hits

november 2014

Fem r og helt perfekt

Lillemann blir fem r i dag. Fem r og helt perfekt. Akkurat passe stor. Akkurat passe liten.

S stor at han ikke trenger meg til holde han i hnden nr han skal i barnebursdag.

S stor at han vil g til lekeplassen alene.

S stor at vi kan g p kino sammen og se filmer vi begge synes er bra.

S stor at han er ferdig med teste grenser hele tiden (Og takk og lov for det!)

S stor at han kan ta p seg skoene selv. Og smre brdskiva si selv, og trke opp etter seg nr han sler.

S stor at han synes Teletubbies er teit. Og at Postman Pat er skikkelig barnslig.

S stor at vi kan snakke sammen om ting som jeg ogs synes er interessant. Og ikke bare om hvem av guttene i barnehagen som klatret hyest, og hvem som han Lynet Mc Queen-matboks og hvem som har Spiderman.

S stor at han liker samme musikk som meg.

S stor at han vet at han skal bli vaktmester nr han blir stor.

S stor at vi kan sitte sammen rundt spisebordet og legge puslespill mens vi snakker om dinosaurer og haier og mormor som er dd.

S stor at vi kan lese bker som jeg ogs liker. Til og med spenningsserier, som Drageherren og Phenomena.

S stor at vi kan sykle til butikken sammen. Eller ta en skitur lrdag formiddag. Uten at han blir sliten og m bres.



Men likevel fortsatt s liten at han kan krype sammen p fanget mitt og legge nesen inn i halsgropen min nr han er trtt eller nr han trenger trst.

Fortsatt s liten at han ikke bryr seg om at jeg gir han en stor klem og kaller han for lille Gullegutten min mens kompisene hrer p.

Fortsatt s liten at han gr i de klrne han liker uten tenke p hva andre mtte mene om hvordan han ser ut.

Fortsatt s liten at han krabber opp i senga mi og legger seg tett inntil meg nr han vkner midt p natta og lurer p om det kanskje kan vre en hai under senga. Eller i klesskapet.



Fortsatt s liten at han ikke klarer skjule flelsene sine. Er han glad, vises det i hele gutten. Er han sint, likes. Jeg vet alltid hvor jeg har han.

Fortsatt s liten at han ikke bryr seg om at han er eneste gutt p dansinga. S lenge han fr danse, spiller det ingen rolle hvilket kjnn de andre er.

Fortsatt s liten at han tror jeg vet og kan alt.

Fortsatt s liten at han synes jeg er verdens peneste mamma og at ingen andre mammaer i hele verden har s god kosemage som meg.

Fortsatt s liten at han undrer seg over hvorfor stjernene lyser om natta. Og hvorfor trrne mister bladene sine om hsten.

Fortsatt s liten at kjre tog er det strste i hele verden.

Fortsatt s liten at han tror p julenissen og tannfeen.

Fortsatt s liten at han hopper opp og ned mens han klapper i hendene og smiler s stort at han blotter tennene i underkjeven nr den frste snen kommer.

Akkurat passe stor. Akkurat passe liten.

Fem r og helt perfekt.

PS: For flere oppdateringer om den fantastiske femringen, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Selvflgelig kan barna f brukte gaver!

Dersom folk gir bort brukte ting og tenker at det gir de god samvittighet, s holder det ikke. Du kan ikke gi bort brukte ting i presang til fattige barn, det kan du bare ikke! skriver Elin Moen i et innlegg i avisa Nordlys tidligere denne uka.

"Det er p grensa til nedverdigende", skriver hun videre.



Innlegget handler om familier som nsker gi brukte gaver til vanskeligstilte barn gjennom veldedige organisasjoner.

Saken er ogs omtalt p Nettavisen her.

Og da lurer jeg p ... hvis man ikke kan gi bort brukte gaver til fattige barn? Kan man da heller ikke gi bort brukte gaver til ikke fattige barn? Eller er det snn at fattige barn bare skal f nytt mens rike barn kan f brukt? Er ikke det litt urettferdig da?

Mine egne barn fr ofte brukte gaver til jul og bursdag. Til jul i r fr treringen en brukt Brio togbane kjpt p Finn.no fra besteforeldrene sine. For 1000 kroner fr hun 20 meter togbane. Gr man i butikken, fr man knappe 2 meter Brio for en tusenlapp.

Om jenta mi blir skuffet nr hun pakker opp den kjempelange togbanen fordi den er brukt? Absolutt ikke! Hun kommer til bli kjempeglad. Hvis hun kunne velge mellom 20 meter brukt og 2 meter ny togbane, vet jeg hva hun hadde valgt.

Hvorfor skal fattige barn bli frarvet denne gleden?

Sm barn bryr seg lite om hvor mye en gave koster. Og s lenge gaven er ren og hel, bryr de seg heller ingen ting om den er brukt. Dette er holdninger vi voksne trer nedover hodet p barna vre.


Vil du ha ett nytt spill til jul, eller fem brukte?

Den eneste forskjellen p pent brukt og nytt er at nye gaver kommer i en eske. N vet jeg at sm barn ofte synes esken gavene er pakket inn i er vel s morsom som selve gaven, og den eneste betenkeligheten jeg har med gi barna mine brukte gaver, m i s fall vre at jeg frarver dem gleden ved leke med emballasjen.

Ett r hadde vi, av forskjellige rsaker, s drlig rd at barna vre ikke fikk verken jule- eller bursdagsgaver fra oss foreldrene i det hele tatt. Dette var fr jeg kom p den geniale ideen at jeg kunne kjpe brukt. Jeg satt nemlig fast i et tankemnster der jeg tenkte at gaver mtte kjpes i en butikk, og ikke p Finn.no eller p andre bruktmarkeder. Heldigvis har jeg kommet p andre tanker n.

Men hva med hjemmelagede gaver? Kan man ikke gi bort det heller da, til vanskeligstilte barn? Men bare til de rike barna? Eller ikke til dem heller? Og hva med gaver til de voksne? Hjemmestrikkede votter? Skjerf? Et egenmalt bilde? Innrammede bilder av barnebarna? Nei, fysj. Koster det ingen ting, vil vi ikke ha det.


Kul lue! Men har du strikket den selv, sier du? Av restegarn? Ouff nei, det var nedverdigende.

Jeg er egentlig enig i mye av det Elin Moen skriver. Hun mener samfunnet er preget av et ekstremt hyt forbruk, og at vi skaper et behov hos barn fr det har blitt et behov. Hun ber folk om tenke seg om i julehandelen. Og jeg kunne ikke vrt mer enig i akkurat det.

Hun er ogs bekymret for at folk gir brukte gaver til vanskeligstilte barn for gi plass til nye gaver til sine egne barn.

Jeg tror ikke det er representativt for de fleste.

Vi tar som regel en runde i lekene til barna fr jul, for gi bort det de ikke bruker til veldedige organisasjoner. Dette er barna med p selv, og jeg synes det er en fin anledning til lre dem at ikke alle har like mye som dem, og at de fint kan gi bort det de ikke bruker. N skal det sies at mine barn har veldig lite leker, s dette er absolutt ikke en ryddesjau for f plass til de nye julegavene. De har plass til bde nye og gamle leker.

Jeg har inntrykk av at mange har denne tradisjonen, enten barna har mye eller lite leker, og jeg synes det er synd hvis den skal bli delagt av mistanker om at man kun gjr det av egoistiske rsaker for f plass til nytt.




Elin Moen er ogs redd for at dersom vi gir bort brukte gaver til fattige barn, s skaper vi et undvendig klasseskille.

Men eksisterer ikke dette klasseskille frst og fremt hos oss voksne? Og er vi ikke snarere tvert imot med p forsterke dette klasseskille dersom vi sier at fattige barn bare m f nye gaver, mens rike barn er s heldige at de kan f brukt?

Hva mener du? Er det OK gi brukte gaver til barn? Og spiller det noen rolle om barna er rike eller fattige?

PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

Husk og vaske tiss og rumpe

Det er mye huske p for en stakkar mann nr kona er borte p ferie.





Se her, her har jeg vasket alt ullundertyet til ungene, sier jeg og peker mot trkestativer i hjrnet av stua.

Det skal visst bli opp mot ti kuldegrader mens jeg er borte, s du m kle p dem ull, sier jeg og ser mannen inn i ynene.

Ull! Ikke sant! Ull i barnehagen, sier jeg i igjen og gr litt nrmere.

Ja, ja. Ull i barnehagen, sier mannen og nikker.

Og husk n at ullklrne skal innerst, sier jeg og gr videre ut p soverommet til barna. Mannen tusler etter.

Jeg pner garderobeskapet og peker inn i hyllene: Her er fleecedressene. De tar du over ulla. Eventuelt tar du de bare med, s kan de ta dem p selv nr de skal ut. Ja, jeg tror forresten det er best. Det blir for varmt leke inne med bde ull og fleece.

Jeg marsjerer ut i yttergangen.

Vinterdressene ligger verst i skapet her ute. Og hvis det kommer sn, s str skiskoene her, sier jeg og peker inn i det store skapet.

Mhmm, sier mannen og klr seg p haka.

Jeg har skiftet p ungenes seng, s det trenger du ikke gjre fr jeg kommer tilbake. Og s har jeg vasket underty og bde mrke og lyse klr, s det burde holde i ti dager.


Barna vasker man i badekaret. Ikke i vaskemaskinen.

Og husk bytte truser hver dag.

Mannen nikker og mumler noe for seg selv.

"Du m skrive bursdagsinnbydelser til Lillemanns bursdagsselskap. Husk at de er tte gutter gruppa. tte gutter. Sant? tte innbydelser. Ikke glem noen, n".

"tte gutter", repeterer mannen.

"Nei vent", sier jeg og peker opp i lufta. "De er tte med Lillemann. Da er det sju innbydelser som skal ut.

"Sju innbydelser", sier mannen.

"Og s m dere ut og kjpe pappfat og pappkopper til barneselskapet. Jeg rekker ikke det nr jeg kommer hjem":

Vi gr ut p badet. Jeg frst, mannen etter. Jeg pner badeskapet og tar ned en flaske med krem.

Denne m du smre p lrene og armene til Lillemann, s han ikke fr utslett. Hver dag! Hopper du over en dag, blusser det opp med en gang. Og denne?, jeg fisker frem en liten tube fra verste hylle. Denne smrer du rundt munnen og p haka der de blir rde nr de har vrt ute i kulda. Og her har du leppepomade til leppene.

Jepsipepsi, sier mannen.

Du fr med deg dette, sant? Smre lr og armer hver dag med stor tupe, smre hake og rundt munnen med liten tube og leppepomade p leppene.

Ja da, jeg fr med meg hvert eneste ord, Forsikrer han.

Og s bruker du denne sjampoen nr du vasker hret til Lillesster, sier jeg og holder opp en hvit flaske.

Ikke den! sier jeg kjapt og peker p en annen flaske. Den blir det bare floker av.




Du trenger ikke vaske hret til Lillesster mer enn n gang i uka. Men Lillemann m du dusje to eller tre ganger i uka. Han er s aktiv og blir s svett. Men det kan vre lurt hive dem i dusjen og spyle dem jevnlig.

Mannen str og fikler med leppepomaden p badebenken.

Og husk vaske tiss og rumpe. Det m du gjre daglig. Enten i vasken eller i dusjen. Og tfisene. De stinker.

Mannen ser p meg og himler med ynene.

Skal du minne meg p at jeg m vaske tiss og rumpe hver dag og eller?

Han legger fra seg leppepomaden.

Vet du hva? Dette her kommer til g helt fint. Jeg kan ikke garantere at jeg husker alt. Men jeg kan love deg at barna skal f mat, de skal ikke fryse og jeg skal gjre alt jeg kan for holde dem i live til du kommer hjem. Kan du leve med det?

"Husk bursdagsinnbydelsene og da!" sier jeg fortvilet mens mannen dytter meg vennlig ut av badet.

"Det skal jeg prve. Men n skal jeg p do. Og der vil jeg sitte i fred", sier han og lukker dren.

PS: For flere oppdateringer om tiss og rumpe, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Hyfrekvent flokedramatikk

//Inneholder reklame

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenk at n ryker det. N drar vi til frisren og klipper av hele flokehret til Lillesster. Noen ganger har jeg til og med vrt p vei ned i kjkkenskuffen p leting etter kjkkensaksa.




Lillesster hater nemlig brste hret. Hun hater vaske det ogs, men det gjr vi bare en gang i uka, s det er overkommelig. Brsingen derimot, m vi gjre hver dag.

Hopper vi over en dag, ser hun ut som hun har et krkereir i bakhodet. Og hopper vi over to dager, skulle man tro en hel rnefamilie flakset rundt i hrmanken. Lillesster er nemlig ikke en snn jente som bare er til pynt. Hun er hyt og lavt, opp og ned, og kommer gjerne hjem med bde gress, jord, meitemark og kvister i hret.


Thats my girl!

Brstingen gjr vi som regel til barne-tv. Jeg setter henne p fanget mitt og brster i vei. Lillesster roper AU! med hyfrekvente toner ved annethvert tak. S rister hun p hodet og stikker hnden inn i flokene mens hun rufser til hret med fingrene. Au, au, au, mamma!

N m du sitte stille, formaner jeg. Men det er visst ikke s lett. Er det virkelig store floker, hender det jeg m ke hennes tlmodighet og forlenge smerteterskelen med en sjokoladeplate eller is.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har truet med g til frisren og klippe henne kort. Men da sier hun bare okei. Og s sier mannen Neeeeeeeiiiiiiii! For det er han som frst og fremt absolutt vil spare p det lange hret hennes.

S sier jeg til mannen at da fr han ta ansvaret for hret hennes, og s sier han at ja, det kan han vel. Men s gjr han det ikke likevel, og s blir det jeg som sitter der med brsten igjen.

Men innerst inne er jeg egentlig er jeg litt enig med mannen.

For hret er jo unektelig veldig fint. I hver fall nr det er flokefritt:

Med floker derimot ... ikke riktig s fint:




Jeg har ftt prve den nye balsamsprayen til Natusan Kids. Du vet, den som tidligere var gul og rund. N er den grnn og flat med minioner p. Om minionene har noe si for effekten, er jeg noe usikker p. Men treringen er derimot hundre prosent sikker i sin sak: Det er minionene som gjr at den funker.

Balsamsprayen kan brukes bde i vtt og trt hr. Jeg bruker den i begge deler. Nr jeg endelig har ftt skyllet ut sjampoen, orker jeg ikke begynne p en ny runde med balsam som skal skylles ut. Her er det om gjre gjre det enklest mulig.




Jeg tuller henne inn i et hndkle, forteller henne hvor utrooooolig flink hun var til vaske hret i dag, og s setter vi oss i sofaen og finner noe gy p tv-en. S sprayer jeg gjennomhret hennes, og drar de strste flokene fra hverandre med fingrene. S er det frem med brsten. Samme metode i trt hr.




Jeg skal ikke pst at det gr som en drm. Hun sier fortsatt AU! med hyfrekvent stemme og rister p hodet. Men antall au er betraktelig redusert. Og nr brstetiden i tillegg blir redusert fra en halv time til ti minutter, er det helt gull for bde meg og henne.

S blir det kanskje ikke noen frisrtime fr jul likevel, da. Og kjkkensaksen skal f ligge i fred. Enn s lenge?

Har du noen gode tips mot floker?

// Jeg har blitt bedt om samarbeide med Natusan Kids ved prve deres produkt og blogge om det. De har sendt meg noen gratis produktprver. Alle vurderinger og meninger uttrykt i dette innlegget er desto mine egne//

Burde jeg savne barna?

N har jeg vrt borte fra mannen og barna i sju dager.

Jeg fr nesten litt drlig samvittighet her jeg henger i hengekya under appelsintreet i hagen. Ikke fordi jeg er borte p en tidagers egotripp. Ei heller fordi mannen har barna alene.

Nei, jeg kjenner jeg har litt drlig samvittighet for at jeg ikke savner barna.




Jeg mener, vre borte fra dem en dag eller to er helt greit. En langhelg likes. Men vre borte fra dem en hel uke uten savne dem? Hva er det for noe?

Jeg har aldri vrt borte fra dem s lenge fr. Det lengste er tre dager, i fjor, da jeg var p jentetur til Danmark.

Da jeg dro hjemmefra for en uke siden, hadde jeg egentlig ikke s lyst til dra. Ti dager uten mann og barn! Ti dager! Men jeg dro.

Jeg savnet barna allerede p toget inn til Oslo. Og da jeg kom til Gardermoen, var jeg helt sikker p at dette kom til bli en skikkelig krappy tur. S sovnet jeg p flyet.

Da jeg kom frem til leiligheten, forsvant bde savn og bekymringer. Oh la la, s herlig. Mamma p tur. Ekte husmorferie. Og snn har det vrt siden.

Jeg gikk meg en tur her om dagen. Sola skinte, det var 20 deilige grader og vinden rufset meg svakt i hret. Da fikk jeg en snn intens lykkeflelse. Du vet, disse lykkeyeblikkene som kommer som kastet over deg helt uten forvarsel. De kan komme mens du spiser middag med familien, sitter i bilen p vei til jobben eller mens du dytter en full handlevogn gjennom matbutikken.

Flelsen varer aldri lenge. Maks et par minutter, og s forsvinner den.

Jeg snakker med barna nesten hver dag p Skype. Og jeg vet at de har det helt topp. De koser seg med faren sin, som for vrig er verdens beste far. Selv om han bare pusser tennene deres i ett minutt. Og tar ulltya over t-skjorta til Lillemann, selv om jeg har sagt til han hundre ganger at hvis ulla skal ha noen som helst effekt, m den vre innerst mot huden.

Det skal bli godt og se bde mann og barn igjen. Og hvis jeg lukker ynene og tenker p hvor godt det skal bli og knusekose barna og snuse inn duften av gamle matrester fra hret deres, s kjenner jeg at mammahjertet slr et par ekstra slag.

Men n skal jeg kose meg de tre siste dagene, og bare nyte sol og alenetid, helt uten barn. Og uten drlig samvittighet.

Savner du barna nr du er borte fra dem?

PS: For flere antisupermamma-oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.


Ekte hverdagskjrlighet

Jeg savner mannen min flt n som jeg er i Spania.

Vi Skyper sammen hver eneste dag. Da passer vi p fortelle hverandre hvor mye vi savner hverandre.


Savner deg!

Jeg savner deg skikkelig, n, sier han.

I kveld, etter ungene hadde sovnet, hadde jeg s lyst til se en episode av Sons of Anarchy. Men s kunne jeg jo ikke det uten deg. Jeg m vente helt til du kommer hjem.

Jeg savner deg og, sier jeg tilbake.

Siden jeg ikke har bil, fordi jeg glemte frerkortet hjemme, er det s innmari tungt bre vann hjem fra butikken. Skulle gjerne hatt litt brehjelp.

Og ungene vkner som vanlig klokka halv seks. Jeg er s trtt n. Gleder meg til du kommer hjem kjre, s vi kan dele p helgemorgenene, sier mannen og gjesper.

Gjett hva som skjedde i dag? Pc-en ble helt svart. Og nettet sluttet plutselig virke. Da savner jeg deg flt, pusen min. Det var noe skikkelig styr f orden p det igjen. Heldigvis gikk det bra, sier jeg ser lengselsfullt p mannen.



I dag har Lillesster vrt skikkelig tufs. Tror hun holder p bli syk. Det gr visst skarlagensfeber i barnehagen n. Tenk om jeg blir sittende alene med to syke unger til uka? Nei, da skulle jeg hatt deg her, darling. Skynt deg hjem, n, sier mannen lidenskapelig.

Savner deg, mannen min, sier jeg og sender han et slengkyss gjennom mobilen.

Savner deg og. Veldig mye! Kan ikke vente til du kommer hjem, sier han og returnerer kysset.

Ha det, kjre!

Ha det bra, ja!

Det er ekte hverdagskjrlighet det!


PS: For flere like romantiske oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Kjre rumpa mi

Jeg er veldig glad i deg, det skal du vite. Du er der alltid for meg, sttter meg og tar meg imot. Du er god og rund og myk, og du og jeg har hatt det mye moro sammen.



Men trenger du bli s forbanna stor?

N har du nettopp delagt yndlingsjeansene mine. Du bryter deg vei gjennom smmer og stoff, og krever din plass.




Det er noe som heter at det som trives, gror. Og det er ingen tvil om at du trives. Du er viktig for meg, og det prver jeg ogs vise deg. Du elsker sjokolade, derfor gir jeg deg det. Ofte. Du er ogs veldig glad i iskrem, potetgull og smgodt. Og det fr du. I rikelig monn.

Men jeg tror vi snart m revurdere vrt forhold.

N har jeg kjpt meg nye jeans. Jeg mtte opp en strrelse. Det er greit nok det, n strrelse er ikke all verden. Men hvis vi fortsetter i samme tempo, er jeg redd vi fort mister litt kontrollen her. Dessuten kan jeg ikke holde p kjpe nye bukser hele tiden.

Det blir dyrt det, skjnner du.




Jeg m begynne tenke litt p meg selv ogs. Enda s glad jeg er i deg.

Men akkurat n er jeg i Spania, s vi venter til vi kommer hjem.

Nei forresten, da har Lillemann bursdag. Da blir det kake. Mye kake. Og jeg har ingen planer om st over det.

Og s er det advent og snart jul...

Nh, vi tar det til neste r.

Og du? er det bare meg, eller hrer du ogs de sjokoladetrukkede fltekaramellene rope fra den franske kafeen nedi gata her?

PS: For flere oppdateringer om meg og rumpa mi, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram- casa_kaos

.

Ikke glem la barna f ordne opp selv

La meg bare f si n ting frst, slik at det ikke blir noen misforstelser: Jeg er, som de aller fleste andre voksne, mot mobbing. Mobbing er helt uakseptabelt og bde skolen og foreldre har et felles ansvar for ta tak i og rydde opp nr noen blir mobbet.

Nr det er sagt, m vi vokte oss s vi ikke gr rundt med mobbebriller p hele tiden.


Av og til kan det vre greit la barna f ordne opp selv.

Barn er grusomme. Jeg tror alle barn en eller annen gang er slem mot eller sier noe stygt eller srende til et annet barn. Alle som har vrt barn selv, eller som har barn, vet ogs at barn blir venner og uvenner hele tiden. Det er helt normalt, og har ingen ting med mobbing gjre.

Dette kan vi ikke hindre. Og det skal vi ikke heller. Det er en del av det vokse opp. Barna prver seg frem, trkker feil, srer, blir sret, blir korrigert om ndvendig, og prver igjen. Slik utvikler de empati, og lrer hva som er akseptabelt.

Det br ikke vre et ml at alle skal vre bestevenner. Barna br lre seg omgs barn de ikke liker p en respektfull mte, men de m f lov til vre uvenner.

De fleste konfliktene barna havner opp i, klarer de ordne opp i selv. Vi fratar barna viktig lrdom dersom vi gr rundt og mekler og finner lsninger for dem hele tiden.

Noen ganger er det bedre la barna f vre uvenner, enn mobilisere alle foreldrene i klassen og legge en antimobbeplan. I verste fall blir vi s opptatt med lse alle de sm konfliktene, at vi overser de som er i ferd med utvikle seg til alvorlig mobbing. Det blir litt ulv, ulv.

Vi m ogs huske p at barn har forskjellig terskel for nr de fler seg mobbet. Vi skal vre varsom med synes synd p og hjelpe barn som ikke synes synd p seg selv eller som ikke trenger hjelp.

Men nr blir knuffingen, uvennskapet og ertingen mobbing? Vel, det er ikke lett si. Men nr det er snakk om gjentatte krenkelser eller utestengning, s kan man begynne kalle det for mobbing.

Og da skal vi voksne vre der.

Mobbing er et vanskelig tema. utrydde mobbing, tror jeg er helt urealistisk. Barn kommer alltid til mobbe hverandre. Det betyr ikke at vi skal godta det, men vi kommer nok heller aldri til klare utrydde mobbing.

Men vi m ha ynene pne, snakke med barna vre, bry oss om andres barn, innse at vre egne gullunger ogs kan vre de som mobber, oppfre oss skikkelig og ikke snakke stygt om andre mennesker foran barna, og s m vi tenke p hvordan vi ordlegger oss p nett.

Hvordan finne balansen mellom la barna ordne opp selv, og forebygge eller ta tak i mobbing? Nei, det er ikke lett. Men vi kan jo begynne med prve ha to tanker i hodet samtidig.

Her kan du lese mer om det jeg har skrevet om mobbing:

Sl tilbake da, gutt

Oppfr dere foreldre!

Finnes mobbing i barnehagen?

Vanskelige bursdagsinnbydelser

PS: For flere oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram ? casa_kaos

.

Faen! Frerkortet!

Jeg sitter p flytoget ut til Gardermoen da jeg plutselig kommer p det. Jeg sitter og smsover med musikk p rene. Har vrt vken siden klokka halv fire. Jeg mtte ta halv fem-toget fra Raufoss for rekke flyet som gikk fra Gardermoen halv ni.

Jeg rykker til i togsetet. Faen! Frerkortet!




Jeg er p vei til Spania. Der skal jeg vre i ti dager. P flyplassen i Alicante venter en leiebil p meg. Nrmere bestemt en snerten Volkswagen Up. P bildet p leiebilfirmaets hjemmeside, var den rd.

Mandag kveld, etter jeg har pakket ferdig, printer jeg ut leiebil-dokumentet. Jeg kikker over det for forsikre meg om at jeg har med meg alt jeg trenger for f ut bilen. Det ville vrt s typisk meg glemme igjen noe.

Kredittkort - check

Gyldig id med foto - check

Frerkort - check

Kupong - check




Hvorfor det ikke lyste opp en lampe da jeg leste ordet frerkort aner jeg ikke. For frerkortet ligger i hanskerommet i bilen hjemme p Raufoss. Der ligger det alltid. Jeg tar det aldri ut derfra. For da glemmer jeg bare ta det med nr jeg skal ut og kjre.

Men plutselig, i det bl setet p flytoget, p vei inn i drmmeland, kommer jeg alts p at frerkortet ligger igjen i bilen hjemme.

Faen!

Jeg skal vre ti dager i Spania. Det gr ingen buss forbi leiligheten jeg skal bo i. Det er ikke gangavstand til verken strand, shoppingsenter, spa eller til nrmeste by, Torrevieja.

N sitter jeg her da, p tredje dagen. Heldigvis ligger det en matbutikk bare fem minutter borti gata her. Det blir drlig med bde strand, spa og shopping. Men jeg fr skrevet mye, da. Og s er det en hengekye i hagen, under et sitrontre.

Duger det og.




PS: For flere oppdateringer fra et mammahode som fortsatt er fullt av ammetke tre r etter hun sluttet amme, flg meg gjerne p facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Du mista meg, mamma

Unnskyld, gutten min. Unnskyld for at jeg mista deg. Jeg beklager. Jeg er verdens drligste mamma.


Drlig, skamfull mamma.



Vi var p Teknisk Museum i helgen. Mannen mtte ut et rend, og jeg ble plutselig alene med en trering og en snart femring. I en hel time!

Jeg klarte holde troppene samlet, s vidt, helt til vi kom opp i andre etasje og til telefonene. Da lp treringen den ene veien, og snart femringen den andre. Ikke det at de ikke hadde gjort det fr, men denne gangen lp treringen s langt, at da jeg endelig fikk tak i henne, var snart femringen borte. Skk vekk.

Vi lette og vi lette og vi lette.

Vi gikk fram og tilbake. Jeg frst, med et godt tak rundt Lillessters hndledd. Frst gikk vi hele etasjen fram og tilbake flere ganger. S begynte vi bevege oss nedover.

Etter en stund kom det et hyt "pling plong" over hyttalerne. N har han kommet seg ned til informasjonen, tenkte jeg og gikk mot trappene.

Vi etterlyser en mamma. Kan Marte komme til resepsjonen for hente sin snn.

Og ganske riktig. Der nede fant jeg en grtkvalt gutt med rde yne.

Du mista meg, mamma, hikstet han inn i hret mitt. Du mista meg.

Vi satt oss ned og den lille rmlingen fikk ikke to is p rappen.

Det tok ikke lang tid fr han var p beina igjen og lp rundt i gangene som en virvelvind.

Se her da, mamma. Se p denne da, mamma. Se p disse, da.

Men resten av dagen, og hele dagen etter, s han p meg med de store, bl ynene sine med jevne mellomrom, og sa med s trist og klandrende stemme som bare en snart femring kan: Du mista meg, du mamma. Du mista meg.

For lette min samvittighet, fikk han prompeslim fra butikken ved informasjonen, to is til, en plse, en Kvikk Lunsj og en eske pastiller p bilturen hjem, pannekaker til kveldsmat og pannekaker til middag dagen etter, ekstra lang barne-tv, forsinket leggetid, soving i Spidermann-kostyme, nytt sengety fordi han ville ligge i Avengers-sengetyet, selv om det eksisterende bare hadde ligget p i tre dager, en hel time med puslespill og fargelegging sammen med meg og diverse andre goder.




Hver gang han ikke fikk viljen sin, dro han frem det bl blikket og den klandrende stemmen. Likes hver gang han ville ha noe.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sa unnskyld, selv om jeg inni meg tenkte at det var vel egentlig like mye hans skyld.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ga han en god klem, kysset han p pannen og beklagde, selv om jeg etter hvert skjnte at han utnyttet situasjonen til det fulle, og at han nok egentlig hadde kommet over sjokket og neppe ville f noen alvorlige senskader av episoden.

Han er en fornuftig og meget selvstendig liten gutt, s jeg tror tvert imot han vokste litt p denne opplevelsen.

N er han s stolt av den, at han forteller den til alle han mter.

Men han begynner alltid historien slik:

Vet du hva? Mamma mistet meg da vi var i Oslo. Hun mistet meg!

Har du mistet barna noen gang?

PS: For flere oppdateringer fra denne kaosmammaen, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram.

.

Man m vokte seg vel

Det gjelder vokte seg. Det skal ikke mer enn n gang til, s er det gjort.




Barn tar som kjent etter oss voksne. De gjr som vi gjr, ikke som vi sier. Jeg har gang p gang gtt p denne smellen. Og jeg kommer helt sikkert til gjre det igjen. Mange ganger.

Men jeg prver skjerpe meg nr barna er til stede.

Jeg har for eksempel sluttet klaske mannen p rumpa i tide og utide. Fireringen begynte daske etter lillessteren sin hver gang hun gikk forbi. Hun synes ikke det var like gy.

Jeg spruter ikke lenger vann i ansiktet til barna nr vi pusser tenner. Ikke en bitte liten vanndrpe en gang. Du vet, nr du holder fingrene under vannkrana og knipser pekefingeren mot tommelen slik at en bitte liten drpe treffer barnet i panna. Nei. No more. Det endte opp i gjentakende vannkrig og klissvtt bad.


Snn, n roer vi helt ned tannpussen. Ikke mer spruting av vann!

Jeg viser ikke fingern til bilister som kjrer feil i rundkjringen og som skylder p meg ved sl ut med armene og tute. Ok, n er det ikke snn at jeg har for vane vise fingern til andre bilister. Men det skjedde en gang. n gang! Jeg hadde ikke sovet skikkelig p fire mneder, og viste fingern til en dame som knyttet neven til meg i rundkjringen. Lillemann satt i baksetet og s p meg med store yne. Var det snn du gjorde til damen, mamma, sa han da vi kom hjem, og stakk langfingeren sin opp i ansiktet mitt.

Jeg vokter meg vel for hvilke ord jeg bruker nr jeg er sammen med barna, og har helt sluttet si bde fa..-ordet, fu..-ordet nr jeg slr storta i drkarmen. Jeg kaller ikke folk jeg leser om i nettavisene for tullinger heller. I hvert fall ikke nr barna hrer p.

prompe med armhulen har vi ogs gitt oss helt med her i huset. N har vi funnet nye selskapsleker.

For ikke snakke om blse i sugerret. N suger vi og drikker lrdagsbrusen.

Og apropos lrdag og lrdagsgodt, s har vi ogs gitt oss helt med klistre vt vingummi rundt i ansiktet.

Jeg fant ogs ut at det var dumt lre Lillemann gurgle vann. I hvert fall s lenge han ikke klarer la vre sprute halve munnfullen utover hele middagsbordet.

Vi kaster heller ikke gulrotbiter opp i lufta under middagen og prver fange dem med munnen. Det var gy med n bit. Men det er ikke like gy nr det hagler gulrot over bordet.

Ja, man m vokte seg vel for hva man sier og gjr nr man har barn.

Det som virker som en artig liten spk blant oss voksne, ender gjerne opp som ukontrollerte tsunamier uten slutt nr barna tar etter.

De eier jo ikke grenser!

Har du gjort noe dumt foran barna som de har plukket opp?

PS: For flere dumme pfunn, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Da Sjur nesten ble far - uten ha pult

Hei Sjur. Du kjenner ikke meg, men det er n mye som tyder p at du er far til min snn.


Wops!

Slik begynte en mail mannen min fikk fra en dame og mor en sen og vt oktoberkveld i 2010. Vi var p vei hjem etter ha vrt p konsert med Beth Heart. En fantastisk konsert, forresten.

Vi hadde vrt gift i nyaktig tre mneder, og var p det stadiet der vi feiret bryllupsdag hver mned. Hjemme ventet barnevakten. Vr snart ett r gamle snn sov stt i sengen sin. I magen min turnet lillesster. Hun var helt sikkert storfornyd etter kveldens musikkopplevelse.

S kommer alts denne mailen tikkende inn:

Hei Sjur. Du kjenner ikke meg, men det er n mye som tyder p at du er far til min snn.

Denne moren hadde blitt gravid etter en fuktig kveld p byen. Hun hadde mtt en hyggelig mann, tatt han med seg hjem og hatt en trivelig natt. Vi fr i hvert fall anta at den var trivelig.

Det litt dumme, var bare at denne sikkert hyggelige mannen fra den sikkert hyggelige kvelden, bare forsvant. Uten legge igjen verken navn eller telefonnummer. Eller kanskje det var hun som sparket ham ut. Det vet jeg ikke. Kanskje han ikke var s trivelig likevel.

Uansett hva som skjedde, denne mannen fikk ikke med seg at han akkurat den kvelden var med p lage et lite liv, og at han der og da ble far til det som senere skulle bli en st, liten gutt.

tte r senere, trodde moren at hun hadde funnet faren: Min mann.

Bakgrunnen var en nabo som tipset henne om at snnen liknet litt p en fyr han kjente.

Moren gikk sporenstreks inn p Facebook og bladde seg gjennom bildene til min mann. Ja, kanskje de liknet litt. De hadde jo briller begge to.




Min mann sendte en hflig mail tilbake der han fortalte at han aldri hadde vrt p det utestedet hun refererte til, og at han helt sikkert aldri hadde pult henne. Han forklarte at han har full kontroll over hvem han har bedrevet den slags sengeaktiviteter med og nsket henne lykke til i jakten p faren.

Men noen uker senere kom det et brev i posten fra NAV. Der stod det at Sjur var oppgitt som far til en tte r gammel gutt, og at han mtte g til fastlegen sin og ta en DNA-prve.

Sjur ringte den oppgitte saksbehandleren i NAV og forklarte henne det samme som han forklarte til moren. At han aldri hadde vrt p det utestedet. At han visste hvem han hadde ligget med, og at hun helt sikkert ikke var en av dem.

Det spilte ingen rolle.

Han var oppgitt som far, og mtte g og ta en DNA-test.

S han tuslet avgrde til fastlegen sin til slutt. Det var ingen vei tilbake. Han utsatte det ganske lenge. Han fikk en purring. Han hadde nemlig ikke lyst. Han synes det var ubehagelig, ekkelt, flaut og nedverdigende.

Det var nemlig ingen som hrte p det han hadde si. Det var ingen som brydde seg om forklaringen hans. Det spilte ingen rolle om han var skrsikker p at han ikke hadde ligget med moren.

Naboen synes han liknet litt. De hadde briller begge to. Da er det bare marsje seg til legen og ta en test.


Men jeg har ikke gjort det!

, jo da.

Nei, jeg har ikke det. Jeg er helt sikker.

, jo da.

Men hvis han visste han ikke var faren, hva er da problemet, spr du sikkert n. Da er det vel bare ta den testen og f det ut av verden.

Og ja da. Jeg er enig i det. Han tok jo ogs testen til slutt. Det var aldri snakk om la vre.

Men han satt likevel igjen med en flelse av ikke bli hrt. Av ikke bli trodd. Av bli sett p som en lgner. En far som fraskriver seg ansvaret for det han har vrt med p skape.

Tenk forresten hvilken skade et snt brev kan gjre for en familie. N stolte jeg p mannen min. Ikke var vi sammen da denne hyrdestunden skulle ha funnet sted heller. Og hadde det vist seg at han faktisk hadde vrt faren, hadde gutten vrt hjertelig velkommen i vr lille familie.

Men jeg kan tenke meg at et snt brev og dertil mistanker om utroskap, kan vre en stor prvelse i mange forhold.

Uansett, det lste seg til slutt. I dag er dette vr faste selskapshistorie p julebord og vennemiddager.

Det er likevel et tankekors, at hvilken som helst mor kan peke p hvilken som helst mann og pst at han er far til hennes barn. Og s er det opp til mannen motbevise det. Det spiller ingen rolle om mannen bor en helt annen plass i landet, aldri har vrt i gjeldende by eller p gjeldende sted, var utenlands da hendelsen skulle ha funnet sted eller kan bevise p den ene eller andre mten at han umulig kan vre far til barnet.

Selv om jeg ikke kan se noen annen eller bedre mte finne en ukjent far p. Terskelen for melde ifra om potensielle fedre, br vre lav.

Likevel, jeg nsker bde moren og gutten lykke til, og hper virkelig de finner faren.




PS: For flere oppdateringer om farskap, bde med og uten sex, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Noe har skjedd

Jeg hadde forventet f kritikk etter jeg skrev innlegget Matstasjon for jenter. Jeg bruker f det nr jeg forteller om vre mange upedagogiske frstehjelpslsninger som fr oss gjennom hverdagen med to sm barn.


Ikke lenger verdens verste mamma.


I dette tilfellet handlet det om hvordan jeg mater barna under middagen, mens de lper rundt i stua, i stedet for sitte stille og rolig rundt bordet som man helt sikkert br.

Men det kom ikke inn n eneste negativ eller kritisk kommentar. Ikke n!

Ei heller dukket det opp velmenende men helt ubrukelige (I hvert fall for denne familien) rd i kommentarfeltet, om at den beste mten f barna til spise p, er :

1. La dem f vre med p matlagingen

2. Ha ro rundt matbordet siden det fremmer apetitten

3. Sette maten foran barna og la dem f utforske smakene p egen hnd

4. Kutte gulrttene opp i stjerner, og forme potetmosen som isbjrner

I stedet ramlet det inn nrmere hundre positive, hyggelige, morsomme kommentarer bde her p bloggen, p Facebook og p Instagram, fra lesere som enten hadde prvd liknende metoder for f sine barn til spise, eller hadde andre finurlige og like upedagogiske lsninger p bde mangelfull spising, barn med lakenskrekk og tannpussenekt.

Noe har skjedd!

Da jeg begynte blogge for drye to og et halvt r siden, ble folk regelrett sjokkert over hvordan vi organiserte hverdagen vr. Den gangen ropte folk etter barnevernet bare fordi jeg viste bilder av et rotet hus.

Det haglet inn med dommedagskommentarer da jeg sa hyt at jeg ikke synes det var s veldig gy leke med barna. Og gud forby, at jeg synes babyer var kjedelige.


Sitter hun under bordet og spiser middag? Fy for en grusom mamma som lar henne fr lov til det.

Den gangen fantes det heller ikke (s vidt jeg vet) andre bloggere som skrev om baksiden ved mammalivet, eller om kaoshverdagen, s dette var sjokkerende.

Siden den gang, har jeg merket en stor endring i det norske samfunnet. Sakte men sikkert har det dukket opp flere anti- og baksideblogger (som Monstersnupp, som dessverre har gitt seg n og Det ekke s farlig) og til og med lykkebloggerne poster ett og annet bilde av en rotete kjkkenbenk innimellom all perfeksjonen.

Mediene har kastet seg p trenden, og VG kjrte kampanjen Bak fasaden i fjor hst, mens A-Magasinet startet Prosjekt uperfekt i sommer.

I dag er det nesten litt kleint si at man lever et perfekt liv, at man har perfekte barn og at man elsker bake prinsessekaker. Man br i hvert fall srge for putte inn en og annen setning, eller bilde som forteller at jo da, det hender vi er litt slitne her i huset ogs.

Og for aller frste gang siden mars 2012, har jeg alts skrevet et innlegg som beskriver vr kaotiske hverdag, og ikke ftt n eneste negativ reaksjon.

Det er helt fantastisk!

Ikke det at jeg nsker at alle skal vre enig med meg. Debatt er bra. Jeg liker debatt og jeg liker skape litt baluba. Det kommer jeg til fortsette med.

Men det er fantastisk, fordi det viser at vi begynner tolerere at alle familier er forskjellige og har sine egne mter leve livene sine p. Vi begynner godta at noen foreldre velger annerledes enn normen, og at det er helt ok. Vi begynner forst at alle barn er forskjellig, og at det som fungerer p en unge, ikke ndvendigvis fungerer p en annen. Og ikke minst, vi begynner ha forstelse for mdre som gir etter for ungenes mas p butikken, eller som velger bestikkelser og andre enkle men skalt ukorrekte lsninger for overleve hverdagen, i stedet for forakte dem.

Vi er p vei! Vi er ikke helt i ml enn, men jeg har klokketro p at vi kommer dit.

Tusen takk til alle dere som leser innleggene mine og som har likt og delt. Og takk til dere som har forsvart meg med nebb og klr, eller med tastatur og penn, og takk til alle dere som har delt deres egne historier fra deres egne kaotiske hverdag.

Dere er gull!

Og fortsett dele deres bekjennelser. Jeg gr ofte inn der og trster meg nr jeg fler meg som en skikkelig rtten mamma.

(Okei, der kom det akkurat en smkritisk kommentar til matstasjon-innlegget mens jeg satt og skrev dette. Men okei, n kritisk kommentar ... det er bra det og ...)

Har du lagt merke til at noe har skjedd?

PS: For flere ukorrekte og upedagogiske oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Kjkkenvasken

Nei men for pokker da!

Jeg str ved kjkkenbenken med hendene fulle av tallerkener med leverpostei og halvfulle melkeglass etter frokosten. Jeg setter haugen fra meg p benken ved siden av vasken.




For vasken, den er full. Den er full av kokte egg, en bolle med kalkunbryst til tining og en tom melkekartong.

Jeg har sagt det til mannen hundre ganger fr: Ikke legg ting i vasken. Den skal brukes!

Det finnes ikke noe mer irriterende enn en full kjkkenvask nr jeg skal skylle mkkete tallerkener og melkeglass. Eller nr jeg skal fylle vann p kaffemaskinen, vri opp kjkkenkluten, ha meg et glass vann, fylle p blomstervasen, vaske hendene eller tmme ut gammel melk som har sttt altfor lenge i kjleskapet.

I det hele tatt, kjkkenvasken er til for brukes, ikke for lagre ting i.

Ikke sant?

PS: For flere oppdateringer om fulle kjkkenvasker og andre irriterende ting, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Matstasjon for jenter

Matstasjon for alle jenter! roper jeg, men skjnner med en gang at dette var dumt. Skikkelig, skikkelig dumt.



For en idiotisk id. Hvorfor i alle dager begynte jeg med dette, tenker jeg der jeg sitter ved middagsbordet.

Ungene lper forbi meg i full fart. De tar fart fra trappa opp til andre etasje, lper i full fart forbi sofaen og tv-en, inn forbi spisestua fr de kaster seg ned p gulvet og sklir p knrne bort til verandadra i andre anden av stua. Og s tilbake igjen.

Og her sitter jeg da. Og har satt i gang en matstasjon-lek, for f ungene til spise opp middagen sin.




Ungene har nemlig helt sluttet spise middag. De har helt sluttet spise i det hele tatt. De tar kanskje n bit eller to, og s pstr de at de er mett og gr fra bordet.

Og ja da, jeg vet, snt skjer med de fleste barn. Vi har hatt perioder tidligere ogs, der barna ikke har spist middag. Men n har det vrt snn i snart tre mneder. Jeg skjnner ikke hvordan de holder seg p beina en gang, s lite de spiser. De lever jo kun p brdskiver med leverpostei og kaviar.

Jeg har kjrt alle argumentene om at hvis du skal bli fotballspiller nr du blir stor, er det veldig viktig at du spiser opp middagen din slik at du blir stor og sterk. Og at det bare er store barn som gr med klokke, s hvis du nsker deg klokke til jul, er det viktig at du spiser mat s du blir stor nok til kunne g med den. Ingen effekt. Alle triksene i boken er prvd ut og forkastet. Barna har rett og slett sluttet og spise.

S satt jeg her da, ved middagsbordet, etter ha spist kyllingmiddagen min alene. Ungene lp rundt og lekte. De hadde s vidt snust p kyllingen, tatt n makaroni i munnen, og s var de mette.




Da kom jeg p den glimrende iden med matstasjon.

Jeg trer en kald kyllingbit p gaffelen og roper med myndig stemme: Matstasjon for alle jenter! Lillesnuppa brstopper. Hun ser rart p meg.

Matstasjon for alle jenter! gjentar jeg og ser rundt i rommet.

Jeg er jente, sier Lillesnuppa og harehopper bort til meg. Er du helt sikker? spr jeg og trekker gaffelen mot meg mens jeg skuler ned p henne. Treringen nikker fort. Ja, ja, ja, sier hun og pner munnen. Jeg dytter raskt kyllingbiten inn i det lille hullet i fjeset hennes, og spidder en ny kyllingbit med gaffelen.

Matstasjon for alle gutter! Alle gutter! Matstasjon for alle gutter.

Lillemann sladder forbi meg p knrne. Og vips, s str han ogs foran meg med pen munn.




Og snn fortsatte vi. Matstasjon for alle med bl sokker! Matstasjon for alle som liker hester! Matstasjon for alle med R i navnet sitt! Matstasjon for alle som elsker mammaen sin! (He he. Den siste likte jeg spesielt godt).

Og ungene spiste. De spiste bde kylling, makaroni, gulrtter og brokkoli. De spiste s mye at jeg var redd de skulle sprekke.

Neste dag var barna i fyr og flamme da jeg hentet dem i barnehagen.

Kan vi leke matstasjon i dag og? Kan vi det, mamma? Vr s snill?

S det ble matstasjon den dagen og. Og ungene spiste. Laks, potetmos og gulrot. Og i gr fikk jeg faktisk i dem hele tre poteter hver og to skiver lammesteik.

Men n har jeg alts surret meg inn i denne matstasjon-leken. Jeg vet ikke om det er det smarteste jeg har gjort. Det fyer seg vel egentlig bare inn i rekken av idiotiske ideer jeg har av enkle lsninger i hverdagen med sm barn. Men n spiser de i hvert fall.

Flere her som har snne lure, men mindre smarte lsninger de bruker p barna sine?

PS: For flere upedagogiske lsninger, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Hei du, fantastiske far

Hvis du kunne f noen av egenskapene mine som far. Hva ville du valgt da? Mannen ser p meg fra sofakroken.

H? Hvorfor i alle dager skulle jeg ville ha noen av egenskapene dine? spr jeg og ler. Jeg er da storfornyd med vre den moren jeg er.



Men s begynte jeg tenke. Og ja, det er faktisk en del egenskaper jeg misunner dere menn:

Det er vel opp til meg, det, sier dere og bryr dere forsvinnende lite om hva andre fedre mtte mene om verken dere eller hvordan dere oppdrar barna deres. Og dere mener ogs svrt lite om hvordan andre fedre lser sine foreldreoppgaver. Funker sikkert helt greit det, sier dere og trekker p skuldrene nr naboene velger ha trampoline uten nett. Eller gir barna is p en onsdag.

Spiller ingen rolle det vel, sier dere og kaster et par tjukke brettede brdskiver med kaviar p ned i matboksen. Eller i en plastpose, hvis dere ikke finner matboksen. Som for vrig helt sikkert ligger igjen i barnehagesekken fra i gr. Mat er mat.

Mens jeg ville ha tenkt p hva i alle dager de ansatte i barnehagen vil tro om oss som ikke har matboks en gang.

Gjort er gjort, sier dere etter dere har kjeftet p storebror nr det egentlig var lillesster som hadde skylden. Det jevner seg ut i det lange lp. Neste gang er det omvendt.

Mens jeg ville ha ftt en stor klump i magen, verdens drligste samvittighet og tenkt p den stakkar gutten som fikk s urettmessig kjeft.

Det gr seg til, sier dere nr poden henger etter med sprket. Eller nr ettringen fortsatt krabber med farten til en skilpadde mens resten av barna i barselgruppa har reist seg og s smtt begynt ta de frste stegene.

Mens jeg lurer p om noe er alvorlig galt og om arvingen for alltid kommer til uttale lyden R som L og at ettringen aldri kommer til reise seg.

Dette fikser han, sier dere nr seksringen skal g p butikken alene for frste gang. Han har godt av en utfordring.

Mens jeg har mest lyst til ringe butikken bare for hre om han har vrt der enn.





Drit i det da, sier du nr mammapolitiet kritiserer alle mdre som ikke ligger p gulvet og leker med barna sine hver dag. Liker du ikke bygge Lego, s ikke gjr det da vel, sier du lett og trekker p skuldrene.

Mens jeg er mest opptatt av forsvare meg selv og mine valg ovenfor mammapolitiet, mens drlig-mor spkelse lurer i bakhodet.

rner seg det, sier du etter jeg har sprukket foran barna og ropt at n er det jammen nok! N orker jeg ikke mer!

Mens jeg er sikker p at jeg er verdens verste mor og at jeg helt sikkert har delagt barna for livet med mitt sinneutbrudd.

Dere har ogs en helt egen evne til ta dere pauser midt i den hektiske hverdagen. Midt i familiemiddagen, kan dere plutselig bare forsvinne. Ikke fysisk, men inn i dere selv. Bare en liten stund. Borte vekk. Ingen hjemme. Fr dere igjen deltar i samtalen og matingen.

Eller nr vi er p kjpesenteret en lrdag formiddag for finne vintersko til barna. Og midt i en diskusjon med fireringen, som insisterer p at han bare vil g med sko med Spiderman p, blir dere igjen helt fjerne i blikket, og forsvinner for et lite yeblikk. Det m vre deilig ha evnen til ta seg slike pauser midt i de mest stressende situasjoner.




Orker dere ikke klippe snuppas altfor lange negler i kveld, nei, s tar dere det i morgen. Eller dagen etter.

Bytte genser p guttungen bare fordi han mistet brdskiva under frokosten og fikk en leverposteiflekk p magen? Nei, genseren er jo helt ren den. Det er bare en liten flekk p den.

Har ikke barna spist annet enn makaroni hele uka? Ingen ting stresse med. Neste uke kommer de sikkert bare til spise rosiner og knekkebrd. Og uka etter gafler de vel i seg en pakke Trnderfr om dagen. P lang sikt er det mer enn nok variasjon i kosten. Dessuten sier de vel fra hvis de blir sultne.

Hoppe i vannpytter i joggesko? Ingen problem. De er trre i morgen. To forskjellige sokker? Gjr da ingen ting. Flokete hr? Hva s?

Ja, jeg skulle nske jeg hadde deres srdeles avslappede forholdt til foreldrerollen. Det m vre ganske deilig. Og ja, det ordner seg jo. Er jo egentlig ikke noe stresse med.




Gratulerer med farsdagen alle dere fantastiske fedre.

Vit at vi setter umtelig stor pris p dere.

PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Finnes mobbing i barnehagen?

Alle som har bltt p skoene sine kan bli med leke, roper Heine mens han lper mot klatrestativet i barnehagen. En hel guttegjeng lper etter. Ropende. Leende.

Tore ser ned p de helsvarte vinterskoene sine. sj, typisk. Jeg har visst alltid feil farge, jeg, tenker han og tusler bort til huskene.



I gr var det bare de med bl jakker som fikk vre med leke. Og dagen fr, de med dusk p lua. Selv har han grnn jakke, og lue uten dusk.

Men er dette mobbing? Eller er det bare tys og tull fra en gjeng fire, fem r gamle barn? Finnes mobbing i barnehagen?

Ja, mener forsker Ingrid Lund ved Universitetet i Agder.

Hun har forsket p mobbing i barnehagen. Dette er frste gang det forskes p s sm barn. Det finnes nemlig svrt lite forskning bde nasjonalt og internasjonalt p mobbing blant barnehagebarn.

Det som ogs gjr dette prosjektet s spesielt, er at ogs barna selv har blitt spurt og hrt om hva de tenker rundt mobbing, krenkelser og utestenging i barnehagen.



(Lengre ned i teksten, kan du vinne antimobbebker til din barnehage.)


Prosjektet heter Hele barnet, hele lpet. Mobbing i barnehagen og er et samarbeid mellom Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og Foreldreutvalget for barnehagen (FUB), Avdelingen for barn og unges psykiske helse ved Srlandet sykehus og Universitetet i Agder.

Ingrid Lund har tidligere forsket p ungdom som dropper ut av videregende. Hun ser en klar sammenheng mellom drop-out og mobbing. Og for mange startet mobbingen allerede i barnehagen. Ungdommene i underskelsen, husket godt hvem i barnehagen det var som mobbet dem, og de husket helt konkret nr og hvor mobbingen skjedde.




Det er klart at barnehagebarn knuffer og krangler litt. De krangler om leker, de truer med at den og den ikke fr komme i bursdagen (som er et halvt r fram i tid) og det kan g litt hardt for seg i leken.

Det skal det ogs gjre. Det er snn de finner sin plass og oppdager sine grenser.

Men nr noen fler seg krenket eller utestengt, og gjerne over tid, er det p tide ta tak i problemet.

Men hva sier s barna selv nr man spr dem om mobbing?

P sprsml om hva de opplever som viktigste trivselsfaktorer i barnehagen, svarer de at vennskap og lek er viktig. Alle barna som ble spurt, synes utestenging fra lek og mangel p vennskap er ille.




Hva opplever femringene som mobbing?

Barna har ulik forstelse av begrepet mobbing, men alle vet hva det betyr nr barn er slemme mot andre barn. Alle barna kjenner til det bli holdt utenfor i lek og beskriver det som en vond flelse.

Her er barna i underskelsens definisjon av mobbing:

  • banne
  • Hvis noen gjr noe dumt med vilje
  • Hvis de gjr slemme ting
  • si noe slemt - si dritt eller dumming
  • Det betyr at noen skal sl hverandre og bokse hverandre
  • Som erte - bare litt slemmere

I underskelsen kommer det ogs frem at bde foreldre, ansatte og barna selv mener at mobbing finnes i barnehagen.

67 prosent av barnehageansatte mener at mobbing finnes blant barna i deres barnehage. 48 prosent av foreldrene svarer det samme. 34 prosent av foreldrene har opplevd at deres barn har vrt involvert i saker knyttet til mobbing.

Mens Ingrid Lund har jobbet med dette mobbeprosjektet, fant ut at det ikke finnes noen god litteratur for barnehagebarn om mobbing og hvordan det fles bli utestengt. Det meste som er skrevet om dette tema, er skrevet for voksne.

Det ville hun gjre noe med, og sammen med illustratr Ane Tollerd Fosse, har hun laget en bok som er designet for lese for barna i barnehagen.




Boken heter "Matttias er alene", og handler om Mattias som gleder seg til komme tilbake til barnehagen etter sommerferien. Men ting er ikke snn de var fr ferien. Han kjenner seg alene og utenfor, og fr plutselig ikke til leken med de andre.

Boken er stor med heldekkende illustrasjoner p den ene siden og tekst p den andre. Det vil derfor vre lett lese den for mange barn samtidig, og barna kan flge med p illustrasjonene hele tiden. Om boken skal leses for ett eller to barn i armkroken er det satt inn en egen tekst for det, for sikre god leseopplevelse.

Les mer om boken her: Mattias er alene




Jeg er s heldig, at jeg har ftt lov til gi bort to bker til to barnehager.

Vil du nominere din barnehage? Legg igjen navnet p barnehagen under her, s trekker jeg to barnehager p tirsdag, som fr hver sin bok.

Vinnerne blir offentliggjort p Casa Kaos Facebook-side.

Fortell meg ogs gjerne hva du tenker om mobbing i barnehagen. Finnes det?


PS: For flere oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Bang Bang (My Baby Shot Me Down)

//Inneholder reklame

Jeg drar glidelsen i jakka helt opp. Den kalde hstlufta blser bort hestehalen for f fri tilgang til nakken min.

Jeg grsser.

Klirr, klirr, klirr, hrer jeg fra sanddunkene. Jeg myser mot den lave sola, men alt jeg ser er skyggen av noen trr.

Klirr, klirr, klirr. Den taktfaste lyden kommer nrmere. Plutselig ser jeg en skikkelse et par meter foran meg. En gedigen skikkelse. Konturene av en hatt tegner seg mot den klare bl himmelen.




Jass. Er det dere som skal skyte, sier en grov stemme.

Foran meg str en mann tatt rett ut av en westernfilm. Jeg kikker bort p mannen min. Litt usikker.

Skytes? Nei. Nei, vi skal ikke skytes, tenker jeg febrilsk. Men den store mannen med den grove stemmen er allerede p vei bort mot sanddunkene.

Bli med meg dere, sier han. De skinnende stjernene som str ut bak bootsene klirrer for hvert skritt han tar. De blinker og snurrer i sollyset s jeg blir helt svimmel.

Vil dere ha litt kaffe? spr mannen. Og plutselig er ikke stemmen s grov lenger. Han presenterer seg som Hannibal Hayes. Da jeg ser like forvirret ut, forteller han meg at det er en karakter hentet fra en veldig kjent westernserie fra 70-tallet kalt Alias Smith and Jones.


Howdy!

Egentlig heter han Trond Are Svartbekk, og er instruktr ved Gjvik pistolklubb.

Men n skal det skytes. Kaosmannen og jeg skal teste ut Westernpakken. Den inneholder 20 skudd med en Winchester 1873 rifle, 20 skudd med revolver av typen Remington armer 1875, 44 kaliber. Og til slutt, 10 skudd med en skikkelig kraftig kortlpet hagle.


Sjur koser seg.


Jeg er litt mer skeptisk, men ser ganske tff ut.

Vi fikk frst en grundig innfring i sikkerhet og vpenbehandling fr vi ble opplrt i grunnleggende skyteteknikk.

Videre synes jeg ord blir overfldige. S jeg sier bare, snurr film:

video:min film2

Litt usikker i begynnelsen.

video:minfilm 3

Ha ha. OJ!

video:min film4

Og s mannen da...bare - pang, pang, pang.

video:min film 5
Da skal ikke jeg vre noe drligere heller.

Og for de som lurer... Ja da, vi lever fortsatt. Alle tre.

Det er farsdag p sndag, og hva er vel mer perfekt enn gi mannen en gave der han fr fyre av noen kraftige vpen, og drmme seg vekk til den lovlse Ville Vesten. Bli med du og. Det er ganske gy.

Westernpakken kan du kjpe her.

Faller ikke vpen helt i smak, har YouWish.no flere hundre andre opplevelsesgaver velge mellom.




Her er mannens nskeliste for farsdagen:

lsmaking for to - lhistorie, fun facts og spennende smaker.

Hundekjring - Perfekt for hele familien.

Flysimulator 737-800 - Med datasimulerte flyplasser og radiokommunikasjon.

Spabehandling for han - Denne blir jeg med p og.

Helikoptertur over din by - Opplev Norge ovenfra.

Sjokoladekurs - Mmm, denne synes jeg absolutt mannens skal dra p.

Snkiting grunnkurs - Oppelevelse for de som trenger et kick.

Racingtur p bane - Sitt p med en profesjonell frer i en banerigget Audi RS4.

Opplevelsesweekend i Finnskogen - Hvis du virkelig skal sl til.

Salsakurs for to - Jess. Perfekt gave til meg og.

Hva skal du gi i farsdagsgave?

//Innlegget er sponset av YouWish

Den perfekte mor

Cecilie Thunem-Saanum forteller til aftenposten.no i dag at hun blir hetset for vre mor og karrierekvinne.

Cecilie reiser mye. Hun holder foredrag rundt om i landet, og forteller gjerne om det i sosiale medier. Hun er en synlig karrierekvinne som ofte stikker hodet frem.

Det overrasker meg ikke at hun blir hetset. Ikke som karrierekvinne, men som mor. Mor og karrierekvinne.

Som jeg har skrevet mye om tidligere, er den norske god mor-boksen skremmende trang. Man skal ikke skille seg bemerkelsesverdig ut, fr mammapolitiet kommer p banen.


Den perfekte mor? (Illustrasjonsfoto)

Hans-Petter Nygrd-Hansen er kollega av Cecilie Thunem-Saanum. Han mener det er sjalusi og jantelov som ligger bak hetsen.

Det tror ikke jeg. Det blir for enkelt skylde p misunnelse.

Misunnelses-kortet blir dratt hver gang jeg skriver om yummy mummys, prosjekt uperfekt eller om kakebakende mdre. Jeg er jo bare misunnelig fordi jeg selv er en smlubben, rotete mor som over hodet ikke kan bake. Jeg blir litt lei av det argumentet.

Jeg tror ikke kvinnene som kritiserer Cecilie, er misunnelig p livet hennes heller. Foredragslivet er et veldig spesielt liv. Det passer absolutt ikke alle.

Men vi har en gjeng mdre her i Norge, som tror de sitter p fasiten p hva som er en god mor. Kanskje er det fordi vi har en enorm tilgang p informasjon her i landet. Nettet bugner over av fagpersoner som har gjennomanalysert barndommen og barneoppdragelsen.

Vi fr vite helt ned p detaljniv hvordan og hvor lenge vi skal leke med barna vre hver dag, hvordan vi skal bruke kvalitetstiden med familien, hva vi skal gjre for f smarte barn og hvordan vi kan unng trass og gi barna selvtillitt.

Vi har helt glemt tenke selv. Vi ser ikke lenger nyansene og mammapolitiet har laget en mal for hvordan en god mor skal vre, basert p det de har lest i nettavisene og p mammaforum.

Slik er en god mor:

Hun skal trene, men ikke for mye. Og ikke for bli tynn, men for holde seg frisk og f overskudd. Hun br trene helt frem til fdselen, og begynne ganske rasktigjenetter barnet er fdt. Men ikke for raskt. Da er hun egoistisk.

En god mor m amme. Ikke for kort, men ei heller for lenge. Mammapolitiet har konkludert med at ett r er passelig.

Hun br dele foreldrepermisjonen med far. Helst br far f en litt strre del av kaka enn de ti ukene han er tildelt. Men 50/50 er for mye. Et sted midt imellom er best.

En god mor br jobbe. Hjemmevrende mdre fr nemlig ogs kritikk. De gr jo bare rundt og slenger uten bidra til samfunnskonomien. Men hun m for all del ikke jobbe for mye. Da neglisjerer hun barna sine. En god mor velger en 80% stilling. P den mten bidrar hun til samfunnskonomien samtidig som hun kan hente litt tidligere i barnehagen.

For man br nemlig verken hente for tidlig eller for sent i barnehagen. Henter man for tidlig, gir man andre mdre drlig samvittighet, og starter en konkurranse. Henter man for sent, er man egoistisk og tenker bare p seg selv.

En god mor br lage mat fra bunnen, bake gode kaker og holde huset rent og ryddig. Men hun br ikke lage for komplisert mat. Ei heller bake for fine kaker. Og huset br vre litt rotete. Ikke for mye, bare litt. Her er det en hrfin balansegang. Men en god mor vet nyaktig hvor den gr.

Og snn kan vi fortsette i det uendelige. Ingen sak er for stor, ingen er for liten.

Barnehagebarn m legges klokka 19. S ker man med ett kvarter hvert r fra de begynner p skolen. Barna kan leke ute alene fra de er seks r gamle, og de kan g til skolen alene nr de er sju.

Det finnes retningslinjer for hvordan et barnerom br se ut, for hvilke klr barna skal ha p seg (husk for all del ull!!!), hva slags mat du skal gi dem, hvordan matpakka skal se ut, hvor lenge de skal se p tv og spille p iPaden hver dag og s videre og s videre.


Hva? Lar du barna se p tv tre timer sndag morgen s du kan ligge og dra deg i senga selv? Fy, for en drlig mor!

Nei, det er ikke lett vre en god mor. Viker man rlite grann fra disse retningslinjene, fr man kritikk. Og stikker man i tillegg hodet frem p den ene eller andre mten, ja da blir man hetset.

Men n synes jeg mammapolitiet kan g og ta seg en bolle. Jeg er helt sikker p at Cecilie er en god mor. Hun har funnet en mte leve livet sitt p, som passer hennes familie.

Jeg er for vrig ogs helt sikker p at bde Fotballfrue, Yummy Mummy og Absolutt hjemme er gode mdre ogs. Selv om de har valgt helt andre liv enn meg.

Ja, og s er jeg ikke en s aller verst mor selv heller. Enda jeg verken kan bake eller lage mat. Og lar barna leke ute alene, uten tilsyn, selv om de bare er tre og fire r gamle.

Andre innlegg jeg har skrevet om samme tema:

Kvinnelige nettroll

gjre alle tilfreds

Du er en god mor

PS: For flere oppdateringer fra Kaosheimen, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

La meg vre i fred! Nei, ikke g!

Jeg blir litt smgal av ha folk opp meg hele tiden. Jeg blir sur, grinete og kjefter p alle for alt og ingen ting.


La meg vre i fred. Jeg trenger litt space.

Jeg har alltid likt vre alene. Jeg trives skremmende godt i mitt eget selskap. S godt at jeg frivillig har bodd alene det meste av mitt voksne liv. Da jeg flyttet sammen med mannen min i 2008, hadde jeg bodd for meg selv i 10 sammenhengende r.

Omveltningen ble med andre ord veldig stor da jeg plutselig satt der med samboer og et barn i lpet av ett kort r.

Og fr vi viste ordet av det, var familien utvidet til fire.

Jeg elsker vre alene hjemme. Jeg gleder meg flere uker i forveien nr mannen skal ut p jobbreiser, spille golfturneringer eller hva det n er han gjr nr han reiser bort et par, tre ganger i ret.

Jeg gleder meg til ha huset for meg selv. Til barna har lagt seg, og jeg kan slenge meg ned i sofaen med sjokolade og en god bok. Eller sjokolade, potetgull, iskrem og en film p tv-en. Gjerne en gammel favoritt som Dirty Dancing, Flashdance, Fame eller Titanic.


Hello Patric og Baby

Jeg gleder meg til g rundt i huset og bare vre alene. Kanskje sette p noe musikk og kikke p gamle bilder fra den tiden vi limte bildene inn i fotoalbum og skrev sm tekster under de.

Jeg gleder meg til f hele senga for meg selv. Uten bli vekket av noen som snorker meg i ret. Uten krangle om dobbeldyna.

Jeg kan jo sette meg oppe i andreetasjen p kveldene, hvis du vil ha litt tid alene, sier mannen og prver vre p tilbudssiden nr jeg raser som verst og snakker om at jeg trenger space. Vi har bde kontor og en liten tv-stue p loftet.

Men det er ikke det samme. Han er jo der oppe, selv om jeg verken ser eller hrer han. Jeg er ikke alene. Det er stor forskjell.

I dag har mannen reist til Stavanger. Jeg skal ha tre hele dager alene hjemme! Frem med sjokoladen, potetgullet og isen, og p med gamle, gode filmer!

N skal jeg kose meg!

Men egentlig er jeg dnn sliten. For jeg har hatt ungene alene i hele ettermiddag.

Jeg har hentet dem i barnehagen, lagd middag, meklet nr de har kranglet om hvem som hadde akkurat den legoklossen frst, trket bsjerumper midt i middagen, byttet vte sokker da de lp rundt huset uten sko, brstet ut flokene i hret til Lillesster til store protester, printet ut fargeleggingsark, blst p og plastret sr s sm at jeg ikke kan se dem en gang, trket opp melk fra kjkkengulvet, ryddet fargestifter, servert kveldsmat, pusset tenner, vasket fjes, tvunget av supermannkostymer og tvunget p pysjer, lpt etter to krker over hele huset, som ikke vil legge seg, lest, sunget, hentet vann, sunget igjen og ligget musestille klemt mellom to sm overtrtte kropper i en halv time fr jeg turde reise meg opp og endelig kunne begynne nyte alenekvelden min.


Puh!

Vissheten om at ungene vkner mellom fem og halv seks i morgen tidlig, gjr at jeg dropper bde film og mimring i gamle bilder i kveld.

(Pokkers vintertid, forresten. Er jeg heldig, har ungene justert seg etter den ut p nyret en gang).

Mannen er den som alltid str opp med ungene her i huset. Det er han som leverer dem i barnehagen . Men n m jeg alts gjre det selv. I tre dager! Jeg m levere i barnehagen, dra p jobb, handle, og s er det den samme regla om igjen: henting, middag, mekling, trking av vtt regnty og s videre, og s videre.

Dessuten er dobbeltsenga altfor stor til n person. Og hvem trenger vel egentlig en dobbeldyne alene?


Og hvem skal passe p at jeg ikke ramler ut av senga i lpet av natta?

Til hvem skal jeg fortelle at Lillesster har sagt sin frste R? Og hvem vil hre om den morsomme telefonen jeg fikk p jobben i dag? Vi bruker alltid ligge og prate i senga etter vi har lagt oss. Som regel altfor lenge, s klokka blir altfor mye. Og s sukker og stnner vi over at vi aldri fr slukket lyset, mens vi teller timer til vi skal opp.

Og n begynner jeg av en eller annen grunn tenke p ndenes makt fra sndag. Det var en ekkel episode. Fy flate. Den smattelyden som fulgte hun jenta nr hun hadde lagt seg? Grss!

Hva var det? Knirket det oppe i andre etasje? Var det katten? Nei, jeg er ganske sikker p at den er ute.

Jeg trekker igjen gardinene og slukker lyset i huset.


God ha likevel

Tror jeg gr og legger meg, jeg. Bra mannen ikke skal vre borte lenger enn tre dager. Savner han allerede!

Liker du vre alene?

PS: For flere ambivalente oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Sladrehank

Mamma? Kan jeg f spille p iPaden?

Treringen str bak meg p kjkkenet og pner og lukker alle skapdrene og skuffene. Hun ser opp p meg med store, bl yne.



Vi har egentlig kun spilletid mellom barnehagehentingen og middagen. Og p morgenene i helgene. Ja, og s av og til etter middagen ogs da, hvis jeg er ekstra sliten og vil drikke kaffen min i fred.

Denne sndagsmorgenen hadde begge barna spilt et par timer mens mannen og jeg l og dro oss i senga.

Det ble verdens undergang da vi omsider tok fra dem spillbrettene og mobilene og kjrte den vanlige tiraden om at da vi var sm, hadde vi ikke snne dingser, og at vi faktisk var ute og lekte og bygde trehytter og hoppet strikk og snn i helgene.


Da jeg var ung...osv...


Men s er det alts middagstid, og jeg str p kjkkenet og koker opp potetvann mens lammesteiken koser seg i ovnen.

Mamma? Kan jeg f spille p iPaden?

Storebror er ute og leker, s jeg gir etter og lar henne f spille litt p iPaden.

Men bare til middagen er ferdig, formaner jeg.

Og bare til Storebror kommer hjem.

Jeg flger etter den lille dansende kroppen ut i stua. Hun brer iPaden med begge hender og hopper bortover gulvet med de sm fttene sine.

Husk det, lille venn. Bare til Storebror kommer hjem!

Ja da, mamma, sier hun og klikker seg inn p favorittspillet.

Og ikke si til han at du har ftt lov til spille!

Nei da, mamma.




Jeg gr ut p kjkkenet og fortsetter med middagen. S stille og deilig det er i huset. Ingen unger som krangler. Ingen unger som maser. Ingen mann som spiller musikk.

En halv time senere hrer jeg dunk, dunk, dunkdunkdunk p trappa. Fra gangen kommer lyden av cherroxer som blir kastet veggimellom og jakker som blir slengt p gulvet.

Jeg lper ut i stua og tar iPaden fra Lillesster. Legger pekefingeren over leppene og blunker til henne. Hun trekker skuldrene opp mot rene og nikker og smiler s hardt at ynene blir til to smale streker.

Dunk, dunk, dunk, dunkdunkdunk.

Er det mat snart? roper Lillemann i det han runder hjrnet inn til kjkkenet.

Ja, yeblikk, sier jeg og stikker en gaffel i en overkokt potet.

Jeg har spilt p Ipaden! Lillesster str i drkarmen.

Mens du var ute. Jeg fikk spille p iPaden! sier hun og stikker en finger opp i nesa. Hun lener seg mot drkarmen og ser forventningsfullt fra Storebror, bort p meg og til bake til Storebror.

Har du? Mamma, har hun det? Er det sant?, sier Storebror og ser fortvilet opp p meg.

Jah! Det har jeg, smiler Lillesster og slentrer ut i stua igjen.

Er det sant, mamma? Er det sant?

Ja, men du var jo ute og lekte, og Lillesster kjedet seg mens jeg lagde middag. S da fikk hun lov til spille fem minutter p iPaden, sier jeg og er veldig glad for at Lillesster ikke vet forskjell p fem minutter og en halv time.

Fy sren. Fyyyy sren! Det er drlig gjort! roper Storebror og hopper opp og ned mens han slenger armene ned mot gulvet. Du sa vi ikke fikk spille mer i dag. Da vil jeg ogs spille!

Jeg prver meg med at middagen er ferdig og at han fikk spille fem minutter ekstra i gr, men til ingen nytte.




Jeg finner frem brettet og utsetter middagen i ti minutter. Sender Lillesster et smalt blikk mens jeg strammer munnen og rister p hodet.

Takk skal du pokker meg ha din lille sladrehank, tenker jeg. Men Lillesster ser meg ikke. Hun sitter p gulvet og er opptatt med rive en pappeske fra hverandre.

Flere som har sm sladrehanker i hus?

PS: For flere oppdateringer fra kaoshuset, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.
.

Skolestil fra 1994

Jeg satt og kikket gjennom noen gamle pappesker oppe p loftet i dag.

Jeg lette egentlig etter noen gamle bilder. Men plutselig l den der. En gammel, skrukkete plastmappe med skoleavisa jeg skrev i p ungdomsskolen, falmede avisutklipp fra da jeg spilte i band og alle skolestilene mine fra over 20 r tilbake i tid.




Jeg klarte ikke slutte og lese. Det var helt fantastisk f vre med p en omvisning i mitt eget hode da jeg var tenring. Hva tenkte jeg p? Hva var jeg opptatt av? Hvordan s jeg p verden?

Jeg ble spesielt fascinert av en stil jeg skrev i 1994. Heldagsprve norsk, str det p toppen av arket. Da var jeg 18 r gammel. Jeg aner ikke hvordan oppgaven var, men jeg har tydeligvis prvd se for meg livet mitt 20 r frem i tid.

Jeg m si jeg har truffet skremmende godt:

27.05.94 - Heldagsprve - Norsk - Marte Frimand

Opp.g.3





Du skal ikke spise tannkrem. Du m ikke putte erter i rene. Ta tranen din og skynt deg s du rekker skolebussen.

Endelig alene. N kan jeg kose meg med frokosten helt til jeg m ut og handle.

Setter p kaffetrakteren mens jeg gjr meg ferdig p badet. Men hvilken rensemelk skal jeg velge i dag? Plenitude fra Loreal eller Oil of Ulay?

I reklamen sier de at Plenitude sletter aldringstegnene. Mens Oil of Ulay gjr huden myk og forvandler deg til en pen karriere-kvinne. Du blir omringet av kjekke mannfolk og bedt ut p minst tre middager.

Jeg satser p Plenitude i dag. Er ikke i form til ha s mange innpslitne mannfolk rundt meg.

h nei, n har Sigvart (Ha ha. Sigvart! Vel, forbokstaven stemmer i hvert fall. Det ble en Sjur) kjpt feil dopapir. Jeg ga ham klar beskjed om kjpe miljvennlig, og s har han dratt med seg klorbleket.

Jeg kjenner angsten stige inni meg. Ser for meg en verden uten regnskogen, med inntrkede hav og uten ozonlag. Ser meg selv som eneste overlevende, der jeg krabber framover i det rkenlignende landskapet under den stekende sola. Sleper meg fram med tunga hengende ut p halv tolv de siste to metrene fram til en liten vannpytt der jeg slurper i meg de f drpene.

En intens iling nedover ryggraden fr meg til vkne opp.

sj, bare for denne ene gangen. Det kan vel ikke skade.

Setter meg ved frokostbordet og skjenker i kaffen. Smr et tynt lag lettsmr over brdskiven og legger p ei skive lett-servelat. Setter kaffekoppen til munnen, da jeg plutselig kommer p noe jeg hrte p tv-en i gr.

I et informasjonsprogram sa de at kaffedrankere gjennomsnittlig levde fire r kortere enn de som ikke drakk kaffe. Dessuten fikk de lettere magesr, og var mer utsatt for hjertesykdommer.

Jeg setter koppen fra meg, og konsentrerer meg om dagens avis. P frste side str det med store bokstaver: Avslring: lettbrus er kreftfremkallende

Jeg tenker med angst tilbake p forrige helg da jeg tok et glass Cola light til nattfilmen p TV2. Jeg reiser meg brtt og gr rett bort til kjleskapet der jeg tmmer ut resten av brusen. Tar i det samme med kaffekoppen og skyller innholdet ned i vasken.

Jeg rydder skrekkslagent bort maten og fr p meg klr.

Ute skinner sola, og vren har begynt. Passer p smre meg godt inn med Decleors solkrem faktor 18, siden dette merke vant en eller annen pris for beste solserie i 1993.

Tar en titt p klokka og kjenner nakkehrene reise seg. Kaster p meg jakka og lper ned til bilen. Jeg m rekke posten. Og s m jeg handle, og huske p kjpe nye joggesko til minstemann. Dessuten kan jeg ikke komme for sent til mtet med Ingrid p kafeen kl. 12. Eller var det 11 vi avtalte mtes?

Jeg hopper inn i Golfen og raser av grde. Tar p meg sikkerhetsbeltet siden 40% av omkomne i bilulykker ikke hadde belte p.

Svinger inn foran postkontoret fem minutter senere. Kommer p at jeg har glemt igjen postboken min p entrebordet. Snur i dra og raser tilbake. Finner boka og er tilbake i utgangsposisjon. Inn i bilen, p med beltet og klampen i bnn.

Tenner en ryk av gammel vane, men stomper den raskt etter ha sett ordet KREFT skrevet foran meg med rde, lysende bokstaver.

Kommer meg p posten og drar s videre til supermarkedet.

Stikker frst innom skobutikken for kjpe joggesko str. 34. Ekspeditrisen kommer med en gang bort til meg og spr om jeg vil ha hjelp.

Nei takk, svarer jeg. Jeg bare titter.

Men med en gang jeg tar opp et par sko fra Brooks, kommer hun bort og forteller hvor god kvalitet disse skoene har.

At de er laget av lr og har spesiell ventilasjon som gjr dem luftige. At slen gir en skalt soft feeling, og at kantene sttter opp ankelen, noe som er livsviktig for barn i den alderen. Bruker de feil sko, kan de nemlig f store problemer senere.

Jeg kjper skoene, selv om de kostet 599 kr. og 50 re, for jeg vil jo ikke at sjarmtrollet mitt skal delegge beina sine. Tenk om han ble sittende i rullestol til slutt?

Turen gr videre til matbutikken. Der starter de virkelige problemene. Colgate for null hull eller Paradent for hvite tenner? En sikrere og trrere flelse med Libresse, eller skal jeg satse p det supertynne Always? Naturelle honning shampo eller Palmolive? Brelett eller Soft Soya, Stabburet eller Nordfjor kjtt, ditt eller datt, dill eller dall?

Den beste lsningen er bare lukke ynene og peke i blinde.

Kommer meg helskinnet fram til kassa der jeg betaler og velger papirposer fremfor plastposer, selv om hanken alltid ryker p vei ut til bilen.

Ved utgangsdra str organisasjonen for diabetikere og selger lodd. De sier jeg kan vinne en ny bil dersom jeg tar lodd. Hvem kan vel st imot en snn sjanse?

Kommer meg ut til bilen etter ha plukket opp alle varene som datt ut av papirposen p halvveien. Raser bort til kafeen for mte Ingrid, som er p vei ut etter ha ventet en hel time p meg.

Vi setter oss ved et bord og titter over menyen. Etter mye om og men bestiller jeg et glass vann.

Etter en times tid er jeg endelig hjemme igjen. Legger meg p sofaen og slapper av. Tar opp boken Hvordan unng stress og fortsetter der jeg slapp sist.

Det er deilig vre et s avbalansert, sunt og fornuftig menneske som jeg er, tenker jeg fr yelokkene siger igjen.

**********

Med noen f justeringer, m jeg si det er temmelig treffende.

Hvordan trodde du livet ditt skulle se ut i dag, for 20 r siden?


PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

S var julegavene i boks

//Inneholder reklame

Hva? Tenker du sikkert n, mens du tar en ekstra kikk i kalenderen. Har Casa Kaos ftt julegavene i boks allerede? Og vi er bare i begynnelsen av november?

Blir det ikke noe Hjelp, jeg har ikke kjpt julegaver enn, og det er julaften i morgen-innlegg i r da?

Jo da, det kommer sikkert et snt innlegg i r ogs. Men jeg har faktisk ftt flere julegaver i boks allerede, om ikke alle.





(Lenger ned i innlegget kan du lese hvordan du kan f 50 prosent avslag p fotokalendere)

Vi har nemlig funnet den ideelle gaven til besteforeldre. Nemlig fotokalender fra Allfoto.

Helt siden vi fikk barn i hus for snart fem r siden, har besteforeldre ftt den samme forutsigbare fotokalenderen i julegave hvert eneste r.

Og de elsker det!

Det beste med disse personlige kalendrene, er kanskje at man kan sitte hjemme foran pc-en og snekre de sammen, og s f de rett hjem i postkassen.

Enkelt og greit, og ikke minst, veldig morsomt lage.

For det er jo unektelig gy sitte og klikke seg gjennom alle bildene vi har tatt i lpet av ret. Alle bildene vi har glemt, som bare havner i mapper p skrivebordet. For s plukke ut blinkskuddene, og mimre litt om ret som har gtt.




Selve kalenderen lager man enkelt p nett.

Jeg valgte fotokalender klassisk, som er i stort format ? 30x40 cm. Bildene blir store og tydelige 18x24 cm.

Hver dag har en egen stor rute med god plass til notater.

Du kan ogs velge om du vil ha standard eller stor tekst p kalenderen, og om du vil ha med navnedager eller ikke.

Kalenderen kommer automatisk med ukenummer og rde helligdager og sndager.




Nr du trykker deg inn i programvaren, kan du velge om du vil ha automatisk eller manuell utfylling. Jeg valgte automatisk. Da laster du bare opp bildene dine i fotoprogrammet, velger ett bilde for hver mned, og s er du ferdig.

Enkelt og greit.

Hvis du nsker, har du ogs mulighet til zoome inn og ut, rotere og legge p filter p bildene.



Her drar du bare ett bilde inn p hver mned.

Til slutt valgte jeg spandere p meg et litt mer eksklusivt omslag p kalenderen. Det ble et bltt, stivt omslag med slvtrykk.




Jeg har som sagt bestilt fotokalender fra Allfoto i fem r n, og er veldig fornyd med bde brukervennligheten ved programvaren og det ferdige produktet. Programvaren er anerkjent bde nasjonalt og internasjonalt.

Med andre ord: Besteforeldrene i vr slekt kan vente seg fotokalender med bilder av barna i julegave i mange r fremover.



N fr du 50 prosent avslag p alle fotokalendere hos Allfoto.

Tilbudet gjelder til og med 30. november 2014.

Legg inn koden KALCK nr du bestiller her, s blir rabatten automatisk trukket fra i kassen.

Hvordan ligger du an med julegavene?

//Innlegget er sponset av Allfoto

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram