november 2016

Ut med Snøfall inn med Skomakergata ... eller

Jeg skal være den første til å innrømme at alt var mye bedre før. For det var det. I hvert fall hvis du er like nostalgisk som meg.

 


Foto: NRK
 

Jeg syns for eksempel man skal ta med seg hele familien ut i skogen på sensommeren og plukke små gjennomblå blåbær med røde bærplukkere i stedet for å kjøpe store blåbær på butikken. Gigantiske butikk-blåbær som er hvite inni. Jeg vil ha selvplukka små, blå blåbær som jeg kan fryse ned og ha hele vinteren. 

Jeg syns norsk campingferie er den beste ferien. Jeg har aldri skjønt poenget med dyre utenlandsferier med bamseklubb og kveldsshow. Noen av mine aller beste barndomsminner har jeg fra campingplasser rundt om i Norge. Camping med fisking, grilling, utelek og regn. Det er ferie det!

 


Pedalbåt på campingplass. Dette er barndomsminner dette.

 

Jeg syns halloween er noe stort tull og skulle ønske norske barn begynte å gå julebukk i stedet.

Jeg syns barn skal leke ute. Uten oss voksne. Sommer som vinter. De skal klatre i trær, snekre olabil, sparke fotball på løkka, gå på ski rundt huset, spille slåball i gata og løpe om kapp ned til nærbutikken (som for øvrig ikke finnes lenger, for den er flyttet ned til kjøpesenteret). Og når vi først er inne på kjøpesenter, jeg syns butikker skal ligge side om side i små, koselige hus langs Storgata. Ikke innendørs i en stor klynge på et senter.

 


Ut og lek i all slags vær. Innegrensa går ved 20 minus.
 

Barnebursdager skal feires med frilek, pølser, gele og sjokoladelangpanne med nonstop og seigmenn. Ikke på lekeland med glutenfri tapas og designkaker.

Jeg syns Tre nøtter til Askepott er en av de beste filmene som noen gang er laget. Jeg syns den gamle filmen om reisen til julestjerna fra 1976 med Hanne Krogh i hovedrollen er mye bedre enn den nye versjonen. Og så syns jeg NRK kan sende Jul i Skomakergata i desember i stedet for alle disse nymotens kalender-seriene de driver og lager. Hva er galt med Jens Petrus og Tøfflus, liksom?

Akkurat det spørsmålet kan barna mine svare på. Jens Petrus og Tøfflus kjedelige, sier de. Forstå det den som kan. I fjor kjørte jeg i gang jul i Skomakergata og planla skikkelig fin og nostalgisk førjulstid foran tv-en. Ungene så på i sånn ca. fire minutter ut i første episode. Da stod den ene på hodet i sofaen og den andre spant rundt på gulvet og lekte ninja.

Det jeg skal si nå, river meg i hjertet. Jeg får flammende utslett på brystet og klump i halsen. Men av og til, bare av og til, må jeg dessverre innrømme at på noen områder er verden bedre i dag enn den var for 40 år siden.

For jeg har ikke tid til å løpe rundt i skogen på sensommeren og plukke tre tilitersbøtter fulle med blåbær. Ungene gidder ikke være med en gang. De skjønner ikke poenget. Vi kan jo bare kjøpe blåbær i butikken. Og skal jeg være helt ærlig, syns jeg det er dritkjedelig selv også, og stå der og måke med bærplukkerne i time etter time. 

Les også: Nå skal vi pokker meg skape sommerminner her!

Campingferie er fortsatt favorittferien, men til sommeren har vi bestilt sydentur. For første gang skal barna få oppleve lodne spanjoler i speedo, bamseklubb og all inclusive. Jeg gruegleder meg.

Halloween er faktisk ganske alright bare man blir vant med det. Og hvordan kan vi egentlig forvente at norske barn skal videreføre en julebukk-tradisjon som døde ut for mange år siden? Lenge før halloween kom.

Les også: Jeg hater halloween (litt)

 


Julebukk anno 1980 på Raufoss. Koselig da, helt utdatert nå.
 

Visst skal barn leke ute i all slags vær. Men det er også helt fint å ligge på sofaen og spille på iPaden. Og det går mye kjappere å handle det du skal ha når alle butikkene ligger under samme tak. For ikke å snakke om hvor lett det er å finne parkering på senteret.

Og når det kommer til barnebursdager ... Hjemmebursdag er helt supert. Men hjelpes så slitsomt det er! Det er ganske greit bare å lempe ungene inn på lekeland, få alt fiks ferdig servert og slippe å rydde opp etterpå.

Jeg syns tradisjoner er fint. Vi har mange tradisjoner som jeg nekter å gi slipp på. Jeg har mange gode barndomsminner som jeg ønsker å gi videre til egne barn. Men jeg innser også at det har gått over 35 år siden jeg selv var barn og at mye har forandret seg på de årene. Som for eksempel Jul i Skomakergata. Jens Petrus og Tøfflus har for lengst gått ut på dato. De fenger ikke dagens barn. Dette blir gode minner som jeg velger å ta med meg videre uten å involvere barna.

Akkurat som Dynastiet. Det var verdens beste tv-serie på 80-tallet. Jeg satt klistret foran tv-en sammen med mamma hver onsdag kveld og fulgte med på alle intrigene i Carrington-familien. I dag foretrekker jeg Orange is the new black og House of cards. Og årets julekalender, det blir Snøfall. Det gleder vi oss til, hele gjengen.

Men én ting sier jeg deg: Du kødder ikke med Tre nøtter til Askepott. Hver julaften-morgen tvinger jeg barna til å sitte sammen med meg i sofaen i pysjen og se på Askepott mens vi gomler julemarsipan. Det kommer jeg til å fortsette med, uansett hvor mye de protesterer og klager over at det er kjedelig. For noen tradisjoner tuller man bare ikke med! Basta!

 

 

 

 

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Denne foreldre-tabben skader barnet ditt!

Det er dritfarlig å være foreldre. Det lurer farer rundt hvert eneste hjørne. Det er så mye som kan gå galt. Så mye vi kan gjøre feil. Det finnes hundrevis, ja, kanskje til og med tusenvis av tabber vi kan gjøre. Og det finnes like mange feller vi kan gå i. Minst. Og gjør du en tabbe, eller går i en felle, eller gjør noe feil, ja, da skader du barna dine ... for livet. 

 

cute little girl painting
Licensed from: GekaSkr / yayimages.com

 

I hvert fall hvis vi skal tro nettavisene. For de er veldig flinke til å fortelle oss alt vi gjør galt, og da gjerne med hyppig bruk av ordene tabbe, felle, feil og skade. 

Her er et lite knippe artikler, og vi begynner med tabbene: 

 


Fra VG Familieliv
 

Oooh. Ja, DENNE klestabben må du styre unna.

 


Fra Foreldre.no

Og vi fortsetter å tabbe oss ut. Denne gangen med engstelige barn. 



Fra Dagbladet

Førstegangsforeldre, ja ... Sukk. De tabber seg jo ut hele tiden. I hvert fall 10 ganger. 



Fra Aftenposten

Skitabber. Hvem av oss har ikke gjort en skitabbe i løpet av livet. 

 


Fra kk.no

Facebook-tabber. Ops, her er vel de fleste av oss skyldig. 




Fra Coop.no

Enda flere skitabber. 


Fra tb.no

Og nå er vi inne på nettbrett-tabber. Her er det så mange tabber man kan gjøre, at jeg ikke har plass til alle. Denne ene tabben får stå som representant for alle de andre hundre skumle nettbrett-tabbene. 


Fra Dagbladet

Oh no, så mange soltabber man kan gjøre. Kanskje best å holde barna innendørs hele sommeren. Så er man sikker på ikke å tabbe seg ut. 

 

Så går vi over til fellene. For jammen finnes det mange foreldrefeller:

 

Fra Telen.no

Typiske foreldrefeller. Facebook må ha et helt lager fullt av feller. For ifølge mediene går vi foreldre i disse fellene hele tiden. 



Fra KK.no

Her var det mange feller. Hele 7 stykker. 

 


Fra BT.no

Om jeg har gått i foreldrefellen? Vel, med alle de fellene som finnes, er vel det nesten ikke til å unngå. 




Fra Foreldre.no

Aaah. Slik unngår vi foreldrefellene. 

 


Fra TU.no

Oh no! Mattefellen! Løøøøøp! 



Fra VG.no

Storbarnsfelle? Finnes det storbarnsfeller også? Jeg trodde disse fellene bare var satt ut til oss småbarnsforeldre!




Fra Dagbladet.no
 

Fare: Foreldrefelle! Takk for advarselen.

 

Så har vi alle feilene vi foreldre gjør:

 


Fra Hegnar.no

Her har vi altså den største feilen vi foreldre gjør. Nå er det egentlig ganske mange som hevder de vet hva den største feilen er. Men her er altså en av dem. I dette tilfeller er det å kalle barna masete. Jeg kan egentlig komme på ganske mange andre mye grovere feil vi foreldre kan gjøre, som å kalle barna våre for idioter, eller å glemme å kle på dem når det er 20 minus ute, glemme å gi dem mat, eller låse dem nede i kjelleren i to måneder. Men for all del, å kalle barna masete er en mye større feil. Den største, faktisk! I hvert fall ifølge Hegnar.no


Fra Dagbladet.no

Enda en foreldrefeil. Denne gangen handler det om at vi sier "Hva sier du nå?" når du vil at barna skal takke for en gave. Husk alle foreldre! Det er feil! 



Fra VG.no

"Redd for å gjøre noe galt med den nyfødte pjokken? Her er de vanligste babyfellene." Slik begynner denne artikkelen. Og var jeg ikke redd for å gjøre feil i utgangspunktet, blir jeg det i hvert fall av å lese dette!



Fra Dagens.no

Ikke bare kan vi skade barna hvis vi gjør denne feilen, vi kan skade de for livet! Hjelp! Hva kan dette handle om? Grov omsorgssvikt? Misbruk? Mangel på kjærlighet? Nei da. Denne artikkelen handler om tunge skolesekker ...

 


Fra Side2.no

Denne feilen handler om å kjefte på kranglete barn. Her er jeg skyldig. Det er helt sikkert du og. 



Fra Veientilhelse.no

5 feil. Bare 5 feil, altså? Jøss, det var ikke så ille. Dere burde klarer å hoste opp minst 10 til. 

 

Så hva blir egentlig konsekvensene av alle disse tabbene, fellene og feilene vi gjør. Jo, det skal jeg fortelle deg. Eller, det kan nettavisene fortelle deg: DU SKADER BARNA DINE. Bare se her: 

Fra Familieverden.no

Denne er egentlig ganske typisk. Grenseløse foreldre skader barna sine. Ja da, ja da, det har vi hørt før. Til det kjedsommelige. Dere klarer vel komme opp med noe litt mer spenstig enn dette?

 

Fra TV2.no

Je je. Dette er heller ikke noe nytt. Ipaden skader barna våre. We all know. We just don't care!

 

 

Fra Dagbladet.no

Åh, søren. Barnehagen, ja. Den var visst også skadelig. Det betyr jo egentlig at hele den oppvoksende generasjon er skadet. Hvordan skal dette gå? 

 



Fra VG.no

Bakgrunns-tv? Er det også skadelig nå? Jeg som trodde tv bare var skadelig hvis barna faktisk satt og så på.

 


Fra iTromsø.no

Knis. Nå begynner det egentlig bare å bli litt teit. Dyr gavekalder - skadelig? Altså, ikke bare litt uheldig, men direkte skadelig? Som i ... SKADELIG?



Fra Dagbladet.no

 

Sommerferien? Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal si ...



Fra Aftenposten.no


Okei, vet du hva? Jeg tror vi bare stopper der, jeg. Dette begynner å bli latterlig. Vi må bare kaste inn håndkleet og innse at vi foreldre, vi skader barna våre alle som en. Daglig! Vi går i en hel haug med foreldrefeller, vi tabber oss ut, vi gjør feil og vi utsetter barna våre for skadelige ting hver eneste dag. 

Og det tro jeg er sunt!

Noe av det viktigste jeg har gjort som mamma, er å gjøre en hel masse feil. Jeg prøver og feiler hver eneste dag. Og det tror jeg barna mine kommer til å takke meg for en vakker (eller en ikke fullt så vakker) dag. For hvordan er det egentlig å vokse opp i et hjem der det aldri gjøres feil? Der alt er på stell, alt er perfekt, alle snakker med innestemme og ingen glemmer regndressen i barnehagen. Det høres forferdelig kjedelig ut, spør du meg. 

Jeg roper et stort hurra for alle foreldre som stadig tabber seg ut og "skader" barna sine. Hipp hurra for oss! 

Og så oppfordrer jeg mediene til å skrive flere saker om alt vi foreldre gjør riktig. For når jeg googler "gode foreldre"  og "dette gjør foreldre riktig", får jeg opp langt færre treff (nesten ingen) enn når jeg googler "dårlige foreldre" og "dette gjør foreldre feil".  

Trenger du en liten selvtillits-boost etter å ha lest om alle tingene du gjør feil? Da må du lese denne: Dagens foreldre er tidenes beste!

 

Les også: Nei, det er ikke synd på barnet ditt

Les også: Alle foreldre gjør feil - og det er helt OK

 

PS: For flere oppdateringer fra våre tabber og feil, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Gratis, stressfri adventskalender fra oss til deg

Så er det denne tiden på året igjen. Jeg kjenner hvordan skuldrene heiser seg opp flere centimeter bare av å tenke på det: Det er på tide å planlegge adventskalender.

 


 

Jeg har prøvd det meste. Både pakkekalender, Lego-kalender, Frost-kalender, sjokoladekalender og diverse andre kalendere. Pakkekalender gjør jeg aldri igjen. Aldri! Jeg tenkte det skulle bli så koselig. Gå rundt i julepyntede butikker og sirlig kjøpe inn 2x24 gaver til mine to små. Sette meg ned en kveld i god tid før 1. desember, sette på Hanne Kroghs julesanger på Spotify, lage meg en kopp julete og pakke inn alle gavene med sløyfer i gull og rødt.

Det endte opp med at jeg løp heseblesende rundt i butikkene siste dagen i november, med hodepine, og kjøpte alt mulig slags ræl bare for å komme i mål. Samme kvelden tvang jeg mannen til å bli med og pakke gaver. Han var sur, for han ville helst sitte oppe i andre etasje og lage musikk. Jeg var sur fordi han var sur. Dessuten hadde jeg også egentlig mye mer lyst til å se på Downton Abbey på tv i stedet for å sitte og pakke inn 48 drittgaver. Dessuten gikk vi tom for papir og sløyfer, og da barna våknet dagen etter, hang det kun 8 pakker til hver på veggen over spisebordet.

Lego- og Frostkalender har heller ikke vært noen suksess. Legobitene ligger strødd utover bordet, og havner på gulvet og videre i støvsugeren. Det samme med Elsa-spenner og Anna- plastringer som ikke passer en gang, for de er altfor store til en fem år gammer, spinkel finger.

I år roer vi helt ned. Heeeeelt ned.

 


 

Slank restavfallet LOOP og jeg har jeg laget en adventskalender der juleglede og kos står i sentrum i stedet for penger og stress. For er det ikke nettopp det adventstiden handler om? Om å være sammen og å glede seg til jul? Adventstiden skal handle om kos, glede, omtanke, nestekjærlighet og forventning. Ikke om å få gaver hver dag, kjøpepress, stress, hodepine og sure, slitne foreldre. Vi kjøper så mye ellers i året, og ikke minst til jul, at la oss nå ta adventstiden tilbake og bruke tiden på helt andre ting.

 


#sprejuleglede

 

Denne kalenderen har 24 luker der hver luke inneholder en aktivitet familien kan gjøre sammen. I tillegg har vi lagt på en daglig #sprejuleglede med forslag til en ting man kan gjøre for å glede andre.

Lukene kan du printe ut, klippe ut og feste sammen med det tallet som passer. Knyt sammen med en sløyfe og heng rett på veggen. Eller putt lappen i en pose eller en lomme sammen med en sjokoladebit. Seks av lukene er blanke, slik at du kan bytte ut og legge til aktiviteter som passer dere.

 


Her får du også plass til en liten sjokoladebit

Vet du at torsdag er en travel dag med fotballtrening og turning, styrer du unna tidkrevende ting den dagen. Husk også alle avslutninger, julebord og arrangementer i desember.

Denne kalenderen krever lite innsats og penger, og ikke minst, den produserer minimalt med søppel.

Her kan du printe ut kalenderen

 

 

Vær kreativ og bruk et papir du liker for å få den stilen du ønsker. Her har vi brukt gull og sølv i stedet for gråpapir:


 

Del med oss

Del gjerne med oss dagens #sprejuleglede på Facebook og på Instagram. Det trenger ikke være julegleder fra denne kalenderen. Finn gjerne på egne ting dere gjør for å glede andre. Stort eller lite. Det kan være alt fra å gjøre noe koselig sammen til å gjøre noe som gleder andre. Jeg regrammer ett bilde fra en av dere hver dag i hele desember. La oss fylle feeden vår med juleglede, slik ekte juleglede skal være.

Om LOOP: LOOP er en stiftelse som jobber for å motivere til mer og bedre kildesortering hjemme, på jobben og på skolen. LOOP er i tillegg opptatt av å bevisstgjøre forbrukere til å ta grønnere valg i hverdagen og produserer mindre avfall.

 

PS: For flere oppdateringer fra vår stressfrie adventstid, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Farvel kaffepause

//Annonse

- Mamma! Mammaaaa! Jeg finner ikke turndrakten, roper femåringen fra rommet sitt. Jeg har akkurat slått på kaffemaskinen og er veldig klar for fem rolige kaffeminutter i godstolen mens turnjenta gjør seg klar til turninga.  

 



 

 

Jeg hadde akkurat ryddet av middagsbordet. Mann og sønn hadde nettopp forlatt heimen for å spille fotballkamp. Dagen hadde gått i ett: Jobb, henting i barnehage og på SFO, middagslaging, leksehjelp mens pastaen koker, ett kvarter på å kaste i seg maten før fotballgutta måtte løpe, og om ti minutter må femåringen og jeg komme oss ut av døra for å rekke turninga.  

- Kan du ikke bare ta en t-skjorte og strømpebukser, prøver jeg, selv om jeg egentlig vet svaret før jeg sier det. Jenta står på kjøkkengulvet og rister bestemt på hodet. En skjelvende underleppe bekrefter mine antakelser. Ok. Turndraktjakt, it is! Kaffen får vente til seinere. Eller til i morgen. Eller til neste uke.

- Hvor så du den sist, lille venn, spør jeg. Den lille ser på meg og trekker skuldrene opp i en soleklar «Aner ikke».

- Har du kikket i skuffen der den skal være?

Jeg får et bekreftende nikk, men sjekker allikevel. Helt riktig. Ingen turndrakt i skuffen.

- Hylla di på badet? Ingen turndrakt der heller.

Jeg finner den til slutt i skittentøyet. Et kjapt overblikk og en kjapp sniff bekrefter at den kan brukes en gang til. Det er bare et par små sjokoladeflekker på det ene ermet og en most blåbær på brystet, og den lukter ikke så aller verst. Det får gå.

Turninga begynner om tre minutter. Vi kler på oss i en fart. Jeg ser med lengselsfullt blikk bort på kaffemaskinen på kjøkkenbenken. Grabber med meg en boks Battery fra kjøleskapet og løper ut i bilen.

 


Lifesaving!
 

Jeg bruker de neste tre minuttene det tar å kjøre opp til turninga til å drikke opp Battery-boksen. Jeg lades, og idet vi parkerer er jeg klar for en time med mamma, mamma, se på meg og skravling med de andre turnmammaene.

Battery er en finfin erstatning for kaffekoppen i en hektisk hverdag. Og den nye Battery-en er helt uten sukker og kalorier. En brus som smaker friskt og godt og som gir deg en skikkelig kickstart akkurat når du trenger det. Som når du har brukt kaffepausen din på å lete etter turndrakt. Rett og slett litt påfyll av hverdagsenergi.

Nye Battery uten sukker kommer i to varianter: Original og med lime. Lime er definitivt min mye favoritt. En perfekt opplading for slitne småbarnsmødre.

 


No cal. Med eller uten lime. 
 

PS: For flere oppdateringer fra en mamma som aldri får tid til å drikke kaffe, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Ettergivende foreldre

Noe av det verste man kan være i dag, er ettergiven forelder. Hører folk ordet ettergiven i foreldresammenheng, rister de på hodet, korser seg, lukker øynene og smatter høyt mens de roper opp om dårlige foreldre, fri oppdragelse og drittunger.

 

Child with ice cream
Licensed from: alenkasm / yayimages.com

 

Altså, det å være ettergiven forelder i Norge i dag, er nærmest likestilt med alvorlig omsorgssvikt.

Men la oss stoppe litt opp, og ta en titt på disse ettergivende foreldrene. Er de egentlig så dårlige foreldre? Stemmer det at de er late foreldre som ikke gidder å ta kampene? Stemmer det at de er konfliktskye og ikke tør si nei til barna sine? At de er redde for ikke å bli likt av barna og gjør alt de kan for å være barnas beste venn?

Jeg har vært en ettergiven forelder. Ikke fordi jeg var lat. Ei heller fordi jeg var konfliktsky, eller redd for å bli mislikt av barna. Jeg var ettergiven fordi jeg var sliten. Fordi jeg i den perioden da jeg hadde to små barn i trassalderen samtidig, var så sliten at jeg trodde jeg skulle knekke sammen når som helst. Jeg var så sliten at jeg ikke visste om jeg ville overleve neste trassanfall. Og hvis jeg var alene med barna, og spesielt hvis jeg var ute blant folk, så gjorde jeg alt som stod i min makt for å unngå motstand og i verste fall en unge som klikka på den måten bare unger kan klikke (Spesielt når man er ute blant folk.)

Vil du ha en is? Ja, da skal du få en is. Vil du ikke sitte i vogna? Nei, da skal du få slippe det. Vil du ha smokk selv om du egentlig har sluttet? Greit, drit i smokkefeen, vi kjøper smokk. Vil du sove i senga vår i stedet for i egen seng? Ja, kom igjen. Hvis det betyr at jeg også får sove mer i natt, så kom og sov hos meg.

Det var ren overlevelsesstrategi. Det var den eneste måten jeg der og da kunne komme meg gjennom de vanskeligste småbarnsårene på. Jeg hadde ikke overskudd eller styrke til å ta kampene. Det hadde knekt meg. Det hadde vært spikern i tåteflaska.

Var det lurt? Sikkert ikke. Skøyt jeg meg selv i foten? Antakeligvis. Gjorde jeg det vanskeligere for meg selv på sikt? Muligens. 

Da jeg kom over den verste småbarnskneiken, fikk jeg energi til å stå i det. Da fikk jeg det overskuddet jeg trengte for å stå imot, for å si nei og for å takle ekstra motstand. 

Og gjett hva? Det har gått fint med barna mine. De er verken bortskjemte eller drittunger. De har vokst opp til å bli to helt vanlige, flotte, fornuftige og ansvarsfulle små mennesker. Selv om mammaen deres var ettergivende en periode da de var små.

Til deg som også er ettergivende for en kortere eller lengre periode, uansett hvilken grunn du måtte ha: Det går greit. Du ødelegger ikke barna dine. Det blir helt sikkert fine folk ut av dem.

Til deg som sender stygge blikk til foreldre som gir etter for mas i butikken. Deg som etterpå går hjem og skriker ut på nettet om dårlige foreldre: Skjerp deg og hold kjeft. Du aner ikke hvorfor denne mammaen ga etter. Det kan være snakk om sykdom, søvnmangel, bekymringer, familiekonflikter eller andre ting som tapper en for energi i en periode. Det er ikke sikkert den pappen du så er en lat, konfliktsky og dårlig forelder.

Og hva tror du hjelper mammaen eller pappaen i butikken mest? Et stygt blikk eller et oppmuntrende smil?

Har du vært ettergivende? 

PS: For flere oppdateringer fra en sånn passe god mamma, følg meg gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Slapp av, damer! Det ordner seg.

Hei, Kaosmannen her. Gjennom flere år har jeg med jevne mellomrom sneglet på konas blogg. Og det slår meg hvor nøye og altoppslukende mammalivet er for mange. Ting må være på stell, liksom. Barn, hus, forhold, jobb, alt skal være perfekt. Helst skal man ha en meningsfull hobby i tillegg. For det går ikke å sette lista lavere enn perfekt og lykkelig. 

 


 

Barna skal være rene, pene, sitte fint ved bordet og spise sine økologiske grønnsaker. De er langt fremme på en rekke områder og kan gjerne både lese og skrive før de begynner på skolen. Er de litt treige med å gå eller har litt vondt i magen noen dager, googles det så bredbåndslinjene gløder. Hva kan det være, det må være noe galt, vi må bestille tid hos legen.

Skolearbeid følges opp nøye. Hvis ikke gir du ikke barnet det forspranget det trenger for å bli lykkelig og for å vinne den konkurransen livet har blitt. For det virker som om familielivet har blitt en konkurranse, der det fremst er damer som konkurrerer. Men det er en konkurranse uten vinnere, bare med tapere. Jo nærmere perfeksjonen man kommer, jo høyere settes lista.

Skulle pjokken gå med en bæsjebleie i over ti minutter kommer den dårlige samvittigheten som en bølge: Jeg er en dårlig mor. Eller hvis du skulle glemme å ta med ull og regntøy i barnehagen en dag. Katastrofe! Jeg suger som mamma. Å nei, jeg ga ungene godis som bestikkelse i butikken. Det er jo ikke lov. Det kan skade ungene når jeg ikke er konsekvent nok. Og jeg leker for lite med barna, de må stimuleres. Dårligsamvittighetsbølgen når nye høyder.

tired and busy woman with multitasking concept
Licensed from: tomwang / yayimages.com

 

Og damene diskuterer, over alt. I sosiale medier, på blogg, på barseltreff, på arbeidsplassen og ikke minst når den nyverpede venninnegjengen treffes, enten med barnevogn på kafé, eller på «forening», der man etter noen glass vin finner ut av hvordan man best behandler toårstrass, og hva annet dette lynnet egentlig kan være. For barnas oppførsel og eventuelle symptomer må jo granskes. Og det kan jo være noe alvorlig. 

Jeg blir nesten sliten selv av å lese om hvordan enkelte setter lista så høyt at jeg ville dunket hodet i den snarere enn å hoppe. Hva skjedde med å slappe litt av? Er det virkelig så nøye? Og her tror jeg at dere damer kunne lære litt av oss menn. Jeg prøver å huske sist jeg diskuterte barna med en kompis, og da mener jeg ordentlig å diskutere barna, hvordan de har det, hva de trenger for å ha det bra, hvor man får kjøpt best ull for en billig penge eller hvordan man enklest skal få dem til å slutte med smokk. Og jeg kan faktisk ikke huske det.

Ok, jeg og en kompis kommer med jevne mellomrom innom våre gutters prestasjoner på fotballbanen. Men det er gjort på to setninger. «Ser at han skyter hardt, både med venstre og høyre foten». «Ja, det har han etter faren sin». Også forsetter vi å prate om mer meningsfulle ting, som fotball, musikk, anbefalinger på god vin eller hvordan vi skal få bedre tid til golf neste sesong.

 

family soccer
Licensed from: Yellowj / yayimages.com

Jo da, god med både høyre- og venstrefoten.
 

Jeg er en ganske laidback far. En som tror det blir folk av ungene, nesten uansett hva jeg gjør eller ikke gjør. Når dette kombineres med at jeg lett blir distrahert og glemmer ting, ligger alt til rette for at jeg ville blitt hardt dømt av mammapolitiet hvis jeg var kvinne. Min teori er at mye er gjort med at de får en stor dose kjærlighet og at de vet at jeg er glad i dem. For glemt ull og regntøy er ikke verdens undergang. Om ting er litt på skakke hjemme, der ungene går på selvstyr og middagen serveres av Fjordland, betyr i det store og hele absolutt ingen ting. At det går bra på skolen er fint. Men hvis jeg skal slite ut både meg og ungen med ekstra leksearbeid, er det bedre at de blir sånn midt på treet enn best i klassen. For alt dette stresset, det går ut over både barn og voksen. Å utslette seg selv, og sette barn og familie foran alt, gir ikke lykkelige barn og ikke lykkelige foreldre.

Jeg tror mange mammaer opplever at far melder seg ut av barneoppdragelsen og familielivet. Og det gjør vi rett og slett fordi vi ikke klarer å engasjere oss i hvilken krem som er best på podens utslett, eller hvordan du lager den beste barnematen fra bunn. Men jeg tror vi har det bedre med oss selv. Og jeg tror at barna ofte også har det bedre med en mer avslappet holdning. For familieliv og barneoppdragelse er ikke en konkurranse.

 

PS: For flere oppdateringer fra vår sånn passe kaotiske hverdag, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

Kyss meg!

//Annonse

Før vi fikk barn, kysset vi hver dag. Flere ganger hver dag. Vi klinet, faktisk. Masse og lenge.

 



 

Jeg syns Sjur var helt fantastisk på alle mulige måter. Han luktet så godt, selv om han nettopp hadde våknet og verken dusjet eller pusset tennene. Han luktet til og med godt når han kom rett fra trening. Og jeg hadde ingen problemer med å kysse ham selv om han hadde spist kål i karrisaus og ostepop. Ikke det at han spiste det så ofte, men du skjønner hva jeg mener.

Sånn er det å være nyforelsket.

 



 

I dag, ni år og to barn senere, syns jeg ikke akkurat at han lukter som en blomstereng når han kommer hjem fra trening. Og jeg er heller ikke så veldig stor fan av dype morgenkyss før tannpuss. Og det er visst gjensidig.

Det blir i det hele tatt dårlig med dype, lidenskapelige kyss og mye klining. Men vi kysser hver dag. Vi kysser god morgen (etter tannpuss), vi kysser hei og ha det, og vi kysser god natt.

Det som er fint med å ha vært gift i mange år, er at man blir veldig ærlige med hverandre. Au du stikker! (Når jeg ikke har barbert leggene på en stund. Eller når han ikke har barbert barten.) Hvis du skal fortsette å prompe så jævlig surt, får du gå ut på badet. (Når vi sitter i sofaen og ser film lørdag kveld etter tacomiddagen.) Kan du være så snill å kjøpe deg ny deodorant snart. (Når han har gått tom for deo, og kommer hjem etter en lang dag på jobben.) Næææh, vi tar det kysset i morra i stedet, vi. (Når jeg har spist mitt favoritt lørdagssnacks - ostepop.)

For det å kysse noen som har dårlig ånde, det krever sterk og fersk kjærlighet. Helst nyforelskelse. Av den typen som gjør blind. Og i ukene fremover nå, blir det mye kyssing. Mørke vinterkvelder og levende lys gjør noe med en. For ikke å snakke om jula og kyssing under misteltein. Da er det ikke noe alright å få høre: Næææh, vi tar det kysset i morra i stedet, vi.

Visste du at så mange som 50 prosent av oss går rund med delvis eller konstant dårlig ånde? Lectinect Munnhelse er små sugetabletter tilsatt sink og med peppermyntesmak som virker fra første tablett.

 


 

Det som skiller Lectinect fra andre tilsvarende produkter, er at Lectinect er tilsatt gode melkesyrebakterier, som er dokumentert til å hindre vekst av de bakteriene som gir dårlig ånde. Dette gjør at man også kan gjøre noe med de grunnleggende årsakene til dårlig ånde.

 


 

Lectinect Munnhelse kan du abonnere på over nettet, eller du kan kjøpe de enkeltvis i helsekostbutikkene.

Så blir det kanskje enda flere kyss på deg nå fremover mot jul.

 









 

 

PS: For flere oppdateringer fra vår sånn passe romantiske hverdag, følg oss gjerne her:

                  

(casakaos på Face og Snap og casa_kaos på Insta)

 

.

hits