hits

mai 2017

Har du stort behov for alenetid?

Da er du ikke den eneste. Selv om det kanskje kan fles snn i en verden der selve symbolet p vellykkethet er bilder p Facebook og Instagram der du ler sammen med venner p hyttetur, p fest, p ferie eller p middager.

 


 

Har du barn, har du ogs helt sikkert vrt borti mammapolitiet. De som mener at mdre som trenger alenetid er egoistiske. De som alltid kommer med den typiske frasen: Hvorfor fikk du egentlig barn da, hvis du ikke vil vre sammen med dem?

Her kan du lese om Svenske Jessica som mener man ikke br ta seg alenetid de ti frste rene etter man har ftt barn. 

Jo da, selvflgelig vil vi vre sammen med barna vre. Og selvflgelig vil vi vre med bde familie og venner. Bare ikke hele tiden.

Jeg har alltid hatt stort behov for vre alene. Jeg visste bare ikke om det. Ikke fr jeg fikk barn og alenetiden forsvant.

Jeg er egentlig veldig sosial. Jeg liker vre med folk, familie og venner, bde p hyttetur, p fest, p ferie og p middager. Men s trenger jeg ogs trekke meg tilbake og bare vre alene.

Fr jeg fikk barn, regulerte jeg dette uten tenke over det. Jeg var med venner i helga, og s koste jeg meg hjemme alene dagen etter. Behovet for alenetid ble tilfredsstilt, helt naturlig.

Men s kom barna. Og plutselig hadde jeg et lite menneske opp meg 24 timer i dgnet. Et ganske krevende lite menneske. Vi fikk to tette, og de frste rene ble det svrt lite alenetid.

Jeg ble sliten, sur og irritabel.

Jeg skulle nske jeg var en snn mamma som alltid var full av energi og entusiasme. Som elsket vre sammen med familien sin hele tiden. Ja, jeg har til og med prvd det, men det funket ikke for meg.

Til slutt ba mannen min meg om ta meg en helg borte. Dra vekk og kom tilbake nr du er i litt bedre humr, sa han og holdt dren pen for meg slik at jeg skulle komme meg ut s fort som mulig.

Det var helt fantastisk. Plutselig skjnte jeg hvorfor jeg var s sur og irritabel. Jeg hadde ikke ftt nok alenetid.

Da jeg kom tilbake, var jeg, om ikke akkurat noen superkone eller supermamma, s var jeg i hvert fall i mye bedre humr.

N passer jeg p f meg mine sm pauser med jevne mellomrom.

For dette handler absolutt ikke om en mor som lar barna g for lut og kaldt vann fordi hun skal ut og realisere seg selv, slik mange syns det er s gy skrive om i avisene og snn. Dette handler rett og slett om at vi mennesker er forskjellige. Og for noen av oss er alenetid helt ndvendig for at vi skal kunne fungere. 

Og hvis mannen og barna mine fr velge, vil de heller ha en blid kone og mamma som av og til trenger vre litt alene, enn en sur og grinete kone og monstermamma som er tilstede hele tiden og som kjefter og smeller for den minste ting.

S reis bort med god samvittighet. Send barna bort og kos deg alene hjemme. Hent barna en halvtime senere i barnehagen selv om du er ferdig p jobben. Si nei takk til invitasjoner og prioriter alenetiden din. Og viktigst av alt, gjr det helt uten drlig samvittighet!

Trenger du mye alenetid?

 

Les ogs: Er det greit levere i barnehagen nr man selv har fri?

Les ogs: Fkk mammapolitiet!

Les ogs: reise p ferie alene

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som trenger mye alenetid, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Mamma vet, alltid

Se her lille vennen min, drikk dette. S vil du fle deg bedre med en gang.

Den lille var litt kvalm her om dagen. Men mamma vet. Mamma vet alltid. Jeg ga den lille et glass med vann med litt sitron og honning i. Aner ikke om det hjelper mot kvalme. Men det smakte akkurat s surt at den lille rynket litt p nesa, men samtidig s stt at det gikk ned. Det funket. Kvalmen forsvant.

Hemmeligheten er vre overbevisende nok.

Mamma vet.

Sick Child
Licensed from: Soupstock / yayimages.com

 

Slapp av lille venn. Har du vondt i hodet? Ja, men da vet jeg akkurat hva som hjelper. Se her, ta denne tabletten, s gr det over.

Tabletten var en snn CuraMed rmelk-tablett med sitron. Den funker mot alt. Mot reisesyke, kvalme, hodepine, feber, vepsestikk, skrubbsr, you name it.

Vrikket ankel? Ja, da vet mamma nyaktig hva som skal til. Du m sitte i sofaen med beinet p en pute, snn, i akkurat den vinkelen, og s legger jeg et hndkle over og s spiser du det som er p denne skeia. P skeia var det bringebrsyltety med fr p. Frene skrapte jeg av et knekkebrd.

Mamma vet.

Mamma vet alltid.

Tett nese - vaselin p nesetippen og sniffe p en bomullsdott med varmt vann og lime.

Vannkopper - loff med smr.

Feber - klut p pannen og en vitaminbjrn.

Lite energi - ei skei med rmme.

Fr ikke sove - gresskarkjerner.

Og det funker. Alltid. Jeg har spart mye penger p Paracet, reisesyketabletter og andre medisiner.

Man m bare vre overbevisende nok.

Har du noen gode tips til vidundermedisin?

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som vet alt, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

La barna kjede seg skikkelig i sommer

Hva vi skal gjre i sommer? Vi skal kjede oss. Vi skal kjede oss skikkelig. Dag ut og dag inn. Spesielt barna.

 



 

Jo da, vi skal en tur til Danmark ogs. Og vi skal vi beske familie i Stavanger. Og s skal vi bare vre hjemme noen uker. Vi skal kjede oss bde i Danmark, i Stavanger og hjemme. 

Barna vre er vant med at det skjer noe hele tiden. Det er barnehage og skole, lekser, fotballtreninger, kamper og riding. Det er alltid noe som skal rekkes. Kalenderen vr p kjkkenveggen er full av skriblerier.

Barn i dag er vant med at vi voksne forteller dem hva de skal gjre, nr de skal gjre det og hvordan de skal gjre det. De er vant med at vi organiserer og fikser og ordner. De slipper helt tenke selv. 

Jeg skal helt sikkert finne p masse gy sammen med barna mine i sommer. Men ikke hele tiden. Ikke hele ferien. De m jammen klare seg litt selv ogs, og leke p egen hnd. 

Ofte til store protester, i hvert fall i begynnelsen. Det blir bde masing, og sukking og krangling. h, livet er helt forferdelig. h, alt er s kjedelig. h, du er verdens verste mamma. h, hvorfor fikk du oss egentlig, hvis du ikke vil leke med oss. 

Men s ... det kan ta alt fra noen timer til flere dager, men s, fr eller siden, begynner de leke selv. Og da har de det s gy! Da glemmer de bde tid og sted. De glemmer at jeg er verdens verste mamma. Ja, de glemmer til og med barne-tv, iPad-tiden sin og isen jeg lovde dem etter middag. 

Visst er det slitsomt de timene eller dagene det tar fr de finner ut at de klarer leke selv. Visst er det lett sprekke da, og gi etter og finne p noe med barna bare for f litt fred. h ja da, jeg vet hvordan barn kan vre. De har en helt egen evne til drive deg til vannvidd. 

Men hvis du bare klarer st i det, s gjr du bde deg selv (ikke minst) og barna dine en stor tjeneste. 

Jeg ble intervjuet av Nettavisen om nettopp dette her om dagen.

Les hele intervjuet her: Det beste du kan gjre for barna i sommer er la dem kjede seg

Der ble ogs psykolog Lyn Fry intervjuet, og han kom med et godt tips: Sett seg ned med barna ved starten av sommerferien og skriv en liste over aktiviteter som barnet liker gjre. Nr barnet senere klager over kjede seg, kan foreldrene be barnet om finne seg en aktivitet p lista.

Smart, ikke sant? S gjenstr det se da, om barna setter i gang med aktiviteten selv eller om de maser om at du skal vre med dem. 

Har du tenkt la barna kjede seg i sommer?

 

Les ogs: Sykmeld deg bra barna, ikke jobben

Les ogs: Jeg hater leke med barna

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Fem forskjellige middager p fredag

Det begynte s bra. Fredag var pannekakedagen. Ukens hydepunkt. 

P fredagene slutter jeg tidlig p jobb, mannen har hjemmekontor (han pendler til Oslo tre dager i uka) og ungene blir hentet p skole og i barnehage klokka halv to. Vi har god tid, det er ingen fotballtrening og ingen lekser. Vi senker skuldrene og gjr oss klare til helg. 

 



 

Meeen, s var det denne middagen da.

Det begynte med at ungene skulle f velge middag p fredag. Siden de m slite seg gjennom opptil flere fiskemiddager med grnnsaker og greier (h, stakkar) resten av uka, tenkte jeg det var litt hyggelig at barna fikk en dag i uka der de fikk bestemme middag. De valgte s klart pannekaker. Pannekaker med Nugatti til sjuringen, pannekaker med sukker til seksringen, pannekaker med brunost og Nugatti til meg og pannekaker med blbrsyltety til mannen. 

S fant plutselig seksringen ut at hun ikke likte pannekaker lenger. (Det m vre noe feil med henne. Alle barn liker vel pannekaker?) Men nei, pannekaker var plutselig sj. 

Ja vel, hva ville seksringen ha til middag p fredag da, hvis hun fikk bestemme selv? For det var jo litt av poenget med disse fredagsmiddagene. Jo, hun vil ha grt. Risengrynsgrt med sukker, kanel og smrye. 

Okei, s ble det risengrynsgrtgrt p lillesnuppa med sukker, kanel og smrye og pannekaker med Nugatti, brunost og blbrsyltety p resten av oss. 

Men sjuringen er ogs veldig glad i grt. Han syns det var fryktelig urettferdig at lillesster fikk grt og ikke han (Alt er jo urettferdig i den alderen der.) S da mtte han ogs f grt. I tillegg til pannekaker. For de var han ikke villig til ofre. Ja ja, det m vel la seg ordne. Jeg kunne godt tenke meg litt grt i tillegg til pannekaker selv. Grt er jo godt. Og s kjper vi bare snn mikrogrt fra Fjordland. Det tar ikke all verden tilberede.  

Men seksringen tler ikke laktose, s hun m f laktosefri grt. Storebroren syns laktosefri grt smaker sj, og det er jeg helt enig i.

S ble det laktosefri risengrynsgrtgrt p lillesnuppa og vanlig risengrynsgrt p oss andre med sukker, kanel og smrye og pannekaker med Nugatti, brunost og blbrsyltety. 

Men plutselig begynte jeg f veldig vondt i magen p fredagskveldene. Vi spiser ofte hjemmelaget pizza og vafler til kvelds mens vi ser p Norske Talenter, og kanskje det ble litt mye lys mat, i form av snne lettbeinte karbohydrater. Jeg mener, pannekaker med Nugatti og risengrynsgrt med sukker til middag og s pizza og vafler til kvelds? 

Jeg skal ikke g i detalj, men timene etter barnas leggtid ble tilbragt helt andre steder enn der mannen s for seg at de skulle tilbringes. S jeg begynte koke meg litt suppe til fredagsmiddagen i tillegg til pannekaker og grt. Gjerne en snn grnn, god grnnsakssuppe med egg i. Masse nring. Det funka fint. 

 



 

S ble det laktosefri risengrynsgrtgrt p lillesnuppa og vanlig risengrynsgrt p oss andre med sukker, kanel og smrye og pannekaker med Nugatti, brunost og blbrsyltety og grnnsakssuppe med egg til meg. 

Men s begynte mannen klage over at han ikke ble skikkelig mett av grt og pannekaker. Og grnn suppe skulle han i hvert fall ikke ha. S han begynte kjpe seg en Fjordland-middag i tillegg. Og da gjerne snn mat som ingen andre i familien liker, som komle for eksempel. (Han er fra Stavanger). 

Og s ble det laktosefri risengrynsgrtgrt p lillesnuppa og vanlig risengrynsgrt p oss andre med sukker, kanel og smrye og pannekaker med Nugatti, brunost og blbrsyltety, grnnsakssuppe med egg til meg og komle til mannen. 

Under middagen i dag begynte barna plutselig snakke om makaroni. Det hadde vrt godt med litt makaroni, hadde det ikke? Makaroni med ketsjup, mmm, det er godt det. Jeg lot som jeg ikke hrte det. Syns egentlig fem middagsretter er mer enn nok. 

 

Hva vil dine barn ha til middag hvis de fr velge selv?

 

Les ogs: Kos uten mat er ikke kos 

Les ogs: Hvordan er det mulig glemme spise?

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Gjr du disse fem tingene, er du en god forelder

 

Ja, hva er egentlig en god forelder?

Er det mammaen som aldri er sint p barna? Hun som aldri klikker, som er tlmodig og alltid mild og st og snill og god?

Er det pappaen som alltid husker p stvler og ekstra skift i barnehagen?

Er det hun som baker de flotteste prinsessekakene, som arrangerer de kuleste temabursdagene, som lager all mat fra bunnen og som bruker kologiske bleier?

Er det foreldrene som planlegger spennende sommerferier til flotte hoteller i varme land? De som gir barna flotte opplevelser hos Kapten Sabeltann, p Legoland og Tusenfryd?

Er det mammaen som aldri har behov for alenetid? Hun som bare eeeelsker vre sammen med barna sine absolutt hele tiden.

Vel, i vrt samfunn skulle man nesten tro det er disse tingene som avgjr om du er en god forelder eller ikke. vre en god forelder i dag handler dessverre om beherske de tingene man kan ta bilde av legge ut p Facebook. Alt det ytre vi kan vise frem.

Men selvflgelig er det ikke kaker, bursdagsfeiringer og behov for alenetid som avgjr om en er en god forelder eller ikke.

 


 

Psykologer ved universitetet ved Harvard har forsket p nettopp hva som er en god forelder, og hva som skal til for oppdra alrighte barn. Trygge og empatiske barn som vil fungere godt i verden. For det er vel det vi alle nsker, ikke sant? At barna vre skal bli alrighte folk nr de vokser opp?

Her er fem ting Harvard-psykologene mener er det viktigste du kan gjre for barna dine:

 

1 - Tilbring tid sammen med barna.

Snakk med dem. Lytt til hva de har si. Gjr ting sammen. Les sammen. Vr interessert i det de driver med. Hjelp dem med sortere vanskelige tanker.

 

2 - Vr en sterk rollemodell og en god mentor.

Barna dine gjr som du gjr. Er du rettferdig, ydmyk, rlig og tar godt vare p deg selv og andre, kommer barna dine til gjre det samme.

Du trenger ikke vre perfekt. Snarere tvert imot. Vis barna at det er helt okei vre uperfekt, og gjre feil. Innrm det nr du har gjort noe dumt og be om unnskyldning nr det er ndvendig. Slik lrer ogs barna dine at det lov gjre feil, at det ikke er verdens undergang og at det alltid finnes lsninger.

 

3 - Lr barna bry seg om andre, og ha hye etiske forventninger til barna dine.

Lr barna dine at det er like viktig bry seg om andre som ha det bra selv, hjelp dem til ta gode avgjrelser selv nr det er vanskelig, og g foran som et godt eksempel.

Lr barna dine om ansvar og forpliktelser, enten det gjelder plikter, skole, manerer, venner eller lfter.

Lr dem at de ikke er alene i verden og at andre har forventninger til dem som de m flge opp. Snakk med dem om hvilke konsekvenser deres avgjrelser fr for andre.

 

4 - Oppfordre barna til verdsette det de har og vre takknemlig.

Barn som lrer takknemlighet viser seg ofte vre mer generse, hjelpsomme, empatiske og tilgivende. Ja, de er til og med ogs bde lykkeligere og friskere.

 

5 - Lr barna se det store bildet.

Barn er ganske trangsynte og bryr seg som regel bare om de aller nrmeste - sin egen familie og sine nrmeste venner. Det er helt normalt. Men lr barna tenke p og bry seg om folk som befinner seg utenfor denne indre sirkelen. Som den nye gutten i klassen, fremmede barn som blir mobbet, dama p butikken og barn i andre land.

 

S drit i det latterlige, trangsynte mammapolitiet som kritiserer oss mdre for at vi trenger alenetid. Dropp prinsessekaker, bursdagsfeiringer og alt som sliter deg ut. Ikke ha drlig samvittighet for at du ikke har rd eller helse til beske Legoland og Kaptein Sabeltann i r heller. Slutt strebe etter vre perfekt. Det spiller nemlig ingen rolle i det store og det hele. Det er nemlig helt andre ting som avgjr om barna dine vokser opp og blir alrighte folk eller ikke.

Hva syns du er det viktigste lre barna dine?

 

Les ogs: Hva er en god mor? 

Les ogs: Hvordan gikk det med Blitzer-barna?

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

 

 

   

Mammaekspressen p el-sykkel

//Annonse

Som mamma til to sm barn, er jeg alltid p farten. Det er alltid noen som skal leveres, noe som skal handles inn, ting som skal fikses og ordnes.  

Barn skal leveres og hentes i barnehage og p skole, barn skal p fotballtrening og p ridning. Plutselig mangler vi brd til matpakka. Eller ketsjup til spagetti-middagen. Eller vaskemiddel, og klesvasken velter ut av skittentykurven. S har vi glemt kjpe gave til vennen i barnehagen, og bursdagen begynner om tre timer. Og jammen oppdager jeg ikke at vi er tom for kattemat, lrdag ettermiddag.

 



 

Det blir mange smturer rundt omkring. Smturer som egentlig er for sm til bruke bilen, men litt for lange til bruke beina. Her p Raufoss er det nemlig ikke langt til noe, men det er heller ingen ting som ligger rett borti gata.

Og skal jeg vre helt rlig, og det har jeg jo sagt at jeg skal vre her p bloggen, s er det veldig fort gjort ta bilen i stedet for g eller sykle.

Da er det utrolig deilig med el-sykkel. En tur ned til matbutikken p el-sykkel tar omtrent like lang tid som om jeg skulle ha brukt bilen. Jeg bare suser bortover veien, oppover bakkene, og det er overkommelig sykle med 10 kilo kattemat p bagasjeplanet. Til og med i oppoverbakke.

 


Kattemat-ekspressen p vei.


Gjett om pus ble glad.
 

En el-sykkel blir jo p en mte en mellomting mellom sykkel og moped. Og nr man bare skal ut en kjapp tur, eller har noen kilo med varer man skal frakte med seg, er el-sykkelen helt super.

N kan du kjpe el-sykkelen din hos NAF MOV. Og gjr du det, kan du ogs f skadeforsikring og tyveriforsikring. Blir du frastjlet sykkelen fr du ny, og blir den skadet fikser NAF den.

Du fr ogs tilgang p NAFs veihjelp for deg og el-sykkelen din, 24 timer i dgnet, 7 dager i uken. Punkterer du, ringer du bare NAF, s fikser de dekket ditt. Og gr du tom for batteri, kjrer de deg til jobb.

For hvor irriterende er det ikke allerede vre fem minutter sent ute til jobb, fordi den lille mtte tisse akkurat da dere var p vei ut dra, enda du ropte hyt og tydelig ut i gangen fem minutter tidligere: Har alle tisset! Ogs punkterer du p vei til jobb. Eller gr tom for strm rett fr den lange, bratte bakken. Og du har ikke s veldig lyst til mte opp heseblesende og gjennomsvett p jobb.

 



 

I tillegg er el-sykkel en super mte bidra til spare miljet for klimagassutslipp og lokal luftforurensing p. For oss som er opptatt av snt.

Men el-sykkel koster litt. Dessverre. Derfor tilbyr NAF MOV i samarbeid med Gjensidige et miljln der du kun betaler en liten sum i mneden. Her kan du ogs kjpe en komplett pakke slik at du har bde sykkel, forsikring og veihjelp.

 


 

NAF MOV har seks forskjellige sykkeltyper. Her kan du finne din favoritt.

Da sier jeg bare take it away, og stikker ned p bensinstasjonen for kjpe ketsjup til sndagspizzaen. Det hadde nemlig mannen glemt kjpe i gr.

 

Ketsjup i farta!

 

Har du, eller har du lyst p el-sykkel?

 

PS: For flere oppdateringer fra en syklende Casa Kaos, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Ufordragelige barn p fly

Jeg var p flytur uten barn forrige uke. Helt ned til Hellas og tilbake. Fire timers flytur hver vei. Helt alene, uten barn. 

Jeg har ftt med meg at er det noe folk irriterer seg over, s er det barn p fly. Barn p fly er skikkelig ufordragelige. De roper og skriker, sparker i setet foran seg, kaster leker rundt seg, str i setet, henger over setet foran og sler jus over han eller hun som sitter der. 

 

crying child in airplane
Licensed from: vsurkov / yayimages.com

 

Foreldrene er ogs helt hplse. De bryr seg ikke. De driver fri oppdragelse og er bare opptatt av f drikke vinen sin i fred. 

Barna gr p selvstyr. De lper i midtgangen, roper og vrler og er i veien for flyvertene og flyvertinnene som fortvilet prver f servert de stakkar passasjerene litt mat. 

Jo da, jeg har vrt ute og flydd med barn selv fr. Og ja, det kan vre en prvelse. Barn er ikke laget for sitte musestille og holde kjeft i fire timer i strekk. De lager lyd. De ler og synger. De tyser og tuller, de m p do sikkert fire ganger i lpet av flyturen, og noen ganger grter de ogs. 

Jeg var veldig spent fr denne alene-flyturen min. For nr jeg flyr med barna mine, er jeg s opptatt med passe p dem at jeg ikke har tid til bry meg om andre barn. Men n skulle jeg alts fly uten barn. Og nr jeg flyr uten barn, liker jeg sitte helt alene, helt i fred og lese en bok, hre p musikk eller se p en film p pc-en. Helst uten bli sparket i ryggen og slt jus p av elleville barn uten oppdragelse. 

Men vet du hva? Jeg s ikke ett uoppdragent, psykocrazy barn, jeg. Ikke ett eneste ett! P til sammen tte timer flytur, tur retur Hellas, verken s eller hrte jeg ett eneste barn som ropte og skrek ukontrollert, som sparket i setet, lp som en galematias i gangen og kastet leker og mat p de andre passasjerene. Og p begge flyturene hadde jeg sm barn bde rett ved siden av meg og rett foran meg. 

Visst var det lek og lyd. Visst var det noen barn som grt, spesielt nr vi skulle lande. Men det m man vel nesten regne med?

Og da lurer jeg, hvor er alle disse ufordragelige barna p fly? Finnes de? I s store mengder som folk pstr? Eller er det vi voksne som har altfor lav terskel for barn som oppfrer seg som barn? Har vi helt urealistiske forventninger til barn p fly?

Har du opplevd ufordragelige barn p fly? 

 

Les ogs: Tler du ikke barn p fly, kan du holde deg hjemme

Les ogs: Norske barn br sitte stille og holde kjeft

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma med snn passe strigla barn, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

 

Slapp av, det er bare mensen

Fire blkledde mennesker kommer marsjerende inn i ankomsthallen p Gardermoen. Jeg kan ikke se ansiktene deres, siden de er gjemt bak gassmasker, men basert p kroppssprk og kroppsbygning vil jeg tro det er to menn og to damer. 

Portrait of woman working in scientific lab wearing gas mask
Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

 

De gr bort til dametoalettet og pner dren p gltt. Den ene damen roper inn, frst p norsk, s p engelsk, at toalettet skal evakueres og at beskende bes benytte et annet toalett. 

Den andre damen pner en koffert utenfor. Hun drar ut en rull med gult og svart stripete plastbnd som hun surrer rundt noen stolper utenfor drpningen. En av mennene setter opp fire oransje kjegler i en firkant foran dra. 

Nr rommet er tomt, tar to av de blkledde p seg hansker mens de diskuterer opphetet seg imellom og med de to andre. Svettedrper renner nedover pannene bak gassmasken. 

Den strste av de fire, gr ut til kjeglene, planter beina godt i bakken mellom de to fremste og legger armene i kors. Klar til stoppe eventuelle inntrengere. De tre andre sjekker gassmaskene til hverandre, gir noen tegn med hendene, fr de to med hansker huker seg ned og gr med ryggen inn mot veggen inn p toalettet mens de roper: "We`re going in". Mellom seg brer de en gul plastdunk p strrelse med en ti-litersbtte, med lokk. Tredjemann str vakt i drpningen. 

Etter to minutter begynner vakta i dra flakke med blikket. "Are you okei in there", roper hun inn og ser p klokka. "Do you need help?"

Etter ytterligere to minutter tar hun frem en bitteliten walkie talkie og kaller opp det jeg vil tro er de to inne p toalettet. Det spraker og knitrer. Etter et par anrop fr hun svar og tjue sekunder senere kommer de to blkledde skikkelsene til syne i drpningen. De smlper med den gule dunken bort til vaktmannen mellom kjeglene. Han tar plastdunken og lper i full fart bortover terminalen med den. De tre andre samler sammen kjegler og bnd, mens de trekker lange, dype sukk. 

S gr de videre til neste toalett.

Omtrent snn ser jeg for meg at disse bind-dispenserne p offentlige toalett blir tmt. Du vet, disse store, metall-sppeldunkene med hvitt lokk fra Initial der det str "Deponering av sanitetsbind og tamponger" p lokket. P siden av dunkene er det som regel en beholder med poser. Her er det alts meningen at vi skal pakke inn sanitetsbindet (Hvem sier forresten sanitetsbind i 2017?) eller tampongen, inn i posen og s kaste den nedi den lille luka p toppen av dunken. Den luka som har en snn sperre, slik at du ikke kan se nedi, eller ta opp igjen det du har kastet. 

Nederst p lokket str det skrevet i fet skrift: OBS! Skiftes kun av Initials personale

 





 

Hva er egentlig greia? Det er da bare mensen. Mensen er verken smittbart eller radioaktivt. Hjemme hos oss fungerer det utmerket pakke bind og tamponger inn i litt dopapir og kaste det i sppeldunken. 

Er ikke disse bind-dispenserne litt vel dramatiske? 

Det er da bare mensen ...

Hva syns du? Er det bare meg, eller er "deponering" av sanitetsbind i lukkede beholdere litt overkill?

 

Les ogs: Storforbruk av glidemiddel

Les ogs: Jeg er en godtebutikk

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Vi har litt forskjellig mte savne hverandre p, barna mine og jeg

Flyet lander p Gardermoen. Jeg er den frste som reiser meg. Jeg lirte opp spennen p setebeltet rett fr fest setebelt-lyset slukket. Vanligvis tar jeg det veldig med ro nr flyet lander. Jeg orker ikke st i midtgangen og bli knuffet og puffet p av utlmodige folk. Denne gangen er det jeg som knuffer og puffer.  

Jeg lper gjennom taxfrien og rapper med meg et par bokser Anton Berg-marsipan til meg selv og to M&M-rr med propell p til barna. Bagasjen kommer heldigvis fort. Jeg m tisse men det er s lang k p do at jeg bestemmer meg for at jeg skal klare holde meg. 

Ti minutter senere sitter jeg i bilen p vei mot Raufoss. 

 


 

Jeg ligger ti over fartsgrensa og tenker p de to sm hjemme. P de myke kinnene og de gode klemmene. P det lyse hret, den ene med fletter, den andre med hestehale, akkurat som Zlatan. Det lyse hret som kiler meg i nesen nr jeg fr en klem, og som lukter stramt av jord og gress og leverpostei. 

Jeg har vrt borte fra barna en hel uke. Det har gtt veldig fint, jeg har egentlig ikke savnet dem noe srlig. Men n kjenner jeg at sommerfuglene har inntatt magen. Ikke snne store, svarte sommerfugler med oransje rundinger p vingene. Nei, magen er fylt med millioner av bitte sm gule og lysegrnne sommerfugler med glitter p vingene. 

h, som jeg gleder meg til holde barna mine igjen. h, som jeg gleder meg til snuse inn duften av dem. 

Endelig ser jeg taket p huset vrt. Grusen knaser under dekkene i innkjrselen. Barna kommer lpende mot bilen med flagrende armer og bein. Mamma! Mamma er her! To sm lyslugger. Den ene med fletter, den andre med hestehale. 

Jeg skrur av tenningen og pner dra, setter fttene i bakken og strekker ut armene: Barna mine. Verdens beste barn. Jeg har savnet dere s ...

- Har du kjpt gave til meg, sier den ene og brstopper rett foran meg. Hvor er den, spr hun og begynner hoppe opp og ned. 

- Er den baki her, sier den andre og pner bagasjelokket p bilen. 

- Er den der? Finner du den, sier den frste og lper bak bilen. 

Jeg str igjen foran bildra med armene ut til hver side mens de to luggene str p hodet nedi kofferten min. 

Vi har litt forskjellig mte savne hverandre p, konstaterer jeg og gr bort til trappa og gir mannen et kyss. 

 

Flere som kjenner seg igjen?

 

Les ogs: Herregud s deilig vre borte fra barna

Les ogs: Det hender jeg savner livet fr barn

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

reise p ferie alene

Reiser du helt alene? Hvordan tr du det? Syns du ikke det er flaut? Hva om folk tror du ikke har venner? Er det ikke kleint sitte alene og spise? Skulle nske jeg turde ogs. 

 


 

Jeg fr alltid mange kommentarer nr jeg forteller folk at jeg skal ut og reise alene. Eller at jeg har vrt p ferie alene. Mange er skeptiske. Men veldig mange reagerer med: "h, det har jeg lyst til ogs. Men jeg tr ikke. Skulle virkelig nske jeg turde."

Akkurat n sitter jeg i Hellas. Nrmere bestemt p et hotell oppe i fjellene i Kolymbia i Rhodos. Helt alene. Og jeg elsker det! 

Det finnes en tid for alt. Jeg syns det er kjempefint reise p ferie med familien min ogs. Med bde mann og barn. Og jeg elsker reise p tur med venninner. Men av og til syns jeg det er utrolig deilig reise helt alene. 

Jeg har reist p aleneferie med jevne mellomrom de siste 20 rene. S er jeg ogs en person som trenger mye alenetid, som elsker bare gjre ingen ting og som trives uforskammet godt i mitt eget selskap. Det er slik jeg lader opp. Mens noen lader seg opp ved vre sosial, lader jeg best helt alene. 

Aleneferie er ikke for alle. Men hvis du har lyst, men ikke helt vet om du tr, skal jeg gi deg noen gode tips til hvordan du best overkommer skrekken og kanskje kan kose deg p din frste ferie med kun deg selv som selskap:

1 - Gjr god reasearch hjemme og finn et sted og et hotell der du tror du kommer til trives. Nr jeg reiser alene, foretrekker jeg mindre eller mellomstore hotell kun for voksne. Jeg er glad i barn, men aller mest mine egne. Og reiser jeg uten egne barn, vil jeg helst slippe andres barn ogs. Fordelen med bo p et lite hotell, er at du blir fortere kjent med personalet og andre gjester. Noen hotell er til og med tilrettelagt for folk som reiser alene. P den andre siden, hvis du syns det er litt ekkelt reise alene og helst bare vil gjemme deg i mengden, kan et stort turisthotell vre best. Et sted s stort og s folksomt at ingen verken legger merke til deg eller husker deg. 

2 - Hvis du vil vre helt alene, sjekk om du finner hotell der rommene har egen terrasse, og kanskje til og med eget basseng. Her jeg bor n, p Casa Cook, har jeg begge deler. Her kan jeg trekke meg helt bort og bare vre for meg selv. Samtidig har hotellet et stort fellesbasseng og et baromrde der jeg kan mte andre og vre sosial nr jeg fler for det. 

 


Min helt egne private terrasse med basseng. 

 

3 - Det finnes ogs egne reiseselskap som arrangerer reiser for alene-reisende. Da er turen ofte lagt opp med et program, og dere blir en gjeng som reiser sammen. Jeg har aldri deltatt p snne reiser selv, da litt av poenget for meg med reise alene, er nettopp vre alene, men kanskje er det et fint alternativ for deg. Det kan vre et fint sted starte. 

4 - Mange syns det verste med reise alene er spise alene. Da blir det ekstra synlig at man kun er n. Det frste man m jobbe med her, er sine egne holdninger. Mange er redd for at folk skal tro at man ikke har venner og er ensom. For det frste, hva tenker du nr du ser noen spise ute alene? Tenker du, stakkar, hun m vre skikkelig rar som ikke har noen venner? Eller tenker du, oj, s tft. Tenk reise helt alene. Hun m jammen vre trygg p seg selv? Jeg tenker det siste. Og for det andre, dersom noen skulle tenke at du er ensom ... hva s? Spiller det egentlig noen rolle hva andre, helt fremmede folk som du aldri kommer til mte igjen, tror om deg? 

5 - Hvis du likevel syns det er flaut, spis p forskjellige steder hver kveld og lat som om partneren eller vennen din er syk og venter p hotellrommet. Ta med deg en bok du kan lese i eller surf p mobilen. Eller ta med deg noen papirer og en kulepenn og strek under utvalgte ord. Da ser det ut som om du er p jobb. Kanskje er du reisejournalist? Eller reiseleder? Eller kanskje er du her for skrive ferdig den nye bestselgende romanen din. En forfatter p tur alene er aldri ensom eller vennels. Hun er bare eksentrisk. 

6 - v deg p sitte p kaf alene hjemme fr du drar. Eller g p kino, p et museum, eller se en forestillign alene. 

7 - Liker du fortsatt ikke tanken p spise ute alene? Bestill mat opp p rommet. Eller lei deg en leilighet med kjkken og lag maten selv. 

8  - Smil! Vr blid og pen. Snakk med folk. Eller bare si hei. Folk p ferie er generelt glade og sosiale og det bruker ikke vre s vanskelig bli kjent med dem. I gr kveld spise jeg middag med en annen norsk jente som bor p samme hotell og som ogs reiser alene. Senere i kveld skal jeg mte tysk dame jeg mtte p en yogatime. Og jeg er ikke en snn veldig utadvendt "hurra meg rundt, her kommer jeg-type". Det trenger du ikke vre heller. Et smil og et hei tar deg langt. 

9 - Og husk, folk er ikke s opptatt av deg som du tror. S sant du ikke gr med et stort lysende neonskilt over hodet der det str Jeg reiser alene. Folk har andre ting tenke p og snakke om enn deg. 

Til slutt: Kos deg p tur alene. Det er en helt fantastisk opplevelse som kommer til gi deg veldig mye. Tenk deg en hel uke (eller to) der du bare har deg selv ta hensyn til. Der du kan gjre akkurat det du vil, nr du vil, uten bry deg om andre. Snakk om herlig egotripp!

 

Har du reist p ferie alene fr? Eller har du lyst?

 

Les ogs: Jeg reiser alene

Les ogs: Burde jeg savne barna?

Les ogs: Aleneferie til Casa Kukk

 

PS: Flg meg gjerne p aleneferien her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Casa Kukk

- Du har gjort hva for noe, sier mannen og drar yenbrynene s langt opp mot hrfestet at jeg er redd de skal g helt rundt og ende bak i nakken. 

- Jeg har bestilt meg ferietur, sier jeg og slr hendene sammen foran brystet som en gammel dame som pakker opp bursdagsgave fra barnebarnet mens hun sier "du og du".

 


 

Det var min tur n. Mannen var p golftur i Spania med kompiser tidligere i r. N var det min tur til kose meg p tur uten mann og barn. Vi er ganske greie med hverandre snn. Vi har begge behov for bde luft og egentid. 

- Men hva var det andre du sa? Det du sa etterp? Mannen har enn ikke sluppet ned yenbrynene. De stritter til alle retninger, men har heldigvis ikke forlatt toppen av panna. 

- Hva da? Sa hva da? Hva sa jeg?

- At du skal p husmorferie, alene, uten meg, og at du har kjpt tur til Casa Kukk! Casa Kukk i Hellas! Det er jo helt absurd! Han senker brynene et lite yeblikk for s dra de opp igjen med full kraft. Det ser ganske fascinerende ut. Skulle nesten tro brynene var festet i to trder som noen stod bak ham og dro i. 

Jeg ler og stapper de klappende hendene mine i lomma. 

- Ja, det stemmer, kjre. Jeg skal til Casa Kukk. Men det skrives med to o-er da. Og med n k. Casa Cook. S ikke kukk som i ... ja, du vet. Kukk. 

Og n er jeg her. Jeg kom ned i dag og skal vre her en uke. Jeg skal sole meg, bade, spise is, trene yoga og sove lenge hver dag. Uten bli vekket av verken snorking eller morgenpigge barn. 

 




 

Og mannen? Joda, han tar det fint. Jeg har akkurat ringt han og forsikret ham om at det er svrt lite kukk her. I hvert fall frittgende. 

//Reisen fikk jeg av Ving da jeg ble kret til rets Mammablogger 2015

 

Les ogs: Hvorfor savner jeg ikke barna?

Les ogs: Fra glamour til husmor

 

PS: For flere oppdateringer fra en frittgende husmor i hellas, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Det beste med vren (som smbarnsmamma)

N tenker du kanskje at det kommer et innlegg om snsmelting, grnt gress, sol og blomster i hagen? Om solkrem, brune legger, solbleiket hr og blomstrete kjoler. Om is, trampoline, fuglesang og grnne knupper p trrne. 

 


 

Jo da, det er fint det og. Jeg har planer om bde g i kjole, spise is og ligge i gresset. Men som smbarnsmor er det helt andre ting som gjr at vren er helt fantastisk. 

I gr klokken 14-ish gikk jeg som vanlig inn porten til barnehagen. Jeg lokaliserte den lille som satt og hvinte p husken, vinket til henne og konstaterte at hun ikke hadde tid til komme og gi meg en klem. S gikk jeg inn i garderoben for pakke sakene hennes. Som vanlig, ligger den store, stripete bagen pent prettet sammen p plassen hennes etter leveringen tidligere den dagen. Da jeg leverte, var bagen fylt til randen av cherroxer, stvler, regnty, utebukse, jakke, fleecedress, hansker, regnvotter, vanter, lue, hals, ekstra skift bestende av sokker, bukse og genser og matboksen.

Som regel er bagen like full nr jeg henter. Bare at da er alle klrne vte i tillegg.

Men i gr, da jeg stod der i garderoben og skulle pakke sammen alle sakene, var det plutselig ingen ting som var verken vtt eller brukt. Regndressen og utebuksa hang trre og fine p knaggen sin. Cherroxer og stvler var ikke brukt. Ei heller fleece, hansker, regnvotter, vanter, lue eller hals. Ingen vte og kalde sokker som var blitt byttet i lpet av dagen. Ingen vte buksebein. Alt var trt og fint og ubrukt.

Jeg kom hjem med en stor, stripete bag med en matboks i.

 

 

S enkelt! S herlig! N er det slutt p skylling og trking av dassblaute regndresser fulle av sand. Ingen sure cherroxer og regnvotter som etterlater gangen luktene som vt bikkje. Ingen sko og ytterklr som ligger til trk p varmekablene i gangen og gjr det umulig kommer frem. Ingen sure sokker og dryppende bukser som henger over dusjen p badet.

Bare ? en matboks!

N er det endelig vr! Og livet som smbarnsmor er i ferd med bli minst ti ganger lettere. Jeg gleder meg!

Hva syns du er det beste med vren?

 

Les ogs: Hvem trenger vel vre perfekt mamma, s lenge man er dritgod p steke pannekaker

Les ogs: Manna, nr jeg blir stor, skal jeg bli blitzer

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Vr forsiktig - ikke s fort - pass deg

Vr forsiktig, da. h nei, du m ikke klatre s hyt. Pass, pass, ikke sykle der, det er farlig. Ikke s fort da, vennen, du kan ramle og sl deg. 

Vi var i skateparken i helgen. Snen er endelig borte. Det var sol og varmt. Det var hye hvin og boblende barnelatter. Det var fart og bevegelse. Det var high fives og store smil. Og det var bekymrede foreldre.

 

Driving on roller skates
Licensed from: Antonyuk / yayimages.com

 

Jeg kjenner jeg blir litt trist jeg, nr jeg hrer foreldre som roper etter barna at de m ta det litt med ro, vre litt forsiktige, passe seg. At de ikke m klatre s hyt p muren. At de ikke m kjre s fort i pitten.

I tillegg opplever jeg f stygge blikk fra andre foreldre fordi jeg lar barna mine f klatre s hyt de bare vil og skate s fort de orker. Ikke uten ta hensyn til andre, selvflgelig. Men jeg stoler p at de kjenner sine egne grenser. Gjr de ikke det, nei vel, da slr de seg eller skader seg. Den mest alvorlige skaden vi har hatt s langt, er noen saftige skrubbsr og ei bldende leppe.

Mine barn vokser opp som skalte frittgende barn. De fr lpe, spikke, klatre, sykle, g alene i skogen og i det hele tatt leke uten at vi voksne passer p. Kort fortalt er dette den samme oppveksten de aller fleste av min generasjon hadde. I dag er det en egen og omdiskutert oppdragelses-metode.

Jeg opplever dessverre relativt ofte at andre foreldre mener vi er uansvarlige, og at ved la mine barn f klatre hyt, oppfordrer vi ogs andre barn til gjre det samme. Da faller det ofte mer eller mindre diskr kommentarer bak min rygg som: Ja, men du fr ikke klatre helt til toppen selv om han gutten der gjr det. Det er altfor hyt for en sjuring. Vi vil vel ikke tilbringe helgen p legevakten, vil vi vel? Eller: Ja, jeg ser at de barna fr sykle i den bratte nedoverbakken, men hvis de ramler kommer de til skade seg alvorlig. Det vil vel ikke du?

S kjedelig det m vre vre barn i dag. ikke f lov til teste grenser, kjenne p risiko og fle mestring. Jeg tror alle barn trenger kjenne risiko.  Og hvis et barn aldri blir utsatt for risiko, vil det jo heller ikke mestre risiko. Det er jo litt av et paradoks. At jo mer vi beskytter barna vre, jo mer utsetter vi dem for fare.

Men hvordan  reagerer egentlig et barn som aldri fr oppleve fysisk risiko og mestring mentalt? En underskelse fra University of Tennessee, viser at overbeskyttede barn har drligere livskvalitet og lavere selvflelse enn andre jevnaldrende nr de str ved inngangen til voksenlivet. De har ogs strre risiko for vre medisinert for angst og depresjon. Disse barna opplever ofte en identitetskrise som kan tolkes som en redsel for vokse opp.

I forbindelse med doktorgraden sin i 2010, observerte og intervjuet barnehageforsker Ellen Beate Sandseter barn i barnehagealder som lekte p lekeplasser. Hun la merke til at barn har behov for fle p fare og spenning. Barna skte det skumle. Den ambivalente leken, som er skummel og artig p en gang.

Hun forteller til Aftenposten at ved utforske hyder, hndtere farlige redskaper, vre nr ild og vann, mestre fart og ikke minst utforske verden p egen hnd, opplever barna at de tar en risiko. Og det er nettopp gjennom utfordre seg selv barn bygger opp mot, selvtillit og kunnskap om hva de mestrer. Slik lek har en antifobisk effekt og avlrer angst. Den er viktig bde for barns psyke og motoriske utvikling.

Forskeren mener foreldre som stadig forteller barna sine at de m passe seg, gjr ungene en bjrnetjeneste.

De lrer at verden er farlig, og at det er mye bekymre seg for. Det kan gjre dem drligere rustet til mte voksenlivet, sier hun, og stiller sprsml ved om vi er villig til miste den tradisjonelle, norske barndommen. For det er nettopp det som er i ferd med skje.

Sammen med psykolog Leif Edward Ottesen Kennair, har Ellen Beate Sandseter ogs forsket p om barn som faller ned fra et tre og brekker benet, eller unger som nesten har druknet, har angst som voksne. Svaret var et klart og tydelig nei. Det er faktisk motsatt. Det er de barna som aldri fikk lov til klatre i trrne eller leke ved vannet som er overrepresentert blant dem som har angst som voksne.

N tror jeg ikke ndvendigvis at barn som ikke fr kjenne p risiko er dmt til et liv med lav selvflelse og angst. Her er det mange andre faktorer som ogs spiller inn. Men jeg syns det er et tankekors, og jeg blir trist av se p barn som blir stoppet midt i leken fordi foreldrene syns det ser farlig ut.

Kanskje vi skal stole litt mer p barna vre? Kanskje vet de selv hva de mestrer og ikke? Men da m vi ogs la dem f sjansen til teste og finne sine egne grenser. Og husk, barn tler en styt. De tler sl seg. De tler bde skrubbsr og en forstuet fot. Ja, de tler til og med neseblod og en brukket arm ogs.

Sprsmlet er hvor godt de tler aldri f leke fritt, klatre, lpe, balansere og hoppe uten at vi foreldre str der og passer p, ber dem om vre forsiktig og forteller dem hvor farlig leken er.

 

Hva mener du? Klarer du la barna f leke fritt? Og syns du det er vanskelig ikke bryte inn?

 

Les ogs: Kjre foreldre, ikke slukk stjernene

Les ogs: Den magiske barndommen

 

PS: For flere oppdateringer fra vre frittgende barn, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram