hits

september 2012

Uforskammet besk

Jeg kaster lange blikk ned mot bordet der de andre sitter. Noen sier noe morsomt, og alle ler. Duften av hjemmebakt foccacia nr meg der jeg sitter p steingjerdet i andre enden av hagen.

Lillesster sitter i vogna og grter. Hun har sutret og grtt hele dagen. Tenner p vei…igjen. Vi skulle ha en skikkelig kose-familiedag med besk i vannparken Mundomar. Etterp skulle vi beske noen venner av mannen min.

Vel, dagen i vannparken er en historie for seg selv. Men s sitter jeg alts her. P steingjerdet i andre enden av hagen. Mens de andre spiser varm foccacia og ler.

Hadde jeg ikke hatt barn, eller hadde jeg hatt barn som ikke fikk tenner, hadde besket fortonet seg omtrent slik:

Hallo, lille bleierumpe... Hvor er du p vei?

Jeg hadde hilst pent p dem vi beskte. Snakket litt om hvor fint hus og hvor stor hage de har. S hadde jeg kikket meg litt rundt. Da fruen i huset forsvant inn p kjkkenet for lage foccacia, hadde jeg gtt etter henne og lurt p om hun trengte hjelp. Jeg hadde tilbudt meg dekke p, kanskje bre ut drikke. Jeg hadde ikke lpt rundt og plukket unger ned fra bord, stoler og andre mbler mens jeg kjeftet p mannen, som om det var hans feil at lillesster fikk tenner og sutret.

Da maten var ferdig, hadde jeg ventet med forsyne meg til vertskapet hadde sagt vr s god. Ikke tatt en bit fr serveringsfatet ndde bordet, fordi snuppa grter, og kanskje er sulten, mens mannen stikker pekefingeren borti alle bitene og spr Lillemann: Vil du ha den? Den? Den? Den? mens Lillemann rister febrilsk p hodet for hver bit han blir tilbudt.

Jeg hadde vrt oppriktig interessert i bli kjent med de vi var p besk hos. F hre hva de jobbet med, hvilke planer de hadde fremover, i stedet for stille et sprsml og gjentatte ganger mtte flge opp med: Beklager, hva var det du sa? Var det lrer du var, sa du? Og beklage at jeg ikke fikk med meg noen ting fordi snuppa sutrer, kaster mat p gulvet, og prver og rive ned glasset p bordet, mens Lillemann plukker av all skinken mens han teller til ti p norsk, engelsk og spansk, hyere og hyere til han til slutt roper uno, dos tres… av full hals siden ingen roser ham for hvor flink han er til telle.

Jeg hadde ikke reist meg og gtt midt i maten, for prve f lillesster til sove i vognen sin. Jeg hadde heller ikke satt meg p steingjerdet og meldt meg helt ut av samtalen mens jeg voggen vognen frem og tilbake.

Da vi skulle g, hadde jeg absolutt ikke glemt si takk for maten, og jeg hadde heller ikke forlatt hagebordet med masse foccacia-biter under etter lillessters forsk p spise selv. Jeg hadde hjulpet til med bre inn p kjkkenet, og jeg hadde nok ogs tatt hintet om at bilen vr sperret bilen deres inne, og at eldstegutten skulle bli kjrt til skoledansen han var sent ute til.

N hadde heldigvis disse tre barn selv, dog i skolealder. Men har du en gang vrt der, husker du hvordan det var.

Men kjre alle dere som mtte f besk av meg senere. Jeg er egentlig ganske veloppdradd. Jeg ble opplrt til tilby min hjelp og si takk for maten nr jeg er p besk. Det er bare det at ettringer som fr tenner gjr noe med deg. Og er det ikke tenner neste gang jeg skal p besk, er det helt sikkert noe annet. Torstrass, barn som har sovet for lite, barn som har sovet for mye, barn som ikke vil spise, ssken som krangler, og s videre, og s videre.

Hper dere har meg unnskyldt.

 

 

Lett tilgjengelig

Jeg har en kurv p kjkkenbenken. Den er full av alt mulig rart. Smting som ligger og slenger og som egentlig ikke har noen fast plass i huset, men som skal vre lett tilgjengelig.

Problemet er bare at nr kurven flyter over av ting som skal vre lett tilgjengelig, virker den geniale lsningen min stikk motsatt: Ting blir umulig finne.Her om dagen ryddet jeg i kurven, og her er noe av det jeg fant:

Gamle kvitteringer, visittkort og timekort hos tannlegen (Ups, det hadde jeg visst helt glemt) Trenger kanskje ikke vre s veldig tilgjengelig. Tror det meste kan kastes uten at jeg en gang kommer til merke at det er borte.

 

Sminke. Alltid greit ha tilgjengelig s man vet hva man ikke rekker gjre fr man lper ut dra om morgenen.

 

Pulsklokke. Fikk den i bursdagsgave av mannen for tre r siden. Har enn ikke tatt den i bruk. Men en dag... Best ha den lett tilgjengelig da.

 

Nesespray. Ja, jeg er avhengig. Den m jeg har tilgjengelig. Problemet er bare at uansett hvor tilgjengelig den er, finner jeg den aldri nr jeg trenger den.

 

Undervannskamera. Fra Egypt 2008. Skal f fremkalt de bildene en gang. Ligger i kurven s jeg skal huske ta det med meg neste gang jeg skal i nrheten av en fotobutikk. Begynner bli litt usikker p om strategien virker.

 

Usj, nei. Forsvinner ikke denne bare av seg selv hvis jeg glemmer den da?

 

Detox. Kjekt ha tilgjengelig til neste gang jeg bestemmer for la meg lure av at man kan g ned opp til fire kilo p en uke.

 

 

Ting jeg ikke vet hva er. Viktig ha lett tilgjengelig hvis jeg plutselig skulle finne ut hva det er og f bruk for det.

 

Og helt til slutt i bunnen av kurven - alt det jeg faktisk trenger ha lett tilgjengelig men som forsvinner i alt det andre rotet: Aloe vera-gele, lillessters kam og hrstrikker, neglesaks og negleklipper, bankbrikke, plaster, mobillader, Lypsyl, kortleser til kamera, pinsett og lesebriller (ja, jeg har faktisk kommet i lesebrille-alderen).

 

 

Har du en kurv, boks eller skrin med det rare i? Og hva har du der?

Leggetid. N!

Mamma! Mamma! Soveromdra slr i veggen s det rister i hele huset.

Mamma! Hr p tutti, roper Lillemann der han kommer ut av dra i full fart. Nakne ftter springer over stuegulvet. Klask, klask, klask. Han ser helt forstyrret ut. ynene er sperret opp. Han holder den ene hnda rett ut foran seg. I neven ligger en grnn smokk.

Tutti. Lillemanns beste venn.

Hr p tutti. Laaaaangt hr p tutti, gjentar han i det han hopper opp i sofaen. Han blir stende ved siden av meg med smokken i hnda.

Jeg tar i mot smokken. Og ja da, ganske riktig, der var det et langt, lyst hr. Jeg drar det ut med tommel og pekefinger, og slipper det ned p gulvet.

Snn. Borte. G og legg deg n.

Men Lillemann str med store yne og ser p tv-en. En brannbil kjrer over skjermen.

Du. Hallo, sier jeg og pirker ham i siden.

Leggetid.

Ingen reaksjon.

Hey. G og legg deg! Jeg reiser meg opp og lfter den lille kroppen ned fra sofaen.

Bjannmann Sam, sier Lillemann og retter pekefingeren mot skjermen.

Ja, Brannmann Sam. Men n skal Brannmann Sam jobbe og du skal sove. Inn p rommet ditt. N. Og god natt.

Klokka er tte. En time over leggetid.

Det begynte bra. Kveldsmaten var unnagjort p en halv time. Kosetiden i sofaen var koselig. Barna drakk varm melk, vi leste bok og s p Teletubbies.

Da tennene skulle pusses, var Lillemann plutselig ikke ferdig med melken sin likevel. Det er merkelig hvordan han alltid har litt melk igjen nr det gr mot tannpussetid. Skulle nesten tro han sparte for drye tiden…

Lillesster blir pusset frst. Hun fr tenner, og har konstant vondt i munnen. Men tennene m pusses. Hun protesterer s godt hun kan, men har enn ikke lrt seg grte med lukket munn. S jeg har lett tilgang til de sm, hvite knuppene.

Snn. Lillesster opp i senga.

Nestemann, roper jeg ut i stua.

Wiihaaa! Lillemann lper rund med fars golfklle mellom beina som en hest mens han veiver med capsen i den ene hnda.

Da jeg kommer mot ham, lper han opp i sofaen, klar for leke katt og mus rundt stuebordet. Jeg fr tak i ham p andre runde, og brer ham inn p badet. Jeg er for sen med lukke dra. Han smetter ut sekundet etter jeg har satt ham ned p gulvet.

Pusse i sofa. Pusse i sofa, roper han der han turner rundt i sofaputene.

Ok. Vi kan pusse i sofaen.

Da jeg kommer ut i stua str han p hodet i sofaen med beina oppover veggen.

Se, mamma. Se, roper han entusiastisk.

Ja, se, sier jeg, og klarer ikke helt mte entusiasmen hans.

Det ender med tvangspussing etter ha gravd den lille gutten gjentatte ganger opp fra sofaputene.

Endelig er begge i seng. Vi synger Twinkle, twinkle little star, A ja ja ja ja boff, og Da Lykke Liten kom til verden.

Syng fort, mamma. Syng fort, ler Lillemann mens han hopper opp og ned i senga. Jeg synger annenhver linje fort og annenhver sakte, til stor jubel.

Sove nei. Hvorfor det? Noe s kjedelig!

Til slutt ligger begge barna pent i hver sin seng, Lillemann i Pippi-stil med beina p puta og hodet under dyna. Jeg slukker lyset, sniker meg ut dra, dumper ned i sofaen foran tv-en og krysser fingrene for at kvelden min skal starte snart.

Det gr bare et halvt minutt fr jeg hrer vrling fra soverommet.

Mammammamma! Mammammamma! Lillessters hjertegrt.

Jeg spretter opp av sofaen. P mystisk vis har en av Lillemanns smokker havnet i senga hennes. Jeg mistenker at den ble siktet rett mot bakhodet hennes. Lillemann ligger med lukkede yne og et lurt smil om munnen.

Ikke lov kaste tutti p lillesster. Neste gang tar jeg den fra deg.

Jeg lukker dra bak meg. Rekker akkurat sette meg i sofaen da Lillemann kommer stormende ut av rommet igjen.

Tisse! Tisse! roper han og setter kurs inn mot stua.

Jeg endrer kursen hans mot badet fr han kommer langt nok til se tv-en.

Inn p badet, diskutere fram og tilbake om han trenger st p skammelen for n opp til doringen, eller om jeg bare skal lfte ham opp. Mens han gjr sitt forndne, vifter han med beina s underbuksa flyr av de tynne leggene.

Mens jeg vasker hendene, er Lillemann p vei ut i stua med underbuksa i hnda.

Hvor skal du, unge mann?

Ta p underbuksa, sier han og setter seg i sofaen og prver s godt han kan f beina inn i hvert sitt hull. Nye og omstendig.

Jeg hjelper ham, til ville protester.

I segn n, sier jeg og peker mot soveromssdra.

Ingen reaksjon. Jeg tar tak i armen og leier han ned fra sofaen. Til voldsomme vrl.

Feil vei. Feil vei, roper han.

Selvflgelig. Han m g ned av sofaen den samme veien han gikk opp.

Endelig tilbake i senga. Dyna opp til rene. Jeg sleper meg ut i stua igjen og dumper ned i sofaen. Det er helt stille fra rommet. Jeg slenger beina p bordet.

Akkurat da smellerdra i veggen.

Natta, far. Lillemann str i gangen og slenger med armene.

Far er ikke hjemme. Han sa natta til deg fr han gikk ut. Det fr holde. Marsj i seng n.

Ut av sofaen igjen. Lfte Lillemann opp i senga. Dyna p.

Hvis du kommer ut en gang til, m du sove i lillesenga sier jeg strengt og nikker mot den grnne sprinkelsenga som fortsatt str ferdig oppredd midt p gulvet. Som et tomt fengsel til skrekk og advarsel.

Jeg setter meg ikke ned i sofaen igjen. Gr hvilelst rundt og venter p neste trekk fra de to, sm. Det gr fem minutter. Fortsatt helt stille. Jeg tar sjansen og setter meg i sofaen.

Squiiiik. Squiiiiik. I alle dager. Hva er det for en lyd? Hres ut som om noe blir dratt frem og tilbake over gulvet. Lillesster ler.

Jeg pner dra p gltt. Lillemann sitter i senga si og dytter og drar sprinkelsenga til lillesster frem og tilbake med lillesster oppi.

Squiiiik. Squiiiiik

S fort lysstripen fra den pne dra nr de to sm, kaster de seg ned i sengene sine mens de kveler latteren s godt de kan.

Det gr i alt halvannen time fr de sovner. Lillemann har kommet ut p alle fire og lekt hund.

Voff. Voff.

Fint at du vil leke hund, vennen. Men n er det leggetid!

Han har kastet nok en smokk i senga til lillesster. Og ftt en koselve i retur.

Mamma! Lillesster kasta lva p meg!

Verdens undergang!

Lillesster har bsjet, ftt myggstikk og rotet seg fast inne i dynetrekket.

Teen min er kald. Favorittprogrammet ferdig. Jeg er trtt. Kan likes godt g og legge meg. Gleder meg til barnehagen pner igjen.

 

Endelig!

 

 

Fr du barna i seng til leggetid?

 

 

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram