hits

september 2016

Mødre som hetser barn på nett

Helt siden jeg begynte å blogge for flere år siden, har jeg mottatt hets, dritt og stygge kommentarer på jevnlig basis. Noen mener det er sånn man må tåle når man stikker seg frem. Jeg er helt uenig. Ingen skal tåle å bli hetset. Punktum. Man må tåle kritikk, man må tåle at folk er uenig, og man må tåle og ikke bli likt. Men hets er helt uakseptabelt.

 


 

Enda verre er det at barna mine også blir hetset på nettet. Mange hetser anonymt, men overraskende mange bruker Facebook-profilen sin. Folk som aldri har møtt barna, lirer av seg de styggeste kommentarer. Spesielt når jeg har vært intervjuet ett eller annet sted, og intervjuet publiseres på nett og deles på Facebook. Men også i diverse forum foregår hetsingen av mine to, små barn på fem og seks år. Det er helt utrolig hvordan folk får holde på og hetse både voksne og barn uten at moderatorene griper inn.  

Jeg vil ikke gjengi kommentarene, de skal jeg holde skjult for barna så langt det lar seg gjøre. Barna er heldigvis foreløpig for små til å være på nett. Men det er stygt. Veldig stygt!  

Hvordan kan folk hate barn de ikke kjenner? Barn de aldri har møtt? Hvordan kan de hate barn i det hele tatt? Hva er det som får folk til å hate barna mine, bare fordi de er uenig med meg? Ta meg, men ta for pokker ikke barna mine!

Det mest skremmende oppi alt dette, er at de aller fleste som hetser barna mine under åpen Facebook-profil, er mødre. Mange smiler mykt mot meg med hodet på skakke sammen med barna sine på profilbildet sitt. Mange av disse mødrene hetser meg og barna mine fordi de mener jeg er en dårlig mor, og at barna mine er noen drittunger. Paradoksalt nok, mener de at de selv er mye bedre mødre, fordi de gjør ting annerledes enn meg. Enten det er å bake kaker fra bunnen, holde huset rent og ryddig eller ha strenge iPad-regler.  Jeg vet nå ikke helt jeg. Å lære barna folkeskikk, respekt for andre mennesker, toleranse og å gå foran som et godt forbilde selv, er for meg mye viktigere i streben etter å være en god mor enn å bake kaker fra bunnen.

Les også: Ikke rart at barna våre mobber

Noen av disse mødrene er lærere. Noen er jobber i barnehage eller på SFO. Noen er sykepleiere og noen jobber i barnevernet. Det er altså damer som til daglig jobber med barn, og gjerne barn i vanskelige situasjoner. Det er utrolig hvordan tilsynelatende oppegående mennesker mister helt gangsynet så fort de setter seg ned foran tastaturet og skal kommentere noe de er uenig i.

Dette med å angripe barna mine, er noe jeg har sett mer og mer av de siste årene, og spesielt det siste året. Selv om jeg alltid har vært veldig forsiktig med å eksponere barna i sosiale medier, har jeg likevel gradvis trukket dem mer og mer ut av bloggen. Og nå er de så godt som helt ute. Nå skriver jeg en mammablogg uten barn. Tenk det. Den er ny.

Jeg har også sluttet å gi intervjuer der tema er den avslappede mammarollen. Dessverre. Det er et tema jeg brenner veldig for, og jeg har forferdelig mye å si. Men så lenge folk ikke klarer å holde barna mine utenfor, må det nesten bli sånn.

Det er synd at disse haterne vinner. De har allerede kvalt mange gode stemmer, spesielt fra kvinner, som kanskje er de som hetses mest når de stikker seg fram. Jeg møter mange bloggere gjennom bloggkurs og foredrag. Mange av disse forteller at de ofte brenner inne med meningene sine fordi de ikke orker all dritten som kommer. Derfor velger de heller å blogge om helt ufarlige ting. Og det skjønner jeg så himla godt. Det krever pokker så mye å stå i stormen. Det er forferdelig slitsomt, i hvert fall i lengden.

Så er det jo en tankevekker at disse haterne på nett ofte er de samme som mener bloggere er hjernedøde mennesker som kun blogger om trivielle og uinteressante ting.

I dag arrangerer NRK P3 og MP3 temadagen Hata på nett. Her står det mye fornuftig om netthets, mobbing og om voksne som ikke klarer å oppføre seg på nett. For dessverre viser det seg at vi voksne ofte er verre enn den oppvoksende generasjon.

 

Andre saker jeg har skrevet om netthets:

Les også: Også kvinner er nettroll

Les også: Ikke rart at barna våre mobber

Les også: Slapp nå av litt da, menneske!

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Ingen grunn til å la Carolines mage være i fred

En av kommentarene som gikk igjen på alle plattformer der Caroline Berg Eriksens magebilde ble diskutert forrige uke, var: «Nå må dere la Caroline få være i fred!» «Stakkar jente. La henne få slippe nå». Og så videre, i mange forskjellige variasjoner.

 

Two Girls Arguing
Licensed from: Creatista / yayimages.com

 

Men la meg fortelle dere en ting: Hadde Caroline ønsket å være i fred, hadde hun ikke postet bilde av magen sin fire dager etter fødselen. I hvert fall ikke etter den stormen som kom forrige gang, da hun la ut det første magebildet sitt i 2013. Hun visste hva hun gikk til. 

Hadde Caroline ønsket å være i fred, hadde hun pakken magen godt inn i tykke, myke gensere, dradd treningsbuksa godt over magen, og krøllet seg sammen i sofaen sin. Da hadde hun fått fred.

Caroline Berg Eriksen postet bildet av magen sin fordi hun hadde et budskap. Budskapet hennes er at det skal være like greit å vise frem en tynn mage etter fødselen, som en tykk mage. Hun ville ha diskusjon. Mange er enige med henne. Mange er uenige. Og bildet, og budskapet hennes, har blitt diskutert opp og ned den siste uka. Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at det er akkurat det Caroline ønsket. Ikke noe er så kjipt som å starte en debatt, og så er det ingen som henger seg på. Ingen som bryr seg. Budskapet ditt bare smuldrer opp og forsvinner i et bitte lite poff.

Når jeg starter, eller slenger meg med i en debatt, er det fordi jeg ønsker oppmerksomhet rundt en sak jeg er opptatt av. Jeg ønsker å få frem mitt syn og forhåpentligvis få noen der ute til å skifte mening. Hvis ingen bryr seg om det jeg skriver, kan jeg likeså godt la være.

Jeg er en av dem som har kritisert magebildet. Det betyr ikke at jeg hater Caroline. Det betyr ikke at jeg angriper henne. Jeg har aldri møtt henne, og jeg tror egentlig hun er en veldig hyggelig person. Men jeg er uenig med henne i akkurat denne saken.

Vi må tåle og være uenige.

Å være uenig handler ikke om å «angripe», eller å «slenge dritt», eller «gå til krig». Og det handler absolutt ikke om sjalusi, slik veldig mange hevder. Man er bare uenig. Veldig mange forveksler disse begrepene.

La meg ta et eksempel: Tidligere i vår debatterte jeg barneoppdragelse med pedagog og forfatter Inger Lise Køltzow. Hun skrev først en kronikk i Aftenbladet. Jeg var uenig, og skrev et svar til henne på bloggen min. Så ringte både God morgen Norge og Tv2 Nyhetskanalen, og vi hadde gode debatter der også. Jeg var helt uenig med Inger Lise. Og hun var helt uenig med meg.

Da vi møttes på bakrommet til God morgen Norge før sending, hadde vi likevel en hyggelig samtale. Vi fant fort tonen, og fant ut at vi også hadde veldig mye til felles. Så gikk vi inn i studio og debatterte og var uenige. Etterpå gikk vi ut og tok en kaffe sammen og fortsatte å snakke om både det vi var enige om, og det var uenige om.

Jeg syns Inger Lise Køltzow er en fantastisk dame. Jeg syns hun er utrolig dyktig, og jeg beundrer henne på mange områder. Men vi er uenige om et par ting innen barneoppdragelse. Det er ingen big deal.

Jeg har møtt mange personer til debatt opp gjennom årene. Jeg har aldri opplevd å bli uvenner med noen av dem. Jeg har tvert imot opplevd å få nye venner gjennom uenighet. 

For de fleste er verken sjalu, sint eller hater folk som har en annen mening enn dem. Man er bare uenig. Det tror jeg Caroline også skjønner. 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Telefonen alle foreldre frykter

Jeg hadde nettopp levert i barnehagen og kommet meg hjem igjen. Frokosten var spist. En klesvask satt på. Og nå satt jeg ved pc-en og jobbet med et foredrag.

 

Bad news concept.
Licensed from: 72soul / yayimages.com

 

Da ringer mobilen: Barnehage

De ni bokstavene stirrer mot meg. Det kjennes som om de hopper ut av skjermen og kryper over hele kroppen min, som maur. Jeg får gåsehud.

I løpet av de nærmeste par sekundene går hjernen min på høygir: Har jeg glemt regntøy? Ullsokker? Skifteklær? Støvler? Matpakke? Skulle det være noe spesielt i dag? Var trollfesten i dag? Var det i dag de skulle på badeland? Nei. Jeg har husket både regntøy og matpakke. Dessuten ringer de ikke for sånt.

Og nå begynner hjernen min virkelig å få panikk: Hva har skjedd? Har hun skadet seg? Har hun blitt kvelt i en sånn persiennesnor som vi leste så mye om i nettavisene for et års tid siden? Han hun ramlet ned fra et tre og brukket benet? Har benet falt av!!! Er hun syk? Hun var helt frisk da jeg leverte henne. Har hun fått omgangssyke? Feber? Hjernehinnebetennelse?

Så ser jeg for meg ambulansen som kjører inn på parkeringsplassen utenfor barnehagen. En voksen kommer løpende med min kjære datter i armene. Jenta er helt slapp. Bare et bein dingler ned fra armene til den voksne.

Etter to ring tar jeg telefonen: Hallo, det er Marte.

Jeg er forberedt på det verste. Jeg er allerede på vei opp av stolen slik at jeg kan kaste meg ut i bilen og kanskje få et glimt av datteren min før ambulansen kjører av sted med henne.

- Hei, sier en blid stemme i andre enden.

Fryktelig så blid du er da, midt i en sånn tragedie, tenker jeg.

- Du, vi har laget litt risengrynsgrøt her i dag. Og så lurte jeg på, siden datteren din ikke tåler melk, kan hun spise grøt da?

Flere her som får litt angst når de ringer fra barnehagen eller skolen midt på dagen?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

7 av 10 nye mammaer tror magen skal bli flat kort tid etter fødselen

Landsgruppen av helsesøstre antar at nærmere 70 prosent av nye mammaer tror at kroppen skal bli som den var bare noen få måneder etter fødselen. Det lukter mye skuffelse og frustrasjon over mammakropper som egentlig ser helt naturlige ut. 

Mid section of pregnant woman cleaning treadmill
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

#yummymummy, #fitmom og #strongmom er uttrykk som har dukket opp de siste årene. Det gjelder å komme i form så fort som mulig etter fødselen. Man bør kvitte seg med eventuelle ekstra mammakilo så fort som mulig og magen bør bli flat etter noen få måneder, helst uker, slik at man kan legge ut flat-mage-bilde på Facebook og Instagram og få masse «likes» og kommentarer av typen: «Wow. Amazing! Har det virkelig vært en baby inni der for en måned siden?»

I tillegg skal mammas kropp helst ikke forandre seg i det hele tatt under graviditeten, og mange streber etter å få så liten kul på magen som mulig. Man skal gå i juleselskap i trange, glitrende kjoler og høye stiletter i sjuende måned, og gjestene skal slå seg på knærne, gispe og sperre opp øynene når de får vite at du er gravid. Det hadde de aldri trodd.

Interessen for gravid- og mammatrening har eksplodert og treningssentrene har spisset tilbudene sine mot denne gruppa. Man får inntrykk av at bare man spiser riktig under graviditeten, og trener nok, kan alle få liten gravidmage og flat mage rett etter fødselen. Det er helt feil!

Da Caroline Berg Eriksen la ut det første magebildet sitt i 2013, sa hun blant annet i et intervju på VGTV:  «Jeg la det ut fordi jeg var stolt. Jeg hadde akkurat født barn og jeg syns jeg så bra ut. Jeg syns at det var kult. Jeg syns det var en klapp på skulderen til meg selv. Jeg er jo opptatt av et sunt kosthold. Og jeg har en sunn livsstil. Og jeg syns det er litt kult at det fungerer.»

Jeg syns også det er kult. Men det jeg reagerer på er at både Caroline selv, og mediene, framstiller det som at alle kan få flate mager fire dager etter fødselen bare de trener, spiser sunt og tar vare på kroppene sine før og under svangerskapet. Som om det er opp til hver enkelt hvor stor magen blir. Det er klart at et sunt kosthold og trening under graviditeten kan hjelpe, men det er ikke hele oppskriften. Her spiller nemlig de elskede og forhatte genene våre inn.

La meg få avlive noen myter og gravid- og mammakroppen:

Marit Heiberg i jordmorforeningen forteller til kk.no at det er mange grunner til at noen har mindre gravidmage enn andre. For det første er magen som regel mindre ved første graviditet. Dette er fordi magen og livmoren ikke har vært utvidet tidligere. Noen har det man kaller bakovervendt livmor. Da ligger babyen mer mot ryggen i stedet for mot magen. Hvordan fosteret legger seg i magen er også individuelt og kan variere fra gang til gang. I tillegg er det slik at gravidmagen gjerne synes raskere på korte kvinner. Har man kort midje, har ikke babyen så mange steder å gjøre av seg.

Det er med andre ord helt umulig for veldig mange av oss og kun få en liten, kledelig bulk på magen. De aller fleste gravide vil pese rundt som store hvalrosser uansett, og det nytter ikke det minste å slanke seg i svangerskapet for å få minst mulig kul på magen. Farlig er det også.

Leder av Jordmorforbundet, Hanne Schjelderup-Eriksen, forteller til Aftenposten om tilfeller der mor har trent så mye at babyen ikke har hatt en tilfredsstillende vektøkning.

Barnelege og professor ved NTNU, Jon Sverre Skranes sier til tv2.no at rundt 20-30 prosent av nyfødte som har lav fødselsvekt, trolig er små fordi de har fått for lite næring under svangerskapet.

Furre Østgård, er psykolog med doktorgrad i nevrovitenskap. Hun sier i samme artikkel at hun har hørt leger fortelle om gravide pasienter som vil begynne å røyke for å få et mindre barn, i håp om at fødselen blir mindre smertefull, og fordi det da vil bli lettere å trene seg opp i ettertid.

Dette er selvfølgelig ekstreme tilfeller. Men det er likevel galskap!

Jordmor Marie Svedberg ved Jordmorsenteret på Vinderen i Oslo, sier til Aftenposten at dagens gravide og nybakte mødre er langt mer opptatt av kropp og slanking enn før, og at oppmerksomheten rundt kropp ikke bare er av det positive slaget. Hun peker også på at fødselsdepresjoner og fødselsangst har økt i takt med kravet om å se bra ut:

«Jeg synes jeg har sett en sterk økning i fokus på dette blant mine klienter. Særlig blant dem som er kroppsbevisste fra før, noe som gjelder for mange av dagens unge jenter. For mange skal det å få barn hverken spille inn på kropp eller livsstil. Mange forventer å få den gamle kroppen sin tilbake med en gang» forteller hun.

Det er fint å trene under graviditeten og i permisjonen etterpå. For all del. Men husk: hvis man overdriver, kan treningen ha helt motsatt effekt. Det skjedde med meg.

Jeg både spiste sunt og trente gjennom hele mitt første svangerskap. Jeg hadde et lett svangerskap og var i god form. Jeg stilte også på treningsstudioet nøyaktig seks uker etter fødselen. Likevel slet jeg veldig med å ta av de kiloene jeg la på meg under graviditeten.

