hits

juli 2014

Foreldreopprret

For noen uker siden, fikk vi besk av journalist Tonje Egedius og fotograf Monica Strmdahl fra Aftenposten, A-magasinet.

 

Det er nemlig et foreldreopprr p gang.

 


A-magasinet 25. juli 2014
 

 

Det har pgtt en stund, men n skyter det i vret. Jeg merker stor forskjell fra da jeg begynte blogge for drye to r siden, og n. Vi begynner nemlig bli mkk lei av vre s forbanna perfekt hele tiden.

Det begynner allerede under graviditeten. Vi skal jo som kjent helst ikke legge p oss under graviditeten. Og s fort vi har trykket ut babyen, brer det rett p treningsstudio med melkespreng, for trene av oss graviditetskiloene, slik at vi s fort som mulig kan legge ut en flat mageselfie og hste likes og kommentarer som Wow, du ser sykt bra ut! og Skulle ikke tro du nettopp hadde ftt barn!

 


Aftenposten 5. juli 2014
 

 

Som foreldre br man ogs alltid vre oppdatert p det siste innen ernring, brestillinger, pedagogisk riktige leker, svn, korrekte barnebker, ull, Reima-dresser og sikkerhet.

Vi blir fortalt av mediene, mammanettsteder og mer eller mindre tvilsomme blogger hvordan vi skal oppdra barna vre. Og alle sitter p lsningen:

Ti ting du aldri m si til barnet ditt

Slik fr du lykkelige barn

Slik styrker du barnets selvtillit

Er du nok sammen med barna?

ABC i grensesetting

Barndommen er gjennomanalysert og plukket fra hverandre. Barna har blitt sm prosjekt, og gud forby at de ikke skal f det beste hele tiden. Absolutt hele tiden. Vi har blitt livredde for gjre feil.

S vi oppdrar barna vre pedagogisk riktig i et heseblesende tempo. Mens vi pusser opp huset, fiffer opp hagen, lager mat fra bunnen av, legger mascara og slanker oss inn i pre-gravid-kroppen.

Ikke rart vi er slitne. Ikke rart ord som tidsklemma har oppsttt. Og absolutt ikke rart at s mange fler at de kommer til kort.

Hvor lenge gidder vi egentlig holde p snn?

 


Poff. Jeg gir opp!
 

 

I A-mamasin-artikkelen kan du blant annet lese om alenemamma Tuva Jorfald som spiser middag med datteren foran tv-en stort sett hver dag. Og gjerne en Grandiosa.

Barn tler en del plser, fiskekaker og TV-titting. De tler det utrolig mye bedre enn de tler mdre som dr av hjerteinfarkt p grunn av stress! sier hun.

Applaus

I artikkelen str det ogs at til og med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er bekymret for dagens foreldregenerasjon. P departementets nettside str det lese:

"Vi har ftt en foreldregenerasjon som gjr alt for sine barn, p en mte som undergraver barnas autonomi og individualitet, heller enn styrke den. Da skjer det paradoksale at foreldrene gjr sine barn en bjrnetjeneste i bestrebelsen etter vre gode foreldre. Resultatet blir barn og unge som har urealistisk hye forestillinger om seg selv, og uforholdsmessig lite repertoar til takle de naturlige pkjenningene og belastningene som livet byr p."

Jeg har tidligere skrevet mye om hvor viktig jeg mener det er la barna f kjenne p sinne og andre vanskelige flelser. Som for eksempel innlegget: La n barna f seg en p tryne, som fikk voldsom oppmerksomhet.

 


Foto: Kjetil Ree

 

Vi m slutte overbeskytte barna vre, vi m slutte rydde alle hindringer av veien og vi m slutte tilrettelegge, organisere og bruke all vr fritid p barna. Det er ikke dette som gjr barna lykkelig.  Barn blir lykkelig av glade foreldre med overskudd. 

Dessuten er det ikke noe ml at barna skal vre lykkelig hele tiden. Ei heller vi voksne. Ingen kan vre lykkelig hele tiden. Det blir man bare ulykkelig av. 

S la oss gjre litt opprr. La oss gi litt blaffen, senke skuldrene, legge lista lavt og tenke at godt nok er godt nok.

Alt trenger ikke vre s perfekt hele tiden. Livet blir mye morsommere med litt kaos.

Bli med og del bildene dine av ditt uperfekte familiekaos p Instagram og Twitter med # prosjektuperfekt

La oss rett og slett bombardere nettet med uperfekthet! 

PS: Litt ned i artikkelen er det en video der du kan du fr bli med p en omvisning i huset vrt. N er jeg spent p hva du synes om det srdeles fashionable barnerommet vrt?

//Flg meg gjerne p Facebook og p Instagram som casa_kaos. Jeg skal i hvert fall gjre mitt for bombardere nettet med uperfekthet. 

Gule sko - for a girl

Lillesnuppa trengte nye sko. Vi satt oss i bilen og kjrte til nrmeste skobutikk.


P tide med nye sko. De hvite og bl lefsene er snart klar for spla.

Hva slags sko vil du ha da? spurte jeg da vi parkerte bilen.

Gule sko! svarte treringen.

Jeg vil ha gule sko!

Jeg vet ikke hvor mange skobutikker vi var innom, fr vi ga opp. Det finnes nemlig ikke gule jentesko. Det finnes rosa jentesko, og lilla jentesko. Og s finnes det hvite jentesko med rosa blomster og prinsessekroner i rosa glitter. Men ikke gule.


(Illustrasjon fra boka Norbus new shoes)

Beklager jenta mi. Det finnes ikke gule sko til barn, sa jeg da vi tok oss en pause utenfor den sjette skobutikken.

Hvorfor ikke det? spurte treringen.

Jeg vet ikke. Jeg vet rett og slett ikke.

Vi kom hjem med et par lilla sandaler, med rosa smmer og rosa sle.


Det ble lilla og rosa, gitt.

Og s lurer vi p hvorfor bde gutter og jenter ser p jenter som noe stt, vakkert, fjollete og veikt.

Du har sikkert sett videoen Like a girl. I videoen blir bde gutter og jenter bedt om lpe, sloss og kaste som ei jente. Og begge kjnnene lper, sloss og kaster som kjeitete tullinger.






I videoen fr vi hre at jenters selvtillit synker betraktelig i puberteten. Og at vi m slutte se p det gjre noe som ei jente, som noe svakt og teit.

Men nr jentene nr puberteten er det for sent. Da har de allerede blitt indoktrinert helt siden fdselen at de er ste prinsesser. De har allerede blitt kledd i rosa prinsessekjoler helt side de ble fdt, ftt tiara i hret og lekt med dukker og sm ponnier og andre ste, rosa leker.

Jeg har ingen ting imot smjenter som gr i rosa prinsessekjoler. Ei heller jenter som leker med dukker. S lenge man gir dem alternativer, og de velger den rosa kjolen og dukkene selv.

Min trering har s langt ikke falt for denne rosa prinsesse-blgen. Og skal jeg vre helt rlig, hper jeg hun aldri gjr det heller.


Min egen lille, tffe Batgirl.

Men vi har snart ikke noe valg. Det blir vanskeligere og vanskeligere finne klr og sko til henne i andre farger enn rosa og lilla. Det samme med klr uten hjerter, glitter, pusekatter eller sta, hjerteknuser eller prinsesse trykket i glitterskrift over brystet.

N er det p tide at vi lar smjentene vre f et valg, fr de blir totalt rosafisert. Hvis jenta mi vil ha gule sko, br det vre mulig f tak i gule sko i en eller annen skobutikk.


Kjr p, jenta mi.

N vet jeg hvorfor det ikke finnes gule sko til meg, sa treringen da vi kom inn dra hjemme.

Hvorfor det? spurte jeg og ventet spent p svaret.

Fordi jeg er jente, s klart, svarte hun og hinkehoppet inn i stua med de nye, lilla skoene sine.

PS:Flg meg gjerne pFacebookeller pInstagramsom casa_kaos for flere gule kommentarer og bilder.

Gi bort - fire bokpakker med foreldrebker

//Inneholder reklame

Da jeg gikk gravid for frste gang, var jeg veldig opptatt av gjre alt riktig. Jeg leste meg opp p alt som var skrevet om foreldre og barn bde p nett, i mammaforum, p blogger, i avisene, i mammablader og i foreldrebker.

Jeg var nemlig fast bestemt p bli en supermamma. Jeg skulle kunne alt!


Supermamma! Det er meg!


S fort Lillemann ble stor nok, var det veldig viktig at han sov p sitt eget rom. Det hadde jeg nemlig bde ftt tips om p helsestasjonen, og jeg hadde lest det samme flere steder. S vi kjrte i gang med Ferbermetoden.

Beinhard! Supermamma!

Jeg hadde ogs lest om tidlig grensesetting, og hvor viktig det var for f lydige barn. S jeg satte grenser. Mange grenser. OG jeg overholdt dem.

Vi innfrte faktisk en hel haug med grenser, regler og konsekvenser.

Jeg skulle for all del ikke gi etter. For da hadde jeg tapt. Og han vunnet. Og da ville han bare fortsette og tye grenser, bryte regler og drive meg fra sans og samling.

Jeg innfrte time-out, for det hadde jeg sett p Nannyhjelpen p tv. Men det hjalp ikke det minste. Snarere tvert imot. Det gjorde bare vondt verre.

Livet vrt ble nesten som en kamp med en vinner og en taper.

Til slutt ble jeg s sliten og lei av denne kampen. I tillegg fikk jeg ett barn til. Og plutselig begynte jeg slappe litt mer av.

Jeg lot barna f sove i sengen min. Ferber var for strevsomt. Dessuten virket det ikke p barna mine. De fant aldri roen alene p rommene sine. Time-out likes. Det frte bare til mer frustrasjon og sinne enn noe annet.

Jeg begynte ogs se p livet vrt som et samarbeid uten vinnere og tapere. Jeg slakket p grensene, og plutselig forsto jeg noe helt essensielt: Barna trasser ikke for vre slem.

De prver bare lre seg hndtere en hel masse nye, vanskelige flelser. Og de trenger min hjelp for legge dette puslespillet.


Dette legger vi sammen, vennen min.

Det frer ikke noe godt med seg straffe barnet gjentatte ganger med time-out eller andre konsekvenser, nr barnet egentlig ikke er rampete. Kanskje trenger det bare litt sttte eller trst.

Ofte er vanskelig atferd et uttrykk for noe helt annet. Som for eksempel redsel, panikk, tristhet eller stress.

Selvflgelig skal man ha grenser. Men det er ikke s farlig gi etter av og til. Eller la prinsippene g. Og i dag lever vi i et herlig kaos, med f grenser men med mye kjrlighet og kos.

Derfor ble jeg veldig glad da jeg fikk lov til gi bort fire bokpakker med de to bkene Den lille tilknytningsboka og Den lille foreldretrsteboka.





For her skriver forfatteren akkurat det jeg selv har tenkt mye p, men ikke helt satt ord p.

Forfatteren heter Heine Vihovde Vestvik. Han er firebarnspappa og utdannet barnevernspedagog. Han har jobbet med familieveiledning i ti r, og har studert temaet tilknytning.

I Den lille tilknytningsboka skriver han om hvordan man kan gi barnet en trygg tilknytning, blant annet gjennom frre grenser og konsekvenser og mye trst. Og ikke minst, om hvordan man kan finne tilbake til hverandre dersom man har utfordringer i tilknytningsprosessen.

I Den lille foreldretrsteboka fr vi foreldre ogs litt etterlengtet trst. For det er neimen ikke lett vre foreldre.

Vi gr rundt med evig drlig samvittighet. Fordi vi sprekker og blir sint p barna. Fordi vi er trtt og lei og ikke alltid orker gi dem s mye oppmerksomhet som vi kanskje burde. Fordi vi ikke fr i dem nok sunn mat, fordi barna ikke fr nok svn og fordi vi gir dem godteri p en helt vanlig onsdag. Vi har drlig samvittighet fordi vi av og til bruker tv-en som barnevakt, fordi vi synes det er kjedelig leke med barna og fordi vi rett og slett fler at vi ikke er gode nok foreldre som gir barna vre god nok og riktig oppdragelse.

Dette er helt normalt. Vi har vel alle drlig samvittighet p ett eller flere omrder nr det kommer til barna.

I Den lille foreldretrsteboka fr du litt trst nr samvittigheten er som mrkest. Nr du er som mest sliten og lei og ikke helt forstr hvordan du skal komme deg gjennom denne perioden med vettet i behold.

N kan fire av dere stikke av med disse to bkene. Alt du trenger gjre, er like Facebook-siden til bkene: Foreldrebker.

Og legg igjen en kommentar under her. S er du med i trekningen.

Jeg trekker fire heldige vinnere mandag kveld. Vinnerne offentliggjres p min Facebook-side.

PS: Ta gjerne en titt innom forfatterens blogg ogs: Travel pappa

Lykke til!

Sengegaloppen

Det begynner bra. Vi legger barna klokka sju. Eller...vi har intensjoner om legge barna klokka sju. Men den blir som regel bde halv tte og tte. Halv ni, ni i helgene. Og n i ferien til og med ti.

Men det begynner uansett bra.


God natt. Sov godt.

Barna legges p rommet de deler, i dobbeltsenga si, og sovner der.

Mannen og jeg legger oss i elleve-tiden. Eller halv to... Det kommer litt an p. Nr jeg tenker etter, blir klokka oftere nrmere halv to enn elleve.

Vi rekker som regel ikke sovne en gang fr Lillesnuppa kommer tuslende inn p rommet vrt og krever sin plass i dobbeltsenga. Gjerne med en gedigen bamse p slep.


Her kommer jeg og Spidermann.

Hun skal alltid ligge imellom oss. Og hun vil ikke ha dyne. Vi har dobbeltdyne.

Vi slokker lyset og sovner alle sammen. Da kommer Lillemann inn. Han vil ogs ligge imellom.

Mannen og jeg ligger musestille til begge ungene har sovnet, fr mannen tusler ut p rommet til ungene og legger seg i reservesenga der. Den str klar. Ferdig oppredd.

Jeg vkner som regel en time senere, av at begge ungene ligger p tvers, og jeg selv vipper faretruende nr sengekanten.

Jeg flytter dem forsiktig slik at de ligger i riktig retning. Jeg rekker akkurat sovne igjen fr Lillesnuppa plasserer en klam hnd p panna mi og rugger hodet mitt fram og tilbake.

Hvor er far?

Han ligger inne p rommet deres , sier jeg p autopilot.

Lillesuppa klatrer ned fra sengen vr, helst over storebroren, og tusler ut til sitt eget rom for sove der.

Lillemann vkner en halvtime senere.

Hvor er Lillesster?

Han klarer ikke sove uten henne.

Hun sover p rommet deres sammen med far, sier jeg. Fortsatt p autopilot.

En gang skal jeg svare at hun har gtt om bord i et romskip retning mnen. Eller at hun er ute og gr tur med hunden. Men forelpig har jeg vrt altfor trtt p denne tiden av dgnet.

Lillemann sklir ned fra sengen og tusler inn til seg selv.

Like etter kommer mannen tilbake til vrt soverom. Begge ungene hadde lagt seg i reservesenga sammen med han, og det ble visst litt trangt.

En time senere kommer Lillesnuppa inn igjen. Hun har glemt bamsen sin i senga vr. Hun krabber opp, finner bamsen og legger seg mellom oss. S sparker hun av seg dobbeltdyna, s bde mannen og jeg blir liggende med dyne kun p den ene siden, og sovner igjen.


Flytt dere. Her kommer vi!

Tjue minutter senere tar en klam hnd tak i kinnet mitt, og drar ansiktet mitt bakover.

Snu deg, mamma, sier en tynn stemme.

Jeg snur meg rundt og fr et bittelite ansikt tett i tett mot mitt eget. Jeg prver puste i takt med dette lille ansiktet, s jeg slipper puste inn pusten hennes, men hun puster s fort, at jeg blir helt svimmel.

Jeg venter til hun har sovnet, og snur meg rundt igjen. Den lille klamme hnden er der igjen umiddelbart, og drar ansiktet mitt mot seg. Jeg ligger igjen vken og venter til hun har sovnet. S venter jeg litt til, og snur meg rundt.

Men jeg fr ikke sove, for mannen snorker. Jeg sparker borti han, og p det sjuende sparket, grynter han, mumler ett eller annet og labber inn til barnerommet igjen.

Akkurat i det sola gryr, kommer Lillemann inn og lurer p hvor lillesster er.

Jeg myser mot mobilen. Klokka er fem.

Er jeg riktig heldig, sovner Lillemann, og vi fr en liten time, kanskje to, til. Men hvis jeg hoster, m p do, nyser, knirker i senga i det jeg strekker meg etter mobilen, eller drar litt i dyna, s kan du banne p at det er morgen.


Trtt! Gleder meg til vi fr ha senga vr for oss selv.

Flere som har snne nattevandrere?

Aldri fornyd

En gang til, mamma! En gang til!

Jeg ramler ut av trampolina mens jeg hiver etter pusten.

Nei, n-m-mamma-slappe-av-litt, peser jeg og krabber opp p verandaen.




Den siste halvtimen har jeg lekt hest, Star Wars og maursluker p trampolina. Dagens trim.

Det er drlig gjort! roper fireringen og ser p meg gjennom nettet med strekmunn og rynkepanne.

Du er skikkelig dum! roper treringen og slenger armene hardt ned langs siden s hun gynger opp og ned flere ganger.

Jeg, dum? Jeg fr lyst til be dem klappe igjen begge to. Jeg har da faktisk lekt med dem i en halv time!

Begge ungene kommer slengende opp p verandaen. De drar meg i armene og sutresnakker.

Kom igjen da, mamma. En gang til!

Nr de skjnner at mamma ikke er til rikke, begynner de trampe i gulvet med knyttede never.

Det er drlig gjort! roper de og slenger ut underleppa.

Det er jo ikke det. Det er jo alt annet enn drlig gjort.

Men har man frst gitt barna lillefingeren, skal de ha hele hnda. I deres verden er det ikke noe som heter bare litt. Eller bare smake. Eller n gang. Det er full pupp eller ingen ting.


Jeg kan bli med og lese litt men s m dere finne p noe selv.

Ja, jeg kan bli med sparke litt fotball, men s skal jeg ha meg en kaffekopp. Glem det. Det er ikke noe som heter litt fotball.

Ja, du kan f litt popcorn selv om det er torsdag, men bare litt. Ja, srlig. Nr de har spist opp det lille de fikk, kommer de til mase til du har gitt dem hele posen.

Ja, vi kan se litt p film, men bare frem til der dinosauren kommer. S er det badetid. Ha ha, ja, visst. Det blir ikke no bading fr hele filmen er ferdig.

Her er det alt eller ingen ting, ja eller nei, svart eller hvitt. Ingen nyanser.

Og p mandag begynner vi fire uker sommerferie uten barnehage.

Jippi!

Har du begynt ferien? Og gr det bra?

Hva skjer med barna nr foreldrene dr?

//Innlegget er sponset av SOS Barnebyer

Det er snn vi helst ikke vil tenke p. Hva skjer med barn nr foreldrene dr?




Her i Norge har vi heldigvis et godt system som umiddelbart stepper inn og tar seg av barna. Enten det betyr plassere dem hos andre familiemedlemmer, eller at barnevernet finner andre omsorgspersoner som kan gi barna et nytt hjem.

Ikke alle land har slike system.

Ta Precious, for eksempel. Hun mistet foreldrene sine da hun var elleve r gammel. Da begynte voksenlivet. Hun mtte slutte p skolen, og begynne jobbe for ta vare p seg selv og lillessteren, Anna.

Heldigvis s naboene at jentene ikke hadde det s bra. De tok kontakt med SOS Barnebyer, som kom og hentet de to sstrene. I dag bor de hos en ny familie, og Precious fr vre barn i noen r til.

For ni kroner dagen, kan du gi foreldrelse barn som Precious og Anna mulighet til vokse opp i en familie der barn fr vre barn.


Yummy mummys, og oss andre litt godlubne mammaer

Lrdag kunne vi lese om yummy mummys i Aftenposten.

Mdre som bruker barselpermisjonen til beinhard trening. Mdre som gjr alt for f kroppen tilbake etter graviditeten.


Faxilime fra aftenposten.no lrdag 5. juli 2014.

I reportasjen kan vi blant annet lese om trebarnsmoren som trener halvannen time opptil fem dager i uka fr hun gr p jobb.

Hun har hatt med alle de tre barna sine p treningsstudio fra de var nyfdte. Og begynner gjerne treningen en uke etter fdselen. Hun vet det ikke er anbefalt trene fr babyen er seks uker.

Det frste jeg tenkte da jeg leste dette var, stakkar mdre. S slitsomt vre s opptatt av sin egen kropp. De m jo vre dypt ulykkelige ofre av treningsblogger, mammablogger og instabilder av tynne yummy mummys med flate mager og definerte muskler.

Men s begynte jeg tenke p meg selv. For jeg er egentlig ikke noe bedre selv. Selv om jeg ikke ser snn ut akkurat n.

Jeg har alltid vrt tynn. Jeg har alltid trent mye. Og jeg har alltid vrt veldig opptatt av kroppen min. Sykt opptatt av kroppen min, faktisk.

Her er jeg 26 r gammel:


Jeg spiste sunt, trente hver dag og brukte flere tusen kroner i mneden p personlig trener.

Men var jeg fornyd? Nei. Ikke i det hele tatt. Jeg fikk aldri markerte muskler p skuldrene. Uansett hvor mange og tunge skulderpress jeg tok, ville den forbannede deltamuskelen aldri poppe frem.

Og jeg synes rumpa mi var for slapp. Selv om den stod som en gardist i stram giv akt, ble jeg aldri helt fornyd med rumpa mi.

Jeg synes hret mitt var for trt, yenbrynene for tynne, fflekken p venstre pupp var skjemmende, rene for store, magen for tykk og lrene hadde feil form.

Idioti! Snakk om bortkastet bekymring.

Da jeg ble gravid, tenkte jeg akkurat som disse damene i artikkelen. Jeg skulle legge p meg minst mulig under svangerskapet, og komme raskest mulig tilbake i form.

Jeg trente gjennom hele den frste graviditeten. Hardt! Helt frem til termin. Likevel la jeg p meg 20 kilo.

Jeg startet ogs opp treningen igjen ganske raskt etter fdselen. Men jeg gikk ikke ned i vekt. Jeg trente og trente og trente. Stresset og trente. Men ingen ting skjedde.

S gikk jeg i bakken. N var det ikke bare treningen som gjorde at jeg kollapset, det var mye annet ogs. Men jeg forsto plutselig grunnen til at jeg ikke gikk ned i vekt. Kroppen min var fylt til randen av stresshormoner. Og da gr man ikke ned i vekt.

Jeg ble kjapt gravid igjen, og gikk opp ytterlige ti kilo. Og slik s jeg ut et par mneder etter min andre fdsel:





Grss, som jeg skammet meg. Jeg har ikke mange bilder av meg selv p denne tiden. Jeg hatet bli tatt bilder av. Jeg ville ikke g ut blant folk en gang. Jeg flte at alle s p meg og synes jeg var feit og stygg.

Det var grusomt.

Men s skjedde det noe. Jeg sluttet stresse. Sluttet stresse med fremst som en perfekt mamma. Jeg sluttet stresse med ha det perfekte hjem, husarbeid, matlaging og baking, oppflging av barna og med bli tynn. Og i dag ser jeg slik ut:



Jeg er ingen yummy mymmu, men jeg trives utrolig godt med kroppen min. Jeg har innsett at jeg aldri kommer til se ut som jeg gjorde fr jeg fikk barn. Og det er helt greit.

Visst har jeg ftt en ikke s veldig kledelig dobbelthake. Jeg har store, runde lr og jeg har mistet den veldefinerte midjen min. Men jeg er mer fornyd med kroppen min enn jeg noen gang har vrt fr.

Jeg trener fortsatt et par dager i uka. Men ikke for bli tynn. Jeg trener for holde kroppen min sunn, frisk, rask og sterk.

Jeg er nesten aldri syk. Jeg har god kondis og jeg er veldig sterk. Musklene mine vises bare ikke s godt. De er godt isolert.

Hvorfor tar forresten noen folk det for gitt at man er en latsab som kun spiser junk og som ikke trener fordi man har noen kilo ekstra? Man kan faktisk vre bde sunn og godt trent uten vre tynn. Men det er et helt annet blogginnlegg.


Min aller frste treningsselfie. Herregud, s pinlig. Hvordan tr folk gjre snn? Hper ingen s meg.

Jeg synes det er skremmende nr jeg hrer at dagens gravide helst skal se ut som at de ikke er gravid i det hele tatt. Magen skal vre s liten at man ikke kan skimte den. Babyen skal helst vre s liten som mulig nr den blir fdt, og mdrene bruker permisjonen sin til trene slik at de s fort som mulig kommer tilbake i den formen de var fr de ble gravid.

Jordmor ved Jordmorsenteret p Vinderen i Oslo, Marie Svedberg, sier til Aftenposten at hun registrerer at gravide og nybakte mdre er langt mer opptatt av kropp og slanking enn fr, og at oppmerksomheten rundt kropp ikke bare er av det positive slaget.

Hun peker ogs p at fdselsdepresjoner og fdselsangst har kt i takt med kravet om se bra ut.

Leder av Jordmorforbundet, Hanne Schjelderup-Eriksen, forteller om tilfeller der mor har trent s mye at babyen ikke har hatt en tilfredsstillende vektkning. De ekstra kiloene etter svangerskapet har nemlig en nytteverdi: De hjelper melken til holde seg nringsrik og vare lenge.

Jeg skjnner veldig godt at jenter er opptatt av hvordan de ser ut, og at de vil ha tilbake kroppen sin etter en graviditet. Jeg kan ogs skjnne og forst motivasjonen til trebarnsmoren som begynte treningen da babyen var en uke gammel, og som trener halvannen time fem ganger uka.

For jeg har vrt der selv.

Men jeg vil aldri tilbake dit, for det var ikke noe bra sted vre.


Her vil jeg vre.

poste bilder av meg selv her p bloggen eller p Instagram der jeg er uten sminke og synes jeg ser feit eller stygg ut, gjr fortsatt litt vondt. Men gudbedre s deilig det er! Alle burde prve det. Det er ren terapi.

Jeg er selvflgelig ikke mot trening. Og de som med hnden p hjertet kan si at de virkelig trives med det postgravide rotteracet mot flat mage, ja s kjr p.

Jeg forstr ogs at noen ikke trives i en kropp som veier mye mer enn den gjorde fr en graviditet. Jeg trivdes absolutt ikke da jeg veide hundre kilo pluss.

Men hvis det bli tynn s fort som mulig etter fdselen fles som et krav, og nok en ting man m gjre for vre en vellykket mamma anno 2014, s dropp det.

Jeg ser p meg selv som en vellykket mamma anno 2014. Ikke perfekt, men vellykket. Selv om jeg veier ti kilo mer enn jeg gjorde fr jeg ble gravid.

Er du en vellykket mamma?

PS:Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagramsom casa_kaos. Jeg lover ikke legge ut bilder av verken trening eller mat.


PSS: Ta forresten turen innom bloggen yummymummy, der nybakt mamma og programleder i TV Vest, Veronica Simon Fjeld, skal teste et strengt treningsregime i mammapermen sin. Blir hun lykkelig som yummy mummy? Bloggen skal bli en TV-serie som skal g p TV Vest til neste r.

Muslimsk redning i bikinisesongen

Hva gjr man nr man skal p stranda, men er for lat til barbere seg? Nr Stalin-bartene titter ut fra bikinilinja og roper etter oppmerksomhet.

Det har Ellen Hageman funnet en lsning p. Dagens blogginnlegg er skrevet av henne.

Om navnet Ellen Hageman ikke ringer noen bjelle, har du kanskje hrt om forkledama? Hun dama fra Gvarv som skal g med forkle hver eneste dag i et helt r for hylle kvinners ubetalte omsorgsarbeid.

Jepp, det er Ellen.

Ellen er teolog, feminist og hjemmevrende firebarnsmamma. Og da skjnner man raskt at hun verken har tid eller ork til barbere bikinilinja fr strandturen. Og da tenker jeg frst og fremt p antall barn hun har.

Les og le, og ta gjerne en tur innom bloggen hennes: Forkle-feministen


Strand-idyll. (Foto: creative commons - Anodoin)

Jeg hrte en gang ei dame si at hun var s fornyd med magen sin etter ha fdt fire barn. Den var blitt s fleksibel. Enten kunne hun ha den oppi buksa. Eller utenp.

Som firebarnsmamma skjnner jeg jo godt hva hun snakker om. Men n er det sommer og bikinisesong, og det er en viss forskjell p bukser og bikinibukser.

Jeg innrmmer at selv om jeg er fornyd nok med kroppen min, s er ikke bikini det som inngr i favorittgarderoben. Det handler i og for seg ikke om magen. Jeg har aldri savnet en flat sdan, men det er den der flelsen av verken vre kledd eller avkledd som gjr bikinibruk s plagsomt.

Hadde jeg n vrt 20 r. Eller 50. Da kunne jeg ligget stille p stranda p hndkleet mitt. Men det er jeg ikke. Jeg er 43, og jeg har fire unger. Derfor ligger jeg ikke stille, men holder utkikk, serverer saft, flger p do, ser p triks fra stupebrettet. I det hele tatt beveger jeg meg mye p stranda. Det er ikke srlig avslappende. Og en bikini gjr ikke saken bedre.

Men jeg liker slappe av. Egentlig er jeg ganske lat. Dessuten er jeg utstyrt med en aldri s liten porsjon trass, og som en feministisk kombinasjon er det uslelig. Ser jeg reklame for en slankekur, s kjper jeg meg en sjokolade. Ser jeg nok designermat p instagram, s serverer jeg plser. Treningssentre tjener ikke en krone p meg, trassen og latskapen srger sammen for det. Det er nok skog i Norge bevege seg i.

Men tilbake til bikinien. Den krever jo ogs barberhvelbruk. Og det er her latskapen og trassen fr seg en utfordring. For de fleste byr det neppe p vanskeligheter ? det er mest p forsiden av Klassekampen at dotten er tilbake. Bikinilinjen er ellers et utvisket begrep i en vokset verden.

Men jeg gidder alts ikke. Og da jeg fr et problem som p 70-tallet ble kalt Stalin-barter. Selv ikke i min Club7-barndom var slikt p moten. S hva gjr jeg da med min feministiske latskap og trass? Jo, jeg sker redningen hos mine muslimske medsstre.


Lekker! Lurer p om den kommer med leggvarmere ogs, for hrete sommerlegger. (Martes kommentar)

Sist vr ble jeg den stolte eier av en modestkini. Navnet skjemmer ingen og det gjr neppe plagget heller. I grunnen ser den ut som en god gammeldags badedrakt satt sammen av en liten kjole og et par ikke s korte badebukser. God plass til en mammamage som jeg uansett ikke fr tid til sole der jeg lper mellom mamma-ropene. Og med god plass til min feministiske latskap og trass kan jeg slappe av uten stressende bikinilinjer.

Det er det jeg kaller en muslimsk redning i bikinisesongen.

Har du Stalin-barter? Og har du noen gang vurdert skaffe deg en modestkini? Hvis ikke, vurderer du det n?

Bryllupsdag

Fire r i dag, kjre mannen min! Fire r siden vi giftet oss.

Det har vrt fire lange r. Fire vanskelige r. Fire slitsomme r. Men ogs fire fine r.



Vi har strevd oss gjennom smbarnstiden.

Vi har bysset og lullet og vi led begge av alvorlig svnmangel da Lillemann kom til verden med kolikk. Vi mistet nesten vettet begge to og var overhodet ikke forberedt p hvor tungt det skulle vre bli foreldre.

Den lille mannen vr, med s mye vilje, med s voldsom lungekapasitet, med s lite behov for svn.


S liten. Men s krevende.

Du mtte steppe inn tidlig og ta over permisjonen da jeg gikk i bakken. Ikke bare hadde du en vilter og energirik baby ta vare p. Du mtte ta vare p kona di og.

Vi kom oss s vidt gjennom det frste halve ret. Men sjokket var stort da jeg plutselig var gravid igjen. Hva? Hvordan er det mulig? Vel, naturen er lunefull. Og mens den viljesterke babyen bare fortsatte vre viljesterk, var plutselig kona di bde syk, sliten og gravid.

Og ikke lenge etter satt vi der med to sm barn. Heldigvis var Lillesster av den mer rolige typen. Myke stemmebnd, ingen kolikk og et usedvanlig godt sovehjerte.


Verdens beste pappa. Uten tvil!

Vi har kranglet og vi har hakket p hverandre, du og jeg. Jeg har nesten daglig klaget over rotet ditt. Du har daglig himlet med ynene over maset mitt.

Jeg har stadig vekk kjeftet p deg for at du ikke har fylt bensin p bilen nr jeg skal ut og kjre og bensintanken er nesten helt tom. Du har ristet p hodet og minnet meg p at vi er to om srge for at det er bensin p bilen.

Jeg har slamret med drene og kjeftet p deg fordi du aldri legger visakortet tilbake p plass der det skal ligge. Du har funnet visakortet i baklommen p buksene mine, i skittentykurven, bedt meg om skjerpe meg og dratt ut p golfbanen for f vre litt i fred.


Sur kone.

Vi har kranglet om hvem som har sovet minst og om hvem sin tur det er st opp med barna. Vi har kranglet om hvem sin tur det er til legge barna, lage matpakker, stvsuge sofaen og skifte p senga.

Det har blitt lite forelskelse i perioder. Nr vi har vrt s slitne at vi bare synker sammen i sofaen etter ungene endelig har sovnet. Det er ikke alltid vi har orket snakke sammen en gang. Ei heller se eller ta p hverandre.

Men det som har vrt s utrolig deilig disse fire rene, det er den tryggheten og respekten for hverandre som alltid har ligget i bunn.

Selv om det ikke alltid har vrt s lett se det nr det har stormet som verst, s har vi alltid vrt klar over at dette bare er en periode. Smbarnsperioden er beintff. Lite svn, evig mas, meterhye skittentykurver, oppvasktrn p kjkkenbenken og drlig rd gjr noe med deg. Man blir fort en veldig drlig utgave av seg selv.


Rot, rot, rot. Alltid rot.

Akkurat som vi har lagt lista lavt med bde hus, hjem og barn, har vi ogs lagt lista lavt i forholdet. Et godmorgen-kyss, og et godnatt-kyss har ofte vrt alt vi har ftt til av kjrestegreier p slitsomme dager. Noen ganger har vi vel til og med sovnet fra godnattkysset.

Det har vrt greit slamre litt med drene. Ingen av oss forventer lykke hver dag.

Og heldigvis har vi alltid hatt humoren. Og vi har mye selvironi, begge to. Nr den verste irritasjonen har lagt seg, kan vi som regel le bde av oss selv og av hverandre.


Ha ha ha!

N begynner vi faktisk komme over den mest slitsomme smbarnstiden ogs. Vi fr sove snn noen lunde, selv om barna fortsatt starter dagen fr seks. Trassalderen er p langt nr over for vr trering og firering, men den har endret form.

Vi fr sm pustehull i hverdagen, og plutselig har vi ftt en hel halvtime i fred sammen p verandaen uten ha sett snurten til ungene.

I dag er det fire r siden vi giftet oss, kjre mannen min. Og jeg er s utrolig takknemlig for at jeg mtte akkurat deg.

Og jeg er i hvert fall helt sikker p en ting: Nr kjrligheten har overlevd baby- og smbarnsperioden, ja da kommer den til overleve alt!


Hey! Noen har tatt alle E-ene.

Kjre mannen min. Jeg elsker deg slik en gris elsker sin sle.

Spinnville unger og lat sommer

Jo da, visst har jeg idyllisert den late sommerferien. Ferien med dager der man bare slenger rundt, helt uten ml og mening.

Dager der du lar ungene f henge etter deg mens du klipper gresset. Der du lar barna f kjede seg. Finne p ting selv. Eventuelt bli med og vaske bilen.

Les: Slapp av! det er sommer.

Jo da, visst er det deilig med snne dager? Hvis ungene er noen lunde harmoniske!

Spinnvill!

For det vil komme dager der ungene er helt spinnville. Dager der de henger etter deg og maser og krangler fra de pner gluggene klokka fem p morgenen til de lukker de igjen altfor sent klokka tte p kvelden.

Dager der du blir vekket klokka fem av barn som nekter sove mer. Barn som nekter ligge stille i senga di og kose eller spille p nettbrett et par timer, slik at du kan f lukket ynene bare litt til fr du m opp og mte verden.

Dager der ungene kaster mat p hverandre under frokosten, velter melkeglasset utover bordet og bestiller den ene brdskiva etter den andre med forskjellig plegg uten spise opp.

Dager der de nekter sitte stille foran tv-en, selv om du setter p yndlingsfilmen og gir dem bde popcorn og sjokolade til frokost.

Dager du ikke fr dusjet en gang fordi barna har bestemt seg for mase om alt mulig, kaste leker p hverandre, gi hverandre kuler i hodet, grte, trenge plaster og trst og din oppmerksomhet hele tiden.

Dager der det kjede seg betyr rive ut alle klrne fra klesskapet og kaste dem rundt i rommet.


Eller kaste alle sofaputene utover hele stua og hoppe rundt og rope nonstop med hy utestemme: BUUUUUUUU!!!

Dager der det kjede seg betyr henge etter foreldrene og mase, mase, mase. Mase om is, mase om nr det skal slutte regne, mase om f se p tv nr du akkurat har sltt av tv-en fordi de ikke gidder se p tv, mase om dere skal finne p noe snart, om de kan f bade, om dere kan beske Kaptein Sabeltann, om dere ikke skal bytte farge p huset for hvitt er s bsj og brunt er mye kulere.

Dager der middagen er helt feil for det skulle vre pastarr, ikke pastaskruer. Og det nytter ikke si at skruer smaker akkurat det samme rr, de bare ser litt annerledes ut.

Dager der du er s lei av ungene dine at du starter en krangel med partneren bare for f blst ut.

Disse dagene, nei disse dagene, er det ikke noe gy med late sommerdager. Disse dagene er det mer slitsomt ikke gjre noen ting enn og faktisk sysselsette barna.

P disse dagene m man bare si farvel til bde bok og varm kaffe, plenklipping og bilvask, og heller finne p noe p barnas premisser. Mens man teller dager og timer til barnehagen pner igjen!

God sommer videre. P bde de late og de spinnville dagene.


PS: For flere spinnville oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram. @casa_kaos

Gi-bort - Vinn billetter til fornyelsesparker

Konkurransen er avsluttet og vinnerne kontaktet. Ha en fin sommer!

//billettene er sponset av Cartoon Network

Jeg regner med det er flere her som skal tilbringe sommerferien i Norge. Det skal i hvert fall vi.

Og n har jeg ftt lov til dele ut fire familiebilletter, en med overnatting, til fire heldige vinnere.


Foto: Esben Haakenstad

Frstepris:

En familiepakke med dagspass til to voksne og to barn til Hunderfossen familiepark. Overnatting ved Hunderfossen hotell og resort.

Andrepris:

Tre familiebilletter med dagspass til valgfri park. Dere kan velge mellom Hunderfossen, Kongeparken eller Sommerland i B. Samt en saftig goodiebag fra Cartoon Network og Finn & Jake.


Goodie, goodie, goodiebag.


N er Cartoon Network p norgesturn med Finn & Jakes Episke Reise fra barneprogrammet Eventyrtid.

Eventyrtid er en tidls og moderne historie med blant annet Finn og hans beste venn, hunden Jake. De tar deg med inn i den fantastiske sagnomsuste verdenen Ooo.


Finn og hans beste venn, hunden Jake.

Foruten underholdning i form av lek og aktiviteter kommer turneen til innebre at barn fr mulighet til treffe eventyrheltene Finn & Jake, og nyte en morsom dag med Eventyrtid som gjennomgende tema.

Turneen gr fra 6. til 19. juli. Og har du lyst til treffe Finn & Jake, finner du hele turneprogrammet her.

Finn & Jakes Episke Reise gjennomfres sammen med World Childhood Foundation, som kjemper for at alle barn skal f en trygg og omsorgsfull barndom.

Kommer du deg ikke avgrde og fr sett Finn & Jake live i sommer, sender Cartoon Network episoder av Eventyrtid hver dag klokka 07.00, 10.30 og 18.30.

S, over til konkurransen.


Foto: Esben Haakenstad

Fortell meg i kommentarfeltet hvorfor akkurat du har lyst til ta med dine eller noen andres barn p fornyelsespark og treffe Finn & Jake.

(PS: Du kan benytte billettene i hele sommer og helt frem til slutten av september, dersom det ikke passer p de datoene Finn & Jake er i parken.)

Jeg trekker fire vinnerne allerede i morgen kveld.

Vinnerne blir offentliggjort p min Facebook-side.

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram