hits

august 2015

Er det greit levere barna i barnehagen nr man har fri selv?

Noen ganger venter jeg med hente barna i barnehagen selv om jeg er ferdig p jobb en time tidligere.

Noen ganger leverer jeg barna i barnehagen selv om jeg har fri hele dagen.



Jeg er med andre ord en snn mamma som av og til prioriterer seg selv fremfor barna.

Fordi jeg trenger det. Fordi jeg noen ganger trenger handle matvarer uten barna p slep.

Fordi jeg noen ganger trenger spise en sen lunsj med mannen, helt alene, uten at barna str og hopper p stolene.

Fordi jeg av og til trenger bare vre helt alene en liten stund mellom jobb og henting slik at jeg i det hele tatt skal henge sammen resten av ettermiddagen.

Andre dager igjen, kan det hende jeg henter barna ekstra tidlig selv om jeg strengt tatt ikke behver det. Eller vi tar fri en hel dag sammen.

Noen foreldre reiser p ferie uten barna. En langhelg i en storby, eller en uke under palmene mens barna er i barnehagen og hos besteforeldre.

Den eneste grunnen til at mannen og jeg ikke har tatt oss noen langhelg eller ferieuke noe sted uten barn, er fordi vi ikke har tilgang p barnevakt. Hadde vi hatt det, hadde vi reist sporenstreks.

Jeg mener det m vre opp til hver enkelt familie hvordan de velger organisere hverdagen sin. Folk kan ha mange grunner til levere ungene i barnehagen selv om de har fri. Det kan vre snakk om skiftarbeid, sykdom, par som opplever en krise og som srt trenger kjrestetid sammen, eller at man bare rett og slett trenger litt tid uten barna for vre en s god forelder som man nsker.

Selv har jeg tidligere gtt p en skikkelig smell, og m hele tiden veie hvor mye energi jeg har og hvor mye jeg bruker. Jeg prioriteter egentid nr jeg trenger det, for unng bli syk igjen. Rett og slett litt forbyggende.

Andre har helt andre grunner.

Noen har besteforeldre som kan ta barna litt ekstra nr det ryner p. Andre har ikke den muligheten, og m finne andre lsninger.

Noen syns det er helt topp vre sammen med barna sine hele tiden. Andre har behov for gjre ting uten barn ogs.

Da jeg tidligere i sommer la ut et bilde p Instagram der jeg hyllet barnehagestart, ble det stor debatt i kommentarfeltet.



En av de som var uenig med meg, var Ellen Hageman, eller Forklefeministen, som hun kanskje er bedre kjent som.

Ellen erkritisk til sende ungene i barnehagen nr man selv harfri. Ellen er teolog, feminist, skribent og hjemmevrende firebarnsmamma.



Jeg tok kontakt med Ellen og lurte p om hun hadde lyst til si sin mening her p bloggen. Og det hadde hun:

Staten finansierer dyre barnehageplasser. Men jeg synes ikke skattepenger skal brukes til at foreldre skal kunne kjpe seg fri fra egne barn for eksempel for g p kafe med venninner eller g p shopping eller lese Knausgrd. Det er ikke statens oppgave finansiere snt. Det er snt vi fr finne tid (og penger) til innen familie eller vennenettverk.

Nr jeg er kritisk til sende unger i barnehage nr foreldrene har fri, s er det fordi jeg i utgangspunktet er kritisk til institusjonalisere barns barndom. Unger trenger ikke barnehager. Unger trenger nrhet til sine nrmeste omsorgspersoner og masse frihet. De trenger uorganisert lek. Og de trenger kjede seg og ikke vre i fokus hele tiden. De trenger ikke en organisert hverdag med pedagogisk tilrettelegging fra ettrsalderen. Det er et samfunnsskapt behov bl.a. for sikre konomisk vekst. Toinntekstfamilien som norm er ikke det beste for unger generelt sett. Folk bruker tid p tjene penger til nytt kjkken og dyre ferier i stedet for redusere forbruket og ha mer tid sammen med barna sine. Og de voksnes jobb er blitt et selvrealiseringsprosjekt. Og jammen er vi ikke i ferd med gjre ungene vre til et prosjekt ogs, sier hun.

Og nr det er sagt, tror jeg ikke barnehager er farlige, eller at unger lider av vre der. Ingenting er perfekt. Det trenger ikke ungers hverdag vre heller. For all del! Det er barnehage som norm for ungers oppvekst jeg vil til livs. Noen M sende unger i barnehagen p grunn av sykdom eller at man er aleneforsrger. Andre vil. Greit nok. Og barnehager br vre gode steder vre. Men jeg synes nok det er overraskende mange som foretrekker nytt bad og sydenferie fremfor tid med egne unger.

S nr jeg mener at det generelt sett er galt sende unger i barnehage nr foreldrene har fri, s er det fordi jeg tenker at vi trenger mest mulig uorganisert hverdag sammen. Det er klart det gr fortere stvsuge nr poden leker i barnehagen enn nr han roper p mamma rten ganger fr man er ferdig. Men jeg tror vi trenger nettopp tid til snne hverdager. Vi trenger holde ut med hverandre. Vi trenger tid til de konfliktene som oppstr. sende unger i barnehagen fordi det ellers ville bli for kjedelig siden pappa skal vaske badet, det synes jeg ikke er noe argument. Fordi de kjedelige dagene er for f i vrt samfunn.

sende ungen i barnehagen kan gjre at man unngr en del konflikter. Men konflikter er viktige! De er utviklende bde for oss voksne og for ungene vre. Men de er bare utviklende dersom vi tar oss tid til dem, og ikke minst tid til reflektere rundt dem. P den mten er faktisk unger utrolig nyttige for oss voksne! Dessuten tror jeg ikke det er bra at for mange konflikter flyttes fra familien til barnehagen. Det er ikke pedagogiske lsninger unger trenger. Men oppleve friksjonen med mennesker som elsker dem.

Men alts: Unger trenger ikke mer tid i institusjon, men mindre. Vi trenger kjede oss, vi trenger konflikter og vi trenger et mindre alderssegregert samfunn. Vi trenger mindre forbruk og mer tid. - Ut og lek! Mamma skal stvsuge.

Smart dame, ikke sant?

Jeg er enig i mye av det Ellen skriver. Spesielt det med at unger trenger kjede seg, at vi med fordel kan senke forbruket vrt en hel del, og at konflikter i familien ikke er noe barna trenger skjermes mot.

Men likevel, jeg kommer til fortsette sende barna i barnehagen selv om jeg har fri, nr jeg trenger det.

nsker du lese mer fra Ellen, finner du bloggen hennes her: Forklefeministen

Ogflg henne gjerne p Instagram: Forklefeministen

Hva mener du? Er det greit lever barna i barnehagen nr man selv har fri?


Les ogs:
Den store ingentingdagen

Les ogs: Muslimsk redning i bikinisesongen

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Casa Kaos p Hilton

//Sponset tur

Vi? P Hilton?

Casa Kaos p Hilton?

Jeg tror du er helt tullerusk, jeg.

Men nei, det var de visst ikke. Vi var velkommen til Hilton Copenhagen Airport.Hotellet som ligger rett ved, nesten p, flyplassen i Kbenhavn.



Vel, vel, n vet dere ikke hva dere gjr, tenkte jeg da jeg pakket sammen fireringen og meg selv og satt snuten mot Kbenhavn i dag tidlig.

Hilton ... Jeg sa navnet inni meg og smattet flere ganger da vi satt p flyet.

Lillesster hadde akkurat slt et glass vann utover hele kjolen sin og halve flysetet.

Hilton ... Det er jo et snt stivt, nesa i vret, alle gr i dress-hotell. Et snt hotell der man gr mlrettet og bestemt i gangene, bare snakker hvis man har noe viktig si og spiser lunsj med serviett i fanget.

Det er vel ikke et hotell for sm fireringer som liker lpe fort i trapper, le hyt og hoppe rundt med armene i vret.



Vel, det viste seg raskt at jeg pent mtte innse at mine fordommer var nettopp det ... fordommer.

Selv om verken Lillesster eller jeg forstr et ord av hva personalet her sier, har vi ftt med oss at de ser p Lillesster med myke yne, smiler, kaller henne prinsesse (selv om hun langt fra er noen prinsesse) og ikke helt vet hva godt de kan gjre for oss.

De tok Lillessters lunsj-spesialbestilling of the menu p strak arm. Nemlig spagetti plane med ketsjup.


Her fant du meg

Og det var ingen som s surt p oss da Lillesster lp barbeint rundt p det grnne teppet i resepsjonen.

Og kanskje best av alt, Hilton har ftt sitt helt egne tumle-rom med Bobles-mbler.


Bobles tumlembler

I kveld har vi bestilt roomservice og spist middag i sengen med tegnefilm p tv-en. Etterp hoppet vi i sengene, fr vi lekte litt gjemsel og testet badekaret.


Middag i sengen


Viktig teste spretten i madrassen


Dagens hydepunkt: hotellrommet hadde hele to telefoner

Dette var jo ikke skummelt i det hele tatt. Kanskje vi til og med tr komme p besk igjen.

Hadde du turt bo p Hilton med barn?

//Turen er sponset av Hilton og Bobles

PS: For flere oppdateringer fra kaosfamilien p tur, flg ossgjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Vis meg din hverdagsmatpakke

Tidligere i uka postet jeg innlegget Hva skjedde med hverdagsmatpakka?

En liten hyllest til den enkle, men helt dugende hverdagsmatpakka med to grove med kaviar og en yoghurt.



I disse dager skal jo barnas matpakker helst se ut som sm kunstverk med melon skret ut som traktor, ostestjerner med glitter og agurkhjerter sirlig flettet inn i paprikamner.

Jeg oppfordret dere lesere til sende meg bilder av hverdagsmatpakkene deres:





Og til sammen har det rullet inn flere hundre bilder, p mail, Facebook, Instagram og Snap.

Jeg skulle nske jeg kunne vise frem alle, men der lar seg dessverre ikke gjre.

Men her et lite bildegalleri med random supre hverdagsmatpakker.

Kanskje fr du inspirasjon til matpakkersom ikke koster en hel formue og som ikke tar hele kvelden i forveien lage:






















































Og s passer det fint avslutte med denne:



Fortsett gjerne sende meg Snaps (casakaos) med matpakka di. Eller post bilde p Instagram med #hverdagsmatpakke Tag meg gjerne @casa_kaos

Hvordan ser deres matpakker ut?

Les ogs: Nr sunt blir usunt

Les ogs: Hva er sunn og enkel mat?

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma med snn passe fine matpakker, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Er man en drlig mor nr man glemmer gi ungene frokost?

Vel, jeg er ikke sikker p om jeg ndvendigvis er en drlig mor for det, men jeg flte meg likevel ikke helt som verdens beste da jeg parkerte bilen utenfor skolen i dag.



Mamma, jeg er sulten, sa en tynn stemme fra baksetet.

Jo, men n m du vente til lunsj, sa jeg og skrudde av tenningen. Du har jo nettopp spist frokost.

Nei, jeg har ikke det, fortsatte den tynne stemmen. Jeg har faktisk ikke spist frokost i dag.

Tysetullegutt, sa jeg og lo litt. Klart du har spist frokost.

Eller ?

Jeg stoppet opp med hnden p drpneren. Eller har hanikke spist frokost i dag?

Tuller du n? sa jeg og snudde meg mot den ferske frsteklassingen i baksetet.

Han trengte ikke svare. Selv om han smiler, ser jeg ganske lett p han nr han snakker sant og nr han tuller.

Men da har vel ikke Lillesster spist frokost i dag heller da, sa jeg og hrte hvordan stemmen gikk opp i falsett p da.

Gutten i baksetet ristet taktfast p hodet.

Jeg var da sikker p at ?, mumlet jeg og tenkte tilbake p morgenen vr.

Mannen lper ut dra klokka halv sju for rekke toget til Oslo, mens jeg fortsatt sover. Barna sitter i stua og ser p Lazy Town.

Jeg str opp klokka sju, dusjer, smrer matpakker, gir katten mat, sjekker kalenderen at ingen skal p tur eller skal ha med seg noe spesielt i dag, srger for at barna kler p seg, at skolegutten pakker sekken sin og en bag med fotballsko og trye til FFO (fotball fritidsordningen), passer p at Lillesster har med skift og en ekstra jakke i barnehagen, pusser tenner p alle tre og pakker til slutt alle inn i bilen.

Men vent, det mangler jo noe i den regla: Frokost!

Jeg bruker sette frem to skler med havregryn og melk som de spiser mens jeg ordner alt jeg skal ordne. Hvis barna vkner tidlig, gjr mannen det fr han lper ut dra.Selv spiser jeg frokost p jobb etter jeg har levert barna.

Jeg tok en kjapp telefon til barnehagen for si at da jeg svarte ja p sprsmlet om Lillesster hadde spist frokost i dag, s mente jeg egentlig nei.

S fant jeg frem matboksen til skolegutten og ga han ei brdskive i bilen.

Det ordnet seg. Alle fikk frokost til slutt.

Men noen god mor-medalje, det fr jeg nok ikke utdelt i dag.

Flere her som er glemskommorgenen?

Les ogs: S gjorde vi det jammen igjen

Les ogs: Riktige sko-er det egentligs viktig?

Les ogs: Konsekvensen av ikke ta barna p alvor

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Du fr de barna du fortjener

For det er jo bare vre konsekvent, ha gode regler og rutiner, aldri gi etter og snakke pedagogisk riktig til barnet ditt hele tiden, s fr du ste, hflige, snille, smarte og lykkelige barn.

Ikke sant?



NOT!

Er det noe som virkelig irriterer meg, er det folk som tror at barna er et rent speilbilde av foreldrene.

Folk som tror det, har som regel ikke barn selv, eller de er s heldige at de har barn som er enkle korrigere.

Grunnen til at jeg vet det, er fordi jeg har en av samme typen selv. Jeg har ett barn som det er kjempeenkelt vre konsekvent med, som nesten aldri trasser, som gir seg etter ett minutt og to sukk dersom hun ikke er enig i det jeg sier, som aksepterer grenser og regler, og som sjelden protesterer p noe som helst.

Et skalt enkelt barn. Og hadde jeg bare hatt dette ene barnet, eller flere barn av samme typen, hadde sikkert jeg ogs smattet og ristet p hodet nr jeg kom over foreldre med uregjerlige barn, og tenkt: Ja ja, du fr de barna du fortjener.

Men jeg har ett barn til. Et barn som alltid har stilt sprsml ved bde nye og gamle regler, som har en veldig sterk vilje, som er full av energi, som startet trassalderen i ettrsalderen og ikke kom ut av den fr nrmere fem, som uansett hvor konsekvent jeg er stadig utfordrer, og som ikke finner seg i svar som fordi det bare er snn eller fordi jeg sier det.



Begge barna har de samme foreldrene, og har ftt helt lik oppdragelse.

Hvorfor er de s forskjellig da?

Fordi barn er forskjellig!

Visst pvirker vi barna vre i veldig stor grad gjennom mten vi oppdrar dem. Men det er dessverre, eller kanskje heldigvis, ikke den hele og fulle sannheten.

Barn er fdt med en helt egen og unik personlighet. I denne personligheten finner vi blant annet temperamentet.

Noen barn er fdt med lite temperament og er enkle veilede. Andre er fdt med mye temperament, og krever en helt annen oppflging og innsats fra foreldre og andre voksne i barnets liv.

Personlighet er noe kompliserte greier.

Noen barn reagerer for eksempel med sinne nr de blir usikre. Andre reagerer med grte. Atter andre med sette seg stille ned i et hjrne og studere neglene sine.

Noen barn blir hylytte og frekke nr de er slitne. Andre prver bekjempe trttheten med hoppe som en gal i sofaen. Andre igjen blir bare trtte og sovner.

Noen barn blir voldsomme nr de er lei seg og frustrert. Andre blir stille. Og andre igjen reagerer med grte.

Noen barn ler hyt med pen munn nr de er glade. Andre smiler og klapper med hendene. Andre m kanskje lpe en runde rundt huset mens de veiver med armene over hodet og roper alt de kan.

Barn er forskjellig. Og det er mange forskjellige grunner til at de reagerer snn som de gjr i akkurat den situasjonen.

Akkurat som vi voksne.

Vi er ogs forskjellig.

Vi reagerer ogs helt forskjellig nr vi er redd, sint, lei oss og glad.

Er det ikke fint?

bli foreldre, er ikke som f en klump leire i hendene som man kan forme som man vil. Selv om noen ogs opplever det akkurat snn.

bli foreldre, handler om bli kjent med et lite menneske. Det handler om prve og feile, helt til man finner lsninger som fungerer for akkurat dette lille mennesket (og for foreldrene).

Noen m prve og feile mer enn andre.

Og til dere som slr dere p brystet og tror dere er verdens beste foreldre fordi dere har ftt et enkelt barn. Til dere som fordmmer andre foreldre som ikke har det s enkelt, og som strever med knekke koden for akkurat dette barnet. Dere som sukker oppgitt og rister p hodet mens dere tenker, eller i verste fall sier hyt: Du fr de barna du fortjener.

Dere burde skamme dere.

Hvordan i alle dager kan dere i det hele tatt tro at dere vet alt om andre barns temperament, andre foreldres kamper, andres livssituasjon og andre familiers liv?

Hva med tilby en utstrakt hnd i stedet for fordmmelse?

Les ogs: Vi stopper ikke mobbing ved gjre alle barn like

Les ogs: Frekke barn og tafatte foreldre

Les ogs: Norske barn br sitte stille og holde kjeft

PS: For flere oppdateringer om to forskjellige foreldre med toforskjellige barn, flg ossgjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Fra Spiderman til Ronaldo

Pfffft, sier femringen og ser p meg som om jeg skulle ha kommet ramlende ned fra mnen.

Spiderman-sokker?

Han lar sprsmlet henge i lufta.

Ja, Spiderman-sokker, sier jeg og holder bunten med rde og bl sokker opp foran ham.



Eller skal vi se om vi finner Batman? Eller kanskje Supermann? Eller Iron-man. Eller hva med Hulken? Han liker du jo s godt.

Femringen tar sokkepakken ut av hnda mi og legger den bestemt ned i kurven igjen.

Kutt ut a, mamma!

Han drar de lyse yenbrynene oppi panna og rister p hodet.

Spiderman er skikkelig dust da. Hallo! Spiderman, liksom.

Det er ikke mange ukene siden femringen digget Spiderman. Og Superman, og Iron-man, og Hulken og alle disse superheltene.

Fikk han klr med Spiderman p, hoppet han rundt p stuegulvet, klappet i hendene og forsikret meg om og om igjenat jeg var verdens beste mamma.



Alt handlet om superhelter. Han kledde seg i Spiderman- og Batmanklr. Han sov i Avengers-sengety Han pusset tennene med Spiderman-tannbrste, trket seg med Batman-hndkle, lagde Superman-kappe av laken og tapetserte rommet sitt med superhelt-plakater.

I lpet av sommeren har superhelter plutselig blitt helteit.

N er det fotballspillere som gjelder. Det er Ronaldo, Messi, Neymar, Pepe og Rocky (Raufoss-spiller). Det er Barca og Real og Raufoss.



Spidermanplakater er byttet ut med fotballplakater. Batman t-skjorter er byttet ut med fotball t-skjorte.

Og de stakkar superheltfigurene ligger i bunnen av lekekassa og stver ned. Hele lekekassa stver for vrig ned.

For poden er ute og sparker fotball. Han lper ut fr frokost, og kommer ikke inn fr han absolutt m fr leggetid.


Til og med blbr plukkes med ball og i fotballdrakt.


Hva skjedde egentlig med Spiderman?

Jeg savner han litt, jeg.

Les ogs: Ti foreldrefeller de fleste foreldre har gtt i

Les ogs: S gjorde vi det jammen igjen

Les ogs: P Ikea med sm barn

PS: For flere oppdateringer om Spiderman og Ronaldo,flg ossgjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)


.

Hva tenker vi egentlig p nr vi har sex?

N fr vi jo faktisk ryddet verandaen ogs n, n som vi skal slipe den.

Jeg hrte det med en gang. Dette var feil. Feil tid, feil sted, feil ord.

Mannen stopper opp. Han serned p meg. Hever yenbrynene og sperrer opp ynene, i et eyeball what?

Hva var det du sa n, sierhan med trykk p var.



Mannen og jeg harsex. Ungene sover og det var ingen ting p tv.

Et halvt minutt tidligere, prvde jeg tenne nattbordlampa. Men stikkkontakten hadde falt ut. Den gjr alltid det. Den sitter s lst.

Jeg lente meg over sengekanten.

Gleder meg til vi fr de nye nattbordene p plass, tenkte jeg i det jeg stakk stikkkontakten inn.

Da kommer den ikke til falle ut hele tiden, siden nattbordet vil st foran.

S tenkte jeg p nattbordene som stod umontert ute p verandaen.

Der har de sttt i hele sommer. Jeg skulle beise de fr jeg skrudde de sammen. Men s trengte jeg flere lag beis enn jeg trodde. Jobben ble plutselig mye strre, hvilket endte med at jeg lot de st. P ubestemt tid.

S kavet jeg meg opp i sengen igjen og tente lyset p vei opp.

Mannen smilte lurt mot meg og blunket.

Jeg smilte lurt tilbake og tenkte at jeg skulle beise ferdig nattbordene i morgen.

S tenkte jeg p alt rotet som stod der ute p verandaen. Barnas slappe plaskebasseng, en badering og et par baller. Oppkappede planker til verandagjerdet. Noen malingsspann. Redskap til grillen, fire flasker spebobler, et plastsverd, et par sofaputer og en fire, fem enslige sokker som hadde blst av trkestativet.

Men oh, det er jo s tiltak rydde verandaen. S jeg utsetter det. Det og.

S kom jeg p at mannen skulle slipe verandagulvet i morgen. Og s ble jeg plutselig s glad, for da mtte vi jo rydde verandaen frst.

Og s bare glapp det ut av meg: N fr vi jo faktisk ryddet verandaen ogs n, n som vi skal slipe den.

Kanskje ikke det mest romantiske man kan si midt i akten. Kanskje ikke akkurat det mannen tenner mest p.

Men hey, la oss bare innrmme det: Det hender tankene vandrer til de merkeligste steder, ogs nr man har sex.

Les ogs: Nr smbarnsforeldre har sex

Les ogs: Fifty shades of kaos

Les ogs: Hva jeg sier og hva han hrer

PS: For flere oppdateringer fra vrt romantiske forhold,flg ossgjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)


.

Det hender jeg savner livet fr barn

Da jeg kunne sove lenge om morgenene, og ikke bli vekket klokka seks av to morgenfriske akrobater som har bde hodestende, trampoline og flikk flakk p programmet.


Altfor tidlig morgen

Det hender jeg savner kunne vre lenge opp om kveldene. Kanskje drikke litt vin. Eller til og med g p en fest, uten telle timer til jeg m opp igjen. Dessuten er det fryktelig slitsomt vre fyllesyk nr man m tilbringe hele morgenen med ekstremversjonen av Sportacus fra Lazy Town og Kermit the frog.

Det hender jeg savner ha kroppen full av energi, og f ting gjort. I stedet bruker jeg en hel sommer p f malt to nattbord, ett r p vaske gjennom alle kjkkenskuffene, og to r p pusse opp barnas soverom.

Det hender jeg savner g p do i fred, og dusje uten at noen hele tiden pner dra til badet og drar dusjforhenget til side.

Det hender jeg savner lese avisen. En hel avis, alts. Ikke bare to og to avsnitt fr jeg blir avbrutt av"Mamma, se p meg, da!".

Det hender jeg savner drikke varm kaffe.

Det hender jeg savner reise bort p kjrestetur med mannen. Bare oss to, helt alene, til et sted helt renset for barn.

Det hender jeg savner kroppen min, slik den s ut fr jeg fikk barn. Da rumpa var spretten, magen flat og puppene pekte rett frem mens de smilte til mannen. N titter de trist nedover mens de funderer p hvor de egentlig slutter og hvor magen begynner.

Det hender jeg savner sex. Du vet, snn spontan, lang sex med vorspiel. Ikke bare en kjapp en mens vi hper barna ikke skal vkne.

Det hender jeg savner lysten p sex ogs. For helt rlig, den er ikke akkurat p topp etter en lang dag med sskenkrangling, masing om is, trsting av barn som har kastet Lego i hodet p hverandre og barn som ikke sovner fr to timer etter leggetid.

Det hender jeg savner kunne tenke en hel tanke uten miste trden.

Men nr jeg fr tenkt meg om, ville jeg ikke ha vrt foruten dette:



Jeg ville ikke ha vrt foruten vkne opp om morgenen og se rett inn i to store yne bak et bustete hr to centimeter fra nesetippen min, og en stemme som jubler: Juhuu! Mamma er vken!

Jeg ville ikke ha vrt foruten kjenne to myke, varme hender rundt nakken min og en myk stemme som forteller meg at jeg er verdens beste mamma, enda jeg har vrt dritsur hele dagen og kjeftet og smelt med drene.

Jeg ville ikke ha vrt foruten smilet til femringen, som gikk helt opp til ynene, da han tok sine frste svmmetak helt p egen hnd i sommer.

Jeg ville ikke ha vrt foruten det lure smilet til jenta mi da hun kom ut av badet og hadde limt en tatovering av en blomst midt i pannen.

Jeg ville ikke ha vrt foruten kunne snuse i hret til gutten min nr han sover, og kjenne den deilige dunsten av jord, nysltt gress og levepostei.

Jeg ville ikke ha vrt foruten oppleve hans frste skoledag. Og se hvor stolt han var da han gikk opp og hilste p rektor og lrer.

Jeg ville ikke ha vrt foruten sm nylakkerte negler med glitter, musefletter med to forskjellige strikker, skrubbsr p kneet etter den frste sykkelturen, sm ftter som sparker fotball, bollekinn, lilla tegninger av mamma, lyse stemmer som synger Plystre p deg og sm kropper som stolt viser frem sine nye moves p dansegulvet foran sofaen.

For egentlig, snn i det store og det hele, er livet med barn helt okei.

Les ogs: Kjre treringenmin

Les ogs: 25 tegn p at du er en erfaren forelder

Les ogs: Fem r og helt perfekt

PS: For flere oppdateringer fra en sliten og litt lei, men fornyd mamma,flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)


.

Gratis D-vitamin til folket

//Annonse

Visste du at hver tredje nordmann fr i seg for lite D-vitamin?

I flge NRK, ligger alts hele 30 prosent av oss nordboere under Ernringsrdets anbefalinger om hvor mye D-vitamin vi br f i oss.



D-vitaminet kalles gjerne solens vitamin. Det er fordi D-vitamin dannes i huden vr nr vi er ute i solen. Om sommeren er solen vr hovedkilde til dette vitaminet.

Men om vinteren blir det verre. Da er ikke sola sterk nok til at det dannes D-vitamin i huden.

Da m vi f i oss dette vitaminet p annen mte. Nemlig gjennom det vi putter i oss.

Men det er ikke s lett f i seg nok D-vitamin gjennom maten.

Manm faktisk spise mellom 300 og 400 gram laks hver eneste dag for dekke behovet vrt for D-vitamin.

Salmon

Hjelp. Der ramler jeg av. Har rett og slett ikke sjans!

Vi spiser fisk til middag to dager i uken. Og den ene dagen spiser vi gjerne torsk eller annen hvit fisk, som ikke inneholder i nrheten av like mye D-vitamin som fet fisk.

Men er man skikkelig flink da, og spiser fet fisk som laks, rret eller makrell til middag tre ganger i uken, s m man i tillegg spise fet fisk som plegg og drikke melk og spise egg, ost og margarin dagligfor f i seg nok D-vitamin.

Da kan det vre greit f litt hjelp gjennom kosttilskudd.

En skje tran eller Sanasol hver dag dekker behovet. Eller man kan ta kosttilskudd i form av tabletter.

N deler Lab Pharma ut gratis D-vitamin til folket


Vr s god

G inn her og bestill din gratis pakke. Du betaler ikke noe i frakt.

Pakken varer i to mneder, og inneholder sugetabletter med sitronsmak. De er faktisk veldig gode!

Tablettene kan spises av bde voksne og barn, og dekker dagsbehovet for D-vitamin.



Men hvorfor er det s viktig f i seg nok D-vitamin?

Vel,D-vitaminmangel er alvorlig og vitaminet er viktig for forebygge benskjrhet, siden kroppen ikke klarer ta opp kalsium uten D-vitamin.D-vitaminmangel kan ogs fre til engelsk syke, eller rakitt som det ogs kalles.

I flge NRKmener ogs en del forskere at D-vitaminet i tillegg beskytter mot og kurerer alt fra fedme, kreft og depresjon til hjerte- og karlidelser, diabetes og MS.

Andre forskere er uenig akkurat det.

Det erogs gjort forskning som viser at D-vitamin har betydning for hvor lenge du lever, noe bde Johan Moan, fysikkprofessor og Haakon Meyer, professor i samfunnsmedisin og overlege ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo bekrefter. Begge er av Norges fremste forskere p D-vitamin.

Sun picture



Nr dubestiller din gratispakke, inngr du ogs et abonnement p D-vitamin. Du fr tilsendt topakker hver andre mned til 75 kroner per pakke.

nsker du avbestille abonnementet etter gratispakken din, gjr du det enkelt og uten noen form for bindingstid.

Men nr det er sagt, hper jeg virkelig den altfor sene sommeren vil vare langt utover hsten, slik at vi kan nyte de D-vitaminfylte solstrlene i mange uker til.

Flg gjerne kampanjen p Facebook ogs: Gratis D-vitamin til folket

PS:Ta kontakt med legen din hvis du har flere sprsml rundt din helse og D-vitamin.

Yes, jeg turte

Tidligere i r gjorde jeg noe jeg aldri i min villeste fantasi hadde trodd jeg skulle trre.

Jeg holdt foredrag!

 


Faksimile fra KK 21.august 2015

Foto: Geir Dokken

 

I denne ukens KK, kan du lese om hvordan det gikk, og hva jeg gjorde for overvinne frykten.

For vi snakker frykt her. Ikke bare litt sommerfugler i magen, men en hyst reel frykt med svetting, rdming, hyperventilering og skjelving som resultat.

Jeg hadde plutselig havnet i den situasjonen at jeg skulle holde ett foredrag om foreldrerollen for foreningen Voksne for barn. Om vre god nok som man er uten la seg forvirre av alle de motstridende rdene vi blir bombardert med i mediene.

Og s skulle jeg holde et bloggforedrag for Grndergirls i Fredrikstad dagen etter.

To p rappen, alts.

Les mer om foredragene her

Jeg tror det aller viktigste man kan gjre nr man skal eller m gjre noe man gruer seg til, er legge lista lavt.

Jeg flte meg temmelig trygg p det jeg skulle si. Jeg kan blogg. Og jeg mener en hel del om mammarollen og vr generasjon foreldres utfordringer.

Men jeg ville helst ogs gjennomfre foredragene som en proff. Jeg ville seile inn p scenen som om jeg aldri hadde gjort annet, ta tilhrerne med storm og holde p oppmerksomheten deres uavbrutt hele den timen foredraget varte, og f dem til smile og le om hverandre.

Jeg ville helst snakke uten manus, og fylle hele scenen med mitt forrykende og fengslende kroppssprk.

Jeg ville jo gjerne gjre mitt aller beste og gi et godt inntrykk.

Jeg snakket en del med Astrid Valen-Utvik fr foredragene. Astrid jobber med sosiale medier og digital kommunikasjon i byret VU Valen-Utvik, og holder masse foredrag, gjerne for flere hundre personer.

Hallo! sa hun og s meg rett inn i ynene.

H-A-L-L-O!

Det viktigste her er vel at du gjennomfrer dette, uten spy og uten besvime. S kan du sette deg nye ml etterp og gradvis bli bedre og bedre. Til slutt blir du kanskje proff. Til slutt!

Det fikk meg til tenke. Og hun har jo helt rett.

Det var frste gang jeg skulle gjre noe snt. Frste gang jeg skulle mte min store frykt og se dden i hvityet. Selvflgelig kom jeg ikke til vre proff.

Jeg kom helt sikkert til vre kjempenervs, og ha mer enn nok med fokusere synet s jeg kunne lese hva jeg hadde skrevet p jukselappen min, og trykke p knappen p fjernkontrollen til overheaden til riktig tid. Om jeg ikke skulle lre meg hele foredraget utenat, og sprade avslappet rundt p scenen mens jeg veivet entusiastisk med armene i tillegg.

Dessuten, gjorde det egentlig noe om jeg var synlig nervs, da?

 

Takk, Astrid!
 

 

Da jeg var ferdig med det siste foredraget, var det en hel masse jeg kunne ha plukket p. Mye jeg kunne ha gjort bedre. Men jeg valgte klappe meg selv p skulderen og si Yes, jeg turte! Jeg gjorde det!

 


Det gikk jo bra

 

Ja, ogs kjpte jeg meg to doughnut og en rosinbolle til togturen hjem. (Og en pose chips og en Smil.)

Har du turt noe du aldri trodde du ville trre?

 

Les ogs: Ikke spy og ikke besvime

 

PS: For flere oppdateringer om vre passe god, flg meg gjerne her:


                  

      casakaos              casa_kaos                 casakaos



 

 

 

 

.

 

 

 

Frekke barn og tafatte foreldre

Vr foreldregenerasjon fr stadig hre hvor frekke og uhflige barna vre er.

Hvor ettergivende og tafatte vi foreldre er. Hvor feige vi er som ikke tr si nei, hvor drlige vi er til overholde regler og grenser, og hvordan vi lar barna styre hele familielivet mens vi selv sitter der som noen tafatte hnsuten ryggrad.



Sist ut er Frida Bojsen, tidligere sjefredaktr i Gteborgs Tidningen. Hennes kronikk Vga lra ditt barn att frst ett nej, gr viralt i Sverige i disse dager.

Jeg ble intervjuet av Side2 om kronikken og Frida Bojsens meninger: Foreldre erblitt slappe, og det uroer meg

Kort fortalt skriver Frida Bojsen i kronikken sin om to episoder p stranden der to elleve r gamle gutter traff henne i hodet med en ball gjentatte ganger uten at verken dem eller foreldrene sa unnskyld.

Og en fem r gammel gutt som slte og etter hvert kastet sand p henne, mens mammaen frst sa et alt for mykt nei, og senere helt ignorerte sandkastingen.

Det har i det hele tatt blitt et evig hylydt hylekor om dagens tafatte foreldre og deres frekke barn.

Jeg kan ikke si jeg kjenner meg helt igjen. Jeg har vrt p mange strandturer, og aldri opplevd liknende.

Jeg ferdes mye ute blant barn og deres foreldre, og opplever ytterst sjelden at barn er frekke og uhflige.

Det er klart, jeg hadde ogs blitt irritert p unger som kastet ball p meg flere ganger uten bry seg nr jeg snakket til dem. Jeg hadde ogs blitt irritert hvis et barn hadde kastet sant og grus i ynene mine gjentatte ganger uten at foreldrene reagerte.

Og selvflgelig finnes det barn som er frekke. (Men ofte av helt andre grunner enn tafatte foreldre).

Selvflgelig finnes det foreldre som ikke bryr seg om at barna plager andre.

Men er det virkelig et s stort problem at det rettferdiggjr sable ned en hel foreldregenerasjon og kalle dem tafatte og ettergivende?

Frida Bojsen sier ogs til Side2 at hun tror noe av grunnen til at foreldre er blitt s slappe i oppdragelsen, er fordi vi sitter og fikler med mobilen heletiden og ikke flger med p barna vre.

Jeg har snarere tvert imot inntrykk at av vr generasjon foreldre ser barna sinetiden. Vi ser og flger med fra morgen til kveld. Vi organiserer, mekler, legger til rette og passer p dem til vi blir helt bl i ansiktet.

Jeg synes de aller fleste foreldre er helt supre foreldre som balanserer foreldreoppgavene p en utmerket mte.

Visst gjr vi alle feil av og til. Visst kan vi tenke i ettertid at vi kanskje burde ha hndtert en situasjon annerledes. Vi strever alle med finne vr vei som foreldre.

Men jeg synes da virkelig ikke dagens barn er s forferdelige.

Syns du?

Les ogs: Norske barn br sitte stille og holde kjeft

Les ogs: Dette skader barnet ditt!

PS: For flere oppdateringer om passe gode foreldre og deres passe perfekte barn, flg oss gjerne p:


casakaos casa_kaos casakaos



.

Hva skjedde med hverdags-matpakka?

Trenger virkelig barna matpakker formet som kunstverk for f i seg nistematen?


Foto: Creative common by gamene

Og hvem i alle dager har tid til st p kjkkenet og koke hjerte-egg, skjre ut stjerner i brdskiver, lage melon-blomster og skrive barnets navn i avocado-bokstaver tidlig om morgen?

Gjre det kvelden fr, sier du?

Vel, jeg kan i hvert fall komme p minst femti andre ting jeg har lyst til gjre om kveldene etter barna har sovnet enn lage matpakkekunst.

Men hey, ikke alle er som meg. Noen synes sikkert det er helt topp lage snne super-matpakker.

Og det er helt greit. Kos dere med det.

Men hvis foreldre str opp en halv time fr de m, og str med rdsprengte yne og danderer plegget p podens matpakke som ansikter med agurkskiver som yne, oliven som pupiller og paprikaskive til munn, ikke fordi de har lyst, men fordi de tror de m for vre en god forelder, dasynes jeg det er oppriktig trist.

For nr begynte egentlig barna kreve sm kunstverk i matboksen? Nr ble det snn at barn ikke spiser sunn mat hvis den ikke er kuttet, skret, dandert og anrettet p en morsom mte?

Dette er vel et behov vi foreldre har skapt. Og har du frst begynt, skjnner jeg at det er vanskelig komme seg unna.

For oss som aldri har kastet oss p den trenden, er det fortsatt hp.

N vil jeg gjerne se din matpakke.


Grsdagens matpakke.


Dagens. Hey, i dag fikk de mandler og blbr og gitt.

Skriv et blogginnlegg om matpakka di, post bilde p Instagram med#hverdagsmatpakke og #casakaos eller send meg en Snap (casakaos) av matpakka di.

S skal jeg samle alle bildene og publisere de her p bloggen.

La oss sl et slag for hverdagsmatpakka, vre stolt av den og vise at den langt fra er dd, men fortsatt lever i beste velgende.

casakaos casa_kaos casakaos



Kjr matpakke!

Les ogs: Nr sunt blir usunt

Les ogs: Hva er sunn og enkel mat?

Les ogs: Vi stopper ikke mobbing ved gjre alle barn like

F penger tilbake nr du handler p nettet

//Annonse

Jeg er ikke veldig glad i lpe rundt i butikker og handle. Og i hvert fall ikke med barna p slep.

De vimser rundt, maser om is, nekter prve klrne du finner frem, og legger fra seg capsen og Barbie-dukken i en eller annen butikk, s vi m g tilbake gjennom alle butikkene vi har vrt innom.

De strander p lekerommet og nekter g derfra. Ogs m de p do, midt i prvingen av ny bukse.

S blir alle sultne og irritable, og det eneste jeg vil, er komme meg hjem s fort som mulig.

Takke meg til netthandel. Da kan jeg sitte i fred og ro i sofaen og handle mens barna leker, sover eller spiser kveldsmat.

Eller, jeg handler mens jeg er p jobb. Men det er hemmelig.



PS: Lengre ned i innlegget, kan du vinne en rettetang fra GHD

Jeg bruker StartShop nr jeg handler p nett.

StartShop gir deg penger tilbake nr du handler i over 200 kjente nettbutikker som Zalando, Lekmer, Hotels, Bangerhead, Ellos, SAS, Blush, CDON, Get Inspired og Tanum.

StartShop fungerer som et bonusprogram for alle disse 200 butikkene. P nettsiden deres finner du oversikt over hvor mye bonus du fr i de forskjellige butikkene. De fleste gir mellom 5 og 8 prosent.



Bonusen kan du overfre til bankkontoen din nr du selv nsker det.

Det er helt gratis vre medlem og det er ingen forpliktelser. Alt du trenger oppgi for bli medlem er epostadressen din. StartShop vil ikke dele din epostadresse med tredjeparter.

Slik kommer du i gang:

  1. Registrer deg p StartShop.no

Det er gratis registrere seg og tar bare 10 sekunder.

  1. Velg nettbutikk

Du handler i nettbutikken p vanlig mte. Kjpet vil automatisk bli registrert p din StartShop-konto.

  1. F penger tilbake

Etter at kjpet er bekreftet vil du motta cashback-poeng i bonus. Cashback-poeng kan du overfre til din bankkonto nr du selv nsker det. 1 cashback-poeng = 1 krone.

Sjekk Casa Kaos instruksjonsvideo:

video:min film

TIPS:

StartShop har laget en smart bonuspminner. Nr du besker en nettside som StartShop har avtale med, vil det dukke opp en beskjed verst i nettleseren om at du fr bonus i denne nettbutikken dersom du gr via StartShop. Klikker du p denne, vil du bli sendt til StartShop slik at handelen gir deg bonus.

Klikk her for laste ned bonuspminneren til din PC

Vinn valgfri rettetang

Jeg har ftt lov til gi bort en valgfri GHD rettetang fraskjnnhetsbutikken Bangerhead til enverdi opp til over 2000 kroner.

Det er enkelt og gratis delta:

1. Du m vremedlem av StartShop.no

2. Skriv i kommentarfeltet under her hvilken rettetang du nsker deg.

Du kan velge blant disse GHD rettetengene.

Her er et lite utvalg:







Jeg trekker en heldig vinner p lrdag.

Lykke til!

Vi stopper ikke mobbing ved gjre alle barn like

Skolen er i gang igjen.

Mobbing er atter et tema. Avisene og nettet bugner over av mobbe-artikler og alle prver lse ntten: Hvordan kan vi stoppe mobbing.

Mange mener veien mot en mobbefri skole er viske ut alle forskjellene og gjre alle barn like slik at ingen stikker seg ut p verken den ene eller den andre mten.

Jeg mener det er helt feil ende begynne i.



La barna f snakke om ferien sin

Vi stopper ikke mobbing ved nekte barna fortelle om sommerferiene sine i plenum nr de kommer tilbake til skolen. Tanken bak denne regelen som mange skoler har innfrt, er beskytte barna som kun har vrt p skalte kjipe ferier eller bare hjemme hele sommeren.

Ved nekte barna snakke om feriene sine, forteller vi dem at noen ferier er bedre enn andre, at det er skamfullt bare ha vrt hjemme hele sommeren, og at det er noe som i s fallbr holdes hemmelig.

Jeg mener vi tvert imot stopper mobbing ved la alle barna som har lyst f fortelle om ferien sin med rak rygg og hevet hode.

Og s er det vi voksnes oppgave fortellebarna vre at hjemmeferie er like bra som dyre utenlandsferier, at en blbrtur i skogen er like mye verdt som en tur til Tusenfryd, og at en fisketur p Mjsa p ingen mte er mindre verdt enn haisafari i Thailand.

Vi m lre barna vre at den ene ferien ikke er bedre enn den andre. De er bare forskjellige.





Merkeklr vs. arveklr

Vi stopper ikke mobbing ved innfre skoleuniformer.

Hvordan skal vi lre barna akseptere og respektere at alle er forskjellig hvis vi voksne gjr dem helt like?

Vi stopper mobbing ved lre barna at arveklr er like bra som nye klr. At billige klr er like bra som dyre klr. At noen gutter liker rosa, at noen jenter vil g i Ronaldo-fotballgenser og at begge deler er helt OK.

Felles barnebursdager

Vi stopper ikke mobbing ved lage regler om felles feiring i skolens gymsal for unng at noen barn har kjipere bursdager enn andre.

Ved tvinge gjennom fellesfeiringer, forteller vi barna vre at de skalte kjipe bursdagsselskapene er nettopp ... kjipe. Og at det er en annenrangs feiring vi helst br unng.

Vi stopper mobbing ved la barna f oppleve alle slags bursdagsfeiringer, og lre dem at bde hjemmebursdag, lekeland-bursdag, utebursdag og McDonalds-bursdag er like bra.

Vi m visebarna vre at noen bursdagsbarn fr Toro sjokolade-langpanne pyntet med nonstopp, mens andre fr trelags Spiderman-kake eller Elsa-kake med glitter. Og at den ene bursdagen ikke er bedre enn den andre, de er bare forskjellig.



Det m vre lov vre flink

Vi stopper ikke mobbing ved holde igjen de flinke barna for skne de mindre flinke.

Gjr vi det, lrer vi barna at det ikke er greit verken vre flink eller mindre flink, og at det er noe man burde skamme seg over.

Vi stopper mobbing ved lre barna at alle er flinke i noe og at ingen er mindre verdt selv om de er mindre flinke eller henger etter.

Noen er flink i fotball, andre suger p fotballbanen. Noen er flink i matte mens andre ikke forstr meningen med alle disse talene i det hele tatt. Noen er en reser p tegne mens andre er sm genier p piano.

Tenk om vi kunne lre barna vre dra fordeler av disse forskjellene i stedet for skjule dem.

Ikke press barna inn i boksen

Ved gjre alle barna like, lrer vi dem at det eneste som er OK er passe inn i den boksen vi voksne har laget for dem.

Vi lrer dem at forskjeller og annerledes er noe rart og dumt som vi m luke vekk og gjemme bort.

Jeg synes det er en altfor lettvint og enkel lsning p mobbeproblematikken. Barn er ikke like. De skal ikke vre like heller.

Hva om vi i stedet oppfordrer barna vre til vre som de er og vre stolt av det?

Hva om vi heller lrer barna vre ha respekt for hverandre og for de som er annerledes.

Hva om vi heller lrer barna vre ha empati med de som trenger det, i stedet for skjule alt som er vondt og trist.

Hva om vi heller kan vise barna vre hvor fint det er vre forskjellig, hvordan vi kan bruke forskjellene p en positiv mte og at vi kan lre av hverandre?

Naivt? Ja, kanskje. Men jeg tror likevel det er veien g for stoppe mobbing.

Hva tror du?

Andre innlegg jeg har skrevet om samme tema:

Livet er urettferdig

Ingen skam med hjemmeferie

M alle barn vre helt like?

PS:For flere oppdateringer om mobbing og barn som er forskjellig, flg oss gjerne p sosiale medier:

casakaos casa_kaos casakaos





.

Kjre lille, store frsteklassing

I r er det din tur. Endelig. P mandag skal det skje.



Du er ikke barnehagebarn lenger. N er du skolebarn. Frsteklassing. Og stor!

Du gleder deg veldig. Det har du gjort hele det siste halve ret.

Frste skoledag-antrekket ligger klart p rommet ditt. Det har ligget der lenge, pent brettet sammen, planlagt helt ned til minste detalj.

Skolesekken ligger i fotenden av senga di. Ogs om natten nr du sover.

Nr noen spr deg om du gleder seg til begynne p skolen, brer smilet seg umiddelbart over ansiktet ditt. Du hopper et par ganger opp og ned p stedet, klapper med hendene synger et hyt og tydelig JA.

JA, jeg gleder meg til begynne p skolen!

Og s m du lpe et par runder rundt deg selv for jevne ut alle sommerfuglene som spreller nede i magen din hver gang noen nevner ordene "skole" og "frsteklasse".

Du gleder deg til mte lreren din. Til lre lese og skrive. Og til lre pluss og minus.

Du gleder seg til bli kjent med de andre elevene i klassen din. Til sitte p pulten ved siden av bestevennen din og veksle blikk og entusiastisk rekke opp hnden nr dere begge kan svaret p det lreren spr om.

Du har kvesset alle fargeblyantene dine. Noen s mye at det bare er sm stumper igjen.



Du har tvunget lillessteren din til leke rektor, slik at du kunne ve p ta rektor i hnden. Gang p gang.

Du gleder deg til friminuttene. Da du skal leke med alle de nye vennene dine. Dere skal huske og skli, leke sisten og stiv heks.

Du har vd p rekke opp hnden nr du skal si noe. Og noen ettermiddager har vi sittet og rukket opp hnden rundt middagsbordet alle sammen hver gang vi hadde noe si.

Vi har lest opp alle navnene p de fremtidige klassevennene dine om og om igjen, s klasseliste-arket vi fikk fra skolen i vr har blitt helt krllete.

Og du har allerede planlagt bursdagen din, som ikke er fr i slutten av november, og bestemt hvor alle i klassen skal sitte rundt bordet nr dere skal spise kake.

happy children group in school
Licensed from: dotshock / yayimages.com

Men nr kvelden kommer, blir du stille. Du setter deg i hjrnet av sofaen og plukker intenst p en ls trd p buksa di.

Nr jeg spr deg hva du tenker p, svarer du ingen ting.

Etter hvert kommer det frem at du egentlig lurer litt p hvordan lreren din er. Om hun er snill, eller om hun er slem.

Om hun kommer til kjefte p deg og sende deg til rektor hvis du glemmer deg bort og snakker i timen uten rekke opp hnden. Det er jo s fort gjort.

Du lurer p om rektor egentlig er en heks, selv om hun bde s og virket veldig snill da du hilste p henne p besksdagen p skolen fr sommerferien. Man kan jo aldri vite. Du har hrt mange historier fra eldre barn om rektorer som koker barn i ei jerngryte p kontoret sitt.

Du tenker p de andre elevene du skal g i klasse med, og kommer plutselig p at du egentlig bare kjenner fire av dem. Selv om du har sett mange av de andre fr.

Du trker en liten tre med ermet og lurer p om de andre barna kommer til like deg. Tenk om de ikke gjr det. Tenk om de synes du er dum. Og teit. Tenk om de synes den nye skolesekken din er stygg.

Tenk om bestekompisen din, som du leker med hver dag, og som ogs skal g i klassen din, plutselig blir bestevenn med noen andre. Og du str der uten noen bestevenn.

Du sukker skjelvende og begynner plutselig tvile p om du noen sinne vil klare lese og skrive skikkelig. For det er jo unektelig ganske vanskelig. Og tenk om du ender opp som den eneste i klassen som ikke klarer regne pluss og minus med store tall.

Du sovnet omsider. Med mange tanker surrende rundt i hodet. Medmange flelser spinnende rundt i magen, somenfargerik tornado full avglede, frykt , spenning og forventning.

Lykke til p mandag, alle frsteklassinger. Det kommer helt sikkert til g bra!

Og lykke til alle frsteklasse-foreldre. Vi kommer oss nok gjennom dette p et vis vi og.

Les ogs: Hva skal barnet mitt bli?

Les ogs: Oppfr dere, foreldre!

Les ogs: M alle barn vre like?

PS:For flere oppdateringer fra spent frsteklassing og frsteklasse-mamma, flg ossgjerne pFacebookogpInstagram- casa_kaos

PSS: Og du, n er jeg p Snap ogs:Casakaos

.

Da jeg satt i fengsel

Jepp, jeg har vrt i fengsel. Ikke s lenge, vel og merke. Bare ett dgn. Og ikke fordi jeg hadde gjort noe galt heller. Men fordi jeg skrev for Asfalt, gateavisen i Stavanger, Stavangers svar p =Oslo.


Fra magasinet Asfalt.

Foto: Marie Von Krogh

Det er noen r siden n. Jeg var faktisk gravid med Lillemann (n fem r) da jeg ble satt inn. Jeg fikk streng beskjed om g i store, lse klr og ikke nevne med ett ord til de andre innsatte at jeg var gravid. Det kunne nemlig vre ekstra hendig med en gravid kvinne ved en eventuell gisselsituasjon.

Sammen med fotograf Marie Von Krogh skullejeg alts tilbringe ett dgn sammen med gutta p Stavanger fengsel.

Jeg skulle ikke f noen srbehandling. Det var full stripp ved oppmte. Det var urinprver, trening, samvr med gutta og lst celle.

Det var et veldig spesielt dgn, p bde godt og vondt, og er nok den saken jeg husker aller best fra mine r som journalist.



Her er forresten hele teksten. Det er litt vanskelig lese p faksimileneover:

Ett dgn i fengsel

Klokken er 10.00 en gr tirsdag morgen i juni. Mrke skyer ligger tungt over Stavanger, og kjemper om plassen p himmelen med noen f strimer med morgensol.

Den store, blanke porten utenfor Stavanger fengsel rager hyt over asfalten. Jeg trykker p den svarte knappen p callingen.

"Hei. Dette er Marte Frimand. Jeg skal inn til soning".

En svak summing hres og jeg drar i dren. Jeg fr en ekkel klump i magen idet jeg gr over plassen. Murveggen med de gitrede vinduene blir hyere og hyere jo nrmere jeg kommer. Ned en trapp, inn en dr, s str jeg ved en disk med en uniformert mann bak. Han ser p klokken.

"Du er ti minutter forsinket. Dette kan g ut over prvelslatelsen din senere", sier han med myndig stemme.

Jeg prver forklare at gps`en i bilen ikke virket, men kommer ingen vei.

Naken og liten

To stramme og uniformerte damer kommer inn og tar meg med inn p toalettet. Engangshanskene smekker idet de drar dem p og slipper dem over hndleddet. Jeg fr tilbud om dusj, men takker hflig nei.

"Da kan du kle av deg og legge klrne p dolokket", sier den ene.

"Alt sammen?" Jeg prver late som ingenting, men hjertet slr fort, hendene skjelver svakt og stemmen er tynn.

"Ja, alt sammen".

Jeg kler av meg sakte mens jeg ser ned i gulvet. Jeg m st med hendene ut fra kroppen mens de sjekker hret og fingrene.

"Gap opp. Opp med tungen. Snu degrundt. Lft fttene. Ned p huk. Opp igjen. Ned en gang til. By deg fremover".

"Har du noe narkotika med deg", spr den samme damen.

"Nei".

"Det er bedre om du sier det n, for vi kommer til finne det uansett", fortsetter hun.

"Jo, men jeg har ikke noe med meg".

Jeg fr en flelse av at de ikke tror meg.

Bl, tunge drer

Etter den mest ydmykende opplevelsen jeg kan huske ha vrt gjennom, fr jeg utdelt en tre nummer for stor treningsdress og et par sokker. Mine egne klr skal gjennomgs og luktes p av hund.

En sekk med dyne, pute, sengety og toalettsaker str og venter i registreringsrommet.

Jeg tar sekken i hnden og tar farvel med mobiltelefon og lommebok.

Vi gr opp to etasjer, og kommer inn p avdelingen. De bl, tunge drene str p rekke og rad i den smale gangen. P hyre side er en dr med navnet mitt p. Betjenten tar hflig farvel og lukker dren bak meg.

Jeg setter meg p den smale sengen. Det er stille. Den eneste lyden som trenger gjennom stillheten, er en svak susing fra lufteanlegget.

Gjennom gitteret i vinduet ser jeg at skyene har kvalt de tapre solglimtene, og de frste regndrpene drypper forsiktig utenfor vinduet.

De hvite veggene lyser mot meg. De er kalde og nakne. Bare en nedskriblet korktavle bryter det hvite. ?Lino 07?, ?Viva Kosovo? og ?TCF CLICK 08? str skrevet med svart spritusj.

Det blanke toalettet i hjrnet griner mot meg. Det har ikke noe lokk. Jeg m p do, men har ikke lyst til g p den saken. Jeg holder meg.

Som frste skoledag

Jeg leser signaturene p tavlen om og om igjen, og prver ikke tenke p hvor mye jeg savner mobilen min. Jeg vil ringe noen: mamma, storebror, samboeren.

De andre innsatte er ute p jobb og skole og kommer tilbake til lunsj. Jeg gruer meg til mte dem og har vondt i magen.

Dra gr opp. Klokken er 11.30 og det er mat. Jeg hrer stemmer fra kjkkenet, bestikk som klunker og glass som klirrer.

Jeg tusler ut av cella og bortover gangen.

Plutselig str jeg der foran hele gjengen, i min alt for store treningsdress. Det er lenge siden jeg har flt meg s liten og usikker. Dette minner om frste skoledag i ny klasse.

"Hei", sier jeg forsiktig.

Noen mumler noe tilbake. Noen flirer litt, men de fleste kaster et blikk p meg og konsentrerer seg om maten.

"Du fr bare sl deg ned. Det er ledig her", sier en av guttene. Han har bustete hr og en tatovering som stikker opp av kraven p t-skjorten.

Jeg spiser en skive med leverpostei. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Hva snakker man om i et fengsel? Hva heter du? Hvor jobber du? Hvor bor du? Jeg finner ikke p noe passende.

Alene uten privatliv

"Du m skylle tallerkenen din selv", sier ganggutten. Han har ansvaret for kjkkenet.

De innsatte skal tilbake til arbeidet. Jeg har ikke skt om sysselsetting enn, og m derfor inn p cella igjen. Her skal jeg sitte i tre timer, til middag.

Timene snegler seg avgrde. Jeg m fortsatt p do, men klarer ikke. Dren kan g opp nr som helst. Selv om jeg sitter innelst p en celle, fles det som om jeg ikke har noe privatliv.

Hva er det som skjer der ute? Jeg fr et veldig behov for pne dra, selv om jeg vet at gangen er tom. Det er som nr du skal sove, men bare m pne ynene og kikke deg rundt i rommet, selv om du vet at det ser akkurat slik ut som det gjorde da du la deg.

Jeg har alltid tenkt at det komme i fengsel, ikke er s ille. Men nr jeg n sitter her, er jeg ikke s sikker lenger. For det frste trodde jeg man bare ble lst inne p cella om natten. Ikke flere timer midt p lyse dagen.

Og jeg ante ikke at jeg taklet s drlig bli fortalt hva jeg skal gjre og nr jeg skal gjre det.

Ellers har jeg alltid likt tilbringe tid alene, men da har jeg valgt det selv. Og det er noe helt annet vre alene uten mobiltelefonen min.

Det slr meg at alle kan havne i fengsel. Man kan vre litt trtt p veien og vre skyld i en bilulykke. Som tenring var jeg ikke alltid mors beste barn, og ofte er det tilfeldigheter som avgjr hvilke ungdomsopprr som fr konsekvenser. Man kan ogs bli uskyldig dmt.

Mattis

Klokken er blitt 15.00 og det er middag. Kjttkaker med grnnsaker og poteter blir servert. Jeg spiser for det meste i stillhet.

"Vil du vre med og spille kort?" En snauklippet gutt str over meg med kortstokken i hendene.

"Ja, veldig gjerne", svarer jeg.

Vi setter oss ved bordet. Det gr i Mattis. Det er det som er fengselsspillet, fr jeg vite. Flere blir med, og etter hvert blir det ganske morsomt.

Latteren sitter lst, og jeg ser at tatoveringen p halsen til han med det bustete hret, er en st delfin.

Klokken 16.00 er det halvannen time lufting. Alle de tre herreavdelingene har lufting sammen. Guttene p avdelingen min spiller volleyball mot avdeling Nord. Jeg fr sprsml om jeg vil vre med, og takker ja.

Volleyball

Vi gr i samlet flokk ned trappen og gjennom en metalldetektor. Skyene ligger fortsatt tungt over byen og luftegrden.

Plutselig er klumpen i magen der igjen. Den re, kjlige luften slr mot meg idet jeg gr ut dra. Vi er siste avdeling ut. Noen gr rundt og prater. Andre sitter sammen i sm klynger.

Det andre laget er allerede p plass. De ser skumle ut. Ingen ?hei?. Ingen smil. Bare likegyldige blikk.

"Du har spilt volleyball fr, ikke sant", spr en p avdelingen.

"Nei", svarer jeg.

Guttene veksler blikk, og gir meg en plass p banen. Vi er i gang.

Uansett hvor mye jeg bommer eller sender ballen ut av banen, kommer det oppmuntrende kommentarer fra de andre p laget.

"Bra. Det var nesten. Neste gang tar du den. Det var bedre enn i sted. Du lrer fort".

Jeg fler meg med ett bedre.

Rullekake

Fr vi lses inn p cella for natten, er det tre timer fellesskap. Jeg tusler litt fram og tilbake i gangen.

Noen spiller kort p kjkkenet. Andre ser film i stua. Andre igjen sitter og prater p cellene.

Jeg blir med p et slag Mattis, og ser en film etterp.

"Vil du ha kake?" Han med det lengste skjegget titter rundt hjrnet og inn p tv-stua.

Han har bakt rullekake. Han gjr visst det ganske ofte, fr jeg hre.

Klokken er 21.00, og drene lses igjen.

Stillheten er tilbake. Alle stemmene, fottrinnene og latteren forsvinner. Det er som om jeg blir pakket inn i plast. Bare summingen fra lufteanlegget hres igjen.

Nok en gang kommer ensomheten kastet p meg, og savnet etter mobilen blir enormt. Jeg skrur p radioen.

Urinprve

Klokken er 06.45. To betjenter str i dra.

Urinprve.

Jeg m bli med ned og inn p et stort toalett med hyller med papirer p veggene.

Betjentene tar p engangshanskene igjen. Jeg kommer aldri til venne meg til de hanskene.

Vel oppe p avdelingen igjen, har det s vidt begynt livne til. Kaffetrakteren surkler i hjrnet. Jeg spiser havregryn med melk og skjenker en kopp nytraktet kaffe. Etter en slurk, heller jeg den diskret ut igjen. Den var sur.

Etter frokost samles alle i stua, der vi ser p nyheter p tv. Etterp er det rusmestring.

En psykolog og en miljarbeider forteller om skadevirkningene av narkotika.

Klokken 12.00 er det trening. Vi gr ned til treningsrommet som minner om gymsalen p skolen. Volleyball str p programmet igjen. Men denne gangen er ikke de skumle guttene fra avdeling Nord med. Det er bare oss, og stemningen er mye lsere.

En knapp time senere blir jeg hentet. Mitt fengselsdgn er over. Jeg tar farvel med guttene. Det er nesten litt vemodig. Selv om de ser litt skumle ut ved frste yekast, er de egentlig veldig hyggelige, bare man blir kjent med dem.

Jeg str igjen p utsiden av porten. Det frste jeg gjr, er skru p mobilen min. Meldinger og e-post tikker inn. Plutselig innhenter virkeligheten meg med et smell.

Jeg trekker pusten og gr mot bilen. Idet jeg setter meg, kjenner jeg hvor sliten jeg egentlig er. Jeg blir sittende en god stund fr jeg starter motoren.

Hadde jeg holdt ut flere r der inne? Det frister ikke. Jeg konkluderer med at oppholdet var helt annerledes og mye tffere enn jeg trodde.

Jeg er glad jeg slapp unna med kun ett dgn.

Les ogs: Deprimert i Oslo

Les ogs: Ikke bli s forbanna sret, da!

PS:For flere oppdateringer fra fengselmamma, flg meggjerne pFacebookogpInstagram- casa_kaos

PSS: Og du, n er jeg p Snap ogs:Casakaos

.

N skal vi pokker meg skape barndomsminner her!

Noe av det jeg husker best fra mine egne barndoms somre, er blbrturene.

Vi pakket ned brplukkere, btter og myggspray og kastet oss p syklene i retning blbrlynga.

Mamma visste om et hemmelig sted. Et sted der det bugnet av deilige, ste, bl br.

Da vi kom hjem hadde vi blbrparty. Da var det bare hive innp s mange br man klarte helt frem til leggetid.

I r hadde jeg virkelig gledet meg til gjenoppleve barndommens blbrminner med mine egne barn. Skape barndomsminner. Sommerminner.

 


 

 

Minner de selv skulle se tilbake p nr de var voksne og etter hvert fikk egne barn. Og hvis noen spurte dem: "Hva husker du best fra sommerferien da du var barn?" skulle de svare med myke stemmer mens de kastet et langt blikk ut i evigheten: "Blbrturene med mamma".

Det begynte bra. Femringen satt seg midt i en tue og gomlet blbr med begge nevene. Fireringen fant et str og tredde dem p. Oh, idyll!

Men s begynte fireringen knirke. Det var altfor vanskelig manvrere seg rundt i den tffe lyngen p sm firersftter.

Til slutt reiste hun seg opp, pnet munnen p vidt gap, tok sats fra magen og sendte ut et voldsomt vrl i retning meg.

Okei, okei, okei. Jeg skrittet mot henne gjennom lyng og br og lftet henne opp. Bar henne med meg til den tua jeg stod ved, og satte henne ned igjen. Men jenta var lei.

Myggen surret, lyngen stakk og magen var kvalm av blbr. N skulle hun bres. Hun ble til gele, og lftet beina opp under seg hver gang jeg prvde sette henne ned.

Jeg kikket ned i btta mi. Jeg kunne fortsatt se den rde bunnen gjennom det tynne laget med br.

Jeg prvde plukke med jentungen p armen, men fikk krampe i armen etter to minutter.

S ble storebror sulten. Selv om jeg vet at han ikke egentlig var det. Han spiste tre skiver med kaviar rett fr vi gikk.

Men drlig humr smitter. Og han har funnet ut at han fr strre respons hvis han sier at han er sulten enn at han er sliten. Sultne barn blir tatt p alvor!

Jeg bestakk begge ungene med potetgull og smgodt.

Det funket. I hvert fall en liten stund.

 


 

 

Jeg plukket i fem minutter til mens barna satt p en stein og gomlet. S var storebror trst. Heldigvis tok jeg med vann. Men det l igjen i bilen.

Vi trasket tilbake til bilen. Fant vannflasken, slukket trsten og alle var glade.

Men s insisterte storebror p at han skulle ha med seg skateboardet sitt som l i bagasjerommet. Jeg spurte hva i alle dager han skulle med skateboard midt ute i skogen, men det fikk jeg aldri noe fornuftig svar p.

Jeg sa at da fikk han bre det selv, for at jeg ikke under noen omstendigheter kom til bre det for han. Han nikket og sa ja.

Ut i lyngen igjen. Jeg inns at mlet om plukke hele ti-liters-btta full kanskje var litt vel ambisist. Vi ble enig om at jeg skulle f plukke brplukkeren full, og s skulle vi kjre og kjpe sjokolade.

De neste ti minuttene foregikk omtrent slik:

"Mamma? Er den full n?"

"Nei, vennen min. Ikke enn".

"N da, mamma? Er den full n?"

"Nei, den er fortsatt ikke full".

"N da? N er den vel full?"

"Uh! Uh! Uh!"

 


 

 

Det ble ingen full brplukker. Og langt fra noen full ti-liters-btte. Like etterp stablet vi oss mot bilen igjen. Jeg med btta i den ene hnda, skateboardet under den andre og Lillesster p armen.

Det ble ingen barndoms sommerminner den dagen heller. I hvert fall ingen skryte av. Og nr jeg tenker godt etter, s er jeg egentlig ikke s veldig begeistret for blbrplukking selv heller.

Vi fr lage barndoms-sommerminner til neste r.

Men da skal vi pokker meg lage dem og!

 

Les ogs: Ti foreldrefeller de fleste foreldre har gtt i

Les ogs: S gjorde vi det jammen igjen

 

PS: For flere oppdateringer fra vrt idylliske familieliv, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos 

PSS: Og du, vil du virkelig flge med p smbarnsidyll, kan du flge oss p Snap ogs: Casa Kaos

 

Dette skader barnet ditt!

Gjr du dette, skader du barnet ditt for livet.

Det skal nemlig ingen ting til fr barn blir skadet. 

 

Mad Boy with a Balloon Hat
Licensed from: Creatista / yayimages.com

 

 

I hvert fall hvis vi skal tro alle artiklene i avisene og magasinene som iherdig forteller oss foreldre om alt vi gjr galt og alt som gir barna vre skader for livet.

Dagens foreldregenerasjon blir bombardert med skremselspropaganda p nett, i aviser og i mamma- og foreldremagasiner. 

Jo da, det er helt sikkert mye vi gjr som er bde dumt og uheldig. Men at barna vre blir direkte skadet av at vi gir dem rosiner, sender dem i barnehagen, ser p tv, spiller p nettbrett og lakker neglene, det synes jeg er litt rart. 

Her er et lite knippe artikler som forteller oss alt som er skadelig for barn:

 

 

Fra Familieverden.no

 

Okei. Denne frste her har vi sett i mange forskjellige variasjoner. Grenselse foreldre skader barna sine. Shame on you! (And me)

 

 

Bergens Tidende

 

 

Jo da, vi vet  jo at ryking skader barna. Men for livet ... Ja, okei. For livet. Skal ikke argumentere mot det. 

Men nr vi da faktisk tar konsekvensene av dette, og gr ut og ryker, da mter vi pokker meg p denne overskriften:

 

 

VG.no

 

 

Men over til noe annet. La oss se p de virkelig store og alvorlige skadene vi foreldre gir barna vre:

 


Aftenposten

 

Kardemomme by selvflgelig. Grisefarlig! Pass p, foreldre. 

 

 

Foreldre.no

 

Oh no. Tenker tilbake p alle de gangene barna og jeg har lakket neglene sammen. Eller de gangene de har lnt leppepomaden min, stjlet lipglossen og smurt seg inn med bodylotionen min. 

 

 

 

Dagbladet.no

 

Soltabber skader barna, ja. Her har jeg garantert gjort noen tabber. Enda mer skade p barna. Hvordan skal dette ende?

 

Nettavisen.no

Hva? Er rosiner og ris skadelig for barna? I bunn og grunn, er ikke all mat mer eller mindre skadelig for barna?  

 

 

 

Dagbladet.no

 

h nei. Sommerferien og?

 

 


Familieverden.no

 

N kjenner jeg at jeg begynner f skikkelig drlig samvittighet. 

Men n kommer vi til alle artiklene om nettbrett, tv og mobil da. Akkurat p dette omrdet er lpet kjrt for vr del, s her er det bare innse at barna mine er totalskadet:

  

 


TV2.no

 Farlig, farlig!

 


VG.no

 

 Je je ...

 

Vrt land

South Park, ja. S klart. 

 

 

 

VG.no

 

Bakgrunns-tv? Serist? Skadelig? Ikke bare litt uheldig, men direkte skadelig? 

Og s har vi de artiklene som virkelig setter seg som en klam hnd rundt hjertet vrt: 

 

Dagbladet.no

 

Ouff. Snne advarsler svir. Dette har vi jo ingen kontroll over.

Denne og:

 


Side2.no

 

 

Og vi fortsetter:

 

Dinside.no

 

Ups, Skyldig igjen. Sm sko.

Og s denne da (knis):

iTroms

 

 

Himmel og hav! Er det noe rart foreldre i dag blir usikre? Det er jo kul umulig gjre noe riktig. 

Men ingen vil jo skade barna sine. Vi vil jo gjre s godt vi kan. Barna er jo det kjreste og mest verdifulle vi har. S vi strekker oss litt ekstra da, og passer ekstra godt p, mens overskriftene om alt som skader barna vre ringer i bakhodet.

Helt til denne overskriften dukker opp:

 

Fredrikstad Blad

 

 

Og der. Akkurat der, gir jeg opp. 

Skader du barna dine?

 

Les ogs: Ro ned kostholdtyranniet!

Les ogs: Slik lrer du barnet ditt sykle (h, sren)

Les ogs: Hva gjr jeg feil?

 

PS: For flere oppdateringer fra vrt skadelige familieliv, som for vrig inneholder bde rosiner, bakgrunns-tv og sommerferie, flg oss gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos 

PSS: Og du, vil du virkelig se hvor skadelig vi lever, kan du flge oss p Snap ogs: Casa Kaos

 

 

 

 

 

.

Min lure liste til barnehagestart

//Annonse

I disse dager florerer det med lister over alt man trenger til barnehagestart.



Mange av listene er s lange og dyre at bde lommeboka og mitt drlig fungerende shopping-gen gir fra seg sm klynk mens de krller seg livredd sammen.

Med to tette, sm barn vet jeg at det fort kan bli fryktelig mye jobb og veldig dyrt med alt som skal handles inn.

Derfor gjelder det tenke litt lurt.

Her er min lure liste over hva man egentlig trenger til barnehagestart:

Sko

Joggesko, stvler, vintersko og eventuelt cherrox.

Ikke alle trenger cherroxer. Det kommer an p klima og temperatur der du bor. Mange kan g rett fra joggesko, via stvler til vintersko.

Regnty og vinterdress

Kjp gjerne brukt. Barna vokser som regel ut av yttertyet etter n sesong, og mye av det som selges brukt er like bra som nytt.

Jeg ser mange anbefaler at man har to regndresser, to vinterdresser, to par stvler og to par vintersko, slik at man kan bytte nr det blir vtt.

Det er sikkert veldig praktisk, men ogs veldig dyrt. Vi har klart oss med ett sett til hvert barn, og det er ikke noe problem f klrne trket fra dag til dag.

Ytterty

En skalljakke, eller overgangsjakke for rstiden mellom sommer og vinter, er lurt ha.

Jeg har lagt min elsk p skalljakkene fra Polarn O. Pyret som kan suppleres med en vindfleece inni. Vindfleecen kan festes i skalljakken med knapper, s det blir til n varm jakke, eller begge jakkene kan bruker hver for seg.

Vinterjakker har vi hatt veldig lite bruk for i barnehagen. Er det s kaldt at barna trenger tykk vinterjakke, bruker de vinterdressen i stedet.

Boblebukse eller skallbukse har vi heller aldri hatt bruk for. Har du en vinterdress, holder det i massevis. De ansatte i barnehagen foretrekker som regel at barna har dress fremfor jakke og bukse.


Vindfleece fra Polarn O. Pyret

Ull

Okei, alle barn m ikke p dd og liv ha ull. Ull er kjempedyrt, og det finnes mange gode alternativer.

Vi bor p Raufoss med 20 minus om vinteren, s vi m tenke mye p hvordan vi holder barna vre varme. Men bor man et sted med mildere vinterklima, synes jeg man godt kan slappe litt mer av med ulla. Mange barn tler ikke ull heller, og fr eksem og klr. Fleece er i mange tilfeller et godt og billig alternativ.

Innesko

Her trenger man ikke investere i dyre tfler eller andre nye innesko. Vi har brukt sommerens avlagte sandaler som innesko i barnehagen. Funker helt fint.

Lue, votter og regnvotter

Ekstra skift

Ekstra skift med klr hvis barna blir vte. Her legger jeg ogs med en ekstra tykk genser hvis det blir kaldt.

Matboks

Merkepenn eller navnelapper

Annet utstyr som drikkeflaske og barnehagesekk.

Hr med de ansatte i barnehagen hva du trenger. I vr barnehage bruker de for eksempel ikke drikkeflaske. Barna har en kopp hver hengende ved vannkrana. Barna bruker heller ikke egen sekk nr de skal ut p tur.

Spr barnehagepersonalet om rd fr du vrenger lommeboken din og drar p handletur. De ansatte vet hva barnet trenger av klr og utstyr. Mitt inntrykk er at de fleste som jobber i barnehage har et nkternt forhold til innkjp.

Arveklr i god kvalitet

Og husk at dersom man har to eller flere barn med forskjellig kjnn, er det ingen ting i veien for at de kan arve klr etter hverandre.

Jeg er ogs opptatt av at klrne skal vre praktiske og gode leke i. Derfor velger jeg ofte Polarn O. Pyret

Klrne deres er komfortable og slitesterke med morsomme mnster og farger. Dette er klr som er designet for leke i, og som lar barn vre barn.

Mange av klrne er unisex, og siden de ogs har veldig god kvalitet, kan de arves bde en, to, tre og fire ganger.



Klr designet for barn som ikke sitter stille.


Kjp brukt

Vi kjper mye brukt, og flger alltid med p Finn.no og bruktsider p Facebook etter klr til barna.Polarn O. Pyret har ogs en nettside der mankanselge og kjpe brukte POP-klr helt gratis. Hurra for det!


Myke, vide jeans med strikk i livet og ribbekant nederst. Perfekt for aktive fotballgutter.

Polarn O. Pyrets kjoler og bukser er regulerbare i midjen, og de fleste kan vaskes p 60 grader.

Jeg liker veldig godt jeansene deres. De er kret til best i test av Testfakta for god holdbarhet og fordi de holder formen bedre i vask.

Polarn O. Pyrets vindfleece. Disse jakkene er lette og tynne, og motstr regn og holder barnet varm nr det blser. En bra overgangsjakke.

Polarn O. Pyrets skalljakker. Vind- og vanntette. Kan ogs festes utenp vindfleecen med knapper.

Og s mtte jeg bare investere i en snn snurrekjole til Lillesster. Disse kjolene ble raskt favoritter hos fireringen. De er passe varme til smkalde sensommerdager, har kule farger, kule mnstre og rkul snurreeffekt.


Se p meg n mamma! Se n! Se da! Se n da, mamma!

Hva pakker du ned til barnehagestart? Og kjper du mye nytt?

PS:For flere oppdateringer om barnehagestart, flg meggjerne pFacebookogpInstagram- casa_kaos

.

Helt normalt glemme igjen barna

En fransk familie glemte igjen treringen sin p en rasteplass. De merket ikke at hun var borte fr de hadde kjrt 15 mil.

Nettavisen skriver at familien hadde tre barn, og fikk bare med seg to da de kjrte videre etter en rastepause langs motorveien A7 nr Loriol i Sr-Frankrike.

Folk gr bananas i kommentarfeltet. Bde her i Norge og i Frankrike. Folk er forskrekket. De roper om barnevern og at foreldrene helt sikkert m g p dop. At foreldrene aldri burde hatt barn og at jenta garantert er traumatisert og delagt for livet.

Og jeg undrer ... er det bare jegsom sitter her og tenker at noe snt helt sikkert kunne ha skjedd meg ogs?

Vi kjrte nrmere 70 mil fra Raufoss til Stavanger i sommer. Og tilbake igjen. I baksetet satt en fjortenring, en femring og en firering.

Vi stoppet p flere rasteplasser.

De to minste lp rundt som to spinnville snurrebasser, mens fjortenringen subbet rundt med retelefoner p hodet og blikket festet p iPhonen.

Da vi skulle dra igjen, skulle frst den ene tisse. S den andre. Enda jeg spurte den andre innstendig om han mtte p do nr jeg likevel skulle g med den frste.

Den minste ramlet av huska mens jeg pakket sammen plegg og jusbokser. Det mtte blses, trstes, og plastres. Plasteret fant jeg nederst i toalettmappa mi etter ha endevendt hele bagasjerommet p bilen.

Femringen satt allerede p plass i bilstolen sin, men s sitt snitt til spinne nok en runde rundt p rasteplassen mens den minste fikk plaster og trst.

Jeg satt den minste p plass i bilen, og ryddet plass til fjortenringen. Huket tak i femringen som hang opp ned i et klatrestativ, og spente han fast i setet sitt.

S mtte femringen bsje, og vi mtte ta nok en tur p do.

Mannen fikk en veldig viktig telefon, og satt seg p huska med mobilen p ret.

Etter endt dobesk, hadde den minste blitt lei av vente, og gjemt segunder bordet vi spiste p. Hun synes dette var en super tid leke gjemsel p.

Femringen ville ha is, og ble fly forbannet nr han ikke fikk. Jeg mtte regelrett brette ham sammen og spenne han fast i setet sitt.

Til slutt ga jeg etter og tok med alle barna bort til kiosken for kjpe is.

Da vi kom tilbake var mannen borte. Jeg spente fast alle ungene i bilen igjen og gikk for lete etter mannen. Jeg fant han borte ved en Porsche som stod parkert noen biler bortenfor vr.

Nr vi vinner i Lotto ? begynte han, som vanlig, og jeg stakk pekefingrene i rene og trasket tilbake til bilen.

Der hadde den minste mistet isen i fanget. Hun grt. Femringen begynte ogs grte. Bare fordi den minste grt.

Fjortenringen mumlet noe om at det ikke var fred f noe sted, og gikk ut og satt seg p benken. Fortsatt med retelefoner p hodet og mobilen i hnden.

Jeg lftet den minste ut av bilen og sendte henne med mannen for hente trkepapir p toalettet.

S ropte jeg p fjortenringen og ba han komme sette seg, for n mtte vi komme oss avgrde.

Jeg satt meg inn i bilen og presset pekefinger og tommel hardt over neseroten mens jeg pustet dypt.

Mannen kom tilbake med den lille og spente henne fast i bilsetet igjen.

Men den lille ville ha en is til, for hun hadde bare ftt to slikk av isen fr hun mistet den.

Jeg gikk ut av bilen og bort til kiosken for kjpe en is til.

P vei tilbake til bilen snublet jeg plutselig i femringen som hadde lpt etter meg i hp om at kanskje han ogs kunne f en is til.

Tilbake i bilen, fortet jeg meg lukke igjen alle drer og vinduer og starte motoren fr enda en unge kom seg ut.

Heldigvis gikk det bra med oss. Vi kom frem til Stavanger med alle ungene i baksetet.

Men jeg har virkelig ingen problemer med forst at trebarnsforeldre kan glemme igjen ett av barna p en rasteplass.

Det er nemlig veldig fort gjort.

Hva mener du? Synes du man er en drlig forelder hvis man glemmer igjen et barn p en rasteplass, eller et annet sted?

Les ogs:Baby p Preikestolen

Les ogs: Nanny skes til tre mneder gammel baby

Les ogs: P ferie med sm barn - et mareritt

PS:For flere oppdateringer om to skalt drlige foreldre, flg ossgjerne pFacebookogpInstagram- casa_kaos

PSS: Og du, n har jeg jammen kommet meg p Snap ogs: Casa Kaos

.

Kjre foreldre - ikke slukk stjernene

Det er farlig klatre i trr. Man kan ramle ned.

Det er farlig skli ogs. Man kan f vondt i rumpa hvis man sklir for fort p sklia og ikke lander p fttene.

Og hvis man ikke ser seg for, kan man sl hodet i huska.

 


 

 

For ikke snakke om alt som kan skje p en tur i skogen. Man kan snuble i seige rtter og f skrubbsr p knrne. Man kan ripe seg opp p pinner, f blader i ynene, trkke i myr og bli vt p fttene, og kanskje til og med bli angrepet av maur!

I flge TV2, pner flere barnehager n drene etter sommerferien med nye forbud mot bde klatre i trr og g p tur i skogen.

Det er heller ikke lenger nok polstre lekeapparateme og ha EU-godkjente underlag. N fjerner like s godt barnehagene lekeapparatene, slik at de ikke under noen omstendigheter kan utgjre noen fare for barna. 

rsaken er blant annet press fra foreldre som er livredd for at barna deres skal skade seg i barnehagen.

Ellen Beate Hansen Sandseter ved Dronning Mauds Minne Hgskole, forsker p spennings- og risikofylt lek blant barn i barnehagealder.

Hun sier til TV2 at hun de siste rene har observert en sikkerhetsopptrapping hun mener kan vre uheldig for barnas utvikling:

Flere barnehager har endret p uteomrdet, og blant annet fjernet flere lekeapparater. Det er innfrt regler mot klatre i trr. Flere barnehager drar ikke lenger i nrheten av sj og vann, og har sluttet dra p tur i skog og mark, sier hun i artikkelen.

  


 

 

Vi bodde i Spania i to r da barna vr sm. Eldstemann gikk i spansk barnehage.

Jeg husker jeg spurte da jeg leverte han frste dagen, om jeg skulle ta med stvler. Da s pedagogen rart p meg og lurte p hvorfor i alle dager jeg mente han trengte stvler.

Nei, hvis dere skal ut nr det regner, svarte jeg. Da lo hun godt, ristet p hodet s de mrke krllene danset, og sa overrasket at de gikk da ikke ut nr det regnet.

I Spania gr ikke barnehagebarn p tur. Mange gr ikke ut i det hele tatt. Foreldrene liker det ikke.

Vre barn var heldig. For var det opphold, ikke for sterk sol, ikke for mye vind, ikke for varmt og ikke for kaldt, hendte det de tok en tur ut i hagen. Uteomrdet var en liten inngjerdet plass med kunstgress p bakken. Ingen lekeapparater, ingen husker eller sklier, ingen trr, ingen planter, ingen ting klatre i. Ingen ting skade seg p.

Dette var en relativt dyr privat barnehage, og gikk for vre en av de beste i omrdet. Og det var den ogs. Sett med spanske yne. For i Spania er en god barnehage en barnehage som leverer barna tilbake til foreldrene rene og hele uten mkkete klr, uten skrubbsr og uten plaster. Det var slik spanske foreldre ville ha det.

Gutten min hadde det greit nok, han. Han visste jo ikke om noe annet. Han ble en reser p fargelegge. Og han ble rflink til tegne, klippe, lime og male.

Men han hadde aldri stjerner i ynene da han kom tuslende og mtte meg i dra etter endt barnehagedag.

De to siste rene har han gtt i norsk barnehage.

Han kommer som regel lpende mot meg over grdsplassen, med armene veivende over hodet, og hopper opp p meg fr jeg fr lukket grinden bak meg.

Han forteller stolt at han reddet en hard ball med nesa og det ene yet da han stod keeper. S viser han meg kulen i panna og forteller med hele kroppen hvordan han gikk rett i bakken da ballen traff han, men at hey, han reddet ballen!

Han sammenlikner skrubbsr med lillessteren sin i bilen hjem og han teller blmerker p leggene fr han sovner.

 


 

 

Han forteller lange usammenhengende historier om at han klatret opp p en s stor stein at han var usikker p om han noen gang ville komme ned igjen.

Han forteller p bde utpust og innpust om marken han fant under en stein, om den store rota i skogen de kaller for blekkspruten og om mauren han kom til spise da de grillet plser p bl.

Og de stjernene, akkurat de stjernene, nsker jeg virkelig at alle foreldre skal f se i sine barns yne nr de henter dem i barnehagen. 

Jeg synes det er ufattelig trist derom neste generasjon barn ikke fr g p tur i skogen i barnehagen fordi de kan snuble i ei rot.

Ellen Beate Hansen Sandseter og psykolog Leif Edward Ottesen Kennair, har forsket p om barn som faller ned fra et tre og brekker benet, eller om barn som nesten har druknet, har angst som voksne.

Svaret var et hyt og rungende nei!

Det er faktisk stikk motsatt. Det er de barna som aldri fikk lov til klatre i trrne eller leke ved vannet som er overrepresentert blant de som har angst som voksne.

 


Kjre foreldre, la barna klatre.

 

S kjre foreldre, vr s snill, ikke slukk stjernene i ynene til barna vre. For det er vi foreldre som gjr det. Ikke de barnehageansatte.

La barna f leke, klatre, hoppe og danse. Og la de f g p tur i skogen!

De ansatte i barnehagene er voksne, ansvarlige mennesker som vet hva de gjr. Som vet hvordan de skal ta vare p barna vre. Som vet hva barn trenger for f stjerner i ynene.

Og de vet hvor mye de stjernene betyr for barna vre.

 

Les ogs: Gi barna barndommen tilbake 

Les ogs: La oss forby barna klatre i trr

Les ogs: Slik lrer du barnet ditt sykle (h, sren)

 

PS: For flere oppdateringer om frittgende barn, flg meg gjerne p Facebook og p Instagram - casa_kaos 

PSS: Og du, n har jeg jammen kommet meg p Snap ogs: Casa Kaos

 

 

 

 

 

.

 

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram