september 2017

Før og etter GMN

Å være på God morgen Norge, er som å være midt i en magisk regnbue-verden.

Jeg kommer inn døra til green room. Klokka er 7 om morgenen. Jeg er trøtt, sliten, grå, bustete og usminket. En halv time tidligere, lå jeg fortsatt i senga. Rundt meg sitter flere trøtte, slitne, gråe, bustete og usminkede folk. Vi drikker kaffe, ser ned i mobilene våre, gjesper. 

Med jevne mellomrom kommer damen, eller portvokteren som jeg kaller henne, og roper oss opp. Line til sminken! Petter til sminken! Marte til sminken! Sminken ... dette magiske rommet som i løpet av ti minutter forvandler de trøtte, gråe menneskene til glitrende, regnbuefargede prinsesser. 

De svinger koster, børster og svamper over de morgentrøtte trynene våre. De føner, børster og sprayer oss over topplokket. Og når de drar av oss den lille sorte kappen og svinger stolen rundt, er det som om hele verden går i sakte film:

Jeg reiser meg, smiler, retter meg opp i ryggen, føler meg 20 cm. høyere enn da jeg kom inn, håret danser i vinden, glitrende serpentiner faller ned fra taket, folk klapper og jubler og en rosa enhjørning flyr oppunder taket og blunker til meg. 

Og plutselig går praten lett og ledig der ute i green room. Hva er det du skal snakke om? Åh, sier du det? Så utrolig interessant! Fortell mer. Så spennende! Lykke til! Dette går bra, mens vi spiser rundstykker og får smuler i leppestiften.

Den som hadde hatt et slikt magisk rom hjemme! De hadde søren meg vært noe!

 

Les også: Jeg er en godtebutikk

Les også: Slipp magen ut det er høst

 

PS: Følg meg gjerne på Snap for flere historier fra mitt sinnsykt perfekte liv:

 

 

 

Slik gikk det da vi lekte Brannleken

//Annonse

Og nå føler vi oss alle mye tryggere på at vi vet hva vi skal gjøre dersom det begynner å brenne. Og akkurat det er alfa og omega dersom uhellet først skulle være ute.

Brannleken er en digital brannøvelse laget av If skadeforsikring. Brannleken kan du leke på nettbrett og mobil, og det er en enkel og morsom måte å ha brannøvelse hjemme på.

 

 

Okei. Vi er klare. Vi har delt oss inn i to lag: Slukkelokomotivet og Bæbu-gjengen.

Vi begynner med å klatre ned brannstigen fra andre etasje. Heldigvis er vi en familie totalt blottet for høydeskrekk, både på godt og vondt. Vi har hatt noen episoder der de små har sittet på toppen av tak, i trær eller hengt og dinglet fra bruer etter armene og jeg har fått fullstendig panikk. Men i denne øvelsen kom heldigvis den manglende høydeskrekken til nytte.

En etter en klatrer de små over gelenderet på balkongen og ned stigen.

So far, so good.

 

Slokkelokomotivet i farta.

 

Nå skal vi pugge nummeret til brannvesenet. Vi har fem sekunder på oss. Hvem husker best?

Vel, dette nummeret kunne vi alle sammen: Brann er ikke tull, du må ringe 110. Jeg sender er varm tanke til barnehagen som i alle år har terpet på brannsangen med barna våre.

 

Så er det førstemann til brannslukningsapparatet. Først så ungene ut som små spørsmålstegn. Brannslukningsapparatet? Hvor er det? Og hva er det? Jeg måtte gi dem et lite hint: Bak en stor speildør med masse sko foran.

Aha, i skapet i gangen, ja. Den tok de.

Barn skal forresten ikke slokke branner selv, men det kan være greit at de vet hvor brannslukningsapparatet er.

 

Litt usikker på hvem som vant. Det ble fem minutter med krangling etterpå. Jeg løste det ved å gi alle en sjokoladepenge i premie.

 

Host host, den var støvete. Men det er vel kanskje egentlig bra.

 

Nå skal vi finne møteplass. Hvor skal vi møtes hvis det brenner? Her var vi ganske samstemte. Vi møtes ved postkassa nederst i innkjørselen.

 

Ta med posten inn samtidig, er du snill.

 

Å tippe lyden på røykvarsleren blant mange andre rare lyder, er en høydare i leken. Her blir det mye latter mens lyden av vekkerklokker, sirener, trafikklys og skoleklokker kimer ut av mobilen.

Men så blir konkurranseinstinktet skjerpet. Det er tid for å ta krabbeknappen. Hvis huset er fullt av røyk, er det livsfarlig å gå oppreist. Siden røyken stiger opp mot taket, bør man komme seg ned på alle fire og krabbe. Kanskje ser man ikke så mye heller. Da kan det vært lurt å øve på å krabbe til utgangsdøra i blinde.

Vi gjør oss klare, og klar, ferdig, gå!

 

Hey! Juksemaker pipelort! Du kikker.

 

Lillesøster gikk seg vill og havnet inne på soverommet sitt. Jeg snublet i et barn, og noen slo kneet i dørterskelen. Mamma kom sist, til barnas store fornøyelse. Men alle fikk krabbeknappen.

 

Men så blir det alvor. Alle går til sengene sine og later som de sover. Og så, plutselig går brannalarmen.

Knis, fnis. Vi sooooover.

 

Vi voksne kommer inn og finner det barnet vi er på lag med. Alle stormer ut i gangen. Men så, så oppstår det panikk. Døra er låst. Full av adrenalin, kaster alle barna seg over dørhåndtaket og låsen og prøver febrilsk å få åpnet døra.

Det ender i kaos, og den stakkar døra forblir like låst.

 

Til slutt klarer de små og slappe litt av, og la én person få åpne døra i stedet for alle på en gang. Og døra gir endelig etter.

 

Førstemann ut!

 

Så er det bare å spurte til møtetstedet. Og har du glemt noe igjen inne, lar du det ligge. Selv om det er den dyrebare iPaden din.

Til slutt må vi ringe 110. Husker alle nummeret nå?

 

Jadda, nummeret satt.

Barna syns det var så gøy å leke Brannleken, at vi likeså godt gjorde det en gang til. Vi ble nok alle litt overrasket over hvor vanskelig det var å krabbe i blinde fra stua og ut i gangen. (Bortsett fra juksemakeren, da.) Og så har vi lært at dersom det virkelig er alvor, døra er låst og panikken stiger, så trekker vi pusten en ekstra gang, og lar én person åpne døra. Vi ble enige om at det blir den eldste som er til stede.

 

 

Etter vi hadde lekt Brannleken, testet vi røykvarslerne. Og da ble den minste veldig redd, for det var fryktelig høy lyd. Senere på kvelden, da det var leggetid, fikk ikke den minste sove. Hva om det begynner å brenne i løpet av natta?

Min første tanke var å si at nei, kjære deg, det kommer ikke til å skje. Det er ingenting å være redd for. Det vi gjorde i dag var bare på tull. Det kommer ikke til å brenne på ordentlig. Men det kan jeg jo faktisk ikke love.

Litt vanskelig det der. Hvordan snakke med barn om brann, uten å skremme dem, men samtidig lære dem hva de skal gjøre i en slik krisesituasjon?

Vel, jeg måtte jo bare berolige så godt jeg kunne, og si at nå som vi har øvd, vet vi også hva vi skal gjøre dersom det begynner å brenne, og da er vi mye tryggere. Mest sannsynlig skjer ikke det. Men hvis det skjer, så er vi nå beredt.

Redselen for brann satt i den lille kroppen et par dager, og så ble den glemt.

 

Her kan du forresten se video fra da vi lekte Brannleken:

video:Brannøvelse


 

Vil dere leke Brannleken selv, finner du den her.

Her kan du lese mer om Brannleken, delta på konkurranser og finne gode tilbud på sikkerhetsprodukter.

Følg også If Skadeforsikring på Facebook for flere gode tips og tilbud.

 

Er dere godt forberedt hvis det begynner å brenne?

 

.

Tre ting alle nybakte mødre må ha

Som gravid og nybakt mamma blir man bombardert med gode råd om alt man bare ha når babyen kommer. Jeg har ikke oversikt over alle bomkjøpene jeg gjorde i løpet av den første graviditeten min.

 


Skal vi se ... Hva trenger vi nå da?

 

En av de største bommertene var vel bleiebøtta. Den måtte jeg bare ha. Jeg tror jeg brukte den i to uker før jeg fant ut at det var mye enklere å gå rett ut med bæsjebleia.

Brystpumpe kjøpte jeg også. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg slet meg gjennom time etter time med pumping, slik at jeg kunne ha litt ekstra liggende i fryseren til spesielle anledninger. Hvilke spesielle anledninger? Det endte med at all den nedfrosne melken til slutt ble kastet.

Jeg kjøpte også inn en hel masse babyklær i størrelse 50. De passet i hele tre uker. Mye av babytøyet ble ikke brukt en gang før babyen hadde vokst ut av det.

Jeg var altfor opptatt av alt jeg skulle gjøre, fikse, ordne og beherske som nybakt førstegangsmamma. Jeg glemte helt å slappe av mellom slagene.

I dag ser lista mi for nybakte mødre sånn ut:

  • En myk og god treningsbukse
  • Sjokolade
  • NetFlix 

Det aller viktigste i barseltiden er nemlig ro, hvile, kos og lave skuldre.

Hva mener du alle nybakte mammaer bør ha? Og gjorde du noen bomkjøp? 

 

Les også: 10 ting foreldre ikke trenger å ha dårlig samvittighet for

Les også: 25 tegn på at du er en erfaren forelder

 

PS: Følg meg gjerne på Snap for flere historier fra mitt sinnsykt idylliske mammaliv:

 

.

 

Hvem har rett til å klage?

Jeg fikk en kommentar på Snap etter jeg lot dere få følge ettermiddagen min forrige uke.

Ettermiddagen var fylt opp til randen med bringing og henting av barn som skulle hjem fra skole og FFO (fotballfritidsordning), på teaterøvelse og bursdag, og midt oppe i all denne kjøringen skulle vi ha tid til middag, lekser, klesvask og tørking av regntøy. På toppen av det hele var mannen bortreist, så jeg var alene med jobben.

Her kan du lese innlegget: En helt vanlig hverdag

 

 

Men så fikk jeg altså en melding på Snap fra en mamma som sa at hun ble veldig provosert av historien min. Hun hadde mistet mannen sin noen måneder tidligere, hun var alene med tre barn, og hadde sånne dager hver eneste dag. Jeg hadde da tross alt en mann som stort sett var hjemme og som tok sin del av oppgavene. Det hadde ikke hun.

Hva i alle dager svarer man på noe sånt? For ja, jeg er heldig. Jeg har en mann som gjør masse i hus og hjem og som tar seg av ungene. Han stiller virkelig opp, og tar mer enn sin del av arbeidet.

Jeg er heldig på mange andre områder også: Vi har hus, hage, to biler og grei økonomi. (Selv om det ikke alltid har vært sånn. Vi har hatt perioder med veldig dårlig råd.) Vi har to greie unger som koser seg på skolen (Ikke alle barn gjør det), vi har jobber vi trives med begge to, vi har familieråd hver fjortende dag, vi lager hjemmelaget pizza på søndagene og vi går på skitur med appelsin i ryggsekken om vinteren. Ja, jeg er heldig!

Likevel opplever jeg, som alle andre, å ha noen utfordringer i hverdagen. Og de utfordringene deler jeg av og til på Snap og her på bloggen. Med en humoristisk tone, vel og merke. Jeg prøver ikke å klage så mye. Men likevel, det er utfordringer pakket inn i humor.

Det er mange som har det mye verre enn meg. Det finnes for eksempel folk der ute som ikke kan få barn. Og her klager jeg over at jeg må bruke hele ettermiddagen på å kjøre barna hit og dit! Det finnes folk som har alvorlig syke barn, eller som har mistet barna sine, mens jeg klager over en runde omgangssyke!

Men hvem har egentlig lov til å klage? For det vil alltid være noen som har det verre enn en selv. Hvor går grensa? Og hvem skal bestemme hva som er greit å klage over og hva man bør holde kjeft om?

Ta mødrene i Kongo, for eksempel, eller mødre på flukt. De har det mye verre enn meg. Men har de lov til å klage? Kan det hende at det finnes noen der ute som har det verre enn mødrene i Kongo eller mødrene på flukt? Det tror jeg helt sikkert det er. Det er helt sikkert en mor, ett eller annet sted i verden, kanskje til og med flere, som har det verre.

Og egentlig burde samtlige av oss mødre her i Norge bare holde kjeft og være glade og lykkelige, for sett i en global sammenheng, har vi det forbanna godt her oppe i nord med velferdstjenester, ni måneders foreldreperm, likestilling og et fantastisk helsevesen.

Men det kan da umulig være sunt å holde kjeft?

Jeg tror at uansett hva man sliter med, uansett hvilke utfordringer man har, så hjelper det å se at man ikke er alene. Det hjelper å lese om andre som opplever det samme, og kanskje til og med klare å le litt av hele situasjonen.

Kravene til dagens mødre kan for noen føles veldig høye. Vi skal være så forbanna lykkelige hele tiden. Å gå gravid og oppdra barn er forbundet med voldsomme forventninger om harmoni og glede. Mange kjenner ikke på denne fantastiske gleden og føler seg alt annet enn harmonisk.

Og vi vil jo ikke klage. For det finnes tross alt folk som har det verre. Så vi holder kjeft og tenker at det blir hva du gjør det til, jeg må bare ta meg sammen, man er sin egen lykkes smed og alt sånt annet bullshit man har hørt på ett eller annet motivasjonsforedrag.

Men det blir ikke noe bedre om vi ikke snakker om det som er vanskelig, av hensyn til de som har det verre.

Mitt hjerte blør for de som har det vondt. Virkelig! Men jeg forbeholder meg retten til å snakke om det jeg syns er vanskelig i livet, uten å gjøre det til en konkurranse om hvem som har det verst.

Så klag i vei, mødre. Kjør på! Det er lov å si at man ikke har det helt tipp topp hele tiden.

 

Les også: Dårlig mamma-samvittighet​

 

PS: Følg meg gjerne på Snap for flere historier fra mitt sinnsykt idylliske mammaliv:

 

.

Leker barnet ditt feil?

«Nei, nei. Ikke sånn. Dere skal ikke ha putekrig med de putene. De har vi lagt frem for at dere skal sitte på dem», sier damen og samler sammen alle de fargerike putene som ligger spredt utover lekerommet.

 

Happy when fighting
Licensed from: DNFStyle / yayimages.com

 

Hun legger dem på gulvet inntil veggen og forteller barna nok en gang at putene ligger der for at de skal sitte på dem. Ikke løpe rundt med dem, ikke kaste dem på hverandre, ikke hoppe på dem, ikke danse med dem, men sitte på dem. 

I samme rom er det også plassert ut tre runde telt. Det ene teltet ligger på siden. Inni krabber en liten gutt slik at teltet ruller rundt og rundt. Nesten som et hamsterhjul.

«Nei, nei. Ikke sånn», sier damen og titter inn i teltet.

«Disse teltene skal stå på gulvet, og så kan dere sitte inni dem. Ikke krabbe rundt med dem. Sitte inni.»

Jeg må holde meg fast i stolen for ikke å gå bort til damen og fortelle henne at man ikke kan lære barn hvordan de skal leke. At man ikke kan strø et lekerom fullt av kule, fargerike puter og forvente at barna skal sitte på dem.

At man ikke kan plassere ut telt og andre leker og forvente at barna skal leke med lekene slik hun har bestemt. Slik voksne mener barna bør leke med lekene. 

Snakk om å drepe all moro. Snakk om fullstendig å ødelegge barnas fantasi og kreativitet.

I dag er alle leker designet for å bli lekt med på en spesiell måte. Da mine foreldre var barn, lekte de med pinner, steiner og kongler. Da jeg var liten lekte vi stort sett rollespill, eller forskjellige leker utendørs som boksen går, gjemsel eller sisten.

Går man i en lekebutikk i dag, finner man hundrevis, ja tusenvis av leker som skal lekes med på akkurat den og den måten. Leker som har ett bestemt formål. Leker med bruksanvisning, slik at vi voksne kan lese oss frem til hvordan barnet skal leke med leken.

 


 

Jeg blir glad hver gang jeg ser barn som leker slik de ikke egentlig skal leke. Da er det håp likevel, tenker jeg. Helt til det kommer en voksen, og irettesetter barna fordi de leker feil. 

For går det egentlig an å leke feil?

 

Les også: Det er neimen ikke lett å være barn i dag 

Les også: La barna få leke voldsom lek

Les også: Noen ganger funker det best å vise fingern og rope faen

 

PS: For flere oppdateringer om frittgående, kreative barn som leker "feil", følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Rydd skapet - redd liv

//Annonse

Det er en del kaos her hjemme hos oss. Det er kanskje ikke så rart siden bloggen min heter Casa Kaos, det ligger liksom i navnet. Vi har leker i sofaen, knekkebrødsmuler i senga, Lego på badegulvet og en kronisk rotet kjøkkenbenk.

 

 

Men det er ett sted jeg virkelig har orden, og det er i medisinskapet mitt.

Visste du at 40 prosent av oss sjeldent eller aldri rydder i medisinene våre? Samtidig som Giftinformasjonen mottar rundt ti henvendelser hver eneste dag der barn har fått i seg medisiner de ikke skal ha?

 

Der oppe har jeg medisinene våre. Over mel og linfrø.

 

Og for et system! Én kurv med plaster (det går det alltid mye av), én kurv med forkjølelsesmedisiner og én kurv med medisiner barna ikke skal røre.

 

Men selv om jeg kan klappe meg selv på skulderen og skryte av et ryddig og organisert medisinskap helt øverst i kjøkkenskapet, fikk jeg meg et skikkelig støkk da jeg fikk besøk av to representanter fra kampanjen Rydd skapet.

For vet du hva som er en av verstingene blant medisiner som kan gi alvorlig forgiftning hos barn? Jeg tenkte umiddelbart på sovetabletter. Eller p-piller. Men nei, det er faktisk jerntabletter.

- Jerntabletter? sa jeg og hørte at stemmen min gikk opp i falsett.

- Ja, jerntabletter, svarte Vendil fra «Rydd skapet» og så på meg over kaffekoppen.

Jeg flakket litt med øynene og kjente at jeg begynte å klø på halsen. (Jeg blir alltid rød på halsen når jeg er ukomfortabel.) For jerntablettene mine har jeg ikke sammen med de andre medisinene i det ryddige og velorganiserte medisinskapet helt øverst i kjøkkenskapet. Jerntablettene mine ligger nemlig fremme, lett tilgjengelig, i et annet kjøkkenskap ved siden av multivitaminer, B-vitaminer, D-vitaminer og vitaminbjørner.

 

Der står de skumle jerntablettene. Sammen med Nugatti, vitaminbjørner og papadam.

 

Selv små doser jern kan være livsfarlig for små barn. Og her har jeg de liggende fremme, røde og fine og blanke, sammen med vitaminbjørnene! Som barna tar hver kveld!

Jeg kjente jeg ble litt kvalm, og satte ned kaffekoppen og tok en slurk vann i stedet. Jeg har aldri tenkt at jerntablettene mine er så farlige. Så fikk jeg presentert en liste over de medisinene som er verstingene for barn:

  • Jerntabletter
  • Nikotinpreparater
  • Smertestillende som Ibux eller paracet (særlig i andre former enn tablett)
  • Hostestillende hostesaft 
  • Malariatabletter
  • Sovemedisin
  • Medisiner mot høyt blodtrykk

Ble du også overrasket?

 

Det ble jeg.

 

I tillegg fant jeg denne utgåtte penicillinflasken helt bakerst i skapet, som jeg en gang har fått til katten min. Hadde visst ikke full kontroll likevel. 

 

Nå vil jeg vil gjerne oppfordre deg til å rydde i medisinene dine. Ta en halvtime i dag eller i morgen og gå gjennom medisiner og kosttilskudd og få orden i sakene:

  • Finn frem alle medisinene dine.
  • Fjern det du ikke lenger trenger:
    • Halvfulle salvetuber og nesesprayflasker.
    • Medisiner du ikke husker hvem tilhører.
    • Medisiner du ikke husker hva brukes mot.
    • Medisiner som har gått ut på dato.
  • Lever gamle medisiner og medisiner du ikke lenger bruker på apoteket. Medisiner skal ikke kastes i søpla eller i do.
  • Oppbevar medisinene samlet på ett sted, utenfor barns rekkevidde. Gjerne innelåst.

Så skal jeg ta en runde selv og finne frem alle vitaminer, spesielt jerntablettene mine, så skal jeg investere i et skap som kan låses, og så skal alle medisinene, og jerntablettene, inn der.

Sjekk forresten ut denne filmen fra hjemme hos oss, om rot, kaos og medisinskap:

T6OQm-iedx0

 

Her kan du lese mer om barn og medisiner             

Og følg gjerne Rydd skapet-kampanjen på Facebook for mer informasjon og flere tips og råd.

Og du, på onsdag skal jeg på God morgen Norge og snakke mer om barn og medisiner. Følg med! 

 

.

Love my life (På Facebook)

Facebook: 28. november 2009, på Stavanger Universitetssykehus: Ganske så fin. Jeg er verdens lykkeligste mamma.

Mamma? Jeg? Hvordan skal dette gå? Hjelp!

 

 

Facebook 1. desember 2009: Tusen takk for alle hilsninger og gratulasjoner. Og for dere som lurer: Lillemann kom lørdag kveld kl. 19.07. 3580 tung og 49 lang.

Og nå er vi overlatt helt til oss selv. Helt alene i huset vårt. Bare Sjur, Lillemann og jeg. Jeg tror jeg gjør alt helt feil. Jeg vet jo knapt fram og bak på en bleie. Dette kan umulig gå bra.

 

Facebook 3. desember 2009: Gleder meg til julebord i kveld. Formen er heldigvis på topp.

Vel, på topp og på topp. Er vel egentlig litt sliten. Når jeg tenker meg om er jeg egentlig dødssliten. Men gjett om jeg fikk mange kommentarer på Facebook om hvor sprek jeg var som dro på julebord uten barn fem dager etter fødselen. Jeg hadde jo bestemt meg for at jeg ikke skulle forandre meg selv om jeg fikk barn. Livet fortsetter som før. Det blir hva man gjør det til.

 

Facebook 16. desember 2009: Julelunsj med gode kolleger. Topp stemning!

Kremt, topp stemning var det vel ikke akkurat. Lillemann skrek under hele lunsjen, jeg er utslitt og har ingen klær å ha på meg siden jeg fortsatt ikke har gått ned en eneste av de 25 kiloene jeg la på meg under graviditeten. Enda det er to og en halv uke siden fødselen. Jeg skjønner ingen ting.

 

Facebook 21. desember 2009: Julegrøt hos oss med verdens hyggeligste naboer. Koselig

Lillemann gråter døgnet rundt. Jeg får ikke sove mer enn maks en halv time sammenhengende. Jeg er utslitt. Er det virkelig sånn det skal være å bli mamma? Hva skjedde med babylykke og morslykke? Men hey, grøtbilder ga skikkelig koselig julestemning på Facebook, da.

 

Facebook 24. desember 2009: God jul, alle sammen! Lillemann koser seg foran peisen.

Ja, han ligger og sover foran peisen akkurat nå. Men han har grått stort sett hele dagen. Og jeg har stressa rundt med den siste julehandelen, matlaging, pynting og vasking av hus og pakking av gaver. Ikke kommer jeg inn i den forbanna julekjolen min heller. Den jeg kjøpte tidligere i høst, etter å ha regnet ut hva kjolestørrelsen min ville være til jul.

Kanskje litt dumt å invitere hele slekta på julefeiring hjemme hos oss i år, siden vi nettopp har blitt foreldre. Blir litt ekstra jobb. Men så er det jo noe som heter at det blir hva man gjør det til. En positiv innstilling er halve jobben. God jul!

 

Facebook 27. desember 2009: Har verdens beste kjæreste <3

NOT! Har kranglet i hele dag. Er så forbanna på Sjur fordi han slipper å stå opp hver time hele natta for å amme. Og fordi han kan gå på do uten en baby på puppen, spise middagen sin uten melkespreng og lese avisa uten å bli avbrutt av en sulten baby. Drittmann.

 

Facebook 31. desember 2009: Godt nytt år alle sammen! Dette har jammen vært et supert år!

Ja, helt fram til jeg ble mamma for en måned siden. Men nå begynner et nytt år med nye muligheter. I 2010 skal jeg gå ned 25 kilo, gifte meg, slutte å stresse og bli en bedre mamma.

 

Facebook 9. januar 2010: Barseltiden er over. Endelig kan jeg trene igjen! Jippiiiii!

Yey! Nå er det full pinne i et halvt år fram mot bryllupet. De som påstår at graviditetskiloene bare renner av når man ammer, kan forresten gå og ta seg ei bolle. Jeg har ammet og ammet og ammet denne glupske ungen min så puppene nesten detter av. Men jeg har ikke mistet en kilo, ikke en centimeter rundt magen. Men nå, nå er det full pinne framover. Bye bye, graviditetskilo.

PS: Nyttårsforsettet om å slutte å stresse og bli en bedre mamma er allerede en saga blott.

 

Facebook 11. januar 2010: Første dag på jobb igjen. Herlig!

Gjett om jeg gleder meg til å jobbe igjen, etter seks uker mammaperm. Jeg elsker jobben min. Dessuten kan jeg ikke være borte fra den så lenge. Er jo super-business-woman. Gründer. Sa opp min faste jobb som journalist i Rogalands Avis og startet eget firma som frilansjournalist en måned før jeg ble gravid.

Sjur tar gradert pappaperm to dager i uka, mens jeg er på jobb. Det handler om å skape sin egen framtid. Man er jo sin egen lykkes smed. Jeg blir sikkert i bedre humør og får mer energi også, bare jeg kommer meg ut i jobb igjen og får bruke hodet på noe annet enn amming og bæsjebleier.

 

Facebook 12. januar 2010: Koselig å spise lunsj med de søte barseljentene J

Det er viktig å holde kontakten med andre nybakte mødre. Har deltatt på alt av barseltreff, terminklubber, BIM- (Barn i magen) og BUM-treff (Barn utafor magen). Får ikke pratet så mye med de andre, da, siden Lillemann gråter hele tiden. Men det er viktig ikke å gro fast hjemme. Viktig å komme seg ut. Det sier de på helsestasjonen. Og jeg er helt enig. Selv om jeg er helt utslitt når jeg kommer hjem.

Egentlig er jeg utslitt hele tiden. Og jeg hater å jobbe. Blir bare mer sliten av det. Null energi og lykke her i gården. Føkk!

 

Facebook 14. januar 2010: Huff da. Fikk fartsbot i dag. Travel businessmamma

Uff, det er umulig å rekke over alt! Hadde en jobbavtale klokka 14. Men måtte møte Sjur og Lillemann i byen først for å amme. Og han brukte så lang tid i dag! Kom for sent til avtalen. Klokka 15 skulle jeg på spinning og klokka 16 hadde vi time hos kiropraktoren med Lillemann. Måtte rushe gjennom Stavanger for å rekke det.

Nå må vel denne kolikken gi seg snart. Nå har vi prøvd ALT! Men han gråter døgnet rundt fortsatt. Det gjør forresten jeg og. Jeg er så sliten og stressa. Og lei meg. Jeg er lei meg hele tiden. Men nå skal jeg på styrketrening. Skal jo gifte meg om knappe seks måneder. Love my life!

 

Facebook 16. januar 2010: Tar meg en fest i dag (den første på ett år) og feirer at Sjur er 40 år. Førti, fin og fortsatt full av faen. Rock on!

Hurra for den fine samboeren min. (Som jeg krangler med hver eneste dag. Arg, han kan være så dust!) Nå skal han feires. Huset er fullt. Vi har fått barnevakt. Jeg pumper, og tar meg et glass vin. Men jeg blir bare trøtt og kvalm. Vil egentlig bare legge meg, men det kan jeg da ikke gjøre! Vi har jo jobbet så mye og lenge med denne festen.

Puppene er vonde og såre. Jeg hater den forbanna brystpumpen. Sendte den rett i veggen på soverommet i sted. Men hurra for Sjur! Og smil på Facebook.

 

Facebook 31. januar 2010: Vender snuten mot Spania og blir der en måned. Farvel snø og kulde.

For i Spania er jeg helt sikker på at alle problemene våre bokstavelig talt kommer til å forsvinne som dugg for solen. Jeg skal trene masse (har fortsatt ikke gått ned en eneste kilo enda jeg trener fem dager i uken), Sjur og jeg skal jobbe med forholdet vårt (drikke vin på takterrassen mens vi ser hverandre inn i øynene og snakker om følelser), vi skal stresse ned og jeg skal finne mammalykken i ro og mak under sol og palmeblader.

 

Facebook 12. februar 2010: Kaster meg over Knausgårds første kamp!

Får ikke med meg noe av det jeg leser. Men alle andre leser den, så jeg må jo nesten henge med. Elsker jo å lese. Og jeg er jo akkurat den samme som jeg var før jeg fikk barn. Har ikke forandret meg noe.

 

Facebook 14. februar 2010: Mmm. Hummer og sjampanje. Happy Valentine! Elsker deg, Sjur!

Føkk you, Sjur. Blir så forbanna når du ikke skyller tallerkenen din før du setter den i oppvaskmaskinen. Og når du lar pålegget stå igjen utover hele kjøkkenbenken etter at du har smurt deg en brødskive. For at du puster høyt gjennom nesa når vi ser på tv og lager så forbanna høye lyder når du spiser.

Må du ta så store biter? Fader, jeg drømmer om å stappe en hel hummer ned i halsen din og tømme sjampanjen over hodet ditt.

 

Facebook 24. februar 2010: Fra 20 plussgrader til 20 minus. Hjemme igjen etter en fantastisk måned i Spania.

Fantastisk og fantastisk. Jeg veier fortsatt like mye, er fortsatt helt utslitt, krangler like mye med Sjur (minst), stresser hele tiden, er ikke ferdig med første Min kamp-boka engang og er fortsatt en dårlig mor.

 

Facebook 25. februar 2010: Hurra for meg! Nå skal det feires.

Blir 34 år i dag. Sovnet under kjøkkenbordet til mamma da jeg krabbet under for å plukke opp noen matrester etter middagen. Avlyste feiringen. Gikk og la meg. (Og ble vekket etter tjue minutter av en gutt som gråt og var sulten.)

 

Facebook 28. mai 2010: Da har jeg sendt min framtidige ektemann avgårde på utdrikningslag. Ha, ha, gjett om han ble lurt. J

Jeg har gruet meg til denne helgen. Jeg har gruet meg i flere måneder. Jeg skal være alene med babyen mens Sjur er på utdrikningslag. Vi satt ute på en restaurant og spiste, da kompisene stormet inn og tok ham med seg. Jeg smilte og lo da jeg så det forundrede ansiktet hans. Men så kom stillheten. Og redselen. Hvordan skal jeg klare å være alene en hel helg med babyen? Jeg er livredd.

 

Facebook 3. juli 2010. Ny status: Giftet seg med Sjur Frimand-Anda

Dette skulle være den lykkeligste dagen i mitt liv. (Nest etter å bli mamma. Eller var det omvendt?) Men jeg er bare trist og lei. Jeg har jobbet så hardt med bryllupsforberedelsene i hele vår. Jeg har planlagt meny, servise, telt, bord, stoler, bordpynt, kjole, sko, hår, sminke, duker, blomster, kake, musikk, bordplassering, taler, sang, aktiviteter, underholdning, vin, sjampanje og bil. Og når dagen endelig kommer, er jeg helt ødelagt. Lillemann er forkjølet og er potte tett. Tett nese, vond, hals, sår hoste og mega øyekatarr.

Når jeg i dag tenker tilbake på bryllupet mitt, husker jeg nesten ingenting. Jeg husker at jeg skulle holde tale, men at jeg bare snakket om hvor tøft det hadde vært den siste tiden. Jeg husker at jeg snakket om hvor sliten jeg var, og jeg husker at jeg nesten begynte å grine. Jeg var helt utafor.

Det jeg angrer mest på, er at jeg ikke én gang i løpet av hele dagen eller kvelden så mannen min inn i øynene og sa at jeg elsket ham. Jeg hadde ikke overskudd til det. Det gjaldt bare å holde seg på beina, prøve så godt jeg kunne og være noenlunde til stede, og så komme meg til hotellrommet og få sove.

Ti dager før bryllupet hadde Sjur og jeg den store, nå-avlyser-vi-hele-bryllupet-praten. Jeg angrer fortsatt på at vi ikke gjorde det. Den beste dagen i mitt liv, endte opp med å bli den verste.

Men jeg fikk et fantastisk fotoalbum, som jeg la ut på Facebook, da. Gratulasjonene strømmet inn, og jeg svarte med at jeg var så lykkelig. At dagen var helt perfekt og hvor fantastisk det hadde vært.

 

Facebook 7. juli 2010: Nygift i Gøteborg. Elsker den fine, nye familien min <3

Jeg trekker dyna godt over nesa og lukker øynene. Vi er på besøk hos en av Sjurs kompiser i Göteborg. Sjur har nettopp vært inne hos meg og satt fra seg et brett med brødskiver og et glass melk. Men jeg orker ikke å spise. Jeg vil bare sove. Nå har jeg ligget her i tre dager. I mørket, under dyna. Sjur og resten av gjengen har vært på tur i parken, de har vært rundt i byen og de har badet. Uten meg. Jeg føler meg mislykket. Jeg veier fortsatt 20 kilo mer enn jeg burde. Jeg er stygg og feit, sur og irritabel, og en dårlig mor og en dårlig kone.

Men fy søren så mange likes jeg får på Facebook over mitt lykkelige liv.

 

Facebook 24. juli 2010 ...

Åh, faen. Gravid igjen!

 

Oppdateringene fra Facebook er helt reelle og hentet fra min egen Facebook-profil. 

Teksten er hentet fra boka mi Føkk lykke! 

En helt vanlig hverdag

Jeg tenkte jeg skulle dele litt fra en helt vanlig hverdag i Casa Kaos. Vi  har nemlig blitt fanget i denne grusomme kjøre/hente-fella. Enda vi har gjort alt vi har kunnet for å unngå den. Barna får bare gå på en aktivitet hver, og vi har ikke masse program hver eneste dag. 

Likevel ...

Her er et lite utdrag fra gårsdagen. Mannen var bortreist, og jeg var alene med barna. Bildene er hentet fra Snap:

 

 

PS: Følg meg gjerne på Snap for flere historier fra mitt sinnsykt idylliske mammaliv:

 

.

Mamma vet best

 

Det syns jeg selv i hvert fall.

Jeg vet hva barna bør bruke bursdagspengene på. Jeg vet nemlig hvilke leker som blir lekt med og hvilke leker som kun er interessante i to dager før de glemmes og blir liggende under kommoden på soverommet. Jeg skjønner at det ponni-settet ser skikkelig fint ut med alle de fine fargene. Men det kommer ikke til å bli brukt. Bruk heller pengene på en sparkesykkel. 

Mamma vet best.playing kid
Licensed from: Ivonne Wierink / yayimages.com

 

 

Jeg vet også hvilke fritidsaktivitet barna kommer til å trives best med. Og ikke minst, hvor de kommer til å gjøre det best. Jeg vet at ishockey ikke passer for den lille, selv om det ser skikkelig tøft ut. Den lille er en danser, full av rytme, musikalitet og bevegelse. Det er innen dansen den lille kommer til å gjøre det stort. Ikke på ishockeybanen. 

Mamma vet best.

Jeg vet også at de liker grønnsakssuppen min. Den er kjempegod. Selv om de holder seg for nesen og sier Ææææh og Blæææh ved middagsbordet mens de vrir seg på stolene. Jeg vet at de liker den hvis de bare smaker. Grønnsakssuppe er mye bedre enn pannekaker.

For mamma vet best.

Jeg vet også hvilken farge de bør ha på soverommet. Jo da, knall gult er kult, men det er ikke så lett å sovne med knallgule vegger og rosa tak.

Jeg vet hvilken pysj som kommer til å bli mest brukt, hvilket ullundertøy som holder dem varmest gjennom vinteren, hvilken film vi bør se på kino og når de bør gjøre lekser.

Jeg har tross alt gått med dem i magen min i ni måneder. Jeg har ammet dem, sovet sammen med dem, våket over dem, trøstet dem, passet på dem, lært dem å kjenne. Fra innsiden og ut. Klart mamma vet best.

Det er bare det, at ungene ikke forstår dette. De hører ikke på meg. De gjør som de vil.

Men jeg insisterer likevel: Mamma vet best!

Vet du best?

 

Les også: Så gjorde vi det jammen igjen ...

Les også: Ti foreldre-feller de fleste har gått i

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Er dere forberedt hvis det begynner å brenne?

//Annonse

Er barna forberedt? Vet de hva de skal gjøre? Hvor de skal gå? Hvor dere skal møtes? Hvilket nummer de skal ringe?

 

Visste du at det er livsfarlig å gå oppreist hvis det er røyk i huset? 

 

Det er lett å tenke at man er godt forberedt. Det tenkte jeg. Vi har jo seriekoblede røykvarslere i alle etasjer og i alle soverom. Og de bytter jeg batteri på hver gang de piper og gir beskjed. Vi har et pulverapparat i skapet i gangen. Og så har vi totalforbud mot all lading av elektroniske duppedingser om natta, selv om iPaden bare har 5 prosent strøm igjen ved leggetid, og seksåringen bare ha den i morgen tidlig. Der er jeg beinhard.

 

Hva om det begynner å brenne i andreetasjen?

 

Men vi har egentlig aldri hatt noen skikkelig brannøvelse her hjemme. Og det har jeg tenkt å gjøre noe med. For hva om barna er alene hjemme? Vet de hva de skal gjøre da? Hva om barna er oppe i andreetasje og det brenner i trappa? Og skrekk og gru, hva om det begynner å brenne midt på natta? Når alle ligger og sover. Hva om gangen, som også er rømningsvei, er full av røyk?

Visste du forresten at Kun 4% holder brannøvelse hjemme? Og at i 2016 var det over 3.000 branner i Norge? Det er litt skummelt å tenke på, siden det er i privatboliger de fleste omkommer i brann her i landet.

 

Har du testet røykvarslerne dine?

 

Nå har If skadeforsikring laget en digital brannøvelse som gjør det enkelt og morsomt å forebygge brann og å ha brannøvelse hjemme sammen med barna. Brannleken kan du leke på nettbrett og mobil.

Den tar familien gjennom åtte morsomme steg. Dere må pugge nødnummeret, kjenne igjen lyden av brannvarsleren blant mange andre rare lyder, finne møtested, det blir krabbekonkurranse ? hvem klarer å krabbe gjennom huset i blinde? Og hvem er førstemann til brannslukningsapparatet?

 

Årets viktigste lek!

 

Dersom det skulle begynne å brenne, er det kjempeviktig å ha øvd på forhånd. Jeg kan bare forestille meg den panikken som kan oppstå hvis røykvarsleren begynner å ule midt på natta og gangen er full av røyk. Ingen vet hva de skal gjøre, ingen vet hvor de skal gå eller hvor vi skal møtes. Totalt kaos.

Da er det veldig lurt å ha øvd litt på forhånd, slik at alle vet hva de skal gjøre, hvilken voksen som skal ta ansvar for hvilket barn og hvor vi skal møtes.

Gjennomfører man en brannøvelse, finner man også ut hva som ikke gikk etter planen. Hva var annerledes enn man trodde? Var det noen dører eller vinduer barna ikke fikk opp? Hvordan kan man tilrettelegge bedre?

 

Vet alle hvor brannslukningsapparatet er?

 

Nå har jeg tatt en runde i huset igjen og sjekket alle røykvarslerne. Og så har jeg sjekket brannslukningsapparatet, at det er i orden og at det står lett tilgjengelig.

Vi har også øvd på å komme oss raskt ut til møtepunktet, som vi har lagt til postkassa nederst i innkjørselen, både med og uten overnattingskompiser på besøk. For hva gjør du hvis det begynner å brenne og huset er fullt av barnas venner?

 

Husk å ringe 110

 

Det aller viktigste ved brann er at alle vet hva de skal gjøre, og at man klarer å bevare roen. Det oppnår man best ved å øve. Derfor anbefaler jeg alle barnefamilier å leke Brannleken. Det har vi gjort, og nå føler jeg meg mye tryggere på at vi er godt forberedt dersom det utenkelige skulle skje. Leken tar bare ti minutter. 

Spesielt viktig er det å være forberedt nå som vi går inn i en årstid med mye levende lys og dermed også høysesong for brann.

Denne leken kan redde liv!

 

Brannleken finner du her

Her kan du lese mer om Brannleken, delta på konkurranser og finne gode tilbud på sikkerhetsprodukter.

Følg også If skadeforsikring på Facebook for flere gode tips og tilbud.

Kan man se om barn juger?

Jah, så klart, var min første tanke. Jeg kan alltid avsløre om barna mine juger. Et lite smil i munnviken. Hendene trukket inn i genseren. Fikling med øret. Flakkende blikk.

 

Little boy telling a secret to his sister
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Og er jeg i tvil, har jeg en teknikk som alltid funker. Jeg sier: Hei du, se på meg. Og så stirrer jeg den lille rett inn i øynene mens jeg gjentar spørsmålet mitt: Har du gjort leksene?

Hvis det blunkes, eller smiles, eller gryntes, eller flakkes med blikket, så juger den lille. Selvfølgelig kan jeg se om barna mine juger.

Vel, kanskje ikke. Kang Lee er forsker, og han har brukt 20 år på å studere barn som juger. Han mener det er klin umulig å se om barn juger eller forteller sannheten.

Og så godt som alle barn juger.

Kang Lee gjorde et eksperiment på en hel haug med barn der han la et par kort fra en kortstokk på bordet med tallet ned. Så ba han barna om å gjette hvilket tall det var på kortet. Barna fikk beskjed om at hvis de gjettet riktig, skulle de få en stor, fin premie.

Men så lot han som at han måtte ut en tur. Før han gikk ut av rommet, sa han til barnet at det ikke skulle kikke på kortet. Selvfølgelig hadde de kamera i rommet. Og det viste seg at mer enn 90 prosent av alle barna kikket på kortet mens Kang Lee var ute av rommet. Da han kom tilbake, spurte han barnet om det hadde kikket.

- 30 prosent av alle toåringene løy og sa de ikke hadde kikket selv om de hadde gjort det.

- 50 prosent av treåringene løy.

- Mer enn 80 prosent av alle fireåringene løy.

- Og så godt som alle barna over fire år løy.

Dette var helt uavhengig av kjønn, hjemland og religion.

Jo eldre barna var, jo mer løy de. Det betyr at løgn er en stor og normal del av et barns utvikling.

Men hvorfor juger bare noen toåringer, og ikke alle? Jo, for å klare å juge, trenger man to egenskaper:

1 - Man trenger evnen til å forstå at forskjellige folk har forskjellig kunnskap om en situasjon, samt evnen til å skille mellom det jeg vet og det du vet.

2 - Man må ha god selvkontroll og evnen til å kontrollere måten man snakker på, ansiktsuttrykk og kroppsspråket.

To egenskaper som også er helt essensielt for å fungere godt som voksen i samfunnet vårt.

Jo mindre barna er, jo mindre er sjansen for at de innehar disse to egenskapene. Og dersom toåringen din juger så det renner av ham, trenger du ikke bli bekymret. Du bør snarere tvert imot feire. For du har et smart barn som kommer til å klare seg godt i livet.

Men er det virkelig så vanskelig å oppdage at et barn juger?

Ja, det er visst det.

Kang Lee lot en stor gruppe voksne folk få se videoer av barn der halvparten av barna løy og halvparten fortalte sannheten. Så skulle de voksne prøve å gjette hvem som løy.

Han spurte først en gjeng studenter og jus-studenter om de kunne avsløre de små løgnerne. Det klarte de ikke.

Så spurte han en gruppe med sosionomer og barnevernsadvokater. Folk som jobber med barn til daglig. De klarte heller ikke avsløre hvilke barn som løy.

Videre spurte han dommere, tollere og politifolk, folk som jobber med å avsløre løgn. De hadde heller ingen sjanse.

Så spurte han foreldre, om de klarte å avsløre andre barns løgner. Nope, det klarte de ikke.

Til slutt spurte han foreldre der deres egne barn var filmet. Klarte foreldrene å avsløre løgnene til sitt eget avkom? Nei da, det klarte de ikke.

Litt skummelt å tenke på egentlig. At alle barn over fire år juger, og vi voksne har ikke sjans til å avsløre dem.

Man kan miste nattesøvnen av sånt.

Juger dine barn? Og tror du at du klarer å avsløre dem?

Her kan du se Kang Lees TedTalk der han snakker om barn som juger. 

 

Les også: En ting alle gode foreldre gjør

Les også: Jeg vil så gjerne hjelpe deg, men jeg kan ikke

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Er jeg en god mor?

Jeg er ingen god mor ...

- fordi jeg hater å bygge Lego.

- fordi jeg syns det bare er stress å bake med barna.

- fordi jeg ikke bytter ut tannbørstene deres før busten spriker i alle retninger.

- fordi jeg kan bli så sint og rope: «Slutt å krangle!», så de små ørene flagrer.

 

Jeg er heller ingen god mor ...

- fordi jeg kan la barna spille på IPaden og mobilen min i timevis fordi jeg er for sliten til å finne på noe sammen med dem.

- fordi jeg ikke orker lage middag fra bunnen hver dag.

- fordi jeg lar dem bruke sparkesykkel i gata uten hjelm.

?- fordi jeg gleder meg vilt og hemningsløst til skolestart etter å ha vært sammen hver eneste dag hele sommeren.

 

Jeg er absolutt ingen god mor ...

- fordi jeg ikke alltid orker å stå opp når barna våkner klokka 6 i helgene, og ligger og drar meg i et par timer ekstra mens barna ser på Netflix og spiser opp restene etter gårsdagens godis.

- fordi jeg noen ganger gir barna kveldsmat i sofaen foran tv-en og går og tar et varmt bad selv.

- fordi jeg av og til gir etter på sutring og grining fordi jeg er sliten og bare ikke orker ta den kampen akkurat nå.

- fordi jeg stadig glemmer å sende med barna frukt i matboksen.

 

Jeg er overhodet ingen god mor ...

- fordi jeg spiser opp lørdagsgodteriet deres etter de har lagt seg og later som jeg ikke aner hvor det er blitt av når de spør etter det dagen etter.

- fordi jeg står med nesa nedi mobilen på lekeplassen mens jeg dytter huska.

- fordi jeg av og til bestikker barna med is og sjokolade i butikken, bare for å få handle i fred.

- fordi jeg kan bli så frustrert at jeg låser meg selv inne på badet og gråter mens barna hamrer på døra og vil inn.

 

Men jeg er en sabla god mor ...

- fordi jeg nesten sprekker av stolthet når fremmede folk i kassakøen syns barna er søte og prater til dem.

- fordi jeg skryter av barna ved hver eneste anledning og kan snakke om dem i timevis bare noen gidder å høre på.

- fordi jeg elsker å holde hardt rundt dem og snuse inn den deilig duften av ørevoks og møkkete hår med matrester i.

- fordi jeg begynner å grine under hver eneste avslutning og forestilling der barna mine er med. 

- fordi jeg kan liste meg inn på rommet deres etter de har sovnet, sette meg ned på sengekanten og bare se på dem i lange tider.

- fordi jeg elsker barna mine høyere enn jeg noen gang trodde var mulig, og fordi  det er ingen ting i hele verden som er mer viktig for meg enn at de har det bra.

 

 

Les også: Den magiske barndommen

Les også: Jeg skal bare drikke opp kaffen først

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Oppbevaring for barnefamilier

Jeg har noen oppbevaringsmøbler. Egentlig ganske mange. Vi har hyller, kommoder, skap, skuffer, kurver, esker og bokser. 

Det er litt rart det der, for når kjøkkenbordet, spisebordet, nattbordet og benken i gangen fylles opp med ting, setter jeg gjerne opp en ny hylle i gangen, kjøper en ny kommode til barnerommet eller setter inn en ny kurv under bokhylla for å lage mer plass til alle tingene. 

Så har jeg tomt kjøkken- og spisebord et par dager, før de igjen fylles opp med ting som ingen vet hvor skal være. Eller, disse tingene kan egentlig deles inn i to kategorier: Ting ingen vet hvor egentlig skal være og ting alle vet hvor skal være men ingen gidder å legge på plass. 

Nå har jeg gitt opp. Nå får vi bare fylle opp på alle flater til det ikke er plass å sitte og spise noe sted. 

 

Kjøkkenbordet. Skulle egentlig være lekseplass. 

 

 

Spisebordet. Skulle egentlig brukes til å spise på. 

 

 

Benken i gangen. Skulle egentlig brukes til å sitte på mens man tar på seg sko. 

 

 

Nattbordet mitt. Skulle egentlig brukes til ... ja, nattbord. 

 

Flere som kjenner seg igjen? 

 

Les også: Tomme doruller, våte håndklær og skittentøy

Les også: Lett tilgjengelig (Not)

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

20 ting som gjør en mamma lykkelig

 

Lykke er en misforstått tilstand. Mange tror det er en følelse vi skal gå rundt med hele tiden. Mange tror det er noe feil med dem hvis de ikke føler seg lykkelig hele dagen, hver dag.

Men lykken er ikke langvarig. Lykken skal ikke være det. Lykken er den lille brusende, boblende følelsen du kjenner i magen når du er nyforelsket og mobilen sier pling, og du vet det er en melding fra kjæresten.

Eller når du får en telefon om at du har fått drømmejobben. Eller når du kommer hjem og oppdager at mannen har ryddet og støvsugd.

Den beste lykken er hverdagslykken.

 


 

 

Her er ti ting som gjør en mamma lykkelig:

1 Når du plutselig våkner en tidlig morgen og oppdager at du har fått sove hele natten gjennom for første gang.

2 «Jeg setter meg på rommet og gjør leksene, jeg»

3 Å dra på matbutikken helt alene.

4 Første skoledag og barnehagedag etter fem uker sommerferie.

5 Varm kaffe.

6 Barn som uoppfordret rydder opp lekene side før de legger seg.

7 «Nam! Fisk til middag igjen!»

8 Når barnet ditt sier du er verdens beste mamma. Enda du har vært sur og sint og kjeftet på alt og alle hele dagen.

9 «Vi går ut og leker litt, vi».

10 Når barnet klarer å spise selv.

11 Skeive, hjemmelagde gaver.  

12 «Nei da, mamma. Du trenger ikke hjelpe meg på med klærne. Jeg kan kle på meg selv, jeg».

13 Når barnet på punktet over kler på seg selv på under ti minutter.

14 Når Frost-dvd-en er ødelagt, og Netflix er nede. 

15 «Nå må vi skynde oss så vi ikke kommer for sent, mamma».

16 Barn som sover når de skal sove.

17 Besteforeldre som elsker å sitte barnevakt.

18 Fribilletter til lekeland.

19 Når du får tisse i fred.

20 De dagene du får tid til å vaske håret før det blir fett og lukter vondt.

 

Les også: Ti idiotiske ting mødre har dårlig samvittighet for

Les også: Kjære mamma, det blir bedre

 

Har du flere?

 

PS: For flere innlegg fra en sånn passe lykkelig mamma, følg meg gjerne her:

 

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Hvor mye bør barnet mitt sove? (Og hva skjer hvis det sover feil?)

Det evige spørsmålet. Det store spørsmålet. Det viktige spørsmålet. Kanskje det viktigste av dem alle. Hvor mye bør barnet mitt sove? Og sover det nok?

 

 

I Norge har vi ganske rigide regler for hvordan og hvor mye barna bør sove. På vårt første møte med helsestasjonen får vi utdelt lister med nøyaktige leggetider for barna, hvor mange timer de bør sove hver natt og når og hvor lenge de bør dagsove, alt sirlig oppført utfra barnets alder.

Vi får vite at dersom barna våre legger seg for sent, kan de bli sinte og sure, ukonsentrerte, dumme og få dårlig immunforsvar.

Som nybakt mor var jeg livredd for å gjøre noe feil med barnas søvn. Jeg googlet, jeg talte timer og var veldig opptatt av å gjøre alt riktig. Til slutt ble det nesten en besettelse. Jeg stresset hver eneste dag for å få barna i søvn til anbefalte tider og i en periode var det nesten så jeg stod med stoppeklokka. Jeg mener, hvem vil vel ha ukonsentrerte og dumme barn med dårlig immunforsvar?

 

 

Så flyttet vi til Spania. Ungene var ett og to år gamle da vi flyttet. Og i løpet av de to årene vi bodde der, lærte jeg spesielt én ting: Slapp av. Ikke stress. Det ordner seg.

I Spania er det jo en kjent sak at barna får være oppe til langt på kveld, også de helt små.  Men hva i alle dager gjør det med barna? Ifølge de norske ekspertene, skal da alle spanske barn være sinte, sure, ukonsentrerte, dumme og syke. Det var veldig langt fra mitt inntrykk av spanske barn.

Jeg kom i snakk med en barnelege ved søvnavdelingen på sykehuset i Valencia mens jeg bodde i Spania. Han het Gonzalo Pin Arboledas og mente det ikke spiller noen rolle når barna legger seg, så lenge de får nok søvn i løpet av døgnet. Han mente det ikke spiller så stor rolle når på døgnet barnet sov, om det la seg klokka 19 eller klokka 23, så lenge antall timer med søvn ikke ble for lite.

I motsetning til vårt kompliserte regelsystem med sovetider, får spanske foreldre kun ett råd på helsestasjonen om søvn: Sørg for at barnet ditt får nok søvn.

Nå mener jeg ikke at vi skal begynne å legge barna våre klokka 23 på kvelden. I vårt samfunn legger vi oss tidlig, vi står opp tidlig og slutter med dagsoving når vi er rundt 3-4 år. Alt er lagt opp til den døgnrytmen, både i barnehagen, på skolen og senere i jobb.

Men kanskje har vi godt av å frigjøre oss litt fra de strenge sovereglene vi har her.

Vi må jo ikke glemme at barn er forskjellige. Jeg har for eksempel ett barn som trenger veldig mye søvn og ett barn som trenger veldig lite søvn. Det ene barnet sover noen timer mer enn det som er anbefalt i forhold til alder, det andre barnet sover noen timer mindre enn anbefalt.

I dag har vi funnet en god rutine på barnas søvn. Begge får nok søvn og begge er relativt blide og greie, konsentrerte, smarte og friske. I hvert fall stort sett.

Hadde jeg klart å løsrive meg fra helsestasjonens anbefalinger tidligere, hadde jeg kanskje sluppet flere år med stress og fortvilelse over barn som ikke passet inn i det gjennomsnittlige norske barns søvnmønster.

 

Norske helsemyndigheters anbefalinger:

 

12 måneder

Dagtid: 2.5 timer

Om natten: 11, 5 timer

 

2 år

Dagtid: 1.25 timer

Om natten: 11.75 timer

 

3 år

Dagtid: 1 time

Om natten: 11 timer

 

4 år

Om natten: 11,5 timer

 

5 år

Om natten: 11 timer

 

6 år

Om natten: 10,75 timer

 

7 år

Om natten: 10,5 timer

 

8 år

Om natten: 10,25 timer

 

9 år

Om natten: 10 timer

 

10 år

Om natten: 9,75 timer

 

11 år

Om natten: 9,5 timer

 

12 år

Om natten: 9,25 timer

 

13 år

Om natten: 9,25 timer

 

14 år

Om natten: 9 timer

 

15 år

Om natten: 8,75 timer

 

16 år

Om natten: 8,5 timer

 

Leggetider:

Åtte år gamle barn bør legge seg klokka åtte.

Eldre barn ett kvarter seinere for hvert år.

Ingen barn bør være oppe etter klokka halv ti.

 

Spanske helsemyndigheters anbefalinger:

Sørg for at barnet ditt får nok søvn.

 

Les også: Dette skader barnet ditt!

Les også: Hva gjør jeg feil?

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kjerringråd som funker

Jeg elsker kjerringråd, rett og slett elsker de. Og jeg bruker de ofte. Både når barna kommer hjem fra bursdag med tyggis i håret, når de har blitt stukket av insekter og jeg bruker de som alternativ til dyre skjønnhetsprodukter.

 

 

Her skal du få mine aller beste kjerringtips. Og vi begynner med barna og det som fort legger en demper på en ellers fin dag, nemlig insekter, brennesle og neseblod.

 

Vepsestikk

- Smør surmelk eller agurk på stikket

 

Myggstikk

- Rå tomat lindrer kløe. Har du ikke tomat? Bruk Ketsjup.

 

Brennesle

- Smør på saften fra stilken til en løvetann.

- Smør på saften fra stilken til brenneslen.

- Hell over eddik.

 

Tyggegummi eller kvae i håret

- Smør olivenolje i håret og gre med en kam.

 

Tyggegummi på klær

- Legg plagget i en plastpose og legg i fryseren i et døgn. Da stivner tyggegummien og du kan lett pille den av.

 

Neseblod

- Legg en pakke frosne grønnsaker (eller noe annet kaldt) høyt mellom skulderbladene. Neseblodet stopper nesten med en gang. Det er helt sant.

 

Solbrenthet

- Skjær en kiwi eller en sitron i to og gni over huden.

 

Spritusj i ansiktet (Et velkjent fenomen blant småbarnsforeldre)

- Smør på smør og tørk av.

 

Det er ingen hemmelighet at man eldes tre ganger raskere etter man har fått barn. Jeg har i hvert fall fått både grått og tørt hår, pigmentflekker, poser under øynene og fet hodebunn etter jeg ble mamma. Sistnevnte handler først og fremst om mangel på dusjing. Her er noen enkle og billige tips som kan erstatte dyre behandlinger og skjønnhetsprodukter:

 

Såre og sprukne lepper

- Medela Purelan - krem for såre brystvorter. Fåes på apoteket. Bruker denne både på meg selv og på barna. Dette er den eneste kremen som virkelig hjelper mot tørre, røde og såre lepper. Spesielt om vinteren.

 

Poser under øynene og åreknuter

- Hemoroidekrem. Den trekker nemlig sammen blodårene.

 

Kroppsskrubb

- Kaffeskrubb - bland 2dl kaffegrut med 2dl kokosolje.

- Sukkerskrubb - bland 2dl sukker med 2dl olivenolje.

 

Ansiktsskrubb

- Bland sammen en teskje natron og en teskje olivenolje.

 

Sminkefjerner

- Olivenolje eller balsam på en bomullsdott.

 

Ansiktsmasker

Beroligende maske mot rød og sensitiv hud:

- Lag en kopp med grønn te og la den avkjøle seg. Bland i en liten dæsj revet ingefær og saften fra en halv sitron.

- Knus havregrynen og bland dem med litt vann og honning.

 

Mot tørr hud:

- 2ss yoghurt og 1ss honning.

- Mos ½ avocado og tilsett 4ss honning.

 

Mot fet hud:

- Bland 1ss honning, saften av en halv sitron, 1 eggehvite og 3ss yoghurt naturell eller gresk yoghurt.

 

Rød i ansiktet

- Gni en sitronskive over huden. Funker også hvis du rødmer lett og vet du skal gjøre noe flaut.

 

Kviser

- Legg på kokt løk eller potetmel.

 

Tørr hud på føttene

- Smør føttene inn med olivenolje og tre på brødposer over. Ta på sokker og sov med oljen om natta.

 

Bodylotion

- Smør deg inn med kokosolje eller olivenolje.

 

Fyldigere vipper

- Ta på litt babypudder på vippene under maskaraen.

 

Barbering

- Bruk babyolje i stedet for barberskum. Gjør huden så fin og myk.

 

Gule negler

- Gni en halv sitron over neglene.

 

Tørt hår

- Bland kokosolje med honning og ha i vått hår som hårkur.

- Bland 2 eggeplommer, 2ss honning og 2ss olivenolje og bruk som hårkur.

- Ha olivenolje i tørt hår og la det virke i ti minutter før du dusjer.  

- Bruk vannbasert glidemiddel i vått hår etter du har dusjet og la det sitte i. Inneholder masse fukt og tar knekken på brusete hår.

 

Tørrsjampo

- Bland sammen like mengder bakepulver og maizena og ha det i hårrøttene. Bruk evt. en sminkebørste for påføring. Har du mørkt hår, kan du ha i litt kakaopulver.

 

Fett hår

- Ha i 1dl bakepulver i en flaske og fyll opp med 1,5dl vann. Rist godt og bruk i stedet for vanlig sjampo.  

- Vask håret med grønnsåpe.

 

Ettervekst

- Smør sitronsaft på hårrøttene og gå ut i sola.

 

Funker som bare rakkern, og koster nesten ingen ting. 

Har du noen gode kjerringråd på lur? Del gjerne i kommentarfeltet.

 

Les også: En liten oppmuntring til deg som har lagt på deg i sommer

Les også: Tre ting alle nybakte mødre bør ha

 

PS: For flere oppdateringer om lure kjerringråd, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Casa Kaos unboxing

Jeg har vært på storshopping, på apoteket, og så har jeg hørt at sånne unboxing-videoer er så populært. 

Her er min fangst fra shoppingrunden på det lokale apoteket.

 

 

Vil du ha flere slike unboxing-videoer? Skal jeg fortsette å følge trendene og vise dere hva jeg shopper? Legg i så fall igjen en kommentar under her.

 

Les også: Netthandel fail

Les også: Designveskene du faktisk har råd til ... eller

 

PS: For flere oppdateringer fra en trendy blogger, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

En idyllisk natt i naturen (not)

Forrige helg var det den årlige Natt i naturen-natten. Nå skal ikke jeg påberope meg og være noen villmarkens datter, men jeg er da vokst opp med en mamma som dro meg ut på tur i både fjell og skog hele tiden. Og så har jeg to barn som elsker å være ute, som bryr seg fint lite om det er regn eller snø.

Det har da blitt noen overnattinger i gapahuk og telt de siste årene, og som den gode moren jeg faktisk er, tenkte jeg altså at det var god idé å sove ute i telt denne natta. 

 

 

Vi pakket med oss telt, varme klær, grillmat, soveposer, liggeunderlag, hodeputer, lommelykt, frokostblanding, en kjølebag med melk og yoghurt og stappet hele familien inn i bilen. 

Jeg vet ikke om du husker så langt tilbake som til forrige helg, jeg har litt problemer med sånt selv, men været her på Toten var strålende. Det var solskinn, det var 20 varmegrader, det var shorts og det var t-skjorte. 

- For en nydelig høstdag, tenkte jeg da vi rullet ut innkjørselen retning Stenberg - et lokalt friluftsmuseum der alle vi villmarkens folk skulle samles denne natta. 

Det begynte riktig så bra. Mannen satte opp teltet mens barna og jeg plukket markjordbær i skogkanten. Vi grillet kyllingfilet og pølser på store, varme fellesgriller. Etter middagen gikk vi en tur og fant både sau, ei bru med troll under og ei låvebru å hoppe fra. Ekte villmarksidyll. 

På veien tilbake, begynte jeg å fryse. Sola var på vei ned, varmen forsvant og jeg angret på at jeg verken hadde tatt på eller med ullundertøy slik mannen hadde vært så smart å gjøre. Ungene ble kalde på fingrene og ørene. 

Jeg vet mannen sa til meg før vi dro at det kunne være smart å ta med ull, men jeg viftet det vekk. Det var jo så varmt og godt ute. Klok av skade minnet han meg ikke på dette, da jeg begynte å fryse. 

Jeg hater å fryse, jeg rett og slett takler det ikke, så jeg måtte kjøre hjem og hente mer klær. Jeg stilte varmeapparatet i bilen på 25 grader og satte cellulitt-grillen på full pinne. Etter 20 minutter var jeg hjemme, skiftet til ullundertøy, tok på meg en ekstra fleecegenser og pakket sammen vanter og luer. Så var det full varme på bilen og full gass tilbake.

Vel tilbake utførte vi enda litt mer villmarksidyll og padlet rundt på tjernet i kano helt til det ble så mørkt at vi ikke så noen ting, før vi satt oss rundt bålet sammen med speiderne og sang "Jeg er en liten undulat". 

Men så skulle vi legge oss, og det var da det begynte å bli skikkelig kaldt. 

Vi hadde gode soveposer, og jeg vet hvor varmt det blir nedi disse soveposene, så jeg tvang ungene til å kle av seg både ull og fleece slik at de ikke skulle svette ihjel i løpet av natta. 

- Ja, det blir litt kaldt med en gang, men bare vent til du kommer nedi soveposen din, formanet jeg, og dro glidelåsen helt opp. Og så gjorde jeg det samme med meg selv. 

Klokka var 22. Jeg lukket øynene, så opp på stjernene som blinket gjennoppen av lavvo-teltet, dro soveposen ekstra godt igjen, og lukket øynene. 

Ungene sovnet fort. Jeg derimot, frøs. 

Klokka 22.15 krøp jeg ut av soveposen og tok på meg ullstilongsen min under treningsbuksa. 

Klokka 22.40 tok jeg på meg ulltrøya, ullsokker og en fleece-genser. 

Klokka 22.55 la jeg jakka til mannen under soveposen for å prøve å isolere kulden fra bakken. 

Klokka 23.15 våknet seksåringen og frøs. Mannen kledde på henne ull og fleece og stappet henne godt nedi soveposen igjen. 

Klokka 23.25 la jeg jakka mi under soveposen, i tillegg til mannens, for å prøve i stenge av for kunden fra bakken. 

Klokka 23.45 byttet jeg fra treningsbukse til Bergans turbuksa mi. 

Klokka 23.55 tok jeg på meg jakka inni soveposen.

Klokka 00.15 våknet seksåringen igjen og frøs. Mannen la to jakker over henne. 

Klokka 00.45 tok jeg på meg lue og vanter.

Klokka 01.15 våknet seksåringen igjen.

Klokka 01.20 satt seksåringen og jeg i bilen på vei hjem. 

Klokka 01.50 sov mor og datter søtt sammen i den store, gode, myke, deilige, varme sengen min. 

Jeg følte meg ikke veldig som villmarkens datter da vi neste dag labbet opp the walk of shame mot teltene og de friske friluftsmenneskene som hadde tilbragt hele natten ute og som nå satt ved tjernet og spiste frokost. 

Vi ble heldigvis møtt med: Ja ja, dere prøvde i hvert fall. Det er lov å snu. Og så konkluderte vi med at vi hadde blitt lurt av det varme været som var tidligere på dagen og at sommersovepose var for kaldt for en septembernatt. Heldigvis var det flere som hadde bommet på temperaturen og frosset i sommersoveposer. Ikke fordi jeg liker at folk fryser, det gjør jeg absolutt ikke, men fordi det alltid er fint å slippe å være den eneste som tar dumme avgjørelser. 

Vi kommer garantert til å sove ute igjen. Men det blir nok ikke før til våren. Og ikke før natt-temperaturen når minst 10 grader. Ellers drar jeg hjem. For jeg hater nemlig å fryse. 

Flere her som er en ekte villmarkens datter eller sønn? 

 

Les også: Nå skal vi pokker meg skape barndomsminner her!

Les også: Når en småbarnsfamilie skal ut på ski ...

 

PS: For flere oppdateringer fra en ekte friluftsmamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

Barna våre skal aldri, aldri måtte tilpasse seg mobberne!

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt: Åh, nei, det kan du ikke gjøre, barna dine kan bli mobbet.

 

sad child next to the grass
Licensed from: altanaka / yayimages.com

Det begynte med navnene til barna mine. Åh nei, du kan ikke kalle barna dine det. Det er nesten ingen som heter det. Navnet rimer på så mye rart. Det er så lett å lage tullenavn av de navnene. Barna dine kan bli mobbet.

Det fortsatt da vi valgte ikke å døpe barna våre, men i stedet ha navnefest. Åh nei, du bør døpe de. Tenk når de skal konfirmeres da. Tenk om de er de eneste i klassen som ikke kan konfirmere seg i kirken, eller som må døpe seg som 14-åring. De kan bli mobbet.

Jeg har fått høre at jeg ikke kan servere kun gelé i barnebursdag (Selv om det er det beste bursdagsbarnet vet). At jeg må ha en skikkelig bursdagskake, for eller kan barnet bli mobbet. 

Jeg er også en sånn mamma som lar barna mine få kle på seg selv. Det har de gjort helt siden de var store nok til det. Det har resultert i en del rare antrekk, både i barnehagen og på skolen. Og ja da, du vet hva som kommer nå: Åh nei, du bør ikke la barna dine gå i sånne rare klær. De kan bli mobbet.

Og jeg har hørt så mange rare råd andre foreldre også har fått, for at barna deres ikke skal bli mobbet:

Du bør trene datteren din til å bli mer utadvendt og sosial. Hvis ikke kan hun bli mobbet.

Sønnen din bør bli litt tøffere. Ellers kommer han til å bli mobbet. 

Du bør sørge for at barna dine har skikkelige klær på seg når de begynner på skolen. Der kan de ikke løpe rundt i bare ullundertøy, vet du. Da kan bli mobbet.

Går sønnen din på dansing? Du skal ikke få han over på fotball da? Så slipper han å bli mobbet?

Husk å fjerne den rosa neglelakken sønnen din har på seg før skolestart på mandag, da. Skal du ikke? Jo, men det må du. Han kan bli mobbet for det.

Vi voksne er veldig opptatt av å passe på at barn ikke blir mobbet. Og ja, jeg er helt enig, vi må passe på det, men ikke ved å innrette oss etter mobberne! Ikke ved å korrigere barna våre og presse dem inn i «normal-boksen» slik at de blir usynlige for mobberne. Hvilket signal sender vi egentlig til barna våre da? Jo, at det er deres egen skyld hvis de blir mobbet.

Det er akkurat det samme som å si til jenter og kvinner at de ikke må kle seg i skjørt og gå alene ute på kvelden for de kan bli voldtatt. Det er aldri, ALDRI, kvinnens skyld at hun blir voldtatt. Og det er aldri, ALDRI, barnets skyld at han eller hun blir mobbet.

Vi skal snarere tvert imot oppfordre barna våre til å være akkurat sånn som de er. De skal få gå i de klærne de liker, de skal få holde på med de tingene de selv er interessert i, de skal få ha rare navn, de skal få ha håret sitt akkurat slik de vil, de skal få bruke neglelakk selv om de er gutter, de skal få være sære og annerledes, rare og snodige, være døpt eller ikke være døpt, heterofile eller homofile, og det skal andre respektere. 

Og så er det de som mobber vi skal forandre. For det er faen meg (unnskyld språket) ikke barna våre som er problemet, det er mobberne! 

 

Les også: Ikke rart at barna våre mobber

Les også: Nei, det er ikke synd på barnet ditt

 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma med barn med rare navn, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

En ting alle gode foreldre gjør

Og nei, det handler ikke om å arrangere de flotteste barnebursdagene, bake de fineste kakene, besøke Sabeltann i sommerferien eller sørge for at barnet ditt ikke bruker iPaden mer en den daglige halvtimen ekspertene anbefaler. 

Det handler om å hjelpe barnet ditt med å håndtere følelsene sine.

 

 

Med andre ord, la barnet ditt få lov til å være sint, sur, lei, rasende, vill, aggressiv, voldsom, trist og alle disse såkalte negative følelsene og sinnsstemningene som hører barndommen og livet til.

KK.no skriver om psykolog og professor John Gottman som har forsket på barnefamilier og hvordan foreldre og barn reagerer på hverandre i emosjonelt ladede situasjoner. Barna i disse familiene har blitt fulgt fra fireårsalder til de ble ungdom.

Basert på denne forskningen, konkluderer Gottman med at det særlig er én ting du som forelder bør sørge for å gjøre, som virkelig kan avgjøre hvor barnet ditt ender opp sosialt, helsemessig, emosjonelt og karrieremessig, nemlig emosjonell trening, skriver KK.no.

Det er ikke noe gøy å se barnet sitt sint eller trist. Vi ønsker jo kun det beste for våre barn, og i vår higen etter å ha glade, harmoniske og lykkelige barn, er det lett å overse, avlede eller i verste fall forby barna våre å ha negative følelser.

Ta deg sammen. Skjerp deg. Gå på rommet ditt til du slutter å være sint. Her i huset er vi ikke sinte på hverandre. Nei men, ikke vær lei deg da, vil du ha en is? Ikke gråt. Hey, se på den fuglen der. Og så videre, og så videre, alt for å unngå negative følelser.

Men barn trenger å være sinte og triste. Og de trenger at vi foreldre godtar de negative følelsene deres og hjelper dem med å kjenne igjen, regulere og uttrykke dem på en forsvarlig måte i stedet for å lukke øynene for alt som ikke er idyllisk og vakkert.

Noen barn er også voldsomme og aggressive. Og de trenger mer enn noen andre å få hjelp til å håndtere følelsene sine. Det siste de trenger er kjeft og irettesettelser.  

Dessverre er det sånn at foreldre med viljesterke og eksplosive barn, ofte blir møtt med hoderisting, sukking og de blir stemplet som dårlige foreldre. Fortvilte foreldre med barn på fly forteller at de får kjeft fra andre passasjerer hvis barna deres gråter eller raser under flyturen. Vi er veldig opptatt av at barn skal oppføre seg bra i det offentlige rom, men vi glemmer helt å forstå hvorfor noen barn ikke klarer å oppføre seg perfekt hele tiden.

Psykolog og professor, Frode Thuen sier til KK.no at mye av det vi sliter med som voksne, handler nettopp om følelser vi ikke har håndtert på en god måte.

Så gjør barna dine en tjeneste, tillat dem å ha negative følelser, og hjelp dem med å håndtere dem i stedet for å bli sint eller overse dem.

Så kan du slå deg på brystet og kalle deg en god forelder.

 

Jeg har tidligere skrevet en del om Ross Greene og hans metode og tilnærming til eksplosive barn, hvilket jeg er stor fan av og har brukt med stor suksess her hjemme. Her kan du lese mer om det:

Utfordrende og eksplosive barn

Regler og grenser er ikke løsningen på alt

 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma som syns det er helt okei å være sint, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Så gjorde vi det jammen igjen ...

Det vi ikke skulle gjøre i år. Det vi gjorde i fjor, og året før, og året før der, og som vi bestemte oss for at vi aldri skulle gjøre igjen.

Vi har snudd døgnet i sommerferien, og latt barna være opp til langt på natt.

 

 

Det begynner så bra. De første dagene i ferien er barna i seng til vanlig tid. Halv åtte, åtte. Dette går jo fint, tenker mannen og jeg, og nikker til hverandre over kveldsmaten.

Men etter den første uka, blir klokka plutselig halv ni før de to kråkene sover. Men både mannen og jeg er enig i at det går greit.  

Det er jo tross alt ferie.

I løpet av den andre uken, forskyves leggetiden sakte men sikkert til både ni og halv ti.

Hele dagen forskyves. Vi spiser frokost klokka elleve. Lunsj klokka tre. Og middag klokka åtte.

Og etter middagen må vi jo ha is. Og kanskje noen jordbær. Og hvis det ikke regner må vi jo ta en tur rundt i hagen og plukke noen markblomster. Eller hoppe litt i plaskebassenget. Hvis det regner, må vi kose oss litt ekstra inne med en film.

Det er jo tross alt ferie.

Den tredje uken i ferien, blir klokka både ti og elleve før barna kommer seg i seng. Det er jo så lyst ute. Og så får vi så koselig besøk. Vi griller og prater og barna hopper på trampolinen og isen blir tatt frem klokka halv elleve.

Jeg prøvde sånn halvhjertet å få dem litt tidligere i seng de siste dagene av ferien, slik at de skulle ha snudd døgnet før skolestart. Men hey, det var jo tross alt de siste dagene av ferien. De måtte vi nyte til fulle.

Så kom hverdagen.

Krasj, pang. Midt i fleisen.

Plutselig begynte mannen å pendle med kvart på sju-toget til Oslo igjen. Og jeg hadde ignorert både mail og jobb i flere uker, og hadde masse å gjøre.

Og ungene ... de var lys våkne. Ikke snakk om at de ville legge seg klokka halv åtte. 

Jeg prøvde varm melk. Jeg prøvde tv. Jeg prøvde å lese en bok. Men det er begrenset hvor mange bøker man gidder å lese for dem på en kveld.

Det går seg vel til etter hvert. Men til neste år, da skal vi i hvert fall ikke gå i den samme fella. For nå har vi lært.

Til neste år ...

Drøyer dere leggetiden i ferien?

 

Les også: Ti foreldre-feller de fleste har gått i

Les også: Skrelle-fella - ta deg i pære

 

PS: For flere oppdateringer fra en litt trøtt mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

hits