Hvorfor? Det har med to ting å gjøre: gener og stress. Jeg registrerer at kroppen min likner mer og mer på min egen mammas kropp. Nå la ikke hun på seg så mye under graviditetene sine, men kroppen hennes ble likevel aldri den samme etter to svangerskap. Noe hun for øvrig ikke brydde seg det minste om.

I tillegg var jeg så stressa i barseltiden, og tiden etterpå, at kroppen min regelrett badet i stresshormonet kortisol. Flere studier viser at man har lettere for å legge på seg, og større problemer med å slanke seg, hvis man har høyt kortisolnivå. Selv om man ellers spiser sunt og trener regelmessig, kan perioder med høyt stressnivå gjøre det ekstra vanskelig å gå ned i vekt. Og dette stressfettet legger seg som regel rundt magen. I tillegg er det umulig å gå ned i vekt seg hvis man ikke får nok søvn. Og hva er det som kjennetegner barseltiden? Jo, søvnmangel og stress. Derfor: Noen ganger kan man faktisk gå raskere ned i vekt ved å slappe av og sørge for at man får den hvilen og søvnen man trenger.

Jeg syns det som sagt er flott at gravide og nybakte mødre trener og spiser sunt. Men la motivasjonen være helse og ikke utseende. Og la oss en gang for alle avlive myten om at alle kan få liten gravidmage og flat mage kort tid etter fødselen bare de spiser sunt og trener. For det stemmer ikke.

Så kjære vordende eller nybakte mamma. Kos deg med den magen du har, enten den er stor, liten, flat, myk, stram, med eller uten strekkmerker. Du har båret frem et barn! Det er der fokuset bør ligge.

 

Les også: Oppskriften til flat mage etter fødeslen

Les også: Derfor skal du vise frem din gravidmage

 

Teksten er hentet fra boka mi Føkk lykke! 

Kjøp den her

 

 

PS: For flere oppdateringer fra sånn passe bra yummymummy, følg meg her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

.

Caroline har all rett til å vise magen, men må hun?

Det ble rabalder da Caroline Berg Eriksen postet bilde av magen sin fire dager etter hun fødte sitt første barn for tre år siden. Nå gjør hun det igjen. I går la hun ut et bilde på Instagram av sin flate mage, bare fire dager etter sin andre fødsel.

 


Faksimile fra Caroline Berg Eriksens Instagramprofil. 
 

Under bildet skriver hun at hun er lei av å lese artikler om hvordan en ekte post gravidmage ser ut, og lurer på hvorfor det er okei for bare noen kvinner å poste bilde av magen etter fødselen og ikke for andre. Dette er meg og sånn ser jeg ut fire dager etter å ha født mitt andre barn. Jeg er stolt av meg selv og det har jeg all rett til å være, skriver hun.

Klart hun har all rett til å være stolt av magen sin. Kun et fåtall nybakte mødre ser sånn ut etter en fødsel. Og enda færre får på seg en bitteliten stringtruse så kort tid etter fødselen. Det må da bli noe forferdelig med søl! Jeg mener, det er ikke småtterier det Caroline nå går gjennom. Takke meg til bleier og de store nettingtrusene man får på sykehuset. Men det er nå en annen sak.

Det som forundrer meg litt, er denne trangen så mange har til å vise fram det de er stolt av. Denne trangen til hele tiden å skryte uhemmet av seg selv i alle tilgjengelige medier. Angående magen til Caroline, så syns jeg det bør være plass til både tynne og tykke post gravidmager i samfunnet vårt. Men selv om hun har all rett til å vise fram den fantastiske magen sin, må hun?

Folk som skryter mye, blir ofte oppfattet som litt uspiselige. Jeg tror det er det som er kjernen i kritikken mot Caroline. De fleste av oss er rause nok til å unne henne en flat mage. Men det er denne skrytingen vi syns blir litt teit. 

Akkurat som de som har mye penger. Noen, absolutt ikke alle, men noen har jobbet veldig hardt for pengene sine. Og de har all grunn til å være stolte av både pengene og alle tingene de kan kjøpe seg. Men så fort de begynner å skryte av pengene, og legge ut bilder av biler, båter, klokker og champagneflasker, da blir det liksom litt kvalmt. Selv om jeg unner dem pengene, og mener det må være plass til både fattige og rike i vårt samfunn.

Det er mye jeg er stolt av også. Jeg er for eksempel kjempestolt av barna mine. Likevel føles det helt unaturlig å skryte på sosiale medier til fremmede folk av at barna mine spiser fisk og grønnsaker uten å mukke, at sønnen min er skikkelig flink på skolen, at begge barna er godt likt og har mange venner og at skolegutten ikke har hatt én sykedag siden han begynte på skolen for over ett år siden. Jeg er så stolt at jeg nesten sprekker noen ganger. Og det har jeg også all rett til å være. Og ja, noen ganger har jeg lyst til å rope det ut til hele verden. For mye av dette er resultater av verdier vi har jobbet hard med å gi ungene. (Og mye er ren flaks. Akkurat som magen til Caroline. For ikke alle kan få flat mage fire dager etter fødselen selv om de jobber beinhardt for å få det).

Jeg driver jo en mammablogg, og deler mye rart både her på bloggen i andre sosiale medier. Men før jeg poster noe, spør jeg alltid meg selv: Er dette noe leserne kan ha nytte og interesse av å lese eller se, eller poster jeg dette kun for å tilfredsstille mitt eget ego. Er svaret sistnevnte, dropper jeg det.

Jeg skryter av meg selv og barna mine til familie og nære venner. Og så høster jeg fortjent anerkjennelse der. Jeg trenger ikke anerkjennelse fra folk jeg ikke kjenner. Det betyr absolutt ingen ting for meg.  

Dette med skryting gjelder for øvrig absolutt ikke bare Caroline Berg Eriksen. Sosiale medier er full av skryt. Forskjellen mellom vanlige folk og Caroline er at sistnevnte har en skremmende stor følgerskare. Mange av hennes fans er unge jenter, mange er fremtidige eller nybakte mødre. Vi vet at det er et enormt press der ute blant spesielt unge mødre om å se bra ut så fort som mulig etter fødselen. Det vet Caroline også for hun er en smart dame som følger med på det som rører seg i samfunnet. Og magen til Caroline handler om så mye mer enn hennes rett til å vise den frem.

Ja da, hun har grunn til å være stolt. Nei, hun bør absolutt ikke skamme seg over magen sin. Ja, hun har all rett til å poste bilde av magen sin på Instagram. Men hun?  

Hva mener du om Carolines magebilder? Er det greit eller teit?

 

PS: For flere oppdateringer fra en familie som gjerne leker med maten, følg oss her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hvordan i alle dager få barna til å spise fisk?

//Annonse

Akkurat det spørsmålet er det mange foreldre som har stilt seg. Det er nesten så vi gruer oss litt til den obligatoriske fiskemiddagen. Fordi den er så viktig. Og nettopp fordi den er så viktig, blir den fort litt vanskelig.

 


 

Tre av fire foreldre skulle ønske at familien spiste fisk oftere. Det viser en undersøkelse Respons analyse har gjort for Salma. Men hvorfor spiser vi ikke bare mer fisk da? Vi vil jo så gjerne. Jeg tror det er flere grunner til det:

Da jeg vokste opp var tirsdag fiskedag hjemme hos oss. Da serverte mamma ihjelkokt torsk med poteter og dassblaute grønnsaker til, og hollandaisesaus fra pose. Ingen stor favoritt blant noen av oss, egentlig. Ikke en gang katten. Laks hadde vi nesten aldri. Laks var ikke hverdagsmiddag i innlandet da jeg var barn. Når vi en sjelden gang spiste laks, fikk den plassen på selveste søndagsmiddags-tronen. Da stod mamma i mange timer på kjøkkenet og lagde agurksalat og puré og saus fra bunnen.   

 


 

Mange tror også det er vanskelig og tidkrevende å lage fiskemiddag. Vi har alltid dårlig tid, vi småbarnsforeldre. Vi kommer hjem etter å ha hentet i barnehagen og på skolen, så skal poden gjøre lekser før han skal spille fotballkamp, og lillesøster skal på turning og blir hentet kvart over fem. Og i løpet av den korte tiden har vi i hvert fall ikke tid til å stå på kjøkkenet og bruke masse tid på å tilberede en komplisert fiskemiddag.

Til slutt, tror jeg mange antar at barna deres ikke liker fisk. Jeg tror vi har lett for å føre våre egne holdninger fra barndommens fiskemiddager over på ungene våre, der minnene om ihjelkokt torsk og overkokte grønnsaker roper høyt at dette kan ikke barna like! Og dette fanger barna opp.  

Nå har Salma gjort det enkelt å få barn til å spise fisk. Salma har nemlig utviklet ti oppskrifter på enkle, kjappe og gode lakseretter som både barn og voksne liker. Oppskriftene er testet og godkjent av barn, og inneholder både rå og varmebehandlet laks.

 


 


Salmatartar på nachochips. Femåringens soleklare favoritt. 
 

For barn liker nemlig rå fisk! Rå laks har en mild smak og en konsistens som barn liker. Og Salma har laget noen deilige retter, der rå laks serveres som tartar og sashimi. Enkelt er det også. Gå i butikken, kjøp en pakke Salmalaks, skjær den opp på kjøkkenbenken og lag noe enkelt tilbehør. Og vips, så har du tartar, sashimi, pizza, lakseruller eller taco. Kanskje er nettopp rå fisk nøkkelen til å få barna til å spise mer fisk? Prøv det!

 


Sashimi med mango.

 


Pizza med rå laks. 
 


Mmm. Dette kan jeg like. 

 

Salmalaksen er også kjempegod oppvarmet. Og det tar ikke lenger tid å lage en lakseburger eller nuggets enn en vanlig burger og en pizza.  

 


Salmaburger. 

 


Nuggets.
 


Taco med laks.
 

Du finner alle oppskriftene her.

Har du lyst til å teste ut disse oppskriftene? Salma har åpnet en pop up-restaurant i Stortingsgaten 4 der de serverer disse rettene til en billig penge. Restauranten har fått det klingende navnet Barnemeny, og er åpen til og med søndag. Ta med barna, eller dra alene, og få inspirasjon til nye hverdagsretter med laks.  

 


Salma Barnemeny. Godkjent av barn. 
 

 


Salmatartar på nachochips in the making.
 

Jeg vil også passe på å utfordre norske restauranter til å booste opp barnemenyen. Vi må slutte å undervurdere barna våre og tro at de bare vil ha pølser og pommes frites når de spiser ute. Ifølge undersøkelsen nevnt over, er hele 7 av 10 foreldre misfornøyde med barnemenyen på norske restauranter. Det bør restaurantbransjen ta på alvor!

Så til slutt, for å svare kjapt på spørsmålet i tittelen. Hvordan få barna til å spise fisk? Det er egentlig ganske enkelt: Server dem god fisk. For barna liker det. Det er vi voksne som står i veien.

Spiser dine barn fisk? Og har du noen tips til gode fiskeretter?

 

PS: For flere oppdateringer fra en fiskespisende familie, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

En hyllest til alle frivillige

Norge er et fantastisk land. Ikke bare fordi vi har flott natur, gode velferdsordninger og 17. mai. For det er virkelig noe som gjør Norge til et av verdens beste land å bo i. Men fordi vi har en hel haug med foreldre som jobber frivillig for at barna våre skal ha et fritidstilbud.

Jeg har lyst til å bruke min egen mann som eksempel. Sjur heter han. Her på bloggen går han stort sett under navnet Mannen, men han heter altså Sjur. Sjur er 44 år, bor her på Raufoss sammen med meg og våre to små barn.

 


Dette er Sjur.
 

Sjur jobber i Oslo. Tre dager i uka pendler han to timer hver vei med toget til Oslo for å skrive viktige saker for Finansforbundet. Han er skikkelig flink. Skriver så blekket spruter. Hver dag.

Klokken 15.02 har han lukket pc-en sin, sagt farvel til kollegaene sine, og satt seg på toget hjem til gode, lille Raufoss.  Er toget i rute, noe det stort sett er, Gjøvikbanen er helt fantastisk sånn sett, er han framme på Raufoss klokka 16.48.

Han spaserer hjem og klokka 16.55 hører jeg hans blide stemme i gangen: «Hallooooo!» Han setter slenger fra seg pc-bagen i gangen, gir sin kone et kyss, rufser barna i håret og går inn på badet for å skifte til treningstøy.

Når han kommer ut, står seksåringen klar i sin svarte og gule Raufoss-drakt med leggbeskytterne godt dyttet ned i sokkene og vannflaska i hånda.

16.58, bare ti minutter etter han gikk av toget på stasjonen,  forsvinner Sjur og lillegutten ut døra. De plukker med seg et nett med baller fra garasjen og kjører avgårde til fotballtrening. Du har sikkert allerede gjettet at Sjur er trener.

En drøy time senere, går det i døra igjen og to blide stemmer roper: «Halloooooo!» Sjur dusjer og skifter og klokka 18.30 spiser han middag før han begynner på legginga. Hvis det er hans tur til å legge. Og det er det sånn ca. halvparten av gangene.

Og så er det alle kampene, da. En dag i uka spiller guttene kamp. Noen ganger er det hjemmekamp. Noen ganger er det bortekamp. Er det bortekamp, er det reisevei i tillegg. Da er de gjerne borte godt og vel et par timer. Og så er det cuper og turneringer i helgene. Da ser jeg knapt verken mann eller gutt. De forsvinner ut døra tidlig morgen med frokostskiva i hånden og kommer hjem sent på ettermiddagen slitne men glade. 

Og så er det trenersamlinger, planlegging av øvelser, oppsett av lag og ikke minst, å jobbe for at alle guttene skal trives på trening og kamp, og at alle oppfører seg pent.

Jeg syns Sjur er helt fantastisk. Og det er kanskje ikke så rart, tenker du nå, han er jo tross alt mannen min. (Nå trenger nødvendigvis ikke det bety at man syns vedkommende er helt fantastisk). Men jeg syns han er det. Han bruker mye av sin dyrebare fritid på disse små fotballknøttene. Og det syns jeg er utrolig flott.

Jeg syns alle som trener ett eller annet lag frivillig er helt fantastiske. Det gjelder for øvrig alle dere som stiller opp gratis for barna våre. Enten dere trener, leder, organiserer, koker kaffe, lager vaffelrøre, står i kiosk, selger lodd, er parkeringsvakt, klipper plen eller snekrer.

Takk for at dere bruker fritiden deres på barna våre! Den norske barndommen hadde ikke vært den samme uten dere.  

 

PS: For flere oppdateringer fra en Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kadra, kritikk og barn på blogg

Mange mener jeg misforsto Kadras kronikk i VG La meg slippe eksponeringssyke mammabloggere, da jeg svarte henne med mitt innlegg: Kadra Yusuf bør løfte blikket fra egen navle.

 


 

Jeg vet at kronikken hennes handlet om bloggere som eksponerer barna sine på bloggen. Derfor innledet jeg også innlegget mitt med følgende: "Kadra kritiserer først og fremst bloggere som eksponerer barna sine på bloggen. Det er en interessant diskusjon det er verdt å bruke tid på. Men så er det noe helt annet som fanger min oppmerksomhet. Nemlig Kadras totale uvitenhet om og arroganse rundt mange nybakte foreldres situasjon."

Jeg syns som sagt barn på blogg er en interessant diskusjon. Barn som blir eksponert på blogg og i sosiale medier for øvrig, bør vi diskutere jevnlig. Jeg kommer tilbake til det senere i innlegget.

Andre mente mitt innlegg var en unnamanøver for å styre debatten bort fra barn på blogg. Fordi jeg følte meg truffet. Det gjør jeg ikke. Jeg deler veldig lite om barna mine her på bloggen. Jeg skriver stort sett om meg selv (som den narsissistiske bloggeren jeg er). Deler jeg bilder der barna er med, er det som regel bilder tatt bakfra, jeg deler sjelden bilder der ansiktene deres vises og jeg bruker aldri de ekte navnene deres. Jeg føler det jeg gjør her på bloggen er godt innafor med tanke på barnas rett til privatliv.

Kronikken til Kadra er god. Temaet er i aller høyeste grad aktuell. Men så velger hun å bruke veldig mye plass på å kritisere det hun kaller for mammasutre-bloggere, med Malin «Meekatt» Birgirsson som eksempel. Kadra skriver blant annet: «En gjeng voksne mennesker som er overrasket over at foreldrerollen er krevende. Det er en klagesang som går evig på repeat. Og disse utfordringene er strengt ikke reelle heller. Det er bare selvskryt kamuflert som selvmedlidenhet og dårlig samvittighet.»

Da jeg leste disse ordene, ble jeg både overrasket, sint, lei meg og oppgitt. Jeg oppfatter det sånn at hun med denne kritikken også kritiserer meg, siden jeg ifølge henne skriver en såkalt mammasutre-blogg. Det er ingen hemmelighet at jeg har syntes mammalivet har vært i overkant tøft. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger opp gjennom årene jeg har fått høre at jeg bare må skjerpe meg, ta meg sammen, slutte å sutre for det er da tross alt ikke så slitsomt å ha barn. Jeg har til og med sittet på helsestasjonen med en nyfødt baby og bedt om hjelp og fått høre at «det blir hva du gjør det til, vet du».

Det florerer av disse holdningene i samfunnet vårt. Noen tar mammarollen på strak arm. Det er helt supert. Men dessverre har mange av disse mødrene problemer med å se at andre sliter. De har ofte en holdning om at så lenge jeg klarte det, bør alle andre klare det også. Og klarer de det ikke, er de bare late, sutrete og negative.

Disse holdningene er jeg så lei av. Og jeg har jobbet beinhardt i flere år med å komme dem til livs. Disse holdningene fører til at alle de mødrene som sliter der ute, og de er det mange av, føler seg dømt og uglesett som late, dårlige mødre. Og tro meg, de føler seg som dårlige mødre allerede. De trenger ikke å få det gnidd inn i tillegg. Jeg tror svært få av bloggerne som deler baksiden av mammalivet på blogg gjør det for å skryte. De jeg kjenner som skriver denne typen blogger, har strevd selv, og har nå et genuint ønske om å hjelpe andre mødre med bloggen sin. Det er mulig jeg overreagerte på Kadras uttalelser. Men det er sånn som kan skje når man er litt i overkant engasjert i noe. Jeg lever godt med det. 

Men så, over til eksponering av barn på blogg. Mange har etterlyst min mening. Det er et veldig vanskelig tema det ikke går an å gi noe svart/hvitt svar på. Barn er forskjellige, foreldre er forskjellige, for noen er det helt ok å eksponere barna på bloggen og i sosiale medier, for andre ikke. Jeg tror det viktigste er at foreldrene har et bevisst forhold til det. Og mitt inntrykk er at de alle fleste foreldrebloggerne har nettopp det. Bloggere er nemlig, i motsetning til hva mange tror, stort sett relativt oppegående mennesker. Jeg kan nemlig skryte på meg å kjenne ganske mange av dem.

Jeg tror heller ikke barn nødvendigvis tar skade av å bli eksponert på en blogg. Hva om barnet i stedet for å bli mobbeoffer og latterliggjort, blir klassens stjerne? Det skjer også. Jeg har en bonussønn på 15 år. Han har figurert på bloggen med jevne mellomrom siden han var 12. Han digger det. Her er det jeg som holder tilbake. Han er ikke redd for å vise frem sine tabber og uperfekte sider verken i tekst eller bilder. Han syns det er morsomt. Han er en trygg og flott ung gutt som kun har opplevd positiv respons på eksponering på bloggen min.

Nå er han såpass stor at han kan bestemme selv. Ikke alle bloggbarna kan det. Da er det, som i alle andre situasjoner, opp til foreldrene å vurdere hva som er ok. Og bortsett fra noen få unntak, syns jeg vi skal gi foreldrene den tilliten og stole på at de kjenner barna sine best, og klarer å vurdere situasjonen selv. Jeg tror nemlig det viktigste for en god oppvekst, uansett om foreldrene skriver blogg eller ikke, er at barna har gode, trygge voksne rundt seg som lytter og som tar dem på alvor. 

 

PS: For flere oppdateringer fra en litt i overkant engasjert mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kadra Yusuf bør løfte blikket fra egen navle

I VG-kronikken La meg slippe eksponeringssyke mammabloggere, kritiserer Kadra Yusuf mamma- og pappabloggere. Hun liker dem ikke. Hun syns disse bloggerne er navlebeskuende og eksponeringssyke. Kadra kritiserer først og fremst bloggere som eksponerer barna sine på bloggen. Det er en interessant diskusjon det er verdt å bruke tid på. Men så er det noe helt annet som fanger min oppmerksomhet. Nemlig Kadras totale uvitenhet om og arroganse rundt mange nybakte foreldres situasjon.

Kids painting
Licensed from: shalamov / yayimages.com

 

Kadra deler foreldrebloggere inn i to grupper: De som fremstiller mammalivet som en idyllisk dans på velduftende bleier med kakebaking, sminke og dagens outfit som viktigste ingrediens. Og de hun kaller for mammasutre-bloggere. De som skriver om baksiden ved mammalivet. Om stress og mas og om alt det man syns er krevende. Sånne bloggere som meg.

Kadra skriver: «En gjeng voksne mennesker som er overrasket over at foreldrerollen er krevende. Det er en klagesang som går evig på repeat. Og disse utfordringene er strengt ikke reelle heller. Det er bare selvskryt kamuflert som selvmedlidenhet og dårlig samvittighet.»

Virkelig, Kadra? Selv om du ikke syns foreldrerollen er utfordrende, så klarer du ikke å løfte blikket og se at andre sliter? Vi bare later som?

La meg få komme med litt fakta:

Rundt 20 prosent av alle førstegangsfødende får en eller annen form for barseldepresjon. Og tallene bare øker. I tillegg er mørketallene store, siden mange aldri går til legen med problemene sine. Jeg gjorde aldri det. Da jeg fikk mitt første barn, forsvant jeg ned i et stort, svart hull. Jeg brukte godt og vel et år på å komme opp igjen. Hvorfor? Vel, det er mange grunner til det. Blant annet at jeg fikk en baby med kolikk som gråt døgnet rundt. Men hovedårsaken var at jeg overhodet ikke var forberedt på mammalivet. Det kom som et sjokk på meg. Jeg hadde jo sett så mange fine bilder av søte babyer på Facebook. Babyer som smilte og som sov søtt i krybben sin. Jeg leste artikkel på artikkel i mammablader om mødre som startet nettbutikk i mammapermisjonen. Mødre som lagde økologisk hjemmelaget babymat. Mødre som trente, som gikk på kafé og drakk kaffelatte med de andre mødre-vennene sine mens babyen sov, eller lå i babygymmen sin og bablet søtt.

Det var jo sånn det skulle være? Var det ikke? For meg ble virkeligheten en helt annen. Hvorfor gikk jeg ikke til legen med barseldepresjonen min? Fordi jeg ikke skjønte hva en lege skulle kunne gjøre for å hjelpe meg. Jeg var jo ikke syk, jeg var en mislykket mamma. En udugelig mamma som ikke fikset oppgaven. Og så vidt jeg visste, fantes det ikke medisiner mot mislykkede mødre. Jeg måtte bare ta meg sammen.

Jeg skulle ønske det fantes en blogg som forberedte meg på hvor slitsomt det er å være mamma, da jeg ble mamma for første gang i 2009. Kanskje hadde jeg sluppet å havne så dypt ned i det svarte hullet. Kanskje hadde jeg hatt mer realistiske forventninger til mammalivet. Kanskje hadde jeg følt meg bedre av å lese om andre mødre som også syns det var slitsomt å ha barn. Ja, det har nesten blitt en klisje at det er slitsomt å være mamma, Kadra har rett i det. Men i dagens samfunn der alt skal være så forbanna perfekt, og den eneste godkjente sinnsstemning er å være lykkelig, trenger vi sårt at noen viser frem baksiden ved mammalivet også. 

Jordmødre og ansatte på helsestasjoner rundt om i landet forteller om nybakte mødre som føler et vanvittig press om å gjøre alt helt riktig. De sliter seg ut på å være perfekt og sitter igjen med påfølgende konstant dårlig samvittighet for at de ikke er gode nok når det perfekte blir for vanskelig og slitsomt. Mange er overhodet ikke forberedt på hvor mye jobb det er å ha en baby.

Jeg tror det er mange grunner til at norske foreldre, og da spesielt mødre, sliter i dag. Vi lever i et perfeksjons- og prestasjonssamfunn der det ytre, det vi kan vise frem på Facebook, teller mer og mer. Vi lever i en verden der det er viktig kun å vise frem det vi mestrer, de perfekte sidene våre. Svakhet og fiasko må for all del skjules. Hvis ikke blir man stemplet som sutrete og negativ. Akkurat slik Kadra nå stempler mammabloggere som snakker høyt om at mammarollen er slitsom.

Det forundrer meg at Kadra, som er en så oppegående og smart kvinne, mener at så lenge hun ikke syns noe er vanskelig, så skal alle andre bare holde kjeft og ikke snakke om det. Fordi disse utfordringene er, ifølge Kadra, strengt tatt ikke er reelle. Det er bare selvskryt kamuflert som selvmedlidenhet og dårlig samvittighet.

Si det til de 20 prosentene som akkurat nå sitter hjemme i stua si og gråter med en nybakt baby i armene, de som bare later som og sitter der og gråter krokodilletårene sine. Si det til mammaen som er sykemeldt på grunn av stress. Hun tuller jo bare. Hun må bare skjerpe seg. 

Så kjære Kadra, jeg skjønner at våre mammablogger ikke appellerer til deg. Jeg skjønner at du er en av de som tar mammalivet på strak arm. Og det gleder meg å høre. Ikke sånn sarkastisk, men virkelig, det gleder meg å høre at du fikser foreldrerollen slik du gjør. Langt fra alle gjør det. Og for oss, er slike baksideblogger et deilig pusterom der vi kan kjenne oss igjen, se at vi ikke er de eneste som sliter, dele erfaringer, klappe hverandre på skulderen og le sammen av oss selv og hverandre og av alt som er vanskelig. Du kaller oss navlebeskuende. Jeg syns du først og fremst skal dra blikket opp fra din egen navle og prøve å forstå at ikke alle takler mammarollen like lett som deg. 

Fakta er, at skremmende mange sliter med å være foreldre i dag. Og det må vi snakke om. Vi må snakke høyt og tydelig. Og det kommer vi til å fortsette med, forhåpentligvis uten at du, og de andre mammaene som syns mammarollen er lett som en plett, kaller oss negative, sutrete og falske. 

 

PS: For flere oppdateringer om baksiden ved mammarollen, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kjøp blekk, få elektrisk fotfil på kjøpet

Jeg får daglig mail med gode tilbud. Varer til redusert pris, velkomstgaver, bonuser, hurtigsvarspremier, produkter jeg kan vinne og ting jeg kan få med "på kjøpet".

 

feet beauty treatment
Licensed from: imarin / yayimages.com

 

 

 

Som regel følger det med en velkomstgave eller en "på kjøpet-vare" som matcher det produktet avsenderen ønsker at jeg skal kjøpe.

Som for eksempel:

Som for eksempel:

- Kjøp abonnement på Elle og få en Lulu toalettmappe på kjøpet.

- Kjøp 10 pt-timer og få to timer gratis.

- Kjøp en sekk kattemat og få en fôrdunk på kjøpet.

- Meld deg inn på treningssenter og få en sportsbag.

Men så er det noen ganger, da. At jeg lurer på hva de har tenkt de som setter sammen produktet de skal selge og premien eller "på kjøpet-gaven".

Som for eksempel denne:

Meld deg på Motbakkeløpet og vinn en ... stol ... 

 



 

Eller denne: Bli medlem i bokklubben Krim og Spenning og få en sportsblender på kjøpet. Hva skal man med en sportsblender når man skal sitte inne i høstregnet og lese krim?



 

 

Eller denne: Bli medlem i bokklubben Nye Bøker og få en søppelbøtte på kjøpet ... For å kaste bøkene i da, eller?

 



 

Og så har vi denne da. Denne tar jo bare kaka. Kjøp blekk til printeren din og få en elektrisk fotfil på kjøpet:

 



 

Det verste, eller det beste, er at jeg liker det! Hvorfor gi bort forutsigbare, kjedelige ting når man virkelig kan overraske kundene med nye, spennende kombinasjoner. Så kjør på, sier jeg. Ja til blekk og fotfil. Og til neste gang, hva med blekk og hagesaks. Det hadde vært noe det!

 

PS: For flere oppdateringer om blekk og fotfil og sånn, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

2016

Reportasje på Mills.no

15. desember 2016

 

 

 

------------------------------------------------------------------------------------
 

 

Ugla.no

7. desember 2016

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------------
 

 

På TV2 Nyhetene og snakket om julekalenderen vår. Kalenderen finner du her.

29. november 2016

 



 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

Debatt med Trine Grung på Side2. 

31. oktober 2016

 

---------------------------------------------------------------------------------------------
 

 

God morgen Norge for å snakke om middagsregler med ernæringsfysiolog Camilla Andersen.

4. oktober 2016

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju i VG om høstferie.

4. oktober 2016




 

------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju i Aftenbladet om barnebursdager.

8. september 2016

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju i VG om hva som er en god barneoppdragelse.

10. august 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------

Intervju i Kamille - spalten "Dagen min".

8. august 2016

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju om barn og sommerferie på Foreldre.no.

14. juli 2016

 

--------------------------------------------------------------------

Intervju om sommerlykke med parcoach Maria Mork i Romerikes Blad.

9. juli 2016

 

 

----------------------------------------------------------------------------

Artikkel på Side2.no om posekakedebatten med Pascal.

 

--------------------------------------------------------------------------

Debatt mot Pascal om posekake på NRK Ukeslutt .

17. juni 2016

 

 

---------------------------------------------------------------------------------

Intervju i KK om hjemmeferie.

juni 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------

Intervju på Mammanett.no om hjemmeferie.

17. juni 2016

 

 

------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Side2.no om nakne barn på stranda.

11. juni 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------

Reportasje i Foreldre&Barn.

Juni 2016

 

 

 

-------------------------------------------------------------------------

På TV2 Nyhetskanalen for å snakke om voldelige barneleker med psykolog Willy Tore Mørch.

25. mai 2016

 

 

-------------------------------------------------------------------------------

Omtale av foredraget mitt "Føkk lykke!" i Smaalenenes avis.

7. april 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------

God morgen Norge og TV2 Nyhetskanalen for å snakke om barneoppdragelse med Inger Lise Køltzow.

29. mars 2016

 

 

------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Side2.no 

26. mars 2016

 

 

---------------------------------------------------------------------------

Livet mitt før og nå i Kamille.

18. mars 2016

 

 

----------------------------------------------------------------------------------

Omtale av foredraget mitt "Føkk lykke!" i Lindesnes Avis.

16. mars 2016

 

 

---------------------------------------------------------------------------

Artikkel på Mammanett.no.

6. mars 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------

Tilsvar til Inger-Lise Køltzows kronikk på Aftenposten.no.

3. mars 2016

(Førte senere til debatt mellom Inger-Lise Køltzow og meg på God morgen Norge)

 

 

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------

Stilt til veggs i VG Helg.

20. februar 2016

 

 

----------------------------------------------------------------------------------

Artikkel på NRK i forbindelse med morsdagen.

14. januar 2016

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

Artikkel på Mammanett.no om morsdag.

14. januar 2016

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------

God morgen Norge for å snakke om hvor grensen går for å bruke tvang mot barn.

10. februar 2016

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

Reportasje i VG om sex og småbarnsliv.

6. februar 2016

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------

Intervju i Oppland Arbeiderblad.

3. februar 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------

Intervju med NRK Hedmark og Oppland.

28. januar 2016

 

 

-------------------------------------------------------------------------------

Intervju i Romerikes Blad.

28. januar 2016

 

 

----------------------------------------------------------------------------

På God morgen Norge for å snakke om boka mi, Føkk lykke!

27. januar 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------

 Intervju om boka mi Føkk Lykke på NRK P1 Kveldsåpent .

26, januar 2016

 

 

-------------------------------------------------------------------------

Reportasje hjemme hos oss i Aftenposten.no.

25. januar 2016

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på NRK Hedmark og Oppland etter jeg vant Årets Gullpenn i Vixen Blog Awards.

18. januar 2016

 

 

----------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Side2 om mobbing.

9. januar 2016

 

 

-----------------------------------------------------------------------------

Video med ønsker for det nye året på NRK Hedmark og Oppland.

1. januar 2016

2015

Intervju med VG.no om mødre og dårlig samvittighet.

22.desember 2015

 

 

----------------------------------------------------------------------------------
 

 

Intervju med organisasjonen Mot fylla om mine julebordserfaringer.

19. desember 2015


 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Debatt mot Susanne Kaluza på VG-TV om behov for innføring av husmorvikar

10. desember 2015

 

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

På God morgen Norge for å snakke om adventskalendere.

27. november 2015

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------

Kåseri i Foreldre&Barn om Halloween.

28. oktober 2015

 

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------
 

På God morgen Norge med Ingeborg Heldal. Snakket om Halloween. 

28. oktober 2015


 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Sak i VG.no om taco og kjærestetid.

24. oktober 2015


 

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju på Side2.no om barn og kvalitetstid.

24. oktober 2015

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju på Mammanett.no om barn og bordskikk.

20. oktober 2015

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------
 

På God morgen Norge for å snakke om tid, prioritering og tidsstyring i småbarnsfasen. Sammen med Cecilie Thunem-Saanum.

4. september 2015

 

 

------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervjuet i Mammanett.no om matpakketrender.

28. august 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju i KK om å gjøre ting man ikke tør. For meg var det å holde foredrag.

21. august 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju med Side2. Frida Boisen mener dagens barn er frekke og vår foreldregenerasjon tafatte. Jeg er uenig. 

20. august 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju med Min Mote om omstritt barnevognkampanje.

28. juli 2015

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju med Side2 om hjemmeferie.

27. juli 2015

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju i VG om hjemmeferie.

5. juli 2015


 

 

-------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju i Aftenposten.no om seksualopplysning for barn og ungdom.

2. juli 2015

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------

På God sommer Norge for å diskutere hjemmeferie vs. utenlandsferie med barn.  Med Henriette Lien og Åsne Havnelid, generalsekretær i Røde Kors.

19. juni 2015

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju på Side2 om barn og sunn mat.

16. juni 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

NRK Østnytt. Om barn og mat.

16. juni 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dagsnytt18. Debatt mot Helle Bornstein om barn og mat.

15. juni 2015

 

Intervju på P1 Ettermiddagen Hedmark og Oppland om barn og mat

15. juni 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

Kronikk på NRKYtring: Ro ned kostholdstyranniet!

(Førte senere til intervju på NRK Østnytt, intervju på P1 og debatt mot Helle Bornstein på Dagsnytt18).

15. juni 2015

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Kommentar på foreldre.no om SFO og hvorfor barn ikke kan være hjemme alene lenger. 

8. juni 2015

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju med Nettavisen om mangel på fotballbøker med og for jenter. 

8. juni 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju med Nettavisen om barn på fly.

2. juni 2015

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på tv2.no om barn, kropp og seksualitet.

2. juni 2015

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Fra mitt foredrag om å være god nok. I Oppland Arbeiderblad.

5. mai 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------
 

På God morgen Norge og snakket om billige barnebursdager og brukte bursdagsgaver.

27. april 2015

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------------

På God morgen Norge og snakket om perfeksjon i sosiale medier.

14. april 2015

 

 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju i VG - om eksperveldet.

13. april 2015

 

 

--------------------------------------------------------------

Kronikk på NRKYtring - Slipp barna fri!

27. mars 2015

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju på Mammanett.no om barn i sosiale medier.

24. mars 2015

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju om kjønnsroller og husarbeid på VG.no.

8. mars 2015

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------
 

Kåret til en av årets modigste kvinner. På Mammanett.no.

8. mars 2015

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju på Mammanett.no.

7. mars.2015

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Reportasje på NRK Hedmark og Oppland.

4. mars 2015

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju på NRK Østnytt.

4. mars 2015

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Casa Kaos ble årets mammablogg 2014.

27. februar 2015

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------
 

Intervju på Side2 om utbrente barn.

9. januar 2015

 

2014

Intervju på Mammanett.no om julegaver.

10. desember 2014

 

 

-----------------------------------------------------------------------------

 

Intervju i Handelsbladet om småbarnsfamiliers handle- og middagsvaner.

2. desember 2014

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

Intervju i Foreldre&Barn om julegaver.

1. desember 2014

 

 

------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju på VG.no om brukte julegaver. Jeg mener det er helt OK å gi pent brukt i gave. 

27. november 2014

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju i Aftenposten, Aftenbladet, BT og Adressa om dårlig samvittighet ved sen henting i barnehage. 

24. oktober 2014

 

 

---------------------------------------------------------------------------------

 

Reportasje hjemme hos oss i Magasinet dagbladet. 

Denne reportasjen meldte jeg inn for PFU, og vant. Les PFU-dommen her.

4. november 2014



 

 

Enquete i Minerva om administrerte barn. 

September 2014

 


---------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju på Side2.no om oppdragelse og lykke. 

19. september 2014


 

----------------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju i Foreldre og Barn om å kjefte på andre barn.

August 2014




 

--------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju i KK om barseldepresjon.

1. august 2014



 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------

Reportasje i A-magasinet om foreldreopprøret prosjekt uperfekt.

25. juli 2014



 

--------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju i VG om mammakroppen og kroppspress.

20. juli 2014


 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Side2 om hva man egentlig trenger til barnehagestart.

8. juli 2014




-------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Kjendis.no.

26. juni 2014



 

---------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Nettavisen om barn og ferier.

21. juni 2014




 

-----------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på foreldre.no om graviditet.

19. juni 2014



 

-------------------------------------------------------------------------------------------------

Radiodebatt på Ukeslutt med venstrepolitiker Abid Raja om barn og ferier.

14. juni 2014



 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på vg.no om barn og ferier.

13. juni 2014

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Side2.no.

25. februar 2014



 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------

Intervju i VG Helg om nettroll.

22. februar 2014


 

 

---------------------------------------------------------------------------------------

Reportasje i Totens Blad.

8. januar 2014


 

2013

Kronikk på Aftenposten.no om kvinnelige nettroll

13. desember 2013

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------

 

Reportasje i Oppland Arbeiderblad.

30. november 2013

Oppland Arbeiderblad

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

Reportasje i VG om fasadeliv i sosiale medier (betalingsmur).

30. september 2013

VG

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------

 

Gjest på Ettermiddagen på TV2.

Snakket om forelskelse og parforhold i småbarnstiden med psykolog Eva Tryti.

14. august 2013

Ettermiddagen TV2

 

 

-----------------------------------------------------------------------------

Intervju på Aftenposten.no om å bo i Spania med små barn.

21. juli 2013

Aftenposten

 

 

----------------------------------------------------------------------------------------

Debatt på P4 Sytten Tretti om Vettre skoles regler om fellesbursdager.

Basert på min kronikk på NRK Ytring: Det er verre å være annerledes når alle er like 

25. juni 2013

P4

 

 

------------------------------------------------------------------------------

Kronikk på NRK Ytring 

24. juni 2013

(Førte til debatt mot FAU-leder på Vettre skole på P4 Sytten tretti).

 

 

----------------------------------------------------------------------------------

Kronikk på NRK Ytring.

19. mai 2013

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------

 

Intervju på Foreldre.no.

13. april 2013

Foreldre.no

 

 

-------------------------------------------------------------------------------

Intervju på Dagbladet.no.

13. april 2013

Dagbladet

 

2012

Intervju i Henne om jul og juleforberedelser.

November 2012



 

 

-------------------------------------------------------------------------------------

På Ettermiddagen på TV2, om rosablogger og bakside-blogger.

 31. oktober 2012



 

--------------------------------------------------------------------------------------

Finalist og åttende plass i Side2s kåring av Norges mest elskede blogg.

Oktober 2012

 

 

-----------------------------------------------------------------------------------------

Reportasje i KK.

August 2012

 

 

---------------------------------------------------------------------------------------------

Artikkel på Hegnar Kvinner. Om å ta mammaperm i Spania.

5. juli 2012.

 

 

--------------------------------------------------------------------------------------

Artikkel i Rogalands Avis.

16. juli 2012

 

 

---------------------------------------------------------------------------------

Artikkel i Lokalavisen Rogaland.

Juli 2012

Over en million har sett videoen med Lille Pi og ponni Py

//Egenannonse

Over en million mennesker har sett videoen vi laget av Lille Pi og ponni Py på Facebook. Og det bare i løpet av fire dager! Jeg er helt overveldet av responsen og må gå inn i nettbutikken min og sjekke tallene om og om igjen. Det er nesten ikke til å tro.  

 


 

Jeg snakker altså om PonyCycle. Disse tøffe mekaniske ponniene til barn. (De finnes til voksne også, men det er en annen historie).

Lille Pi har ikke vært den samme etter hun fikk sin ponni Py - en hvit enhjørning med rosa horn. Hun har laget en ponniseng ved siden av sin egen seng. Og hver kveld når hun skal legge seg, puffer hun puta til Ponni Py og brer godt over henne. Det første hun gjør når hun står opp, er å ta en ridetur rundt spisebordet. Når hun kommer hjem fra barnehagen Er de to bestevennene å se ridende rundt i nabolaget. Resten av dagen går med til å børste, flette, mate, kose og snakke med Py.

 


 

Den første gangen jeg så disse ponniene, var da vi bodde i Spania. Jeg falt helt pladask. PonyCycle er ponnier som barna kan ri på ved å bruke typiske ridebevegelser. Ponniene har hjul på beina slik at de triller fremover. Ponniene kan brukes både ute og inne. Hjulene er såpass myke at de ikke ødelegger parketten.

Se videoen her: 

 

 

Ponniene kommer i to størrelser - liten for barn mellom 3-5 år, og medium for barn mellom 4-9 år. Her er ingen elektronikk, ingen batterier som må lades (Ingen hylig og skriking når man har glemt å lade) disse ponniene er altså helmekaniske og så lenge barnet beveger seg, triller ponnien fremover.

Ponniene kommer i flere farger og typer. Vil du lese mer om Ponny Py og vennene hennes, finner du dem i Kaosbutikken.no

 




 

Jeg har allerede solgt ut to leveranser (På fire dager!), men den tredje er på vei, og ventes i løpet av få dager. For å feire suksessen, gir jeg gratis frakt til alle som bestiller innen en uke.

God søndagskveld og vrinsk, vrinsk.

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Det store leggeregnskapet

- Tar du legginga i kveld eller, sier mannen og tar en bit av brødskiva si. Jeg tenkte jeg skulle dra ut og slå noen baller på golfbanen, fortsetter han mellom tyggene. Ungene ligger på magen i sofaen og spiser kveldsmat mens de ser på barne-tv.
 

mouth wide open
Licensed from: dolgachov / yayimages.com

 

Jeg drar øyebrynene så langt jeg kan opp i panna, legger hodet litt på skakke og ser på mannen med oppsperrede øyne. Et blikk som sier: Er du helt idiot, eller?

- Ja, jeg la dem jo i går, sier mannen og tar en ny bit av skiva si.

- Jo, men jeg la dem tre kvelder på rad før det, sier jeg. Da du var på jobbreise.

Mannen børster noen brødsmuler av sofaputen. Nja, men altså, jeg la dem to kvelder etter hverandre før jeg reise på den turen. Fordi du skulle på yoga tirsdagskvelden og på bandøving på onsdag.

Jeg innrømmer det så gjerne. Som småbarnsmor sliter jeg med å holde oversikt over turdager, utedager, fotballtreninger, bursdager, foreldremøter og tannlegetimer. Men det er én ting jeg har stålkontroll på: nemlig leggeregnskapet.

I utgangspunktet legger vi barna annenhver kveld. Skal man bort en kveld man har legginga, tar man en ekstra legging kvelden før. Skal man reise bort over flere dager, tar man legginga et par kvelder ekstra før man drar, og henter inn det tapte når man kommer hjem.

Men som den drevne regnskapsføreren jeg er, har jeg funnet noen smutthull som bikker regnskapet over i min favør:

- Hvis den ene, eller begge ungene sovner på sofaen, får vi det som kalles en gratislegging. Da er det bare å bære dem inn i senga. Hvis det er min tur, og mannen ikke er hjemme, sier jeg selvfølgelig ikke noe om kveldens gratislegging, og fører sirlig opp en strek i min kolonne i boka.

- Har vi en gratislegging når det er mannens tur til å legge, men han er ute og klipper plenen eller fikser noe i garasjen eller noe sånt, bærer jeg barna inn på soverommet, lukker døren og sitter der inne og surfer på Facebook en halvtimes tid. Når jeg kommer ut og møter den overraskede mannen som kom inn for å legge barna, gir jeg ham en klem og sier med søt stemme at jeg tenkte jeg skulle være litt grei med ham og ta legginga i dag, siden han var så flink å klippe plenen eller hva det nå var han gjorde. Ny strek i boka for meg, mannen må ta leggingen i morgen, jeg får to kvelder fri, og jeg får plusspoeng for å være grei kone.

- Alle småbarnforeldre vet at når barna slutter med dagsoving, får man et halvår med hard jobbing for at barnet ikke skal sovne for sent om ettermiddagen eller for tidlig om kvelden. I denne perioden finnes det en del triks for å unngå de verste leggingene. Dersom barnet sovner i bilen på vei hjem fra barnehagen, eller på sofaen etter middagen, mens mannen er ute og gjør ett eller annet, og det er min legging. Da får jeg ofte veldig vondt i hodet, og spør mannen pent om han ikke kan ta legginga akkurat i dag. Det gjør han selvfølgelig, siden jeg var så snill og tok hans legging for tre dager siden (gratislegging). Når han så kommer ut fra barnas soverom, etter å ha sittet der inne og sunget Lille Måltrost og Aj aj aj aj aj boff i halvannen time, og spør meg om jeg vet om barnet har sovet i ettermiddag, ser jeg overrasket og uforstående ut og rister på hodet mens jeg sier uff og aj da, og jatter med mannen som lurer på hvorfor i alle dager barnet ikke virket noe trøtt i kveld.

- Hvis vi kommer sent hjem en kveld, gjerne i helgene, og barna er kjempetrøtte, tilbyr jeg meg gjerne å ta legginga selv om det ikke er min tur. I denne situasjonen må man selvfølgelig begrunne det med at "jeg ser at du er sliten", eller "siden du tok legginga mi i går" (da barnet ikke ville sove) eller noe som viser at du gjør det fordi du bryr deg om partneren din og ønsker å være litt grei. Egentlig vet du at barna er så trøtte at de kommer til å sovne to setninger inn i Sam og Noa-boka. En halv-gratislegging.

- Samme prinsipp gjelder de dagene ungene har vært våken siden klokka halv fem om morgenen. Da er de så trøtte at de sovner fort. Da gjelder det å tilby seg å legge fordi "jeg ser du er så sliten i dag, kjære". Og motsatt, når ungene har sovet helt til halv åtte (selv om det så godt som aldri skjer).

- Ellers gjelder det å komme seg unna leggingene på dusjedager, skifte sengetøy-dager, de dagene barnet kommer hjem fra barnehagen med ansiktsmaling og lørdagskveldene da de har blodet fullt av sukker og E-stoffer. 

Med årvåkenhet og litt øvelse kan du altså surfe gjennom år med enkle legginger. Det forutsetter selvfølgelig at du har en partner.

Noen som har flere tips til hvordan man kan påvirke leggeregnskapet?

 

PS: For flere oppdateringer fra legge-eksperten, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.