hits

august 2012

Mannens morgenkaos

Hye hyl trenger gjennom veggene, opp trappa og inn p soverommet der jeg ligger og sover. Er det snuppa? Jeg gltter p det ene yet. Nei, det er Lillemann. Det begynner bli lyst ute. Jeg slenger dovent ut en arm og strekker meg etter moblien p nattbordet. Konstaterer at klokka er sju.

N er det nok! Kom hit! Hvis du ikke…..mumle…..mumle…..s gr du rett inn p rommet ditt!

Jeg drar dyna over rene og lukker ynene. Det er min sovemorgen.

Et halvt minutt senere slumrer jeg inn igjen. Mmmm, s deilig.

Har han kontroll, mon tro?

Et hyt smell rsker meg tilbake til virkeligheten. Noe gikk i gulvet. Eller i veggen. Jeg pner ynene. Drar dyna vekk fra rene og lytter.Uh! Uh! Uh!

Fyyyyy! N gr du og …mumle…mumle. N!

Mere grt.

Hva er det som skjer der nede? Og hva var det som gikk i veggen?

Stakkar Lillemann. Han grter s srt. Lurer p om ikke Sjur er litt vel streng med han n. Han trenger vel ikke vre s sint, tenker jeg fr jeg sakte forsvinner inn i drmmeland igjen.

Nei! Nei! Neineinei! Dunk, bomp, bom, bombombom.

Himmel og hav. Hva skjer? Og der grter lillesnuppa ogs. h, den grten hennes. Den gr rett inn i hjertet mitt og borer seg inn i det aller mykeste mammapunktet.

Mammammammamma, grter hun. Mammammammamma.

Trtt!

Jeg sttter meg p den ene albuen. Ser opp i taket. Venter.

Men plukk henne opp da, Sjur, tenker jeg. Stakkar, noe er galt. Hun har det vondt.

Mammammammamma! Jeg lukker ynene og presser peke- og tommelfingeren over neseryggen ved yekroken.

Sjur kjefter. Lillemann roper Nei! Nei! Neineinei! Snuppa grter Mammammammamma! Og jeg er trtt. Skulle s gjerne sovet en time til. N nr jeg har mulighet. Jeg legger meg ned p puta igjen. Lukker ynene. Prver sove. Sjur er en god far. Han vet hva han gjr.

Men hvorfor m han vre s streng? Jeg setter meg opp i senga. Og hvorfor plukker han ikke opp snuppa?

Jeg ser for meg hvordan hun ligger alene p det kalde stuegulvet. Kanskje har han ikke kledd p henne enn. Kanskje har hun sltt seg. Eller klemt fingeren i dra. Hun ligger der, helt alene og grter store trer.

Og stakkar Lillemann. Han sitter sikkert med knrne trukket opp p stolen p rommet sitt. Mens han holder rundt bamsen sin med de sm hendene sine s knokene blir hvite. Jeg ser for meg hvordan han byer hodet bakover og lener det inntil stolryggen mens han roper ut sin fortvilelse Nei! Nei! Neineinei. Men det han egentlig sier er Unnskyld, det var ikke meningen. Jeg er s liten, og forstr ikke alltid hvordan dere forventer at jeg skal oppfre meg. Kan jeg ikke f en klem? Vr s snill?

Stakkar lillemannen min

Men Sjur, han bare kjefter. Jeg hrer hvordan han gr frem og tilbake. S blir det stille. Hvorfor ble det stille? Hva gjr de n? Hva holder de p med?

Jeg river dyna til side og gr ut av senga mens jeg forbanner Sjur som ikke takler vre alene med barna.

Hva gjr du oppe, spr han da jeg stikker det bustete hodet ned trappoppgangen.

Jeg trodde du sov.

Sjur gr rundt med snuppa p armen. Hun sutrer. Nr hun ser meg, strekker hun armene mot meg. Jeg gr ned trappa og tar imot henne. Hun var pkledd.

Hva er det som skjer, spr jeg.

Hva mener du, sier Sjur og ser rart p meg.

Hvorfor grter barna? Og hvorfor er du s streng?

Hvorfor grter barna, sier han og himler med ynene.

De grter da rett som det er. Dessuten har de da ikke grtt spesielt mye i dag. Bortsett fra at snuppa bsjet og ikke ville bytte bleie. Og Lillemann ble sint fordi han ikke fikk st p spisebordet og kaste legoklosser p katten. Det er lov irettesette han da.

Jeg ser p klokka p veggen. Den er halv ni. Er det halvannen time siden jeg vknet? Det virker som ti minutter. Og det virker som om barna har grtt hele tiden. Og at Sjur har kjeftet non-stop.

Jeg gr inn p Lillemanns rom. Han str med ryggen til og drar ut skumgummi fra et lite hull i nakken p lillessters bamse.

Da han hrer at jeg kommer inn, snur han seg og smiler fra re til re. Mamma st opp, roper han og lper mot meg. Lillesster vil ikke dele oppmerksomheten og setter i et nytt hyl i det Lillemann nr bort til oss.

Slapp av. De har det bra. Jeg har kontroll. Hva trodde du egentlig, spr Sjur og tar lillesster p armen.

Nei, jeg vet ikke. Det bare hrtes ut som om… Nei, glem det. Jeg gr og legger meg igjen, sier jeg og tusler opp trappen. Krabber opp i senga og trekker dyna over rene. Han har kontroll, tenker jeg fr jeg sovner igjen.

 

Klarer du la partneren hndtere barna uten blande deg?

Arveklr vs. shopping

Syns du ikke det er litt dumt f s mye arveklr til barna dine? Da kan du liksom ikke shoppe s mye nytt?

Min hygravide venninnes gravidbukse-rumpe str rett i vret. Armene hennes gr som en propell gjennom tilbudskurvens innhold. Vi er p shopping til hennes snart ankomne lille arveprins.

Hva? Dumt med arveklr, nei.

To dager tidligere hadde jeg ftt to esker proppfulle av klr etter mine barns tremenninger. Jeg satt p gulvet og rev ut klrne av eskene og slang dem rundt meg mens jeg s for meg Lillemann og Lillesnuppa i grnne selebukser og lilla kjoler.

Jeg elsker virkelig brukte klr! Har du noen gang hatt rd til handle to esker fulle med klr til barna dine?

Derfor ble jeg veldig glad da jeg fikk hre at Polarn O. Pyret ikke bare har pnet ny nettbutikk i Norge, men at de ogs har pnet nettbutikk for kjp og salg av brukte klr. Og tjenesten er helt gratis. Her kan du legge ut dine gamle Polarn O. Pyret-bukser, vel vitende om at de kommer til springe mange flere kilometere med noen andres sm bein. Eller podens favoritt t-skjorte, og tenke p at et annet barn kommer til spise sjokoladeis som renner nedover t-skjorta mens mammaen sukker og sender oppgitte tanker til den allerede overfylte skittentyskurven.

Polarn O. Pyret har ogs nylig lansert en egen kolleksjon for skolebarn mellom 6-12 r. Dette er stilige og komfortable klr som lar barn vre barn.

Anbefaler alle ta en tur innom den nypnede nettbutikken til Polarn O. Pyret.

Kanskje henger mitt elskelige forhold til brukte klr sammen med at jeg selv har en tre r eldre storebror som jeg arvet alle klrne etter. Har bare gode minner fra det, bortsett fra n gang da mamma absolutt skulle ha meg til g i en genser der det stod Mister over hele brystet. Jeg nektet, for jeg hadde da begynt med engelsk p skolen og visste godt hva mister betydde. Men mamma klarte overbevise meg om at det ikke stod mister som i herr, men mister som i miste noe. Og det var jo tft.

N skal det sies at jeg mtte bruke mye tid p overbevise mine klassekammerater om det samme…

Hva er ditt forhold til brukte klr?

 

//Sponset av Polarn O. Pyret//

Campingkaos

Det begynte bra.

Frste stopp p sommerferien var huset vrt p Hundvg i Stavanger. Det vi nettopp har solgt, og som vi skulle bruke halve sommerferien p flytte ut av og vaske ned fr overtakelsen.

Vi bodde der i tre uker, og jeg pakket ut de tre koffertene vre allerede den frste dagen. La klrne pent inn i klesskapet. Bde mine og de to sm sine. Hang opp kjoler, skjorter og det som kunne bli krllete. Satte sjampo, balsam og spe i dusjen, og kremer, brster, bomullpads og q-tips i badeskapet. Mannen gjorde det samme med sine ting.

Etter overtakelsen av huset, bodde vi en uke hos Sjurs foreldre. Jeg gjorde det samme der. Mine klr i ett skap, barnas i et annet. Dusjsaker i dusjen og toalettsaker i badeskapet. Her falt mannen av lasset og bodde i kofferten. Men han om det.

Badet. Noe fant faktisk veien til skapet. Men p langt nr alt.

Det var da vi sjekket inn p campinghytta p Gjvik det skar seg. Det var da ferie-forsettet gikk rett vest og det som ikke skulle skje skjedde.

Ting begynte minne faretruende om hverdagen. Den hverdagen vi har snakket s mange ganger om at vi ikke vil ha. Jeg er nemlig mkklei av at alt flyter. Lei av lete etter ting hele tiden. Av lete etter sokker som ligger nederst i en haug i gangen, og ikke vite om de er rene eller mkkete en gang. Lei av lete etter den bestemte t-skjorta eller Lillemanns favorittunderbukse nr han ligger og hamrer i gulvet fordi det er den han vil ha, og bare den. Lei av lete etter smokker, fjernkontroller, penner, mobiltelefoner, stekepanner og aviser.

Barnas klesskap. Hvor enkelt er det finne akkurat den strmpebuksa til snuppa i denne haugen?

 

Gangen. Ser du tteflaska jeg har lett etter i hele dag.

 

Kjkkenet. Hmm, den leverposteiboksen burde vel sttt i kjleskapet? Er det farlig gi barna brdskive med leverpostei som har sttt p kjkkenbenken en halv dag uten lokk mon tro?

 

Mitt klesskap. Dette er egentlig ikke s gli. Har da ftt hengt opp et par kjoler, ser jeg.

Vel, nr vi kommer tilbake til Spania, blir det andre boller. Det har vi bestemt. N er det slutt p rotet! Hyttekaoset var bare en glipp. Nemlig!

Pakker du ut klrne og toalettsakene dine nr du er p ferie, eller lever du i kofferten din?

Ting gjre nr sommerferien regner bort

Se p regnet, sutre, kjede seg og hpe det gir seg snart, fordi mamma egentlig ikke syns det er s gy leke ute nr det regner.

Se intenst p regnet, sutre veldig mye, kjede seg og virkelig hpe det gir seg snart, fordi mammas forsk p lage i stand inneaktiviteter ble en fiasko, og n vil mamma helst ligge p sofaen under pleddet og lese en bok.

Lpe ut i regnet og imponere lillesster. Blte til alle klrne sine, lpe inn p vte sokker gjennom hele huset mens man skriker "AAAAAAAAHHHHH" av fulle lunger fr man avslutter runden med hoppe og rulle i sofaen.

Vaske hret og gi mamma et lite hp om at man ikke skal protestere og lpe ut av badekaret med armene veivende over hodet mens man skriker "AAAAAAAAHHHHH" neste gang hun insisterer p at man m vaske hret p ordentlig.

Ta bilder av regnet mens lillesster prver f tak i kamerareimen for rykke til seg apparatet mens Lillemann tester om mamma lar seg irritere av at han legger p ryggen hennes og skriker "AAAAAAAAAAAHHHHHH".

ve p g. Og bli sint fordi mamma ikke skjnner at det er umulig ve p g ifrt regndress og gummistvler.

Sitte under tak og forbanne regnet mens man ler av alle som ikke er under tak og som lper vte forbi.

Sprute vann p mamma s hun ler falskt og prver late som om hun syns det er kjempegy mens hun egentlig hater g rundt i vt strikkejakke.

Eh... Ta bilde av mamma p vei til sppelspannet ihyhelte sandalermed hvite sokker i. Lekkert!

Da er med andre ord tre uker i Stavanger tilbakelagt, og vi setter straks snuten mot Gjvik og en uke camping. Krysser fingrene for at det ikke vil regne hele uka.

Hva har du gjort i sommerferien?

Garasje-gribber

Jeg fikk et glimt av henne da jeg kom ut p trappen. Hun kjrte sakte forbi huset mitt med nedrullet vindu. De rdoransje neglene trommet over rattet. Slvgrtt hr var samlet i en knute ganske hyt opp p bakhodet. Hun kikket p meg gjennom mrke solbriller. Munnen var stram og rdmalt.

Jeg hadde sett bilen hennes tidligere samme dag. Sirkulerende rundt i nabolaget. Mrke vinduer.

Fem minutter senere kom en mrkebl Saab snikende rundt svingen ved huset vrt. Ogs denne bilen med nedrullet vindu p frersetet. Nok en dame. Omtrent samme alder som den andre. Men blikket som mtte meg fra dette bilvinduet var mer flakkende. Det mlte meg fra topp til t. Startet med hret mitt, nedover den bl skjorta, olaskjrtet og ned til sandalene fr det fr samme veien opp igjen. Videre saumfarte det huset mitt, boden, innkjrselen og plassen utenfor.

Idet den bl Saaben forsvant rundt svingen i andre enden av gata, kom den mystiske damen med solbriller gende. Men n uten solbriller.

Alt skal vekk

Nmmen. Se her a gitt. Skal dere selge alt dette? Hun huket tak i meg i det jeg gikk ned inngangstrappen med nok en eske med kjkkenutstyr.

Ja, alt skal vekk, smilte jeg.

Jeg gikk bare helt tilfeldig forbi her jeg, skjnner du. Men jsse navn s mye fint du har her a.

Jeg smilte hflig til henne mens jeg lurte p om hun trodde jeg ikke kjente henne igjen fra de fjorten gangene hun hadde kjrt forbi huset vrt i lpet av den siste timen. Selv om hun hadde solbriller p.

Du har kanskje ikke pnet enn, spurte hun og diltet etter meg bortover innkjrselen mellom bord og hyller fulle av alt mellom himmel og jord.

Nei, vi pner om en halv time. Men du kan bare se deg om og ta med deg det du vil ha, sa jeg og humret for meg selv.

Damen lyste opp. Neste gang jeg kom ut dra med en eske, lp de rdoransje neglene erfarent over gamle bilderammer og treskulpturer fra Afrika. Nesten som klr.

Jeg solgte livet mitt i helga p garasjesalg. Huset vrt her i Stavanger, solgte vi for et par uker siden. Overtakelsen var i gr. Men forrige helg solgte vi alts alt som var igjen etter alle Finn-annonsene. Hele livet, stablet utenfor huset. I esker, i hyller, p bord og p bakken.

Hele livet mitt til salgs

Trekanthylla Sjur kjpte p Youngstorget for 20 r siden. Tronen til katten min, Frida, som jeg insisterte p at hun mtte ha, men som hun ikke har brukt n eneste gang. Slalmskiene mine, en gammel platespiller, hagembler, bker og filmer, presskanner, brdristere, kopper og kar, skler og fat.

Det var tungt, men litt deilig ogs. Jeg er veldig nostalgisk, s jeg har en tendens til ta vare p altfor mange ting, altfor lenge. N m jeg innrmme at vi allerede har kjrt ett flyttelass ned til Spania. Og vi har stuet et rom hos svigers til randen. Men resten skulle alts vekk.

Solbrilledama kom i full fart over grdsplassen med hendene fulle av ting og tang.

Jeg skal ha den her, stotret hun andpustent og rakte frem en trebolle.

Og disse, sa hun og satte to tallerkener og en kakeform foran meg p trappa. Hun kikket seg over skulderen.

Og der, over steingjerdet kom damen i Saaben springene.

Jass. Du er her allerede, sa hun uten se p solbrilledama.

Jeg trodde ikke de startet salget fr 12 jeg. Det var det som stod i avisa, sa hun.

Men n som du allerede har begynt plukke ting, s kan vel jeg begynne og da, sa hun og s p meg.

Sett i gang, sa jeg og slo ut med armene.

Etter de hadde saumfart alt som stod ute, samlet de to damene seg nederst ved trappa. De flyttet vekten rastlst fra det ene beinet til det andre, nesten som dyr. De stod p t for se hva som var oppi eskene jeg kom ut med.

To garasjesalg-alfahunner. De kjente gamet. De visste hva de ville ha.

Etter hvert flyttet de seg oppover trappen. Trinn for trinn. Plutselig ble jeg mtt i dra av damen i Saaben. Neste gang, da jeg kom ut med en gammel veggklokke, stod hun i yttergangen og strakte hals innover i huset. Da jeg kom inn igjen, holdt hun begge hendene i drkarmen og lente hele overkroppen innover.

Har du mye her inne, eller, spurte hun og snuste i lufta og nesten vret innover i huset.

Du kan bare g inn og… Hun brukte to sprang inn til kjkkenet.

Ute gikk rivalinnen urolig rundt og kikket rundt hjrnene.

Har du sett hun andre?

Hun gikk inn, sa jeg.

Solbrilledamen pnet munnen i et gap og blottet tennene. Hun la fort hnden flatt over leppene og sperret opp ynene.

Du kan bare g inn du og.

Da jeg kommer inn blir jeg stende og se p dem en stund. De vet ikke at jeg str der, lent inntil veggen i gangen utenfor kjkkenet med armene i kors og et forundret smil p leppene. Jeg kan ikke tro mine egne yne. To damer i 60-rene fyker rundt p kjkkenet som to virvelvinder. River opp skap og skuffet. Dytter og knuffer med spisse albuer. Saab-damen rsker i hjrneskapet. Fr det ikke opp. Faen, roper hun mens hun tar et godt tak i hndtaket og drar til s store tjafser med hr faller ut av hrknuten og klistrer seg til den svette tinningen.

Nei, rlig talt.

Etter ha forklart dem at det er barnesikring p utvalgte drer og skap, og at de m vre litt forsiktige, lusker de til slutt ut. Tar med seg byttene sine, betaler og gr hvert til sitt. Glade, men ikke fornyde. Skulle gjerne hatt kloa i det den andre fikk ogs.

Og hvordan det gikk med salget da vi endelig pnet? Jo, kjempebra! Vi fikk solgt det meste. Resten ga vi til Frelsesarmeen. N eier jeg nesten ingen ting. Og det kjennes helt herlig. Bortsett fra at jeg merker en sykt sterk trang til dra p shopping.

 

 

 

 

Troll i ord

En gammel skolevenninne fra Raufoss hadde denne statusoppdateringen p Facebook i helga:

Oversettelse for dere som ikke snakker totning: Hemat - hjem igjen Atplugge rer - hrer ikke etter Surving - sutring Jskens da'ar - ???

Hun var p vei til Tusenfryd med tre barn i baksetet. Og barna kranglet. De sutret og kranglet og var misfornyde.

Hvis dere ikke slutter n, snur vi og drar hjem igjen, kommer det fra forsetet. Hvor mange av oss har ikke kommet med snne trusler? Hvor mange ganger har jeg ikke truet barna med at hvis de ikke gjr som jeg sier, s drar vi hjem. Enten vi er i butikken, p lekeland, i parken eller p besk.

Men hvor stress er det ikke forlate butikken fr du nr kassen, nr du har brukt en halv time p fylle handlevognen. Og du trenger virkelig melk og bleier. Og hvor kjedelig er det ikke dra fra lekeland eller parken nr du har planlagt tilbringe hele dagen der. Eller dra fra besteforeldrene som har kokt kaffe og du kjenner den deilige duften av nystekte vafler helt ned til yttergangen.

Hvis dere ikke slutter sutre n, drar vi hjem! Jo da, akkurat den setningen har jeg sagt noen mange ganger. Mens jeg holder pekefingeren skolerett opp foran nesa p barna og gir dem sinnablikket, og hper de skal tro meg og gi seg med det de holder p med. Det blir som regel stille. Men etter to minutter er det p an igjen.

Vil dere vi skal g og finne bilen? Nei, det vil de ikke.

Nei, da slutter dere, N! Ny pekefinger. Nye to minutter med fred. Og s begynner det igjen.

Nei, n gr vi til bilen og kjrer hjem. Ville protester. Neeeeiii. Neeeeeiiii!

Nei, men da M dere slutte og sutre. Hvis ikke s brer det rett hjem! Og snn kan vi holde p en stund.

Men denne moren p Facebook, hun snudde bilen og kjrte hjem. Det syns jeg var utrolig tft! Om jeg hadde gjort det samme? Jeg vet faktisk ikke. Det tar to timer kjre fra Raufoss til Tusenfryd. Kanskje hadde de planlagt denne turen i ukevis. Barna hadde sikkert gledet seg voldsomt, og snakket om alle karusellene de skulle kjre. Jeg skal ta den som gr rundt snn og snn. Og jeg skal kjre berg og dal-banen.

Men jeg har faktisk satt fra meg handlevognen full av varer og dratt hjem en gang. Og jeg har latt kaffelatten og brownien st urrt igjen p kafbordet og gtt ut dra med n hylende unge under hver arm. Kanskje avanserer jeg ett hakk og drar hjem fra fornyelsesparken neste gang hvis de ste sm ikke hrer etter.

Bruker du true med dra hjem hvis barna ikke hrer etter? Og gjennomfrer du det?

 

Kle p seg selv

Jeg ser p klokka. Ett kvarter til vi m ut av dra. Trekker pusten.

”Snn Lillemann, da m du f p deg noen klr”, sier jeg med min steste rosa sukkerspinnstemme. Jeg unngr se p ham. Innbilder meg at han kan lese tankene mine. Fle usikkerheten.

Jeg snur meg mot klesshylla og tar fram en blstripete t-skjorte. Ruller den opp og strekker armene ned med t-skjorte-halsen klar til tre over hodet hans.

Vr s snill. Bare la mamma f kle p deg i dag, tenker jeg og unngr fortsatt blikket hans. Later som om dette er en helt naturlig del av morgenstellet.

”Neeeeeiiiii!” I neste yeblikk lper den lille pjokken ut av badet med armene viftende over hodet, som om han skulle ha en hel sky med fluer rundt seg.

Svampe Bob er sjefen! Men ganske teit, spr du meg...

Pokker og! Da fr vi prve Svampe Bob-trikset.

”Lillemann! Kom hit, s skal du f p Svampe Bob-t-skjorta!” Jeg hater den t-skjorta. Lillemann elsker den. Var det opp til han, kunne han g med den hver dag.

To, store, bl yne titter p meg rundt drkarmen.

”Nei”, sier han og gir meg sinnablikket.

Jaha… Da er det tydeligvis alvor. Hvis ikke en gang Svampe Bob hjelper.

Jeg kikker ut av vinduet et lite sekund. Hva gjr jeg n? Klokka er tolv minutter til avgang.

”Se n. Se her. Du kan f velge. Svampe Bob...” Jeg blar fort gjennom haugen med t-skjorter. Prver finne favorittene. ”...den med gutt p, eller den med bil, bt og tog. Hvilken vil du ha?”

Jeg holder de tre t-skjortene fram foran han. Han ser p dem med alvorlig mine. Jeg rister p dem, en etter en. ”Svampe Bob, gutt eller bil, bt og tog?”

Kom igjen da. Er det virkelig s vanskelig?

”Den”, sier han og peker p bil, bt og tog.

”Den? Ja, den er fin”, smiler jeg og ruller den opp med hendene klar til dra den over hodet hans.

”Neeeeeiiiii!”

Og der forsvant han ut av badet igjen.

Jeg setter meg ned p dolokket med bil, bt og tog i hendene. Ok, da blir det tvang.

”Kom hit Lillemann!” roper jeg ut i gangen.

”Kle p selv”, roper toringen fra stua.

Jeg ser p klokka. Ti minutter til vi m g.

Greit. Jeg tar med t-skjorta, sokker og bukse inn i stua. Tar Lillemann under armen og plasserer han i sofaen.

”Greit. Se her. Du tar p deg t-skjorta, s kler jeg p deg bukse og sokker. Ok?”

Akk, du toring. Hvorfor m du ha din egen vilje?

”Ut!” sier Lillemann og retter pekefingeren mot gangen.

Jeg vurderer situasjonen. Hadde jeg bare hatt en bruksanvisning.

”Du fr to minutter. Mamma gr ut. Nr mamma kommer tilbake har du tatt p t-skjorta? Ok?”

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg sier ok. Jeg fr aldri noe svar eller bekreftelse p at han faktisk hrer etter uansett.

”Hjelp! Hjelp!” Ett minutt senere skjrer den lyse, inntrengende barnestemmen gjennom hele huset.

I sofaen sitter Lillemann fast i t-skjorta. Han har tatt bde hodet og n arm inn i samme hull. Jeg kveler en liten latter og motstr fristelsen til hente kamera. Han ser faktisk utrolig morsom ut der han sitter og kaver med den ene armen rett opp.

”Uff da. Her, la mamma hjelpe deg”.

”Neeeeeiiiii”, hyler han og prver kaste seg rundt. Men det gjr bare vondt verre. Han sitter stokk fast.

Nei, n er det p tide bli streng mamma. Jeg tar tak i armen hans og drar den ut. Trykker t-skjorta over hodet og drar ermene over de spinkle armene. Alt til ville protester.

Der, der var den p. N nr vi frst er i gang er det bare dra p buksa i samme slengen. Det er som kle p en blekksprut. Men det gr. Sokkene er verre. Jeg blir stadig overrasket over hvor fort og hardt disse sm fttene kan sparke. Men det gr det og.

Snn, da har jeg en pkledd, men rasende unge.

Jeg gr ut p badet for f p litt maskara fr vi gr. Da jeg er halvveis over den ene vippen, str Lillemann i dra. Uten t-skjorte.

”Svampe Bob”, sier han med sutrestemme.

Det er i slike yeblikk det er viktig vre konsekvent. Det er n jeg m st p mitt og ikke belnne hyling, skriking og sutring. Men vi m g om tre minutter. Og jeg m f maskaraen p det andre yet ogs. S jeg slenger Svampe Bob-t-skjorta bort til han. Uten si et ord.Han tar den i hnda og drar den etter seg langs gulvet ut til stua.

Snn. Lommebok, nkler, mobil.

”Kommer du Lillemann?”

Pom, pom, pom. Sm ftter lper over gulvet. Svampe Bob smiler stort fra ryggen hans.

Bak frem. Selvflgelig.

”Jeg skal bare”… sier jeg og tar tak i det ene ermet.

”Neeeeeeiiiiii!”

Ok. Greit. Det fr vre. Da blir det Svampe Bob p ryggen i dag. Alt for husfreden.

Vil dine barn kle p seg selv, eller vil de ha hjelp?

 

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram