned og kysser og kjæler med begge brystene mine. Den ene etter den andre, med kalde lepper.

Jeg holder kroppen stille, selv om den har mest lyst til å bøye seg i en bue mot ham.

«Hvor godt liker du dette», puster han og blåser på den ene brystvorten min.

«Hvis du søler vinen, får du ikke komme», fortsetter han.

«Åh, vær så snill, Christian, vær så snill». Han gjør meg gal. Jeg hører ham smile.

Isen i navlen smelter. Jeg er varm og vilig. Jeg vi ha han, inni meg. Nå!

Hans kjølige fingre stryker meg nedover magen. Huden min er hypersentitiv. Hoftene mine spenner seg automatisk, og den varme vesken i navlen min skvulper over magen. Christian beveger seg hurtig og slikker den i seg med tungen.

«Åh, kjære Anastasia, du rørte på deg. Hva skal jeg gjøre med deg?

Jeg peser høylydt. Alt jeg kan tenke på er stemmen og fingrene hans. Ingen ting annet eksisterer. Ingen ting betyr noe.

Han smyger fingeren under trusestrikken min. Han drar luften hardt inn i lungene sine.

«Åh, baby», mumler han.

 

 

I virkeligheten:

Han lener seg ned og kysser og kjæler med begge brystene mine. Den ene etter den andre, med kalde lepper.

Jeg holder kroppen helt stille, selv om jeg klør på den ene rumpeballen. Han har ennå ikke merket at isbiten har ramlet ned. Jeg fniser inni meg.

«Hvor godt liker du dette», puster han og blåser på den ene brystvorten min.

Jeg åpner munnen for å svare i det jeg hører en lyd. Først svakt, langt borte. Så sterkere og sterkere.

«Mamma! Mamma! Mammammammammma!»

Tassende skritt når soveromdøra.

Mannen skvetter opp og presser dørhåndtaket oppover.

«Vent litt, lille venn», roper han og prøver å fiske til seg underbuksa fra gulvet med den ene foten. Han når den akkurat ikke.

«Mamma! Mamma!» roper det fra andre siden av døren mens små og forbausende sterke hender prøver desperat å dytte ned dørhåndtaket.

Jeg vrir meg i sengen og prøver å få løs hendene. Men det er nytteløst.

Mannen prøver å forhandle med treåringen på andre siden av døra. Til slutt får han den lille gutten til å gå tre skritt bak. Mannen smetter ut og lukker døra bak seg. Dunk. «Faen. Nå må vi få gjort noe med den dørterskelen snart», roper han inn til meg.

«Ja, det må vi», mumler jeg der jeg ligger, spikret opp til veggen, med t-skjorta rundt øynene og med den slitte, underbuksa med rosa prikker på.

«Ja, det må vi».

Resten av kvelden ble tilbrakt i senga mellom to sovende, snorkende barn.

«Åh, baby».

 



PS: følg gjerne galskapen på Facebook. Eller på Insta under @casa_kaos

Vi sees ;-)

Hva er det med gutter og pinner?

«Nei!»

 

Fireåringen tramper i gresset og kniper øynene sammen.

«Hvis ikke jeg får ha med denne i senga i natt, kommer jeg aldri til å legge meg!»

Det er ingen bamse vi snakker om her. Ei heller noen actionfigur. Nei, det er en pinne.

Lillemann elsker pinner. Han digger dem rått.

 


Nei, lille venn. Du får ikke ha med den i senga i natt.

 

Er vi ute og går, og han finner er pinne langs veien, drar han den med seg. Jo større, jo bedre.

Jeg finner de over alt. I sofaen, på kjøkkenbenken, i senga hans, i senga MI, under spisebordet, i bilen, i klesskapet, på verandaen, på do.

Pinner, i alle størrelser, over alt.

«Mamma! Se», roper han fra innkjørselen når han kommer hjem fra barnehagen. Han runder hjørnet til verandaen, stolt som en hane, med en diger pinne på slep.

«Wow, se!» roper jeg entusiastisk.

«En pinne! Nok en pinne! Hurra!»

 


Hurra! Pinner!

 

Han skal ha de med i bilen til barnehagen. Han skal ha de med inn på butikken. Han skal ha de med inn når vi skal på besøk. Og han skal dra de med seg på do.

Lykken ble komplett da naboen sagde ned det store treet som stod mellom garasjen deres og hagen vår.

En hel formiddag holdt han på der ute, og løftet på pinner og dro dem med seg rundt om kring.

 




Hva er det egentlig med gutter og pinner?

Liker dine gutter pinner?

Hva irriterer du deg over hos partneren?

Lørdag kunne vi lese i VG om den irriterende partneren. Om hva som irriterer kvinner og menn mest med hverandre. I tillegg fikk vi noen glødende, gode tips fra noen av landets samlivsterapeuter, om hvordan vi kunne løse disse problemene.

 

Samlivsterapeuter er fine folk det. Mannen og jeg har selv hatt noen timer med en sånn en. Vi fikk til og med utbytte av timene. Men jeg synes mange av rådene i denne artikkelen blir litt for terapeutiske. Så jeg tillater meg å komme med mine egne råd, rett fra grasrota, rett fra kjernen av kaosfamilien.

 


Faximile fra VG+ 24. mai 2014

 

Ifølge VG:

Dette irriterer mannen:

1 Kjolefellen - hva du enn svarer blir det galt

Du kjenner sikkert scenen fra film, og kanskje også fra virkeligheten. Dere skal ut. Hun har ingen ting å ha på seg. Så står hun der i døråpningen i først den ene kjolen, og deretter i den andre. Hvilken er finest?

Svarer han den ene kjolen, lurer hun på hva som er galt med den andre. Synes han hun ser tjukk ut i den kanskje?

Samlivsterapeutens råd til han:

Tål å være ærlig, men det lønner seg å gi terningkast. Om du for eksempel gir en kjole terningkast fem og den andre seks, så ser hun jo det at det ikke er noen dårlig gradering, sier Eva Mohn.

Mitt råd til han:

Hvis du på forhånd vet hva som er i ferd med å skje: reis deg opp, gå ut i garasjen eller ned i kjelleren og fiks noe.

Hvis du ikke kommer deg avgårde før det er for sent: Lat som om du ikke hørte spørsmålet. Og så reis deg og gå ut i garasjen eller ned i kjelleren.

Hvis det ikke er noen tvil om at du hørte spørsmålet, og du ikke rakk å komme deg unna i tide: Lukk øynene, stikk fingrene i ørene og rop la la la la la. Og så gå ut i garasjen eller kjelleren og fiks noe. Ta gjerne med deg telefonen, så du kan ringe og avlyse avtalen dere hadde. Ta bilen ned på bensinstasjonen og kjøp noen blomster og en stor sjokoladeplate til henne før du vender tilbake.

 


Synes du jeg er feit? Hæ? Hæ? Hæ? Svar da!

 

 

2 Mas, mas, mas

Ifølge VG er kvinnens mas et irritasjonsmoment som ofte blir nevnt i terapirommet.

Mohn mener mange kvinner gjør den feilen at de tar morsrollen ovenfor sin kjære. De ser han fikler med skjorten og spør: «Skal jeg hjelpe deg vennen?» Og så spør disse damene om han har nok klær, om han har spist, og de minner han på alt han må huske.

En mann vil helst ikke ha hjelp, sier Mohn. Han er voksen nok til å spørre etter hjelp.

Vi kvinner tenker visst at vi er ekstra snille, men egentlig er vi manipulerende og tar kontroll.

Samlivsterapeutens råd til henne:

Pass på at du gir ham gode pauser, slik at mannen får samtale om noe. Av og til vil man ikke alltid snakke så mye, men bare være nær. Sitte med hver sin bok. Kvinnen trenger å lære mer om avstand. Fysisk nærhet er viktig, man trenger ikke å samtale hele tiden.

Og så må man jobbe med kommunikasjonen, sier Anders Lindskog, psykologspesialist og spesialist i klinisk sexologi. Still spørsmål til hverandre til man er sikker på at man skjønner hverandre.

Mitt råd:

Spør mannen: Skal jeg hjelpe deg med skorten, kjære? Mannen svarer ja, eller nei.

Spør mannen: Trenger du flere klær? Mannen svarer ja, eller nei.

Er svaret ja, følg opp med: Skal jeg kjøpe noen til deg. Mannen svarer ja eller nei.

Spør mannen: Har du spist? Mannen svarer ja, eller nei.

 


Har du klær? Har du spist? Jeg prøver bare å være snill, men egentlig er jeg en manipulerende bitch.

 

3 Hun snakker med venninnene om mannen sin:

Dere har kranglet, og hun ringer venninnen sin for å snakke.

Samlivsterapeutens råd til han:

Slutt å irriter deg over det, de har behov for å dele. Er det delt er det ute av verden. Da er de klare for å gå på jobb, er blide når du kommer hjem heller enn at det skal buldre inne i dem. Det er viktig at kvinner har venninne som kanaler og ventiler slik at de får luftet seg og restituert seg, sier Mohn.

Mitt råd:

Her må jeg si meg helt enig med samlivsterapeutene. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha overlevd dette forholdet hvis jeg ikke kunne klage til venninnene mine når jeg synes mannen er en dust. Sånn er det bare.

 


Alle trenger venner man kan klage til. (Foto: creative commons, Variottnetti, Flickr)

 

4 Hun bruker en evighet på å bli klar:

Mange menn opplever å måtte vente på partneren som bruker en evighet på å gjøre seg klar når dere skal noe.

Samlivsterapeutens råd til han:

Når mannen har innsett at kvinnen han lever med bruker dobbelt så lang tid på å gjøre seg klar, så får han bare legge inn det. Si at de skal dra klokken ett, mens dere egentlig ikke trenger å dra før halv to. Da kan han heller spille PlayStation eller gjøre noe annet så lenge, sier Mohn.

