hits

september 2014

Jeg sitter bom fast

Nh, har du gtt ned i vekt?

Nih, sier jeg og drar litt p det. Jeg har ikke det.

nei. Jeg synes det s litt snn ut, sier hun.

Nei, jeg har ikke det, alts, sier jeg. Det m vre klrne jeg har p meg som lyver.



Jeg har nemlig ikke gtt ned. Ikke ett gram. Og grunnen til at jeg vet det, er ikke fordi jeg driver og veier meg. For det gjr jeg ikke. Men jeg har bare n jeans. n eneste jeans. Og den sitter som stpt. (Eller er litt i trangeste laget, som det ogs heter). Og hvis jeg gr mer enn en halv kilo opp eller ned, merker jeg det med en gang p buksene.

Jeg venter nemlig med kjpe nye klr. For jeg har jo en plan om g litt ned i vekt. Og snart skal jeg ta et lite skippertak, og g ned en fire, fem, tte, ti kilo.


Min gode venn, Skippertak!

Det er bare det at snn har jeg tenkt i snart fem r n. Skal snart ta et lite skippertak. Snart... P mandag... Neste uke... Etter sommeren...

Jeg gikk opp 20-30 kilo p to tette graviditeter. Og jo da, jeg har da gtt ned en del. Ungen veier jo som kjent noen kilo. Men jeg har fortsatt drye ti kilo igjen til jeg er der jeg var fr jeg ble gravid.

Og disse siste kiloene skal jeg jo kvitte meg med. En gang... Snart...

Og siden jeg snart skal g ned disse kiloene, er det helt meningslst drive og kjpe masse nye klr n. Ikke sant? For s snart jeg gr ned, vil jo disse klrne bli altfor store. Derfor har jeg kun n jeans. Det har jeg hatt de siste fem rene.

Jeg har kun n treningsbukse ogs. Noen f, slitte t-skjorter, et par gensere, og n hvit bluse. Men av og til m jeg ha noe nytt. Jeg mener, jeg har endelig begynt vre litt sosial igjen etter den tffeste smbarnsperioden. Det hender jeg gr p kaf og drikker kaffelatte. Og det hender mannen og jeg drar p date p pizzeriaen nedi Raufoss sentrum. Og da m jeg jo ha noe ha p meg.




Men det river i sjela hver gang jeg m ut i butikkene og kjpe klr i strrelse 40. (Okei da, 42) (Eller... Det kommer jo litt an p strrelsene da. Noen ganger passer faktisk 40!) I stedet for strrelse 38, som var min venn i alle rene fr jeg ble gravid.

Men det begynner haste n. For jeansene mine er snart gjennomsiktige p innsiden av lrene. Og t-skjortene mine begynner bli litt tynne i stoffet.

Men alts, ti kilo, det er jo ikke all verden. Og egentlig er jeg fornyd med fem. Og nr jeg frst setter i gang, forsvinner de jo lett som en plett. Ti kilo p ti uker, det gr jo greit. Eller enda bedre, fem kilo p fem uker. Det er bare en dry mned det.

S til jul, da er jeg i hvert fall nede i normalvekten min. Da skal jeg endelig kjpe meg nye klr. Det samme tenkte jeg for vrig fr jul i fjor ogs. Og ret fr...

For ikke snakke om den nye bikinien jeg skal kjpe meg hver vr, nr jeg endelig setter inn sttet, og gr ned de ti kiloene. Eller fire, eller fem.

I fem r har jeg planlagt den jvla, nye bikinien!

I fem r har jeg tenkt at til neste jul, da skal jeg kjpe meg en ny, fin julekjole.

I fem f***ings r har jeg gtt rundt i de samme, slitte, kjedelige klrne i pvente av g ned i vekt.

For det er jo bare ta seg sammen. Ikke sant?

H? Hva mener du med at jeg ikke kan forvente g ned nr jeg sitter i sofaen og spiser is og ser p tv hver kveld?

Har du mistet graviditetkiloene dine? (Og dere som mistet alle kiloene deres bare ved og amme, fr ikke lov til svare (Nei da. Jo da. S eh...nei da))


PS: For flere oppdateringer om min mislykkede slanking, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

Anti-morgenidyll

Jeg har tidligere avkreftet ryktene om at grunnen til at jeg skriver om vrt kaotiske smbarnsliv er fordi jeg er misunnelig p de som har rene, ryddige hus, perfekte ektemenn, slanke kropper og lykkelige sovebarn som kan sitte og leke for seg selv i timevis.

Men s har jeg tenkt litt. Og kommet frem til at det er faktisk noen jeg er litt misunnelig p.

Og det er p dere som har morgenrolige kosebarn. Dere som har barn som kommer tuslende inn i dobbeltsengen tidlig lrdag og sndag morgen, og som ligger stille, enten koser, eller spiller eller leser eller spiser banan, eller hva de n gjr, slik at dere foreldre fr sove, eller i det minste slumre en liten time til. Fr dere alle spiser en lang frokost i senga.

Ja, jeg kjenner at jeg er litt misunnelig p dere. Bitte litt. rlite grann.


To minutter etter dette bildet ble tatt, stod den ene p hodet i senga mens den andre hoppet p magen min.

Nr jeg sitter ved kjkkenbordet klokken halv tte lrdag morgen,og blar gjennom Facebook-feeden min mens barna dreper hverandre ute i stua, da kjenner jeg at jeg blir litt misunnelig.

Jeg har som regel allerede har vrt vken et par timer, og sitter der med den tredje kaffekoppen min, hret til alle retninger og med poser strre enn en storhandel p Rema 1000 under ynene

S begynner det poppe opp det ene bildet etter det andre, av familier som spiser lang lrdagsfrokost i senga. Bilder der de voksne leser avisa mens barna ligger p magen og spiller p iPaden eller leser Donald.

Men jeg gir aldri opp hpet om at en dag, en dag, er det jeg som kan poste et bilde av lrdagmorgen-idyll p Facebook.

Jeg forbereder meg godt. Hver eneste helg.

Kvelden i forveien rigger jeg til i stua. Jeg legger fram to bananer, en bolle popcorn, en fulladet iPad, en mobiltelefon og fjernkontrollen til tv-en.


Snn skal det vre. Barn som klarer seg selv, slik at mamma fr sove.

Jeg hrer de to krkene vkne. Klokka er halv seks. De fniser og freser i sengene sine. S hrer jeg sm ftter som klask, klask, klasker bortover gangen.

Mamma! Er det morgen?

De dytter opp soveromdra mi s den slr i veggen.

Nei. G og legg dere igjen, har jeg mest lyst til si. Men vet av erfaring at det er helt umulig f de fire sm yelokkene til lukke seg rundt de fire kjempestore ynene igjen.

G ut i stua, grynter jeg. Det str popcorn der.

Fire sm ftter lper ut i stua.

Jeg fr sove i sirka ett kvarter ekstra fr bananene er borte og popkorn-bollen tmt. S str de i drpningen igjen. De str ikke lenge der. De bare tar sats, for se hvem som kan hoppe lengst opp i senga.




Fra stua synger kaptein Sabeltann Hiv og hoi p full guffe. Et spill plinger surt fra iPaden.

Jeg pner Netflix p mobilen og sparker mannen ut for hente iPaden i stua. Lar fireringen spille uten lyd mens Lillesster fr se en lydls episode av Teletubbies.

Men mine barn ligger ikke stille lenge av gangen. Aldri! Lillemann kan ligge maks to minutterp magen og spille, fr han slenger seg rundt p ryggen, legger beina opp etter veggen og klasker en fot i ansiktet mitt.

Lillesster kan sitte litt p kne og se p Teletubbies, men s m hun opp og hoppe litt, med mobilen i hnda. Hun tar sats, lander p rumpa og fortsetter se p de fire, fargerike kosebamsene, som hun kaller dem, mens hun roterer rundt i senga uten bry seg det minste om at det ligger et annet menneske der som prver sove.




Etter fem minutter ligger bde iPaden og mobilen min p gulvet, mens ungene sitter tvers over meg og leker at jeg er en hest. Eller var det et tog?

S kryper Lillemann under dyna for blse meg p magen, mens Lillesster setter seg over hodet mitt og drar i yelokkene mine.

Okei, det er morgen.

Jeg skrur p lyset og setter meg halvt opp i senga. Tenker litt krampaktig at dette nok skal bli en fin dag selv om klokka ikke er seks en gang, og sender mannen ut for hente avisa.

Jeg plukker med meg en unge fra taklampa og en fra gardinene, og tusler ut p kjkkenet.

Jeg m ha kaffe. Store mengder kaffe. Slik at jeg orker bla forbi bildene og oppdateringene om lange, koselige lrdagsmorgener i senga.

Har du morgenrolige kosebarn, eller blir senga di ogs omgjort til en turnsal i helgene?

PS: For flere antimorgenidyll-oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

Jeg vant i PFU

Mot Dagbladet Magasinet.

Dere som leste bloggen min for et dryt halvt r siden, har sikkert ftt med dere at jeg var veldig misfornyd med en reportasje Dagbladet Magasinet lagde om oss.



For nye lesere, kan jeg fortelle at i november i fjor, fikk vi besk av journalist Rnnaug Jarlsbo og fotograf Nina Ruud. De skulle lage en reportasje om oss i forbindelse med at den svenske psykiateren David Eberhard har gitt ut boken "Hur barna tog makten". I boken hudfletter han vr generasjon foreldre for ha gitt fra seg makten til barna vre.

Jeg har i ettertid reagert kraftig p hvordan vi ble fremstilt i denne saken. Jeg skal ikke g inn p alle detaljene n, for det ville fort tatt resten av dagen.

Men de som er interessert, kan lese innlegget jeg skrevp bloggen etter reportasjen stod p trykk:

Hvordan Dagbladet tok makten

Jeg skrev en klage til PFU (Pressens Faglige Utvalg). PFU er et klageorgan, der man kan klage inn pressen dersom man mener de har opptrdt kritikkverdig.

Klagen min ble behandlet tidligere denne uken, og Dagbladet Magasinet ble felt og fikk kritikk for - bildebruk, sammenstillingen av bilde, tittel og ingress, samt vinklingen i saken. De fikk ogs kritikk for at de ikke hadde gjort premissene klare fr intervjuet, og for ikke ha tatt ndvendig hensyn til at barn var involvert.

De som vil lese PFUs uttalelse, finner den her: Marte Frimand-Anda mot Dagbladet

Jeg vil gjerne f si tusen takk til alle dere lesere som har stttet og oppmuntret meg p veien. Og til alle dere som har lagt igjen kommentarer og overbevist meg om at Magasinets reportasje var et overtramp.

Jeg var veldig usikker p om klagen min ville holde. Visst opptrdte Magasinet uforsvarlig, jeg var aldri i tvil om det, men jeg var usikker p i hvilken grad. Jeg er jo langt fra objektiv i denne saken. Og det er alltid rart lese intervjuer av seg selv og se bilder av familien sin p trykk.

Var det bare jeg som overreagerte? Var det bare jeg som ikke likte mten jeg ble fremstilt p?

Men det ramlet alts inn hundrevis av kommentarer fra dere. Og de aller fleste reagerte akkurat som jeg. Dette var ikke greit.

Derfor bestemte jeg meg til slutt for lytte til mageflelsen, og til dere, og sende inn en klage.

Og hurra for det!

S tusen takk alle sammen. Vi klarte det!

Jeg er en godtebutikk

Du er en godtebutikk med de deiligste ste og myke godsakene, sier mannen og ser p meg.

Men du har utrolig uforutsigbare pningstider, legger han til og ser ut p veien igjen.


Foto: Creative commons by Woman of Scorn

Vi sitter i bilen, p vei hjem etter en helaften p Wallmans salonger. Vi har barnevakt, vi har pyntet oss, sett show, spist god mat, sett hverandre dypt inn i ynene og kysset flere ganger. Mannen holdt til og med opp dren for meg. Og han lnte meg jakken sin da jeg frs p vei til parkeringshuset.

Vi har drye halvannen times kjring hjem til Raufoss. Klokka nrmer seg elleve p kvelden. Og plutselig begynner vi snakke om sex. Eller var det godteri?

Sjur: Du er glad i godteri, ikke sant?

Jeg: ja, visst.

Sjur: Du elsker godteri! Myk sjokolade, seigmenn dyppet i sukker, st lakris, iskrem?

Jeg: Mmmm ja. Jeg elsker iskrem. Snn duo-pakke med sjokolade og pistasj. Og Troika. Og rosa puter, bamsemums, karameller og svarte krokodiller.

Sjur: Tenk deg at du kunne spise s mye godteri du bare ville uten bli tjukk. Hvor ofte hadde du spist godis da?

Jeg: Oj, for en herlig tanke. Den liker jeg. Da hadde jeg nok spist godis hver dag.


Mmmmm. Sjokolade!

Sjur: Men tenk deg at det var jeg som satt med nkkelen til godteributikken.

Jeg: Eh, okei. Hvorfor det?

Sjur: Jo. Fordi det bare var snn. Og jeg mtte vre i veldig godt humr for at jeg skulle gidde og lse opp godteridren for deg. Var jeg sliten, hadde vondt i hodet, var trtt, eller bare litt sur og lei, ble det ikke no godteri.

Jeg: Okei? Ja, jeg ser hvor du vil.

Sjur: Tenk deg at du vkner hver eneste morgen med et vanvittig sukkersug. S du snur deg mot meg for se hvilket humr jeg er i. Og jeg er blid. Jeg smiler til deg, gir deg et kyss og tripper ut i dusjen.

Jeg: Nja, det er litt vanskelig se for meg deg trippe, men okei. Du tripper ut i dusjen.

Sjur: S gr du p jobb. Og snn ca. hvert tjuende minutt vandrer tankene dine avgrde til seigmennene, pistasjeisen og sjokoladen du hper du skal f i kveld.

Jeg: He he. Ja. Jeg ser den. Det er faktisk ikke s urealistisk at det hadde skjedd.

Sjur: Nemlig. S kommer du hjem fra jobb. Vi spiser en koselig middag sammen. Vi er sammen med barna, og s nrmer det seg leggetid. Og du har vrt p tilbudssiden hele ettermiddagen, slik at jeg skal vre avslappet, blid og fornyd.

Jeg: Jeps da. Jeg er p tilbudssiden.




Sjur: S sovner endelig ungene. Vi spiser kveldsmat sammen. Og s, endelig er det tid for litt tv-titting. Jeg spr om vi skal se en episode av Orange is the new black. Vi setter oss ned i sofaen. Du drar pleddet over deg, og rigger deg til med puter.

Jeg: Mmm, s koselig. Jeg elsker den serien. Vet du om det blir noen treer forresten? Lurer p om jeg har hrt et sted at de holder p med innspillinger n?

Sjur: S kjenner du godtesuget komme. Du har gledet deg i hele dag til sette tenna i en formfull gelemann. Men jeg bare sitter der.

Jeg: Men se og kom deg opp og hent litt godis til meg da, mann.

Sjur: Ja, det skulle du nok nske. Men du kan ikke si det. For da kan det hende at jeg svelger nkkelen til godtebutikken.

Jeg: H? Hvorfor i alle dager ville du gjre det?

Sjur: For det er bare snn jeg gjr.

Jeg: S undvendig.

Sjur:Du kan heller ikke sprre, for da blir jeg sur og sier at du maser.

Jeg: Ha ha.

Sjur: Ja, ha ha. Det kan du si det. Dette er ikke mye haha, skal jeg fortelle deg. For hele kroppen din skriker etter sjokolade. S du setter deg tett inntil meg, og prver lirke den nkkelen ut av lomma mi.

Jeg: ja. Men lirking er jeg god p.

Sjur: Ja, det vet jeg. Men jeg er myk og smidig som en larve. Og hver gang du nrmer deg lomma mi, bukter jeg meg rundt i sofaen, snn at du ikke fr tak i den.

Jeg: Uff da.

Sjur: Og lirker du for mye, slik at det blir penlyst, blir jeg ogs sur, og ber deg slutte mase.

Jeg: Tulling.

Sjur: Og s er episoden ferdig. Det er leggetid. Men du har et lite hp om at jeg kanskje lar deg f litt godis p sengekanten. For det hender. Av og til.

Jeg: h, s bra da!


Foto: Creative commons, TooFarNorth

Sjur: Jepp. S du vasker ansiktet, pusser tenner, gr p do og hper det venter en sjokoladebit eller to p soverommet.

Jeg: Men er det ikke litt dumt pusse tenna fr jeg skal spise sjokolade?

Sjur: Jo, men alts, det er ikke poenget her.

Jeg:Jeg synes n det er et godt poeng, jeg da.

Sjur: Nr du kommer inn p soverommet, har jeg lagt hauger med godter i senga. Jeg har til og med tatt av papiret. Men du for ikke lov til spise det.

Jeg: Fy da. S drlig gjort.

Sjur: Jepp. S du ligger der, omgitt av deilige, ste, myke godteribiter. Du kan lukte sjokoladen, sukkeret og geleen. Du vrir deg i senga av sukkersuget. Men du fr ikke lov til smake.

Jeg:...

Sjur: S sier jeg god natt og slukker lyset. Mens du ligger igjen lys vken og klarer ikke tenke p annet enn alt det deilige godteriet som omgir deg.

Jeg: Ja, okei, okei. Jeg skjnner hva du mener. Jeg tar poenget. Jeg er en godtebutikk.

Sjur: Nemlig. Du er en utrolig deilig godtebutikk. Men med veldig uforutsigbare pningstider.

Jeg: Men for snu det litt rundt da. La oss si at, for eksempel...at jeg var veldig glad i steppe.

Sjur: Steppe?



Kom igjen, Sjur. Stepp med meg!

Jeg: Ja, jeg elsket steppe. Jeg kunne steppe hver dag. Flere ganger hver dag. Tap, tap, tap, tap bortover stuegulvet. Og jeg ville ha deg med hele tiden.

Sjur: Eh... okei.

Jeg: Bli med steppe litt da, Sjur. Kom igjen da, Sjur. Bare en liten, kjapp dans? Bare bittelitt. Du kommer nesten ikke til merke det en gang. Bare en liten piruett. Bli med a.

Sjur: Snn har jeg vel aldri sagt?

Jeg: jo da. Og det ironiske oppi alt dette. Er at du er fdt med steppesko p fttene. Jepp, de sitter bom fast. Du kan ikke ta de av.

Sjur: Noe s tpelig. Ingen er vel fdt med steppesko p fttene!

Jeg: Jo da. S i utgangspunktet er du alltid klar for steppe. Utstyret er p plass. Men du synes bare ikke det er like gy som meg. For av og til er du sliten og trtt og har bare lyst til slappe av nr ungene endelig er i seng. Fttene dine verker etter en lang dag. Hodet ditt er fylt med bomull og ynene er som sandpapir. Men jeg str og hopper rundt deg. Kom igjen da, Sjur. La oss steppe!

Sjur: Hva er det egentlig du vil frem til n, Marte?

Jeg:...

Sjur:...

Jeg:... (blunk) Nei, glem det.

Hvordan tilbringer du kveldene nr barna er i seng? Stepper du? Eller spiser du godteri? Eller kanskje noe helt annet?

PS: Vil du vite mer om godtebutikken og steppersken, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram (casa_kaos)


Har jeg blitt helt skrullete?

Sjur! Hent kameraet. Skynd deg! roper jeg fra hagen.

Mannen kommer lpende ut verandadren med kamera i hendene.

Hva? Hvor? Hva skjer? puster han og drar blikket over hagen i ett jafs.

Hva da? spr han og ser seg rundt etter noe ta bilde av.



Se p Lillesster. Hun sitter s fint p stolen uti gresset og tar p seg skoene. Se n. Se hvordan hun vifter med trne fr hun stikker de ned i skoen. Hey, Lillesster. Vift med trne snn som du gjorde i sted!

Treringen kikker bort p oss et yeblikk, vifter med trne som hun har ftt beskjed om, og fortsetter ta p seg skoen.

Se! Se s st hun er, sier jeg og klapper i hendene.

Tar du bilde?

Mannen ser rart p meg et yeblikk fr han lfter kameraet til hyre ye og knipser i vei, uten helt forst det store med tviftinga. Lillesster smiler skjevt og vifter med trne en gang til.

**********

Jeg kikker spent rundt p alle de andre som str i k foran kassen. Lillemann smhopper ved siden av handlevognen. Han nynner p en sang og tar sm dansesteg med fttene mens han ruller med hoftene.

Bak meg i kassaken str en eldre dame med lilla briller. Bak henne en tenringsjente med altfor kort skjrt.

Mannen bak disken sender varene rutinert nedover bndet. Pip. Pip. Pip-pip, sier det hver gang han drar strekkoden over scanneren.

Jeg ser ned p fireringen ved handlevognen. Og s gjr han det igjen: Han tar en liten trudelutt mens han stepper rundt seg selv, setter hendene i hoften og svinger de fra side til side.

Jeg ler hyt og snur meg mot damen med de lilla brillene. Hun str og kikker p VG-forsiden i avis-stativet.

Jeg fr lyst til rope ut: Hallo! Se p gutten min da! Se s kul han er! Dette er jo helt fantastisk. Her har vi den nye Carsten Skjelbreid folkens. Hvordan er det mulig overse noe s stt? Jeg kan ikke forst det!




Bittebr til middag? sier Lillesster og ser p meg med sprrende blikk.

Vi gr forbi en frukt- og grnnsaksbod i Storgata. De rde, store bringebrene lyser fristende mot oss.

Ha ha ha! ler jeg hyt og rister p hodet.

Hva sa du Lillesster?

Bittebr til middag? sier hun igjen og ser seg rundt.

Jeg kikker spent rundt p alle de andre som str rundt boden. Men de er bare opptatt av gulrttene og eplene.

Jeg ler enda hyere og rufser jenta mi i hret.

Nei, lille venn. Vi skal ikke ha bringebr til middag, sier jeg og kan ikke skjnne at ikke alle andre bryter ut i latter over at Lillesster vil ha bringebr til middag.

Og bittebr?hvor stt er det ikke si det da?

**********

Spis opp kakene deres n, sier jeg til barna og tar en slurk av kaffen min. Vi skal snart g.

Det er lrdag formiddag og turen gikk plutselig innom kafeen p kjpesenteret. Det er fullt med folk der. Vi fant et ledig bord midt i gryta.

Plutselig tar Lillemann en bit kake p skeia og begynner mate lillessteren sin. Hun gaper og tygger og smiler med store bollekinn. S tar hun en bit av sin kake, og mater storebror. P toppen av det hele har de plutselig blitt to, sm pusekatter og mjauer og purrer mens de mater hverandre med kake.

Jeg smiler s jeg fr vondt i kinnene. S ser jeg meg rundt i kafeen. En lav summing fyller lokalet. Noen prater intenst med hverandre. Andre sitter og knatrer p mobilen sin. Atter andre ser ut i luften.

Er det virkelig ingen som ser disse ste ungene mine?

P bordet ved siden av sitter en dame p omtrent min egen alder. Hun har med seg en gutt i barneskolealder. Moren lar blikket sveipe forbi oss akkurat i det Lillesster dytter en kakebit inn i munnen til storebroren sin.

Hun smiler trett og fisker fram mobilen sin fra vesken.

Jeg kan ikke skjnne at hun ikke syns det er hysterisk morsomt.

Er det virkelig ingen andre her som ser det jeg ser?

Er du ogs den eneste som synes dine egne barn er helt eksepsjonelt ste og kule i alt de gjr, og veldig overrasket og skuffet over at ikke hele resten av verden ser det samme som deg?

For flere skrullete oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram (casa_kaos)


Kjre nybakte mamma

Det blir bedre. Helt sikkert. Det blir bedre!




Du kommer til f sove en hel natt igjen.

Jeg vet det hres helt utrolig ut akkurat n. Kanskje tror du ikke p meg en gang. Du har helt sikkert stort underskudd p svn og kan knapt huske sist du sov mer en et par timer sammenhengende.

Men du kommer alts til f sove en hel natt igjen. Kanskje om noen mneder, kanskje ikke fr om noen r. Men det vil skje.

Du vil like kroppen din igjen.

Bare gi den litt tid. Akkurat n er puppene hovne, brystvortene sre, magen m, ryggen vond, og ynene rde.

Kanskje fr du tilbake akkurat den samme kroppen du hadde fr du ble gravid. Kanskje ikke. Uansett vil du begynne like den igjen.

N er den sliten. Den har bret frem et barn, og fles som en filledukke en hund har ristet og kastet rundt.

La kroppen din f hvile litt n. Snart vil du kjenne kreftene komme tilbake. Du vil fle deg sterk og fin igjen. Den fantastiske kroppen din.

Du kommer til slutte og grte.

Du er full av hormoner som river og sliter i deg. Du er trtt og sliten, og grter av alt fra vaskepulver-reklamer p tv til sprsml om hva du vil ha til middag.

Men det gr over. Du vil kanskje alltid vre mer lettrrt enn du var fr. bli mamma, gjr noe med deg. Men du kommer til slutte grte av alt.

Du vil klare tenke en hel setning igjen.

Ja, det er helt sant. Hjernen din vil sakte men sikkert falle p plass. Snart kan du til og med lese en artikkel i et magasin, eller en hel bok, og faktisk huske hva du leste uten mtte lese hver setning fire, fem ganger.

Du vil til og med kunne ha samtaler med andre mennesker og f med deg hva de sier. Du kommer til forst poenget i historien uten ramle av halvveis.

Du kommer til kunne snakke hele setninger selv ogs, uten lete etter ordene, glemme hva du egentlig skulle si eller bruke ordene ehm... h... h... i annenhver setning.

Du vil f dusje igjen.

Du kommer ikke til mtte g rundt med fett hr resten av livet. Du vil f tid til bde vaske hret og kroppen i samme runde. Etter hvert fr du til og med tid til ta i litt balsam! Og plutselig en dag sitter du der og lakker tnegler!

Du kommer ogs til kunne ta p deg rene klr om morgenen, og holde de rene gjennom hele dagen. (Vel, i hvert fall nesten).

Du vil slippe kjresten til igjen.

Nr kroppen din er dekket av kroppsvsker 24 timer i dgnet, er det ikke s rart at du ikke lengter etter flere. Kroppen din bader daggammel melk, gulp, grt, svette, trer, slim og blod. Og bare tanken p la et annet voksent menneske f ta p deg, gjr deg kvalm.

Bare ta det med ro. Ikke stress. Lysten kommer tilbake nr du er klar for det.

Du blir en god mamma.

Selv om du ikke aner hvordan du skal kunne ta ansvar for denne lille bylten og srge for at han eller hun blir et oppegende, fornuftig menneske... Selv om det akkurat n fles som mer slit en lykke ha barn... Og selv om du av og til lurer p hva i alle dager det er du driver med... S vit at du kommer til f teken p det.

Du prver og feiler, lrer og prver igjen. Og sakte men sikkert, vil du og den lille babyen din lre hverandre og kjenne. Og du kommer til bli den perfekte mammaen for ditt barn.

S bare slapp av.

Vr snill med deg selv. Lytt til kroppen din. Den tiden du gr gjennom n, er kanskje den tffeste i livet ditt. Og husk at akkurat n sitter det hundretusenvis, ja millioner av andre nybakte mdre og har det akkurat som deg.

Det vil bli bedre. Litt om litt vil du kjenne at det letter. Kanskje gr det av seg selv, kanskje trenger du litt hjelp.

Uansett, vit at det blir bedre.





For vet du hva? Barn er faktisk ganske kult!

PS: For mer trst, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram.

Trblete tannpuss (og hvorfor jeg egentlig skulle vrt i Ghana akkurat n)

Du skal pusse i to minutter, fr vi hre. Og det er uhorvelig lenge!


Hvor mange ganger m man egentlig synge "Puss, puss, s fr du en suss", fr det har gtt to minutter?

Spesielt nr man allerede har brukt ti minutter p f barna inn p badet og opp p krakken foran vasken. Og s fire minutter p diskutere hvilken tannkrem de skal ha p.

Nei, ikke den. Den er for sterk! Nei, ikke den heller. Den er bl. sj, jeg kan ikke pusse med rosa Bambie-tannkrem. Jeg vil ha tiger-tannkrem. Nei, vent, jeg vil ha den med gris p. Eller er det den sterke?

S er det f barna til gape. Ikke bare en gang, men gjentatte ganger gjennom tannpussen.

Til slutt lurer jeg p om de to minuttene gjelder den tiden barna tygger p tannbrsten mens du pusser ogs. Jeg mener, det blir jo nesten som pusse det? Gjr det ikke?




En fersk underskelse gjennomfrt av Respons Analyse for Wrigleys Extra, viser at mange norske smbarnsforeldre synes det er krevende pusse barnas tenner.

Kun fem prosent hevder de alltid pusser barnas tenner i anbefalte to minutter.

Jeg er ikke s overrasket. Og jeg er nok heller ikke av de fem prosentene som alltid pusser i to minutter.

Ha ha. Prv puss tennene min n du, mamma!


Jeg skulle forresten egentlig ha vrt i Ghana n. Jepp, akkurat n, denne uken, skulle jeg har vrt i Ghana sammen med SOS Barnebyer og Wrigley, som gir ut Extra tyggegummi.

Der skulle vi hjulpet til med bedre barnas tannhelse, og jeg skulle dokumentere turen med tekst og bilder p Wrigleys Facebook-side.

Turen ble dessverre utsatt til vren p grunn av ebola-utbrudd. Men du kan likevel vre med og hjelpe barna i Ghana.



I 8 uker fremover, gir Wrigley 1 re for hver Extra tyggisbit vi nordmenn tygger, til SOS-barnebyers programmer i Ghana. Pengene gr til opplring om tannhelse og tannbrster til barn. Dessverre er ikke tilgang til tannbrste, tannkrem og kunnskaper om tannpleie en selvflge for alle.

Iflge WHO, lider i dag 60 til 90 prosent av alle skolebarn over hele verden av karies. Dette kan gi smertefulle infeksjoner og drlig selvflelse, som igjen kan fre til uteblitt skolegang.

Prosjektet ble i fjor gjennomfrt med SOS-barnebyer i Sverige. Belpet som ble samlet inn utgjorde nok til drifte en barneby i ett r, og 16.000 barn i Ghana fikk kt kunnskap om tannhelse.





Selv om jeg ikke kom meg til Ghana i hst, skal jeg i hvert fall tygge mye tyggegummi, og fortsette jobbe med tannpussen til mine egne barn.

Og har du noen gode tannbrste-tips som gjr tannpussen med barn litt enklere, del dem gjerne i kommentarfeltet.

Puss i vei!

Fkk lykke! (igjen)

Det finnes bare n godkjent sinnsstemning i dag, og det er vre lykkelig. Alt annet har blitt unormalt og blir i medisinert.


Nei, jeg vil ikke vre lykkelig hele tiden. Det er s forbanna slitsomt.

Dette er satt litt p spissen, men er ikke s langt fra virkeligheten heller.

Jennifer Senio er redaktr i New York Magazine, og har skrevet boken Ren lykke-null moro. Den kommer n ut p norsk.

Kort fortalt, mener hun vi foreldre m slutte vre s opptatt av gjre barna vre lykkelige. Vi br heller ha som ml at vi ikke skal sre barnet, og passe godt p det.

Sammen med Pappahjerte, Mammlivet ogSlje Bergman, ble jeg intervjuet av Nettavisen om dette, og jeg er s enig med Senio.

Intervjuet kan du lese her.


Faximile fra Nettavisen.no 19.9.2014

Jeg ser en tendens i dag der vi skner barna vre i hjel. En ting er det fysiske. Vi er s redd for at barna skal sl seg, at vi ikke lenger lar dem f klatre i trr og sykle fort p sykkel.

Men vel s ille, og kanskje til og med enda verre, er det at vi skner barna vre mot alle negative og vanskelige flelser.

Mange husker kanskje debatten mellom stortingspolitiker Abid Raja og meg i sommer. Der han mente at lrerne burde droppe og snakke om barnas ferier i plenum nr skolen startet igjen, fordi noen barn kunne bli sret av hre at andre hadde hatt en finere og dyrere ferie enn dem selv.

Jeg mente dette var helt feil og at vi m slutte skne barna vre mot alle vonde flelser nr de er sm. For hvordan skal de klare hndtere dem nr de blir strre, nr mamma og pappa ikke gr foran og rydder alle vonde ting av veien?

VG: Abid Raja mener barna m sknes fra andres barns feroeopplevelser

VG: Jeg mener barna m tle f seg en p tryne

Ukeslutt: Radiodebatt mellom Raja og meg

I Nettavisen-intervjuet, sier jeg blant annet at det vre barn, handler mye om lre. Det er da vi blant annet lrer takle sinne, sorg, skam, frustrasjon og alle de andre flelsene vi er s heldig vre utstyrt med.

Jeg mener det nrmest er et overgrep frata barna vre muligheten til lre seg og hndtere disse flelsene.


Selvflgelig skal du f lov til vre lei deg, lille venn. Det unner jeg deg.

Nr jeg i tillegg leser at bruken av antidepressiva hos unge jenter mellom 15 og 19 r har kt med 53 prosent i lpet av de siste sju rene, iflge Reseptregisteret. Og rets nasjonale Ungdatarapport viser at tre av ti norske jenter stresser seg syke i sken etter lykken. Og hver fjerde jente p 10. trinn har depressive symptomer. Da lurer jeg p om dette kan ha en sammenheng.

Som jeg har skrevet mange ganger fr, er det lov til vise mye flelser hjemme hos oss. Alle slags flelser.

Det er lov vre bde sinna, lei seg, frustrert og irritert. Det er helt ok smelle med drer, kaste ting i veggen (helst myke ting, da) og rope ut sin frustrasjon. S snakker vi heller om det etterp.

S fkk lykke! Ikke frata barna muligheten til bli hele mennesker.

Mener du vi er for lykkelige i dag? Og tror du det er bra for barna vre lykkelig hele tiden?


PS: For flere ulykkelige oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram(casa_kaos)


20 tegn p et perfekt forhold

20 tegn p et perfekt forhold. Hvor mange punkter treffer dere?, er overskriften p Side2.no.

Og nr jeg leser snn, er jeg ikke snauere enn at jeg m ta testen. I dette tilfellet burde jeg nok latt vre.


h-h. Muggen kone.

Her er lista over 20 ting som utgjr et perfekt forhold ? rangert i rekkeflge:

1. Innrmat du tar feil etter en krangel.

Ehm. Det kommer litt an p? Jeg kan vre veldig pstelig, og mener stort sett at jeg har rett. Jeg kan egentlig ikke huske sist jeg tok feil i en krangel.

2. Si jeg elsker deg fr dere legger dere.

Nei, dessverre. Det gjr vi ikke lenger. Vi gjorde det nok fr, da vi var nyforelsket.

N gr som regel mannen og legger seg frst, mens jeg vimser rundt i huset og gjr alt mulig rart bare for slippe legge meg. Jeg lider nemlig av lakenskrekk.

Nr jeg endelig kommer meg i seng, har mannen enten allerede sovnet, eller s ligger han og leser. Jeg tar frem mobilen og leser de siste innleggene p blogger jeg flger, sjekker de siste kommentarene p innlegget mitt, kommenterer et par bilder p Facebook og blar gjennom Instagram. S avslutter jeg kvelden med en runde Maleficient. Og for dere som ikke vet hva det er, er det alts en versjon av Candy Crush.

Innen jeg er ferdig med det, har i hvert fall mannen helt sikkert sovnet.

3. Del husarbeidet.

Ja det gjr vi faktisk, selv om jeg alltid klager over at jeg gjr mest.

Gir oss ett poeng der!


Sexy!

4.Ha regelmessige dater sammen.

Hvor ofte er regelmessig? En gang i ret? Og hva er en date? Er en kveld i sofaen med Orange is the new black en date? I s fall dater vi ofte.

5. Bytt p lage middag.

Jeg lager ikke middag. Punktum. Det tar mannen seg av.

6. Ha sex minst to ganger i uka.

Ehm... Nja... Tja... Av og til hender det vi scorer to ganger i uka. Og i gode perioder, til og med tre. Men med en trering som er midt i trassalderen og som nekter brste hret, pusse tennene, spise, ta p sko, ta av sko, dele, sitte stille og i det hele tatt gjre som jeg sier, og en firering som ogs nekter brste hret, pusse tennene, spise, ta p sko, ta av sko, dele, sitte stille og i det hele tatt gjre som jeg sier? Ja, da er den sofaen veldig god og myk s fort barna er i seng.

I morgen, kjre. I morgen.

7. Del oppvasken.

Nei, det gjr vi heller ikke. Her er det ogs mannen som tar ansvar.

8. Lik smak nr det gjelder film.

Ja, det har vi. Hurra! Ett poeng til.

9. Dere har felles venner.

Det har vi ogs. Nytt poeng!

10. Aldersforskjellen er p cirka 3,5 r.

Nei, det dobbelte faktisk.

11. Dere deler minst to hobbyer.

Nei. S lenge mannen er uhelbredelig golfidiot, er det ingen sjans for at vi noen sinne kommer til dele hobbyer.

12. Dere deler tre felles venner.

Vet ikke helt forskjellen p denne og punkt 9. Men det blir et ja!

13. Minst tre kvelder (dater) sammen i mneden.

Hva er en kveld sammen? At jeg sitter ved kjkkenbordet og jobber mens mannen ser p fotball p tv-en? Eller at vi synker ned i hver sin ende av sofaen, mannen med ei bok og jeg med fjernkontrollen? Jeg mistenker at vi faller gjennom her.

14. Dere er bestevenner.

Ja, det er vi. Et stort og rungende poeng til oss her!

15. Kysser fem ganger om dagen.

Nja? det hender vi tar den store forhold-praten og blir enige om at vi m bli flinkere til kysse og snn. Det varer kanskje i fem dager. Men p en god dag, kysser vi nok fem ganger. P en drlig?ingen.

16. Koser fem ganger om dagen.

Se punkt 15.

17. Har minst ett romantisk mltid i mneden sammen.

Vi hadde det fr. Hver onsdag byttet vi p lage god mat til hverandre etter barna var i seng. Men siden jeg ikke liker lage mat, ble det bare stress. S den tradisjonen bare forsvant i stillhet.

18. To langhelger hvor dere reiser sammen i ret.

Nope. Og med langhelg regner jeg med de mener barnefri langhelg. Vi har hatt tre netter barnefri siden vi ble foreldre for snart fem r siden: bryllupsdagen vr, da jeg fdte Lillesster (hun kom ikke fr p morgenen, s teknisk sett hadde vi barnefri hele natta) og s hadde vi n barnefri natt i november i fjor. Da var vi p parterapi p Sundvolden hotell.

19. Begge jobber fulltid.

Nei, egentlig ikke. Vi er frilansere begge to, og har valgt jobbe mindre i disse slitsomme smbarnsrene.

20. Dere har lik smak nr det gjelder mat.

Nei. Han liker sterk mat, jeg tler ikke en mild saltsmak p maten en gang.

Han liker kjttet blodig, jeg liker det godt stekt.

Jeg elsker potetgull, han liker sjokolade.

Han er opptatt av at maten skal smake godt, jeg er opptatt av bli mett.

Og s var det de drlige tegnene da:

1. Drlig kjring.

Ja, jeg synes mannen kjrer litt drlig. Jeg synes han bruker altfor lang tid p begynne bremse, han brbremser alltid. Og s synes jeg han svinger for brtt.


Er det tilleggspoeng for vre blid sjfr?

2. Skittenty p gulvet.

H? Hva mener du? Skal det vre drlig for forholdet ogs n da?

Hos oss blir skittenty liggende der det tas av: Sokker og barnas pysj i sofaen, underty p gulvet ved siden av senga vr, vte bukser i gangen og gensere med matflekker p kjkkenet. S tar vi noen runder der vi drar med oss skittentyet med fttene bort til en stor haug foran badedra. Og s hender det noen (les: jeg) lfter det opp i skittentydunken. Nr haugen er stor nok, vel og merke.

3. Ikke kontroll over konomien.

Nja, kontroll og kontroll. Vi har vel kontroll p en mte, selv om det ikke alltid fles snn. For vi har ikke spesielt god rd. Akkurat n prioriterer vi mer fritid og (stort sett) blide foreldre, fremfor penger og sure, stressede foreldre.

Med andre ord, er vrt forhold ddsdmt. Vi fikk 5 poeng av 20 mulige. Men siden vi ogs tramper rett uti de tre store ddssyndene med begge beina, blir det vel minus tre poeng der. Da sitter vi igjen med to poeng!

Hvordan er det mulig? Vi som har det s bra sammen! Mannen min som er helt perfekt for meg. Han som jeg kan snakke med om alt. Som aldri dmmer eller kritiserer meg uansett hvor mye rart jeg gjr, og ikke minst hvor mye rart jeg har gjort fr vi mttes. Han som sender meg sm sms-er der han sier at han elsker meg, selv om det ikke ndvendigvis er fr vi legger oss.

Han som leser meg som en pen bok og som elegant styrer unna meg og drar ut p golfbanen nr han ser at jeg er muggen og helst bare vil vre i fred.

Han som muntrer meg opp nr jeg skal i et viktig mte, nr jeg egentlig bare er trtt og sliten og helt mangler den selvtilliten jeg trenger.





Han som bruker hele kvelden p fikse pc-en min som har krsjet fordi han vet jeg trenger den dagen etter.

Vi som ler s mye sammen, som har akkurat samme humor, og som kan snakke samme om alt. Vi som har sex nr vi fler for det selv om det i perioder ikke blir to ganger i uka. Som har to fantastiske barn sammen og som gir hverandre den alenetiden vi trenger. Vi som gneldrer og knurrer litt uten at den andre tar seg nr av det. Skulle ikke vi vre perfekt sammen?


Ha ha. Akkurat min form for humor!

For hva er egentlig et perfekt forhold? Finnes det en mal? Og hvor mange passer egentlig inn i den?

Og med dette utfordrer jeg ogs Pappahjerte og Mammadamen til se hvor mange poeng de fr i sine forhold.

Hvor mange poeng fr du? Og tror du det finnes en mal p et perfekt forhold?

PS: Vil du vite mer om vrt ddsdmte forhold? Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram

Baby p Preikestolen

Jeg regner med de fleste har ftt med seg babyen p Preikestolen.


Faksimile fra Aftenbladet.no 14. september 2014

Kort fortalt har en person tatt bilde av tre voksne mennesker som la fra seg en baby p en fjellhylle og tok bilder av den.

Og dermed var hylekoret i gang. Norske foreldre hyttet med neven, ristet p hodet og ropte etter barnevernet. Foreldrene p Preikestolen burde ikke hatt barn, og m fratas foreldreomsorgen umiddelbart.

Jeg sitter igjen litt mpende. Det var da voldsomt til fordmming. Hva vet vel egentlig vi om situasjonen? Annet enn at en mann har tatt et bilde der det ser ut som om babyen er farlig nr kanten.

Jeg synes for vrig ikke det ndvendigvis ser ut som om babyen er s farlig nr kanten, heller jeg da. Har noen i det hele tatt stoppet opp og tenkt at foreldrene kanskje har kontroll?

For det frste, kan et bilde lyve. Det kan se ut som det er mindre enn en halvmeter mellom babyen og kanten, men det kan ogs vre fem meter.

Jeg fr lyst til siterer min tidligere kollega, Hallgeir B. Skjelstad, da vi diskuterte denne saken. Han har for vrig nrmere 50 rs bakgrunn som fotograf:

Det dreier seg ikke om variasjon p en halvmeter eller to, det kan godt vre snakk om s mange meter at det ikke finnes fare for at ungen skal rekke kravle utfor, med mindre de ansvarlige glemmer at de har ham med seg. Det KAN vre snakk om uforsvarlig kort avstand, men bildet kan utmerket godt lyve. Bare den som er lommekjent p Prekestolen kan gi svar p dette.

For det andre, sitter og str det tre mennesker rundt denne babyen, og jeg vil tro de passer p og har kontroll p situasjonen.

Med andre ord, vi vet ikke. Og mens noen velger fordmme foreldrene, velger jeg la tvilen komme dem til gode.

Akkurat som ordfreren i Preikestol-kommunen Forsand, Ole Tom Guse, sa til NRK sndag kveld:

Eg tenker dei har kontroll.

Dette minner meg for vrig om moren som lp inn p bensinstasjonen tidligere i vr, mens hennes tte r gamle snn sov i bilen. Uheldigvis var det en biltyv i nrheten, som stakk avgrde med bde bilen og snnen. Snakk om uflaks!

Les saken p vg.no her.

N endte heldigvis denne historien godt, men kjre vene som denne stakkars mammaen ble regelrett hetset i kommentarfelt og i sosiale medier i ettertid.

Dette kunne like gjerne ha skjedd meg. Jeg har ogs lpt inn p bensinstasjonen en kjapp tur mens barna har sovet i bilen. Jeg bruker ta med meg nkkelen og lse bildra, men plutselig en gang kan jeg glemme det. Snt skjer.

Og hold dere fast, jeg har til og med gtt en kjapp tur inn p butikken og kjpt bde melk og brd og hvitost, ogs med barna sittende i bilen. Noen ganger sovende, andre ganger vkne.

Jeg ser likevel p meg selv som en rimelig god mamma.

Men det er betryggende vite at det finnes s mange feilfrie foreldre der ute. Foreldre som fler at de er s perfekt, at de kan vifte med pekefingeren og fordmme andre. Selv nr de ikke kjenner situasjonen godt nok til kunne vite.

Og det er jo fint!

PS: For flere politisk og pedagogisk ukorrekte meninger, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram (casa_kaos)

Tjen penger p netthandel og p bloggen din

//Inneholder reklame

Jeg hater g i butikker. Spesielt med barn p slep. Jeg blir stresset av alle menneskene, og barna klarer alltid grine seg til ett eller annet de egentlig ikke skulle ha. Enten en is, en kjrlighet p pinne eller en sprettball fra en av disse strategisk utplasserte og forlokkende automatene.

Jeg handler mer og mer p nett, og synes det er helt ok ta en shoppingrunde fra spisebordet etter ungene er i seng.

PS: Jeg gir bort et gavekort p 500 kroner fra BliVakker lengre ned i innlegget.




Og n har jeg kommet over et system som gjr at jeg kan spare penger p egen netthandel, og i tillegg tjene penger nr andre handler.

Ved registrere seg hos StartShop.no, fr man bonus hver gang man handler i over 200 nettbutikker som for eksempel Lekmer.no, Babybanden, LensWay, BliVakker, Platekompaniet, Hotels.com, Nelly, Zalando, og Tanum.

StartShop fr nemlig betalt nr kunder sendes videre til nettbutikker og gjennomfrer et kjp gjennom nettsiden deres. Strstedelen av provisjonen StartShop mottar, betaler de tilbake til kunden i form av cashback-poeng. Cashback-poengene kan du velge f overfrt til din bankkonto eller f utbetalt i form av gavekort. 1 cashback-poeng = 1 krone.

I tillegg til disse bonus-poengene, fr du ogs gode rabattkoder. Blant annet fr du en 10 prosent rabattkode hos bde Zalando og BliVakker. Denne rabatten fr du i tillegg til 7 prosent bonus hos Zalando og 8 prosent hos BliVakker. S handler du i disse butikkene gjennom StartShop.no, sparer du alts hele 17 til 18 prosent.

Slik fr du bonus p netthandel:

1.Registrer deg pStartshop.no.Det tar ti sekunderer registrere seg, og er helt gratis. Du oppgir kun epostadresse og et selvvalgt passord.

2.Velg nettbutikk.Du handler i nettbutikken p vanlig mte. Kjpet vil automatisk bli registrert p din StartShop-konto.

3.Motta bonus.Etter at kjpet er bekreftet vil du motta cashback-poeng i bonus. Cashback-poengene kan du overfre til din bankkonto eller ta ut som gavekort.

nsker du tjene enda mer penger, kan du verve venner. Da fr du 100 cashback-poeng nr et medlem du har vervet, har tjent 100 cashback-poeng p sin netthandel. Her er det bare bruke bloggen din eller Facebook til verve venner og lesere. Dette er alts helt frivillig, og ikke noe krav for f bonusene og rabattkodene beskrevet over.

S til konkurransen:

En av dere kan alts stikke av med et gavekort p 500 kroner fra BliVakker.

Og ja, jeg vet hva du tenker. Kan vi egentlig bli vakrere? Og mitt svar er et hyt og rungende NEI. Det kan vi ikke. Det skal i hvert fall noe til for gjre denne skjnnheten vakrere enn den allerede er:


Ja, jeg vet. Jeg er av de f som kler badehette usedvanlig godt.

Men jeg har n likevel ftt lov til dele ut et gavekort p 500 kroner hos BliVakker, i samarbeid med StartShop.

Personlig ville jeg nok gtt for ny hrfner, hrstrikker til Lillesster og kanskje noe snasent pudder fra Bare Minerals.

For delta i konkurransen m du:

1. Vre medlem av StartShop.no

2. Skrive i kommentarfeltet under her hva du nsker deg fra BliVakker dersom du vinner gavekortet. Eventuelt lime inn lenke til produktet.

Jeg trekker en heldig vinner torsdag kveld. Vinneren blir offentliggjort p Casa Kaos Facebookside.

Lykke til!

//Innlegget er sponset av StartShop

Sykt irriterende selunger

Snn, n er det leggetid, sier jeg og trykker p den lille, rde knappen p fjernkontrollen. Vi har nettopp sett filmen SOS Svartskjr. En film om smugling av narkotika og redding av seler.




Tv-en gir fra seg et lite sukk og gr i svart. Det samme gjr ungene.

De synker sammen i sofaen, lukker ynene og sukker tungt. Jeg kan formelig se hvordan de pnsker ut en mte utsette leggetiden p.

Jeg reiser meg og gr ut mot badet. I det jeg runder drpningen kan jeg se de to sm trollene i stua. De ser lurt p hverandre og nikker og smiler.

Jeg finner frem to sm tannbrster og tannkrem. Klemmer ut en passe stor dose p bustene som spriker i alle retninger og tenker at jeg snart m kjpe nye tannbrster.

Kom igjen, roper jeg ut i stua.

Men der er det helt tomt.

Plutselig dukker det opp et lite ansikt rundt hjrnet p stuebordet. Og s to sm kropper. De ligger p magen og sttter seg opp p albuene.




Mmm. Mmm. Mmm, piper de som to marsvin.

Kom igjen, n, sier jeg og vifter med tannbrstene.

Ut p badet!

Jeg setter meg p dolokket og venter. Legger fra meg tannbrstene p badebenken og legger hodet i hendene.

Hvor lang tid kan det egentlig ta og forflytte seg de ti meterne fra sofaen til badet?

Mmm. Mmm. Mmm, piper det omsider utenfor dra.

Jeg reiser meg. Drar frem krakken foran vasken og setter p krana.

Kom s. Pusse tann. Hvem vil vre frst i dag?

Jeg klapper p krakken.

Men barna ligger p magen p badegulvet og bruker albuene til snurre rundt seg selv.

Pip, pip, pip, med lukket munn.

Kom igjen da, sier jeg og ser p klokka. Den har blitt halv tte allerede. De skulle vrt i seng n.

Hallo! Kom igjen. Opp p krakken!

Fireringen legger seg foran fttene mine og ser opp p meg med store yne:

Mmm. Mmm. Mmm

Hva Mmm. Mmm. Mmm? sier jeg klapper p krakken igjen.

Lillemann sukker og ser oppgitt bort p lillessteren sin.

Mamma. Vi er seler. Vi kan ikke snakke. Eller st p noen krakk. Skjnner du? Han setter albuene i gulvet og tar en runde p de hvite flisene.

Nei, vet du hva. Akkurat det skjnner jeg ikke helt n. N er det leggetid, og dere har vrt altfor lenge oppe allerede. Kom igjen n.

Jeg lfter opp den minste selen og holder henne over krakken. Beina er som spagetti. De bare synker inn under henne nr jeg prver sette henne ned.

St da, kommanderer jeg og svelger et for pokker.

Kom igjen.

Den lille selen piper og flakser med de sm armene.

Hun kan ikke st, sier Lillemann fra gulvet.

Hun har ikke ftter!

Jeg sukker og legger fra meg den myke bylten p gulvet igjen.

Vet dere hva? Hva om dere leker seler i morgen i stedet? For n er det leggetid, og jeg er virkelig ikke i humr til leke sel akkurat n.

En kjapp hoderegning konkluderer med at hvis de ikke er i seng fr tte, fr jeg bare to timer alenetid fr jeg m begynne tenke p legge meg selv.

To timer er minimum! Jeg trenger de timene for meg selv p kvelden.

Vi inngr til slutt et kompromiss om at seler kan st p kne. Og s bruker jeg fem minutter p overtale dem om at seler ogs kan gape. At de ogs vasker hender og ansikt og skifter til pysj.

Hvis du ikke har skiftet til pysj p en sel fr, kan du prve kle av og p en potetsekk p 15 kilo. Det er omtrent like lett.

Ett kvarter senere har begge tisset ogs.

Nyaktig ti minutter p tte, marsjerer jeg over gangen og inn p barnas soverom. Jeg setter meg i Lillessters seng og roter rundt i bokkassen p gulvet.

Hvilken bok vil dere lese i dag? roper jeg ut p badet.

Ingen svar.

Hallo! Kommer dere?, spr jeg og lener meg ut av senga s jeg ser inn p badet.

Der ligger det to seler, midt p gulvet og piper Mmm. Mmm. Mmm.

Jeg sukker. Lener meg tilbake i senga og vifter litt med trne.

S gr jeg ut p badet. Jeg jager selene bortover gulvet med store hndbevegelser. Drar den lille over drstokken og puffer den store bortover gulvet.




Fem minutter senere har jeg lftet dem begge oppi senga. Klokka er tte.

Dette er siste gang vi ser SOS Svartskjr fr leggetid. Egentlig er det svrt lite vi kan se fr leggetid. I gr var ungene pusekatter etter ha sett Postmann Pat. Det er ikke lenge siden de var fisker etter en runde med Nemo. Og vi har vrt innom bde lver, sommerfugler, marker, snegler og hunder.

Fint med barn med mye fantasi, alts. Men m de ha s mye av det rett fr leggetid?

PS: For flere oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram (casa_kaos)

Antimobbe-Instagram for barn

//Inneholder reklame

Med to foreldre som mer eller mindre jobber med sosiale medier, er det ikke til unng at barna blir veldig nysgjerrig p hva disse sausete mediene egentlig er for noe.

Mamma, hva er Fjeisbukk? Hva er Insta? Kan jeg ogs f bli med?

Og skal vi virkelig kose oss en kveld: Mamma, kan vi se p bilder p Insta?



Fireringen, som snart blir fem, er ikke snauere enn at han sniker med seg mobilen min ut i stua lrdag morgen mens jeg fortsatt ligger og sover, trykker p Facebook-appen, eller Instagram, og koser seg med bildene p nyhetsfeeden min.

Etterp gr han gjerne noen runder rundt i huset og knipser bilder. Heldigvis har han ikke skjnt hvordan han publiserer de enda. Men det er rett rundt hjrnet.

Jeg vet jeg fr eller senere m slippe barna ls p sosiale medier. Men jeg kjenner at jeg gruer meg litt. Sosiale medier kan vre rtft for barn og unge. Jeg merker jo selv hvordan jeg kan bli pvirket av mangel p likes og delinger, andres meninger og kjipe kommentarer. Og jeg er voksen!

N har mine to, til tider hpefulle, ftt hver sin Kuddle-konto. Her deler de sine egne bilder, sjekker, liker og ler seg i hjel av hverandres bilder.


Ta bilder og legge ut p egen konto. Det er gy!

Kuddle er norskprodusert, og er den frste sosiale medie-platformen designet nettopp for barn og unge under 13 r. Og bde barna og de voksne, blir veiledet trinn for trinn i hva man br gjre p sosiale medier, og hva man ikke br gjre. En viktig del av appen er antimobbe-budskapet.


Alle fr Kodi Kuddle til venn nr de registrer seg. Han er kjempekul.

For det er jo en del huske p nr vi slipper barna vre ut p sosiale medier for frste gang.

Her er det viktig at vi foreldre hjelper og guider barna. Men hvordan gjr man det da? Selv er jeg over gjennomsnittet interessert i sosiale medier. Men for mange foreldre, strekker interessen seg til en Facebook-konto. Da er det ikke s lett vite hvordan man skal gripe dette store, skumle mediet fatt og introduserer det for de sm, (og forelpig) uskyldige barna vre.

Her er noen av fordelene ved Kuddle:

  • Alle m registrere seg med fullt navn. Pseudonymer er ikke tillatt.
  • Ved registrering, m foresattes e-post legges inn og bekreftes.
  • Foresatte vil f beskjed p e-post med kopi av hvert bilde barnet legger ut. Man kan fjerne bilde, hvis nskelig.
  • flge noen, er en betegnelse man ikke bruker p Kuddle. Her blir man venner.
  • Bildene vises kun til vennene.
  • Barnet kan skrive en tekst til bildet sitt, men andre kan ikke kommentere p det. Kun like.
  • Liksene er anonyme. Dette for forhindrer sosialt press, popularitetskonkurranser og mobbing.
  • Det er ikke mulig spore opp hvor brukerne befinner seg. Stedstjenester er ikke aktivert.
  • Kuddle har egne moderatorer som overvker bilder og bildetekster og fjerner unsket innhold.
  • Hver gang man nsker dele et bilde, kommer det opp et sprsml som barnet m svare p. Det kan for eksempel vre:

Vet du at du kan be andre om slette et bilde av deg, hvis du ikke sa det var greit at de delte det?

Hei folkens! Kjenner du alle du er venner med p Kuddle?

Hallo! Er det viktigere dele et positivt bilde enn det er f mange likes?

P hjemmesiden til Kuddle, ligger det ogs en video som demonstrerer hvordan Kuddle virker.

Siden mine to sm ikke kan lese eller skrive enn, bruker de appen mest til lek. Samtidig som de lrer seg poste, dele, like og hvordan en bildedelingstjeneste fungerer.

Men jeg har ftt min 13 r gamle bonussnn til teste Kuddle:




Jeg synes det er en bra app. Likte spesielt godt at man kan tegne p bildene. Det liker vi.

Jeg liker ogs at man ikke ser hvem som liker bildet ditt, bare hvor mange som liker det. Man kan ofte g og lure p hvorfor den og den likte det og det bilde, eller hvorfor ikke han eller han likte det bildet.

Og s synes jeg det er bra at spesielt de minste barna som ikke kan s mye om sosiale medier fr informasjon tidlig om hvordan man oppfrer seg p nettet. Mobbing er ikke kult!

Hvis jeg skal si noe negativt, m det vre at jeg skulle nske jeg kunne endre bakgrunnsfarge og hadde litt flere alternativer til utforme designet p siden min. Snt liker nok vi strste best, mens det nok hadde blitt for komplisert for de minste barna.

Terningkast: 5

Hvor gamle var dine barn da de begynte utforske nettet? Og kunne du tenke deg laste ned Kuddle til dine barn?

//Innlegget er sponset av Kuddle

Oppfr dere, foreldre!

Nei nei. Dette er ikke til deg, sier jeg med munnen full av potetgull. Fireringen str og hopper ved siden av meg.

Det er s mye usunt fett i potetgull at det rett og slett ikke er bra for deg. Og i hvert fall ikke p en onsdag! De gule, halvtygde flakene spruter ut av munnen min mens jeg snakker. Jeg stikker den ene hnden med i posen igjen mens jeg holder guttungen unna med den andre.

Nei, lille venn. Vi spiser ikke potetgull midt i uka. Det er ikke bra! sier jeg og stapper innp en ny knasende munnfull.




Se her. Ta p deg denne, sier jeg og kaster en rosa bukse bort til poden. Han setter seg p sofaen og stikker det ene beinet inn.

Herregud, rosa p gutter er s homo, sier jeg til mannen som gr forbi p vei ut til kjkkenet. Jeg legger armene i kors og rister p hodet mens jeg ler en liten latter.

Kom igjen da, vennen. Vi har drlig tid, sier jeg og klapper i hendene.

Den lille gutten i sofaen trekker beinet ut av buksa. Han vil ikke ha den p seg likevel.

Klart du skal, sier jeg og setter meg p kne foran sofaen for hjelpe til.

Men du sa jo at rosa p gutter er s homo, sier den lille tassen.

Nei, nei. Alle kan g i rosa. Bde gutter og jenter. S, p med den.

De fleste av oss ville ikke oppfrt seg p denne mten ovenfor barna sine. Det strider mot all sunn fornuft.

Men hvorfor synes s mange det er greit oppfre seg slik nr vi er p nett?

Vi er alle enig i at digital mobbing er grusomt. Og de fleste av oss lrer barna sine omtrent det samme: Vr grei nr du er p nettet. Vis normal hflighet.

Men for oss voksne, gjelder det visst helt andre regler.

Det er selvflgelig greit vre uenig. Og en god diskusjon p Facebook eller i kommentarfeltet p en nettavis er bare gy og inspirerende.

Men hvordan kan vi forvente at barna vre skal respektere hverandre og flge god, gammeldags folkeskikk p nett nr vi voksne lirer av oss det ene adjektivet styggere enn det andre, latterliggjr folk som ser annerledes ut, kaller hverandre for homo, idiot, knulledokker og andre stygge ord fordi de vi diskuterer med har andre meninger enn oss. Eller bare rett og slett fordi vi ikke liker trynet deres.

Jeg vet det har blitt sagt fr, men jeg sier det igjen: Vi voksne, og spesielt foreldre, har et felles ansvar for vre gode forbilder for barna vre og oppfre oss skikkelig p nett. Barna gjr som vi gjr, ikke som vi sier.

Og husk at dersom du er venn med egne eller andres barn p Facebook, fr de opp alt du kommenterer nr du bruker profilen din. Ikke bare p Facebook, men ogs p alle andre nettsteder.

Det nytter ikke forklare poden halvhjertet at han m vre grei p nett, hvis vi selv spyr ut halvtygd potetgull og annen galle.

S vr nettgrei, foreldre.

Tenk dere om!

Barn og blomster og bier og snn

Jeg leser p Familieverden.no om hvordan man skal snakke med sm barn om sex.

Hold det enkelt, rder psykolog Svein verland:

Nr to voksne vil kose seg sammen, kan de lage barn, holder ofte som svar p treringens sprsml om hvordan barn blir til. Stopp der. Ikke forvirr med detaljer. Som oftest vil dette svaret faktisk vre nok, sier verland.

Nja, hadde det n bare vrt s enkelt.

Slik foregikk min sexsamtale med min den gang trering:

Mamma? Hvordan ble jeg til?

Wops! Treringen sitter p verandagulvet og leker med en sko. Jeg brstopper midt i klesopphengingen, snur meg rundt med mannens vte t-skjorte i hendene og smiler.


Ehm. Jo, du vet. Du var jo inne i magen min. Og s ble du fdt. Og snn ble du til, vet du.

Treringen trer skoene p hendene og labber rundt p verandaplankene. Jeg rister t-skjorten et par ganger og henger den over snora.

Jah, dette gikk jo greit, tenker jeg og griper etter en shorts i vaskebalja.

Men mamma? Hvordan kom jeg inn i magen din da?

Jeg sukker. Vi var ikke helt ferdig, nei. Det ante meg.

Ehm... Ehm... Nei, alts... Det var far som puttet deg inn. Han plantet et lite fr i magen min. Og s vokste fret og ble til en bitte liten baby. Og det var deg.

Wow! Er det sant? S kult! Hvor fr man tak i snne fr?

Nei du, det er snne fr som man bare fr tak i nr man blir voksen.

Jeg legger fra meg klesvasken og setter meg i utesofaen. Dette kan nok ta litt tid.

Men mamma? Fr jeg ogs snne fr nr jeg blir voksen?

Ja, det gjr du.

Og s kan jeg plante de i magen til noen?

Ja.

Kan jeg pante de i min egen mage?

Nei, du m plante det i magen til ei jente. Det er bare jenter som kan ha baby i magen.

sj. S dumt da.

Ja.

Treringen tar en liten pause og labber litt rundt p verandaen igjen. S setter han seg ned, kneiser litt med nakken og ser opp.

Men du mamma?

Ja, lille venn.

Hvor fr jeg kjpt snne fr da?

Alle voksne menn har snne fr i ... ja, i tissen sin.

Hva?

Treringen spretter opp.

I tissen?

Ja, eller i pungen. Du vet, de to, sm...greiene...som henger bak tissen din.

Wow! Er det sant? Har jeg en liten baby i tissen min?

Nei, nei. Ikke n. Nr du blir stor. Du kommer til f millioner med sm fr der, som kan bli til babyer, dersom du planter dem i magen til ei jente.

Ha ha hahaha, synger treringen og danser rundt p gulvet.

Jeg har babyer i tissen. Trallalla la la la.

Etter en stund stopper han opp og ser p meg.

Har (bestevennen) i barnehagen ogs babyer i tissen sin?

Ja. Eller ikke enn. Nr han blir stor, s fr han ogs det. Men alts, det er ikke helt riktig si at man har babyer i tissen heller.

Haha! S kult! Det m jeg fortelle han i morgen!

Noen dager senere:

Mamma?

Ja, lille venn.

Hvordan kommer babyen ut av magen da?

Joh, det har seg snn at...

Nei vent, n vet jeg det! Den kommer ut gjennom navlen? Ikke sant?

Nei, ikke helt. Den kommer faktisk ut gjennom...alts...tissen til mamma.

Hh?

Treringen brstopper midt p stuegulvet.

Er det sant? Gjennom tissen?

Ja, gjennom tissen.

h.

Han klr seg p haka med sverdet. S rynker han hele ansiktet i en grimase, legger seg ned p gulvet og vrir seg som en mark.

sj! Tisset du meg ut?

Nesten, kjre deg. Nesten. Ja, man kan vel kanskje si det snn. At jeg tisset deg ut.

I do!!!

Han legger seg p ryggen, drar yenbrynene langt opp i panna og sperrer opp ynene.

Nei, ikke i do. Man m p sykehuset for fde en baby. Det heter forresten fde.

Ja, det vet jeg da, mamma. At det heter fde, alts.

Men du mamma?

Ja?

Putter far fret inn i magen gjennom tissen din ogs da kanskje?

S kjre psykolog Svein verland. Jeg skulle s gjerne ha gjort det enkelt. Jeg skulle gjerne ha holdt meg til: Nr to voksne vil kose seg sammen, kan de lage barn.

Men det holder dessverre ikke. Ikke alltid.

Rdvill Mammard (Gi-bort)

Tidligere i r kom boka Mammardet ut. For nye lesere, er det alts en bloggbok med Susanne Kaluza som redaktr, der 16 mammabloggere har skrevet hvert sitt kapittel om morsrollen anno 2014.

Og n gir jeg bort to Mammard-bker til to av dere.


Yey! Mammardet!

Mitt bidrag til boken heter Rdvill og handler om hvordan vi hndterer alle rdene vi blir bombardert med. Og hvor lett det er fle seg mislykket nr rdene, som gjerne blir presentert som fasiter, ikke virker.

Her er et lite utdrag:

Batman! Batman! Batman N!

Jeg trekker pusten dypt, ser ned p skotuppene mine og vifter litt med trne i de pne sommerskoene. En halvmeter foran de rdmalte tneglene mine, ligger treringen p magen. Han veksler mellom gjemme hodet i hendene og strekke det opp mot taket i lange hyl.

Jeg sitter p benken utenfor lekebutikken. Sukker stille og masserer neseroten med langfinger og tommel. Prver ikke mte blikkene til alle som gr forbi.

Tjue minutter tidligere smlp vi bortover gangen p kjpesenteret. Lillemann og jeg. Lillemann gjorde et lite hopp da vi rundet hjrnet fr han hare-hoppet de siste meterne fram til den store, gule inngangen til lekehimmelen.

Vi skulle kjpe nytt Spiderman-fat. Det gamle ble delagt i oppvaskmaskinen. Hvordan kunne jeg forresten vite at Spiderman ikke tler oppvaskmaskin? Jeg mener, fr man virkelig kjpt fat som ikke tler det lenger?

Vi fant fatet i hylla. Nyaktig der det stod sist. Men n hadde de ftt inn Batman-fat og. Og Lillemann syns det var bde rett og rimelig at han skulle f begge deler. Det syns ikke jeg.

Batman. Jeg vil ha Batman, sa Lillemann og pekte med den lille fingeren sin opp mot hylla.

Jeg sa et vennlig nei, plukket ned Spiderman-fatet og holdt det entusiastisk opp foran ham.

Se her da, lille venn. Her er jo Spiderman som du har savnet s flt. N tar vi han med oss hjem, og s skal mamma love ikke delegge det igjen.

Nei. Batman, sa Lillemann med trykk p Bat, og trampet foten i gulvet. Det store, bl blikket hans smalnet.

Jeg stoppet opp et par sekunder, for vurdere situasjonen. Jeg s hvor dette bar. Ante hvordan dette kunne komme til ende. Et ungt par i tjuerene, hun tydelig gravid, rundet hjrnet til reolen der vi stod. De diskuterte babygym. Hun ville ha den med musikk. Det ville ikke han. Den gravide damen smilte til meg da hun gikk forbi. S kikket hun ned p Lillemann og pnet munnen som om hun skulle si noe til ham. Lillemann s p henne med smale yne. Jeg kan banne p at jeg s et lite, gult lysglimt i alt det bl der inne. Munnen var rett som en strek.

Batman, sa han og trampet i gulvet igjen.

Nei, vr s snill, ba jeg inni meg. Ikke lag en scene n. Jeg ble varm i kinnene og kjente hvordan ryggen plutselig ble klam. Den ste, gravide damen s forvirret opp p meg og plasserte hyrehnden kjrlig p magen sin fr hun vagget videre bortover hyllene.

Jeg tenkte tilbake p alle artiklene jeg hadde lest p nett om barneoppdragelse. P alle debattene i gravid- og mammaforumene, p bloggene jeg leste og p bkene jeg kjpte da jeg gikk gravid. Alle disse sidene dukket opp foran ynene mine og jeg bladde gjennom dem med blikket p ekte iPad-vis.

Nummer n i barneoppdragelse, det er vre konsekvent. Det er alle eksperter enige om. Nei betyr nei. S det blir ingen Batman-fat i dag.

Men det er ogs viktig la barna f valg. Hvis de skal vokse opp og bli selvstendige individer, er det viktig at de fr fle at de er med bestemme. Det har jeg sett p et tv-program.

Okei, Lillemann. Du kan f velge. Vil du ha Batman-fatet? Det er greit. Men da setter vi Spiderman tilbake.

Jeg tok ned Batman-fatet og holdt begge fatene opp foran han.

Batman eller Spiderman?

Men Lillemann hadde allerede satt seg ned. Han trampet fttene i gulvet mens han sklei rundt seg selv p rumpa.

Nei! Batman!

Batman? Okei. Da tar vi Batman. Jeg satt Spiderman opp i hylla.

Spiderman, hylte treringen og reiste seg. Han strakk seg etter fatet med bilde av den rde mannen i bl strmpebukser.

Vil du ha Spiderman-fat likevel? Da setter jeg Batman tilbake?

Niiii!

Jeg fikk to knyttneveslag i lret fr jeg fikk tak rundt hndleddet hans. Plutselig flte jeg at hele landets barnepsykologer stod og tappet meg p ryggen med pekefingeren.

Da kom jeg p en annen artikkel jeg hadde lest. Det var en svensk barnepsykolog som sa at det var viktig snakke til barnas flelser. Man mtte forst dem. Frst da fikk man nsket respons og respekt fra barna. Svare med bekreftelse frst, og s fortelle dem hvorfor de ikke kunne f det som de ville.

Jeg satt meg ned p huk og skte blikket til treringen. Det gravide paret hadde stoppet noen hyller bortenfor oss. Lillemann trakk pusten ekstra dypt og sendte den ut igjen i et langt vrl. Lyden traff trommehinnene mine som sm spyd. Paret s p meg, p Lillemann og s p hverandre. Smilet hennes var borte. Blikkene deres talte sitt tydelige sprk: Snn unge skal i hvert fall ikke vi ha. Vi skal prioritere en skikkelig oppdragelse.

Lillemann. Hr p meg n. Jeg prvd fange det sinte, flakkende blikket. Jeg skyndte meg da han trakk pusten:

Lillemann. Jeg skjnner veldig godt at du har lyst p det Batman-fatet. Det er jo kjempefint. Jeg syns det er steinkult jeg og. Og vet du hva? Du har jo bursdag om...ehm, et halvt r. Da kan du nske deg Batman-fatet i bursdagsgave. H? Hadde ikke det vrt fint?

Lillemann sluttet grte. Han s p meg med overraskende trre yne til ha vrt s lei seg.

NEI! sa han bestemt og rev ned en lekebil fra nederste hylle med foten.





Hvordan dette endte, kan du alts lese om i Mammardet.

Og n gir jeg bort to bker til to av dere.

Konkurransen foregr p Instagram. G inn p profilen min casa_kaos og tagg en venn som du synes fortjener f en bok.

Jeg trekker to vinnere - en som har tagget en venn, og en som har blitt tagget.

Hvis du ikke er p Instagram, kan du legge igjen en kommentar under her, og fortelle meg hvem du synes burde f en bok, s er bde du og vennen din med.

Jeg trekker en vinner onsdag kveld. Vinnerne blir offentliggjort p Instagram og p Facebook-siden min.

Og du, nr vi frst er inne p snne gi-borter. Husk at du ogs kan vinne gavekort p 1000 kroner fra Coop Obs. Jeg trekker den heldige gavekort-vinneren i kveld. Bli med!

Lykke til!

Casa kaos OOTD

Jeg ble utfordret av Avdeling Holt til lage et OOTD-innlegg.

Og hvis du som meg ikke helt vet hva det er for noe, kan jeg fortelle deg (etter ha googlet det) at det str for Outfit Of The Day.

S, here we go:

Casa kaos Outfit Of The Day

Mange mener det er viktig kle seg opp som om man skal p jobb, selv om man har hjemmekontor. Jeg synes tvert imot at en av fordelene med hjemmekontor er nettopp at man kan g rundt i treningsbukse hele dagen.



Her har jeg p meg en grmelert treningsbukse fra...tja, n var lappen s utvasket at det ikke gikk an lese hvor den kommer fra. Men kan det vre Cubus mon tro?

T-skjorten er kjpt i Spania, jeg husker ikke hvor. Den begynner bi litt tynn i stoffet etter ha blitt brukt, vasket og trketrommlet skjdeslst i mange r, s jeg kan ikke ha svart bh under denne. Den synes gjennom. Det gjr forresten den grbrune bh-en ogs, ser jeg n...

Sokkene fikk jeg i julegave av mannen i 2009. Elsker de!

Hsten er p full fart over oss. Det er ingen vei tilbake. Jeg bare elsker denne hvite, myke strikkejakka fra B-young.




Jah. Vi unner oss ett bilde til i denne posituren. Jeg er s utrolig fornyd med de.



Hret ble vasket p tirsdag, og stylet med glidemiddel.



Oh, hello gr hr!



Casa kaos-ringen gr jeg aldri uten. Nr livet som smbarnsmamma blir for slitsomt, ser jeg ned p ringen min og tenker p hvorvelsignet jeg er som har en snn herlig familie.

Kremt. Nh. Jeg tok den p n for anledningen. Synes den er kul.



Brillene er fra Cucci og var altfor dyre. (Jeg betaler fortsatt ned p de...)



Love my life, alts!



Elsker katten min ogs.



Okei, n begynner du ta litt av her Fru Kaos... Det holder n.



Hey! Kan noen hjelpe meg ned, eller? Hallo!

Ha en fin helg da...fininger :-)

PS: For flere OOTD, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram. (@casa_kaos)

Han sitter bare der...

Det er ti minutter til fotballtreningen begynner. Jeg stabler sammen middagstallerkener mens jeg roper ut kommandoer:

Lillemann! Du gr og skifter. Ta p deg shorts og t-skjorte. Og s gr du ut p verandaen og finner joggeskoene dine.

Lillesster! Du gr og tisser og setter en strikk i hret ditt. Og vask deg i ansiktet. Du har ketsjup fra haka og opp til panna.

Sjur! Hvordan ligger du an? Har du ftt skiftet? Bra!

Selv m jeg en tur p do, jeg m bytte sokker og ta p en varm genser. Det br forresten Lillesster ogs.




Jeg skyller av de verste middagsrestene og lar resten st. Ser p klokka. Sju minutter til treninga starter. Det tar fem minutter g til gressbanen. Det betyr at vi m vre ute av dra om to minutter.

Lillesster krabber rundt p kjkkengulvet blant udefinerte matrester og sier voff voff.

Lillemann roper fra verandaen. Han finner ikke joggeskoene sine.

Har du tisset? spr jeg Lillesster, men fr ikke noe svar.

Ja, bare vent litt, roper jeg til Lillemann. Jeg kommer og hjelper deg! Har du funnet frem shortsen din?

Jeg snapper med meg en genser fra kjkkenstolen og runder hjrnet ut i stua.

Full fart n, unger, sier jeg og klapper i hendene.

Men hva er det som mter meg i stua?

Jo, dette:




Jeg brstopper. Sperrer opp ynene og tar et ekstra godt tak rundt genseren.

Sitter du bare der?, sier jeg og plasserer den ledige hnden i siden.

Mannen ser opp fra mobilen. Han blunker et par ganger.

Eeeeh...Jaaa? sier han litt usikkert og gr opp i falsett p den siste a-en.

Han ser seg rundt i rommet. ynene flakker.

Skal vi g? spr han. Hvor er barna? Er dere klare?

Er DU klar? spr jeg og skyter ut du-et som en kule.

Mannen spretter opp og smiler. Ja visst! Jeg er klar. Har vrt det lenge jeg, sier han og putter mobilen i lomma.

Skal vi g da?, spr han.

Lillemann roper fra verandaen. Lillesster bjeffer fra kjkkenet.

Ja, da gr vi, da, sier jeg og slenger genseren over skuldrene.

Trenger jeg si at vi kom for sent til fotballtreningen?

PS: For flere oppdateringer om hplse menn og bjeffende barn, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram (casa_kaos)

Verdens beste mamma

Vr s snill, mamma! Vr s snill! Du er verdens beste mamma!



Fireringen har gtt ned i knestende i sofaen. Han strekker hendene opp mot meg. Fingrene er flettet s hard sammen at knokene blir hvite.

Vr s snill.

Jeg str med stekespaden i den ene hnden og en pakke spagetti i den andre.

Jeg ser ned p det blonde hret som stritter til alle kanter. De store, bl ynene og smilet som blottlegger de bitte sm, litt skeive, hvite tennene.

Det er ikke s lende siden vi hadde den store ikke-sutre-og-grine-nr-du-ikke-fr-det-som-du-vil-praten.

Hvis du spr pent, er det mye strre sjanse for at du fr det du vil ha, sa jeg.

Sutrer du, griner eller maser, fr du i hvert fall ikke viljen din, sa jeg videre.

De to, store bl ynene blunket hard fr de forsvant opp i taket. Jeg s det gikk inn. Virkelig.




Mamma! Vet du hva? Jeg er s utrolig glad i deg. Jeg eeeeelsker deg. Du er s st! En prinsesse. Du er best. Best av alle.

Han strammer bede-grepet og legger panna mot hendene.

Det er ikke frste gang dette skjer. Det er bare et par dager siden han tok denne taktikken i butikken:

Vr s snill, mamma. Kan jeg f en kjeks? Du er verdens beste mamma. Jeg eeeeer s glad i deg.

Det gr ikke an si nei nr hele kassaken snur seg og ser med myke smileyne p den lysluggede gutten p kne foran mammaen sin. Som han eeeeelsker s hyt. Man kan bare ikke si nei da. Og det vet den lille lysluggede gutten p kne, veldig godt.

Jo da, visst ble det kjeks.

Og visst ble det is fr middag i dag. Han har mammaen sin rundt lillefingeren sin n.

Storforbruker av glidemiddel

De ansatte p det lokale apoteket, lurer nok p om jeg har et alvorlig fuktproblem. Jeg kjper nemlig tre, fire flasker glidemiddel i mneden.




Ja, jeg har et alvorlig fuktproblem. Men ikke der du tror. (Vel, av og til der og. Men jeg hadde ikke tenkt legge ut om akkurat det her p bloggen).

Glidemiddel er nemlig helt fantastisk i hret. Jepp, du hrte riktig. Helt fantastisk. Det fjerner snn brusete, elektrisk hr, og funker som bare det p trre tupper.

Du har det bare i vtt eller trt hr, og voila. Hper blir tjukt og fint.



Nei da, jeg skal ikke bli en snn rsablogger som deler beautytips og snn.

Men da jeg la ut dette glidemiddel-tipset p Instagram (casa_kaos for vrig, hvis du vil ha flere gode tips) begynte diskusjonen rulle.

Og plutselig kom det frem at Avdeling Holt bruker krem for sre brystvorter p leppene. Andre bruker hemoroidekrem under ynene. Den er visst helt r mot poser. Babypudder p vippene fr maskara var et annet tips som kom inn.

Og da tenkte jeg, wow. All den kunnskapen som finnes der ute. Hvorfor bruke tusenvis av kroner p dyre produkter nr noe s enkelt som glidekrem eller babypudder gjr susen.




Har du et litt utradisjonelt produkttips du vil dele? Legg det igjen under her.

La oss bli bde smarte og vakre sammen.

Ta ta, fininger.

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram