hits

oktober 2016

Nei, dagens foreldre er ikke drlige!

Nok en gang kan vi lese om hvor drlige foreldre vr generasjon er. Vi er hplse, vi er ettergivende og vi tr ikke vre sjefen. Og barna vre, ja, for dem er alt hp ute. De blir totalt delagte av oss drlige, uvitende foreldre.

 

Mischievous Little Girls
Licensed from: Creatista / yayimages.com


 

Sist ut i rekken er relasjonsterapeut Dora Thorhallsdottir. I helgen har Side2-intervjuet med henne florert i sosiale medier. Dora mener vi oppdrar barna vre til bli egoistiske og bortskjemte voksne. Det er skremmende, sier hun til Side2.

Og jeg er s lei! Jeg er rett og slett drittlei av hre p alle disse ekspertene som forteller oss hvor drlige foreldre vi er og hvor kjipe barna vre er p grunn av vr manglende kompetanse.

 


Faksimile fra Side2 
 

De aller fleste foreldre jeg kjenner til og har hatt med gjre, er tvert imot dritgode foreldre! Aldri fr har vi foreldre sittet p mer kompetanse og kunnskap om barnepsykologi og barneoppdragelse. Her har vi en foreldregenerasjon som virkelig bryr seg om barna sine, som overser dem med kjrlighet, trygghet og sttte. Og jeg lurer, kan det virkelig vre s grent?

Og hvor er alle de bortskjemte, egoistiske drittungene? Vi har huset fullt av barn, nesten daglig. Her er taket hyt og porten vid, og vi har konstant gjennomtrekk av bde egne og andres barn. Vi har ofte et par ekstra sm kompiser rundt middagsbordet, og jeg har ftt gleden av bli kjent med et helt lite kobbel av sm rampunger. Jeg har til gode treffe p disse egoistiske drittungene. Jeg syns dagens barn er alt annet enn egoistiske. De er oppvakte, glade, trygge og utrolig morsomme.

Les ogs: Jeg vil ikke ha prinsesser, jeg vil ha drittunger

Dagens ungdom er helt fabelaktig. Jeg skal innrmme at jeg ogs har vrt skeptisk til ungdommen (Tror det frst og fremst er et tegn p at jeg begynner bli gammel). Men etter faktisk ha omgtt flere av dem, jeg har jo til og med en bonussnn p 15, og spesielt etter ha sett TV-Norge-serien Koht og kidsa, er jeg temmelig trygg p at neste generasjon voksne er fullt kapable til bde styre landet og kanskje til og med gjre verden til et bedre sted. Dagens ungdom er rause, kreative, tolerante, empatiske, flsomme og varme. De drikker mindre enn vr generasjon, ryker mindre, gjr det bedre p skolen, flere tar hyere utdanning, de er smarte og reflekterte. Christine Koht dpte hele generasjonen om til generasjon hjerte da hun var ferdig med lage serien. Jeg tror det er noe i det.  

Og da er vi tilbake til det store sprsmlet: Er virkelig dagens foreldre s drlige?

 

Ett stykk snn passe god mamma. 

 

Dora Thorhallsdottir drar blant annet frem et eksempel p barn som blir levert i barnehagen i pysjen. Men det handler da ikke om vre ettergivende. Det handler om velge sine kamper. Noe enhver smart forelder gjr.

Videre forteller Dora at hun holder kurs for foreldre. Hun mener mange foreldre strever med oppdragerrollen og at vi mangler verkty til vre den forelderen vi nsker. Lengre ned i intervjuet gir hun konkrete rd om hvordan vi skal snakke med og henvende oss til barna vre. Vi m mte dem p riktig mte, m vite.

Les ogs: Foreldre burde gi litt mer faen

Hun bruker et eksempel der et barn ikke vil ta p seg stvlene. Da skal vi foreldre frst anerkjenne flelsen til barnet og si: Jeg hrer at du ikke vil ta p deg stvler, men n er det slik at det regner i dag og derfor vil jeg at du tar p deg stvler. Og s skal vi si N vil jeg at du skal istedenfor Du m eller Du br. Snakker vi feil til barna, gr det utover barnets selvflelse.

Men alts, Dora kritiserer oss foreldre fordi vi er for ettergivende. Fordi vi gir fra oss sjefsstolen til barna og lar barnas behov komme foran alt annet. Men s sier hun alts i samme ndedrag at vi skal g p foreldrekurs og lre oss hvilke ord vi skal bruke nr vi snakker til barna vre. For hvis vi sier Du m og Du br s fler barnet seg feil og vi delegger selvflelsen deres. For meg hres dette ut som noen som virkelig har satt seg i baksetet og gitt barna styringen.

Foreldrekurs har blitt en stor industri. Mange har helt sikkert stor nytte av g p foreldrekurs, men helt vanlige foreldre til helt vanlige barn trenger virkelig ikke foreldrekurs. Vi er foreldre, for pokker, ikke pedagoger! Pedagogene jobber i barnehagen og i skolen. Vi foreldre skal si Nei!. Vi skal si Du m og Du br og vi skal si Se til pokker ta p deg de stvlene! N! Vi skal bli sinte og vre helt vanlige mennesker. Ikke roboter som gjr alt riktig hele tiden. Vi skal prve og feile, og vi skal oppdra barna vre p den mten det passer oss best. Innen visse grenser, selvflgelig. Det finnes ingen fasit p barneoppdragelse. Barn er forskjellige, vi foreldre er forskjellige, vi har forskjellige verdier, interesser og behov. Vi har forskjellig temperament, humor og personlighet. Og vi bruker forskjellige ord nr vi snakker med barna vre. La oss fortsette med det. Ikke press alle gjennom samme maskineri.

 

Adult computer class
Licensed from: phovoir / yayimages.com


 

Trygge barn med trygge foreldre fr ikke delagt selvflelse av at foreldrene sier Du m. N m vi slutte ta i barna med silkehansker og heller vise dem ekte flelser og at godt nok er godt nok. Vi er bare mennesker, vi er ikke perfekte.

Jeg kjenner mange oppegende, ressurssterke voksne som har hatt ettergivende foreldre. Jeg kjenner ogs mange flotte voksne som har hatt autoritre foreldre. Flotte voksne folk som har hatt temperamentsfulle foreldre, tullete foreldre, glemske foreldre, slitne foreldre, syke foreldre, aktive foreldre. De har ikke blitt delagt av det. Preget, ja, bde positivt og negativt. Men ikke delagt.

Les ogs: Nei, det er ikke synd p barnet ditt

Ingen foreldregenerasjon har vel noen sinne hatt tilgang p s mye informasjon som vi har. Informasjon er bra, men noen ganger kan for mye informasjon gjre oss usikre. Vi sker svar fra andre, i stedet for tenke selv. Og kjre Dora, vet du hva som gjr foreldre usikre? f hre gang p gang at de er drlige og at de delegger barna sine med mten de snakker til dem p. Og at man trenger foreldrekurs for bli en god forelder. 

Men kjre forelder anno 2016. La meg fortelle deg en ting: Du er god nok! Du trenger ikke vre perfekt. Du gjr s godt du kan, og det holder lenge. Du kan si Du m til barnet ditt og du kan levere det i pysj i barnehagen. Og viktigst av alt: du kan gjre alt dette uten f drlig samvittighet. Jeg er helt sikker p at barna dine kommer til vokse opp og bli noen flotte, oppegende, greie mennesker. Og neste gang du leser en snn Dagens foreldre er skremmende drlige og delegger barna sine-artikkel, s bare klikk deg videre. For makan til bedre og mer engasjert foreldregenerasjon finnes ikke.

 

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma med rimelig okei barn, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Hvordan f barn til gjre husarbeid

Etter innlegget mitt Klart jeg har ftt barn for bruke dem som slaver, der jeg ramser opp alle pliktene barna mine har hjemme, har jeg mottatt en hel haug med henvendelser fra folk som lurer p hvordan i alle dager jeg fr barna til gjre s mye hjemme.

Vel, jeg skal prve gi noen gode svar.

kids with detergent
Licensed from: GekaSkr / yayimages.com


Det hele begynte egentlig for halvannet r siden. Fram til da, hadde ikke barna hatt s mange plikter hjemme. Vi hadde havnet i en ond spiral, der jeg gjorde alt for dem. Ikke fordi jeg syns det var s sabla gy rydde opp etter dem, holde orden p sakene deres og legge alt til rette for dem. Men fordi jeg rett og slett ikke orket ta den kampen.

En dag klikket jeg. Jepp, jeg rett og slett klikket. Det hadde vrt en slitsom uke p jobben. I tillegg hadde jeg hatt noen dager med migrene. Mannen var p jobbreise, hvilket han er ofte i perioder. Akkurat denne dagen regnet det. Jeg hentet to klissblaute unger i barnehagen, fulle av sand. De kastet fra seg bager og klr i gangen og lp ut i stua og la seg p magen i sofaen med iPaden. Gangen var forvandlet til en sandkasse.   

Jeg gikk i skytteltrafikk mellom kjkkenet, gangen og badet og brstet sand og skylte regnklr i dusjen mens jeg lagde middag. Etter vi hadde spist, lp ungene hvert til sitt mens jeg stod igjen med rydding og oppvask. S mtte jeg vaske badet, brette klr og pakke inn bursdagsgaver til en bursdag ungene skulle i dagen etter.

Jeg la de rene og ferdigbrettede klrne p sengen til ungene og gikk ut i gangen for slippe inn katten som ikke kom seg inn katteluka fordi den hadde hengt seg opp. Da jeg kom inn p rommet til ungene igjen, hadde de turn- og hoppekonkurranse i sengene, og alle klrne jeg s fint hadde brettet sammen, l strdd ut over hele gulvet.

 


 

Da klikket jeg: HVA ER DET DERE HOLDER P MED? Jeg brlte s hyt at de lyse hrstrene p hodene deres stod rett ut. De stoppet opp midt i krka de holdt p sl i sengen.

- Hva da? Spurte den ene med beina rett til vrs.

- Hh? Sa den andre med hodet ned i puta.

- SER DERE IKKE AT JEG DET LIGGER BRETTEDE KLR P SENGEN? HVA MED LEGGE DEM INN I SKAPET FR DERE BEGYNNER TURNE I SENGENE?

- H? Legge inn i skapet? Hvorfor det?

Det var da jeg skjnte det. Det var da jeg forstod at ungene ikke hadde den fjerneste anelse om all den jobben jeg gjr for dem. De tror klrne vasker seg selv, trker seg selv, bretter seg selv og finner veien inn i klesskapene deres helt p egen hnd.

- DSSE KLRNE SKAL DERE BRETTE PENT SAMMEN OG LEGGE INN I KLESSKAPENE SELV! Og n grt jeg i tillegg.  Jeg brlte mens trene spratt alle veier. HVIS IKKE ... HVIS IKKE FR DERE IKKE ... KVELDSMAT!

- N har mamma trna, hrte jeg ungene hviske til hverandre i det jeg marsjerte ut av rommet og smalt dra igjen bak meg.

Hvis ikke fr dere ikke kveldsmat, sa jeg til meg selv mens jeg ristet p hodet og gikk ut p verandaen. Hva er det for en middelalder-trussel?

N er du sikkert spent p hvordan det gikk? Jo da, ungene brettet sammen klrne og la dem pent inn i skapene sine. Og vi snakker faktisk tellekanter. Jeg tror de gjorde det mest av frykt for monstermamma. Det er noe som heter at frykt er den beste motivasjon. Og ja, de fikk kveldsmat.

Jeg fikk meg en oppvkning. Jeg skjnte at barna var store nok til f mer plikter i huset. Og jeg skjnte at jeg ikke hadde godt av vre slaven deres. Man kan bli monstermamma av snt.

S, vi skrev en liste der vi delte alle oppgavene p alle familiemedlemmene. Ungene fikk ikke s mange oppgaver til begynne med, men etter hvert som de har blitt eldre, og rutinene er godt innarbeidet, har de ftt flere og flere.

 

baby doing laundry
Licensed from: dolgachov / yayimages.com

 

Jeg sier ikke at det gr knirkefritt. Det blir ofte bde akking og stnning og sukking. Men nkkelen er gi barna fleksibilitet og frihet til gjre oppgavene innen rimelig tid. Og masing funker drlig. Ungene gjr det de skal, de, men ikke ndvendigvis nr jeg vil at de skal gjre det. (Snn er det for vrig med manne og.)

Jeg kan for eksempel si at innen du legger deg i dag, skal du ta av sengetyet p senga di, du skal pakke skolesekken til i morgen og rydde opp puslespillet og perlene som ligger utover stuegulvet. Da gjr de det. Ikke med en gang, men innen de legger seg.

Nr jeg begynner p middagen, roper jeg ut i stua hvem sin tur det er dekke p bordet, og at middagen er ferdig om en halv time. Hvis det ikke blir gjort med en gang, roper jeg igjen nr det er et kvarter igjen, og videre nr det er ti minutter igjen. Bordet blir som regel ikke dekket med en gang, men det er klart innen middagen er ferdig.

N og med en gang er ord som ikke funker p mitt avkom. Det kan forresten ha noen med morra deres gjre. Jeg liker nemlig heller ikke bli kommandert og jeg avskyr pekefinger og ordet N.

Mye av husarbeidet gjr vi sammen. Vi tar en ettermiddag i uka der vi setter p musikk (It's a hard knock life passer veldig bra) og rydder, stvsuger og vasker alle sammen. Fortsatt ikke noe N, men nr mannen og jeg er i gang, henger de seg som regel p.

Som med alt annet - hvorfor lage en hel masse regler og bruke tid p hndheve dem og skape konflikt, nr barna gjr det de skal bare de fr gjre det p sin mte. Dette gjelder bde rydding, komme og spise nr middagen er klar, dusjing, legging og alt annet som fort kan ende med konflikt nr man har sm barn. Mange misforstr dette og kaller det fri oppdragelse. Det er det ikke. Jeg kaller det frihet under ansvar. Det handler om la barna f bevise at de klarer ta ansvar selv, fr man eventuelt griper inn og strammer inn reglene.

Les mer om vr oppdragermetode her

Men s skal det selvflgelig sies at barn er forskjellige, og det som funker p den ene, ikke ndvendigvis funker p den andre. Her i huset har det aldri funket ha masse regler. Mine barn responderer best p f ansvar og p f tenke selv.

Og s er jeg ikke nazi. Er det et arrangement p skolen, de har med venner hjem eller er ute p noe gy, s gjr jeg gjerne oppgavene for dem. Akkurat som de m stille opp litt ekstra de dagene far er bortreist eller nr jeg har migrene.

S hender det selvflgelig at jeg ogs tyr til trusler. Og den aller beste trusselen er (nei, ikke at de ikke fr kveldsmat) men at det blir trekk i ukepengene. Om ikke noe annet funker, s funker i hvert fall det.  

Har du flere gode tips til hvordan f barn til gjre husarbeid?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

10 tips mot trr og klende vinterhud hos barn

//Annonse

Vinteren str for dren. Jeg elsker vinteren. Det m man nesten nr man har bosatt seg p Raufoss. For her er det lange, kalde og snrike vintre. Vinteren er ogs en herlig rstid nr man har barn. Barn elsker jo sn og alt man kan gjre med den. Som g p ski, ake akebrett, bygge snmann, st p stubbski ned fra taket (Ikke lov! Men de gjr det likevel), kjre slalm, lage snengler, ha snballkrig, dynke mamma (heller ikke lov) og kjre spark.

 


Hallo, vinter!

Men selv om vi elsker vinteren her i huset, (Bortsett fra mannen, da. Han er fra Stavanger og gr alltid og mumler om at det er fryktelig kaldt og veldig mye sn), s er det n ting som i verste fall kan sette en stopper for gleden over snen og kulden. Nemlig trr og klende vinterhud.

Vi har slitt veldig mye med dette. Det er ikke snakk om atopisk eksem eller noen annen form for diagnose. Det er rett og slett bare snakk om veldig sensitiv hud. Og dere som har barn med trr og klende hud vet at det kan vre veldig slitsomt og fryktelig plagsomt. I de verste periodene har vi hatt vkenetter p grunn av kle og pflgende svie.

Heldigvis har jeg plukket opp mange gode tips p veien. Jeg er absolutt ingen fagperson, utover at jeg har snart sju rs erfaring som mamma. Og det skal man ikke kimse av.

 


Eat snow, mum. 
 

Her mine 10 beste tips mot trr og klende vinterhud hos barn:

1 Bruk klesvaskemidler beregnet p sensitiv hud. Dropp skyllemiddel, eller bruk skyllemiddel ogs beregnet p sensitiv hud.

2 Skyll klr, hndklr og sengety godt. Sett p en ekstra skylling slik at du blir kvitt alle sperester.

3 Ikke dusj eller bad for ofte. Barn trenger ikke dusje hver dag, s sant de ikke er ekstremt mkkete eller svette.

4 Ikke bruk spe for ofte, og velg en mild spe beregnet p sensitiv hud.  Vi bruker spe i hovedsak bare p utvalgte steder (You know what I mean). Av og til vasker vi hele kroppen, men vann er mer enn nok til det daglige renholdet. Vi har i alle r brukt Dr. Greves Intimvask som dusjgele til hele kroppen. Men n har Dr. Greve kommet med en helt ny mild og parfymefri serie som er spesielt tilpasset ekstra trr og sensitiv hud. Denne er helt gull, og den eneste spen hele familien tler.

 


 

5 Smr barna godt hver dag, og spesielt etter dusjing. Og begynn tidlig, fr vinterkulden setter inn. Vi er allerede i gang med smre slik at vi forebygger trr hud til vinteren. Velg en mild krem for sensitiv hud. Her bruker vi ogs produkter fra Dr. Greve mild og parfymefri. Bodylotionen har en fin konsistens og ingen lukt, og er helt fri for parfyme, parabener og fargestoffer. Den er ogs tilsatt mykgjrende sheabutter for gi huden ekstra pleie.

 



 

6 Velg en krem med konsistens og lukt som barna liker. For det er ikke alltid like lett gjennomfre smringen. Det vet jeg alt om. Barna syns det er bde kjedelig og slitsomt st stille slik at mamma fr smurt hver eneste dag. I tillegg er mange barn veldig kresne, og lukter kremen feil eller har feil konsistens, ja da blir det drama.

7 Husk bruke en god leppepomade s barna slipper f rde, sre lepper. Mine barn har alltid en leppepomade i lomma. Ikke det at den ndvendigvis blir brukt s ofte, og den forsvinner snn ca. hver uke. Men da har de i alle fall alltid tilgang p leppepomade.

8 Kulde og fukt gjr huden verre, s husk kle barna godt. Og bytt til trre klr s fort som mulig hvis barna blir vte.

 


 

9 Dropp ull. Barna m ikke ha ullunderty. Bomull og fleece gjr ogs nytten. Mange med sensitiv hud opplever at huden blir verre med ull. Eller invester i klfri merinoull.  

10 Husk tette godt igjen mellom bukse og sko og ermer og votter. Er det en liten glippe mellom boblebuksa og skoene, og huden der blir direkte utsatt for vann eller sn, blir huden rd og hoven og svir noe helt forferdelig.

 

Denne serien er spesielt utviklet for deg med trr og sensitiv hud. 

Flger vi alle disse tipsene, kommer vi oss greit gjennom vinteren uten altfor store problemer.

Til slutt, et lite tips til deg som er voksen og som har sensitiv hud ogs. Denne deoen er ogs helt fri for parfyme, fargestoffer og parabener, og alkohol:

 


 

Har du flere tips til hvordan man kan forebygge og behandle trr vinterhud?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

 

Klart jeg har ftt barn for bruke dem som slaver

Jeg mener, hvorfor skulle man ellers f barn?

 

Blond kid girl sitting on a messy clothes sofa
Licensed from: lunamarina / yayimages.com

 

Da alenemoren Nikkole Paulun, kjent fra MTV-serien 16 & Pregnant postet bilder p Facebook av sin seks r gamle snn som lagde mat, vasket klr og satt inn i oppvaskmaskinen, ble det rabalder. Det skriver Side2

Folk reagerer p at hun lar snnen arbeide i hjemmet:

- Du fr ikke barn for bruke dem som slaver. Og heller ikke for at de skal gjre pliktene som du ikke gidder gjre. Jeg er enig i at man skal lre dem om ansvar, men nok er nok, skriver ei, iflge Side2. 

- Et barn skal ha ansvar, men ikke bruke en komfyr som s liten. Barn m ogs f lov til vre barn, skriver en annen. 

Jeg er helt enig med alenemoren. Klart vi har ftt barn for bruke dem som slaver! Her er noen av pliktene mine barn p fem og seks r har hjemme: 

  • Dekke p middagsbordet
  • Vre med og rydde av etter middagen
  • Dekke p frokostbordet i helgene
  • Vre med og rydde av etter frokosten i helgene
  • Vre med og lage middag de dagene vi slutter tidlig
  • Brette egne klr
  • Brette sokker
  • Legge egne rene klr i skapet
  • Rydde opp etter seg
  • Srge for at kattene har mat og rent vann
  • Holde orden p egen skolesekk, FFO-bag (FFO= fotballfritidsordning) og svmmesekk
  • Trke stv
  • Stvsuge
  • Vaske badet
  • Rydde rommet
  • Ta av sengety
  • Holde orden p bibliotekbker

Og siden de er slaver, fr de selvflgelig ingen ting igjen for det. Ja, bortsett fra et par helt ndvendige ting, da:

  • Mat
  • Klr - mer enn de behver
  • Lrdagsgodteri
  • Pannekaker hver fredag
  • Lommepenger
  • Ny genser bare fordi det var hestemotiv p den
  • Leker 
  • Flotte bursdagsfeiringer
  • Fotballutstyr
  • Leie av hest
  • Gaver til jul og bursdag
  • Julekalender
  • iPad
  • Netflix
  • Tegnesaker
  • Hundrevis av perler
  • Bker
  • Halloween-kostymer
  • Kaf'turer i helgene med kake og jus
  • Ferieturer
  • Diverse besk i diverse fornyelsesparker
  • Nytt sengety bare fordi det var Real Madrid-sengety
  • Pizza fra Peppes
  • Frisrbesk
  • Bli kjrt til diverse treninger og vennebesk
  • Is  
  • Kino med popkorn
  • Teaterbesk
  • Og en hel haug andre ting de strengt tatt ikke egentlig trenger

S ja, barna er nok slaver. 

Stakkar ...

Nr jeg tenker etter, har de det nok ganske s flt ...

Tenk at de m hjelpe til hjemme. 

Grusomt!

Har du ftt barn for bruke dem som slaver?

 

PS: For flere oppdateringer fra slave-eieren p Raufoss, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Jeg elsker deg, mamma

Jeg var i Oslo nesten hele forrige uke p jobb. Jeg savner sjelden verken mann eller barn nr jeg er borte fra dem over flere dager. Jeg syns tvert imot det er utrolig deilig f litt alenetid. Jeg vet jo at de har det helt supert uten meg. At de klarer seg helt fint uten mamma. Nr jeg skyper med barna forgr det som regel slik:

Mamma: Heeeiii vennen. Hvordan gr det?

Barn: Bra.

Mamma: Hva holder du p med?

Barn: Ikke no.

Mamma: Hvordan gikk det p skolen i dag da?

Barn: Bra. Men n m jeg stikke. Skal opp p Korta og sparke fotball. Ha det.

Dessuten har jeg hrt rykter om at det blir bde pannekaker og plser til middag nr jeg er bortreis. Og dessert. P en helt vanlig onsdag. S barna har det helt fint, de. Da klarer jeg ogs helt fint slappe av og kose meg med mine ting.

Men alts, forrige uke. Dagene gikk uten at jeg savnet barna mer enn at jeg tenkte p dem av og til. Litt snn, h, n er klokka halv to, da er seksringen ferdig p skolen. Hper han gjr leksene fr han stikker ut med kompisene sine.

Fredagen var jeg i et mte. Og mens vi satt der og snakker, pnet jeg notatboka mi for notere ned noe jeg egentlig trodde var litt viktig. Og der, verst p siden, var det skriblet ned en liten beskjed:

 



 

Og da, akkurat da, kjente jeg at jo pokker, visst savner jeg barna. Veldig! Jeg fikk et akutt behov for knusekose dem og begrave nesen i hret deres og snuse inn lukten av jord, sand, innestengt lue-svette og gammel makrell i tomat.

Akkurat da, hvor rart det enn hres ut, savnet jeg barn som sang Lille Petter edderkopp under middagen, som kranglet om hva de skulle se p tv, som hoppet over meg nr jeg prvde slappe av i sofaen og som brukte en halv time p komme seg fra badet og opp i sengene sine ved leggetid.

Akkurat da.

Heldigvis gikk det relativt fort over, og jeg fortsatte kose meg alene i Oslo.

Savner du barna nr du er borte fra dem?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Er barna mine velkommen p restauranten din?

Mange foreldre er lei av restaurantenes kjedelige utvalg p barnemenyen. Ofte bestr tilbudet av plser og pommes frites, hamburger, kyllingnuggets og pizza. Og det er skikkelig digg det ... av og til. 


Family dinner.
Licensed from: iofoto / yayimages.com

 

June Marita Overs skriver bloggen Junepune. Hun er tobarnsmamma og har sett seg kraftig lei p restauranter som kun tilbyr sppelmat til barna, mens de voksne kan velge mellom en helt haug med deilige og varierte retter. Mammanett skrev om saken her.

Etter intervjuet med June p Mammanett, skrev kjkkensjefen p Kulinarisk Akademi, Jonas Modell, et innlegg p Facebook der han mener det er foreldrene som m skjerpe seg, ikke restaurantbransjen:

Helt enig i at barn ikke skal tilbys dritt! Derfor er oppfordringen min til "Tobarnsmamma": Finn deg noen ordentlige restauranter spise p, istedet for de overprisede, drlige restaurantene du tilsynelatende frekventerer. Kan ikke huske sist jeg s en barnemeny, men jeg vet man kan f halv porsjon til halv pris for barna der det er verdt spise. Skjerp deg selv!

Jonas sier til Dagbladet at foreldre br slutte klage over drlige barnemenyer, og ta med barna et sted de fr ordentlig mat.

Prv legge igjen pengene p et sted som ikke er en kjede, et sted der folk brenner for yrket og faget sier Jonas Modell.

Og det hres jo greit nok ut det. Men det er to ting som skurrer. For det frste er det et konomisk sprsml for mange. Ikke alle har rd til ta med barna ut og spise p dyre restauranter. Og for det andre: Er barna mine egentlig velkommen p disse flotte restaurantene?

Vi er ikke ofte ute og spiser med barna. Men det hender. Vi har vrt bde p Egon, Peppes og McDonald. Men vi har ogs hatt med barna p finere restauranter. Sistnevnte har vi sluttet med. Det gir sjelden en god opplevelse.

Man merker det gjerne allerede nr man kommer inn dra. Hovmesteren gir fra seg et s vidt hrbart lite sukk og veksler korte blikk med servitrene. De andre gjestene rynker p nesen og puster lettet ut nr hovmesteren viser oss forbi akkurat deres bord.

S begynner en stum, men veldig merkbar misnye fra personalets side. Ikke fordi barna mine er spesielt uoppdragne, for det er de ikke, men fordi jeg opplever at det er veldig liten toleranse for barn generelt p norske restauranter.

For det er vanskelig for sm barn sitte stille p stolene sine og holde kjeft over lengre tid. Sm barn er ikke laget for snt. Barn har bein som dingler, hender som klapper og veiver, stemmer som ler og synger og som snakker hyt nr de blir entusiastiske. Det gr gjerne et vannglass over ende, en gaffel i gulvet og en potet ned i lomma. De klemmer fingeren i salt og pepper-holderen og de m som regel p do minst fire ganger ilpet av et mltid.

Servitrene gir oss sure blikk. De andre gjestene ser oppgitt p oss. Vi voksne blir stressa og fler at vi ikke er nsket. Barna merker at mamma og pappa er stressa, og blir enda mer urolig.

Du er skal fader meg vre tff 

for spise p fine restauranter

med sm barn i Norge. 

 

Man hrer ofte den typiske frasen om at hvis man som foreldre ikke klarer oppdra barna til oppfre seg skikkelig p restaurant, s fr man la vre ta de med p restaurant. Og det har vi tatt konsekvensen av. Nr vi skal ut og spise med barna, velger vi ofte typiske barnevennlige steder. Der barn er velkomne og der hovmesteren tyser og snakker med barna. Der servitrene smilende trker opp innholdet i det veltede glasset, og sier Ikke tenk p det. Dette ordner jeg til skamfulle og unnskyldende foreldre. Der bde de ansatte og andre gjester tolererer barn som dingler med beina og som snakker og ler hyt.

Det gir en mye bedre opplevelse bde for barna og for oss voksne spise p disse stedene. Men dessverre, her er alts barnemenyene som regel ganske kjipe.

Vi bodde i Spania da barna var sm. Der har de en helt annen kultur og toleranse for barn p restaurant. I Spania var barna med nr de voksne skulle ut og spise. Og det var helt greit. Det var ingen som sukket og vekslet oppgitte blikk nr en barnefamilie entret restauranten. Barna var en naturlig del av samfunnet p en helt annen mte enn de er her i Norge. Her i Norge vil vi helst ikke ha barn p steder som ikke er spesielt tilrettelagt for barn.

Les om forskjellene mellom ha barn i Spania og i Norge: Norske barn br sitte stille og holde kjeft

S sorry, kjkkensjef Jonas Modell p Kulinarisk Akademi. Det er ikke foreldrene som br skjerpe seg. Det er definitivt restaurantene. Min stemme gr til tobarnsmamma June. 

Hva mener du? Fler du deg velkommen med sm barn p fine restauranter?

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Halloween eller julebukk?

//Annonse

N er det ikke lenge fr den rlige halloween eller julebukk-diskusjonen blusser opp igjen. For i dag er det nemlig kun 15 dager igjen til rets kanskje mest elskede og hatede dag, nemlig halloween.

 



 

Fr jeg fikk barn, var jeg et snt surmaga "ut med halloween, inn med julebukk-menneske". Jeg slukket lyset over ytterdra, lste dren og satt meg foran tv-en med et glass vin.

S fikk jeg barn, og etter som de voksne opp, ble det vanskeligere og vanskeligere og ignorere denne dagen.

For tre r siden, ga jeg etter. Jeg malte ungene i ansiktet med vannmaling, ga dem en Kiwi-pose, og sendte dem ut til naboene for tigge godteri.

For to r siden, kledde jeg dem ut som henholdsvis Hulken, vampyr og monster. Jeg kjpte inn skikkelig ansiktsmaling og lagde godteribtter av tomme isbtter kledd i slvpapir.

I fjor gikk jeg til innkjp av gresskar som jeg sirlig skar ut. Og jeg bakte oransje muffins og lagde rd blodsaft.

 


 

I r har jeg gtt helt bananas og handlet inn fire gresskar, spindelvev, ansiktsmaling, oransje muffinsformer, edderkopp-isbiter og kostymer til hele familien.

Kostymene har jeg kjpt p nettbutikken CoolStuff. Her finner du unike, morsomme, kule, rare og skumle kostymer og tilbehr til bde barn og voksne, til helt greie priser. For det er jo unektelig ganske gy forberede halloween nr man har barn i hus.

Barna har ftt plukke ut kostymer selv. Seksringen var ikke i tvil. Han skulle vre ninja. 


Hiah.

 

Femringen overrasket i r. Jeg s for meg noe snt som zoombie cheerleader, skjelett-ballerina eller spkelse. Men nei, hun ville vre engel.

 



 

Jeg fr endelig oppfylt min hemmelige drm om f vre Maleficent for en dag. Oooh, jeg digger den dama og jeg elsker filmen. At Angelina Jolie har hovedrollen er heller ikke noe minus. 


Maleficent in the making. 

 


 

Og mannen ... jeg hadde sett for meg noe ala Batman. Eller kanskje en Stormtrooper. Noe stramt med kappe. Men mannen la sin elsk p denne tegneseriedressen. 


Her er han for vrig i ferd med f seg en skikkelig overraskelse. 

 

Men jo da, dressen var kul den. Og da jeg fikk overtalt den ste engelen til vre rampete spkelse-engel, ble kvelden komplet. 

Er det halloween snart, n?




Sjekk her a, mamma! 



Eller hva med en Maleficent-ninja!



Bare s du ikke tar feil, dette er alts meg, Ikke Angelina. 

 

N gleder jeg meg skikkelig til halloween. Og for svare p sprsmlet i tittelen: Ja takk begge deler. Jeg lar ikke en anledning til kle meg ut sammen med barna g fra meg. 

Hva mener du? Halloween eller julebukk? Og har du kostyme klart til den 31. oktober?

 

PS: For flere oppdateringer fra vre halloween-forberedelser, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

Husker du no excuse mom? N innrmmer hun at det finnes unnskyldninger likevel

Husker du Maria Kang? Moren som hisset p seg mdre over hele verden da hun postet bilde av seg selv i underty bare tte mneder etter hun hadde fdt sitt tredje barn, med teksten: What?s Your Excuse?

 



 

Jeg var en av de som ble provosert over bildet. Ikke av hvordan hun s ut, det er selvflgelig helt supert at noen ser s bra ut etter ha fdt barn, men jeg likte ikke holdningen hennes. Jeg syns generelt det er veldig irriterende med snne mennesker som tror at bare fordi de har ftt til noe, s br alle andre klare det samme.

Som for eksempel folk som har gtt ned i vekt, og som dermed mener at alle andre burde klare det samme, uten vre pen for at andre folk har helt andre utfordringer. Eller folk som uten problem sjonglerer bde jobb, hus, barn, oppussing, middagslaging og kakebaking, og som mener det kun skyldes latskap nr andre ikke klarer eller prioriterer holde det samme tempoet.

Nr det gjelder kropp, er det mange grunner til at mange av oss ikke ser ut som fitnessmodeller. Det kan vre sykdom, stress, personlige problemer, helt andre prioriteringer og verdier og s videre. Maria Kang hadde tidligere en holdning om at bare du vil, s fr du det til. Men n har hun skjnt at det ikke alltid stemmer. For livet kan vre srdeles lunefullt.

Noexcusemom har nemlig gtt opp i vekt etter ha blitt separert fra mannen sin. Hun skriver p Instagram-profilen sin at hun har slitt med bde stress og depresjon, og at det har hindret henne i n mlene hun hadde. Forrige uke postet hun et bilde av seg selv, slik hun ser ut n. 

 



 

Jeg er p ingen mte ute av form, skriver hun. Men jeg er definitivt streng med meg selv fordi jeg sjelden ser overfldig hud, cellulitter, muskler eller strrelser strre enn en 2 p magasincover. Jeg har alle disse tingene.

Da hun tok bildet over her, hadde hun nettopp spist en donut. Hun hadde ikke trent p fire dager og var trtt og sliten.

Dette er et helt naturlig bilde med absolutt ingen retusjering, ingen forberedelse og ingen skam. Jeg begynner finne min skjnnhet igjen, jeg oppdager min styrke igjen, og jeg lrer p nytt hva det betyr vre modig, dristig og kompromissls om hvor jeg er i mitt livs reise, skriver hun. 

Hun beskriver ogs hvordan hun forberedte seg til fotoshoot for noen r siden. 10 til 12 uker fr en shoot, begynte hun p diett. To uker fr, kte hun kardiotreningen og reduserte karbohydratene. En uke fr, begynte hun forberede hva hun skulle ha p seg, ta ansiktsmasker og manikyr. P selve dagen gjorde hun alt hun kunne for bli kvitt overfldig vann fra kroppen, og srget for at shooten var p morgenen fr hun spiste.

Dette fr meg til lure: Blir vi egentlig noen gang fornyd? Maria Kang s helt fantastisk ut da hun tok no excuse-bildene.  Likevel flte hun at hun mtte forberede seg i flere uker fr hun tok bilder. De fleste av oss vil nok hevde at hun ser helt smashing ut i dag ogs. Likevel har hun selv komplekser for ls hud p magen, cellulitter og noen ekstra kilo. Er det ikke ofte snn? At de som ser bra ut, ogs er de som har mest komplekser?

 


 

Jeg nsker ikke hovere over at Maria Kang har gtt opp i vekt. Jeg syns hun er minst like flott n. Jeg syns det er utrolig tft av henne innrmme at hun tok feil. Jeg skulle nske flere var som henne. Jeg skulle nske flere av oss klarte akseptere og respektere forskjellene blant oss, og huske p at vi aldri skal dmme andre mennesker utfra vrt eget standpunkt. Enten det gjelder kropp, hus, hjem, kakebaking, jobb, trening. For det som virker enkelt for deg, kan nemlig vre veldig vanskelig, om ikke helt umulig for andre.

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos og vr uperfekte verden, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Tusen takk!

Jeg har blitt utfordret. Utfordret til skrive et innlegg der jeg deler all ros og skryt jeg fr her p bloggen.

 


 

Det ble litt laber stemning her for et par uker siden, da jeg postet innlegget Mdre som hetser barn p nett. Det var et viktig innlegg, absolutt. Innlegget var en del av P3s kampanje Hata p nett, og hele den uka handlet mye om netthets.

S dukket Yvonne opp i kommentarfeltet. Jeg aner ikke hvem Yvonne er, men hun etterlyste at vi bloggere ogs deler de positive tilbakemeldingene vi fr:




 

Og Yvonne, du har helt rett! Det er dessverre altfor lett henge seg opp i alle de negative tilbakemeldingene man fr. Det er de som gnager, det er de som irriterer og det er de som fr mest oppmerksomhet. Og s glemmer jeg helt at jeg daglig ogs fr en hel haug med positive tilbakemeldinger. Fr man ti positive og n negativ tilbakemelding, er det den negative man husker best.

Men snn kan det ikke vre. Her er et lite knippe av de positive tilbakemeldingene jeg har ftt n i det siste:

 
































 





 





Tusen takk til alle dere som sender meg mailer, bde lange og korte. Takk til alle som legger igjen hyggelige kommentarer p bloggen og rundt om i sosiale medier. Takk til alle som roser meg i mammaforum og diskusjonsgrupper. Takk til dere som ringer meg bare for fortelle meg at dere liker det jeg skriver. Og takk til dere som stopper meg p gata for si takk. Dere betyr s uendelig mye, og jeg tar til meg hvert eneste ord!

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos og vr uperfekte verden, flg oss gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

Middagsbordet har blitt en kamparena

I morgen skal jeg p God morgen Norge og snakke om barn og mat. Middagsbordet er for mange smbarnsforeldre alt annet enn en arena for kos og samvr med familien. Isteden er det blitt en kamparena der foreldrene stresser med f barna til sitte stille og spise sunt og nok.

Children eating pancakes

Vi nsker oss alle perfekte barn. Pene, smarte, flinke barn med fint, glansfullt hr og matchende klr i lik fargetone. Barn som gjerne ligger litt over snittet i klassen, som tidlig viser hvilke talenter de har og som spiser fisk og gulrtter uten rynke p nesa.

Det er fint oppdra barna sine til bli bde smarte, flinke og altetende. For all del. Men problemet oppstr nr ambisjonene og forventingene om det perfekte barn blir s hye at vi sliter oss helt ut p veien. Nr det ikke er rom for litt slkk.

 

Ta middagen, for eksempel. Som jeg har skrevet om tidligere, viser en underskelse Respons Analyse har gjort blant smbarnsforeldre p vegne av Mills, at hele 1 av 3 smbarnsforeldre stresser rundt mltidene, og spesielt rundt middagen. Og for ordens skyld, jeg har tidligere hatt et samarbeid med Mills og lanseringen av Matro-spillet

Foreldrene med barn fra 0 til 6 r oppgir at de blir stresset av at barna ikke liker maten, av at barna ikke spiser nok, av at barna ikke fr i seg nok sunn mat, av at barna ikke vil smake p ny mat og av at barna ikke sitter i ro under mltidet.

Men kan vi egentlig forvente at s sm barn skal like all maten de fr servert? Kan vi forvente at en to, trering sitter i ro under mltidet? Som mamma til to barn under seks r, vet jeg at det blir mye heisan og hoppsann under middagen. Vannglass gr i gulvet, det rynkes p nesen og utsttes dramatiske Bl ved synet av visse grnnsaker, barna krangler, de stikker hverandre i armen med gaffelen og minst ett barn, som regel begge, m alltid tisse og klappe litt p katten i lpet av mltidet.

Er det i det hele tatt mulig ha Instagram-perfekte middager hver dag der barna legger fra seg iPaden og setter seg til bords s snart mamma roper at maten er ferdig? Middager der alle sitter pent p stolen sin, spiser fisk og gulrot, snakker med innestemme og forteller p tur, uten avbryte, hva de har opplevd i barnehagen, p skolen og p jobben? Vel, noen klarer det kanskje, men flertallet vil nok fle at de jobber mot strmmen nr de prver realisere forventningen om det perfekte mltid. S vi styrer og stresser, bestikker og truer. Etterp kommer den drlige samvittigheten og flelsen av at man er en drlig forelder som ikke klarer det alle andre tilsynelatende fr til.

I den samme Mills-underskelsen, kommer det ogs fram at 2 av 3 smbarnsforeldre oppdrar barna sine like strengt eller strengere enn hvordan de selv ble oppdratt rundt mltidssituasjonene. 1 av 3 barn mellom 0 og 3 r fr ikke forlate bordet fr de er ferdig med spise. Selv om dagens foreldre p de aller fleste omrder har lsnet p de strenge reglene og disiplinen tidligere generasjoner praktiserte i barneoppdragelsen, henger vi alts litt igjen nr det gjelder mltidsregler.

Dessverre er det ofte snn at jo mer vi stresser med f barna til sitte stille og spise riktig og nok mat, jo vanskeligere blir det. Det tror jeg de fleste smbarnsforeldre kan skrive under p. For er det noe barn lukter p lange avstander, s er det at mamma og pappa er stresset.

Hva om vi i stedet kaster de utdaterte mltidsreglene over bordet og i stedet gjr mltidet til en hyggelig stund, bde for barna og for de voksne? Hva med f litt glede og lave skuldre inn? Jeg tror, kun basert p min ekspertise som mamma, at dersom vi klarer slappe litt mer av og senke forventningene rundt middagen, s vil det meste g seg til av seg selv. Min erfaring er at nr stress, mas og regelrytteri byttes ut med trivsel og glede, spiser barna automatisk mer, de smaker p flere retter, det blir frre krangler, barna kommer nr maten er ferdig (vel, i hvert fall noen ganger) og de sitter gjennom hele mltidet fordi de koser seg under middagen.

Barn har gjerne perioder der de ikke spiser brokkoli og gulrot, eller fisk eller noe i det hele tatt, annet enn pasta. Jeg tror ikke det hjelper det minste presse dem til spise mat de ikke vil ha. Jeg tror heller ikke det er noen krise om barna ikke fr i seg fisk, grnnsaker og avocado hver dag. Mine barn har levd flere mneder p kun makaroni og ketsjup. Det gikk fint det og. I dag spiser de bde fisk og grnnsaker.

Det er ingen tvil om at mathysteri, kroppsidealer og spiseforstyrrelser henger tett sammen. Barna vre kommer tidlig nok til bli utsatt for bde mat- og kroppspress. La oss n i hvert fall gi dem et godt og avslappet forhold til mat mens de enn er sm og vi fortsatt kan pvirke dem. La oss vise dem at normal sunn hverdagsmat er glede og kos og ikke bare regelrytteri, nringsstoffer og kalorier.

Flg med p God morgen Norge i morgen, tirsdag ca. klokka 08.40.

Les ogs: Nr sunt blir usunt

 

 

PS: For flere oppdateringer om barn og mat, flg meg gjerne her:

                  

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

 

.

 

 

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram