august 2017

10 ting som gjør meg (nesten) helt perfekt

Nææh, kødder du, tenker du sikkert nå. Men jo da, det er helt sant. Jeg gjør en hel masse ting som blir regnet som å være sånne ting såkalt perfekte folk gjør Sånne ting som gir ekstra husmor-, kjæreste- og mammapoeng.

 

 

For det er jo ikke sånn at man enten er helt perfekt eller helt uperfekt. Det tror jeg egentlig de fleste vet. Vi er alle gode på noe. Så gode at andre tenker: Åh herregud, jeg skulle ønske jeg var like flink som henne. Og så er vi alle dårlige på noe. Så dårlige at vi helst gjemmer det vekk og i hvert fall ikke deler det på sosiale medier. Til og med jeg, som deler det meste fra hverdagens bakside, gjør ting som jeg er så flau over at jeg ikke vil dele det med noen. Men det får vi ta i et annet innlegg. (Kanskje)

Men altså, noen ting er jeg skikkelig god på. Og det tenkte jeg det var på tide å dele med dere.

Her er 10 ting som gjør meg (nesten) helt perfekt:

1 - Jeg er opptatt av miljøet, og er skikkelig flink til å kildesortere. Jeg panter flasker, skyller og bretter melkekartonger, kjører elbil (burde sikkert egentlig gått eller tatt sykkelen litt oftere) og jeg kjøper mye brukte klær.

2 - Jeg lager min egen ketsjup.

3 - Jeg elsker å gå på ski og gjør det så ofte jeg kan hele vinteren. Har kamera fullt av sånne idylliske skibilder med familien.

4 - Selv om vi absolutt har plass til både ferdigpizza og Toro i kostholdet vårt, lager vi stort sett mat fra bunnen. Kaker derimot, blir aldri laget fra bunnen. Da er det kun Toro som gjelder.

5 - Jeg vasker alle dyner og hodeputer to ganger i året.

6 - Vi støvsuger under spisebordet hver dag.

7 - Vi har familieråd annenhver uke.

8 - Jeg trener yoga hver dag.

9 - Vi spiser grønnsaker, frukt, nøtter og bær hver dag, og gjerne også en smoothie med grønnkål. (Bortsett i feriene, da sklir det skikkelig ut.) Og så spiser vi godteri stort sett kun på lørdag. (Dette gjelder barna, ikke meg.)

10 - Datteren min drikker laktosefri melk.

Så, der har du altså perfekte Marte. Hvem skulle trodd det?

Hvilke perfekt-ting gjør du?

 

Les også: Husker du no excuse mom? Nå innrømmer hun at det finnes unnskyldninger likevel

Les også: En liten oppmuntring til deg som har lagt på deg i sommer

 

PS: For flere oppdateringer fra perfekte Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hvor lenge er ett minutt?

//Annonse

Seksåringen står ved siden av meg på badet.

- Mamma, hvor lenge er egentlig ett minutt, sier hun og presser på fluorskyllflaska så den blanke væsken fyller doseringstoppen.

Ett minutt er perfekt gurgletid.

 

Hva svarer man på det? Ett minutt går veldig fort hvis man ser en spennende film. Det samme minuttet går veeeldig langsomt når man venter på en buss. Eller når man venter på at vaskemaskindøra skal åpnes etter endt vask.

Sånn rent teknisk sett er jo ett minutt seksti sekunder. Hvis man teller tusenogen, tusenogto, tusenogtre helt opp til tusenogseksti, så har det gått sånn cirka ett minutt.

Vi gjør oss klar ?

 

Oooog ett minutt fra nå!

 

Nå slipper jeg å forklare hvor lenge ett minutt er. Nå henter jeg bare opp gurgleklokka på mobilen min, og så skyller og gurgler vi helt til den søte gutten legger ned tannbørsten sin og sier «sånn».

 

Gurgleklokka finner du hos Null hull-klubben. Der kan du også laste ned diplom til familiens medlemmer i null hull-klubben. Her i huset har vi to stolte medlemmer.

Du finner også masse gøyal informasjon om tenner og tanntroll. Sistnevnte kanskje ikke like gøyalt.  Men visste du at du kan finne 25.000 tenner i en sneglemunn? Eller at kjevemusklene våre er så sterke at vi kan tygge med hundre kilos styrke?

Og vet du egentlig hva plakk er og hva det gjør med tennene dine? Eller hvor mange melketenner barnet ditt har?

 

Ikke le når du gurgler!

 

Nå kan du le.

 

På sidene til nullhull-klubben kan du også se morsomme videoer om fluor og tannfeen. Vet du for eksempel hvor tannfeen kommer fra? Eller hva hun gjør med alle tennene? Og så møter du selvfølgelig superheltene De uslåelige Fluxene.  

 

Flux Junior med bringebær- og fruktsmak, for barn mellom 6 og 12 år. 

 

Husk at regelmessig bruk av Flux forebygger karies (hull i tennene), og anbefales for barn med økt risiko for karies. For best effekt, skyll med 10 ml. en til to ganger om dagen, etter tannpuss med fluortannkrem. 

PS: Følg gjerne Null hull-klubben på Facebook for flere gode tips og råd til både din og barnas tannhelse.

Bruker dere fluorskyll? Og hvor lenge er egentlig ett minutt?

 

Les også: Når kan barna begynne å pusse tennene selv?

Les også: Ti gode råd når barnet er redd tannlegen

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Lykke som småbarnsmamma vs. storbarnsmamma

Hva er egentlig lykke?

Det er jammen et stort spørsmål. Og jeg sitter ikke på svaret. Men forskning viser at de lykkeligste blant oss er de som har gode venner, som bruker tid på familien sin, som har ambisjoner og drømmer, som klarer å være takknemlig, som er tilstede i livet og som opplever mening.

Lykke handler altså svært lite om materielle ting.

 

 

Men hva som gjør en lykkelig, endrer seg gjennom ulike livsfaser.

Bare se her:

Som baby er lykke pupp.

Som litt større baby er lykke å spise grøt, sitte på fanget til mamma og en god bæsj.

Som barnehagebarn er lykke å se på Fantorangen.

På småskolen er lykke å hoppe på trampoline og å få være oppe så lenge man vil.

På storskolen er lykke å få seg kjæreste.

På ungdomsskolen er lykke mange likes på Instagram.

Som 18-åring er lykke å få førerkortet og å kjøpe øl i butikken, helt selv.

I begynnelsen av 20-åra er lykke å feste hele helga med venner.

I slutten av 20-åra er lykke å ha en god jobb, en kjæreste, kanskje en samboer, og gode venner.

Som gravid er lykke når kjæresten har med seg sjokolade hjem fra butikken. Og når jordmoren endelig roper: PRESS!

Som nybakt mamma er lykke å få sove en hel natt. Ja, og en god brystvortesalve.

Som småbarnsforeldre er lykke å få gå i matbutikken helt alene. Og sex annenhver måned.

Som foreldre til småskolebarn er lykke plutselig egentid når barna overnatter hos venner.

Som foreldre til storskolebarn er lykke at barna gjør leksene uten mas, at de har gode venner og at de oppfører seg fint på skolen.

Som foreldre til tenåringer er lykke når barna vil henge med deg.

Som foreldre til voksne barn er lykke når barna helt uoppfordret kommer hjem til middag.

Som pensjonist er lykke å ha god helse. Og å få barnebarn på besøk.

Som gammel er lykke å kunne se tilbake på livet sitt og tenke at man har vært et alright menneske og at man har gjort så godt man har kunnet.

Hva er lykke for deg?

 

Les også: 20 ting som gjør en mamma lykkelig

Les også: Lykke, vår generasjons ulykke

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe lykkelig mamma til småskolebarn, følg meg gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Ti idiotiske kommentarer som alltid dukker opp på blogger

Etter å ha blogget i noen år, er det en del kommentarer som går igjen.

Disse kommentarene popper opp, enten i kommentarfeltet på bloggen eller i andre sosiale medier, helt uavhengig av hva innlegget handler om. 

 




 

Det spiller nemlig ingen rolle om man skriver om mat, barneoppdragelse, kropp, kjæresten eller om flyktinger.

En eller annen må alltid legge igjen en av følgende kommentarer:

 

1 - Jeg har ikke lest innlegget, men fy flate, hvordan kan du mene noe sånt? Du er jo helt idiot! At det går annnn!!!!

2 - Bloggere ass! Finnes det noe mer idiotisk enn bloggere?

3 - Dette skriver du bare for å få oppmerksomhet, likes og klikk.

4 - Jeg har vært fast leser av bloggen din i mange år. Men nå er det nok. Takk for meg. (Denne kommentaren legges gjerne igjen av samme person flere ganger. IP-adresse er noe dritt.)

5 - Du er bare sjalu og misunnelig på de som får til det du ikke får til. 

6 - Hadde du ikke vært så opptatt med å blogge hadde du kanskje ikke glemt å gi barna frokost/rota bort barnets bamse/vært så sliten/hatt bedre tid til å rydde huset osv. osv.

7 - Det har aaaaldri jeg opplevd. Mine barn har aaaaldri oppført seg sånn. Mannen min og jeg krangler aaaaldri. Jeg er heeeeelt perfekt, og syns det er kjeeeeempeviktig å fortelle deg det med maaaaange a-er.

Eller den andre varianten: Åh, sliter du med babykiloene? Jeg mistet alle mine tre uker etter fødselen jeg. He he he. Men det er meg, da.

8 - Fy flate, du er skikkelig stygg på håret. Du ble minst ti år eldre og flere kilo feitere etter du klippet deg. (Helt uavhengig av hva jeg skriver om i innlegget.)

9 - Noe så diskriminerende! Ser du hyller formfulle kvinner? Hva med oss tynne, da?

Eller: Hva mener du med at du liker katter? Hva med hunder da? Er de liksom ikke bra nok de da?

Denne kommentaren kommer i utallige variasjoner fra folk som faktisk blir krenket av det du ikke skriver.  

10 - 60 millioner mennesker er på flukt rundt om i verden. Barn i Afrika sulter, og du klager over at du er sliten?

 

Les også: Umulig å gjøre alle tilfreds

Les også: Ikke bli så forbanna såret, da

Les også: Kan vi ikke snakke om noen ting lenger?

 

Kjenner du igjen noen av kommentarene? Eller har du flere?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Førsteklasse klo

//Annonse

Vi har førsteklassing i år!

Jeg er litt usikker på hvem som er mest spent, meg eller førsteklassingen selv.

- Tenk at du skal begynne i førsteklasse, da, sier jeg med tårer i øynene etter å ha sittet og sett på henne der hun sparkesykler i gata med storebroren sin.

- Ja da, mamma, sier hun midt i et spark. Gjerne etterfulgt med et: Kan du slutte å si det nå? Du har jo sagt det i hele sommer.

- Gleder du deg, spør jeg.

- Ja da, svarer hun likegyldig.

- Gruer du deg litt også?

- Ja da, mamma. Men ikke mas mer om det nå da. Og så snur hun ryggen til meg og fyker nedover gata så både skjørt og hår blafrer i vinden.

 

For ja, det kan nok hende at det har blitt litt mas. Men det skulle da bare mangle. Jeg mener, lillejenta skal begynne i førsteklasse!

Det eneste hun foreløpig har vist noe som helst interesse for, er hva hun skal ha på seg på første skoledag. Det gjelder for øvrig storebroren også.

Og i år kjører vi lag på lag, inspirasjon fra Japan, orientalske tigre og søte pusekatter fra Lindex.

 

Det blir gullskjørt som glitrer i sola. Det blir gule tights, metallisk glans og kule rysjer.

 

Og så blir det selvfølgelig glitrende armbånd. Og helt sikkert også glitrende kjede og hårbøyle. Ja, og så blir det metallisk neglelakk med glitter.

 

Storebror er nærmest som en veteran å regne i skolesammenheng. Han har gått på skolen i to år allerede, og vet alt om livet på skolen. En kunnskap han mer enn gjerne deler med lillesøster.

 

Pass opp. Flyvende snart tredjeklassing i lufta!

 

Hva tenker du på lille venn? Skolestart?

 

Vel, jeg kommer i hvert fall til å fortsette å mase om skolestart. Og jeg kommer fortsatt til å få tårer i øynene når jeg tenker på det. Jeg mener, jeg er jo en mamma. Og jeg har førsteklassing i år!

Les også: Slik gikk det da barna fikk velge klær selv

 

Flere her som har førsteklassing i år?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

En ting som gjør meg gal

Det skal egentlig ganske mye til før jeg blir gal.

Jeg tåler både rot og hybelkaniner.

Jeg tåler smuler i senga og ketsjup på skjorta.

Jeg tåler bråk og leven og unger som krangler og maser, som hopper i sofaen, som henger opp ned i taklampa og klatrer i gardinene.

Men det er en ting som gjør meg fullstendig gal. Og det er å lete etter ting som ikke ligger på plassen sin.

 


Dere må gjerne rote, unger. Men legg mine ting tilbake på plass! Som den kasserollen der, for eksempel . Den skal jeg koke egg i i morgen tidlig!

 

Når jeg skal ut om morgenen, har dårlig tid, og ikke finner Visa-kortet mitt, fordi mannen har lånt det og går rundt med det i baklomma i stedet for å legge det tilbake i hylla på gangen.  

Da blir jeg gal!

Eller når jeg skal i et viktig møte, og noen har tatt notatboka mi, for å tegne i den, og ikke lagt den på plass igjen i pc-veska mi.

Eller når jeg skal med toget til Oslo, og må lete etter det blå yndlingsskjerfet mitt som ungene har brukt til å fange hverandre med, og kastet bak sofaen da de ble lei av leken.

Jeg blir gal når jeg ikke finner det lille, runde lokket til leveposteiboksen. Det som skal ligge i den nest øverste kjøkkenskuffen, men som mannen legger på forskjellige steder hver gang han rydder ut av oppvaskmaskinen.

Jeg blir også gal av manglende leppepomade på nattbordet, av at boka jeg leser plutselig er forsvunnet, tomt penn-glass, bilnøkler på avveie og blomstervaser som ikke står på plassen sin når jeg har kjøpt blomster.

Ja, jeg blir rett og slett gal av det. Gal av å bruke tid på å lete etter ting som folk (Les: mann og barn) soser rundt med, uten å legge det tilbake på plass.

Hæff!

 

Les også: Sinna på forundret mann

Les også: Det irriterende, lille rotet

Les også: Når mannen rydder

 

Hva gjør deg gal?

 

 

PS: For flere oppdateringer fra en gal småbarnsmor, følg meg gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

Mammablogger får refs av mammapolitiet

Mammabloggeren fra Raufoss er kjent for ikke alltid å ha alt på stell.

- Men denne gangen har det gått for langt, sier leder av mammapolitiet avdeling øst, Mari-Maggi Magnusson-Mathiesen på telefon fra Gran Canaria. Hun reagerer kraftig på opplysningene som har kommet inn.

 

 

Det viser seg altså at denne såkalte mammabloggeren ligger oppsiktsvekkende langt etter skjemaet med tanke på skolestart. Og det er, ifølge Magnusson-Mathiesen ikke en hvilken som helst skolestart vi snakker om heller:

- Denne mammaen har en førsteklassing i år. Det både bør og skal tas på største alvor, sier lederen av mammapolitiet som både har droppet smoothie-frokosten og morgentreningen for å ta tak i denne saken.

- Vi sitter på informasjon fra sikre kilder om at verken bokbind eller matbokser er i boks ennå, skolesekker er verken kjøpt inn eller vasket rene for sur melkelukt fra i fjor, pennal er ikke ryddet, blyanter ikke kvesset, skolemelk ikke bestilt og innesko er ikke handlet inn. Jeg har fått tilsendt bildebevis der de to, små, stakkars barna løper rundt på SFO i bare sokkelesten. Og det er tross alt under en uke til skolestart nå, sier Mari-Maggi Magnusson-Mathiesen.

Ifølge lederen av mammapolitiet, er ungene også observert med bustete hår, leverposteiflekker på ermene, møkkete negler og to forskjellige sokker.

- Hvor vanskelig kan det egentlig være å dra en børste gjennom håret til ungene før de går ut døren om morgenen? Og hva med å lære barna å bruke serviett i stedet for ermene på genseren når de spiser? Det spørs om ikke denne mammaen egentlig ikke burde ha hatt barn, sier hun.

Selv har Mari-Maggi full kontroll på både barn og skolestart. Skolesekker, matboks og bokbind ble handlet inn i mai. Skolesekker blir vasket hver fredag hele året igjennom, så der er det uansett ikke snakk om noen sur melkelukt. Laktose- og glutenfri skolemelk er bestilt for lengst, og hele familien samler seg rundt kjøkkenbordet hver kveld klokken halv åtte etter kveldsmaten for en grønnkål-smoothie og for å for å rydde i pennal og kvesse butte blyanter.

- Det er veldig viktig å ha orden i skolesakene. Ja, så viktig at jeg har brukt sommeren til å ta et feng shui-kurs i pennal- og skolesekk-organisering, sier Mari-Maggi og legger til at hun står opp en halv time tidligere hver morgen for å ha børste-kvalitetstid med datterens hår mens de drikker eple- og agurksmoothie.

- Hvorfor får man egentlig barn hvis man ikke vil være sammen med dem? Hæ? Det handler bare om å stille klokka en halvtime tidligere enn man må. Barna vokser så fort og snart er de ute av redet. Da kan man angre på at man ikke tok seg til til å være sammen med dem mens de enda bodde hjemme.

- Og forresten, ikke ha mer enn et halvt eple i eple- og agurksmoothien. Barn skal ikke ha for mye karbohydrater, sier hun, og tilbyr seg å sende noen grønne smoothie-oppskrifter på mail.

- Men nå må jeg gå, jeg har en manikyrtime med min sønn. Ja, du hørte riktig, min sønn. Det er viktig å anerkjenne at små gutter også har feminine sider, sier lederen og understreker at hun kommer til å følge opp saken om mammabloggeren fra Raufoss tett.

- Så fort jeg er ferdig med manikyr og crossfit, skal jeg ta en telefon til barnevernet og politiet og be ta tak i saken. Her snakker vi om grov omsorgssvikt av verste sort, avslutter hun.

 

Les også: Føkk mammapolitiet!

Les også: Riktige sko - er det egentlig så viktig?

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som ikke burde hatt barn, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Fem tips til kjappe, gode og sunne matpakker til barna

//Annonse

Visste du at vi som har barn, lager bortimot 230 matpakker per år? Og har du flere barn, kan du gange med antall barn. 460 matpakker her i huset, altså. Det er ganske mange!

Og bruker du fem minutter per matpakke, blir det 19 timer på kjøkkenet med matpakkesmøring hvert år, per barn. Det er lenge!

 

Hvis du som meg, ikke elsker å stå på kjøkkenet og smøre matpakker, gjelder det å tenke litt lurt.

Vi vil gjerne lage noe som går kjapt, ikke sant? Det er kanskje det viktigste. Og helst noe barna kan smøre selv, i hvert fall når de når skolealder. Vi er jo ikke slaven deres heller, selv om det kjennes sånn av og til. Samtidig er det viktig at barna får i seg næringsrik og sunn mat. Og ikke minst, det må være fristende og smake godt slik at de små får i seg nok energi i løpet av dagen.

Jeg elsker Polarbrød, og syns det passer helt perfekt til matpakken. Polarbrød kommer i mange forskjellige varianter, fra de helt lyse og fine brødene til de helt grove. De kommer som rundinger, trekanter, firkanter, rundstykker og som lefser. 

Så, here we go. Her er mine fem tips til kjappe, gode og sunne matpakker som barna (og du) kommer til å elske:

 

1 - Sandwich med ost, skinke og tomat

Eller med leverpostei og agurk. Eller kanskje er det noe helt annet som er favorittpålegget ditt? Det som er så bra med Polarbrød-trekantene, er at de kan brettes som en sandwich. Dermed slipper man mellomleggspapir og det blir ikke så mye søl i matboksen. Her har jeg brukt Havrevinkel.

 

2 - Tynnbrød med eggerøre

Disse tynnbrødene av rug er perfekte til å rulle. Og inni kan du putte masse deilig. Her har jeg brukt rester etter gårsdagens kveldsmat.

 

3 - Bumla med egg og kaviar

Bumla er perfekt til vinglete pålegg, som egg og kaviar eller makrell i tomat. Bumla er som grove rundstykker og holder pålegget på plass.

 

4 - Club sandwich

Kjempeenkelt. Igjen har jeg brukt rester etter gårsdagens middag, kylling og bacon, og lagt det i en Fullkornsvinkel. Disse kan du fylle med hva som helst - tacokjøttdeig, karbonadekaker, fiskekaker, hva du måtte ha i kjøleskapet av middagsrester. Bortsett fra fiskegrateng, da. Eller suppe. Det kan bli litt grisete.

 

5 - Polarpizza

Vi har ofte Polarpizza til middag, og da passer jeg alltid på å lage noen ekstra som jeg legger i matboksene neste dag. Polarpizza smaker like godt kald dagen etter. Og steker du den på varmluft, holder den seg sprø også.

Vil du ha flere tips om enkle og barnevennlige oppskrifter med Polarbrød? Da anbefaler jeg deg å sjekke denne siden og følge Polarbrød Norge på Facebook.

Og del gjerne dine egne matpakketips med meg! Hva er for eksempel din favoritt-matpakke?

 

Les også: Kjapp og god turmat (Med lave skuldre-garanti)

Les også: Klin kokos kaosfrokost

 

PS: Jeg er ambassadør for Polarbrød i 2017, for flere Polar-tips, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Gi meg en diamantring, for pokker! Så jeg slipper å bli sjekket opp av andre menn hele tiden.

Jeg er egentlig ikke så opptatt av sånne ytre, materialistiske ting. Minst av alt store diamantringer. Jeg liker å se på meg selv som ei jordnær og laidback jente som ønsker seg spiselige saker og opplevelser i gave i stedet for ting.

 

 

Til morsdagen for eksempel, blir jeg kjempeglad for et skeivt piperenser-menneske og en tegning jeg ikke ser hva skal forestille, enda jeg snur den både opp og ned, fra barna, og frokost med egg og bacon fra mannen. Ikke på senga. Jeg hater frokost på senga. Det er jo klin umulig faktisk å spise frokost i senga. Men frokost ved kjøkkenbordet er helt supert. Frokost ved kjøkkenbordet med egg og bacon. 

Men selv en jordnær og laidback jente kan bli reneste ringzilla ved rette anledning. Hør bare her:

- Hvilken ringstørrelse har du egentlig, spør mannen. Vi er ute og tusler på det lokale kjøpesenteret. Jeg har nettopp kjøpt ny lader til mobilen min. 

- Ringstørrelse? Næh, jeg vet ikke, jeg. Ganske vanlig, tror jeg, svarer jeg og kikker ned på den ene ringen jeg har på fingrene - gifteringen min. Hvordan det, spør jeg og kikker opp på mannen.

- Jeg fikk bare så lyst til å kjøpe en skikkelig fin diamantring til deg, sier han og smiler. 

- Hvorfor det, svarer jeg og rynker litt på pannen. 

- Nei, jeg bare syns du fortjener en skikkelig fin ring, sier han og kysser meg midt på truten.

Jeg rygger litt unna, mest i ren refleks og overraskelse. Men jeg kysser ham tilbake, dog ikke like lidenskapelig som ham. 

Dette var for over ett år siden.

I begynnelsen tenkte jeg ikke så veldig mye over det. Jeg syns det var en underlig ting han sa den dagen på kjøpesenteret. Hva i alle dager skal jeg med en diamantring, liksom?  

Men så en dag, da jeg satt foran pc-en og egentlig skulle jobbe, men i stedet satt og tok tester på Facebook, så googlet jeg "diamantring". Jeg hadde akkurat fullført en test om hvilken frukt jeg var, jeg mener å huske at jeg ble en pære, da jeg klikket meg inn på en helt tilfeldig nettside til en gullsmed Så gikk det slag i slag, og før jeg visste ordet av det, kunne jeg alt om karat, vekt, farge, klarhet og sliping. 

Og plutselig så jeg diamanter over alt. Jeg syntes alle gikk med diamanter på fingrene. Svære diamanter. Glinsende diamanter. 

Høsten kom og det nærmet seg jul. Jeg prøvde å virke helt rolig og likegyldig da gavene endelig skulle deles ut på julaften. Jeg fikk en kjempestor gave plassert i fanget. Fra mannen. 

Aha, tenkte jeg. Nå har han pakket ringen inn i en kjempestor eske, slik at jeg skal bli skikkelig overrasket når jeg åpner den og finner en bitteliten eske inni den store. 

Men det var ingen bitte liten eske inni den store. Det var en weekendbag i den store esken. 

Halvannen måned senere, var det morsdag. Nå da. Nå skulle  jeg vel endelig få den ringen. Men gavene jeg fikk på senga den dagen, var et skeivt piperenser-menneske, en tegning jeg ikke kunne se hva skulle forestille og frokost med egg og bacon. Ja, også fikk jeg en bok. 

Nå begynte jeg å bli utålmodig. Men heldigvis hadde jeg bursdag to uker senere. Mannen og jeg la oss inn på hotell dagen før bursdagen min. Nå skulle vi kose oss med spa, massasje, god middag med tre desserter og romantisk kjærestetid på hotellrommet. 

Jeg hadde glemt igjen linsene mine, så da vi gjorde oss klare for å gå ned i spaet, rotet jeg rundt i toalettmappen til mannen for å låne linser av han. Og der, mellom tannkrem og hårvoks, lå det en firkantet eske pakket inn i metallisk rosa papir. Der lå ringen min!

Jeg lukket igjen toalettmappa og gikk ut og ga mannen et stort kyss. Jeg var i overkant lystig den kvelden. Og da jeg våknet neste morgen var jeg klar for endelig å få diamantringen min på fingeren. 

- Åååh, den var lekker, sa jeg og blunket da mannen ga meg den lille esken med metallisk rosa papir. Jeg pustet dypt inn og åpnet papiret forsiktig. Nå gjelder det å se skikkelig ydmyk og overrasket ut. 

Jeg åpnet esken som lå inne i papiret, og der ... der lå det ... et armbånd! Jeg bare fortsatte å smile, for hvis jeg hadde sluppet smilet, hadde jeg aldri klart å hente det opp igjen. 

- Åh, tusen takk, kjære, Det var nydelig, sa jeg med musklene i munnvikene i spenn. 

Utover våren begynte jeg å glemme hele diamantringen. Han måtte ha ombestemt seg. 

Så en dag sprakk det for meg. Vi hadde vært på Ikea og kjøpt garderobeskap og hyller til barnerommet i et håp om å få litt mer orden der inne. Og midt imellom rad 7 og 9 i lageravdelingen, kommer det en mann bort til meg. 

- Hei, sier han. Kan jeg få spørre deg om noe?

Jeg tenker han skal selge meg noe, så jeg sier at jeg egentlig har det litt travelt, men hva er det han vil?

Han lurer på om han kan få be meg ut en gang. 

- Om du kan hva for noe, spør jeg lattermildt og snur meg rundt etter mannen. Hvor er han når jeg mest trenger han? Dette må han for pokker få med seg. Men jeg ser han ikke noe sted. 

- Nei, altså, jeg bare lurte på om du kanskje hadde lyst til å bli litt bedre kjent, sier den fremmede mannen, nå litt mer usikker. 

- Vet du, det hadde vært veldig hyggelig, men jeg er her med mannen min, skjønner du, og vi har to unger hjemme og hus og katter og stasjonsvogn, men det var veldig hyggelig at du spurte, altså.

Jeg finner garderobeskapene og triller mot kassa. Mannen finner jeg i en sofa i billigkroken. 

I bilen på vei hjem, forteller jeg hva som skjedde. Mannen humrer og syns det var skikkelig tøft gjort av Romeo på Ikea. Og da ... det er da det skjer. Jeg klarer ikke holde kjeft lenger:

- Vet du hva? Hvis jeg hadde fått den diamantringen av deg, som du sa i fjor at du ville kjøpe til meg, så hadde ikke dette skjedd. For siden vi bærer gifteringene våre på venstre hånd, tror nemlig andre menn at jeg er singel. Men hadde jeg hatt en diamantring på høyre finger, hadde de skjønt at jeg var opptatt! Jeg snakker på både inn- og utpust.

- Okei ... sier mannen usikkert. Er dette et veldig stort problem for deg?

- Ja, det er det. For du kan ikke bare slenge ut av deg at du vil kjøpe en ring til meg, og så ikke gjøre det!

- Jeg mente om det var et stort problem for deg at fremmede menn kommer bort og sjekker deg opp hele tiden, sier mannen lattermildt. 

- Vet du, det har faktisk skjedd før. Du må ikke tro dette er første gang, sier jeg og tenker på han spanjolen som sjekket meg opp i Alicante i 2012. 

Jeg fikk ringen til slutt. På bryllupsdagen vår i juli. Vi feiret dagen vår innlagt på Sanatorium. Og der, utenfor bygningen, på en krakk i solnedgangen med utsikt over Oslofjorden, dro mannen opp en liten, firkantet eske fra lommen. 

- Så du skal slippe alt det strevet med å bli sjekket opp av andre menn, sa han og tredde diamantringen på fingeren min. 

Og endelig, endelig, har jeg også en diamantring på fingeren. Nå kan jeg gå tilbake til å ønske meg spiselige saker og opplevelser i gave. For jeg er jo egentlig ei jordnær og laidback jente som ikke bryr seg om slike materielle ting. 

Ønsker du deg en diamantring? Eller har du, kanskje? 

 

Les også: Netthandel fail!

Les også: 20 grunner til at kvinner over førti er best

 

PS: For flere oppdateringer fra en uvitende og nysgjerrig Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Endelig hverdag

Heisann! Kaosmannen her igjen.

Håper dere har det bra og at dere har hatt en fin sommer. Selv er jeg tilbake på jobb igjen etter fire uker i familiens vold. For det kan egentlig føles sånn av og til, med sommerferie, at man er i familiens vold, uten så særlig mye rom for egne sprell og uten kontroll på egen tid.

 

 

Og da er det deilig å rusle rundt i gangene på jobben. Ta en kaffe, skrive noen linjer, tenke noen tanker som ikke involverer hva vi skal finne på i dag, nå som det ble regn, ikke sol som yr lovet, mens ungene står og hopper i sofaen på en trang campinghytte.

Eller diskutere voksne ting, som hvordan kunstig intelligens vil påvirke verden om fem til ti år eller om problemene med Vipps i sommer er verd å skrive noe mer om. For ikke å snakke om lunsjen. Det å gå i kantina, finne seg mat, sette seg med gode kolleger og småklage litt over at fisken er litt overstekt.

Og det å kunne gjør alle disse tingene uten at en av småtrollene roper "Se på meg, se på meg", mens de prøver å slå hjul eller trikse med en ball. Å kunne prate uten å bli avbrutt av «Jeg vil ha is, jeg vil ha is!», eller «Jeg trenger plaster, NÅÅÅ», eller «Far, lillesøster slår» med svaret «Men han tok meg på kinnet».

Det å endelig kunne senke skuldrene og kunne føle at det er rom for å være voksen, uten å bli avbrutt av barn som stadig krever oppmerksomhet, det er det beste med at ferien er over. Man burde tro at på ferien, som er fire uker uten store planer, uten ting som må eller skal gjøres til bestemte tider, at det da var rom for voksenting også.

Jeg er eksempelvis ganske godt over snittet glad i å spille golf. Hvor mange runder golf tror dere det har blitt på fire ukers ferie? En til to ganger i uken, tenker du kanskje nå? I og med at det på sommeren, med lange lyser kvelder, er mulig å spille til seint på kveld. Nei, fasit er èn golfrunde på fire uker. Rart det, at man får bedre tid til golf i en hektisk hverdag med jobb, trening (Kremt. Trening? Hilsen Marte), husarbeid og oppfølging av unger. Det føles som om jeg har mer kontroll over min egen tid i en travel hverdag enn i ferien. Snåle greier.

Når sant skal sies, er jeg veldig glad i hverdager. Dager med rutiner, jobb, barn, litt egentid, sløve i sofaen med en god serie (vi skal begynne på ny på Game of Thrones nå. Vi datt av etter andre sesongen, men nå er vi klar igjen), er merkelig tilfredsstillende.

Men ville jeg ha vært uten ferien? Tja, vel, nei, egentlig ikke. For det har jo vært fine stunder, stunder som vi ikke hadde hatt sammen uten ordentlig fri. Det å sitte ute på stranda mens barna leker til det blir seint og skyene kommer med kjøl. Det å se at sjuåringen plutselig svømmer ti meter alene etter flere dager med øving. Og at han tør hoppe fra tremeteren, helt av seg selv. Eller at seksåringen plutselig tør svømme litt under vann.

Det å lære barna Kinasjakk og Monopol, slik at vi endelig kan gå videre fra den hersens Ludoen. Og å se spenningen og sitringen i øynene når ungene for første gang skal sove i telt i hagen, helt uten voksne. Og det å ikke ha så mye planer, la barna gå på selvstyr (Ja, det kan bli mye mas da, men det er utrolig hvor kreative barn som kjeder seg kan bli, når de innser at mamma eller far ikke kommer til underholde dem.)

Det er disse øyeblikkene som skaper limet i familien - minnene vi skaper sammen. Og vi her heldige, som får være med å forme det som om noen tiår skal bli våre barns gamle dager.

Men det er klart, jeg hadde nok uten tvil byttet ut noen av timene i familiens vold med timer alene eller med gode kamerater på golfbanen.

Er du klar for hverdagen?

 

Les også: I år har vi ikke råd til ferie

Les også: Å reise på ferie alene

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

 

Kan du ikke bare spole da?

- Kan du ikke bare spole da, sier hun.

- Nei, det går dessverre ikke, sier jeg.  Vi ser på NRK Super nå.

- Jammen, det er jo bare ..., sier hun og strekker seg etter fjernkontrollen.

Hun trykker febrilsk på knappen med to piler på.

- Beklager, det går ikke, sier jeg igjen. Dette er et tv-program. Da er det ikke mulig å spole.

 

 

Det er ikke alltid så lett å forstå. At når vi ser på tv-en så kan man verken spole eller sette på pause. Slik man kan på Netflix, YouTube, DVD eller opptak.

Det er heller ikke så lett å forstå at Ben 10, Rive-Rolf, Yohan barnevandreren og alle de andre filmene på Netflix er gratis. Men at hvis vi skal se Maur i rumpa eller Doktor Proktor, må vi leie filmene. Derfor kan vi se Rive-Rolf om og om igjen. Mens vi bare har tilgang på Maur i rumpa i 48 timer. Og siden sistnevnte koster 39 kroner å leie, setter vi ikke på den uten å være helt sikker på at barna virkelig har tenkt å se den, og ikke bare vil ha den som bakgrunnsunderholdning i ti minutter før de løper ut og finner på noe helt annet.

- Kan vi ikke bare se den neste helg da, sier den lille når vi har leid Doktor Proktor på nett og benket oss sammen i sofaen med sjokolade og smågodt en lørdag ettermiddag. Vi har sett ett kvarter av filmen når den lille bestemmer seg for at han heller vil ut og leke med vennene sine.

- Nei, vi kan ikke bare se denne filmen neste helg, for vi har den bare i to døgn, sier jeg oppgitt.

- Kan vi ikke bare laste den ned på nytt da, neste lørdag, roper den lille fra yttergangen mens han drar på seg skoene.

- Nei, vi kan ikke bare laste den ned. Dette er streaming. Det betyr at ... Nei, glem det, sier jeg og sukker.

For ikke å snakke om forvirringen som oppstår når nettet er nede, og vi verken kan streame, laste ned eller søke. Og vi kun kan velge mellom tv og dvd.

Det er heller ikke så lett å forstå hvorfor vi kan sette Barbie - Life in the dreamhouse på Netflix på pause når lillesøster på tisse. Men at jeg ikke kan gjøre det samme når vi ser på Barn ingen adgang på NRK Super på tv-en.

Men når vi senere ser Barn ingen adgang på NRK Super-appen, ja da kan vi spole. Og vi kan se den om og om igjen også. Og til og med flere episoder etter hverandre. Helt til de plutselig en dag er borte.

Da vi så på Snøfall før jul i fjor, kunne vi bare se én episode av gangen. Og vi måtte vente helt til neste dag før vi fikk se en til. Når barna hopper frustrert rundt i sofaen og sier at det er jo bare å trykke på fjernkontrollen og velge neste episode, er det ikke så lett å forklare forskjellen. Men da Snøfall kom som på nett, ja, da kunne vi se alle episodene etter hverandre i raskt tempo.

Frost og Grusomme meg kan vi se på akkurat når vi vil. For de har vi på dvd. Og her kan vi også velge mellom norsk og engelsk tale. Det kan vi ikke på tv. Ei heller på YouTube. For når barna vil se den morsomme kollasjen med alle scenene med snømannen Olaf på YouTube, ja da snakker de engelsk. Og jeg kan dessverre ikke bare trykke på en knapp og velge norsk tale. 

På YouTube kan vi også søke etter hva vi vil.

- Søk på Ronaldo, sier barna, og så kan de velge mellom nesten fire millioner klipp som har med Ronaldo i en eller annen form å gjøre.  

- Søk på Knerten, da, sier de, men da får vi bare opp noen få trailere.

- Søk etter Batman som spiser yoghurt, ler de og kan velge mellom nærmere to hundre tusen klipp av Batman som spiser yoghurt.

- Søk på Karsten og Petra som leker med Frøken Kanin og Løveungen, sier lillesøster. Vi får kun opp 24 resultater. Der halvparten er lydbøker.

Nei, det er ikke så lett å forstå forskjellene på tv, betal-tv, nett og dvd. Når kan vi spole, når kan vi ikke. Når kan vi sette på pause og tisse uten å gå glipp av noe, og når må vi holde oss? Betale penger eller gratis? Se om igjen eller ikke? Se neste episode med én gang eller vente helt til neste uke? Streame eller laste ned? Søke eller ikke søke? Norsk eller engelsk?

Og nå har jeg ikke en gang tatt med alle mulighetene på pc, nettbrett og mobiltelefon...

Men det får vi ta i et annet innlegg.

 

Les også: Hvor mange timer iPad-bruk er greit per dag?

Les også: I dag ble det seks timer skjermtid

 

PS: For flere oppdateringer fra en uvitende og nysgjerrig Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Slik gikk det da barna fikk velge klær selv

//Annonse

La oss gjøre et lite eksperiment, tenkte jeg da jeg gikk gjennom klesskapet til barna for å luke ut klærne de hadde vokst fra av i løpet av sommeren.

Hva om barna fikk velge klær til skolestart helt selv i år? Altså, som i helt selv, som i at jeg ikke skal ha en eneste liten finger med i spillet i det hele tatt.

 

Det er for så vidt ikke noe nytt her i huset, at barna mine får velge hva de vil gå i selv. Men det hender jeg må korrigere litt. Som for eksempel da lillesøster syntes badedrakt og strømpebukse var helt supert antrekk på julaften.

Heldigvis blir smaken bedre når barna blir litt eldre, og i dag er vi stort sett enige om at badedrakt og strømpebukse ikke er like fint som fløyelskjole på julaften.

I går var vi på Lindex for å finne klær til skolestart. Vi lot barna få gå fritt rundt og finne og matche klær helt selv fra den nye kolleksjonen Lindex - Back to school.

Vi hadde også med oss Anette, som er superflink til å finne og sette sammen antrekk. Var barna, Anette og jeg enige i hva som er passelige skolestart-klær, mon tro?

 

Pokemon-t-skjorte. Den likte jeg! Guttungen er litt usikker.

 

Rosa og svart bomberjakke med tiger på ryggen. Jess, her er lillesøster og jeg helt enige. Denne var kul.

 

Etter å ha samlet med oss et lass med forskjellige klær, er det på tide å prøve. Nå er jeg veldig spent.

 

Se mamma, genseren har katteører på skuldrene. Og hale på ryggen. Så stilig. Jeg er helt enig. Denne genseren er supersøt.

 

Pokemon-t-skjorte blir skrotet til fordel for grønn genser. Storebror er nemlig litt usikker på om Marcus og Martinus ville gått med Pokemon-t-skjorte, enda jeg prøver å overbevise han så godt jeg kan om at jeg er helt sikker på at Marcus og Martinus hadde elsket Pokemon-t-skjorte.

 

Prøv dette, sier Anette og sender lillesøster inn i prøverommet med noe som blinker av gull. 

 

Jadda, det var stilig. Vi konstaterer at Anette vet hva hun driver med.

 

Storebror sjekker ut en Tokyo-genser. Denne hadde Marcus og Martinus helt sikkert gått med. 

 

Men han ombestemmer seg og går for blå bomberjakke med tiger på ryggen. Jeg rett og slett digger disse jakkene! Råkule!

 

Viktig å prøve klærne opp ned også.

 

Og i blinde.

 

Men nå er det på tide å bestemme seg. Hva går dere for, barn? Pokemon? Tiger? Katt? Tokyo?

 

Vi har forskjellige meninger, storebror, Anette og jeg.

 

Jeg vil ha denne, sier lillesøster, og går for rosa tyllskjørt. Bombe.

 

Hva tror du vi endte opp med? Vel, vi ble godt fornøyd alle sammen. Ingen store uenigheter. Og best av alt, det ble ikke badedrakt og strømpebukse. 

Vi tar en dab, og så er vi klare for skolestart.

 

Til slutt, en liten video fra vår handlerunde:

 

 

Får dine barn velge hva de skal ha på seg selv? 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hele Norges dobbelthaker

Det begynte med at jeg viste dobbelthaka mi på Snap. Og plutselig ramlet det inn bilder av dobbelthaker fra hele Norge. Jeg var visst ikke den eneste som hadde lagt på meg i sommer.

Så kom jeg på en glimrende idè. La oss lage et bildegalleri av dobbelthaker. Og da tok det helt av.  Jeg tror jeg har fått inn over 1000 dobbelthaker de siste dagene. Og snappen min har gått helt varm. 

Det sier meg èn ting: Det er på tide å vise fram dobbelthaka!

Det som er så fascinerende med dobbelthaker, er at alle har dem. Noen har store, noen har små, noen har tre og noen har fire, fem. Det er bare filme seg selv nedenfra. Men i en verden der vi kun tar bilde av oss selv ovenfra, ser vi pent lite til dobbelthakene. De er liksom forsvunnet.

Og mens både mammamagen, rumper og lår har hatt sin storhetstid på sosiale medier, har dobbelthaka blitt litt glemt. 

Men nå tar vi den frem. La meg få presentere Norges dobbelthaker. 

Dette er bare et lite tilfeldig utvalg. Men følg meg gjerne på Snap - casakaos - så får du se flere:

 

 

Tusen takk til alle som har sendt inn sin dobbelthake. For noen fantastiske damer (og menn) dere er!

Følger du meg på Snap, kan du også bli med og stemme på Norges flotteste dobbelthake. Vinneren får en sjokolade i posten. Og det er fortsatt ikke for sent å sende inn ditt bidrag.

Kjør på!

 

 

.

Derfor bruker noen kvinner hijab og sminke

Mange har engasjert seg etter jeg skrev innlegget der jeg lurte på hvorfor noen kvinner brukte hijab og sminke. For hvis kvinnen bruker hijab for ikke å vekke mannens erotiske begjær, hvor kommer da sminken inn?

Du kan lese innlegget her

Det viste seg at mange lurte på det samme som meg. Vi hadde en god diskusjon blant annet på Facebook, og der kom jeg i kontakt med Maryam Trine Skogen. Maryam Trine konverterte til Islam for elleve år siden. Hun studerer teologi ved  Universitetet i Oslo, hun er samfunnsdebattant, spaltist for Vårt Land og hun skriver bloggen Islam i Norge

 

Maryam Trine Skogen. Privat bilde.

 

Her er hennes svar på hvorfor noen jenter og kvinner kombinerer hijab med sminke:

"Det er et godt spørsmål, jeg er glad du spør. Det er ikke riktig å bruke sminke når man er muhajabah (hijabbruker). Sminke forskjønner og tiltrekker seg oppmerksomhet. Strengt religiøse og konservative muslimer gjør ikke det.

Men, i den virkelige verden er det nå slik at folk er folk og mye religion er kultur og tradisjon. Ikke alle er så religiøse, men opplever at hijab er en del av deres identitet eller forventete identitet. Stigmaet er stort, og ryktene sier at den som bruker hijab er en god muslim (og visa versa).

På den måten har samfunnet akseptert at kvinner pynter seg og finner måter å være vakker på uten at de tar av hodeplagget. Men mye sminke og mote-hijab er altså ikke riktig hijab. Hijab er sømmelighet i oppførsel, ord, gjerning og klesdrakt. De ultra-konservative maser mye om dette, og vi som fjonger oss får høre det."

Tusen takk til Maryam Trine for å oppklare dette for oss. Nå ble jeg mye klokere. Og takk til alle muslimer og andre minoriteter som gidder å svare på dumme spørsmål fra oss uvitende, slik at vi kan forstå bedre.  

Jeg vil også takke alle som har deltatt i debatten for å ha holdt en saklig og respektfull tone. Det har ikke vært nødvendig å slette ett eneste innlegg eller kommentar Det hadde jeg ikke trodd da jeg postet innlegget. 

 

Les også: Hvor lett er det egentlig å integrere seg i et nytt land?

Les også: Hvorfor har syriske flyktninger så mye penger?

 

PS: For flere oppdateringer fra en uvitende og nysgjerrig Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hijab og sminke

Dette innlegget skriver jeg av ren uvitenhet og nysgjerrighet. 

Og siden innlegget handler om hijab, hvilket er et betent tema, vil jeg først slå fast at jeg respekterer at noen ønsker å bruke hijab og at jeg mener det handler om uttrykksfrihet og rett til å utøve egen religion. 

 

Picture fame by fingers
Licensed from: szefei / yayimages.com

 

I dag har vi vel også kommet så langt at vi har drept en del myter om at hijab bare handler om undertrykte kvinner som blir tvunget til å gå med plagget. Og så lenge kvinner går med hijab fordi de selv vil. Da er det helt okei for meg. 

Jeg er ikke enig i tanken om at kvinner skal dekke seg til for ikke å vekke mennenes begjær. Men jeg respekterer at noen syns det er riktig. 

Men selv om vi har kommet langt i å forstå hijab-bruk, er det fortsatt en del ting både jeg, og helt sikkert også mange med meg, ikke forstår. 

Og siden min mor alltid sa til meg at det er helt okei å spørre hvis det er noe man lurer på, bare man spør på en skikkelig måte, og siden Isak sa til Sana i siste sesong av Skam at hun bare måtte fortsette å svare på dumme spørsmål for å skape forståelse, så spør jeg altså: Hvorfor bruker noen sminke når de bruker hijab? 

De som mener at islam og koranen krever at kvinnen skal dekke seg til, mener det er fordi kvinnen ikke skal vekke mannens erotiske begjær. Kvinnene skal derfor ikke vise håret og de skal gå med løse klær som ikke fremhever kroppens former. 

Men hvor kommer da sminken inn? Å sminke seg, å male øynene mørke, å farge og forlenge vippene, å markere brynene og ikke minst å legge på leppestift, hvordan passer det inn med tanken om at kvinnen ikke skal vekke mannens begjær? For et sminket ansikt med lange, blafrende vipper og røde lepper er jo mye mer attraktivt enn et usminket ansikt. (Selv om akkurat den påstanden i aller høyeste grad kan diskuteres.) Men i de aller fleste kulturer er malte lepper og lange vipper er assosiert med noe noe sexy og forførende, uavhengig av om håret henger løst eller er gjemt i en hijab. 

Dette henger ikke helt på greip i min uvitende verden. Kan noen opplyse meg?

PS: Kommentarer som ikke holder seg til saken, eller som er rasistiske eller hatefulle, blir ikke godkjent. 

 

Les også: Hvor lett er det egentlig å integrere seg i et nytt land?

Les også: Hvorfor har syriske flyktninger så mye penger?

 

PSS: For flere oppdateringer fra en uvitende og nysgjerrig Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hey, du har noe på hjertet!

- Hæ? har jeg noe på hjertet? Hvor da? Er det farlig? 

Den lille ser på meg med store, oppsperrede øyne. 

- Hvordan vet du det, forresten? Kan du se det? Hvor da?

Den lille kroppen bukter seg frem og tilbake mens hendene klapper over brystet. 

 

Burnt boy
Licensed from: fotostok_pdv / yayimages.com

 

Jeg har nettopp sagt noe sånt som: Ja, ja, ja, vent litt nå, jeg ser at du har noe på hjertet, etter at vedkommende hadde hoppet opp og ned og dratt meg i genseren utallige ganger mens jeg snakket i telefonen. 

Det er ikke så lett å være liten og forholde seg til alle disse uttrykkene vi voksne slenger rundt oss med. Ta for eksempel uttrykket "å kjøpe katta i sekken". Vi hadde kjøpt noe brukt på Finn, som ikke var helt som vi så for oss. 

- Ja ja, nå har vi kjøpt katta i sekken, sa jeg til mannen over middagsbordet. Hvorpå ungene med en gang lyste opp og lurte på i hvilken sekk denne nye katten vår var. 

Eller hva med uttrykket "å komme ut av skapet". 

- Nå har han endelig kommet ut av skapet, sa jeg en gang, om en god venn. - Etter alle disse årene. Det må være godt endelig å komme ut. 

- Hæ? Har han bodd i et skap? I mange år? Hvorfor det? 

Eller hva med å dra på harrytur? 

- Hva? Skal vi på tur til Harry? Jeg trodde vi skulle til Sverige, jeg. Og hvem er Harry? 

Og jeg nevner i fleng: 

Når noe er helt bak mål

Når noe koster skjorta. 

Det var i grevens tid

Når saken er biff

Å gå rett vest

Å bli grønn av misunnelse

Å få pepper

Å gråte krokodilletårer

Å ta noe med en klype salt

Sette kryss i taket

Sitte med skjegget i postkassa

Når noe går som hakka møkk

Å tråkke i salaten

Ugler i mosen

Snakke rett fra levra

Å få salt i såret

Å ha svin på skogen

Å gjøre noen en bjørnetjeneste

Å være klar som et egg

Å få hjertet i halsen

Å bli tatt med buksene nede

Å stå med lua i hånda

Agurktid

Hakk i plata

Rosinen i pølsa

Å stå på pinne

 

Har du flere? 

 

Les også: Drekke- og knulleviser for barn

Les også: Hadde du ofret en av barnas fingre?

 

PS: For flere oppdateringer fra et språkforvirret Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hei. Hvor gammel er du?

- Hei. Hvor gammel er du? 

- Seks og et halvt. Du da?

- Jeg blir seks neste uke. Har du prøvd den humpehuska der borte?

Og så hinkehoppet de over plassen og opp på humpehuska. Ingen klarte å skille dem før fire dager senere, da de skulle reise videre. 

 

 

Det er så enkelt å være seks år og få nye venner. De bare står og stirrer på hverandre en liten stund, helt til den ene sier: Hei. Hvor gammel er du? Eventuelt: Hei. Hva heter du? Og så er de venner. 

Tenk om det hadde vært like enkelt for oss voksne. 

- Hei. Hvor gammel er du? 

- Førtien og et halvt. Du da?

- Jeg blir trettiåtte i september. Har du prøvd kaffen på Mortens? 

Og så gikk vi og tok en kaffe på Mortens og ble kjent. 

Men sånn er det ikke. Skal man få nye venner etter fylte 25 må man gå en lang og kronglete vei. Man må først møtes flere ganger, enten på jobben, ved henting i barnehagen eller SFO eller hos felles kjente. Man må begynne med å småprate. Om været, om sommerferien, om barna. Etter hvert, når kontakten er opprettet, kan man slenge ut et løst "Vi burde ta en kaffe en dag." Eller "Du burde stikke innom en dag."

Det enkleste er hvis man har funnet ut at man har noen felles interesser som for eksempel krimbøker, stauder eller surdeig. Da kan man si: "Du burde stikke innom en dag, så kan du få låne den boka, eller få med deg en avlegger eller en surdeigsstarter." Og så sier den andre: "Ja, det hadde vært hyggelig."

Men så avtaler man ikke noe konkret, og så blir innbydelsen liksom bare hengende i lufta. 

 

Friends drinking coffee
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Og så tør ingen ta initiativ til å følge opp, fordi begge lurer på om den andre egentlig liker deg eller om hun bare er hyggelig. Og etter enda flere møter over vått regntøy i garderoben i barnehagen der dere snakker om været, om sommerferien, om barna, følger en av dere endelig opp. Og så stikker du innom for å låne den boka, eller få den avleggeren eller den surdeigsstarteren. 

Og så begynner det virkelig vanskelige. For skal du nå invitere henne tilbake? Tenk om hun inviterte deg hjem til seg bare for å gi deg den boka, eller den avleggeren eller den surdeigsstarteren? Tenk om det egentlig ikke var et forsøk på å bli venn med deg. Og hvis du inviterer tilbake, så syns hun kanskje du er skikkelig rar. "Hvorfor i alle dager gjør hun det", vil hun kanskje tenke. Og da føler du deg litt teit. 

Men kanskje sier hun faktisk ja til å komme på besøk til deg en dag, eller til å ta en kaffe på Mortens. Men så får dere aldri landet avtalen, for dere har begge så mye å gjøre, og spesielt hun. Og når dere møtes over regntøyet, snakker hun nå mest om alt hun har å gjøre på jobben, om 70-årslaget til mammaen som har tatt en evighet å planlegge, om alle sykdommene de har vært gjennom denne høsten, inkludert vannkopper og omgangssjuke, og om alle de andre førti grunnene til at hun aldri har tid til å møte deg. 

Og du begynner å lure på om du har driti deg ut. Så du slutter å spørre. Og kanskje du til og med slenger deg på bølgen og forteller om alt du også har å gjøre og om hvor liten fritid du også har. Og så begynner du å ta avstand. Ikke fordi du ikke liker henne, men fordi du føler deg teit. Tenk om hun tror at du ikke har noen venner? Tenk om hun tror du er desperat? Så du begynner å legge inn et lite "Med venninna mi" når du forteller om alt du har å gjøre. 

Men hva om hun faktisk har lyst til å møte deg igjen. Hva om hun faktisk har veldig mye å gjøre akkurat nå? Så mye at hun ikke klarer å klemme inn en kaffekopp på Mortens. Og når hun endelig har tid, har dere sluttet å snakke sammen. Fordi du har trukket deg unna fordi du var redd hun skulle synes du var teit og fordi du ikke ville hun skulle tro du ikke hadde noen venner. 

Da er det jo egentlig mye bedre med et "Hei. Hvor gammel er du? Skal vi være venner?"

Syns du det er lett å få nye venner i voksen alder?

 

Les også: 20 grunner til at kvinner over førti er best

Les også: Hvem trenger vel være perfekt mamma, så lenge man er dritgod til å steke pannekaker?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

 

hits