hits

desember 2014

Hva skulle vi gjort uten nettbrett?

//Inneholder reklame

Fr jeg fikk barn selv, tenkte jeg at nettbrett og smarttelefon var noe barna kunne vente med til de kom godt opp i skolealder. Hva i alle dager skal en trering med et nettbrett, liksom?

Og hva var greia med disse sm barna som satt med mammas mobil og spilte p kaf? Eller p tog, eller p fly, eller i bilen?




Hva skjedde med snakke sammen? Og bare vre sammen uten plassere en skjerm mellom seg og ungene?

Vel i dag er jeg en trering og en femring rikere, og jeg skjnner virkelig poenget med kombinasjonen barn og nettbrett/smarttelefon.

N skjnner jeg nemlig, at det er ikke snakk om bruke de hele tiden. Det er ikke snakk om distansere seg totalt fra ungene, og la de leve livene sine gjennom en skjerm.

Det er snakk om f den ene halvtimen i lpet av dagen med en varm kaffekopp, og egne tanker i hodet. Mens barna koser seg med spill eller en film.

Det er snakk om gjre en biltur til en hyggelig tur i stedet for ha unger i baksetet som ler seg rundt i stolene sine og spr med knirkete stemme annethvert minutt om vi er fremme snart.

Det handler om kunne ta toget og beske bestemor og bestefar, og kanskje f mulighet til lese noen sider i en bok i lpet av togturen mens barna holder p med iPaden.

Og s kan man prate, leke, tyse, krangle, mase, tulle og le sammen hele resten av dagen.

N i juleferien har det blitt en del digitale spill og annen skjermmoro.

Med nesten to uker juleferie uten barnehage, i en alder der sskenkjrligheten virkelig blomstrer, vet jeg ikke hva jeg skulle gjort hvis jeg ikke kunne plassert treringen i det ene hjrnet av sofaen, femringen i det andre, og gitt dem et spill pusle med eller en film se p. Hver for seg!





I juleferien er det Elias-appen som har ftt kjrt seg. Treringen elsker den godlubne redningsskyta med store yne og fregnete nese. For ikke snakke om den snobbete motorkruseren Kruse, fyrtrnet Storeblink, Trle, Sjarke, Krana, de syngende rde Sjbodene, helikopteret Helinor og ubten Duppe.




Lillesster digger Elias-filmene. Og i denne appen fr man hele 25 Elias-filmer p rundt 10 minutter hver. Akkurat passe lange til at mamma fr laget middagen ferdig. Eller drukket opp kaffen.




I tillegg inneholder appen memory-spill (femringens favoritt), lydbker, puslespill, Elias taue-spill, sanger, tegneark og klistremerker.





Man kan velge om man vil kjpe hele innholdet, hvert enkelt spill eller pakker med flere spill og filmer satt sammen.

Laster du ned appen fr 15. januar, fr du filmen Kruse Knallkul gratis.

Sjekk den ut, og fortell meg hva du synes.

Ha en fortsatt fin romjul! Med eller uten skjerm.

Fotballfrues bilder - rett og slett bare trist

Jeg ble verken sint, forbannet eller irritert da jeg leste nyheten om at Caroline Berg Eriksen har redigere seg tynnere og penere p bildene sine. Jeg ble bare rett og slett veldig trist.





Det er trist at en av Norges vakreste mennesker fler at hun ikke ser bra nok ut til at hun kan publisere bilder av seg selv p bloggen uten redigere seg enda penere.

Det er trist at Caroline, som er s tynn, ikke synes hun er tynn nok.

Det er trist at alle de unge jentene, som har sett opp til Caroline, og som har tenkt at hvis jeg bare trener litt mer og spiser litt sunnere, s kan kanskje jeg ogs bli like vakker og tynn som henne, har blitt frt bak lyset.

Det er trist at alle som har argumentert med at bloggen hennes handler om vre sunn og frisk, har tatt feil.

Det er trist at Caroline har flt p et s stort press, og ftt s mange stygge kommentarer, at hun ikke klarer like kroppen sin. En kropp som mange misunner henne.

Det er trist at den personen i Norge som kanskje har blitt mest beskyldt for gi andre drlig selvbilde, har s drlig selvbilde selv.

Men mest av alt er det trist at vi lever i et samfunn der til og med de vakreste og tynneste av oss aldri blir vakre og tynne nok.

Det er rett og slett bare veldig, veldig trist.

PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Utakknemlige, bortskjemte barn

Noe av det verste jeg vet er utakknemlige, bortskjemte barn. Barn som bare er opptatt av f. Som skal ha, skal ha, og som ser p hele julen som et eneste stort gavegilde, uten bry seg om alt det andre julen handler om.



Derfor prver jeg lre barna mine at julen bestr av s mye mer enn bare f gaver.

Det handler om gi, det handler om familie, om glede, takknemlighet, kjrlighet, omtanke for de som har mindre enn oss, og s videre, og s videre.

Men da julaften endelig kom, var det visst bare n eneste ting de hadde ftt med seg av det jeg sa: gaver. Og da handlet det ikke om gi. Nei da, det handlet kun om f.

Det er bare innse det. En trerings og en femrings prioriteringsliste over hva som er kult med julen, ser nyaktig slik ut:

  1. gaver
  2. gaver
  3. gaver
  4. mer gaver
  5. enda mer gaver
  6. enda, enda mer gaver
  7. iskrem

PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Nisseskrekk (PS: Sterke bilder)

nsker dere alle en riktig god jul med disse fantastiske julebildene!

Kos dere i julen og spis masse god mat og marsipan. Drit i vekta. Slanke seg kan man gjre en annen gang (eller ikke). Slapp av, brst hybelkaninene under sofaen der ingen ser dem, le masse og klem p hverandre.

Og husk: Pass deg for nissen.

//Bildene er hentet med tillatelse fra Scary Mommy

PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Hvorfor m vi p dd og liv forsvare det ene glasset?

Hvorfor gr vi helt av hektene nr noen prver ta fra oss det ene glasset? Er det virkelig s viktig? Kan vi ikke klare oss uten det ene glasset vin til julemiddagen? Da har vi jo virkelig et problem. Hvor vanskelig kan det vre?


Alkoholdebatten raser p nett.

Pappahjerte fikk s rene flagret fordi han manet til mtehold p bloggen sin. Et innlegg jeg for vrig synes var veldig fint. Jeg tror de fleste er enig i at mtehold er det beste nr man er sammen med barn.

Pappahjerte skriver i sitt oppflgingsinnlegg:

"Av dette har jeg lrt at utfordre den norske kosen er noe av det skumleste man kan gjre. Si hva du vil om alt annet, men kom ikke her og snakk dritt om sukker eller vinglasset mitt!! Da skal du f s ra flagrer! Det er p grensen til patetisk se hvordan noen til de grader gr i forsvarsposisjon bare man nevner ordet alkohol."

Men jeg tror ikke det er vinglasset vrt vi egentlig forsvarer. Jeg tror heller ikke vi gr i forsvarsposisjon fordi noen nevner ordet alkohol.

Jeg tror vi forsvarer at vi er gode foreldre. Jeg tror vi gr i forsvarsposisjon fordi vi fler at noen kaller oss det motsatte, nemlig drlige foreldre.

Ingen liker hre at de er drlige foreldre. Ingen liker bli fortalt at de ikke har kontroll, at de ikke vet hva de gjr, at de ikke kjenner seg selv, at de ikke kjenner sine egne barn, at de skader barna sine og at ens egne regler og verdier er helt forkastelig.

Det gjelder uansett hvilket tema man tar opp.

Trude Mostue fikk s rene flagret da hun gikk ut og sa at foreldre som sendte ettringen i barnehage ikke burde ftt barn.

Marte Krogh fikk ogs s rene flagret da hun ba foreldre skjerpe seg og begynne trene. Her ble hun riktig nok feilsitert, men responsen lot ikke vente p seg.

Og det blir mange snne pekefingre og hvis-du-ikke-gjr-snn-eller-snn-s-er-du-en-drlig-forelder-uttalelser.

Vi foreldre fr p daglig basis hre hvordan vi skader barna vre, gjennom papiraviser og nettaviser, i bker, p tv, i magasiner, p mammablogger og i mammaforum.

Skremselspropagandaen florerer:

  • Sju ting du ikke br si til barnet
  • Derfor fr du vrange barn
  • Gjr du dette, gjr du barnet ditt ulykkelig
  • Dette gjr barnet utrygt

Og s videre. Og s videre.

Jeg tror vi begynner bli litt lei av at andre skal fortelle oss hvordan vi skal leve livene vre. Hvordan foreldre vi skal vre. De fleste av oss vet best selv hva som er best for vre egne barn.

S det er ikke det ene glasset vi forsvarer. Det er tilliten til at vi er gode nok foreldre, og at vi klarer ta gode valg p vegne av egen familie.

Nr det er sagt, regner jeg med at jeg m presisere at jeg p ingen mte forsvarer rus i noen form nr barn er til stede.

God jul, enten det blir en hvit jul eller ett glass rdt til julemiddagen.

PS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

I Spania drakk vi alkohol i barnebursdagene

Da Lillemann fylte tre r, feiret vi p en restaurant med fri bar til alle foreldrene.

Det er nemlig snn man gjr det i Spania. Vi bodde der i to r, og ble bde invitert i og arrangerte en hel del barnebursdager i lpet av de rene.

I Spania er det ingen som har barnebursdager hjemme. Man leier som regel en restaurant eller et lekeland. Mange av de store restaurantene har egne barneavdelinger med sm lekeland som man kan leie.

Nr man blir invitert i barnebursdag, leverer man ikke bare fra seg ungen og drar hjem, slik vi gjr her i Norge. Er barnet invitert i bursdag, er foreldrene ogs invitert. Som regel kommer begge foreldrene.

Barna har ett bord der det serveres barnemat. Foreldrene setter seg ved et annet bord der man serverer voksenmat. Gjerne tapas.

P barnebordet serveres det brus. P voksenbordet serveres det bde alkohol og brus.

I lpet av de to timene bursdagen varer, er det fri bar. Kelneren sirkulerer jevnlig omrdet, og de voksne kan bare huke tak i vedkommende og bestille seg en en l eller et glass vin. Eller en brus.

Sluttregningen tar bursdagsbarnets foreldre.

Det er likevel ingen som drikker seg fulle. De fleste tar et glass eller to, og lar det vre med det.

Snn er det i Spania.


Spansk barnebursdag. Med alkohol.

Her i Norge debatterer vi om det er greit at foreldre tar ett glass vin eller n l under julemiddagen. I debatten som har gtt den siste uken, argumenterer mange med at barn tar skade av at foreldrene drikker ett glass, og at alkohol og barn ikke hrer sammen i det hele tatt.

Hvis dette stemmer, betyr det alts at de aller fleste spanske barn er alvorlig traumatisert av foreldrenes alkoholvaner. Det var ikke mitt inntrykk.

Jeg synes debatten er helt p villspor.

Det er ikke synd p de barna som har foreldre som tar ett glass. Ei heller to. Det er synd p de barna som har foreldre som drikker seg full og som delegger julestemningen med sitt ukontrollerte alkoholinntak.

Mammahjertet mitt grter for disse barna. Ingen barn skal trenge vre redd og utrygg p julaften, eller resten av ret for den saks skyld, fordi foreldrene drikker for mye. Og det er her vi br sette inn sttet. Det er disse barna som trenger hjelp.


Bildet er brukt med tillatelse fraalkovettorganisasjonen AV OG TIL

Mange argumenterer med at barna merker at du har drukket etter bare ett glass. At foreldrene lukter alkohol og blir litt annerledes. Man slapper litt mer av, smiler kanskje litt bredere og ler litt hyere. Jeg tror ikke barna tar skade av det.

Ingen er helt jevn i humret hele tiden. Heldigvis! For det hadde vrt skummelt og helt sikkert mer traumatiserende for barna. Sm justeringer i humret trenger ikke gjre barna utrygge. Personlig snakker jeg litt hyere nr jeg er stresset og litt langsommere nr jeg er trtt og sliten. Lunta er kortere nr jeg har sovet lite. Og jeg ler hyt og lenge nr jeg har det veldig gy.

Det er nr oppfrselen blir ukontrollert og uforutsigbar, at det blir et problem.

Mine foreldre drakk bde vin og akevitt til julemiddagen. Men det ble ikke noe fyll ut av det. Kanskje endret de litt adferd. Kanskje lo de litt hyere. Jeg vet ikke. Jeg kan i hvert fall ikke huske at jeg reagerte p det.

Mammaen min tok seg ogs gjerne en l p lrdagskvelden. Da lagde vi noe god mat, rigget vi oss til foran tv-en og s p Lrdan p NRK. Og s drakk mamma en l.

Visst luktet det l av nden hennes etterp. Akkurat som det luktet brus nr hun hadde tatt et glass Pepsi Max. Og sjokolade nr hun hadde spist Nonstop.

Jeg forbant aldri alkohollukten med noe negativt.

Men noen gjr det. Og nr jeg leser hvordan Fru Jacobsen opplevde jula som barn, skjnner jeg godt at hun selv velger vre avholds i julen.

Hun skriver:

Det som begynte som noe hyggelig endte alltid med at noen kranglet, ble ufine og overstadig fulle. Det ble ekle bemerkninger, og ting som ikke hadde kommet opp som tema p en hyggelig julefeiring ble plutselig luftet mens man pnet gavene og et rent helvete var i gang. Jeg har mange ganger vrt redd, og engstelig p julaften.

Les hele innlegget hennes her.

Snn skal ingen barn ha det!

Det er klart man skyr alkohol som pesten nr man har slike erfaringer i bagasjen. Barn som forbinder foreldrenes alkoholvaner med noe negativt, vil helt sikkert bli bde utrygge og redde bare de kjenner lukten av alkohol. Dette tar de med seg inn i voksenlivet. Og nr de selv fr barn, nsker de skne egne barn for den pkjenningen de selv forbinder med alkohol. Det synes jeg er fint.

Jeg, som ikke har noen negative erfaringer med mine egne foreldres alkoholbruk, har et annet syn p hvor skadet barna mine blir av at jeg tar et glass vin til julemiddagen.

Akkurat som barn som blir tvunget til spise brokkoli, forbinder brokkoli med noe negativt. Og barn som har brent seg p en varm kjele, blir redd og engstelig nr kjelen kommer p middagsbordet. Men det betyr ikke at alle andre barn blir redd nr de ser brokkoli eller en glovarm kjele.

Jeg mener det m vre rom for kose seg med alkohol til julemiddagen. Det er ikke alkoholen i seg selv som er problemet. Det er mengden.

De som drikker for mye sammen med barna sine, slik at barna blir utrygge, burde skamme seg.

Jeg skammer meg ikke over mitt ene rdvinsglass.

PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

Er julen barnas hytid?

Alkoholdebatten har rast de siste ukene. Er det greit drikke alkohol nr man er sammen med barn eller ikke?

Jeg skal ikke g videre inn i den debatten n. Du kan lese hva jeg mener om det her: Er det greit drikke alkohol nr man er sammen med barn?

Jona Runarsdottir skapte ogs stor debatt da hun skrev om samme tema p Foreldre.no. Kronikken ble senere publisert p TV2.no.

Folk er engasjert. Og det er noen argumenter som gr igjen blant de som mener man br vre avholds i julen. Nemlig at julen er barnas hytid. Og at julen br handle hundre prosent om barna.




Davy Wathne har ogs slengt seg p debatten og sier at hvis man har sm barn i huset, br hytiden feires p deres premisser:

"Jeg tror ikke p Gud og Jesu oppstandelse og har ikke den tilnrmingen til hytiden. Derfor er det lett for meg si at det er barnas hytid. For meg er det barna og barnas premisser som gjelder. Der er de vi br innrette oss etter.", sier han til TV2.no

Og da blir jeg litt forvirret. For hos oss er nemlig julen en familiehytid. N er jo barna selvflgelig en del av familien, og julen blir dermed ogs barnas. Men ikke bare barnas. Jeg innrette meg ikke bare etter dem.

Jeg skal ogs kose meg. Mannen min og. Og besteforeldre og onkler og tanter. Vi skal kose oss sammen.

Slik hadde nemlig julefeiringen fortonet seg dersom julen var barnas hytid:

Julen handler mye om tlmodighet og vente. Barn eier ikke tlmodighet. Og venting er alle barns strste fiende. Barn hater vente.

- Derfor hadde vi pnet alle lukene i kalenderen 1. desember.

- Vi hadde tent fire adventslys frste sndag i advent.

- Vi hadde spist pepperkakene samme dag vi bakte dem.

- Pepperkakehuset hadde ikke sttt fremme p hyllen i stua og fristet barna hver gang de gikk forbi. Det hadde vi knust og spist med en gang vi hadde satt det sammen.

- Alle de 24 episodene av Jul p Mnetoppen hadde gtt etter hverandre p repeat hele romjulen.

- Julefred hadde vrt et fremmedord. Det er vel ingen som har hrt om 17. mai-fred?

- Barna hadde ftt full tilgang til juletreet, og det hadde blitt pyntet kun med skeive julekurver og glorete julelenker i glanspapir.

- Vi hadde ikke fylt huset med levende lys.

- Vi hadde pakket opp alle gavene med en gang vi stod opp julaften morgen. Vi hadde ikke lagt dem under juletreet og bedt barna vente til etter middagen. Finnes det noe verre?

- Mor og far hadde ikke sttt p kjkkenet hele dagen og laget mat.

- Barna hadde vrt ute og lekt med hverandre. Ikke sittet inne og ventet, ventet og ventet.

- Vi hadde gtt ut i tog med trompeter og flyter.

- Julemiddagen hadde besttt av en plse i hnda p farten. Ikke ribbe, pinnekjtt eller lutefisk(!).

- Det hadde blitt arrangert akekonkurranser, skikonkurranser, hoppkonkurranser, sekkehopping, eggelp og snmannbygging hele dagen.

Dette er barna jul.

Puh.

Vi kommer i hvert fall til fortsette feire julen som en familiehytid der alles nsker og behov blir tatt hensyn til.

PS: For flere oppdateringer fra en familie der barna ikke alltid er i sentrum, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Helt middelmdig

Uansett hvor mye vi strever for bli gode foreldre, tror jeg vi alltid bare vil vre helt middelmdige.

Uansett hvor godt vi leser oss opp p barnepsykologi, setter oss inn i pedagogikkens verden, legger til rette, organiserer, passer p, lager regler, setter grenser, gir kjrlighet og prver gjre alt riktig, vil vi aldri bli perfekte foreldre.

Enten man velger en oppdragelse med regler, grenser og krav, eller om man velger en litt mer avslappet oppdragerform med f regler og mye frihet.


Helt middelmdig. Men god nok!

Uansett om vi leker med barna, ikke leker med barna, underholder dem, lar dem kjede seg, kjrer dem rundt til diverse fritidsaktiviteter, lager prinsesserom, lar dem klatre i trr, ikke lar dem f klatre i trr, bruker flere tusen kroner p julegaver til dem, kjper brukt i julegave, gir dem ull i julegave(!), er avholds, tar et glass vin foran barna, reiser p safari i sommerferien, drar p hytta i sommerferien, blir hjemme i sommerferien.

Jeg tror ikke det er mulig gjre alt riktig. For hva er egentlig riktig? Og finnes det noe riktig nr det gjelder barneoppdragelse?

Jo da, vi kjenner til noen grunnleggende ting, som at barn trenger mye kjrlighet og omsorg. Og vi vet at vi ikke skal la babyen ligge alene p stellebordet, at barn under tre r ikke skal ha honning og at vi ikke skal drikke oss full nr vi er sammen med barna.

Men jeg tror at uansett hvor mye vi strever for vre gode foreldre, er vi likevel bare snn midt p treet.

Det er en skremmende tanke. Men kanskje er det nettopp middelmdighet som er det beste?


Mye bra her. Men noen perfekt mamma blir jeg ikke.


Den franske filosofen Elisabeth Badinter, er forfatter av boka The Conflict. Der hevder hun hardnakket at barn trenger rammer og disiplin, og at vi slappe foreldre her i nord skaper sm tyranner ved vre s unnvikende i barneoppdragelsen.

Likevel, da hun ble spurt av Hadia Tajik i programmet P bortebane p NRK forrige uke, om hva slags mor hun selv hadde vrt til sine tre barn, svarte hun:

Middelmdig. Jeg tror at jeg, som et overveldende flertall av alle mdre, har gjort alt jeg har kunnet, har gjort feil og har gjort ting jeg angrer p i dag. En mor er menneskelig og begrenset, og man kan vre en bedre mor for ett barn enn for et annet, og det er mye man ikke kan forst hos et barn. Enten man er norsk, fransk eller afrikansk er det det samme - vi er alle mdre som kan ta feil. Enten man er den type mor som gjr alt for barnet sitt fordi hun er redd for gjre barnet frustrert, eller en streng mor, vil man uansett bare vre middelmdig. P det punktet tror jeg at Freud hadde rett: en oppvekst er alltid mislykket.

Hva tror du? Er vi bare helt middelmdige?

PS: For flere middelmdige oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Pappahjerte - Fra ungkar til far

Jeg har endelig ftt lest boka til Pappahjerte, eller Peter Kihlman, som hjertet egentlig heter.

Det har blitt noen timer med snrr og trer, men ogs med mye latter. Pappahjerte skriver veldig gjenkjennelig om det bli far. Selv om jeg absolutt ikke er noen far selv.




Akkurat som Pappahjerte, var jeg ikke spesielt interessert i barn fr jeg fikk mine egne. Jeg likte ikke barn en gang. Og jeg likte enda mindre folk som fikk barn. De ble jo helt oppslukt i babyen og glemte helt vre seg selv.

Boka handler om Peters panikk for bli far. For bli nettopp en snn pappa som bare snakker om babyen sin, som drar fram mobilen p fest og viser frem bilder av barna, og som gr rundt og forteller alle barnlse at de ikke vet hva ekte kjrlighet er fr de har ftt barn selv.

Usj, snne bedrevitere har vi vel alle vrt utsatt for.

Men s viser det seg jammen, at disse ekle foreldrene, som pstr at selve meningen med livet er barn, faktisk ikke tar s veldig feil likevel. Og plutselig sitter Pappahjerte der selv p fest, med mobilen, og viser frem bilder av Plutten.

Nr Mammahjerte blir gravid, kommer de store tankene. S store at man nesten blir litt svimmel. Tanker om hvordan vi blir til, hvordan menneskekroppen er en fantastisk maskin der alt passer helt perfekt, og ikke minst, om universet.

Pappahjerte skriver om gravidhormoner, fdselsforberedende kurs, selve fdselen, det frste bleieskiftet, trilleturer, ammepupp, arvekarusellen (eller arve-pyramidespillet), kvalitetstid, pappaperm, parforholdet etter man fr barn, barn og elektronikk og barnehagestart.

Kapittelet der Pappehjerte er med p fdselsforberedende kurs, er et absolutt hydepunkt!

Har du barn? Skal du ha barn? Kjenner du noen som har barn? Er du mann? Dame? Det lett kjenne seg igjen i Pappahjertes beskrivelse av bde tiden fr barn, graviditeten og tiden etter man han blitt foreldre.

Pappahjerte-boka er en morsom, og bittelitt alvorlig, bok med hy gjenkjennelsesfaktor.

Anbefales!

Er det flere her som har lest den? Hva synes du i s fall?

.

Er det greit drikke alkohol nr man er sammen med barn?

Ribbelukta fyller huset. Peisen knitrer og Hanne Krogh synger om julestjerna fra anlegget. Den plata har gtt p repeat i flere uker allerede. Appelsinskallet vrir seg der det henger over peisdra, mens det sender ut deilig appelsinduft i stua. Korken til en julel popper p kjkkenet. Det hvite skummet bruser og renner forsiktig over kanten p glasset.




Treet er pyntet. Skeive flettekurver og fargerike julelenker i glanspapir snirkler seg rundt de grnne grenene. Tiden der juletreet faktisk s fint og symmetrisk ut er over. N er det fire, sm barnehender som pynter treet.

De samme barnehendene sitter p stuegulvet og bygger Lego. De har ftt pne n julegave hver. En nye utvalgt gave, som holder dem opptatt mens vi voksne lager mat og dekker p bordet.

Dette kaller jeg julestemning.

Vi er ikke avholds nr det gjelder alkohol. Men etter barna kom, har jeg vrt s sliten og tom for energi at ett lite glass rdvin sender tankene mine rett til den gode, myke senga mi. Dessuten sliter jeg veldig med migrene i perioder, og det ene rdvinsglasset har ogs en stygg tendens til gjre meg sengeliggende i flere dgn etterp. Det er det ikke verdt.

Dessuten hadde jeg en litt over gjennomsnittet vill ungdom- og ung voksentid, s jeg fler jeg fikk rast godt fra meg fr jeg fikk barn.

Mannen tar seg gjerne en l p lrdagskvelden. Og han kommer helt sikkert til ta seg bde to og tre til julemiddagen. Det kan hende jeg tar meg et glass rdvin. Men mest sannsynlig kommer jeg til skeie ut med et glass Pepsi Max.

Jeg mener det er helt greit drikke alkohol nr man er sammen med barna, s lenge det ikke blir for mye.




Mange mener man br vre helt avholds nr man har barn. Det kan jo skje noe som gjr at man m ut og kjre. Plutselig sykdom, eller en ulykke, som krever en tur til legevakten. Jeg synes det hres fryktelig slitsomt ut g rundt og ta hyde for at det kan skje noe hele tiden. Mest sannsynlig skjer det ingen ting. Og skulle uhellet vre ute, kommer man seg helt sikkert til legevakten p annen mte. Det finnes jo familier som ikke eier bil. Jeg vil ikke kalle de uansvarlige av den grunn.

drikke alkohol nr man er sammen med barn, er ikke galt i seg selv. Det er nr det blir for mye, at det blir et problem.

Det finnes dessverre mange barn som gleder seg til at julen er over og hverdagen starter igjen.

I en fersk underskelse gjennomfrt av Ipsos MMI p vegne av alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL, innrmmer 16 prosent av alle foreldre at de har drukket seg beruset foran barn.

Mange sier ogs at de har gtt over sine egne grenser med alkoholbruken. Hele 28 prosent sier at de har oppfattet andre foreldre til stede som beruset.

Hele 300.000 personer har sagt i fra om at de kan huske at foreldrenes drikking har delagt julestemningen.

Det er ikke greit.




Noen alkovett-rd fra AV-OG-TIL:

  • Tenk deg om fr du er i situasjonen.Bruk alkovett. Bestem deg p forhnd om, eller hvor mye du skal drikke.
  • Srg for ha flest anledninger sammen med barn og ungdom uten alkohol.
  • Finn praktiske lsninger som tar hensyn til barna, de trives best med voksne som oppfrer seg som de pleier.
  • Vil du drikke nr du er sammen med barn, drikk mindre enn du pleier.
  • Husk at barn merker endringen i voksnes oppfrsel nr de drikker raskere enn det voksne tror.
  • Hvis du ser at barn har det vanskelig p grunn av andre voksnes alkoholbruk ? ta kontakt med barnet.
  • Ta kontakt med hjelpeapparat som for eksempel barnevernsvakten, dersom du observerer omsorgssvikt. 116 111 er alarmtelefonen for barn og unge.
  • G inn p AV-OG-TIL sine Facebooksider og diskuter alkoholbruk sammen med barn.

Hva mener du? Er det greit drikke alkohol nr man er sammen med barn?

PS: Flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

De vanskelige julegavene

//Inneholder reklame

Hvert r ligger jeg etter med julegavene. Jo da, jeg har ftt noen i hus. Men p langt nr alle. Og juleklokkene tikker, eller ringer. Og i gr var det faktisk bare to uker igjen til jul.




Men hva gir man til folk som har alt? For helt rlig, de fleste har jo alt de trenger i dag. nsker man seg noe, gr man bare og kjper det.

Mannen er ekspert p nske seg noe til jul, i god tid. Og s gr han hen og kjper det selv. Gjerne to uker fr julaften. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tuslet tilbake til butikken og byttet julegavene hans. Fr jul.

Jeg er ingen stor tilhenger av kjpe gaver bare for kjpe noe. Jeg liker kjpe noe jeg vet mottakeren virkelig trenger, eller har lyst p men ikke unner seg selv. Eller aller best, noe de ikke vet at de har lyst p. Enn...




Her er mannens topp tre julegaveliste:

Golf-stsh

Alt som har med golf gjre. Helst teknisk. Snne dingser som mler svingen, saker som mler ballretningen og ting som mler farten p ballen. Jeg har rlig talt ikke peiling. Men er det teknisk og kjpt i en golfbutikk, ja da blir mannen fornyd.

lsmaking for to

Dette er alltid en hit. Og s er det veldig greit gi noe jeg kan bli med p selv ogs.

Tfler

Ja, han nsker seg faktisk tfler. Og nr du ser her, skjnner du hvorfor:



Og her er min liste:

Hundekjring

Jeg har alltid hatt lyst til prve hundekjring. Tenk deg en dag ute p vidda. Bare snen, fjellene, vinden, hundene og deg. Ja, ogs hundefreren da. Og de du velger ta med deg. Det virker liksom bde rft og tft samtidig som det ser veldig koselig ut.



Spa og massasje

Ja takk! Alltid!

Boka Humans og New York

Er du p Instagram? Da m du flge profilen Humans of New York. Det er fotografen Brandon Stanton som str bak bde Instagram-profilen og boka. Han vandrer rundt i New York og tar bilder av helt tilfeldige mennesker og lar dem f fortelle en liten bit av livshistorien sin. S lar han dem g videre. Det er helt fantastisk f innblikk i andre tilfeldige og totalt ukjente menneskers liv p den mten. Jeg har blitt fullstendig hekta. S hekta at jeg har lyst p boka.




Hva nsker du deg til jul?

//Innlegget er sponset av YouWish

Pepperkakeidyll

Niiiiiiih, roper Lillesster og putter nonstop-posen under genseren.

Den er miiiiiiin!

Lillemann hopper ned fra stolen og bykser bort til Lillesster.

Gi meg den, sier han og tar et godt tak i genseren hennes.

Den er alle sin!

Jeg sukker tungt og lener meg tilbake i stolen. Setter pekefingeren mellom yebrynene og trykker lett.

Mamma! Mammmmaaaaa! roper Lillesster og padler med beina mot storebroren.

Mammmmaaaaa! roper Lillemann og griper etter fttene til Lillesster.

Ja, ja. De sier vel fra hvis en av dem blir alvorlig skadet, tenker jeg og lukker ynene.




Vi hadde gledet oss hele dagen til bake pepperkaker og pepperkakehus. Eller pynte pepperkaker og pepperkakehus. Pepperkakedeigen var ferdigkjpt. Og huset var av typen modulhus. Kjpt ferdig i eske p harryhandel i Svinesund.

Det var sndag ettermiddag. Jeg ble vekket allerede klokka halv seks av to unger som hoppet i sengen min og lurte p om vi skulle bake pepperkaker snart.

Jeg forklarte dem s godt det lot seg gjre at vi frst skulle spise frokost. Deretter handle. S skulle vi ut og ake, s spise middag, og s ble det pepperkakebaking.

Barna hadde knapt tid til spise frokost. De lp rundt i huset med ei halvspist brdskive i hnda mens de sang julesanger og maste etter pepperkaker. I butikken gikk de fullstendig bananas, og insisterte p at vi mtte ha bde Kinderegg og bruspulver p pepperkakehuset.

Ake-daten var morsom i nyaktig ti minutter. S ble de kalde og ville bare hjem ... og bake pepperkaker. Vi avlyste planlagt lammesteik-middag, og tok en kjapp restemiddag i stedet.

S. Endelig. Endelig var det tid for pepperkakebaking.


Pepperkakeidyll

Planen var at vi skulle innlede med tenning av to adventslys mens vi leste dikt nummer to i kor:

S tenner vi to lys i kveld,
to lys for hp og glede.
De str og skinner for seg selv,
og oss som er til stede.
S tenner vi to lys i kveld,
to lys for hp og glede.

De forventningsfulle barnesmilene skulle lyse i skinnet fra de lilla lysene, og vi skulle holde rundt hverandre og gynge lett frem og tilbake p stolene mens vi fremsa diktet.

S skulle jeg sette p julemusikk, knyte juleforklr p barna og rufse dem i hret.




Jeg skulle kjevle ut deigen og la barna trykke ut mann og kone mens jeg smeltet sukker og limte huset sammen. S skulle pepperkakene f godgjre seg i ovnen mens vi pyntet pepperkakehuset.

Vi skulle sniksmake p nonstoppene og f mel p nesa, mens vi tyset og tullet og hadde rollespill med seigmennene.

Jeg skulle si Au, au, auuuuu. nei, ikke spis armen min da! med rar stemme, mens ungene tok sm biter av seigmennene og lo trillende barnelatter slik bare barn kan.

Det ble ikke helt snn...

Det begynte ganske bra. Da jeg tente lysene, satt ungene som to tente lys selv. De byttet ut ordet lys med bsj i diktet, men det var bare moro.

Lillessters sm hender klarte ikke stikke ut deigen skikkelig med formene. Grisen hang fast i resten av deigen da hun skulle ta den ls. Men midt i gjre-selv-alderen som hun er, nektet hun selvflgelig ta imot hjelp. Til slutt satt hun p kne opp bordet og trykket formene ned i deigen med full kraft.

Jeg prvde forsiktig si at det kunne hjelpe rikke formen litt frem og tilbake for lsne grisen. Men nei, gode rd var absolutt ikke velkomne.

Hun ble mer og mer frustrert og veltet melposen ned p gulvet i det hun kastet armene ned langs siden i et stort sukk. Melposen traff Lillemann p vei ned, og en liten kledelig melflekk p nesa ble plutselig en hel femring badet i mel.

Til slutt satt Lillesster seg p andre enden av bordet med nonstop-posen.




Jeg gr ut, jeg, sa Lillemann plutselig og dro p seg vinterskoene.

Gr ut?, sa jeg forskrekket. Du kan ikke g ut n, vel? Vi skal jo lage pepperkaker!

Men jo, han ville ut til noen kompiser. Frst sa jeg nei. Dette var ikke en kompiskveld. Han hadde jo gledet seg til dette i flere dager. Men s kom jeg p at det kanskje egentlig var helt greit likevel, s jeg sa okei da, og vinket ham avgrde.

S satt jeg der alene da, og stakk ut pepperkaker. Det ble tre brett til slutt. Det ene brettet glemte jeg i ovnen, s bde konemor, mannen, grisen og snmannen ble svarte.

Det andre brettet mistet jeg i gulvet da jeg skulle lirke de ferdige kakene over p risten. Halvparten knakk.

Jeg fikk omsider limt huset etter ha knekt to vegger og halve pipa i prosessen.

S var det tid for pynting.

Lillesster hadde funnet frem en plate med spiselige fotballer fra Lillemanns femrsfeiring. Hun synes det var en strlende id med fotball-pepperkakehus. Jeg prvde tviholde p det tradisjonelle nonstop- og seigmannhuset, men ble fort overkjrt av en tre r gammel hardbarka fotballentusiast.


Fotballpepperkakehus. Ja, ja. Hvorfor ikke.

Vi hadde akkurat pyntet ferdig taket, da Lillemann kom dundrende inn dra. Resten av kvelden gikk det slag i slag:

Ungene kranglet om hvem som skulle pynte hvilken side av huset, hvem som skulle ha den hvite glasuren og hvem som skulle ha den grnne. De kastet nonstop p hverandre. Og p meg.

Lillemann blste ut adventslysene, til Lillessters store frustrasjon. Jeg tente de igjen, og han blste de ut igjen. Til slutt fikk han Lillesster med p laget, og de gikk rundt og blste ut alle lys i hele huset.

Hanne Kroghs julestjerne-sang hadde ikke sjans til bryte gjennom lydnivet, og Lillesster fikk til slutt vondt i magen etter ha tmt s godt som hele nonstop-posen.

Vi var veldig uenige om nr huset skulle spises. Ungene mente med en gang, jeg mente i romjulen. Denne diskusjonen vant jeg. Vi var ogs veldig uenige om hvor huset skulle st. Ungene mente p gulvet. Jeg mente hyt oppe p hylla.


Less is more, sa du?

Vi kom heldigvis i ml til slutt. Det ble bde pepperkaker og pepperkakehus. Selv om veien dit ikke ble helt som forventet.

N er det heldigvis lenge til neste gang.

PS: For flere frjuls-oppdateringer om vr juleidyll, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.


Karakterer i barneskolen

Jeg har ftt en liten snik pik p morgendagens program P bortebane p NRK. Der reiser stortingsrepresentant Hadia Tajik til Nederland og Frankrike for se p disse landenes holdninger til skole og barneoppdragelse.


Bildet er en skjermdump fra programmet.

Barn i Nederland begynner p skolen nr de er fire r, og fr karakterer fra de er seks. Tolv r gamle, velger barna videre studieretning. Da skilles elevene og deles inn i tre ulike niver. En strm frer til universitetet, en til hyskoler og en til yrkesfag.

Eller, barna velger ikke retning selv. Hvilket niv elevene havner p, bestemmes av lreren og resultatet av en test.

Barna fr ogs nivinndelt undervisning fra tidlig alder.

Rektoren p den nederlandske skolen, Wieneke Reith, rister p hodet over vrt norske skolesystem.

Hun sier:

Da jeg var barn, var det en stor gruppe, der alle elevene fikk den samme undervisningen. Enten man var for smart og kjedet seg, eller man hadde problemer med henge med. Det var veldig frustrerende. Dette gjr ikke barn lykkelige. Det beste er gi barna utdannelse p et niv som passer dem.




Hadia Tajik spr videre om rektoren ikke er bekymret for at nr s sm barn blir vurdert i henhold til deres niv, vil pvirke hvordan de ser p hverandre? At jeg er smartere enn han er, eller han er smartere enn meg?

Rektoren svarer:

Det skjer. Men s er det ogs et sprsml om hvordan eleven takler det. I lpet av alle disse rene elevene gr p skolen, fr de hele veien undervisning p forskjellige niver. De vet at de barna som er best i matte, kan vre drligere i sprk. Og s har man noen stjerner i gymnastikk og andre i kunst. S jeg tror de allerede er vant til tanken om at det er forskjeller mellom dem. Jeg tror vi trenger at barna er forskjellige, akkurat som vi trenger at folk er forskjellige i samfunnet vrt. Vi skal feire forskjellene i skolen."

Jeg synes dette er veldig interessant. Jeg liker tankegangen om feire forskjellene mellom oss. Det er vi voksne som mener barna har behov for bli sknet for annerledeshet. Mitt inntrykk er at barna egentlig ikke bryr seg s mye om det.

For det er jo ikke noe galt i at barna lrer p forskjellige mter og har forskjellige evner. At noen er flinke til pugge, mens andre lrer mer visuelt. Ei heller at noen er flink i norsk, mens andre er flink i kjemi.

Jeg mener ogs at barn ikke tar skade av bli stilt krav til, og jeg er pen for gi karakterer i barneskolen.

Men siden jeg ikke har skolebarn enn selv, skal jeg vre litt forsiktig med uttale meg. Jeg mener uansett alle barn har rett til tilpasset undervisning. Bde de som synes skolen er vanskelig, og de som trenger flere utfordringer.

Hvis du vil se programmet, gr det i morgen, alts tirsdag kveld klokka 21.30 p NRK.

Hva mener du om karakterer i barneskolen og nivinndelt undervisning?

PS:For flere oppdateringer med eller uten karakterer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Livet er urettferdig

Dagens foreldre er veldig opptatt av at alt skal vre likt. Vi vil jo helst ikke utsette barna vre for motstand eller la dem f oppleve noe som gjre at de m kjenne p vonde flelser.Alt br vre likt s ingen barn fr nrkontakt med flelser som sorg, sinne, skam eller sjalusi.

Derfor lager vi regler og rutiner som fjerner de vonde forskjellene blant oss.


Det er s slitsomt vre lik alle andre

De fleste skolene har for eksempel sluttet lage morsdags- og farsdagskort i skoletiden, tilfelle noen barn ikke har en mor eller en far.

Noen skoler dropper ogs julefesten slik at de som ikke feirer jul ikke skal fle seg utenfor.

Vi laget regler for bursdagsinnbydelser, bursdagsfeiringer, gaver og antrekk, slik at alt blir likt, og ingen stikker seg ut p verken den ene eller den andre mten.

Vi innfrer forbud mot la elevene f snakke om sommerferien sin i klassen, i tilfelle noen elever ikke har vrt p dyre, fine ferier.

Ekspertene uttaler seg stadig om hva vi skal gjre for f trygge, flinke barn, og hvordan vi kan unng sjalusi, sinne og trass. For snne dumme flelser vil vi jo ikke ha noe av, vil vi vel? Vi vil ha flotte, snille, glade og lykkelige barn. Hele tiden!

Og mye av dette er fint, tanken er i hvert fall god. Vi nsker jo ikke at noen skal fle seg utenfor og bli lei seg.

Men jeg lurer p om det kan bli litt mye, og virke mot sin hensikt. For livet er jo som kjent urettferdig. Barn er forskjellig, heldigvis. Og i stedet for lre barna verdsette forskjellene blant oss, visker vi ut forskjellene og later som de ikke eksisterer.

Av og til lurer jeg p hvor dette skal ende. Jeg mener, det er jo fortsatt en masse forskjeller ta tak i. Det er fortsatt mange steder vi kan lage regler slik at barna vre slipper kjenne p disse dumme, vonde flelsene.

Under har jeg laget en liste over ting jeg synes vi voksne br gjre noe med, slik at de sm prinsene og prinsessene vre blir enda lykkeligere og livet litt mindre urettferdig:


Helt likt

Alkohol

Kjp av alkohol br utsettes til den siste dagen i desember det ret klassekullet fyller 18 r.

For hvor kjipt er det ikke fylle r p slutten av kalenderret? Nr de andre elevene i klassen har drukket seg full hele vren, sommeren og hsten. Og s har du n eller to stakkarer som ikke fyller fr i desember. For unng at disse skal fle seg utenfor, og miste venner, br vi innfre en ny regel, der alkohol kun er tillatt fra slutten av desember det ret man fyller 18. S blir det likt for alle.

Frerkort

Det samme gjelder frerkort. Ingen fr kjre opp fr i desember det ret man fyller 18. P den mten unngr vi at de som fyller sent p ret, str utenfor det glade rnemiljet.

Gaver

Makspris p jule- og bursdagsgaver fra familien.

Det kan vre veldig srt komme p skolen etter juleferien, eller etter bursdagen, og fortelle at man fikk ullunderty i gave. Mens klassekompisene viser frem bde sykler og skiutstyr eller Canada Goose-jakker til flere tusen kroner. Vi br innfre en makspris p gaver til barna p, ja la oss si 300 kroner. Til sammen. S slipper noen barn fle at de fr kjipere gaver enn andre. Det kan vre en vond flelse.

Besteforeldre

Ingen besteforeldre fr bli syke eller d fr barnebarna er 15 r.

Det er unektelig kjipt vre den eneste i barnehagen eller i klassen som ikke har besteforeldre. Sprsml som Hva fikk du i gave av besteforeldrene dine? kan vre vonde svare p for sm barn. Har du barnebarn, og absolutt m g hen og d, synes jeg vi skal innfre en regel om at besteforeldrene m finne en erstatter.

Helgene

Totalforbud mot snakke om hva man har gjort i helgene.

Det er ikke gy vre den eneste som ble tvunget med p skitur med foreldrene i helgen, nr resten av klassen har vrt p kino, p badeland eller p teknisk museum. Her synes jeg lrerne m sette ned foten, og forby elevene snakke om hva de har gjort i helge. Akkurat som med feriene.

Eventuelt kan skolen sende helgeplaner med elevene hjem p fredag, der det str et utvalg aktiviteter familien kan velge mellom. Foreldrene br ogs holde kontakt med hverandre slik at man unngr at bare n gr p skyter.

Kun ett barn per familie

Det kan vre srt og vont bde vre den eneste i klassen som er enebarn, og den eneste som har fire ssken. Ved innfre en regel om kun ett barn per familie, visker vi ut de vonde forskjellene.

Samtidig slipper barn med ssken forholde seg til vonde flelser som sskensjalusi, sskenkrangling, slssing og bli utsatt for det utrolig irriterende mantraet om at man m vente p tur.

Idrett

Noen barn er lange, andre er korte. Noen er tynne, andre breie. Dette er kilde til frustrasjon for mange.

Ikke bare m barna forholde seg til synlige fysiske forskjeller mellom hverandre, de m ogs forholde seg til fysiske begrensninger som blir veldig synlige i idretten.

Det er klart det er kjipt vre den eneste i venneflokken som er for lav til kunne bli basketballstjerne. Eller som har for stor rumpe til kunne danse ballett, for stive bein til turne eller er for hy til bli profesjonell skihopper. Jeg husker selv hvor lei meg jeg ble da det gikk opp for meg at jeg kom til bli altfor lang til kunne bli grasis ballerina.

Jeg synes vi skal innfre n idrett for alle i klassen. Eller maks tre som de m velge mellom. Gjerne fotball, hndball eller bordtennis. S slipper noen barn f knust sine drmmer, mens de ser p at andre jevnaldrende gjr det godt.

Skoleuniformer

Og s m vi ikke glemme skoleuniformer, maksvekt p barna, like regler for type mobil og annet elektronisk utstyr, like bursdagskaker, like gaver i adventskalenderen, like pennal og maks antall fargestifter per elev.

Alle foreldre br ogs skjerpe seg med tanke p klesstil, synlige tatoveringer, bakeferdigheter og generell oppfrsel og utseende, slik at ingen tenringer trenger kjenne p den vonde flelsen det er vre flau over de dustete foreldrene sine.

Her kan du lese mer om mitt syn p mobbing og likhetstyranniet:

Fkk lykke!

Det er verre vre annerledes nr alle er like

La n barna f seg en p tryne!

La n barna f kjenne p alle flelsene sine, da!

PS: For flere oppdateringer, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram ? casa_kaos

.

Rart det der...

Ikke heng i lommene mine! sier jeg og vifter med armene bak meg.

Femringen har tatt et godt grep i baklommene p buksa mi og sklir bortover gulvet p sokkelesten mens jeg gr rundt med stvsugeren.



Ikke klatre p meg, sier jeg og plukker en unge ned fra ryggen min. Jeg sitter p gulvet og sorterer puslespillbiter. Treringen benytter alltid anledningen til en klatretur s fort jeg setter meg ned p gulvet.

Nei! Ikke noen sverdkamp n, sier jeg til Lillemann som kommer hoppende bortover gulvet med den ene hnden p ryggen og et plastsverd i den andre. Jeg str p kjkkenet og skreller poteter.

Nei, n vil mamma drikke kaffen sin i fred, sier jeg og lfter en liten kropp ned fra bordet. Du kan leke hund p gulvet, sier jeg og tar en slurk av den varme kaffen. Lillesster ser opp p meg, sier voff, voff og klatrer opp p fanget mitt.

Men s snart det er badetid, da er begge barna som forduftet. Eller leggetid. Borte vekk. Eller nr det er tid for pusse tenner, brste hr, klippe negler eller kle p seg. Da er de umulig finne.

Da kan de vre musestille, veldig, veldig lenge.

Rart det der...

//Reklame

PS: Husk at n fr du 50 prosent p alle produkter fra Allfoto.




Rabatten gjelder helt frem til 31. desember. Men skal du ha fotobker eller veggdekorasjoner til jul, er bestillingsfristen 11. desember. Og 14. desember for fotokalendere og andre fotoprodukter.

G inn her, og bruk rabattkodenCKFEMTI

PSS: For flere oppdateringer fra Casa Kaos, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Jeg bjeffer ikke, jeg er bare tydelig

Du bjeffer snn, sier mannen og ser oppgitt p meg.

Kan du ikke heller si fra p en annen mte?

Jo da, det kan jeg, tenker jeg. Men da fr du det ikke med deg.




Jeg liker gi kjappe og tydelige beskjeder. Dagene gr s fort. Det er s mye som skal ordnes og gis beskjed om.

Som for eksempel nr mannen gang p gang henger jakka si slik at ingen andre fr brukt knaggen i yttergangen.


Fryktelig irriterende!


Da nytter det ikke si: Duuuuu. Kjre kosemosen min. Vet du hva? Jeg fr ikke hengt opp jakka mi jeg, nr du henger din opp p den mten der. Smusk, smusk, smusk.

Da registrerer han at jeg ikke fr hengt opp jakka mi. Og s lurer han p om godtebutikken kanskje er pen i kveld, siden jeg smusker ham i ret.

Nei, da er det mye mer effektivt rope fra gangen: Ikke heng jakka di over alle knaggene!


Snn, ja!

Det gjelder nemlig gi klare beskjeder om hva han skal eller ikke skal gjre. Ingen utenomsnakk. For da forsvinner beskjeden i alle de andre ordene.

Men jo da, jeg skjnner at jeg kan virke litt bjeffete. Og jeg prver ta hensyn. I dag tidlig fr mannen dro avgrde p jobb, sa jeg med mild stemme:

Du. Jeg kunne egentlig tenke meg dra en tur innom treningssenteret fr jeg henter ungene i barnehagen i dag. Kanskje du vil vre med?

Ja, jo, det kunne han kanskje tenke seg. Og s hoppet han inn i bilen og kjrte til jobben.

N har det seg snn at hvis jeg skal rekke trene fr jeg henter barna, m jeg ta bilen.

Da mannen omsider kom putrende inn p grdsplassen, var det for sent trene. Jeg var snn passe sur og lurte p hvorfor han ikke kom hjem litt tidligere. Eller hvorfor han ikke ga beskjed om at han ikke rakk hjem i tide.

Mannen s ut som et sprsmlstegn der han sto. H? Nr hadde jeg sagt at jeg skulle trene i dag?

Ja, der kan du se. Hadde jeg sagt klart og tydelig: Kom hjem med bilen klokka halv tre! Jeg skal trene! med trykk p hver stavelse ...

Ja, da er det i hvert fall strre sjanse for at han hadde ftt det med seg.

Bjeffer du? Eller er du bare tydelig?

PS: For flere oppdateringer om vrt romantiske forhold, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.

Brl som en lve

//Inneholder reklame

Det krever sitt barn vre lve hele dagen.


Roaaaaaaarrr

Hyt og lavt, inn og ut, hoppe litt i sofaen og skli p gulvet, lpe opp trappa og ta gelenderet ned, opp p kjkkenbenken, ned under kjkkenbordet, snurre rundt s fort at man blir svimmel, jage hverandre rundt i huset og rive ned noen bker fra bokhyllen i farta.

Og s nekte rydde opp etter seg, knise og fnise og lpe og gjemme seg.

Jeg fatter ikke hvor de fr energien sin fra. Jeg hadde aldri orket holde det tempoet. Men s nrmer jeg meg frti og, da. Kan ha noe med det gjre.



Vitaminlver er i hvert fall veldig populrt her i huset. n lve hver dag til frokosten gir barna hele 10 vitaminer. Slik at de kan ta noen runder til rundt i huset, og rive ned enda flere bker og kanskje et par potteplanter ogs.

Lvene har fruktsmak, og smaker kjempegodt. S godt at jeg som regel m skru igjen korken med n gang, sprette opp pekefingeren og si med passe sinna stemme: Nei, bare n til hver. Bare n om dagen!


Nei... Bare eeeeeeeen.

Og s hiver jeg innp to selv. Men det er fordi jeg nrmer meg frti.

Vitaminlvene finner du i dagligvarebutikkene. Hvis det er flere her som har sm lver hjemme.


//Innlegget er sponset av Biopharma

M barna alltid lre noe?

Alt skal vre s lrerikt og utviklende i dag. Uansett hva barna holder p med, er det visst veldig viktig at de lrer noe og utvikler seg p en eller annen mte.

De skal utforske, eksperimentere, trene, stimuleres og aktiviseres.

 


 

 

Babyleker skal stimulere sansene og utvikle motorikken og koordinasjon mellom ye og hnd.

Smbarnsleker skal stimulere sprkutviklingen og utvikle balansen, styrken, finmotorikken og koordinasjonen.

Barnehagebarn skal stimulere empatien og utvikle nysgjerrigheten, kommunikasjonsevnen, mestringsflelsen, motivasjonen, hukommelsen og tidsforstelsen.

Apper, bker og leker til frskolebarn skal lre barna bokstaver og tall. Men si meg en ting, er det ikke nettopp det barna skal lre p skolen da?

I dag er alle leker og spill s pedagogisk riktige, at det nesten er flaut si at barna mine fr spille Lego-Batman p iPaden. Der lper Batman rundt p jakt etter Joker, mens han slr i stykker blomster og bord med bare knyttneven og samler legoklosser og mynter. Det finnes ingen form for lring, stimulering eller utvikling. Men pokker s morsomt det er. Jeg har blitt helt hektet selv.

 


S gy, men null lring. 
 

Barna skal ogs forberedes. De skal forberedes p barnehagen, forberedes p skolen, forberedes p bli voksen, forberedes for alt!

De skal ve p regler, rutiner og forventninger.

Kommer ikke snt som regel av seg selv da? M alt ves p? Hele tiden?

Kan ikke barna f lov til bare leke? Og ha det gy. Uten at de p dd og liv skal lre eller utvikle noe?

Synes du det er viktig at leker, apper og spill gir barnet noe mer enn bare moro?

 

PS: For flere upedagogiske oppdateringer helt uten lring og utvikling, flg meg gjerne p facebook eller p Instagram - casa_kaos

 

Parterapi p boks

Det er ikke lett ta vare p forholdet i den verste smbarnstiden.

Jeg tror det er viktig og legge lista lavt og ikke forvente de helt store romantiske utskeielsene. Kjrestetur til Roma og spontansex p kjkkenet fr vente noen r.

Men det jeg savner aller mest i forholdet vrt, er de lange samtalene. Fr vi fikk barn, kunne vi sitte i timevis hver kveld og bare snakke og snakke og snakke. Om jobben, om fremtiden og om den nye huset. Store og sm ting.



I dag er vi s slitne nr ungene endelig er i seng, at vi synker ned i sofaen og griper etter fjernkontrollen. Det spiller ikke s stor rolle hva som er p tv, bare det er noe.

I lpet av dagen bestr samtalene vre stort sett av korte beskjeder: Har du sett den stripete genseren til Lillemann? Jeg setter p en maskin med mrkt n. Skal du ha med no skittenty m du komme med det n! Gidder du kjre ungene i barnehagen i morgen tidlig, eller? M du alltid sette skitne fat i kjkkenkummen? Kan du ikke sette dem p benken i stedet?

Men s kom vi over Fuelbox. Samtaler p boks. Det er rett og slett en boks med sprsml delt inn i forskjellige kategorier. Man trekker et kort, og stiller hverandre det sprsmlet som str p.



Okei, la oss prve. Vi rigget til for en helkveld med reker og vann (Her burde det sttt hvitvin, men vi hadde ikke klart holde oss vkne hvis vi hadde pnet en flaske vin. S det ble vann).

Okei. Frste kort. Kategori Snikksnakk:



Du likner i hvert fall p hun i Kill Bill. Ehm... Uma Thurman, kommer det fra mannen.

H? Likner jeg p henne, svarer jeg og ser ned p hendene mine. Hun har visst ekstremt store hender.

Ja, litt., sier mannen.

Javel. Okei. Det kan jeg vel leve med.

Jeg da? spr mannen.

Hvem likner jeg p?

Du har i hvert fall nesen til Tom Cruise, sier jeg og ler.

Okei. Dette gr jo bra. Neste kategori. Erotikk og sex



Ingen ting, sier jeg og gjesper.

Alt, sier mannen og klr seg i ret.

Og s gr vi videre.

Kjrlighet og romantikk:



Ehm ..., sier mannen og ser opp i taket.

Ehm ..., sier han en gang til et halvt minutt senere og klr seg i hodet.

Tja ..., sier han og setter albuen i bordet mens han hviler haka i hnden.

Nei, hva kan det ha vrt da ...?

Etter en stund m han kaste inn hndkleet og innrmme at han ikke kommer p noe.

Jeg tenkte egentlig jeg skulle se skikkelig streng ut og kanskje bli litt sur, men s kommer jeg ikke p noe jeg heller.

Okei, jeg er nok ikke den mest romantiske typen. Jeg er ikke en snn som kjper blomster, tenner stearinlys, overrasker med hjemmelaget middag og nusser mannen i ret mens jeg hvisker ste sm ting til han.

Men etter hver kommer vi frem til at jeg er ganske romantisk p min mte. Jeg liker gi jule- og bursdagsgaver som er veldig personlige. Ofte bruker jeg lang tid p planlegge, fikse og ordne, slik at mannen fr akkurat det han nsker seg, uten vite at det er det han vil ha. Gjerne en opplevelse. Og det er jo romantisk, er det ikke? Jeg stikker ikke innom en bokhandel den 23. og grabber med meg en krimbok, liksom.

Og av og til lar jeg mannen f styre fjernkontrollen. Og s hender det at jeg gr inn p soverommet og plukker opp skittentyet hans, selv om jeg sier at jeg ikke vasker noe annet enn det som ligger i skittentykurven. Og noen ganger finner jeg p noe med ungene i helgene, og lar han sove ekstra lenge.

Mannen derimot, er veldig romantisk. Han kommer hjem med blomster, gavekort p massasje og bker han vet jeg nsker meg. Helt uten noen spesiell anledning. Og s er han kjempeflinkt il lage mat, og plutselig disker han opp med et deilig mltid til meg, helt uventet.

Til gjengjeld er han ganske drlig p kjpe gaver. Han m ha en liste der det str helt konkret hva jeg nsker meg, og hvor de selger det.

Vi ble enige om at vi egentlig utfyller hverandre ganske bra.

Neste kort:



Det var fra far", sier mannen. "Han sa alltid at jeg mtte f meg en skikkelig utdannelse. Det var et godt rd. Du da?

Kanskje ikke et konkret rd, men mamma var veldig tolerant og lrte meg at det var viktig akseptere folk som de var, uten dmme, sier jeg og savner plutselig mammaen min.

Hos oss stod dra alltid pen. Uansett hvor folk kom fra og hvilken bagasje de hadde med seg. Mamma synes korrekte perfekte mennesker var fryktelig kjedelige. Og det kan jeg vel til tider vre enig med henne i.

Ny kategori: Familie, barn og konomi. Hvilke verdier nsker du skal gjennomsyre vr familie?




Og her er vi heldigvis s enige at det nesten blir litt kjedelig:

Toleranse, glede, omtanke for andre, takknemlighet, mye latter, fysisk utfoldelse, ubetinget kjrlighet, nysgjerrighet, trygghet, samhold og raushet.

Nei, n m vi ha litt mer sex igjen, sier mannen og strekker seg etter boksen.

Hey, vent, sier jeg og flytter den utenfor rekkevidde.

Vi har flere kategorier igjen, sier jeg og begynner bla i kortene. Vi har ikke vrt innom Minefelt, Fremtid, fortid og ntid, Mine, dine og vre...

Hey, gi meg den, sier mannen og griper etter boksen. Det er vel ingen som sier at man ikke kan hoppe litt rundt omkring, vel?

Jeg sperrer opp ynene og rister p hodet.

Er du helt gal? Man m da flge rekkeflgen p kategoriene? Man kan da ikke bare drive hoppe rundt snn helt vilt. Det er jo nesten det samme som om vi skulle sniklese sprsmlene frst, og bare ta de vi likte!

Men mannen hadde allerede trukket et nytt sexkort:



Men svaret p det, holder vi for oss selv ;)

Synes du det er vanskelig holde liv i hverdagsromantikken?

PS: For flere oppdateringer om vrt uromantiske smbarns-forhold, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram.

.

rets bursdagskake - Lynet Mc Queen med sladding og flammer

Hvilken kake vil du ha til bursdagen din i r da, Lillemaaaaa...a...a...a...

Jeg rakk ikke avbryte setningen fr det var for sent. Jeg stod p kjkkenet og limte sammen en bursdagskrone. Lillemann satt p kjkkenbenken ved siden av meg og dinglet med beina.


h nei. Hva er det jeg har begitt meg ut p? Igjen?

Det var to dager til femrsdagen, og vi smpratet om hva han nsket seg, hvem av guttene fra barnehagen han trodde skulle komme frst i selskapet p sndag og hva han ville ha til middag p den store dagen.

Jeg husker s altfor godt i fjor. Jeg stilte akkurat det samme sprsmlet, og Lillemann bestilte en Hulken-kake.

Han hadde nok sett for seg noe snt:



Han fikk denne:




Men gutten var storfornyd han. Han strlte da han s kaka og var rett og slett skikkelig stolt over mammaen sin som var s flink til bake Hulken-kake.

Les hele innlegget her:Hulken-kake

Lynet Mc Queen-kake, sa den lille gutten p kjkkenbenken.

Lynet Mc Queen-kake med sladding og flammer.

Jeg klasket den ene hnda p pannen min og byde meg over kjkkenbenken.

h, kjre lille venn, sa jeg og ristet p hodet.

Det vet jeg ikke om jeg fr til, alts. Du vet, mammaen din er ikke s veldig flink til bake. Og Lynet Mc Queen er skikkelig vanskelig".

Det klarer du helt sikkert, mamma, sa Lillemann og hoppet ned fra benken.

Men husk sladding og flammer.


Oh, kjre vene. Hjelp!

P formiddagen fr guttene fra barnehagen skulle komme, skrider jeg til verket.

Jeg klipper opp kakerre-posen og heller den i en bolle. Blander inn vann og olje og heller rra i en langpanne. So far so good.


Easy peasy

Etter 30 minutter er kaka ferdig. Og etter den har ftt avkjlt seg en stund, begynner jeg pyntingen.

Lynet Mc Queen med sladding og flammer, tenker jeg og finner frem kokkos-str, grnn kakepynt og en pose seigmenn.

Kaka ble egentlig ikke s verst, hvis jeg skal si det selv.

Hvis du ser bort fra de druknede seigmennene da. Men hei, det er da alltid mye gjrme p snne bilrace... Er det ikke det da?

Du ser flammene? Sant? Og ser du nye etter, kan du se at Lynet sladder ogs.

For ordens skyld, bilene er ikke spiselige. De kjpte jeg p lekebutikken.



Og Lillemann? Han var storfornyd, han. Igjen. Og s stolt av mammaen sin som hadde bakt verdens kuleste kake.



Ja, ja. Alle skal f! (Sa en stolt mamma)

PS: For flere oppdateringer om min manglende bakeevne, flg meg gjerne p Facebook eller p Instagram - casa_kaos

.


N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram