hits

mai 2015

Min lille hemmelighet

//Annonse

Som smbarnsmamma, lrer man seg noen sm knep for lettere komme gjennom de hektiske dagene.




Som for eksempel alltid ha vtservietter i veska. Klissete is-fingre er ikke noe man vil ha i hret. Ei heller p buksa.

Jeg har ogs alltid med en flaske vann og et par bananer. Du kan banne p at ungene blir enten trst eller sultne akkurat nr vi har satt oss ned p en benk i Storgata for slappe av litt etter ha trlet butikkene etter nye stvler til Lillemann, ny badedrakt til Lillesster, mobillader til mannen, nye sommersko til meg, bursdagsgave til svigermor og fire nye skler til havregryn-kveldsmaten, siden de forrige gikk i gulvet.

Og s har jeg alltid med meg en liten hemmelighet ...




En liten ting i veska, som kun er til meg.

Dette er min lille treat. Min lille guilty pleassure nr blodsukkeret begynner synke, beina er slitne etter ha drasset rundt p bde breposer, mann og barn, og vi skal innom fire butikker til fr middag.




Den nye sjokoladerullen Freia smoothie, kommer med to typer smoothiefyll: mango/banan og pasjonsfrukt/jordbr. Sistnevnte er min favoritt.



Sjekk ogs Freia p Facebook

Hva er dine skitne triks for komme gjennom de mest hektiske dagene?

Advertisement
Advertisement

Prinsippene som falt

Jeg trenger bare kaste et kjapt blikk p mannen over bordet fr jeg skjnner at han tenker akkurat det samme som meg. P bordet ved siden av oss sitter en familie og spiser med sine to barn. Vil tippe barna er rundt fem og seks r gamle. De sitter rak i ryggen og spiser pent med bde kniv og gaffel. Foreldrene diskuterer en film de nylig har sett. For noen ste, veloppdragne barn.





Jeg kikker ned p den store magen min og kjenner i hele kroppen hvordan jeg gleder meg til bli mamma.

Mannen og jeg har tilbrakt mange kvelder foran peisen med kakao og te mens vi har diskutert barneoppdragelse. Og det fine er at vi er helt enige. Hvor fantastisk er ikke det? Vi synes for eksempel begge det er kjempeviktig at barna lrer gode bordmanerer. De skal sitte pent p plassene sine til alle er ferdig med spise. De skal bruke bestikk, og ikke spise med fingrene.

Men det stopper ikke der. Vi er ogs helt enige om viktigheten ved vre konsekvent. Nei betyr nei, og det skal det ikke rokkes ved. Det har vi ogs lest masse om p nettet.

Og s skal barna lre at utestemmen, den bruker vi kun ute. Roping og skriking innendrs er ikke lov. Det er jo logisk, s det skjnner barna s klart.

Vi har sett mange eksempler der foreldre bruker godteri som lokkemiddel for f barna til gjre som de vil. Himmel og hav! At det gr an.

Jeg s senest i gr en dame med en skrikende unge p Rema. Du skal f sjokolade nr vi kommer ut av butikken. Men da m du reise deg og slutte grte N!

Jeg bare ristet p hodet og strk meg over magen.

Mannen og jeg er ogs helt enige om at barna skal lre rydde etter seg. Sko er ikke lov i sofaen. De m lre seg sovne selv og sove hele natta gjennom i egne senger. Det er ogs viktig at barna lrer seg leke alene. De kan ikke vre avhengig av at vi voksne skal underholde dem til enhver tid.

Middagen er hellig. Den skal vi spise sammen. Da skal alle fortelle hva de har gjort i lpet av dagen. I barnehagen, p skolen og p jobben. Maten lager vi selvflgelig fra bunnen. Sunn hverdagsmat er viktig.

Og s skal vi gjre masse morsomme ting ute, i stedet for se p tv. Spill p pc og iPad fr de vente med til de er godt opp i skolealder. En to- eller trering har ingen ting p en iPad gjre.

Nr jeg ser foreldre som gir barna sine mobiltelefonen sin, slik at barna kan spille s de voksne fr snakke sammen p kaf, blir jeg sjokkert.

N er det bare noen f uker igjen til den lille gutten min er her. Jeg gleder meg til f kroppen min tilbake. Jeg har gtt opp mer enn jeg trodde. Men de ekstra kiloene forsvinner nok like raskt som de kom. Det er jo bare amme de vekk.

Dessuten har jeg planlagt et skikkelig treningsopplegg i barseltiden. Jeg skal jo bare g hjemme likevel. Noe m jeg jo finne p.

Bortsett fra at jeg skal skrive bok da. Og pne nettbutikk. Ja, og s har jeg meldt meg p yogakurs. Og s skal jeg lre meg spansk. Og begynne jobbe litt etter 12 uker. Jeg driver jo egen business, og kan ikke vre borte fra jobb i ett helt r. Det hadde tatt seg ut. Dessuten elsker jeg jobben min.

Men hey, hvor mye arbeid kan det egentlig vre med en liten baby?

Jeg har tatt masse tester p Klikk.no som viser hva slags mor jeg er. Og hver gang fr jeg vite at jeg er streng men kjrlig, konsekvent, og avbalansert.

Jeg gleder meg til bli mamma!

Tre r senere ligger jeg p alle fire under middagsbordet og plukker opp gulrtter etter middagens gulrotkrig. Treringen lper rundt og blser i 17.mai-trompeten sin.

"Legg den tilbake i skuffen! Den fr du kun bruke p 17. mai", roper jeg fra under stolen. Til dve rer.

Jeg slr hodet i bordkanten p vei opp, og snubler i en krabbende Lillesster p min vei ut til kjkkenet med dagens gulrotfangst. Lillesster begynner grte. Jeg plukker henne opp. Fr tak i armen til Lillemann i det han runder hjrnet, og rsker trompeten ut av hendene hans.

"Jeg sa, IKKE lov!", sier jeg og kaster plasttrompeten p gulvet.

Den knuser.

Frst stivner Lillemann helt. S ser han forskrekket opp p meg. Og s begynner han ogs grte.

Jeg samler sammen de hvite, rde og bl plastbitene fra gulvet og hiver dem i sppelbtta. N husker jeg plutselig at barnegrt egentlig er verre hre p enn 17. mai-trompeter.

Jeg leter fram en smokk fra brdristeren og setter p en film p pc-en til Lillesster mens jeg gir iPaden til Lillemann.

Endelig stillhet!

Jeg gr opp i andre etasje for skifte sengety. Forbanner meg over at jeg fortsatt veier tolv kilo mer enn jeg gjorde fr jeg ble gravid. Amme seg slank ? Pffffft. Det m vre den strste foreldrelgnen jeg noen gang har hrt.

Mannens mkkete bokser ligger midt p senga. Jeg lfter den opp med tommel- og pekefingeren. Holder den p strak arm og kaster den inn p badet. Hvor vanskelig kan det egentlig vre kaste skittentyet sitt i skittentydunken?

Jeg blir gal av den mannen. Han smatter nr han spiser. Han snorker nr han sover. Han gr inn med utesko og han legger igjen epleskrotter i dra p bilen.

Boink, boink, boink, fra stua. Jeg kikker ned trappa.




"Ikke hopp i sofaen med sko p", roper jeg til treringen.

Boink, boink, boink.

Den lille gutten begynner plutselig ule som en sirene: "Uuuuuuuuuuuuuuu".

"Lillemann! Av med skoene og ikke utestemme inne", roper jeg ned, denne gangen enda hyere.

Resten av kvelden bruker jeg til prve f av Lillemann skoene. De er helt nye, og nr han frst fikk de p, nektet han plent ta de av. Jeg lokker og lurer og lover han sjokolade til kveldsmat hvis han tar de av fr han gr i badekaret. Men nei.

Til slutt tar jeg de av med makt. Men etter en halv time med hyling og skriking, setter jeg de p igjen.

Boink, boink, boink, i sofaen.

Kveldsmaten fortres foran tv-en.

Jeg krysser fingrene for en god natt. Jeg er utslitt, s jeg orker bare ikke drive med noe Ferber-metode i kveld. Jeg tar begge ungene opp i min egen seng og legger meg sammen med dem.

Sikkert litt dumt, siden vi holder p lre dem sove i egne senger, og det str i svnboka vi har kjpt at det aller viktigste er vre konsekvent.

Og jeg som skulle jobbe i kveld etter barna hadde lagt seg. Trene skulle jeg ogs ha gjort. Jeg kjenner en blge av drlig samvittighet skylle over meg.

Dessuten m det vre noe feil med disse testene til Kikk.no, tenker jeg utmattet fr jeg sovner. Hva skjedde egentlig med streng men kjrlig, konsekvent, og avbalansert mamma?

//Dette er et av de frste innleggene jeg skrev her p bloggen. Og fortsatt ett av de mest leste.


PS:For flere oppdateringer om denne inkonsekvente mammaen, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.

Frstehjelp for foreldre med kolikkbabyer

Jeg synker ned mellom siden p den store dobbeltsengen og veggen. Jeg faller sammen som en filledukke mens jeg hulker. Hulker som en liten unge.





Jeg orker ikke mer, snufser jeg og drar hndbaken over overleppa. Den blir vt av snrr og trer. Jeg trker av hnda p lret. Den gr joggebuksa er allerede full av gulp og melk. Ingen ser forskjell om det kommer litt snrr og trer i tillegg.

Jeg orker ikke mer, hulker jeg igjen og slipper hendene slapt ned i fanget med hndbaken opp. Vr s snill. Jeg orker ikke mer.

Ute i stua vrler babyen. Han har vknet etter tjue minutters svn. Vi skulle egentlig vrt p babysvmming i dag. Men jeg har ikke krefter til komme meg ut dra en gang. Den spisse stemmen hans slr inn i veggen, kastes gjennom gangen og inn p soverommet der jeg ligger som en bylt p gulvet. Grten treffer meg som sm spyd i trommehinnen, fr den baner seg vei inn i hodet mitt og eksploderer.

Jeg holder for rene med hendene, men lyden presser seg forbi. Jeg sparker igjen soveromdra med foten og fisker opp mobilen min fra lomma. Jeg slr nummeret til Sjur med skjelvende fingre. Jeg orker ikke mer, hvisker jeg inn i rret da han svarer.

Hallo! roper Sjur. Jeg kan ikke hre deg. Vinden uler i rret. Han er p golfbanen.

Jeg orker ikke kjefte p ham, slik jeg pleier gjre. Jeg orker ikke sprre hvorfor han er p golfbanen og ikke p jobb. Vet han ikke at jeg sitter her hjemme med en baby som ikke vil sove? En baby som aldri sover, som bare grter. En monsterkolikkbaby p snart fire mneder. Og s drar han p golfbanen midt i arbeidstiden, i stedet for komme hjem til oss? Men jeg orker ikke kjefte.

Jeg orker ikke mer, sier jeg bare. Jeg klarer ikke mer. Du m komme hjem.

En halv time senere str Sjur i gangen. Jeg ligger fortsatt p gulvet mellom senga og veggen. Babyen grter fremdeles fra vogga si i stua. Fra den dagen tar Sjur ut full pappaperm.


Sliten, nybakt mamma.

Hvordan det er komme hjem fra sykehuset og skulle starte en hverdag med en kolikkbaby, er det bare kolikkforeldre selv som kan sette seg inn i.

prve trste en helt utrstelig baby som grter mer eller mindre dgnet rundt, som kun sover i korte perioder av gangen, kan drive en hver rolig og kontrollert forelder til vanvidd.

ta vare p en baby som griner p maks volum s fort du setter deg ned i sofaen, hvilket betyr at du m g, g og g rundt i huset med babyen i armene og bysse, lulle og synge 20 timer i dgnet, gjr begrepet "litt slitsomt" til en vits.

Selv prvde jeg alt for f babyen til slutte og grte! Kiropraktor, fysioterapi, jeg kjpte cd-er med beroligende sanger, jeg fikk hjelp av en ammehjelper, jeg spiste kolikktilpasset mat som skulle gi kolikkvenlig melk. Men ingen ting hjalp.

Jeg har ikke tall p hvor mange ganger vi plasserte den lille gutten i bilsetet bak i bilen og kjrte rundt i Stavangers gater midt p natta, for f han til slutte grte. Det funket. Han roet seg som regel i bilen, men bare til vi stoppet. Jeg hadde mareritt om natta om rde trafikklys.

Ja, man blir gal! Og hvis man i tillegg mottar hevede yebryn og hoderisting fra andre foreldre som ikke skjnner hvordan du kan klage s flt, for det er da ikke s slitsomt ha en nyfdt baby i hus, ja, da fr man egentlig mest lyst til bare sette seg ned og grine. Eventuelt sl noen!

S hvordan i alle dager skal man komme seg gjennom disse ukene eller mnedene, uten miste vettet fullstendig?

Vel, jeg har egentlig ikke noen fasit.

Men her er noen frstehjelptips som hjalp meg overleve med en kolikkbaby:

La rotet flyte

Konsentrer deg om babyen og deg selv. Og kun om det! Legg alt annet til side.

Det spiller ingen rolle om huset gror igjen av rot, stv og hybelkaniner. Ikke tenk p alt du burde og skulle. Ikke bry deg om hva andre folk mtte mene og tro. (Ja, jeg vet det er lettere sagt enn gjort) En kolikkbaby krever s mye av deg, at all fritid br brukes til sove og hvile, ikke til rydde og vaske.

Andre folk vil ikke forst

Folk som ikke har vrt borti kolikkbabyer selv, har ingen forutsetninger til kunne forst hvordan du har det.

Ikke bruk masse tid og energi p prve forklare til folk som ikke er interessert i forst. Ikke bruk masse tid p forsvare valgene du tar. Bare du vet hvordan du har det, og hva som er riktig for din familie.

F avlastning

Glem alle artikler du har lest der eksperter uttaler seg om tilknytning og at babyer ikke br separeres fra foreldrene fr de er s og s gamle. F avlastning! Spr familie og venner eller betal en trillepike for trille tur med babyen.

Du blir en mye bedre forelder av f litt fri. Og det kommer babyen din til gode!

Du gjr ikke noe galt

Det er ikke din feil at babyen har kolikk. Husk det! Det er ikke noe du gjr galt.

Morsmelkerstatning er ogs helt ok

Det er ingen skam g over til morsmelkerstatning. Ikke slit deg ut p ammingen hvis du ikke fr det til.

Romantikken kan vente

f en baby i hus er unntakstilstand. f en kolikkbaby i hus, er rdt flagg!

Gi blaffen i alle teite artikler som forteller deg hvor viktig det er ta vare p romantikken selv om dere har blitt foreldre. Dropp romantiske middager, sex og lange, dype samtaler hvis dere fler for det. Gi hverandre litt slkk. Tillat dere vre slitne, og bli enige om at dere skal ta opp igjen romantikken om noen mneder.

Sk hjelp

Blir det for tft: Sk hjelp p helsestasjonen eller hos fastlegen din. Mellom 10 og 15 prosent av alle nybakte mdre har depressive symptomer. Frstegangsfdende har tre ganger s stor risiko for utvikle barseldepresjon sammenlignet med fleregangsfdende. Med andre ord, det er verken unormalt eller noe skamme seg over.

Det gr over

Ja, det gjr faktisk det. Jeg vet det er helt umulig tenke seg, og en veldig liten trst nr man str midt oppe i det. Men det er sant! En dag vil kolikken gi seg, og du vil f en "normalt" krevende baby. En snn baby som de andre i barselgruppa har, som de synes er s slitsomt.

Fordelen med ha hatt en kolikkbaby, er at det skal veldig mye til for vippe deg av pinnen senere.

Les ogs:Kjre nybakte mamma

Les ogs:Hva er en god mor?

Les ogs:Dnn kjedelige babyer

Flere her som har hatt kolikkbaby? Har du noen oppmuntrende rd til nybakte foreldre som sitter der med kolikkbabyen i fanget akkurat n?

PS:For flere oppdateringer om den ikke alltid like lykkelige babytiden, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

Ut og lufte barna

//Annonse

Mamma! Han slo meg i hodet med sverdet sitt!

Nhi! Det gjorde jeg ikke det. Jeg bare satt i sofaen og fektet jeg, og s kom du i veien.

Nhhi!

Johoho!

Noen ganger m man bare ut og lufte barna.




Noen dager ligger kranglingen rett under huden deres, og det er umulig n inn. De krangler om alt. Absolutt alt! Selvflgelig burde jeg bare ignorere det. Men hey, det er begrenset hvor mye jeg tler. Jeg er bare en stakkar mamma.

P snne dager, er det bare en ting gjre: Vi m komme oss ut.

Av en eller annen grunn, krangler ikke barna like mye ute. Ikke mannen og jeg heller, for den saks skyld.

Vi har en lekeplass med fotballbane bare noen hundre meter ovenfor huset vrt. Den er gull!

Vi pakker med oss en fotball, btte og spade, litt drikke og en pakke kjeks. Og s kaffe til meg. S blir ettermiddagen komplett.


Ja da, alle skal f ...

I gr testet vi de nye eventyrkjeksene fra Gjende. De smaker akkurat som de gode, gamle Gjende-kjeksene, men inneholder 51 % fullkorn og er uten palmeolje. Ja, og s inneholder de mindre salt, sukker og fett.

Akkurat passe sunn, akkurat passe kos.


Hey! Ikke ta alt da! Det er ikke baaaare barnekjeks dette her.


Snn ja. Takk, takk.

Kjeksene er formet som figurene fra norske eventyr. Og hadde de ikke vrt s himla gode, tror jeg ungene hadde synes det hadde vrt gy leke med dem ogs.


Lillessters favoritt: Bamsefar.

"En ordentlig kosebamse. Han elsker sove lenge p morgenen, og synes frokosten er best med store blbr."


(Skulle forresten nske hun tok etter Bamsefar nr det gjaldt sove lenge om morgenen ...)

Les mer om de nye eventyrkjeksene her

Hvor gr du nr du m ut og lufte barna?

Nr sunt blir usunt

spise sunt handler ikke lenger om spise grovbrd, drikke melk og f i seg fem om dagen.




Grovbrd er ikke lenger bare grovbrd. For er du sikker p at du vil spise gluten? Tler du det? Og er grovbrdet lavkarbo? Det br det vre. For karbohydrater er ikke sunt. Inneholder det linfr? Det er bra for fordyelsen. Hva med solsikkekjerner? De inneholder masse flerumettet fett. Men hey, pass p! Ikke spis for mye solsikkekjerner. De inneholder nemlig ogs det giftige tungmetallet kadmium. For mye kadmium kan skade nyrefunksjonen din.

Melk er bra for deg. Men er det kanskje litt sunnere drikke den laktosefrie melken? Selv om du ikke har melkeallergi eller laktoseintoleranse. Jeg mener, det kan jo vre greit vre p den sikre siden. Men problemet er at den laktosefrie melken kun kommer som lettmelk og som ekstra lett melk. Ikke som skummet. For mye melkefett er ikke bra! Hva er sunnest? Vanlig skummet melk, eller ekstra lett laktosefri melk? Og forresten ? finnes det kologisk, laktosefri ekstra lett melk?

Fem om dagen er greit. Den kjenner vi til alle sammen. Men husk kun to frukter da, og tre grnsaker. Det er mye karbohydrater i frukt. Velg helst fersken eller pre. Fersken inneholder kun 7, 5 gram karbohydrater. Og en pre inneholder kun 8 gram karbo. Spis mye avocado, for da fr du massevis av det sunne fettet. Gulrtter er ogs bra. Men vent n litt ? hva var det jeg leste om gulrtter for en tid tilbake? Var det ikke funnet gift i gulrttene? Kanskje best droppe gulrtter da. Gr tomat som frukt eller grnnsak, forresten?

Vi blir bombardert med rd om hvordan og hva vi skal spise for bli sunne, tynne, konsentrerte, sterke, f pen hud, mindre menssmerter, smartere barn, finere hr og mer energi.

Mange av oss overfrer ogs dette sunnhetstyranniet over til barna vre.


N er det frokost, lille venn. Deilig ... eh ... deilig frokost ...

Vi blir stresset hvis poden ikke spiser minst n avocado om dagen. Vi skjrer opp grnnsakene i sm stjerner og hjerter, og serverer tapastallerkener bestende av oppskret eple, cherrytomater, gulrot- og agurkstenger i morsomme glass, og ntter og blbr dandert som smilefjes.

Alt innhold er nye kalkulert slik at barna fr i seg nok vitaminer og mineraler, riktige fettsyrer, langsomme og sunne karbohydrater og riktig protein.

En underskelse utfrt av Mills og Respons Analyse, viser at hele 8 av 10 nordmenn mener det er forvirrende at ulike eksperter gir motstridende rd om hva som er sunt og usunt.

1 av 2 nordmenn synes det er vanskelig vite hva som egentlig er sunt.




I tillegg mener 92% av oss kvinner og 84% av menn i Norge at det fokuseres for mye p dietter og slanking i mediene.

P God morgen Norge i gr, fikk vi mte femten r gamle Henriette Oudmayer Simensen. Hun fortalte at norske ungdomsskoleelever dropper dusjen etter gymmen fordi de ikke vil vise seg nakne for hverandre.

Hvorfor? Jo, fordi kravene til hvordan man skal se ut i dag er blitt s store og s viktige, at jentene synes det er flaut vise frem kroppene sine. Femten r gamle kropper! Som ser helt normale ut!

Og visste du at 1 av 4 unge gr p dietter for f finere kropp.

Dette er ikke et samfunn jeg vil at mine barn skal vokse opp i!

Jeg synes det er fint at barna mine fr gode matvaner, og at de spiser noen lunde sunt. For all del! Men noen ganger, kan sunt bli s sunt, at det blir usunt.

Jeg slr et slag for den gode gamle grovbrdskiva, melken og fem om dagen.

Det er mer enn sunt nok!

Denne filmen er forresten helt fantastisk. Noen som kjenner seg igjen?




Les ogs: Hvorfor m alt vre s vanskelig?

Synes du sunnhetstyranniet har gtt for langt?

PS:For flere oppdateringer om vre god nok som man er,flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Slik fr du bikinikropp

S er det denne tiden igjen.

Bikinikropp-tiden. Sommerkropp-tiden.




Fr jeg fikk barn, synes jeg det var gy klargjre kroppen til sommeren. Jeg brukte mye tid p badet og skrubbet, barberte, brunet, og lakkerte.

De siste rene har det blitt s som s med disse bikinikropp-forberedelsene. Som smbarnsmamma, har jeg rett og slett ikke tid.

Men da jeg gikk forbi et glanset magasin med den fristende tittelen "Bikiniklar p 1-2-3" p forsiden, ja, da rasket jeg det med meg. For p 1-2-3, det kan til og med en sliten smbarnsmor som meg klare.

Slik gikk det da jeg skulle gjre meg bikiniklar:

Kvelden fr:

Skrubb

Skrubb kroppen med en skrubbekrem med olje. Skrubb ekstra nye p de trre partiene.

Sukk. Skrubbing som er s kjedelig! Vel vel, man kommer vel ikke unna det hvis man vil ha bikinikropp. Jeg lser meg inn p badet etter ungene har lagt seg og skrubber vekk blek vinterhud.

Sommerhud - velkommen!

Hrfjerning

En lang varm dusj eller et deilig bad bltlegger og mykgjr hrene slik at de blir enklere fjerne. Barber frst med hrenes retning, og deretter mot hrenes retning. Etter barbering bruker du aftershave eller Aloe vera gel. Hrfjerning med voks er ogs et godt alternativ.

Voksing? No way. Kommer ikke p tale!

Men en runde med barberhvelen kan vel ikke skade. Jeg har ikke badekar, s et deilig bad utgr.

Jeg balanserer med ett bein opp i luften og tar en kjapp runde med barberhvelen. Mister balansen og slr skulderen i veggen. Banner. Mannen banker p dra og lurer p om det gr greit der inne. Jeg ber ham dra til helvete.

Selvbruning

Smr frst huden inn med en bodylotion fr du smrer inn selvbruningen.

Okei. Selvbruning. Her gjelder det holde tunga rett i munnen. Jeg smrer meg frst med en bodylotion, og deretter med selvbruning.

Mannen banker igjen p dra og sier han gr og legger seg. Kan han f komme inn og pusse tennene mon tro?

Jeg har akkurat tatt en ny dsj med selvbruningskrem i hendene, og ber han vente fem minutter.

Da jeg kommer ut av badet tre kvarter senere, har han sovnet p sofaen.

Negler

Stell neglene p hender og ftter. Dytt neglebndene ned med en neglebndsskyver, eventuelt fjern dem med en neglebndsklipper. En god olje p neglene og neglebndene vil gjre susen hvis man har trre og flisete negler. Avslutt med en frisk og fin lakk p neglene.

S omfattende? Jeg kikker p neglebndene mine. sj, de er vel greie nok de? Jeg finner frem en oransje neglelakk og lakker neglene p bde hender og ftter.

Katten er sulten og gnir seg mot fttene mine fr lakken er trket. Jeg fr oransje tr.

Etter det andre laget, vkner Lillesnuppa og er trst. Jeg ber henne vente til neglelakken har trket, men skjnner raskt at det ikke nytter be en trst, trtt firering om vente tlmodig til mammas neglelakk er trr.

Jeg gr ut p kjkkenet men finner ingen rene glass. Ikke kopper heller. Jeg lirker ut det minst skitne glasset fra oppvaskmaskinen og fyller det med vann.

Tilbake i sofaen oppdager jeg at neglelakken p tre av fingrene p hyrehnden er delagt.

Jeg m begynne p an igjen.

Selve stranddagen:

Sminke

Bruk vannfast sminke. Du kan bruke en illuminator for jevne ut fargetonen i ansiktshuden. Vannfast concealer er ogs et must p ujevnheter i ansiktet. Og ikke glem vannfast lspudder!

Jeg str igjen p badet foran speilet. Jeg har allerede drukker tre kopper sterk kaffe, og gnir meg i ynene med knyttnevene for prve pne dem. Jeg kom meg ikke i seng fr klokka ett i gr. Femringen vknet klokka seks.

Jeg registrerer at jeg har brune skjolder rundt anklene og p den ene overarmen. Hendene mine er gule inne i hndflatene.

Jeg bestemmer meg for droppe bde illuminator (hva pokker er det egentlig?) og concealer. Leter etter noe form for lspudder i badeskapet, men gir opp etter ha revet ned en pen boks med q-tips og en flaske Moroccanoil.

Men jeg fr lagt p litt vannfast maskara mens mannen gjr ungene klar.

Hr

Ha hret i en lekker hestehale, hrknute, ta p en solhatt eller knyt et skjerf rundt hodet.

Jeg tror jeg gr for en lekker hestehale. Finner ikke brsten min, s jeg lner Lillesnuppas. Hun fersker meg og friker fullstendig ut. Etter ha brukt ti minutter p roe henne ned, finner jeg en litt for tjukk hrstrikk som jeg trer rundt hret.

Det fr vre lekkert nok.

Solkrem

En bronsefarget skimmerolje eller solkrem med solreflekterende pigmenter gir ekstra gld og skimmer i huden.

Bronsefarget solkrem? Ja, jo, det hrtes jo lekkert ut. Men mannen banker febrilsk p baderomsdra og lurer p om jeg er ferdig snart. Ungene krangler og han finner bare n Spidermann-armring.

Solpudder

Solpudder p krageben, skuldre og legger vil gi en fin og gldende effekt.

Lillemann m p do og mannen kikker inn p badet med lillesster over skulderen. Han svetter i panna.

Dekk til strekkmerkene

Smr en concealer som matcher hudtonen p strekkmerkene. Husk transparent pudder over.

Lillemann gikk ut i hagen og tisset i plaskebassenget. Lillesster har veltet melkeglasset og sprutet ketsjup over kattematen.

Mannen er sur.

Parfyme

Spray parfyme i hret eller p bikinien.

Jeg finner en gammel parfymeflaske bak ungenes badeleker og sprayer en dsj i hret. Hullet et tett, s spruten str rett ut til siden og treffer meg i yet.

Jeg hyler og skyller yet i kaldt vann. Vannfast maskara du liksom! Jeg ser ut som en vaskebjrn etterp.

Men n hres det ut som hele huset holder p ramle over ende der ute, s n m jeg avslutte!

Og vips, du er bikiniklar p 1-2-3


Jeg kaster bladet i veggen mens jeg holder en bomullpads med kaldt vann over det ene yet.

Bladet ramler ned p gulvet med et klask. Jeg registrerer at noen sider foran "Bikiniklar p 1-2-3", er det en artikkel om hvordan du velger bikini etter kroppsfasongen din.

Jeg plukker opp bladet og setter meg p dolokket. Valkene p magen skjuler hele bikinitrusa.

Med oppgitt mine leser jeg hvordan du med rett bikini kan gi bysten form og volum, hva som fremhever dine kvinnelige former, hvordan du skjuler stor rumpe og hvordan du fr lengre bein.

Jeg kikker ned p min egen rdprikkete bikini. Den er utvasket, nesten uten elastisitet og med slitte spor i rumpa. Men den er akkurat passe, og veldig god ha p seg. Om den gir bysten min riktig form, skjuler den store rumpa mi og gir meg lengre bein, er jeg dog noe usikker p.

Skal jeg gi dere damer et tips til hvordan dere kan f bikinikropp og se lekre ut p stranda?

Mannen str i drpningen med den ene albuen stttet oppover i drkarmen. Han nikker ned mot bladet som ligger p lrene mine.

En dame med prefasong i bl bikini smiler mot meg. Rde piler peker p ridebukselrene og rumpa hennes, og en forklarende tekst til hver pil forteller hvordan akkurat denne bikinien skjuler problemomrdene hennes.

Jeg sukker, drar yebrynene langt opp i panna og ser p mannen med oppsperrede yne og hodet p skakke. Hva vet vel han, liksom?

Ta p dere en bikini!

God bikinisommer!

PS: For flere oppdateringer om bikinikropp og menn som av og til glimter til,flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos


.
PSS:For dere som synes det er viktig: Innlegget stod p trykk her p bloggen vren 2012 i en litt annen versjon.
.

Trenger vi egentlig SFO?

Egenandelen p ha barn i SFO stiger.

I flge TV2 steg prisen p varer og tjenester her i landet med 9 prosent i perioden 2009 - 2014. Mens prisen p SFO steg med hele 16 prosent i samme periode.

Enkelte kommuner har hatt en priskning p opp til 80 prosent!



TV2 forteller videre at flere steder i landet m trebarnsforeldre betale nrmere 10.000 kroner i mneden for SFO-plass. Det er nemlig ikke alle kommuner som har sskenmoderasjon. Og det er ofte kommunene uten sskenmoderasjon, som ogs har hyest egenandel for SFO.

Prisen for 20 timer SFO per uke varierer fra 500 til 3259 kroner i mneden.

N frykter foreldreutvalget at barn m vre hjemme alene fordi foreldrene ikke har rd til SFO.

Jeg synes 10.000 kroner i mneden for SFO er hrreisende!

Og da tenker jeg: Trenger vi egentlig SFO?

Kan barna vre alene hjemme fr og etter skolen? Eller gr ikke det lenger? Og i s fall, hvorfor ikke? Det gikk da fr?

Jeg var selv et nkkelbarn. Fra frste klasse hadde jeg vekkerklokka p om morgenen. En stor, rd sak som hoppet rundt p nattbordet mens ringte s hyt at fikk vondt i rene. Mamma hadde allerede dratt p jobb.

Jeg kledde meg, pakket sekken, spiste frokost, lagde matpakke og gikk en kilometer til skolen helt p egen hnd. Med husnkkelen i en trd rundt halsen.

Da skolen var ferdig, tuslet jeg hjem, lste meg inn, l opp ned i sofaen og leste Donald, gnagde p et trt knekkebrd, kjedet meg litt, tenkte p at jeg burde gjre lekser, spilte Michael Jackson p full guffe, vde inn dansetrinnene til Thriller p stuegulvet, rotet litt i gammel julepynt nede i kjelleren, prvde mammas smykker, kranglet litt med storebroren min hvis han kom tidlig hjem og smugringte til venninner. Jeg hadde nemlig bare fem minutter ringetid hver dag.

Klokka halv fire satt jeg p potetene.

Noen ganger lp jeg ut og lekte med de andre nkkelbarna ogs.

Jeg husker disse timene fr og etter skolen som veldig fine. vre helt alene hjemme var magisk.

Jeg hadde mye frihet da jeg var barn. Og jeg fikk mye ansvar. Det er jeg veldig takknemlig for i dag. Det har gjort meg selvstendig, uredd og trygg p egen vurderingsevne og egne valg. Dette er noe jeg virkelig nsker gi videre til mine barn.

Barn i dag er sjelden alene. De er enten sammen med foreldrene, lrerne, treneren, laget, venner eller andre voksne folk.

I tillegg leser vi at stadig flere barn blir utbrent.

Jeg tror barna vre er altfor lite alene. Og jeg tror de kjeder seg altfor lite. Mange barn har voksne rundt seg hele tiden. Voksne som hjelper, underholder, legger til rette og organiserer.

Jeg tror alle trenger kjede seg litt. Og jeg tror alle barn har godt av lre seg vre litt alene. Og lre seg og nyte stillheten og friheten det gir.

Nr det er sagt, begynner barna ett r tidligere p skolen n, enn jeg gjorde. Barn modnes mye fra de er seks til sju r.

Min snn skal begynne p skolen til hsten. Og jeg har selv skrevet han inn p SFO. Jeg er ikke tffere enn som s.

Jeg synes i bunn og grunn SFO er et flott tilbud til de minste skolebarna. Men nr prisene blir s stive som de begynner bli n, er det kanskje p tide tenke alternativt.

Les ogs: Slipp barna fri!

Hvor gammel synes du barna br vre fr de kan vre alene hjemme? Trenger vi egentlig SFO?

Og hva synes du om prisen p SFO?

PS:For flere oppdateringer om frittgende barn,flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Nr en katt vil ha oppmerksomhet ...

// Annonse

En katt som vil ha noe, skyr ingen midler for n mlet sitt.




Enten den er sulten og vil ha mat, kosete og vil ha kos, tysete og vil leke, eller den bare kjeder seg og vil ha oppmerksomhet.

En katt som vil ha noe, tolererer ikke at du har oppmerksomheten din rettet mot noe annet enn den.

Og fr den ikke din fulle og hele oppmerksomhet ... Ja, da srger den for at den fr din fulle og hele oppmerksomhet.

Som nr du sitter og jobber og katten er sulten:




Eller nr du str p badet og pusset tenner, og katten okkuperer hele vasken fordi den er trst og vannet fra springen er mye mer spennende enn vannet fra sklen p kjkkenet:



Eller nr du ligger p senga om kvelden og leser:

Og katten kjeder seg og synes du burde kose med den i stedet for lese i den dumme boka:




Jeg har to katter: Tobias og Frida.

Tobias

Og Frida

De vet nyaktig hva de vil ha, til en hver tid. De vet nyaktig hvilket underlag de vil ligge p nr de skal sove, hva slags matskl de skal ha, hva slangs drikkeskl de liker (den m vre av glass, ikke av plast), hva slags leker de gidder leke med. De liker ikke snne pinner med trder, gummi eller stoff p tuppen, det M vre fjr. Pinner fra hagen gr til nd, hvis det er nok greiner p dem. Og hvis greinene har riktig tykkelse. Og greinene har riktig avstand til hverandre.

Kun fjr, takk.

De vet ogs nyaktig hva slags mat de liker. Derfor var jeg litt skeptisk, da jeg ble spurt om jeg ville prve Pussi kattemat. Mine katter spiser bare n type fr. Og utenom det, spiser de kun tunfisk i vann, ferske reker og kamskjell (fra Sushien p Gjvik).


H? Skeptisk ...

Men gjett hva? De elsker den nye maten. Mine sre, stae, egne, jeg-vet-best og jeg-kan-alt-katter, elsker Pussi kattemat.




Pussi kattemat kommer i porsjonspakker med smakene kjtt, fisk, kjtt og fisk, eller kylling. Alle i gel.

Maten er nringsrik og inneholder akkurat det Tobias og Frida trenger for opprettholde sine runder med lek, kos, masing, ugang og rampestreker.



PS: Bli med p Pussis konkurranse, og vinn reisegavekort p 10.000 kroner.

Hva gjr din katt nr den vil ha din oppmerksomhet?

Nr mannen rydder ...

Jeg tar det jeg! roper mannen fra kjkkenet.

Fint det! roper jeg tilbake og spenner p meg skoene.



Vi har nettopp spist middag. Tomatsuppe med makaroni, egg, melk og ost. Standard lrdagmiddag.

Vi bruker bytte p rydde av bordet. Bde middagsbordet og frokostbordet. Jeg tar det noen ganger. Mannen andre ganger.

Nr jeg rydder av middagsbordet, eller frokostbordet, betyr det at jeg rydder vekk alt av mat, tallerkener, kniver, gafler, glass og vannmugger.

Det er vel ganske naturlig? Er det ikke?

Men si meg en ting: Hvorfor i alle dager lar mannen det alltid st igjen fire, fem ting nr han rydder av bordet?

Alltid!

Flere her som lurer p det samme?

PS: For flere oppdateringer om rare menn,flg oss gjerne pFacebookeller pInstagram- casa_kaos

.

Hvorfor m alt vre s vanskelig?

Jeg er forvirret. Alt er s vanskelig i dag. S mye tenke p. S mye ta stilling til.


Jeg skjnner ingen ting ...

Jeg har lenge tenkt p pusse opp huset. Helt siden vi flyttet inn for snart to r siden, faktisk.

Jeg vil ikke ha et typisk hvitt, minimalistisk hus. Jeg vil ha farger! Masse farger, kaos i system og kule, tffe mbler.

Jeg har snust litt p fargevalg, materialer og interir. Men jeg ramlet ganske fort av.

For farger er ikke bare farger.

Bakgrunnsfargen br ikke ta for mye oppmerksomhet, men heller fremheve de andre fargene i rommet.

Hvit er ikke bare hvit. Nr hvitt kombineres med eikeparkett og varme farger, blir det bra. Men kombinerer du med kjlige farger, blir hvitfargen gul.

Velger du gr vegger, br det ikke vre andre gr farger i rommet. Da blir grtt for dominerende.

Velg gjerne en fondvegg, eller interirelementer med aksentfarge som gir energi. Men hva pokker er aksentfarge? Kan noen forklare meg forskjellen p hovedfarge, aksentfarge og kontrastfarge?

Og for all del, ikke bruk kalde farger mot st, og varme farger mot vest!

Og ikke velg grnt p kjkkenet. Grnt hemmer nemlig appetitten. (Okei, da ble det grnt kjkken)

Taket br vre mrkere enn gulvet ... eller omvendt.

Og s var det denne fargesirkelen da. Skal man kombinere farger p hver sin side av den? Eller de som ligger ved siden av hverandre?

Og hva skjer hvis jeg gjr feil?

Jeg har ikke tid til sette meg inn i alle disse tingene. Og dette er bare farger! Jeg har ikke en gang begynt tenke p materialer, stiler, lys og rominndeling.

Jeg tviler p at jeg fr pusset opp stua i lpet av de frste ti rene.


Jeg gir opp

Men det er ikke bare farger og interir som er komplisert.

Jeg hadde planer om ta opp igjen skigingen denne vinteren. Mine barndoms idylliske ski-minner skulle brstes stv av.

Jeg tok en tur ned p sportsbutikken for se p ski.

Men det var altfor mye tenke p.

Hvilken teknikk skulle jeg bruke? Klassisk eller skyting?

Hva slags ski skulle jeg ha? Racingski, klisterski, lssnski eller markaski? Dette er visst viktig for finne rett spenn.

Er skiene stive nok? Pass p s de ikke blir for myke. Da vil smringa bare ligge og subbe.

Og husk smremerker. Helst tre merker: en for minusgrader, en for nullfre og en for klister.

Husk ogs behandle skiene godt fr du kaster deg ut i skisporet.


Eat snow!

Pass p at skiskoene er tilpasset dine behov. Er du aktiv? Skal du g i marka eller p fjellet? Klassisk eller skyting?

Hva med stavene? Aluminium eller carbon? Og hva med stroppen? Har du tenkt p hvordan den skal vre?

Og s var det smrningen da. Det finnes hundrevis av forskjellige smrninger, klister og utstyr. Det holder ikke med bl og lilla Swix og en tube klister lenger. N m du ha en hel koffert med flere titalls smrninger som alle overlapper hverandre, smrejern, smrebord, grunnsmrning, fiberlene, kork, klisterskrape, gliderskrape, strykejern og rotobrste.

Og glem for all del ikke klrne. Det er ikke bare kaste p seg ei boblebukse og ei passe tykk jakke over ullundertyet.

n ting er at du ser ut som en dust hvis du stiller i skisporet i en helt vanlig boblejakke, omringet av korrekt antrukket skilpere i merkene Swix og Bjrn Dhlie.

Men vel s viktig, er det at klrne er bevegelige, fleksible, behagelige og komfortable. Klrne skal holde deg trr og varm. Men ikke for varm. Bare passe varm. Og de br vre i et lett, mykt og pustende materiale med god passform med gode refleksdetaljer. Snn tilfelle du skulle mte p en bil der ute i skilypa.

Og n har vi ikke kommet til selve skigingen enn. sette den ene foten og den andre armen foran, for s bytte til motsatt fot og arm, er ikke tilstrekkelig lenger.

Du br helst ta et kurs. Eller i det minste ske opp ski-videoer p YouTube og trene litt et sted der ingen ser deg fr du entrer lypene.

Jeg blir sliten fr jeg har begynt, jeg. Jeg orker ikke ta stilling til alle disse tingene. Jeg vil bare ha meg et par ski, og g ut p tur. Det ender med at jeg dropper hele skituren og kjper meg et par nye sko i stedet.

Og s har vi slanking og trening.

Hvor skal man begynne?

Lavkarbo? LCHF? Og hva er egentlig forskjellen p de to?

Atkinson? Ketose? Roede? Eller de gode, gamle rdene fra Helsedirektoratet?

Skal man telle kalorier eller karbohydrater? Kutte karbohydrater eller kutte fett?

Kan jeg spise poteter? Ja? Nei?

Er blodtypen viktig? Hva med Fedon Lindberg?

Er Nutrilett farlig, eller helt ok? De selger det da p apoteket!

Spise frokost, eller droppe frokost? Sen eller tidlig middag? Kan man spise etter klokka 19, eller br man helst droppe mat s sent?

Skal man spise hver tredje time, eller er ikke det s viktig likevel?

Og s skal man for all del ikke slanke seg for hard, for da skrur visst kroppen ned forbrenningen.

Det er viktig trene muskler. For musklene gjr at hvileforbrenningen ker. Men man br f inn et par runder kondisjon i lpet av uka ogs. Helst intervall, for da tar du magefettet. Og skaff deg en pulsklokke! Du kan ikke trene intervall uten pulsklokke. Husk forresten sette deg godt inn i de forskjellige typene av pulsklokke som finnes p markedet.

Og leste jeg ikke nettopp at trening egentlig ikke er s viktig hvis man skal ned i velg likevel? At det er hva man spiser som er utslagsgivende for om vekta gr ned eller ikke.


Altfor mye tenke p ...

f barn er heller ikke bare, bare i dag. Man m sette seg inn i kosthold under graviditeten, fdestillinger, smertelindring, amming, barnemat og barneoppdragelse.

Sistnevnte er spesielt utfordrende: Konsekvent eller gi barna valg? I s fall hvor mange valg? Autoritr eller ettergivende? Ferber eller samsoving? Fri oppdragelse eller grenser og regler? Og hvor mange grenser og regler? P alt? Eller skal man velge sine kamper? I s fall, hvilke kamper? Barnevakt eller sikre god tilknytning til foreldrene?

Og n har jeg ikke en gang begynt snakke om hagen, klr, hr, renhold, yenbrynene mine, bilen, sykkelen, sykkelhjelmen, barnas joggesko, tv-en, blomster, kaffe og katten.

Hvorfor m alt vre s forbanna vanskelig?

PS:For flere oppdateringer fra en forvirret mamma som drmmer om pusse opp huset, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.

Slitsomt med klutenallergi

//Annonse

Konkurransen er avsluttet og vinneren kontaktet.

video:min film

Forferdelig irriterende, ikke sant?

(Lenger ned i innlegget kan du vinne en Jordan Vaskerull)

Jeg prver bytte kjkkenklut hver dag. Men plutselig har noen andre tatt en ny klut, uten kaste den gamle i vask. Og nr det skjer to, tre ganger, har vi plutselig en hel samling sure kjkkenkluter liggende rundt omkring p kjkkenet.

Hva har de blitt bruk til?

Hvor er den kluten jeg brukte til vaske i sppelspannene i gr? Har noen trket spisebordet med den etterp?

Og plutselig finner jeg en kjkkenklut p barnerommet. Den lukter mistenkelig likt den jeg brukte til trke opp makrell i tomat med forrige uke. Eler var det to uker siden? Hva har barna brukt den til? Ansiktsvask? Tannpuss?

N kaster jeg alle kjkkenkluter, og gr over til Jordan Vaskerull. Aldri mer sur og ekkel klut jeg ikke aner hva har blitt brukt til.




Disse vaskerullene kommer i dispenser i fargene hvit, rd og sort, og inneholder 100 bionedbrytbare engangskluter, fuktet med vaskemiddel som lukter grapefrukt. Dermatologisk testet er de ogs.

Og som en ekstra bonus: Du trenger bare n hnd for vaske bort grtslet fra kjkkenbenken. Perfekt for oss som skulle nske vi hadde fire hender. Eller aller helst fem.




Jordan Vaskerull fr du kjpt i de fleste dagligvarebutikker.

Men har du lyst til f en hjem i postkassen din?


Lett ta med seg ut nr grillen skal fyres opp.

Fortell meg hvilken farge du vil ha, i kommentarfeltet under her. S trekker jeg en vinner torsdag om en uke.

Lykke til!

Drlig samvittighet

17. mai er over. Barnas store dag.

Dette er dagen med ubegrensede mengder is, kake, plse og brus. Dagen vi punger ut 100 kroner for en smdaff heliumballong og dagen da vi voksne legger alle egne behov til side og blir med barna p bde sekkelp og ballkast, med et stort, varmt smil om munnen.

Dagen da vi legger bort alle problemer og forlenger bde lunta og tlmodigheten med flere meter.

For n er det barna som gjelder.

Vel, det er en snn dag jeg virkelig nsker gi barna mine.

Men som vanlig, sitter jeg igjen med drlig samvittighet.



Jeg har drlig samvittighet for at jeg ble stresset da vi kledde p oss. Det ble altfor mange armer og bein. Og nr jeg blir stresset, kjefter jeg p mannen.

Jeg har drlig samvittighet for at det blste, sprutregnet og bare var et par varmegrader da vi lusket ned til barnetoget. Akkurat som at jeg kunne gjre noe med det.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg glemte ta med vanter og luer til ungene.

For at vi bare hadde n paraply, og for at jeg tok den selv.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg kjeftet litt p Lillesnuppa som insisterte p bli bret i hele barnetoget.

Jeg har drlig samvittighet for at vi hoppet ut av barnetoget etter noen f hundre meter og gikk p kaf i stedet ... Fordi femringen var s kald og vt siden jeg hadde glemt vanter og lue, og tok paraplyen selv. Og fordi ryggen verket av bre rundt p en 15 kilo tung firering, som ogs var kald og vt.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg var fravrende p kafen fordi det for alvor gikk opp for meg at jeg om f timer skulle opp p scena p torget og prve si noe morsomt. Jeg ble kjempenervs.


Nervs og fravrende mamma.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg ikke orket krangle med barna om at de skulle ha p seg jakker da vi gikk fra kafeen. De lp ut uten jakker, og ble enda kaldere og vtere. Jeg er tross alt den voksne, fornuftige personen her, og burde ha insistert p at de skulle ha p seg jakker.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg sa nei til slappe heliumballonger til hundre kroner.

For at jeg likevel dro opp lommeboka og kjpte ballonger med lange sukk og surt fjes. Noe av ballonggleden ble liksom borte da jeg s tydelig demonstrerte at jeg synes det var blodpris.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg kjeftet p mannen, igjen, da vi spiste plser i teltet p torget, fordi jeg synes han ikke var observant nok og ga Lillesster drikke da hun var trst.

Jeg har drlig samvittighet for at jeg ikke orket spille fotball med barna da vi endelig kom hjem.

For at jeg slo igjen dodra da jeg lurte meg til en fem minutters pause med mobilen, og femringen pnet dra p vidt gap for vise meg at han var blitt s sterk at han klarte lfte lillessters dukkevogn med bare lillefingeren.

Ja, det er lett sitte igjen med drlig samvittighet etter en slik dag. En dag der forventningene er skyhye og lista himmelhy.

Dessverre er vi bare mennesker. Eller kanskje heldigvis. Og mennesker gjr feil. Vi blir irritert. Vi blir stressa, utlmodig, lei og har ikke alltid kontroll p lengden p lunta.

Men siden vi er mennesker, blir vi ogs bde glad, blid, avslappet, morsom, supertlmodig og tysete.

De fleste av oss gjr mange "feil". Sikkert hver eneste dag. Men s m vi ikke glemme at vi gjr veldig mye riktig ogs.

Som under frokosten. Da vi gjorde grimaser til hverandre over bordet, og alle sammen holdt p ramle av stolene i latterkrampe.






Eller da femringen frst valgte kuleis med jordbr p kafen. S ombestemte han seg og ville ha kokosbolle i stedet, hvilket han ikke likte. Han endte opp med en vaffel. Snakk om tlmodig mamma!

Eller da vi kastet baller p blikkbokser i sprutregn, og jeg lp rundt med en skei med potet p i den ene hnda, og Lillesster p den andre armen. Fortsatt i sprutende regnvr.


rets 17. mai-vr p Raufoss

Lillemanns stolte ansikt da han gikk i borgertog sammen med fotballklubben. Selv om han egentlig var ett r for liten til vre med. Og Lillesster og jeg stod langs veien og ropte og heiet. Hun fortsatt p armen. Enda bde ryggen og armen verket helt hinsides.

Og den deilige flelsen av komme hjem, skifte til trre, varme klr og krype under teppet i sofaen i joggebukse og tykke sokker, mens vi spiste opp de siste isene i fryseren.

Er ikke det en bra 17. mai, s vet ikke jeg!

Flere her som har drlig samvittighet for at de ikke klarer innfri skyhye forventninger?

PS:For flere oppdateringer fra denne antisupre mammaen, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.

Forskjellen p vre barn, og ha barn p 17. mai

Jeg var s heldig bli spurt om jeg ville si noe artig fra scena p Raufoss 17. mai. Og det ville jeg.

Her er mitt lille bidrag p sndagens store, men vte feiring:

 



 

 

Jeg husker da jeg var lita jente. Hvor stas det var med 17. mai.

Jeg vokste opp rett oppi her. I et lite hus ovenfor ungdomsskolen.

Da jeg la meg om kvelden den 16. hadde jeg sommerfugler i magen. Noen ganger l jeg vken til langt ut p natt. Fordi jeg gledet meg snn til 17. mai.

Rondastakken hang klar over stolryggen ved senga. Mamma hadde strket den tykke, hvite skjorta. Og bunadskoene var nypusset. Sljene l p skrivepulten. Blanke og fine, var de.

Den flelsen, av vkne til at hele senga rister, og rutene klirrer klokka 7 p morgenen. Den flelsen, er det bare vi som bor p Raufoss som kjenner til.

Jeg l i senga mi med dyna trukket helt opp til rene og et stort glis i hele ansiktet. Endelig! Endelig var det 17. mai!

S gjaldt det komme seg opp av senga s fort som mulig.

P med bunaden, strmpebukser, sljer og sko. Fram med flagget og trompeten. Ut og henge opp flagget p husveggen. Og kransen som mamma hadde laget av bjrkeris surret sammen med hvite, rde og bl bnd.

Vi ungene fikk prim p brdskiva. Og det var ikke akkurat hverdags.

Og s husker jeg at mamma flettet snn fiskeflette i hret mitt. Med rde slyfer i. Mens jeg satt utlmodig p stolen og sparket med beina.

Resten av dagen var en herlig blanding av barnetog, flagg, bunader, leikarring, drilljenter, korps, is, kake, plse og brus. Det var eggestafett, sekkehopp og klatring i ei satng som brukte st rett der borte.

Jeg husker bror min, han Marius. Han klatra helt til topps hvert r. Og fikk den gjeveste premien. Jeg var s stolt av storebroren min.

Etter lekene dro vi hjem og grillet. Og vi ungene syklet i gata med ei kald venteplse i den ene hnda og et flagg i den andre, mens vi ventet p at maten skulle bli ferdig.

S holdt vi oss vkne helt til klokka 23. Da samlet hele Raufoss seg her nede igjen, og s p fyrverkeri.

 


Hurra! 17. mai! Marte, 7 r.


 

S ble jeg eldre. Og 17. mai mistet litt av glansen sin. Det var plutselig ikke like stas feire dagen.

Jeg l ikke vken hele natta og bare ventet p salutten. Noen r sov jeg til og med helt til barnetoget var ferdig.

Men s ble jeg gravid. Og plutselig blusset disse 17. mai-forventningene opp igjen.

Jeg gledet meg til overfre mine minner, mine tradisjoner og min barndoms 17. mai til mine barn.

Jeg s for meg de to sm, barna mine i sm bunader. Jenta mi med rde slyfer i flettene.  To barn med is i hele ansiktet. To barn med store smil og forventningsfulle, glitrende yne.

Men er det en ting jeg har lrt. S er det at det er noe helt annet vre barn p 17. mai. Enn det er ha barn p 17. mai.

 

I gr kveld, satt jeg oppe til klokka 1 og strk bunadsskjorter. Og lette etter bunadsko. Jeg fant bare den ene skoen til Lillesster. Den andre var sporlst forsvunnet.

Det er rart det der. Hvordan sko, og sokker ogs, for den saks skyld, som hrer sammen, og som alltid brukes sammen, har en tendens til havne p vidt forskjellige stedet i huset. Eller n i huset og n i bilen. Eller n i bilen og n i garasjen.

Da jeg hadde lokalisert den bortkomne bunadskoen p loftet, og vasket ut gammelt spy som katta m ha spydd opp i den i lpet av vinteren, ja, da kom jeg plutselig p at ikke hadde prvd min egen bunad p mange r.

Altfor mange r ...

Og akkurat som jeg trodde: Bunaden hadde krympet noe veldig. De gjr det, slike bunader, nr de ikke blir brukt p noen r.

Jeg kan ikke sy. Og siden klokka allerede hadde bikket midnatt, mtte jeg pent se meg om etter noe annet ha p meg.

Jeg kom meg i seng klokka halv to.

Da var det ikke snakk om ligge vken vente p salutten. Jeg sovnet umiddelbart!

Ikke vknet jeg av noen salutt heller. Jeg vknet av to unger som hopper rundt i senga mi klokka halv seks i dag tidlig.

Den gode, varme, myke senga mi, ble plutselig omgjort til en gymsal. Med bde flikk flakk, salto, trampoline og hodestende p programmet.

Og jammen var det ikke noen innslag av rytmisk sportsgymnastikk ogs.

Det var ingen vei utenom. Det var bare st opp og starte dagen.

Den minste insisterte p ta p seg bunaden med n gang. Jeg prvde si at det egentlig var ganske dumt ta p seg den fr frokost, for den kom garantert til bli full av syltety. Men det var vesla over hodet ikke enig i.

Hun tok den p seg ...

Jeg tok den av henne ...

Hun tok den p seg ...

Jeg tok den av henne ...

Og s fort jeg snudde ryggen til, tok hun den p seg igjen.

Men n hadde jeg annet tenke p. For plutselig kunne jeg ikke finne flaggene. Jeg var helt sikker p at jeg hadde lagt dem pent snurret sammen i en pose verst oppe i garderobeskapet i gangen.

Jeg braste inn p badet der mannen min Sjur stod og dusja. Dro dusjforhenget til side, og lurte p hvor i alle dager han hadde gjort av flaggene.

Sjur s mpende ned p meg med hret fullt av skum.

Nei, han hadde ikke sett de flaggene. Men kunne han kanskje f lov til dusje ferdig, s skulle han hjelpe meg lete etterp?

Da jeg kom ut p kjkkenet hadde bunadsjenta funnet fram Nugattien og satt seg p kjkkenbenken med den ene hnda i munnen og den andre dypt begravd nedi sjokoladen.

Hun stivnet da jeg rundet hjrnet inn p kjkkenet. Satt helt stille. Som om hun trodde jeg ikke skulle se henne, bare hun satt stille nok.

Under frokosten landet selvflgelig Nugatti-skiva i fanget i bunaden. Og rde syltetyfingre trket seg p den hvite bunadsskjorta. Den jeg hadde sittet oppe og strket klokka 1 i natt.

Det ble ikke no bunad p Lillesster i dag.

Resten av morgenen gikk med til lete etter flagg som var sporlst forsvunnet, kjefte litt p mannen for at han hadde flyttet p flaggene og ikke husket hvor han har lagt dem, lete etter sko, igjen, legge glasur p kaka, sjekke programmet for dagen, og finne ut at oppmte til barnetoget var kvart p ti, og ikke kvart over ti, som jeg trodde.

Prve f p eldstegutten bunad i en fei, for n begynte vi f drlig tid.

Jeg tok den p ...

Han tok den av ...

Jeg tok den p igjen ...

Og s snart jeg snudde ryggen til, tok han den av igjen.

Det ble ikke noe bunad p Lillemann heller i dag.

Jeg fant forresten flaggene. De l i bilen. Det var visst jeg som hadde glemt ta de med inn. Jeg hadde tenkt at jeg skulle legge dem verst i garderobeskapet i gangen. Men s hadde jeg glemt det.

Fant dem! ropte jeg til mannen i forbifarten.

Jeg er veldig glad for at han ikke spurte hvor de var!

Men n vet han det ...

Resten av dagen i dag skal vi leke og kose oss her p Nytorvet.

Vi skal kjpe is som vi mister i grusen etter to slikk. S skal ungene krangle litt om hvem som er best p eggelp. Og hvem som fikk det strste kakestykket og om hvem som er eldst.

De krangler alltid om hvem som er eldst. Selv om det er hevet over en hver tvil at femringen er eldre enn fireringen. Og snn kommer det alltid til vre. For resten av livet!

Mannen kommer til f gnagsr av de nye skoene sine. Jeg kommer til vrikke ankelen, for disse skoene jeg har p meg er egentlig helt forferdelig vonde g p.

Ungene kommer til f skrubbsr p knrne nr de sykler ute i gata med ei kald venteplse i den ene hnda og et flagg i den andre.

Og mannen kommer til brenne grillmaten, jeg kommer til oppdage at jeg har glemt kjpe ketsjup og ungene kommer til skremme katta opp i toppen av treet med 17. mai-trompetene sine.

 



 

 

Og s kommer de til sovne fr klokka 23 og fyrverkeriet. Men likevel fire timer senere enn vanlig, fordi de har blodrene fulle av adrenalin og sukker og 17. mai-mag.

Og nr ungene endelig har sovnet, kommer Sjur og jeg til bikke over i sofaen, med fjernkontrollen i den ene hnda og et flagg i den andre.

S skal vi huske hvor slitsomt det er vre smbarnsforeldre p 17. mai i kanskje, tja ... et par mneder?

Og s glemmer vi det, og barndommens minner tar over igjen.

Neste r gr vi p med nytt pgangsmot og de samme forventningene om en perfekt 17. mai igjen.

Med salutt, rondastakk, fiskeflette i gyllent barnehr og plse, kake, is og brus.

Hvordan var din 17. mai?

 

 PS: For flere oppdateringer fra denne kaotiske gjengen, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

 

Er vi fremme snart?

Hvor langt er det igjen n da, mamma?

Barna sparker rytmisk i seteryggen mens de legger hodene bakover og slipper ut lange stnn fra baksetet.



Vi tok av fra Raufoss for fem minutter siden.

Det er fortsatt langt igjen", sier jeg med min steste stemmemens jeg prver ignorere de sparkende fttene i ryggen. "Vi skal kjre helt til Stavanger vet dere, og er ikke fremme fr sent i kveld.

S lenge?, sier barna i kor og spenner fttene i seteryggen, strekker armene over hodet og spenner de fra i taket mens de gjr en grimase.

Hvor mange timer er det da?

Nja, det er rundt ... Jeg teller p fingrene. Det blir nok rundt ti timer vil jeg tro.

Ti timer? kommer det fra baksetet.

Og etter de fr tenkt seg litt om: Jo, men det er jo ikke mye. Det er jo bare snn: En, to, tre, fire, fem, seks, sju, tte, ni, ti. Fremme!

"Jepp", sier jeg, og lener meg bakover i setet.

Skal vi stoppe snart, mamma? Lillesster har revet i stykker plastskjedet sitt, og kaster sm, fargerike perler i forskjellig strrelse rundt i bilen.

Nei ikke enn. Ikke fr vi er i Tnsberg. Det er et stykke igjen.

Men jeg er sulten.

Det tror jeg faktisk ikke noe p. Vi har nettopp spist frokost. Se her, ta telefonen min og spill litt p den.

Jeg er ogs sulten, kommer det fra storebroren.

Jo, men dere fr vente litt. Vi skal stoppe hos morfar i Tnsberg og spise der

Sulten, sulten, sulten, sulten! Femringen roper hyt og sparker igjen fttene inn i seteryggen. Lillesster henger seg p og klapper taktfast i hendene.

Okei, okei, okei. Se, her har dere noen saltstenger s lenge.

Stillheten varer nesten helt til Gran. Det er en times kjring fra Raufoss.

Er det langt igjen n?

Nja. Det er ikke s langt til vi skal stoppe i hvert fall.

Hvor langt da?

Jeg m tisse, roper den lille.

Tisse, tisse, tisse n!

Vi stopper ved en bensinstasjon. Alle ut av bilen. En inn p do. En spinner rundt p gressplenen ved siden av parkeringsplassene. Saltstenger ramler ut av bilen og knuses i sm biter p asfalten.

Epler blir bestilt, spist n bit av og s glemt.

S er det opp i stolene med barna og spenne dem fast.

Au, ikke s stramt da!

Jo, detmvre s stramt.

Men jeg fr vondt i magen!

Nei da, det gjr du ikke det. Du sitter alltid s stramt.

Jo men n har jeg jo nettopp spist!

Er det langt igjen n da?

Nei, n er det ikke s langt igjen fr vi skal stoppe.

Hvor langt da?

Et par timer.

Ti minutter fr vi skulle stoppe i Tnsberg sovner de to sm ...

Halvannen time senere, og med magen full av brdskiver og jordbr, legger vi Tnsberg bak oss og fortsetter srover langs kysten.

Jeg m tisse!

Jeg husker hvordan jeg gjentatte ganger spurte begge de sm, ja til og med mannen, om de skulle tisse hos morfar fr vi dro videre.

Inn p bensinstasjonen. Alle ut av bilen. Ingen bryr seg om ordene mine: Barede som skal tisse gr ut n!

n tisser. Den andre spinner rundt utenfor bilen.

Vi kommer omsider til Grimstad etter nok en tisse- og bsjepause og en stopp for fylle p vann, siden noen glemte lukke vannflasken slik at alt vannet rant ut p gulvet der posen med brd og smgodt l.

Ungene oppdaget smgodtposen da jeg prvde redde brdet.

Da vi skulle spise i Grimstad var alle mett av smgodt.

Vi kom omsider frem til bestemor og bestefar i Stavanger.

Etter ha stoppet ved annenhver mil, klistret tre klistremerkebker og dekket vinduene og stolryggene med klistremerker, spist uendelige mengder sjokolade, potetgull og godteri, spilt iPaden og min telefon tom for strm flere ganger, sett de frste ti minuttene p tte forskjellige filmer, lekt med vinduene opp og ned og opp og ned, kranglet om vinduene skulle vre oppe eller nede, kastet gelebnner p hverandre, hrt p musikk, kranglet om hvilken sang vi skulle hre p og stoppet bilen og kjrt tilbake fordi Lillesster kastet Lillemanns Ninja Turtle-figur ut av vinduet.

For ikke glemme de tjue minuttene vi fikk med fred og ro da barna sovnetrettfr vi ankom Stavanger.

Har du vrt p biltur med sm barn fr?


PS:For flere oppdateringer fra denne reiseglade gjengen, flg oss gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.

Jeg liker ikke barn

Jeg har egentlig aldri likt barn.




Mens de andre jentene i gata trillet rundt p barnevogner da vi var sm, gikk jeg tur med naboenes hunder.

Jeg ble alltid veldig ukomfortabel nr venninner absolutt skulle plassere de nyfdte babyene sine p fanget mitt og ta bilde.

Jeg var hatet sitte ved siden av babyer eller barn p fly.

Tok jeg toget, gikk jeg gjennom alle vognene helt til jeg fant en vogn uten barn. Kom det p barn underveis, flyttet jeg meg.

Jeg har aldri hatt noen biologisk klokke som har tikket heller.

Selv da jeg bikket 30 r, var singel og barnls, kjente jeg over hodet ingen tikking.

Jeg ble ikke kjreste med mannen min fr jeg var 32 r. Og jeg ble ikke gravid fr jeg var 33. Likevel hadde jeg ingen hast.

Men av en eller annen grunn, har jeg alltid visst at jeg en dag skulle ha barn.

Mye av min motivasjon, var at jeg nsket meg en familie. At jeg gjerne ville ha den tilhrigheten, tryggheten og samholdet man kun har som medlem av en familie.

Ren egoisme, med andre ord.

Og nr barna frst kom, lrte jeg meg jammen elske dem ogs. Det var ikke s veldig vanskelig.

Men jeg er fortsatt ikke overstadig begeistret for andres barn.

Ikke misforst meg, jeg kjenner ogs at eggstokkene danser samba nr jeg ser en st, liten baby. S lenge den sover ?

Og jeg synes de fleste barn er kjempekule.

Men ingen slr mine egne barn. Det er bare de jeg kan omgs p daglig basis uten bli lei.

Hvorfor fikk du barn?

Les ogs: Jeg hater leke med barna

PS:For flere oppdateringer fra denne egoistiske, barnehatende moren, flg meg gjerne pFacebookeller pInstagram-casa_kaos

.

P ferie med sm barn - et mareritt!

Forventningene er skyhye. N skal vi bare kose oss. Dra p stranda, spise is, spille Backgammon under palmene, kanskje lre femringen svmme, shoppe sommerkjole til Lillesster, ta sm kaffepauser p fortausrestaurantene og utforske gamlebyen med komfortable sko og solbriller.




Nr barna har lagt seg, skal mannen og jeg ha kjrestetid p balkongen. Kanskje dele en flaske vin og snakke om store, viktige temaer. Kanskje bare sitte i stillhet og nyte utsikten over havet og hre blgene som skyller over stranden.

Det blir ikke snn, vettu.

reise med sm barn, er hardt arbeid. Og noe helt annet enn en ferie!

Det begynner allerede p flyet:

"Jeg m nesten be deg om f dem til sette seg ned og ta p beltet".

Jeg smiler unnskyldende mot flyvertinnen mens barna hopper opp og ned i det bl flysetet.

Jeg har prvd lokke med banan og lure med sjokolade. "Se, alle har belte p. Mamma har belte. Far har belte. Damen der borte har belte p. Det er loven. Snn er regelen".

Men nei.

Jeg har vrt streng og jeg har lyet: "Hvis dere ikke setter dere n, kommer kapteinen og kjefter p dere. Vil dere det?"

Men barna vil ikke sitte.

Jeg ser hestehalen til flyvertinnen p vei nedover midtgangen. Den spretter s lekkert opp og ned i takt med de lange skrittene hennes.

Barna roper og oier. Lange blikk treffer oss sidelengs fra over midtgangen. Jeg smiler unnskyldende tilbake.

Til slutt truer jeg med at piloten kommer til stoppe flyet og kaste av alle barn som ikke sitter stille med setebeltet p. Da setter de seg omsider.




Resten av flyturen kaster den ene ballen sin i hodet p damen foran, stikker av bortover midtgangen, for s bli funnet under setet til en bergenser, vekker en gjeng sovende, bakfull ungdom, rister brusen fr den pnes, s colaen spruter over hele fanget mitt og roper ut over hele flyet at mamma har bsja da jeg kommer tilbake fra do.

Den andre river menyen i to, kaster mobilen min hele to seterader fremover, blir kvalm og gulper melk p setet, grter sammenhengende i en hel time p grunn av revondt og sler et glass appelsinjus p gulvet og over mannens ftter.

Jeg smiler igjen unnskyldende til hestehalen som like etter sitter p kne og trker opp appelsinjus fra midtgangen.

Under landingen, setter barna seg overraskende pent ned uten protester. P med beltet. Men de insisterer p at solskjermen p vinduet skal vre nede.

Jeg drar den opp. De drar den ned.

Hestehalen hopper forbi, lener seg over oss og forteller meg at solskjermen m vre oppe under landing.

Jeg gidder ikke smile til henne engang. Jeg vet da vel at den skal vre oppe. Ser hun ikke at det er barna som ikke forstr det? Ikke jeg!

Vel fremme p feriedestinasjonen, ruller begge barna seg i sand fr jeg har ftt smurt ut solkremen skikkelig, s de ser ut som to sandmonstre. De lper rundt hele dagen og roper: Se p meg mamma! Se her da, mamma! Mamma! Se da! Se p meg!


Se p meg da, mamma!

Noen bok fr jeg ikke lest, verken p stranda eller ved bassengkanten. Dessuten kjpte mannen vanngevr til barna, s boka er klissblaut og gr nesten i opplsning.

Barna nekter legge seg klokka tte. Det er jo s mye gy som skjer! De sovner ikke fr nrmere klokka 23. Da er mannen og jeg s slitne, at vin p balkongen er det siste som frister. Dessuten vkner barna igjen klokka 5 og vil ut i svmmebassenget. De sover til og med med armringene p!

Da reiseekspertene p bloggen Borte Best, lurte p hva mitt beste reisetips for familier som skal ut og reise med sm barn var, var jeg ikke i tvil:

Legg lista lavt!

Legg fra deg alle skyhye forventninger om en lykkelig familie p tur. Da blir du bare skuffet. Regn med bde sskenkrangling, trass, masing og grytidlige morgener.

S blir du heller overrasket nr du kanskje n gang i lpet av ferien, fr delt den vinflasken med partneren, og snakket om store, viktige temaer mens barna sover stt og havet bruser i bakgrunnen.

Les hele artikkelen her: Casa Kaos p ferie - legger lista lavt

Hva er ditt beste reisetips for reise med barn?


PS: For flere oppdateringer fra vr kaotiske hverdag, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram -casa_kaos

.

Mamman til Nure

Lillesster har ftt ny sykkelhjelm.

En rosa, fin hjelm med hvite blomster p.




Hun elsker den! Rett og slett elsker den. Dermed gr hun rundt med den hele tiden. Absolutt hele tiden.

Hun spiser frokost med hjelm. Hun sitter i bilen med hjelm. Hun husker med hjelm. Hun leker i hagen med hjelm. Og hun pusser tenner med hjelm.

Jeg er flau!

Jeg, som er forkjemper for frittgende barn, som snakker s varmt og overbevisende om at vi m slippe barna vre fri og la dem f skade seg litt.

Jeg gr med en datter ved min side, som har hjelm p hodet bare vi skal krysse gata p vei ned til butikken for kjpe melk.

Skal jeg n plutselig bli tatt for vre en snn overbeskyttende mor ala moren til Nure i Linus i Svingen?

En snn mor som trer hjelmer og knebeskyttere p barna sine nr de skal klatre i et tre?

Er det forresten noen her som har prvd ta en hjelm av et fire r gammelt hode, som insisterer p ha hjelmen p? Det gr ikke det! Det gr rett og slett ikke ...

PS: Jeg har trukket en vinner av badelekene fra BR-Leker. Den heldige vinner ble Anne H.

Gratulerer! lekene kommer i posten.






PSS: For flere oppdateringer om bde frittgende og overbeskyttede barn, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram -casa_kaos

.

Menneskene i Nepal trenger din hjelp!

Hittil ernrmere 8000mennesker funnetdde som en konsekvens av jordskjelvet som inntraff hovedstaden i Nepal, Katmandu.




Svrt mange barn er blant de rammede i jordskjelvet.

Iflge FN trenger nr 1 million barn akutt hjelp etter jordskjelvkatastrofen. Det er mangel p mat, vann og strm, og en rekke etterskjelv gjr det utrygt for mange oppholde seg under de takene som fortsatt str.

Vil du vre med og hjelpe?

Send SMS "Nepal" til 2272 og gi 250 kroner



//Innlegget er skrevet i samarbeid med Rde Kors, men er ikke sponset

Mine barn

Det er vel egentlig liten tvil om at mine barn er mine barn. Jeg har hatt dem i magen i ni mneder, og personlig fdt dem.

De har garantert 50 prosent av mine gener.

Likevel er det en utrolig flelse de f yeblikkene der all tvil blir ryddet av veien. De gangene barna gjr eller sier ting som uten tvil, og gjerne helt ubevisst, stammer direkte fra meg.



Som nr Lillesster kommer krypende opp i senga vr midt p natta, baner seg plass mellom oss, drar dyna mi godt over seg og legger seg i akkurat samme stilling som jeg gjr nr jeg skal sove: Halvveis p siden, halvveis p magen, med det verste beinet dratt opp, det andre beinet rett ned, den ene armen under puta og den andre krllet inn mot brystet.

Eller nr jeg m vre med en av barna i barnebursdager, og sitte gjennom hele bursdagen, fordi vedkommende ikke trr vre igjen alene. Og jeg husker hvordan jeg selv mtte ha med en av foreldrene mine i barnebursdager til langt opp i barneskolen. Jeg var s sjenert.

Nr Lillesster blir trtt og putter pekefinger, langfinger og ringfinger p hyrehnden i munnen og sutter p de, mens hun stryker venstre tommel over buene p overleppa. Selv suttet jeg p tommeltotten p hyre hnd, men kose overleppa med venstre tommel, det gjorde jeg alltid.

Nr Lillemann spiser med bestikket i feil hnd. Akkurat som jeg alltid har gjort.

Nr Lillesster setter det tomme sylteagurkglasset til munnen og drikker den sure saften som er igjen. Eller nr hun slurper i seg eddik- og sitronvannet som agurksalaten har ligget i. Eller nr hun slikker p den halve sitronen som om det skulle vrt sjokolade. Akkurat som jeg gjorde, og gjr fortsatt.

Nr Lillemann slenger beina oppover sofaryggen nr han ser p tv. For det gr da ikke an virkelig slappe av i sofaen med beina nedover.

Nr Lillesster insisterer p vre Hulken p Halloween. Men mer enn gjerne tar p seg Elsa-kjolen p en helt vanlig tirsdag. Litt guttejente. Akkurat som meg.




Nr Lillemann ligger og rynker p nesa uten at han vet om det selv. Likesom vifter litt med nesevingene nr han ligger og ser opp i taket og bare tenker. Akkurat som jeg gjr uten merke det selv.

Lillemann som gjerne gjr som jeg sier, s sant jeg ikke avslutter setningen med "N!" eller "Med en gang!" Snn har jeg ogs alltid vrt. Og snn er jeg fortsatt. Jeg vil gjre ting nr det passer meg best.

Lillesster som ikke kan g med sokker som har smmen over trne p feil sted. Gnagende smmer over trne er det verste som finnes. Det gr jo ikke an tenke p noe annet hvis smmene gnager over trne!

Disse yeblikkene, er det ingen tvil om hvor barna mine kommer fra. De kommer fra meg! De er mine!

Flere her som kjenner seg igjen?

PS: For flere oppdateringer, flg oss gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Badetid

//Annonse

Badetid! roper jeg fra drpningen.

(Lenger ned i innlegget kan du vinne pakke med badeleker fra BR-Leker)





Ungene henger opp ned i klatrestativet, og har ingen planer om komme og bade.

Badetiiiiiiid! roper jeg igjen.

Ingen respons.

Jeg m bare innrmme det: Barna mine liker ikke bade. De synes det er kjedelig og noe heft som avbryter det de holder p med. De har jo alltid s mye annet gjre.

Badetiden blir dessverre ofte bare mas og jag, og trusler om konsekvenser (som jeg ikke flger opp) hvis de ikke kommer og bader. N!

Men s fikk jeg teste ut noen badeleker fra BR-Leker, til stor fornyelse for Lillesster.

Vann som renner, er alltid populrt. Vi testet ut BR aktivitetsstang som du kan feste med sugekopper p kanten i badekaret.

Hun plasket og lekte og helte vann og lo hyt over vannhjulet som snurret rundt og rundt.

Vi testet ogs en pakke med skumgummi-klistremerker som kunne festes til badekarkanten og veggen. Det var kjempestas.




Og plutselig stod jammen storebror i drpningen og ville vre med ogs.

Og leggetiden ? den ble forsinket med en hel time.

Neste gang m jeg visst sette av mer tid.

Har du lyst til vinne en pakke med fire badeleker fra BR-leker?



Vinn pakke medBath Activity Bar, Foam Bath Stickers, Fishing Fun og Bath Rattles.



Fortell meg i kommentarfeltet hva barna dine liker leke med nr de bader.

Jeg trekker en vinner p sndag.

Lykke til!

1x1 pixel counter :

Nei til tvungen barnebursdag

Br foreldre tvinge barna sine til g i alle bursdager de er invitert i?

Ja, mener Linn Hilde Fossos, ptalesjefen i Vestoppland politidistrikt.

Nei, absolutt ikke, mener jeg.




Snne alle/ingen og alltid/aldri-regler er som regel veldig godt ment. Vi nsker forebygge at noen barn blir utestengt. Vi hrer jevnlig om barn som opplever at ingen dukker opp i bursdagen. Og det er hjerteskjrende lese om.

Jeg tror vi alle er enig om at det m vi unng, og at her har vi voksne et ansvar.

Men lsningen er ikke tvinge alle barna til g i alle bursdager. Det kan virke helt mot sin hensikt.

Barn kan ha gode grunner til ikke ville g i en bursdag, og de br bli hrt!

Det finnes hysensitive barn som ikke trives med masse mennesker rundt seg og hyt tempo. De m f slippe, uten at foreldrene skal bli uglesett og stemplet som drlige foreldre som ikke bryr seg.

Det samme med barn som blir mobbet. De m f slippe g i bursdagen til mobberen.

Jeg har skrevet mye om barnebursdager fr. Og mange av leserne mine har engasjert seg.

En leser skriver:

Vi som har kjent p det vre mobbet og bli holdt utenfor vi klarer fint (iallefall jeg..) skjnne at vi egentlig ikke er nsket selv om (og kanskje srlig om) det finnes "regler" for hvem og hvordan bursdager skal arrangeres. Jeg ville aldri latt meg tvinge til g i bursdag til noen som mobbet meg og jeg ville aldri invitert noen som mobbet meg. Og viktigst for meg jeg kommer aldri til tvinge mitt barn til dette heller dersom han skulle vre i samme situasjon en gang.


En annen leser angrer p at hun sa ja til en bursdagsinvitasjon der hun egentlig ikke var nsket:

Ble faktsisk invitert til en bursdag i 6 klasse, det skulle jeg aldri sagt ja til.. Har aldri flt meg s alene med s mange barn rundt meg.


En leser opplevde at snnens bursdag ble delagt fordi han mtte be hele klassen:

Etter bursdagen, etter at siste gjest var gtt, satt vr gutt og grt. Den store dagen han hadde gledet seg til i lang tid var blitt til et mareritt. Jeg bestemte der og da at dette var siste gang politisk korrekthet skulle delegge mine barns store dag. I s fall kunne vi droppe hele feiringa.


En annen leser har en hysensitiv gutt:

I hans egen bursdag satt han p gangen fordi det var s mye brk ... Felles bursdag skal hindre at noen faller utenfor, men hva med de som faller utenfor nettopp p grunn av denne regelen?




Alle barn er forskjellig. Alle familier er forskjellig. Det m vi ta hensyn til. Hvis vi skjrer alle over en kam og tvinger gjennom regler som skal virke inkluderende p noen, ender vi bare opp med ekskludere andre.

Men hva skal vi gjre da? Hvordan skal vi unng at noen barn sitter igjen alene p bursdagen sin fordi ingen i klassen dukket opp?

Frst og fremst m vi snakke med barna vre. Jeg er stor tilhenger av la barna f reflekter og tenke selv. I stedet for og tre en hel rekke regler ned over hodet p barna mine, foretrekker jeg gi dem sjansen til finne lsninger selv. Fungerer ikke det, er jeg der for veilede dem i riktig retning.

Som jeg har skrevet mange ganger fr: Jeg mener veien mot mobbing og utestenging gr gjennom lre barna vre at alle er forskjellig og at det er helt ok. At det som regel er en grunn til at noen barn oppfrer seg dumt, og at det m vi akseptere.

Jeg tror ikke vi bekjemper mobbing ved tvinge alle barn til vre venner.

For uvennskapet, mobbingen, ertingen og forskjellsbehandlingen er der fortsatt. Selv om barna spiser kake sammen og har det tilsynelatende fint i et par timer. Akkurat n. Fordi de m.

I tillegg br foreldrene ogs snakke sammen. Er det tilfeller der noen av barna i klassen blir utestengt eller ikke har s mange venner, s snakk sammen! Srg for at s mange som mulig dukker opp p festen.

Men er det noen barn som av forskjellige grunner ikke vil g. S la dem f slippe. Og ikke dm foreldrene. De kan ha grunner vi ikke vet om.

Les ogs: Skal alle i klassen konsekvent inviteres i bursdag?

Les ogs: Vanskelige bursdagsinnbydelser

Hva mener du? Br barna tvinges til g i alle bursdager de er invitert i?

PS: For flere oppdateringer, flg med gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

.

Ikke spy og ikke besvime

Forrige uke s jeg dden i hvityet. Jeg konfronterte min strste frykt. Jeg gjorde noe som egentlig skremmer livskiten ut av meg: Jeg holdt foredrag!


Fra bloggforedrag for Grndergirls i Fredrikstad

Ett av mlene mine for 2015, var at jeg skulle gjre nettopp det. Holde foredrag. Jeg fikk noen henvendelser i fjor, men jeg turte ikke. S jeg takket nei. Selv om jeg egentlig hadde veldig lyst.

S tikket det inn en mail i begynnelsen av januar i r. Foredrag stod det i emnefeltet. Den var fra organisasjonen Voksne for barn. Jeg satt lenge bare og s p mailen, uten pne den. Skulle jeg? Turte jeg? Jeg, liksom? Lille meg?

S pnet jeg den. Og svarte ja!

Ikke s lenge etterp, fikk jeg en henvendelse fra Grndergirls i Fredrikstad. Kunne jeg tenke meg holde et foredrag om blogging? Drev jeg med snt?

Drev jeg med snt? tenkte jeg. Tja. Jo. Jeg vil i hvert fall drive med snt. Og jeg holdt jo p utvikle et bloggforedrag. S jeg sa ja til dette foredraget ogs.

S hadde det seg snn at disse to foredragene endte opp to dager rett etter hverandre. I forrige uke, alts.

Etter disse to henvendelsene, jobbet jeg jevnt og trutt med foredragene i mnedene som gikk. Og det gikk egentlig ganske greit ... Helt til jeg begynte tenke p hva det var jeg hadde sagt ja til: Jeg skulle st foran et ukjent antall mennesker og snakke. Jeg! Som egentlig ikke liker st foran masse mennesker og snakke. Som synes det holder i massevis snakke foran mannen og barna.

Jeg flte meg temmelig trygg p det jeg skulle si. Jeg kan blogg. Og jeg mener enhel del om mammarollen og vr generasjon foreldre.

Men ville jeg klare st der oppe, foran alle disse menneskene, og snakke? Uten og hyperventilere? Uten skjelve. Uten f jernteppe. Eller uten spy eller besvime?


Ikke spy n. Ikke spy. Ikke spy.

Inspirert av Innovasjon Norge-leder Anita Krohn Traaseth og boken Godt nok for de svina, fant jeg ut at jeg mtte finne meg en mentor. En person som er veldig god p det jeg nsker vre veldig god p. En rollemodell.

Heldigvis kjenner jeg en god del tffe jenter som er rbra til holde foredrag. Trygge, selvsikre jenter som bare gr opp p scenen med den strste selvflge, tar mikrofonen og prater i vei som om de aldri skulle ha gjort noe annet.

En av disse tffe jentene, er Astrid Valen-Utvik, som jobber med sosiale medier og digital kommunikasjon i byret VU (Valen-Utvik). Kunne hun tenke seg vre min rollemodell? Kunne jeg f vre hennes lrling?

Hun m ha flt angsten min. For hun sa umiddelbart ja!

Vi mttes, vi pratet, vi mailet, jeg stilte henne en hel haug med sprsml som jeg fikk veldig gode svar p, og jeg fikk vre med henne p et foredrag. For observere.

Og s satt vi oss noen ml for foredragene mine: Jeg skulle ikke spy og ikke besvime.

Jeg skulle ikke gjennomfre som en proff. For det var jeg ikke. Jeg skulle ikke st der og prate i en hel time uten manus. Kanskje etter hvert. Men de frste gangene trenger jeg manuset mitt. Jeg skulle heller ikke ta salen med storm og f tilhrerne til le og grte om hverandre.

Jeg skulle bare gjennomfre uten spy og uten besvime.

Og det gjorde jeg!


Faksimile fra Oppland Arbeiderblad 3.mai 2015

Fra foredraget p Gjvik bibliotek i regi av Voksne for barn.

Etterp var det en hel masse jeg kunne ha plukket p. Ting jeg kunne ha gjort bedre. Jeg kan vre litt perfeksjonist. Og nr jeg skal prestere noe, vil jeg gjerne gjre det hundre prosent. Og helst litt til.

Men jeg ndde mlet mitt. Og det er jeg veldig fornyd med.


Takk til Astrid. Som hjelper meg holde fokus.

Fremover venter enda flere foredrag og oppdrag som inneholder bde scene og mikrofon. Og ja visst gruer jeg meg. Jeg kjenner det i magen bare jeg tenker p det. Men jeg gleder meg minst like mye.

Og n vet jeg ogs at jeg klarer det, helt uten spy og helt uten besvime.

Har du noen gang konfrontert din strste frykt? Og spydde du?

PS: For flere oppdateringer om spy og foredrag, flg meg gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

.

Riktige sko

Det er viktig med riktige sko til barna.

Derfor bruker vi mye penger p sko. Skikkelige sko. Sko i god kvalitet.



Jeg kjper mye brukt til barna mine. Bde klr, utstyr, leker og gaver. Men nr det kommer til sko, ja da kjper jeg nytt.

Det er mye tenke p nr man skal kjpe sko til barna. Barnefttene er jo s sarte.

Skoene m ha polstret hlkappe, spesielt p innsiden, for god sttte. Hlen til sm barn er veldig sensibel.

Unng blinkesko. De er for tunge for de sm barnefttene.

Skoene m ikke redusere fttenes bevegelsesfrihet.

Ytterslen skal vre myk og lett.

Skoene m ha god elastisitet, og puste.

Det er svrt viktig at slene er lette bye der foten har sitt naturlige byningspunkt.

Og s er det viktig med moderat sttdemping. Ikke for mye, men absolutt ikke for lite.

Med andre ord, gode barnesko er tilpasset hvert eneste ledd, hvert eneste bein og hver eneste muskel, vinkel og bevegelse i fttene.

Men det er en ting jeg lurer p:

Hva nr barna kategorisk lper rundt med disse dyre, kvalitetsskoene p feil fot?

Har det noe si?

Fler liksom at jeg kaster alle disse skopengene rett ut av vinduet ...

Flere her som har barn som insisterer p g med skoene p feil fot?

PS: For flere oppdateringer fra bakvendtland, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos


.

Jeg lever p kanten

Jeg har alltid levd p kanten. Vrt litt rebell.




Da jeg var tenring betydde det sitte p gamleskolen p kveldstid i helgene og drikke l storebrdre hadde kjpt til oss. Eller sitte p med de store gutta med frerkort og rne opp og ned stripa p Raufoss, mellom togstasjonen og Statoilen. Eller spille depperock i jenteband p rockeverkstedet.


16 r, p Kalvyafestivalen i 1992. (Ja, det var det ret Nirvana spilte!)


Da jeg ble 18, flyttet jeg til Oslo og levde p kanten i storbyen. Det var kule fester som gjerne varte fra fredag ettermiddag til sndag kveld. Av og til ble en fest midt i uka og. Vi stagedivet, lurte oss inn p andre bedrifters julebord, og vi reiste p heidundrende jenteturer til Ayia Napa.

Da jeg ndde midten av 20-rene begynte jeg med kickboksing og fallskjermhopping. Jeg elsket alt som gikk fort og som fikk adrenalinet til pumpe rundt i kroppen: slalm, snowboard, rafting, rappellering, strikkhopp, racerbt, paragliding, dykking.



S ble jeg mamma ...

Jeg lever fortsatt p kanten. Selv om selve begrepet kanskje har endret seg litt:

Noen ganger er jeg vken til etter klokka 23, enda jeg vet ungene vkner klokka 6 neste morgen.

Det hender jeg gir blaffen i vaske klr hele helga, slik at ingen av ungene har nok skiftety til barnehagen p mandag.

Av og til gidder jeg ikke skylle det mkkete regntyet ungene kommer hjem med fra barnehagen. Jeg bare trker det, og sender det tilbake neste morgen, fullt av sand.

Er jeg skikkelig grn, bytter jeg ut suketter med sukker i kaffelatten.


Skikkelig grn!

Det hender jeg truer med at det ikke blir iPad og tv p kvelden hvis barna ikke rydder opp etter seg, enda jeg vet at jeg ikke kommer til flge opp.

Jeg lar hret p leggene gro hele vinteren.

Noen ganger ligger jeg og drar meg i senga i helgene selv om jeg hrer at barna plyndrer godteriskapet.

Av og til legger jeg barnas brukte klr i bruke en gang til-kurven deres p badet, enda de nok skulle trengt en vask.

Jeg bruker q-tips nr jeg klr i rene.

Det hender jeg lar fireringen f sparkesykle til lekeplassen borti gata uten sykkelhjelm.

Jeg har ikke peelet kroppen p sikkert seks r!

Noen ganger gidder jeg ikke mase om at ungene skal ta p seg en ekstra genser nr de skal ut og leke i det kjlige vrvret.

Det hender barnas sengety ligger p i to uker fr jeg bytter det.

Noen ganger gr ungene med to forskjellige sokker i barnehagen.

Og noen ganger gr jeg med to forskjellige sokker p jobb.

Jeg droppet rake bort lvet p plenen fr snen kommer.

Det hender jeg dropper treningen fordi jeg heller vil sitte i sofaen og se p tv.

Jeg spiser opp restene etter ungenes lrdagsgodteri.

Noen ganger glemmer jeg pusse over tennene til femringen etter han har pusset dem selv.

Jeg later som jeg ikke ser at barna klr seg frst i rumpa, s i ret og til slutt i nesa ... med den samme fingeren.

Mannen og jeg gr p kino midt i uka!

Det hendte jeg ammet to ganger etter hverandre fra samme pupp.

Av og til henter jeg barna i barnehagen to minutter p halv fem. Den stenger halv fem.

Jeg sier dumme ting til mannen, og nekter for det etterp.


Nehei, det har jeg aldri sagt!

Av og til gr barna med samme underbukse i to dager!

Noen ganger gjr jeg det og.

Den hender jeg spoler ti minutter frem i tegneserieepisodene av Avengers p Netflix mens poden er p do, bare for fremskynde leggetiden deres.

Jepp, jeg er en ekte rebell. Det ligger i blodet det der, vet du. Umulig bli kvitt.

Flere her som liker leve p kanten?

PS: For flere oppdateringer fra mitt rebelske mammaliv, flg meg gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos

.

Nr lo du sist?

//Inneholder reklame

Da mener jeg ikke snn humre, humre. Eller nr du synes noe var s morsomt at du smilte litt.

Men nr lo du virkelig sist? Snn HA HA HA!

Jeg lo senest for en liten time siden. Jeg stod p badet og puttet skittenty inn i vaskemaskinen. Da hrte jeg plutselig latter og sang fra barnas soverom.

Da jeg tittet inn dra, hoppet begge ungene rundt i sengene sine, flakset med byde albuer som om de danset fugledansen, og ropte tsjakka , tsjakka , tsjakka.

Det var umulig ikke le. Jeg stod i drpningen og spionerte p dem i flere minutter uten at de s meg.

Vi ler i gjennomsnitt litt i underkant av 18 ganger per dag. Og jeg har aldri ledd s mye som jeg har gjort etter jeg ble mamma.

Vel, jeg lo ikke s mye da barna var babyer, snarere tvert imot. Men jo eldre barna blir, jo morsommere blir de ogs.

Snn morsomme som kun en mamma eller en pappa synes er morsomt.



I dag er det verdens latterdag. Dagen faller p den frste sndagen i mai, og gr ut p oppfordre folk til le mer.

I anledning latterdagen, har jeg gjort noe jeg egentlig ikke liker gjre sammen med barna ... vi har bakt kake!




Og det var overraskende morsomt.

Med Regal kakemiks, tar det kun fem minutter blande kakemiksen med vann og olje. Det er begrenset hvor mye skade de to sm krkene kan gjre p s kort tid.




Og her er vr latterkake.

God ble den og:

Hva ler du av?

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram