hits

november 2015

Frste sndag i advent, sa du?

Jeg vet den er her et sted, hvisker jeg til meg selv med sammenbitte kjever.

Jeg sitteroppe p loftet, midt i en haug med gamle leker, breposer og pappesker.



Jeg drar rde og grnne julekuler, skeive pappnisser, julelenker i glanspapir og lange remser med glitter ut av pappeskene.

Hvis jeg hadde vrt litt smart i fjor da jeg pakket ned julepynten, hadde jeg lagt adventslys, adventsstakene og julestjerna verst, siden det er de jeg skal brukefrst. Men s langt har jeg tydeligvis ikke tenkt. For jeg er allerede halvveis nede i pappeske nummer to. Og trnet med glitter, nisser og juletrepynt p gulvet vokser.

Jeg finner den storejulestjerna nederst i den andre pappesken. De to andre sm stjernene ligger i pappeske nummer tre, viklet inn i det som en gang var hret til en engel.

Det hvite julefatet til ha adventslys p,finner jeg en halv time senere, etter ha tmt alle de fire eskene med julepynt, ogbegynt p posenemed klr barna har vokst ut av. Klr jeg ikke klarer gi bort snn tilfelle vi skal ha en til, selv om bde mannen og jeg er helt sikker p at vi er ferdig med f barn. Julefatet ligger opp ned mellom posen medytterty strrelse 92/98 og esken med sko.

"Maten er ferdig om tjue minutter", roper mannen opp trappa. Lukten av and fyller hele huset. Mens hele resten av Facebook skal spise pinnekjtt og juleskinke i dag, har vi glemt handle inn julemiddag. Vi mtte grave oss ned til bunnen av fryseren fr vi fant noe vi kunne spise. Der nede, under bacon, pistasjeis og bokser med middagsresterl en stakkar ensom and igjen fra svenskehandelen i sommer.

And og advent. Det passer fint, det. Kanskje det til og med blir en tradisjon. Selv om verken ungene eller jeg er spesieltglad i and.

Jeg lemper de sm barneklrne tilbake i posene, og ser meg rundt etter adventsstakene. Jeg kikker bak glemte leker, gamle bker, plaskebasseng med hull i og fotoalbum fra da jeg var liten.

Jeg blir sittende en stund og kikke p bildene. Der eret bilde av meg fra frsteskoledag. Og der tok jeg hull i rene. Kul sveis jeg hadde da jeg var 16. Og kul tungepiercing.

Mannen roper at maten er ferdig. Jeg sveiper innom garderobeskapene som str langs veggen p det ene roterommet. Og der, under en dyne, opp to delagteprintere str de to adventsstakene. En rd og en hvit. Den rdemangler to grnne mansjetter.

Jeg manvrerer meg ned trappen s godt jeg kan med armene fulle av julestjerner og staker. Jeg kommer helt ned fr jeg trkker p en brannbil og tryner. Det hagler stjerner og ledningene kveiler seg rundt meg mens jeg forbanner ungene som ikke rydder opp etter seg nr de har lekt. Hvor vanskelig kan det vre legge ting tilbake i lekekassene?

Vi spiser adventsmiddag med et hvitt julefat uten lys p bordet, siden jeg har glemt kjpe lilla kubbelys.

Den ene ungen har dratt ut. Den andre ligger og vrir seg midt p stuegulvetog gir tydelig uttrykk for at hun ikke er helt fornyd meddagens middagstilbud.



Jeg frykter det verste da jeg en time senere plugger i kontaktene for sjekke hvor mange prer som har gtt. Mot alle odds, lyser samtlige lys, og jeg kjenner hvordan den deiligeflelsen av mestring fyllerkroppen og gjr at jeg fr lyst til klatre opp p stuebordet, strekke armene i vret og rope YES!

Jeg nyer meg med knytte hyreneven og dra albuen litt bakover, mens jeghvisker et lite "Ssssss". En slags forkortelse for "Yes".

Jeg setter p litt julemusikk mens jeg gr rundt i huset og henger opp julestjerner i vinduene og plasserer adventsstakene i vinduskarmene. Og til lyden av Dizzi Tunes "Snmannen Kalle" (De har den absolutt beste versjonen), setter jeg nevene i siden, smiler litt og beundrer de lysende vinduene mine.

S ble det jammen advent hos oss ogs.

I snn ca ... ti minutter ...

Jeg rekker ikke reagere fr den oransje puten treffer vinduet, drar med seg adventsstaken og deiser i gulvet. Med staken frst. Fire, store bl yne ser opp p meg. "Det var henne", sier den ene og peker p den andre. "Nehei", protesterer den andre. "Den var han!" sier den hunog peker tilbake.

Og mens de to sm ligger i en haug p gulvet og krangler om hvem det var som kastet puten mens deriver hverandre i hret, plukker jeg opp adventsstaken, setter den tilbake i vinduskarmen og konstaterer at denikke lyser lenger.

Men n skal jeg ned p Nille og kjpe kubbelys og bittesm lysprer. Slik at jeg igjen kan kjenne p den deilige flelsen av mestre bde adventstid og den foreliggende julehytiden. S fr vi se hvor lenge denflelsenvarer

Tror forresten jeg kjper noen ekstra prer. Regner med det kommer til g med flere fr jula er over.

Les ogs: Pepperkakeidyll

Les ogs: Kalenderkaos

PS: For flere oppdateringer omjul i CasaKaos, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Er det mulig kose barna i hjel?

Frjulstiden er tiden for kos. Spesielt for oss som har barn.

N skal det sren meg koses, s sett p julemusikk, kok kakao, fyr i peisen og start kosingen.




Vi skal kose oss hver eneste dag med spente unger som pner nok en gave/luke i adventskalenderen.

Vi skal kose oss mens vi leter frem adventsstaker, julestjerner, julekuler og nisser fra loft og kjeller.

S skal vi kose oss med julegavelaging, mens vi koser oss med koselige julesanger p hyttaleren.

Etterp skal vi kose oss med pepperkakebaking og pepperkakehus-pynting, mens vi koser oss med nok en kopp varm kakao med krem. Og s skal vi snakke om hvor koselig det er sitte inne i varmen nr det er s kaldt ute.

Nr vi ikke koser oss med glanspapir, rde hjerter, stjerner, glitter, pepperkakepynting, hjemmelagede julegaver og til-og-fra-lapper, skal vi kose oss i sofaen med kakao og julegodteri, godt pakket inn i myke, koselige pledd mens vi ser julefilmer, juleserier og annen koselig tv.

Noen gangerbytter vi ut tv-en med brettspill, og kakaoen med julebrus, og koser oss med levende lys rundt spisebordet mens vi drikker sm slurker julebrus rett fraflaska og koser oss med Ludo og Monopol.

Vi koser oss ute ogs. Vi koser oss p skiturer og i akebakken. Vi koser oss med lage engler i snen og bygge snmann i hagen. Og gjett om vi koser oss nr vi setter gulrotnesen p plass midt i fjeset.

Nr vi kommer inn, rde i kinnene, koser vi oss med nok en kopp varm kakao, pepperkaker og kanskje noen skumnisser mens vi hrer p julemusikk og koser oss med en film, et brettspill, med enda mer julegavelaging eller kanskje vi varierer litt med et koselig juleblad.

Vi koser oss med baking av lussekatter, krydderkake, julekjeks og andre koselige julekake-varianter.

Vi koser oss til og med p julegavehandling. Med innlagt nissetreff og koselig kafpause.

Om kvelden koser vi oss p juleshow og julekino. Og i bilen hjem koser vi oss med allsang til kjente og kjre julesanger.

Nr julaften nrmer seg, koser vi oss med finne juletre, pynte treet, pynte huset og drikke julebrus. Eller kakao.

Vi planlegger, forbereder, ordner, fikser, organiserer og arrangerer kosen.

Herregud som vi koser oss!

Men har noen egentlig spurt barna vre om hva de syns om all denne kosen?

Kanskje de av og til bare har lyst til ligge p magen i senga si og titte i en bok -alene.

Kanskje de bare har lyst til lpe rundt i snen med vennene sine - uten kosesyke foreldre p slep.

Kanskje de noen ganger bare har lyst til spille litt p iPaden, krangle litt med smssknene sine, hoppe i sofaen og leke med lekene sine - i fred.

Av og til lurer jeg p om det er mulig kose barna sine i hjel.

Jeg hper ikke det. I s fall ligger mange av oss tynt an.

Les ogs: Jeg kommer aldri til spille Ludo med barn igjen

Les ogs: Pokkers adventskalender

PS: For flere snn passelig koselige oppdateringer fra CasaKaos, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Kjre seksringen min

Jeg kan bli s forbannet noen ganger at jeg m g ut p trappen og telle til ti.

Nr du str midt i sofaen med begge pekefingrene godt skrudd inn i rene og roper La La La La, nr jeg prver snakke til deg om ansvar og plikter.



Jeg kan bli s sint at jeg begynner skjelve.

Nr du fyrer opp lillessteren din med vilje. Nr du gjemmer lekene hennes, kaller henne en snmann med gulrotnese, pirker borti henne med ta under bordet og sikter deg inn p den bare nakken hennes med snballen.

Jeg kan bli s frustrert over alle pfunnene dine at jeg river meg i hret og lurer p hvordan dette skal g. Er det i det hele tatt hp?

Nr du fargelegger lillessteren din grnn i hele ansiktet. Med tusj! Nr du plutselig str opp taket p bilen og synger Markus og Martinus av full hals til alle naboene. Eller nr du smrer deg inn med og tmmer den dyre ansiktskremen min. Den til 500 kroner krukka.

Jeg kan bli s oppgitt at jeg begynner grte.

Nr du henger opp ned i trappegelenderet og synger Apekatter, apekatter, apekatter sm, i Hulken-drakt, nr vi m vre ute av drene om fem minutter for rekke skolen. Ikke har du kledd p deg, ikke pusset tenner og ikke funnet frem bibliotekbkene du skal ha med p skolen.

Jeg er s utrolig lei av mase og kjefte p deg.

Mase om at du m legge klrne dine i skittentydunken og ikke bare sparke buksa av deg midt p stuegulvet og la den ligge der. Jeg er lei av fortelle deg gang p gang at du m pakke skolesekken din selv, holde orden p tingene dine og rydde opp etter deg nr du har bygget Lego over hele stua.

Jeg kan bli s oppgitt og forbannet ...

Men s er jeg ogs utrolig stolt av deg.

Nr jeg er p foreldresamtale p skolen, og lreren forteller at du faktisk sitter stille p stolen din i timene og rekker opp hnden fr du snakker. Hvem hadde trodd det om den lille gutten som nettopp hang opp ned i trappa i Hulken-drakt og sang om apekatter?

Jeg blir helt varm inni meg.

Nr du roter frem en litt for liten superheltdrakt fra klesskapet ditt, som du trer p lillessteren din. Og forsikrer henne om at du ikke skal vre hardhendt eller voldsom nr dere leker. Og at hun bare m si fra hvis det blir for mye.

Jeg ler s jeg fr vondt i magen.

Nr du forteller en vits der du dikter opp slutten, for du husker ikke helt hvordan den sluttet. Og nr du forteller en morsom historie fra skolen eller fra fotballtreningen. Og s ler du selv med det herlig, rampete smilet ditt, som mangler en fortann.

Jeg m smile og trke en tre.

Nr du stryker lillessteren din over hret og forteller henne med alvorlig stemme at hun nok snart blir frisk igjen. Og at det ikke gr an d av forkjlelse.

Jeg blir bde overrasket og overveldet.

Nr du oppriktig bekymrer deg for hvordan det skal g med dyrene som bor i regnskogen, etter TV-aksjonen tidligere i hst. Nr du sitter ved middagsbordet med en dyp rynke mellom ynenbrynene og lurer p hvor alle dyrene skal bo nr vi hogger ned alle trrne.

Jeg blir bde glad og litt trist.

Nr du kaller meg verdens beste mamma nr du ligger i sengen din og skal sove. Enda jeg har vrt trtt og sliten hele dagen og kjeftet og smelt p alt og alle, gjerne helt uten grunn. Nr jeg selv fler meg som verdens verste mamma.

Jeg kjenner mammahjertet mitt banke.

Nr du krabber opp i fanget mitt under barne-tv. Trtt og sliten krller du beina sammen under deg og legger hodet inn i halsgropen min. Du fr nesten ikke plass i fanget mitt lenger. Beina dine har blitt s lange. Og skuldrene s brede.

Kjre lille, store gutten min. I morgen blir du seks r.

Ja, jeg kan bli s frustrert og forbannet p deg at jeg noen ganger lurer p om jeg i det hele tatt er skikket til vre mammaen din.

Men nr jeg lister meg inn p soverommet ditt etter du har sovnet, og snuser inn duften av hret ditt som stritter til alle kanter utover hodeputen din, er det ingen tvil om at du er noe av det beste som har hendt meg.

Gratulerer med dagen kjre rare, morsomme, stae, tffe, ste, rampete, tullete, bllete gutten min.

Du er helt perfekt, akkurat snn du er.

Les ogs: Kjre treringen min

Les ogs: Fem r og helt perfekt

Les ogs: Det hender jeg savner livet fr barn

PS: For flere oppdateringer fra en snn passe god mamma,flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Han kjpte altfor smtt underty til meg

Forrige jul fikk jeg underty i gave avmannen.

Det var fint og sexy. Mrkebltt med beige blonder. Skikkelige greier.

Det var bare ett problem: Undertyet var to strrelser for lite. (Okei,n, hvis det er stor strrelse)



Jeg s det allerede da jeg pakket det opp. Jeg holdt bh-en opp og s de to bittesm sklene og den korte ryggstroppen danse foran meg. Da jeg sjekket lappen, fikk jeg mistanken bekreftet. Aldri i verden om jeg ville f p meg det der. Aldri i verden!

Jeg smilte pent, sa tusen takk og ga han et kyss. Mannens yne funklet i lyset fra julestjerna.

Jeg la undertyet pent inn, bakerst i undertysskuffen min. Bak sloggiene og de andre slitte men veldig komfortable trusene mine.

Jul ble til romjul. Og romjul ble til nytt r.

Undertyssettet l fortsatt i skuffen med lappene p.

Jeg vet ikke helt hva jeg trodde. Jeg visste jo at han fr eller siden ville sprre etter det. Og det gjorden han. Fredag 2. januar tittet han over iPaden i sofakroken: Du Marte? Det undertyet du fikk av meg til jul. Har du lyst til ta p deg det i kveld, eller? Hadde vrt hyggelig se det p deg.

Jeg takket gudene for at jeg akkurat hadde tatt en stor bit av brdskiven min med leverpostei og sylteagurk. Det ga meg noen ekstra sekunder tenke p.

Jeg smilte med mat i kinnene, ristet litt p hodet og pekte p munnen min. Som for signalisere at jeg ikke kunne snakke.

I lpet av de neste sekundene for det hundre tanker gjennom hodet mitt, som en tornado. De virvlet rundt. Den ene avlste den andre. De flettet seg i hverandre. Blste rundt i hodet mitt.

Hvorfor hadde jeg ikke sagt noe tidligere? Det spiller vel ingen rolle om jeg veier noen f ... ehm ... ti kilo mer enn han tror. (Ni og en halv hvis jeg veier meg om morgenen etter jeg har vrt p do og fr jeg har spist.) ((Elleve og en halv lrdag kveld og rett fr jeg skal ha mensen.))

Men det passet seg liksom ikke si noe da jeg pakket det opp p julaften. Med slekt og familie til stede. Hey du, dette er da altfor lite!

Og s gikk liksom bare dagene. Og plutselig ble hele greia litt glemt.

Dessuten liker jeg ikke innrmme at jeg fortsatt har ti kilo igjen fr jeg veier det jeg veide fr jeg ble gravid. Det er tross alt fire og et halvt r siden jeg gikk gravid sist, og burde jeg ikke egentlig ha kommet i ml n?

Hvorfor har han forresten kjpt to nummer for lite underty til meg?

Er det for vre morsom? Er det en test? Prver han si noe? Syns han jeg er tjukk? Hva pokker!

Eller har han rett og slett ikke registrert at jeg er to strrelser strre enn jeg var da vi mttes for gud vet hvor mange r siden. Hvis det betyr at han fortsatt husker meg slik jeg var fr jeg ble gravid, er jo det i s fall veldig fint.

Men tenk om han blir sret da, hvis jeg sier det ikke passer? Hvorfor har jeg ikke bare gtt ned p senteret og byttet det? Jeg har hatt god tid til gjre det. Han hadde ikke trengt vite om det en gang.

Tenk om han blir flau. Tenk om han fler at han m forklare og bortforklare. Og s blir resten av kvelden en snn Nei men ikke tenk p det, da-kveld.

Og hvor pokker er migrenen nr jeg virkelig trenger den!

Jeg svelger den siste gjennomtygde biten. Strekker meg etter melkeglasset p stuebordet og tmmer det med mange sm slurker. Trker meg omstending over munnen med hndbaken.

S ser jeg bort p mannen.

Du ... Det undertyet. Det har seg nemlig snn at ... Ehm. Det er litt for lite. Det passer ikke helt.

Jeg fisker opp brdskiven min fra tallerkenen igjen og danderer sylteagurkene rundt p leverposteien.

h nei, sier mannen og klr seg i ret. Han studerer pekefingeren et lite yeblikk fr han ser bort p meg igjen : Lyst p sex for det, da?

S enkelt ... S vanskelig.

Og undertyet? Jo, det ligger fortsatt innerst i skuffen. Med lappene p.



Les ogs: Hvordan er det mulig glemme spise?

Les ogs: Netthandel fail!

Les ogs: Lei av bli lurt

PS: For flere oppdateringer fra en passe lubben smbarnsmamma med en passe slv mann,flg oss gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Vinn kalenderboken Kos med kaos

//Sponset premie

//Konkurransen er avsluttet og vinneren kontaktet p mail//

Hadde ikke vi hatt skikkelige rutiner her hjemme, der vi skrev opp alt vi skulle huske, alt vi skulle gjre, hvor alle i familien er og hva de skalhvilke dager og hvilke tider, hadde vi gtt helt i surr.



Snn som tidligere i dag. Da jeg sendte en melding til mannen og lurte p om vi skulle ta den obligatoriske taco-kosekvelden p fredag denne uka i stedet for p lrdag:


Uff, s mye politikk og snn ...

Jeg mener, hadde ikke vi skrevet ned alt vi skulle huske i en felles kalender, hadde det blitt drlig med bde bursdagsfeiringer p ungene, farsdag (Vel, akkurat det klarte jeg glemme likevel, selv om jeg hadde skrevet det ned), fotballavslutning og tannlegetimer.

N har Nina, som skriver bloggen Idebank for smbarnsforeldre, laget en kalenderbok for familien.

Denne er perfekt for snne som oss som m holde orden p turdager i barnehagen, bibliotek-dag p skolen, bursdagsinnbydelser, timer p helsestasjonen, hos lege og tannlege, planleggingsdager, julebord, jobbavtaler og vennemiddager.

Hver mned har bde en oversiktlig mnedsoversikt, og hver dag for seg. P sistnevnte har alle familiemedlemmene en rute hver.

Et veldig greit og oversiktlig system.









I tillegg finner du bde handlelister, Mnedens ml, Mnedens utfordring og oppskrifter.













Boken har ogs en side med drmmer for 2016, og sider der du kan oppsummere sommerferien og julen.

Ja, ogs fr alle sin egen bursdagsside. Da br man i hvert fall klare huske p barnas bursdag.





Jeg har ftt lov til gi bort en Kos med kaos-kalender til en av leserne mine.

Har du lyst p en?

Fortell meg i kommentarfeltet hvorfor du trenger en slik bok.

Jeg trekker en vinner p fredag.

Vinner du ikke, kan du bestille kalenderbokenher

Lykke til!

PS: For flere oppdateringer fra en kaotisk familie,flg oss gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Klart barn kan f brukte julegaver!

Stakkar barn som fr brukte julegaver. Noe s nedverdigende. Noe s grusomt. Noe s tankelst og egoistisk.

Tenk komme tilbake til barnehagen og skolen i januar og fortelle at du fikk brukte ski, brukt togbane, brukt kjelke eller brukt Barbie-slott til jul. Mens de andre barna har ftt flunkende nytt.

Stakkar barn!

Eller ...



Er det egentlig s forferdelig gi brukte gaver til jul?

Og er det virkelig synd p barn som m pakke opp brukte ski og brukte togbaner?

Selvflgelig ikke!

Dette med at en gave m vre ny og koste s og s mye, er holdninger vi voksne trer nedover hodene p barna vre. Min erfaring er at barn bryr seg fint lite om hvor mye en gave koster. Og s lenge gaven er ren og hel, bryr de seg heller ingen ting om den er brukt.

Til jul i fjor, fikk datteren min en brukt Brio togbane kjpt p Finn.no. Dette var en spleisegave, og for 1000 kroner, fikk hun 20 meter togbane. Gr man i butikken, fr man knappe 2 meter Brio for en tusenlapp.

Om jenta mi ble skuffet da hun pakket opp den kjempelange togbanen, fordi den var brukt? Absolutt ikke! Hvis hun kunne velge mellom 20 meter brukt og 2 meter ny togbane, er det ikke tvil om hva hun ville valgt. Min datter vil ha lang togbane.

Bonussnn p 14 nsker seg alltid pc-, og playstationspill. Nr han fr velge mellom fem pent brukte spill, eller ett nytt til jul, er han aldri i tvil. Han vil ha mange spill. Det spiller vel ingen rolle at noen andre har spilt spillet fr ham.

Vi har ogs kjpt bde ski, sparksttting, fotballsko, nettbrett, bker og Barbie-slott brukt, og gitt i julegave til barna. Vi har satt en vre grense p 300 - 400 kroner per gave per barn. Vi syns det er nok. Skal man kjpe nytt, er det ikke mye man fr for stakkarslige 300 kroner. Men saumfarer man bruktsidene p nett, kan man finne gull.

Jeg har til gode se sure miner nr barna pakker opp de brukte gavene de fr. Hvorfor skulle de det? De fr jo akkurat det de nsker seg!

Vi lever i et overflodssamfunn. Et bruk-og-kast-samfunn. Vi bruker tusenvis av kroner p julegaver. Noen gaver blir bare lekt med eller brukt noen f ganger fr barna er lei. Noen blir ikke lekt med i det hele tatt.

Gi det bort, eller legg det ut p Finn.no eller p lokale bruktgrupper p Facebook. Kanskje er det akkurat den tingen noen andre barn nsker seg til jul i r. Kanskje er det akkurat en snn togbane min datter gr og sikler p. Eller akkurat de Ronaldo-fotballskoene min snn ligger og drmmer om hver eneste kveld fr han sovner.

Og du, det er ikke synd p barn som fr brukte julegaver.

Den holdningen er det vi voksne som har. Og vr s snill, ikke overfr den holdningen til barna vre.

Les ogs: Pepperkakeidyll ... NOT!

Les ogs: Tips til kjapp, billig og koselig adventskalender

Les ogs: Selvflgelig kan fattige barn f brukte gaver

PS: For flere oppdateringer om en stressfri jul p budsjett,flg oss gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Monstermamma

"Mamma, mamma. Se her!"

Den lille gutten kommer lpende mot meg over stuegulvet. I den ene hnden holder han et ark med en tegning p.

"Se her, mamma. Denne er til deg", sier han, hopper opp i sofaen, stuper krke bort til meg og legger tegningen p fanget mitt.

"h, s fin", sier jeg og tar en slurk av kaffekoppen. "Er det meg?"

Den lille nikker s de hvite lokkene hopper opp og ned p hodet hans.

"Str jeg og synger?" spr jeg mens jeg rufser i det hvite, strie hret. "Eller kanskje jeg ler av en av pappas morsommevitser? Nei vent, n ser jeg det, jeg aker fort ned en bratt bakke og roper Aaaaaaaaa".

"Nei, mamma", svarer den lille gutten og ser opp p meg med smale yne.

"Du kjefter".



Ups. Det er da du skjnner at du kanskje har vrt litt mye monstermamma i det siste ...

Les ogs: Nr mamma blir et monster

Les ogs: Burde jeg savne barna?

PS: For flere innlegg fra en snn passe lykkelig mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

To ting jeg har lrt etter jeg ble mamma

Annonse

Som mamma til to veldig aktive barn, er det spesielt to ting jeg har lrt:

1 Man m velge sine kamper

Det blir grising rundt middagsbordet. Og frokostbordet. Og lunsjbordet. I det hele tatt, der det er barn og mat sammen, blir det grising og sling. Og det er helt OK.



Det blir ogs grising og sling nr barna leker. Enten de leker ute, inne, hyt eller lavt. De griser med sand, jord, mkkete sn, maling, vann, fargestifter, tusj, kattematen og glitterlim.

Snn er det bare. La barna leke. La dem grise og sle. La barn vre barn.



2 Velg lettvinte lsninger

Jeg har veldig mye annet spennende jeg har lyst til bruke tiden min p enn husarbeid. Jeg lar rotet flyte. I hvert fall til barna har lagt seg. Jeg lar hybelkaninene f kose seg et par ekstra dager under sofaen fr jegdrar frem stvsugeren. Og jeg velger kjappe, enkle lsninger der jegkan.


Husarbeid- nei takk

Som for eksempel med klesvasken.

De nye vaskekapslene fra Blenda Sensitive er superenkle bruke. Du putter enkelt og greit n vaskekapsel i vaskemaskinen fr du putter inn tyet, smeller igjen dra og trykker p start.

Ingen dosering, ikke noe sl og ingen rester som m vaskes ut av vaskemiddelskuffen i vaskemaskinen.



Her i huset er de sm veldig plaget med trr og sensitiv hud og eksem, spesielt n p vinteren. Derfor er jeg veldig nye med hvilket vaskemiddel jeg bruker.

Blenda Sensitive Vaskekapsler er helt parfymefrie og sknsomme mot flsom barnehud.

I tillegg tar vaskekapslene effektivt knekken p flekkene. Heldigvis. For de blir det som sagt en del av.



Du vet for eksempel nr ungene insisterer p ha p seg penkjole og finskjorte til frokost p en helt vanlig hverdag? Og nr de i tillegg vil ha makrell i tomat p brdskiva?

Det er jo snn man kan bli helt tullerusk av. Men dette er en kamp jeg har valgt bort.

Ja, ta n p deg finskjorta. Ja, kom igjen, spis makrell i tomat.

Og s er det bare lukke ynene og puste med magen:



Forflekkene blir borte. Jeg lover:



Noen ganger kan det forresten vre fristende ta denne variantenher:

Men forelpig har det blitt med tanken.

For mer info, gode tips og konkurranser, flg Blenda Sensitive p Facebook.

PS: N kan du vinne et helt rs forbruk av Blenda Sensitive kapsler p Facebook.

PSS: For flere innlegg fra Casa Kaos,flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Jeg spurte bare for vre hyggelig

Du vet den flelsen, nr man str p kjkkenet og lager kveldsmat, og roper ut til partneren: Skal jeg smre noen brdskiver til deg ogs?

Eller nr man str p kjkkenet etter middagen og skal lage seg en god kopp kaffe. Og roper ut i stua: Vil du ogs ha kaffe, kjre?

Eller man skal lage seg en smoothie eller en salat.

Eller man skal ut en tur p senteret for handle bananer og yoghurt, og spr mannen om det er noe han trenger.

Og s svarer han ja!



Og du str der ved kjkkenbenken, og blir egentlig litt irritert, for du har ikke s veldig lyst til lage verken kveldsmat, kaffe, smoothie eller salat til flere enn deg selv.

Og i hvert fall ikke nr mannen bestiller fire brdskiver med forskjellig plegg medrdbeter, agurk, lk og diverse toppinger p.

Eller nr han roper at ja takk, han tar gjerne en kaffe: En dobbel cortado med ekstra melk, uten skum, ikke for varm og med ekstra sukker. Og du tenkte mer p en vanligsvart kaffe.

Eller nr du vet at smoothie-mikseren bare lager n porsjon av gangen. Og at du dermed m lage i to omganger.

Og salat ... skjre opp salat er daukjedelig i utgangspunktet, om man ikke skal lage dobbelt s mye.

Og nr han svarer ja p at han trenger noe i butikken, men ikke i den butikken du skal i. Nei, han trenger fire forskjellige ting fra fire forskjellige butikker p senteret.

Det er da man bare roper tilbake: Jeg mente det ikke. Du fr ordne det sjl. Jeg spurte bare for vre hyggelig.

Enig?

Les ogs: Ti ting alle par m vite fr de gifter seg

Les ogs: Tid for krangel - Den ulogiske mannen

PS: For flere innlegg fraegoistisk kone,flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Kjre mamma, det blir bedre!

Det er ikke s lett se at det blir bedre. Nr du sitter der med rumpa plantet godt ned i sofaen med en glupsk baby p armen og en halvspist sjokolade i hnden.

Nr puppene verker og du ikke har sovet en eneste natt sammenhengende siden du kom hjem fra sykehuset. Nr du trasker rundt i huset med melk p genseren, leverpostei p buksa, gulp i hret og bsj p hndbaken. Nr du ikke har dusjet, spist et helt mltid i fred eller drukket en hel kaffekopp fr den ble kald p flere uker eller mneder.




Nei, det er ikke s lett se at det blir bedre, nr man str midt oppi det. Nr hormonene raser rundt i kroppen, og du begynner grte bare katten din ser p deg p feil mte. Nr du knekker fullstendig sammen og begynner hulkegrte i butikken fordide er utsolgt for yndlingsplegget ditt.

Du er s trtt og s sliten. Trist og lei. Og du lurer p hva som egentlig skjedde. Er det virkelig snn det er vre mamma? Snn som dette?

Nei, det er ikkesnn det er vre mamma. Det blir bedre.

Plutselig en dag sover poden hele natta gjennom. Og du vkner tidlig neste morgen og lurer p hva i alle dager som har skjedd.

Plutselig en dag fr du ha puppene dine i fred. Og du slipper g rundt med to, vte flekker foran p genseren.

En dag plukker barnet ditt opp skeia og begynner spise selv. Dukan fra n av spise varm middag hver dag, i stedet for bruke middagstiden p mate barnet ditt.

En dag treffer barnet munnen sin med skeia ogs, og det er ikke like gy kaste mat rundt hele kjkkenet. Det blir slutt p ligge p kne under bordet og trke opp mat etter hvert eneste mltid.

S begynner ungen g selv, og du kan bruke armene dine til andre ting enn bre rundt p slitne barn. Du blir forundret over hvor lykkelig man kan bli av snne sm ting som rusle rundtmed hendene i lomma. Det har du ikke gjort p mange r!

Plutselig en dag gr barnet p do selv. Og du trenger ikke huske p pakke ned bleier og vtservietter hver gang dere skal ut en liten tur. Du kan bytte ut bleiebagen med favorittvesken din. Og en dag klarer hun trke seg selv ogs. Det blir slutt p lpe ut p do midt i middagen for trke.

Etter hvert klarer barnet kle p seg selv. Og du kan ta en varm dusj om morgenen fr levering i barnehage, i stedet for bruke morgenen p kle p unger.

Gradvis slutter de lage scener p butikken nr de ikke fr is. Nr barna nr en viss alder, syns de det er like flaut som deg med offentlige, dramatiske scener.

En dag kan du bare legge ungene i sengene sine, lese en bok, slukke lyset, si god natt og g ut av rommet. Uten sitte inne hos dem til de har sovnet. Uten lpe ut og inn og ut og inn av soverommet hele kvelden fordi de ikke vil sove.

Plutselig en lrdag morgen, str ungene opp selv, smrer sine egne brdskiver, setter p tv-en og koser seg alene i stua, mens du fr sove et par timer ekstra.

En dag klarer de pne bildra selv ogs. Og sette seg inn i bilsetet sitt helt p egen hnd. Og plutselig klarer de feste bilbeltet sitt selv. Du kan bare g rett ut i bilen og sette deg inn, uten pne bakdrene, lfte unger inn, plassere de i bilsetet og feste bilbelte for dem. Gjerne til store protester.

Etter hvert begynner de dusje selv. De vasker hret selv. Brster tennene selv. Vasker hendene selv. Uten kamp, uten grining, uten trassing og uten at du trenger true med inndragning av lrdagsgodt og iPad.

Gradvis kan du snakke med barna, og faktisk f fornuftige svar. Plutselig blir det gy og interessant hre hva de har si.

Og en dag finner du deg selv liggende p magen i senga til poden mens du leser yndlingsboken fra din egen barndom. Brdrene Lvehjerte, Frken detektiv, Mio min Mio eller Harry Potter. Og du syns lesestunden er helt topp.

En dag sitter dere sammen hele familien en kveld og spiller brettspill. Spill som du ogs syns er gy. Og du trenger ikke lenger late som du taper hele tiden. Du kan gi alt, men likevel bli sltt av poden.

Dere kan g p kino sammen og se filmer du ogs liker. Ikke bare daukjedelige filmer som Postman Pat og Brannmann Sam.

Det blir plutselig gy henge sammen med barna. sparke fotball sammen, sykle tur sammen, bade ute og lre svmme, snakke om stjernene, om dinosaurer og om fremtiden. Og behovet for vre alene blir mindre, rett og slett fordi du syns det er gy vre sammen med barna dine.

S kjre nybakte mamma. Det blir bedre. Jeg lover. Bare slapp av s godt du kan akkurat n, og husk at barsel- og smbarnstiden bare er en fase.

Plutselig en dag, blir det bedre.

Les ogs: Kjre nybakte mamma

Les ogs: Dette m du ikke si til gravide

Les ogs: Hjelp, jeg vet ikke hvem jeg er lenger

PS: For flere oppdateringer fra det kaotiske mammalivet, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Tips til kjapp, billig og koselig adventskalender

Jeg er ingen fan av gavekalendere. De som syns det er gy handle inn masse smgaver og pakke de pent inn ? kjr p.

Personlig syns jeg det bde er slitsomt og undvendig.



Slitsomt fordi jeg hater handle. Fordi kjeven lser seg og ynene forsvinner opp i hodet mitt bare jeg tenker p skulle finne 24 x 2 smgaver til barna.

Undvendig fordi disse tingene som regel bare blir lekt med en halv time fr vi reiser avgrde til skole og barnehage, og siden bare ligger og slenger i sofaen eller p gulvet. (Mulig det bare er jeg som har fryktelig drlig fantasi nr det kommer til smgaver). Og fordi jeg syns det blir nok gaver p julaften, om de ikke skal f gaver hver eneste dag fram til jul i tillegg. I vrt overflod- og bruk-og-kast-samfunn, trenger vel barna strengt tatt ikke egentlig flere ting.

Dette kan ogs ha noe med at Lillemann har bursdag i slutten av november gjre, og at vi har bde bursdagsgaver og feiring tenke p i tillegg.

Men, det er n type adventskalender jeg liker, og det er tidskalenderen.

For hva er det barna nsker seg kanskje aller mest? Og spesielt i de travle frjulsukene? Jo, tid med foreldrene.

PS: Hvis du har lyst til grine litt, kan du se denne filmen, om hva barn egentlig nsker seg til jul:



N mener jeg ikke det er ndvendig sitte og glo p barna hele dagen. Ei heller hylle, applaudere, rose og kommentere alt de gjr.

Og som jeg har skrevet tidligere, kan jeg vre en skikkelig Facebook-mamma.

Jeg mener heller ikke kvalitetstid med barna handler om leke med dem og gjre ting p deres premisser hele tiden.

Men jeg er veldig glad i vre sammen med barna mine, og av og til finne p noe gy sammen.

I samarbeid med LOOP - Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning, kan jeg her presentere vr adventskalder. Stjel den gjerne!

Gavene trenger ikke pakkes inn en gang. Det er nok bare putte lapper eller tegninger av dagens aktivitet i en fin gavepose som man bruker fra dag til dag.

Evt, kan man pakke inn ting man har liggende hjemme og som har med dagens aktivitet gjre.

Tirsdag 1. desember:

I dag skal vi skrive nskeliste til julenissen.

Pakk gjerne inn en konvolutt med adressen til Julenissen: Julenissen, 1440 Drbak.

Onsdag 2. desember:

I kveld skal vi p lommelykttur ute i mrket.

Dette blir ekstra gy om man gjemmer unna en liten skatt.

Torsdag 3. desember:

I dag skal vi lage marsipanfigurer.

Kjp gjerne ferdig marsipan. Eller kjp helt ferdige marsipanfigurer som dere pynter.

Figurene fungerer ogs finfint som julegaver.

Fredag 4. desember:

I dag skal vi g p julekino.

(Slitne foreldre kan benytte sjansen til en liten hneblund i mrket).

Lrdag 5. desember:

I dag skal vi en tur i svmmehallen.

Sndag 6. desember:

I dag skal vi lage julepynt.

Hjemmelaget julepynt er den fineste, og man kan lage mye fint ved hjelp av enkle midler. Dorullnisser en alltid en hit.

Mandag 7. desember:

I dag skal vi pynte rommet ditt til jul.

Kanskje med pynten vi lagde i gr?

Tirsdag 8. desember:

I dag skal barna legge foreldrene.

Omvendt legging er morsomt! Barna pusser tenner p de voksne, forteller eventyr osv.

Her har du virkelig sjans til gjre deg skikkelig umulig. Knip igjen munnen ved tannpuss, ls armene i kors foran brystet nr du skal kle av deg. Legg deg p gulvet og l deg rundt mens du roper: Villikke villikke villikke.

Tips: Begynn leggingen litt tidligere enn normalt denne kvelden.

Onsdag 9. desember:

I dag skal vi male syltetyglass.

Tomme syltetyglass er fine bruke til gi bort pepperkaker, marsipanfigurer og annet julegodteri.

Torsdag 10. desember:

I dag skal vi lag til- og fra-lapper.

Fredag 11. desember:

I dag skal vi g p kaf sammen etter skolen/barnehagen.

Lrdag 12. desember:

I dag skal vi p biblioteket.

Lesetips: Karsten og Petras julebok, Snekker Andersen og julenissen, Pulverheksa mter julenissen.

Sndag 13. desember:

I dag skal vi bake/spise lussekatter.

Her finner du oppskrift p lussekatter. Kan ogs kjpes ferdige i butikken. spise lussekatter er vel s gy som bake de.

Mandag 14. desember:

I dag skal vi lage gavepapir.

Rull ut en rull med grpapir p gulvet, tegn, mal og dekorer.

Grpapir kan kildesorteres som papir, i motsetning til glanset gavepapir som skal i restavfallet.

Tirsdag 15. desember:

I dag fr barna velge middag.

Onsdag 16. desember:

I dag skal vi g p en juleforestilling sammen.

Kjp billetter til en juleforestilling p forhnd. Eller sjekk bibliotekene for gratis juleaktiviteter.

Torsdag 17. desember:

I dag skal vi spille spill.

Fredag 18. desember:

I dag skal vi finne et juletre og gi det et navn.

Hva med treet ge, Lars eller Siv? Kom, n skal vi pynte ge!

Lrdag 19. desember:

I dag skal vi bake pepperkaker eller pepperkakehus.

Igjen - vi gr for ferdig deig og ferdig hus. Er du flink til bake? Her finner du en bra oppskrift p pepperkaker.

Sndag 20. desember:

I dag skal vi ake/g p ski/g p skyter.

Mandag 21. desember:

I dag skal vi ha julefilmkveld.

Lag en haug med popcorn, finn frem pepperkakene dere bakte og benk dere foran tv-en med masse puter og pledd.

Filmtips: Pippis jul, Grinchen, Alene hjemme, Reisen til julestjernen, Polarekspressen, Arthurs julegaverace, Gutten og snmannen.

Tirsdag 22. desember:

I dag skal vi blse is-spebobler ute.

Nr det er kuldegrader ute, fryser spebobler til is. Kjempestilig!

Onsdag 23. desember:

I dag skal vi pynte juletreet.

Kvelden fr kvelden! Lag kakao, sett p julemusikk og pynt treet sammen.

Torsdag 24. desember:

I dag skal vi g p skattejakt.

Lag et skattekart for finne dagens frste julegave. Velg en gave som vil holde ungene i aktivitet en stund.

Les ogs: Selvflgelig kanbarna f brukte gaver

Les ogs: Jeg kommer aldri til spille Ludo med barna igjen

Hvilken kalender kjrer dere i r?

PS: For flere enklefrjuls-lsninger,flg oss gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Kjre barna mine

Noen ganger lurer jeg p hva jeg har gjort.

Hvordan kan jeg ha vrt s egoistisk sette dere to til verden? Dere to, som er s uskyldige. S tvers igjennom ekte. S naive, ste, snille og s fulle av latter, kjrlighet og omsorg.



Noen ganger, nr jeg slukker lyset over senga mi og skal sove, blir jeg liggende vken og tenke. Jeg tenker p fremtiden deres. Hvordan kommer den til bli?

Dere kommer til streve. Det er helt sikkert.

Men kommer dere til streve med kjrlighetssorg, kviser og altformye lekser?

Eller kommer dere til streve med hat, krig og usikkerhet?

Hvordan ser verden ut om fem, ti, tjue, femti r? Er det bare hat igjen?

Jeg blir kvalm og fr vondt i magen av tenke p det.

Det hender jeg m st opp og g inn p rommet deres. Legge meg mellom dere, stryke dere over hret, hre pusten deres, kjenne varmen deres og smile litt av de sm, svnige gryntene deres.

Fr jeg lukker ynene og tenker: Hva har jeggjort?

Men nr jeg ser dere hoppe rundt p stuegulvet neste morgen, fulle av latter og sprell. Nr jeg ser storebror trste lillesster som falt og slo seg. Nr jeg ser dere danse og synge Bli med-dansen med hye, falske stemmer og innvde bevegelser. Nr dere ligger i sofaen og koser med pusekatten vr.

Da skjnner jeg at det jeg har gjort, ikke er s dumt likevel.

For nettopp ved sette dere to til verden, har jeg bidratt til produsere enda mer kjrlighet.

Oguansett hvor mye hat det er i verden, vil det alltid vre mer kjrlighet.

Og kjrligheten vil alltid vinne.

Les ogs: Kjre lille, store frsteklassing

Les ogs: Det hender jeg savner livet fr barn

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Hva er ditt forhold til Stabbur-Makrell?

Annonse

Vrt er absolutt ikke s verst.



Det er mye som ikke henger p greip her i Casa Kaos. Jeg har unger som hopper i sofaen, som str opp ekstra tidlig i helgene og robber den skalt hemmelige godteriskuffen min, og som nekter g ute med lue enda kuldegradene begynner gjre seg gjeldende.

Men p ett omrde har vi lykkes som foreldre: Ungene elsker fisk. Fisk i alle slags former. Ogs Stabbur-Makrell.Spesielt til frokosten str makrell i tomat p menyen.



Dette plegget er litt snn, enten s liker du det, eller s liker du det ikke.

Sjekk denne utrolig ste filmen der barn som elsker Stabbur-Makrell fr to valg: Du kan spise brdskiven med Makrell n, eller du kan vente litt, og f en skive til. Svaret til den lille gutten helt til slutt i filmen er forresten helt fantastisk.

Du kan se flere morsomme filmer med Stabbur-Makrell og ste barn her.

Og nr vi frst er inne p det, sjekk ut denne filmen her ogs, der Nilas (6) skal fortelle hvordan han syns makrell i tomat smaker:



Ikke bare er Stabbur-Makrell et skikkelig godt plegg, det er skikkelig sunt ogs.

n skive dekker dagsbehovet for omega-3, og inneholde mye vitamin D som er ekstra viktig n i det mrke vinterhalvret.



Liker du Stabbur-Makrell?

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Ti idiotiske ting mdre har drlig samvittighet for

Det er utrolig hva vi mdre gr rundt og har drlig samvittighet for.

Jeg kjenner det i magen stadig vekk selv. Denne murrende flelsen som prver fortelle meg at jeg ikke er god nok mor. At jeg ikke er flink nok. At jeg ikke har gjort nok, prvd nok eller anstrengt meg nok.



Jeg har egentlig sluttet ha drlig samvittighet for at jeg ikke er god nok som mamma. For det er jeg. Men det betyr ikke at jeg er helt immun mot drlig samvittighet. Jeg kjenner det stadig vekk i magen. Og gjerne for snne tullete, idiotiske ting.

Men nr flelsen kommer, velger jeg sparke den vekk, og si til meg selv at jeg er god nok selv om jeg ikke er perfekt.

Her er ti idiotiske ting mdre har drlig samvittighet for:

1 Barnehage

Ja visst har vi drlig samvittighet for sende barna i barnehagen. Spesielt nr barnet er under to r. M jeg virkelig jobbe? Br jeg egentlig jobbe?

Ja, hvis du vil eller m jobbe, s skal du gjre det. Barna har det helt fint i barnehagen. Snart vil de ikke bli med deg hjem en gang, nr du kommer og henter.

Dra p jobb med god samvittighet!

2 Nr vi kaster barnetegninger

Ja, det stikker litt i magen. Men rlig talt, det er begrenset hvor mye plass det er p kjleskapsdra. Og helt rlig, det er ikke s fint tapetsere veggene i hele huset med krllete barnetegninger.

3 Smarttelefonen

Se p meg da, mamma. Se da! Se p meg n da. Mamma! Maaammaaaa!

Av og til m det vre lov sjekke Facebook selv om det betyr at du gr glipp av podens fjortende salto p trampolina. Eller lillessters hundreogtredje runde ned sklia p lekeland.

4 Grandiosa til middag

Nei, ingen barn tar skade av en Grandiosa foran tv-en en gang i blant. Noen dager gidder man bare ikke st p kjkkenet og lage middag. Og det er helt greit!

5 Tv og iPad

Jeg kan ikke for mitt bare liv forst hvordan vre foreldre og besteforeldre overlevde smbarnsperioden uten Netflix og iPad.

Av og tiler det helt ndvendig parkere ungene i sofaen foran en skjerm for f tid til tenke, g p do, ta en dusj, drikke kaffe eller bare lukke ynene noen f minutter.

6 Monstermamma

Finnes det mdre som aldri blir sint? Som alltid snakker pedagogisk korrekt til barna sine, setter seg ned p deres niv, fr yekontakt, erkjenner barnets flelse, gir det to valg, bruker ordene Jeg vil ikke at du skal ? i stedet for Du fr ikke lov til ?

Nei, det tror jeg ikke. Av og til, nr ungene ligger og spreller i gangen og drar av seg vinterdressene du har brukt en halvtime p f p, er det eneste fornuftige gjre bli skikkelig forbannet, kjefte og smelle, rope at N er det pokker meg nok og be ungene se og slutte med det tullet sitt. N!

7 Drlig vr

Nr det regner p 17. mai. Eller nr snen uteblir p julaften. Eller nr den planlagte hyggelige fjellturen eller skogsturen blir delagt av pisseregn.

Jepp, til og med vret fr vi drlig samvittighet for.

8 Egentid

Klart du skal ha egentid. Klart du skal la barna vre en time ekstra i barnehage av og til, selv om du er tidlig ferdig p jobb. Klart du skal la besteforeldre ha barnebarna en helg s du og partneren din kan dra p etterlengtet helgetur. Klart du skal leie inn en barnevakt og kose deg p venninnemiddag.

9 Nei, jeg har ikke lyst til leke

Nei, vi har ikke alltid lyst til ligge p gulvet og leke med ungene. Leking er hovedsakelig for barn. Ikke for voksne.

Barn har ikke vondt av leke selv. Ei heller av kjede seg.

10 H? Hva sa du?

Det er umulig f med seg alt barna sier. De prater jo ustanselig. Hele dagen. Fra de slr opp ynene klokka fem om morgenen, til de lukker dem igjen om kvelden.

Hvis man ikke klarer sette inn mamma-filteret, str man i fare for bli gal. Du vet, det filteret der du svarer Mhmm og Sier du det uten egentlig hre hva barna sier.

Og ja, da kan man risikere at man ikke fr med seg akkurat den ene viktige setningen barnet sa. Som at han hadde lest sin frste setning p skolen i dag. Eller at hun hadde ftt en ny venn i barnehagen.

Men det er ingen krise. Du fr en ny sjans i morgen.

Du gjr alltid det. Og det er det som er s fint med vre mamma. Du fr alltid en ny sjans i morgen.

Les ogs: Er man en drlig mor nr man glemmer gi ungene frokost?

Les ogs: N skal jeg pokker meg skape sommerminner her

Har du drlig samvittighet? I s fall for hva?

PS: For flere oppdateringer fra en familie som tenker litt utenfor regler- og grenser-boksen, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Nr begynner datteren min slanke seg?

Hun er bare fire r n. Eller, hadde hun vrt her n, og hrt hva jeg sa, hadde hun prikket meg p ryggen og sagt fire og et halvt.

S okei, hun er bare fire og et halvt r.



Noe av det morsomste hun vet, er dra opp genseren sin, blse ut magen s den blir stor og rund og tromme p den til alles store forbauselse.

Wow, for en stor mage du har!

Og s ler hun godt mens hun danser rundt p stuegulvet.

Men hvor lenge kommer hun til synes det er festlig blse ut magen sin snn? Nr kommer hun til begynne slanke seg?

S mange som 85 prosent av alle unge jenter sier at de opplever kroppspress. Og 1 av 4 unge gr p diett for f finere kropp.

Vi hrer om barn helt ned i tre, firersalderen som syns de er for tjukke. Som er flaue over kroppene sine. Vi hrer om unge jenter som dropper dusjen etter gymmen blant annet fordi de er flaue over hvordan de ser ut.

En stor internasjonal underskelse kalt Children`s Worlds, har spurt barn fra 8 til 12 r over hele kloden om hvor tilfreds de er p forskjellige omrder i livet. Underskelsen viser at barn fra Norge og andre land i Nord-Europa, er mer misfornyd med hvordan de ser ut, og har et mindre positivt selvbilde enn barn fra resten av verden. (Bortsett fra i Sr-Korea). Dette gjelder spesielt tolvringene vre.

Det er bare tte r, unnskyld, sju og et halvt, til datteren min er tolv r. Har hun begynt slanke seg da?

Vi blir bombardert med rd om hvordan og hva vi skal spise for bli sunne, tynne, konsentrerte, sterke, f pen hud, smarte barn, fint hr og mer energi.

Mange av oss overfrer ogs dette sunnhetstyranniet over til barna vre.

En fersk underskelse blant foreldre med barn under 18 r, gjennomfrt av Respons Analyse p vegne av Mills, viser at 2 av 3 mdre er bekymret for at barna skal utvikle et usunt og anstrengt forhold til mat og kropp.

1 av 3 mdre sier de selv har et anstrengt forhold til mat, og 1 av 3 foreldre sier at de snakker negativt om mat, slanking og kropp mens barna hrer p. Gjerne ubevisst. Det er lett glemme at sm gryter ogs har rer. Og at barn lett snapper opp de voksnes samtaler selv om de ikke sitter og lytter.

Barna vre blir pvirket p s mange forskjellige mter. De blir pvirket gjennom blogger, tv-program, magasiner, reklame og nyheter. Men frst og fremst blir de pvirket av foreldrene sine.

Som mindattersrollemodell nummer n, prver jeg ikke snakke negativt om mat og kropp hjemme hos oss.

Barna vre blir tidsnok utsatt for samfunns- og trendpresset som er der ute. De blir tidsnok utsatt for kroppspress og sunnhetstyranni.

Og nr det skjer, hper jeg at min lille datter skal ha ftt med seg en spass solid grunnmur hjemmefra, at hun om ikke akkurat drar opp genseren, blser ut magen og trommer p den mens hun ler hyt, i hvert fall klarer tenke at hun er bra nok som hun er, og se p mat som noe naturlig og godt og ikke som en fiende.

I vr startet Mills initiativet Matro. Et prosjekt der mlet er at folk flest skal f et godt og avslappet forhold til mat igjen.

Sjekk ut videoen de har laget. Er det ikke herlig hvor avslappet barna er til maten de fr? For barn handler mat om noe s enkelt som vre mett eller sulten. Om det smaker godt eller vondt.





Les ogs: Lei av bli lurt

Les ogs: Dette skader barnet ditt

Les ogs: Nr sunt blir usunt

PS: For flere oppdateringer om mat, kos og mammakropp,flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

De kuleste jentene i klassen

I en skoleklasse, er det alltid en klikk med jenter som er de kule og populre. De pene, som alle jentene vil vre venninnemed, og som alle guttene vil vre kjreste med.

Jeg var ikke en del av denne klikken.

Jeg var hun som var snn midt p treet.



Jeg var ikke spesielt pen, men ikke stygg heller. Jeg var ikke veldig populr, men ikke upopulr heller. Jeg var ikke den frste som fikk kjreste, men ikke den siste heller. Jeg ble ikke valgt frst i laginndelingen i gymtimene, men ikke sist heller.

Jeg var snn ... helt ok ... verken/eller ... helt middelmdig.

Litt snn er det i bloggverdenen ogs.

Du har de kule, pene og populre jentene, som blogger om mote, trening og interir. Deblir alltid valgt frst i gymmen. De blir alltid banket p ryggen i friminuttet nr vileker Sl p ring. De m aldri slenge hoppetauet.

Casa Kaos er hun litt slitsomme venninnen som ikke henger helt med p trender og nyheter. Hun med regulering og mislykket permanent.

Men n har jeg blitt bedt p klassefest med de populre jentene i klassen.

Casa Kaos har nemlig blitt nominert til Vixen Blog Awards.

Og hvis du, som jeg, ikke har ftt helt med deg hva dette Vixen er for noe, kan jeg fortelle deg at det er bloggverdenens svar p Oscar. En prisutdeling for de pene og kule som blogger om mote, interir, skjnnhet, trening og mat.

N skal jeg endelig f infiltrere denneverdenen, og se hva de egentlig holder p med p klassefestene sine.

Selve prisutdelingen foregr i januar. (Tror jeg?)

Men fr det, kan leserne stemme p favorittbloggene sine.

Har du lyst til flge med meg p Vixen Blog Awards, og se hvordan det er vre kul? Jeg lover i s fall gi lpende oppdatering fra festen.

Hvis du har lyst til stemme p meg, kan du gjre det her. Jeg er nominert i disse tre kategoriene:

rets Blogger

rets Gullpenn

rets Livsstilsblogg

Man kan stemme hver dag frem til 31. desember. De fem bloggene med flest stemmer i hver kategori gr til finalen. En jury krer vinnere i hver kategori.

Heia oss uperfekte. Heia oss som er verken/eller, men helt ok for det. Og heia middelmdigheten.

Middelmdigheten lenge leve!

Les ogs: Coverfoto til Fkk lykke!

Les ogs: Slipp magen ut, det er hst

PS: For flere oppdateringer om en helt middelmdig, passe sliten smbarnsmor,flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Guttelus, jentelus og hodelus

//Annonse

Jeg vet ikke hva som er verst jeg, av f guttelus, jentelus eller hodelus.



Iflge storebror p snart seks er visst jentelus helt forferdelig. Nr han snakker om jentelus, kniper han ynene sammen, snurper munnen som om han har en hel sitron der inne, og fr en stor rynke over nesa og mellom yenbrynene.

Nr jeg spr han hva som skjer nr man fr jentelus, forteller han at det begynner kl over hele kroppen, og at man kan f store, rde utslett.

Nr jeg lurer p om han fr jentelus av meg ogs, ser han bare rart opp p meg med mpende munn.

Hvorfor skulle jeg f jentelus av deg? spr han og blunker to ganger.

Fordi jeg ogs er jente, sier jeg og setter hendene i siden.

Neih, sier snart seksringen da, og slentrer litt rundt p stuegulvet. Du er jo bare mamma.

Jeg vet i hvert fall hva jeg syns er verst av diverse lusetyper. Og det er uten tvil hodelus.

Vi hadde lus hele gjengen i fjor sommer. Det kravlet og kryp i hodebunnen p samtlige familiemedlemmer.

Mistanken ble bekreftet en lrdag ettermiddag. Vi hadde ingen lusekam liggende, s vi mtte ringe rundt til naboer og venner for hre om noen hadde en lne bort. Etter ha kammet bde mann og barn var mistanken et faktum: Vi hadde lus i hus.

Vi googlet lus og leste om hvordan lusa legger egg i hret. S kikket vi p noen bilder av lusa, i forstrret utgave. Plutselig reiste mannen seg opp. Han var hvit i ansiktet og munnen var presset sammen til en tynn strek.

Vi kan ikke g med dette i hret, sa han og marsjerte ut i bilen. Siden det var lrdag ettermiddag, var apoteket allerede stengt. Og siden vi bor p Raufoss, finnes det ikke noe dgnpent eller helgepnet apotek i mange mils omkrets.

Det ble langtur helt inn til Oslo for mannen den lrdagen. Det vil si 15 mil og 2 timer kjring hver vei.

Jeg ba ham vente til apoteket pnet p mandag. Vi hadde mest sannsynlig gtt med disse lusene i hodet i mange uker allerede. Men nei, han orket ikke tanken p g rundt med snne kryp i hodet.

Han kom ikke tilbake fr lenge etter ungene hadde lagt seg den kvelden. Ikke ble det taco-kosekveld p oss heller. Men lusemiddel, det ble det.

N srger vi alltid for ha lusemiddel liggende i skuffen p badet. Slik at mannen slipper sette seg i bilen og kjre 15 mil til nrmeste apotek dersom vi skulle oppdage lus igjen etter det lokale apotekets stengetid.

Og selv om du ikke har 15 mil til nrmeste apotek i helgene, kan det likevel vre lurt ha lusemiddel liggende. S slipper du stresse med det nr lusa frst er i hus.

Jeg har kjpt lusemiddel p nett (kjp her), enkelt og greit. Sjekk ogs nettbutikken for andre produkter innen medisin, kosttilskudd, mat og helseprodukter.

Husk at det beste tiltaket mot lus er sjekke barna minst en gang i mneden, og gjerne en gang i uken. Bruk gjerne en lusekam.

Vi har heldigvis ikke hatt lus i hus siden fjor sommer. Men fr vi det igjen, skal jeg jammen sprre gutten min en gang til, om han er helt sikker p at jentelus er s mye verre enn hodelus. Jeg tviler egentlig p at han syns det.

PS: For flere oppdateringer om smbarnlivets sm kravlende gleder,flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Dra meg i fingern

Det er meg. Kaosmannen her. Jeg vet jeg ikke har vrt srlig flittig til snike meg til spalteplass her. Men n har jeg noe komme med. Noe som sier mye om hvorfor kona og jeg er sammen.



- Marte, kom hit!

Jeg sier det med en insisterende stemme. Holder ut venstrepekefinger mot henne. Marte snur seg og ser sprrende p meg. Hva er det n da, lyser av hele ansiktet.

- Dra meg i fingeren, insisterer jeg stadig sterkere.

Hun ser ut som et enda strre sprsmlstegn, men legger bort klrne hun str og bretter og kommer mot meg i sofaen.

- Skynd deg, kom n, dra meg i fingeren, sier jeg utlmodig og med et snev av panikk i stemmen.

- Er det noe galt, spr hun mens hun med stadig strre fart kommer mot meg.

- SKYND DEG, DRA MEG I FINGERN, roper jeg.

Dette er den store testen. Er vi ment for hverandre? skal det bli oss? tr jeg fri til henne? Vi har vrt sammen i dryt tre mneder og kommer stadig lengre inn i hverandres intimsoner. Og n er det eksamenstid.

Hun skvetter mot meg med stigende uro i ansiktet og tar et godt tegn i pekefingeren og drar.

Endelig, tenker jeg. Og i det jeg kjenner hennes hnd rund min finger, slipper jeg en skikkelig brakfis. Du vet, en slik som fr skinkene til vibrere som en vimpel i orkan, en som fr naboen i underetasjen til lure p om de driver med sprengningsarbeid i gata utenfor. Ikke s mye lukt, men masse luft.

Jeg ser nye p ansiktet hennes. Frst vantro, s en dose vemmelse fr hun bryter ut i latter. Jepp. Testen ble besttt og jeg kaster meg p latterblgen. Fellesflelsen en god promp kan gi er stor.

Dra meg i fingeren m brukes med mte. Den insisterende stemmen kombinert med overraskelsesmomentet har gitt meg mye glede og moro. Fra da jeg som noen og tjuering gjorde det p min gladkristne og blide mor, som rlig talt ikke syntes det var s morsomt, fr noen timer senere. Far derimot, han satt og ristet i sofaen i flere timer etterp. Til i dag, nr jeg introduserer ungene for moroa.

Og ungene, de elsker alt som har med promp gjre. Bde lillesnuppa og storegutt kommer hoppende s snart jeg sier de magiske ordene: Dra meg i fingeren.

Ok, overraskelsesmomentet er over for lenge siden. Men prompen kan varieres med en megafon-rap. Og for de sm er det alltid like spennende hva som kommer. Rap eller promp. Tenk at litt kroppsluft kan skape s magiske yeblikk mellom foreldre og barn. Ren kvalitetstid.

Men n kommer den store utfordringen. I dag synes jeg du skal be noen om dra deg i fingeren. Hey, slutt se deg om! Ja, det det var deg jeg henvendte meg til. Og i dag skal du be noen om dra deg i fingeren. Litt ekkelt tenker du kanskje, ikke min type humor, det gjr jeg aldri! Jeg vil tro at mange jenter der ute vil ha srlig vanskelig for trre.

Men jenter, hr n her. Vi gutter vet at dere ogs fiser. Det er faktisk en helt normal kroppsfunksjon. Og vi vet at det ikke er roser og lavendel som kommer ut nr dere lett panisk klemmer sammen skinkene og en lett plystrelyd fyller lydbildet istedenfor dynamitten det kunne vrt. Tenkt s deilig bare slippe det ls ? la prompen komme s rompa rister.

S n, mens du sitter der i sofaen og kjenner at det trykker p der bak. Rop p mannen din. Strekk fingeren din mot ham og si med en insisterende stemme: Dra meg i fingeren.

Og jeg vil svrt gjerne hre hvordan det gikk.

Les ogs: Til min kjre kone

Les ogs: Mannens breplikt

Les ogs: Sinna p forundret mann

PS: For flere oppdateringer fra en familie som tenker litt utenfor regler- og grenser-boksen, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Regler og grenser er ikke lsningen p alt

Noen barn responderer ikke p regler og grenser som forventet. Disse barna har mange navn: Vanskelige, eksplosive, utfordrende, umulige, krevende, og s videre, og s videre.






Felles for disse barna, er at den vanlige A4-oppdragelsen, der man strammer inn reglene, er konsekvent og gjerne ogs innfrer konsekvenser og straff dersom barnet ikke gjr som vi vil, ikke fungerer.

Snarere tvert imot, faktisk. Disse barna blir bare enda mer frustrert, testende, eksplosive og vanskelige jo flere regler og konsekvenser man innfrer.

Hvorfor?

Fordi disse barna mangler en del egenskaper og evner som m vre p plass for at barnet skal oppfre seg slik vi voksne forventer i en gitt situasjon.

Det kan vre at de mangler egenskapen til omstille seg fra en aktivitet til en annen. Evnen til forst andres flelser. Eller til ta imot ordre gitt p en spesiell mte. Evnen til kunne sitte stille. Til tenke handling og konsekvens. Egenskapen til regulere eget temperament. Evnen til tenke rasjonelt i gitte situasjoner. Til styre flelsene slik vi voksne forventer.

Barn oppfrer seg ikke drlig fordi de vil. Barn oppfrer seg drlig fordi de ikke klarer oppfre seg bra.

Eller for snu det rundt: Barn oppfrer seg bra hvis de kan!

Her kan du lese det jeg tidligere har skrevet om utfordrende og eksplosive barn.

Men hvordan kan vi lre disse barna oppfre seg slik vi forventer i gitte situasjoner? Hvordan kan vi unng krangler og dramatiske scener?

For et par uker siden, var jeg p kurs med Ross Greene, professor ved psykologisk institutt ved Virginia Tech. Han har skrevet bkene "Eksplosive barn" og "Utenfor" og har laget PGS-modellen - Problemlsning gjennom samarbeid. Eller, CPS-modellen, som den heter p engelsk - Collaborative and Proactive Solutions.



Ross Greene mener det er helt meningslst starte en maktkamp med barnet. For det er jo det som skjer nr man tviholder p, og gjerne strammer inn reglene og grensene, og i tillegg krydrer det hele med konsekvenser hvis barnet ikke oppfrer seg slik man vil.

Hvorfor starte en krig, nr vi alle har det samme mlet? Bde barnet og den voksne nsker jo akkurat det samme: at barnet skal oppfre seg bra. Hvorfor ikke samarbeide?

I Ross Greenes modell er ikke oppfrselen til barnet viktig i det hele tatt. Det er problemet bak oppfrselen som er interessant.

Men hvordan kan vi hjelpe barnet?

1 Finn ut hvilke egenskaper og evner barnet mangler.

Mangler det evnentil omstille seg fra en aktivitet til en annen? Mangler det egenskapen til forst andres flelser?

2 Finn ut hvilke problemer disse manglende egenskapene gir.

Blir det daglige melt downs med hyling og skriking hver gang barnet m legge fra seg iPaden og komme og spise? Er tannpuss og legging en kamp hver eneste dag? En kamp du gruer deg til flere timer i forveien?

3 Ls problemet - sammen med barnet.

Lsningene du kommer fram til sammen med barnet, er som regel mye bedre enn lsningene vi voksne kommer opp med p egen hnd.

Dessuten, nr vi lser problemet sammen med barnet, i stedet for over hodet p det, lrer barnet samtidig ferdighetene det mangler.



S, la oss si at du nsker f gjennom viljen din, enten det er slutt p spilling, tid for lekser, tannpuss eller noe annet barnet ikke vil. Og med ikke vil, snakker jeg alts ikke om et lite Nei. Jeg snakker om voldsomme anfall som fr deg til lure p om huset fortsatt vil st nr anfallet er over.

I disse situasjonene, har du tre valg:

Du kan kjre Plan A og kjre gjennom din vilje. Vre konsekvent. Si ting som: Fordi jeg har bestemt det. Dermed basta!

Plan A er hensiktsmessig nr det gjelder ting som trafikkregler, bilbelte, sykkelhjelm og liknende.

Men bortsett fra det, frer Plan A ofte til krig og en evinnelig maktkamp. Det er denne lsningen de fleste av oss velger i de fleste situasjoner der det blir konflikt. Det er denne lsningen vi blir opplrt til velge. Det gjelder jo vre konsekvent, ikke sant? Hvor mange ganger har man ikke hrt det? Man m st p sitt og ikke gi etter. For guds skyld, ikke gi etter! Da har barnet vunnet.

Grss.

Denne lsningen funker p en del barn: De som passer inn i A4-oppdragerboksen. Men dere som har eksplosive og utfordrende barn, vet at denne lsningen ikke funker i det hele tatt. Den gjr bare vondt verre. Man sliter seg ut p det. Barnet blir bare mer og mer eksplosivt og utfordrende. Kan du i det hele tatt huske sist gang du stod p ditt, kastet opp pekefingeren og sa: Fordi jeg har bestemt det. Dermed basta!, og barnet bare: Okei da, mamma.

He he, det skjer ikke.

S Plan A er det bare droppe. Vekk med Plan A. Aldri mer. Plan A funker ikke p utfordrende barn. Plan A gjr bare ting verre.

S hopper jeg over til Plan C:

Plan C er gjre noe s grusomt som gi etter. For mange (De som har normale barn som responderer normalt p regler og grenser) er det det verste du kan gjre.

For oss med eksplosive og utfordrende barn, er det noe av det lureste du kan gjre.

Som jeg har skrevet en del om her p bloggen tidligere, hadde vi en evig middagskamp her hjemme tidligere. Barnet mitt ville ikke komme og spise nr middagen var klar. Jeg brukte hele ettermiddagen p hndheve regler, krangle, mase og true barn som ikke ville legge fra seg iPaden og komme og spise.

Etter flere r med daglig middagskamp, ga jeg etter. Jeg orker ikke mer. En dag sa jeg bare Nei vel, da barnet nektet komme og spise.

Hva skjedde?

Vel, frst s barnet ut som det hadde ramlet ned fra mnen. H? Trenger jeg ikke komme og spise?

De pflgende dagene var det kjempestas og ligge p magen i sofaen og spille p iPaden mens vi andre satt og koste oss rundt middagsbordet. Men s skjedde det noe. Barnet begynte komme av egen fri vilje.

I dag spiser vi middag sammen hele familien stort sett hver eneste dag. Uten masing, uten krangling og uten trusler. Og uten en eneste regel om at barna m komme og spise.

Det er med andre ord ingen grunn til ha en hel masse regler hvis man egentlig ikke trenger det. I hvert fall ikke nr barnet ditt er allergisk mot regler. Prv si Nei vel, og se hva som skjer. Gi det noen dager, kanskje til og med noen uker, og se om ikke problemet lser seg selv.

Lser ikke problemet seg selv, gr det an kjre Plan C for en stund, for s ta tak i problemet igjen senere. Og da skal du bruke Plan B.

For Plan B er der vi nsker vre.

Plan B handler om finne rsaken til problemet og finne lsninger sammen med barnet. Ikke over hodet p dem. Men for kunne gjre det, m vi snakke med barna vre. Vi m lytte. Og vi m ta dem p alvor.

Her er et veldig konkret og enkelt eksempel fra vr egen hverdag:

Den lille tok alltid p seg ullgenseren over t-skjorta om morgenen fr barnehagen. Her p Raufoss er det kaldt om vinteren. Det er ikke uvanlig at gradestokken bikker tjue kalde. Derfor er det viktig at ungene har p seg ull. Og ull skal jo som kjent innerst mot kroppen.

Det ble en kamp hver eneste dag. Den lille ville ha t-skjorten innerst, og ullgenseren over. Jeg stod p mitt og krevde at ullgenseren skulle innerst og t-skjorta over.

Og snn holdt vi p i flere mneder. Hver morgen, en evig kamp. Helt til jeg en dag faktisk spurte barnet: Hvorfor vil du ikke ha ullgenseren innerst?

Svaret kom umiddelbart: Fordi nr vi leker inne i barnehagen blir jeg s varm, og vil ta av meg ullgenseren og bare g i t-skjorta.

S enkelt!

Lsningen: Ullgenser utenp t-skorte om morgenen. Bytte til ullgenser under t-skjorte nr de skulle ut og leke.

Barn er ikke alltid like flinke til fortelle oss p eget initiativ hvorfor de reagerer som de gjr. Av og til m vi sprre dem for f svar.

Noen ganger vet ikke barnet selv en gang hvorfor de reagerer som de gjr. Da m vi voksne hjelpe dem med finne rsaken.

Den beste mten sprre p, er frst fortelle barnet at du har lagt merke til at han eller hunsyns det er vanskelig legge fra seg iPaden nr de voksne sier det/sl av tv-en nr det er leggetid/komme og spise nr det er middag, eller hva n problemet mtte vre. Uten anklage. Da gr barnet lett i vrangls. Bare si helt enkelt at du har lagt merke til det. Og s spr du: "Hvorfor det?"



Et annet eksempel fra Ross Greenes kurs: En ti-tolv r gammel gutt setter seg p bakbeina hver gang han skal inn til tannlegen. Han var midt i et opplegg med tannlegen, og var der ganske ofte.

Hver gang moren svingte bilen inn foran tannlegekontoret, parkerte, stoppet motoren og gikk ut, ble det full krasj. Gutten nektet bli med inn.

Men s ble gutten endelig spurt om hvorfor han ikke ville bli med inn til tannlegen. Jo, fordi han likte s godt hre p musikken p radioen i bilen. Og nr moren stoppet bilen, og musikken brtt ble skrudd av, ble han frustrert.

Lsningen: Gutten fikk ha med seg musikk p rene inn til tannlegen.

Plan B kan virke som en selvflge, men tenk deg om: Hvor mange ganger spr du egentlig barna dine om hvorfor de reagerer som de gjr? Og hvor mange ganger spr du dem om hva de tror er den beste lsningen p problemet?

Da jeg ble oppmerksom p dette for et par r siden, mtte jeg dessverre innrmme at jeg stort sett kjrte p med mine egne regler og grenser over hodet p barna. Alts Plan A.

Her er noen flere konkrete eksempler p Plan B:

1 Barnet nekter pusse tennene.

Vi voksne kaller barnet vanskelig og pstr at det tester grenser.

Nr man sprbarnet omhvorfor hunikke vil pusse tennene, forteller hunat hunikke liker at de voksne styrer tannbrsten, og at hunvil lre seg pusse selv.

Lsning: Barnet fr pusse tennene selv frst, og s gr en voksen over med tannbrsten etterp.

2 Barnet slr de andre elevene og er voldsom i friminuttene.

Nr man spr barnet hvorfor, viser det seg at hanegentlig er ensom og lei seg for at bestevennen ikke vil leke med hanmer.

Lsning: Jobbe med vennskap, sosial kompetanse og temperament, i stedet for straffe barnetfor at hanslrde andre elevene.

3 Barnet begynner grte og kaste bkene rundt seg hver gang det er leggetid og lesestund.

Vi voksne konkluderer med at barnet trasser og demonstrerer at det ikke vil legge seg og sove.

Nr man spr barnet hvorfor, forteller han at han er dritt lei alle de gamle bkene, og at han syns lesingen p sengen er dds-kjedelig.

Lsning: En tur p biblioteket for fylle p med nye, spennende bker.

Det er med andre ord som regel en grunn til at barn oppfrer seg som de gjr. Det handler som regel ikke om at de bare er vanskelige eller prver manipulere oss.

Her hjemme bruker vi kun Plan A nr det gjelder sikkerhet som trafikkregler, bilbelte, sykkelhjelm og liknende.

Ellers veksler vi mellom Plan B og Plan C.

For oss funker dette veldig godt. For andre funker dette kanskje ikke i det hele tatt.

Har du lyst til lese mer om Ross Greene og lre mer om hans metode, kan du se her: Lives in the balance

Ross Greene kommer ogs til Norge med jevne mellomrom og holder kurs. Kursene er for lrere, barnehageansatte, ansatte innen PPT-tjenesten, barne- og ungdomsarbeidere, ansatte i barnevernet, psykologer og andre som jobber med barn, og ikke minst - for foreldre.

Jeg kan med glede melde at p kurset jeg deltok p, var det flere hundre deltakere, de fleste jobbet innen skole og barnehage.

Det forteller meg at flere og flere som jobber med utfordrende barn begynner vise interesse for Ross Grenes metode, og gr bort ifra tankegangen om at barnet bare er vanskelig og dermed trenger flere og strammere regler og mer konsekvenser. At de i stedet er pen for hjelpe barnet til finne rsaken til problemet, og samarbeide med barnet om finne lsninger.

For husk: Barn oppfrer seg bra hvis de kan!

Les ogs: Det er jo bare vre konsekvent

Les ogs: Du fr de barna du fortjener

Les ogs: M barn sitte stille for lre?

PS: For flere oppdateringer fra en familie som tenker litt utenfor regler- og grenser-boksen, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Ti ting alle par virkelig m vite fr de gifter seg

Du kjenner egentlig ikke partneren din fr dere har ftt barn sammen. Fr dere har vrt gjennom vkenetter, hormonsvingninger, krangling om hvem som har sovet minst og om hvem som gjr mest husarbeid.



Side2 hadde en artikkel i gr med ti ting alle par m vite fr de gifter seg.

Flgende ti ting er listet opp:

1 - Tre r- Det tar tre r fr fasaden faller og man viser seg fra sin sanne side.

2 - Forholdet til svigerfamilien

3 - Barn eller ikke barn?

4 - Hva er utroskap p sosiale medier?

5 - Toalettsetet (Her slr forresten samlivsterapeuten fast at toalettsetet skal ligge ned).

6 - Snakk om sex

7 - Navnebytte- Hans navn? Hennes navn? Felles navn? Med eller uten bindestrek?

8 - Felles konto

9 - Vr pen, men ikke del alt

10 - Jeg elsker deg- Kan vre greit si av og til.

Gode rd, absolutt. Men jeg savner likevel en del punkter.

For drit i svigers, navnebytte, penger og utroskap. Skal man f et forhold til fungere i hverdagen, er det helt andre ting som er viktig.

Her er mine ti ting du virkelig m vite om partneren (mannen din) fr dere gifter dere og fr barn:

1 - Snorker han?

I s fall, vit at du gr et livuten svn i mte.

2 - Hvor lenge sitter han p do?

For det finnes virkelig ikke noe mer irriterende enn nr han tar med seg mobilen sin inn p do og blir der i 20 minutter hver gang ungene begynner krangle.

3 - Rydder han av hele bordet etter middagen? Eller lar han alltid to, tre ting st igjen som du m rydde bort. Snn som ketsjupen, ett glass, vannmugga og gryteunderlaget.

4 - Tar han av seg sokkene i sofaen om kvelden? Og lar de ligge der. Det er utrolig irriterende finne gamle, sure, sammenrullede sokker i sofaen nr du setter deg ned med avisa og morgenkaffen.

5 - Kaster han bokserne sine nr det blir hull i dem?

6 - Lukker han rene for barnemas? For det er i s fall fryktelig irriterende. Nr ungene maser, og han bare sitter der uten bry seg det minste med et fjernt uttrykk i ansiktet, og du blir ndt til ordne opp selv, hver eneste gang, siden du ikke klarer koble utnr ungene hopper og maser ved siden av deg.

7 - Hvor lang tid tar det fra han sier han skal beise verandagulvet, til han faktisk gjr det? En uke? To mneder? Tre r? Fem r? Dette gjelder ogs maling av gjerde, klipping av hekk, montering av nattbord og vasking av vinduer.

8 - Bruker han bakepapir nr han steker pizza? Hvis ikke, fjerner han brent ost i bunnen av ovnen regelmessig slik at du slipper ryklegge hele kjkkenet nr du skal varme rundstykker?

9 - Kaster han q-tipsene etter bruk? Eller lar han dem ligge igjen p badebenken?

10 - Har han kontroll p fjernkontrollen til tv-en? Eller legger han den p forskjellige plasser hver gang slik at du m lete hver gang du skal se p tv? Gjelder ogs visakort, nkler, garasjeportpner, hentelapper p Posten, terninger til yatzy og lokk til levepostei og makrell i tomat-bokser.

Og fr dere n blir helt villebasser herog kritiserer meg i hjel i sosiale medier: Jeg er glad i mannen min, han er egentlig en ganske fin fyr, vi skal ikke skille oss og dette innlegget er ment som litt lett underholdning p en ellers gr og regnfull tirsdag kveld. Du vet, et snt innlegg du leser og humrer litt over.

Les ogs: Da Sjur nesten ble far, uten ha pult

Les ogs: Den irriterende mannen

Les ogs: Den ulogiske mannen

PS: For flere oppdateringer fra vrt idylliske og romantiske ekteskap,flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Klar for en ny runde med Julekongen?

//Annonse

Husker du NRKs adventskalender Julekongen? Likte du den?

I s fall har jeg gode nyheter. For n kommer snart filmen basert p den suksessfulle adventskalenderen p kino: Julekongen - Full rustning.

(Og lenger ned i innlegget kan de se hvordan du kan vinne billetter tilfilmen).

Filmen har premiereover hele landet n frstkommende fredag den 13. november.

Men vi var s heldige at vi fikk lov til ta en sniktitt p filmen p frpremieren forrige uke. Vi fikk til og med mte skuespillerne i filmen.

Nei da, jeg gir ikke dronningEiril whatever-hnda. Jeg vinker og prver lage god stemning for sjenerte og starstruck-ede barn.

Barna syns det var litt skummelt mte Julekongen Kevin, lillessteren hans Mira og dronningEiril p ordentlig. Og det skjnner jeg godt. Det blir jo litt snn Jss, finnes du p ordentlig? Hvordan kan du vre bde her og p skjermen p samme tid? Jeg tenker fortsatt snn nr jeg mter kjendiser.



Barna hadde gledet seg veldig p forhnd. Premiere og greier. Sommerfuglene flakset i magen. Og mindre flaksing ble det ikke da vi gikk oppover den rde lperen (Som var bl for anledningen) og kunne konstatere at kinoen var full av riddere, rustninger, prinser og prinsesser.



Sommerfugler elsker popkorn, sa barna. S da var det bare kjpe dugelige mengder popkorn.





Endelig var vi klare for film. N varvi spent. Ville filmen innfri? Ville den vre like bra som adventskalenderen p NRK?





Og her er femringen, som snart er seks, sin anmeldelse:

Filmen var veldig morsom, veldig spennende og litt skummel. Det var morsomt nr pappaen til Kevin mtte danse, nr slemme Snerk gikk rundt i bare nattkjolen og nr den rare naboen sang julesanger. Det skumleste var nr Snerk skyt ild med hansken og nr han blste luftbomber med hjelmen. Da mtte jeg lukke ynene og holde for rene. Men det var en rkul film, som jeg skal f med meg mamma og se en gang til fr jul.



Og det blir denne mammaen mer enn gjerne med p. For dette er en film bde for barnaog for de voksne. Filmen er full av sosialt inkompetente voksne mennesker som oppfrer seg klnete. Og det er morsomt for bde en seksring og en trettiniring.

Jeg tror jeg kan si med ganske stor sikkerhet, at dette kommer til bli den store jule-familiefilmen i r.

Men hey, ikke ta det jeg sier for god fisk. Jeg er voksen. Hr heller p hva barna sier om filmen. Det er tross alt de som er ekspertene:

Og her kan du setraileren:

Vinn billetter til Julekongen - Full rustning

Har du lyst til vinne billetter til filmen?

Da m du g inn p Instagram, finne meg der: casa_kaosog fortelle meg hvem du vil tamed deg p kino dersom du vinner.

Jeg gir bort fire billetter til tre heldige vinnere.

Lykke til!

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Ups, jeg glemte farsdagen i gr

Jeg skrev det opp p kalenderen p kjkkenveggen for godt og vel en uke siden.

Farsdag med svarte, store bokstaver. Svart er nemlig mannens avtaler og planer. Rdt er mine. Og grnt er ungenes.



Jeg hadde tenkt dra ned p senteret og kjpe noe fint til han fredagen fr. Men s ble den ene ungen syk, og mtte vre hjemme fra barnehagen. Dermed kom jeg meg ikke ut den dagen.

S tenkte jeg vi kunne lage noe fint til han fredag ettermiddag. Ungene kunne tegne noe, og jeg kunne skrive et fint kort. Et snt kort der jeg forteller han hvor glad jeg er i han og hvor mye han betyr for ungene og meg, og s videre og s videre.

Men fredag ettermiddag og kveld forsvant i et evig kaos av syke barn, en katt som kastet opp over hele sofaen, en forsvunnet bamse, en kaffemaskin som ikke virket, en vaskemaskin som sprutet vann utover hele badegulvet og en bil som plutselig ikke ville starte. Dessuten begynte jeg f fryktelig vondt i halsen og frs enda jeg tullet meg inn i tykke tepper og kjrte varmepumpa p maks.

Ja ja, jeg ordner det i morgen, tenkte jeg da jeg la meg fredag kveld. Jeg kan dra ned p senteret i morgen formiddag og fikse noe. Og ungene fr sikkert tid til lage noe i lpet av dagen.

Men halsen var ikke noe bedre da jeg vknet lrdag morgen. Og formen var elendig. Jeg kom meg ikke i dusjen fr klokka to. Og jeg sovnet p sofaen flere ganger. Dessuten fortsatte katten kaste opp over hele huset, vaskemaskinen virket fortsatt ikke, den ene skuffen p badet ramlet ned og alt innholdet sprutet utover gulvet, og ovnen rykla hele huset da jeg skulle varme rundstykker.

Dessuten tok mannen med seg barna ut hele formiddagen, og da var det s deilig bare slappe av p sofaen.

Fikser noe i morgen, tenkte jeg da jeg sovnet lrdag kveld. Lillesster og jeg kan tegne og skrive kortmens mannen og storegutten er p fotballtrening.

Men siden jeg var i s drlig form, bestemte mannen seg for la meg f sove hele sndag formiddag. Og s tok han med seg Lillesster p fotballtreninga.

Jeg saumfarte fryseren etter noe godt, og fant en pose blbrsnurrer som jeg la p kjkkenbenken. De kan vi i hvert fall kose oss med p farsdagen.

Da mannen og ungene kom hjem, forsvant den ene ungen til noen venner, og den andre sovnet p sofaen. Sammen med meg.

Og ikke vet jeg hva som egentlig skjedde, men plutselig var hele sndagen gtt ogs. Og da kvelden kom, hadde ikke mannen ftt noen gave, ingen barn hadde tegnet tegning til han, jeg hadde ikke ftt skrevet kort der jeg fortalte hvor glad jeg er i han og hvor mye han betyr for ungene og meg, og s videre og s videre, og blbrsnurrene l fortsatt i en pose p kjkkenbenken.

Og da jeg satt i sofaen og leste nedover Facebook-feeden min p mobilen etter ungene hadde lagt seg om kvelden, flte jeg meg ikke akkurat som en veldig god mor eller kone. For der veltet det ut det ene bildet etter det andre med pur farsdagslykke. Det var kaker, kort, krllete barnetegninger, fine ord og glade fedre i pysj med ste unger klatrende over seg.

Men kjre mannen min, jeg er veldig glad i deg, alts. Og du betyr veldig mye for ungene og meg, og s videre og s videre. Og nr du kommer hjem i ettermiddag, skal du fr blbrsnurrer og et stort kyss. For du er verdens beste far!

Les ogs: Hei du fantastiske far!

Les ogs: Mannen slutter aldri overraske

Hvordan feiret dere farsdagen i gr?

PS: For flere oppdateringer om vrt romantisk smbarnsliv, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Og s kylte jeg stiletthlen inn i panna hans

Jeg prvde kjre over han frst. Rygget bilen bakover, helt opp mot husveggen. Satt den i frstegir. Brnet motoren. Slapp kltsjen, trkket inn gassen og siktet p mannen som stod i tussmrket i innkjrselen.





Jeg bommet. Han hoppet unna i siste sekund. Men jeg traff hnden hans. Dunk, mot frontruta. Det m ha gjort vondt.

Jeg brbremset, satt bilen i revers, la den hyre armen bak ryggen p passasjersetet og snudde meg bakover. Jeg s han ikke med en gang. Han l sammenkrpet p grusen. Men s kikket han opp, og jeg s det hvite ansiktet hans gjennom mrket.

I lpet av et halvt sekund, spant jeg dekkene mot grusen og siktet p mannen. Denne gangen traff jeg. Bilen humpet. Det dunket i understellet. Jeg hoppet i setet og slo skulderen mot dra.

Jeg slddet s det sang i dekkene. Grusen klirret mot vinduene. Og for vre helt sikkert, kjrte jeg over mannen enda en gang.

S pnet jeg bildra, hoppet ut og lp.

Men mannen var ikke dd. Og n var han sint.

Han kom etter meg med en jernstang i den ene hnda. Den andre hnden, den jeg hadde truffet med bilen, var borte. Den manglet ved skulderen. Jeg lp bortover veien. Han halte innp, og jeg visste han ville ta meg igjen.

Jeg kunne ikke rmme. N mtte jeg forsvare meg selv. Dette var en kamp p liv og dd. Jeg brstoppet. Snudde meg rundt. Mannen kom mot meg i full fart. Han var dekket av blod. Han var forbannet. Og det kan jeg jo egentlig forst. Jeg hadde tross alt kjrt over han. To ganger.

Han hevet jernstangen over hodet. Jeg byde meg ned da slaget kom. Jeg vippet av meg skoen p vei opp. Mannen kastet seg rundt og var over meg igjen p to steg.

Og s kylte jeg stiletthlen inn i panna hans.

Han brstoppet.

Han s p meg med store yne. ynene liksom bulte ut av hodet hans. Den hvite skoen stod skrudd fast i panna hans. S ramlet han over ende og landet tungt p grusen.

...

Tuller du n, eller? Mannen ser p meg med alvorlig ansikt. Det rykker i den venstre yekroken hans.

Du spurte hva jeg drmte i natt, sier jeg og reiser meg for lage meg en kopp kaffe.

Det var det jeg drmte. Sorry. Det var ikke meningen drepe deg. Men du hadde vel ikke trengt komme etter meg med den jernstanga heller, da, sier jeg og gr ut p kjkkenet.

Jeg hrer han romsterer rundt ute i stua.

Tar med ungene p biblioteket en tur, jeg, roper han fra gangen.

Fint det, roper jeg tilbake. Tar du med spla?

Han runder hjrnet inn til kjkkenet og samler sammen posene med plast, restavfall og matavfall.

Og du? Du hadde ikke giddet hente med en pakke til meg p Posten vel? Og stikke innom frisrsalongen og kjpe med en snn hrkur? sier jeg og tar med meg kaffekoppen ut i stua.

Jo, klart det, sier mannen med litt for tynn stemme mot slutten til at det hres helt naturlig ut. Noe mer du vil jeg skal ordne nr jeg frst er ute?

Nei da. Det er helt fint det, smiler jeg setter meg inn i hjrnet av sofaen.

Kanskje jeg skal vaske gulvet nr jeg kommer hjem, roper mannen p vei ut ytterdra. Det er vel min tur?

Fint det, kjre, roper jeg tilbake mens jeg legger beina p bordet og fisker frem fjernkontrollen.

Fint det.

Les ogs: Nr mannen rydder

Les ogs: Hva jeg sier, og hva han hrer

Les ogs: Jeg bjeffer ikke, jeg er bare tydelig

Flere her som har drmt at de dreper partneren sin?

Lurer p hvadet betyr ...

PS: For flere oppdateringer fravrt koselige, harmoniske ekteskap, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Husker du Petter Kanin?

//Annonse

Han lille, vimsete kaninen i bl jakke.

Jeg husker vi hadde en bok om Petter Kanin hjemme da jeg var liten. Jeg elsket denne lille, ste kaninen. Han som stjal gulrtter fra grnnsakshagen til Gregersen, sammen med kaninvennen Benjamin.





Det var en av mine favorittbker. Og jeg husker fortsatt hvordan jeg tok den ut fra skuffen under sengen min og l og leste i den og kikket p bildene lenge etter mamma hadde slukket lyset, og jeg egentlig skulle sove.

Jeg er en snn nostalgisk mamma som alltid prver gi barna mine de samme barndomsminnene som jeg selv hadde. Hver sensommer pakker jeg ned de rde brplukkerne og drar med ungene ut i blbrlyngen for fylle fryseren med deilige blbr for vinteren. Akkurat slik mamma gjorde da jeg var liten.

I romjulen oppfordrer jeg barna til g julebukk (forelpig uten hell). Og om sommeren str bilferier rundt om i Norge og camping hyt p lista. Akkurat slik vi ferierte da jeg vokste opp.

Derfor ble jeg veldig glad da jeg s at Petter Kanin og vennene hans, Benjamin og Lily, har kommet i en st og oppdatert versjon som bamser, lekety og kortspill.



Beatrix Potters bker om Petter Kanin har gledet flere generasjoner av leser. Ja, det er faktisk over hundre r siden den frste boken kom ut i 1902. Den het Eventyret om Petter Kanin p norsk.

Siden har mer enn 150 millioner eksemplarer av bkene blitt solgt, og oversatt til 35 sprk.

Har du forresten ftt med deg at Petter Kanin ogs gr som animasjonsserie p NRK?


Den store Petter Kanin-bamsen snakker, forresten!

Tre ste sm figurer av Petter Kanin og vennene hans Benjamin og Lilly.

Prv ogs Petter Kanin-kortspillet. Utrolig morsomt spill. Og utrolig irriterende bli gruset av en liten firering og en femring.


Petter Kanin-kortspill

Husker du Petter Kanin?

PS: For flere oppdateringer om nostalgi og barnebker, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Redd for barnevernet

Jeg fr ofte tilbakemeldinger fra mdre som sier de er redd for barnevernet. Spesielt unge mdre.

De forteller at de gjerne skulle ha sendt ungene sine i barnehagen i forskjellige sokker i stedet for sitte oppe halve natta og vente p at vaskemaskinen skal bli ferdig.

Men de tr ikke. For de er redd de ansatte skal ringe barnevernet.

De forteller at de skulle nske de turte ha det rotete hjemme. At de turtedroppe stvsugingen og heller slappe av en dag. At de turte la kjkkenet flyte av og til, og utsette oppussingen av barnerommet selv om rommet har umalt brystpanel og 70-tallstapet p veggene.

Men de tr ikke. For de er redd noen skal ringe barnevernet.

De forteller at de s gjerne skulle ha trukket p skuldrene og sagt Nei vel, da. Det er du som kommer til fryse nr poden nekter ta p seg lue og vanter nr han skal ut og leke.

Men de tr ikke. For de er redd naboene skal ringe til barnevernet.

Det kan virke som at barnevernet har ftt et litt drlig rykte. Og jeg mener absolutt ikke det er barnevernets skyld. Men noe har skjedd.

Da jeg var barn, visste vi ikke hva barnevernet var en gang. Jeg hadde aldri hrt om det. Barne ... hvaforno?

I dag er barnevernet mye mer aktivt. Og det syns jeg er bra! Ingen ting er bedre enn at barn som lever under omsorgssvikt blir tatt vare p, og at foreldre som sliter fr god hjelp.

Men det skal heller ikke vre snn at mdre gr rundt og er redd for bli fratatt ungene sine fordi skittentyhaugen plutselig blir for stor og ungene ikke har rene sokker som passer sammen. Eller fordi de av og til slenger en Grandiosa i ovnen, prioriterer en time p sofaen i stedet for lpe rundt med vaskefilla, eller sender ungene ut for leke uten lue.

Jeg blir rett og slett litt trist nr mdre forteller meg at de sliter seg ut p ha en perfekt fasade, ikke bare for vise frem p Facebook, men vel s mye i frykt for at noen skal ringe barnevernet.

Jeg blir trist nr jeg hrer at de sliter seg ut p ha det perfekt hjemme, p flge med p barna hele tiden, se p, applaudere, rose, vre oppmerksom og reagere pedagogisk korrekt hele tiden nr de er ute blant folk, i frykt for at noen skal tro de er drlige foreldre og ringe barnevernet.

At de ikke tr vente med hente barna i barnehagen og ta seg en time alene hjemme nr de slutter tidlig p jobb, i frykt for at noen oppdager det og ringer barnevernet.

Er det den overdrevne perfeksjonismen i sosiale medier som har gtt for langt? Har det rett og slett gtt s langt at vi ikke bare tror vi m ha en perfekt fasade for bli godkjent av andre foreldre. Men at vi tror vi m ha et gjennomperfekt liv for ikke bli fratatt barna vre av barnevernet?

Kanskje.

Men jeg tror ogs mediene m ta en stor del av skylden. Vr foreldregenerasjon blir bombardert med skremselspropaganda ogDette skader barnet ditt-overskrifter i alle nettaviser, magasiner, foreldresider og forum. Ekspertene uttaler seg villig omhva man m gjre og hva man absoluttikke m gjre for vre gode foreldre. Og mediene vinkler og krisemaksimerer for selge aviser og f klikk. Man fr ikke akkurat inntrykk av at godt nok er godt nok.

Det vre en god forelder handler om helt andre ting enn like sokker, kologisk barnemat og nyoppussede prins- og prinsesserom.

vre en god forelder handler om gi barnet kjrlighet, omsorg, kos, trst, anerkjennelse, trygghet, tid og ikke minst handler det om srge for ha overskudd til gi barnet alt dette.

Da er det litt ironisk at vi sliter ossut p tviholdepen perfekt fasade. Som egentlig ikke betyrnoen ting.

Les ogs: Er man en drlig mor nr man glemmer gi ungene frokost?

Les ogs: Generasjonsliten

Les ogs: Hva er egentlig kvalitetstid for barn?

Tror du mdre i dag er overdrevent redd for barnevernet?

PS: For flere oppdateringer fra en srdeles uperfekt og upedagogisk familie, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Tid for krangel - Den ulogiske mannen!

S da trykker du alts her for pne garasjeporten.

Mannen holder frem den lille dingsen med fire oransje knapper p. Den gamle garasjeportpneren forsvant i fjor hst. Ingen vet hvor den ble av. Den bare plutselig var ... borte. Mannen hadde den sist, som vanlig.





Endelig har han ftt bestilt ny pner. Det tok bare ett r. Men hey, spass m jeg regne med nr mannen skal ordne noe.

Den knappen her? spr jeg og peker p den nest verste knappen av fire.

Jepp, den, sier mannen og smiler stolt.

Har du programmert inn garasjedra vr p den nest verste knappen? spr jeg og rister lett p hodet.

Jaaaa, sier mannen nlende og tar ett skritt til siden.

Vi trenger kun n av de fire knappene, og du velger den nest verste? Hvorfor i alle dager velger du ikke den verste?

Mannen kremter. Han klr seg i hret.

Neieh, alts ... er ikke den nest verste knappen en grei knapp da? spr han og ser litt usikkert opp p meg.

Jeg bare rister p hodet, slr ut med hendene og gr ut i stua. Den nest verste knappen?



Det er jo som programmere kanalene p tv-en det, og legge TV3 p kanal 1, TV Norge p kanal 2 og TV 2 p kanal 3.

Det er som legge klrne inn i klesskapet i en bunke med bukser, t-skjorter og underbukser om hverandre. Som stable posten p kjkkenbordet med brev nederst og reklamebrosjyrer og aviser verst. Som vaske sengety og vanlige klr sammen. Som la det ene skapet p soverommet st oppe hele natta. Som ha skeive bilder p veggene.

Ja, du skjnner tegninga?

Les ogs: Mine hverdagsnevroser

Les ogs: Nr mannen har ansvar for barnehagefoto

Les ogs: Mamma-abstinenser

Hvor ville du programmert garasjeporten? P knapp nummer 1 (verst), 2, 3 eller 4?

PS: For flere oppdateringer om vre krangler, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

La barna f leke voldsom lek

Mange reagerer p at jeg lar barna mine leke voldsom lek uten at jeg bryter inn.

De kan jo begynne grte, sier de.

Tenk om noen fr vondt da, sier de ogs.

Ja, og s? tenker jeg da, og lar barna fortsette.

Barn har vel ikke vondt av grte litt. Ei heller av f litt vondt.



Det kan g ganske heftig for seg nr barna mine leker sammen. Nr fireringen og femringen leker Hulken og Batman. Og enda verre blir det nr bonussnn p fjorten er hos oss.

Da blir de minste barna dratt bortover gulvet etter beina. De blir hengt opp ned i klatrestativet. De blir kastet rundt i sofaen, lagt i bakken, trkket p, rullet, byd og tyd i alle mulige retninger.

Det er hopping i sofaen, heftig putekrige, fektekamper, brytekamper og slosskamper i alle mulige variasjoner.

Det hender det blir grining. Det hender det blir bde skrubbsr og kuler i hodet. Men som mamma alltid sa til meg da jeg var liten og lekesloss med min eldre bror: Den som er med p leken fr tle steken.

Jeg prver blande meg minst mulig inn i barnas lek. Jeg blander meg ogs minst mulig inn nr de krangler. Det kan godt hende jeg kaster dem ut, hvis det blir for mye brk inne. Men jeg mener barns lek i dag er altfor organisert og voksenstyrt. Den gode gamle frileken har det blitt mindre og mindre av.

Dessuten, barn er forskjellig. Noen barn er mer fysiske enn andre. Min femring er veldig fysisk. Klart han m f utlp for sin kriblende, boblende energi. Fr han ikke det, og blir bedt om ta det rolig, ikke vre s hylytt og sitte stille hele tiden, blir han sur og lei. Og det skjnner jeg faktisk veldig godt.

Energien m ut!

Mange tror barna blir helt rabiate og grenselse i lek med andre barn hvis de fr leke fritt og voldsom sammen hjemme. Min erfaring er snarer tvert imot at de lrer seg bde hvor egne grenser gr, og respektere andre barns grenser. Noen ganger kan det selvflgelig g for langt, og da kan det hende jeg m si fra. Men det er vel heller ikke verdens undergang? Er det vel?

Jeg mener barn lrer best ved finne ut av ting selv, og heller bli korrigert hvis de gr for langt. I stedet for at vi voksne skal organisere og sette opp regler for leken p forhnd for forbygge at noe kan g galt. Galt i vre voksnes yne, vel og merke. For det er ofte stor forskjell p hva vi voksne mener er galt i barns lek, oghva barna selv mener er galt.

Og nettopp fordi barna mine fr brukt energien sin i voldsom lek, kan de ogs sitte stille og kose seg med tegne, pusle puslespill, lese, se p tv eller bare kose med katten i lange perioder. For det er jo ikke snn at fordi barna fr lov til leke voldsomt, s gjr de det hele tiden.

S ja til voldsom lek, og mindre innblanding fra oss voksne.

Les ogs: Plutseligbegynte han kjefte p min snn

Les ogs: Prinsippene som falt

Les ogs:M barn sitte stille for lre?

Hva mener du? Fr dine barn leke voldsomt?

PS: For flere oppdateringer fra en familie som n kan frstehjelp, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Selvflgelig skal bloggere f betalt

Etter boblen sprakk, og det ble klart at Sophie Elises innlegg om frstehjelp var en del av en kampanje for Norsk Folkehjelp, har mange reagert bde p at Norsk Folkehjelp har betalt bloggernefor vre med p kampanjen, samtat vi bloggere har tatt imot penger for skrive om kampanjen. Vi burde jo ha gjort det gratis.

Og ja, i en ideell verden, burde vi ha gjort det.



Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg fr daglige henvendelser fra veldedige organisasjoner og veldedige- og holdningsskapende kampanjer som lurer p om jeg kan skrive litt om dem p bloggen.

Dessverre m jeg si nei til 99 prosent av foresprslene. Ellers hadde bloggen min blitt en ren opplysningsblogg om veldedige organisasjoner og diverse kampanjer. Og det hadde rlig talt blitt litt kjedelig.

Men noen ganger dukker det opp foresprsler om temaer jeg virkelig brenner for. Og da skriver jeg s gjerne et innlegg om kampanjen. Som for eksempel Sanitetskvinnenes kampanje for at retusjert reklame skal merkes. Og MillsMatro-kampanje. Jeg deler ogs en del kampanjer p Facebook-siden min, s lenge det er noe jeg tror leserne mine kan ha utbytte av.

Likevel m jeg alts si hflig nei til veldig mange.

At noen firmaer og organisasjoner dermed nsker tilby betaling for f omtale p bloggen, syns jeg er helt greit.

Dessuten, de fleste veldedige organisasjoner bruker allerede mange tusen kroner p reklame i form av bannerannonser p nett, annonser i trykte medier og radio- og tv-reklame. Hvorfor er det ingen som reagerer p det? Og hvorfor er det ingen som mener at aviser, magasiner, tv og radio skal gi gratis annonseplass til veldedige organisasjoner? Hvorfor er det ingen som hytter med neven og syns det er forkastelig at veldedige organisasjoner kaster bort pengene sine p noe s dumt som ... tradisjonelle annonser?

Jeg tror dette henger sammen med at mange menerblogging ikke er et skikkelig yrke, at bloggere er noen dumme naut som bare skriver svada, og at det bare er idioter som leser blogger.

Feil!

Blogg som markedskanal begynner bli kjempestort. Og det er noe som bare kommer til vokse fremover.Annonserer man gjennom blogg, nr man rett ut til selve kjernen av mlgruppen. Annonserer man p Sophie Elises blogg nr man rett ut til ivrige, unge jenter. Annonserer man p min blogg, nr man ut til kjpesterke smbarnsmdre. Annonserer man p en treningblogg, nr man rett ut til folk som trener. Annonserer man p en fiskeblogg, nr man rett ut til folk som fisker.

Det er jo helt gull.

Jeg tr nesten banne p at Norsk Folkehjelp har ftt mye mer ut av de 30.000 kronene de betalte for innlegget p bloggen til Sophie Elise, enn hva de hadde ftt av et par sm annonser i et magasin og en annonse p en nettavis.

Men for all del, hvorfor bruke annonsebudsjettet sitt p n mlgruppen, nr man kan bruke pengene p tradisjonelle, kjedelige avisannonser ingen leser lenger?

Les ogs: La oss snakke om Sophie Elise og frstehjelp

Hva syns du om at firmaer og veldedige organisasjoner betaler bloggere for omtale?

Og syns du det er forskjell p betale for reklame p blogg enn betale for annonser i aviser og magasiner?

PS: For flere oppdateringer fra en familie som n kan frstehjelp, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram