hits

oktober 2014

Tid for krangel - Du snorker

Hey! Du snorker, sier jeg svnig og dytter borti mannen med foten.

Ingen reaksjon.

Du snorker! sier jeg hyere og sparker han i leggen.



Au! grynter mannen og snur seg mot meg: Det gjr jeg vel ikke. Jeg har jo ikke sovnet enn.

Jeg himler med ynene i mrket. Ne hei, s du ligger vken og snorker da?

Jeg har ikke snorket, sier mannen irritert. Jeg merker da nr jeg sovner, og jeg har ikke sovnet enn. Jeg har ligget vken og tenkt.

Ha ha ha. Ligget vken og tenkt du. Da har du nok sovnet uten at du har merket det, sier jeg og kveler en latter.

Det har jeg ikke. Tror du ikke jeg vet nr jeg sovner eller? sier mannen surt og snur seg rundt p siden igjen.

Tror du jeg ligger her og finner p ting eller? sier jeg surt tilbake. Tror du jeg synes det er s jvlig gy ligge her midt p natten og sparke deg i leggen, at jeg gjr det bare p gy? H?





Jeg snur meg rundt med ryggen mot mannen.

Fem minutter senere blir jeg revet ut av den florlette, begynnende svnen igjen. Mannen tar noen lange magadrag og durer s hele senga rister.

Jeg banner for meg selv, og sparker han i leggen igjen.

Du snorker. Kan du slutte med det der! sier jeg og setter meg opp i senga.

Kutt ut! sier mannen og setter seg opp ved siden av meg. Jeg snorker ikke. Tror du ikke jeg hadde hrt det selv, eller?

Nei, det gjr du tydeligvis ikke, sier jeg og sukker tungt mens jeg faller bakover i senga igjen.

Hvis du skal drive og holde meg vken hele natta, gr jeg og legger meg inne hos ungene, sier mannen og tar et godt grep rundt puta si med begge armene p vei ut av senga.

Hvis jeg skal drive og holde deg vken? Det er faktisk du som holder meg vken... Men mannen er allerede ute i gangen p vei til ungenes soverom.

Jeg krller meg sammen i senga, surrer den store dobbeldyna godt rundt meg og legger meg p den myke puta.

"Hvisjegskal drive og holdedegvken", fnyser jeg fr jeg forsvinner inn i drmmeland igjen.

Flere her som kjenner noen som nekter for at de snorker?

PS: For flere tpelige krangler, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Vanskelige bursdagsinnbydelser

Det er f ting som engasjerer foreldre mer enn bursdagsinnbydelser. Hvem skal bes? Hele klassen? Alle jentene eller alle guttene? Eller er det greit bare be noen f utvalgte?



Etter jeg skrev et innlegg om bursdagsinnbydelser for noen uker siden, har kommentarene haglet inn. Og dere har virkelig ftt meg til tenke, og til og med endre mening p noen omrder.

De fleste skoler og barnehager har regler, eller retningslinjer, for hvordan innbydelsene skal foreg. Det synes jeg er fint. Jeg er i utgangspunktet tilhenger av at man enten ber hele klassen/gruppen, eller alle jentene eller alle guttene.

Jeg mener dog at dette ikke br skje under tvang, men at mlet m vre at barna selv kommer frem til at alle skal bes. Vi kan fint legge litt ansvar p barna vre og kreve litt tankegang under topplokket. Det har de ikke vondt av

Vil du lese hele innlegget mitt, finner du det her: Skal alle i klassen konsekvent inviteres i bursdag?

Men like fullt, min grunntanke var alts at man ber enten alle eller ingen.

Men s begynner jeg skjnne at verden ikke er s svart/hvit. Og bursdagsinnbydelser kommer jo som kjent i alle regnbuens farger.




Mange foreldre har opplevd bli mobbet og utestengt selv som barn. Det er vonde minner som blir dratt frem nr man fr egne barn.

Disse foreldrene er gjerne splittet i to. Den ene delen mener det er helt uakseptabelt ikke be alle. For vi m tenke p de som blir utestengt og som kanskje ikke har s mange venner.

Den andre delen mener det stikk motsatte, og argumenterer med at det bare gjr vondt verre bli bedt i en bursdag der man egentlig ikke er nsket. Der man blir bedt fordi foreldrene til bursdagsbarnet har bestemt det.

Det kan jeg forst. Hvorfor skal man ha lyst til g i bursdagen til noen som trkker p deg gjennom hele skoledagen?

En leser skriver:

Vi som har kjent p det vre mobbet og bli holdt utenfor vi klarer fint (iallefall jeg..) skjnne at vi egentlig ikke er nsket selv om (og kanskje srlig om) det finnes "regler" for hvem og hvordan bursdager skal arrangeres. Jeg ville aldri latt meg tvinge til g i bursdag til noen som mobbet meg og jeg ville aldri invitert noen som mobbet meg. Og viktigst for meg jeg kommer aldri til tvinge mitt barn til dette heller dersom han skulle vre i samme situasjon en gang.

Eller denne leseren som angrer p at hun sa ja til en bursdagsinvitasjon der hun egentlig ikke var nsket:

Ble faktsisk invitert til en bursdag i 6 klasse, det skulle jeg aldri sagt ja til.. Har aldri flt meg s alene med s mange barn rundt meg.

Nr mange foreldre i tillegg har den regelen at barna skal g i alle bursdager de blir invitert i, blir det ekstra vanskelig for mobbeofrene.

Denne regelen grunner nok i et nske om beskytte mobbeofrene og en frykt for at ingen dukker opp i bursdagen deres. Men den kan virke mot sin hensikt. Jeg mener barn m f lov til si nei til g i en bursdag de ikke har lyst til g i. Men da m vi vre sikker p at det dukker opp andre barn i bursdagen. Men hvordan vet vi det?

Og hva nr det s er mobbeofferet som skal feire dagen sin. M de ogs be hele klassen eller alle jentene/guttene? Det er forstelig at han eller hun ikke har lyst til ha mobberne p festen.

En leser opplevde at snnens bursdag ble delagt fordi han mtte be hele klassen:

Etter bursdagen, etter at siste gjest var gtt, satt vr gutt og grt. Den store dagen han hadde gledet seg til i lang tid var blitt til et mareritt. Jeg bestemte der og da at dette var siste gang politisk korrekthet skulle delegge mine barns store dag. I s fall kunne vi droppe hele feiringa.

En annen leser forteller at hun ble banket opp i sin egen bursdag det ene ret hun ba hele klassen:

Hvem ble ikke invitert? De som hadde mobbet meg, sltt meg, og vrt forjvlige mot meg dag ut og dag inn. Det ene ret hvor en av disse ble invitert, s ble jeg som bursdagsbarn banket opp i mitt eget selskap."'


Foto: Creative commons - Will Clayton

Okei, s kanskje man ikke skal tvinge gjennom at hele klassen skal bes likevel. Kanskje er det greit bare be noen. Mange mener det. Og regelen virker da vre at hvis man ikke skal invitere alle, s m man invitere et mindretall slik at det ikke bare er noen f som ikke blir bedt.

Men da fr man et nytt dilemma. Hva om det er de samme som ikke blir bedt gang p gang? Frste gang er det kanskje greit, fordi man er seks stykker som ikke blir bedt. Andre og tredje gange og. Men nr de andre som ikke ble bedt, har vrt i flere andre bursdager, og det kun er ett barn igjen som ingen inviterer... Hva da?

Nei, da er det lettere og bare hndheve "alle eller ingen-regelen". Barn m vel tle omgs barn de har et problematisk forhold til? Det er egenskaper de m trenger som voksne.

Men s var det en leser som fortalte at hennes gutt er hysensitiv, og ikke tler ha s mye sty rundt seg:

I hans egen bursdag satt han p gangen fordi det var s mye brk ... Felles bursdag skal hindre at noen faller utenfor, men hva med de som faller utenfor nettopp p grunn av denne regelen?

Og s har du de som ikke har rd til invitere hele klassen eller gruppen i bursdag. Eller som ikke har plass til ha hele gjengen hjemme hos seg.

Hvis man skal flge "alle eller ingen-regelen", fr aldri disse barna feiret bursdag. Og det er heller ikke riktig.

Dessuten vet vi ikke alltid hvordan forholdene er hjemme i mange familier. Hva om en av foreldrene er syk:

Her har vi kronisk sykdom i hjemmet og vi klarer ikke ha s mange barn p en gang. Vi har sagt at han kan be de han pleier leke med til daglig, gjerne en 5-6 stk. Men vi blir ikke s populre hos foreldrene i klassen. Men de vet ikke hvordan saken er. Vil ikke utlevere oss heller."

I tillegg dukket det opp et veldig bra argument om kjnnsdelte bursdager. Hvis man bare skal be alle guttene, eller alle jentene... Hva da hvis bursdagsbarnet har venner av begge kjnn? Hva om bursdagsbarnet har seks guttevenner i klassen, og n jentevenn? Da vil jo denne ene jenta fle seg veldig utenfor som ikke blir bedt i bursdagen til bestevennen.

Om jeg har blitt noe klokere etter denne diskusjonen? Ja, det har jeg.

Om jeg har kommet frem til en fasit? Nei, snarere tvert i mot.

Det er mange hensyn ta. Og jeg ender vel igjen opp med at man br ha som ml at man ber enten hele klassen/gruppen eller bare jentene/guttene. Men at det m vre mulig vise skjnn dersom noen ikke nsker flge denne regelen. Vr ydmyk og ikke dundre p med kritikk til foreldre som velger annerledes. De har helt sikkert en grunn vi ikke vet om.

Og s m vi snakke med barna vre. Og ikke minst, vi m lytte til det de sier. Vil de ikke be alle, eller vil de ikke g i en bursdag, m vi ikke bare svinge pekefingeren og hndheve "alle eller ingen-regelen" uten hre hvorfor. Tanken er god, men det kan gjre vondt verre for de vi prver beskytte.

Bursdagsinnbydelser er vanskelig, og det er ikke sikkert det er mulig gjre alt riktig hele tiden. Som i de fleste andre omrdene i livet.

Men vi m alltid strebe etter at alle barna blir bedt i om ikke alle, s i hver fall noen bursdager i lpet av skoleret, og at ingen barn opplever at ingen dukker opp p bursdagsfesten deres.

Hva mener du? Skal alle i klassen eller gruppen konsekvent bes, eller er det greit bare be noen?


PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.


Aldri mer bake med barna

Jeg liker egentlig ikke bake med barna. Jeg er altfor utlmodig og vil bare f jobben gjort. Men av og til, nr jeg er p skikkelig godt humr, kan snne supermamma-tanker sl ned i hodet mitt, som for eksempel: Nei, n tror jeg jammen jeg skal bake litt med barna. Det blir koselig.

Og det var akkurat en snn tanke som slo ned i helga.

Dette blir koselig. La oss bake en eplekake.

Jeg plasserte treringen p kjkkenbenken og fireringen p en stol. S fant jeg frem mel, smr, sukker og egg. En bolle, en sleiv og mlebeger.




Jeg vil helle, sier Lillemann og strekker ut hendene nr jeg skal mle opp tre desiliter hvetemel.

Nei, vet du hva. Akkurat dette m jeg gjre, sier jeg og pner melposen.

Nei, jeg vil, sier Lillesster og vifter med fingrene mot den hvite og bl melposen.

Jeg prver igjen forklare at akkurat oppmlingen av mel m nok jeg gjre, at melposen er tung og at det er viktig at det blir riktig.

Lillesster begynner grte, s jeg gir kjapt etter. Jeg vil ikke delegge den koselige bakeaktiviteten fr vi har begynt. Av erfaring vet jeg at dersom jeg gir etter fr den frste tren faller, kan stemningen snus relativt kjapt.

Okei, okei, okei. Du kan f helle, sier jeg til Lillesster og trykker melposen inn i hendene hennes.

Urettferdig! roper Lillemann og sparker i skapdra.

Nei men slapp n av, lille venn. Da fr du helle melet oppi bollen etterp.

Kompromiss akseptert. Krise avverget.

Lillesster heller mel. Tre desiliter i mlebegeret og tre desiliter p kjkkenbenken. Lillemann heller melet fra mlebegeret og opp i bollen.

Jeg vil rre, sier Lillemann og strekker seg opp p t for se ned i bollen. Klok av skade, finner jeg frem to rrespader. En til hver. S plasserer jeg bollen mellom dem, og ber de vre litt forsiktig nr de rrer s ikke melet spruter utover.

Siden de drar i bollen fra hver sin retning, og ikke blir enig om hvor midten er, rrer de s hardt at melet spruter ut over hele kjkkenbenken. Og gulvet.

Jeg tar fra dem bollen og brster melet p benken ned i bollen igjen. S lfter jeg Lillemann opp p kjkkenbenken og plasserer bollen mellom dem. Nyaktig imellom.

Snn. N kan dere rre begge to. Ingen flytter den bollen! Og ingen krangler! Pekefingeren min spretter opp som om den skulle hatt en springfjr festet i seg.

Men barna flger ikke med. De har sleiv-slsskamp i bollen.

Jeg heller i litt mer mel, kanel og bakepulver.




Mens jeg finner frem eplene, tmmer Lillesster halve posen med kanel i munnen. Hun freser og grter og spytter vilt rundt seg. En stor, seig kanelklyse havner midt i rra. Jeg later som jeg ikke ser det, siden jeg ikke har nok mel til begynne p nytt. Det er bare vi som skal spise kaka likevel. Tror jeg. Hper jeg...

Etter Lillemanns ansiktsuttrykk, har han hatt en finger med i spillet.

Han holder seg over munnen med begge hendene mens han prver holde latteren tilbake. Han ser ut som om han skal eksplodere. Ansiktet er rdt og ynene smale. Som for holde dem p plass. Jeg mistenker de hadde sprettet ut av ansiktet hans hvis han hadde pnet ynene.

Jeg heller vann i den lille, pesende munnen og sender Lillemann et smalt blikk. S stapper jeg en drue inn i kanelmunnen og lukker den igjen.

Lillemann kjemper fortsatt mot latteren, men glemmer den kjapt nr han fr se druene.

Jeg setter druene mellom dem og hper de blir opptatt med dem slik at jeg kan f bake i fred.

So much for koselig bakestund med barna!

Jeg skreller og deler opp eplene. Bde druer og kanel blir fort glemt nr ungene fr hver sin kniv. De skjrer eplene i bter store som appelsinbter. Lillemann skjrer seg i fingeren og farger eplebitene rde. Jeg blser, plastrer og kaster eplene. En kanelklyse i kaka kan jeg tle. Men blod... Der gr grensa.

Jeg sier nei tre ganger til sprsml om de kan f vre med og knekke eggene. Den fjerde gangen sier jeg: Okei, da. Men prv ikke sle s mye, da. Men jeg tenker med en gang at det var en helt meningsls uttalelse som kom p ren autopilot. For skal en trering og en firering knekke egg, ja da blir det sl.

Av de fire eggene som skulle i bolla, havnet to p gulvet og en i fanget til Lillesster. Jeg knekker de siste eggene selv til store protester.

Mens sukkeret og eggene vispes sammen av kjkkenmaskinen, spiser barna mel fra bollen.






Prv ikke sle s mye, da, sier jeg igjen p autopilot, uten egentlig legge noe tyngde i kommandoen. Men det burde jeg kanskje ha gjort. For nr eggedosisen er ferdig pisket, ser Lillesster ut som en snmann. Og melmengden i bollen er betraktelig redusert.

S krangler de litt om hvem som skal f smake frst p eggedosisen. Lillesster kommer uheldigvis til klonke Lillemann i panna med tresleiven. Lillemann grter og holder seg for panna. Jeg kjefter p Lillesster som ogs begynner grte. Jeg gir dem to t-skjeier og ber dem forsyne seg av eggedosisen. Dobbeldipping er greit.

Men ikke spis opp alt!, formaner jeg da det ringer p dra.

Etter ha kjpt to lodd for Raufoss fotball, halser jeg ut p kjkkenet igjen for finne ut at hele bollen med eggedosis har gtt i gulvet under en dragkamp.

Siden jeg ikke har flere egg igjen, stapper jeg begge ungene i bilen, uten ytterty, og kjrer ned til nrmeste butikk. Jeg formaner dem om sitte stille i bilen og vente mens jeg lper inn og kjper egg og mel. Det vil de IKKE, s jeg lover dem en sjokoladeplate hver hvis de gjr som jeg sier. Det gjr de.

Vel hjemme igjen, setter jeg ungene foran tv-en med hver sin sjokolade og en pose bortgjemt potetgull jeg hadde tenkt spise etter de hadde lagt seg.

S lager jeg eplekake selv.

Og neste gang jeg kommer p at det helt sikkert hadde vrt koselig bake med barna, skal jeg ta frem dette blogginnlegget og lese det en gang til.

Liker du bake med barna?

PS: For flere mislykkede bakestunder, og lesestunder, og badestunder, og stunder generelt, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Fin gardin

Det er p tide med et interirinnlegg igjen. Denne gangen med tema gardiner.

Det er et dryt r siden vi flyttet inn i huset vrt her p Raufoss. Og alle som har flyttet vet at noe av det siste som kommer opp er gardinene. Her hos oss er det intet unntak.

Og siden vi egentlig ikke har gjort noen ting her hjemme siden vi flyttet inn, vel, bortsett fra male soverommet vrt da, blir det med andre ord lenge til disse vinduene ser noe til nye gardiner.

Men gardiner m man jo ha, derfor har vi tatt det vi har hatt for hnden:

Soverom: Mannens dress og morgenkpe fungerer finfint som gardin. Gardinstangen er av typen "ledning".

Barnas soverom: Her kjrer vi den klassiske teppe-gardinen. Funker alltid!



Hjemmekontor/roterom: Nok en teppe-gardin.

Gjesterom: Dette er en ganske ekslusiv gardin av merket "brudekjole". Litt mkkete dog. Jeg satt ikke akkurat stille og var til pynt i bryllupet mitt.

Soverom: Til slutt litt vinduskarm-design. Jeg m innrmme at jeg forventer litt strre fremgang p oppussingen her i huset, nr vinduskarmen ser snn ut. Eller kanskje det er mannens mte skape erotisk stemning p.

Hvilken gardinstil kjrer du?

PS: For flere interirtips, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

Egoistisk mamma

Nr br man egentlig hente barna i barnehagen? Hvor lange dager kan de ha? Er seks timer ideelt? Sju? Er tte timer for mye? Hva med ni? Og gr det greit med ti timer innimellom?

Det er vanskelig vite. Men det jeg vet, er at den drlige samvittigheten stiger i takt med antall timer barna er i barnehagen.




Den svenske debattanten og forfatteren Rebecka Edgren Aldn, har skrevet et innlegg i Aftonbladet, der hun ber mdre slappe litt mer av og ikke stresse med hente barna s tidlig som mulig.

I gr ble jeg intervjuet om mitt forhold til barnehagehenting. Intervjuene str p Aftenposten.no, Aftenbladet.no og Bt.no i dag.

Rebecka Edgren Aldn mener vi ikke blir bedre mdre av hente barna klokka tre i stedet for klokka fem. Hun skriver blant annet at det har blitt status hente barna tidligst mulig og at mdre konkurrerer om hente tidlig.

Jeg kjenner meg ikke igjen i at det hersker en konkurranse mellom mdre om hente tidligst mulig. Ei heller i at det gir status hente tidlig.

Men det jeg kjenner meg igjen i, er det med den drlige samvittigheten.

N er det p langt nr alle som har mulighet til hente barna fr klokka tre. Og mange har ikke annet valg enn la barna vre i barnehagen i tte, ni timer hver dag. Men er det egentlig s ille da?

Det har inntrykk av at det hersker en holdning her i Norge om at det er synd p barn som er i barnehage. I hvert fall hvis de begynner fr de er to, helst tre r. Og man kan nesten f inntrykk av at barna tar skade av vre i barnehage lenger enn fire, fem timer hver dag.

N er selvflgelig alle barn forskjellig, men mitt inntrykk er at de fleste barn stortrives i barnehagen. Det gjr i hvert fall mine.




Jeg har prvd noen ganger hente dem litt tidlig. Hvis det har passet seg snn i forhold til jobb. Men da mter jeg en pottesur firering som legger armene i kors og lper inn og gjemmer seg p puterommet. Han vil ikke g glipp av frukten klokka 15.

Men okei, en ting er nr man jobber snn at man ikke har noe annet valg enn la barna tilbringe dagene i barnehagen.

Hva med de som jobber fleksibelt, og somegentlig kan hente litt tidligere av og til. Men som likevel velger bruke den timen mellom klokka 15 og 16 p seg selv, eller noe annet viktig.

Bde mannen min og jeg er selvstendig nringsdrivende, og kan dermed ofte vre fleksible i jobbhverdagen. Og det er her den drlige samvittigheten min har en lei tendens til gjre seg gjeldende.

For jeg kan jo hente litt tidligere og heller jobbe p kvelden etter barna har lagt seg. Burde jeg gjre det? Er det det beste for barna? Ja, vil kanskje noen si. Nja, sier jeg. Men er det det beste for meg? Er jeg egoistisk hvis jeg tenker litt p meg selv ogs?

For det er ikke alltid jeg har lyst til jobbe p kvelden. Og hvis jeg er ferdig tidlig en dag, kan det godt hende jeg bruker den ekstra timen p f unnagjort handling og andre gjreml det er en pest ha med barna p.

Og ja, jeg innrmmer ogs at jeg av og til bruker den ekstra timen bare p meg selv. Kanskje setter jeg meg i sofaen med en bok. Kanskje ser jeg p gamle episoder av Friends p formiddags-tv. Eller kanskje tar mannen og jeg en kaffedate p senteret.

Og nr jeg frst er inne p det. Ja, jeg har hatt en hel dag fri ogs. Og likevel levert barna i barnehagen.




Grusomt? Nei, jeg synes egentlig ikke det. For at jeg skal fungere godt, og vre en best mulig mamma for mine barn, er jeg avhengig av jevnlig tid for meg selv.

Jeg hadde en periode da jeg var veldig sliten og var frst helt, og etter hvert delvis sykemeldt. Da hadde jeg masse tid for meg selv, mens barna var i barnehagen. Og jeg trengte det. Jeg har ikke lyst til havne der igjen. Og for unng det, trenger jeg vre litt egoistisk av og til.

I dag gir jeg mer blaffen i bde samvittigheten og hva andre mtte mene, og gjr det som jeg mener er riktig for meg selv, for mine barn og for vr familie.

Selv om det fortsatt hender samvittigheten dukker opp og prikker meg p skulderen.

En ting jeg i hvert fall vet, er at en stresset og sliten mamma ikke kommer noen til gode.

Hva mener du? Hvor lenge br barna vre i barnehagen? Og er det greit leve barna i barnehagen hvis man har fri selv?

PS: For flere egoistiske oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

Billigere barnehage for de med drlig rd

Barnehageprisene skal kuttes med 500 kroner i mneden for familier med samlet inntekt under 405.000 kroner. Samtidig skal prisen kes med 100 kroner i mneden for de som tjener mer.

Dette foreslr regjeringen i statsbudsjettet som ble lagt frem i dag.




Dette er et veldig bra tiltak, og et skritt i riktig retning for bekjempe fattigdom blant barn i Norge. Flere barn vokser opp i lavinntektsfamilier, og andelen kte fra 5 til 8 prosent fra 2002 til 2012.

Men...

Jeg skulle gjerne sett at grensen for f billigere barnehage blir oppjustert noe. En familie som samlet tjener 405.000 kroner i Norge i dag, har veldig drlig rd. Men det har jammen en familie som tjener 500.000 kroner ogs.

Og nr vi frst er inne p det, s vil jeg gjerne utfordre regjeringen til gjre det samme med barnetrygden. Barnetrygden ligger i dag p 970 kroner per barn, og skal bidra til dekke utgifter ved ha barn.

Men helt rlig, hvor stort forskjell gjr egentlig 970 kroner i mneden nr man tjener en grei million eller mer?

Jeg mener barnetrygden br st i forhold til inntekt. Fjern den helt der familien tjener godt, og k barnetrygden til familier som tjener lite.

Nr hyinntektsfamilier mottar like mye, eller lite, alt etter som hvordan man ser det, som en familie som lever under fattigdomsgrensen, blir barnetrygden en vits.

Mange merker ikke at barnetrygden kommer inn p kontoen en gang. Den bare forsvinner i det store gapet. For andre gjr barnetrygden stor forskjell, og er avgjrende for om poden fr nye vintersko denne mneden, eller om det m vente til neste mned.

S det blir ros til regjeringen for vre p riktig spor. Og s utfordrer jeg Siv til ta noen skritt ekstra p det sporet hun allerede er inne p.

Hva synes du om barnehageprisene? Br det bli billigere barnehage for de med drlig rd?

Og hva med barnetrygden? Er det greit at en familie som tjener en million i ret eller mer mottar like mye i barnetrygd som en familie som tjener en tredjedel?

For flere oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram.

Vi m forby barna klatre i trr

P Hognestad skole p Jren er det forbudt klatre i trr. Iflge vg.no, har rektor innfrt klatreforbud etter hstferien.

Det er forelpig ingen barn som har falt ned fra disse trrne p denne skolen. Ei heller noen som har skadet seg. Men det er klart, treklatring innebrer alltid en viss risiko. Barna kan jo ramle ned og sl seg. Basert p den faktiske muligheten, og et enormt press fra foreldrene, har alts rektor innfrt klatreforbud p skolen.


Bildet er en skjermdump fra filmen Safety suit laget av St John Abulance.Se hele filmen her.

Det er jo som kjent farlig leve. Og ekstra farlig er det vre barn. De er hyt og lavt og utforsker omgivelsene sine med stor iver. Hvilket av og til resulterer i et skrubbsr, litt neseblod eller enda verre, en brukket arm.

Og det vil vi jo ikke ha noe av.

Sykkelhjelm er allerede en selvflge p sm barnehoder. Og det er bra! Men de kan da f vondt mange andre steder dersom de velter p sykkel i hy fart.

Knr, albuer, nese og hndledd er spesielt utsatt. Vi burde kanskje innfre fullt beskyttelsesutstyr nr barna skal ut og sykle. Eller vent, kanskje best forby sykling. S er vi p den sikre siden.

nei, nei. nei, nei!

Hopping p trampoline har blitt vesentlig tryggere etter de fleste satte opp sikkerhetsnett rundt trampolina. Men er dere klar over hvor vondt der er skalle hodene sammen i luften? Det kan i verste fall gi hjernerystelse. Jeg synes vi skal forby at flere hopper samtidig. Eller, kanskje vi skal innfre hjelm. Eventuelt, og kanskje egentlig like greit, bare forby trampoliner.

De fleste lekeplasser og lekeland er allerede sikret med polstringer, nett, myke underlag og klare regler om bare skli en og en om gangen, og kun sykle i oppmerkede felt.

Men jeg har selv sett barn som har ftt bde riper og blmerker bde p lekeplassen og p lekeland. Ja, en gang s jeg ei lita jente som bldde neseblod etter et hardt mte med bakken. Jeg synes egentlig vi bare skal legge ned og stenge disse leketilbudene, jeg. S slipper vi bekymre oss.


Farlig, farlig. Tenk om hun faller!

Klatring i trr er jo allerede p vei til bli forbudt rundt om p skoler og i barnehager. Og hjemme i private hager. Lping i nedoverbakker kan uten tvil forrsake vondter dersom man faller. Det br vi f en slutt p.

Hoppe tau kan vre livsfarlig dersom man vikler fttene inn i tauet og faller. Og f en fotball midt i fleisen kan unektelig gjre veldig vondt og i verste fall gi kul i hodet. Selv om all barneidrett er nye overvket av foreldre i dag, er det likevel sjanse for at barna kan skade seg. La oss legge ned all barneidrett.

Og jeg trenger vel ikke en gang nevne skrekkeksempler som skateboard og sparkesykkel?

Egentlig burde vi bare holde barna vre inne, slik at vi har kontroll p dem hele tiden. Bare husk forbud mot lping innendrs, hopping i sofa og seng, klatring i trapp og putekrig.

Spilling og tv-titting er ganske trygt. Det br vi gjre mer av!



Snn ja. N kan du i hvert fall ikke skade deg.

Og nr vi frst er inne p det. Vi br ikke ta s lett p mentale vondter heller. Vi vil jo ikke at barna vre skal kjenne p vonde flelser. Vil vi vel? Vi er jo allerede godt i gang med forby barna snakke om feriene sine i plenum p skolen, for skne de som tilsynelatende synes det er kjipt hre om klassekameratenes luksusferier.

De fleste skoler har ogs lagt ned tegning av farsdags- og morsdagskort. Og julefeiringen i skolens gymsal str i fare siden de som ikke feirer jul kan synes det er litt kjipt.

Men hvorfor stoppe der? La oss ogs forby barna snakke om hva de har gjort i helgen, hva de gjorde i gr kveld, hva de fikk i bursdagsgave av mamma og pappa og hva de spiste til middag.

Det er rlig talt ikke veldig gy hre at Mattias fikk pizza til middag i gr, mens du selv ble ptvunget fiskegrateng. Det kan sette spor i et sart barnesinn. De kan jo, gud forby, bli lei seg.



Nei, vi vil ha barn som er lykkelige 24 timer i dgnet. Og det er vi voksnes ansvar skne barna fra alle vonde flelser og smerten fra et kutt i fingeren eller et skrubbsr p kneet. For ikke snakke om hvor traumatisk det m vre for et lite barn oppholde seg p sykehuset et par timer for gipse et brukket arm eller bein.

Stakkar de sarte, sensible barna vre. La oss n endelig passe godt p dem og skne dem fra det grusomme livet.

PS: For flere innlegg om frittgende barn, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

Skal alle i klassen konsekvent inviteres i bursdag?

Nei, mener jeg. Jeg synes det blir helt feil tvinge barna vre til invitere alle i bursdagen sin.

Bursdagsdiskusjonene tar aldri slutt. Hvordan skal vi forholde oss til barnas bursdagsinnbydelser? Skal alle i klassen eller i gruppa bes? Alle jentene? Alle guttene?




Mange mener alle i gruppa, eller at alle jentene/guttene skal bes. Punktum. Ingen diskusjon.

Jeg er ikke enig. Jeg synes det er en altfor enkel lsning.

Jo da, vi oppnr det vi nsker. Alle blir invitert. Tanken er god. Vi nsker utslette mobbing, og vi nsker lre barna vre at alle skal med, ingen skal holdes utenfor.

Og mlet er jeg helt enig i. Men jeg tror ikke tvang og ferdig tenkte tanker er veien g.Det krever ikke noe av barna vre. De trenger ikke tenke, for vi har allerede gjort det for dem. De trenger ikke sette seg inn i andre barns situasjon. De trenger ikke ta et oppgjr med sine egne gryende fordommer, for vi har allerede bestemt at alle skal inviteres. Uansett.




Forelpig har det ikke vrt noe problem med bursdagsinnbydelsene her hos oss. Lillesster p tre r har ikke feiret noen bursdag med barna i barnehagen enn. Hun er for liten. Og storebror p fire synes alle gutta i barnehagen er s kule at det ikke har vrt snakk om noe annet enn be alle.

Men den dagen en av dem kommer til meg og sier at de ikke vil be han eller hun, da kommer jeg ikke til tvinge dem.

Jeg kommer til sette meg ned med bursdagsbarnet og sprre hvorfor vedkommende ikke vil be akkurat Trude, eller Hkon eller hvem det n gjelder.

Og s vil jeg gjerne hre noen forbanna gode argumenter for hvorfor han eller hun ikke skal f komme. Og da mener jeg gode argumenter. Da holder det ikke med at "han er dum". Eller "jeg liker hun ikke". Ei heller at "hun er slem mot meg". Eller lukter rart eller har teite klr.

Jeg kan faktisk ikke komme p ett eneste argument som er godt nok til noen ikke skal bes i bursdag. Men det skal bursdagsbarnet komme frem til selv.

For er det n s sikkert at det bare er Trude som er dum? Kan det hende at du ogs er litt dum av og til? Og hvorfor lukter Nora vondt? Kommer hun fra en annen kultur? Har Hkon rare klr fordi foreldrene har drlig rd?

Jeg tror p la barna f reflektere rundt dette selv. Mens vi guider dem frem til resultatet, som da forhpentligvis blir, at alle selvflgelig skal bes.



Naivt, sier du kanskje? Ja, mulig det.

Men jeg mener veien mot mobbing og utestenging gr gjennom lre barna vre at alle er forskjellig og at det som regel er en grunn til at noen barn oppfrer seg dumt. Ikke gjennom tre regler over hodene p barna og si at snn er det bare. Hva lrer de av det?

For uvennskapet, mobbingen, ertingen og forskjellsbehandlingen er der fortsatt. Selv om barna spiser kake sammen og har det tilsynelatende fint i et par timer. Akkurat n. Fordi de m.

Lr barna tenke selv. Lr dem tolerere, og kanskje til og med sette pris p andre barn selv om de er annerledes.

Bursdagsinvitasjoner er en gyllen mulighet til snakke om forskjellene i klassen eller i barnehagen. Og en glimrende sjanse til tvinge barnet til reflektere over bde egen og andres oppfrsel. Jeg har ikke tenkt la den muligheten g fra meg.

Hva mener du?

PS: For flere pedagogisk ukorrekte oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram.


N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram