hits

desember 2015

God jul og Fkk lykke!

Jeg er endelig i ml!

Etter over ett r med skriving, er jeg i ml med boka Fkk lykke!

Og vi har et cover.

Vi har vrt mye frem og tilbake. Men n har vi endelig et cover:



Og vi har en baksidetekst.

Jeg ante ikke at det skulle vre s vanskelig skrive en baksidetekst. Men man skal jo tross alt oppsummere239 sider p noen f linjer.

Men her erdenalts:



Her kan du lese hvordan det gikk da vi skulle ta coverbilder

Boken ble sendt til trykkeriet i dag (!) og er ventet i bokhandlerne fra rundt den 27. januar.

Det er en merkelig flelse sende manuset fra seg. N er det ingen vei tilbake. N kan jeg ikke angre, ikke ta ut ting, ikke legge til noe. N blir det som det blir.

Det har vrt en travelhst. Som vanlig er jeg ute i siste liten, og har brukt mye tid p boken desiste mnedene, noe bloggen dessverre har lidt litt under.

Men n skal jeg gjre noe s uvanlig som ta meg fri i julen. For frste gang p, tja, det begynner faktisk bli over ti r, skal jeg faktisk ha juleferie!

Men flg med til neste r. Det blir nemlig et utrolig spennende r. I tillegg til bok, pner jeg nettbutikk, kommer med en e-bok om blogging, det blir mer video p bloggen, ja, ogsmindre reklame. Jeg kommer med et helt nytt foredrag som heter ... Fkk lykke! s klart. Og s blir det mer blogg med bedre innhold.

Med det nsker jeg dere alle en riktig god jul og et godt nytt r.

Dere er helt fantastiske, og hadde det ikke vrt for dere, hadde det verken blitt bok eller eksistert noen blogg.

PS: N er det siste sjanse til stemme p meg i Vixen Blog Awards.

Jeg er nominert i flgende kategorier:

rets blogger

rets Gullpenn

rets Livsstilsblogger

GOD JUL

PSS:Vil du flge oss gjennom julen, finner du oss her::

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Herregud, s deilig det er vre borte fra barna!

Jeg vinket dem avgrde i gr formiddag. Jeg stod i dra i morgenkpen og susset og klemte p dem alle sammen.

Barna lp fram og tilbake mellom ytterdra og bilen. En klem til. Bare n til. Og se p meg n, mamma. Se, jeg hopper ned trappa. Og se p meg da, mamma. Jeg klatrer opp p taket p bilen, jeg.

Det er mulig jeg hrtes litt i overkant ivrig ut da jeg ropte "hadet" for siste gang og s den gr bakparten p den overfylte Passaten rulle nedover innkjrselen vr, fr den tok til venstre ut p veien og ble borte mellom de andre husene.

Endelig!

Endelig to dager alene hjemme uten mann og barn.

Les ogs: Ti grunner til hvorfor helga er best uten barn

Vi skal feire jul i Stavanger i r. Sammen med mannens familie. Jeg kommer etter med fly p tirsdag.

Jeg skylder p at jeg m jobbe. Men egentlig har jeg bare lyst p noen dager alene fr jula setter inn for fullt. (Ups, sa jeg virkelig det hyt?)

I gr var jeg ikke ute av huset i det hele tatt. Det sprutregnet ute, og jeg tuslet rundt inne, i treningsbukse og en utvasket T-skjorte.

P kveldenspiste jeg pizza og s p Love Actually. Mannen har ikke noe forhold til den filmen. S den m jeg se alene. Han vet ikke hva han gr glipp av.

Etter pizzaen, raidet jeg kjkkenet, og fant barnas gjenglemte smgodtpose fra lrdagen.

I natt l jeg i en stor X i dobbeltsenga. Og jeg brukte alle putene. P omgang.

Jeg elsker kunne sove helt til klokka 9, uten og frst bli vekket fire ganger i lpet av natta av en som frst m tisse, ei som drmmer om haier, en som er trst og s enda ei som m tisse.

Ingen sm ftter som tam, tam, tam, tam bortover gangen, inn p soverommet mitt og som krever sin plass midt mellom mannen og meg i dobbeltsenga. Og som i tillegg ligger og vrir seg og sparker og snur seg rundt og kaster av seg dyna flere ganger i lpet av de f timene som er igjen av natta.

Ingen hopp, hopp, hopp "Mamma! Du m st opp!" klokka halv seks, etterfulgt av et "AU" et par klask, hy grining og to barn som sloss opp meg i senga.

S herlig ta en lang, varm dusj med hrvask og barbering av legger uten at noen kommer inn p badet, pner dusjdrene og kaster fargerike legoklosser og sm ponnier inn i dusjen til meg.

Jeg digger kunne spise lang frokost i fred mens jeg leser dagens aviser og drikker varm kaffe. Ingen barn som frst skal ha en skive med prim, ombestemmer seg akkurat nr jeg har smurt ferdig og vil ha hvitost i stedet. Ingen skorper som m skjres bort, ingen melkeglass som velter, ingen brdbiter som m plukkes opp fra gulvet og ingen makrell i tomat som m vaskes vekk fra stolryggene.

S herlig og bare kunne g ut av dra og lukke den bak seg etter ha tatt p seg sko og jakke. Ingen blekkspruter som skal kles i ullunderty, fleece, to par sokker, vinterdresser, vintersko, luer og votter. For ikke glemme kranglingen om de i det hele tatt skal ha p seg lue og votter. Og hvilken lue og hvilke votter.

"Den bl lua med dusk!"

"Ja, hvor er den da?"

Sm armer som slr ut i lufta: "Vet kke..."

"Men kan du ikke bare ta den grnne da?"

"NEI! Den bl!"

"Men jeg finner den ikke. Den ligger sikkert igjen i barnehagen. Her ta den grnne da!"

Ftter som tramper i gulvet og en vinterdresskledd kropp som kaster seg dramatisk ned p gulvet: "NIH! Den BL!

Les ogs: Er det greit levere i barnehagen nr man har fri selv?

Ingen barn som ikke er sulten nr jeg spr dem om de vil ha mat, mens som likevel kaster seg over maten min nr jeg kommer og setter meg.

Jeg kan velge min egen middag. Og se det jeg har lyst til se p tv-en, uten ta hensyn til unger som str og maser og vil se p Pocoyo og Avengers.

Jeg har hele sofaen for meg selv. Ingen unger som hopper og har putekrig over meg.

S lettvint bare sette fra seg vannglass og kaffekopper rundt om i huset uten skjerme dem mot ungersom harputekrig, sverdkamp eller som sparker fotballp stuegulvet.

Jeg kan hre p den musikken jeg vil. Og slippe hre p Marcus og Martinus hele dagen.

Ingen Frost, ingen legoklosser trkke p, ingen barn som roter og som nekter rydde opp etter seg, ingen mann som glemmer ting, ingen mann kjefte p, ingen som insisterer p at jeg skal vre hest, ingen som tar p brillene mine med fettete fingre gang p gang p gang p gang, ingen som drar meg i hret, ingen som griner, ingen som faller og slr seg, ingen ssken som krangler om hvem som hadde leken frst og hvem sin tur det er gi kattene mat.

N burde jeg sikkert skrevet noe snt som at nr mrket n har senket seg, og etter ha snakket med ungene p telefonen og hrt om frisrbesk, julegaveshopping, bestemorkos og kakespising, s kommer savnet etter ungene. Tanker om de myke kinnene deres som gir s gode klemmer. Armene deres rundt nakken min. Smilene, latteren, seksringen som synger "We will, we will rkk ja" mens fireringen danser leende rundt p stuegulvet.

Jo da, visst skal det bli fint se ungene igjen i morgen. De skal f en stor klem og et smellkyss p panna. Det skal mannen f ogs.

Men akkurat n nyter jeg vre alene, uten mann og barn. Jeg savner dem ikke et yeblikk. Ikke det minste.

Burde jeg det?

Les ogs: Det hender jeg savner livet fr barn

Les ogs: Fr og etter barn

PS: For flere oppdateringer fra egoistisk mamma som ikke savner barna, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

Hvordan unng kjrestekollapsen i jula

Er det noen gang i lpet av ret vi virkelig skal vre lykkelige, s er det n i jula.

Dessverre er det ikke alle som koser seg foran peisen med glgg og stjerner i ynene sammen med partneren sin. Jula kan vre en tff tidfor forholdet.

Maria Mork er coach, barnevernspedagog ogsertifisert persolog DISK trener. Gjennom firmaet Alt er mulig, hjelper hun par med utvikle kommunikasjonen og oppn mer glede i samlivet.

Her er Mariassju tips til hvordan overleve jula med partneren:




Det oser av idyll fra omtrent hvert eneste hus jeg passerer langs veien. Stjerner i vinduene, fyr p peisen og pynt p juletrrne. Jula er tida for innekos, familiehygge og lykke. Men dette er bare halve sannheten for de fleste av oss ...

For jeg vet at bak husets fire vegger er det ikke bare idyll. Hvertfall ikke hele tiden.

Jula er ogs tida for skuffelser, det som er vondt blir vondere, hverdagskonfliktene tiltar etter hvert som familiedagene blir flere, og sorg og savn forsterkes.

Jeg vet at mange gruer seg til jula. Hvordan skal det g med oss?Hva skal til for at vi skal klare ossgjennom dagene uten "kollaps"?

Det rare er at vi har s lett for tenke at hos alle andre virker alt s flott. Men jeg skal fortelle deg - alle har utfordringer i parforholdet, men f vger snakke om det ...

Hjemme hos oss skal jeg rpe at det ikke er bare idyll. Det hender titt og ofte at stemningen ikke er p topp, vi smkrangler, vi er stressa overfor hverandre og masing er hverdagskost ...

Hvorfor jeg vger skrive pent om dette, spr du? Jo fordi, jeg vet at ved vre pen, gjr jeg livet lettere for mange. Vi har nemlig alle sammen utfordringer, men vi tror vi er alene om det.Alle har det, men ingen snakker om det ...

Jula er for de aller fleste en blanding av idyll og helt alminnelig stress, hy kosefaktor og hverdagslige smkrangler, morsomme samtaler og misforstelser.

Og detteer det jeg vil si til deg n like fr jul:

DERE TO KAN TA REGIEN OVER HVORDAN DERE SKAL HA DET SAMMEN I JULA!

Her fr derenoen av de beste rdene for unng "kjrestekollapsen" og f en god jul sammen!

  1. AVKLAR forventinger og behov!
  • Avklar frst med deg selv hva du nsker, trenger og forventer i jula (skriv ned om du vil). Ofte er vi ikke engang bevisst vre egne forventninger og behov - men styres likefull av dem. Og merker dem kanskje frst nr vi blir skuffet ...
  • Be partneren din gjre det samme (og kanskje ogsbarna?)
  • Velg sette av tid til en prat der dere deler med hverandre hva dere nsker, trenger, forventer. Velg lytte. Sannsynligvis har dere helt ulike nsker, fordi de fleste av oss erveldig forskjellige.
  • Vr nysgjerrig p hverandre: Hva legger du i ordene du sier? Hva betyr dette for deg? Hva skal til for at du skal f nsket oppfylt?
  • Legg s en avklarende PLAN for hvordan begge skal f oppfylt nskene. Snakk om hva hver av dere trenger for mte den andres behov. Her er det helt avgjrende at begge har samme innstilling for at dette skal fungere.

  1. Tl at ikke alt er perfekt!
  • Legg lista p et niv hele familien kan leve med. Senk forventningene. Det er helt vanlig med "smgnisninger" ogs i jula. Triggerpunktene blir ikke borte selv om det er jul.
  • Stopp heller opp og spr hverandre hva dere kan gjre annerledes i morra om dagen i dag ble litt kjip. Senk terskelen for hva som er bra nok. Og tl ogs negative flelser selv om det er jul.
  • Blir det en fight, velg be om tilgivelse. La ungene f erfare og lre at det ikke er farlig med konflikter, s lenge man kan hndtere dem. Unnskyld er et effektivt og anbefalt ord bruke ...

  1. Velg bekrefte hverandre
  • Med ord (jeg liker deg, godt ha deg her, du er min, s fin du er osv).
  • Med kjrtegn (det er vanskelig vre sint p en utstrakt hnd).
  • Med hjelp eller tjenester (hent kaffekoppen, ta oppvasken selv om det ikke er din tur).
  • Med sm gaver (ja, det hrer jo jula til).
  • Eller rett og slett bare vre sammen, ha fokus p hverandre - som gir flelsen av at du er viktig for meg, jeg er viktig for deg!

  1. Vr nysgjerrige p hverandre!
  • Ikke antaat du tror du vet hva din partner mener eller tenker. Sett dere inn i stemningen dere hadde i starten av forholdet, da alt var spennende og nytt. Den gangen var du opptatt av si, gjre og vre slik at kjresten din skulle trives sammen med deg, ikke sant?

  1. Velg skjermfrie soner!
  • La alle nyte skjermen til de tidene dere har avtalt. Noen har glede av at iphone/ipad hrer til p et eget rom for unng bli s lett distrahert av skjermlydene, som nr den ligger en armlengdes avstand unna.
  • Bytt ut skjerm med yekontakt, tid sammen, kreative stunder og gode samtaler!

  1. Velg konfliktfrie soner!
  • Har dere barn, ta heller fighten p en gtur rundt huset istedet for foran barna. Eller bestem dere for at dette prater vi om nr vi har roet oss ned.

  1. Gi hverandre frihet!
  • nsker kjresten din alenetid - ja, la han eller hun f det. Dette tipset fungerer godt s lenge begge to har den samme innstillingen. Igjen, fordi vi er forskjellige har vi gjerne helt ulike behov her.

Ikke forvent at du forstr hvorfor din partner nsker som han eller hun gjr; du vil ha besk hele jula, din kjre vil helst ha masse alenetid. Legg en plan s begges behov blir dekket. Del dagen i to, avtal en dag med besk, den andre helt i ro, eller DEL DERE!

TIL DERE som har det ekstra tft sammen for tiden:



  1. Sett pause p tvilen!
  • Mange par jeg jobber med oppdager at de har blitt bestevenn med tvilen. stadig vurdere "er det egentlig oss, er dette bra nok for meg, orker jeg mer, skal jeg flytte ut" skaper avstand og gjr det helt umulig bygge en trygg relasjon.

VELG sette pause p tvilen i juletida. Ta den heller frem etter jul. Om det fortsatt er ndvendig ...

  1. Snakk med noen om hvordan du og dere har det!
  • Unng dem som "jabber med deg". Velg noen som vger stille sunne sprsml, som vil dere vel, og som er der for dere uansett. Har du ikke noen slike venner rundt deg, nl ikke med kontakte en parcoach eller andre profesjonelle som virkelig kan hjelpe deg.

Vi kan ikke bestemme over verken vret, sykdom eller ribbas kvalitet. Men vi kan ta regien over hvilken innstilling vi vil ha til hverandre i jula, og velge fokus p hvordan vi vil ha det sammen.

Takk for at jeg fr titte innom her og med dette nske deg og dere en en jul med mange gode stunder!

Og har du fortsatt ikke kjpt julegave til kjresten, og vil sikre deg en innertier; kjp gavekort p billetter til rets Viktigste Date-en morsom, inspirerende og smakfull helaften for dere to!



PS: For flere oppdateringer fra to slitne smbarnsforeldre som helt sikkert kommer til krangle i julen, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Jul p Skaugum vs. jul i Casa Kaos

Jeg ser kongefamilien har pyntet til jul. I VG str hele familien pent oppstilt foran et nydelig juletre. Et minimalistisk pyntet juletre med pepperkaker, flagg, matchende julekuler og hvite roser (!).

Se VGs bildespesial fra Skaugum her:


Faksimile fra VG .no 14.12.15

Vi har ogs pyntet til jul!

Jeg setteropp treet i hjrnet av stua, henter eskene med julepynt ned fra loftet, setter eskene p gulvet og roper "GO!"

S setter jeg meg i sofaen med pepperkakeboksen og et par marsipangriser.

Her er bildespesial fra Jul i Casa Kaos:

Vi baker ikke pepperkaker. Vi pynter pepperkaker. Pepperkakene har vi kjpt ferdige i boks fra Berthas.


Less is more, er et uttrykk mine unger ikke har noe forhold til.




Grytekluter fungerer bra som pynt.


sj. Disse var fulle av matrester ...












Hff ...

Hvordan ser deres julehus ut?

Les ogs: Julen var mye bedre fr

Les ogs: 8 tips til en jul med lave skuldre

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Vi trenger alle hjelp

Laila Didriksen er firebarnsmamma og lege, og skriverbloggen Livet i Casa Didriksen.

Laila er bde fastlege og lege p helsestasjon, og mter alle disse mer eller mindre slitne nybakte mdrene og smbarnsmdrene ukentlig.

I debatten om husmorvikar, tenkte jeg det kunne vre interessant hre hva en helsestasjon-lege mener. Syns hun vi har behov for husmorvikar?

Les bakgrunnen for husmorvikar-debatten her.

Jeg spurte Laila om hun hadde lyst til skrive et gjesteinnlegg her p bloggen min. Og som du sikkert allerede har gjettet, svarte hun ja.



Noen ganger sitter jeg p kontoret mitt og tenker: Er jeg virkelig s fryktinngytende? S tenker jeg p stua mi hjemme og at den ble vasket sist av mamma i september fr barnedpen. Fr det tror jeg kanskje de gulvene kjente en mopp i fjor til jul. Ogs da var det mamma som sto for operasjonen.

Den haugen med oppvask p benken er heller ikke et unormalt syn, derimot er det slik at Henning brstopper ved inngangen til kjkkenet om det mot formodning skulle vre ryddig der. Da er ogs gjerne mamma p besk. Fire unger p tte r er jo ingen bragd, men det er nok til at en natt sammenhengende svn n i tte r har sttt verst p nskelista til jul i iallefall i seks av dem. Ogs det nsket er det mamma som har oppfylt.

Og nr jeg ser meg i speilet s synes jeg jo at alt dette, uvaskede gulv, rot, oppvask, svnmangel og store mengder babygulp er ganske lett f ye p. Bde pga. klr som er hplst umoderne med div. flekker som jo er vasket, men ikke helt borte og rynker, poser og blfarger som poserer i fri natur rundt ynene.

Alikevel sitter mammaen foran meg p legekontoret mitt og unnskylder at hun ikke rakk skifte genser fr hun kom og at buksa den blide, blubbete og aktive halvringen hun har p fanget er litt liten. Videre spr hun om hvilken kornsort jeg tenker er best begynne lage grt med for hun har tenkt lage den fra bunnen og at de n skal begynne treningen med sove i egen seng natten igjennom. Slik at det er tid for voksentid p kvelden.

Og jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Frst stiller jeg alle sprsmlene jeg vet de har lyst til svare p. For jeg har sjemaet fra helsesster foran meg og vet at vektkurven er fin, at motorikken er ok, at kontakten mellom mor og barn er som den skal. S vi pludrer og snakker om vidunderet som sitter der p fanget og gliser med sin ene tann mens han forsker tygge livet av tyggeleken han holder med stdig grep.

Men s tenker jeg at jeg m sprre om det som ogs betyr noe. Og jeg sier: Men gr det bra?? Er du sliten? Sover noen av dere? Hjelper pappaen til? Synes du det er greit bruke s mye tid p lage den grten? Hvordan synes de andre det er vre storessken? Overlever dere bare eller har dere det fint ogs?

Svarene jeg fr varierer.

Noen blir sure. Selvflgelig hjelper pappaen til. Han str opp hver helg og tar babyen s mamma kan sove og han er en superpappa rett og slett. Noen koser seg bare verre med spedbarnstid og hjemmelaget grt. De har laget frysern full av saltfri, hjemmelagede porsjonspakker med nringsrik kost og de elsker det. Noen har storessken som elsker det lille nye vesenet og duller, daller og underholder s mamma kan dusje nr hun vil.

Noen blir litt perplekse og sier at tja, den grten har de egentlig lurt p om de kanskje kan bytte ut med snne middagsglass i stedet, men turte jo egentlig ikke sprre om det da. Og nr jeg n spr s liker jo den pappaen best sove nr det er helg slik at den fordelingen der ikke akkurat kan sies vre helt optimal. Men jevnt over gr det greit, men de m jo innrmme at de er litt slitne. Og storebror er fullstendig uinteressert i babyen. Og akkurat det er litt srt for det ville jo vrt koselig om de ble glade i hverandre.

Andre igjen begynner grte. Det er ikke noe morsomt vre mamma. Eller det vil si, det er jo fint noen ganger da. Nr ungen sover og de to eldste hverken sloss eller prver ta livet av den lille. Men det er fem r siden man sov mer enn tre timer sammenhengende og man har jo hele tiden drlig samvittighet for at man ikke puslet det puslespillet med storebror, for man vet jo at om man gjorde det s ville han blitt s glad og ikke kranglet s mye. Men man orker rett og slett ikke. Og grt er ikke egentlig et sprsml for ungen vil bare ha pupp. Dgnet rundt. Og har ftt ei tann, og biter! Og n krangler hun med mannen hele tiden. Om hvem som gjr minst, eller mest eller hvem sin tur det er ta spla.

Og da kan vi starte litt p nytt igjen. For jeg er lege. Og jobben min p helsestasjonen er omfattende. Det er klart at jeg skal sjekke at ungen vokser som den skal, at utviklingen er p plass og at den virker veltilpasset og elsket. Men det er ogs jobben min se at familien rundt denne halvringen ikke gr til grunne i prosjekt smbarnstid og det er uhyggelig sjeldent at jeg fr frem at skipet er p vei til kullseile uten at jeg spr.

Og det er da jeg lurer. Er jeg s fryktinngytende? For om ikke mdre p helsestasjonen, til legen, som i mitt tilfelle ogs ofte er fastlegen, tr si at dette her, det er rett og slett litt for mye akkurat n, ja da er vi litt p ville veier i vrt perfekte samfunn.

Smbarnstid er unntakstilstand. Det finnes ingen rutiner, livet endres fra dag til dag. Svn er for de aller fleste en ekstrem mangelvare. Man kjemper for overleve dag for dag. Det skal et utrolig partnerskap til for overleve sammen som par. Og det er virkelig oss mot dem nr foreldre str midt oppi det i krigen mot sm viljer som bare trenger nrhet og kjrlighet. Men akk s innmari mye av det. S altoppslukende mye av det.

Og da hjelper det ikke at de som virkelig har trukket lykkeloddet, med unger som har rutiner fra uke seks og som sover natta igjennom fra dag n sier: Det er bare vre konsekvent. S klart det er slitsomt, men har man ftt barn er det bare st i det.

De klarte seg fr i tiden, hrer man stadig. Kvinner fikk tretten barn og de tok seg av grden og de rodde fiske samtidig. Det var ikke noe problem for dem. Vel, det var andre tider, det var storfamilier og det var ingen niringer som satt foran iPaden og ventet p f servert kveldsmaten. Jeg tror ikke vi vil tilbake til tiden der femringen sto i keren fordi de mtte for f mat p bordet.

Men litt tilbake tror jeg vi skal g. Tilbake til at det er greit be om hjelp. Tilbake til der man hjalp hverandre som om det var den mest selvflgelige ting i verden. Tilbake til der man stakk innom for se om naboen trengte noe nr man selv stakk p butikken. Tilbake til der man tok naboungene med rundt middagsbordet.

Det m vre greit si at man er sliten uten f slengt i trynet at man har jo valgt f barn. Vi hadde aldri overlevd fire unger uten mormor, bestemor og ei tante. Som av og til har vrt vken ei natt for at vi skulle f sove. Som vasker gulv fordi vi rett og slett ikke gidder fokusere p gulvvask nr det er viktigere f servert et eller annet spiselig til alle i lpet av dagen. Som flger eldste til tannlegen fordi minste skal slippe bli vekket midt i luren for femte dag p rad. For oss er det uaktuelt dra p ferie uten et besteforeldrepar p slep. Eller faddere. Vi trenger hjelp og det er nok innlysende for alle som har mtt oss med vr btteballett.

Og det m vre lov be om hjelp til det man selv fler at man trenger. Uten at andre skal sette seg p sin hye hest og definere hva det er ndvendig nok be om. Er hjelpen man trenger ungepass for f dra p ACDC-konsert s er det det. Da skal ingen kalle det for undvendig. Fordi den ene kvelden med natt p hotell faktisk var det som reddet parforholdet og gjorde at ungene beholdt ett hjem i stedet for f to. Og er det hjelp til vaske huset fordi du grsser nr du gr gjennom stua men rett og slett ikke klarer det selv med en p puppen og to eldre som krangler og hiver leker veggimmellom s er det det du trenger hjelp til.

Problemet er hvem man skal be. For vr familie er ufattelig heldige. Vi har en mormor, en bestemor, ei tante. Og vi bruker dem rtt og brutalt. Det er det ikke alle som har. Noen har ikke en gang en samboer/ektefelle dele byrdene med. S hvem spr man da?

Om du ikke har noen andre sprre s spr iallefall p helsestasjonen. N har vi dessverre ikke en armada med hjelpere sende ut i de tusen hjem, men vi kan iallefall ha en samtale med dere. Snakke litt, kartlegge, komme med noen rd og tips. Og starte jobben med overleve og ikke g til grunne i prosjekt smbarnstid.

Jeg nsker meg husmorvikaren tilbake. En ikkeinstitusjonalisert hjelp til de som trenger det. Et sted man kunne henvende seg med et hei, jeg trenger litt hjelp! Kanskje skal ikke staten betale, kanskje skal den det, det vil jeg ikke gi noe svar p. Men slik det er i dag skal det vre rimelig kritisk fr man fr hjelp. Hjemmesykepleie er til for syke mennesker. Og du er ikke ndvendigvis syk selv om hus, hjem og familie holder p g flyten. Og slik det er i dag har ikke alle noen de kan sprre om hjelp. Derfor spr de heller ikke. Og det burde de. Men da m de f noen de kan sprre. Som kan hjelpe med det de trenger hjelp til. Hvor lite og banalt det enn er i andres yne.

Se ogs debatten om husmorvikar mellom Susanne Kaluza og meg p VG-TV her

Les ogs: Dette erbde plumt og respektlst

Les ogs: M man virkelig st med en sykemelding i hnda fr man fr hjelp?

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma som ofte trenger hjelp, flg meg gjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

En til?

Jeg sitter oppe p loftet og sorterer barneklr.

Det ene rommet der oppe, ogs kalt roterommet, er fullt av sm klr, sko og babyutstyr.



Jeg har ikke kastet ett eneste plagg siden frstemann kom til verden for seks r siden. Jeg har spart p babyleker, rangler, Avent-flasker, flaskekoker, stellebord, beskyttelse til sprinkelseng, bamser, elektriske uroer og hjemmestrikkede sokker og pledd (Som vi har ftt i gave. Jeg kan ikke strikke selv.)

Det meste har gtt i arv fra eldstegutten og videre til lillesster som kom halvannet r etterp.

Jeg sorterer klrne bunker etter strrelse:

50/56

62/68

74/80

Herregud, s smtt. Hvorfor kjpte vi forresten s mye klr i strrelse 50? De passer i nyaktig to uker, og s er de for sm. Halvparten er ikke brukt en gang.

Jeg sparer fortsatt p barnas klr. N er storebror oppe i strrelse 122. Og lillesster i 116.

Mannen har spurt meg flere ganger om vi ikke skal gi det bort snart. Vi trenger det rommet der oppe.

Men jeg fr meg ikke helt til gjre det. For hva om vi skal ha en til en dag?

Mannen blir helt hvit i ansiktet og presser hendene rundt knrne s knokene blir bl, hver gang jeg snn helt tilfeldig slenger ut sprsmlet.

Han er ferdig med barn. Veldig ferdig.

Det er egentlig jeg og. Jeg syns ikke babytiden er noe gy i det hele tatt. Jeg er ikke en baby-mamma. Jeg liker egentlig ikke babyer.

Jeg er mer en snn 3 - 4 rs-mamma. Barna m nrme seg tre r fr jeg i det hele tatt ser den store gleden ved ha barn.

Med bde kolikk, kiss/torticollis og en helt ekstrem torstrass relativt friskt i minne, fr jeg helt angst av tenke p at jeg skal gjennom det samme en gang til.

Jeg digger livet mitt akkurat snn det er n. Jeg digger jobben min. Barna har blitt fire og seks r n, og blir bare mer og mer selvstendige. De er rare og morsomme og jeg elsker vre sammen med dem.

Jeg fr sove hele natten gjennom. Den verste trassen er over. De kler p seg selv, de spiser selv og de kan g selv nr vi skal til butikken. Jeg trenger ikke bre dem til armene verker.

Vi kan g ut av dra uten pakke med oss en hel bag med bleier, vtservietter, skifteklr, smekker, flasker, melk, smokker og ammeinnlegg.

Jeg begynner f energien tilbake etter r med fullstendig utbrenthet.

Mannen og jeg har masse ta igjen etter alle rene med nattevk, svnmangel, hormoner p ville veier, korte lunter og krangling om hvem som har sovet minst i det siste.

Jeg elsker livet mitt akkurat snn det er n.

Jeg har ikke lyst p flere barn. Punktum!

Hvorfor er det da s forbanna vanskelig sortere de klrne ferdig, legge de i poser og gi de vekk?

Hvorfor er det s innmari vanskelig sl inn den siste spikeren i kista og begrave alle tullete illusjoner om ste, lubne babyer med mykt hr som lukter babyolje og tymykner?

Hvorfor ser jeg for meg at jeg ligger inne i dobbeltsenga vr med en nyfdt liten sovende bylt p brystet, hver gang mannen maser om at jeg m f gitt bort alle klrne der oppe.

Jeg vil jo ikke ha flere barn!

Hrer du? Jeg vil ikke ha flere barn! Jeg er ferdig!

Les ogs: Det var du som ville ha liv i huset!

Les ogs: Frstehjelp for foreldre med kolikkbabyer

Les ogs: Kjre nybakte mamma, det blir bedre

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma som ikke liker babyer, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

M man virkelig st med en sykemelding i hnda fr man fr hjelp?

Det ble hy temperatur i studio i gr, da jeg mtte redaktr for Kvinneguiden, Susanne Kaluza, til debatt p VG-TV. Tema var husmorvikar.

Se debatten her:



Bakgrunnen for debatten er at Norges kvinne- og familieforbund og SV nsker gjeninnfre ordningen med husmorvikar som en hjelp til slitne og syke foreldre, og mitt blogginnlegg: Dette er bde plumt og respektlst

Husmorvikarene var en egen yrkesgruppe p 50- 60- og 70-tallet som steppet inn i norske hjem, forholdsvis barnefamilier, og hjalp til etter fdsel eller nr mor ble syk.

I dag er det snn at man m st med en sykemelding i hnda fr man fr hjelp.

Foreldre i dag sliter. Flere og flere nybakte mdre fr en barseldepresjon. N er vi snart oppe i 20 prosent. Det er skremmende mye!

Her kan du lese hvordan min barseldepresjon utartet seg

Dersom man sliter som smbarnsforeldre i dag, har man kun to valg: Man kan henvende seg til helsestasjonen eller barnevernet.

P helsestasjonen fr man veiledning og gode rd. Men helsestasjonene har ikke kapasitet til sende noen hjem til deg.

Neste instans som kan tilby hjelp, er barnevernet. Det er enn veldig hy terskel for folk flest ta kontakt med barnevernet og fortelle at man ikke takler foreldrerollen. At man rett og slett ikke strekker til. Det er skamfullt.

Dessuten har barnevernet knapt nok med ressurser fra fr, og br bruke tiden sin p helt andre ting.

Eller s kan man, som Susanne Kaluza forslo, vente til man blir syk, g til legen og f en sykemelding, og s kan far ta over permisjonen mens mor er sykemeldt.

Men m det virkelig g s langt at man har gtt i bakken, og str med en sykemelding i hnda fr man fr hjelp? Og hvilken hjelp fr man da? Avlastning av far? Hvor lenge skal man da vente fr far ogs gr i bakken? Og hva med aleneforsrgere?

Jeg mener det er mye bedre forbygge, og tilby hjelp fr det gr s langt at man blir syk. Jeg er ogs helt sikker p at forebygging lnner seg samfunnskonomisk, i stedet for ha folk p lange sykemeldinger.

Susanne Kaluza nsker heller styrke de ordningene vi allerede har med lenger liggetid p barsel og lenger pappaperm.

Absolutt ikke dumt det heller, men jeg mener vi i tillegg trenger en instans som kan tilby hjelp til smbarnsforeldre som av en eller annen grunn ikke fr det til henge i hop. For det begynner bli mange. Og det m ta p alvor.

S kan vi diskutere hvorfor vi er s slitne i dag og hvorfor s mange foreldre mter den bermte veggen.

Her er nok bde Susanne og jeg enige om at mange av oss med fordel kan sette p bremsen og senke kravene og forventningene vi har til oss selv. Og dette er noe jeg virkelig brenner for, og som jeg har jobbet med gjennom bloggen min i mange r allerede.

Men nr skaden frst erskjedd, uavhengig av rsak, syns jeg vi m kunne tilby hjelp, og ikke vente med hjelpen til man blirsyk.

Les ogs: Slitsom kvalitetstid

Les ogs: Nanny skes til tre mneder gammel baby

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Hvor sunne er pepperkakene dine?

Jeg er egentlig ikke en snn som leser masse tester fr jeg skal handle inn noe eller gjre noe.

Jeg handler bde vinterdresser og sko til barna uten lese rets test. Det samme med julegaver, ferieturer, kaffemaskiner og tannleger.

Jeg tar det meste p feelingen.



Men plutselig en dag dukket denne pepperkaketesten opp p foreldre.no:

Jeg er en snn mamma som kjper ferdig deig, og som syns hele poenget med lage pepperkaker er stikke ut deigen og pynte kakene.

Jeg klikket meg inn og begynte lese testen. Men stusset litt,da jeg kom til denne setningen:

Vi har utelukkende konsentrert oss om nringsinnholdet, ikke smaken.

Og da lurer jeg p: Hvorfor det?

Finnes det virkelig folk der ute som kjper pepperkakedeig basert p nringsinnhold?

Jeg trodde hele poenget med pepperkaker er at de skal smake godt? At de skal smake fett og sukker og vre proppfulle av kalorier?

Jeg mener, hvor ofte spiser vi pepperkaker? Folk flest vil vel svare at de spiser pepperkaker i en veldig begrenset periode rundt jul.

Da m vi vel unne oss pepperkaker som smaker godt, m vi ikke det da?

Men testen var for s vidt nyttig den. Jeg fant ut hvilken pepperkakedeig jeg skal kjpe. I r blir det Mesterbakeren som fikk en treer i testen.

Hvorfor?

Jo fordi den hadde testens hyeste innhold av energi og sukker.

Bryr du deg om hvor mange kalorier det er i pepperkakene?

Les ogs: Pepperkake-kaos

Les ogs: Adventskalender fail

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Dette er bde plumpt og respektlst

Norges kvinne- og familieforbund nsker tilby slitne og syke foreldre husmorvikar p kommunens regning. Det skriver NRK i artikkelen Vil ha sovehjelp til syke og slitne smbarnsforeldre

Husmorvikarene var en egen yrkesgruppe p 50- 60- og 70-tallet som steppet inn i norske hjem, forholdsvis barnefamilier, og hjalp til etter fdsel eller nr mor ble syk.



Forslaget har mtt bde ros og kritikk. Mange mener en husmorvikar vil vre med p sy puter under armene p foreldre som vil realisere seg selv. Foreldre som selv har skyld i at de er slitne.

Christine Fugland Halvorsen sier til NRK at foreldre m ta ansvar for barna sine selv:

Velger en bli forelder, s gjr en det. S vanskelig er det da ikke. Det er ikke bare f barn og mene at andre skal ta jobben.

Susanne Kaluza sier i samme artikkel at norske foreldre m tle noen fiskepinnemiddager. At vi m senke kravene i hjemmet og tle at det er litt skittent.

Dette syns jeg blir direkte plumt og respektlst. Fortell en sliten mor med en kolikkbaby p armen at hun m tle noen fiskepinnemiddager. Eller si til de nybakte tvillingforeldrene som ikke har sovet skikkelig p et halvt r at de m senke kravene og tle litt skitt. Fortell dem at de bare m skjerpe seg. De har tross alt valgt bli foreldre. S vanskelig er det da ikke!

Jeg hyller forslaget om husmorvikar og tror det vilvre med p senke bde sykemeldinger og skilsmisser.

Rundt 20 prosent av alle frstegangsfdende fr en eller annen form for barseldepresjon. Og tallet bare ker. Mrketallene er sannsynligvis store.

Jeg gr rett inn i denne statistikken selv. Min frstefdte hadde kolikk. Det var et helvete. Han grt dgnet rundt, kun avbrutt av korte sovepauser p tjue minutter. Var han vken, grt han. Og da mtte han bres. Satt jeg meg ned, eskalerte grten.

Vi hadde ingen avlastning fra verken venner eller familie. I fire mneder levde vi snn, uten en litentime avlastning en gang.

Ikke kom her og fortell oss at vi bare mtte tle litt mkk og noen fiskepinnemiddager. Vi fikk som regel ikke spist middag i det hele tatt.

Min mann har en snn fra et tidligere forhold. Han ble fdt med halvt hjerte. Den frste tiden var preget av bekymringer, operasjoner og sondemating. Foreldrene fikk automatisk avlastning p kommunens regning. Det var ingen som fortalte dem at de mtte tle spise fiskepinner til middag.

Selvflgelig skal foreldre med syke barn ha avlastning. Som foreldrene i eksempelet over. Jeg skal ikke ta fra de fysisk syke og gi til de friske.

Men det er litt interessant at min mann ikke er i tvil om hvilken periodesom var mest utmattende og deleggende for bde helse og forhold: Det var kolikk-perioden.

Samtidig er det viktig se p hvorfor vi er s slitne i dag. Mange har altforhye forventninger til foreldretilvrelsen. Jaget etter perfeksjon og selvrealisering m ta en del av skylden.

Barn er jo ingen hindring i dag. Vi skal ha flotte hjem med stripete Khler-vaser, marokkanske fliser p kjkkenet og kjkkenutstyr fra Nicolas Vah. Og vi legger gjerne oppussingen av huset til foreldrepermisjonen.

Vi skal ha fine kropper og flate mager, helst fire dager etter fdselen.

Vi skal dyrke interessene vre, gjerne skrive ned handicappet i golf, holde salsaen ved like, dyrke vininteressen og g p kokkekurs.

I tillegg skal vi ta vare p de spennende jobbene vre, gripe mulighetene som dukker opp og gjerne klatre et par steg p karrierestigen.

Lista er lang over alt vi skal gjre. Og det handler jo bare om innstiling, ikke sant? Det blir hva du gjr det til.

Det er klart vi m ta ansvar for vre egne liv og sette p bremsen fr det er for sent. Gjerne fr vi ligger i en haug p gulvet og roper etter husmorvikar sponset av kommunen.

Karianne Gamkinn har et poeng nr hun skriver p bloggen sin Mammadamen:

Det er fristende sprre om velferdsgodene og det ansvaret staten allerede tar for at vi alle skal leve likt og godt har blitt en sovepute der vi tror at vi kan kreve nye statlige lsninger nr livet ikke gr helt som planlagt.

Jeg er selv tilhenger av at folk i stor grad m ta ansvar for eget liv. Og hadde jeg ikke selv ftt den brutale starten p mammalivet, hadde sikkert jeg ogs tenkt at foreldre bare m ta seg sammen.

Gjennom bloggen min, fr jeg flere henvendelser hver uke, ofte daglig, fra fortvilte foreldre som er s slitne at de ikke aner hvordan de skal komme gjennom barsel- og smbarnsperioden. Dette er et samfunnsproblem vi er ndt til ta p alvor og ikke bare avfeie det med fiskepinner.

Men hvor gr skillet? Nr er det snakk om selvpfrt slitenhet og sykdom, og nr er det skalt ufortjent?

Vel, det er det umulig svare p. Det som er viktig er at problemet er hyst reelt for de som har mtt den bermte veggen, uavhengig av rsak.

Mitt inntrykk er et at terskelen for be om hjelp er ganske hy. Og jeg tror ikke tilbud om husmorvikar vil utlse et skred av henvendelser fra foreldre som trenger litt fri for spille golf eller som trenger barnevakt slik at de kan pusse opp huset.

Jeg mener at derom husmorvikar-ordningen brukes med vett, som et tilbud til foreldre som av en eller annen grunn trenger avlastning, enten de har fysisk syke barn, kolikkbarn, lider av barseldepresjon eller andre fysiske eller psykiske sykdommer, er eneforsrger, har ftt tvillinger eller flere barn p en gang, har liten eller ingen avlastning rundt seg, eller av andre grunner sliter i foreldrerollen, s vil det vre et kjempestort lft.

Ja, jeg vil faktisk g s langt som si at innfring av husmorvikar vil senke bde sykefravret og skilsmissestatistikken.

Les ogs: Nanny skes til tre mneder gammel baby

Les ogs: Stadig flere barn blir utbrente

Les ogs: Lykke, vr generasjons ulykke

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Pepperkake-kaos

Nei, nei, nei! Ikke snn! Vent n. Bare, vr s snill og vent!

Jeg reiser meg brtt opp s stolen skraper hard mot gulvet. Jeg tar meg til hodet med den ene hnden og holder den andre hndflaten stramt opp mot de to sm ved enden av bordet.

Seksringen ser p meg med store yne. To halvspiste seigmenn henger ut av munnen hans, som om de sprellene kjemper sin siste kamp mot det store monsteret.

N m dere slappe av litt. Okei? Bare littegran, sier jeg og fr kontroll p stemmen igjen.

Se her n, unger. Snn skal det gjres.



Jeg setter meg ned p stolen igjen og drar den inntil bordet.

Fireringen smatter, drar nlende tuppen p posen med melisglasur ut av munnen og gir den til meg.

Hun trker seg rundt munnen med hndbaken. Hnden sitter nesten fast i den seige massen av glasur, smeltede nonstop og snrr. S graver hun hnden dypt nedi posen med seigmenn og fisker opp en rd stakkar.

Hun biter av hodet, kaster sitt eget hode bakover og ler rtt med pen munn.

Se her n, unger. N spryter jeg glasur i firkanter p taket, og s setter dere nonstoppene over der jeg har sprytet. Ok?

Lillesster setter i et langt hyl og kyler en grnn nonstopp rett i yet p storebroren. Han rekker ikke reagere en gang fr hun griper etter en ny landing nonstop og kaster dem over bordet.

Bombe! roper hun og dukker akkurat unna en hndfull skumnisser som hagler tilbake over bordet

Hei, hei, HEI! Slutt med det der, roper jeg og tar tak rundt Lillessters hndledd i det hun stikker hnda dypt ned i sklen med nonstop igjen.

Storebror holder seg for yet og sparker til ssteren sin under bordet.

Jeg pner den lille neven til Lillesster og plukker vekk de klissete nonstoppene. S hever jeg pekefingeren og setter den rett under nesa hennes.

N slutter du kaste nonstopp p broren din. Og du?

Jeg flytter fingeren bort til seksringen.

Du slutter kaste skumnisser. N tar vi det helt med ro her, og s skal vi kose oss og pynte pepperkakehus.

Vi har gleder oss hele dagen. I dagens pakke i aktivitetskalenderen l det en tube glasur og tre seigmenn til hver. Med andre ord: Vi skulle pynte pepperkakehus.



Frokosten var unnagjort. De to lilla lysene p bordet blafret forsiktig. Barnas superjul spilte fra hyttalerne. Og jeg hadde limt sammen det ferdigkjpte pepperkakehuset uten brenne meg p det gloheite sukkeret. Jeg hadde til og med lrt fra tidligere r, og gitt barna ett hus hver. S de ikke skulle krangle om hvor nonstoppene skal sitte og hvor mange seigmenn det skal vre p.

Alt l til rette for en koselig og idyllisk pepperkake-dag.

Jeg klemmer p glasurposen og fortsetter med rutemnsteret p taket. Tar en neve med nonstopp og viser ungene hvordan de skal sette nonstoppene fast i glasuren.

Det begynner bra. De dekker nesten den ene siden av taket. Om ikke akkurat p rekke og rad, s i hvert fall p rekke og bulter.

S kommer Storebror med en hodels seigmann som han putter nedi pipa pLillessters hus.

Neeeeeiiiiii, hviner Lillesster og river den ls.

Jooooooo, hyler Storebror og biter hodet av en ny seigmann som han plasserer p taket, opp nonstoppene til Lillesster, s de sm kulene ramler ned p bordet.



Lillesster knytter nevene og drar pusten inn s hele brystet buler. S lukker hun ynene og sender lufta ut i et langt brl s trommehinnene mine vrir seg i smerte.

Nei, men hallo! roper jeg og reiser meg igjen. Jeg setter begge hndflatene i bordet og byer meg ned mot de to sm.

N er det nok!

Mannen flirer, reiser seg og tar med seg mobilen ut p do.

Lillesster vifter med armene for f meg bort. Og akkurat da treffer hun sklen med nonstopp. Den gir fra seg et lite klunk i det den forlater bordplata og snurrer rundt i lufta s alle de sm, fargerike rundingene svever som i sakte film ned mot gulvet. Jeg holder pusten og lukker ynene.

Rattattattatta. Lyden av hundrevis av nonstopp som treffer gulvet. S blir det helt stille.

Oj, sier Lillesster og holder seg for munnen.

Wow, sier Storebror og byer seg ned over stolen sin for ta de sm bombene p gulvet i nrmere yesyn.

Kult, sier han og blunker.

Jeg pner ynene. Ser p de to sm ved enden av bordet. Lillesster sitter rett i ryggen og smiler. Hun soler seg i glansen av storebrorens beundring.

Jeg tar av meg strikkejakka og gr ut p kjkkenet. pner vinduet og trekker inn den kjlige luften. En hvit frostsky brer seg ut gjennom det pne vinduet nr jeg puster ut.

Da jeg kommer inn i stuen igjen, ligger ungene p magen p gulvet og konkurrerer om hvem som kan f flest nonstopp inn i munnen p en gang. Storebror leder. Han begynner le, og en seig, brun masse siger nedover haka og ned p gulvet.

Jeg gr bort til bordet og lfter opp brettene med pepperkakehus. Setter meg ned p huk og plasserer dem mellom ungene. S legger jegglasurposen og posen med seigmenn p gulvet ved siden av.

Se her. N kan dere pynte akkurat som dere vil. Rop nr dere er ferdige.

Jeg labber bort til sofaen. Tar med meg en mandarin p veien, plukker opp et blad og setter meg med med ryggen til ungene.

Pepperkakehusene ble fine de. De ser ut som to bombede pepperkakehus, vel og merke. Fylt med halvspiste seigmenn med avslikket sukker og klissete, brune nonstopp uten sjokoladetrekk.

Men samma det. Pepperkakehus er pepperkakehus. Husene skal de for vrig f spise i fred. Helt i fred. Jeg skal ikke ha en liten bit en gang.

Les ogs: Klart barn kan f brukte julegaver

Les ogs: Er det mulig kose barna ihjel?

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Adventskalender - fail

Ja da, jeg vetat jeg har snakket veldig varmt om aktivitetskaledereni det siste.

Adventskalendere der man gjr en liten aktivitet sammen hver dag, i stedet for bruke masse tid og penger p kjpe og pakke inn tingbarna egentlig ikke bryr seg om. Er det noe barn har nok av i dag, s er det ting.

Ja da, jeg vet jeg var p God morgen Norge for en dry uke siden og snakket varmt om denne aktivitetskalenderen. Og jeg fortalte at i r, skulle vi ha aktivitetskalender.

Jeg vet ogs at jeg sa at det ikke er s mye jobb. At man kan legge terskelen s lavt man vil.At man ikke trenger lage masse store aktiviteter hver dag. Det beste er legge innenkle ting. Og gjerne ting man likevel ville ha gjort, som pynte pepperkakehus, bake pepperkaker, lese ett kapittel ekstra i boka ved leggetid og la barna bestemme middagen.

Tror dere mine barn fikk adventskalender fra 1. desember i r?

Nehei. Det fikk de ikke.

Kalenderen ble mekket sammen fredag kveld p en halv time. Og barna fikk pne sinfrste luke lrdag 5. desember.

Vel, jeg skal ikke skylde p aktivitetskalenderen. Den var kjapp og lage, den.

Det er bare jeg som alltid er sent ute med adventskalendere. I fjor fikk jeg ikke handlet inn Lego-kalenderne fr 4. desember. Og ret fr kom ikke sjokoladekalenderen i hus fr den 6.


Skal jeg fortelle deg en hemmelighet?

Halvparten av rullene er tomme. Jeg fr fylle p med aktiviteter etter hvert. M bare huske det.

Hvis ikke blir det vel tidenes skuffelse nr ungene pakker opp en tom gave.

Det er rart det der ... hvordan disse adventskalenderne kommer like brtt p hvert eneste r. Enda man vet om det i uker, ja, for ikke snakke om mnederi forveien.

Men kalender, det blir det. Hvert r. Selv om de frste dagene som regel mangler.

Det fr holde.

Det fr vre godt nok.

Les ogs: Julen var mye bedre fr

Les ogs: Frste sndag i advent, sa du?

Var du i tide med kalenderen i r?

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Kjre mammaen min

Jeg satt og bladde gjennom noen gamle fotoalbum her om dagen. Jeg lette etter et julebilde fra da jeg var liten.

Og plutselig havnet jeg midt i julen 1982. P ett av bildene str du og jeg foran juletreet i stua. Du er omtrent like gammel som jeg er n. I slutten av tredverene.

Du har to barn. Storebroren min p ti og meg seks. Snnen min er ogs seks r denne jula.



Hvordan hadde du det, kjre mammaen min? Denne julen i 1982. Der vi str foran juletreet, du og jeg.

Syns du det var tungt vre mamma? Var det vanskelig? Gikk du ogs rundt med drlig samvittighet hver eneste dag, for alt du burde ha gjort? For at du kanskje kunne ha brukt litt mer tid sammen med oss barna? For at du ikke leste for oss hver dag? For at du ikke lekte nok med oss? For at du kjeftet p oss da vi kranglet s busta fyk nr du ville se p nyhetene p tv? For at du ikke hadde verdens lengste tlmodighet davi bakte pepperkaker sammen?



Jeg vet du syns det var vanskelig. Akkurat som meg, var du veldig sliten. Du gikk i tillegggjennom en tff og vanskelig skilsmisse da vi barna var sm. Og i perioder var du ganske fravrende.

Jeg husker sukkene dine.

Dadu pnet en konvolutt med en uforutsett regning i. En regning som veltet hele budsjettet, og som kanskje frte til at du ikke fikk kjpt deg ny vinterjakke denne vinteren heller.

Jeg hrte sukkene dine helt ut p kjkkenet, dadu satt deg ned i den faste stolen din i stua etter en lang dag p jobben, etterfulgt av middagslaging og husarbeid.

Jeg husker sukkene dine da jeg trampet i gulvet og ropte at jeg ikke ville ha kjttkaker til middag. Da jeg maste om Ball-genser fordi alle de andre i klassen hadde det. Og da jeg kom hjem med delagt sykkel fordi jeg hadde sykla ned fra garasjetaket.

Jeg husker du grt noen ganger ogs. Nr du trodde jeg ikke hrte deg. Da jeg hadde lagt meg, og du, en time tidligere, hadde fortalt meg at jeg ikke kunne f bli med p turen leikarringen hadde planlagt, fordi vi ikke hadde penger.

Jeg husker ogs du grt en lrdagskveld etter vi hadde hatt turnoppvisning tidligere p dagen, og du ikke kom for se p oss.Jeg husker ikke hvorfor du ikke kom. Kanskje var du bare rett og slett for sliten.

Du trodde jeg ikke s deg. Men jeg hrte snufsene dine, og la merke til at du trket en tre og snudde deg bort akkurat da jeg kom ut p kjkkenet.

Nei, det var nok ikke bare lett for deg vre mamma. Skilsmisse, aleneomsorg for to barn, full jobb og drlig rd. Du var sliten.

Jeg er ogs sliten. Og jeg har mye drlig samvittighet. Drlig samvittighet for at jeg fikk en barseldepresjon og ikke klarte ta meg skikkelig av snnen min da han var nyfdt. Drlig samvittighet for at jeg ikke alltid orker leke med barna mine og gi dem den oppmerksomheten de nsker. Drlig samvittighet for rene med s drlig rd at vi mtte bortprioritere julegaver til barna. Enda de var s sm at de ikke merket det en gang.

Jeg sukker jeg ogs. Og det hender jeg grter.

Og s hender det jeg fler meg som verdens verste mamma.

S kjre mamma, jeg vil du skal vite at jeg forstr. Jeg vet hvordan du hadde det. N som jeg har blitt mamma selv, vet jeg nyaktig hvilke kamper du kjempet.

Mennr jeg tenker tilbake p barndommen min, er det ikke sukkene og trene jeg husker best.

Jeg husker blbrturene vre. Hver sensommer pakket vi nedde rde brplukkerne, litt saft og en pakke kjeks og syklet opp til det hemmelige blbrstedet vrt.

Jeg husker hvordan du sprutet vann p oss barna med hageslangen om sommeren, mens vi lp hvinende rundt i hagen.

Jeg husker at du og jeg lp rundt huset dadet sprutregnet og tordenvret skrallet over himmelen. Jeg husker du lo og lurte p hva naboene trodde om oss.

Jeg husker skiturene vre opp til Skumsjen. Jeg husker den rde anorakken din, og appelsinen og kvikklunsjen i sekken.



Jeg husker bilturene hver sommer, til Trondheim for beske mormor og morfar. Den rde, gamle Ladaen vr hostet og harket over fjellet. Jeg husker hydepunktet p hele turen: Da vi rastet p Dovrefjell, og spiste matpakkene vi hadde smurt fr vi dro hjemmefra.

Jeg husker Ball-genseren jeg fikk en jul. Jeg tror jeg m ha vrt en ti - tolv r. Du hadde funnet den p salg. Den var to nummer for stor. Men det gjorde ingen ting. Jeg elsket den og brukte den hver dag.

Jeg husker hvordan du flettet hret mitt fr skoleavslutningen. Hvordan du rotet rundt oppe p loftet for finne noe jeg kunne bruke som kostyme til karnevalet p skolen. Jeg husker at du alltid lagde rebus til meg nr jeg hadde bursdag og skulle finne gaven min.



Du var ikke en perfekt mamma. Men du var min mamma. Du gjorde s godt du kunne. Og vet du hva? Det var godt nok.

Det prver jeg tenke p nr jeg selv fler meg som verdens verste mamma. Jeg er heller ingen perfekt mamma. Men jeg gjr s godt jeg kan. Og jeg tror faktisk det er godt nok.



Les ogs: God mor-boksen er skremmende trang

Les ogs: Noen ganger m man ta upopulre valg

Les ogs: Egoistisk mamma

PS: For flere oppdateringer fraen snn passe god mamma, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Bursdagskake - fail

Jeg har sagt det mange ganger: Jeg kan ikke bake.

Som i: Jeg KAN virkelig ikke bake!

"Nei, men s galt kan det da ikke vre", sier folk til meg nr jeg jamrer over barnebursdager. Og nr jeg prver gjre meg helt usynlig ved sitte muse stille bakerst i et hjrne nr kakebaking skal planleggestil turnavslutninger og skolearrangementer.

Men av og til m jeg dessverre bake. Som for eksempel nr barna mine fyller r.

Av en eller annen grunn tenker jeg alltid at dette skal jeg nok f til. Glemt er alle tidlige forsk p Spiderman-kaker og Red velvet cupcakes. Jeg handler inn ferdigmikser fra Toro og Regal, googlerHulken-kake og fotball-muffins, og skrider til verket.

Min frste hjemmebakte bursdagskake, var til min snns firersdag. Jeg var s dum at jeg spurte hvilken kake han ville ha til bursdagen sin. "Hulken-kake", svarte han.

Jeg tenkte mer om han ville hasjokoladelangpanne med seigmenn og nonstop eller muffins. Men gutten ville ha Hulken-kake.

Og Hulken-kake ble det. Men kanskje ikke helt som han hadde sett for seg:



Jeg tror nemlig hanhadde sett for seg noe snt:


Foto: Creative commonsSugarTreece123

Les mer om hele Hulken-kake-fadesen her

ret etter glemte jeg meg helt bort igjen, og spurte hvilken kake han ville ha til bursdagen sin:

Hvilken kake vil du ha til bursdagen din i r da, Lillemaaaaa...a...a...a...

Jeg rakk ikke avbryte setningen fr det var for sent. Jeg stod p kjkkenet og limte sammen en bursdagskrone. Lillemann satt p kjkkenbenken ved siden av meg og dinglet med beina.

N ville han ha Lynet Mc Queen-kake. Med sladding og flammer.

Jeg klasket den ene hnda p pannen min og byde meg over kjkkenbenken.

h, kjre lille venn, sa jeg og ristet p hodet.

Det vet jeg ikke om jeg fr til, alts. Du vet, mammaen din er ikke s veldig flink til bake. Og Lynet Mc Queen er skikkelig vanskelig".

Det klarer du helt sikkert, mamma, sa Lillemann og hoppet ned fra benken.

Men husk sladding og flammer.

Jeg googlet litt, og fant denne:


Foto: Creative commonsPeter Brown

Nja, hvor vanskelig kan det vre, tenkte jeg, full av optimisme ogglede.

Kaken ble snn:



Ganske langt unna originalen.

Les mer om hvordan Lynet Mc Queen-kaka ble til

Fr jeg visste ordet av det, var det Lillessters tur. Hun har ikke like sterke preferanser som storebroren. Derfor var jeg lur og spurte aldri hvilken kakehun ville ha. Jeg var egentlig drittlei av kaker, og siktet meg inn p gele. Gele, det kan alle lage.

Jeg kjpte noen pakker ferdig gelepulver, fant frem en kakeform, googlet litt, og endte opp med regnbuegele-kake.

Snn som denne:


Foto: Creative commonsFiona Henderson

Vel, jeg trenger kanskje ikke si at min regnbuegele ikke ble helt snn. Den liknet mer p en morkake:



Selv omden ble ganske kul da vi smshet den:



Forrige helg var det ny bursdagsfeiring i heimen. Lillemann ble seks r.

I r hadde jeg gardert meg. I r blir det verken Hulken, Lynet Mc Queen eller noe som har med regnbue gjre. I r blir det langpanne sjokoladekake og muffins.

Langpanna ble helt grei, den:



Tja, snn passe, i hvert fall. Noen vil kanskje si den er bde skjeiv og kladdete. men for meg er dette helt innafor. Foren som absolutt ikke kan bake, er dette en suksess.

Og siden langpanna ble s bra, steg optimismen et par hakk og jeg tenkte jeg skulle sl til med fotball-muffins. Jeg mener, hvor vanskelig kan det vre? Det er jo bare farge glasuren grnn, str over noe grnn kokos og stikke en tannpirker med en pappfotball nedi .

Noe snt:


Foto: Creative commonsKevin Baird

Men pokker heller.

Det ble snn:



Grnne,drukna muffins.

Vel, seksringen er en smartgutt, s han skjnte med en gang at det hadde vrt regnvr, s banen var vt og gjrmete.



S tro meg, nr jeg sier at jeg ikke kan bake.

Og ser du meg sitte musestille innerst i et hjrne nr kakebaking skal fordeles: Det er en grunn til det. For jeg KANvirkelig ikke bake.

PS: Tusen takk til alle dere som fulgte bursdagsforberedelsene mine p SnapChat og som kom med oppmuntrende Snapgjennom hele dagen. Dere er gull!



Vil du flge meg videre, finner du meg her:

casakaos

Les ogs: 8 tips til billig barnebursdag

Les ogs: Klart barn kan f brukte gaver

PS: For flere oppdateringer om bursdagskaker og andre kaker som ikke gr helt etter planen,flg meggjerne her ogs:

(casakaos p Face og casa_kaos p Insta)

.

Kjenner du en juksesupermamma?

//Sponset premie

For du vet, alle supermammaer jukser ...

Det er derfor de klarer sjonglere etasjefatet med hjemmebakte cupcakes med den ene hnden og en baby p den andre armen, mens de perfekte lokkene i hret danser artig opp og ned derde gr bortover gulvet i rene klr, nylonstrmper uten hull og med et rolig og behersket smil p leppene - i hye hler!



Du ser dem for deg, ikke sant? Disse supermammaene.

De som lagermatpakker til barna med brdskiver skret ut som Ole Brum. De som arrangerer tema-barnebursdager hjemme med prinsessekaker, organiserte leker og egen ansiktsmalings-stasjon. De som alltid har et ryddig og plettfritt hjem, rene unger, fine negler og vinduer uten fettmerker.

Vet du hvordan de fr det til?

Jo, de jukser!

De jukser s det renner av dem.

En snn juksesupermamma, er Tone Almendingen Ryneland. Hun skriver bloggen Tonerose Design, og jeg har alltid sett for meg henne som en skikkelig supermamma.

Men s viser det seg alts, at hun jukser.

Sammen med ssteren sin, Elisabeth Almendingen, har hun gitt ut boken Juksesupermamma.

Her deler de to supersstrene tips og triks til hvordan komme gjennom graviditeten, babytiden og smbarnsperioden ogalt det innebrer, med vettet i behold.



Du fr blant annet vite hvordan du kan jukse deg til perfekte nyfdtbilder, flotte bursdagskaker, deilige middager, stilig ansiktsmaling, et organisert hus, ste julekort med bilder av barna, pepperkakehus som faktisk str og hjemmelagde julegaver. Og mye mer.

Jeg har ogs bidratt med et lite innlegg i boken. Der deler jeg mine ti beste tips til en enklere hverdag.


De flotte bildene er tatt av Karina Lange

Har du forresten lyst til vinne Juksesupermamma-boken?

Jeg deler ut tre bker til tre heldige vinnere. En her p bloggen, en p Facebook og en p Instagram(casa_kaos).

Delta gjerne p alle tre for ke vinnersjansene dine.

Her p bloggen m du legge igjen en kommentar med ditt beste Juksesupermamma-tips.

Jeg trekker tre heldige vinnere pfredag.

Og mitt beste tips ... det er: Toro-kaker!

Les ogs: 25 tegn p at du har blitten erfaren mamma

Les ogs: 10 foreldrefeller de fleste foreldre har gtt i

PS: For flere oppdateringer om juks og fanteri i mammarollen, flg meggjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

Julen var mye bedre fr

... da jeg var barn.

Alt var egentlig mye bedre fr, da jeg var barn.



Vi hadde ingen iPad eller smarttelefoner som vi satt og knatret p. Vi var ute og lekte, vi. Vi klatret i trr, stod p stubbski ned fra garasjetaket og bygget hytte i skogen.

Barnebursdagene feiret vi hjemme. Bursdagskaken var en langpanne sjokoladekake pyntet med nonstop og seigmenn. Eller gele. Gele som vi spiste med sugerr.

Vi lrte oss sykle p egen hnd, uten at en voksen hadde laget en firepunkts plan for hvordan vi skulle lre sykle.

Vi gikk til og fra skolen fra frste klasse. Alene!

Og vi fikk kun sjokoladekalender til advent.

Barne-tv var en halv time hver ettermiddag. Resten av dgnet var det kun voksenprogram p tv-en. Hvis det var noe program i det hele tatt.

P julaften s vi Tre ntter til Askepott.

Og s s vi p Jul i Skomakergata. Jeg husker jeg l p magen i den grnnrutede sofaen vr og koste meg med Jens Petrus Andersen og alle menneskene som kom innom skomakerverkstedet hans hver dag. Og herlige Tfflus som bodde under disken. Det ble ikke jul uten Jens Petrus og Tfflus.

Jepp, alt var mye bedre fr.

Jeg prver febrilsk gi barna mine den samme barndommen jeg selv hadde. Med utelek framfor iPad-spilling, hjemmebursdager, langpanne sjokoladekake, selvstendighet, adventskalendere som ikke koster skjorta, Jul i Skomakergata og Tre ntter til Askepott.

P noen omrder har jeg lykkes.

P andre ikke.

iPaden har jeg bare mtte innse har kommet for bli. Og jeg har til og med lrt meg sette pris p den. Herregud, s deilig det er med den daglige halvtimen med stillhet i huset.

Seksringen er stor tilhenger av hjemmebursdag. Men fireringen insisterer p ha bursdagen sin p lekeland nr hun fyller fem om et halvt r.

Og ingen av barna har den minste interesse av verken Jens Petrus Andersen eller Tfflus.

Vi prvde se p Skomakergata et r.

Ungene stod p hodet i sofaen og hang i gardinstanga det meste av episoden. Dette var noe av det kjedeligste de hadde sett.

Det samme skjedde da vi hadde benket oss foran tv-en forrige julaften formiddag. Med pepperkaker, fulle julestrmper og Tre ntter til Askepott p skjermen.

Jeg vet ikke om jeg kanskje hadde hauset opp forventningene litt i overkant mye, til denne, etter min mening, helt geniale filmen. Men ungene satt frst med penmunn og lurte p hva i alle dager dette var for noe rart. S begynte de hoppe rundt i sofaen fr de l p gulvet og vred seg i latterkrampe mens de ropte Askepott! Askepott! med tilgjorte opera-stemmer. Akkurat som Knut Risans noe spesielle stemme dubber gjennom hele filmen.

Jeg ble nesten litt sur.

I r har folk gtt bananas p Facebook og krevd Jul i Blfjell tilbake p skjermen som rets adventskalder. Lrdag gikk en gjeng ihuga Jul i Blfjell-entusiaster i fakkeltog opp Karl Johan.

Jeg skjnner dem godt, jeg.

For alt var mye bedre fr.

Men av og til m man bare kaste inn hndkleet, og innse at slaget er tapt. Noen ganger m man la egne idylliske barndomsminner fare, og innse at dagens barn ikke har den minste interesse av hvordan de feirer jul verken i Skomakergata eller i Blfjell.

iPaden er kommet for bli. Lekeland-bursdager er et faktum. Og den tjekkiske askepotten er bare rar.

Men sjokoladelangpanna, den tviholder jeg p. Og billige adventskaledere. Ja, og s treklatring og stubbski ned garasjetaket. Det kommer ikke ungene mine unna.

Men i dag skal vi kose oss med frste episode av Julekongen p NRK.

Blir sikkert fint det og.

Les ogs: Kjre foreldre - Ikke slukk stjernene

Les ogs: Gi barna barndommen tilbake

Les ogs: Skal vi forby barna klatre i trr?

PS: For flere oppdateringer omjul i CasaKaos, flg ossgjerne her:

(casakaos p Face og Snap og casa_kaos p Insta)

.

N ogs med bok: Fkk lykke! Kjp den her:



Jeg har skrevet barnebok. Du finner den i App Store.





Flg @casa_kaos p Instagram: Instagram