Mitt råd:

Men hva når det er kvinnen som har booket avtalen. Og hun vet at de ikke trenger å dra før halv to?

Spør om hun trenger hjelp til noe. Ta med barna ut og spark fotball i innkjørselen, så hun slipper å bli avbrutt hvert tredje minutt av små barn som er tørste eller som trenger hjelp til å finne den radiostyrte bilen.

Ikke gå i veien for henne. Gi henne klar bane mellom soverom og bad.

Ikke mas!

 


Tar DU ungene, blir jeg mye fortere ferdig.

 

5 Nærhet hele tiden:

Vi kvinner er så intense og masete. Nesten som små hundevalper som aldri blir mett, sier Mohn. Vi skal kysse og ha sex, og etter sex skal vi jammen ha bekreftelse igjen.

En mann har behov for alenetid, og komme seg vekk fra unger og kvinnene. Han irriterer seg når kvinnen skal mase om det ene og det andre, alt fra middag til jobb. Han klarer ikke det kontinuerlige maset.

 

Samlivsterapeutens råd til han:

Tenk så heldig du er som har en kvinne som hele tiden bekrefter deg. Sol deg i glansen!

Samlivsterapeutens råd til henne:

Får du en dose av mannen så fyll lagrene, du vet ikke når du får neste. Ikke vær intens og masete. Det fører aldri noe godt med seg.

Mitt råd til han:

Få barn! Etter først babyperioden der hun har babyen oppå seg døgnet rundt, og deretter småbarnsperioden der barna konstant står og napper henne i genseren, er hun så glad for bare å få sitte med kroppen sin i fred etter ungene er i seng, at hun kommer til å glefse til deg hvis du så mye som nærmer deg henne.

Den beste gaven du kan gi henne, er å komme deg vekk og ut og la henne få være i fred. Eventuelt sende henne avgårde på en velfortjent husmorferie uten mann og barn.

Og når det gjelder sex: For det første vil hun ikke ha sex like ofte som før etter dere har fått barn. Men når dere først har det, vil hun bare bli fort ferdig, og ikke kysse og klemme i timer både før og etter. 

 


Nærhet? Nei, ikke nå. Nå vil jeg bare slappe av. 

 

Dette irriterer kvinnen:

1 Han bruker for mye tid på nett:

Ifølge artikkelen sitter menn og knatrer på mobilen sin hele dagen. Og slår på pc-en etter middag for å sjekke nettet.

Menns hang til elektronikken kan irritere kvinnen, sier samlivsterapeut Solveig Vennesland.

Samlivsterapeutens råd til henne:

Ikke kjeft. Finn et tidspunkt hvor begge er i godt humør, og forklar hvorfor du synes hans nettbruk forstyrrer forholdet. Snakk i jeg-form, si «jeg savner deg og jeg ønsker at vi skal ha tid sammen».

Mitt råd:

Mitt inntrykk er at kvinner er like mye på nett som menn. Hallo, vi skal da blogge!

Ellers gjelder samme tips som over: Få barn.

Ikke noe er bedre enn å synke ned i sofaen med pc-en etter barna har lagt seg.

 


Bare kos deg med mobilen din du, kjære. Jeg skal straks blogge, jeg. 

 

2 Gir «aldri» komplimenter:

Kvinner blir frustrert fordi mannen aldri gir komplimenter.

Menn er ikke omsorgsfulle i forhold til å gi komplimenter til partneren. Kvinnen vil gjerne ha komplimenter hver dag, sier Mohn.

Samlivsterapeutens råd til han:

Det virker som en trend i dag at gutter utvikler veldig denne egoismen, at det ikke er om og men å være noen gentleman. Man skal faktisk kunne rose kvinner hver dag, det gjør ingenting. Det gjør dem så lykkelig. De trenger denne næringen, mens menn ikke trenger det så ofte. Gi henne for eksempel komplimenter for håret, selv om hun er lik som dagen før, sier Mohn.

 

Mitt råd:

Jeg er helt enig med Mohn over her som oppfordrer menn til å rose kvinner hver dag. Det liker vi.

Men mitt inntrykk er at menn trenger like mye ros og komplimenter som kvinner.

Får du ikke de komplimentene du ønsker, fisk etter dem.

Send en melding mens du sitter hos frisøren. Gjerne med bilde der du sitter med folie rundt hele hodet. Får han ikke med seg at du har farget etterveksten og klippet håret halvannen cm nå, er det virkelig ingen råd.

Ta på deg den nye sommerkjolen, ta noen piruetter på gulvet foran han og spør om han synes du er fin. Han kan faktisk ikke si nei.

Og ros han tilbake. Ros han for at han la ostehøvelen på rett plass, for at han la klærne sine i riktig skittentøyskurv og fordi han husket å kjøpe bananer. (Selv om han glemte å kjøpe yoghurt).

 



Du er enig i at jeg kler badehette veldig godt. Ikke sant, pus?


 

3 HAN skal alltid kjøre:

Endelig skal dere på en etterlengtet helgeutflukt eller feriereise, men så skjer det. Ikke nok med at han har valgt feriemålet - han setter seg bak rattet som om det er den største selvfølge at han skal kjøre og du skal sitte som «setepynt» ved siden av.

Mange kvinner elsker å kjøre, det irriterer at det alltid er han som skal kjøre. Hun kunne også tenkt seg å kjøre og bestemme hvor de skal på ferie, sier Mohn.

 

Samlivsterapeutens råd til henne:

Ta deg en kjøretur alene, si «jeg skal ut å kjøre for jeg elsker å kjøre bil». Om han vil være med så understrek at det er du som skal kjøre, sier Mohn.

Men ellers synes jeg at hun godt kan være passasjer. Hun har en annen viktig rolle: kvinner er flinke til å sørge for mat og drikke, musikk. Hun er mer serviceinnstilt enn mannen. Han er mer kontrollerende, og kan forstyrre kjøringen veldig.

 

Mitt råd:

For det første: Hæ?

Kvinner er flinke til å sørge for mat og drikke, musikk. Hun er mer serviceinnstilt enn mannen. Han er mer kontrollerende, og kan forstyrre kjøringen veldig.

Virkelig? Dette var nytt for meg.  

Men uansett, hvis kvinnen vil kjøre er mitt råd at hun sier: «Du, nå vil jeg kjøre.»

Og vil hun være med og bestemme hvor familien skal reise på ferie sier hun: «Nå vil jeg være med og bestemme hvor vi skal reise på ferie.»

Og så bør mannen si. «Okei». Gjør han ikke det, bytt han ut.

 


Åh. Når er det MIN tur til å kjøre?

 

4 Tar for lite ansvar:

Dere skal få besøk, men det er kvinnen som må sørge for at det som må gjøres blir gjort. Enten ved å gjøre det selv, eller at du må fortelle han hver eneste ting han må gjøre.

Det er veldig typisk i norske moderne hjem i dag at det er en aktiv og travel hverdag. Da faller man ofte tilbake til gamle kjønnsmønstre, og hun blir gjerne «sjefsmegga» hjemme. Han gjør det han blir bedt om, men tar ikke initiativ til å gjøre noe, sier Vennesland.

 

Samlivsterapeutens råd til henne:

Bruk noen kvelder på å gå gjennom hverdagslivet hjemme. Og ta en Erna: slipp mannen til! Står du der med kjeftesmella så blir det en ovenfra og ned holdning. Slipp ham til slik at han kan vise hva han kan, sier hun.

Mitt råd:

Vær glad så lenge han gjør det du ber ham om. Mer kan vi faktisk ikke kreve.

 


Vask mann. Vask.

 

5 Han hører aldri etter:

Han hører aldri etter når du forteller noe og han vil aller helst være den som kan bidra med fakta i samtalen.

En mann vil gjerne være den som underholder og bringer inn fakta og informasjon, det blir for heavy kost om kvinnen er den kreative, med fakta og underholdning, sier Mohn.

Men her må kvinner trå varsomt i bedet, mener hun.

Hun må være forsiktig med å briljere overfor mannen, da kan han føle seg svak, sier Mohn.

 

Samlivsterapeutens råd til henne:

Det fører bare til dårlig stemning om man tar det opp. Skriv det heller ned. Tenk godt på om dette forholdet er noe du vil gå videre med. Om det er det, så finn deg i det. Er det ikke det, så får du heller sette punktum, sier Mohn.

Mitt råd:

Hæ? Hæ!? Og hæhæhæhæh? Dette kan da virkelig ikke være sant. Leste jeg riktig? Jeg må lese det en gang til:

En mann vil gjerne være den som underholder og bringer inn fakta og informasjon, det blir for heavy kost om kvinnen er den kreative, med fakta og underholdning.

Men her må kvinner trå varsomt i bedet. Hun må være forsiktig med å briljere overfor mannen, da kan han føle seg svak.

Hvis dette er et problem, så har jeg bare ett råd: Finn deg en ny mann! Finn deg for guds skyld ikke i at han synes det blir for heavy om du er kreativ, kommer med fakta og underholder. Kjære vene! Briljer alt du kan, kvinne. Vær smart, morsom, kreativ, tøff og sterk!

 

 
Tyst, kvinne. La mannen få være den smarte, morsomme og interessante. 

 

Til slutt. Det som irriterer meg aller mest med min mann er følgende:

Han tar altfor store biter når han spiser brødskive.

Han drikker mens han har mat i munnen.

Og han lager store klunkelyder når han svelger.

Han pakker aldri inn paprikaen.

Han snorker.

Han ser ikke skikkelig på frukten før han kjøper dem i butikken. Hvilket ender med at han kommer hjem med altfor myke pærer og epler med brune flekker.

Han lukker ikke igjen gulrotposen, så gulrøttene blir myke etter fire dager.

Han kan plutselig forsvinne i lange tider mens ungene er på sitt mest masete. Jeg finner han som regel igjen på do. Med mobilen sin.

Jeg sender han på butikken for å kjøpe fire ting. Han kommer hjem med tre.

Han sier han ikke skal ha sjokolade, så jeg kjøper bare til meg selv. Og så tar han av min likevel.

Han rydder ikke kjøkkenbenken før man ikke kan se benkeplaten. Og hvis jeg prøver å sette inn i oppvaskmaskinen, får jeg beskjed om at jeg gjør det helt feil.

Hva irriterer du deg mest over hos partneren? Og dropper du å være kreativ og komme med fakta og informasjon slik at mannen din ikke skal føle seg svak?

 

Et nytt liv

Det er nye tider her hos Kaosfamilien.

 

Tenk, nå er det søndag formiddag. Og her sitter jeg og skriver. Det har jeg aldri hatt mulighet til før. Ei heller på søndag ettermiddag for den saks skyld. Ingen ettermiddag, faktisk.

 




 

For vi har nemlig sånne unger som ikke kan sitte stille. (Vel, vi har i hvert fall én sånn) Sånne unger som nekter meg å jobbe, eller lese, eller egentlig gjøre noe som helst så lenge de er våkne.

Ikke en gang barne-tv kan ta oppmerksomheten deres bort fra meg og det jeg holder på med. Ikke sjokolade heller. Eller all verdens bestikkelser og lovnader om fantastiske belønninger.

Men her sitter jeg altså og skriver. På en søndag formiddag.

Og hvor er fireåringen? Jeg aner ikke. Jeg hørte han gaule ett eller annet om at han var Hulken for et kvartes tid siden. Kanskje han er på lekeplassen? Kanskje han er hos naboen? Eller kanskje han sykler i bakken der borte?

Lillemann ble plutselig så stor. Plutselig fant han ut at det bor tre kule gutter på omtrent samme alder rett over gjerdet.

De står gjerne på verandaen vår og venter utålmodig på Lillemann når han kommer hjem fra barnehagen. Og gjør de ikke det, går fireåringen min rett bort til vinduet og ser etter bilen deres. Så fort den svinger inn på gårdsplassen, spinner han ut døra og hopper over gjerdet.

De leker sammen tidlig og sent. Lillemann kan plutselig stikke ut døra klokka åtte lørdag morgen, og bli borte halve dagen.

Jeg hører stemmen hans rundt om i nabolaget. Nå er de på vei opp til lekeplassen som ligger et par kvartaler unna. Nå hviner det fra lekestua i hagen. Eller jeg hører boing, boing, boing og rop og latter fra trampolina.

Plutselig kommer det en flokk i full fart inn verandadøra og dunk, dunk, dunk, dunk opp trappa til andre etasje. Latter og lek. Hei og hå.

 




 

Han stikker gjerne innom en tur når han blir sulten. Tar en brødskive i hånda. Eller kaster i seg middagen mens han står og tripper, så han kan løpe ut og leke mer.  

Vi må som regel hente han hjem når det nærmer seg leggetid. Ofte sprellende.

Lillemann begynner å bli stor. Fire år, og har fått sine første venner å utforske nabolaget med.

For meg er det en ny æra. En ny tid. Et helt nytt liv. Hvordan overlevde jeg egentlig før?

For oss som verken har besteforeldre eller annen avlastning i nærheten, er dette helt fantastisk.

Ja, det blir enklere etter hvert som barna blir eldre. Det kommer helt sikkert nye utfordringer. Men akkurat nå nyter jeg å ha en stor gutt som ikke er helt avhengig av meg lenger. En gutt som tar sine første byks ut i verden på egen hånd. Jeg nyter alenetiden og jeg nyter kaffen min.

Har dine barn gode venner i nærheten?

Nei, ikke nå. Du må vente!

«Jo, vær så snill da mamma. Kan vi ikke åpne kortstokken nå?»

 

Jeg står på kjøkkenet og prøver å manøvrere en stekepanne med brent kylling, en kasserolle med ihjelkokt pasta og en treåring som leker med kjøkkenkniven på benken ved siden av meg.

«Nei, ikke nå. Du må vente», sier jeg og tar kniven fra Lillesøster.

 




 

«Jo, vær så snill da. Det er så kjedelig å vente». Fireåringen hopper opp og ned ved siden av meg og holder opp kortstokken han av en eller annen grunn har dratt fram fra skuffen.

Kyllingbitene vrir seg i stekepanna og klager høylytt over de svarte brennmerkene de blir påført. Pastaen sier blupp, blupp, blupp og kaster store bobler med kokende vann over kanten på den blanke kasserollen. Vannes freser i møte med den varme plata.

«Oj, tomater!», sier Lillesøster og strekker seg etter skålen med de røde fristelsene på kjøkkenbenken.

«Vent, sier jeg. Bare... VENT! Begge to!»

Jeg tar stekepannen av komfyren og slår av varmen. Siler vannet av pastaen, og heller de seige skruene tilbake i kasserollen.

Den røde innmaten fra tomaten renner nedover haken og halsen til Lillesøster i det hun tar en bit. Storebror hopper opp og ned, mens han drar meg i genseren.

«Kan du ikke åpne den da. Vær så snill!»

Det er ett ord jeg bruker desidert mest i hverdagen. Ett ord som går igjen utallige ganger hver eneste dag. Og det er ordet VENT. Tett etterfulgt av ordet NEI.

«Nei, ikke nå. Du må vente. Bare... Vær så snill å VENT!»

 


Mamma, mamma, mamma! Jeg må ha plaster. Mamma! Plaster! NÅ! Vent til jeg er ferdig i dusjen da, kjære deg...

 

Når jeg er på vei ut av Rema med fire, tunge handleposer i nevene, og barna river og drar i posene fra hver sin side og vil ha jusen sin.

«Vent. Bare vent litt. Vent til vi kommer ut til bilen».

Eller når vi har handlet lørdags-smågodt på Europris og ungene åpner posene sine mens vi står i kassakø.

«Nei! Vent! Vi må betale først!»

«Ja, men det er så lang kø. Det er så lenge å vente».

«Det spiller ingen rolle. Dere må vente til vi har betalt. Hey, legg den geleslangen tilbake i posen, lille frøken! Du må vente!»

 

Og listen er uendelig:

Når fireåringen har satt sparkesykkelen midt på stuegulvet og kommer ut fra badet med en bøtte såpevann for å vaske nevnte sparkesykkel. Klokka halv åtte på morgenen - fem minutter før vi skal dra i barnehagen.

«Nei men, kjære, ville vene! Du kan da ikke vaske sparkesykkelen din nå! Du må vente til etter barnehagen!»

Eller når barna vil at jeg skal skrelle et eple til dem, hjelpe dem med puslespillet, finne den andre skoen, slå på barne-tv, ta ned ballongen fra oppå kjøkkenskapet, megle i en eller annen meningsløs krangel eller stramme sykkelstyret midt i middagslagingen, mens jeg står i dusjen med sjampo i håret eller når jeg sitter på do.

«Nei, ikke nå. Du må vente! For guds skyld, bare VENT!»

 


Mamma! Du lovde du skulle bli med og pusle i dag. Ja, men ikke akkurat nå. Jeg sitter på do! Du må vente. 

 

 

For ikke å snakke om når jeg er i butikken, og ungene bare ha karamellpudding akkurat NÅ, for i det hele tatt å overleve. De på død og liv ha hjelp til å ta igjen glidelåsen i jakka akkurat når jeg står og betaler. Og de må ha hjelp til å ta ut en flis under foten mens jeg pakker varene.

«Vent, vent, vent. Ikke nå. VENT!»

 


Karamellpudding! NÅ!

 

Når jeg sitter i telefonen og de lurer på om vi skal kan ha tomatsuppe til middag på lørdag.

«Vent! Mamma er opptatt nå. VENT!»

Når jeg er nødt til å sende den mailen før klokka fem, og er nesten i mål. Akkurat da blir barna så fryktelig tørste at de kommer til å dø hvis de ikke får noe å drikke akkurat nå!
«Vent! Bare vent to minutter, så skal jeg ordne drikke til dere. Vent to minutter!»

Når jeg står midt i tidenes bæsjebleieskift og storebror kommer med et eple i den ene hånda og epleskrelleren i den andre.  

«Ikke nå! Ser du ikke at jeg er opptatt? Du må vente!»

Vent. Vent. Vent. VENT!

Ordet går på autopilot fra morgen til kveld. 

Men det er noen situasjoner der jeg aldri trenger be ungene om å vente. Og det er når det er leggetid, tid for tannpuss, påkledning og børsting av hår. Da har de all verdens tid. 

Rart det der...

 

 

Kan man lukte blomster når man er død?

Mamma?

Ja.

Tror du mormor blir glad når hun får nye blomster på graven sin?

Ja, det tror jeg hun blir.

Helt sikker?

Ja, helt sikker.

Men hun kan jo ikke se dem.

Nei. Eller, jo. Kanskje. Jeg vet ikke. Eller. Jeg tror hun kan se dem.

Hæ? Kan hun se dem, eller kan hun ikke se dem?

Jeg vet ikke. Men hun kan sikkert lukte dem.

 




 

Ligger hun her? Under steinen sin?

Ja. Eller, litt foran steinen. Her omtrent.

Hvorfor er mormor død?

Fordi hun ble syk og døde.

Når kommer hun tilbake da?

Hun kommer ikke tilbake. Når man dør, kommer man ikke tilbake.

Aldri?

Nei, aldri.

Men blir hun ikke levende nå når vi planter blomster på graven hennes?

Nei.

Åh? Jeg trodde det jeg. Det var dumt.

 




 

 

Mamma?

Ja, lille venn.

Skal du også dø?

Ja, en gang. Men det er lenge til.

Hvor lenge da?

Kjempelenge. Jeg skal leve i mange år, og bli skikkelig gammel først.

Æsj.

Hva æsj?

Hvis du blir altfor gammel, begynner du å lukte vondt. Akkurat som den osten vi fant i kjøleskapet. Den var gammel den.

Ha ha. Den grønne hvitosten ja.

 




 

Mamma?

 

Ja.

Skal jeg også dø?

Ja, det skal du. En gang. Men det er veldig, veldig lenge til.

Skal Spiderman også dø?

Ehm. Ja.

Og Batman?

Ja. Alle skal dø.

...

Mamma?

 

Ja, vennen.

Er det vondt å dø?

Ehm? Nei. Som regel ik? Ehm. Eller, nei. Det er ikke vondt å dø.

Har mormor vondt nå?

Nei. Å være død er som å sove. Og det er jo bare deilig. Ikke sant?

Jah. Har mormor dyne med seg da?

Nei, det har hun nok ikke.

Fryser hun ikke da?

Nei, når man er død, merker man ingen ting. Det er som å sove ordentlig godt.

Åh.

 




 

Oj, se. Der kommer det noen.

Ja, de skal sikkert besøke en annen grav.

De der er levende.

Ja, de er levende.

Bra!

...

Du mamma?

Ja.

Kan vi ikke bare grave opp mormor da? Hvis hun ligger rett under her, mener jeg. Så kan hun få lukte på blomstene.

Nei, vi kan ikke det. Når man er død, skal man få ligge og sove i fred.

Men bare for en liten stund. Det er jo utrolig dumt å få blomster, og så ikke få se dem en gang.

Ja, det er litt dumt. Men du liker heller ikke at jeg vekker deg når du sover. Gjør du vel?

Nei. Det er sant.

...

Men du mamma?

Ja, Lillemann.

Hvordan får mormor puste når hun ligger under jorda da?

Hun trenger ikke puste når hun er død.

Gjør hun ikke?

Nei.

Oj. Klarer hun å holde pusten så lenge da? Lenger enn mens hun teller til ti? Jeg klarer bare å holde pusten til ti. Men en gutt på lekeplassen klarer helt til tolv.

Wow. Han må ha store lunger.

Ja.

...

Mamma?

Ja.

Hva gjør mormor hvis hun må bæsje da?

Man bæsjer ikke når man er død.

Hæ? Ikke? Alle må jo bæsje!

Ikke når man er død. Da trenger man ikke spise, ikke drikke, ikke puste, ikke tisse og ikke bæsje. Ingen ting. Man bare sover.

Kan vi ringe til henne?

Nei, det går heller ikke.

Så hvis du dør, så kan jeg ikke ringe til deg heller?

Nei. Men kjære deg. Jeg skal ikke dø på kjempelenge.

 




 

 

Sånn. Nå er jeg ferdig, mamma.

Så fint. Da kan vi gå hjem.

Skal vi si hadet til mormor?

Ja, det synes jeg da vi skal gjøre.

Hadet mormor. Sov godt. Men kan hun høre oss da?

Ja, jeg tror det.

Men jeg hører ikke noe når jeg sover.

Nei, det er sant. Men?eh?

Dessuten kan jeg heller ikke lukte på blomster når jeg sover.

Det har du helt rett i. Men, altså... Du kan jo drømme at du lukter på blomster.

Så mormor bare drømmer? Tenk om hun bare drømmer at hun er død også da? Og så er hun egentlig ikke det? Kanskje vi skal grave opp bare for å være sikker.

Nei? Jeg tror ikke det er noen vits. Men hei, se der: En fugl!

Wow. Den var stor! Kom, så ser vi om vi får den til å fly!

 

Gutt i kjole forvirrer barn

Har du hørt historien om lille Romeo fra England som ble utestengt fra lekegruppen i kirken fordi han likte å kle seg i kjole?

Kirken mente det var opprivende og forvirrende for de andre barna.

 


Faksimile fra Mammanett.no

 

Ifølge Mammanett.no forteller mammaen hans at Romeo alltid har likt glitter og glamour. Og at det første sønnen gjør når han kommer hjem fra skolen, er å skifte fra skoleuniform til kjole.

- Han har på seg kjoler når vi går i butikken og bryr seg ikke om hva folk mener. Jeg synes heller ikke han skulle det. Jeg er stolt over at han er så fri og komfortabel med seg selv, sier hun.

Og da lurer jeg på: Hvem er dette opprivende og forvirrende for? Jeg tipper det er de voksne som har problemer med at Romeo går i kjoler. Ikke barna. Jeg har enda til gode å se barn bli opprevet og forvirret av en gutt i prinsessekjole.

Barn ser oransje elefanter som snakker og synger nattasanger på barne-tv. De leser eventyr om troll under bruer, synger sanger om hekser som kan trylle, om båter som kan fly og om små gutter med runde briller og arr i panna som kan trylle.

Barn kler seg ut som pirater, marihøner, blomster, Spiderman og drager, og leker og fantaserer av hjertens lyst.

Skulle de bli støtt av å se en gutt i kjole?

 


Skulle denne lille blomsten bli støtt av en gutt i kjole? Det kan jeg aldri tenke meg. 



 

De kan i verste fall le av han. Eller erte han. Og kanskje finner lille Romeo ut at det ikke var like kult å gå i kjole likevel. Eller kanskje ikke. Kanskje han fortsetter å gi blaffen i hva alle andre mener.

Men jeg tviler strekt på at de andre barna blir så preget og opprørt av Romeos kjoler, at kirken rett og slett er nødt til å nekte gutten adgang til lekegruppen.

For er ikke dette nok et eksempel på ansvarsfraskrivelse? Nok et eksempel der voksne velger den enkleste løsningen, nemlig å forby barn å være annerledes, i stedet for å ta den vanskelige praten med barna om hvorfor noen ikke er som alle andre.

Er det ikke de samme voksne som avvikler skriving og tegning av morsdags- og farsdagskort på skolen fordi noen barn ikke har en mor eller en far? I stedet for å snakke  med barna om at alle ikke har lik familiesammensetning.

Eller de samme voksne som arrangerer månedlige fellesbursdager i skolens gymsal, slik at ingen viker fra malen, og alle feiringene blir helt like?

Det er sikkert veldig godt ment. Tanken bak er jo å skåne barna for den ubehagelige opplevelsen det er å oppdage at alle mennesker er forskjellige. Samtidig som vi frarøver barna våre muligheten til å lære seg og håndtere vanskelige tanker og følelser.

 

Og ikke minst beskyter vi oss selv fordi vi slipper å snakke med barna våre om det som er vanskelig og annerledes. Da er det mye lettere å forby det.

Min erfaring er at barn har en unik evne til å tilpasse seg verden med alle dens mennesker, kulturer og individer. Barn møter annerledeshet med nysgjerrighet, ikke fordømmelse.

Steffens mamma er død, Trine har to mammaer, Erik feirer bursdagen sin på lekeland, mens Tea feirer den hjemme hos bestemor. Linnea sitter i rullestol, Mina leker med biler, og Romeo liker å gå i kjole.

Nå må vi voksne slutte å tre våre inngrodde fordommer over hodene på barna våre. Og hvis vi har problemer med noe, så får vi jammen stå for det selv, og slutte å skylde på at det er barna våre som blir støtt.

 

For de tåler mer enn vi tror.

Ja til annerledeshet. Ja til forskjeller. Og ja til gutter i kjole.

 

Syns du det er opprivende med gutter i kjole?

Den tapte middagskampen

«Nå er det middag!»

Jeg kommer ut fra kjøkkenet med den varme formen i hendene. Setter den på bordet og drar ut stolen min.

«Kom og spis, unger. Deilig, deilig middag».

 




 

Lillemann ligger på ryggen i sofaen. Han kaster sofaputer opp i været og sparker dem med føttene. Når han får inn en fulltreffer, havner putene helt bort i stueveggen.

Lillesøster står ved stuebordet og pusler et puslespill.

«Kom og spis da!» roper jeg igjen, med litt høyere stemme.

«Ække sulten», kommer det fra fireåringen i sofaen akkurat i det han får inn en fulltreffer.

Jeg tar en liten porsjon fisk og legger på barnas tallerkener. Kamuflerer fisken med en stor dose ketsjup, og legger en dæsj ris ved siden av.

«Kom igjen. Maten er klar. Nå spiser vi!» roper jeg igjen ut i stua.

«Jeg ække sulten, sa jeg!», roper Lillemann tilbake.

«Ikke jeg heller», sier Lillesøster.

Nei vel. Jeg gidder ikke mase. Akkurat den kampen orker jeg ikke ta. Her har jeg gitt opp.

Da barna var mindre, hadde vi en klar og tydelig regel om at de skulle sitte ved middagsbordet sammen med oss. De trengte ikke spise noe, men de skulle sitte der. Helt til alle var ferdige, og vi sa at de kunne gå fra bordet.

Det funket helt til de vokste ut av babystolen og klarte å klyve ned fra kjøkkenstolen selv.

Jeg tenkte at foreldre som lot barna sine springe rundt i huset under middagen, var noen slappe og uansvarlige foreldre. Sånn skulle ikke jeg bli.

Jeg putter en fiskebit i munnen og tygger sakte mens jeg støtter albuen i bordet og vifter sløvt med gaffelen i luften.

Lillemann får inn nok en fulltreffer på nok en sofapute. Men han bommer litt på retningen. Jeg ser hvor den er på vei, men rekker ikke å reagere før det er for sent.

Lillesøster hyler og tar seg til hodet. Puslespillet ligger spredt utover gulvet under stuebordet. Hun løper bort til meg og jeg løfter henne opp på fanget. Jeg blåser, trøster og stryker.

Mannen og jeg himler med øynene til hverandre over bordet.

Så kjefter jeg litt på Lillemann og ber han slutte å sparke sofaputer rundt om i hele stua.

Jeg plasserer Lillesøster på stolen sin, og gir henne en gaffel. Hun graver neven ned i haugen med ris, og dytter den inn i munnen så riskornene spruter rundt ansiktet hennes.

Så kravler hun ned fra stolen og hinkehopper ut i stua der hun finner en rosa ballong.

«Kom og spis da. Det er nå det er middag», sier jeg til døve ører.

 


Kom og spis da, for svingende.

 

Lillemann løper forbi. Jeg spidder en fiskebit med gaffelen og stikker den inn i munnen hans på returen. Lukker øynene og rister svakt på hodet mens jeg tenker at nå har jeg blitt en sånn mamma som mater barna sine med middag mens de løper rundt og leker.

«Jeg har bæsja», sier en lys stemme ved siden av meg. Lillesøster ser på meg med de store, blå øynene sine.

«Ja, selvfølgelig har du det», hvisker jeg og putter en gulrotbit i munnen hennes før jeg bærer henne ut på badet.

Hun bæsjer alltid midt under middagen. Uansett. Selv når vi tar en sen middag. Så sen at middagen blir kveldsmat. Men også når vi spiser tidlig middag i helgene. Så tidlig at det egentlig blir som en lunsj. Det er en uskreven regel. Middag er lik bæsj.

Da jeg kommer ut fra badet, har Lillemann funnet frem den radiostyrte bilen sin. Den svarte og grønne bilen kjører slalåm mellom stolbeinene under spisebordet.

 




 

«Nei, glem det», sier jeg og river fjernkontrollen ut av hendene hans i det jeg går forbi.

«Ikke under middagen!»

Det ender med at jeg gir ham fjernkontrollen tilbake bare for å slippe å høre på vrælingen. Han får den tilbake mot at han ikke kjører bilen før vi er ferdig med å spise.

Jeg hører små wrom wrom bak meg når jeg setter meg. Lillemann sitter på gulvet med bilen foran seg. Jeg kan formelig se for meg hvordan han sitter der med det lure smilet sitt, de små fregnene på nesa og med hånden plassert på spaken som han forsiktig, forsiktig dytter fremover i bittesmå rykk.

Og bare venter på en reaksjon.

Wroomene er så små at jeg tenker det er best bare å overhøre dem. Av og til funker det bedre enn kjeft. Jeg har ikke knekt koden på når, men akkurat denne gangen viser det seg og være riktig strategi. Flaks.

Da jeg er ferdig med å spise, og er på vei ut på kjøkkenet med tallerkenen min, kommer Lillemann tuslende. Han setter seg opp på stolen sin og snuser på risen.

 




 

Lillesøster kommer tuslende etter. Hun klatrer opp på stolen og stikker fingeren i ketsjupen.

skal de ha mat. Jeg setter meg ned ved spisebordet igjen og legger haken i hånden. Tenker at jeg nok burde stramme litt inn på middagsrutinene. Kanskje imorgen... Eller en annen dag...

Denne kampen har jeg gitt opp. Hvilke kamper har du gitt opp?

 

Gi-bort - Vinn gavekort på 1000 kroner fra Über Games

Det er snart sommer. Vel, i hvert fall noen steder i landet. Gresset begynner å bli grønt og det kribler i små barneføtter. I de store og, for så vidt.

 

Nå vil vi ut! Ut i sola, ut og løpe barbeint på gresset. Vinterens oppsamlede energi må brukes.

Har du hørt om Über Games før? Ikke? Det hadde ikke jeg heller. Ikke før nå.

 


Hva med en runde krokket?

 

Über Games tilbyr leker, spill og sportsutstyr for alle aldre, til både innendørs og utendørs bruk.

Disse spillene er ypperlig å spille i hagen sammen med barna. Eller ta de med på hytta. Eller på sommerferie til bestemor og bestefar.

 


Jeg banker ungene i jenga!

 

Dette er leker og spill av høy kvalitet. De er laget av solid treverk som kan vare i generasjoner. Her snakker vi alt annet enn billige plastleker som går i stykker etter bare noen timers bruk.

I sortimentet finnes blant annet krokketspill i tre, 4-på rad, stigegolf, kubb, bowling, jenga, fotballmål og kjempesjakk.

 


Bowling er alltid en vinner.

 

Vil du vinne et gavekort på 1000 kroner i nettbutikken?

Gå inn på nettsiden til Über Games. Legg igjen en kommentar under her der du forteller meg hva som er ditt favorittspill, samt hvem du vil spille sammen med, og hvor.

Legg gjerne igjen en lenke til favorittspillet ditt også. (Vet det ikke er så lett å få til med mobil og nettbrett).

Jeg trekker en vinner på torsdag.

Vinneren blir offentliggjort på Casa Kaos Facebook-side

 

Lykke til!

Nei. Nei! Nei, sa jeg! Ja, vel da?

«Jeg vil ha melk! Melk nååååå!»

 

Treåringen slenger seg dramatisk ned på gulvet og legger ansiktet i hendene. Det ser ut som om hun slår seg gul og blå på både albuer og knær i kastet, men jeg vet at hun har full kontroll.

 




 

Jeg har allerede sagt nei til melk. Vi skal straks spise middag. Hvorfor ville hun plutselig ha melk forresten? Ikke er hun spesielt glad i melk, og hun får da aldri melk før middag.

«Jeg VIL ha melk!» roper den spede skikkelsen fra gulvet og planter de små knyttnevene taktfast i gulvet.

 «Du kan få melk etter middag», sier jeg med myk smilestemme og børster håret hennes vekk fra ansiktet.

«Nei! NÅ!» hulker hun.

«Du kan få melk til middagen», prøver jeg.

Men nei. Lillesnuppa vil ha melk nå. Akkurat nå. Akkurat nå og ikke et minutt senere.

Hadde jeg visst at hun skulle ta sånn på vei av å få avslag på melkeforespørselen, hadde jeg da gitt henne det forbanna melkeglasset med en gang.

Det er egentlig ingen big deal. Det er liksom ikke en ponni hun spør om heller.

Men er det en ting jeg har fått med meg av gode råd i barneoppdragelse, er det at har man først sagt nei, så er det nei. Hvis jeg gir etter nå, lærer Snuppa seg at bare hun kaster seg ned på gulvet og roper høyt nok, så får hun viljen sin.

Men jeg orker ikke en unge som hyler og griner hele resten av kvelden heller.

«Du kan få melk hvis du drikker et glass vann først», prøver jeg og ser ned på den lille bylten.

«NÆÆÆÆÆI. Villikke ha vann. Melk!»

«Ja vel da. Du skal få melk. Men da slutter du å grine», sier jeg og retter pekefingeren mot ryggen hennes.

Et lite ansikt kommer til syne. Og to blå øyne som er mistenkelig tørre til at hun har vært så forferdelig lei seg.

Jeg henter et glass med melk. Snuppa drikker i store slurker og setter fra seg koppen på stuebordet med et smil. Så går hun bort til keyboardet sitt og synger en trall.

Det samme skjedde her om dagen. Fireåringen ville spille litt på iPaden før vi skulle dra i barnehagen. Vi hadde god tid, og han kunne egentlig godt få spille en ti minutters tid før avgang.

Men jeg sa nei. Det bare lå på tunga.

«Mamma. Kan jeg få spille litt på iPaden?»

«Nei».

Hadde jeg visst hvilket leven det skulle bli på grunn av det lille nei-et, hadde jeg da latt han få spille. Det er jo egentlig ikke noe problem.

 


Hadde jeg visst at du ville klikke så fullstendig, skulle du da fått spille litt.

 

Vi vet alle at det gjelder å velge sine kamper. Hvis man sier nei til alt, blir man bare sliten av å holde på alle disse reglene.

Men hva med alle de uforutsette situasjonene som dukker opp daglig? Når man ikke vet utfallet. Et nei kan bli godtatt med en gang, eller et nei kan ødelegge resten av dagen. Man kan jo ikke si ja til alt heller.

Hadde jeg bare visst på forhånd hvilke nei som ble gikk gjennom og hvilke som førte til hinsides trassanfall.

Da blir det dessverre fort en del: Nei. Nei! Nei, sa jeg! Ja, vel da?

 

Casa Kaos´ beste vasketips (Whaaat?) og vinner av årsforbruk på Jif engangsmopper

Himmel og hav så mange gode svar som kom inn på Jif-konkurransen. For å delta, skulle dere dele deres beste rydde- og vasketips med meg. Og ,som jeg nevnte i innlegget, var det lov å være kreativ.

 

Det kom inn mye bra, at jeg har samlet noen av de beste tipsene under her. Både de virkelig gode tipsene, og de mer alternative løsningene.

 


Sånn ser det fort ut hvis du ikke vasker. Men det visste du helt sikkert allerede.

Men først: La meg få publisere vinneren som kan svinge seg rundt med engangsmopper i et helt år, til en verdi av 1500 kroner.

Det var helt umulig å trekke en vinner basert på beste tips, siden det kom inn så utrolig mye bra. Derfor har jeg brukt random.org, og trukket en tilfeldig vinner.

Og det ble AnetteLille, som slår et slag for våtservietter mot tusj på bordflatene.

Gratulerer så mye! Vask i vei, Anette.

 

Så var det vasketipsene.

Av de mer kreative tipsene, var blant annet Anne-Marits:

Mitt beste vaksetips må være å utsette alt til kaninene under sofaen er så store at de hopper ut av vinduet av seg selv...


Mens Karoline advarer mot å begynne å vaske i det hele tatt:

Aldri prøv å vaske en liten flekk av veggen når du bor i byen i nærheten av en bilvei. Veistøvet legger seg som et tynt slør over veggene og synes ikke før du begynner å vaske på et lite område. Det e også umulig å få skikkelig vekk. Jeg endte opp med å male hele stuen etter en slik tabbe...


Å kjøpe blomster funker også. I hvert fall ifølge Sigrid:

Når leiligheten ser ut som et bomba horehus bruker jeg å kjøpe en bukett med blomster. Har nærmest tvangstanker om at det ikke går an å ha blomster i et rotete hus, og da må jeg vaske da. det fungerer!


Prinsesse Grønn slår et slag for gode gardiner:

Pass på å ha fine liftgardiner som med et lite svusj kan dekke til vinduene i det øyeblikket sola bryter gjennom skydekket.


Tonje synes det holder å vaske midt på gulvet:

Vask overflater og midt på gulvet ofte så slipper du den verste skitten. Støv i kriker og kroker kan godt ligge der i et par uker uten å gjøre skader.


Emilies onkel har også et godt tips:

Min onkels beste vasketips var å bare dæsje litt såpe i hjørnene. For lukter det rent kan man lett tro at det faktisk er det! Og jeg må vel innrømme at jeg brukte det trikset et par ganger da jeg var yngre...


Gro Elisabeth slår også et slag for god lukt:

Det enkleste er best: kjøp en pakke med engangsmopper - åpne pakka - la den stå åpen (helst i en varm vinduskarm): Voila! Da lukter det rent i hele huset! Og siden luktesansen er like viktig som synet kan man si seg fornøyd med "rent" hus ;) 

 

Mamma Marianne har en hund som gjør jobben:

Mitt beste vasketips er å ha en hund ;) Alt av smuler og matrester, og til og med noen hybelkaniner, forsvinner uten at du trenger å løfte en eneste finger :)


Ellers var det mange som mente det desisdert beste vasketipset må være å investere i vaskehjelp.

Har man ikke råd til det, foreslår Berit at man kan utnytte familiemedlemmer i pengenød. I Berits tilfelle en lillesøster på 17.

Eller man kan overlate vaskingen til gubben. Og her var det mange løsninger på hvordan man får det til:

 


Vask, Gubbemann! Vask!

Silje

Vente til det flyter over. Klage på hvor sliten man er. Slik at man har en grunn til å legge seg ekstremt tidlig. Da kjeder mannen seg noe alvorlig. Også står man opp til et skinnende hus dagen der på.


Petra

Vær så udugelig og hjelpeløs bak vaskefilla at samboeren alltid tar jobben (om enn med et grynt og et surt blikk).

Obs! Ulempen med denne metoden er at nevnte samboer kan ta igjen ved å bruke tilsvarende taktikk på andre områder som feks matlaging.


Trine

Jeg prøver å overlate vaskingen til mannen jeg! Passe på å være gravid og bekkenløst, for da har han ikke noe valg :)

 

Og her er et tips til dere menn fra Katarina:

Mitt beste vasketips har gått i generasjon i min familie, nå skal det sies at det kun er på herresiden, men forrige uke tok jeg katta på senga! Sånn gjør mannen det her i huset:

1. Sett en bøtte med vann midt på stue gulvet.

2. Fyll en tom ajax-flaske med sitron, vann og litt parfyme.

3. Vent på at damen i huset kommer hjem, ( når du hører døren åpnes sprayer du febrilsk rundt deg slik at det dufter nyvasket, og forteller hvor sliten du er etter eks antall timer med vask.

 

Eller hva med en konkurranse:

Mrs. Bay

Tidstaker og 80-tallsmusikk! Begge to - klokka er satt på en time (eller 3 da, hvis hele sulamitten skal tas), og så er det førstemann, og ingen gir seg før klokka ringer. Det er lov med dansepauser og det er også lov å ramponere for motparten underveis (som å låse han inne på badet under dovasken eller gjemme støvkluten). Let the games begin!

 

Svigermor på besøk er heller ikke så dumt:

Kristin SM

Mitt beste vasketips er å invitere svigermor på besøk med kort varsel. Ingen rydding/vasking går raskere enn den som MÅ være ferdig før det ringer på døra ;)

 

Mange er også tilhengere av barnearbeid:

Nina Elisabeth

Har man krabbebarn i hus er det bare å feste en fille på hver fot og la det stå til


Lene Kristiansen

Mitt beste tips til å få barna til å rydde og vaske er å gjøre det til en konkurranse ;) Hvem klarer å rydde rommet sitt først...klar ferdig gå ;)


Kara

I slutten av november fortalte jeg barna at husnissen kom ikke og hengte opp adventskalenderen om det ikke var rent i huset. Har sjelden sett husvasken bli gjennomført med slik lyst og energi :p

 


Ikke glem hjørnene, lille venn?

 

 

Mange var også enige om at musikk og dans gjør arbeidet lettere:

Julie

Skru på god musikk og dustedans mens du vasker, blir litt bedre da.

 

Noen vaskedanser til og med naken, slik som Linn:

Vask alltid naken/i trusa, og ta en deilig lang dusj etterpå (føles som om man har vært på trening, naken. digg

 

Våtservietter er must for oss småbarnsforeldre. De kan brukes til alt:

LineK

VÅTSERVIETTER!! Uten tvil. Våtservietter til bæsjbleieskift, mat på fingre og fjes, bordet, stolen, gulvet. Og til vasking når maten havner oppetter veggen, når syltetøyskiva klaskes på kjøleskapsdøra, eller rekene kaste i vinduskarmen. Våtserviettene brukes til å tørke støv av salongbord, tvbenk og kommoder, og til gulvlister på do. De har også blitt brukt til kjapp vask av bad, til vasking av ventilator på kjøkkenet. Og til den siste middagstallerkenen som var skitten, men som trengtes til middagen.... Det var det jeg kom på at jeg har brukt våtserviett til siden jeg for to år siden pakket bort vaskebøtta og ble mamma!

 

 

Vask av mikro:

AnneMüller

Tar en skål vann med sitronsaft i, og kjører på full guffe, da er det bare å tørke av inne i mikroen etterpå med fuktig klut

Hannemor

En klissvåt klut i microen i ett minutts tid-så bare tørke vekk alle fastbrente rester så lett som bare det.

 

Dusjkabinett:

Ingrid 

Del en sitron i to, ha på vanlig salt og skrubb glassveggene i dusjen...blanke og fine :)


Sylvi

Vask dusjkabinett med eddik. :)

 

Stearin:

Anne Grethe

Brennhett vann fra springen fjerner stearinlysflekker fra ALLE overflater.


Hege

Vask ren lysestaker med en dråpe zalo og skyll etter med iskaldt vann i lysestaker! Stearin forsvinner av seg selv:-)

 

Gulpeflekker:

Anne Grethe

eddik på fuktig klut fjerner gulpeflekker fra ullsofa

 

Kjøkkenvask:

Helene

Skyll vasken med varmt vann, ta litt oppvaskemaskinpulver og strø over, la virke litt mens du tar en pust i bakken, ta deretter oppvaskebørsten lett over oppvaskekummen og skyll....TADA bling bling kjøkkenvask and NO SCRUBBING!

 

Vond lukt:

Mona

Tøymykner blandet i vann i en sprayflaske fint for å vaske/fjerne uønskete odører i bilen.    

 

Flekker på teppe, sofa eller klær:

Bjørg 

Drysse potetmel over flekken, vente litt, og så evt etterfylle om væsken trekker inn. La det ligge litt, og støvsug opp det hele etterpå. Er det på klær, hiv det inn i vaskemaskinen på vanlig vaskeprogram.

 

Fettete kjøkkenskap:

Stine

Legg avispapir på toppen av kjøkkenskapene, så slipper du det fettlaget :)

 

Speil og vinduer:

Hanne

Vindusvask ute: bruk samme spylerværsken som du bruker på bilen ;-)

 

Aina

Avispapir på vinduer og speil, de blir helt fri for skjoldet :-)

 

Kaffekanner:

Janita

For kaffikannene (jada, dei må og vaskast - EG drikk i alle fall ikkje kaffi av ei kanne som er brun nedi:). Ha i ei spiseskei med bakepulver, fyll opp med varmt vatn. Lat stå i 30 - 60 minutt, snurr litt rundt med oppvaskkost nedi, tøm ut og skyll. TADA! Heilt reint - heilt naturleg :D ...Om ein ikkje vil ta den naturlege varianten går det og an bytte ut bakepulver med oppvaskmaskinpulver.

 

Kriker og kroker:

Tone 

Når man skal støvsuge på trange steder, som bak varmeovnen, i skyvedøra eller på gulvet mellom fryseboksen og veggen, så finnes det et lite triks! Bruk papphylsen fra dorullen eller tørkerullen og tre den på støvsugerrøret! Papphylsen kan klemmes så flat at du kommer til alle trange steder, også mellom brekket og setene i bilen!

 

Andrea

Å vaske med tannbørste høres sikkert veldig snålt ut, men det er helt genialt i kriker og kroker på badet! Spesielt i dusjkabinett er det skjøter og hjørner som er så og si umulig å komme inn i, men en tannbørste fikser biffen! Bare ikke bruk den på tenna etterpå... 

 

Spritusj:

Kristin

Barn som har brukt sprittusj på stuebordet? (Ja slikt skjer hos oss...) Spray på hårspray, tørk vekk! Magic. ;)

 

Mange slår også et slag for gode vaskerutiner:

Elisabeth

Skriv ned alle oppgaver som må gjøres i huset i forhold til renhold. Sorter ut ting du kan gjøre litt sjeldnere.


Gro 

Vask over vasken og benken på badet mens barna er i badekaret eller dusjen, noen ganger rekker du kanskje speilet også hvis sprayflaske står klar på badet.


birgitte

Mitt beste tips er å aldri forlate et rom uten å ta med noe som ikke hører hjemme der;) bærer alltid på noe når jeg skal noe... Klær, mat, leker osv....

 

Marijohanne

mitt beste vassketips må være å holde rent, ikke gjøre rent! Litt hver dag.


Sandra

Lag en liste med alt som skal vaskes og sett kryss for det som blir gjort. Det motiverer meg hver gang jeg har krysset et punkt og da er det videre på neste.

 

Misfarge i do:

Monika 

Mitt beste tips må bli.....coca cola i do om du sliter med kalkflekker og andre flekker der så tøm i 1,5 l cola og la det stå en liten stund...vask så med dobørste og trekk ned...woho ren do :D

 

Flekker på ull:

Anoym

Krystallsoda er supert på flekker på ull! Legges i bløt i en bøtte en stund, gnikk forsiktig til flekken er borte, skyll og tørk!

 

Eddik:

Christine

1. Legg dusjhodet i eddik, skyll av og du har ett clean dusjhode.

2. Fyll vasken med vann, ha i 2 dl eddik og rør. Legg i all frukt og la dem ligge i 10 minutter. Rengjør frukten naturlig

3. Hell omtrent 2.5 dl eddik i oppvaskmaskinen og kjør gjennom på en hel runde.

4. Hell 2 dl bakepulver i vasken, fyll etter med 2.5 dl eddik. La det virke i 5 minutter og skyll gjennom med varmt vann for åpne og rene rør.

5. Bruk 1.5 dl eddik og 1.5 dl varmt vann i en bolle og la skittne malepensler ligge i en halvtimes tid.


Line

Eddik er fint å bruke på nye klær før første vask for å binde fargen,bare la dem soake i ufortynnet eddik en times tid før vask,så holder de seg pene i evigheter!

 

Fjerne etiketter:

Line

Hvis du skal fjerne etikketter, klistremerker og lignende fra diverse overflater hvor klisset "henger igjen" og det ikke går av, da kan du prøve med litt majones. Litt ekkelt, men det fungerer som bare rakker'n!

 

Fastbrente matrester:

Emilie

Vann og vanlig tøyvaskemiddel oppi en kjele med fastbrente matrester i. La det stå over natten og TADA!


Nann Karin

Tja, bakepulvet i kaffekannen pleier å få den skinnende ren uten annen innsats enn å gi den tid. Fastbrent i kjeler kan fjernes på samme måte, eller ved å koke opp en oppvasktablett i vann. Selvfølgelig i kjelen som har noe fastbrent. ...

 

Karianne

Mitt beste tips må være en skål med salmiakk oppi langpanna i stekeovnen, hell kokende vann i langpanna og la det stå noen timer. Da kan du lett tørke vekk det meste av fettet etter julens ribbe og kalkun :-)

 

Møkkete unger:

Iselin

Det værste jeg vet er å komme hjem til rotete eller møkkete gang, så mitt beste vasketips er (spesielt på høsten, og andre ruskevær dager!) spyl ungene med hageslangen før de får komme inn, ikke tale om jeg skal ha det sølet i ganga. Praktisk for mor, og ungene syns det er gøy å bli spylt litt! ;)

 

Peisdører:

Elisabeth

Mannens beste vasketips er å vaske glasset til peisdøren med våt klut og bruke asken som såpe.

 

Stinkende treningstøy:

Linn

Ha en klunk med edikk sammen med vaskepulver i vaskemaskinen når man vasker treningstøy for å fjerne lukt :)

 

Mugg:

FruKvile

Om man får mugg eller fuktskåld i vindskarmer, på klær, gulv, tak eller vegger så bruk Teetree olje , ta oljen direkte på flekken ufortynnet, la det virke 5-10 min og skyll eller tørk bort. Klær vaskes i vaskemaskin på vanlig måte.

 

Vaskemaskin:

Renate

Dette har ærlig talt ikke falt meg inn, før en hel hvitvask med klær kom ut igjen ødelagte med masse gulgusjne flekker. 90graders vask i tom maskin uten vaskemiddel, deretter rens (fåes kjøpt der det selges vaskemaskiner) og avsluttet med ca 34 våtservietter ;) for å vaske inni gummilisten i døråpningen. (Inni den var det mye drit.. Bokstavelig talt..) Her er det bedre å være føre var, med mindre man trenger en unnskyldning til å gå ut å shoppe nytt hvitt tøy ;)

 

Vil du lese flere tips, kan du ta en titt i kommentarfeltet på konkurranseinnlegget her.

Takk til alle som deltok. Og tusen takk for alle de fantastiske tipsene. Jeg kommer garantert til å bruke flere av dem.

Nyhet: Fotballfrue er en helt vanlig mamma!

I går kveld kom beskjeden som i hvert fall noen av oss har ventet på: Fotballfrue må kutte ned på bloggingen. Hun klarer ikke både være mamma og blogge flere ganger om dagen. Det blir for mye for henne, og hun forteller på bloggen sin at hun rett og slett blir litt stresset.

 


Supermamma. Hvem er hun egentlig?  (Foto: Creative Commons, Chantelle Visser)

 

Okei, jeg skal ikke gjøre narr av fotballfrua. Det fortjener hun ikke. Hun er faktisk et menneske hun og, selv om hun har en latterlig flat mage.

Men jeg må innrømme at det føles litt godt likevel.

Ikke fordi jeg ikke unner henne supermamma-stempelet. Men fordi det får alle oss andre mødre til å se helt normale ut.

Og fordi alle ungjentene som går rundt og drømmer om å få små søte, babyer som de kan blogge om, kanskje forstår at det er litt krevende å ha barn.

Men kanskje aller mest fordi jeg selv ikke kunne forstå hvorfor jeg ikke fikk tid til å gjøre noe annet enn å være mamma i min egen barselpermisjon.

Da jeg gikk gravid med mitt første barn, var jeg helt overbevist om at livet skulle fortsette akkurat som før etter fødselen. Bare med en liten unge på slep.

 


Her skal ingen ting endres på. Alt blir som før. 

 

Jeg skulle jobbe like mye, trene like mye, fortsette med både kickboksing, fjellklatring og fallskjermhopping, dra på musikkfestivaler om sommeren, ski-weekender på Hafjell om vinteren og møte venninnene mine til kaffe og lunsj flere ganger i uken.  

 


 
Nei, nei. Jeg kommer da ikke til å slutte. Bare gi meg en bæresele, så fortsetter vi som før. 


Og ikke nok med det. Jeg fikk jo i tillegg betalt for å ha fri et helt år! Wohoo. Det måtte jeg utnytte. Og planene var klare: Jeg skulle blogge, skrive bok, åpne nettbutikk, pusse opp stua og fikse opp i hagen med alskens blomster og små fontener.

Sånn ble det altså ikke. Det enste jeg fikk tid til det året, var å amme, skifte bleier og bære rundt på en skrikende baby. Ja, og så å sove et par timer innimellom...hvis jeg var heldig.

Fotballfrua  har tidligere uttalt at det blir hva du gjør det til. Og akkurat sånn tenkte jeg og. Med gode rutiner, gode forberedelser og ikke minst med en positiv innstilling, blir babytiden som en dans på bleier.

 


Det blir hva du gjør det til. 

 

Pføy, for noe sprøyt. Sånn sier bare folk som ikke har fått barn ennå. Og spesielt førstegangsgravide.

Nå har jeg aldri levd av å være pen. Heldigvis. Men for Fotballfrue som lever av å skrive om trening, mat, mote og skjønnhet, skjønner jeg at det må være forferdelig slitsomt.

Det siste jeg hadde lyst til da jeg satt udusjet i sofaen i amme-bh og gravidbukser (som jeg for øvrig bruker fortsatt), med melkeflekker på t-skjorta, fett hår og hovne øyne, var å style og sminke meg, tvinge de vonde ammepuppene inn i blondeundertøy, ta på fancy klær og ta bilder av meg selv.

Så ta deg litt fri du Fotballfrue. Sleng beina på bordet, la puppene få slappe av i den stygge, men akk så behagelige, amme bh-en og se heller en gammel episode av Friends på tv-en mens Nelia sover.

Blogge kan du gjøre når hun blir litt større.

 




Hadde du mange planer for mammapermen din? Og hvor mange av dem fikk du realisert?

PS: Følg meg gjerne på Instagram. Lover å kun poste bilder fra en helt vanlig mammas kaotiske hverdag: @casa_kaos

 

Jeg hater å dele!

Barn hater å dele. Det er noe alle småbarnsforeldre vet.

Derfor er det helt nødvendig for husfredens skyld at man heller nøyaktig like mye brus i to like store glass, for så å sette glassene helt inntil hverandre, lukke det ene øyet, myse med det andre og måle, opptil flere ganger, at det ikke er en dråpe mere brus i det ene glasset.

 


Nøyaktig! Nøyaktig, nå!

 

Det er også viktig å fordele lørdagens smågodt i to skåler. Man kan for all del ikke bare sette smågodtposen mellom barna. Det blir garantert krangling. Det må være én gul krokodille i hver skål, to sjokoladebananer, ett gult og ett grønt drageegg, én eske smurfepastiller og tre colaflasker til hver.

All fast og flytende føde fordeles på forhånd i like store porsjoner.

Det som er litt rart, er at jeg er sånn fortsatt. Det er litt flaut å si det, men jeg hater å dele. Jeg vil ha maten min for meg selv.

Jeg er selv lillesøster til en fire år eldre storebror. Og som barn flest, var deling en stor del av vår barndom.

Om dette er et typisk søsken-, og kanskje spesielt lillesøsken-syndrom, er uklart. Men jeg hater altså å dele.

Smågodt, for eksempel:

«Ta og plukk litt til meg og da», roper mannen ut av bilvinduet. Jeg er på vei inn på Europris for å hamstre til lørdagens smågodtfest. 

«Jeg skal ikke ha så mye. Bare noen sjokoladebiter av noe slag», roper han i det jeg går inn skyvedørene.  

Så jeg plukker noen sjokoladebiter til han. Ikke så mange, men mer enn «bare noen». Sånn for å være på den sikre siden.

Og så fyller jeg resten av posen med lakris og sure og salte godsaker til meg.

 


Hey! Hallo! Det der er mitt smågodt!

 

Så sitter vi der da, i sofaen på lørdagskvelden etter ungene er i seng. En film ruller over tv-skjermen, og jeg har hentet frem smågodtposen.

Tror du mannen holder seg til de sjokoladebitene han bestilte? Nei, så klart ikke. Når han har kastet innpå sine egne biter, fortsetter han med mine.

Hvis jeg påpeker det, sier han at jeg har jo så mye. Så det gjør vel ikke noe om han smaker litt av meg.

Jo! Det gjør noe! Jeg plukket fire salte masker fordi jeg ville ha fire salte masker. Ikke tre. Og jeg tok sju lakrispinner fordi det er passelig med sju lakrispinner. Akkurat sju! Ikke fire.

Dessuten klarer jeg ikke slappe av når jeg vet at han sitter og mumser av mitt nøye utvalgte godteri. Jeg føler liksom at jeg må henge med, så han ikke tar alle de beste bitene. Hvilket fører til at jeg stress-spiser godteriet altfor fort og får vondt i magen.

Nei, jeg vil ha min egen pose. Så vil jeg krølle meg sammen i sofaen under teppet, og kose meg med smågodtet mitt i fred.

 


Det samme gjelder forresten makroner fra Mathallen. Disse er mine! Skaff deg dine egne hvis du vil ha!

 

For ikke å snakke om vin. Hvis mannen og jeg skal dele en flaske rødvin, se hverandre dypt inn i øynene og snakke om følelser en kveld. (Ikke at det skjer så veldig ofte.)

Så skjenker han opp to glass. Like store glass, like mye vin. Så langt, så godt.  Men når jeg har kommet halvveis ned i mitt, er han ferdig med sitt andre glass. Og når jeg tømmer mitt første glass, er flaska tom. Og da har jeg kommet akkurat dit at jeg har veldig lyst på ett glass til.

Åpner vi en flaske til? Nei. For mannen er egentlig fornøyd. Han har jo fått sine tre glass. Og jeg åpner jo ikke en hel flaske vin bare for ett glass til meg. For det er sikkert flere måneder til neste gang vi skal drikke vin og se hverandre inn i øynene.

 


En romantisk hotellweekend kan fort bli ødelagt hvis ikke vinen blir fordelt likt. Her er forresten nok et dilemma: Hvem skal ha det tredje sjokoladehjertet?

 

Og jeg kan nevne i fleng:

Kyllingvinger. Tell opp og gi meg halvparten på et fat. Så jeg kan spise i fred og ro og være sikker på at jeg får like mange som mannen.

 


Hallo! Hvor mange har du egentlig spist nå?

 

Romantisk dele-ett-kakestykke på kafé. Glem det. Gi meg mitt eget stykke, eller del kakestykket i to først. 

Inn under her faller også all slags «skal vi dele en forrett/dessert, eller?» Nei! Gi meg min egen!

 


Jeg er ingen tilhenger av romantisk kakespising på kafé. Gi meg mitt eget stykke!

 

Eller når vi har fire bokser Pepsi Max igjen i kjøleskapet, og mannen setter de i samlet flokk på taco-bordet. Det er jo liksom to til hver. Ikke sant? Men hvis jeg ikke tar mine to, og setter dem ved siden av fatet mitt, kan du banne på at mannen får tre bokser og jeg kun én.

 


Bare fire bokser igjen? To er mine!

 

Og det verste? Det aller, aller verste? Vet du hva det er?  Når han har drukket opp sine tre bokser, og jeg er halvveis ned i min første (og eneste). Så rister han først på alle de tre tomme boksene, før han finner min halvfulle, og bare forsyner seg av den! Hallo! Den var min!

Så for husfredens skyld er det ikke bare barna som skal ha likt og like mye. Nei, sett glassene ved siden av hverandre og mål opp. Så skal jeg lukke det ene øyet, myse med det andre, og sørge for at jeg ikke får en dråpe mindre enn mannen.

 

Liker du å dele?

PS: Følg meg gjerne på Instagram. Du finner meg som @casa_kaos

Vinn årsforbruk av Jif engangsmopp

//Inneholder reklame

Jeg er ingen stor fan av å vaske.

Oh, jeg kjenner hårene reise seg i nakken bare jeg skriver ordet vaske.

Dere som har lest bloggen min en stund, vet godt at jeg synes overdreven rydding og vasking er noe stort tull. Og at jeg personlig har veldig mye annet jeg heller vil bruke tiden min på enn å rydde, skure, gnikke og gnu.

Dessverre man rydde og vaske av og til.

For hvis ikke, ser gulvet til slutt slik ut:

 




Og kjøkkenet slik:




Og vinduene slik:

 



Og det er greit nok for en periode, men før eller senere må man krype til korset og hente fram det grusomme vaskeutstyret.

Jeg er stor tilhenger av enkle løsninger. Gulvvasken for eksempel, for det er jo den som er det absolutt kjedeligste, må være så enkel som mulig. Og jeg må bli fort ferdig, slik at jeg kan sette meg ned med en kaffekopp og lese yndlingsbladet mitt mens ungene leker ute i hagen.

 




 

Ja, ikke sant? Du trodde på den du og? Rettelse: Slik at jeg igjen kan megle mellom søsken som krangler og slår hverandre i hodet med legoklosser.

Men med Jif engangsmopper går det faktisk relativt kjapt å vaske gulvet. Jeg regner med de fleste av dere kjenner til sånne engangsmopper. Det er vel ingen som vasker med gulvklut og skurebøtte lenger? Eller...?

Uansett, engangsmoppen er jo ferdig innsatt med såpevann og klar til bruk.

Og med nye Jif engangsmopp, er det enda enklere å feste engangsmoppen til moppestativet. Man trenger faktisk ikke bøye seg ned og feste den rundt moppeflaten slik man måtte før. Man bare legger moppen ned på gulvet og presser moppestangen på. Vask i vei!

 


Barnearbeid er undervurdert!

 

Utrolig hendig, ikke bare for den store gulvvasken, men også for å bli kvitt mat-tsunamien som ligger under spisebordet etter hver eneste middag:

 




 

Nye Jif Engangsmopp kommer i variantene Allrent og Krystal:

 



Nå kan du vinne et årsforbruk på Jif engangsmopper til en verdi av 1500 kroner.

Alt du må gjøre, er å dele ditt beste vasketips i kommentarfeltet. Og da snakker vi all slags vasking, ikke bare gulvvask.

Og hey, hadde noen spurt meg det samme spørsmålet, hadde jeg stått igjen måpende og klødd meg i hodet. Mitt beste vasketips, lissom. Jeg?

Siden jeg regner med mange av dere som leser bloggen min er av samme ulla, er det lov å være kreativ her.

Mitt beste vasketips må være: Ikke se bak sofaen hvis du ikke har planer om å vaske der umiddelbart. Det er bedre å leve i uvitenhet. 

Jeg trekker en vinner torsdag om en uke.

I mellomtiden kan du ta en titt på denne late herremannen som har en finfin løsning på vindusvasken:

 

Lykke til mine gode vaskesøstre og -brødre.

 //Innlegget er sponset av Jif

 

Flettenekt!

"Nei, det kommer ikke på tale", sier mannen og ser ned på den lille bylten han sitter med i armene. 

"Jo, men det må du bare", sier jeg med et smil. 

"Hva er det som er så ille med det da?" spør jeg. 

 




 

"Det bare er...ille", svarer mannen. 

"Jeg kommer ikke til å flette håret hennes, jeg kommer ikke til å lakke neglene hennes og jeg kommer i alle fall ikke til å kle henne opp i matchende kjole og hårsløyfe!" sier mannen og reiser seg. 

Jeg ler litt for meg selv og tar imot den lille bylten. 

"Hva hvis du er alene hjemme med henne, og hun skal i bursdag da? Skal du sende henne av gårde med bustete hår og i olabukser da" sier jeg og tar en munnfull av vaniljeisen. 

"Glem det", kommer det fra kjøkkenet. Mannen står med hodet inn i kjøleskapet. 

"Jeg kommer ikke til å gjøre det. Og det får du bare finne deg i. Hadde ikke vi en ølboks stående bakerst i kjøleskapet da?"

Nå er Lillesnuppa tre år. Og det var mannen som lurte på om vi ikke skulle kjøpe noen fine, rosa kjoler til henne i bursdagsgave. Det er han som lakker neglene hennes og det er han som protesterer hver gang jeg marsjerer ut fra badet i sinne med den rosa børsten i hånden og roper: "Nå klipper jeg snart av det bustehåret hennes!"

 




 

Snakk om å svelge unna kameler da!

Har du jente? Og hvem er det som fletter håret hennes?