hits

november 2012

Sm skjerm-slaver

Jeg rister p hodet og rynker pannen nedover. Hvordan er det mulig? Hvordan kan foreldre la barna sine sitte foran tv-en og pc-en i flere timer hver dag? Det er jo nrmest omsorgssvikt. Ja, nr jeg tenker etter vil jeg faktisk g s langt som si at det er akkurat det det er. Omsorgssvikt. Barn skal ikke sitte foran en skjerm hele dagen. De skal ut og leke. Eller ned p gulvet. Ut av senga. Ned fra sofaen. Vekk fra skjermen.

De to barna i flyraden ved siden av meg sitter med nesa nedi hver sin brbare dvd-spiller. Moren sitter i setet inn mot veggen og sover. Burde ikke hun lese en bok med dem? Eller gitt dem tegnepapir og fargestifter? Skjnner hun ikke at barna blir dumme av sitte paralysert foran skjermen og se p disse idiotiske barnefilmene om og om og om igjen.

Jeg rister p hodet. Drlige foreldre.

Jah. Slike gutter det vil gamle Norge ha.

Nei, snn skal ikke mine barn ha det. Aldri om de skal bli skjermavhengig. Tror faktisk ikke de skal f sin egen pc en gang fr de absolutt m for f gjort skolearbeidet. Kanskje de skal f se barne-tv. Ja, det m de vel f lov til. 20 minutter barne-tv fr de legger seg. S langt kan jeg strekke meg. For jeg skal i hvert fall ikke ha overvektige, late, apatiske barn. Jeg skal ha friske, sunne unger med rde kinn og masse energi.

 

***

Det er fire r siden jeg satt p flyet og filosoferte over sm skjerm-slaver, drlige foreldre og omsorgssvikt.

N vet jeg rett og slett ikke hvordan mine foreldre overlevde smbarnstiden uten pc, i-pad, You Tube og opptil flere barne-kanaler p tv-en.

Opp spisebordet foran pc-en. Fint det...

Det frste jeg gjr nr barna vkner mellom fem og seks en gang, er skru p tv-en og legge meg og slumre p sofaen en halv times tid.

Mamma, jeg er sulten.

H? Hvem er du? Hor kommer du fra?

Jeg er helt i rska.

Jeg er sulten, mamma.

Ja, vi skal snart lage frokost. Mamma skal bare slappe av bitte litt til. Se, Fantorangen p tv. Han er morsom. Han er oransje..."

Et kvarter senere blir jeg vekket igjen. Lillesnuppa krabber opp p magen min og stirrer ned p meg med store, sultne ynene.

Ja. Ja visst. Frokost, ja.

Jeg river meg opp og tusler ut p kjkkenet. Ser p klokka p mobilen. Kvart p seks bare. Jeeeeez. Altfor tidlig.

Plasserer de to sm, sultne munnene med spisebordet og setter hver sin skl med Weetabix foran dem.

Mamma. Lazy Town. Vi vil se Lazy Town!

Lillemann vifter med skeien over hodet.

Jeg orker ikke protestere. For det frste tiltaler tanken meg. Sportacus er absolutt ikke s dum i sin stramme, bl trikot. Dessuten er jeg livredd for starte et trassanfall s tidlig p morgenen. Det vil velte hele resten av dagen.

Ok, sier jeg svndrukken og henter den brbare pc-en. Planter den p bordet foran dem og finner frem Lazy Town p You Tube. Gnir meg i ynene og henger slapt over bordet mens jeg mater Lillesnuppa og svarer slvt: Ja, se der trener Sportacus. Oj, jammen lper han fort, ja, til Lillemanns stadige og glade utbrudd.

Etter maten har jeg to valg. Eller, tre egentlig. Jeg kan dusje med barna lpende inn og ut baderomsdra uten lukke den etter seg s det blir iskaldt i hele rommet, og vaske hret i kaldt vann fordi barna skrur p krana i bideet, hvilket pvirker vannet i dusjen

Eller jeg kan sette dem foran tv-en og ta en god, varm dusj helt for meg selv.

Det tredje alternativet er ikke dusje i det hele tatt, men det har jeg praktisert i over ett r n, og nr barna endelig er s store at jeg faktisk kan ta meg en dusj, p den ene eller andre mten, er det egentlig ikke aktuelt g udusjet p jobb lenger.

Fram med i-padden, p med tv-en. 

***

Jeg stikker det vte hodet mitt ut av badedra 20 minutter senere.

Lillemann, kom og kle p deg. Og s skal du pusse tenner. Ingen svar.

Lillemann! Kom og f p deg klrne og puss tennene dine!

Fortsatt ingen svar.

Jeg kikker ut i stua. Lillemann sitter i sofaen og ser p tv. Akkurat der jeg plasserte ham. Jeg finner fram klrne hans og tar dem med ut i stua.

Er det gy, spr jeg og nikker mot skjermen. Intet svar.

Ok, jeg kan rive han ut av den apatiske transen, vekke monsteret og bruke en halv time p krangle om hvilken sokk vi skal ta p frst og hvilke bukser han skal ha p seg i dag. Eller jeg kan bare kle ham foran tv-en.

Jeg velger det siste.

Henter tannbrsten fra badeskapet, tar p tannkrem og pusser tennene hans i samme slengen.

Samme prosedyre med lillesster. Bare avbrutt av at vi m flytte i-padden fra den ene hnda til den andre nr vi tar p genseren.

Voila. To barn klare for dagmamma og barnehage og ett stykk nydusjet og ren mamma. Dog med litt drlig samvittighet for ha brukt tv-en som barnevakt. Igjen.

Lover meg selv at det bare er en periode, og at s snart barna blir litt strre, skal vi slutte med tv og andre typer skjermer hver morgen…og ettermiddag…og kveld… Og p flyet, p toget og p restaurant. Ja, og s i bilen.

Bruker du tv, pc-spill, i-pad eller You Tube som barnevakt? Og hvor mange timer hver dag?

 

 

 

 

 

 

Deprimert i Oslo

”h herreguuuud, jeg er s stressa alts. Det er s mye gjre med den masteroppgaven. Og i tillegg driver Johann og styrer hele tiden. Assa, jeg tror kanskje han kommer til g fra meg”.

De to andre venninnene nikkerforstelsefullt Den ene legger hnda si over den stressa jenta sin hnd og ser p henne med store, bl yne.

”Jeg skulle s gjerne vrt hos deg. Det er bare det at tiden strekker ikke til. De forventer at jeg skal jobbe overtid hver dag p jobben, og i tillegg passer jeg hunden til mamma n. Vet dere, sjefen ringte meg i gr kveld klokken tte og lurte p om jeg kunne komme p jobb. Frekt alts”.

Jenta mper og kaster hodet bakover s de lyse lokkene danser i nakken hennes.

”Og jeg kan jo liksom ikke si nei heller. Vil jo vise at jeg er engasjert”.

Jeg nipper til kaffen min. Ute tar et alvorlig vindpust tak i det vte, morkne hstlvet som dekker bakken og sender det opp i gulbrune virvler langs vindusruten p kafeen.

Jeg tar opp igjen boka og leser et par avsnitt.

”Hvordan kunne du bli s full”, sier hun som er s stressa p grunn av masteroppgaven sin.

”Du drakk jo nesten ingen ting”.

”Nei, men nr man gr p antidepressiva skal det nesten ingen ting til heller, vennen min”, sier hun som ble veldig full, med en alvorlig mine.

Jeg legger ned boka. Hvor gamle kan de vre? Midten av tjuerene kanskje?

Samtalen gr videre inn p mannfolk. De diskuterer ekser, nvrende forhold og framtidige forhold.

”Han gjorde aldri snn med meg. Snn som han gjr med Charlotte. Han s aldri p meg med det blikket”, sier jenta som ble s full p antidepressiva.

”Nei, men det gjr aldri Tomas med meg heller. Det er liksom bare…hallo liksom…ikke mas p meg a. Han vil bare vre i fred”, sier jenta med de store, bl ynene.

Hun tar en bit av brownien sin.

”Vil du ikke ha”, spr hun og skyver fatet mot jenta med masteoppgaven.

”Nei, jeg skal ned noen kilo, Har begynt trene n da. Man m passe p, ikke sant? Plutselig sitter vi der og er 30 r uten fremtid. Og plutselig er vi for gamle til f barn”.

Jentene nikker i takt og synker liksom sammen til n masse over bordet.

”Det er bare dra p Storken, sier den deprimerte”, og tenker p fertilitetsklinikken i Kbenhavn. Der enslige jenter kan dra og bli gravide.

Jeg tar en ny slurk av kaffen min. Noen ganger savner jeg ungkvinnelivet. Da jeg bodde i Oslo og kun hadde meg selv tenke p. Da jeg kunne g p kaf lrdag morgen og drikke kaffe og lese Magasinet. Da jeg kunne sove helt til klokka sju hver morgen. G p byen hver helg, eller midt i uka hvis jeg ville. G p jobb etter bare et par timer svn uten at noen kunne se det p meg. Drikke rdvin med venninner og shoppe klr for penger jeg ikke hadde, for s leve p knekkebrd og posesuppe til neste lnning.

”Jeg sendte han en melding p Facebook i gr da. Men han har ikke svart enn. Og s la han ut en statusoppdatering i dag tidlig, s jeg vet han har vrt inne og sett meldingen min. Det er bare s…rttent. Han kunne ha svart, ikke sant?”

Jeg samler sammen boka mi, tmmer kaffekoppen og slenger p meg jakka.

Jeg har det egentlig ganske greit likevel, tenker jeg. Selv om jeg bruker to mneder p lese ut en skarve bok. Selv om mannen gr meg p nervene og barna daglig prver overg hverandre i slite meg ut.

”Nei, jeg m g, hrer jeg jenta med masteoppgaven si bak meg i det jeg pner dra.

”Jeg har time hos psykologen kvart p. Han er forresten driiiitkjekk. De flotte ynene”.

Den kjlige vinterlufta slr imot meg.

Jeg tar opp telefonen og ringer hjem til Spania. N styrer de nok p med middagen inne p kjkkenet hele gjengen, tenker jeg og sender varme tanker til de tre venninnene.

Hper de finner ut av det.

Hender det du nsker deg noen barnlse r tilbake i tid? Hva er det du savner mest fra den tiden? Og hva savner du ikke?

Skritt-sabotr

Opp st, ut og g.

Jeg str midt p stuegulvet og marsjerer rundt i sirkel med hye knelft. Armene pendler i spisse vinkler p hver side. I bakgrunnen strmmer korpsmusikk fra hyttalerne.

En, to, tre, fir.

Ut g med et flir.

Hy og rank som et kirkespir.

En, to, tre, fir.

Lillesnuppa reiser seg nlende opp. Smiler og ler av mamma som marsjerer rundt. Hun klapper takten med klissete hender.

Ikke bare krabbe, Lillesnupp. Opp g n. Jeg vet du kan.

Se der ja, lille snupp. Og s setter du den ene foten foran den andre. Se p mamma n.

Holde takten,

i kosedrakten.

Steg for steg fram skal vi g,

slik at mor og far ikke bre deg m.

Men Lillesnuppa bare ler og setter seg ned igjen. Krabber noen runder mellom de marsjerende fttene mine fr hun setter seg p rumpa. Tror tydeligvis jeg driver med noe form for underholdning.

Lillesnuppa har blitt 19 mneder. Jeg har bare sett henne g ved to anledninger. Begge gangene var det kun snakk om to sm, vinglete skritt fr hun satte seg rett ned p rumpa og krabbet videre.

Dagmammaen hennes forteller at hos henne gr hun som en virvelvind. Hun har til og med fanget det p video. Og godt er det, ellers hadde jeg ikke trodd p det.

Men hvorfor gr hun bare hos dagmammaen og ikke hjemme? Hva er dette for noe?

Her om dagen fikk jeg svaret. Jeg stod p kjkkenet og lagde middag. Barna lekte i stua. P vei ut til gangen for hente handleposene, kastet jeg et kjapt blikk inn i stua. Det var da jeg s det:

Lillesnuppa krabber bortover gulvet ved stuebordet. Hun kikker seg rundt. Plutselig reiser hun seg opp. Str med armene litt ut fra kroppen, som om hun prver finne balansen. Og da… Plutselig… Helt ut fra intet, kommer storebror stormende inn bakfra. Hvor han kommer fra, har jeg ingen anelse om. Fra bak bordet? Fra under sofaen? Han lper mot snuppa, gir henne en puff p skulderen, s hun ramler over ende. S lper han leende videre.

PASS! Flyvende storebror kommer inn fra venstre.

Lillesnuppa lander heldigvis mykt p bleierumpa si. Hun bryr seg ikke nevneverdig. Krabber bare videre mot en brannbil som ligger under spisebordet.

Det var da jeg forsto det. Lsningen p mysteriet. Hvorfor Lillesnuppa bare gr hos dagmammaen og ikke hjemme.

Vi har rett og slett en skritt-sabotr i huset.

Hvor gamle var dine barn da de begynte g? Har du opplevd at eldre ssken har sabotert gtreningen?

Kodeknekkerne

Mannen min og jeg ser p hverandre og nikker og smiler der vi str p kjkkenet og lager middag. I sofaen sitter Lillemann med smokken sin og ser p tv.

Jess, vi har knekt koden. N vet vi hvorfor Lillemann s ofte fr et raserianfall rett fr middag. Han er sliten. S hvis vi dropper handleturen rett etter barnehagen og lar han f sitte ti minutter i sofaen foran tv-en med smokken sin, da blir ettermiddagen s fin. Med en rolig og harmonisk Lillemann.

Og snn fortsetter det. I hele tre dager kikker mannen min og jeg p hverandre og nikker og smiler mens vi lager middag.

Skal vi lese Postmann Pat? Nehei, ikke det , nei.

Men den fjerde dagen var helvete ls igjen. Den lille kroppen ville ikke sitte i sofaen. Og absolutt ikke se p tv. Og neimen om han skal ha smokk! Jeg prver med bker, musikk og kos, men bkene flyr veggimellom. Det samme gjr smokken. Og jeg fr beskjed om komme meg vekk. Han skal ha sitt obligatoriske ettermiddags-raseri.

Hva var det som skjedde? Vi hadde jo knekt koden? Hadde vi ikke?

P samme mte er det med den alltid blomstrende sskenkjrligheten. Hvis de to sm fr litt tid hver for seg i helgene, ja da slutter de sl og kaste bker p hverandre. Hver lrdag formiddag tar mannen den ene jeg den andre. Alenetid. Det er viktig. Det har vi lest. Og jammen hjelper det. To helger p rad er det fred og ro i heimen. Ingen slssing, ingen dytting, ingen hyling eller ”Mamma, mamma, lillesster lugga meg”.

Men s var de fredelige helgene historie, og kranglingen inntok nok en gang Casa Kaos. Hva var det som skjedde? Vi hadde jo knekt koden!

Jeg vet ikke hvor mange kvelder mannen og jeg har sittet og diskutert og analysert vre forsk p kodeknekking:

Hvis vi legger dem klokken sju, da sover de helt til halv seks neste morgen. Men hvis vi legger dem halv tte, da sover de til seks. Og hvis vi tar Lillemann p do fr vi legger oss, ja da sover han enda lenger. Og hvis de kun fr en times formiddagslur, i stedet for halvannen time, da kan vi legge dem sju, og de sover helt til halv sju, kanskje til og med kvart p sju hvis vi tar Lillemann p do fr vi legger oss.

Sov godt, lille venn.

Og vi sover og koser oss hele natta, i fire dager. S vkner Lillesnuppa klokka fem igjen. Og vekker Lillemann. Og s er det morgen.

Nmmen, ikke ta den av deg da! Vi var jo enig om at du skulle ha p deg den t-skjorta i dag.

Og hvis vi legger fram klrne de skal ha p seg kvelden fr, etter ha gitt dem to valg: ”Vil du ha p den rde genseren med Mikke Mus, eller den grnne med striper i morgen?” Og s: ”Se n. N legger jeg klrne dine her. De skal du ha p deg i morgen. Ok?” Og s nikker de og alt er helt fint.

I fem dager. Den sjette dagen nekter de plent kle p seg igjen. Lper rundt nakne i stua mens de kaster klrne rundt seg. Igjen m jeg bruke makt for i det hele tatt f p dem klr. Hvilket resulterer i to sure unger ved frokostbordet.

Og da Lillesster begynte kaste mat p gulvet, snakket vi lenge og vel om hvordan vi skulle lse det. N har vi prvd dra stolen hennes vekk fra middagsbordet. (Funket i en hel uke). Vi har prvd ta matfatet fra henne (funket i to dager) og bare overse henne. (Funket ikke i det hele tatt).

Og jeg nevner i fleng:

  • Synge ”Puss, puss s fr du en suss” og kjpe Postmann Pat-tannkrem mot tannbrsteskrekk.
  • Belnne god oppfrsel med gullstjerner p kjleskapet, noe de begge synes var kjempestas i over en hel uke, men n bare sier ”Nei!” nr jeg lokker med at de kan f en stjerne hvis de oppfrer seg fint.

Funket som bare det i en uke. Men n...nei. Gullstjerner er for pyser.

  • Alltid gi dem to alternativer. Det har jeg lest skal dempe raserianfallene, fordi de fler at de blir tatt p alvor. Det funker av og til, men som regel ikke. De er blitt s store at de kommer p andre, helturealistiskealternativer som g i barnehagen i underbuksa, drikke vann fra katteskla og brste tennene med kaviar.
  • Si fra i god tid fr vi skal g, slik at de kan forberede seg godt og avslutte det de holder p med. Sette meg ned i barnas hyde, se dem rett inn i ynene mens jeg snakker slik at jeg er sikker p at jeg har deres hele og fulle oppmerksomhet. Det funker i kanskje tre av ti tilfeller. De resterende gangene blir de like overrasket hver gang nr vi skal g.

Men jeg gir ikke opp. For en dag, en vakker dag, skal jeg knekke koden. Fram til da fr jeg bare smre meg med tlmodighet og teste ut nye metoder for f harmoniske barn.

Hvorfor er det snn at det som funker den ene dagen, ikke funker i det hele tatt den neste. Har du knekt koden?

Babybok blues

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt at i kveld, i kveld, eller til helgen, da skal jeg ta fram barnas babybker og fylle dem ut med snirklete skrift og fine bilder.

Jeg tenkte egentlig mest p det de frste mnedene etter Lillemann ble fdt. S ble det sjeldnere og sjeldnere, helt til Lillesnuppa gjorde sin entr.

Da kom tanken tilbake igjen. For det har nemlig blitt med tanken. Jeg har tatt vare p ultralydbilder, armbnd fra sykehuset, lappen som var klistret p den lille sykehus-babysengen med kjnn, hyde og vekt, utskrift av grafene som viser fremgangen under fdselen, alle kortene og hilsningene, og jeg har kjpt inn ste klistremerker til pynte sidene med.

Jeg skulle lage en snn koselig bok til hver av dem med informasjon om nr de tok sitt frste steg, frste ordet de sa, hvilke nattasanger vi sang og hva som var favorittkosedyret. Og s skulle jeg klistre inn alle de fine yeblikksbildene jeg har tatt.

Det samme med bryllupsboka vr. Den rde, fine boka med roser p som skulle passe p alle de fine minnene fra den store dagen.

N blir Lillemann tre r om tre uker, Lillesnuppa er halvannet r og det er over to r siden vi giftet oss. Ikke husker jeg hva Lillemanns frste ord var lenger. Heller ikke hvordan vret var den dagen Lillesnuppa ble fdt.Jeg m nok bare innse at jeg aldri kommer til lage disse bkene.

N gidder jeg ikke g og tenke p det lenger og f drlig samvittighet for at jeg aldri fr gjort det.

Snn, da kan jeg stryke det av to do-listen.

Har du laget babybker til dine barn?

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram