hits

juli 2012

Hoppende i live

Jeg satt som vanlig p siden av stolen som var trukket langt nok fra bordet slik at jeg kunne rotere 180 grader til begge sider. Blikket mitt hoppet, fra salaten p bordet til Lillemann som lp over kafgulvet. Tilbake til gaffelen, videre til Lillemann som n stod og pirket p en plakat p veggen. En slurk vann og en bit tomat. Hvor er han n? Jeg sveipet over lokalet med blikket. Der. Der var han. P vei opp i sofaen ved nabobordet.

Lillemann elsker hopper. Han hopper fra alt, over alt.

Vi hadde nettopp ankommet Haugesund. Tatt flybussen inn til byen og hadde to timer sl i hjel fr bussen gikk videre til Stavanger. Vi endte opp p Totalen, et litt snn smtrendy sted med god kaffe og massevis av barnevogner.

Lillemann klatret opp i den svarte skinnsofaen og ropte ”Hoppa! Hoppa!” Jeg ga damen som satt i den andre sofaen ved samme bord, et unnskyldende blikk og grep Lillemann bestemt om livet akkurat i det han tok sats. Damen smilte heldigvis. Hun hadde en liten pode selv som satt s pent i vogna si og fiklet med en leke.

”Hoppa!” ropte Lillemann igjen og sprellet med armer og bein. Jeg satt ham p stolen, skjv rundstykket foran han og byde meg ned mot ret hans: ”N m du sitte stille og spise maten din. Du KAN ikke hoppe i sofaen her. Forstr du?” Jeg lftet blikket og s p de andre kafgjestene. Vr s snill. Ingen scene her n, ba jeg stille inni meg mens jeg smilte til de f som viet oss oppmerksomhet.

Lillemann s surt p meg. La armene i kors og snudde seg med ryggen til. To minutter senere var han borte hos damen i sofaen igjen. ”Kom hit”, kommanderte jeg og byde pekefingeren rytmisk mot meg. Jeg kikket igjen p damen med dette innarbeidede unnskyld meg-blikket. Litt snn; oss mdre i mellom, ja du vet vel hvordan det er-blikket med hevede yebryn og et lite smil p leppene.

Plutselig stod det en eldre dame ved siden av meg. Jeg hadde lagt merke til henne da vi kom. Hun satt ved ett av de andre bordene i kafeen. Hun s litt streng ut, snn p en gammelkvinnes mte.

”Mannen min ligger p hjerteavdelingen p sykehuset”, sa hun.

”Og rett over gangen ligger barneavdelingen. Nr jeg besker mannen min kan jeg ikke unng se de hjertesyke barna. Mange av dem er s syke at de nesten ikke klarer bevege seg. La gutten din hoppe du, det er bare kjekt se p”.

S smilte hun og gikk tilbake til bordet sitt.

Jeg ble sittende og se ut i luften noen sekunder. Kjente jeg fikk en klump i magen.S snudde jeg meg mot damen i sofaen ved nabobordet. Hun hadde ogs hrt det. Lillemann var igjen p vei opp i sofaen. Jeg stoppet ham ikke. Damen lftet gutten sin ut av vognen og lot de to sm buse p.

En halv time senere satt to slitne, svette og lykkelige gutter i sofaen og lo.

Da vi kom hjem, fortsatte hoppingen.

Men hvor gr egentlig grensa? Er det greit la barna hoppe i sofaen p kaf? Hva syns du?

 

 

 

Hjelp, vi flyr med Ryanair!

”Lillesster! Slipp smokken til storebror. Og du, du slutter sette deg p lillesster. N!”

Klokka er 4 p morningen. Jeg har sovet tre timer. Vi skal p sommerferie hjem til Norge. Frst tre uker i Stavanger, etterfulgt av en ukes camping p Gjvik.

”Begge to. N holder dere opp!” Pekefingeren min dirrer i luften mot storebror som lper over sofaen med lillessters plast-dings som jeg aldri helt har klart tyde hva skal forestille. Lillesster setter i et hyl i samme frekvens som naboens innbruddsalarm.

Jeg hadde tenkt gjre alt riktig denne gangen. Jeg hadde blant annet lest Susanne Kaluzas blogg, og hadde planlagt pakke ned sm leker i konvolutter som de skulle f pne en av i halvtimen. Jeg skulle laste ned Drmmehagen og Postmann Pat p ipaden, og srge for ha bagen full av god snaks med langsomme karbohydrater som holdt blodsukkeret jevnt helt til vi kom hjem til bestemor og bestefar i Stavanger.

Hva? Pakke? Allerede? Tja,kanskje greit sette i gang nr man skal reise neste morgen...

Slik gikk det alts ikke. Tiden gikk som vanlig altfor fort. Pakke begynte vi med kvelden i forveien. Og da vi skulle skrive ut bordingpassene ved midnatt, fant vi ut at printeren var tom for blekk. Og alle som har reist med Ryanair vet at det kan koste en dyrt. 320 kroner per person faktisk. Det blir 1280 kroner for en familie p fire det. En halv time senere fant vi ut at vi ikke hadde registrert oss med samme etternavn som vi har i passene. Vi hadde helt glemt at vi hadde giftet oss og byttet etternavn begge to. I flge Ryanairs nettsider koster det 1200 kroner per person endre.

Endelig sitter vi i bilen. En halv time forsinket. Sjur trr p gassen s den stakkars overlastede Saaben hviner smertefullt p hjulene i svingene. Jeg klemmer rundt lommeboken min i fanget. Vel vitende om at denne flyturen, som var s billig, plutselig ble veldig dyr. Faktisk 3680 kroner dyrere enn utgangspunktet! Jeg smkjefter p mannen og forbanner meg over at jeg glemte kaffekoppen igjen p espressomaskinen p kjkkenbenken.

Tre kvarter senere er vi framme ved flyplassen i Alicante.

”Sova mer!” roper Lillemann da jeg drar ham sovende ut av bilsetet. Han vrir seg som en sleip l da jeg prver sette ham i vogna.

”Ikke n, Lillemann!” sier jeg mens jeg igjen hever pekefingeren og plasserer nesen min to centimeter fra hans.

”N har vi drlig tid. N m du samarbeide her!”

Vi finner to traller til bagasjen. To bulende kofferter, en sprengt bag, tre overpakkede hndbagasje og fem spesialbagasje bestende av to barnevogner der den ene m sendes i to deler, og to bilseter.

”Vi rekker det ikke”, sier Sjur plutselig og slr ut med armene.

”No chance!”

Jeg ser p bagasjen. Vi har ftt lastet alt bortsett fra bilstolene.

”Drit i dem. Lp!” roper jeg og tar lillesster under armen. Kickstarter vogna med en sprellende storebror i, s han dyttes ned i setet av akselerasjonen.

S lper vi. Gjennom parkeringsplassen, over brua, tvers over avgangshallen s andre reisende flakser til side, og fram til skranken. To voksne med to bagasjetraller, to vogner og to sprellende barn med armer og bein til alle retninger.

Lillemann hyler av latter og roper: ”Mamma kjrer fort” mellom latterhikstene.

Lillemann har kontroll p passene.

Damen i skranken kikker p passene vre. Sjur bruker prinsesse-kortet, og setter lillesster p skranken.Hun er heldigvis ogs p godt humr igjen. Det er utrolig hva et par store, bl yne i et stt babyfjes innrammet av lyst prinsessehr gjr med folk.

Damen kikker p oss over brillene. Frst p meg. S p Sjur. Blikket sveiper over bagasjen fr hun ser p lillesster p Sjurs arm.

”Ba ba ba”, sier snuppa og vifter med armene.

Jeg leter etter en liten antydning til et smil i ansiktet til den strenge damen. Men nei. Hun ser ned p papirene sine igjen. Sukker oppgitt og trykker p noen taster p dataen. Jeg hrer lyden fra printeren hennes. Fire nye bordingpass. Med rett navn. Ingen gebyr.

”You have to run”, sier hun og peker mot sikkerhetskontrollen. Jeg kunne ha kysset henne midt p den stramme munnen.

So far so good.

Da ser jeg bare frem mot resten av reisen. To trtte, stressede og smsure foreldre og to trtte barn som blir veldig pvirket av to stressede og smsure foreldre.

Men gjett hva? Vi har aldri hatt en s koselig flytur fr. Barna var p et strlende humr. De tyset og lo, delte alle lekene sine, spiste maten de fikk servert uten protestere og satt faktisk stille i opptil 20 minutters intervaller.

Fantastisk!

Var det Ryanair som var rsaken? Var det lite svn som slo dem helt ut? Var det lpingen gjennom avgangshallen som snudde humret? Mangel p organiserte flyaktiviteter? Eller kanskje skjnte de rett og slett at n er mamma og far s slitne at n m vi samarbeide her.

Ikke vet jeg.

Hva er ditt beste tips for overleve reiser med barn?

Endelig sommerferie...?

Gradestokken viser 35 grader i skyggen. Svetten renner der jeg lper etter Lillemann, som lper etter en kattunge, som lper fortvilet rundt under bordene og prver finne et skjulested.

”Ikke kast lekebiler p katten”, roper jeg etter Lillemann i det han byer seg ned under det innerste bordet i restauranten. Katten sitter klemt inn mot hjrnet. Den kaster et kjapt blikk p meg i det jeg lfter en hylende Lillemann horisontalt opp etter buksebaken, og jeg syns jeg ser et glimt av takknemlighet i de gule ynene.

Det er sommerferie og vi har alle gledet oss til to uker charterferie p familievennlig hotell med svmmebasseng og barneklubb.

Vi str opp klokka seks hver morgen. Lister oss med myke knr rundt i hotellrommet s vi ikke vekker Sjur som har hatt nattevakt. Tar med oss et par bananer og noen kjeks ut og setter oss ved svmmebassenget. Bare to timer til frokostserveringen pner. Bakken er vt etter natten. Solsenger, bord og stoler str lenket fast inntil veggene. Lillemann lper rundt. Nattens oppsamlede energi m brukes.

G, g, g. Hele dagen.

Lillesster har s vidt lrt seg g hvis jeg holder henne. Og n vil hun ikke annet. G, g, g. Hele tiden.Det verker i ryggen der jeg tusler krokbyd bak henne og holder henne i hendene. Hun lfter hvert bein hyt opp og setter det vinglete ned med svingete knr.

”Nachspiel p vrt rom!” En norsk ungdomsgjeng slentrer hylydt forbi p stien som gr mellom hotellene. Nachspiel n, tenker jeg og gjesper. Klokka halv sju? At de orker!

Halvannen time senere har frokostserveringen pnet og Sjur vknet. Vi hiver i oss noe spise, for n er ungene utlmodige. De vil bade.

Jo, Lillemann. Du m spise frokosten din! Lua har han for vrig plukket ut selv...

Resten av formiddagen tilbringer vi ved svmmebassenget. Noe kaldt drikke, musikk p rene og en god bok, sa du? Nehei. Det hrer fortiden til. Her gr formiddagen med til hindre en turbogutt i ta av seg armringene i vannet, srge for at lillesster ikke krabber ut i vannet etter storebror, passe p s naboen ikke fr hndkleet innsmurt med saftis eller badebagen full av vann. Blse p skrubbsr, lpe p do med Lillemann, for oppdage halvveis at det er for sent, passe p f i de sm kroppene nok veske, og trste lillesster som grter fordi storebror er stor og fr lov til s mye mer enn henne.

Sov n!

Sovetid. Endelig! Klokka er 12. Vi pakker sammen og lper inn til det kjlige hotellrommet. Fire, bl yne forsvinner langsomt bak tunge yelokk. Vi har fri! N skal vi frst ta en kjapp en p balkongen, kanskje et glass hvitvin etterp, beina p bordet og en bok. Er vi heldig har vi halvannen time p oss.

Halvannen time senere vkner vi sammenkrllet i fotenden av dobbeltsenga. Sjur i halvveis knestende med det ene beinet p gulvet.

Klask! En fot i panna etterfulgt av en utrolig irriterende barnelatter. Sjur og jeg ser p hverandre. Vi sovnet visst vi og. Pokker og.

Da er det bare seks timer sl i hjel fr leggetid. Vi stressbader litt til i bassenget, dusjer og gjr oss klar til middag. Jeg spiser kald lasagne etter jeg har lpt etter Lillemann og reddet alle kattene p restauranten. Etterp gr vi litt i gatene. Jeg vil se p klr, Sjur vil se p golfutstyr. Lillemann og lillesster vil alt og ingen ting. Jeg lengter tilbake til hotellet og airconditionen. Prver starte en krangel med Sjur, men han gidder ikke.

Snn kunne sommerferien vr ha blitt. Snn har den vrt tidligere. Men snn skal den ikke bli i r. I r har vi tatt grep, og funnet p noe helt revolusjonerende og nytt:

Vi skal p campingtur til Gjvik!

Siden vi ikke har campingvogn, har vi leid hytte. Gjett om vi skal kose oss hele familien. St opp til fuglekvitter. Sl opp campingbordet utenfor hytta og spise god, gammeldags campingfrokost med ferske rundstykkerfra i gr og jordbrsyltety.

Mmm, gress. Det har vi ikke i Spania.

Vi skal fiske, samle kongler, leie trkkebt og bade i Mjsa. Vi skal leie sykkel og sykle innover i skogen. Kanskje fr vi ye p et rdbrunt ekorn, eller en harepus. Duften av nysltt gress der vi ruller rundt p plenen mens forskrekkede kuer str og glor. Breking i det fjerne som vekker til live lykkelige minner fra mine barndoms somre p Toten.

Nr klokka nrmer seg middagstid, tar Sjur frem grillen og serverer brente plser i harde brd. S koser vi oss hele ettermiddagen med spill og regler. Stikker bort p lekeplassen en tur. Lillesster husker mens Lillemann hopper i trampolina. Blir med p stolleken i hovedhuset.

Lykkelige barn.

Etter barna har lagt seg, finner vi fram vinflaska og diskuterer livets underfundigheter i solnedgangen. Mens vi sitter med beina p bordet og koser tr.

Jess! Denne sommeren skal bli bra.

Hva skal du gjre i sommer?

Aldri lov bort en hest

”Hest! Hest! Hest!”

Lillemann ligger p bakken og hamrer de sm knyttnevene i asfalten. Det er et stort hvitt merke p butikkveggen foran ham etter softisen han sekunder tidligere kylte inn i veggen. Isen har allerede begynt smelte og lange, hvite striper renner nedover veggen fr de slipper taket helt nederst der veggen byer seg innover, og drypper det siste stykket ned p asfalten.

Jeg forbanner meg selv for at jeg aldri lrer. Jeg M ikke love ting jeg ikke er hundre prosent sikker p at jeg kan holde! M ikke love!

Vi begynte snakke om det allerede kvelden i forveien. At vi skulle ri p hest i dag. Etter en veldig slitsom og stressende uke, tenkte vi at vi skulle fine p noe gy i helgen. Noe koselig med hele familien. S leste jeg at det skulle vre middelalderfestival i La Nucia, en liten, koselig by en times kjring fra der vi bor.

Jess, middelalderfestival it is! Forslaget ble enstemmig vedtatt. Mannen min og jeg skulle g rundt blant alle bodene og impulsshoppe ting vi egentlig ikke trengte. Stegutten p elleve, som er hos oss p sommerferie, skulle skyte med pil og bue. Lillesster skulle se p gjglere. Og Lillemann ville ri p hest.

Da Lillemann sovnet inn kvelden fr, var det med et forventningsfullt smil om munnen. Han skulle ri p hest!

Skuffelsen var stor da vi etter en dry times biltur med delagt klimaanlegg kom til stengt festival. Det var ikke ett menneske se i gatene. Ensomme rde og gule vimpler hang fra hustakene. Store boder stod side om side p fortauene dekket av bl plast. Et stort telt var sltt opp i parken. Gapestokken stod klar p torget.

Slem mamma.

”Hest”, ropte Lillemann og s p meg med store yne.

”Ja, kjre deg. Du skal f ri p hest. Jeg lover.”

De pner vel snart, tenkte jeg. Vi setter oss p en kaf og spiser is mens vi venter.

”Si, si. Seis. Six!”. Kelneren var tydelig irritert. Jeg spurte nr festivalen pnet og han svarte klokken seks i kveld. H, sa jeg. Han gjentok svaret. Klokken seks i kveld? Ja, klokken seks i kveld. Er du helt sikker? Ja, selvflgelig var han helt sikker. Han ristet p hodet og gikk inn i kafeen sin.

Jeg s p Sjur. Han hadde mistet underkjeven, og jeg kunne formerlig se hvordan hjernen hans arbeidet p spreng bak bekymringsrynkene. Vi visste begge hva dette betydde. Hvis ikke Lillemann fikk ri p hest, ville hele verden g under.

”Hest. Hest”, mol Lillemann med softis i panna.

”Ja, du skal f ri p hest”.

Jeg var litt mer nlende i stemmen n.

”Men vet du hva? Vi m kjre litt til frst. S skal vi ri p hest”.

Lillemann s p meg med store yne. Kjre mer? Nei, det ville han da aldeles ikke. N hadde han ventet helt siden i gr kveld. Han ville ri p hest n!

To minutter senere sitter jeg p kne og plukker softiskjeks fra butikkveggen. Jeg unngr mte blikket til gjestene da jeg reiser meg og kaster den knuste kjeksen i sppelbtta. Tar en sprellende Lillemann under armen og gr mot bilen.

Mundo Mar ligger bare noen f kilometer unna. De har neppe hester der, det er et vannland med fisker, men kanskje det virker som avledning.

”Vil du se p stor fisk”, spr jeg og snur meg mot baksetet.

”Nei, hest!”

”Vil du ikke se p stor fisk som danser? Og som har ball p nesa”, spr jeg og undrer meg over hvordan s sm ftter kan sparke s hardt i seteryggen.

Resten av dagen ser vi p sjlver, delfiner, pingviner, seler og fisker i alle slags farekombinasjoner. Lillemann koser seg, men kommer med jevne mellomrom innom hesten.

Jeg vet ikke hvor mange is jeg foret Lillemann med den dagen. Men tror du han glemte hesten for det? Aldeles ikke.

Da klokken nrmer seg hjemreise er det p tide slippe bomben. Det blir ingen hesteridning i dag. Hesten er syk. Hesten er delagt. Hesten har aua i magen.

Jeg stlsetter meg. Men akkurat da. P vei mot bilen. Inn mellom buskene. Hva fr jeg ye p, om ikke en rosa plast-flodhest. Jeg yner et lite hp. Kanskje…

”Lillemann! Kom skal du f ri p en rosa flodhest”, roper jeg med all den entusiasmen jeg klarer oppdrive.

Lillemann kommer lpende, fr ye p den rosa flodhesten og hviner av glede.

”Jaaaaa, heeest”, roper han og springer p de sm fttene sine over sanden mot det rosa dyret.

Puh! Der ble dagen reddet.

Denne gangen hadde jeg flaks, tenker jeg i det jeg slukker lyset til en lykkelig liten gutt som ligger p ryggen i senga si med beina viftende i vret og babler om hester. Neste gang… Vel, jeg hper det ikke blir noen neste gang. For n skal jeg slutte love ting fr jeg er helt sikker p at det blir noe av.

Har du lovet barna ting du ikke klarte holde? Og hvordan gikk det?

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram