hits

juni 2017

Dansk feriehus vs. sydenhotell

//Annonse

Ferie for meg, er ikke å henge på slep etter barna mens de løper fra den ene attraksjonen til den andre. Ferie for meg er å henge sammen med familien min og gjøre ting vi alle liker, i et behagelig tempo. 

Jeg har aldri vært noen stor fan av å stue hele familien inn på små hotellrom. Jeg foretrekker hus eller hytter med god tumleplass både ute og inne.

Jeg har heller ikke så mye til overs for overfylte bassengområder, bamseklubb og lekerom. Eller frokoster som rekkes før klokka 10, middag mellom 18 og 20 og arrangement fra scena klokka 21. Jeg liker å styre tiden min selv. Og spise når jeg vil.  

 


Dansk feriehus, ja takk.
 

Ferie for meg er lange, sene frokoster som ikke begynner før klokka 11. Ferie for meg er å spille fotball i hagen med lillegutten. Ferie for meg er å vimse rundt i lokalområdet, gå i matbutikker og kjøpe fremmed mat, og se på en film på tv selv om det er oppholdsvær. Ferie for meg er å spise ute når det passer, men samtidig ha mulighet til å lage middag hjemme. 

Akkurat nå befinner vi oss i Nord-Sjælland. Nærmere bestemt helt øverst oppe i nord-vest på Sjællands Odde i Odsherred. Ca. halvannen times kjøretur fra København. 

Og hvis du er like dårlig på dansk geografi som meg, og aldri klarer å huske hva som er Jylland og hva som er Sjælland, slenger jeg like gjerne med et kart:

 



 

Her er tempoet helt perfekt. Været er (stort sett) nydelig, naturen er grønn og frodig, strendene er langgrunne og hvite og folk er blide og hyggelige. Ingen har dårlig tid. Ikke vi heller. 

Feriehuset har vi fått låne gjennom Novasol Norge. Vi har aldri bodd i feriehus i Danmark før, men jeg må jammen si at dette er noe av det lureste jeg har gjort. 

Her er god plass til små barn som ikke klarer å sitte stille.

Utrolig at ingen av de mange vinduene har blitt knust under barnas mange basketball- og fotballkamper i hagen.

 

 

 

Og mens barna leker, kan jeg lese bok. Vel, i hvert fall en liten stund. Før de enten begynner å krangle, eller rope: Mamma, mamma, se på meg! Se på meg! Hva er det egentlig med barn og denne enorme trangen til å bli sett på hele tiden? 

 

 

Mannens versjon av en god ferie, er en ferie med mye grilling. Vi har grillet nesten hver dag siden vi kom ned hit. Danske pølser, nam.  

 

 

Og så har vi hatt et stort og deilig kjøkken i huset vårt. Nå burde jeg sikkert ha ryddet før jeg viste dere bilder fra kjøkkenet, men så tenkte jeg at hey, det er jo ferie, og dere tåler da å se et rotete kjøkken. Ikke sant?

 

 

Denne lille fyren har vært på besøk i hagen vår hver eneste dag. Vi sitter helt stille og holder pusten mens han eller hun spiser blader av treet. Helt nydelig. 

 

 

På kveldene, har vi spilt Monopol. Det har ikke vært like lett å rive barna (les: sekstenåringen) vekk fra mobilen, siden det er så bra wifi her i huset, men vi har klart det i korte perioder. Som når vi har spilt Monopol. 

 

 

Sekstenåringen når vi ikke har spilt Monopol: 

 


Og apropos wifi - her har far og sønn kvalitetstid sammen: 

 

Selv prøvde jeg meg på et puslespill på 500 brikker. Men ga opp før jeg var ferdig, da det var altfor mye blå himmel til slutt, og det er kjempekjedelig å pusle når det bare er en farge igjen. 

Forresten, never mind den lille rørleggersprekken der. Buksa har allerede blitt litt trang, enda ferien bare så vidt har begynt. 

 

Dere skjønner hva jeg mener angående det puslespillet, ikke sant:



 

 

Husets mest populære rom, har vært badet og det store, deilige badekaret. Her har både jeg, mannen og sekstenåringen ligget i timevis på kveldene. (Hver for oss, da.) Sistnevnte med mobilen. Og ungene har plasket rundt og spylt gulvet fullt av skum og såpevann. 

 

 

Langs nord- og vestkysten på Sjælland, ligger sandstrendene tett i tett. Og de er virkelig vakre. Her finner du faktisk noen av Danmarks mest barnevennlige strender. Strendene er langgrunne og man skal gå lang, langt uti før det blir dypt. Her har vi både badet med barna og gått romantiske kjæresteturer på kveldene etter barna har lagt seg. Man må jo ha litt voksentid sammen på ferie også. 





 

Hvis du vil se flere bilder fra huset vårt, og sjekke når det er ledig, kan du gå inn her

Vil du søke blant alle feriehusene Novasol har i Danmark, finner du de her

Og vil du dra enda lengre ut i verden, og kanskje til og med ta en sydenferie uten overfylte basseng, bamseklubb og frokostbuffet, har Novasol feriehus over hele Europa

Hvis du vurderer å legge ferien til Nord-Sjælland, må du følge med til uka, for da skal jeg dele ti ting man kan gjøre på Nord-Sjælland med barn. For det er nemlig utrolig mange koselige og morsomme ting man kan finne på her. Aktiviteter som er gøy for hele familien og som kommer med anti stress-garanti. 

For ferien skal jo være stressfri, ikke sant?

 

Har du leid feriehus i Danmark før? Eller er det noe du kunne tenke deg å gjøre?

 

PS: For flere oppdateringer fra vår danskeferie, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

En seksårings første møte med en tigger

Jeg kjenner hvordan den lille kroppen stivner litt og sakker tempoet. Nesten helt umerkelig, men nok til at jeg skjønner at det er noe på gang. Den lille hånden klemmer forsiktig rundt min. Skrittene blir kortere. Blikket flakker. Først frem og tilbake, så opp på meg og ned på gata.

 

Begger on the street
Licensed from: Viktor Cap / yayimages.com

 

- Mamma, hvorfor sitter han sånn på bakken? Er han syk?

- Nei, han sitter der og ber om penger. Han er nok fattig.

Vi har akkurat gått av toget og er på vei over plassen utenfor Oslo City. På hjørnet, ut mot lyskrysset, sitter en mann på kne med en tom kaffekopp foran seg. Overkroppen ligger tungt ned mot asfalten, og hodet er begravet i hendene.

Fattig. Det er et ord vi ikke bruker så ofte. I hvert fall ikke på Raufoss. Det finnes helt sikkert fattige mennesker på Raufoss og, men vi merker ikke noe til det. De er ikke synlige. De sitter ikke på gata og ber om penger.

- Fattig? Er han så fattig at han må be om penger?

- Ja, noen folk er det. I hvert fall her i Oslo.

- Men herregud da, mamma, det er jo ingen som hjelper han. Folk går jo bare rett forbi.

Den lille munnen er åpen. De splitter nye, altfor store fortennene lyser hvitt bak overleppa. De store, blå øynene er om mulig enda større og nå klemmer den lille hånden enda hardere om min. Jeg kjenner at vi snart må klippe neglene. Det er sånt som alltid blir glemt.

- De som bor her i Oslo er vant med å se fattige folk, vennen min.

- Men vi må jo hjelpe han! Vi må ringe politiet! Eller sykebilen! Han kan da ikke bare ligge sånn.

Den lille tramper med foten. Han ser frem og tilbake på alle menneskene som haster forbi. I Oslo har alle det så travelt. Jeg lurer på hva de skal rekke hele tiden.

- Mamma, man kan faktisk ikke bare la han ligge sånn. Vi må hjelpe han.

- Mamma. Mamma!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg prøver så godt jeg kan å oppdra barna mine til å bli snille, greie, omsorgsfulle mennesker. Jeg forteller dem at de skal hjelpe hvis de ser noen som trenger hjelp. Jeg lærer dem at de skal bry seg om andre. At de skal bry seg om de som har det vondt. Vi er fadder gjennom Flyktninghjelpen, vi gir bort leker hver jul til organisasjoner som hjelper fattige barn og vi gir brukte klær til Fretex.

Vi er på langt nær noen helgen-familie, men jeg prøver etter beste evne å gi barna mine en passe dose normal folkeskikk.

Hvordan i alle dager skal jeg forsvare ovenfor mitt barn at så mange folk går rett forbi et menneske som ligger på gata i Oslo og ber om penger. Og at det ikke er noen ting vi kan gjøre, annet enn eventuelt å putte noen småpenger i koppen. At vi også må gå rett forbi.

Jeg klarte det ikke. Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Jeg fant ikke ordene, fant ikke forklaringen. Så jeg løy.

- Sykebilen er nok på vei, sa jeg og klemte den lille hånden med de altfor lange neglene. De har kontroll, vet du. De kommer og hjelper han. Ingen fare.

Og så gikk vi videre over plassen.

Hånd i hånd.

Uten å snu oss.

 

Dere som bor i byer, som ser tiggere hver dag, hvordan i alle dager forklarer man dette til barna? 

 

Les også: Kan man lukte blomster når man er død?

Les også: Gjør du disse fem tingene, er du en god forelder

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

25 ting du ikke visste om Marte

Hei, Kaosmannen her. 

Å leve med Marte er som å leve midt inne i et fyrverkeri. Det blinker og glitrer, men det smeller også ganske mye. Og man vet aldri når det glitrer og når det smeller. En ting er i hvert fall sikkert, å være gift med Marte er aldri kjedelig.  

 


 

Jeg tenkte jeg skulle dele noen hemmeligheter om Marte med dere. Her er 25 ting dere (kanskje) ikke visste om henne: 

 

1 - Marte klarer ikke sove med åpne skapdører. Hvis det er en liten glippe på skapdøren min, sparker hun borti meg og kommanderer meg ut av senga for å lukke døra helt inntil. Lurer på om hun tror det bor monstre der?

2 - Hun klarer heller ikke sove med føttene utenfor dyna. Hun er livredd for at noen, eller noe, skal dra henne i føttene i løpet av natta. 

3 - Når Marte er sint, smeller hun med dørene som en tenåring. Hun marsjerer inn på soverommet og smeller igjen døra så hele huset rister. 

4 - Hun prater babyspråk til kattene. 

5 - Da Marte var 16 år, ble hun kjørt hjem av politiet. Hun hadde blitt tatt med en over-trimmet moped. Tipper svigermor var skikkelig stolt av henne da. 

6 - Før Marte fikk barn, var hun en skikkelig adrenalinjunkie. Hun hadde fallskjermlappen, dykkelappen, stod på snowboard og trente kickboxing. Nå trener hun yoga.

 


 

7 - Marte hater å shoppe, hvilket jeg er veldig glad for. Hun drar ut og kjøper det hun trenger og ferdig med det. 

8 - Når Marte grubler på noe, sitter hun og vifter med nesen. Hun har noen muskler innerst ved nesevingene som hun kan røre på. Veldig merkelig. Hun kan for øvrig også vifte med ørene. 

9 - Martes favorittmat er taco og sushi. Ikke sammen, da. Men hver for seg. 

10 - Marte er egentlig en god sjåfør, men etter vi fikk ny bil i januar, har hun revet av sidespeilet en gang hun rygget ut av garasjen, hun fylte diesel på den (det er en bensinbil) og hun har kjørt over en veisperring så hele underdekselet ble skrellet vekk. 

11 - Hennes favorittfarge er oransje og blå. 

12 - Marte har alltid drevet med hundre ting på en gang. Hun har blant annet drevet en hudpleiesalong, solgt kattedoer, hatt et postordrefirma, solgt jusmaskiner, eid en kaffebar, drevet et it-firma der hun solgte back-up-løsninger og hun har jobbet som journalist. I dag driver hun en blogg, hun har skrevet to bøker, hun driver en nettbutikk, holder foredrag og bloggkurs. Hva blir det neste? 

13 - Hun elsker sånne overdådige kostymedrama-filmer fra 16- og 1700-tallet. Gjerne med handling fra gamle europeiske kongehus.

14 - Hun har skremmende høy iq, selv om det ikke alltid virker sånn. 

15 - Når Marte er på badet eller på kjøkkenet, har hun en enorm intimsone. Da er det bare for meg å skygge banen til hun er ferdig med det hun driver med. Enten det er å lage mat, pusse tennene eller smøre seg inn med hva det nå er hun driver og smører seg inn med.

16 - Marte spiller bass i et metall-band.

 


 

17 - Da Marte var tenåring, var hun sint dyreverner og gikk i tog og ropte slagord mot pelsdyroppdrett og spyttet på alle damer hun så med pels. Hun er for øvrig like glad i dyr i dag og likefullt motstander av pels. Men hun har sluttet å spytte på folk. 

18 - Hvis Marte dør før meg, har hun sagt at jeg må gifte meg med Kari Traa. 

19 - Marte var med på reklamefilmen til Grandiosa Full pakke med Jenny Skavland. 

20 - Marte er ikke alltid så nøye på ting, og jeg har mang en gang fått hjerte i halsen når hun veiver rundt med sine prosjekter. Som for eksempel da hun begynte å male en kjøkkenstol knallrosa midt på den splitter nye parketten i stua med bare èn avis under stolen. I tillegg ga hun seksåringen en malerkost og ba henne være med. 

21 - Da Marte var liten, danset hun leikarring. Det er sånn man gjør når man vokser opp på Raufoss. 

22 - Marte har sittet i fengsel. Vel, det var som journalist, da. Men hun tilbrakte ett døgn i fengsel sammen med skumle menn med tatoveringer oppover halsen. De ble visst gode venner der inne, og en av guttene bakte rullekake til henne. Vi snakker full stripp, urinprøver, innlåsning på celle og lufting i luftegård. Hele pakka. Det ingen visste (bortsett fra henne og meg) var at hun var tre måneder gravid da hun satt inne.  Det står det respekt av.

23 - Jeg er helt sikker på at hun er verdens beste mamma, selv om hun ikke kan bake. Hun er virkelig flink med ungene. 

24 - Marte har i perioder mye migrene, og når den slår til, går hun inn på soverommet og kommer ikke ut før tre dager senere. 

25 - Da jeg møtte Marte, hadde hun piercing i tissen. 

 

Så, der har dere det. Fikk dere et nytt syn på Marte nå? Bedre eller verre? 

Takk for meg. Hilsen Kaosmannen. 

Vinn drømmetur til Lofoten med familien

//Annonse

Jeg har en liste over steder i Norge jeg har lyst til å besøke. Og øverst på den lista står Lofoten. Jeg elsker norgesferie og jeg elsker Nord-Norge. Kanskje ikke så rart, siden jeg selv er halvt tromsøværing. 

 


 

Jeg husker barndommens sommerferier hos bestemor og bestefar i Tromsø. Jeg husker sola som aldri gikk ned, det vakre nordlyset, de friske badetemperaturene og den fantastiske naturen. Bestemor og bestefar hadde også hytte på Senja, og der var vi ofte. Der har jeg både fisket, badet, lekt med geitene og gått lange fjellturer.

 


Mamma og meg i lyngen på Senja. 

 


Lille Marte beundrer storebrors fangst. Begge i Mariusgensere,  så klart. 

 

Jeg har med andre ord vært så heldig at jeg har fått en stor dose Nord-Norge i løpet av barndommen. Og det er jeg veldig glad for. Jeg tror man rett og slett blir et litt bedre menneske av det.

Dessverre ble det aldri noen Lofot-tur på oss. Men det har jeg tenkt å gjøre noe med.

Og det kan du også.

 


Polarbrød på tur
 

Nå gir nemlig Polarbrød bort tre Lofot-drømmeferier til tre heldige familier. Vinner din familie, får dere overnatte i rorbuer, og dere kan være med på mange spennende aktiviteter som lofotfiske, havørnsafari med rib-båt, havkajakk og rideturer i flott natur. Kanskje får dere med dere nordlyset også.

Premien inkluderer flyreise, overnatting med helpensjon for hele familien og mulighet for deltagelse på aktivitetene.

Dere reiser helgen 6. - 8. oktober 2017, så huk av i kalenderen.

 

 

Gå inn her for å delta, og del ditt beste turbilde og/eller fortell hvorfor dere ønsker å være med på drømmeturen.

Fristen for å delta er 31. juli.

Jeg krysser fingrene for dere. Og så skal jeg sporenstreks gå inn på nettet og planlegge min egen Lofot-ferie.

PS: Følg gjerne Polarbrød på Facebook for flere oppdateringer.  

 

Har du vært i Lofoten før?
 

Les også: Kjapp og god turmat (Med lave skuldre-garanti)

Les også: Klin kokos kaosfrokost

.

Årets sommeravslutning-maraton

Da er vi snart i mål. Årets avslutningsmaraton er snart over for denne gang.

 


 

Så langt har vi vært gjennom barnehageavslutning, skoleavslutning, fotballavslutning, dugnader, venneavslutning og jobbavslutning. Og så har vi jammen fått klemt inn noen bursdagsfeiringer innimellom også.

Og det har vært veldig koselig, altså. Det er kjempehyggelig på avslutning.  Alle har vært utendørs og vi har hatt fint vær. Og ungene storkoser seg i bursdag. Det finnes ikke noe bedre enn å gå i barnebursdag når du er seks og sju år gammel.

Ikke har jeg bakt en eneste kake heller. Det klarte jeg fint å snike meg unna. Og på barnehageavslutningen vant vi hele tre premier på lotteriet, fruktkurven inkludert. Så vi er storfornøyd. Barna har aldri spist så mye frukt noen sinne. Jeg vurderer å arrangere eget fruktkurv-lotteri her hjemme hver fredag som barna tilfeldigvis vinner. Det kommer til å vokse epler og pærer ut av ørene deres til slutt.

Men nå er det over. Nå senker roen seg. Skolen er over, barnehagen stenger snart, fotballen har tatt ferie, dugnadene er satt på vent og alle barna som har bursdag i sommer har enten allerede feiret den mellom alle avslutningene eller de venter til høsten.

Kalenderen på kjøkkenveggen er (nesten) helt tom. Og kjøleskapsdøra er ikke lenger dekket av lapper og beskjeder.

Nå er det bare et halvt år igjen til neste gang.

God ferie!

 

Les også: Denne er til deg som plukker opp møkkete sokker fra sofaen, fra gulvet og fra bak døra.

Les også: Når småbarnsforeldre har sex ...

 

PS: For flere væpna oppdateringer, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

30 tips til hjemmeferie med barn på budsjett

Hvert år på denne tiden, begynner folk å diskutere hjemmeferie i avisene. Er det greit "bare" å være hjemme hele ferien når man har barn? Bør man skamme seg litt? Eller kan man si med rak rygg og høy røst at man skal være hjemme hele sommeren når folk spør hva man skal i ferien?

Selvfølgelig er det innafor å vær hjemme hele ferien. Vi har selv vært det flere ganger, og ungene elsker det. 

 


 

Husk: Det viktigste for barna er ikke destinasjon eller prislapp på ferien, men å være sammen med familien sin. 

Her er ti tips som kan gjøre hjemmeferien med barn til en drømmeferie:

1 - Et plaskebasseng er alltid en suksess, enten barna er ett eller ti år. 

2 - Utforsk nærområdet. Finnes det steder dere ikke har vært? En park? En skog? En lekeplass?

3 - Pakk en piknik-kurv og spis lunsj ute. 

4 - Mat endene. 

5 - Besøk venner og familie som bor i nærheten og som også er hjemme.

6 - Avtal med de andre foreldrene i barnehagen eller på skolen at barna kan leke sammen. 

7 - Dra i svømmehallen. 

8 - Bli med på Stolpejakten. Mange kommuner i Norge har slengt seg på stolpejakten. Registrer dere og jakt på stolper i sommer. 

9 - De fleste fornøyelsesparkene i Norge gir bort et visst antall billetter hvert år til familier som sliter med trang økonomi. Ta kontakt og spør pent om de har lyst til å sponse dere med noen billetter. 

10 - Lag en liste sammen med barna over aktiviteter de kan gjøre, enten alene eller sammen med dere. Når barna begynner å kjede seg, ta frem listen og se om det er noe dere kan finne på. 

11 - Gå på biblioteket og lån med dere bøker, filmer og spill. 

12 - Gå på geocatching. 

13 - Dra på telttur. Camp på en campingplass, eller gratis hvor du vil i naturen. 

14 - Dra på fisketur.

15 - Besøk en gård.

16 - Dra til skateparken.

17 - Sjekk Finn.no for billige billetter til konserter, festivaler eller andre arrangement. 

18 - Kjenner du noen som eier en hytte? Spør om dere kan få låne den og dra på hyttetur. 

19 - Kjør tog. Barn elsker å kjøre tog. Hopp på toget på nærmeste stasjon og se hvor dere ender opp. Barn under fire år kjører gratis med NSB. Barn over fire år kjører til halv pris. 

20 - Lær barna å svømme i sommer. Hvis de er store nok, vel og merke. Finn nærmeste strand, vann eller bad og svøm for livet. 

21 - Kjøp eller lag såpebobler.

22 - Ha vannkrig med vannballonger. 

23 - Det er lov å være inne selv om det er fint vær ute. Trekk for gardinene og lag filmkveld med pizza og popcorn. 

24 - Dra på loppemarked.

25 - Lag en grønnsakshage.

26 - Ta sykkelen til nærmeste skole eller barnehage og la barna få leke. 

27 - Skru på hageslangen eller vannsprederen og la barna leke i vannet. 

28 - Besøk lokale museum, eller andre turistsattraksjoner. Mange har gratis eller billig inngang. 

29 - Ta med dere en engangsgrill eller vedkuber til bål og spis middagen ute. 

30 - Finn skjell og steiner i fjæra. 

 

Kos dere i sommer! Enten dere skal reise bort eller være hjemme. 

 

Les også: Nei, det er ikke synd på mine barn fordi de har vært hjemme i sommer

Les også: Det er ingen skam med hjemmeferie

 

PS: For flere væpna oppdateringer, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Jeg vil så gjerne hjelpe deg, men jeg kan ikke

Jeg vil så gjerne hjelpe deg. Når du kommer gråtende hjem og forteller at noen har sagt at du har teite klær. Jeg har så lyst til å oppsøke den ungen og be vedkommende skjerpe seg.

Men det kan jeg ikke.

 

Sad Kid at the Home
Licensed from: sabphoto / yayimages.com

 

Jeg har så lyst til å ordne opp for deg. Når du har blitt uvenner med bestevennen din og du ligger våken halve natta og grubler.

Men det kan jeg ikke.

Jeg skulle ønske jeg kunne rydde opp etter deg. Når du har vært litt dust mot vennene dine, sagt noe du ikke mente, gjort noe du angrer på.

Men det kan jeg ikke.

Jeg får så lyst til å beskytte deg når du er redd. Jeg vil beskytte deg mot hele verden. Jeg får så lyst til å legge et tykt, varmt teppe over deg og bare holde rundt deg. For alltid.

Men det kan jeg ikke.

Jeg skulle så gjerne ha kjøpt den nye buksa til deg. Den du har så veldig lyst på. Den som «alle andre» har. Den som er kjempedyr og upraktisk og som du egentlig ikke trenger. Jeg skulle så gjerne ha gitt deg alt du vil ha for at du ikke skal føle deg utenfor.

Men det kan jeg ikke.

Det er så vondt å se deg gråte. Det er så vondt å se deg fortvilet. Det er så vondt å se deg sint og hjelpeløs. Du er så liten. Du jo er bare et lite barn.

Men jeg kan ikke ordne opp for deg.

Jeg kan trøste, snakke med deg og hjelpe deg med å sortere følelsene og tankene dine. Og jeg kan gi deg mer eller mindre gode råd. Men jeg kan ikke ordne opp for deg. Det må du gjøre selv.

Det er kun du som kan si unnskyld når du har gjort noe dumt. Det er kun du som kan rette opp feilene dine. Det er kun du som må føle skammen. Det er kun du som må lære deg ikke å bry deg om hva de andre sier, og være stolt av at du er akkurat den du er.

Livet inneholder masse glede, latter, kjærlighet og godfølelser. Men dessverre, og heldigvis, består livet også av sorg, krangling, uvennskap, sinne, skam, utenforskap, fortvilelse og anger.

Det er forferdelig vondt bare å stå og se på, men dette må du klare selv, lille vennen min. Det kalles å leve. Jeg er her i bakgrunnen når du trenger meg.

Flere som kjenner seg hjelpeløse når barna har det vondt?

 

Les også: Foreldre burde gi litt mer faen

Les også: Ti idiotiske ting mødre har dårlig samvittighet for 

 

PS: For flere væpna oppdateringer, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hvor lett er det egentlig å integrere seg i et nytt land?

Vi bodde to år i Spania da barna var små. Etter den opplevelsen, har jeg fått en helt ny respekt og forståelse for hvordan det er å bo i et fremmed land.

Ta bare en sånn ting som å handle mat. Har du noen gang tenkt over hvor vanskelig det er når alle matvarene er fremmede og man ikke kan lese hva det står på dem?

 

 

Jeg gikk for eksempel i flere måneder og forbannet vaskemaskinen som ikke skylte skikkelig. Helt til jeg fant ut at jeg brukte sensitivt vaskemiddel istedenfor skyllemiddel. Det var det bilde av den søte gutten pakket inn i håndkle som gjorde meg forvirret:

Ser ikke dette ut som skyllemiddel, kanskje?

 

Mobilen min ble stengt et par ganger fordi jeg ikke forstod hva det stod på meldingene mobiloperatøren sendte meg. Siden jeg hadde autotrekk, inneholdt slike meldinger sjelden gode nyheter hva min bankkonto angikk. Men siden jeg ikke skjønte hva det stod, ignorerte jeg dem bare og satset på at problemet forsvant av seg selv.

Jeg oppsøkte norske miljøer, og kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke fikk noen spanske venninner.

Zumba trente jeg på et norskdrevet dansestudio.

Jeg var innom det skandinaviske shoppingsenteret hver uke for å kjøpe norsk brød, Norvegia, Mills kaviar, Stabburet makrell i tomat, norske vaskemidler og Nestlé barnegrøt.

De spanske trafikkreglene forvirret meg og jeg lærte meg aldri hva alle de spanske trafikkskiltene betydde. Til stor forargelse for spanske bilførere.

Legen min var norsk, og jeg kjøpte VG og Dagbladet framfor å lese spanske nyheter. Selv om sistnevnte til og med var å få tak i på norsk.

Jeg kjeftet på ekspeditøren på Hennes og Mauritz fordi de ikke hadde de samme bytteregler som jeg var vant med fra Norge.

Jeg himlet med øynene når jeg stod i kassa på Mercadona og hadde glemt å veie tomatene selv. For en idiotisk løsning. I Norge veier de jo i kassa!

Jeg våget meg faktisk inn på Centro de salud, det lokale helsesenteret, med minstejenta en gang. Da jeg gikk ut derfra hadde jeg en timeavtale til laboratoriet et par dager senere. Men jenta ble frisk i løpet av de dagene. I stedet for å avbestille timen, lot jeg heller være å møte opp. Hvorfor? Fordi jeg gruet meg til å ringe og avbestille timen siden jeg ikke visste om de som svarte telefonen kunne engelsk.

Og jeg nevner i fleng:

Jeg klaget over varmen på sommeren.

Barna gikk i engelsk barnehage fordi jeg ikke snakket spansk selv og ville følge opp det de lærte i barnehagen hjemme.

Jeg ble stadig forvirret over at alle butikkene stengte klokka 14 for siesta. Det er da jeg endelig hadde unnagjort morgenstellet og startet dagen.

Mine barn fikk ikke være med på noen spanske arrangementer med sine spanske venner, siden de starter etter barna mine hadde lagt seg. Spanske barn legger seg ikke før i 23-tiden.

Når jeg ikke helt forstod hva en spanjol sa til meg, sier jeg bare ?si, si? og nikket med hodet. Det gikk som regel greit, men damene på det lokale apoteket begynner å bli litt lei. De følte vel en viss forpliktelse for at barna fikk riktig dose Paracet og nesespray når de var forkjølet.

Jeg kan fortsette i det uendelige, men skal stoppe der.

Jo da, jeg mener bestemt at man skal tilpasse seg kulturen i landet man bor i. Noe annet er ikke et alternativ. Men å flytte til et helt fremmed land, kan være ganske overveldende. 

Etter at vi hadde bodd i Spania en stund, begynte jeg både på spanskkurs, jeg meldte meg inn i et spansk treningsstudio og barna fikk være oppe til i hvert fall klokka 21 på hverdagene. 

Men norske matvarer, norsk lege og engelskspråklig barnehage, det tviholdt jeg på. 

 

Les også: Spansk diagnose

Les også: Brutal spansk barnehage

 

PS: For flere oppdateringer, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hvilken bokleser-type er du?

Det finnes mange måter å lese bøker på.

 


 

Mannen min, for eksempel, han har alltid tre, fire bøker liggende på nattbordet til en hver tid. Og så har han en i pendler-sekken og en i sofaen. I tillegg har han kindlen sin. Han leser litt her, litt der og bytter mellom bøkene ettersom hvilket humør han er i.

Og så leser han fort.

Når han leser, hopper øynene hans fram og tilbake i raskt tempo, nesten som en 3D-skriver. Og han blar om en gang i minuttet.

Mannen kan ikke ligge i senga og lese når jeg har lagt meg til for å sove. For han blar om sidene i geriljafart, så jeg rekker bare akkurat å lukke øynene og tenke at, mmm, nå skal det bli deilig å sove, før jeg hører «svitsh».

Og så blar han med hele kroppen, så hele senga gynger.Er du gift med en geriljaleser, husk å kjøpe todelt dobbeltseng. Ikke hel, sånn som vi har. 

Jeg har spurt han om han i det hele tatt får med seg det han leser, når han leser så fort, og ja, det påstår han at han gjør. Og jeg tror han har rett også. For vi leser ofte de samme bøkene, og når vi snakker om dem etterpå, så henger han stort sett med.

Når jeg skal lese en bok, begynner jeg først med nøye forberedelser. Jeg leser anmeldelser, bokblogger og tar imot tips fra andre som jeg vet liker de samme bøkene som meg. Når boka endelig er i hus, og jeg har lagt meg godt til rette under dyna (Etter barna gjorde sin entré, er det stort sett bare om kvelden når jeg har lagt meg, jeg har tid til å lese bok) så begynner jeg med å lese baksideteksten. Gjerne to ganger.

Så ser jeg nøye på coveret, både foran og bak. Jeg leser presentasjonen av forfatteren, ser lenge på bildet av han eller henne, og så leser jeg forordet, hvis det er noe sånt. Jeg leser innholdsfortegnelsen og blar meg helt bakerst i boka for å se hvor mange sider den har. Så lukker jeg øynene, holder boka mellom begge hendene og lukter på den. Lenge.

Så blar jeg opp på første side, og begynner å lese. Jeg leser sakte. Vil få med meg hvert eneste ord, hver eneste formulering, hver eneste beskrivelse og hver eneste nyanse. Noen ganger stopper jeg opp og leser setninger, ja til og med hele avsnitt, om igjen.

Jeg ser for meg menneskene, hvordan de ser ut, hvordan de går, hvordan de smiler, hvordan de hoster. Jeg hører ordene deres inne i hodet mitt. Jeg hører stemmene deres. Er den høy, lav, mørk, lys, sint, glad?

Jeg ser for meg husene de bor i. Noen ganger må jeg lukke øynene og innrede huset i mitt indre før jeg leser videre. Jeg ser for meg fjellet, alle blomstene, bekken og sauen. Jeg kjenner middagslukten og jeg hører katten som mjauer.

Jeg må ta små pauser for å tørke tårer og tenke på noe som minnet meg om akkurat det samme som personen i boka opplever. Jeg lukker øynene og ler stille inne i meg. Jeg blir så sint at jeg knuger hendene over dyna. Og jeg blir så glad på hovedpersonens vegne, at jeg får lyst til å ringe henne og gratulere.

Neste kveld, når jeg tar fram boka igjen, hender det at jeg må lese bakpå boka en gang til, se på coveret, se på bildet av forfatteren og lukte på boka før jeg blar opp på siden der jeg avsluttet kvelden før.

Om jeg får lest mange bøker i løpet av året? Nei, jeg kommer nok aldri gjennom bokhylla mi. For der fylles det kontinuerlig på med bøker jeg gleder meg til å lese. Jeg henger alltid etter.

Men ingen skal komme og si at jeg ikke koser meg med bøkene mine. Bøker skal nytes. Det er i hvert fall den måten jeg leser på.

Hvordan leser du? Er du en geriljaleser eller en boknyter?

 

Les også: Derfor liker jeg ikke å lese for barna

Les også: Jeg har skrevet barnebok "Jeg vil ikke være prinsesse!"

 

PS: For flere oppdateringer og boktips følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Casa Kaos, Erna og væpnet politi på Miniøya

Jeg var på Miniøya i helga. Det var Erna Solberg også. Med vakter. To væpnede politimenn fulgte Erna rundt på festivalen. Jeg så verken Erna eller politimennene, men mens vi stod hele familien foran scena, inntullet i regntøy og sang til «Snakke litt» med Admiral P, kom TV2-nyhetene bort til oss og lurte på hva vi syntes om at Erna hadde vært der med synlig væpnet politi.

 


Fra TV2-nyhetene i går.

 

Det var nemlig så mange foreldre (les: mødre) som hadde reagert på dette. Og i ettertid har jeg også lest om saken i samtlige nasjonale medier, samt i diskusjonstråder på Facebook.

Mange mener væpnet politi ikke har noe på en barnefestival å gjøre. At Erna burde droppet å gå på festivalen hvis hun måtte ha med seg væpnede vakter. At barna ble redde.

Jeg sa til TV2 at jeg syns det var helt greit. Dersom politiet vurderer det dithen at statsministeren vår trenger beskyttelse, så la nå dama få beskyttelse. (Dette er altså ikke noe Erna selv har beordret. Dette er en vurdering Oslo-politiet gjorde.) Norge er et av få land der politikere og andre offentlige personer så langt har kunne gå fritt ute i gatene uten væpnet beskyttelse. Dessverre har samfunnet vårt endret seg, og det har bare vært et spørsmål om tid før Norges statsminister har trengt væpnet beskyttelse.

Om Erna burde droppet å dra på Miniøya siden hun måtte ha politi med seg?  Nei, det syns jeg absolutt ikke. Da har jo terroristene vunnet. De ønsker jo å skremme oss såpass at vi til slutt ikke tør bevege oss utenfor stuedøra. Og jeg tror væpnet politi er et syn vi dessverre må venne oss til.

I Norge har vi i alle år hatt tradisjon for at våre folkevalgte deltar på arrangementer der vi vanlige folk ferdes. Og det syns jeg vi skal tviholde på. Selv om det da er snakk om væpnet politi på en barnefestival. Alternativet er at statsministeren og regjeringen holder seg på kontoret sitt, og styrer landet derfra.

Og ble egentlig barna så redde av å se to smilende politimenn med våpen? Eller er det vi foreldre som blir redde, og overfører den angsten til barna våre?

Jeg vet i hvert fall hva mine barn hadde sagt dersom de hadde vært til stede da Erna var der: «Wow, mamma! Sjekk a. Ekte polti med pistol. Kom!»

Her kan du se hele innslaget og lese intervjuet. Legg forresten merke til den søte linselusen i lyseblå jakke bak dama med gul regnjakke. 

 

Hva syns du om at Erna Solberg var på Miniøya med væpnet politi?

 

Les også: Nei, det er ikke synd på barnet ditt

Les også: Gjør du disse fem tingene, er du en god forelder

 

PS: For flere væpna oppdateringer, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Umodne barn blir medisinert for ADHD

Det viser seg at barn født på slutten av året, har større sjanse for å få en ADHD-diagnose og bli medisinert enn barn født tidlig på året. Dette skriver Forskning.no.

 

Pupils running wild in classroom
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Nå har noen forskere ved Folkehelseinstituttet forsket på barn med ADHD-diagnoser. De har sett på ADHD-diagnoser blant 510.000 norske barn i alderen 6 til 14 år.

I dag er ADHD den mest gitte diagnosen innenfor barne- og ungdomspsykiatrien. Og det viser seg altså at gutter født sent på året har 40 prosent større risiko for å bli medisinert for ADHD enn de som var født tidlig på året. 40 prosent! Det er mye, det! Forskerne fant det samme mønsteret blant jenter, men her var ikke forskjellene like store.

Hvorfor er det sånn? Barn født i oktober, november og desember har da i utgangspunktet ingen større risiko for å utvikle ADHD enn andre barn?

Nei, det har de ikke. Men det er store variasjoner i modenhet av hjernens utvikling blant seksåringer, skriver Forskning.no.

Barna som er født sent på året er bare fem år når de begynner på skolen. De er nesten et helt år yngre enn de som er født tidlig på året. Og alle vi som har små barn, vet at det er kjempestor forskjell på barnets modenhet fra fem til seks år. Og det er virkelig ikke like lett å sitte stille, høre etter, konsentrere seg og innrette seg etter faste regler på skolen når man bare er fem.

Men er det virkelig sånn da, at vi medisinerer barn for ADHD fordi de er umodne? Medisinerer vi friske, aktive barn fordi de er yngre og umodne i forhold til sine eldre klassekamerater?

Det kan se sånn ut, mener Aksel Tjora, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Han har også gitt ut boken «ADHD og det disiplinerte samfunn».

Han mener, ifølge Forskning.no, at skolen produserer syke barn. At økningen av ADHD-diagnoser egentlig er en pedagogisk utfordring, forkledd som en diagnose.

Han sier at dette problemet oppstår når helsepersonell begynner å diagnostisere sosiale problemer som en sykdom, som kan medisineres. Og at ADHD-diagnostisering og medisineringen av uoppmerksomme og rastløse barn fritar skoleverket fra ansvaret for å legge de pedagogiske forholdene bedre til rette for de yngste barna.

KK.no skriver at en ny tysk studie bekrefter den norske forskningen. Der kjørte de den samme type studie som den norske, og fikk akkurat de samme resultatene. Men det som var ekstra interessant med den tyske studien, var at de også sammenliknet barn i deler av Tyskland der skolestart ble bestemt av andre tider på året enn 1. januar. For eksempel var det slik at hvis 1. juli var datoen som bestemte når man skulle begynne på skolen, så var det barn født i april og juni som ble mest medisinert for ADHD.

 - Mange tolker det derfor sånn at det er en fare for at vi medisinerer barn for å få ro i klasserommet, fordi helt normal uro blant de yngste oppfattes som ADHD, sier Marte Strøm forsker ved Institutt for samfunnsforskning til KK.no.

Hvis dette stemmer, hvilket det dessverre kan tyde på at det gjør, er virkelig ADHD-diagnostiseringen og medisineringen helt på ville veier. Ja, jeg vil til og med gå så langt som å kalle det en skandale.

En feil ADHD-diagnose kan få fatale konsekvenser for et lite barn. En av de som er kritisk til dagens diagnosekriterier, er Siv Vea Grønneberg, høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold. I en kronikk på Forskning.no, skriver hun at kriteriene som brukes til å sette ADHD-diagnosen handler bare om barns negative egenskaper og handlinger. Som at barnet er ulydig, er slurvete, er en som forstyrrer, er utilfreds og så videre. Rollen som syndebukk kan bidra til at barnet blir utrygt, føler skyld, skam og avmakt.

 «Du er det du har spist,» heter det i sangen. Men du blir også den andre forteller deg at du er. ADHD-diagnosen forteller barnet at det er håpløst, ødelagt og verdiløst. Diagnose er derfor ikke alltid veien til god psykisk helse, skriver hun.

Når det er sagt, er det ingen tvil om at barn med ADHD, kan få et mye bedre liv dersom de får riktige medisiner. Jeg vet at mange foreldre til barn med ADHD føler skam og at de ikke blir trodd. Og nettopp derfor er det viktig at vi ikke overdiagnostiserer friske barn fordi de er umodne. For når det skjer, blir folk skeptiske til hele ADHD-diagnosen. Også til de som virkelig har ADHD og som trenger medisiner for å fungere bedre.

Men uro er normalt!

Konsentrasjonsproblemer er normalt!

Rastløshet er normalt!

Uoppmerksomhet er normalt!

I hvert fall når du bare er 5 eller 6 år gammel. Noe annet hadde nesten vært rart.

Hva mener du? Hva syns du om at små, umodne gutter får ADHD-diagnose uten å ha ADHD?

 

Jeg har skrevet mye om aktive barn og sykeliggjøring av friske barn. Her er et lite utvalg:

Må barn sitte stille for å lære? - her kan du lese om et utrolig spennende eksperiment utført på en gruppe førsteklassinger i Danmark.

Norske barn bør sitte stille og holde kjeft

Det er neimen ikke lett å være barn i dag

Sinte smågutter

Har du et viljesterkt og kraftfullt barn?

 

PS: For flere oppdateringer, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Denne er til deg

Denne er til deg som plukker opp møkkete sokker fra sofaen, fra gulvet og fra bak døra.


 

Denne er til deg som baker kaker til skoleavslutninger, dugnader og oppvisninger.

Denne er til deg som vrenger vått regntøy før du legger deg.

Denne er til deg som sorterer skittentøyet slik at ikke alle de hvite klærne blir rosa.

Denne er til deg som tørker støv bak tv-en, på ledningene og under bildene i bokhylla.

Denne er til deg som drar støvsugeren over gulvlistene når du støvsuger gulvet.

Denne er til deg som sørger for at dere alltid har et solid lager med plaster i alle farger i medisinskapet.

Denne er til deg som tar med deg tomflaskene når du går i butikken.

Denne er til deg som kokvasker kjøkkenklutene med jevne mellomrom.

Denne er til deg som lager matpakker til barna hver kveld. Med litt frukt og en liten gulrot i.

Denne er til deg som lar blomstervasene stå i klorvann.

Denne er til deg som vanner blomstene. Også de som små som står i hylla.

Denne er til deg som passer på at det alltid er ketsjup i kjøleskapet.

Denne er til deg som tømmer beholderen til kaffemaskinen.

Denne er til deg som tørker vekk smulene på kjøkkenbenken, de som har lurt seg inn bak vannkokeren og under brødboksen.

Denne er til deg som drar oppvaskkosten over kummene på kjøkkenet etter du har tørket av benken.

Denne er til deg som tørker over flisene over komfyren. Der stekespruten alltid setter seg.

Denne er til deg som passer på å handle inn middag slik at dere har på søndager og helligdager.

Denne er til deg som vet nøyaktig når det er fotballtrening, turnoppvisning, ridestevne, svømming og  foreldremøte.

Denne er til deg som vasker sisternen når du vasker doen.

Denne er til deg som skyller såpe- og tøymyknerskuffen i vaskemaskinen.

Denne er til deg som husker å sende med pølser når det er turdag på skolen.

Denne er til deg som vasker bunnen av søppelspannene.

Denne er til deg som passer på at det alltid er rene lakener i skapet.

Denne er til deg som vasker frukten før du legger den i fruktskåla.

Denne er til deg som tar sålene ut av våte sko slik at de tørker til dagen etter.

Denne er til deg som husker på å handle inn bursdagsgaver til klassekompisenes og barnehagevennenes bursdager.

Denne er til deg som tar opp frossen kjøttdeig fra fryseren før du går på jobb. Og som tiner brød før du legger deg, slik at dere har til frokost og matpakker dagen etter. 

Denne er til deg som tømmer matboksene etter endte skole- og barnehagedag. Og som husker på å tømme ut skolemelken som ligger i ranselen.

Denne er til deg som tørker over speilet på badet mens du pusser tenner.

Denne er til deg som grer håret til barna en ekstra gang når det skal tas skole- og barnehagefoto.

Denne er til deg som vet at du ikke skal ha i skyllemiddel når du vasker treningstøy.

Denne er til deg som plukker opp sko og sokker fra hagen etter barna har lagt seg om kvelden.

Denne er til deg som tar med deg vanter og drikkeflasker og tegninger med skoavtrykk inn fra bilen.

Denne er til deg som gjør alle disse tingene uten at noen andre i huset legger merke til det en gang. Jeg håper du er klar over at du er en helt.

For det er du!

 

Les også: Når mannen rydder

Les også: Når småbarnsforeldre har sex

 

PS: For flere oppdateringer fra en hverdagshelt, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Klin kokos kaosfrokost

//Annonse

Noe av det beste med helg, og spesielt langhelg, er de sene, lange og kaotiske frokostene våre.

 


 

Vi ligger og drar oss i senga til langt over åtte (Det er lenge for oss som har barn som våkner før seks.) Eller, mannen og jeg prøver å dra oss mens barna turner rundt i senga, tar saltoer, slår flikkflakk og gjerne synger og krangler litt også. Til slutt står vi opp, etter å ha fått knær i ryggen, tær i nesa og fingre i øret mange nok ganger.

Og så lager vi en skikkelig god, bugnende kaosfrokost. Vi setter fram alt vi har i kjøleskapet av pålegg, bær, diverse grønnsaker, Polarbrød, yoghurter, juser og rester etter tidligere frokoster og lunsjer. Og så er det bare å digge inn.

 



 

Vi tøyser og tuller, leker med maten (ja, det er lov å leke med maten hos oss), prater om verdensrommet og dinosaurer og synger en sang eller to.

Polarbrød står alltid på frokostbordet. Både vi voksne og barna elsker Polarbrød. Det er så enkelt og greit, og så smaker det godt med all slags pålegg.

Min favoritt for tiden er nyheten Bumla. Et grovt brød som er bakt på surdeig med hele frø fra solsikke, lin og gresskar. Den fungerer forresten også ypperlig som hamburgerbrød. Barnas favoritt er og blir Havrevinkel. Med egg og kaviar, og leverpostei med rødbetsalat.

 





 

Og mine to små, som alltid har enorme mengder maur i rumpa, sitter faktisk ved frokostbordet og spiser sammen med oss i godt og vel en time.

Så går det gjerne et melkeglass i gulvet i løpet av frokosten også. Og små kaviar-fingre bruker pysjen som tørkepapir. Katten stjeler leverposteibitene som havner på gulvet. Og barna krangler gjerne litt om hvem som er eldst og hvem som har mistet flest tenner. (Det er rart det der, hvordan barn kan krangle om og om igjen om slike ting som er helt innlysende. Jeg mener, den eldste kommer alltid til å være eldre enn den yngste. Og manglende tenner ganske lett å telle.)

Men sånt hører med når man har små barn. Og kanskje er det nettopp disse tingene som gjør disse lange helgefrokostene så kaotiske og fine.

 



 

Vil du ha flere tips om barnevennlige og gode Polarbrød-frokoster? Da anbefaler jeg deg å sjekke denne siden og følge Polarbrød Norge på Facebook.

 

Hvordan foregår deres helgefrokost?

 

Les også: Heia hverdagsmatpakka

Les også: Kjapp og god turmat (Med lave skuldre-garanti)

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie som elsker Polarbrød, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.