hits

juli 2017

Min natt på sanatorium

Velkommen. Er det dere som skal legges inn?

Damen ser på oss og smiler. Hun tar hendene ut av den fotside, hvite frakken i det hun runder resepsjonsdisken og strekker frem en hånd for å hilse på oss. 

Jeg tørker håndflaten kjapt mot buksebaken og tar hånden hennes: Ja, hei ja. Marte Frimand-Anda. Det er vi som skal innlegges. 

 


 

Vi er på Henie Onstad sanatorium. Vi har syv års bryllupsdag. Min gave til mannen er en natt på sanatorium. Han vet ingen ting. Ikke før nå. 

Blikket hans flakker litt. Han ser på damen i den hvite frakken, Så ser han på meg. Tilbake på damen. Videre inn bak resepsjonen der et hvitt lys blinker kraftig og rytmisk. Fra bak de brunrammede glassdørene strømmer afrikansk musikk. Han smiler usikkert. 

- Okei, Marte. Så dette er altså vår romantiske bryllups-overnatting. 

Først skal vi gjennom The no desicion corridor. Det er bekmørkt. Jeg kjenner med hendene langs de kalde aluminiums-veggene. Jeg hører trinnene til mannen drønne gjennom korridoren. Det høres ut som han går bak meg. Men han gikk da vitterlig inn før meg. 

 


 

- Ta første til høyre, roper damen i frakken bak meg. 

- Okei. Er det mulig å gå seg vill her inne, spør jeg? 

- Nei, ikke så lenge du kun går mot det naturlige lyset. 

Hva? Hvilket naturlig lys? Og hva sa hun egentlig? At jeg skulle gå mot det naturlige lyset? Eller at jeg ikke skulle gå mot det naturlige lyset? 

Nå hører jeg flere fottrinn. Disse er definitivt bak meg. Jeg snur meg, men ser kun mørke. Trinnene kommer nærmere. Ble taket plutselig lavere? Jeg kjenner med hånden oppover, men kan ikke kjenne noe tak. 

Etter det som virker som en evighet, ser jeg lys. Og der ser jeg mannen også. Og plutselig er vi oppe på taket. 

Oh, dagslys. Du herlige dagslys. Jeg trekker pusten dypt og kjenner hvordan kroppen slapper av. 

På taket står to flyvemaskiner. Vi får på oss to seler, eller er det tvangstrøyer, og blir spent fast i hver vår maskin. Så flyr vi rundt og rundt der oppe på taket. Dette var deilig. Jeg vinker ned til en familie som sitter på en strand nedenfor sanatoriet. De vinker tilbake. Her kan jeg godt henge og dingle resten av natten. 

Men det er det ikke tid til. Pasientene må videre. Vi skal helbredes. 

En sklie snirkler seg rundt og ned fra taket. Mannen først. Han setter utfor og jeg hører et vræl. Så et rop. Er litt usikker på nøyaktig hva det er han roper. Det er noe ala: Uæææhoohoei! Og så: Ouff! Pang! Dunk! Så blir det stille. 

 


 

- Går det bra, roper jeg ned. 

Ikke noe svar. 

- Sjur! Går det bra, roper jeg. 

Helt stille. 

Jeg roper flere ganger, og får til slutt svar. 

- Ja da, bare kom igjen du. 

Jeg setter utfor og det går i en forrykende fart. Det går så fort at tid og sted helt forsvinner. Plutselig blir det svart. Tunnel, tenker jeg. Men poff, så er jeg ute. En stor svart pute flagrer bortover gulvet og jeg ser rett opp i det store gliset til Sjur. Hei du. 

Vi er inne i sanatoriet igjen. Rundt meg står noen gedigne fluesopper. Nei, se der er det jammen en fleinsopp også. Og diverse andre sopper jeg ikke kan navnet på. 

 


 

Fra taket detter det piller. Hvert tredje sekund detter en blå og hvit pille ned på gulvet. Tikk ... tikk ... tikk ... hver gang en pille treffer pilleberget. 

Damen med frakken kommer hvinenede ned sklia. 

- Vær så god. Ta en pille, sier hun og peker mot pilleberget.

 


 

- Nå? Skal vi ta en pille nå, spør jeg og kikker meg rundt. 

- Ja, sier damen. 

Jeg plukker opp en pille. Okei, jeg kan sikkert ta den før jeg legger meg. 

- Det er en drikkefontene der borte, sier damen og peker mot hjørnet. 

Sjur og jeg veksler blikk. 

- Tar du den, så tar jeg den og, sier han. 

Jeg legger pillen på tunga, trykker ned knappen så vannstrålen står rett opp, fyller munnen med vann og svelger. Jeg kjenner hvordan pillen glir nedover bak halsen. 

 


 

- Kødda, sier Sjur og legger pillen sin i lomma. 

Jeg vet ikke om det var blikket mitt, eller noe jeg sa. Men han tok den til slutt.

Bak soppene står en gigantisk lysvegg. To runde lys forflytter seg over veggen. Synkront. Jeg prøver å finne et mønster, tror jeg har det, men tar feil. Hvis vi ser lenge nok på lysene, vil underbevisstheten vår visstnok etterhvert vite hvor lysene skal lyse neste gang.  

 


 

Vi går videre innover i sanatoriet. Nok en lysvegg. Denne med grønne og oransje vertikale lysrør med forskjellige mellomrom mellom seg. Så går vi inn i en lysheis. Jeg kjenner jeg begynner å bli litt rar. 

Opp en trapp. Og der oppe står to senger. To robotsenger. Der er der vi skal sove i natt.

 


 

Sengene kjører rundt i rommet. De skal kjøre rundt i hele natt. De kjører i et synkronisert og speilvendt mønster, den ene sengen følger den andre. Men man vet aldri hvilken. Under sengene er det festet to tusjer. En blå og en rød. Tusjene tegner på gulvet. I morgen kan vi se hvor vi har kjørt i nattens mulm og mørke.   

Men det er ikke leggetid ennå. Vi skal videre. Det blinker kraftig under en tung dør. Jeg mistenker at det er akkurat dit vi skal. Og jeg hadde rett. 

Jeg må lukke øynene. Lyset er så kraftig. Så overveldende. Så hypnotisk. Så altoppslukende. Metalldøren smeller igjen bak meg. Foran meg lyser to firkanter. Den ene står det A på. Den andre B. Jeg føler meg plutselig som om jeg har havnet midt i Matrix. Dette blir for absurd. Jeg holder hånda opp foran øynene for å skjerme mot lyset og går mot B.

 



 

Hånden foran øynene hjelper ingen ting. Lyset blinker mot meg som tusen små nåler. Jeg er svimmel. Hjernen min roper: KOM DEG UT. Men jeg må gå videre. Jeg må finne ut hva dette er.  

Sjur går mot den blinkende lysveggen. Han er helt i ekstase. Har står rett foran veggen og strekker armene ut til hver side. Er han i transe? 

Jeg setter meg på en av de mange stolene, men klarer ikke åpne øynene. Under stolene henger det nett med poteter. 

 


 

Jeg går ut i gangen og velger A i stedet. Men hey, nå står det B der stod A i sted. Og A der det stod B. Okei, da blir det B igjen. Er det et godt eller dårlig tegn mon tro?

I enden av et langt korridorliknende rom står en tv. Den spiller en svart hvit film der en hvit bil kjører rundt og rundt i et veikryss.

 



 

- Okei, da drar jeg, og så får dere kose dere her i natt, sier frakkedamen. Jeg håper virkelig dere blir helbredet. Her er nummeret til vakten dersom det skulle være noe. Og forresten, det sies at Sonja Henie går igjen her. Jeg vet ikke om det er sant, men flere av nattevaktene melder om at lysene plutselig slår seg på midt på natten, og sånn. 

Og så går hun. 

Vi er helt alene, med soppene, pillene og lysveggene.

Vi spiser litt mat. Og jeg drikker en kopp te. Spiser litt sjokolade. Ringer hjem og sjekker at barna har det fint. De ser på film og spiser godis. Jeg setter meg foran de runde lysene og prøver å få underbevisstheten min til å oppfatte hvor neste lys kommer. Jeg vet ikke helt hvor lenge jeg sitter sånn. Kanskje ett kvarter. Men underbevisstheten min spiller ikke på lag. Jeg skjønner ingen ting. 

Jeg går mot B igjen og havner foran de blinkende lysene. Jeg tvinger meg til å bli sittende på potetstolen foran blinkeveggen. Jeg må ha øynene lukket. Plutselig skjer det. Jeg flyr. Jeg svever over vann, over tretoppene i en tett skog. Ikke sånn sakte og behagelig, men fort. I et forrykende tempo. Jeg blir svimmel, men klarer ikke å gå. Så suges jeg innover i en korridor. Så er jeg ute og flyr igjen. Over hustak, over vann, over en skog. Jeg suges inn i en tunnel som spinner rund. 

 







 

Til slutt kommer Sjur og henter meg. Han syns jeg har sittet lenge nok. Jeg blir sint. Jeg vil vil sitte lenger. Sjur lover meg at jeg skal få komme tilbake senere. Nå vil han bade i The giant psyko tank. 

Vi går for å finne dusjen. Runder en stor vegg (alle veggene er store her inne) med et svart og hvitt mønster som hopper frem og tilbake. Mønsteret altså, ikke veggen. 

 



 

Det står dusj på et skilt. Ut en dør. Ut i resepsjonen. Nytt dusj-skilt på en dør. Musikk strømmer fra døren. Er det fest der inne? Vi går inn. Musikken blir øredøvende. En film med en kongolesisk dansegruppe hopper frem og tilbake på veggen. 

 



 

Vi blir med på festen en liten stund før vi følger dusj-skiltene videre. Bak en forheng, inn nok en dør, ned en virveltrapp. Dusj. Vi har fått utdelt hvite morgenkåper og hvite slippers. 

Etter en deilig varm dusj, det føles fortsatt som at jeg flyr og blir sugd inn i en roterende tunnel, går vi inn i The giant psyco tank.

 


 

Jeg legger meg på ryggen i det varme vannet. Jeg er naken. Jeg flyter. Så lukker jeg øynene og lar vannet føre meg rundt i tanken. Vannet inneholder så store mengder salt at jeg blir vektløs. Tyngdekraften oppheves. Jeg kjenner at håret mitt bølger i vannet. Jeg tenker at jeg aldri har vært så avslappet før, og så slutter jeg å tenke. Hodet blir helt tomt. Akkurat sånn som yogalæreren min har prøvd å få meg til å gjøre i flere år, men som jeg aldri klarer. For det dukker alltid opp en eller annen tanke om hva vi skal ha til middag i morgen, og og om jeg husket å vrenge regntøyet til minsten. Jeg var på nippet til å gi opp. På nippet til å avfinne meg med at det ikke går an å tømme hodet helt og fullstendig for tanker. Jeg trodde de som påstod det var mulig, bare jugde. Men det går an. I The giant psyco tank.

 


 

Vi flyter rundt i en times tid. Etterpå går jeg og tar en pille til og setter meg foran blinkelys-veggen i morgenkåpen. Ser ikke potetsekkene ut som avkappede hoder, forresten?

Tiden flyr. Det er mørkt ute. Det er leggetid. Men jeg finner ikke Sjur. Jeg leter over alt, og finner han til slutt, naken i lys-heisen. Jeg mistenker at han har vært og slikket på fluesoppene. 

 



 

Jeg tar han i hånda og leier han bort til den ruslende sengen, og kryper nedi min egen. Forbi meg triller Sjur. Vi vinker til hverandre og slukker nattlyset på sengene.


 

Motoren på sengen durer svakt under meg. Jeg putter sov i ro i ørene og rekker akkurat å tenke: lurer på om jeg får sove, og så sovner jeg. Jeg småvåkner et par ganger i løpet av natta av at sengen rykker til og knirker litt. Men alt i alt sover jeg en dyp drømmeløs søvn. 

Jeg våkner ti på åtte neste morgen. Da sitter det ei skjære i vinduskarmen og hakker på glasset. Jeg føler meg ... annerledes. Jeg føler meg ... uthvilt, våken, rar og rett og slett ... annerledes. 

 


 

Vi spiser frokost og når vi en halv time senere står i solskinnet utenfor sanatoriet, føles hele natten helt fjern. Så setter vi oss i bilen og kjører den to timer lange veien hjem. Hjemme ligger barna opp ned i sofaen og spiser godteri fra i går. 

Å hei verden. Velkommen tilbake. 

Her kan du se video fra natten vår: 

tXqzB_gNUFg


 

Til info: Sanatoriet er en utstilling av Carsten Höller på Henie Onstad Kunstsenter på Høvik utenfor Oslo. Det er mulig å legge seg inn og bli der over natten. Carsten Höller sier formålet med utstillingen er å leke med folks bevissthet. Han sier han liker å kile psyken vår. Å vippe oss av pinnen og inn i en annen sinnstilstand. Han vil skape tvil og se oss miste kontrollen. 

Det klarte han helt fint. 

 

Les også: En natt i fengsel

Les også: 25 ting du ikke visste om Marte

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

25 ting du ikke visste om Kaosmannen

Siden Kaosmannen, eller Sjur som han egentlig heter, hacket bloggen min forrige uke og delte 25 mer eller mindre pinlige ting dere (kanskje) ikke visste om meg, syns jeg det bare er rett og rimelig at jeg får ta hevn. Det er jo tross alt min blogg. 

Dere vet kanskje ikke så veldig mye om Sjur fra før, men det skal vi gjøre noe med nå. 

 


 

Her er 25 ting dere garantert ikke visste om Sjur:

1 - Sjur er faktisk den av oss som har tatt en kosmetisk operasjon. Han har opererte det ene øyet fordi han sjeler. Operasjonen hadde altså ingen ting med synet hans å gjøre, den var kun kosmetisk. 

2 - Og apropos synet til Sjur, uten briller er han nesten helt blind. Han har minus 8 på det ene øyet og minus 4 på det andre. I tillegg mangler han samsyn.

3 - Sjur elsker sånne gamle, vellagrede oster. Når Sjur lager seg ei skive med ost, stinker det i hele huset. 

4 - Sjur er en evig tidsoptimist. Han planlegger alt han skal gjøre i løpet av dagen, uten å ta hensyn til tiden han har til rådighet, og ender dermed opp med kun å få gjort halvparten. 

5 - Sjurs store lidenskap er golf. Og han er forbanna god også. Tror han ligger på sju i handicap. 

6 - Sjur begynte å studere jus, men forsov seg til eksamen. Da droppet han jus-studiene. 

7 - I stedet bestemte han seg for å bli rockestjerne. Han pakket ned bassen sin og hoppet på første fly anywhere. Det ble Göteborg. Der begynte han å spille i et band kalt MajorNA. De ble ganske store og fikk platekontrakt og greier. 

 


Sjur helt til høyre
 

8 - Sjur har jobbet på Volvo-fabrikk der han monterte tanklokk og seter. 

9 - Han er utdannet sosionom. Han skulle jo egentlig bli rockestjerne, så han valgte det letteste studiet slik at han skulle få mest mulig tid til å øve med bandet og dra på turne og bli kjendis og sånn, og bruke minst mulig tid på studier. 

10 - I dag jobber Sjur som finansjournalist i Finansforbundet, og pendler inn til Oslo tre dager i uka. 

11 - Han er fotballtrener for småguttene. 

12 - Før Sjur traff meg, var han ikke spesielt glad i katter. Men nå går han rundt og smiler og duller og koser med kattene våre hele dagen. Og han sender meg ofte søte kattevideoer på mail. 

13 - Sjur er veldig rotete, og setter aldri ting på plass. I stedet legger han tingene fra seg akkurat der han står, og der blir de liggende, enten til jeg påpeker det, eller jeg rydder det bort selv. 

14 - Han brukte to år på å bytte ut noen planker på rekkverket på verandaen vår. 

15 - Han snakker med mat i munnen. 

16 - En av favorittseriene til Sjur er Downton Abbey.

17 - Sjur hater bæsj. Han brekker seg bare ved lukten av bæsj. Og må han tørke bæsj eller bytte en bæsjebleie, spyr han. Derfor har han ikke byttet en eneste bæsjebleie på noen av barna. Da han var hjemme i pappaperm med eldstegutten, dro han hjem til mammaen sin hver gang det var bæsj i bleia. 

18 - Sjur ble mobbet på skolen. 

19 - Sjur er den mest glemske personen jeg vet om. Skal han levere eller hente i barnehagen, glemmer han garantert igjen noe. Drar han for å handle tre ting, kommer han hjem med to. 

20 - Sjur er skikkelig reisesyk og spyr både når han kjører bil, buss, båt og tog. 

21 - Sjur har brukt ti år på å skrive en knakende god krimbok. Han har fått beskjed fra et forlag om at de er veldig interessert i å gi den ut og at de ser for seg en trilogi. Han skulle bare gjøre noen små endringer, men så stoppet det helt opp. Lurer på om det plutselig ble så alvorlig at han fikk skikkelig prestasjonsangst. Utrolig teit. 

22 - Sjur er veldig glad i å lese, spesielt krim, og leser gjerne tre, fire bøker på en gang. 

23 - Sjur har hatt en erotisk novelle på trykk i Cupido.  

24 - Han hadde en skikkelig overbeskyttende barndom og fikk ikke lov til å skate og sykle og gjøre sånne ting som kunne være farlig. 

25 - Sjur har en stor tatovering av Marilyn Monroe på den ene overarmen. 

 

Les også: Når mannen rydder

Les også: Hva jeg sier og hva han hører

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Nå også med bok: Føkk lykke! Kjøp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Følg @casa_kaos på Instagram: Instagram