hits

september 2015

Tolvtypiske yoga-flauser

Yoga er for alle. Likevel er det noen ting som skal stemme og vre p plass nr man skal gjre yoga.



Her har jeg listet opp ti typiske yoga-flauser de fleste som har prvd yoga helt sikkert kan kjenne seg igjen i:

1 Prompe

Det er nesten ikke til unng. Jeg mener, nr du gjr solhilsen, og skal inn i fjellstillingen ? Nr du str der med strake bein, rumpa i vret og presser panna ned og inn mot magen din. Da er det fort gjort at det kommer en liten pffiott.

Vi har alle gjort det. I hvert fall de av oss som har fdt barn.

Men hva gjr man hvis man promper? Er du heldig, klarer du lirke den ut uten en lyd. Er du riktig uheldig, kommer det en promp som virkelig gir gjenklang i veggene. Skal man bare late som ingen ting? Si et lite ups? Eller skal man le hyt?

2 Snorke

Hvordan er det egentlig mulig ikke sovne under avslapningen? Nr du ligger der dd stille, og yogainstruktren enten guider deg gjennom avslapningen med rolig stemme, eller setter p noe svndyssendepling, plong-musikk.

Plutselig rykker du til. Du syns du hrte en lyd. Var det deg? Sovnet du? Eller var det noen andre?

Dette skjer gjerne gjentatte ganger gjennom hele avslapningen: Sovne, snorke, vkne med et rykk. Sovne igjen, snorke, vkne med et rykk.

3 Ugly cry

Det er verken uvanlig eller flaut felle en kledelig tre eller to i lpet av en yogakt.

Men skikkelig flaut blir det nr noe plutselig, og gjerne helt overraskende, slipper taket og man begynner hulke. Og da mener jeg virkelig hulke, med snrr og trer og hiksting og uling.

Du vet aldri nr det skjer.

4 For kort t-skjorte

Denne fella er det fryktelig lett g i. Du tar p seg en t-skjorte som er akkurat passe lang nr dustr oppreist. Men nr dubegynner bye og tye og setter rumpa i vret, strekker armene over hodet, og kanskje til og med gr opp i nakke- eller hodestende, da blir plutselig toppen alt for kort.

Magen blottes, ryggen blottes, og har dui tillegg en litt slapp buksestrikk, fr dujammen en nydelig rrleggersprekk vise frem ogs.

Resultatet er gjerne at dumellom hver eneste velse, og gjerne et par ganger midt i, m stoppe, og dra buksa opp og t-skjorta ned.



5Hettegenser

Hettegenser er alt annet ennpraktisk ha p seg p yoga. Hver gang du byer deg ned, fr du hetta over hodet og snret opp i nesa.

Ganske irriterende, men det ser fryktelig morsomt ut. For alleandre.

6 Suse-nese

Nr du egentlig er litt tett i nesa og har glemt ta nesespray fr timen. Nr hver eneste inn- og utpust hres ut som en blsebelg med nye batterier.Det beste dukan gjre da, er late som dudriver med ujjayi-pust. (En pusteteknikk der man strammer inn halsen slik at man hveser).

7 Latterkrampe

Kanskje instruktren har sagt noe feil. Kanskje noen prompet. Kanskje du bare begynte tenke p noe morsomt.

Hvis dufrst begynner le, er det helt umulig stoppe. Det kan vre hysterisk morsomt hvis latteren smitter, og flere fr latterkrampe. Det er virkelig en opplevelse!

Men hvis det bare er dusom ler s trene renner og magen vrenger seg, uten mulighet for stoppe, mens de andre prver konsentrere seg, da er det ikke s veldig gy egentlig.

8 Sure tr

Nr du skal ta av deg sokkene, og kommer p at du ikke har dusjet siden i gr kveld, og at du har trasket rundt i tette sko hele dagen.

Eller at du ikke har klippet tneglene p en stund og ikke ftt fjernet restene etter den rde neglelakken du la p fr sommeren.

9 Spinnville tanker

Dette punktet er kanskje ikke ndvendigvis s flaut, men kan vre ganske irriterende for det.

La tankene fare, sier instruktren.

Konsentrer deg om pusten din.

Du skal tmme sinnet ditt og finne roen. Kommer det en tanke, skal du bare sende den rolig videre.

Men hvor lett er det egentlig? Du ligger der, helt stille, og plutselig begynner du tenke p de nye baderomflisene du skal kjpe, p poden som nektet gjre lekser fr du dro, hva du skal ha til middag i morgen, og om du skal skifte sengety nr du kommer hjem, eller vente til i morgen.

10 Balanse-boogie

Du har endelig kommet inn i treet. Du har funnet balansen og str der p ett bein. Du fokuserer p punktet ditt. S lfter du armene fra namaskar (Nr du str med hndflatene mot hverandre foran brystet) og strekker de opp mot taket.

Foten du str p begynner vingle. Du svaier. Men du tviholder p stillingen. Det kan hende du klarer hente deg inn igjen. Det har skjedd fr.

Og s slipper du foten du har i lysken, og armene over hodet akkurat for sent til at du klarer ta deg imot. Og dermed deiser du ned i gulvet som en strandet hval.

Eventuelt m du hoppe og lpe mange sm trinn med byd overkropp og armene veivende ut til siden for ikke falle. Hvilket gjerne resulterer i at du skumper borti minst fire av naboene dine som ogs akkurat har funnet balansen i treet.



11 Hoste

Nr du plutselig begynner kl i halsen som om det skulle vre tusen maur som lp opp og ned der inne. Eller nr du tar en slurk av vannflasken din og svelger feil.

Nr du hoster s mye og s hyt at instruktren m ta pauser nr hun snakker for ingen hrer hva hun sier. Og nr du endelig klarer slutte for trekke pusten, og instruktren begynner snakke igjen, og s kommer det nok en hostekule.

Flaut!

12 Gnagende truse

Ta p myke, behagelige klr, str det alltid p hjemmesiden til yogasentrene.

Men det er lett glemme trusa.

Og hvis du har tatt p deg en truse som kanskje er bittelitt stram og som dermed gnager noe fryktelig hver gang du byer deg fremover, ja, da kan det bli i overkant mange runder med hnda ned i buksebaken.

For det er klin umulig gjre yoga med gnagende truse. Det samme gjelder forresten bh.

Men nr det er sagt, er det som regel veldig hy takhyde blant yogafolk. Og de aller fleste bde har, og er, med jevne mellomrom innom flere av disse flausene. S det er absolutt ikke noe skamme seg over.

God yoga!

Flere her som kjenner seg igjen?

PS: For flere oppdateringer fra yogamamma,flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Slutt mas a, mamma

Hvordan har du hatt det p skolen i dag da, vennen?

Bra.



Gjorde dere noe spennende i dag?

Kanskje ... Nh.

Hva da? F hre da?

Nh. Ikke no. Husker ikke.

Var det gy med utematte i dag da?

Mmm.

Hva gjorde dere da?

Husker ikke.

Hva gjorde du i friminuttene i dag da?

h, slutt mas a, mamma.

Men jeg er jo bare interessert i hre hvordan du har hatt det p skolen i dag.

Hvis du er s veldig interessert i hvordan det er p skolen, kan du vel begynne p skolen selv.

Omtrent snn hres hver eneste samtale femringen og jeg har om skolen ut.

Jeg er s nysgjerrig. Jeg mener, jeg har en liten femring som nettopp har begynt p skolen. Og dette er kjempestort for meg. Kanskje til og med litt strre for meg enn for femringen selv, har jeg begynt forst.

Jeg kan ikke f nok informasjon. Jeg vil vite alt! Har han det bra? Har man ftt nye venner? Syns han det er gy lre matte? Hva med norsk? Og engelsk? Er det noe han syns er vanskelig? Er det noe han grubler p? Har han funnet sin plass i klassen? Hva gjr de egentlig i friminuttene?

Men det er umulig f noe fornuftig ut av han.

Bra, Vet ikke og Slutt mas a, mamma er universalsvar p alt.

S kom jeg over denne artikkelen her, p Foreldre.no med 25 litt annerledes sprsml man kan sprre skolebarnet om.

Og gjett om jeg har ftt mange morsomme svar.

Som for eksempel:

Hvor er det kuleste stedet p skolen?

Fotballbanen

Fortell meg et rart ord du hrte i dag.

Yellow og rumpetryne

Hvis jeg ringte lreren din i kveld, hva ville hun fortalt meg om deg?

At jeg ikke er noe flink.

H? Hva er det du ikke er flink til?

tegne.

Syns ikke lreren din at du er noe flink til tegne?

Jo, hun syns sikkert det. Men jeg syns ikke jeg er noe flink selv.

Hvis et romskip med aliens kom til klassen din og tok med seg noen, hvem skulle du nske at det var?

Mmm, ingen, tror jeg. Eller jo .... Eller nei.

Hva syns du at du br gjre eller lre mer av p skolen?

Sparke mer fotball. Og lre mer engelsk. Og litt mer matte og, kanskje. Og mindre tegning. Jeg liker ikke tegne. Definitivt mer fotball.

Det blir fortsatt en del "Bra og Vet ikke.

Og Slutt mas a, mamma.

Men jeg har ftt noen utrolig bra svar ogs.

Men mase, det kommer jeg alltid til gjre. Jeg er jo mamma.

Har du noen triks til hvordan f barn til fortelle om dagen sin uten bare si "Bra" og "Vet ikke"?

PS: For flere oppdateringer fra masete mamma,flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Den irriterende mannen

Det er mye som irriterer meg med mannen. Det er langt fra bare mangel p, og halvgjort husarbeid.



Det irriterer meg ogs grenselst at han tar s store biter nr han spiser. For det frste irriterer det meg fordi det lager uhorvelig mye lyd. Selv om han tygger med munnen lukket, kommer det fryktelig mange udefinerbare lyder ut av han nr han spiser.

Det andre som er utrolig irriterende med de store bitene, er at jeg m vente i nrmere to minutter fr jeg fr svar p det jeg spr om. holde en normal samtale under middagen er umulig. (Okei, det er ikke bare mannens skyld, da. Vi har jo to krker ogs som str og hopper p stolene sine og roper og synger og vil ha all oppmerksomhet).

Jeg syns ogs det er kjempeirriterende at han legger igjen epleskrotter i lomma p bildra. Og glemmer ta de med ut og kaste de nr han kommer hjem.

Og s er det utrolig irriterende at han aldri merker selv at han sovner. Plutselig begynner han snorke. Og nr jeg sparker borti han, blir han sur for at jeg plager han. Nr jeg prver si at han snorker, nekter han, for han har nemlig ikke sovnet enn.

Han tar med barna ut og hopper i sledammer i joggesko. Han vrenger av seg sokkene i sofaen foran tv-en om kvelden. Og glemmer de der. Han drikker min boks med Pepsi Max, som jeg har satt i kjleskapet for ha lrdag kveld. Og nr jeg endelig skal kose meg med en brus, er den borte.

Det er umulig dele mat eller godteri med han. Kjper vi en boks sushi p deling, fr jeg kanskje i meg fem biter fr han har tmt hele boksen. Og kjper vi en pose smgodt for ha sammen p lrdagskvelden, er den tom fr jeg har ftt s mye som en eneste svart krokodille. (Jeg fr kanskje en gul, hvis jeg er heldig. Men de er p langt nr like gode som de svarte).

Han setter seg gjerne ned p do mens jeg str og sminker meg. Han glemmer igjen Clas Ohlson-katalogen p nevnte do. Han legger q-tips igjen p badebenken. Og han roper fryktelig hyt nr han ser fotball p tv og Viking skrer.

Skikkelig irriterende, ikke sant?

Men denne irriterende mannen er min mann. Og jeg er usikker p om det er mulig leve i et forhold uten irritere seg over hverandre. Spesielt etter man fr barn. Vis meg den personen som ikke irriterer seg over partneren etter r med svnmangel, trassalder, sskenkrangling og Mamma, mamma, se p meg! dagen lang.

Jeg ville ikke byttet ut denne irriterende mannen med noen annen. Dessuten er jeg helt sikker p at jeg hadde blitt like irritert p en hvilken som helst annen mann jeg skulle prve bo sammen med.

Og n har det seg snn at jeg endte opp med akkurat denne mannen. Og det er det spass mange og gode grunner til, at jeg ikke hiver han p sjen p grunn av disse irriterende tingene.


I gode og onde. I fine og irriterende. We're stuck.

Dessuten vet jeg at han irriterer seg over ganske mange ting som jeg gjr ogs. Som at jeg insisterer p ha katten i senga om natten, slik at lakenet alltid er fullt av jord, gress og andre udefinerbare smuler.

Og at jeg er s trtt om morgenen at jeg bruker en evighet p komme meg ut av senga nr han har sovemorgen. Hvilket resulterer i at ungene kommer inn og hopper i senga vr med jevne mellomrom for f meg til st opp, og samtidig vekker han.

Visst er det en kamp holde ut med hverandre i perioder. Og spesielt tft er det i smbarnsperioden. Men vi holder ut. Og det har vi pokker meg tenkt gjre resten av livet.

Et langt og godt forhold handler ikke bare om forelskelse, roser, sene middager, flettede hender, lange samtaler og stearinlys. Et forhold handler ogs om epleskrotter, sure sokker og krangling om husarbeid.

Har du forresten lyst til se mannens versjon av vrt srdeles uglamorse hverdagsliv? Nysgjerrig p hvordan det egentlig er leve med en snn masete, surkjerring som meg?

Da syns jeg du skal flge han p Snapchat: kaosmannen



Les ogs: Skal du vre sur lenge, eller?

Les ogs: Ukas krangel - de vte joggeskoene

Les ogs: Hei du fantastiske far

Irriterer du deg over partneren din?

PS: For flere oppdateringer fra to irriterende smbarnsforeldre, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Hvorfor er hun s sliten?

Hvorfor er du s sliten? spr han.

Nei, det er ikke noe, svarer hun ogsynker ned i sofaen

Jeg ser jo at du er sliten, sier han. Er det noe jeg kan gjre?

Nei da, det gr fint, smiler hun tilbake og vipper frem fjernkontrollen fra bak sofaputen.



Vi deler da 50/50 p bde ungene og husarbeidet, fortsetter han. Gjr vi ikke det da?

Jo da, kjre, svarer hun og tar en slurk av tekoppen. Jo da, kjre. Vi deler 50/50 vi ...

Hver fredag ettermiddag rydder og vasker de i huset. Som regel sammen. Den ene rydder mens den andre stvsuger. Den ene trker stv mens den andre vasker gulv. Det ene tar kjkkenet mens den andre tar badet.

De bytter p lage middag og vaske klr.

De handler mat hver mandag for hele uka. Enten sammen eller annenhver gang.

De deler p kjre ungene til barnehage og skole. De deler p hente dem. Og de deler p kjre dem til fritidsaktiviteter.

De deler 50/50.

Tror han ...

For nr han har trket stv, tar hun en runde med stvbrsten over drkarmene, p nattbordslampa p soverommet, opp bildene i hylla og de andre stedene han ikke har sett.

Nr han har ryddet og vasket kjkkenet, putter hun de tomme flaskene som str i hjrnet p kjkkenbenken i poser og setter de i gangen for panting. Hun setter de siste glassene inn i oppvaskmaskinen, rydder unna en skjrefjl og tmmer beholderen til kaffemaskinen. S vasker hun over kjkkenbenken der han ikke har vasket, bak brdboksen, mellom kokeplatene og benken, bak kranen og der tomflaskene har sttt, og drar oppvaskbrsten en runde rundt nede i kummen. Hun vasker flisene over komfyren, skifter ut kjkkenkluten og fjerner et blbr som noen har trkket ned i gulvet.

Nr han har vasket do, tar hun sisternen.

Nr han har vasketklr, henger hun opp de siste to sokkene som ligger igjen i trommelen. Hun skyller spe- og skyllemiddel-dispenserne, siden han har strdd vaskepulver over alt.

Nr han har tromlet sengety, renser hun lofilteret p trketrommelen og tmmer vannbeholderen. En gang i uka stvsuger hun lofilteret og renser filteret i vaskemaskinen. Hun sorterer ogs skittentyet, slik at mrkt, lyst, 40 grader, 60 grader og finvask ligger hver for seg. Hun ruller ut og vrenger skitne sokker og sjekker alle lommer for kvitteringer, smstein, hrspenner og annet krimskrams.

Hun skriver handleliste nr han skal handle mat. Hun kaster samtidig mat fra kjleskapet som har gtt ut p dato og trker vekk matsl i kjleskapshyllene. Nr han kommer hjem med matvarene og har ryddet ut av posene, tar hun med seg varene som skal ut p badet, som han har satt igjen p benken. Og s legger hun p plass det han ikke vet hvor skal. Hun skrur i de nye lysprene og vasker frukten fr hun legger den i fruktsklen.

Dagen etter drar hun ut og handler det han har glemt.

Nr han lager mat har hun allerede hentet opp frossen kjttdeig fra fryseren i kjelleren og lagt den til tining p kjkkenbenken.

Nr han har dekket p til middag, fyller hun inn de tingene han har glemt, som skje til lillesster, ketsjup og trkepapir.

Nr han har ryddet av middagsbordet, tar hun de siste tre tingene han alltid lar st igjen, som ett glass, en gaffel og gryteunderlaget.

Og s rydder hun kjkkenet etter matlagingen.

Hun lager systemer slik at han vet hvor alt skal ligge nr han rydder. Og s rydder hun vekk det som fortsatt ligger strdd utover, som han ikke vet hvor skal.

Nr han har lagt barna, samler hun sammen klrne deres som ligger spredt rundt i sofaen. Hun tar ogs med sokkene hans, som ligger sammenrullet mellom et par sofaputer. Hun bretter sammen pleddene i sofaen og henger de over armlenet fr hun brer fat og skler etter barnas kveldsmat ut p kjkkenet. Der ser hun at det er tomt for kattemat. Hun fyller p matsklen og skifter ut vannet. Nr hun kommer ut p badet, skyller hun og legger barnas tannbrster p plass, kaster noe papir hun ikke aner hva har blitt brukt til i do, og trekker ned.

Nr han tmmer spla, gr hun over bunnen av sppelskapet med en klut for fjerne gamle matrester og sur melk som har rent ut av matavfall-posen.

I tillegg tmmer hun bager og sekker nr ungene kommer hjem fra barnehage og skole. Hun legger mkkete klr til vask. Hun henger regntyet til trk p badet, og tar slene ut av vte sko. Hun tmmer matbokser og setter de i oppvaskmaskinen. Hun henger de nye tegningene opp p kjleskapet sammen med en bursdagsinnbydelse. Skriver opp bursdagen i kalenderen og noterer beskjeder fra barnehagen og skolen. Hun srger ogs for at ungene har ftt med seg luer, leker og vanter inn fra bilen.

Hun handler inn bursdagsgaver og kort til nevnte bursdag, pakker inn gavene, og srger for at barna skriver p kortet.

Hun holder oversikt over, og baker kaker til foreldremter, julefester og avslutninger. Og hun har alltid noe servere nr de fr besk.

Hun skifter p sengene og bytter jevnlig ut hndklrne p badet. Hun fyller p med spe p bad og kjkken og skifter kopphndkle p kjkkenet.

Hun vanner blomster, bde inne og ute, og fyller p med stearinlys. Hun gr ut med papirhaugen som har fylt seg opp under kjkkenbordet, og samler sammen glass og metall fra det overfylte kjkkenskapet.

Hun har full oversikt over barnas kleslagre, og gr jevnlig gjennom klr, sko, stvler, regnty, ytterty, votter og ullunderty, og bytter ut det som har blitt borte, slitt eller for lite.

Fr hun legger seg om kvelden, dobbeltsjekker hun barnas timeplaner som henger p kjleskapet og sjekker om de skal ha med seg noe spesielt i barnehagen og p skolen dagen etter. Hun sjekker vrmeldingen og pakker ned klr, sko og ytterty. Hun holer oversikt over nr det er skolefoto, tur i barnehagen og nissefest.

S sjekker hun at leksene er gjort. Hun trker over speilet p badet mens hun pusser tenner. Hun trker over gulvet foran doen der det alltid ligger et par drper etter barna, som aldri har tid til gjre seg helt ferdig fr de lper videre. Og hun fjernet hr fra sluken i dusjen.

Jo da, kjre. Vi deler 50/50 vi, mumler hun fra sofaen mens hun skrur p tv-en, slenger beina opp p noen sofaputer, og pner en sjokolade.

"Klart vi gjr".

Deler dere 50/50?

Les ogs: Nr smbarnsforeldre har sex

Les ogs: Han sitter bare der

Les ogs: Nr mannen rydder

PS: For flere oppdateringer fra en sliten smbarnsmamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Designveskene du faktisk har rd til ... eller

Jeg er egentlig ikke s opptatt av vesker.

Det er sjelden jeg bruker vesker. Jeg stapper som regel Visa-kortet i baklomma, og mobilen og nklene i bukselomma, evt i jakkelomma.

Hva mer trenger man egentlig nr man skal ut?

Men det hender jo jeg m ha med meg flere ting. Spesielt nr barna er med. Som vtservietter, vann og krisesnacks, vantene de nekter ta p seg, for de kommer garanter ikke til bli kald p hendene, hvilket de jo blir, og en bok eller en avis lese p mens ungene lper rundt p lekeland eller tumbler rundt i skateparken og roper "Se p meg. Se p meg, mamma!".

Ja, og s den ene uka i mneden da. Da trenger man absolutt veske, hvis man skal vre ute mer enn noen f timer.

Derfor ble jeg litt glad da jeg s denne artikkelen p Side2.no:



Kanskje jeg rett og slett skulle investere i en litt finere designveske? Jeg mener, hvis de er s billige at man faktisk har rd til det.

Jeg klikket meg inn, og scrollet nedover. Wow, her var det mange kule vesker.





Med den overskriften, tenkte jeg veskene skulle koste snn ca. pluss/minus en tusenlapp. Men s kikket jeg litt nrmere p prisen:



Kremt.

Jeg foreslr ny overskrift p den artikkelen: Designveskene du faktisk har rd til hvis du dropper bursdagsgave til poden, avbestiller hytteturen i hstferien, avlyser neste helgs romantiske restaurantplaner med mannen og glemmer den fine, nyevinterjakka du har s lyst p.

For si det snn, det ble ingen ny veske p meg likevel.

Bruker du veske? Og hvor mye kostet den?

Les ogs: Netthandel fail

Les ogs: Slipp magen ut, det er hst

PS: For flere oppdateringer fra en hpls veskemamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Hverdagsmiddag - idebank

Forrige uke etterlyste jeg tips til hverdagsmiddager.


En stor favoritt her i huset: Ferdige fiskekaker med 80% fisk, fullkornspasta, raspet gulrot og klrot ogen dsj remulade. Kjempegodt, passe sunt og lages p ti minutter.

For det er ikke bare jeg som syns det er et evig pes finne p middager hver dag. Det skal g kjapt, vre enkelt lage, vre godt, og helst noe ungene liker ogs, og snn passe sunt. I hvert fall de fleste av dagene.

Vi har en tendens til havne i det samme mnsteret uke etter uke, og det er de samme rettene som serveres p omgang.

Dere tok virkelig oppfordringen min p alvor, og har sendt meg en hel haug med bilder p Instagram, Facebook og Snapchat.

Det kom inn s mange bilder, at jeg dessverre ikke har mulighet til dele alle. Men her er et lite utvalg.

Vil du se flere, sk p #hverdagsmiddag p Instagram.


Fiskekake i hamburgerbrd



Ostesmrbrd


Pasta, hermetiske tomater, tunfisk og oliven


Foliebakt laks med rosenkl


Hjemmelaget tomatsuppe ...


... med pannekaker til dessert


Pizzasnurrer


Pizza med bunn av tacolefse. Legg p det du liker, og stek ti minutter i ovnen.














Klikk p bildet, og se hvordan bloggeren Mamma til 6 lager store mengder pannekaker uten bruke hele dagen p steke. Genialt!

































Tusen takk til alle som har sendt meg bilder av middagen sin. Jeg har ftt mange nye gode ideer.

Fortsett gjerne sende meg Snaps (casakaos) med hverdagsmiddagen din. Eller post bilde p Instagram med #hverdagsmiddag

Hva er din favoritt hverdagsmiddag?

PS: For flere tips til enkle og kjappehverdagsmiddager, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

N skilles vre veier

Jeg har tenkt p det lenge. Og det har vrt like fr mange ganger. Men n er det nok. N skilles vre veier. Mine pre-gravid klr og jeg.



De har ligget der i skapet i revis. De har vrt med p to flyttelass. Den kule kjolen, den trange singleten, den stripete skjorten. Alle de kule klrne jeg brukte fr jeg ble gravid. Og jeg har tenkt atn gang, n gang, kommer de sikkert til passe igjen.

Pfy.

N er det fire og et halvt r siden jeg var gravid sist. Og jeg har endelig forstttdet. Klrne jeg brukte fr jeg ble gravid, kommer aldri, aldri (!) til passe igjen.

Nr kleshengernestver ned, er det kanskje p tide ta hintet.


Denne utrolig kule jeanstoppen var en av favorittene.


No way. Kommer aldri til skje igjen.


Digger denne singleten. Men jeg lover deg, den er ikke like fin p kvapsete muffinsmage som p flat mage.


Er ikke denne kjolen kul? N fr jeg ikke igjen glidelsen bak. Har ikke sjans. Enda jeg holder inn magen alt jeg klarer og ikke puster.



Denne hadde jeg p da jeg mtte mannen. Gode minner.



Ha ha ha. Denne kommer jeg heller aldri til bruke igjen. Den l nederst, bakerst under de altfor sm treningstoppene mine. No more intervalltrening p meg. Hater det. Og jeg har sluttet gjre ting jeg egentlig hater.

S farvelalle klr i strrelse 38. Farvel alle klr som er trange over magen. Farvel allemine sm favoritter.

N skal jeg endelig begynne kjpe nye, fine klr i riktig strrelse i stedet for vente p passe inn i de gamle klrne mine.

For det kommer aldri til skje.

Flere her som tarvare p gamle klr i hp om at de en gang skal passe igjen?(Selv om rene gr) (Og gr)

Les ogs: Hvordan er det mulig glemme spise?

Les ogs: Kjre rumpa mi

Les ogs: Jeg sitter bom fast

PS: For flere oppdateringer fra smlubben mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Hvorfor har syriske flyktninger s mye penger?

Lykkejegere, ropes det om. Det er ikke synd p de flyktningene som kommer seg helt opp hit til oss. Det er kun de med penger som kommer hit. Og de er bare lykkejegere. De har iPhone og fine klr. De har det egentlig bra, men vil ha det enda bedre.



Hvorfor har mange av de syriske flyktningene penger?

Fordi fr krigen brt ut i Syria, var store deler av landet rimelig velfungerende. Mange hadde gode jobber, bodde i gode hus, hadde fine klr og grei konomi. Akkurat som deg og meg. Folk levde sine liv med jobb, skole, lekser, middag, venner, tv og iPhone.

S ble det borgerkrig. Og med krigen fulgte bombing, voldtekter, tortur, lemlesting og drap.

Folk fikk husene sine bombet snder og sammen. Folk mistet familiemedlemmene sine. Folk mistet sine barn, sine ektefeller, sine foreldre.

Folk flyktet.

Noen av flyktningene var fattige og vanskeligstilte. Andre hadde grei konomi.

Noen av flyktningene har klart komme helt opp hit til oss. Noen av dem har klart det nettopp fordi de hadde greit med penger i Syria.

Betyr det at vi ikke skal ta imot dem?

Selv om disse menneskene har penger og ressurser, er de like redd for sitt liv, for sine barn og for sin familie som de som ikke har penger.

Si at det bryter ut krig her i Norge. Og du og jeg m flykte nedover Europa. Tenk at huset ditt bombes, familien din blir splittet og livet ditt blir snudd fullstendig p hodet. Du vet at hvis du blir igjen i Norge, vil du d. Dine barn vil ogs d.

Du har bde penger, fine klr og iPhone. Tenk om landene du sker tilflukt hos, spytter deg i trynet og ber deg dra tilbake til Norge for du har tydeligvis flust av penger og er bare en lykkejeger.

Jeg syns egentlig det er litt rart at s mange klager over at noen av flyktningene er ressurssterke. Hva med i stedet snu det p hodet, og tenke at de kan bli en stor ressurs for landet vrt.

Er det snn at dere som klager over lykkejegerne, bare vil ta imot fattige og ufre flyktninger? For jeg har ikke akkurat ftt inntrykk av det heller.

Det viktigste for meg at de som kommer hit oppriktig trenger vr beskyttelse. At de har blitt jaget p flukt av en grusom krig. Det spiller ikke s stor rolle for meg hvilket liv de levde i Syria fr de dro.

De som kommer hit til Norge er heldige. Det er det ingen tvil om. Men ikke bruk det mot dem. Det er lov vre velfungerende.

Har du forresten lyst til bli med og hjelpe de mindre heldige flyktningene, har flere bloggere gtt sammen og startet en innsamling her:



PS: For flere oppdateringer, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

GPS-sporing av barn - et overgrep

Hele seks av ti foreldre syns det er helt greit utstyre barna sine med GPS for kunne spore hvor de er. 

Det skriver Aftenposten.no

 

GPS

 

Jeg mener GPS-sporing av barn er et overgrep mot barnet.

Barn i dag blir overvket 24 timer i dgnet. Vi henger over barna vre fra morgen til kveld.

Vi fjerner alle fysiske farer, slik at de ikke skal skade seg.

Vi organiserer fritiden deres og tar dermed bort den frie gateleken med venner. Leken der barna styrer selv. Leken der barna p egen hnd lrer mekle, lse problemer og bli venner igjen etter krangler, uten at en trener eller en annen voksen lager regler og ordner opp.

Vi sender barna p SFO etter skolen slik at de skal slippe vre alene hjemme.

Vi organiserer og tilrettelegger fritiden deres slik at de ikke skal kjede seg.

Vi GPS-sporer de, slik at de ikke skal g seg bort eller komme for sent til skolen eller til middag.

Vi later som det er til barnas eget beste. Vi later som at vi gjr alt dette fordi vi er gode foreldre som bare nsker barna vre alt godt.

Men sannheten er at vi gjr det for fle oss vel selv. For slippe kjenne p den drlige samvittigheten som melder seg nr vi ikke har full kontroll p barna vre. Vi gjr det for slippe g rundt og vre redd for at barna vre skal skade seg eller forsvinne p skoleveien. (Hvor mange barn forsvinner egentlig p skoleveien i Norge i dag?) Vi gjr det for slippe forholde oss til alt som er vanskelig, vondt, usikkert og utenfor vr kontroll.

Og mens vi voksne tilfredsstiller oss selv og vre behov for kontroll, frarver vi barna vre friheten og gleden ved vre barn.

Vi frarver barna vre muligheten til og utforske sine egne grenser. Til klatre litt for hyt, og ramle ned og sl seg. Slik at de neste gang vet hvor hyt de faktisk burde klatre.

Vi frarver barna vre fle mestring.

Vi frarver barna vre den deilige flelsen av vre alene hjemme uten at noen voksne henger over en.

Vi frarver dem evnen til kjede seg.

Vi frarver dem evnen til lre lse konflikter med venner p egen hnd.

Vi frarver barna vre retten til fle spenning, risiko og mestring. Og vi frarver dem retten til vre trist, lei, ensom, sjalu, sint og alle andre vonde flelser som vi voksne er s redd for at barna vre skal fle. Vi vil jo ha lykkelige, harmoniske barn. Hele tiden!

Vi undervurderer barna vre kraftig, og viser dem null tillit i vr egoistiske sken etter tilfredsstille oss selv.

La barna f sl seg, bli redd, g seg vill, vre sint, krangle, sloss, tryne, gjre rampestreker og glemme tiden. La dem f prve og feile og finne lsninger selv.

La barn f vre barn!

 

Les ogs: Kjre foreldre, ikke slukk stjernene

Les ogs: Stadig flere barn blir utbrent

Les ogs: Slipp barna fri

 

PS: For flere oppdateringer om frittgende barn, flg oss gjerne her:

 

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

 

  

 

.

M barn sitte stille for lre?

Det er ikke like lett sitte stille nr man bare er fem, seks r gammel. For hva er egentlig den beste sittestillingen for en liten frsteklassing? Jo, det er den neste stillingen.

Men m egentlig barna sitte stille for lre?

I Danmark har de gjort et interessant eksperiment.

Skoleret 2011/2012, fikk en frsteklasse p 27 elever ved den danske skolen Skolen ved Sundet, byttet ut de vanlige stolene sine med en Bobles Orm, som er et mbel med vippefunksjon.


Fra den danske skolen Skolen ved Sundet. Foto: Bobles

Skolen gikk sammen med barnefysioterapeut Louise Hrvig og Bobles barnembler for ta et aldri s lite oppgjr med ideen om at barn m sitte stille for lre.

Man tok to frsteklasser ved skolen, der den ene klassen ble en testklasse som fikk byttet ut stolene sine med Bobles Orm, og den andre klassen ble en sammenlikningsklasse, som fortsatte sitte p sine vanlige stoler.




Og hva tror du skjedde?

Vel, den frste uken med Bobles vippestoler i klasserommet, var preget av uro. Det var nye mbler og mye underske for de sm elevene.

Men s, etter den frste uken, nr barna hadde vent seg til de nye stolene sine, roet det seg.

Etter 26 uker fortalte lrerne at klassen som fikk sitte og vippe eller rulle litt p stolen sin, hadde flgende resultater:

Barna klarte sitte lenger p plassen sin

De kunne sitte lenger med en oppgave

Barna hadde lettere for konsentrerte seg

Det ble generelt mindre uro i klassen


Ormen kan brukes bde loddrett og vannrett. Foto: Bobles

Siden har flere danske skoler fulgt etter, og byttet ut elevenes stoler med Bobles Orm.

Barnefysioterapeuten sier flgende etter prosjektet:

At barns trang til bevegelse, spesielt i klasserommet, skal imtekommes, har for meg vrt den strste fornyelse jobbe med - for det tror jeg p!

Viseinspektr, Annette Vistesen ved Skolen Ved Sundet har flgende kommentar:

Det viktigste med Bobles Orm, er at den inkluderer alle barna som er naturlig urolig. De fr ikke konstant beskjed om at de m sitte stille. Vi vet at barn er naturlig urolige, og vi vet at de trenger mange forskjellige stimuli for lre. Her fr de automatisk stimuli ved sitte p ormen.

Det er alts ikke s store bevegelser som skal til for at urolige barn fr utlp for energien sin.

Og nr jeg tenker etter, jeg jobber ogs mye bedre nr jeg fr sitte og vippe litt, rulle litt eller snurre litt p stolen min.


Foto: Bobles

//PS: For to uker siden, var jeg i Kbenhavn p en tur sponset av Hilton og Bobles. Formlet med turen var teste ut om Hilton var et barnevennlig hotell, og samtidig sjekke ut Bobles nye lekerom p hotellet. Dette innlegget her, er verken sponset, krevd eller nsket og er skrevet helt p eget initiativ nettopp fordi jeg tente veldig p dette skoleprosjektet.

Tror du barna m sitte stille for lre? Og tror du dette hadde sltt an i norsk skole?

Les ogs: Norske barn br sitte stille og holde kjeft

Les ogs: Lykkelige barn sitter ikke stille

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Dette m du ikke si til gravide

Vokt deg vel for hva du sier til gravide kvinner. De blir visstnok veldig fort krenket og sret. I hvert fall hvis vi skal tro jordmor Grethe R. Teigen ved Mamastork.





I et artikkel pBabyverden.no, sier hun atdagens gravide kvinner har blitt allemannseie, og at hun blir provosert p de gravides vegne nr folk kommenterer strrelsen p magen deres eller begynner gjette om det er en gutt eller jente der inne basert p magens fasong.

Tidligere har jeg lest utallige artikler om alt gravide kvinner fler seg sret over hre, og alt som stter dem. Det er visstnok ganske mye.

Greit nok at man har kroppen full av hormoner, og kan begynne grte bare av at noen ser litt skjevt p en under graviditeten. Men er virkelig gravide kvinner s srbare i forhold til kropp og mage?

Jeg personlig elsket magen min da jeg var gravid. Og jeg elsket all oppmerksomheten den fikk. Var jeg blant andre mennesker, enten det var p jobb, p kaf, p middag hos svigers eller i butikken, ble jeg sjeleglad hvis noen var interessert i snakke om magen min.

Om noen syns den var stor, liten, satt hyt eller hang lavt, spilte da ingen rolle. Og hvis noen vget seg til tippe kjnnet basert p magens form, syns jeg det var utrolig festlig. Jeg kunne diskutere magen min i timevis hvis noen gadd engasjere seg.

Ja, jeg var til og med en snn gravid dame som syns det var helt okei at folk tok meg p magen ogs. Akkurat p dette punktet kan jeg forst at noen syns det er tre over en grense, og jeg prver la vre stryke andre gravide over magen. Selv om jeg har veldig lyst.

Men syns virkelig norske gravide kvinner det er s srende at andre kommenterer magen deres? S sant det er gjort i beste mening og uten vre verken belrende eller stygg?

Hva mener du? Ble du sret hvis noen viste interesse for magen din da du var gravid?

Les ogs: Kates flate mage vs. min

Les ogs: Slipp magen ut, det er hst

Les ogs: Kjre nybakte mamma

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Tynn og klfri ull - det er faktisk gull

//Annonse

Ull er gull, er det noe som heter. Og det er faktisk ikke tull. I hvert fall ikke s lenge ulla er tynn, myk og klfri. Og i tillegg ser skikkelig tff ut.


100 prosent klfri merinoull fra Pierre Robert

Her i huset starter vi ullsesongen i september, og legger ikke vekk ulla fr langt ut i mai. Siden Raufoss er et kuldehl uten like (det er ikke uvanlig med temperaturer helt ned i minus 20 store deler av vinteren) er ull et must bde for voksne og barn.

Hst og vr bruker barna ull alene under regntyet og hst/vr-dressen. Nr snen kommer og temperaturen bikker nedover minussiden, fyller vi p med enten ett lag fleece eller enda ett lag med tykk ull utenp ullundertyet, fr vitrer vinterdressen over.

Pierre Roberts ullunderty til barn er s pass tynt, at det gr fint an bruke det under andre plagg.


Hstens farger. Tilgjengelig i landets dagligvarebutikker eller p pierrerobert.no

Ull er et genialt materiale som holder p mye fuktighet uten fles vt. Blir man svett, vil fukten trekkes bort fra huden og ut i det ytterste laget, slik at man ikke begynner fryse.

Derfor er det en fordel bruke ull innerst mot huden og p fttene om vinteren. Ull har temperaturregulerende egenskaper, og regulerer bde kulde og varme. Om vinteren har ull en varmeisolerende effekt.


Liker du ikke tydelige striper? Du finner ogs ensfargede tryer og tryer medsvake striper blant hstens kolleksjon.

Nr vinteren er her, gr knapt barna i annet enn ull. Jeg leverer den minste i barnehagen i bare ullundertyet. S kan hun leke og danse rundt i bare ulla inne. Nr det er utetid, er det enkelt og fort gjort bare tre yttertyet over.

Derfor er det heller ingen minus at Pierre Roberts ullunderty kommer i kule farger og design.

Eldstemann er plaget med eksem om vinteren, og det skal lite til fr han klr. Derfor bruker vi kun merinoull p han. Merinoull har lengre og tynnere fibre enn andre ulltyper, og plagg i merinoull fles lette og myke mot huden og klr ikke.


Visste du at ull er selvrensende? Det betyr at du ikke trenger vaske ullklrne s ofte. Det er digg da. De fleste smbarnsforeldre har mer enn nok klesvask eller.

Hstens kolleksjon inneholder longs, langermede tryer, tubehals og luer i 100 prosent merinoull, samt sokker i ullmix for godpassform og elastisitet.

Pierre Roberts ulltrye til barn fikk forresten terningkast seks og ble kret til Best i Test i Foreldre&Barns store ulltest i fjor.


Se p meg da, storebror!

En annen ting som er viktig for en snn dyreverner som meg, er at Pierre Robert Group er helt tydelige p at de ikke tolererer uetisk og inhuman behandling av dyr.

Alle leverandrene forplikter seg til overholde deetiske retningslinjene, som inkluderer krav til godt dyrehold og omfatter bde grdsdrift, transport av dyr, sikkerhet, brekraft og generell velferd og mulesing. (Mulesing er et smertefullt inngrep som skal forhindre at fluelarver setter seg i huden p merinosauen.)


Ull fra glade, og fornyde sauer. Det er viktig!

Har du forresten lyst til vinne etsett ullunderty til barn fra Pierre Robert?

G inn p Pierre Roberts facebook-side og delta i konkurransen, der to deltakere vinner hvert sitt ullsett.

Konkurransen varer frem til 25. september.

PS: For flere oppdateringer fra ullmamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Vis meg din hverdagsmiddag

Ja, n er det middagens tur.

Det kom inn flere hundre bilder da jeg etterlyste bilder av hverdagsmatpakker. Du kan se et lite bildegalleri p bloggen her. Ellers kan du sjekke #hverdagsmatpakke p Instagram for inspirasjon til billige, enkle og sunne matpakker som er kjappe lage.

Flere har tatt kontakt med meg og lurt p om vi ikke kan kjre det samme opplegget med hverdagsmiddagen.

For det er ikke s lett finne nye og spennende middagsretter hver eneste dag, nr man er sliten etter en lang dag, bde store og sm er sultne og man skal kjre ungene p trening om tre kvarter.


En slager hver gang jeg er alene hjemme med ungene

En slager her i huset er ferdige fiskekaker med 80% fisk (de er faktisk veldig sunne og gode) med fullkornsmakaroni og raspet gulrot og klrot. Med ketsjup p makaronien, sitron p grnnsakene og remulade p fiskekakene, blir det faktisk utrolig godt.

Det tar meg nyaktig ti minutter lage denne middagen. Sleng fiskekakene i panna, kok makaronien i sju minutter, og rasp grnnsakene mens du venter.

Kjapt, sunt og enkelt.

Men n er det din tur. Post bilder av din favoritt hverdagsmiddag p Facebook eller Instagram med #hverdagsmiddag. Tagg gjerne meg ogs: @casa_kaos

Eller send meg en snap (casakaos). Jeg tar skjermdump av bildet ditt, og legger noen av bildene ut, sammen med bildene fra Insta og Face, i et felles bildegalleri p bloggen.

S kan vi kanskje f noen gode tips og bli inspirert til lage noen nye, kjappe hverdagsretter.



Kjr p!

Hva er din favoritt hverdagsmiddag?

Les ogs: Hva skjedde med hverdagsmatpakka?

Les ogs: Vis meg din hverdagsmatpakke

Les ogs: Nr sunt blir usunt

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Kall barna dine hva sren du vil

Kall barna dine Ola, Per, Kari eller Astrid.

Kall de Rainbow, Star, Stormeller Magic.

Kall de Paris, Austin, Sienna eller Brooklyn.

Kall barna dine opp etter slekta, byer, land, eventyr, rstider, kjendiser, blomster, vrfenomener eller vindruer.

Kall barna dine akkurat hva du vil.

Teenager with a Badge

Jeg syns det er utrolig gy at vr generasjon er s bevisstnr vi gir navn til barna vre. Vre barns navn spenner helt fra det stdige og tradisjonelle til det kreative og morsomme. De fleste foreldre velger navn som betyr noe for dem.

Navneforsker Benedicta Windt-Val er ikke enig. Hun mener barnas navn har blitt foreldrenes egotripp, og at slike kreative navnevalg er et uttrykk for manglende respekt for barnet som person og for barnets integritet.

I en kronikk p NRK Ytring, skriver hun at trenden i vr tid er at foreldrene tar egne interesser og prosjekter som utgangspunkt nr de skal velge navn til barna. Som for eksempel stedet der barnet ble unnfanget. Hun menerat barna vre blir omvandrende reklameplakater som lfter frem foreldrenes identitet.


Fra NRK Ytring

Kronikkforfatteren mener det var bedre fr, for da valgte foreldre navn til barna som pekte p egenskaper de nsket barna skulle f, eller navn som skulle medfre en lykkelig skjebne.

Som for eksempel gi guttene dyrenavn som Bjrn, Ulv og Orm, som skulle overfre dyrets styrke og ferdigheter til barnet. Eller navn etter vpen som Odd eller Geir, som betyr spyd.

Eller gi jentene navnmed en henvisning til guder som skulle beskytte dem, for eksempel Astrid, som betyr ?vakker kvinne beskyttet av gudene?.

Navneforskeren mener man br ha i tankene at den lille babyen skal bli et voksent menneske en gang.

Men hva om den lille gutten som ble oppkalt etter den store, sterke bjrnen, eller den farlige ulven, ikke vokser opp til bli verken stor, sterk eller farlig, da? Hva om lille Ulv ender opp som gartner. Og vakre Astrid blirkickbokser,somlangt fra trenger noen beskyttelse fra gudene. Og hva om Orm finnerlykken i livet gjennom synkronsvmming.

Benedicta Windt-Val skriver:

Det kan ikke vre morsomt komme p et jobbintervju og presentere seg med et navn hentet fra en barnebok nr man er blitt en voksen mann som gjerne vil gjre et sterkt og modent inntrykk.

Men hva i alle dager vet hun om det?

Vi kan da ikke gi alle gutter tffe navn fordi det kan hende de syns det er dumt presentere seg med et navn hentet fra en barnebok nr de egentlig vil gjre et sterkt og modent inntrykk p et jobbintervju.

Navneforskeren etterlyser respekt for barnet som person og for barnets integritet. Men det girvel ikke mer respekt kalle guttene sineopp etter tffe dyr og redskaper, med en tydelig forventning om at guttene skal bli store, tffe og sterke, enn kalle barna opp etter en by man har en historie i, eller en barnebokfigur man har et sterkt forhold til, kanskje helt tilbake til egen barndom?

Dessuten,dersom foreldrene giftet seg i Paris, vil det ikke gi bde rotfeste og en dypere mening for barnet bli kalt opp etter byen foreldrene giftet seg i?

Nr vi sitter der p barselhotellet med den lille bylten i armene, er det umulig vite hvordan barnet kommer til bli nr han eller hun vokser opp. Vi kan tro, vi kan hpe og vi kan nske. Men vi vet ikke.

Og siden vi ikke vet, m vi pent bare ta sjansen, og gi barna et navn vi tror passer dem, og som vi tror de blir fornyd med. Og ikke minst, et navn som vi foreldrene ogs liker. Vi skal tross alt si det noen tusen ganger i rene som kommer.

Kanskje vokserbarnet opp og syns det er mest komfortabelt med et navn som alle andre har. Eller kanskje vokser barnet opp og syns det er helt supert ha et navn ingen har hrt om en gang.

S kall barna dine hva sren du vil.

Det er sjelden jeg hrer om voksne folk som har ftt livet sitt delagt p grunn av navnet.

Hva tenkte du p nr du skulle gi barna dine navn?

Og liker du ditt eget navn?

Les ogs: Vi stopper ikke mobbing ved gjre alle barn like

Les ogs: Dette skader barnet ditt

Les ogs: Alle gjr feil, og det er helt OK

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Slipp magen ut det er hst

Endelig er hsten her. Endelig kan vi slappe av.

Elegant plus size woman in funny pose


Her er ti grunner til at hsten er helt topp:

1 Vi kan la pelsen gro. Vi kan dra p oss langbukser og vente helt til vren igjen med barbere leggene. Og den stakkar rde og nuppete bikinilinja kan f hvile i fred.

2 Slipp ut magen. Det er slutt p holde inn magen i florlette sommerkjoler.

3 La puppene dingle. Endelig kan vi droppe push up-bh-er og bikinioverdeler. La puppene dingle akkurat snn de vil under tykke, varme strikkegensere.

4 Gi cellulittene fred. Etter ha blitt mlt opp og ned under sm bikinitruser i flere mneder, kan endelig cellulittene slappe av i sidrumpa treningbukser.

5 Vi kan gjemme bort trne. La tneglene vokse og neglelakken flasse. Og den harde huden p hlene skal f vre i fred hele vinteren.

6 Ingen mer slitsom peeling. Finnes det noe mer slitsomt og tidkrevende enn peele kroppen?Legg kroppspeelingen tilbake i badeskapet, helt bakerst, bak rettetang og barberblader.

7 Se p tv hele lrdag formiddag. N kan vi endelig sitte inne under et tykt, mykt teppe, og se p tv og drikke kakao med krem hele lrdag formiddag. Uten drlig samvittighet for at vi burde vre ute i det fine vret.

8 Spis boller. Og vi kan bake boller med sjokoladebiter og steke vafler som vi kan kose oss med til kakaoen. N kan vi vente med slankingen helt til vren igjen.

9 Sleng deg ned i sofaen. Nr ungene har lagt seg om kvelden, kan vi slenge oss ned i sofaen og se p tv, istedenfor sette oss ut p verandaen, for det er jo tross alt sol og 18 varmegrader ute.

10 Vr deppa. Det er lov vre litt deppa og melankolsk. Og det er faktisk utrolig deilig. Det er slitsomt vre sommerglad hele tiden.

Hva liker du med hsten?

Les ogs: Slik fr du bikinikropp

Les ogs: Netthandel fail

Les ogs: Hvordan er det mulig glemme spise?

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Bli med bloggerne og hjelp flyktningene

Man blir s maktesls nr man ser alle bildene som ruller over skjermen, alle overskriftene i avisene og alle artiklene p nettet.

Jeg er ufattelig glad for at jeg sitter her i trygge Norge og kan forholde meg til dette p avstand.

Jeg fr lyst til vekke ungene mine nr de sover bare for gi dem en stor klem og fortelle dem hvor hyt jeg elsker dem. Og jeg fr lyst til hente dem i barnehagen og skolenog ta dem med hjem og bare holde rundt dem.

Vi er s utrolig heldige.



N har flere norske bloggere gtt sammen for sttte flyktningene. Vi har startet en innsamling kalt Forente bloggere.

Med p laget er Ida Wulff, Styleconnection, Pappahjerte, Marthe Borge, Kristina AndersenogSpeiltvillingene.

G inn her og bli med og gi en slant du ogs.

Og har du en blogg, blir vi veldig glad hvis du deler aksjonen.

Klarer vi samle inn 100.000 kroner?

P forhnd, tusen takk.

PS: For flere oppdateringer fra casakaos, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Bare hopp i vanndammene du, gutten min

//Annonse

Han lper bortover veien. Klask, klask, klask, sier det hver gang de sm fttene treffer den vte bakken.



Han leker at de fire sledammene som ligger p rekke og rad er lava. Klarer han hoppe over dem? Tr han g gjennom?




Han hinkehopper et lite stykke, fr han tar noen lange skritt. Bare for mle hvor mye beina har vokst i sommer. Han snur seg etter hvert skritt for mle avstanden mellom fotsporene.

Jo, han har nok vokst en hel del.

Fttene vil lpe igjen. Nr han kommer til det gamle treet i grften, utenfor huset til fru Hansen med den lille hunden, slengerhan fra seg ranselen i veikanten og klatrer helt opp til toppen.

S kaster han seg utfor og lander p bakken med begge beina. Han m ta seg for med hendene i gresset denne gangen. Neste gang skal han klare det uten ta seg for, tenker han mens han plukker opp ranselen og lper videre.

Han tar en snarvei gjennom Hansens hage. Han ramler i det hye, vte gresset og fr vte merker p knrne.

Han brster bort litt jord og et par gule blader som harlimt seg fast til buksestoffet, og lper videre.

Med hsten kommer regn, vte veier med vanndammer, vtt gress og sleipe, gule blader. Og med en aktiv femring i hus, fr jeg daglig nrkontakt med disse fargerike og vte hstsymbolene.

Det kan vre en utfordring finne sko som holder de aktive fttene trre og varme.



P denne tiden av ret, spesielt p de vte dagene, blir joggesko blir for lette og tynne. Stvler blir for tette og klumsete for sm treklatrere, og vintersko blir for varme.

Det kan vre lurt investere i en god overgangsko.

Hos Eurosko, fr du tak i sko fra IN2. De er hundre prosent vanntette og pustende. Skoene har en sympatexmembran som ligger som et tynt materiale inne i skoen, mellom yttermaterialet og fret. Membranen stopper vind og vann utenfra, samtidig som den slipper ut varme og damp. Dermed holder fttene seg bde trre og varme uten at de blir svette og fuktige.

Overdelen p skoene er av kraftig tekstil og beskytter mot kulde og regn.

Disse skoene fungerer perfekt som hstsko for aktive barn som ikke alltid hopper over vanndammene.

Og s ser de utrolig kule ut ogs.

Skoenekommer med strikklisser som er enkle stramme. Dette er en hy modell som gr litt opp over ankelen.

S bare lp du, lille gutten min. Bare hopp i alle vanndammene du mter p skoleveien, klatre i trrne og lp i det vte gresset. Det gr helt fint.

Men bare en ting: Kan du vre s snill la vre putte meitemark i bukselomma og glemme dem der?

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

http://track.adform.net/C/?bn=8010603 1x1 pixel counter :

Nr mannen har ansvar for barnehagefoto

"Husk at Lillesster skal ta barnehagefoto p fredag da", ropte jeg fra kjkkenet.

"Ja da", svarte mannen fra stua. "Husker det".

Senior adult photographer shooting punk kid over white background

Jeg skulle til Oslo og bli der i noen dager.

Jeg skrev "Husk barnehagefoto" p kalenderen p kjkkenet med rd tusj.

S la jeg frem den grnne kjolen hun skulle ha p seg, og minnet mannen p at han skulle lage musefletter p henne. Jeg m innrmme jeg ikke er helt fornyd med sveisen hennes etter hun klippet seg selv tidligere i sommer.

S dro jeg til Oslo. Jeg hadde mine tvil, men valgte likevel la tvilen komme mannen til gode.

Tror du han husket det?

Vel, dennedisse meldingene gikk mellom Raufoss - Oslofredag kveld:







Og la meg bare f legge til: hun hadde ikke jeans. Hun hadde en slitt, bl, sidrumpa treningsbukse, og en gr utvasket t-skjorte p.

Gjett om jeg gleder meg til rets barnehagebilder er ferdig!

Tar du sjansen p la mannen fikse barna nr de skal ta bilde?

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Ren flaks

Det er mye jeg gjr riktig som mor.

Det er mye jeg gjr feil ogs, for all del, jeg prver og feiler stadig vekk. Men det er faktisk en del ting jeg virkelig fr til.



Som legging. Vi har aldri hatt problemer med f barna i seng. Nr klokka begynner nrme seg tte, strekker de seg i sofaen, gjesper og smatter litt mens de spiser havregryn og ser barne-tv.

S tusler de etter meg inn p badet, pusser tenner, vasker hender, tisser og kryper opp i sengene sine. Vi leser og synger, og s legger de de sm hodene sine ned p putene og lukker ynene.

Nr mine to krker blir trtt, blir de nettopp det. Trtt. Mange barn blir overtrtte og helt bajas nr det nrmer seg leggetid. Mine barn er bajas hele dagen ellers, men nr kvelden kommer, roer de seg ned og gjr seg klar til leggetid.

Supermamma?

Nehei, ikke i det hele tatt.

Visst kunne jeg klappet meg selv p skulderen, tatt all ren selv og skyldt den uproblematiske leggingen vr p mine pedagogiske korrekte rutiner og mine eksepsjonelt gode foreldreegenskaper.

Kanskje kunne jeg til og med stukket hodet frem og skrytt litt av det, mens jeg ristet p hodet og rynket p nesen til de som ikke hadde like enkle legginger.

Kanskje kunne jeg tenkt at de som har bajasbarn om kvelden og problematiske legginger nok ikke er like gode foreldre som meg. Og at jeg har skjnt noe de ikke har skjnt.

Men snn er det ikke.

For vre enkle legginger handler kun om n ting: Flaks. Ren flaks.

Jeg har barn som er skrudd sammen slik at de blir rolige nr de blir trtte. Jeg har barn som liker sove. Ikke lenge om morgenen (dessverre), men de liker legge seg i sengene sine om kvelden og de liker sove.

Jeg har hatt flaks p flere omrder ogs.

Ta grnnsaker, for eksempel.

Mine barn spiser grnnsaker. De spiser gulrot, brokkoli, blomkl, asparges, rosenkl, tomat, agurk og paprika. Det spiller ingen rolle om det er rtt, kokt, stekt, dampet eller gratinert. De spiser grnnsaker til det tyter ut av rene deres.

Er det min fortjeneste? Er det fordi jeg introduserte dem for grnnsaker p akkurat riktig tidspunkt da de var sm? Er det fordi jeg gjr som ekspertene rder og lar dem f vre med og lage maten slik at de flereierskap til den, jevnlig setter oppkuttede grnnsaker frem foran dem, tilbyr dem grnnsaker uten mase, leser barnebker om grnnsaker og snakker pedagogisk riktig til dem om grnnsaker?

Absolutt ikke.

Det er ren flaks. Mine barn liker rett og slett grnnsaker. S enkelt er det.

Det samme med fisk, forresten. De spiser all slags fisk med like stor selvflge som de spiser kjttboller.

De tar tran ogs. Hver eneste kveld. Null problem. De gaper som sm fuglunger og jeg kjrer skjeia inn i kjeften p dem. Ikke en rynke p nesen. Ikke ett eneste sj eller blh.

Ren flaks.

De liker ogs bade, og vasker villig bde hr og rer.

Den eldste er kjempeflink til huske alt han skal ha med seg i skolesekken hver dag, og han vet nyaktig hvor akkurat den permen og hvor akkurat den bibliotekboka er. Han vet alltid hvor fotballskoene, Verdens beste SFO-dvd-en og den nye bl t-skjorten er. Full oversikt. Og ikke bare p sine egne ting. Finner jeg ikke mobilen min, er det bare sprre femringen. Han vet garantert hvor den er.

Den yngste kan kopiere en dans helt nyaktig etter ha sett den n gang p tv. Hun tar beskjeder med en gang, og har sjelden behov for opponere mot regler og grenser. Trassalderen var en drm.

Igjen, ren flaks.

Det kunne ikke falle meg inn ta ren for dette og pirke p foreldre som ikke har kveldstrtte og grnnsaksspisende barn.

Av og til har man bare litt flaks.

Har du flaks med noe i barneoppdragelsen?

Les ogs Mammadamens fine innlegg om f de barna man fortjener.

Les ogs: Mine ufordragelige barn

Les ogs: Du fr de barna du fortjener

PS: For flere oppdateringer fraen passe god mamma med litt flaks, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Noen ganger m man ta upopulre valg

Noen ganger m man ta valg som andre syns er rare. Noen syns kanskje til og med valgene er forkastelige. Valg som andre folk, i andre livssituasjoner ikke forstr. Men valg som er til det beste for deg og din familie.



Etter jeg fikk barn, har jeg virkelig forsttt viktigheten av prioritere.

Jeg rekker ikke alt, jeg orker ikke alt, jeg gidder ikke alt.

Derfor har vi sammen funnet ut hva som er de viktigste verdiene og prioriteringene i vr familie, og s lar vi resten mer eller mindre seile.

Dette er ikke viktig for oss:

Ryddig hus. Vi lever fint med litt rot og noen hybelkaniner.

Fest og kake. Vi holder ikke storsltte barnebursdager med trelags Frost-kaker.

Middag. Det er ikke veldig viktig for oss at alle spiser middag sammen hver dag, eller at alle sitter ved bordet til alle er ferdig med spise. Noen ganger spiser vi middag til forskjellige tider. Det hender vi kompenserer med felles kveldsmat i stedet.

vre sammen hele tiden og dyrke barna. Vi er en familie med fire, til tider fem, medlemmer. Alle har sine interesser, nsker og behov som skal dekkes. De voksne ogs.

Regler og forbud. Vi har ikke strenge regler eller forbud mot ting som hopping i sofaen, putekrig over stuebordet og dansing p stolen under middagen. Vi har to veldig aktive og kreative barn. Vi tler kaos, og sofaen vr er billig.

fotflge barna. Barna vre har mye frihet. Med frihet flger ogs ansvar. Det fungerer utmerket for vr familie.

Dette er viktig for oss:

Egentid. Mannen og jeg trenger bde tid sammen uten barna, og hver for oss alene. For f til det, hender det for eksempel vi venter med hente barna i barnehagen selv om vi slutter en time tidligere p jobb. Eller vi sender barna i barnehagen selv om vi har fri hele dagen.

Jobb. Bde mannen og jeg er veldig glad i jobbene vre, og i perioder bde jobber og reiser vi mye.

Lave skuldre! Det er ikke alltid vi fr det til, men vi prver s langt det lar seg gjre ikke stresse. Fler vi noe blir stress, er vi raske med droppe det eller senke lista.

Normal hflighet. Vi er opptatt av at alle skal vre snille og greie og vise normal hflighet, bde for hverandre og andre. Det er her vi legger inn sttet i barneoppdragelsen. S er det ikke s viktig for oss at barna spiser pent, snakker med innestemme og sitter stille.

Masse kos. Vi er en ordentlig kosefamilie, og jeg gruer meg til den dagen ungene blir for store til sitte p fanget og kose.

Kvalitetstid. Kvalitetstid for oss er ikke sitte p gulvet og leke med ungene mens vi glor oss i hjel p dem. (Grss, noe s kjedelig). Kvalitetstid for oss er alt fra lage mat sammen, gjre husarbeid, sitte rundt spisebordet og smprate mens vi voksne jobber litt og barna gjr lekser eller tegner, eller det kan vre se en film sammen, g en tur eller rydde i hagen. Kvalitetstid er hverdagstid for oss.

I morgen tidlig, mellom halv ti og ti en gang, skal jeg p God morgen Norge p TV2 og snakke om tid og prioriteringer.

Dit kommer ogs Cecilie Thunem-Saanum, foredragsholder og rdgiver innen kommunikasjon og tidsbruk. Hun har ogs gitt ut boken Tid til alt, som faktisk ligger p nattbordet mitt akkurat n.

Syns du det er vanskelig prioritere i en hektisk hverdag?

Les ogs: Den slitsomme kvalitetstiden

Les ogs: Lykkelige barn sitter ikke stille

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Hvor lenge er snart?

//Inneholder annonselenke

Jeg var ute og reiste med fireringen i helgen.



Frst tok vi tog fra Raufoss til Oslo.

Er vi fremme snart? spurte Lillesster fr vi i det hele tatt hadde rukket sette oss ned.

Ja, om to timer, lo jeg og fant frem matpakkene vre.

Er vi fremme snart n da? knirket hun da vi passerte Kjelss.

Ja, n er vi snart fremme, sa jeg. N er det ikke lenge igjen.

Men hvor lenge er egentlig snart da? sa Lillesster ti minutter senere.

Tja, tenkte jeg. Hvor lenge er egentlig snart?

Er det tre? spurte hun.

Tre hva da? svarte jeg.

Tre? Er snart, tre? spurte hun utlmodig og sukket hyt og dramatisk.

Mener du tre minutter? svarte jeg og klappet henne p hodet.

Lillesster heiste skuldrene opp til rene og slapp dem fort ned igjen.

Tre! ropte hun og holdt opp tre fingre.

Det samme sprsmlet fikk jeg da vi ventet p flytoget. Og da vi satt i flytoget p vei til Gardermoen. Og igjen da vi ventet p borde flyet. Og da flyet var forsinket.

Skal vi ikke fly snart? spurte hun da vi satt godt plantet i flysetene vre.

Jo da, vi skal nok fly snart, sa jeg og prvde f luft ut av de sm luftblserne p bagasjehylla over hodet.

Hvor lenge er snart, da? hvinte Lillesster med oppsperrede yne.

Hun s p meg met et intenst blikk. Hvor vanskelig kunne det vre, liksom. Bare gi meg et skikkelig svar. Hvor lenge er snart!

Flyet lettet omsider. Men jeg er usikker p om det var innenfor betegnelsen snart.

Vel fremme p hotellet, bestilte vi middag. Lillesster bestilte spagetti med ketsjup.

Den kommer nok snart, sa jeg da hun knep sammen ynene og strk seg over magen.

Fireringen knep ynene enda mer sammen og s p meg med et lynende blikk.

Jo da, det er koselig reise p tur med barn. Og er du ikke helt avskrekket etter dette innlegget, fr du n tiprosent avslag p alle hoteller hos Hotels.com gjennom Cuponation. Du finner forresten flere gode rabattkoder hos Cuponation, og kan spare litt mer p kleshandelen, skokjpet eller flyreisen neste gang du handler p nett.

Men det kan vre lurt tenke ut hvor lenge snart er fr dere reiser.

Jeg har ingen anelse.

Har du?

Les ogs: Dette m du tle av barn p fly

Les ogs: Ingen skam med hemmeferie

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Hvordan st imot kjpepresset?

Jeg leser p Side2 om lille Anderssom kom i hjemmelaget kostyme til sjrverfest i barnehagen. Stolt og glad troppet han opp med pannebnd, stripete genser og oppklippede bukser i ekte sjrverstil.

Men i dra mtte han barn i dyre Kaptein Sabeltann-kostymer. De s rart p han og sa han var en rar og stygg pirat.


Faksimile fra Side2

De fleste av oss fr vondt i bde hjerte og magen nr vi leser om lille Anders.

Snn skal det ikke vre!

Men snn er det.

Barn kan vre fryktelig stygge og slemme mot hverandre. Det er p ingen mte greit, men snn er det. Det er ikke alltid barn skjnner at det de sier srer.

Her i huset har vi alltid gtt for hjemmesnekret. Bde til halloween, karneval, nissefest, lucia og andre arrangementer der barna skal kle seg ut. Jeg er ingen tilhenger av kjpe dyre kostymer til barna. Vi bruker det vi har liggende hjemme: gamle klr, pysjer, oppklipte laken og andre ting vi finner.

Av og til supplerer vi med ansiktsmaling, et plastsverd eller hoggtenner fra Nille.


Fra halloween i fjor. Lillessters i storebrors Hulken-pysj. Storebror i skjelett-pysj. Skumlere blir det ikke.

Det har gtt bra s langt.

Og mange barnehagerer veldig flinke til oppfordre barna til bruke det de har.

Mine barn har aldri ftt hre at de ser rare eller stygge ut i kostymene sine.

Heldigvis.

Men hva gjr jeg den dagen det skjer?

Hva gjr jeg den dagen en av barna mine hinkehopper stolt og forventningsfullt mot dren i hjemmesnekret pirat- eller vampyrkostyme, og blir mtt av barn i dyre, flotte kjpekostymer som ser rart p dem og sier de ser stygge ut.

Hva gjr jeg den dagen stolte smil blir byttet ut med nedovermunn og trer fordi de andre barna mener de ikke ser bra nok ut i sine billige hjemmekostymer?

Jeg hper jeg ikke gir etter.

Jeg hper virkelig ikke jeg drar frem lommeboken og kjper kostymer til flere hundre kroner for at barnet mitt skal f en fin fest. For det er virkelig ikke det slike fester handler om.

Men hvordan forklare et lite barn at det ikke skal bry seg om hva de andre sier, og at de er kjempefine akkurat snn de er? I vr voksne verden er det logisk. I et lite barns verden er det ikke det.

Hvor lett er det egentlig holde p egne prinsipper nr barnet ditt grter og ikke vil g i de klrne du har funnet frem, for alle de andre har nye kostymer.

Hvor lett er det insistere p at hjemmesnekret er like bra som kjpt nr du vet at barnet ditt kommer til bli ertet for det han eller hun har p seg. Og det som skulle vre en morsom fest bare blir trist og leit.

Jeg hper jeg ikke gir etter.

Men det kommer ikke til bli lett.

Jeg tenker ogs p de som ikke har noe alternativ. Jeg har rd til kjpe fine kostymer til barna mine. Jeg kan velge. Hva med de som ikke kandet. Hva med de som m sende barna sine p fest i billige hjemmelagede kostymer fordi de ikke har rd til kjpe nytt, enda de i verste fall vet at barna blir ertet for det.

Jeg kommer til gjre alt jeg kan for overbevise barna mine om at hjemmelagde kostymer er helt supert. Akkurat som kjpekostymer ogs er helt fint. Jeg mener, selvflgelig skal barna som er stolt eier av en skinnende Kaptein Sabeltann-jakke f bruke den p sjrverfesten. Det skulle bare mangle.


Store storebror. Skummel cyborg med linser, sminke, slvpapir og fars altfor store jakke.

Jeg hper ogs lille Anders kommer i hjemmelaget kostyme neste gang barnehagen hans arrangerer sjrverfest. Og at han gjr det med hevet hode.

Og s hper jeg s mange foreldresom mulig str imot kjpepresset, og ikke fler de m kjpe dyre klr og kostymer deegentlig ikke har lyst til eller rd til kjpe.

For p karneval brdet vre plass til alle. Bde de med nytt, gammelt, kjpt og hjemmesnekret.

Hva gjr du nr barna skal kle seg ut? Lager du selv, eller kjper du?

Og synsdu det er vanskelig st imotkjpepresset?

Les ogs: Vi stopper ikke mobbing ved gjre alle barn like

Les ogs: Helt middelmdig, og stolt av det

Les ogs: Oppfr dere, foreldre

PS: For flere oppdateringer fraen passe god mamma, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Alle foreldre gjr feil - og det er helt OK!

Da jeg skrev at jeg glemte gi ungene mine frokost en dag, ble det hylekor p Facebook. Spesielt da Nettavisen delte innlegget p sine Facebook-sider.

Mange mente jeg ikke burde hatt barn og at barnevernet burde kobles inn sporenstreks.


Ups. Ingen frokost i dag, unger.

Heldigvis var det ogs veldig mange som synes det var helt innafor glemme en frokost i ny og ne. Og det var spesielt n kommentar som jeg syns var veldig fin:

Jovisst kan du innkreve god mor medalje ogs i dag. Du har ikke bare glemt frokost, du har lrt barna at problemer er til for lses. Det er ikke s viktig hva man opplever, men hvordan man forholder seg til det som skjer. Godt jobba faktisk. Tenk p den du.

Og ja, akkurat det har jeg tenkt mye p.

For det vre en god forelder handler ikke om gjre alt riktig til en hver tid.

Det klarer ingen av oss. Ikke en gang de beste.

Alle glemmer noe innimellom. Det kan vre vaske sokker s ungene plutselig ikke har rene sokker ha p seg. Det kan vre matpakka, frokosten, kveldsmaten, fotballskoene, tannlegetimen, eller bestille kinobilletter. Ja, noen glemmer til og med barna igjen p rasteplassen.

Av og til kommer vi for sent. Noen ganger til skolen, til barnehagen, til jobben, til avtalen, til ballett-treningen eller til toget eller flyet.

Noen ganger gjr vi ting vi angrer p. Kanskje var vi litt stresset og ble litt for sint da ungene nektet legge seg.

Kanskje burde vi ha lekt litt mer med barna i gr, i stedet for slenge oss ned p sofaen foran tv-en.

Kan hende vi var litt for streng da vi truet med ikke noe lrdagsgodteri i tre uker fremover bare fordi poden ikke ville gi fra seg iPaden.

Snt skjer.

Og s lenge det skjer av og til, tler barna det helt fint. Man er ikke en drlig forelder av den grunn.

Sprsmlet er hva man gjr med det etterp.

Da jeg glemte gi barna mine frokost, ringte jeg barnehagen og spurte om de kunne gi henne en brdskive fra matpakken hennes.

Ikke noe problem.

Jeg ga skolegutten en skive i bilen fra hans matboks.

Ikke noe problem.

Glemmer jeg vaske sokker, finner vi helt sikkert en lsning p det og.

Og glemmer vi tannlegetimen, bestiller vi en ny.

Er jeg for sint, ber jeg om unnskyldning.

Er jeg for sliten til leke med barna en dag eller i en periode, finner vi p noe fint sammen en annen dag.

Blir barna traumatisert av dette?

Nei, langt i fra.

De lrer tvert imot at problemer er til for lses. At livet kommer med utfordringer som man m finne lsninger p hele tiden. De lrer at man kan gjre feil, og at det er helt OK. Og best av alt, de serat det finnes lsninger p det aller, aller meste.

Og kanskje er det vel s bra som vokse opp med foreldre som aldri gjr noe feil.

Selv om jeg tviler p at slike foreldre i det hele tatt finnes.

Gjr du feil av og til?

Les ogs: En av fem foreldre blir altfor sint

Les ogs: Frekke barn og tafatte foreldre

Les ogs: Dette skader barnet ditt

PS: For flere oppdateringer fraen passe god mamma som gjr masse feil, flg meggjerne her:


(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram