hits

juni 2013

Magiske melboller

Jeg kom over en artikkel p Familieverden.no om magiske melboller. Boller som blir faste og fine nr man holder dem i bevegelse ved rulle dem mellom hendene, og s smelter de og renner ned mellom fingrene s fort man slutter. Skulle vre kjempegy lage sammen med barna.

Kult, tenkte jeg. Dette syns helt sikkert barna er gy. De elsker kliss og sl.

Lillemann! Lillesnupp! Kom her. Jeg skal vise dere noe kjempekult!

Fire sm ftter lper over gulvet. Tam, tam, tam, tam. Like mange store, bl yne ser forventningsfullt opp p meg.

Hva da? Hva da? Hva da? Si det da, mamma! Hva da?

Vi skal lage... (kunstpause der jeg drar brynene opp i panna, nikker med hodet og smiler lurt) melboller! Magiske melboller!

Magiske melboller, roper treringen og strekker armene opp i vret.

Mah me, roper toringen og danser rundt p gulvet.

Jeg finner frem en bolle, en visp, potetmel, en skei og et glass.

Mamma, hva er magiske melboller, spr Lillemann mens jeg fyller glasset med vann.

Jo, det skal du f se n, sier jeg entusiastisk og brer med meg utstyret ut i sofaen.

Frst skal vi ha tre matskeier potetmel i bollen. Lillemann fr skeien i hnden og graver ut en stor ladning fra esken med potetmel. Han bommer p bollen og heller alt utover stuebordet.

Det gr bra. Prv igjen, sier jeg mens jeg brster det hvite melet ned fra bordplaten og opp i hnden.

Lillemann graver skeia godt ned i esken igjen. Men skeia setter seg fast p vei opp. Min lille mann er ikke en gutt som lirker og lurer, s han tar full sats og drar til seg skeia med alle krefter. Og poff, der slapp skeia og potetmel daler over oss som sn midt i desember.

Lillesster fr potetmel i yet og begynner grte. Mens jeg finner en klut med vann p badet, stikker Lillemann en skei med potetmel i munnen. Han kommer lpende ut p badet med veivende armer.

sj! sj! sjsjsj, roper han med tunga ute.

Etter Lillesster har ftt vasket yet sitt, og Lillemann har ftt skylt munnen, setter vi oss ned ved prosjekt magiske melboller igjen.

Lillemann strekker seg etter skeia.

Jeg kan gjre det jeg, sier jeg og griper tak i skeia.

Men det syns han ikke er noen god ide. Dette var jo hans oppgave.

Du kan f ha i vannet etterp, frister jeg.

Men nei, Lillemann skal ha i potetmelet.

Vi jobber oss frem til et kompromiss der vi styrer skeia sammen. Til slutt ligger det endelig tre spiseskeier potetmel i bollen vr.

Snn. Da var det vann. Fem skeier vann.

Siden Lillemann ikke fikk ta melet i bollen alene, insisterer han p f ta i vannet selv. Men det vil Lillesnuppa og. Hun fikk jo ikke vre med p ha mel i bollen i det hele tatt.

Plutselig str de og drar skeia mellom seg. Jeg rekker akkurat redde unna glasset med vann som str mellom dem, fr Lillemann rykker skeia mot seg med en voldsom kraft. Snuppa glipper og Lillemann ramler bakover, ned p gulvet i hjrnet ved siden av sofaen.

S grter de begge to og retter pekefingrene mot hverandre.

Jeg gr p kjkkenet og henter en skei til. Snn, en til hver. De dypper skeia ned i glasset med vann annenhver gang, og heller vannet over i bollen med potetmel. En, to, tre, fire…

S tar jeg den femte, sier jeg muntert med en litt anstrengt undertone.

Men det er det selvflgelig ingen av smtrollene som gr med p. Ny runde med krangling. Denne gangen klarer jeg ikke redde vannglasset. Det velter, og vann renner utover hele bordet og ned p gulvet.

Jeg gr p kjkkenet og fyller opp glasset. Tar meg ekstra god tid. Lar unger vre unger, og prver stenge ute kranglingen og griningen fra stua.

Da jeg kommer ut igjen, blir vi enige om at begge to skal f ta en skei med vann hver. Og s tar vi heller i litt mer potetmel. Og snn blir det. Vi bytter p rre den hvite massen sammen.

S. Endelig. Det magiske yeblikket da de magiske melbollene skal lages. Jeg tar hnden nedi bollen og fisker opp en dsj av den ubeskrivelige, hvite massen. Fire yne venter spent p magien.

Se n, sier jeg med dramatisk stemme, og begynner rulle blandingen i hendene. Men den er altfor ls. Den bare renner.

For mye vann, sier jeg og tar en ekstra skei med mel oppi bollen.

Se hva da, mamma sier Lillemann og knekker i knrne.

Buuuuu, sier Lillesnuppa.

Bare vent. N skal dere f se p magi, sier jeg og rrer entusiastisk i bollen mens jeg vipper yenbrynene opp og ned som en ekte magiker.

Jeg prver igjen. For hard. Blandingen ligger som en betongklump i bunnen av bollen. Jeg fr den ikke ls en gang. Her m det finjusteres med vann.

Bare vent litt, s skal mamma fikse boller, sier jeg og vipper p yebrynene igjen. Lillemann har lagt seg ned p ryggen og lager snengler p gulvet.

Da jeg endelig har ftt blandingen passe tykk, kjrer Lillemann skateboard i oppkjrselen. Lillesnuppa sitter p dolokket og kaster alle badelekene ned i badekaret.

Dette er mye kulere enn melboller, mamma.

Lillemann! Lillesnupp! Kom! N er det ferdig. Magiske melboller, dere!

Jeg m bre Lillemann inn. Lillesnuppa kommer etter jeg har ropt p henne fire ganger. Jeg viser dem stolt hvordan blandingen i bollen blir til faste, fine boller nr jeg ruller dem i hendene. Og hvordan de smelter og renner ned mellom fingrene mine nr jeg slutter.

sj, sier Lillemann. Han trekker p skuldrene og gr ut til skateboardet sitt igjen.

Lillesnupp stikker pekefingeren ned i bollen. Hun griner p nesa, trekker fingeren opp og ser stygt p den. S stapper hun den i munnen og begynner grte, fr hun tusler tilbake til badet.

Jeg ser oppgitt ned p stuebordet. Det ser ut som en krigssone.

Nok et mislykket forsk p aktivisere ungene med kule triks. Skjnner egentlig ikke hvorfor jeg gidder.

Gidder du?

Totninger er rare

Hva er det frste du tenker p nr jeg sier Toten?

Rar dialekt? Vazelina Bilopphggers? Poteter? Ronni Le Tekr? Mye sn? Bnder? Mjsa? Banjo? Eldar Vgan? Hjemmebrent? Raufoss Ammunisjonsfabrikk? Leikarring? Skihopp? Skibladner? Badeland? Vedhogging? Han med krllene i Beat for Beat? Eller ingen av delene?

http://youtu.be/MhmawhQ95v8

Vel, det er ingen tvil om at totninger er rare. Veldig rare! Og det er jammen jeg og. Jeg vokste nemlig opp p Raufoss. Midt i tjukkeste Toten-land. Her danset jeg leikarring med musefletter og rutaliv og rondastakk gjennom store deler av barndommen.

N har vi kjpt hus p Raufoss, og om nyaktig en uke flytter vi til mitt barndoms paradis.

Men jeg har ikke alltid likt Raufoss. Da jeg ble tenring, ble det lille tettstedet altfor lite. Jeg syns Raufoss var teit, folka var enda teitere og dialekten var helt bak ml.

S snart jeg var ferdig med videregende, rmte jeg til Oslo. Og der ble jeg helt til jeg mtte mannen min og flyttet med han til Stavanger (og senere til Spania) for fem r siden.

Bttur i Spania

Bttur p Mjsa

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mens jeg levde livets glade dager i hovedstaden, sverget jeg p at jeg aldri skulle tilbake til Raufoss. Den teite totenjenta forsvant. Det gjorde ogs den dumme dialekten.

Men s fikk jeg barn! Og plutselig begynte jeg se min egen oppvekst med helt nye yne. Kanskje ikke Raufoss er et s dumt sted vokse opp likevel? Kanskje det er noen fordeler med bo p en liten plass der alle vet hvem alle er.(Vel, i hvert fall de fleste). Der du ikke blir sett p som rar hvis du slr av en prat med dama p Rema. Og der du faktisk kjenner naboene dine ved fornavn.

Vel, neste uke forlater vi Spania for godt og flytter til Raufoss. Det er forresten et under at jeg har ftt mannen med p dette. Stavanger-gutten, som da jeg mtte han, proklamerte hyt og tydelig at han aldri kunne bo p et s lite sted som Raufoss. For han var nemlig bygutt!

Raufoss by vinter

Jeg gleder meg. Og snart har jeg to sm smtotninger som lper rundt beina mine og snakker teit totendialekt.

Ser du annerledes p stedet du vokste opp etter du fikk barn? Og lengter du tilbake?

N har det sklidd helt ut

Hva er det jeg holder p med?

Jeg legger fra meg vispen og skyver bollen med pannekakerre inn p kjkkenbenken. Ved siden av meg str toringen p barkrakken med fingrene dypt plantet ned i krukken med sjokoladeplegg. Hun ser opp p meg og gliser bredt mens et tykt lag klissete sjokolade glinser fra munnvikene.

I sofaen ligger treringen og spiller skateboard-spill p ipaden. "Svisjh, svisjh", sier det hver gang han skater i svingene.

Ti minutter tidligere stod jeg med hodet inni kjleskapet og fant frem egg og smr til pannekakerra. Det er lrdag morgen. Og tradisjonen tro, spiser vi pannekaker til frokost. Mannen sover fortsatt.

Lillemann hopper rundt beina mine med veivende armer. Lillesster lper rundt seg selv og ler.

"Manna", sier Lillesnuppa og ser opp p meg med store yne.

"Nei, ikke banan n. N er det straks frokost", sier jeg og finner frem melet fra kjkkenskapet.

"Manna", roper hun enda hyere. N har hun dratt munnvikene nedover og funnet frem sinnarynken mellom yebrynene.

"Manna! N!"

Lillemann har stoppet opp og flger interessert med. Han vil ikke for en hver pris g glipp av en fight mellom Snuppa og meg.

Lillesnuppa strekker seg etter en flaske med solsikkeolje som str p kjkkenbenken og feier den ned p gulvet. S ser hun meg rett inn i ynene. Den tykke, seige vesken renner utover flisene i lange gulp.

Heldigvis var flasken av plast. Jeg tar Snuppa i armen og flger henne bestemt ut av kjkkenet. Lillemann flger entusiastisk etter.

"N holder dere dere unna kjkkenet", sier jeg strengt og marsjerer tilbake. Snuppa sutrer. Lillemann ler.

Jeg rekker akkurat trke opp oljen fr Snuppa kommer inn p kjkkenet igjen. Store trer renner ned kinnene. Hun bretter ut en stram pekefinger og retter den mot Lillemann som str i dra.

"Dytta", sier hun med sped stemme.

"Dytta mi".

"Ni", roper Lillemann og tramper i gulvet.

"Det var hun som dytta meg!"

Jeg skysser dem begge ut igjen med beskjed om slutte krangle. N er det snart pannekaker s n fr de klare seg selv en liten stund.

Det gr ikke langt tid fr begge kommer i full fart inn p kjkkenet igjen. Den ene holder en Barbie-dukke i hnden, den andre holder nevnte Barbie-dukkes hode. Det sutres, grtes, kjeftes og sls etter.

Nei, dette orker jeg ikke mer. Jeg vil bare f laget ferdig den forbanna pannekakerra s vi kan sette oss ned og spise frokost.

"Her", sier jeg og rekker ipaden til Lillemann. Ta med deg denne ut i stua og spill.

Lillemann lper av grde. Og ikke lenge etter hrer jeg"svisjh, svisjh" fra sofaen.

Jeg drar barkrakken bort til kjkkenbenken og lfter Snuppa opp. Finner frem krukken med Nutella og setter den foran henne. Hun ser p meg et yeblikk med store, forskrekkede yne, fr hun dukker ned i sjokoladeplegget.

Jeg fr laget ferdig rra, dekket p bordet, kokt egg og stekt pannekakene i fred. Men det er med en liten bismak i munnen.

Det har nemlig sklidd helt ut. Alt har sklidd helt ut. Det gjr det her hos oss, med jevne mellomrom.

Joda, vi strammer opp ogs. Vi tarkampene og er kjempeflinke snn passe flinke foreldre. Og s, nr ting fungerer snn noen lunde normalt, s slapper vi av igjen. For da er vi s slitne. Slitne av vre konsekvente og flinke.

Og det merker ungene. De ser enhver mulighet til tye grensene. Men de kjrer ikke bnn pinne. For det hadde vi merket. Nei da, de er smartere enn som s. De drar litt etter litt. Dytter grensen sakte fremover. Litt mer for hver dag. Helt til vi en dag snur oss rundt og lurer p hva i alle dager det var som skjedde.

Plutselig spiser vi middag med en unge i hvert fang. Hva skjedde med sitte p sin egen stol til vi er ferdig med spise?

Plutselig gr Lillemann rundt med tutten i munnen hele morgenen. Den som bare skulle brukes i senga.

Snuppa fr et Lego-fly i hodet uten at det fr konsekvenser. Barna fr spille p ipaden mens de spiser kveldsmat - i sofaen! Skateboardet, som kun skal brukes ute, ruller plutselig over stuegulvet - med Lillemann opp. Og jeg tar meg selv i rydde bort barnas fat og kopper etter middagen. Skulle de ikke gjre det selv?

Kveldsmat og ipad i sofaen.

Nei, n er det p tide stramme opp igjen. I hvert fall helt til vi ikke orker mer.

Sklir det ut hos dere av og til?

Lukk dra!

Kjpte ikke vi flykrsj i gr?

Mannen str plutselig i drpningen. Jeg skvetter og kniper automatisk igjen strlen. Selv om han har sett meg sitte p do utallige ganger, blir jeg aldri helt komfortabel med blottstille meg i denne posituren.

Jo", sier jeg. "Den str vel der den pleier, sier jeg og trekker skuldrene opp mot rene.

Hvor da, spr mannen mens han snur seg rundt p vei ut dra.

I kjleskapet vel, sier jeg og himler med ynene.

Jeg slapper av og fortsetter der jeg slapp.

Kan du lukke igjen dra, roper jeg etter mannen som allerede er p vei mot kjkkenet.

SJUR!

Lukk igjen dra!

Ingen svarer. Jeg reiser meg s langt jeg tr. Fr tak i treringens lekesverd som ligger p gulvet og nr akkurat bort til dra. Den glir sakte igjen eter ha ftt et lite puff av plastsverdet. Akkurat i det jeg setter meg ned gr dra opp igjen.

Sa du noe, spr mannen.

Nei, det var ingen ting, sier jeg og sukker.

Men lukk igjen dra!

To minutter senere klatrer jeg inn i dusjen. Akkurat i det jeg drar for dusjforhenget, smeller dra inn i veggen.

Bsje, bsje, bsje, bsje, roper fireringen p bde utpust og innpust, mens hun springer over gulvet. Med skremte yne kaster hun seg over doringen og drar ned bde buksa og underbuksa i en jafs.

N tror jeg det kommer en stor bsj, mamma, sier hun og ser forventningsfullt opp p meg.

En kjempestor en, fortsetter hun og holder begge armene ut til hver side. Hun ser fra den ene hnda til den andre mens hun vifter med fingrene og gliser bredt.

Jeg skrur p vannet og rekker akkurat skumme sjampoen godt inn i hret da den lille konstaterer at hun er ferdig.

Jeg skrur av vannet og drar dusjforhenget til side.

Sjur!

Det er helt stille der ute. Den eneste lyden jeg hrer er barne-tv som surrer og gr fra stua. Jeg trker hendene p hndkleet og rister av meg vannet p den ene foten. Setter den p teppet mens jeg holder den andre foten over badekaret. Jeg nr akkurat bort til dorullholderen. River av en bit og utfrer min mammaplikt.

Snn. S vasker du hendene dine selv, sier jeg mens jeg skritter inn i dusjen igjen.

Men den lille er allerede p vei ut dra.

Jeg sukker tungt. Rister igjen vannet av den ene foten og trkker forsiktig p badematta. Prver treffe den samme vte flekken som i sted. Strekker meg s langt jeg kan og nr akkurat dra med fingertuppene. Gir den en dytt s den sklir inntil.

Jeg stiller meg under vannstrlen og skyller ut sjampoen.

Bm!

Dra slr opp igjen. Mannen kommer inn med lillesster p armen. Hun er dekket av makrell i tomat. Han plasserer henne p krakken og prver f av henne genseren. Men Lillesster har ikke tenkt gjre det enkelt for han. Hun gjr armene spagettimyke mens hun svinger dem fra side til side.

Akkurat da gr noe i gulvet p kjkkenet. Noe knusbart.

Oj, roper Lillemann. Mannen lper ut. Lillesster str igjen med genseren over hodet og den ene armen opp gjennom halsen. Hun sitter fast. Hun trekker pusten dypt fr hun setter p alarmen.

Uhh! Uhh! Uhh!

Ut av dusjen igjen. Denne gangen driter jeg i om badematta blir vt. Jeg smeller igjen dra med foten mens jeg drar genseren over hodet p Snuppa. Lfter henne ned fra krakken og gr inn i dusjen igjen.

Men Lillesster vi ikke vre p badet. Hun vil ut. Hun tar plastsverdet til Lillemann og slr det taktfast i dra mens hun veksler mellom sutre og hyle.

N m du vente, sier jeg med litt for hy stemme mens jeg dukker inn under vannstrlen igjen.

Dra slr opp og velter Lillesster over ende. Alarmen starter igjen.

Hva er det for brk, spr mannen og lfter opp den sprellende ungen fr han forsvinner ut dra med Lillesster p armen.

Lukk igjen dra, roper jeg med knyttede never.

Jeg skyller ut balsamen, river dusjforhenget til side og marsjerer over gulvet. Rsker tak i dra og smeller den igjen med full kraft. 

Mens jeg trker hret kommer ungene inn en etter en for brste tennene. Jeg sender dem ut igjen med tannkremtuben og ber dem g til far og brste tennene p kjkkenet

Mens jeg kler p meg stikker Lillemann innom to ganger. Frst for gispe og holde begge hendene for munnen mens han bemerker at jeg har store lr. Kjeeeeempestore lr. S for stikke fingeren inn i magen min fr jeg rekker dra ned t-skjorta.

Mens jeg grer hret, kommer Lillesster inn for vise meg at hun har klart presse bamsen inn i dukkehuset. Hun trkker i en vt dam p gulvet og m bytte sokker.

Mens jeg sminker meg stikker mannen innom frst for sprre hvor barnehagesekkene til barna er. S for sprre om jeg har sett den bl skjorten hans, og til sist for hre om jeg er ferdig snart. Han m p do.

Lillemann sitter p dolokket og ser p meg mens jeg fner hret. Lillesster kommer inn og klasker til Lillemann midt i ansiktet for tilsynelatende ingen grunn. Lillemann begynner grte og lper ut etter henne. To minutter senere kommer Lillesster grtende inn p badet mens hun holder den ene hnden p hodet.

Mannen har funnet sekken, men husker ikke hvor han har gjort av den. Har jeg sett den?

Kan noen vre s snill lukke dra etter seg? Jeg roper ut i gangen. Please!

Fem minutter senere sitter vi i bilen p vei til barnehage og jobb.

Lste du dra, spr mannen da vi svinger ut p hovedveien.

Ja, jeg tror da det. Kanskje? Gjorde ikke du?

Vi snur. Da vi igjen kjrer inn foran huset, ser vi at utgangsdra str p vidt gap. Sko og gensere tyter ut nede ved drkarmen.

Du m lukke dra, mamma, sier Lillemann fra baksetet. Lillesster kniser. Mannen ler. Jeg er sur. Jeg skjnner virkelig ikke hva som er s morsomt!

 

PS: For flere oppdateringer fra en kaosfamilie, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Det er verre vre annerledes nr alle er like

I grsdagens Budstikka, kunne vi lese om Tuva p 7 r som fikkn bursagsgave fra alle elevene og som feiret bursdagen sin i skolens gymsal. Vettre skole har nemlig innfrt en regel der alle barna som har bursdag i samme mned, har n felles feiring.

Hvorfor? For gjre det hndterbart for foreldrene og for at ingen barn skal fle seg utenfor.

Ap-politiker og fotballeder Jan Bhler, fikk sterk kritikk da han sa til VG for et par dager siden at barn har godt av lre vinne og tape. Han etterlyste laginndelinger etter barnas niv. I barnefotballen er det nemlig slutt p A-, B- og C-lag. Alle skal spille p samme lag uavhengig av talent. Det blir ikke rapportert inn resultater i serien, og i cupen finnes verken semifinaler eller finale. Ingen vinnere og ingen tapere.

Hvorfor? S barna skal slippe fle seg utenfor og kjenne p negative flelser.

Samtidig velger stadig flere barnehager og skoler droppe tegning av morsdags- og farsdagskort.

Hvorfor? Jo, s barn som av forskjellige grunner ikke har en mor eller far tegne kort til, ikke skal bli lei seg og fle seg utenfor.

Vi hrer om skoler som dropper julefest for skne barn med andre religioner. Vi leser om skoleflinke elever som holdes igjen slik at de mindre skoleflinke elevene ikke skal fle seg som nettopp det – mindre flinke.

Vi er s redd for at barna skal smake p vonde flelser og ubehagelige opplevelser. I stedet for ta tak i problemet, tyr vi til den enkleste lsningen: Vi gjr alle like. Vi hvisker ut forskjellene, lukker ynene og stikker fingrene i rene mens vi synger lalalala.

Men det er enda verre vre annerledes nr alle er like.

For barn er annerledes. Tro det eller ei, men alle barn kommer fra forskjellige familier. De har forskjellig bakgrunn, kultur, religion og verdier. Og dette vet barna. De vet hvilke klassekamerater som ikke har kontakt med, eller som har mistet en mor eller far. De vet hvem som er god p fotballbanen og hvem som er drlig. De vet hvem som ikke feirer jul og hvem som av forskjellige grunner ikke fr lov til invitere hele klassen p barnebursdag.

Hva lrer vi barna vre nr vi skjuler forskjellene? Jo, vi fremmedgjr dem. Vi lrer barna at det ikke er akseptert vre annerledes, og at det er noe som m unngs.

Men ikke misforst meg n, jeg er ikke helt herter. Jeg syns ogs forferdelig synd p barn som faller utenfor. Det er trist hre om barn som ikke fr feire bursdag fordi foreldrene ikke har penger. Jeg fr ogs vondt i hjertet nr jeg leser om barn som blir mobbet fordi de er drlig p fotballbanen. Og det er grusomt hre at noen barn har mistet en mor eller en far. Og selvflgelig skal vi tr varsomt og ta hensyn. Men det betyr ikke at vi skal glatte over alt som ikke passer helt inn.

Blir ting mindre vondt hvis man later som de ikke eksisterer? Eller blir det mindre vondt hvis barna opplever toleranse og aksept. For elefanten str midt i rommet uansett. Enten vi snakker om den eller ikke.

Det vil alltid vre litt urettferdighet i verden. I stedet for lre barna at den ikke eksisterer br vi heller lre dem hndtere den. Barn som vokser opp med to fedre, en mor, tre hunder, tte ssken eller med foreldre med drlig rd, en annen hudfarge eller religion skal respekteres p lik linje som alle andre. Det skal ogs Siri selv om hun suger p fotballbanen. Og Inge som har en mor som ikke kan bake, Norah som er muslim og Pl som kaster opp nr han drikker melk.

Ved ta fra barna muligheten til kjenne p vonde flelser, tar vi ogs fra dem muligheten til lre seg hndtere dem. For er det ikke nettopp det barndommen handler om da? lre seg leve med alle livets nyanser? Vonde flelser er en stor og viktig del av livet. Vi gjr barna en stor bjrnetjeneste ved polere barndommen og fjerne alt vondt og negativt. Ja, jeg syns nesten det er et overgrep. For fr eller siden vil man bli avvist og man vil finne ut at man er skikkelig drlig til noe. Alle havner fr eller siden bakerst i en eller annen k og alle vil kjenne seg bde utenfor og sret. Hva da?

Jeg mener vi m starte i den rette enden. Det er ikke gjre alle like, men snarere tvert imot lre barna vre at alle er forskjellig, at alle er annerledes p sin mte og at det er helt naturlig. Og veldig fint. Selv om det av og til kan oppleves som litt vond.

Vinn familieferie til Nordjylland

Som du kanskje har ftt med deg, ble vi invitert p bloggtur til Danmark av VisitDenmark denne uka. Vi har kost oss p Nordjylland sammen medbloggerne Astrid Valen-Utvik, Susanne Kaluza og Hviit og deres familier.

N kan du vinne den samme turen som vi har vrt p.

Vi reiste fra Larvik tidlig tirsdag morgen med Color Line Superspeed. Bten bruker kun 3 timer og 45 minutter p overfarten. P den tiden rekker du akkurat spise en lang frokost i restauranten og innta lekerommet p bten.

Selv om bten er superbra, han man selvflgelig ingen garanti for at ungene oppfrer seg normalt.

Vi ble innkvartert p Skallerup Seaside Resort.Og her snakker vi barnevennlig opphold! Feriesenteret har blant annet eget lekerom, vannland og bowling. Og flere aktivitetsrom der barna, og de voksne, kan lage alt fra sper, lipglos og kaker til fototrykk, glasskunst og sukkerty. Her er det med andre ord umulig kjede seg.Og mens far ser etter barna i lekerommet, kan mor ta seg en tur p spa. Eller dere kan ha deres eget spa i feriehuset etter barna har lagt seg. Flere av husene har nemlig egen boblebad og badstue.

P lekerommet kan foreldrene slappe av mens ungene leker. Perfekt!

Vi var innom tre parker p vrt opphold:Norsen Oceanarium. med Nord Europas strste akvarium, Frup sommerland og Jesperhus blomsterpark. Sistnevnte park falt jeg helt pladask for. Les om vrt besk her: Familiepark helt uten stress

Har du lyst til vinne den samme turen vi har vrt p, med inngang til de samme parkene? Da kan du g inn her, og svare p de tre sprsmlene: VisitDenmark Bloggtur Nordjylland

Hva er ditt favorittsted i Danmark?

Vinneren er trukket, og det ble Silje. Gratulerer s mye!

Familiepark helt uten stress

Du har en unge som drar deg i den ene hnda, og en som drar i den andre. En vil kjre berg og dal-bane og en vil kjre tmmerrenna. Det m megles og konfereres.

Storebror fr kjre speedmonster, men lillesster er to centimeter for kort. Det er tungt svelge. Lillesster fr kjre radiobiler i stedet, men storebror syns det er dritkjedelig vente til hun blir ferdig.

Lsningen blir ofte at familien deler seg. Og s lper man rundt i parken for rekke mest mulig fr stengetid.

Hres det kjent ut?

I dag har vi vrt i en fantastisk koselig familiepark helt fri for stress og mas. I Jesperhus Blomsterparki Nordjylland i Danmark, er tempoet helt rolig. Ja, nesten litt svnig. Men likevel s gy.

Og det beste av alt: her kan mor og far slenge seg ned p en av de mange grnne plenene mens barna leker. Ferie for oss voksne er finne sm luker der vi kan slappe av mens barna klarer seg selv. Og akkurat det har de skjnt i Jesperhus.

I dag fikk jeg en hel time fri mens treringen kjrte nonstop p motorsykkel-banen. Ja, en hel time uten: "Mamma, kom hit. Mamma, se p meg. Mamma, kom og hjelp meg". I mens lp toringenfrydefullt mellom sandkassen og trampolina.En deilig stund helt uten ungemas og sskenkrangling!

Neida, bare kjr du Lillemann. Ikke noe stress. Mamma ligger her p plenen og slapper av s lenge.

Og hvis mamma fr slappe av litt, er hun mye morsommere vre sammen med etterp. Den oppblsbare hinderlypa var faktisk kjempekul.

Hvis mamma fr litt fred, er hun gjerne med p leken etterp.

Parken har nemlig et innendrs og et utendrs lekeland. Her er alt fra rutsjebaner, trampoliner og sandkasse med store gravemaskiner til ponnyridning, hoppeputer og oppblsbar hinderlype.

I tillegg finner man et lite tivoli med tog, elektriske biler, motorsykler og bter.

Ut p sjrvertokt

Nytt av ret er en 3000 kvadratmeter stor jungel midt i parken. En jungel helt uten bur. Her kan du g fritt blant papegyer, aper, gler og andre spennende dyr. Dette varmer et tidligere svrt s aktivt dyrevern-hjerte.

Kanskje den rolige og avstressende stemningen skyldes alle blomstene som pryder parken. Over 500.000 blomsterpotter og sukkulenter er plantet i de mest spektakulre formasjoner og danner flere meter hye figurer. Hvordan fr de det til?

Tenk hatt en slik i hagen!

Du finner ogs en 4D kino i parken. Og s m du f med deg showet til jungledyret Hugo og hans tre beste venner reven Rita og apene Zig og Zag.

Lillemann fr hilse p Zig, bestekompisen til jungeldyret Hugo.

Og om ungene ikke har ftt nok etter et besk her, kan dere dra videre til vannland som ligger rett rundt hjrnet.

Dette var virkelig en park helt etter mitt hjerte. Rolig og avslappende men likevel med masse gy finne p.

Liker du raske eller langsomme parker? Og har du noen anbefale p Nordjylland?

 

//Turen er sponset avVisitDenmarki samarbeid medVisitNordjyllandogColor Line.

 

 

Hvor er mannen?

"Mannen! Hvor er mannen?

Treringen hopper ved siden av meg mens han drar meg i buksebeinet. Vi er i Nordsen Oceanariumi Nordjylland, Danmark.

"Mannen? Hvilken mann", spr jeg.

"Mannen!" roper han frustrert.

"h, mannen. Ja, nei, men han er jo der fremme", sier jeg og peker p guiden som str midt i folkemengden og snakker om seler.

"Hvor da", spr Lillemann entusiastisk og strekker seg p t.

"Der borte", sier jeg og peker. "Du ser han etterp".

Det var da veldig s populr han guiden var.

"Hvor er mannen", roper Lillemann fem minutter senere.

Det var da voldsomt s opptatt han var av denne mannen da.

"Ja n str han der borte", sier jeg og peker bortover gangen.

"Fr jeg se han snart", spr Lillemann utlmodig.

"Ja da", lover jeg. "S klar du fr se han snart".

Klumpfisken.

Og snn fortsetter vi mens vi gr forbi det ene akvariet etter det andre fylt av alt frardspette, torsk og sild til krabber, sel og den kjempestore klumpfisken. (Ja, den heter faktisk det. Klumpfisk!)

Etterhvert begynner det demre for meg. Det er ikke guiden Lillemann er s veldig opptatt av. "Mannen" er dykkemannen vi s tidligere. Han som matet fiskene i det storeakvariet. Og her gr jeg rundt og lover treringen at ja da, visst skal du f treffe mannen igjen.

Shit. Hvordan tryller man fram er dykker snn helt uten videre? Det gr jo ikke.

Jeg prver meg med alt fra at dykkemannen sitter og spiser middag, til at han fikk vondt i magen og mtte dra hjem. Jeg prver med diverse avledningsmanvre som snakke veldig entusiastisk om selene og sjstjernene.

Men nei, det er bare dykkemannen som gjelder.

Han glemmer dykkeren i en halv time mens vi fisker krabbe. Men etterp kommer han jammen p han igjen.

Krabbefisking tar tankene bort fra dykkemannen...for et yeblikk.

Det var vel ikke fr vi kom ut i bilen at Lillemann virkelig forsto at mammas lfter om at han selvflgelig skulle f se dykkemannen igjen, ikke stemte.

Han grt og sparket i seteryggen i tjue minutter fr han sovnet. Heldigvis fant jeg en dykkemaske i en altmulig-butikk p veien. Den tok den verste brodden av dykkemann-sviket mitt.

Nesten like bra som en ekte dykkemann.

Men han snakker fortsatt om dykkemannen. Han har virkelig satt sine spor.

Har du lovet noe du ikke kunne holde ovenfor barna? Og hva gjorde du da?

 

//Turen er sponset av VisitDenmark i samarbeid med VisitNordjylland og Color Line.

Nr mamma blir et monster

"Hva mener du med det?"

Vi er i bokhandelen. Barna har ftt plukke seg ut en bok hver. Lillemann kommer lpende gjennom butikken til krimavdelingen der jeg str med nesa nedi Jo Nesbs "Politi".

"Denne mamma. Den vil jeg ha. Dette er akkurat som deg!"

"Nr mamma blir et monster", str det p bokomslaget.

H? Monster, jeg? Aldri.

Jeg kikker meg rundt i butikken. Den er heldigvis nesten tom. Dama i kassen sender meg et fiffig smil. Et snn smil som sier at dette vil hun gjerne hre fortsettelsen av.

"Hva? Hva mener du med det", spr jeg overrasket.

Men treringen er allerede p vei gjennom butikken for se hva lillesster har plukket ut.

Vel, jeg kan jo ikke nekte. Monster er noe jeg er god p. Og da mener jeg ikke leke monster, men vre et monster. Jeg kan bli monster bde nr jeg er stresset, sliten, trtt, sulten, har en drlig hrdag, blir spydd p og bsjet p, nr noen har spist opp sjokoladen min og nr buksa plutselig ikke passer.

Men boka var for vrig morsom den.

Nr blir du et monster?

Uskrevne soveregler

Vi fly fra Spania til Norge p fredag. Og som vanlig vekslet mannen og jeg blikk kvelden i forveien:

Har du pakket?

Nei.

Nei, ikke jeg heller. Det m vi kanskje gjre.

Jah, vi m vel det.

S vi bestemte oss for f ungene tidlig i seng slik at vi fikk kvelden fri til pakke. Leggetid senest klokka sju.Ungene var steintrtte s det burde ikke vre noe problem, tenkte vi.

H? Pakke? M vi det?

Toringen begynte duppe i sofaen etter middagen. Klokka var bare seks. Vi s p hverandre:

Tror du hun sover natten gjennom, eller skal vi vekke henne?

Nh, hun sover vel til i morgen n?

Jah. Hun gjr nok det.

S vi lot henne sovne skikkelig inn. Rett fr klokka sju bar jeg henne inn til senga. Hun snorket i armene mine mens jeg gikk gjennom gangen. Og akkurat da jeg skulle legge henne over i senga: Bing! To store, bl yne kikket opp p meg. Etterfulgt av et stort smil.

Vi prvde byssing, synging, lesing, sovemusikk og late-som-samsoving. Men Snuppa hadde ftt akkurat nok svn til holde seg vken i et par timer til. Minst.

Og treringen ville selvflgelig ikke legge seg nr Snuppa ikke skulle. rlig talt. Han er da tross alt eldst.

Vel, han sovnet til slutt etter ha ftt fire glass vann, tisset to ganger, liksom-bsjet en gang, ftt hjelp til kl seg p leggen og funnet alle kosedyrene sine-nettern.Klokka var nrmere halv ni da han endelig lukket ynene.

Snuppa derimot, var og ble vken. Hun sovnet frst klokken ti.

Da hadde jeg gtt stresset og hvilelst rundt p stuegulvet i flere timer og tenkt at n m vi komme i gang med pakkingen.

Jeg trenger vel ikke si at det ble langt p natt fr vi var i seng. Og at vi ikke ble ferdig med pakke...og at det ble en helvetes stresspakking neste morgen...og at vi nesten ikke rakk flyet...og at vi glemte Snuppas koselve...og at mannen i halvsvne hadde bestilt leiebil til neste helg i stedet for denne, s vi endte opp med dobbel pris.

Lurer p om barn har en radar for nr vi voksne har noe viktig gjre etter leggetid. En radar som vet nr det gr en skikkelig bra film p tv-en. Eller at mamma har planer om legge seg i badekaret med et glass vin s fort de har sovnet, eller at vi har booket barnevakt og skal snike oss ut etter leggetid.

Jass. S nsovnet du? Rett fr landing.

Og er det ikke typisk: Barna turnet rundt i flykabinen hele turen hjem, for s sovne ti minutter fr landing.

Og alle dere med sm barn vet hvor gy det er dra trtte, nyvkne unger rundt p en flyplass med masse baggasje.

Og nr det i tillegg ikke stod noen leiebil og ventet p oss, fordi mannen hadde bestilt til feil dato, fordi han var s trtt fordi Snuppa ikke ville sove, fordi hun sovnet i sofaen og vi trodde hun skulle sove gjennom hele natta...

Barn har utrolig stor makt med sovingen sin. Vi legger opp hele dagen etter deres svnbehov.

Noen ganger lurer jeg p om de gjr det med vilje.

Bruker dine barn og knusle til viktige dager med sovne feil?

Matmonster

Neeiii, brler Lillesnuppa. Og hun kan brle! Tro meg. Selv om hun bare s vidt er to r.

Jeg ser forskrekket bort p henne der hun sitter ved hjrnet av spisebordet i den hvite Ikea-babystolen sin.

Ikke snn!

Hva da, ikke snn, sier jeg.

Ikke snn, roper hun og retter en liten og spinkel, men stram pekefinger mot middagsfatet.

Fr jeg rekker gjre noe mer, tar hun tak i lefsa rundt kyllingburritoen og napper den til seg s kyllingbitene spruter. Hun lfter knyttneven med lefsa hyt over hodet og gir den full fart ned mot gulvet. Den treffer flisene med et vtt klask. Salsasaus og myke tomater legger seg som en rd dam rundt lefsa.

Var det ndvendig da, tenker jeg mens jeg plukker opp maten fra gulvet. Snuppa sitter fornyd og gnafser i seg kyllingbitene med hendene.

S klart. Hun skal ha kyllingburritos servert med kyllingbitene utenfor lefsa. Lefsa skal brettes som en firkant og legges ved siden.

Det er viktig det der, har jeg skjnt. Hvordan maten ligger p fatet.

Lillemann skal alltid ha stor mat. Det vil si hele spagetti, hele gulrtter og hele poteter. Gjr jeg den store feilen deler noe opp, blir det full krise.

Snuppa derimot, vil ha all mat delt opp i sm biter, og alltid plassert hver for seg p middagsfatet.

Og s skal hun ha laksen midt p fatet, grnnsakene dandert rund etter farge og potetene i sm biter rundt kanten p fatet. Gulrttene skal vre skret i rundinger, ikke i firkanter. Og hun skal bare ha det myke kjttet inni tomatene.

Lillemann skal ha ketsjupen p nyaktige steder.

Der? Jeg str med ketsjupflasken i hendene og sikter inn mot spagettien.

Nei, der, sier han og peker.

Og der. Og der, og der. Og…neeeeiii…ikke der!

At alt skal blandes sammen etterp, spiller visst ingen rolle.

Snuppa hamrer knyttnevene i bordet og ser p meg med harde yne.

Hva er det n da?

Lefse, sier hun med munnen full av kylling.

Ja, den kastet du jo p gulvet, sier jeg og ser strengt p henne.

Lefse roper hun og peker ved siden av kyllingbitene p fatet.

Der!

Jeg ser surt p henne mens jeg bretter sammen min egen lefse i en firkant og legger p fatet hennes.

Jaaaaaah, smiler hun stort og tar en stor bit av lefsa s halvparten henger ut av munnvikene hennes.

Hva gjr man ikke for litt matro?

Er dine barn nye med hvordan maten skal ligge p fatet?

Oppdra barna med hundedressur

Har du hrt om klikkermetoden? Det er en utbredt metode ved trening av hund. Metoden gr ut p at man har en liten boks i hnden som lager en klikkelyd nr man trykker p den.

Man klikker hver gang hunden viser den adferden man nsker. Etter hvert vil hunden forbinde klikket med noe positivt og strebe etter gjre ting som gir klikk.

http://www.youtube.com/watch?v=k55saABwU1k&feature=youtu.be

Kan denne metoden brukes p barn ogs?

Jeg har skrevet en artikkel for Klikk.no/Foredre.no om hundeoppdragelse brukt p barn. Da snakket jeg med hundepsykolog Tess Erngren som mener klikkermetoden fungerer utmerket p barn, s vel som p hunder. Ja, selv har hun til og med brukt metoden p menn!

Faksimile fra Klikk.no

Nr metoden brukes p mennesker, kalles det Tag Teach, hvor Tag str for Teaching with acoustical guidance. I lpet av de siste rene har lrere og instruktrer, de fleste i USA (selvflgelig), begynt bruke klikkertrening for forbedre lring hos mennesker og spesielt barn.

P hjemmebane forutsetter dette at du gr rundt med denne klikkeboksen i hnden hele tiden. S klikker du nr toringen gjr fra seg p potta, nr seksringen henger opp skolesekken i stedet for slenge den fra seg p gulvet, eller nr barna har ryddet rommet eller hjulpet til med middagen.

Men kan det ikke bli litt mekanisk da?

Nei, mener hundepsykologen.

For man skal jo ogs kommunisere med barna og forklare hva man mener. Klikkingen kommer i tillegg til annen kommunikasjon.

Tess Erngren skjnner godt at foreldre kan vre skeptisk til bruke klikkermetoden i barneoppdragelsen. Hun sier:

I begynnelsen er det klart det fles unaturlig drive og klikke hver gang barna gjr noe positivt. Man kan fle at det blir for mye alltid skulle forsterke enhver positiv adferd.

Hun tror det henger sammen med at vi mennesker generelt har litt vanskelig for gi hverandre komplimenter uten at det fles unaturlig:

Den som fr en kompliment lurer gjerne p hva som var baktanken med dette. Jeg mener vi m snu den tanken, og bli flinkere til gi komplimenter til bde venner, kolleger, barn og fremmende mennesker. Hvis jeg gir et vilt fremmed menneske i ken p Kaffebrenneriet kompliment for skoene, lurer jo vedkommende p om jeg ikke er riktig frisk.

Jeg har ogs snakket med psykolog Guro iestad som er skeptisk til denne metoden. Hun mener blant annet at hunder skal dresseres mens barn skal anerkjennes.

Hvis du vil lese hele artikkelen, finner du den her: Oppdra barna med hundedressur

Hva syns du? Er dette noe for deg? Tror du man kan oppdra barn ved hjelp av klikk?

Dronninga av fjernkontrollen

"Independence Day starter p Zebra n".

Mannen kikker opp av pc-skjermen. Han myser mot tv-bildet der Jennifer Aniston kaster p hret og ler opp mot taket.

Jeg har akkurat satt meg til rette i sofaen med restene etter lrdagsgodteriet. Det er tid for sndagsfilm.

"The Switch" har akkurat begynt p TV3. Den morsomme romantiske komedien der Jennifer Aniston blir gravid ved bruk av donorsd. Og s viser det seg etter hvert at donoren ikke er han kjekke, blonde fyren som Jennifer blir forelsket i, men den nevrotiske barndomskompisen som har vrt hemmelig forelsket i Jennifer i alle r.

Sd-krll. Det m jo bare bli gy!

Independence Day, tenker jeg surt og ser bort p mannen. Aliens som invaderer jorden? Virkelig?

Jeg sukker tungt og svitsjer over til TV3. Den amerikanske presidenten str i telefonen med en alvorlig mine. Han har nettopp ftt vite at uidentifiserte objekter nrmer seg jorden.

Ja ja, jeg har vrt dronninga over fjernkontrollen hele uka, s jeg fr vel la mannen f se Independence Day i kveld. Men pokker og. Jeg ville mye heller sett p Jennifer og hennes sdproblemer.

Ved frste reklamepause sitter mannen fortsatt med den brbare pc-en p faget. Han kikker opp p tv-en nr musikken stiger og en dramatisk scene er p vei. Men s fort presidenten begynner diskutere, dykker han ned i pc-en igjen.

Pass! Aliens p vei!

Da vi har lagt oss, klarer jeg ikke holde meg:

"Hvorfor pokker skulle du absolutt seIndependence Day i kveld, nr du ikke fulgte med en gang? Hvorfor kunne ikke jeg f se p filmen jeg hadde begynt p?"

"H", sier mannen og snur seg mot meg med store yne under hevede yenbryn.

"Hva mener du? Jeg ville ikke seIndependence Day. Jeg mtte jo jobbe i kveld. Trodde du hadde lyst til se den".

"Hvis jeg hadde lyst til se den, s hadde jeg vel sett den. Og ikke den andre filmen", sier jeg og river til meg dyna.

"h? S du p en annen film? Jeg trodde du bare satt og svitsjet jeg. Tenkte jeg skulle vre grei og fortelle deg atIndependence Day gikk, siden jeg skulle jobbe hele kvelden. Tenkte du ville like den".

Noen som sa noe omkommunikasjonher?

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram