hits

juni 2012

Brutal barnehage

”Neeeeeeiiii! Neeeeeeiiiiiii! Villikke villikke villikke!”

Frste dag i ny barnehage

Lillemann bukter seg som en liten slange mens lederen prver fri meg fra grepet hans. Frst veldig varsomt med lovnader om at de har ballbinge inne i klasserommet. Deretter prver hun forsiktig dra han ls. Til slutt m vi i fellesskap pne de hvitknokede fingrene rundt halsen min med makt. Jeg snur meg og gr. P vei ut dra, ser jeg meg tilbake og mter Lillemanns blikk gjennom glassdra til klasserommet. Han har sluttet grte, underleppa skjelver og han ser p meg med store, rde, vte yne. Det blikket kommer jeg aldri til glemme. Aldri!

Jeg kjemper i mot trangen til lpe inn i klasserommet, rske til meg gutten min og ta ham med meg hjem igjen. Men jeg tvinger meg ut dra. Lukker den bak meg. Setter solbrillene godt foran ynene og drar hjem.

Dette var i september i fjor. Frste dag i ny barnehage.

I dag har vi vrt p sommeravslutning. Se for deg noen og tjue unger proppfulle av sukker, gira p Mikke Mus og Spider Man, lpende rundt med foreldrene p slep.

”Se mamma, se”.

Lillemann vil vise meg den store bten han har malt. Og favorittleken. Og den kule boken om dinosaurer med underbukser. Han vil vise meg hvor han spiser lunsj. High five til alle kompisene. Og s m lillesster vises frem. Ingen er s stolt av henne som Lillemann.

Her skulle det vre et bilde av en hjemmebakt to-etasjers togkake, minimuffins og cakepops. Men siden jeg glemte hele sommeravslutningen (og ikke kan bake) ble lsningen Svampe Bob og Hello Kitty-kjeks og Mikke Mus-sjokolade fra nrbutikken.

Spanske barnehager har en helt annen filosofi rundt hvordan barna skal innkjres. Vi var innom barnehagen og s oss om fr vi skrev han inn. Som bekymret mor, snuste jeg rundt, spurte og grov, med den holdningen at dette nok ikke var bra nok for min lille arveprins.

”Hvor mange innkjringsdager har dere?”

Lederen ser p meg med et sprrende blikk. ”Innkjringsdager? Hva mener du?”

”Nei alts, hvor mange av de frste dagene skal jeg vre med”.

”Ingen”.

”Ingen?”

”Nei, vi gjr det ikke p den mten her”.

Jeg bestemte meg for at hit skulle han ikke. S vi gikk. Men etter ha underskt praksisen til alle de andre aktuelle barnehagene, mtte jeg krype til korset og ringe tilbake. Det mtte da g an f til en avtale.

Jeg fortalte lederen om hvordan vi gjorde det i Norge, at vi har tre innkjringsdager der foreldrene er med. Og at jeg mente det var den beste mten gjre det p. Jeg trengte kanskje ikke tre dager, jeg kunne godt g med p to.

”Beklager. Det er ikke snn vi gjr det her”.

”Nei vel. S dere tror det er best for barnet bli revet grtende ut av armene til foreldrene og plassert p en helt ny og fremmed plass med helt fremmede mennesker. Han er ikke to r en gang!”

Ja, det syns hun.

I dag, nesten ett r senere, kunne jeg konkluderte med at han ikke har tatt skade av den srdeles brutale starten. Arrene har grodd. Han hadde det som plommen i egget. Han var helt klart en del av gjengen, lekte med kammeratene sine og tyset med de voksne. Stolt som bare en toring kan vre over vise foreldrene hans sted.

Men til neste r er det p an igjen. Da blir Lillemann skolegutt. Her begynner de nemlig p skolen nr de er tre.

Har dine barn begynt i barnehage enn? Hvordan gikk det levere de den frste dagen?

Bikiniklar p 1-2-3!

Det er tittelen p en artikkel jeg nettopp leste i Kamille. N skal vi se…

Kvelden fr:

Skrubb kroppen med en skrubbekrem med olje. Skrubb ekstra nye p de trre partiene.

Nja, er det ndvendig da? Tar jo s innmari lang tid. Men hvis jeg lser meg inn p badet etter barna har lagt seg, kan jeg kanskje f det til.

Hrfjerning – en lang varm dusj eller et deilig bad bltlegger og mykgjr hrene slik at de blir enklere fjerne. Barber frst med hrenes retning, og deretter mot hrenes retning. Etter barbering bruker du aftershave eller Aloe vera gel. Hrfjerning med voks er ogs et godt alternativ.

Hva er galt med en kjapp runde med slv barberhvel og spe?

Husk selvbruning. Smr frst huden inn med en bodylotion fr du smrer inn selvbruningen.

Frst bodylotion og s selvbruning? Det var da voldsomt. Jeg som bare svidt gidder dra fram bodylotionen en dag i uka.

Stell neglene p hender og ftter. Dytt neglebndene ned med en neglebndsskyver, eventuelt fjern dem med en neglebndsklipper. En god olje p neglene og neglebndene vil gjre susen hvis man har trre og flisete negler. Avslutt med en frisk og fin lakk p neglene.

Hmmm. Lakk er greit. Men alt det andre....mmmnei.

 

Selve stranddagen:

Bruk vannfast sminke. Du kan bruke en Illuminator fra Este Lauder for jevne ut fargetonen i ansiktshuden. Vannfast concealer er ogs et must p ujevnheter i ansiktet. Og ikke glem vannfast lspudder!

Kan kanskje prve f p meg litt vannfast maskara mens mannen gjr ungene klar.

Ha hret i en lekker hestehale, hrknute, ta p en solhatt eller knyt et skjerf rundt hodet.

Tja, lekker og lekker. Skal n alltids f samlet hret i en hestehale.

En bronsefarget skimmerolje eller solkrem med solreflekterende pigmenter gir ekstra gld og skimmer i huden.

Bronsefarget hva? Ja, jo, det hrtes jo lekkert ut. Men mannen banker febrilsk p baderomsdra og lurer p om jeg er ferdig snart. Lillesster grter.

Solpudder p krageben, skuldre og legger vil gi en fin og gldende effekt.

Lillemann m p do og mannen kikker inn p badet med lillesster over skulderen. Han svetter i panna.

Smr en concealer som matcher hudtonen p strekkmerkene. Husk transparent pudder over.

Lillemann gikk ut i hagen og tisset i plaskebassenget. Lillesster har kastet opp og bsjet og Sjur er sur.

Spray parfyme i hret eller p bikinien.

Host, host. Okei, n m jeg g.

Og vips, du er bikiniklar p 1-2-3.

Noen sider foran, str det hvordan du velger bikini etter kroppsfasongen din. Hvordan du gir bysten form og volum. Hva som fremhever dine kvinnelige former. Hvordan du skjuler stor rumpe, og hvordan du fr lengre bein.

Dette hadde jeg tid til fr jeg fikk barn. Men da trengte jeg det ikke. N, nr jeg virkelig skulle trenge en skikkelig finpuss, har jeg aldri i verden mulighet til tilbringe fire timer p badet fr jeg skal p stranda. Jeg er heldig hvis jeg rekker en kjapp dusj, og fr tatt en runde med hvelen over bikinilinja og leggene.

”Skal jeg gi dere damer et tips om hvordan dere kan se lekre ut p stranda?”

Mannen henger over rekkverket bak meg og har tydeligvis sett hva jeg leser.

”Ehm, ja…”, sier jeg nlende. Hva vet vel han?

”Ta p dere en bikini!”

Frustrerende mammamail

Barnet ditt er n tre mneder.

Hun kan vre flinkere til bable og leke med lyder. Har du merket hvordan hun kan lytte mer oppmerksomt til deg?

De fire, fem frste mnedene ble jeg kjempeglad hver gang det dumpet ned en nyhetsmail i postkassa. Du vet, disse mailene vi alle abonnerte p fra alle mammanettstedene vi var medlem av. Der de minte oss p hvor gamle barna var blitt, og hvavidundernen kunne gjre.

Hmmm. N skal vi se hva jenta mi kan gjre.

Barnet ditt er n fire mneder.

N strekker hun armene ut til deg for bli tatt opp.

h, s koselig. Jeg ser ned p lille jenta mi som ligger s tilfreds i armene mine og sover.Ja visst gjr hun det, tenker jeg og smiler. Hun strekker armene mot meg hver gang jeg gr forbi.

Barnet ditt er n fem mneder.

Barnet smiler mot sitt eget speilbilde.

Ja, ja, ja. Det er jo akkurat det hun gjr! Ha ha, s kult. Tror jeg m dele den p Facebook.

Barnet ditt er n seks mneder.

Hun lrer n rulle fra rygg til mage. Det sttter seg p strake armer i mageleie. Lfter hodet og fr tak i trne i ryggleie.

Eh, neeeeiii. Ikke helt enn. Jeg leser mailen en gang til mens jeg kikker bort p jenta mi som ligger p stuegulvet og leker med en gummi-skilpadde. Men det kommer nok, tenker jeg og slr av pc-en.

Barnet ditt er n sju mneder.

N som barnet kan sitte selv, kan det bruke hendene for oppdage verden og ta tak i alt som er innenfor rekkevidde.

Sitte selv? Allerede? Det er da altfor tidlig, tenker jeg og setter jenta mi forsiktig opp i sofaen. Hun ramler sammen som en liten gele-dessert mens hun ler og lurer p hva jeg holder p med.Jeg ringer helsestasjonen, men fr beskjed om at jeg bare m ta det med ro. Det er langt fra alle sju mneder gamle babyer som kan sitte. Selv om det str i nyhetsmailen.

Barnet ditt er n tte mneder.

Barnet elsker antakelig kunne sitte oppreist og gleder seg over alle mulighetene denne nye, oppreiste stillingen gir. Barnet strekker seg, snur seg og byer seg hit og dit.

Men snuppa ligger fortsatt p gulvet uten vise det minste tegn til ville verken sette seg opp eller krabbe. Jeg har nettopp satt meg ned ved siden av henne og lagt lekene akkurat utenfor rekkevidde, slik de anbefalte oss gjre p helsestasjonen. Men hun bare ser p meg og ler, og begynner plukke p buksa mi.

Jeg slr p pc-en og sletter meg fra alle nyhetsmailene og mammanettsidene. Plukker opp telefonen og slr nummeret til helsestasjonen. Men legger p i det de svarer. Jeg fr vente litt til og se. Gr og kjper meg et mammablad i butikken i stedet.

Barnet ditt er n ni mneder.

Barn som er rundt ni mneder gamle beveger seg ganske mye. De bruker alle tilgjengelige metoder for f tak i det de vil ha eller komme seg dit de vil.

Nei… fortsatt ingen ting. Jeg finner frem en video fra storebroren da han var ni mneder. Se, der styrer han rund i stua som en virvelvind. Han begynte krabbe da han var seks mneder! Jeg ringer helsestasjonen igjen. Jeg fr komme ned p en time. Men de sier at jenta mi er helt fin, og at jeg ikke m sammenlikne henne med broren eller noen andre barn. Alle barn er unike. Okei, da fr jeg prve skjerpe meg. Ikke sammenlikne med andre!

Ps. Jeg har forresten fortsatt slettet meg fra disse mailene. Jeg har bare vrt innom mamma-nettsidene og tatt en liten titt.

Barnet ditt er n ti mneder.

Barnet krabber n raskt og kontrollert. Noen barn kan n stolt vise at de klarer g nr de holder seg i noe, f.eks en stdig gvogn.

Snuppa sover. Sjur og jeg har akkurat hoppet rundt i huset i ekstase over at hun har krabbet en hel meter p famlende knr. Vi har sendt melding til familie og venner, og lagt ut ny status p Facebook: ”Lille snuppa krabber. Hurra!”

Og s har jeg meldt meg p nyhetsmailene igjen. Alle sammen.

Hurra! Hun krabber!

Barnet ditt er n elleve mneder.

Barnet gr n stdigere ved holde seg i mbler, og det prver av og til slippe med begge hendene. Noen klarer g alene.

Jenta mi krabber fortsatt, s vidt. Men noen reser er hun ikke. Ett lite krabb her og ett lite krabb der. S legger hun seg ned og undersker det hun finner p gulvet.

Jeg fr time hos en fysioterapeut som er ekspert p sm barn. Han mener hun er helt fin. Litt treg, men ikke mer enn normalt.

(Dette besket var for s vidt en historie i seg selv. Den kan du lese om her: Spansk diagnose)

Hurra for ettringen.

Fysisk sett er hun i stand til flge opp sin nysgjerrighet p en annen mte enn fr gjennom sin evne til sitte, st, g og styre egne bevegelser i rommet.

Jeg kaster et blikk bort p ettringen som ligger p gulvet og leker med ei bok. Fortsatt uten vise tegn til reise seg opp. Jeg ringer helsestasjonen igjen...

Se! Snuppa kan st!

I dag er snuppa 14 mneder. Jeg har ikke tall p alle telefonene jeg har tatt til helsestasjonen. De m vre mkk lei av meg n. Vi har vrt hos flere fysioterapeuter og barneleger bde i Norge og i Spania, og alle sier de det samme: Hun er bare litt sen motorisk. S m vi vel bare venne oss til tanken om at lille snuppa vr er ei bedagelig lita frken. Ei frken som ikke er s opptatt av komme seg raskt frem. Alle kan ikke vre det. Men til gjengjeld elsker hun plukke p og underske ting, lukte p blomster og kose med katten.

Men n har hun begynt reise seg. Og hun kan st helt alene hvis hun fr noe holde seg til. Okei, hun reiser seg ikke selv, men hun str! Og i gr gikk hun et par skritt mens hun holdt seg til lekekassa med hjul p. Gjett om jeg ble stolt da!

Og nr det gjelder nyhetsmailene, s ja da, jeg abonnerer fremdeles p dem. Men de er mer til frustrasjon enn glede. Tror rett og slett jeg er litt avhengig...

Du vet du har en toring i huset...

Du vet du har en toring i huset, nr smttingen hyler sammenhengende i 20 minutter fordi?

Foto: Kjetil Ree

?du pner bananen i feil ende

?brokkolien havner opp gulroten p middagsfatet, og ikke omvendt

?det var Pingu som sto i dvd-spilleren, ikke Postmann Pat

?du tilbyr deg bytte til Postmann Pat

?i morgenstresset tar du frem Mikke Mus-underbuksa fra skapet og ikke den med Elias

Du vet du har en toring i huset, nr knttet kaster seg dramatisk ned p gulvet og hamrer knyttnevene gjentatte ganger i parketten fordi?

?du tar p venstre sko frst, ikke hyre

?i et forsk p vre morsom, stikker du hodet ut fra kjkkenet med to stangselleri i rene og later som om du er Shrek

?du gjr den store feilen brette brdskiva med kaviar i to ved frokostbordet

?dusprom de har gjort noe gy i barnehagen i dag

?du peker p et fly p himmelen og sier: Se, der er et fly!

Du vet du har en toring i huset, nr den lille hopper opp og ned p stuegulvet og slenger alle lekene rundt seg med kjempesinna ansikt fordi?

?du tar feil og gir knttet jordbr-kroneis i stedet for sjokolade

?du sier unnskyld, tar jordbrisen selv og fisker fram en sjokolade-kroneis fra fryseren

?du tilbyr knttet BDE jordbr- og sjokolade-kroneis

?knttet m sette seg i bilen for kjre til barnehagen (hvilket man for vrig har gjort hver ukedag i over ett r)

?du gjr den helt utilgivelige feilen sprre om smttingen er sulten

Du vet du har en toring i huset, nr arvingen skyter fram underleppea, legger armene i kors og surmuler i n time fordi?

?du er i godt humr

...i alt kaoset, har du glemt vaske Svampe Bob-t-skjorta

?du tilbyr den lille g med mkkete Svampe Bob-t-skjorte i barnehagen

?du prver gi ungen en liten kos

?du brer p dyna opp ned

Hva har utlst trassanfall hos dine ste, sm?

Jeg hater leke med barna!

Jeg hater bygge Lego med Lillemann. Han setter aldri klossene der jeg vil han skal sette dem. Og han river ned alle trnene med en psyko latter fr vi rekker bygge dem skikkelig hye.

Nei, mamma gidder ikke bygge Lego n. Det fr du gjre alene.

Og jeg kan ikke fordra tegne med barna. Noe s kjedelig! De holder seg aldri innenfor papiret. De eier ikke sans for hvilke farger som passert sammen, de tegner bare meningslse kruseduller og krller arket.

Jeg baker aldri med barna mine. De sler og griser og stikker fingrene i glasuren fr den er trr.

Grss, s kjedelig. Gleder meg til barna blir s store at de klarer gi seg selv fart i husken.

Det aller verste jeg vet er dytte husker. Dytt, dytt, dytt. Lillesster kan sitte der i timevis og gynge fram og tilbake. Wiiiii, wiiiihiiii, wiiiiii. Jeg hater det!

Klistring, liming, klipping i kartong og alt som har med glitter gjre, holder jeg meg langt unna. Jeg kan virkelig ikke fordra det.

Jeg hater i det hele tatt all lek som foregr p gulvet. Lekeborger, biler, figurer, dukker, klosser… Nei takk!

Men jeg tar gjerne med barna ut p sykkeltur i skogen. Plukker kongler fra trrne og fekter med pinner vi finner p bakken.

Fotball er gy!

Eller tar med fotballen til nrmeste fotballkke. Lillemann er en reser med venstrefoten.

P vei til butikken, bruker vi samle steiner som vi kaster i kanalen. Gjett om vannspruten str!

Her om dagen glemte vi helt tiden mens vi klatret i et eldgammelt tre. Et snt kjempestort tre man bare ser i tegnefilmer. Vi kom hjem lang etter leggetid…

Til helgen skal vi sove i telt i hagen. Vi skal bygge det selv med stoler og laken. S skal vi ligge der inne og gjre grimaser mens vi lyser p hverandre med lommelykt og spiser kjeks og sjokolade.

Gjett om jeg gleder meg!

***

Noen ganger fler jeg at jeg M gjre disse teite tingene jeg hater for vre en god mor. Hva syns du? Gjr du ting du egentlig ikke liker sammen med barna dine bare fordi du fler at du m?

La mannen slippe til, eller…

Jeg biter meg i underleppa s jeg nesten begynner bl. Ikke bare har han tatt p Snuppa den nye, rosa sommerkjolen p en helt vanlig tirsdag. Den jeg tenkte hun skulle ha p seg p bursdagen i helgen, og som kun tler 30 graders vask.

N gir hanhenne en halv tomat ogs! Jeg blunker sakte og presser fingertuppene inn i lrene mine mens det rde tomatkjttet renner nedover haka hennes, nedover halslinningen og ender som en rd dam i fanget. En dam som bare blir strre og strre for hver bit.

”Den blir aldri ren”, tenker jeg fortvilet. ”Aldri!”

Det sies at det er vi mdre som er skyld i uengasjerte fedre. At vi m slutte kritisere vr bedre halvdel nr han prver ta i et tak med barna.

Jeg tror faktisk litt p det. Noen ganger… S jeg prver la mannen g s mye p selvstyr som mulig. Jeg har selvflgelig lrt meg noen triks for unng de strste katastrofene. Som legge fram klrne til barna kvelden fr, og hpe at han ser dem og faktisk tar dem p. Eller srge for handle inn barnemat og -melk selv. Og hvis mine sm, diskrete triks ikke virker, prver jeg stille sprsml som: ”Oj, s varmt det er i dag. Tror du ikke det holder med en t-skjorte?” nr han har kledd Lillemann i langermet og det er 30 varmegrader ute. Gjerne mens jeg er veldig opptatt med noe helt annet s han ikke skal tro at jeg egentlig bryr meg.

Jeg har ogs mttet ty til sm kriselgner nr han har kledd Lillemann i hvite og bl Libero fotballshorts (De vi fikk hvis vi svarte p disse sprsmlene fra Liberoklubben) og rutete, oransje skjorte.

”Oj, du den shortsen er egentlig mkkete. Ja, jeg vet du fant den i skapet, men jeg hadde et lite uhell da jeg byttet bleie p Snuppa, og s la jeg den tilbake i klesskapet ved en feiltakelse. S dumt av meg”.

Nei nei nei, ikke la han hoppe i vann med joggesko da! De tar jo en evighet trke.

Ellers har jeg mang en gang sendt Lillemann av grde til barnehagen i kles- og fargekombinasjoner jeg ikke i min villeste fantasi trodde et voksent menneske kunne ta p en unge.

”Se p lille mannen min, han har kledd p seg selv dag”. Jeg treffer barnehagens stiligste mamma p parkeringsplassen. Hennes prins lper foran oss i skinny jeans og svart boss t-skjorte med krage. Lillemann har p seg en slitt skjelett-t-skjorte og grnne flyelsshorts.

Snn ser det ut nr mannen har lagt p sengety - helt alene...

Jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg har lagt Snuppa med vtt hr som aldri trker fordi mannen ikke har skylt ut balsamen skikkelig etter kveldsbadet. Eller kloret meg fast i sengen p morgenen for ikke g ned og blande meg inn nr jeg hrer at barna grtende fr kjeft for noe. Det er rart hvor mye verre kjeften hres ut nr det er andre enn en selv som deler den ut.

Men jeg holder ut. Og jeg tror faktisk jeg fr igjen for det. Ikke i form av rene, velkledde barn. Men som en stor avlastning i husarbeidet og barneoppdragelsen.

Jeg fikk meg forresten litt av en overraskelse her om dagen da jeg sto byd over oppvaskmaskinen og stablet inn glass etter middagen.

”Nei, men stopp! Hvordan er det du setter de glassene? Det blir jo ikke plass til noen ting nr du setter de snn. Oppvasken m systematiseres. Det m du jammen du skjnne ogs, selv om du er totalt blottet for organiseringsevner. Du m tenke litt effektivt vet du”, sier mannen og tapper seg p tinningen med pekefingeren mens han skubber meg vekk.

Jeg ser forskrekket p han og kan ikke hjelpe for at haka faller litt ned. ”Spass, ja”.

Siden har jeg ikke vrt i nrheten av den oppvaskmaskinen.

Mamma p pinne

Hva gjr man ikke som sliten smbarnsmor for finne tilbake til kroppen, glden og sexlivet man hadde fr man fikk barn?

Jeg kom i snakk med Christine p min ukentlige yogatime. Christine er poledans-instruktr, og mente denne ekstremsporten ville vre midt i blinken for meg.

Wiiihaaaa. Du ser at jeg har beina over bakken, ikke sant?

”Poledancing? N. Jeg vet ikke helt, jeg”…

Vel, tidligere i dag befant jeg meg plutselig i bilen p vei til studioet hennes. Jeg er pissenervs. Ser for meg hvordan dansesalen er fylt med to meter hye, veltrente unge jenter med stramme mager og lange hestehaler som hopper grasist opp og ned mens de svinger seg elegant rundt den blanke stangen.

”Det blir visst bare oss to i dag”, sier Christine i det klokka slr halv tolv. Puh, takk og lov.

Den neste timen gr, str, setter og reiser jeg meg om og om og om igjen, uten slippe grepet p stangen. Jeg snurrer til hyre og til venstre. Jeg snurrer forover og bakover. Med rette ben og med byde ben. Jeg tar ”svanen”, som egentlig likner mest p ”anda” for min del, og jeg svinger bde forover OG bakover i en og samme snurr.

Vi ble faktisk ganske gode venner, stangen og jeg. Bortsett fra et par blmerker p armen.

Idrettsskade

Kommer jeg til fortsette? Ja, jeg har allerede meldt meg p et fire ukers kurs.

Kommer mannen til f noe glede av dette? Nehei. Jeg ser ikke helt for meg at vi skrur opp ei slvblank stang p soverommet med det frste. Men det spiller egentlig ingen rolle. Mannen krever verken frontspin eller backspin. Minst av alt noen svane. For hans del holder det lenge at jeg smiler lurt og lener meg over bordet mens jeg nikker med hodet mot trappa opp til andre etasje. Han er ganske enkel snn.

Kaosmiddag

”Bsje. Bsje n!” Lillemann str i stolen og veiver med armene.Vi har akkurat satt oss ned ute i hagen for spise middag.Jeg lfter toringen ned fra stolen og lper etter ham inn p do.

”Nei, du m gjre deg helt ferdig”, kommanderer jeg da han er p vei ned fra doen fr bsjen har landet. Lillemann har ikke tid til sitte her. Det str jo spagetti og kjttsaus p middagsbordet.

”Plingplong”. Jeg fisker opp mobilen fra lomma og leser kjapt gjennom meldingen fra mobiloperatren som maser p at jeg snart m betale regningen. I mens har Lillemann ftt tak i dorullen og kastet den med full kraft ut dra mens han holder et godt tak i enden av papiret.

”Ferdig!”

Han hopper kjapt ned fra dostolen og stirrer fornyd ned i skla. Etter ha beundret og skrytt av bsjen en stund, fyker Lillemann ut dra fr jeg rekker huke tak i ham.

”Kom tilbake, du m vaske hendene”, roper jeg og snubler i dopapiret p vei ut dra.

Lillemann hviner og ler og lper ut i hagen. Jeg fr tak i han rett fr han kommer bort til bordet.

”Nei. Vil ikke! Ikke vashe hand”, roper han der han henger opp ned og spreller med beina i armene mine.

Opp trappen, inn p badet, p med vannet.

”Vil ikke, vil ikke, vil ikke!”

To minutter senere kommer vi ut, kliss vte begge to. Lillemann opp i stolen. Jeg p min. Kikker diskret over gjerdet og bort p naboen som sitter p verandaen og leser. Hun kikker opp av avisen og smiler svakt. Jeg smiler tilbake, himler med ynene og heiser opp skuldrene, som for fortelle henne at toringer kan vre ganske sta, og at jeg kun driver med oppdragelse, ikke mishandling.

Snn. Roen senker seg over middagsbordet. Jeg legger spagetti og kjttsaus p fatet til Lillemann og skjrer det opp i sm biter.

”Skei”, roper Lillemann frustrert og kaster gaffelen p bakken.

Jeg leter etter skeia p bordet. Nope. Ingen skei der. Tar trappa i ett steg og finner ei skei i skuffen.

”Nei. Ikke den. Min skei!” Den nyhentede skeia havner p bakken ved siden av gaffelen.

”Skeia di er mkkete. Den er i oppvaskmaskinen”, forklarer jeg og plukker den opp. Men skeia havner rett ned p bakken igjen.

”Min skei. Vil ha”, roper Lillemann og korser armene over brystet mens han skyver fram underleppa.

Jeg ser p mannen som sitter og mater Snuppa. N er det din tur til g.

Men mannen gir meg et blikk tilbake som sier at han aldeles ikke har tenkt gi Lillemann viljen sin. Han fr spise med den skeia han har ftt.

Men vi skal p playdate i parken etterp. Og hvis Lillemann drar dit p tom mage, betyr det to timer med uavbrutt sutring. Og det orker jeg bare ikke. Ikke i dag. S jeg lper inn igjen, vasker skeia hans og gir ham den mens jeg mumler noe om at dette ikke m bli en vane og at neste gang fr han spise med den skeia han fr.

Jeg fyller fatet mitt med spagetti og kjttsaus. Rekker ta en bit fr Snuppa setter i et voldsomt brl og dytter vekk maten som er p vei inn i munnen, s spagettien spruter rundt henne.

”Hun er trst”, sier jeg trtt.

”Vr s snill ikke gi henne vann rett fra glasset. Det blir bare sl. Du m hente sugerr”.

Mannen reiser seg mismodig og gr inn etter sugerr.I mens fr Snuppa tak i fatet og velter det over hele seg.

”Du M huske sette fatet utenfor rekkevidde!” grynter jeg i det jeg passerer mannen i trappa. Han med sugerr, jeg med Snuppa i armene.

”Jeg kan ta det jeg”, sier mannen og strekker armene ut.

”Nei, JEG tar det. Sett deg og spis du”, mumler jeg tilbake. ”Bedre at n av oss fr spise enn ingen”.

Av med klrne. Setter Snuppa oppi vasken p badet og spyler henne ren. Tomatsausen legger seg som en rd dam i bunnen. P med ny bleie og nye klr. Legger tomatklrne i blt.

Tilbake ved bordet. Oppdager akkurat for sent at ingen har trket av Snuppas stol og at jeg nettopp satte henne oppi en blanding av kjttdeig, tomatsaus og pasta.

Vel, samme det. N vil jeg spise.

”Ned!” Lillemann har reist seg i stolen. ”Ferdig spise”.

”Sett deg ned og vent til alle er ferdig”, kommanderer jeg.

”Nei, ned! Sparke fotball”.

Jeg prver metoden der jeg bare overser ham, med det resultat at han trommer de sm hendene i bordet mens han taktfast roper ”fotball, fotball, fotball”.

Mannen og Snuppa er akkurat ferdig spise.

”Ja, men s g da”.

Lillemann hviner og spretter ned fra stolen. Kommer bort til meg og planter to tomathender p buksa mi mens han gir meg en klem.Mannen er p vei opp trappa med Snuppa p armen.

Jeg reiser meg halvt og skal akkurat til rope etter Lillemann at han m bli med inn og skylle hendene og munnen fr han tar borti noe annet med tomatfingrene sine. Men jeg setter meg ned igjen. I andre enden av hagen klatrer Lillemann opp i lillessters vogn for hente ballen. Jeg kan se de rde merkene p kalesjen helt hit.

Jeg tar en munnfull spagetti. Den har blitt kald og seig. Smaker nesten som gummi.

”Mamma fotball”, roper Lillemann og kommer lpende etter meg opp trappa med fotballen over hodet.

”Nei, ikke n. N skal mamma spise middag”.

Jeg gr inn p kjkkenet, smrer meg en brdskive med hvitost og lser meg inne p soverommet.

Endelig matro.

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram