hits

juli 2012

Har jeg delagt snnen min?

Dette innlegget stod p trykk i papirutgaven av VG 4. august 2012.

I dagens oppslag i VG, blir foreldre advart mot la barn under to r begynne i barnehage.

VG tirsdag 31. juli 2012

I artikkelen sier psykologspesialist Joachim Haarklou at barn under to r har det best hjemme. Professor i psykologi, Lars Smith, mener smbarn er srbare for barnehage fr de fyller to r fordi de gr gjennom en viktig tilknytningsperiode fra de er ti mneder til to r. Frsteamanuensis i pedagogikk, Christian W. Beck, sier til VG at det er et stort sosialt eksperiment nr 80 prosent av alle norske ettringer gr i barnehage.

Jeg kjenner jeg fr en klump i magen nr jeg leser slike uttalelser. Jeg valgte nemlig sende Lillemann i familiebarnehage da han var tte og en halv mned gammel. Den vurderingen tok jeg p bakgrunn av flere ting. Blant annet at han var tidlig utviklet og mer moden enn sine jevngamle. Han var sosial og aktiv og jeg innbilte meg i hver fall at han hadde godt av vre med andre barn.

Men den viktigste grunnen var at bde faren og jeg flte at vi ikke klarte ta skikkelig vare p snnen vr. Vi var helt utbrent og hadde verken energi eller overskudd til gi han den oppflgingen og omsorgen han trengte.

VG tirsdag 31. juli 2012

Etter barnehagestart fikk jeg hentet inn litt energi, og det tok det ikke lang tid fr jeg begynte kose meg sammen med lillemannen min. Og for frste gang flte jeg denne morsflelsen og morslykken som alle snakket om.

Jeg vet det ikke er ideelt sende tte mneder gamle barn i barnehage, men for oss var dette den beste lsningen. Bde for oss foreldre og for gutten vr.

Med snuppa mi p 15 mneder, er det derimot helt motsatt. Hun er mye senere utviklet og er mer sjenert og skeptisk til fremmede. Ikke p langt nr s sosial som storebroren. Hun kommer jeg ikke til sende i barnehage fr tidligst over nyttr. Kanskje venter jeg helt til neste hst. Hun har det uten tvil best hjemme hos meg, samt noen dager hos dagmamma. I tillegg er livssituasjonen min en helt annen n, og jeg har lyst til ha henne hjemme.

Konklusjonen er vel at ideell alder for barnehagestart er individuelt. Ikke bare med tanke p barnas alder. Barnas modenhet og hvordan familien takler det bli flere, m ogs tas med i betraktningen

I dag er Lillemann en meget sosial, trygg og selvsikker to og et halvt-ring som ikke viser noen tegn til ha blitt skadet av ha startet i barnehage lenge fr ekspertenes anbefalte oppstartsalder.

Til slutt lurer jeg p en ting i forhold til Christian W. Becks sitat om at det er et stort sosialt eksperiment at 80 prosent av alle norske ettringer gr i barnehage. Jeg bor i Spania. Spanske mdre har maks tre mneders mammaperm, alt ettersom hvor de jobber. Her er det helt vanlig med tre mneder gamle babyer i barnehagen. I tillegg er det ofte flere barn per voksen, og frre ansatte med utdannelse. Betyr dette at Spania og alle andre land med tilsvarende permisjons- og barnehageordninger delegger barna sine?

Eller kan det vre slik at et godt og trygt hjem med masse kjrlighet er det viktigste, og at det veier opp for tidlig barnehagestart?

Hva mener du er ideell alder for barnehagestart?Tror du ettringer tar skade av begynne i barnehage?

Hoppende i live

Jeg satt som vanlig p siden av stolen som var trukket langt nok fra bordet slik at jeg kunne rotere 180 grader til begge sider. Blikket mitt hoppet, fra salaten p bordet til Lillemann som lp over kafgulvet. Tilbake til gaffelen, videre til Lillemann som n stod og pirket p en plakat p veggen. En slurk vann og en bit tomat. Hvor er han n? Jeg sveipet over lokalet med blikket. Der. Der var han. P vei opp i sofaen ved nabobordet.

Lillemann elsker hopper. Han hopper fra alt, over alt.

Vi hadde nettopp ankommet Haugesund. Tatt flybussen inn til byen og hadde to timer sl i hjel fr bussen gikk videre til Stavanger. Vi endte opp p Totalen, et litt snn smtrendy sted med god kaffe og massevis av barnevogner.

Lillemann klatret opp i den svarte skinnsofaen og ropte ”Hoppa! Hoppa!” Jeg ga damen som satt i den andre sofaen ved samme bord, et unnskyldende blikk og grep Lillemann bestemt om livet akkurat i det han tok sats. Damen smilte heldigvis. Hun hadde en liten pode selv som satt s pent i vogna si og fiklet med en leke.

”Hoppa!” ropte Lillemann igjen og sprellet med armer og bein. Jeg satt ham p stolen, skjv rundstykket foran han og byde meg ned mot ret hans: ”N m du sitte stille og spise maten din. Du KAN ikke hoppe i sofaen her. Forstr du?” Jeg lftet blikket og s p de andre kafgjestene. Vr s snill. Ingen scene her n, ba jeg stille inni meg mens jeg smilte til de f som viet oss oppmerksomhet.

Lillemann s surt p meg. La armene i kors og snudde seg med ryggen til. To minutter senere var han borte hos damen i sofaen igjen. ”Kom hit”, kommanderte jeg og byde pekefingeren rytmisk mot meg. Jeg kikket igjen p damen med dette innarbeidede unnskyld meg-blikket. Litt snn; oss mdre i mellom, ja du vet vel hvordan det er-blikket med hevede yebryn og et lite smil p leppene.

Plutselig stod det en eldre dame ved siden av meg. Jeg hadde lagt merke til henne da vi kom. Hun satt ved ett av de andre bordene i kafeen. Hun s litt streng ut, snn p en gammelkvinnes mte.

”Mannen min ligger p hjerteavdelingen p sykehuset”, sa hun.

”Og rett over gangen ligger barneavdelingen. Nr jeg besker mannen min kan jeg ikke unng se de hjertesyke barna. Mange av dem er s syke at de nesten ikke klarer bevege seg. La gutten din hoppe du, det er bare kjekt se p”.

S smilte hun og gikk tilbake til bordet sitt.

Jeg ble sittende og se ut i luften noen sekunder. Kjente jeg fikk en klump i magen.S snudde jeg meg mot damen i sofaen ved nabobordet. Hun hadde ogs hrt det. Lillemann var igjen p vei opp i sofaen. Jeg stoppet ham ikke. Damen lftet gutten sin ut av vognen og lot de to sm buse p.

En halv time senere satt to slitne, svette og lykkelige gutter i sofaen og lo.

Da vi kom hjem, fortsatte hoppingen.

Men hvor gr egentlig grensa? Er det greit la barna hoppe i sofaen p kaf? Hva syns du?

 

 

 

Casa Kaos i KK

Det frste jeg tenkte da KK tok kontakt var: ?Pokker og. Jeg har jo fortsatt noen babykilo ta av. Jeg skulle ikke ha droppet de treningstimene?.

S tenkte jeg: ?Skjerp deg, din idiot!?

S hoppet jeg rundt p stuegulvet og veivet med armene s katten lp under trappa og gjemte seg.

I dag har vi vrt p fotoshoot, som det s fint heter. (Finnes det er norsk ord for det, forresten?)

Puh. Man blir jammen trst og varm av alle disse lysene. M de vre s skarpe da?

Jeg tror aldri jeg har dullet s mye med barna mine noen gang. Fra de pnet ynene klokken 5 i dag tidlig og frem til vi stod utenfor studio klokken ti sharp, ble de dullet og dallet med, og kun snakket til med bomullstemme. ?Nmmen kjre lille gutten min da. Kunne du tenke deg og la vre hamre snn p tv-skjermen??

I dag skulle barna vre blide og glade og klar for fotografering. Og det var de. De smilte og tyset og var s ste og snille som jeg aldri har sett dem fr.

?Kan du f dem til grine litt, tror du?? Fotograf Anne Lise Norheim kikker over kameraet sitt.

Et merkelig sprsml. Som regel blir jeg spurt om jeg kan f dem til vre stille.

Etterp gikk vi p kaf og spiste store mengder iskrem.

Uansett hadde vi det kjempegy.

Og hvis du vil lese artikkelen, kommer den i neste KK. Tror jeg? Eller i neste deretter.

Hjelp, vi flyr med Ryanair!

”Lillesster! Slipp smokken til storebror. Og du, du slutter sette deg p lillesster. N!”

Klokka er 4 p morningen. Jeg har sovet tre timer. Vi skal p sommerferie hjem til Norge. Frst tre uker i Stavanger, etterfulgt av en ukes camping p Gjvik.

”Begge to. N holder dere opp!” Pekefingeren min dirrer i luften mot storebror som lper over sofaen med lillessters plast-dings som jeg aldri helt har klart tyde hva skal forestille. Lillesster setter i et hyl i samme frekvens som naboens innbruddsalarm.

Jeg hadde tenkt gjre alt riktig denne gangen. Jeg hadde blant annet lest Susanne Kaluzas blogg, og hadde planlagt pakke ned sm leker i konvolutter som de skulle f pne en av i halvtimen. Jeg skulle laste ned Drmmehagen og Postmann Pat p ipaden, og srge for ha bagen full av god snaks med langsomme karbohydrater som holdt blodsukkeret jevnt helt til vi kom hjem til bestemor og bestefar i Stavanger.

Hva? Pakke? Allerede? Tja,kanskje greit sette i gang nr man skal reise neste morgen...

Slik gikk det alts ikke. Tiden gikk som vanlig altfor fort. Pakke begynte vi med kvelden i forveien. Og da vi skulle skrive ut bordingpassene ved midnatt, fant vi ut at printeren var tom for blekk. Og alle som har reist med Ryanair vet at det kan koste en dyrt. 320 kroner per person faktisk. Det blir 1280 kroner for en familie p fire det. En halv time senere fant vi ut at vi ikke hadde registrert oss med samme etternavn som vi har i passene. Vi hadde helt glemt at vi hadde giftet oss og byttet etternavn begge to. I flge Ryanairs nettsider koster det 1200 kroner per person endre.

Endelig sitter vi i bilen. En halv time forsinket. Sjur trr p gassen s den stakkars overlastede Saaben hviner smertefullt p hjulene i svingene. Jeg klemmer rundt lommeboken min i fanget. Vel vitende om at denne flyturen, som var s billig, plutselig ble veldig dyr. Faktisk 3680 kroner dyrere enn utgangspunktet! Jeg smkjefter p mannen og forbanner meg over at jeg glemte kaffekoppen igjen p espressomaskinen p kjkkenbenken.

Tre kvarter senere er vi framme ved flyplassen i Alicante.

”Sova mer!” roper Lillemann da jeg drar ham sovende ut av bilsetet. Han vrir seg som en sleip l da jeg prver sette ham i vogna.

”Ikke n, Lillemann!” sier jeg mens jeg igjen hever pekefingeren og plasserer nesen min to centimeter fra hans.

”N har vi drlig tid. N m du samarbeide her!”

Vi finner to traller til bagasjen. To bulende kofferter, en sprengt bag, tre overpakkede hndbagasje og fem spesialbagasje bestende av to barnevogner der den ene m sendes i to deler, og to bilseter.

”Vi rekker det ikke”, sier Sjur plutselig og slr ut med armene.

”No chance!”

Jeg ser p bagasjen. Vi har ftt lastet alt bortsett fra bilstolene.

”Drit i dem. Lp!” roper jeg og tar lillesster under armen. Kickstarter vogna med en sprellende storebror i, s han dyttes ned i setet av akselerasjonen.

S lper vi. Gjennom parkeringsplassen, over brua, tvers over avgangshallen s andre reisende flakser til side, og fram til skranken. To voksne med to bagasjetraller, to vogner og to sprellende barn med armer og bein til alle retninger.

Lillemann hyler av latter og roper: ”Mamma kjrer fort” mellom latterhikstene.

Lillemann har kontroll p passene.

Damen i skranken kikker p passene vre. Sjur bruker prinsesse-kortet, og setter lillesster p skranken.Hun er heldigvis ogs p godt humr igjen. Det er utrolig hva et par store, bl yne i et stt babyfjes innrammet av lyst prinsessehr gjr med folk.

Damen kikker p oss over brillene. Frst p meg. S p Sjur. Blikket sveiper over bagasjen fr hun ser p lillesster p Sjurs arm.

”Ba ba ba”, sier snuppa og vifter med armene.

Jeg leter etter en liten antydning til et smil i ansiktet til den strenge damen. Men nei. Hun ser ned p papirene sine igjen. Sukker oppgitt og trykker p noen taster p dataen. Jeg hrer lyden fra printeren hennes. Fire nye bordingpass. Med rett navn. Ingen gebyr.

”You have to run”, sier hun og peker mot sikkerhetskontrollen. Jeg kunne ha kysset henne midt p den stramme munnen.

So far so good.

Da ser jeg bare frem mot resten av reisen. To trtte, stressede og smsure foreldre og to trtte barn som blir veldig pvirket av to stressede og smsure foreldre.

Men gjett hva? Vi har aldri hatt en s koselig flytur fr. Barna var p et strlende humr. De tyset og lo, delte alle lekene sine, spiste maten de fikk servert uten protestere og satt faktisk stille i opptil 20 minutters intervaller.

Fantastisk!

Var det Ryanair som var rsaken? Var det lite svn som slo dem helt ut? Var det lpingen gjennom avgangshallen som snudde humret? Mangel p organiserte flyaktiviteter? Eller kanskje skjnte de rett og slett at n er mamma og far s slitne at n m vi samarbeide her.

Ikke vet jeg.

Hva er ditt beste tips for overleve reiser med barn?

Endelig sommerferie...?

Gradestokken viser 35 grader i skyggen. Svetten renner der jeg lper etter Lillemann, som lper etter en kattunge, som lper fortvilet rundt under bordene og prver finne et skjulested.

”Ikke kast lekebiler p katten”, roper jeg etter Lillemann i det han byer seg ned under det innerste bordet i restauranten. Katten sitter klemt inn mot hjrnet. Den kaster et kjapt blikk p meg i det jeg lfter en hylende Lillemann horisontalt opp etter buksebaken, og jeg syns jeg ser et glimt av takknemlighet i de gule ynene.

Det er sommerferie og vi har alle gledet oss til to uker charterferie p familievennlig hotell med svmmebasseng og barneklubb.

Vi str opp klokka seks hver morgen. Lister oss med myke knr rundt i hotellrommet s vi ikke vekker Sjur som har hatt nattevakt. Tar med oss et par bananer og noen kjeks ut og setter oss ved svmmebassenget. Bare to timer til frokostserveringen pner. Bakken er vt etter natten. Solsenger, bord og stoler str lenket fast inntil veggene. Lillemann lper rundt. Nattens oppsamlede energi m brukes.

G, g, g. Hele dagen.

Lillesster har s vidt lrt seg g hvis jeg holder henne. Og n vil hun ikke annet. G, g, g. Hele tiden.Det verker i ryggen der jeg tusler krokbyd bak henne og holder henne i hendene. Hun lfter hvert bein hyt opp og setter det vinglete ned med svingete knr.

”Nachspiel p vrt rom!” En norsk ungdomsgjeng slentrer hylydt forbi p stien som gr mellom hotellene. Nachspiel n, tenker jeg og gjesper. Klokka halv sju? At de orker!

Halvannen time senere har frokostserveringen pnet og Sjur vknet. Vi hiver i oss noe spise, for n er ungene utlmodige. De vil bade.

Jo, Lillemann. Du m spise frokosten din! Lua har han for vrig plukket ut selv...

Resten av formiddagen tilbringer vi ved svmmebassenget. Noe kaldt drikke, musikk p rene og en god bok, sa du? Nehei. Det hrer fortiden til. Her gr formiddagen med til hindre en turbogutt i ta av seg armringene i vannet, srge for at lillesster ikke krabber ut i vannet etter storebror, passe p s naboen ikke fr hndkleet innsmurt med saftis eller badebagen full av vann. Blse p skrubbsr, lpe p do med Lillemann, for oppdage halvveis at det er for sent, passe p f i de sm kroppene nok veske, og trste lillesster som grter fordi storebror er stor og fr lov til s mye mer enn henne.

Sov n!

Sovetid. Endelig! Klokka er 12. Vi pakker sammen og lper inn til det kjlige hotellrommet. Fire, bl yne forsvinner langsomt bak tunge yelokk. Vi har fri! N skal vi frst ta en kjapp en p balkongen, kanskje et glass hvitvin etterp, beina p bordet og en bok. Er vi heldig har vi halvannen time p oss.

Halvannen time senere vkner vi sammenkrllet i fotenden av dobbeltsenga. Sjur i halvveis knestende med det ene beinet p gulvet.

Klask! En fot i panna etterfulgt av en utrolig irriterende barnelatter. Sjur og jeg ser p hverandre. Vi sovnet visst vi og. Pokker og.

Da er det bare seks timer sl i hjel fr leggetid. Vi stressbader litt til i bassenget, dusjer og gjr oss klar til middag. Jeg spiser kald lasagne etter jeg har lpt etter Lillemann og reddet alle kattene p restauranten. Etterp gr vi litt i gatene. Jeg vil se p klr, Sjur vil se p golfutstyr. Lillemann og lillesster vil alt og ingen ting. Jeg lengter tilbake til hotellet og airconditionen. Prver starte en krangel med Sjur, men han gidder ikke.

Snn kunne sommerferien vr ha blitt. Snn har den vrt tidligere. Men snn skal den ikke bli i r. I r har vi tatt grep, og funnet p noe helt revolusjonerende og nytt:

Vi skal p campingtur til Gjvik!

Siden vi ikke har campingvogn, har vi leid hytte. Gjett om vi skal kose oss hele familien. St opp til fuglekvitter. Sl opp campingbordet utenfor hytta og spise god, gammeldags campingfrokost med ferske rundstykkerfra i gr og jordbrsyltety.

Mmm, gress. Det har vi ikke i Spania.

Vi skal fiske, samle kongler, leie trkkebt og bade i Mjsa. Vi skal leie sykkel og sykle innover i skogen. Kanskje fr vi ye p et rdbrunt ekorn, eller en harepus. Duften av nysltt gress der vi ruller rundt p plenen mens forskrekkede kuer str og glor. Breking i det fjerne som vekker til live lykkelige minner fra mine barndoms somre p Toten.

Nr klokka nrmer seg middagstid, tar Sjur frem grillen og serverer brente plser i harde brd. S koser vi oss hele ettermiddagen med spill og regler. Stikker bort p lekeplassen en tur. Lillesster husker mens Lillemann hopper i trampolina. Blir med p stolleken i hovedhuset.

Lykkelige barn.

Etter barna har lagt seg, finner vi fram vinflaska og diskuterer livets underfundigheter i solnedgangen. Mens vi sitter med beina p bordet og koser tr.

Jess! Denne sommeren skal bli bra.

Hva skal du gjre i sommer?

Aldri lov bort en hest

”Hest! Hest! Hest!”

Lillemann ligger p bakken og hamrer de sm knyttnevene i asfalten. Det er et stort hvitt merke p butikkveggen foran ham etter softisen han sekunder tidligere kylte inn i veggen. Isen har allerede begynt smelte og lange, hvite striper renner nedover veggen fr de slipper taket helt nederst der veggen byer seg innover, og drypper det siste stykket ned p asfalten.

Jeg forbanner meg selv for at jeg aldri lrer. Jeg M ikke love ting jeg ikke er hundre prosent sikker p at jeg kan holde! M ikke love!

Vi begynte snakke om det allerede kvelden i forveien. At vi skulle ri p hest i dag. Etter en veldig slitsom og stressende uke, tenkte vi at vi skulle fine p noe gy i helgen. Noe koselig med hele familien. S leste jeg at det skulle vre middelalderfestival i La Nucia, en liten, koselig by en times kjring fra der vi bor.

Jess, middelalderfestival it is! Forslaget ble enstemmig vedtatt. Mannen min og jeg skulle g rundt blant alle bodene og impulsshoppe ting vi egentlig ikke trengte. Stegutten p elleve, som er hos oss p sommerferie, skulle skyte med pil og bue. Lillesster skulle se p gjglere. Og Lillemann ville ri p hest.

Da Lillemann sovnet inn kvelden fr, var det med et forventningsfullt smil om munnen. Han skulle ri p hest!

Skuffelsen var stor da vi etter en dry times biltur med delagt klimaanlegg kom til stengt festival. Det var ikke ett menneske se i gatene. Ensomme rde og gule vimpler hang fra hustakene. Store boder stod side om side p fortauene dekket av bl plast. Et stort telt var sltt opp i parken. Gapestokken stod klar p torget.

Slem mamma.

”Hest”, ropte Lillemann og s p meg med store yne.

”Ja, kjre deg. Du skal f ri p hest. Jeg lover.”

De pner vel snart, tenkte jeg. Vi setter oss p en kaf og spiser is mens vi venter.

”Si, si. Seis. Six!”. Kelneren var tydelig irritert. Jeg spurte nr festivalen pnet og han svarte klokken seks i kveld. H, sa jeg. Han gjentok svaret. Klokken seks i kveld? Ja, klokken seks i kveld. Er du helt sikker? Ja, selvflgelig var han helt sikker. Han ristet p hodet og gikk inn i kafeen sin.

Jeg s p Sjur. Han hadde mistet underkjeven, og jeg kunne formerlig se hvordan hjernen hans arbeidet p spreng bak bekymringsrynkene. Vi visste begge hva dette betydde. Hvis ikke Lillemann fikk ri p hest, ville hele verden g under.

”Hest. Hest”, mol Lillemann med softis i panna.

”Ja, du skal f ri p hest”.

Jeg var litt mer nlende i stemmen n.

”Men vet du hva? Vi m kjre litt til frst. S skal vi ri p hest”.

Lillemann s p meg med store yne. Kjre mer? Nei, det ville han da aldeles ikke. N hadde han ventet helt siden i gr kveld. Han ville ri p hest n!

To minutter senere sitter jeg p kne og plukker softiskjeks fra butikkveggen. Jeg unngr mte blikket til gjestene da jeg reiser meg og kaster den knuste kjeksen i sppelbtta. Tar en sprellende Lillemann under armen og gr mot bilen.

Mundo Mar ligger bare noen f kilometer unna. De har neppe hester der, det er et vannland med fisker, men kanskje det virker som avledning.

”Vil du se p stor fisk”, spr jeg og snur meg mot baksetet.

”Nei, hest!”

”Vil du ikke se p stor fisk som danser? Og som har ball p nesa”, spr jeg og undrer meg over hvordan s sm ftter kan sparke s hardt i seteryggen.

Resten av dagen ser vi p sjlver, delfiner, pingviner, seler og fisker i alle slags farekombinasjoner. Lillemann koser seg, men kommer med jevne mellomrom innom hesten.

Jeg vet ikke hvor mange is jeg foret Lillemann med den dagen. Men tror du han glemte hesten for det? Aldeles ikke.

Da klokken nrmer seg hjemreise er det p tide slippe bomben. Det blir ingen hesteridning i dag. Hesten er syk. Hesten er delagt. Hesten har aua i magen.

Jeg stlsetter meg. Men akkurat da. P vei mot bilen. Inn mellom buskene. Hva fr jeg ye p, om ikke en rosa plast-flodhest. Jeg yner et lite hp. Kanskje…

”Lillemann! Kom skal du f ri p en rosa flodhest”, roper jeg med all den entusiasmen jeg klarer oppdrive.

Lillemann kommer lpende, fr ye p den rosa flodhesten og hviner av glede.

”Jaaaaa, heeest”, roper han og springer p de sm fttene sine over sanden mot det rosa dyret.

Puh! Der ble dagen reddet.

Denne gangen hadde jeg flaks, tenker jeg i det jeg slukker lyset til en lykkelig liten gutt som ligger p ryggen i senga si med beina viftende i vret og babler om hester. Neste gang… Vel, jeg hper det ikke blir noen neste gang. For n skal jeg slutte love ting fr jeg er helt sikker p at det blir noe av.

Har du lovet barna ting du ikke klarte holde? Og hvordan gikk det?

Artikkel om meg i Hegnar Kvinner

Hegnar Kvinner har skrevet en artikkel om meg og at jeg tok mammapermen her i Spania.

Her finner du en del tips og gode rd, dersom du vurderer gjre det samme.

Hva br man tenke p fr man reiser?

Gr man glipp av rettigheter man ellers ville hatt i Norge?

Hva er de strste utfordringene, og de strste bonusene?

Og finnes det noen typisk utenlandsforeldre-feller?

Artikkelen finner du her: Hegnar Kvinner

Har du noengang vurdert ta foreldrepermen i utlandet?

Mann til besvr...og glede

”Merker du at det gr mer bodylotion n enn fr eller?”

Hva? Hva var det han sa?

Jeg lfter hodet og ser mannen i drpningen gjennom speilet. Han pner badeskapet og henter ut tanntrden. Jeg har akkurat kommet ut av dusjen og str byd over det ene beinet som er plantet p dolokket med hendene er fulle av bodylotion – naken. Mannen river av en lengde tanntrd og ser opp i taket mens han piller seg mellom tennene med fingeren.

”Aj, det har satt seg fast en bit etter middagen mellom to av jekslene. Fr den ikke vekk, alts”, sier han i det han gr ut i gangen igjen. Jeg blir stende og se etter han et yeblikk fr jeg slenger igjen dra.

Hva var det for slags kommentar? Vel har jeg lagt p meg noen babykilo etter to tette graviditeter, men rlig talt…

Jeg lot det g denne gangen, som s mange andre ganger. Jeg tror nemlig ikke det er vondt ment. Jeg tror bare han rlig talt ikke alltid tenker over hva han sier. Som den gangen da han kalte meg for ”Lille bolla mi” da jeg var hygravid og han skulle presentere meg for noen gamle kolleger vi mtte p gata. Eller da han ropte over hele stranda ”Ta ogs lft hodet litt, s synes ikke dobbelthaka s godt”, da han skulle ta bilde av meg og Lillemann som bygde sandslott.

N nr vi frst er inne p det, er det egentlig ganske mange ting som irriterer meg med Sjur. Han tar for eksempel altfor store biter nr han spiser. Han spiser en brdskive p kun tre jafs. Trykker den inn i munnen som om noen nr som helst kunne hoppe ut av buskene og rive fra han skiva. Dette igjen frer til at han bruker en evighet p svare p sprsmlet jeg stilte rett fr han tok en bit, for han har da i hvert fall manerer nok til ikke snakke med mat i munnen.

Og nr han drikker, kommer det snne hye lyder fra halsen. Klunk, klunk, klunk. Kjempeirriterende!

Han pakker aldri inn paprikaen i plast, selv om jeg har sagt det til han hundre ganger.

Han eier ikke estetisk sans nr det gjelder kle p barna. Jeg sier at Lillemann har kledd p seg selv, nr jeg tar ham til barnehagen etter at faren har vrt og rotet i klesskapet.

Og s setter han klesklypene midt p klrne p klessnora s vi gr rundt med klesklypemerker midt p magen.

Han snorker, og nr jeg dulter borti han, blir han sur og pstr at han umulig kan ha snorket for han hadde jo ikke sovnet en gang.

Han gr altfor sjelden til frisren.

Nr han drar til butikken for handle melk, brd, egg og yoghurt, kommer han hjem med kun melk, brd og egg. Yoghurten glemte han. Hvor vanskelig kan det vre? Han skulle huske fire ting!

Han hater bytte bsjebleie og kommer med barna til meg hver gang de har bsjet.

Han lager merker i do uten vaske de vekk etter seg. Og tannkremmerker i vasken.

P toppen av det hele glemte han bryllupsdagen vr i fjor! Og det var vr frste!

Herr og Fru Rar

Men kjre mannen min. Jeg ville ikke ha vrt disse tingene foruten. Ok, bortsett fra at du glemte bryllupsdagen vr da. Det er utilgivelig!

Men jeg elsker nr du masserer nakken min etter en lang dag. Og nr du lager deilig middag til meg og setter p favorittserien min mens du foreslr at vi spiser i sofaen. Eller den gangen du kom hjem med et gavekort p spa til meg. Uten noen spesiell anledning, annet enn at jeg hadde vrt veldig sliten de siste ukene.

Jeg elsker vkne opp ved siden av deg hver morgen. Og jeg kan sitte og se p deg i timevis nr du leker med barna. Vi ler mye. Vi ler mange ganger hver dag, og jeg digger den rare humoren din.

Jeg m le hver gang du roper p meg for at jeg skal komme og se en video du har funnet p You Tube med morsomme katter. Du som ikke en gang likte katter fr du mtte meg, og fikk klar beskjed om at med meg kommer ogs pusen min, Frida.

Jeg elsker deg for at du alltid stiller opp for meg. Og for at du tror p meg og respekterer meg.

I dag er det to r siden vi giftet oss.

Og jeg elsker deg, mannen min.

So close, no matter how far

Couldn't be much more from the heart

Forever trusting who we are

and nothing else matters

Bsjesang

Har du bsja?

Har du prompa?

Har du danglebr i rompa?

Store, svarte klumper, som dingler nr du promper.

Denne festligeDanglebrsangen av Raske Menn, har blitt vr faste bleieskifte-sang. Lillesnuppa ler hyt og spreller som en liten hjulvisp p stellebordet mens jeg str over henne og synger av full hals med bsjebleia i den ene hnden og vtservietter i den andre.

Dette har etter hvert blitt en s innarbeidet rutine, at jeg helt glemmer at det er folk som snakker norsk her i Spania ogs. Vi satt p en uterestaurant og spiste lunsj da lillejenta plutselig ble helt rd i ansiktet og fikk dette apatiske bsjeblikket sitt. Jeg tok snuppa under armen og gikk gjennom restauranten mot toalettet mens jeg nyttet p tonene fra Raske MennHar du bsja? Har du prompa? Trallalala trallalalarompa. Da jeg lukket dren bak meg hrte jeg et latterbrl ute i restauranten. Og da jeg kom ut igjen fikk jeg bekreftet det jeg trodde. Der satt det visst nordmenn, ja.

Lillemann, som har sluttet med bleie, har sin egen favoritt. Visvas dosang Diddelido Diddelido:

Her sitter jeg snn litt p tvers

og synger p et lite vers

og venter p en liten bsj

hper p en liten dsj

sier n m du til pers.

Diddelido, diddelido, alt gikk i do.

Tjohoo!




Og s m vi se p, beundre og diskutere bsjen i lange baner etterp. Gjerne mens vi hopper og danser rundt p gulvet i ekstase over bsjen som kom.

Var det en bitteliten bsj, spr jeg?

Nei, en kjempestor bsj, sier Lillemann og strekker armene ut til siden.

S stor, spr jeg og ser veldig overrasket ut.

Ja, kjempestor, hviner Lillemann og lper ut i stua for fortelle bde far og lillesster hvor stor bsjen var.

Flere som har noen gode bsjesanger dele?

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram